Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST. Nr < For medlemmer i Fagforbundet. Ny turnus løste

Transkript

1 Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Nr < For medlemmer i Fagforbundet Ny turnus løste tidsklemma SIDE 8

2 INNHOLD > 8 TEMA: Pusleturnus: Som skapt for meg 14 Blankpusser oppveksten i Våjen 18 Ny krisesenterlov skaper utrygghet 20 PORTRETTET: Tro på egne krefter KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Bibliotek til begjær 50 Ber om bedre og sikrere utstyr 56 Lån en levende bok Foto: Erik M. Sundt FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 38 Seksjonslederen 53 Debatt 58 KRONIKK: Det bevaringsverdige sosialdemokratiet 60 Oss 62 Kryssord 63 Petit 66 JOBBLIV: Rir inn i roen Foto: Anita Arntzen Utrygg framtid Ifølge krisesenterloven skal voldsutsatte kvinner og menn nå sikres samme tilbud. Fagmiljøene mener lovendringen har gått for raskt, og de frykter at kriserammede kvinner bli taperne. 18 > Fleksibel identitet Prosjektet Flexid er et bevisstgjøringskurs som retter seg mot barn og unge med flerkulturell oppvekst i Norge. Barna lever både med og mellom kulturene, med forventninger, krav og spørsmål fra begge sider. 30 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon ISSN X MILJØMERKET Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm 2 < Fagbladet 1/2010

3 LEDER Foto: Kristin Svorte Tvang er ingen løsning Størrelsen er ingen unnskyldning om man ikke får det til, mener kommunalminister Liv Signe Navarsete. Hun foreskriver samme medisin for både små og store: Kommuner som vil lykkes må markedsføre seg med stor selvtillit. 20 > Foto: Erik M. Sundt Hele folket i arbeid? Flere hender i pleie og omsorg har lenge vært en gjennomgangsmelodi i debatten om velferdssamfunnets framtid. Vi er bekymret for at det ikke vil være nok folk til å ta seg av oss når vi blir gamle og syke. Likevel er det altfor mange som må leve med en stillingsbrøk som er mindre enn de ønsker. Norge er på deltidstoppen i Europa. Ifølge Statistisk årbok 2009 arbeider én av fire deltid; for kvinner gjelder det nesten halvparten mange i offentlig sektor. Det er forståelig at ikke alle kan eller vil arbeide full tid. Det som er ubegripelig, er at de som vil jobbe mer, ikke får lov. Og hvorfor er problemet størst på typiske kvinnearbeidsplasser? Hvorfor jobber de fleste menn (og kvinner) i jernvarehandelen heltid, mens kvinner TEMA «Det er et tankekors at unge, friske mennesker ikke får fulltidsjobber når ropet på mer arbeidskraft stadig blir høyere.» Framtidas turnus Norge sliter med å bemanne helsedøgnet. Resultatet er et lappe - teppe av deltidsstillinger som ingen kan leve av. Nå mener Hurum kommune at de har knekket turnuskoden for framtida, og både ansatte og brukere nyter godt av den. 8 > TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no og unge i klesbutikken vegg i vegg ofte må nøye seg med mindre? Fafo la i høst fram den siste rapporten i en serie om norsk arbeidsliv, basert på en undersøkelse blant Fagforbundets medlemmer. Den viser at deltidsansatte ønsker seg en høyere stillingsprosent. Den typiske undersysselsatte er under 35 år, har videregående eller fagbrev, og er midlertidig ansatt. Det er et tankekors at unge, friske mennesker ikke får fulltidsjobber når ropet på mer arbeidskraft stadig blir høyere. Alle trenger en inntekt som er til å leve av. Derfor har mange deltidsansatte to eller tre jobber for å få det til å gå rundt, og arbeider 100 prosent eller mer. Bare ikke i samme stilling, eller hos samme arbeidsgiver. Noen virksomheter baserer seg på såkalte ring og spring-vikarer. Som tilkallingsvikar har du aldri helt fri. For å få nok ekstravakter slik at du kan betale regningene dine, må du alltid være tilgjengelig. Også arbeidsgivere har mye å tjene på en reduksjon av uønsket deltid. Ansatte med høyere stillingsstørrelser bidrar til større kontinuitet, bedre kvalitet og økt effektivitet. Ifølge Fafo sier én av fire som har ønsket deltidsstilling at de vil jobbe mer dersom forholdene blir bedre tilrettelagt. Vi vet etter hvert mye om hvordan vi skal få det til. Det er ofte bare viljen som mangler. KIRSTI KNUDSEN ANSVARLIG REDAKTØR Fagbladet 1/2010 < 3

