kystglimt Stor oppmerksomhet rundt BarentsWatch-åpning Overvåkingsflyet på vingene GIS-pris til Kystverket Vatlestraum-utdypinga snart i ferdig

Transkript

1 kystglimt ETATSMAGASIN FOR KYSTVERKET KYSTGLIMT 2 / 2012 Stor oppmerksomhet rundt BarentsWatch-åpning Side 2 og 3 Vatlestraum-utdypinga snart i ferdig SIDE 4 Overvåkingsflyet på vingene SIDE 5 GIS-pris til Kystverket SIDE 6

2 Kystdirektørens hjørne Kvalitetsløftet 2012 er over oss med full tyngde, med ein flott oppstart i samband med ei inspirerande mellomleiarsamling i april. Eg har tru på at både mellomleiarar, direktørar og fagpersonell tek dette på alvor og er gode ambassadørar overfor våre tilsette. Vi ynskjer oss eit Kystverk som er fokusert på å yte tenester med stadig betre kvalitet. Dette oppnår vi ved å fokusere på å ha ein god kvalitetskultur gjennom våre daglege gjeremål. Vi må også fokusere på holdningsfremjande arbeid og systematikk gjennom gode kvalitetssystem. Sjøen som transportåre I Nasjonal transportplan er det mellom anna sterkt fokus på å flytte meir gods frå veg til sjø og bane. Kystverket ynskjer å arbeide for dette miljøvenlege tiltaket. Motorvegen langs sjøen ligg der. Eitt av suksesskriteria er få til god logistikk mellom skip, hamneterminalar og jernbane. Mange jobbar strategisk med dette og vi har gode samarbeidspartnarar. Regjeringa arbeider med å utarbeide ein samla strategi for nærskipsfart, og sentrale aktørar er med i denne prosessen. Det er ein suksessfaktor at næringa opplever at dei har eit ansvar med å få meir gods på kjøl. Saman kan vi få sett i verk tiltak. Det er verdifullt at til dømes også Norsk Rederiforbund arbeider strategisk med same tema Frå land til sjø. Eg har håp om at vi saman kan kome fram til konkurransedyktige alternativ der vi i tillegg til den miljøvennlege sida også får lågare kostnadar. Stor oppmerksomhet rundt BarentsWatch- åpning Forsidefoto: Bjørn Joachimsen/André Ulveseter Vi spør dei rette målgruppene våre Strategiarbeid handlar og om å velje bort noko for å fokusere på kva område vi skal arbeide tyngst med. Kommunikasjonsstrategien vår er snart ferdig og skal vere eit levande dokument. Den tilhøyrande aktivitetsplanen skal nyttast som eit reiskap slik at orda blir omgjort til handling. Eg ventar at leiarar på alle nivå tek dette verktyet i bruk og ser til at det blir brukt i alle delar av Kystverket. Tre satsingsområder framover blir å styrke intern kommunikasjonen, styrke kompetansen og kapasiteten på mediehandtering samt å betre brukar- og kundekommunikasjonen. Resultatet av ei brukarundersøking om navigasjonssinnretningar var tema for brukarkonferansen vi nyleg arrangerte i Geiranger. Skal vi kontinuerleg ha fokus på å ha eit godt omdømme og levere med kvalitet må vi lytte og ta i mot råd frå sentrale målgrupper. Eit viktig omgrep er Ask and act, det gjeld både i kommunikasjon med eigne tilsette og eksterne interessentar. Gladhendingar i vår 30. mai markerte vi lanseringa av BarentsWatch, ein nettportal for alle med interesse for dei nordlege kyst- og havområda. Dette er resultat av eit tverretatleg samarbeid og portalen skal stadig vidareutviklast. Vi kan og glede oss over dåpen av det nye multifunksjonelle hovudfartyet OV Skomvær samt det avanserte og fullt utstyrte overvakingsflyet LN-KYV. Eg ynskjer kvar og ein tilsett i Kystverkslaget ein solvarm og fin sommar, både på jobb og når ferien kjem. Vi treng alle å lade oss opp til ein aktiv og spennande haust. Interessen var stor da fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen og utenriksminister Jonas Gahr-Støre åpnet nettportalen BarentsWatch i Tromsø 30. mai. Tekst/foto: Gro Kibsgaard-Petersen/Bjørn Joachimsen Norge er en havnasjon, og våre havareal er syv ganger større enn landarealet. Nå samler vi vår kunnskap om bruken av og ressursene i havet på ett sted slik at alle kan ta del i den, fastslo fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen under åpningen. BarentsWatch er en stor satsning fra regjeringens side, og en sentral byggestein i nordområdesatsinga. Det er et pionerprosjekt som skal føre til blant annet bedre sikkerhet til sjøs, økt innsikt og kunnskap om havet og et mer helhetlig bilde av hva som skjer i kyst- og havområdene. BarentsWatch vil gi oss både et øyeblikksbilde av aktiviteten i våre områder og historiske data. Man vil for eksempel kunne se værforhold, bølger og skipstrafikk, i tillegg til utviklinga av for eksempel av temperaturer, utbredelse av fiskeslag, fiskefelt og skipstrafikk over tid, sa fiskeri- og kystminister Berg-Hansen. En våt drøm Utenriksminister Gahr Støre gratulerte Kystverket med vel gjennomført prosjekt så langt. Og sa humoristisk at dette var på en måte en våt drøm som går i oppfyllelse. Jeg vil også si at det er noe norsk ved BarentsWatch: For det første, teknologien. For det andre, måten vi har jobbet på tvers. Og for det tredje, fokuset på brukeren, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre ved åpningen. Nasjonal markering Begivenheten fant sted i Framsenteret i Tromsø, med 200 inviterte gjester til stede. Hele programmet ble kringkastet på video over internett til lokale arrangementer hos de fleste av de nærmere 30 samarbeidspartnerne. I Kystverket ble det arrangert allmøter og fellesvisning ved alle regionkontorer, og ved hovedkontoret i Ålesund og Horten. Statsrådenes innlegg ble fulgt av faglige foredrag fra representanter prioriterte brukergrupper av portalen, som ut fra sine ståsted demonstrerte nytteverdien av det portalen nå tilbyr. Foredragsholdere var fra Norges Fiskarlag, OLF, Naturvernforbundet og Havforskningsinstituttet, Norwegian Energy Company ASA (Noreco), og Meteorologisk institutt. Utvikling på rekordtid Utviklingsarbeidet har foregått på rekordtid og uten å overskride budsjett. Nærmere 30 tunge aktører innen norsk forskning og forvaltning går sammen om å samle og tilgjengeliggjøre informasjon som tidligere har vært spredt på mange kilder. Informasjonen er organisert i seks temaområder: Klima & miljø Olje & gass Sjøtransport Fiskeri og havbruk Marine ressurser Foto: Magnar Lyngstad Havrett KYSTGLIMT I side 2

3 BarentsWatch vil gi oss både et øyeblikksbilde av aktiviteten i våre områder og historiske data. LISBETH BERG-HANSEN Trinnvis utvikling Informasjonen kan fremstilles i både kart og i tekst. Karttjenesten er noe av det som har vært jobbet mest med, for å sikre at det er mulig å kombinere data fra det store antallet kilder. I de første fasene etableres det en åpen informasjonsportal for kyst- og havområdene. Parallelt med gradvis utvikling av tjenester i det åpne systemet arbeides det med utviklingen av et lukket, operativt system. Det lukkede systemet skal kombinere informasjon for å gi offentlige myndigheter med maritimt ansvar et bedre og et felles situasjonsbilde for effektiv operasjonell innsats. Nye tjenester BarentsWatch er opptatt av at portalen skal ha stor nytteverdi for brukerne. Nye tjenester utvikles, basert på data fra det enorme stofftilfanget, og moderne teknologi. Noen av de nye tjenestene som ble lansert åpningsdagen er: Forbedrede istjenester og iskart Begynnelsen til en norsk havneportal Ny varslingstjeneste for polare lavtrykk Muligheter for å kombinere informasjon om marine bestander og menneskelig aktivitet som fiskeri eller seismikkskyting. I den spede begynnelse Den første versjonen av BarentsWatch er basert på data fra seks statlige etater, men har redaksjonelt innhold fra mange flere. Antallet informasjonstjenester vil øke gradvis. På sikt vil alle partnere sentrale forvaltningsetater og forskningsinstitutter levere sine data og tjenester til BarentsWatch. Kystverkansatte invitert til å engasjere seg Videre utvikling og forbedringer pågår kontinuerlig. Vi tar gjerne imot innspill til forbedringer, eller ideer til nye tjenester eller artikler. Det er viktig at alle som er samarbeidspartnere føler eierskap til BarentsWatch. Vi bidrar med informasjon inn, deltar i utviklingen av portalen og er selv en målgruppe som kan ha stor nytte av å bruke den, sier prosjektleder Frode Kjersem. Han utfordrer kystverksansatte til å gjøre seg kjent med portalen og med mulighetene som ligger i å involvere seg i utviklingen. Her er det fortsatt mye å hente, sier prosjektleder Kjersem. Foto: Terje Johansen KYSTGLIMT I side 3

