Norske museer i internasjonalt samarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norske museer i internasjonalt samarbeid"

Transkript

1 Randi Skotheim Norske museer i internasjonalt samarbeid Sorsk lico11s yresideni Iser Kyrre Reymrrt under ICOXI 1W2 i Quvbt~, Canada. Foto: ICOhI Sc.crt.tariai, Paris 7714 f'rcsiderit ofllte ivorrgiart ICOAI. Ptr Kyrre RC~OIP~I durittg ICO,\f 1992 iti Quebcc Caiiada. Siavanger iciiiseiiiiis Årbok,.kg. 107 (1%7): s , I%)X I

2 N orske museer har et variert og statlig okende saiiiarbeid inetl utlandet, fra lokaliiiuseets korresporitlanse iiied Amerika innenfor s1ektsgr:irisking til iiniversitetsrnuseets tverrfaglige forskningsprosjekter og kunstmuseets store iitstillingsprosjekier. Det er en hel rekke aktorer pa banen. engasjenieiitet varierer fra institusjon til institusjon avhengig av tnuseuiiistype og storrelse, og ikke iiiiiist avhengig av det personlige engasjementet sorii de ansatte viser og de rammer (le har muligheter til å arbeide innenfor. Aktiviteten på det internasjonale området kan sies Ei gjenspeile det mangfoldet som karakteriserer iiorsk museutnsvesen for ovrig. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på bakgrunnen for dette okende engasjementet, hvordan saniarbeidet arter seg, og hvilke tiltak sentrale institusjoner og organisasjoner har satt i verk for Li legge forholdene til rette for slikt samarbeid. Samtidig vil vi sette Stavanger Museum inn i dette bildet og vurdere hvilken rolle institusjotien spiller i det internasjonale samarbeidet. Artikkelen bygger i hovedsak på prosjektet "Norske museer i internasjonalt samarbeid". gjennomfort av artikkelforfatteren i pa oppdrag av Norsk museumsiitvikling (NMU). Samarbeidspartnere i prosjektet var i tillegg til NMU Norges museumsforbund, Norske Naturhistoriske Museers landsforbund (NNMIJ og Norsk ICOM (International Council of Museums). Rapport fra prosjektet er publisert i NMU Skriftserie Ba kgr u 92 IZ Norske iiiuseers kontakter med ullantlet og engasjement i internasjonalt miiseumsarbei~l har okt betraktelig de siste tiårene. De raske endringene i informasjons- og kommiinikasjonsteknologi gjor sitt til at museene står nærniere den internasjonale museumsdebatten og endringer i san~fuiinsstrukturciie enn tidligere. Vi har kontakt med andre nasjoner i en utstrekning som aldri for. Vi har stått og stir overfor store utfordringer som folge av de nianxe politiske endriri~ene i verdenssamfunnet. Samtidig foregår det internasjonalt er1 diskusjon om museeiies betydning for satiifiinncts utfordringer framover, orii hvilkeri rolle niiiseene skal spille i (len videre utviklingen. Ilen sterke satsningen på museiimsetableringer og niuseurtisaktiviteter både internasjonalt og nasjonalt viser at riiuseene er tillagt sentrale roller. Museene er tillagi roller sorii en av bevarerne og ogsli forvalterne av det kollektive ininnet og naturressursene på globalt plrin, og er med på den sariiliandlingeii og den kurinskapsutviklingen som foregår over landegrensene. Miiseenes internasjonale virksointiet berores av kultur- og miljopolitiske vedtak og okoiioiiiiske raiiiiiier. llcii overortinede oppgaven for norsk utenrikspolitikk er å fremme Norges interesser i forlioltl til utlaritlet og bidra til at verdenssamfiinnet firiiier fram til felles losniriger på internasjonale sporsmal. En rekke aktorer er riiedspillere på den internasjonale arenaen, fra