4 NYTT < SIER NEI TIL LIKELØNNSPOTT Fellesforbundets leder Arve Bakke avviser en likelønnspott på tre milliarder kroner for å heve lønnsnivået i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, slik Likelønnskommisjonen foreslo. Han frykter økt privatisering i kommunesektoren dersom kvinnetilleggene blir skjevt fordelt. < KRITISERER «HVITT» STORTING Det er flaut at Stortinget og regjeringen består av nesten bare hvite personer, mener det nye likestillingsog diskrimineringsombudet, Sunniva Ørstavik. Heller ikke er det mange rullestoler å se på Stortinget, påpeker hun < TRUER MED AKSJONER I HELLAS Gresk fagbevegelse truer med å lamme Hellas i protest mot omfattende kutt som regjeringen hevder må til for å få landet ut av den økonomiske krisa. Den sosialdemokratiske regjeringen arvet en enorm statsgjeld og et stort budsjettunderskudd fra sin konservative forgjenger. < 2009 NESTEN FRITT FOR STREIKER Aldri har det vært så fredelig i arbeidslivet i Norge som i fjor. Hadde det ikke vært for streiken i Petroleum Geo-Service (PGS) i mai, hadde 2009 vært et streikefritt år. < VEKSTEN MÅ NED De fleste av oss kan gå 2010 fortrøstningsfullt i møte. Det er først i 2011 finansminister Sigbjørn Johnsen vil stramme inn livreima, sier han til NTB. Johnsen gjør det imidlertid klart at veksten i de offentlig utgiftene ikke kan fortsette som i dag. < KONFLIKTHÅNDTERING Det har blitt tryggere å være parkeringsvakt i Køben havn etter at etaten begynte å jobbe målrettet mot vold og trusler. Antall overfall har gått ned til mellom 23 og 33 per år, mot 65 i Syke fraværet er også redusert. Røykeforbud er trakassering Totalforbund mot å røyke i arbeidstida er trakassering og på grensen til mobbing av røykere, fastslår nestleder Geir Mosti i Fagforbundet. Han mener kommunene heller bør tilby de ansatte avvenningskurs. Sørum kommune i Akershus og Alta kommune i Finnmark har innført totalforbud mot å røyke i arbeidstida. Forbudet gjelder også i spisepausen når den er betalt av arbeidsgiver. Hvilken lovhjemmel støttet kommunene seg til når de vedtok å innføre totalforbudet? spør Geir Mosti og gir selv svaret: Det er i hvert fall ikke arbeidsmiljøloven. Den sier derimot at arbeidsgiver skal legge forholdene til rette for arbeidstakerne, slik at de opplever en trivelig arbeidsdag i godt miljø. Dette gjelder også røykere. Umulig å håndheve Vil Fagforbundet forsvare medlemmer som blir tatt i ulovlig røyking? Rystende foredrag fra Palestina Landsstyremedlemmene i Fag - forbundet tørket tårer og snøt neser da overlege Mads Gilbert inn ledet forbundets solidaritets - prosjekt for Palestina. Israel bombet 60 moskeer og drepte 400 barn. Hva ville skjedd dersom palestinerne hadde bombet 60 synagoger og drept 400 israelske barn? Ville det blitt noen reaksjoner da? spurte Gilbert som har meldt seg inn i Fagforbundet. Foredraget handlet om de dramatiske tre ukene i jula 2008, da Israel drepte 1400 palestinere og skadet Og ingen vestlige regjeringer reagerte. Selv var Gilbert ved Shipa hospital i tolv døgn. TRAKASSERING: Mange mener arbeidsgiver ikke har styringsrett til å innføre røykeforbud for ansatte i arbeidstida. Etter mitt syn er forbudet umulig å håndheve. Hva vil skje hvis jeg røyker i min egen bil på vei til møte i Oslo? Den røyken skjer jo i arbeidstida. Selvsagt vil Fagforbundet stille opp, vi skal ivareta interessene også til røykerne. Det samme bør kommunene gjøre. Gi røykerne kurstilbud Tror du at advarsler etterfulgt av oppsigelse vil komme? Hvis det likevel skulle skje, er Fagforbundet støtter palestinerne Ifølge president Shimon Peres i Israel gikk gjennomføringen av krigen 90 prosent etter planen. Det var med andre ord meningen å drepe 90 prosent av de sivile, påpeker Gilbert. Bare i løpet av tredje juledag slapp de 400 bomber. Det strømmet inn istykkerrevne mennesker på sykehusene. Dette var et klart brudd på folkeretten, mener Gilbert. Fagforbundet vil i løpet av de neste fire årene gjennomføre et solidaritetsprosjekt med Palestina. 4,5 millioner kroner vil Fagforbundet tildele hvert år, totalt 18 millioner kroner. dette trakassering på grense til mobbing. Forbundet tar saken, men slike tilfeller bør ikke komme så langt som til rettsapparatet. Personlig syns jeg kommunene skal hjelpe dem som gjerne vil slutte, blant annet ved å tilby avvenningskurs. Det er positivt at antall røykere går ned, men totalforbud i arbeidstida er ikke rette middelet, svarer Geir Mosti. Tekst: ODD HARALD RØST, Fri Fagbevegelse Svak utenrikspolitikk Han viser til at Norge investerer 3,2 milliarder kroner i Israel, hvorav seksti prosent knyttet seg direkte til okkupasjonsmakten. Gilbert oppfordrer Fagforbundet til å legge et politisk press på regjeringen for å få den til å ta avstand fra de israelske okkupasjonene av palestinsk territorium. Det viktigste dere kan gjøre er å mobilisere opinionen, og å få regjeringen til å handle, mener Gilbert. Han er heller ikke nådig i forhold til at Norge stemte avholdende i FN i forhold til Goldstone-rapporten, som dokumenterer over - grepene. Illustrasjonsfoto: colourbox.com 4 < Fagbladet 1/2010

5 NYTT Drøfter kvinnepott Regjeringen har bedt partene i Spekter helseområdet om å avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor til våren, samt utarbeide et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av dette. Flere av arbeidstakerorganisasjonene mener det er nødvendig med friske midler fra regjeringen, og viser blant annet til likelønnskommisjonens forslag om en ekstra pott på tre milliarder kroner. Spekter mener derimot at lønnsforhandlinger og prioriteringer av lønnsmidler er partenes ansvar. Partene skal møtes igjen for å fortsette forhandlingene fram mot lønnsoppgjøret. AAR Mette Nord i sykefraværsutvalget Det er bra å bli engasjert emosjonelt. Men så må sinnet få en retning. Vi må aldri tvile på at små grupper av engasjerte Nestleder Mette Nord (bildet) i Fagforbundet er et av medlemmene i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal utrede spørsmål rundt utstøting og syke - fravær i helse- og omsorgs - sektoren. Utvalget er bredt sammensatt med representanter fra partene i arbeidslivet, forskere, helse- og omsorgssektoren og arbeids - miljømyndighetene. Styreleder Kolbjørn Almlid fra Nord-Trøndelag skal lede utvalget som skal levere sin innstilling i form av en NOU innen utgangen av året. Det skal også legges fram en delrapport om kunnskapsstatus. HKN ENGASJERT: Overlege Mads Gilbert ble invitert til flere fylkeslag etter sin gripende innledning om Palestina. Foto: Vegard Velle mennesker kan forandre verden, sier Mads Gilbert. Tekst og foto: VEGARD VELLE Flere får bedrifts - helsetjeneste Fra 1. januar i år ble kravet om bedriftshelsetjeneste utvidet til å gjelde åtte nye bransjer. Dermed er 90 prosent av de ansatte i kommunal sektor omfattet av pliktig bedriftshelsetjeneste. Følgende nye bransjer har fått pliktig bedriftshelsetjeneste: Helse- og sosialsektoren Undervisning Fiskeoppdrett og klekkeri Gjenvinning Vakttjenester Frisørbransjen Kraft- og vannforsyning Tekoindustrien I tillegg er reglene endret slik at alle virksomheter som er pålagt å ha en bedriftshelsetjeneste også må bruke en tjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet. Bedre forebygging For å bli godkjent må tjenesten ha nødvendig kapasitet, og den må ha tverrfaglig kompetanse til å bistå virksomhetene med forebyggende arbeid og med inkludering. Det betyr at de bedriftshelsetjenestene som tidligere har bestått av lege og sykepleier, nå må knytte til seg også annet personell for å kunne gi et bredere tilbud til sine kunder. Illustrasjonsfoto: colourbox.com UTVIDET: Fra 1. januar fikk åtte nye bransjer plikt til å ha en godkjent bedriftshelsetjeneste for sine ansatte. Det er Arbeidstilsynet som har ansvaret for å godkjenne den enkelte bedriftshelsetjeneste. Tilsynet har gitt signaler om at de enkelte bedrifter og virksom - heter vil få tid til å innrette seg etter de nye påleggene. Men innen utgangen av året må alt være på plass. Utvidelsen av ordningen vil gjelde anslagsvis ansatte, der ca av dem jobber i kommunal sektor. Målet er alle Vi vil gi bedriftshelsetjenesten et faglig løft og sikre kvaliteten. For å oppnå dette, foreslår vi tydeligere krav til bedriftenes bruk av bedriftshelsetjenesten. Slik skal den bli et enda bedre virkemiddel for et godt og inkluderende arbeidsmiljø, sa daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen da saken ble sendt ut på høring i fjor sommer. I sitt høringssvar var LO tilfreds med at pliktig bedriftshelsetjeneste utvides til flere bransjer, men understreket også at målet må være at ordningen med bedrifts - helsetjeneste må omfatte alle arbeidstakere. Tekst: PER FLAKSTAD Fagbladet 1/2010 < 5