4 Avfyring av salve i Vatlestraumen. Klaringen til grunt farvann på styrbord side ved sørgående passering vil bli større og sjøfarende får mer plass til å navigere Forbedrer innseilingen til Bergen Utdypingsprosjektet i Vatlestraumen nærmer seg mål. Med døgnkontinuerlig arbeid er utdypingen utført på rekordtid, og forventes sluttført over en måned tidligere enn først antatt. Tekst: Anne Grethe Nilsen Foto: Torfinn Zakariassen/Laila Melheim Når prosjektet er ferdig får grunna, hvor Rocknes grunnstøtte og kantret i 2004, en ny dybde på 14 meter. Seilingsbredden blir dermed utvidet fra 200 til 250 meter, slik at fartøy får mer plass til å navigere i den trange skipsleden. Effektiv fremdrift Sprengningsarbeid har pågått bortimot daglig etter at den første salven ble avfyrt 18. mai. En måned etter oppstart er over av kubikkmeter fjellmasse utsprengt, og over kubikkmeter løs fjellmasse fraktet til Kleppestø i Askøy kommune, hvor den skal brukes til utvinning av nytt landområde. Byggelederne Torfinn Zakariassen og Laila Melheim fra Senter for utbygging har vært til stede i Vatlestraumen for å følge opp arbeidet. Entreprenøren Wasa Dredging har hatt en svært effektiv og optimal drift, til tross for vanskelige strømforhold. De opplyser at de vil være ferdig med boring og sprengningsarbeid allerede til Sankthans, mens frakting og dumping av masse til deponiområdet forventes å være ferdig rundt 7. juli, opplyser Zakariassen. Et utfordrende prosjekt Prosjektet har ikke manglet utfordringer. Vatlestraumen, som er innfallsporten til Bergen fra sør, er en sterkt trafikkert skipsled med over skipsbevegelser i året. Skipsleia har vært åpen for skipstrafikk i arbeidsperioden, men har blitt stengt i korte perioder under sprengningsarbeidet. Fedje trafikksentral har kontinuerlig informert den kommersielle skipstrafikken om sprengningstider og anleggsarbeidet. Fedje trafikksentral har spilt en viktig rolle for å ivareta sikkerheten til trafikken under arbeidet, og vi ser at alle fartøyer av en viss størrelse har slakket av farten og vist hensyn til aktiviteten i den trange skipsleden, sier Zakariassen. Utdypingsområdet ligger like ovenfor den undersjøiske Bjorøytunnelen, som gir 850 innbyggere på Bjorøy og Tyssøy veiforbindelse til fastlandet. Beboere på Bjorøy, og andre som er avhengige av ferdsel i tunnelen, har vært urolige for at tunnelen kan bli stengt over lang tid. Det har derfor vært viktig for oss å ha en god dialog med dem, forteller Zakariassen. Til stede under arbeidet Informasjon og tilstedeværelse har vært to viktige forutsetninger i prosjektet, og Kystverkets prosjektledelse gjennomførte i forkant av oppstart to folkemøter på Bjorøy for å informere om arbeidsplaner, beredskap og varslingsrutiner. Senter for utbygging har hatt en byggeleder til stede under arbeidet for å ivareta Kystverkets interesser, men også for å imøtekomme de mange henvendelsene og spørsmålene som kommer fra de som bor i området. Statens vegvesen har vært en nær samarbeidspartner under prosjektet, og har vært ansvarlig for å stenge Bjorøytunnelen for biltrafikk under sprengningsarbeidet. Jevnlige kontroller av rystelsesnivåer og innlekking av vann i tunnelen, utført av konsulentfirmaet Multiconsult, viser at det ikke er registrert noen endringer i tunnelen, eller økning av lekkasjer som følge av utdypingsarbeidet. Byggeledere Laila Melheim og Torfinn Zakariassen i Senter for utbygging. FAKTA Grunna ved Revskolten lykt skal utdypes ned til 14 meters dybde. Topografien og strømforhold gjør det i dag utfordrende for skip å navigere i Vatlestraumen, og sjøfarende må gjøre flere store kursforandringer på kort tid. Den nye seilingsbredden i Vatlestraumen blir utvidet fra 200 til 250 meter når utdypingsarbeidet er gjennomført. Utbedringen av Vatlestraumen er et prioritert tiltak i regjeringens Nasjonale Transportplan, og skal bidra til å redusere muligheten for uønskede hendelser og grunnstøtinger. KYSTGLIMT I side 4

5 Nytt overvåkningsfly på vingene Kystverkets nye overvåkningsfly LN-KYV er nå i operativ drift. Det nye flyet er spesialutrustet for miljøovervåkningsoppdrag og vil bidra til en styrking av beredskapen mot akutt forurensning. Tekst: Andre Ulveseter og Ane Eide Kjærås Fly har vist seg å være et viktig redskap både når det gjelder generell overvåkning av kysten og ikke minst under hendelser som har medført akutt forurensning. Denne kapasiteten blir nå ytterligere styrket ved hjelp av LN-KYV, sier en svært fornøyd Johan Marius Ly, som er beredskapsdirektør i Kystverket. Flyovervåkning i forbindelse med akutt forurensning eller fare for akutt forurensning har vært en viktig del av norsk beredskap siden åttitallet. LN-KYV har meget stor rekkevidde, inntil 4500 km, og er spesialbygget for denne typen oppdrag. Flyet gir muligheter til direkte utsjekk av hendelser og situasjoner i Norsk økonomisk sone. Flyet disponeres i hovedsak av Kystverket, men er anskaffet i samarbeid med Kystvakten og NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap). Spesielt godt egnet Flyet er av typen Beechcraft King Air B350ER, som er spesielt egnet til denne typen oppdrag med trykkabin og veldig stor rekkevidde. Flyet er relativt lite, noe som er positivt i forhold til utslipp til miljøet. Dette var også et av tildelingskriteriene i forhold til valg av flytype. Det er installert ny teknologi som gir overvåkningskapasitet også i dårlig sikt og manglende dagslys. Det er også tatt spesielt hensyn til nedisingsproblematikk på sensorer, noe som gjør flyet godt egnet for de utfordrende klimatiske forholdene langs kysten. Det er norske Sundt Air AS som har levert og utrustet flyet. FAKTA OM LN/KYV Type/manufacture: Beechcraft King Air B350ER Max Take-Off weight (MTOW): 7484 kg / lbs Max Mission Endurance : 12:20 h / ft (excl. 45 min reserve) 9:45 h / 5000 ft Max Mission Range: 1440 nm / 5000 feet Max Range: 2560 nm Mission speed: 196 knots / 5000 feet Max speed: 610 knots / 580 km/h Crew: 2 pilots + 1 specialist Max Capacity (excl. crew): 3 LN-KYV kan brukes til mange typer oppdrag. Oppfølging av skipstrafikk, fiskeriinspeksjoner, generelle overvåkningsoppdrag, toll, SAR, kartlegging av oljeforurensning, skogbrann samt andre situasjoner hvor oversikt i kart er ønsket. I tillegg er flyet utstyrt med peileutstyr for nødpeilsendere for å kunne bistå Hovedredningssentralene i søk og redning, og kan også brukes i forbindelse med skogbrannslukking. Drop-tube. Trening og kjøring av sensorsystemer KYSTGLIMT I side 5

6 Illustrasjonsfoto Prestisjefull GIS-utmerkelse til Kystverket Blant mer enn organisasjoner fikk Kystverket i mai beskjed om at de skal tildeles en utmerkelse for utmerket arbeid med GIS-teknologi. Tekst: Pål Are Lilleheim Det er en glede for meg å informere om at Kystverket er valgt ut til å motta en spesiell utmerkelse innen GIS (SAG) (Special Achievement in GIS (SAG) award), på den internasjonale brukerkonferansens for ESRI. Denne prisen blir gitt til brukersteder som en anerkjennelse for utmerket arbeid med GIS-teknologi. Kystverket stod spesielt frem blant mer enn andre fra hele verden. Dette var ordlyden i e-posten Kystverket mottok fra Esris grunnlegger, Jack Dangermond, i mai. Utnevnelsen henger svært høyt, og årlig deles ut til virksomheter som har utnyttet GIS til å understøtte viktige samfunnsoppgaver og/eller som utnytter GIS-teknologien innenfor nye spennende områder. Nautisk fagsystem Etter nesten to år med implementering var det i mars 2012 endelig tidspunkt for lansering av et nytt GIS-basert nautisk fagsystem. Løsningen vil bli brukt både på land og sjø, for å støtte arbeidsprosessene med å vedlikeholde farleder, og tilhørende navigasjonsinstallasjoner. Innhenting av data skjer ved hjelp av båter som både kartlegger og samler inn informasjon, og videre kommuniserer med Kystverkets forvaltningssystem på land. Dette er igjen er koblet til Kartverkets sjødivisjon (Sjøkartverket). Løsningen bidrar til betydelig økt produktivitet i innsamling av informasjon, samt økt sjøsikkerhet i forhold til kvalitetsheving og tilgjengeliggjøring av informasjon om farledene og navigasjonsinstallasjonene i norske farvann. Effektivisering og modernisering Foruten at formidlingen av informasjon til de sjøfarende effektiviseres, innebærer det nye systemet også en betydelig effektivisering og modernisering av Kystverkets interne arbeid. Det nye nautiske fagsystemet benyttes blant annet i arbeidet med planlegging og utplassering av navigasjonsinstallasjoner. Kystverket er med denne løsningen en pioner og globalt ledende i bruken av ArcGIS i denne type operasjoner. Løsningen som er levert av Geodata i samarbeid med Fugro Survey, er skreddersydd etter Kystverkets behov og består av ArcGIS server og ArcGIS desktop med Workflow manager som en nøkkelkomponent. Databaseadministrasjon er bygget opp med ArcGIS desktop, ArcSDE med SQL server. Prosjektgruppen til SINMAT (System for Integrerte Maritime Tjenester) har vært sentral i utvikling og oppbygging av Nautisk fagsystem, og tar i mot tildelingen med begeistring. Vi er stolt over den anerkjennelsen dette gir, både med tanke på det arbeid som er nedlagt og de kompliserte valg utført underveis. Prinsippene i løsningen er grensesprengende, sier prosjektleder Petter J. Andersen. Sammen med Jan Erik Dyb fra Senter for farled, fyr og merker (FFM) reiser Andersen til San Diego i USA for å motta prisen i slutten i juli. FAKTA GIS: geografiske informasjonssystemer - systemer for håndtering av data som er geografisk relatert. ESRI: Med over kunder og over 1 million brukere av sin ArcGIS programvare er Esri verdens ledende leverandør av GIS-programvare. Kystverket, i samarbeid med Geodata og Fugro Survey, har lansert en ny GIS-basert nautisk plattform som moderniserer arbeidet med farled, fyr og merker i Norge. For de sjøfarende vil det nye systemet innebære at de raskere får oppdatert og viktig informasjon om endringer i sjøveien, som for eksempel nye merker og utdypede farleder. Kvaliteten på informasjonen vil påvirkes positivt, og de innsamlede dataene skal nå også være gode nok til at de kan godkjennes og implementeres direkte av Sjøkartverket. Det vil resultere i merkbart kortere tid fra når Kystverket utfører forbedringer til de er registrert i Sjøkartverkets offisielle kart. KYSTGLIMT I side 6