3 Norske iiiirseer i iiiteriiasjoiialt samarbeid 79 statlige organer til private og offentlige institusjoner, medier og frivillige organisasjoner. Museene har sin plass i dette bildet. Ifølge ICOM viser den internasjonale utviklingen på museumsoinrådet at antall institusjoner oker raskt, de store museene blir sbrre, samtidig som flere og flere små museer kommer til. Dette innebærer en konsentrasjon om store enheter med sterk nasjonal og internasjonal kontaktilate, sammen med en tilvekst av mindre, lokale museer som også onsker å operere på den internasjonale arenaen. Dette får okt internasjonalt samarbeid som konsekvens. Det blir produsert flere og flere utstillinger, forskningsprosjektene øker i antall, og det blir flere og flere enkeltmuseer å samarbeide med. Samtidig blir det enklere og billigere å utvikle internasjonale kontakter. Og formene for samarbeid blir mer og mer krevende. Det kreves kompetanse for å kunne være en givende samarbeidspartner, og menneskelige og økonomiske ressurser må være til stede. Gjennom en bred internasjonal kontaktflate vil norske museer tilegne seg kunnskap, innsikt og evne til forståelse som vil være viktig som grunnlag for en aktiv rolle i nasjonal og internasjonal sammenheng. Internasjonale utviklingstrender når oss, og vi må fdge med og lære. Samtidig må vi være med på arenaen og bidra til utviklingen. Betydningen av et slikt engasjement vil bli ytterlige forsterket i årene framover. Det norske museumslandskapet Skal ressursene i internasjonale kontakter kunne utnyttes, og skal vi kunne bidra i det internasjonale utviklingsarbeidet, må vi ha et norsk miljø å invitere til og arbeide ut fra. Hvilket utgangspunkt har museene for sitt arbeid, og hvilke ressurser finnes i museumsmiljøet i Norge? Museumsutredningen Milserdm. MartJald, minne, notestad (NOU 1996:7) gir oss dette bildet av det norske museumslandskapet: Et framtredende trekk ved museumssamfunnet er den desentraliserte strukturen og mangfoldet representert ved de mange små, selvstendige enhetene som er spredt utover hele landet. Det er registrert over 700 museer/samlinger, Flertallet av disse er små, kulturhistoriske museer. Private og lokale initiativ har tradisjonelt vært viktigere ved etableringer enn planlegging og styring fra det offentlige, som har hatt som sin viktigste oppgave å bevilge driftsmidler og etableringstilskudd. Nzr lialvparten av museene i landet er etablert etter Oslo er den viktigste museumsbyen når det gjelder tall på sbrre institusjoner og offentlig ressursbruk. T internasjonal sammenheng har vi knapt noen institusjoner som kan framstå med en viss tyngde og som kan være "lokomotiver'' i internasjonalt samarbeid. Vi har forholdsvis små sentralmuseer og et svakt offentlig profesjons- og serviceapparat. Rundt halvparten av den samlede årsverksinnsatsen ved museene var i 1994 knyttet til midlertidig arbeidskraft. Ved over lialvparten av institusjonene ble det utfort mindre enn tre årsverk. Nær halvparten av institusjonene hadde mindre enn en halv million kroner i totale utgifter, rundt femti institusjoner hadde mer enn fem million kroner. Store deler av de økonomiske midlene går til dekning av lønnsutgifter, en mindre del dekker driftsrelaterte oppgaver. Hva kan et lite land med så små ressurser bidra med i det internasjonale fellesskapet? Hvilke oppgaver kan et museumsmilje på vår størrelse håndtere i det internasjonale miljeet? Et viktig bidrag er vår erfaring med å etablere museer og benytte disse i nasjonsbygging og utvikling av identiteter. Vi har kort erfaring som selvstendig nasjon, vi er i dag et stabilt