6 NYTT < STOPPET GASSBUSSER Busselskapet Tide stoppet like før nyttår alle sine busser som går på gass etter en gasslekkasje. Selskapet forsikret at ingen av bussene skulle på veien igjen før de var nøye undersøkt. < VANSKELIG Å HENTE SØPPEL Snøfallet i jula gjorde at det ikke var mulig å komme fram til søppel - beholderne uten stor ekstrainnsats fra renovatørene. Det er abonnentene som har ansvar for at beholderne ikke er overfylt og at de står lett til gjengelig. < HELSESKADELIG UBALANSE Arbeidstilsynet har krevd at Syke - huset Østfold må sikre at ansatte ikke utsettes for uheldige helse - belastninger som følge av stort tidsog arbeidspress. Sykehuset har sendt en handlingsplan til Arbeids - tilsynet etter at tilsynet avdekket brudd på arbeidsmiljøloven. < NYTT TØFT ÅR FOR LO-LEDEREN LO-leder Roar Flåthen er forberedt på tøffe tak også i Han skal gjennom forhandlinger om ny IAavtale, et vanskelig lønnsoppgjør til våren, og finne ut hvem som skal få nyte godt av likelønnsmilliardene regjeringen har lagt på bordet. < KJØR BUSSER PÅ KVELDSTID Emilie Furuseth, leder i Elverum Natur og Ungdom, mener buss - tilbudet i Elverum er tilrettelagt for de eldre, men ikke de unge. Kjør busser på kveldstid. Det er mer miljøvennlig enn at foreldre kjører barna, sier hun. < AKAN-PRIS Den Norske Opera & Ballett AS fikk Akan-prisen 2009 for et rusforebyggende arbeid som er svært godt forankret både hos ledelse og ansatte. Rusforebygging inngår også som en del av HMS-arbeidet. Dette har resultert i svært få rus problemer blant de ansatte ved Operaen. Sykehushøringen er et bestillingsverk Blir Aker sykehus lagt ned, er ingen lokalsykehus trygge, mener Are Saastad, leder av Fagforbundet ved Aker sykehus. En høring med frist 31. januar er neste veiskille i forhold til nedleggelsestrusselen mot Aker sykehus. Høringen bærer preg av å være et bestillingsverk fra Helse Sør-Øst til Oslo universitetssykehus. Oslo universitetssykehus spør ikke om det er fornuftig at Ahus skal ta over store deler av nedslagsfeltet til Aker sykehus, påpeker han. I stedet begrenser de høringen til å handle om størrelsen på lokal - området til Aker sykehus. Spent på bystyrets synspunkter Saastad mener høringsinstansene burde fått frihet til å vurdere om det er smart å flytte brukerne til Ahus, som sliter og har store problemer med organiseringen. Jeg håper bystyrepolitikerne i Oslo sier hva de mener om en nedleggelse og ikke begrenser seg til hørings bestillingen 27. januar. LO-leder Roar Flåthen er skuffet over at statslederne på topp - møtet ikke klarte å komme fram til klarere forpliktelser og tids - planer om kutt i klimautslippene. Men han ser også noe positivt etter møtet. Det er første gang at så mange statsledere er samlet for å diskutere klimaendringene. Det er også verdt å merke seg at samtlige er enige om hva problemet er, og at det kreves felles innsats og globale løsninger. 2-gradersmålet er endelig kommet på plass. Det er et stort og viktig skritt på veien, sier LOlederen. TAR KAMPEN: Klarer helsemyndighetene å legge ned Aker, er ingen lokalsykehus trygg, mener Are Saastad, leder for Fagforbundet ved Aker sykehus. Utfordrer sykehusreformen Saastad mener sterke interesser kjemper for å tvinge gjennom en nedleggelse. Nedleggelsen utfordrer sykehusreformen. Den viser begrensningen i dagens måte å styre sykehusene på. Jeg tror helsemyndig - hetene ser på Aker sykehus som et pilotprosjekt. Klarer de å legge ned Aker, er ingen lokalsykehus lenger trygge. Da kan de virkelig store rasjonaliseringene starte. Blant sykehus som da står i fare, nevner han lokalsykehuset på Røros og sykehusene i Vestfold og Telemark, som kan bli slått Han framhever at fagbevegelsen har fått bred støtte fra alle om å inkludere rettferdig omstilling i arbeidslivet. Denne teksten skal det jobbes videre med fram mot en juridisk bindende avtale. sammen til ett, med den følge at et av dem kan bli lagt ned. Fagforeningen tar kampen Det er Fagforbundet Aker, i sam - arbeid med Aker sykehus venner, som har stått i spissen for å forsvare sykehuset. Det var også Fagforbundet som først gjorde nedleggelsesforslaget kjent. Også i Sykepleierforbundet og Legeforeningen er støtten stor. Neste styremøte i Oslo universitetssykehus, hvor skjebnen til Oslosykehuset kan bli avgjort, er 17. februar. Tekst: VEGARD VELLE Misfornøyd med klimaforhandlingene SATSER FRISKT: LO-leder Roar Flåthen har ikke gitt opp å få en juridisk bindende klimaavtale. Foto: Per Flakstad Foto: Per Flakstad Fagbladet Vi håper at denne avtalen kan signeres så raskt som mulig, og senest på COP16 i Mexico i november, sier Flåthen. Han gir også ros til den norske forhandlingsdelegasjonen i København. LO er særlig fornøyd med at Norge har bidratt til å få rettferdig omstilling og anstendig arbeid inn i teksten. Flåthen lover at LO skal fortsette å prioritere klimaarbeidet framover og vil sammen med internasjonal fagbevegelse delta i arbeidet med å komme i mål med en juridisk bindende avtale. Tekst: TORGNY HASAAS, LO-Aktuelt 6 < Fagbladet 1/2010