7 Kystverket til Brest Kystverket skal vise frem norske systemer for sjøsikkerhet og beredskap på verdens største maritime festival. Nærmere mennesker og to tusen fartøyer er ventet til festivalen i den franske kystbyen Brest juli. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen 99,7 prosent oppetid i 2011 Internt stiller Kystverket strengere krav til tilgjengelighet for navigasjonsinnretninger enn IALAS anbefalinger krever. Likevel innfrir Kystverket sine mål og krav, med 9,7 prosent tilgjenglighet for Norge er en av fem æresgjester som bygger en egen landsby med kulturhistoriske utstillinger fra ulike kystlag og stiftelser. Her vil norsk skipsteknologi og båtbyggertradisjoner stå i høysetet. Festivalen arrangeres hvert fjerde år, og Norge har vært representert på festivalen siden oppstarten i Dette er andre gang Kystverket er med som utstiller. Skipstrafikk på storskjerm Ulike systemer som brukes til å regulere og overvåke skipstrafikken langs norskekysten vil bli demonstrert ved hjelp av storskjermer og interaktive skjermer. Utstillingen viser skipsbevegelser og trafikkinformasjon fra Norden og de lokale sjøområdene rundt Brest. Tekst/foto: Pål Are Lilleheim Tradisjonelt sett forbindes Norge ofte med fortidens kystkultur, men vi har også mye å by på innen nyere teknologi. I Brest skal vi vise frem norsk teknologi, og hvordan innovative løsninger bidrar til å ivareta god beredskap og sjøsikkerhet langs norskekysten, sier avdelingssjef Jon Leon Ervik i Senter for los og VTS. Viser frem norsk kulturarv Årets kulturhistoriske flåte består av 20 historiske skip og båter som er lastet med norske håndverkstradisjoner. Rekonstruksjon av båtbyggermetoder fra 200-tallet, vikingtiden og renessansen, og norske håndverkstradisjoner og husflid er noen av innslagene i den norske utstillingen. Det Kongelige Norske Marines Musikkorps vil stå for underholdningen. Festivalen er et møtested for båter, mannskap og kystkulturentusiaster. Sjømerker på 430 tonn! I samband med farleisutbetringa på Lepsøyrevet på Mørekysten skal det utplasserast 8 sjømerker som kvart veg 430 tonn. Tekst: Olav Helge Matvik Prosjektleiar Thommy Dahl Olsen hos Kystverkets senter for utbygging fortel at det er første gongen det ver bygd slike merker i Noreg. Merka har ei 1,25 meter høg botnplate i betong på 10 ganger 10 meter (altså 100 kvm), der det blir plassert eit 17 meter høgt tårn på, med ein HIB montert på toppen. Merka vert no i produsert i Søvik på Sunnmøre. Kvart merke veg 430 tonn og skal transporterast ut til Lepsøyrevet med ein kranbåt, Uglen, som har over 600 tonn løftekapasitet, fortel han. Etter planen skal merka plasserast ut på Lepsøyrevet i veke 33. Vi har utdjupa ei renne over revet, og den skal ha merker i ytterkantane. Då er det viktig at vi får ei jamn botnflate der merka skal plasserast, slik at merka blir ståande heilt vertikale, fortel Dahl Olsen, og legg til at entreprenørane har møtt ulike utfordringar i samband med prosjektet. Ja, både i form av harde massar og i form av funn av miner frå krigen, fortel han. 430 tonn per merke. De skal fraktes fra land til Lepsøyrevet hengende i krana på lektern Uglen Det er første gang det bygges slike merker i Norge. Bunnplaten er 100 m2 og 1,25 meter høy. Tårnene er 17 meter høye. Oppå disse monteres en HIB. KYSTGLIMT I side 7

8 Losseiling på Svalbard I slutten av april var en liten delegasjon fra Kystverket i Longyearbyen for oppseiling av farvann som i 2013 blir lospliktig. Turen skildres av statslos Inge Olaissen. Delegasjonen besto av regiondirektør John Evensen, losoldermann Emil Heggelund, kaptein på MS LANCE Johnny Hansen og statslosene Roy Arne Rotnes fra Honningsvåg losstasjon og Inge Olaissen og Cristian Wilhelmsen fra Hammerfest losstasjon. 30. april kl ble vi hentet med mob-båt og ført om bord i moderfartøyet KV SORTLAND. Vel ombord ble vi tatt imot av vakthavende offiser som innkvarterte oss på våre lugarer. Etter en gjennomgang av sikkerhetsrutiner, ble vi geleidet til broen, hvor vi ble godt mottatt av skipssjef Geir Rasmussen. Etter en kort gjennomgang av seilasen, satte vi kursen ut Isfjorden i nydelig vær. Etter et kort besøk i Barentsburg seilte vi videre med kurs for Akselsundet og Svea. Når alle var happy med innseilingen og kvalitetssikring av loslekse, var det kveld, og etter en en liten effektivitetsanalyse, ble det besluttet å bruke natten til transittseiling. Kl mai var vi alle mann på broen, og kunne behørig se at GPSen sakte passerte 80 grader nord. Vi seilte inn Smeerenburgfjorden fra nord, og spredte forekomster av drivis gjorde at vi gikk med ganske redusert fart med kurs for Sørgattet syd for Danskøya. På grunn av tett drivis kom vi ikke gjennom Sørgattet, og rundet istedenfor Amsterdamøya med kurs for Magdalenefjorden. Vår passering av 80 grader gikk ikke upåaktet hen, vi trodde vi var ganske alene her oppe, men kong Neptun var tydeligvis på vakt, og alle ble døpt i tradisjonens tro. Fra Magdalenefjorden satte vi kurs for Ny Ålesund. Transittiden ble benyttet til en faglig presentasjonsrunde fra Kystverket og Kystvakten, hvor alle om bord deltok. Etter besiktigelse av Ny Ålesund, krysset vi Kongsfjorden og sjekket innseilingen til Nordvågen. Dette var området vi rakk for denne gang, og natten gikk med til utaskjærsseiling tilbake til Longyearbyen. Etter endt oppseiling ankom vi Longyearbyen den 2. mai kl 0900, hvor vi mønstret av i påvente av fly tilbake til Tromsø og fastlandet igjen. Totalt utseilt distanse på denne runden ble 494 nm. Vi takker så meget Kystvakten og KV SORTLAND for at vi kunne disponere dette meget godt egnete fartøyet til dette formålet. Stor takk til Skipskjef Rassmussen med mannskap for en meget profesjonell utførelse av oppdraget, og deres gjestfrihet med kost og losji. På losseiling på Svalbard. Fra venstre: Statslos Inge Olaissen, Statslos Roy Arne Rotnes, Regiondirektør John Evensen, skipssjef Geir Rasmussen, statslos Christian Wilhelmsen, Kaptein Johnny Hansen og losoldermann Emil Heggelund. FAKTA Regjeringen har bestemt at det skal innføres statlig lostjeneste på Svalbard. Kystverket har foreslått at losplikten blir innført trinnvis fra 1.juli I første omgang vil den gjelde for kullfartøyer til Svea, mens det forelås full losplikt fra Lostjenesten får ny mobilapplikasjon Losene kan nå fylle ut oppdrag på mobil via en nylig utviklet mobilapplikasjon. Applikasjonen lanseres i juni Tekst: Anne Grethe Nilsen Foto: Steinar Fjetland Dette er en ny og unik applikasjon i Kystverket som virker til både Android og iphone mobiltelefoner. I praksis gjør den det mulig for losene å fylle ut skipperbeviset ved hjelp av mobiltelefon istedenfor PC, sier senioringeniør Steinar Fjetland i Kystverket. Når applikasjonen først er lastet ned, kan losene motta detaljer om oppdraget på mobiltelefon. Losen fyller deretter ut oppdragsdetaljene fra start til slutt. Denne informasjonen synkroniseres automatisk opp mot systemet Njord, som benyttes av losformidlingen til å koordinere lostjenesten og fakturere kunder av tjenesten. En etterlengtet tjeneste Applikasjonen er ikke en erstatning for utfylling av oppdragsdetaljer i Njord, men heller en alternativ måte å gjøre det på, opplyser Fjetland. Dette er en etterlengtet tjeneste blant losene, og vil forenkle det administrative arbeidet deres. Den nye applikasjonen vil korte ned tiden mellom utfylling av oppdragsdetaljer og fakturering. I tillegg er applikasjonen utstyrt med en kartfunksjon som beregner fartøyets ankomsttid ved losbordingspunktet. Applikasjonen er utviklet av Capgemini som en del av Njord prosjektet. Applikasjonen vil kunne lastes ned fra en dedikert webside ved lansering i juni. Testteamet i Njord prosjektet brukte nylig to dager på å teste ut den nye mobilapplikasjonen. Fra venstre: statslos Ronny Stokkan, statslos Modstein Hansen, statslos Jim Pedersen, losformidler Bjørn Amundsen og førstekonsulent Grethe S. Duthie. KYSTGLIMT I side 8

