OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på samkommunens hjemmeside:

Transkript

1 Innherred Samkommune Møteinnkalling Utvalg: Samkommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: Tid: 10:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig pr. e-post til: rmk@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 39/12 Godkjenning av møteprotokoll PS 40/12 Referater PS 41/12 Fritak fra kommunale verv - Nina Bakken Bye - oppnevning av nytt medlem til styret for regionalt næringsfond. PS 42/12 Møteplan Samkommunestyret PS 43/12 Deltagelse i europeisk partnerskap for å utvikle strategier for å bekjempe sosiale helseforskjeller. PS 44/12 Klagebehandling etter jordloven - vedrørende søknad om opparbeidelse av vei på eiendommen Djupvika- gnr 244/1 - til hytteeiendommen Bentebo - gnr 244/30 PS 45/12 Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag - høring PS 46/12 Selvkostanalyse for Enhet for plan, byggesak, oppmåling, miljø PS 47/12 Oppføring av driftsbygning 1.386m2 BRA for produksjon av rugeegg /253/8 Granli - Åge Kvernmo - Klage på byggesaksgebyr Levanger, den 26. oktober 2012 sign. Bjørn Iversen Ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på samkommunens hjemmeside:

2 Innhold PS 39/12 Godkjenning av møteprotokoll... 2 PS 40/12 Referater... 2 Fritak fra kommunale verv - Nina Bakken Bye - oppnevning av nytt medlem til styret for regionalt næringsfond Møteplan Samkommunestyret... 4 Deltagelse i europeisk partnerskap for å utvikle strategier for å bekjempe sosiale helseforskjeller Klagebehandling etter jordloven - vedrørende søknad om opparbeidelse av vei på eiendommen Djupvika- gnr 244/1 - til hytteeiendommen Bentebo - gnr 244/ Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag - høring Selvkostanalyse for Enhet for plan, byggesak, oppmåling, miljø Oppføring av driftsbygning på m 2 BRA for produksjon av rugeegg /253/8 Granli - Åge Kvernmo Søknad om nedsettelse/reduksjon av byggesaksgebyr PS 39/12 Godkjenning av møteprotokoll PS 40/12 Referater RS 52/12 Samarbeidsløsning for etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Vedtakene i L-kom sak 68/12 og V-kom-sak 110/12 RS 53/12 Kontrollutvalgets årsplan/møteplan for 2013 RS 54/12 Jordlovsbehandling av søknad fra Karl Erik Fostad om fradeling av tomt fra eiendommen Kjesbu øvre 1719/64/2 - positivt vedtak RS 55/12 Tilsyn med brannvesenets forebyggende arbeid i Innherred samkommune og Frosta kommune RS 56/12 Jordlovsbehandling av søknad fra Ivar O Sjaastad om fradeling av gårdstun med bygninger /104/4 Moen - positivt vedtak RS 57/12 Jordlovsbehandling av søknad fra Johannes Bye om fradeling av tilleggsareal til boligtomt fra eiendommen Storborg øvre /267/1 - positivt vedtak Side 2 av 31

3 Innherred samkommune Sakspapir Fritak fra kommunale verv - Nina Bakken Bye - oppnevning av nytt medlem til styret for regionalt næringsfond. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Arkivref: 2012/ /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /12 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Som nytt medlem til styret for Regionalt Næringsfond i Innherred samkommune velges: Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I forbindelse med at behandling av søknader til Regionalt Næringsfond er overført fra Innherred Vekst til Innherred samkommune ble det i samkommunestyrets møte , sak nr. 36/11 fattet slikt vedtak: Følgende oppnevnes til styret for Regionalt Næringsfond for perioden : 1. Ordfører Levanger 2. Ordfører Verdal 3. Nina Bakken Bye 4. Anne Grete Valbekmo Administrasjonssjefen blir sekretær for utvalget. I Levanger formannskaps møte , sak nr. 102/12 ble Nina Bakken Bye fritatt fra sine kommunale verv. Bye var også medlem til styret for Regionalt Næringsfond for perioden , og det må nå velges nytt medlem. Vurdering: Saken legges med dette fram for samkommunestyret som må velge nytt medlem for Nina Bakken Bye i styret for Regionalt Næringsfond i Innherred samkommune. Side 3 av 31

4 Innherred samkommune Sakspapir Møteplan Samkommunestyret Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /12 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Møteplan for samkommunestyret for 2013: Torsdag 14. februar Torsdag 11. april Torsdag 13. juni Torsdag 3. oktober Torsdag 7. november Torsdag 5. desember Kl , Verdal Kl , Levanger Kl , Verdal Kl , Levanger Kl , Verdal Kl , Levanger Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Forslag til møteplan for samkommunestyret 2013 har vært drøftet med politisk og administrativ ledelse. Vurdering: Det vil for 2013, som tidligere år, bli lagt opp til felles dialogseminar med Verdal kommune og Levanger kommune. Forslag til opplegg for dette vil bli utarbeidet av administrasjonen. Det forutsettes at møteplanen blir fulgt så godt som mulig. En må likevel ta forbehold om at det kan oppstå situasjoner som fører til at det må kalles inn til ekstraordinære møter og at møter kan bli avlyst. Side 4 av 31

5 Innherred samkommune Sakspapir Deltagelse i europeisk partnerskap for å utvikle strategier for å bekjempe sosiale helseforskjeller. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anne Kari Haugdal anne.kari.haugdal@innherred-samkommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /12 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: 1. Innherred samkommune inngår partnerskapsavtale med University College London/The Marmot Review Team om utjevning av sosiale helseforskjeller. Arbeidet knyttes opp mot utvikling av folkehelsestrategi for Innherred samkommune. 2. Innherred samkommune skal bidra til å utvikle kunnskap og spre erfaringer om lokal innsats for å utjevne sosiale helseforskjeller i samarbeid med KS, Helsedirektoratet, Sunne kommuner (WHOs norske nettverk) og andre relevante samarbeidspartnere. Vedlegg: 1. Brev til Innherred samkommune fra KS datert Brev til Innherred samkommune fra Helsedirektoratet datert Kriterier for deltakelse i Partnerskap med University College London, Marmot Review Team, Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om folkehelse Saksopplysninger: Folkehelseloven gir i 4 kommunen hovedansvar for utøvende folkehelsearbeid, inkludert arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller i helse. Folkehelse er i 3 definert som både helsa i en befolkning og hvordan den fordeler seg. Det er god dokumentasjon, både i HUNT og andre undersøkelser, på store sosiale forskjeller i helse (HUNT-Rapport 2011: Folkehelse i endring, Torp og Thyrhaug, 2012). Sosiale forskjeller i helse koster enkeltpersoner og samfunn dyrt, eksempelvis i form av redusert livskvalitet og økt sykelighet, nedsatt funksjonsevne og arbeidskapasitet, samt økt forbruk av velferdstjenester. Ujevning av sosiale helseforskjeller er derfor også svært god samfunnsøkonomi, uavhengig av moralsk utgangspunkt for innsats (Västra Götalandsregionen, 2011; WHO 2006/Helsedirektoratet, 2009). Det er vanskelig å utvikle gode strategier for å utjevne sosiale forskjeller i helse, og i vårt Side 5 av 31