7 JANS HJØRNE Forhandler om sykelønn Trepartsforhandlingene om sykelønnsordningen er i gang. Statsminister Jens Stoltenberg har vært kategorisk på at det skal være full lønn under sykdom. Regjeringen og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er dessuten enige om at en ny ordning som skal erstatte IA-avtalen, ikke skal påføre arbeidsgiverne større kostnader. Dermed blir trepartsforhandlingene en gjennomgang med sikte på justeringer og ikke store endringer. AAR Illustrasjonsfoto: Per Flakstad Sosiale helseforskjeller SSB-undersøkelser (Jens-Kristian Borgan 2004 og senere) viser store forskjeller i forventet levealder ut fra hva slags yrke og utdanning vi har. Mannlige akademikere som prester, leger og lektorer, har en forventet levealder på 80 pluss, mens alderen for bussjåfører, vaktmestere og rørleggere er 75 år og lavere. Blant dem som ligger aller lavest, finner vi renholdere med 71 år. Statistikken ( ) for kvinner viser ikke like markante forskjeller, men også her er det slik at mens en lektor har en forventet levealder på 84 år, så er tallet for en renholder 80 år. SSB-forskeren mener at historiske data ikke tyder på en utjevning mellom yrkene. En annen forsker (Ingrid Sivesund Mehlum, 2010) har tatt for seg den store helseunder - søkelsen i Oslo Denne under - Helse og sykefravær handler om klassetilhørighet. TRANSPORT: Regjeringen støtter prosjekter som øker bruken av biogass og biodiesel, men fjerner ikke avgiften på biodiesel. Millioner til miljøvennlig transport Fredrikstad biogass og biodieselselskapet Biol er blant dem som kan glede seg over millionstøtte fra staten til prosjekter som skal gjøre veitrafikken grønnere. Dette er kjempeflott, sier sjefen for Fredrikstad biogass, Knut Lileng, til LO-Aktuelt. Beløpet på i alt to millioner kroner skal gå til å bygge en biogasspumpe ved Fredrikstad-brua, slik at busser og andre gassdrevne kjøretøy slipper å dra helt ut til Øra industriområde for å fylle drivstoff. Også styreleder i Biol, Terje A. Johansen, er glad for støtten på i alt 3,4 millioner kroner. Jeg er fornøyd med dette, men ikke så fornøyd med regjeringen, fastslår Johansen, som fortsatt er oppgitt over vedtaket om å innføre avgift på biodiesel sist høst. Det er første gang at Transnova, som ble opprettet etter klima - meldingen i januar 2008, fordeler midler som regjeringen har bevilget til utvikling av CO 2-fri transport. Nå har Transnova fordelt knapt 42 millioner kroner, hvorav nær 18 millioner går til prosjekter som skal øke bruken av biogass og biodiesel. I tillegg går 11,2 millioner til hydrogensprosjekter, samt 9 millioner til el-prosjekter. I alt mottok Transnova 61 søknader med et totalt søknadsbeløp på 400 millioner kroner. 31 prosjekter slapp gjennom den første runden, og enkelte av dem er lovet støtte i opptil tre år. Når nye 50 millioner skal fordeles neste år, er derfor en del av midlene allerede bundet opp. Tekst: ANN FREDRIKSEN, LO-Aktuelt søkelsen viser at muskel- og skjelettlidelser rammer ufaglærte i langt større grad enn akademikere og personer i lederstillinger. Muskel- og skjelettlidelser er årsak til flest sykmeldinger mer enn en tredel av sykmeldingene i Fra tidligere statistikk vet vi at menn på østkanten i Oslo har en gjennomsnittlig levealder som er åtte år lavere enn menn på vestkanten, henholdsvis fem år for kvinner. Hvorfor bruke så mye plass på statistikk? Jo, fordi den med all tydelighet viser oss hvor skjevt vi har kommet ut når vi nå diskuterer sykefraværet. Nok en gang har debatten sporet av. Tiltak som vil ramme dem som er nederst på stigen, er kommet i fokus. Helse og sykefravær handler om klassetilhørighet og muligheter for et verdig liv og arbeidsliv. Med svenske sykefraværsregler vil vi kanskje oppnå redusert sykefravær, i den andre enden vil antall fattige og utstøtte fra arbeidslivet øke. Å redusere sykelønnsordningen er det samme som å svekke den offentlige velferden. Verdens mest effektive samfunn trenger en annen medisin. Tillitsvalgte og ansatte må få en mer aktiv rolle i omstilling og utvikling av arbeidsplassene. Bedring av arbeidsforholdene kan redusere helseproblemer og sosiale helseforskjeller. Faste, hele stillinger, økt grunnbemanning, gode utviklingsmuligheter, god oppfølging og forebyggende arbeid er tiltak som gir lavt syke - fravær. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 1/2010 < 7