9 Straumforsyninga med den lange rekka med stolpar skal no fjernast og tårnet blir ståande for seg sjøl på ei halvøy midt ute i ingenmannsland. Når ein får fjerna den lange rekka med kreosot-stolpar som står i terrenget,er det eit godt bidrag til eit reinare miljø, og sikker seilas. Fyrlykt på SVEA sikrar flytrafikken Langt frå sjøen, midt inne på ei slette på Svalbard, finn ein no ei fyrlykt som er utvikla av Kystverket. Den skal bidra til å lose flya trygt i hamn på Svea. Kystverket, ved leiar i forsyningseininga Per Erik Ose, fekk ein førespurnad frå Store Norske AS ved Tor Arne Iversen. Dei hadde fatta interesse for løkta i by n, som altså var fyrlykta på Vestpynten ved innseglinga til Longyearbyen på Svalbard. Dei meinte den ville vere ypparleg også for å løyse utfordringa med innflyging på flyplassen ved gruvene på Svea, som ligg 30 km sør for Longyearbyen, fortel Ose. Etter nokre prinsipielle avklaringar mellom Store Norske AS, utstyrsprodusentane og Kystverket, starta prosjektet, med Ose som prosjektleiar. Det gamle posisjonslyset var effektkrevjande og utfordringa var å oppnå same funksjon med dei begrensningane grøn energi, basert på sol og vind, sette for prosjektet. Målet var at det nye navigasjonslyset var heilt uavhengig av 220 volt, samt at lyset kunne fjernstyrast frå flyplassen på eit lukka trådlaust system, forklarar han. Lykta skulle plasserast ved det yttarste tørn-punktet for flyet, og det var naudsynt med godt lys på langt hald, samtidig som måtte vere god vertikal spreiing på kort hald. For å klare dette måtte lyset settast saman av to lyskjelder ein for langt hald, og ein for kort hald. vart gjort basert på den erfaringa vi hadde på Vestpynten. Blant anna konstruerte vi ei sjølvsentrerande løfteanordning. Alt er konstruert med tanke på å få god logistikk, sikker, rask og enkel montering, med så lange vedlikehaldsintervall som mogleg, seier Ose. Brødrene AA i Hyen produserte lykta i kompositt. Den vart utrusta og testa hos Nomek AS i Stryn. Dette er ISO-sertifiserte produsentar, noko som medfører så høg kvalitet på arbeidet, at vi overlet alle innkjøp, samanstilling og klargjering til dei. Denne måten å gjere det på vart og ein test for oss med tanke på framtidig produksjon og utskifting av større mengder installasjonar. Sjølv sto eg for kvalitetsstyring og kontroll, i form av ein FAT-test (Fabric Acceptance Test) hjå leverandøren. Etter testen vart utstyret justert, demontert og sendt til Svalbard. Der vart lykta montert og sett i drift same dag, 23. januar i år, fortel Ose. Etter invitasjon til Kystverket frå Store Norske AS om å kome til Svea for å godkjenne/overvære installasjonen sette Ose i midten av april kursen mot Svalbard og Longyearbyen. Vi var heldige og fekk eit strålande vintervêr, så vi nytta snøscooter som framkomstmiddel inn til Svea. Framme ved lykta blei eg forundra over kor stort dette området er. Tårnet står midt i det som om våren blir ei elv av smeltevatn, leire, stein og is frå dei kringliggjande isbreane. Med det opphavlege gamle anlegget mista dei lyset når isen tok straumtilførselen, fortel Ose, som var spesielt spent på å sjølv få sjå korleis tårnet kvitter seg med snø og is. Der var eit djupt søkk i snøen rundt installasjonen. Det viser at teorien stemmer. Tårnet fangar ikkje snø og is. Alt ser flott ut og har fungert prikkfritt til no. Alle er nøgde, både flygarane, dei ved flyplassen, Store Norske AS og Sysselmannen, avsluttar Ose, som ikkje legg skjul på at også han er nøgd med resultatet. Her står vi ved nedstigninga til Svea. Lykta ligg ved «skyggen» midt på bildet. Vi enda opp med ei hybridløysing, der vi ved hjelp av grøn energi skaffar nok energi til lyskjeldene og fjernstyringa. Energien vert akkumulert på batteri som er berekna på arktiske forhold, i eit eige sertifisert batteriskap. Vindmølla monterte vi på ei eiga stang ti meter frå lystårnet for å unngå vibrasjonar på lysinstallasjonen. Nokre justeringar KYSTGLIMT I side 9

10 Murmansk -vraket er tørrlagt Prosjektet med å fjerne vraket av den russiske kryssaren Murmansk har møtt sine utfordringar, men i slutten av april lukkast ein endeleg med å tette tørrdokken. Så no er endeleg vraket tørrlagt. Tekst/foto: Olav Helge Matvik Etter planen skulle dokken vere tett og prøvetømast i desember Ein storm i november gjorde imidlertid så mykje skade på eine moloen som skal verne vraket mot det vêrharde Lopphavet, at ein ikkje har lukkast med å få tørrdokken tett før no. Når Kystglimt vitjar anleggstaden er det full aktivitet, med både anleggsmaskiner og arbeidarar, på det som tidlegare var meter djup sjøbotn. Mykje av vraket er allereie rive, men dei største rivingsutfordringane ligg framleis og ventar. 10 centimeter tjukt panserstål som skal kunne motstå torpedoangrep er ikkje det lettaste ein hiv seg i kast med i ein rivingsprosess. Men vekk skal det. Utfordringane med å tette lekkasjane har gjort at prosjektet ligg eit stykke etter tidsskjemaet. Ein satsar no på å få gjort mesteparten av rivingsarbeidet i år, slik at ein får fullført prosjektet i løpet av neste år. fekk det til. Dei har ikkje sett på ei såkalla våt riving som eit reelt alternativ. Og no er det tørt, fastslår Kystverket sin prosjektleiar Knut Arnhus, som også understrekar at det er eit unikt stykke arbeid som er gjort i havgapet i Finnmark. Det å bygge ein tørrdokk i nærmast opent hav, og på ein så vêrhard plass, er rett og slett ei imponerande og banebrytande ingeniørbragd. Det er noko som kanskje aldri vil bli gjort igjen, seier Arnhus. også glad for at dokken no er tett. Ja, det vil seie at prosjektet no har gått over i ei ny fase. No har vi byrja på prosessen med å rive og gjenvinne vraket. Vi klipper opp det som er over panserdekket. Panserplatene er imidlertid så tjukke at dei må skjerebrennast opp i høveleg store fraksjonar. Alt vert kjeldesortert og skipa direkte til mottak, forklarar Omnes, og legg til at det knyter seg ei viss usikkerheit til kva ein kan finne i botnen av vraket. Vi veit ikkje kva som er der, men det er ingenting som tyder på at der skal vere noko farleg, sjølv om det er enkelte som meiner der kan ligge ei uvelkoma overrasking. Vi har jamlege målingar av eventuell radioaktivitet, men har ikkje funne noko som er i nærleiken av å vere farleg. Ein har funne to tre kjelder som avgjer om lag like mykje stråling som ei sjølvlysande klokke, seier han. Ei unik ingeniørbragd Dei ansvarlege er i alle fall letta over at ein har fått tetta lekkasjane på dokken. Det har vore ei stor utfordring. Fleire ulike tiltak harblitt gjort, utan at ein har lukkast med å få det tett. Eg vil rose haldninga til AF Decom, som ikkje ville gje opp og til slutt Over i ny prosjektfase AF Decom sin prosjektleiar, Øyvind Omnes, er sjølvsagt AF Decoms Olav Midttveit og Olav Slokvik diskuterer på vraket. KYSTGLIMT I side 10

11 FAKTA Den utrangerte russiske kryssaren Murmansk sleit seg under eit slep frå Murmansk hamn til opphogging i India. Ferda endte i fjøresteinane utanfor Sørvær på Sørøya i Finnmark 24. desember I 2008 avgjorde fiskeri- og kystministeren at vraket skal fjernast. Våren 2009 inngikk Kystverket og AF Decom avtale om å fjerne vraket. Kontraktsummen er på om lag 240 millionar kroner (eks. mva.). Den ein gong så stolte kryssaren ligg no oppe i dagen. Alle åra åleine med naturkreftene har sett sitt tydelege preg på vraket. AF Decom har også kome godt i gong med rivinga. Neste sommar håpar ein å ha fullført prosjektet. Lokalbefolkninga gler seg Kapteinløytnant Terje Einan er stasjonssjef ved radarstasjonen i Sørvær. Han har budd i Sørvær i 35 år og hugsar godt då Murmansk dreiv på grunn på julaftan i No ser han fram til å få vekk vraket. Ja, det har jo ikkje vore noko pent syn dei siste åra. Det var greitt i byrjinga, då vraket framleis var grått og flott. Då var det mange tilreisande som kom for å sjå det. Men etter kvart som naturkreftene har gjort sitt har det blitt eit trist syn. Dei fleste fastbuande er glade for at det snart er fjerna. Eg kjem i alle fall ikkje til å sakne det når det er vekk. Og eg veit ikkje om nokon andre som vil sakne det heller, seier Einang. Han meiner Sørvær har nytt godt av prosjektet den tida det har vore anleggsarbeid også. Ja, klart det. Det har ført med seg både pengar og arbeidsplassar. Men som sagt; eg trur likevel dei fleste ser fram til at vraket er vekk, seier Einang med eit smil. Store maskiner må til når ein kryssar skal rivast og kjeldesorterast. Øverst i biletet ser ein striper som viser kor høgt sjøen sto før dokken vart tørrlagt. KYSTGLIMT I side 11