6 arbeid med å utforme en folkehelsestrategi for Innherred Samkommune har dette vært noe som vi ikke har fått tak på. Det er i tillegg lite kunnskap på strategisk nivå å finne i andre kommuner eller hos nasjonale myndigheter. Gjennom vårt medlemskap i nettverket Sunne kommuner har vi fått forespørsel om å delta i et europeisk partnerskap som gir oss tilgang til den kompetansen som anses ledende i verden på feltet. Det forutsettes at de skal følge vårt arbeid med å lage og implementere vår folkehelsestrategi i en 2-årsperiode. Målet med partnerskapet er: Å bidra til å utvikle kunnskap om hva som virker for å redusere lokale sosiale helseforskjeller i kommunenes politikkutforming, og utprøving av metodikk og tiltak på populasjonsnivå. Å være et eksempel på beste praksis og spre kunnskap om hva som virker for å redusere sosiale helseforskjeller lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi har hatt møter med Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og KS om saken, noe som har ført til at de tilrår at vi deltar i partnerskapet, se vedlegg 1 og 2. Det er gitt signal om økonomisk støtte når saken er politisk behandlet lokalt. De forutsetter at våre funn vil være interessante for nasjonen, og vil kunne brukes i andre kommuner. Deltagelse i partnerskapet vil koste kr de 2 årene det pågår. I tillegg kommer kostnader, reise etc. som vi antar vil være like store. Det er avsatt kr av folkehelsemidlene vi har fått av Nord-Trøndelag fylkeskommune, i tillegg har flere instanser, uforpliktende så lenge vi ikke har vedtak om å være med, sagt seg villig til å bidra. Med bakgrunn i dette er det ikke nødvendig å bevilge ekstra midler til vår deltagelse i partnerskapet. Vurdering: Hovedvurderinga er at dette gir oss en unik sjanse til å lage en folkehelsestrategi som kan bidra til å finne de riktige tiltakene og den riktige retningen i arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller i helse. Dette arbeidet er vi pålagt å gjøre, jf folkehelseloven, og muligheten vi har fått ved å delta i partnerskapet, vil bidra til at vi kan løse dette med god forankring i relevant kunnskap. Det vil samtidig styrke det arbeidet vi ellers gjør av forebygging i ulike sektorer, og være i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen. Det har vært en forutsetning for å gå inn i et europeisk samarbeid at saken er av nasjonal interesse, i tråd med nasjonal politikk og er ønska nasjonalt. Dette vil også generere økonomisk støtte. Når dette er på plass, er det også riktig at vi får et ansvar for å bringe våre resultat tilbake til nasjonale myndigheter og norske kommuner. Administrasjonssjefen finner det ut fra oppgavens viktighet for oss, muligheten til å ta del i internasjonal kompetanse og nasjonale interesser, at det er riktig å tilrå deltagelse i partnerskapet. Side 6 av 31

7 Innherred samkommune Sakspapir Klagebehandling etter jordloven - vedrørende søknad om opparbeidelse av vei på eiendommen Djupvika- gnr 244/1 - til hytteeiendommen Bentebo - gnr 244/30 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Tverdal arvid.tverdal@innherred-samkommune.no Side 7 av 31 Arkivref: 2012/ /1719/244/30 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /12 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Landbrukssjefens vedtak i delegert sak 66/12 av opprettholdes, og klage datert tas derfor ikke til følge. Avslaget begrunnes med vern av dyrka og dyrkbar jord. Omdisponeringen er også i strid med bestemmelsene i gjeldende kommuneplan. Det omsøkte arealet ønskes nyttet til anlegg av adkomstveg til hytte med gnr. 244, bnr. 30. Saken oversendes Fylkesmannens landbruksavdeling for endelige avgjørelse etter jordloven. Vedlegg: 1 Kart målestokk 1: Kart målestokk 1: Foto av dagens vegtrasé 4 Klage datert fra Tom Fredrik Aas på vegne av grunneier Bjørn Broholm 5 Merknad til nabovarsel Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om oppgradering av vegforhold for 244/30 - Hastadklev Saksopplysninger: Det vises i utgangspunktet til opplysninger i første gangs behandling, se nedenfor. Det ble da gitt avslag på søknaden med begrunnelse i vern av dyrka og dyrkbar jord, og at tiltaket er i strid med planbestemmelsene i gjeldende plan for området. I tillegg pågår det arbeid med ny reguleringsplan i området, og det ansees som uheldig å gi dispensasjoner slik situasjonen er. Innen klagefristen er det innkommet klage på landbrukssjefens avslag i delegert sak 66/12 av fra Tom Fredrik Aas, på vegne av grunneier Bjørn Broholm. Klagen er mottatt av Innherred samkommune den Klagen følger vedlagt. I klagen hevdes det bl.a. at det ikke forbrukes dyrka jord. Traséen hevdes å være en gammel skogsvei, og i senere tid brukt av hytteeiere. Dyrkajorda hevdes å være maksimalt utnyttet, og at jordressursene dermed ikke blir berørt. Foto av vegtraséen følger vedlagt. Det hevdes videre at en tillatelse til denne oppgraderingen ikke vil skape noen presedens for kommende saker i området. Det er også kommet inn uttalelse (vedlagt) fra eierne av hyttetomt gnr. 244, bnr. 48, som ligger på østsida av den omsøkte vegen. De uttaler bl.a. Som eiere av eiendommen 244/48 siden 1989 kan vi ikke forstå at dette kan være en oppgradering av eksisterende vei. Det har aldri vært