8 TEMA VELGER EGEN ARBEIDSTID PUSLETURNUS er som skapt for meg Hvor mye vil du jobbe? Når vil du jobbe? Hurum kommune vil ha slutt på ufrivillig deltid og mener de har funnet løsningen. Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT Ufrivillig deltid Vinteren ligger iskald, vakkerhvit over Hurum - landet i Buskerud. Inne på Klokkarstua helsetun er det lunt og deilig, med ansatte som smiler fra øre til øre. Hjelpepleier Elin Jørgensen får feire jul med datteren Marie. Og jeg får puslet til meg tids - punktene jeg trenger i forhold til utdanningen jeg er i gang med. Og ikke minst; jeg slipper å tigge om vakt bytter ustanselig. Juleturnusen ble lagt uten vanskeligheter. Den puslet de ansatte i fellesskap seg fram til. Oppe på personalrommet, direkte på dataskjermen. Alle kommer med sine ønsker, alle har gitt og tatt. Så er den nye åtte - ukersplanen levert leder. Over av Fagforbundets medlemmer jobber deltid og ønsker større stilling. Dette er en større andel enn i en sammenlignbar under - søkelse fra De fleste undersysselsatte jobber i helse- og sosialsektoren. Sjefen smiler også, fordi hun har hatt en langt lettere jobb enn noen jul hun kan huske. Få blanke vakter. Ingen må flyttes. Ingen må beordres. Og de ansatte er blide. Løsningen er en tidbank der alt arbeid settes på bok, og som de ansatte selv velger å ta ut enten som fritid eller som penger. Utenkelig spørsmål Hvor mye vil du jobbe? Vil du beholde dine 53 prosent, eller hva passer best for deg? spurte virksomhetsleder Elisabeth Hertzenberg. Det var for et drøyt år siden. Da gikk hjelpepleier Tone Østby i 53 prosent stilling i hjemmetjenesten, og slet med å få endene til å møtes både tidsmessig og økonomisk. Lønna var ikke til å leve av. Samtidig var hun redd turnusen i hjemmepleien ville bli umulig å kombinere med barnas hverdag. UTROLIG, MEN SANT: Hjelpepleier Tone Østby utvidet fra halv til hel stilling og er kjempefornøyd. Vil du ha 100 prosent stilling, så ta det. Du kan velge en turnus som passer deg. Ikke bekymre deg for det, for vi skal teste ut en helt ny turnusmodell, fristet lederen. Tone slo til og ba om 100 prosent stilling. Denne ordningen er som skapt for meg. Hele livet mitt går opp, jeg jobber mer og likevel er jeg mer opplagt til å ta meg av barna. Jeg er mye mindre sliten enn før, fordi jeg tar mer fri og jobber ikke kveld den uka barna er hos meg, stråler Tone Østby. Varsellamper Og slik ble Tone Østby en del av Hurum kommunes prosjekt for å tilby alle ansatte heltid, eller den stillingsbrøken som den enkelte ønsker. Egentlig begynte det i Det var krise i helse- og omsorgssektoren i Hurum kommune. En middels stor < 8 < Fagbladet 1/2010

9 «Denne ordningen er som skapt for meg. Hele livet mitt går opp, jeg jobber mer og likevel er jeg mer opplagt til å ta meg av barna.» TONE ØSTBY

10 GOD SIRKEL: Flere på heltid gir bedre kvalitet. Hjelpepleier Elin Jørgensen på hjemmebesøk hos Edith Fagerli. DIREKTE PÅ DATA: Puslemøtene går stadig raskere. 10 < Fagbladet 1/2010

11 VELGER EGEN ARBEIDSTID TEMA Ond sirkel Et stort omfang av små stillinger skaper en ond sirkel i seg selv, fordi små stillinger gjerne erstattes av flere små stillinger. Selv om deltidsjobb er attraktivt for noen, er små stillinger er overveiende negativt for god produksjonsflyt, effektivitet og utvikling av gode fagmiljøer. Når mange jobber deltid, må det flere personer til for å fylle en stilling. Dermed må det også utdannes flere. Dette er samfunnsøkonomisk dyrt. timer i en bank og hente ut timer når de ville, faktisk til bedre lønn enn før uten at det økte kommunens utgifter. Det hørtes utrolig ut. Men siden det fungerte der, tok vi sjansen på å teste det ut, forteller prosjektleder Britt Kveseth. Så dro ildsjelene fra Hurum i gang pilotprosjektet. Og spurte alle faglærte ansatte med over 40 prosent: Hvor mye vil du jobbe neste år? Svaret ble at 27 av 41 ansatte ønsket å øke stillingsbrøken, gjennomsnittlig økte størrelsen med 20 prosent. kommune med 9000 innbyggere. Med et voksende antall eldre. Og et voksende antall eldre ansatte i omsorgssektoren. Gjennomsnitts - alderen er 50 år. Det er den høyeste i Buskerud fylke. I tillegg jobbet mange ansatte ufrivillig deltid. Utlyste stillinger på 13, 24 og 30 prosent fikk ikke søkere. Og i hvert fall ikke faglærte søkere. Og slett ingen unge søkere. Ingen søkte stillinger de ikke kunne leve av. Utopisk modell Administrasjonen i Hurum gikk i tenkeboksen sammen med de tillits - valgte og politikerne. Deretter dro de på studietur til Hofors i Sverige. Der påsto kommunen at de ansatte kunne velge stillingsprosent, putte Barn ingen unnskyldning Nesten like mange kvinner, uavhengig av om de har små, store eller ikke barn i det hele tatt, arbeider deltid. Bikkjeslagsmål Før det første puslemøtet på Klokkarstua helsetun var pulsen høy. Vi lurte på om det skulle bli bikkjeslagsmål. Kanskje ende i full krig, når vi selv skulle bestemme turnus og arbeidstid. Vi skjønte lite av modellen, og langt mindre hva vi skulle spørre om. Dessuten trodde vi ikke helt på denne pusledrømmen. At turnusen kunne holde hva den lovte. At vi alle skulle kunne jobbe så mye vi ønsket og få vakter stort sett som vi ville. Det var litt for utrolig til at det kunne være sant, minnes hjelpepleier Hilde Gundersen. < Fagbladet 1/2010 < 11