12 Inspektørar frå Sjøfartsdirektoratet i gang med inspeksjon av ei ferje. Foto: Haakon Nordvik SJØFARTSDIREKTORATET SITT HOVUDMÅL: Sjøtryggleik i reint miljø Kystverket er den offentlige etaten som Sjøfartsdirektoratet har mest samarbeid med. Sjøfartsdirektør Olav Akselsen er svært nøgd med måten samarbeidet går føre seg. Tekst: Bjarte Amble, kommunikasjonsrådgjevar i Sjøfartsdirektoratet Våre folk har dagleg kontakt med Kystverket, noko vi set stor pris på. Eg føler også at vi har ei grei avklaring om roller og ansvarsfordeling mellom oss, seier Akselsen. Sjøfartsdirektoratet har myndigheitsansvar overfor norskregistrerte skip og utanlandske skip som går til norske hamner. Gjennom Kystverket si meldingsteneste SafeSeaNet Norway får Sjøfartsdirektoratet informasjon om til dømes utanlandske skip som er på veg til Noreg. Desse kan vera aktuelle for hamnestatskontroll, som er ei av oppgåvene til Sjøfartsdirektoratet. Våre folk bistår også Kystverket med skipsteknisk kompetanse, til dømes i samband med oljevernaksjonar, opplyser Akselsen. Medan Kystverket er underlagt eitt departement (Fiskeriog kystdepartementet), er Sjøfartsdirektoratet eigd av to departement; Nærings- og handelsdepartementet og Miljøverndepartementet. Arbeidet til Sjøfartsdirektoratet vert styrt av lovar og reglar, samt internasjonale avtalar og konvensjonar. Førebygging Hovudansvaret til Sjøfartsdirektoratet er å arbeida for auka sjøtryggleik i eit reint miljø. For å oppnå dette samarbeider direktoratet med mellom andre Kystverket, den maritime næringa i Noreg, med sjøfartsmyndigheiter i andre land og i internasjonale fora. Men det er rederia som er ansvarlege for at gjeldande reglar vert følgd på det enkelte skip. Nokre av dei viktigaste hovudoppåvene til Sjøfartsdirektoratet er å driva tilsyn, utvikla regelverk og driva haldningsskapande arbeid. I denne samanheng viser sjøfartsdirektøren til det omfattande haldningsskapande arbeidet som direktoratet utfører og nemner den årlege Sjøsikkerhetskonferansen i Haugesund som eit døme på det. Direktoratet legg no større vekt på aktiv førebygging av ulykker, og skal vidareutvikla risikobasert tilsyn. Dermed vil vi retta innsatsen mot område som gir størst gevinst på tryggleik og miljø, sier Akselsen. Tilsynsansvaret omfattar ulike fartøytyper, som lasteskip, offshorefartøy, passasjerfartøy, fiskefartøy, flyttbare innretningar offshore og fritidsfartøy. Eit av måla til Sjøfartsdirektoratet er at den maritime næringa skal ha godt kvalifiserte sjøfolk med gode arbeidsog levevilkår. Direktoratet følgjer opp det som gjeld bemanning og sjøfolka sine kvalifikasjonar, og fører tilsyn med arbeids- og levevilkåra om bord. Noreg som flaggstat Som eit ledd i arbeidet med å gjera Noreg til ein attraktiv flaggstat, vart Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistra slått saman frå 1. januar Føremålet med samanslåinga var å etablera ein heilskapleg sjøfartsadministrasjon. Tanken er at dei to etatane vil stå serkare samla enn kvar for seg, og at det vert lettare for brukarane om ein har færre offentlege instansar å forhalda seg til. Etter at Skipsregistrene vart ei avdeling i Sjøfartsdirektoratet, er det direktoratet som har ansvar for registrering av skip og rettar i skip i registra NIS, NOR og BYGG. Avdeling for skipsregistrene ligg framleis i Bergen, men har no felles telefonnummer og nye felles nettsider med hovudkontoret i Haugesund. Noreg er ein av dei store flaggstatane i verda. I tråd med regjeringa sin maritime strategi, skal vi saman arbeida for at NIS og NOR skal vera attraktive kvalitetsregistre. Vi skal også driva aktiv marknadsføring av Noreg som flaggstat for både norske og utanlandske reiarar, legg Akselsen til. Internasjonalt Sjøfartsdirektoratet prioriterer det internasjonale arbeidet høgt, og har ei leiande rolle på vegne av Noreg i ei rekke internasjonale organ. Utvikling av regelverk for skipsfarten går i hovudtyngda føre seg i internasjonale organ som FN sin maritime organisasjon IMO (International Maritime Organization), ILO (International Labour Organization) og EMSA (European Maritime Safety Agency). Sjøfartsdirektoratet har ei viktig oppgåve med mellom anna å sikra god oppfølgjing og tilpassing når internasjonale reglar skal gjennomførast i norsk regelverk. I tillegg til det internasjonale regelverkarbeidet, utviklar Sjøfartsdirektoratet også eit omfattande norsk regelverk. Direktoratet forvaltar i dag ei rekke nasjonale lover og om lag 130 forskrifter. Saman med dei internasjonale reglane er dette eit av dei største regelverka i staten. Som ei følgje av samanslåinga med Skipsregistrene, vart det engelske namnet på direktoratet endra til: Norwegian Maritime Authority. Men på norsk heiter me framleis Sjøfartsdirektoratet, slår sjøfartsdirektør Olav Akselsen fast. Sjøfartsdirektør Olav Akselsen. Foto: vaagefoto.no FAKTA OM SJØFARTSDIREKTORATET Eigarar: Nærings- og handelsdepartemente og Miljøverndepartementet Hovudkontor i Haugesund Avdeling for skipsregistra i Bergen 17 stasjonar langs kysten 3 velferdsstasjonar i utlandet Om lag 330 tilsette Gjennomsnittsalder 46,6 år Vart flytta frå Oslo til Haugesund i 2006 Betydeleg kompetansearbeidsplass i regionen Koordinerer Noreg sitt arbeid i alle internasjonale maritime organ Forvaltar refusjonsordninga for sjøfolk Ansvar for ordninga med Båtførarbeviset KYSTGLIMT I side 12

13 Vinnar Landligge Foto: Magnar Lyngstad Portalen skal dekke hele dette området. Kysten i bilder Med havnen i fokus 2. plass Med temaet Hamna som knutepunkt kom det som ventet inn mange spennende motiv av ulike norske havner fra flere steder i Norge i den første delkonkurransen i Kysten i bilder besto av mange gode havnebilder. Tekst: André Ulveseter Av alle havnebildene som var sendt inn var det Magnar Lyngstad sitt bilde Landligge, av en full kai i Ålesund som stakk av med førsteplassen. Bildet viser på en god måte havnen som møtested mellom sjø og land. Bildet gir tanker om hvordan verdier som fremstår på land er bygget opp fra aktiviteten på sjøen. Nye og gamle bygninger på land gir tanker om at havnen har vært et viktig møtested over lang tid og av den grunn er dette det bildet som scorer høyestgår til topps, konkluderer juryen og gratulerer vinneren. Bare ett poeng bak,hakk i hæl og dermed på en god andreplass, kom Bjørn Eide sitt bilde av Hurtigruteskipet MS Nordlys ved Svolvær kai. Et flott stemningsbilde som viser havnen sitt mangfold, i form av turistskip, fiske- og fritidsbåter kombinert med vakre Svolvær, er d. Dette er helt klart en god nummer to, mener juryen. Tredjeplassen i årets første delkonkurranse går også til Bjørn Eide for sitt hans bilde av Sandnessjøen havn. Bildet er kanskje ikke det mest spennende rent komposisjonsmessig i denne runden, men treffer likevel temaet godt ved, fordi at det viser mangfoldet av aktiviteter som knytter seg til havnen, er juryens begrunnelse. I tillegg tar vi blir også videre Magnar Lyngstad sitt bilde av Geilevika på Godøy med videre, siden bildet viser hvor viktig havnen er som møtested mellom aktiviteten på havet og de som har havet som levebrød. Kysten i bilder 2012 Tema og fristar for delkonkurransane: 1. Hamna som knutepunkt avslutta. 2. Det moderne kyst-noreg 15. august Ruskevêr 15. november Og då har du ein grunn til å ta med fotoapparatet ut på tur. Lukke til! Sjå kystverket.no for meir informasjon. Hurtigruteskipet MS Nordlys ved kai i Svolvær. Hurtigruten er et knutepunkt i havna for store deler av vår kyststripe. Foto: Bjørn Eide 3. plass Sandnessjøen havn er et av de store knutepunktene på Helgelandskysten. Foto: Bjørn Eide Også med videre til hovedfinalen: Geilevika på Godøy. Bruksendering fra garn til linefiske. Foto: Magnar Lyngstad KYSTGLIMT I side 13

14 Fag & Fjes Fag: Kommunikasjonsrådgiver Fjes: Sveinung Nedregotten Losoldermannen Som losoldermann må du være omgjengelig og kunne forholde deg til mange forskjellige personer og interesser, både internt og eksternt. Det koker ofte, men man må beholde roen og ikke la seg stresse, sier losoldermann Ulf Klevstad. Tekst: Sveinung Nedregotten Som losoldermann har Klevstad tett kontakt med loser, losbåtførere og kunder, og skal sørge for at lostjenesten fungerer som den skal. Det siste året har det vært litt unntakstilstand i forhold til særavtaleforhandlinger med loser og losbåtførere. Det må jeg innrømme. Før gikk tjenesten av seg selv, men nå krever det en helt annen oppfølging. Man må være tilgjengelig hele tiden, 24 timer i døgnet, nærmest 365 dager i året for å få det til å gå rundt. Men jeg føler vi har løst det bra. Vi gjør rokkeringer og folk står på, så det har blitt lite ventetid for kundene, sier Klevstad. Kundefokus Og fokuset vårt må hele tiden være på kundene våre. Vi er en brukerfinansiert tjeneste og er her for deres del. I tillegg skal vi ivareta og ha fokus på sikkerhet og samfunnsinteresser. For å kunne yte en best mulig tjeneste mener Klevstad at det er viktig å sette seg skikkelig inn i og forstå kundenes hverdag. Kundene våre jobber døgnet rundt med å tilpasse seg skiftende konjunkturer, og de har en klar forventning om at også Kystverket gjør sitt for å redusere avgifter og kostnader. Samtidig som vi fortsetter å styrke kvaliteten på det produktet vi leverer til brukerne våre, må vi ha kontinuerlig fokus på både kostnads- og inntektssiden. Vi må erkjenne at lostjenesten bare er en bitteliten del av en seilas. Hele operasjonen skal planlegges fra A til Å med anløp, last, havneforhold etc. Men konsekvensene dersom vi ikke strekker til blir veldig store. Det er viktig at vi ser helheten og fokuserer på at vi er til for kundene våre, sier losoldermannen, som derfor holder tett kontakt med rederier og agenter. Stort havområde Losoldermann Klevstad er sjef for 47 loser og losbåtførere i Troms og Finnmark. Snart utvides ansvarsområdet til også å gjelde Svalbard, hvor losplikten skal innføres trinnvis de neste årene. I antall loser og losbåtførere er vi den minste regionen. Men med tanke på sjøareal er vi allerede den største. Og større blir vi nå når losplikten innføres på Svalbard. Vi har allerede hatt loser på oppseiling der oppe, og flere skal det bli. Utfordringen for oss med så store havområder, er å flytte folkene våre fra A til B. Det krever en del planlegging, men vi får det til, sier Klevstad, som trekker fram det gode arbeidet til losfomidlingene. Losformidlingene gjør en fantastisk jobb. De har et kjempetrøkk fra kunder, loser og losbåtførere, og bidrar sterkt til at lostjenesten fungerer. Slepebåt og helikopter Utover lostjenestene er Klevstad involvert i flere andre oppgaver i Kystverket. Jeg har ansvaret for den administrative delen av slepebåtberedskapen, både i forhold til anskaffelse av nye fartøy, budsjett og oppfølging av avtaler og kursing av personell på slepefartøyene. Jeg har tett samarbeid med Trafikksentralen i Vardø som styrer fartøyene i dagelig drift. Videre er jeg involvert i anskaffelsen av helikopter til tilbringertjenesten, går vakt som vakthavende nautiker i beredskapsvaktlaget, er med i LRS i Vest- Finnmark og Troms Politidistrikt. Det er givende å kunne bidra også utover losoldermannrollen. Fjeset Ulf Klevstad 41-åringen har arbeidet i Kystverket siden Han har maritim utdannelse og utdannelse fra Forsvaret, hvor han spesialiserte seg innen Kystvaktfag. Klevstad har tidligere vært til sjøs både på fiskebåt, redningsskøyte og passasjerfartøy, samt hatt diverse stillinger i Kystvakten før han begynte i Kystverket. Faget Losoldermann Losoldermannen har overoppsynet med lostjenesten i sitt område. Kystverket har sju losoldermenn: I Troms og Finnmark, Nordland, Midt-Norge, Hordaland (Vest), Rogaland (Vest), Skagerak (Sørøst) og Oslofjorden (Sørøst). Vanskelig for ansatte Samtidig som han skal ha fokus på at kundene får en best mulig tjeneste skal Klevstad følge opp sine egne medarbeidere i lostjenesten. Som losoldermann er du litt mellom barken og veden, og det er vanskelig å være populær i alle leirer bestandig. Vi har dessverre personell som har sluttet det siste året og det er veldig uheldig. Jeg håper det kommer en ny losbåtføreravtale på plass så snart som mulig, og at man kan enes om en ny særavtale for losene i løpet av høsten, sier Klevstad, som ikke ønsker å ha noen formening om selve forhandlingene. Hvordan man kommer til enighet får partene ta seg av. Men det er viktig at man merker seg at det alltid er minst to parter i en forhandling. KYSTGLIMT I side 14