8 noen form for vei eller biltrafikk på dette stedet. I kanten av vår eiendom har det alltid vært dyrket mark, (potetåker/kornåker) Uttalelsen vedlagt Vurdering: Det vises i utgangspunktet til landbrukssjefens vurdering som er gjort ved første gangs behandling. Konklusjonen ble da avslag på søknad om anleggelse/oppgradering av vei over eiendommen Djupvika til hytte med gnr. 244, bnr. 30. I den mottatte klagen bestrides det bl.a. at det bygges ned dyrka jord. Men etter de opplysninger en har i kart og foto ansees det som at det er anlagt to kjørespor på dyrkamark, inntil skogkanten. Altså at det ikke kan ansees som at det er en etablert landbruksvei der en nå søker om oppgradering av eksisterende vei. I uttalelse fra eiere av hyttetomt gnr. 244, bnr. 48, Grethemor og Thor Haugan, underbygges landbrukssjefens vurdering om at det vil forbrukes dyrkamark ved denne vegbygginga. De argumenter som videre framføres i klagen kan en ikke se bringer noen nye momenter inn i saken som skulle tilsi at tidligere avgjørelse skal endres. Landbrukssjefen mener at det forbrukes dyrkajord, og den berørte jordteigen vil bli vaskeligere å drive derom den skulle bli enda smalere. Som nevnt pågår det arbeid med reguleringsplan for hele eiendommen Djupvik, og en fastholder det standpunkt at det er uheldig å gi dispensasjoner slik situasjonen er. En fastholder også at det vil skape presedens dersom det skulle tillates anlegg av veg fram til denne hytta, slik det her søkes om. Med det store antallet en har av fritidseiendommer i området, ansees det som mye sannsynlig at det er flere som kunne tenkt seg veg fram til hytta si. 1. gangs behandling delegert landbrukssjefen: Jordlovsbehandling av søknad om opparbeidelse av vei på dyrka mark til hytte - eiendommen Djupvika /244/1 - negativt vedtak Landbrukssjefens vedtak: Med hjemmel i Jordlovens 9, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-6/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis med dette Bjørn Broholm avslag på søknad om omdisponering av en parsell på ca. 150 m2 dyrkajord av eiendommen Djupvik, gnr. 244, bnr. 1 i Levanger. Vedtaket begrunnes med vern av dyrka og dyrkbar jord. Omdisponeringen er også i strid med bestemmelsene i gjeldende kommuneplan. Det omsøkte arealet ønskes nyttet til anlegg av adkomstveg til hytte med gnr. 244, bnr. 30. Dette vedtaket kan påklages iht. forvaltningslovens regler. Eventuell klage sendes kommunen innen 3 uker etter mottak av vedtaket. Vedlegg: 1. Kart i m. stokk 1:2 500 og 1: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Oversendt fra Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten: Søknad fra Tom Fr. Aas, på vegne av Bjørn Broholm, Djupvik, gnr. 244, bnr. 1, om tillatelse til anlegg av adkomstveg til hytte med gnr. 244, bnr. 30. Saksopplysninger: Saka gjelder tillatelse til anlegg, også kalt oppgradering, av adkomstveg til en hytte. Adkomstvegen ligger på eiendommen Djupvik, gnr. 244, bnr. 1, eier Bjørn Broholm. På vegne av grunneier er det mottatt søknad fra Tom Fredrik Aas der det søkes om Side 8 av 31

9 dispensasjon for anleggelse/oppgradering av vei til en fritidseiendom, gnr. 244, bnr. 30 med eier Jan Håvard Hastadkleiv. Eiendommen Djupvik ligger ut mot sjøen i Åsenfjord, ca. 9 km sørvest for Åsen kirke. I henhold til jordregisteret har eiendommen følgende arealressurser: 18,3 dekar fulldyrka jord, 444,5 dekar produktiv skog 556,8 dekar anna markslag/areal. Dyrkajorda drives ved bortleie. Det søkes om å anlegge bilveg, med en lengde på ca. 60 m, fram til en fritidseiendom. Ut fra opplysninger og flyfoto av området synes det helt klart at det bygges ned dyrkajord med veganlegget, anslagsvis 150 til 200 m2. Det opplyses at det pågår en planprosess i området, og eiendommen Djupvik omfattes av dette planarbeidet. Det er flere titalls fradelte og festa hyttetomter på eiendommen. Vurdering: Jordlovens utgangspunkt er at dyrka jord ikke skal tas ut av produksjon: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. (Første setning i 9.) Riktig nok finnes det unntaksbestemmelser, men dette skal være unntaksvis, og det understrekes i flere rundskriv o.l. fra Landbruksdepartementet at dette skal håndheves strengt. I dette tilfellet er det framføring av vei til fritidseiendom som er temaet, med en veilengde på ca. 60 m. Det er ikke det store arealet som forbrukes, men landbrukssjefen er redd for at det vil komme flere lignende forespørsler dersom en tillatter denne vegbygginga, jfr. det store antallet hyttetomter, fradelte og festa, som er på denne eiendommen. Teigen som vegen ønskes lagt i østre kant av er på 2 dekar og vil ikke bli noe letter å drive om bredden blir ytterligere redusert. I rundskriv fra Landbruksdepartementet, M-4/2003 pkt står det at omdisponeringsforbudet gjelder all dyrka og dyrkbar mark, uansett arealstørrelse. Slik det ser ut på vedlagte bilder er det allerede etablert kjørespor langs østre åkerkant. Av kart som er tilgjengelig på Skog og landskap sine nettsider er det registrert dyrka jord helt inntil skogkanten. Bestemmelsene i kommuneplanens arealdel setter også klare begrensninger med tiltak som dette. I kriteriene for spredt bebyggelse står det i pkt. 6: Nye avkjørsler/veger skal ikke gå over dyrka mark. I dette tilfellet kan en ikke se at det er særlige grunner for at det skal gis dispensasjon fra planbestemmelsene. Når det i tillegg opplyses at det er reguleringsarbeid på gang i området, mener landbrukssjefen at det blir feil å gi dispensasjoner nå før nevnte planprosess er fullført. Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 omhandler de momenter som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse. Etter en samlet vurdering er landbrukssjefen kommet til at søknad om opparbeidelse av vei slik det søkes om, avslås. I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling m.v. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven er avgjørelse i denne saka delegert til kommunen. Side 9 av 31

10 Innherred samkommune Sakspapir Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag - høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Thomas Møller thomas.moller@innherred-samkommune.no Side 10 av 31 Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /12 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Innherred samkommune gir sin tilslutning til at planens regionalpolitiske retningslinjer og signaler skal ligge til grunn for kommunenes arealplanlegging. Samkommunen viser til avsnittet om vurderinger der det påpekes forhold som bør tilføyes eller avklares nærmere. Vedlegg: Regional plan for arealbruk høringsutkast dat. juni 2012 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Samkommunestyresak nr. 3/12, Regional planstrategi , Nord-Trøndelag m/planprogram for regional plan for arealbruk, Saksopplysninger: Bakgrunn. Fylkestinget i Nord-Trøndelag har oversendt forslag til Regional plan for arealbruk i Nord- Trøndelag, med høringsfrist Planen følger opp tidligere fastsatt planprogram som gjorde rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning. Regional plan for arealbruk er et resultat av regionalt samarbeid. Planen omhandler ulike temaområder når det gjelder bruk og vern av arealer i vårt fylke. Planen er en prioritert planoppgave innenfor Regional planstrategi for Nord-Trøndelag Utvikling av en bærekraftig og differensiert regional arealpolitikk Regional plan for arealbruk skal bidra til å videreutvikle en lokal og regional arealpolitikk som sikrer balansen mellom økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Nasjonale signaler og målsettinger må avveies gjennom regional politikk og omsettes til gode helhetsløsninger regionalt og lokalt. Innen rammene av norsk lov og nasjonal politikk må regional politikk tilpasses ulike typer samfunn i ulike deler av regionen som har ulike forutsetninger og muligheter. Avveiningen må foretas i politiske prosesser med vekt på lokalsamfunnets utviklingsutfordringer. Vurderingene må ta hensyn til både faktagrunnlag, verdier, kunnskap og praktisk erfaring. En slik sammensatt forståelse er grunnleggende for å lykkes med samfunnsutviklingen i nordtrønderske kommuner med ulike utfordringer. Planstatus for Regional plan for arealbruk Vedtatt Regional plan for arealbruk skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og