12 TEMA VELGER EGEN ARBEIDSTID VALGFRIHET: Jeg vil aldri mer tilbake til gammel turnus, sier hjelpepleier Hilde Gundersen. Følger lover og avtaler Det ble ingen blåmerker, og pusle - møtene er blitt stadig kortere og koseligere. Alle kjenner sitt ansvar for å få vaktene på plass. Alle får mer trening i å gi og ta. Mye løser seg fordi mange har forskjellige behov; noen vil jobbe lite når barna er hos mor og mye den uka de er hos far. Noen vil ha fri i vinter - ferien, mens andre vil ha fri når sydenreisene er billige. Noen liker tidligvakter, andre liker seinvakter. Dataprogrammet sperrer dersom vakter bryter med arbeidsmiljøloven eller tariffavtalen. Det er inngått en lokalavtale der tillegg begynner alle - rede klokka fredag ettermiddag for å Norge i verdenstoppen Deltid er et særnorsk fenomen. Ingen andre nordiske land har så mange ansatte i små deltids - stillinger som Norge. I Finland jobber 90 % av de ansatte i helsesektoren heltid. I Norge er tilsvarende tall 32 %. gjøre helgejobbingen mer attraktiv. Planlegge fritt Også Hilde Gundersen var en av dem som takket ja til tilbudet om full stilling. Jeg har jobba i 30 år i gammel turnus. Etter å ha prøvd ut den nye, kan jeg ikke tenke meg å gå tilbake til den gamle. Jeg syns det er bedre å konsentrere vaktene for så å få fri fire dager i strekk. Da får jeg hentet meg inn på en bedre måte. Nå kan jeg velge det, uten at systemet tvinger alle andre til å måtte gjøre det samme. Dessuten jobber også mannen min skift. Nå kan vi planlegge fritida. Og dra på langhelger og spille golf sammen, sier Hilde, som snart har nok tid i banken til å ta en uke fri, og i tillegg ta ut tid i lommepenger. Skjær i sjøen Ingen store problemer, påstår både ansatte, tillitsvalgte og ledere. Det er en radikal modell, og den er vanskelig å forstå før man får testet den selv. Derfor blir det aldri nok informasjon i forkant. Dette må rett og slett prøves. De ansatte på Klokkarstua var tøffe som hev seg ut i det, mener prosjektleder Kveseth. Og for dem som i årevis har fått en spikra turnus fra leder, kan det være vrient å måtte bestemme sin egen arbeidstid. Dessuten kan det bli litt mindre forutsigbart hvilke kolleger du går vakt med, legger hovedtillits - valgt Randi Dahl Jørgensen til. Men alt i alt er konklusjonen klar; dette er en modell som bifalles av de ansatte. 12 < Fagbladet 1/2010

13 VELGER EGEN ARBEIDSTID TEMA Hurum modellen gir et bedre tilbud Alle faglærte ansatte i minimum 40 prosent stilling tilbys den stillings - størrelsen de ønsker. Målet er å redusere deltid, bedre rekrutteringen og stimulere til å ta utdanning. Og en generell omdømmebygging av helsesektoren som en positiv arbeidsplass. 27 av 41 ansatte i pilotprosjektet økte stillingsstørrelsen. Seks av dem økte til 100 prosent. Gjennomsnittlig økte stillingsstørrelsen med 20 prosent. Kvaliteten bedres for brukerne, fordi det blir færre pleiere å forholde seg til. Kommunen har spart arbeidsgiveravgift og administrasjonsutgifter fordi antallet vikarer er gått ned. En gang hvert år velger alle den stillingsprosenten de vil jobbe kommende år. All kompensasjon for ubekvem arbeidstid, forskjøvet arbeidstid og deler av overtid legges inn i tidbanken. Der kan man ha maks 140 timer i pluss eller inntil 20 timer i minus. Den enkelte velger å ta ut tiden i lønn eller spare opp til fritid. Hurumprosjektet har testet 6-, 8- og 12-ukers pusleturnus. Evalueringen er ikke ferdig, men det ser ut til at 8-ukers - turnusen fungerer best. Etter hvert skal ansatte kunne sette opp sine ønskeforslag på dataen hjemme, det vil kunne gjøre puslemøtene enda mer effektive. Alle formaliteter er på plass og arbeids - livets lover og regler følges. Det er laget en lokal avtale for helgejobbing som er noe bedre en vanlig. Kommunen har utviklet dataverktøyet som brukes. Programmet sperrer hvis arbeidsmiljøloven eller tariffavtalen brytes. Kommunens administrasjon forenkles når all turnus og lønn går elektronisk. For mer informasjon se: Jeg får stadig henvendelser fra ansatte på de andre institusjonene i Hurum; når kommer det til oss? Når får vi begynne å pusle vår arbeidstid? Overførbar modell Det er kommunestyret som avgjør om modellen skal utvides til resten av Hurum. Først skal den evalueres. Men prosjektleder Britt Kveseth er ikke i tvil om at modellen bør videre - føres og at den også kan overføres til sykehus og barnehager. Dette er framtidas modell, mener Kveseth. På puslerommet er de enige. Også er vi jo skikkelig stolte over å være først i landet. Alle nikker igjen. Fortsatt smilende. Tross vinterkulda ute helsearbeidere på benken Hvis alle i helsesektoren jobbet heltid, ville det gitt flere årsverk av disse er i kommunehelsetjenesten. ILDSJELER: Hovedtillitsvalgt Randi Dahl Jørgensen og prosjektleder Britt Kveseth. Fagbladet 1/2010 < 13

14 Blankpusser opp Lyngstad barnehage og skole satser på samarbeid, og hver fredag er førskolebarna og de yngste skolebarna sammen på tur. Tekst og foto: ELI KRISTINE KORSMO husmannsplass på programmet. Her skal grunneieren Eiliv Lyngstad fortelle om stedets historie og om dem som bodde der før. Det blåser en kald vind tidlig på morgenen utenfor Lyngstad skole. Kulde er imidlertid ikke det som kjennetegner kretsen. Humor, varme og samarbeid er i ferd med å bli et kvalitetsmerke for den lille kystbygda, som ligger langs turistveien Den gylne omvei i Nord-Trøndelag. På skoleplassen er de tre laveste trinnene og de eldste barnehagebarna klare til avmarsj. Denne dagen står besøk på en Utnytter ressursene Prosjektet «Gyllen oppvekst på Våjen» i Kjerknesvågen er en del av Kvalitetskom - muneprogrammet i Inderøy kommune. På den ene siden arbeider enheten Lyng- 14 < Fagbladet 1/2010