15 Prosjektleder for Kvalitetsløftet, Per-Ove Godø, foran logoen som er utviklet for prosjektet. Kvalitetsløftet tar form Kvalitetsløftet skal løfte fram kvalitetsarbeidet i alle ledd i Kystverket. Målet er økt kvalitet, og opplevelsen av ett Kystverk internt og eksternt. Tekst: Anne Søyset Foto: Olav Helge Matvik Lidvard Måseide og Stab for interne tjenester er allerede i gang med sitt kvalitetsløft. Kystdirektøren har godkjent prosjektdokumentene, og prosjektteamet med prosjektleder Per-Ove Godø i spissen er klar til å starte kampanjen som skal pågå frem til Kyst 2014 i Haugesund. Økt kvalitet i alle ledd Ett Kystverk Hovedmålet for kampanjen er: Økt kvalitet i alle ledd Ett Kystverk. Målet skal mellom annet nås ved at den enkelte driftsenhet utfordres til å iverksette kvalitetsfremmende tiltak med bakgrunn i behov i egen enhet, forteller prosjektleder Per-Ove Godø. Tiltakene skal bidra til økt kunde / brukerfokus, økt rolleforståelse og respekt for andres funksjon, økt samhandling, økt erfaringsutveksling, forbedret kommunikasjon og kompetanseheving innen kvalitetsarbeid. Det vil bli sendt ut et oppdrag, der enhetene med lederne i spissen oppfordres til å involvere alle medarbeidere i Kvalitetsløftet. En del av oppdraget blir å utarbeide en handlingsplan med konkrete og målbare tiltak som skal gjennomføres i prosjektperioden. Kvalitetssystem Kystverkets kvalitetssystem er faglig inndelt der faget står i sentrum ved utarbeidelse av styringsdokumenter. Det er utarbeidet styringsdokumenter innenfor mange fag og administrative områder, det gjenstår imidlertid en del arbeid før hele virksomhetsområdet er ivaretatt. Kvalitetsløftet vil initiere tiltak for å sikre at det etableres hensiktsmessige styringsdokumenter innenfor alle områder det dette er påkrevd. Brukervennligheten til kvalitetssystemet vil også bli vurdert i løpet av kampanjeperioden. Kvalitet i ledelse Kvalitetsløftet ble introdusert for første gang under mellomledersamlingen som ble arrangert i Ålesund i april i år, der tema var Kvalitet i ledelse. Jon Gangdal, kjent som leder av flere klatreekspedisjoner til Himalaya, var innleid som foredragsholder og fasilitator. Gjennom gruppearbeid ble lederne utfordret til å legge frem sine mål og utfordringer for Kvalitetsløftet, og disse innspillene er tatt videre i prosjektplanen. Det ble også satt fokus på kvalitetsledelse og det ble vist eksempel på hvordan kvalitet kan settes på agendaen i driftsenhetene. Kvalitet i interne tjenester Første enhet ut til å ta utfordringen var Lidvard Måseide og Stab for interne tjenester (ITJ). Stabssamlingen på Selje Hotell 4. og 5. juni var i sin helhet viet til Kvalitetsløftet. Hva skal vi (ITJ) gjøre i forbindelse med Kvalitetsløftet nå har vi alle muligheter, utfordret Måseide sine medarbeidere. Gjennom gruppearbeid og gode plenumsdiskusjoner ble det fokusert på kvalitet innenfor følgende områder: - Kvalitet i våre tjenester - Kvalitet i våre arbeidsprosesser - Kvalitet i mitt eget arbeid - Kvalitet i ledelse Representanter fra Kvalitetsløftet var selvfølgelig til stede, representert ved Anne Søyset og Per-Ove Godø. Det er flott at ITJ har kommet i gang med å konkretisere sine mål for Kvalitetsløftet. Samlingen i Selje er et godt eksempel på hvordan prosessen i enhetene kan gjennomføres. Alle medarbeiderne ble inkludert og det ble fokusert på områder og tjenester der de leverer produkter med god kvalitet og områder de har et forbedrings- og effektiviseringspotensial. For sistnevnte vil det bli valgt ut noen fokusområder der det utarbeides mål for hvor staben skal være i 2014 og hvilke tiltak som skal gjennomføres for å nå målene, sier prosjektleder Per-Ove Godø. Det var veldig nyttig og lærerikt for oss i prosjektet å være til stede på samlingen. Vi ble også invitert til å presentere Kvalitetsløftet på regionsamlingen til KYV-MN i Kristiansund i mai. Det er flott at vi inviteres med på denne måten. Etter sommeren ønsker vi å besøke alle enheter for å informere om Kvalitetsløftet, sier Godø. Les mer om Kvalitetsløftet på intranett. KYSTGLIMT I side 15

16 ..har Ordet: Menneskene i organisasjonen utgjør en forskjell! Vi har lagt bak oss 40 år med ansvar for nasjonalt oljevern. Beredskapsmiljøet er mer potent og aktivt enn noen gang Etter en OU-prosess som endte med at beredskapsvirksomheten ble delt i to nivå, ble jeg ansatt som leder av beredskapssenteret 1. desember Det er en jobb jeg gikk til med stor glede og mye ydmykhet i forhold til det ansvar vi har på vegne av staten. Første dagen på kontoret som ligger ved vannkanten i Moloveien i Horten, blåste sjøen hvitt og pisket mot vindusruten på kontoret mitt. Nå er dagene i Horten mest fylt med sol fra skyfri himmel. Hvem er så denne karen som har begynt i Horten, som rager et hode over de fleste og som ler så få kan unngå å høre ham? Jeg er født og oppvokst i Kragerø i 1961, har senere flyttet en del på meg og jeg har bodd og arbeidet 15 ulike steder i landet. Jeg er en mann med godt humør og smilet på lur. Jeg er dårlig til å være med for noll, som vi sa i Kragerø når jeg vokste opp. Det betyr at jeg engasjerer meg når jeg først er med. I tillegg til jobben i Kystverket er jeg engasjert som leder av en idrettsforening og i en bistandsorganisasjon med prosjekt i tilknytning til driften av barnehjem i Kenya, Tanzania og Albania. Jeg har jobbet med personaladministrasjon, HR, kompetanseutvikling, prosjektstyring, organisasjonsutvikling, næringsutvikling og ledelse av store og små både private og offentlige virksomheter. De fleste jobber har hatt fokus på utvikling i en eller annen form. Og all utvikling handler om menneskelige relasjoner, prosesser og samhandling. Som leder tror jeg at ansatte ønsker og har lyst å bidra til å oppnå felles mål. Gjensidig tillit, trygghet og respekt er viktige forutsetninger for å lykkes med dette. Hvorvidt organisasjonen er stor eller liten, privat eller offentlig er ikke viktig for om man trives og har det godt på jobben. Det er menneskene i organisasjonen som er gjør en forskjell. Det er de ansatte som skaper miljøet og det er miljøet som gjør at man trives på jobben. Siden jeg begynte har det vært mye fokus på oppfølgingen av miljørisiko- og beredskapsanalysen fra I den forbindelse ble det i løpet av vinteren gjennomført en imponerende møterekke med alle IUA og kystkommuner. Dette var viktig for å vite hvordan vi best kan styrke kommuners evne til å bistå i en statlig aksjon er et aktivt år for beredskapssenteret. Blant annet har det aldri blitt gjennomført så mange kurs og øvelser som i år. Vi samarbeider med Russland, EU, Færøyene, Sverige, Danmark, Albania, Italia, Finland, Canada, Uganda, Tanzania og Sør-Afrika, for å nevne noen. Det jobbes mye med teknologi, forskning og utvikling innenfor fagfeltet og det er nettopp satt inn et nytt fly for overvåkning av kysten. I sommer får Kystverket sitt nye fartøy, OV Utvær. Den er tilpasset aksjoner mot akutt forurensing på havet. Det er store prosjekt i gang i forhold til helseeffekter ved påvikning av petroleumsforurensing i samarbeid med Universitetet i Bergen og det pågår flere prosjekter i forhold til vrakhåndtering og oljetømming. 365 dager i året 24 timer i døgnet er det ansatte på vakt i beredskapsområdet. Våre vaktlag håndterte over 1300 små og store hendelser sist år. I samarbeid med VTS, losoldermenn og resten av Kystverket blir de fleste store uhell forhindret. Jeg er stolt over å lede så mange positive og dedikerte ansatte med høy kompetanse innenfor sine fagfelt. Nå er sommeren på full fart her i Vestfold og vi ser alle fram til en pust i bakken og varme deilige sommerdager, tropenetter og gode badetemperaturer. Jeg ønsker alle gode kollegaer i Kystverket en riktig deilig sommer, og så gleder jeg meg til et fortsatt godt samarbeid med dere alle sammen i fortsettelsen. Helge Munkås Andersen Senterleder Kystverket Beredskapssenter KYSTGLIMT I side 16