11 for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i Nord-Trøndelag. Den endrer ikke på eksisterende planstrukturer fastlagt i plan- og bygningsloven der kommunene har det primære ansvaret for arealplanleggingen. De regionalpolitiske signalene i planen skal bidra til å bevare viktige felles kvaliteter. Planens retningslinjer vil gi kommunene et forutsigbart handlingsrom i deres arealplanlegging. Retningslinjene er utformet på et overordnet nivå og utløser ikke konsekvensutredning. Fylkeskommunen og statlige etater vil legge retningslinjene til grunn i sin behandling av plansaker, og innsigelser vil ikke bli gitt til planer som er i samsvar med retningslinjene. Regional plan for arealbruk initierer videre flere samarbeidsønsker og konkrete samarbeidsprosjekter mellom ulike parter. Slike samarbeidsprosesser skal koordinere innsats og bidra til et bedret kunnskapsgrunnlag om ulike arealspørsmål. Tema som planen omhandler er følgende: By- og stedsutvikling Differensiert forvaltning av strandsonen Arealplanlegging i sjø Ivaretakelse av ulike naturtyper og kulturmiljø Reindrift og arealforvaltning Kvikkleireproblematikk Vindkraft og småkraft De valgte temaområdene er bearbeidet i arbeidsgrupper med regional og kommunal deltakelse. Alle kommuner har blitt invitert til å delta i arbeidsgrupper etter eget ønske. Planen skal bidra til å videreutvikle en lokal og regional arealpolitikk. Nasjonale signaler og målsettinger er avveid og bearbeidet med vekt på fylkets utviklingsutfordringer. De regionalpolitiske retningslinjene som planen inneholder skal gi kommunene et forutsigbart handlingsrom i deres arealplanlegging. Når det gjelder by- og stedsutvikling angir planen retningslinjer og kvalitetsmål for arealbruken i byer, tettsteder og spredtbygde områder. Det gis oppmerksomhet til areal- og transportplanlegging og jordvern i landbruksfylket Nord-Trøndelag. Tidligere regionalpolitiske retningslinjer for lokalisering av kjøpesenter, som inngikk i Arealmelding 2001, er revidert. De regionalpolitiske retningslinjene tilpasses og differensierer eksisterende rammer gitt gjennom Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre fra I følge 3 i forskriftene til rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter kan kjøpesenter bare lokaliseres eller utvides i samsvar med godkjente regionale planer. Næringsmessig utvikling og bosetting er i mange kommuner nært knyttet til kysten. Gjennom kongelig res. i 2011 ble nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet ved sjøen tydeliggjort gjennom statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Retningslinjene åpner for at det kan være enklere å få tillatelse til å bygge i 100-metersbeltet i områder med lite press og vanskeligere i områder med mye press. Regional plan skal bidra til en differensiering som synliggjør lokale variasjoner. Samtidig vektlegges behovet for langsiktige kommunale strategier for bruk og bevaring av strandsonen. Som vedlegg til kapitel om ivaretakelse av natur og kulturminner er det utarbeidet to matriser (vedlegg i planen). Disse synliggjør ulike lovmessige virkemidler for å ivareta en bærekraftig arealforvaltning. Matrisene gir en oversikt over hensyn som skal tas samt at de gir informasjon om handlingsrommet. Matrisene skal oppdateres og videreutvikles som et forvaltningsverktøy. Framtidens arealforvaltning må ivareta både samiske reindriftsinteresser og kommunens behov for en aktiv distriktspolitikk. Planen fokuserer på utvikling av en felles virkelighetsforståelse Side 11 av 31

12 som gir grunnlag for dialog og utvikling av handlingsrommet gjennom gode planprosesser. Når det gjelder småkraft og vindkraft er eksisterende regionalpolitiske strategier innarbeidet i regional plan som regionalpolitiske retningslinjer. Det henvises til vedlagt høringsdokument for nærmere utredninger knyttet til de enkelte tema. Nedenfor er opplistet de regionalpolitiske retningslinjer som er foreslått til de enkelte tema. Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for byene Kommuneplanens arealdel skal definere en ytre tettstedsgrense og legge vekt på arealeffektive løsninger ved å angi minimum og maksimum utnyttingsgrad innenfor tettstedsgrensen. Ved utbygging av sentrumsarealer og kollektivknutepunkt skal det legges opp til fortetting. I sentrumskjernen kreves høyere tetthet enn ved utbygging i omkringliggende boligområder. Ved utbygging i bykjernen bør minimum 6 boenheter per dekar legges til grunn, med avtrapping til 3 boenheter per dekar i tilstøtende områder med kort avstand til kollektivknutepunkt. Parallelt med fortettingsprosesser må sammenhengende grøntstruktur, friområder og egnede parker for felles bruk sikres. Virksomhet med stor persontrafikk bør lokaliseres inntil kollektivakser og knutepunkt for persontrafikk. Ved nybygging og omforming (transformasjon) i sentrum skal nye parkeringsløsninger etableres under bakken eller i parkeringshus. Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for kommune- og bygdesenter Viktige fellesfunksjoner lokaliseres i sentrumsområdet for å oppnå tydelige og funksjonelle sentrum med god arealutnytting og korte avstander. Kommuneplanens arealdel skal angi en tydelig tettstedsavgrensing for utbredelse av kommune- og bygdesenter og angi minimum utnyttingsgrad for utbygging innenfor tettstedgrensen. Boligbyggingen skal tilrettelegges slik at næringsutvikling og grunnlaget for skole og barnehage styrkes. Nye boliger bør lokaliseres i gang- og sykkelavstand til viktige fellesfunksjoner. Det bør legges til rette for ulike boformer i sentrum. Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for spredt bygging Kommuneplanens arealdel skal vise hvilke områder innenfor arealformål Landbruks-, naturog friluftsformål samt reindrift (LNFR) der spredt utbygging til bolig og erverv kan tillates med avgrensing og maksimal tomtestørrelse for spredt utbygging og grendefelt. Planen bør i nødvendig grad angi lokaliseringskriterier. Grendefelt bør benyttes der det kan bygge opp under og styrke etablerte fellesfunksjoner eller næringsliv i lokalsamfunnet. Avgrensing og rasjonell utnyttelse av feltet må sikres. Spredt utbygging skal fortrinnsvis lokaliseres utenom dyrka mark og viktige kulturlandskapsområder. Spredt utbygging skal tilpasses lokal byggeskikk, kulturlandskap og sikres god tilgjengelighet for alle, uavhengig av alder og funksjonsevne. Det skal føres en restriktiv politikk for spredt bygging i randsonen av byer og tettsteder. Eksisterende bygningsmasse i trøndertunet er en ressurs som kan tas i bruk til næring og bolig forutsatt at tunformasjon og bygningstradisjon ivaretas. Fradelte tun nær byer og større tettsteder bør imidlertid ikke utvikles til boligfelt som utfordrer jordvernet. Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for kvalitet i planleggingen Det skal planlegges for gode og kompakte byer, tettsteder, bygde- og grendesentra hvor det legges til rette for næringsutvikling, attraktivt og variert boligtilbud og gode møteplasser. Side 12 av 31