15 veksten i Våjen LATTER: LEskuret er snart ferdig. Nå skal elevrådsmedlemmene Kristian Fossum (11), Sivert Breivikås (13) og Maren Grønnslett (11) sammen med forelder Terje Ingvoldstad og rektor Kåre Mandal finne ut hva det skal brukes til. UTOMHUS: Det er fredag, og lærer Annlaug Kjelvik og barnehage- og skolebarna Silje Fossum, Christina Rostad, Anna Lyngstad, Åse Bye Lønvik og Emilie Hynne har sin faste dag utendørs. stad skole og barnehage med å samordne seg. De vil utnytte felles ressurser, få en felles forståelse av visjon og mål, samarbeide om matematikk og daglig fysisk aktivitet. På den andre siden ønsker barnehagen og skolen å samarbeide enda tettere med nærmiljøet. For å få til det, ble det nedsatt ei prosjektgruppe høsten Den består av foreldre, ansatte og ledelse. Utefredag Rektor Kåre Mandal forteller at hver fredag har de yngste skoledagen utendørs, og turen kalles Utomhus. Den er et ledd i det pedagogiske samarbeidet mellom barnehage og skole. Barna skal oppleve en progresjon fra barnehage til skole. Ansatte i barnehagen har lang erfaring med å jobbe utendørs med barn og er flinke til å gripe fatt i øyeblikket. Lærerne er mer opptatt av kunnskap og måloppnåelse. Vi har sammenliknet rammeplanen for barnehager og læreplanen for skolen og mye overlapper. Vi har mye felles og samtidig mye å lære av hverandre, mener han. Ansatte fra både skolen og barnehagen er med på tur. Førskolelærer Kari Næss syns det er bra at barnehagebarna får være med de større barna og leke sammen med dem siden de skal begynne på skolen året etter. Vi samarbeider blant annet om mate - matikkopplæringen gjennom «Antall, rom og form», forteller hun. Kvalitetsmerke Tidligere kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) mener tiltakene kan gi bedre kvalitet i barnehagen og skolen. Det er et av målene i Kvalitetskommuneprogrammet. Vi ønsker at overgangen mellom barnehage og skole skal bli enda bedre. Dette er et tiltak som kan bidra til det, sier hun. For å involvere alle som bor i nærmiljøet, ble samtlige kalt inn til oppstartsmøte en lørdag i januar For oss i barnehagen og på skolen er det viktig å skape identitet til bygda. Vi spør ikke bare hva bygda kan gjøre for oss. Vi spør også hva vi kan gjøre for bygda, sier rektor Kåre Mandal. Næroset-inspirert Far Terje Ingvoldstad er leder for prosjektgruppa. I skjæringspunktet mellom de to enhetene har det sprunget ut mange ideer. «Gyllen oppvekst på Våjen» handler ikke bare om enheten skole og barnehage. Den handler om oppveksten i bygda og hvordan den kan bli best mulig. Vi ble enige om gyllen oppvekst fordi det er et entydig positivt ladet uttrykk. Det skal bli et kvalitetsmerke, sier han. Inspirasjon er hentet fra Lucky Næroset, fristaten i Ringsaker, som ble etablert i 1999 med verdiene humor, fantasi, galskap og < Fagbladet 1/2010 < 15

16 OPPGAVELØSERE: Barnehagebarna Christina Rostad og Anders Olav Bye Lønvik på tur sammen med skolebarna. Sammen løser de bokstavopp gaver. GODT HUMØR: Prosjektleder Terje Ingvoldstad sørger for at humør - avvikene ikke blir for store ved Lyngstad barnehage og skole. Her er han sammen med Sivert Breivikås, Kristian Fossum, Maren Grønnslett og Nora Wist. mot i høysetet. Oppmuntringsminister i Lucky Næroset, Tom Åge Myhren, sparket i gang prosjektet i Inderøy. Nærmere 100 mennesker møtte opp, og gjennom gruppearbeid kom det fram mange kreative forslag. Blant annet aktivitetspark, festivaler og LEskur på skolen. < TRE RUNDT BORDET Kvalitetskommuneprogrammet bygger på et aktivt samarbeid mellom politisk ledelse, administrasjon og de ansatte i kommunen. Ansatte skal selv delta i utviklingen av egen arbeidsplass. Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring. Et hovedmål er å redusere sykefraværet. Programmet startet i 2006 og varer foreløpig ut kommuner/bydeler er med i programmet. Samlet utgjør det over halv - parten av landets befolkning. Sykefraværsutviklingen i kvalitetskommunene er gjennomgående bedre enn snittet i kommunene for øvrig. Les mer om programmet på For hvert av prosjektene som settes i gang, lages en såkalt oppmuntringsplan. Den skal si noe om status for prosjektet. Planen er forpliktende, enkel og lett forståelig, mener Ingvoldstad. En oppmuntringsplan er laget for LEskuret. Elevene bestemte hvor skuret skal stå, utforming og hva det skal brukes til. En tømrerlærling fra en av bygdas bedrifter har satt det opp som en del av fagprøven. 6. og 7. trinn har brukt mattetimene til å regne seg fram til at det går nøyaktig 523 elever inn i skuret hvis hele volumet utnyttes og gjennomsnittshøyden til elevene er på 1,40 meter. Elevene er involvert i hele prosessen. Slik får de en bedre forståelse av hvordan et slikt prosjekt kan iverksettes og gjennomføres. Utomhus-turer Hele bygda har omfavnet påfunnene. Det nyeste, symbolske påfunnet er en bålkjele som skal på vandring. Alle i bygda trenger en svartkjele innimellom. Derfor plasserer vi den et sentralt sted i bygda hvor alle kan hente den og ta den i bruk. Vandrekjelen skal være et symbol på godt samarbeid og den gode samtalen som ofte kommer i stand rundt bålet, sier Mandal og viser fram en blank og foreløpig ubrukt kaffelars. Kjelen kan for eksempel bli med på Utomhus-turer. Et av målene er at barna skal kjenne bygda de vokser opp i og dens historie. Utomhus kombinerer mange fag. Her er historie, samfunnsfag, fysisk aktivitet, naturfag og kunnskap om nærmiljøet i skjønn forening. Trivsel og bolyst i bygda betyr mye for samarbeidet mellom barnehagen, skolen og foreldrene, mener far Terje Ingvoldstad. Mange foreldre er blitt engasjert underveis. Ved å bruke humor skaper vi kreative unger. Med innbyggere har vi ikke råd til å la være å samarbeide. Det gjelder å se ut over de firkantede planene, sier han. Han får støtte av rektor. Alt vi gjør i dette prosjektet handler om å skape større helhet og bedre kvalitet i det som skjer i barnehagen og skolen. Det som skjer må oppleves meningsfullt for det enkelte barn. Så ofte som mulig må opplevelsene kunne knyttes til ting som er en del av hverdagen. I tillegg er en trygg forankring en forutsetning for å kunne å løfte blikket ut i den store verden, sier Mandal. 16 < Fagbladet 1/2010