17 KYBIL i Holmenkollstafetten 15 spreke kystverkansatte fra Ålesund stormet gjennom meter, og inn til en hederlig 806. plass av 1323 lag i sin klasse på årets utgave av Holmenkollstafetten. Tekst: Pål Are Lilleheim Da ordet om at Kystverkets bedriftsidrettslag for Rederiet, Hovedkontoret i Ålesund og Midt-Norge (KYBIL) skulle delta på årets utgave av Holmenkollstafetten begynte å gå rundt, viste det seg faktisk at det var mer enn nok personer til å fylle et lag. Noen endringer ble det langsetter, utover våren, med deltagelsen var aldri i fare deltagere Selv om det ble snakket stort om fellestreninger i oppkjøringen til konkurransen, ble det likevel den enkeltes eget treningsinitiativ som ble det bærende frem mot lørdag 12. mai. Med ett unntak, da fem HK-ansatte hadde ei felles treningsøkt tirsdagen før konkurransedag. I alt deltok hele 2800 lag på årets utgave, noe som gir totalt deltakere! KYBIL stilte i klassen bedrifts/ mosjonslag med flest menn. Etappene varierer fra 390 til meter, så stafetten åpner opp for både dem som trives i en kort og hektisk fullspurt, og for dem som liker å la mange meter fyke forbi. Ufordrer resten av Kystverket Dette var en veldig morsom begivenhet å delta på, og allerede på middagen om kvelden ble det enstemmig bestemt at vi skal melde oss på til neste år også. Vi i KYBIL i Ålesund vil på det sterkeste oppfordre andre til å melde på lag. Tenkt hvor bra det hadde vært om vi klarte å stille med lag fra alle regioner, for så å lage til en intern konkurranse i tillegg til den opplevelsesbaserte konkurransen deltagelsen er i seg selv, sier Bjørn Relling, leder i KYBIL. Der KYBIL hadde sin Holmenkollstafett-bankett, hadde også Avinor tilsvarende. De stilte med 17 lag i årets stafett, og hadde intern prisutdeling på banketten. Kystverket bør i hvert fall kunne klare å stille minst ett lag fra hver region. Samhold og felleskap Litt organisering kreves, men det er god hjelp å finne på nettsidene til Holmenkollstafetten. Men at det er verdt den lille innsatsen er i hvert fall sikkert. Så kan man i tillegg legge inn fellestreninger og lignende for å få enda bedre effekt ut av deltagelsen, presiserer Relling. Og legger til Men det skal ikke være slik at prestasjonskravet overskygger gleden ved å delta - eller opplevelse av samhold og fellesskap. Det viktigste i en startfase er å få flest mulig med, og så får resultatene komme etter hvert. KYBILs lag på Holmenkollstafetten Bak f.v.: Christina Rörick, Odd Thorsvik, Pål Are Lilleheim, Sveinung Nedregotten. Midten f.v.: Knut Baar, Erling Loe Olsen, Jan Otto Næss, Bjørn Relling. Foran f.v. Simone Bjørdal, Anne Berit Støyva Emblem, Torunn Stennes, Willy Gautvik, Henning O. Teigene og Kristin Frotvedt. Sigleiv Karlsen var ikke til stede da bildet ble tatt. Påmelding for Holmenkollstafetten 2013 er faktisk allerede åpnet, og neste års arrangement skal gå lørdag 11. mai. Med andre ord er det rikelig med tid til å toppe formen. PS! KYBILs tid i årets stafett var 1:19:37. Den har hver enkelt KYBIL-deltaker lovet skal forbedres til neste år. Hvilken region er best til å ta idrettsmerket? Idrettsmerkeentusiast, ildsjel og trafikkleder Jostein Hofsøy inviterer alle i Kystverket til en konkurranse med idrettsmerketaking. Hvilken region kan skilte med å ha flest ansatte som tar idrettsmerket i 2012? Tekst/Foto: Pål Are Lilleheim/privat En lignende konkurranse ble arrangert i fjor, også da med Jostein Hofsøy som initiativtaker. Han har sitt daglige virke ved trafikksentralen i Horten. Vinneren av konkurransen i 2011 ble Sørøst med klar margin. Etter et formidabelt press fra høyere hold, og et enda sterkere press fra lavere sjikt, er jeg oppfordret til å sette i gang en lignende konkurranse i år. Derfor vil jeg på det sterkeste oppfordre alle til å delta for sin region og regionens ære, sier Hofsøy. Intern organisering I all enkelhet går konkurransen ut på følgende: Hver region, Hovedkontoret og Rederiet, gjør alt de kan for å vinne konkurransen ved å ta flest merker og organiserer det internt på den måten som passer best. Et lite tips er at hver region finner en person som koordinerer. Vedkommende kan gjerne ta kontakt med meg for enkle tips til hvordan dette kan gjøres på mest effektivt vis. Men som regel er det en idrettsklubb i eget nærmiljø som arrangerer idrettsmerkeprøver. Da er det bare å melde seg på der og registrere deg på for Kystverket, forklarer Hofsøy. For alle Idrettsmerket er i høyeste grad overkommelig for del fleste, og kan samtidig være en inspirasjon til trening enten alene eller sammen med andre. Idrettsmerket er for vanlige mennesker. Man trenger ikke være supermann for å delta. Det å gjøre ting i fellesskap, sammen med kolleger, skaper god tone. Og det som skaper god tone mellom kolleger skaper god stemning og godt miljø på arbeidsplassen, understreker Hofsøy. Det er viktig at Jostein Hofsøy får en oversikt over hvem som har klart merket innen 15. oktober, slik at det kan kåres en vinnende region. Antall ansatte i hver region vil bli lagt til grunn for å regne seg fram til vinneren. PS! Jostein Hofsøy opplyser at det i Horten er idrettsmerker på gang allerede, og det bare ved å aktivisere 4. etasje i bygget! KYSTGLIMT I side 17

18 Kortnytt Lanterne går til scenen BLAST-konferanse i Edinburgh Kystverkets blir representert i Nationaltheatrets oppsetting av Henrik Ibsens Vildanden. Det er nærmere bestemt en roterende lanterne av typen TRB 220, produsert av Tideland Signal, som nå skal til scenen. Det var FFM i Kystverket Midt-Norge som fikk forespørselen fra Nationaltheatret, og som en serviceminded etat lå svaret ja lett på tungespissen. Vildanden skal gå på Hovedscenen i forbindelse med Ibsenfestivalen 2012, som går av stabelen fra 23. august til 9. september. På bildet pakker Øyvind Rogne fra forsyningsenheten ned lykten forsvarlig før ferden går til teaterscenen. (Foto: Roger Njord Svinø) BLAST er et EU-prosjekt som ser på løsninger for bedre samhandling av land og sjøbasert data. 17 land og organisasjoner samarbeider for å styrke kystsoneforvaltningen og sjøsikkerhet i Nordsjøområdet med klimaendringer som bakteppe. Kystverket deltar i tre av arbeidspakkene innenfor områdene kommunikasjon, sammenstilling av geografiske data fra land og sjø, og harmonisering av maritim trafikkinformasjon. Se for mer informasjon. Brukerkonferansen 2012 Jule-vinnere Ved en feil kom ikke svar og vinnere for oppgavene på julesida i Kystglimt nr. 4 i 2011 med i forrige utgave, men her er de: Kystdirektøren var Kystverknissen Resultater fra brukerundersøkelse, trening, risikoanalyser, kystens hurtigtog, e-navigasjon, og farledsgjennomgang var blant temaene som ble presentert under Kystverkets brukerkonferanse i Geiranger i slutten av april. I alt deltok rundt 45 personer på konferansen. Bakteppet for konferansen var oppsummering av en forhåndsutsendt brukerundersøkelse vedrørende navigasjonsinnretninger. Hele 902 personer bidrog med gode svar. Tilbakemeldingene på konferansen var svært gode, fra så vel deltagere som avdelingssjef for senter for farled, fyr og merker i Kystverket, Roger Njord Svinø. Sistnevnte understreket også viktigheten av denne typen arenaer for at Kystverket skal ha dialog med brukerne, samtidig som nyttig informasjon kan nå ut. Dere kan lese mer om konferansen, brukerundersøkelsen og om innholdet i konferansen på Det var kystdirektør Kirsti L. Slotsvik som gjemte seg bak nisseskjegget. Dette var det mange som hadde fått med seg. Vi har trukket ut Britt Marit Eriksen i Kystverket Troms og Finnmark som vinner. Hun får en Tikka hodelykt i premie. Svar på julenøtter En hodelykt sendes også til Ragnhild Strand fra Rørvik. Hun greide å stokke om på bokstavene i deloppgavene, og fant fram til Lindesnes som riktig løsningsord på julenøttene. Premiene er hentet fra Kystverkets sentrallager. Vi takker for innsatsen i konkurransene og gratulerer vinnerne! Oljetømming av krigsvrak fullført Arbeidet med å tømme de tre krigsvrakene i Ofotfjorden ble ferdigstilt i midten av juni. Om lag 720 tonn med olje og vann ble pumpet ut av tankene. Dermed er faren for et større oljeutslipp og forurensning av miljøet fjernet. Kystverket fikk i statsbudsjettet for 2011 tildelt 30 millioner kroner for å følge opp etatens anbefaling om tiltak på de prioriterte skipsvrakene Neuenfels, Erich Giese og Boardale. Innenfor de samme økonomiske rammene fikk Kystverket i fjor høst også fjernet om lag 100 kubikkmeter olje fra krigsvraket HMS Bittern utenfor Namsos. Det er selskapet Frank Mohn AS som har gjennomført operasjonene på vegne av Kystverket. Planlegging og forberedelser er gjennomført av Kystverkets beredskapsavdeling og beredskapssenter i Horten, i tett samarbeid med Kystverket Nordland. Et slikt samarbeid mellom beredskapsavdeling og senter og regionkontorene har vært brukt og brukes i flere av prosjektene som håndterer skipsvrak. Dette har vært et meget godt samarbeid som har demonstrert hvor godt Kystverkets fagkompetanse og lokalkunnskap fungerer sammen, sier fagansvarlig for skipsvrak i Beredskapsavdelingen Hans Petter Mortensholm. KYSTGLIMT I side 18