13 Fortetting og omforming skal gjennomføres med kvalitet, høg utnytting og arealeffektive løsninger. Hensyn til kulturmiljø, gode arkitektoniske og estetiske løsninger skal vektlegges. Planleggingen skal legge prinsippet om universell utforming til grunn, og sikre god tilgjengelighet for alle uavhengig av alder og funksjonsevne. Alle kommuner bør ha et sammenhengende sentrumsområde som er universelt utformet innen år 2025 For å fremme folkehelsa må det legges til rette for leik og aktiv livsstil i hele fylket. Arealbruken må gi god tilgang til og sikre sammenhengende grøntstruktur med leikeareal og grønne lunger i bolig- og sentrumsområder. Regionalpolistiske retningslinjer og signaler for areal- og transportplanlegging Areal- og transportplanleggingen må samordnes slik at behovet for transport reduseres, grunnlaget for miljøvennlige transportformer styrkes og klimagassutslipp, og lokal luft- og støyforurensing reduseres. Planlegging for gående og syklende skal vektlegges og integreres i all transportplanlegging. Forpliktende avtaler om samordnende tiltakspakker bør benyttes for å nå målene om miljøvennlig og effektiv transport i byene, spesielt langs aksen Trondheim- Steinkjer. Samordning og samarbeid trengs også i transportkorridorene, i distriktene og ved utformingen av den nasjonale transportpolitikken. Arbeidsplass- og besøksintensiv virksomhet skal fortrinnsvis lokaliseres nær knutepunkter for persontrafikk. Ved fortetting og omforming (transformasjon) av arealer ved viktige knutepunkter for persontrafikk, skal det legges vekt på arealeffektive løsninger. Utbyggingshensyn nær de større knutepunktene kan tillegges større vekt enn vern av dyrka jord, forutsatt at utbyggingen planlegges konsentrert og at det tas hensyn til kulturmiljø og grøntstruktur. Det bør legges til rette for innfartsparkering ved knutepunkt for persontrafikk. Virksomheter som skaper tungtransport skal lokaliseres til områder med god tilgjengelighet til overordnet infrastruktur. Ved knutepunkt for godstransport bør arealeffektive løsninger vektlegges og innrettes med tanke på å gjøre næringslivet mer konkurransedyktig. Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for ivaretakelse av dyrka og dyrkbar jord Det skal tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur og friluftsområder. Fortettings- og transformasjonspotensial innenfor eksisterende tettstedsavgrensning skal utnyttes før nye arealer utenfor tas i bruk. Kommuneplanens arealdel skal ivareta helhetsperspektivet og anvise hvordan byvekst og utbygging kan skje samtidig som fremtidig matproduksjon sikres gjennom ivaretakelse av jordressursene. Spredt utbygging skal fortrinnsvis lokaliseres utenom dyrka mark og viktige kulturlandskapsområder. Ved lokalisering av samferdselstiltak på dyrka jord må inngrepet minimaliseres og alternative traseer vurderes. Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for lokalisering av næringsvirksomhet Det bør satses på fortetting og omforming (transformasjon) når dette kan forsterke klynger og samlokalisering av virksomheter som kan nyttiggjøre seg av hverandre. Det bør legges ytterligere vekt på planleggingskapasitet, interkommunalt plansamarbeid og forutsigbare prosesser for tilrettelegging ved konkrete etableringssaker. Det er behov for bedre oversikt og kunnskap om eksisterende og nye næringsareal, og arealenes egnethet for næringsvirksomhet. Et samarbeid mellom lokalt og regionalt nivå vil Side 13 av 31

14 kunne bidra til å bedre dette kunnskapsgrunnlaget. Innherred Samkommune Samkommunestyret Sakliste Regionalpolitiske retningslinjer for lokalisering av kjøpesenter i Nord- Trøndelag Formål Retningslinjene skal bidra til at eksisterende byer og tettsteder styrkes og gjøres attraktive som viktige møtesteder for folk. Retningslinjene skal forhindre at service i tettsteder, grender og boligområder blir utkonkurrert av nye, store kjøpesentre i utkanten eller utenfor tettstedene. Intensjonene er å konsentrere detaljhandel og tjenester med høy besøksfrekvens og høy arbeidsplasstetthet til sentrumsområder med kollektivdekning og god tilgjengelighet for gående og syklende. Det er et mål å oppnå en intensiv arealbruk i sentrum. Definisjoner Kjøpesenter defineres som detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er også å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark. Tettsted er et geografisk område der det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene ikke er over 50 meter (Statistisk sentralbyrå (SSB)). Sentrumssone er et område satt sammen av en eller flere sentrumskjerner og en sone på 100 meter rundt og som inneholder mer enn tre ulike hovednæringsgrupper med sentrumsfunksjoner. I tillegg til detaljvarehandel, må offentlig administrasjon eller helse- og sosialtjenester eller annen sosial og personlig service være representert. Avstanden mellom bedriftene skal ikke være mer enn 50 meter (SSB). Kommunal styring Lokalisering av varehandel skal omhandles i kommuneplanen. Det er kommunens eget ansvar å samordne og vurdere etableringer og utvidelser innen rammene av regionalpolitiske retningslinjer for kjøpesenter i denne plan. Lokalisering må vurderes ut fra tilgjengelighet, arkitektur og andre hensyn gjennom saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Alle kommunesenter og definerte bygdesenter definert som tettsted etter SSBs tettstedsstatistikk, skal ha sentrumsavgrensing bestemt gjennom kommuneplanens arealdel. Sentrumssoner etter SSBs sentrumsonestatistikk skal benyttes som utgangspunkt for sentrumsavgrensning i kommuneplanens arealdel. Avgrensingen skal skje i samråd med regionale etater. For byene skal også avlastningssentre for transport- og plasskrevende varegrupper defineres i kommuneplanens arealdel. For kommunesenter som ikke er definert som tettsted etter SSBs definisjon kreves ikke sentrumsavgrensing for etablering av kjøpesenter inntil BRA=1 200 m2. Lokalisering Varehandel skal så langt det er mulig, lokaliseres sammen med andre sentrumsfunksjoner som privat og offentlig service, forsamlingslokaler, kulturinstitusjoner og knutepunkt for kollektivtrafikk. Videre skal varehandel lokaliseres i eller inntil en by, et bydelssentrum eller et tettsted, og være minst like tilgjengelig med kollektivt transporttilbud som med bruk av privatbil. Ved utbygging i sentrum skal tilgjengeligheten for fotgjengere, syklister og kollektivt reisende vektlegges særlig høyt. Avlastnings- og bransjesenter skal ligge i gangog sykkelavstand fra sentrum, ha god tilgjengelighet for myke trafikanter og om mulig ha kollektivdekning. Det må være god adkomst fra hovedvegnettet til avlastnings- og bransjesenter. Når gjennomgangstrafikken er lagt utenom en by eller et tettsted, skal ikke ny varehandel lokaliseres inntil den nye vegen uten at etableringen blir en del av byen eller tettstedet. Side 14 av 31