17 Har du lyst på et avbrekk fra hverdagen? Ta med venninner, kollegaer eller kjæresten på en båtreise! Dere bor i lugarer over bildekk, kan gjøre shoppingkupp på vårt vintersalg, senke skuldrene etter julen i vårt Velværesenter og nyte god mat og drikke! Spesialtilbud til alle Fagbladets lesere: 69,- fra kun pr. person inkl. frokost! Tilbudet inkluderer et MiniCruise for 2 personer med frokost, t/r Oslo-Frederikshavn, med Stena Saga. Standard 2-sengs lugar uten vindu, over bildekk. Gjelder utreise t.o.m Havutsikt Showtime Klær Underholdning Kosmetikk Accessoirer Taxfreeshopping Velværesenter enterer Arne Brimi-inspirert mat Moderne lugarer Frem til 18. februar er det Vintersalg om bord! Vi rabatterer bl.a. kosmetikk med 20 % og det er fra % rabatt på klær! Altså en veldig god grunn til å ta seg en tur i januar eller februar! For bestilling av tilbudet, gå inn på eller ring (telefontillegg på 100,-). Vi sees om bord på Stena Saga! Fagbladet 1/2010 < 17

18 Ny krisesenterlov skaper utrygghet Krisesenterloven skal sikre alle voldsutsatte, både kvinner og menn, samme beskyttelse. Fagmiljøene frykter at den nye loven vil gi kriserammede kvinner et dårligere tilbud. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN < NY LOV OM KRISESENTRE Overvåkingskamera, alarmer, låser og sluser det er ingen tvil om at sikkerheten har topprioritet på Indre Østfold krisesenter. I fjor søkte 71 voldsutsatte kvinner tilflukt i den to etasjer høye bygningen i Mysen sentrum. Her kunne de føle seg trygge for vold og drapstrusler, overgrep, tvangsgifte og bortføring. Fra 1. januar i år er kommunene pålagt også å gi menn et tilsvarende tilbud. Et pålegg som møtes med skepsis i krisesentermiljøene. For raskt Leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, understreker at hun Fra og med 2010 er alle kommuner pålagt ved lov å sørge for at innbyggerne har et krisesentertilbud. Tilbudet skal favne både kvinner og menn. Loven sier at botilbudet for kvinner og menn skal være atskilt, men forskriftene til loven er ikke klare. I 2010 er det avsatt 45 millioner til endringer og omstilling for å møte lovens krav. Søknadsfrist 1. april. Fra 2011 skal krisesentrene fullfinansieres via kommunenes rammebudsjetter. Mer informasjon: er positiv til at menn skal få samme tilbud som kvinner, men myndig - hetene har gått altfor raskt fram. - Etter 31 år med krisesentre vet vi mye om hvilket tilbud kvinner trenger. Hva menn trenger, vet vi lite eller ingen ting om, sier Smaadahl og fortsetter: - Jeg tror aldri det er iverksatt en lov på så tynt grunnlag tidligere. Ny lovgivning bygger vanligvis på grundige utredninger og dokumentasjon. Denne gangen har det ikke vært gjennomført et eneste forsøksprosjekt eller pilotstudium før ansvaret nå er dyttet over på kommunene. Tove Smaadahl frykter at hastverket kan gi voldsutsatte kvinner et dårligere tilbud. Mindre penger På krisesenteret i Mysen er også daglig leder Kari Mette Fjell skeptisk til om den nye loven er riktig vei å gå. Hun er bekymret både for økonomien og for kvinnenes sikkerhet. - Tidligere har krisesentrene vært finansiert 80 prosent av staten og 20 prosent fra kommunene. Fra neste år skal de fullfinansieres over kommunenes rammebudsjetter blir et overgangsår der kommunene får en rammestyrt bevilgning. - Problemet er at man ikke kan bruke normtall for krisesentre på samme måte som man har normtall for barnehager, skoler og eldreomsorg. 18 < Fagbladet 1/2010

19 KRITISK: Samlokalisering av krisesenter for både kvinner og menn kan bli resultatet ved trang kommuneøkonomi, mener daglig leder Kari Mette Fjell ved krisesenteret i Mysen. - Det er ikke befolkningsgrunn - laget, men avstanden til krisesenteret som er avgjørende for hvor mange brukere man får, sier krisesenter - lederen. Hun påpeker at tilskuddene for 2010 nå vil slå svært skjevt ut: - Med normtallene som nå legges til grunn, vil Indre Østfold få halvert tilskuddet, mens andre fylker, for eksempel Vestfold, vil få doblet tilskuddet. - Rammestyrt bevilgning gjør at det «straffer» seg å ha flere krisesentre i fylket, slik Østfold har. Samlokalisering Kari Mette Fjell frykter også at trang kommuneøkonomi vil ramme krisesentrene når de nå skal finansieres innenfor rammebevilgningene. Om økonomien skal styre, kan samlokalisering av krisesentre for menn og for kvinner være en måte å spare penger på. Ifølge krisesenter - loven skal tilbudet til menn og til kvinner være atskilte, men loven legger ingen spesifikke føringer ut over dette. Dermed er muligheten for å legge sentrene vegg i vegg absolutt til stede. - De ni kommunene som krisesenteret i Indre Østfold dekker er klare på at samlokalisering ikke er en god løsning. Men jeg er selv kommune - politiker, og vet at kreativiteten øker når budsjettene er trange, sier Fjell. - Når det er lite penger, svekkes ofte prinsippene, og det frykter jeg kan skje også med krisesentrene. Atskillelse av krisesentertilbud for menn og for kvinner er ett prinsipp som kan stå på spill om det kniper med penger i kommunen. Det er mye penger å spare på samlokalisering og felles administrasjon. Kommunene må ta jobben Tilbud til voldsutsatte menn i Indre Østfold fins foreløpig ikke. - Det er viktig å understreke at det er kommunene, og ikke krisesentrene som har fått pålegg om å tilrettelegge et tilbud for menn, sier Fjell. Selv har hun rådet «sine» kommuner til å kontakte Follo i Akershus, og eventuelt andre Østfold-kommuner med tanke på å tilrettelegge et felles krisesentertilbud for menn. Usikkerheten for kvinnene hun har ansvaret for må hun foreløpig bare leve med. - Jeg frykter at vi ikke vil klare å opprettholde det tilbudet vi har i dag. KRISESENTERLOV: Leder for Krise - sentersekretariatet, Tove Smaadahl, frykter at ny lov vil føre til dårligere tilbud for volds - utsatte kvinner. Fagbladet 1/2010 < 19

20 PORTRETTET