19 Personalia Velkommen (nyansatte ikke vikarer) Navn Tittel Avdeling Ansettelsesdato Nils Kristian Brynjulfsen seniorkonsulent KYV-TF Cato Klevstad Caspersen losbåtfører KYV-TF Tromsø losstasjon Arnt Hermansen losbåtfører KYV-TF Tromsø losstasjon Vidar Rolf Berg trafikkleder KYV-SØ Brevik trafikksentral Steinar Olsen trafikkleder KYV-SØ Brevik trafikksentral Catherine Grebstad senioringeniør KYV-MN Vi gratulerer - 50 år Bursdagsdato Kjell Roger Hansen losbåtfører KYV-TF Tromsø losstasjon Alf Erling Torsen losformidler KYV-V Kvitsøy losformidling Karstein H. Økland statslos KYV-V Viksøy losstasjon Bjarte Hindenes statslos KYV-V Fedje losstasjon Belinda Pedersen overingeniør KYV-SØ Jørn Andre Solberg losformidler KYV-SØ Oslofjorden Jack Dønnestad statslos KYV-SØ Skagerrak Karl Jakob Johansen statslos KYV-SØ Oslofjorden Elise Rusten losolderm. KYV-SØ Oslofjorden Jon Ivar Leinebø statslos KYV-SØ Skagerrak Vi gratulerer - 60 år Bursdagsdato Bjørn Oddmund Fjellvang trafikkleder KYV-TF Vardø VTS Tor Hellesen seniorrådgiver KYV-V Knut Inge Melingen statslos KYV-V Viksøy losstasjon Terje Thorsen losbåtfører KYV-SØ Skagerrak Rolf Jacobsen trafikkleder KYV-SØ Brevik trafikksentral Nils Petter Andersen adm sjef KYV-SØ Oslofjorden Rolf Dybvik fagarbeider KYV-SØ Lindesnes Margareth Hatleskog konsulent KYV-SØ Oslofjorden Anne Lise Olsen konsulent KYV-SØ Oslofjorden Asbjørn Roald avd.ingeniør KYV-MN Otto M. Kalland losbåtfører KYV-MN Kristiansund losstasjon Vi takker Pensjonsdato Odd Arne Nilsen losbåtfører KYV-TF Tromsø losstasjon Ottar Løvik losbåtfører KYV-SØ Oslofjorden Brit Larsen sekretær KYV-SØ Bjørn Halck statslos KYV-SØ Oslofjorden Ragnar Bjune statslos KYV.SØ Oslofjorden Vidar Moe losbåtfører KYV.SØ Oslofjorden Bjørn Kristiansen statslos KYV-SØ Skagerrak Sissel Hegland konsulent KYV-SØ Odd Hansen losbåtfører KYV-SØ Skagerrak Vi minnes Døde Jorunn Tvedt renholder KYV-V Ståle Myklebust statslos KYV-MN Ålesund losstasjon Hjelp24 for Kystverket Hjelp24 skal levere landsdekkende bedriftshelsetjenester til Kystverket. Avtalen, som ble underskrevet i vår, har varighet på inntil fire år. Hjelp24 skal bistå med å videreutvikle og effektivisere HMSarbeid for Kystverket. Hjelp24 vil levere de klassiske tjenestene som bistand i det systematiske HMS-arbeidet, yrkeshygiene, ergonomi, organisatoriske og psykososiale forhold. I tillegg vil Hjelp 24 bistå med forebyggende arbeid og relevante kurs på HMS-området. Lovpålagte helseattester er en tilleggstjeneste som Hjelp 24 også skal tilby Bred kartlegging Avtalen innebærer at Hjelp24 gir Kystverket faglig bistand innen systematisk HMS-arbeid på tvers av driftsenhetene. Det første året av avtalen vil det bli utført en bred kartlegging av arbeidsmiljøet i Kystverket, samt identifisering av både risikoarbeidsområder og risikoyrkesgrupper. Videre skal Hjelp24 skal gi Kystverket faglige råd om hvordan man redusere risikograden på de ulike arbeidsplassene, i tillegg til å informere spesielt utsatte yrkesgrupper samt helseovervåking for yrkesgrupper i henhod til helserisiko. Vi har store forventninger til samarbeidet. Hjelp24 leverte en god løsning på anbudet, både med tanke på forståelse for HMS-arbeid generelt, men også i forhold til våre behov. At de har et landsdekkende tilbud og bred kompetanse innen våre yrkesgrupper var svært positivt, sier Anne Gunn Mostad, direktør for organisasjon og personalutvikling i Kystverket. Hele landet Hjelp24 starter i første omgang med en bred kartlegging og vurdering av arbeidsmiljøforholdene i den enkelte driftsenhet. Fremdrift og de ulike tiltakene skal forankres i en implementeringsplan. Med sine 45 kontorer over hele landet vil Hjelp24 gi Kystverket solid oppfølging for alle. Det er derfor viktig at alle regionene bruker Hjelp24 aktivt. Terskelen for å ta kontakt med dem skal være lav, understreker Mostad. Til minne om Ståle Myklebust Det var et trist budskap vi i Kystverket mottok da vi fikk melding om at los Ståle Myklebust var død knapt 60 år gammel. I tillegg til at Ståle vil bli savnet av sine nærmeste vil han også bli sterkt savnet av sitt nærmiljø og kolleger. For oss som kjente Ståle som en god kollega og dyktig medarbeider, gav den gripende minnestunden i Harøya kirke et godt bilde av at Ståle var et medmenneske som også gav mye av seg selv for å styrke og bygge opp fellesskapet. Han var en ressursperson. Vi skulle så inderlig ønske at Ståle fortsatt var blant oss som medarbeider og kollega. Slik er det dessverre ikke. Men vi bør kunne gjøre så godt vi kan, slik at vårt videre arbeide både i Sjøtrafikkavdelingen og i Kystverket for øvrig kan føres videre i Ståle Myklebust sin ånd. Harald Tronstad Den enkeltsaken som kanskje vil feste seg hos oss alle, er den redningsaksjonen Ståle og båtfører Huse utførte etter den tragiske småbåtulykken på Lepsøyrevet sist sommer. For denne bragden ble de også nominert til Årets navn av Sunnmørsposten. Ståle Myklebust, statslos KYSTGLIMT I side 19

20 Fotoglimtet 12. til 14. juni ble det gjennomført en oljevernøvelse i Ålesund. Med på øvelsen var depotstyrken, tilsynslag frå Kystverket og båter og mannskap på den kystnære oljevernberedskapen - fiskefartøy som nå skal brukes for å styrke fartøysressursene som vil være tilgjengelige under en aksjon mot akutt forurensning. Øvelsen var først og fremst opplæring i oljevernaktiviteter i henhold til oljevernforskriftens paragraf 13. Generelt gikk øvelsen bra. Depotstyrken fikk prøvd seg på flere relevante områder, og tatt i bruk nytt utstyr av flere kategorier. For fartøyene i kystnær beredskap opplevde mannskapene det som positivt og interessant. Lokale fiskere viste stor entusiasme og interesse for oljevern, og viste seg som dyktige sjøfolk. Denne typen øvelser er viktige fordi utstyret ikke er operativt dersom ikke noen kan bruke det - eller om det ikke er vedlikeholdt. En dyktig tilsynsmann som Harald Sørdal ved Ålesund depot, som holder utstyret klart, og en depotstyrke som er sultne på å lære seg alt om nytt utstyr gjør at disse øvelsene fyller en funksjon. De gjør materiell og personell til en slagkraftig enhet, oppsummerer seniorrådgiver Ola K. Jordheim ved Kystverkets beredskapssenter Tekst og foto: Pål Are Lilleheim Kystverkets Hovedkontor Postboks 1502, 6025 Ålesund Tlf: Faks: Epost: post@kystverket.no STABSENHET FOR KOMMUNIKASJON: Kommunikasjonsdirektør: solveig.moe.froland@kystverket.no Tlf Kommunikasjonsrådgivere: pal.are.lilleheim@kystverket.no Tlf ane.eide.kjeras@kystverket.no Tlf anne.grethe.nilsen@kystverket.no Tlf sveinung.nedregotten@kystverket.no Tlf gro.kibsgaard@kystverket.no Tlf olav.helge.matvik@kystverket.no Tlf andre.ulveseter@kystverket.no Tlf Andre infokontakter: Sørøst: andre.ulveseter@kystverket.no Midt-Norge: pal.are.lilleheim@kystverket.no Nordland: atle.roenning@kystverket.no Troms og Finnmark: inger.hansen@kystverket.no Kystverket Rederi: grete.fjoertoft@kystverket.no Redaksjonen avsluttet 23. mars 2011 Utgiver: Kystverkets stabsenhet for kommunikasjon Trykk: Kai Hansen Trykkeri Distribusjon: Posten Norge AS Distribueres til fast ansatte, pensjonister og samarbeidspartnere Alltid oppdatert Nyhetssaker og fagstoff finner du på og som ansatt: mer på intranett. Vet du om KYV-pensjonister som ikke får Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. Neste utgivelse: september 2012 Redaksjonell frist: 10. september 2012