15 Senterstruktur for lokalisering av kjøpesenter Følgende senterstruktur skal benyttes for lokalisering av kjøpesenter i Nord- Trøndelag: Nivå 1 Byene: I sentrum av Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer, Namsos og Kolvereid setter ikke regional plan noen øvre grense for størrelsen på kjøpesentre, lokalisert innenfor sentrumsavgrensingen i kommuneplanens arealdel. Levanger sentrum har en særlig vernestatus. Dersom det dokumenteres at kjøpesenter ikke kan lokaliseres i sentrum av Levanger fordi dette er uforenelig med vernestatusen, kan lokalisering på avlastingssenteret Moan vurderes. Nivå 2 Kommunesenter med interkommunal handel: I Leksvik, Grong og Rørvik setter ikke regional plan noen øvre grense for størrelsen på kjøpesentre, lokalisert innenfor sentrumsavgrensingen i kommuneplanens arealdel. Etableringens størrelse skal være tilpasset senterets funksjon og handelsomland. Nivå 3 - Kommunesenter og bygdesenter definert i kommuneplanens arealdel. Kjøpesenter kan etableres med størrelse inntil BRA=5 000 m2, lokalisert innenfor sentrumsavgrensingen i kommuneplanens arealdel. Avlastningsområder. Handel med plass- og transportkrevende varegrupper skal lokaliseres i avlastningsområder definert i kommuneplanens arealdel. Regional plan setter ikke grense for bruksareal for slik varehandel innen definerte avlastningssentre. Innen avlastningssentre kan det dessuten etableres kjøpesenter inntil BRA=3 000 m2 dersom dette av areal- eller miljømessige grunner ikke bør lokaliseres innen definert sentrumsavgrensing. Dagligvarebutikk som har funksjon som nærbutikk kan lokaliseres innen avlastningsområder med maksimalt BRA=1 200 m2. For tettsteder uten definerte avlastningsområder skal plass- og transportkrevende varegrupper fortrinnsvis lokaliseres i utkanten av tettstedet, og på en slik måte at de kan nås fra hovedvegnettet med minst mulig forstyrrelse av miljøet i tettstedet. Følgende varegrupper regnes som plass- eller transportkrevende: - motorkjøretøy - landbruksmaskiner - trelast og andre byggevarer - varer fra planteskoler/ hagesentre - lystbåter - møbler - hvitevarer - brunevarer Utenfor sentrumsavgrensing og avlastningsområder. For steder med sentrumsavgrensing og avlastningsområde(r) skal varehandel i prinsippet ikke lokaliseres utenfor disse områdene. Dagligvarebutikk som har funksjon som nærbutikk kan imidlertid lokaliseres utenfor sentrumsavgrensing og avlastningsområder, med maksimalt BRA=1 200 m2. Samarbeid over administrative grenser Ved etableringer som baseres på handelsomland utover kommunegrensen, skal berørte nabokommuner og -fylker gis anledning til å uttale seg før beslutning fattes. Virkninger av regionalpolitiske retningslinjer Prinsippene i retningslinjene skal nedfelles og detaljeres i kommunenes videre arealplanlegging og være retningsgivende for saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Kommunale planer i strid med disse retningslinjene, gir grunnlag for innsigelse fra regionale myndigheter. Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for arealplanlegging i sjø Fylkeskommunen vil være en pådriver for å få utarbeidet digitale marine grunnkart for Side 15 av 31

16 sjøområdene i fylket jfr. Mareano og Astafjordprosjektet. Kartløsningen Geografi i Nord-Trøndelag ( videreutvikles med temakart som viser naturverdier, aktuelle registreringer og relevante interesser i sjøområdene. Fylkeskommunen vil arbeide for at det utarbeides en felles digital fremstilling av de kommunale arealplanene i sjø i Nord-Trøndelag. Kommunene må sette av tilstrekkelig egnet areal til akvakultur ved rullering av arealplanene i sjø. Kommunene må forsterke det interkommunale samarbeidet i tilknytning til arealplanlegging i sjøområdene. Arealplanene må rulleres med jevne mellomrom. Tiltakene i Gullestad-utvalgets innstilling vurderes som fornuftige, og anbefales iverksatt. Fylkeskommunen vil arbeide for at det legges til rette for utvikling av nye akvakulturarter inkludert akvakultur basert på vannlevende planter. Det bør utarbeides forvaltningsplan før en eventuelt åpner for taretråling i industriell skala i fylket. Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for strandsonen Kommunal oversiktsplanlegging bør tydeliggjøre langsiktige strategier for bruk og bevaring av strandsonen. Ny fritidsbebyggelse bør fortrinnsvis samlokaliseres i felt eller i tilknytning til eksisterende bebyggelse og andre inngrep. Tilstreb en konsentrert utbygging. En differensiert forvaltning i 100m-beltet JA-kriterier; forhold som kan gi mindre streng vurdering ved behandling av søknader om tiltak: - Tiltak i tråd med differensiert kommunal oversiktsplanlegging - Tiltak i områder med lite potensial for allment friluftsliv - Tiltak som har liten privatiseringseffekt - Tiltak som er landskapsmessig forsvarlig eller forbedrende ved endring - Fortetting i eksisterende bebygd og regulert område - Kvalitetsmessig god gjenoppbygging av eldre, tilsvarende bebyggelse - Tiltak innen næringsvirksomhet i tråd med kommunal plan Nei-kriterier; forhold som tilsier streng vurdering ved behandling av søknader om tiltak: - Tiltak i område definert som nei-område i kommunal plan - Tiltak i større sammenhengende uberørt strandsone med kvaliteter som tilsier en streng holdning til utbygging - Tiltak som privatiserer strandsonen, og som reduserer allmennhetens tilgang - Tiltak i konflikt med viktige landskapsverdier - Tiltak i konflikt med biologisk mangfold - Tiltak som bidrar til uplanlagt, skrittvis nedbygging av strandsoneareal - Tiltak i konflikt med flytteleier for reindrift, dyrka jord og biologisk mangfold Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for naturmiljø og kulturminner Kommunene bør tydeliggjøre lokale strategier og behov for differensiert arealpolitikk i kommuneplanens arealdel. Regionale myndigheter skal differensiere hensynene til ivaretakelse av naturverdier og kulturminner ut fra en helhetlig forståelse av bærekraftbegrepet, der også behovet for lokal verdiskaping vektlegges. I Nord-Trøndelag tilstrebes en kunnskapsbasert forvaltning og bærekraftig bruk av arealene som ikke er vernet. Som en del av dette er nye kartlegginger aktuelt. God forankring hos og informasjon om målet med registreringene overfor grunneiere og lokale myndigheter, er et bidrag til konfliktdemping og trygg og god samhandling. Side 16 av 31

17 Kommunene bør i samarbeid med fylkeskommunen og Sametinget lage temakart med prioriterte kulturminner fra nyere tid sett fra lokalt og regionalt perspektiv. Fylkeskommunen skal ta i bruk metoder for effektiv registrering av kulturminner og ta initiativ til å utvikle en kompetansemodell for varig samhandling om kulturminneforvaltning i fylket. Fylkeskommunen skal bidra til å heve kompetansen om kulturminner og virkemidler hos eiere, håndverkere og kommuner. Det skal utvikles forvaltningsredskap som reduserer tap av kulturminner. Fylkeskommunen og Fylkesmannen har ansvar for å videreutvikle matrisen (vedlegg 1 og 2) til å bli et enda bedre egnet verktøy i arealforvaltningen i Nord-Trøndelag. Kommunene i Nord-Trøndelag bør utarbeide planer for forvaltningen av varig verna vassdrag for å utnytte handlingsrommet som er gitt. Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for reindrift og arealforvaltning Kommuner med reindriftsinteresser må tydeliggjøre sin langsiktige arealbruk gjennom overordnet arealplanlegging. Kommunene bør søke samarbeid med nabokommune(r) når konsekvensene for reindrifta av planer og tiltak nødvendiggjør helhetlige vurderinger over kommunegrenser, eventuelt for hele reinbeitedistrikt. Kommunen og andre aktører bør tilstrebe en tidlig involvering av reindrifta i planprosesser. Reindriftsforvaltningens arbeid med en verdiklassifisering av reinbeiteområdene bør prioriteres slik at det kan skapes et mer forutsigbart handlingsrom for ulik bruk og tiltak innenfor reinbeiteområdene. Det er muligheter for utbygging i reindriftens særverdiområder og minimumsbeiter hvis dette ikke medfører vesentlige negative konsekvenser for reindrifta. Reindriftsforvaltningen skal gjennom kontakt med reinbeitedistriktene holde arealbrukskart for reindriften oppdatert. Sametinget, i samarbeid med Riksantikvaren og Nord-Trøndelag fylkeskommunen, skal intensivere arbeidet med en helhetlig kontrollregistrering og kvalitetssikring av samiske kulturminner. Fylkeskommunen, reindriftsforvaltning, kommuner og fylkesmannen samarbeider videre om et felles kunnskapsgrunnlag som viser omfang og virkning av ulike inngrep, endret beitebruk og ferdsel over tid. Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for leire og kvikkleire Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomfører et arbeid med å samle eksisterende informasjon om grunnforhold i en database samt å etablere et system for innlevering av data fra kommende undersøkelsene. Større bebygde leirområder bør undersøkes med tanke på totalstabilitet. Regionale etater bør i fellesskap vurdere muligheten for utarbeidelse av et kart som synliggjør differensierte krav når det gjelder behov for stabilitetsundersøkelser. Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for vindkraft Prosjektene Ytre Vikna vindkraftverk, Sørmarkfjellet vindkraftverk, Breivikfjellet vindkraftverk og Innvordfjellet vindkraftverk bør gjennomføres fram mot Oppgradering av Vikna vindkraftverk på Husfjellet vurderes. Planlegging av vindkraftverk ut over allerede konsesjonsgitte og anbefalte vindkraftverk stilles i bero inntil konsekvenser for reindrift og miljøinteresser av disse vindkraftverkene er vurdert. Oppgradering av sentralnettet fra 300 til 420 kv linjer må skje før Nye kraftlinjer bør så vidt mulig følge terrengdrag og allerede eksisterende linjer eller omlokaliseres sammen med disse. Bygging av gårdsmøller og enkeltmøller bør vurderes i et helhetlig, langsiktig Side 17 av 31

18 utviklingsperspektiv i kommuneplansammenheng. Innherred Samkommune Samkommunestyret Sakliste Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for små vannkraftverk Potensialet for bygging av små vannkraftverk bør vurderes i et helhetlig, langsiktig utviklingsperspektiv i kommuneplansammenheng. Som klimapolitisk bidrag bør 800 GWh ny småkraft bygges ut innen Ved utbygging skal man spesielt unngå direkte inngrep i - naturvernområder - varig verna vassdrag - fredede kulturminner/-miljøer - særverdiområder for reindrift Det skal vises forsiktighet ved utbygging som berører - nasjonale laksevassdrag - arter i rødlista - INON-områder - regionalt viktige kulturlandskap - regionalt viktige friluftslivsområder - viktige områder for reindrift Vurdering: Innherred samkommune vil innledningsvis slå fast at Nord-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet et godt og tydelig styringsdokument for videre kommunal planlegging og virksomhet på en rekke sentrale temaområder. Vi oppfatter at det sentrale verktøyet som Regional plan for arealbruk skal være, primært består av de regionalpolitiske retningslinjene som fastsettes for hvert deltema. Dette også fordi fylkeskommunen og statlige etater vil legge retningslinjene til grunn i sin behandling av plansaker, og evt. fremme innsigelse til planer som ikke er i samsvar med disse. På denne bakgrunn vil Innherred samkommunes høringssvar hovedsakelig være direkte knyttet til disse retningslinjene. En generell betraktning innledningsvis fra vår side går på forholdet mellom regionalpolitiske retningslinjer og signaler. Er retningslinjer og signaler det samme i dette henseende, eller er retningslinjer mer tungtveiende og formelle styringssignal, jf. at det pekes på at innsigelse kan bli fremmet mot planer som er i strid med retningslinjene, mens signaler er mer uformelle råd om ønsket utviklingsretning? Dersom det er et substansielt skille mellom hva som er retningslinjer og hva som er signaler så anbefaler vi at disse presenteres hver for seg med en redegjørelse for hvordan de må behandles og vektlegges i den kommunale planleggingen. Dersom det ikke er noe reelt skille på disse forslår vi at «signaler» tas ut av planen. Under Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for byene har vi følgende innspill knyttet til retningslinje: «Ved nybygging og omforming (transformasjon) i sentrum skal nye parkeringsløsninger etableres under bakken eller i parkeringshus». Kommunen mener at retningslinjen slik den er formulert, synes noe absolutt og at en større grad av differensiering i forhold til tiltakenes art og størrelse med fordel kan innarbeides. Retningslinjen vil kunne medføre betydelige konsekvenser for planer om utbygging mange steder, da krav om underjordisk parkering eller p-hus vil kunne endre de økonomiske forutsetningene og realiserbarheten av et tiltak betydelig. I sum vil et slikt krav kunne innvirke betydelig i forhold til den generelle byutviklingen til fordel for større og mer kapitalsterke utviklingsaktører. En større grad av differensiering vil kunne Side 18 av 31

19 forhindre at dette blir en skranke mot mindre og kanskje nystartede virksomheter for hvilke et slikt krav vil være vanskelig å oppfylle. Realisering av tiltaket kan likevel være vurdert som svært ønskelig av hensyn til de generelle sentrumskvalitetene på stedet. Kravet kan også muligens vurderes opp mot den generelle tilgjengeligheten av p-plasser i nærområdet. I forhold til Regionalpolitiske retningslinjer og signaler for ivaretakelse av dyrka og dyrkbar jord sier siste retningslinje: «Ved lokalisering av samferdselstiltak på dyrka jord må inngrepet minimaliseres og alternative traséer vurderes». Kommunen er enig i dette, men velger likevel å anføre at jordvernet per i dag står sterkt, og at slike inngrep sjelden gjennomføres uten at alternative traséer er vurdert. Dersom en likevel skulle komme frem til at trasé over dyrka jord er nødvendig mener vi at tiltaket må dimensjoneres ut fra trafikkberegninger og trafikksikkerhetsmessige vurderinger slik at det ikke lages «farlige strekninger» eller underdimensjonerte veger som raskt får behov for utvidelser. I stedet for at inngrepet automatisk skal «minimaliseres» mener vi det bør utformes iht. det reelle behovet for trygg og mest mulig miljøvennlig trafikkavvikling. I forhold til Regionalpolitiske retningslinjer for lokalisering av kjøpesenter i Nord- Trøndelag har vi noen merknader knyttet til pkt. 6 om avlastningsområder. Det kommer der frem at kjøpesenter med inntil BRA = 3000m² kan lokaliseres innenfor avlastningsområde dersom dette av areal- eller miljømessige grunner ikke bør lokaliseres innenfor definerte sentrumsavgrensing. Vi mener at disse kriteriene slik de er formulert er for åpne og at retningslinjene med fordel kunne konkretisert mer inngående hvilke areal- eller miljøhensyn som kan tjene som grunnlag for at et kjøpesenter kan etableres utenfor sentrum i avlastningsområde. Dette er viktig for å ivareta hensynet til sentrum, og tydelige skranker mot kjøpesenteretablering utenfor sentrum hvilket en erfaringsmessig vet er attraktivt. Vi er også usikre i forhold til åpning for etablering av dagligvarebutikk med funksjon som nærbutikk innenfor avlastningsområdet. Avlastningsområder er i utgangspunktet tiltenkt virksomheter med handel av plass- og transportkrevende varer. Dette betinger bilbruk og genererer trafikk. Typiske nærbutikkvaliteter vil være tilgjengelighet for alle i nærheten av boligområder og innenfor «aksjonsradiusen» for barn og unge. Nærbutikkvaliteter og avlastningsområder står således i en viss motstrid til hverandre. Innherred samkommune har nylig gjennomført arbeidet med en samlet arealplan for Levanger og Verdal. Mange av de retningslinjer som er foreslått i regional plan for arealbruk, synes godt ivaretatt her. Kommunene har vært opptatt av å få tilrettelagt for en variert boligbygging i tilknytning til sentrumsområdene som skal redusere behovet for biltransport, slik at miljøvennlige transportformer kan styrkes. Dette medfører i mange tilfeller konflikt i forhold til dyrka mark, og utfallet er da i all hovedsak at vernet av dyrka mark blir prioritert foran miljøhensyn. Utbyggingsmuligheter henvises til områder som ligger så pass langt fra sentrum at biltransport blir det realistiske alternativ, samtidig som det krever nye infrastrukturtiltak som også i en viss grad beslaglegger dyrka mark. Foreslåtte retningslinjer synes imidlertid å gi åpning for at utbyggingshensyn i tilknytning til de større knutepunktene, på visse vilkår kan tillegges større vekt enn vern av dyrka mark. Kommunene ønsker å legge til rette for næringsutvikling i klynger der samlokalisering Side 19 av 31

20 med eksisterende virksomheter vil bidra til robuste og framtidsrettet miljø. Også i denne sammenhengen vil det være viktig at hensynet til dyrka eller dyrkbar mark ikke stenger for utviklingsmuligheter. Både i Levanger (Skogn) og Verdal blir dyrka eller dyrkbar mark utfordringer i forhold til utvidelsesmuligheter. For kommunene er det viktig å få avklart disse muligheter på et tidlig stadium, da aktuelle etableringer kan dukke opp over natten og må da ha raske beslutninger. Retningslinjene burde derfor være tydeligere på dette punkt om at der det allerede er etablert næringsvirksomhet av betydelig omfang, skal det kunne tilrettelegges for videre ekspansjon selv om dette vil være i konflikt med dyrka eller dyrkbar mark. Kommunene ser stort behov for at Reindriftsforvaltningen blir mer presis på verdiklassifiseringen av reindriftsområdene, slik at det blir mer forutsigbart hvor det kan åpnes for andre tiltak. Slik situasjonen er nå oppleves det som at fjellområdene i sin helhet er viktig for reindriftsnæringen, selv om erfaringer gjennom bruk av områdene ikke gir dekning for dette. Det er derfor viktig å få på plass en troverdig klassifisering som kommunene kan forholde seg til når de skal ta stilling til andre aktuell utbyggingstiltak. Side 20 av 31