4 demokrati med få okonomiske problemer. De nasjonale og starre museene var viktige elementer i oppbyggingen av den "iingell nasjonen fra andre halvdel av 1800-tallet og også i konsolideringen av vår nasjonale identitet tidlig i vårt århundre. PA 'åamnie vis har regionale og lokale museer vært identitetsskapere i sine miljoer, spesielt de siste tretti årene, med tette bånd til de samfunnene de fungerer i. Et karakteristisk trekk ved museene i Norge og Norden er den rolle de har spilt i kunn- skapsutvikling og som "f~lkeopplysere~~. Dcn nære kontakten som eksisterer mellom museene og samfunnet rundt, har i mange tiifeller gjort museene til sentrale akbrer i samfunnsutviklingen. Dette er trekk som er interessante og har overforingsverdi i et internasjonalt perspektiv. De tallrike museene dekker omfattende felt når det gjelder innhold og teina. Til tross for til dels små enheter er kompetanse bygget opp itinen de fleste fagfelt som gjelder vår kultur- og naturhistorie. Og til tross for manglende utdanningstilbud i museumskunnskap finnes kompetanse innen de fleste sider av museumsdriften, som eksempelvis innsamling og dokumentasjon, registreringsarbeid, konservering, restaurering og formidling. Nettopp den desentraliserte strukturen har lagt grunnlag for felles lesninger og standarder, og for omfattende finansieringsog stetteordninger. Denne kompetansen kan også utnyttes ulenfor våre grenser. Til tross for vår posisjon som et lite land i utkanten av Europa, har Norge spilt og spiller en viss rolle i utviklingen av det internasjonale samfunnet. Samarbeid med museer i Norge er derfor nodvendig når samfunnsutviklingen på internasjonalt niva skal dokumenteres. formidles og planlegges. For et lite miljo som vårt er det viktig å definere enkelte satsningsområder internasjonalt. Gjennom faglig relevant og profesjonell innsats på enkeltområder synes vi best. Da får vi mest oppn~erksomhet, da "regnes vi med" og kan i rimelig grad påvirke utviklingen. Hva er internasjonalt museumssamarbeid? I denne sammenheng omfatter internasjonal virksomhet all samarbeid soin involverer norske miiseer og deres kontakter til kolleger, institusjoner. organisasjoner, offentlige myndigheter. publikum etc. utenfor Norges grenser. Kontaktene med utlandet foregår på flere nivå og med niange ulike aktiviteter. På det politiske plan er museene aktører i arbeidet med å fremme Norge i utlandet, nasjonalt så vel som regionalt og lokalt. Museene inngår til en viss grad som samarbeidspartnere i enkelte prosjekter i regi av det offentlige, der den faglige kunnskapen på miiseene er en viktig ressurs. Men forst og fremst er museene med i profileringssammenhenger der det gjelder å "vise fram'' landet. Museene og museenes samlinger og aktiviteter er visuelle, fotogene og medievennlige og viser karakteristiske trekk ved norsk natur og kultur. I slike sammenhenger er museene gjerne arenaer når san~arbeid med utlandet skal etableres. En tilsvarende betydning har museene i reiselivssammenheng. Godt utbygde og attraktive museer trekker flere turister og bidrar til å fremme kunnskapen om Norge i utlandet. Deri mest omfattende kontakten mellom landene foregår naturligvis på det institusjonelle og personlige plan. Generelt kan det sies at kontakten er motivert ut fra tnusceties tradisjonelle funksjoner innen dokumentasjon, forskning og formidling, samt kompetanseutvikling av museumsarbeidere. Dette er oppgaver soin i sin natur forutsetter kontakter med parter utenfor

5 De farste kontakter bor iaiwm;-._lt anark-.-.,..--,-...- mds biermj~d..-. fieranser. Her Ira ICOM i%f&t tat~tamb ta~eri~~i'$rtrdcouahmtim *o& made ai htmdunal W- 3 :. c::,*,;-,i '-,hr -4 i,. L - --'

6 cgeii iristitusjon og gjerne iiti~iifoi* egen bransje, og iiietlforer siiiiispill iiied eget nzrmiljo og kontakt inecl lokale og riasjoiinlt~ iiiyri(ligheter, med andre itistitiisjorier, tiied fagorganisasjoner og interesseorgatiisasjoner, riietl produsenter av varer og tjenester etc. Oppgaver skal loses. fli. re av disse kan ikke loses lokalt eller nasjonalt, det er derfor iiatiirlig og nrrdveridig å soke hjelp og sattiarbeid på tvers av lantlegreiiserie. Man erkjenner rett og slett iintlveritligheten av å hente kunnskap der den er best iitviklet, og soker å overvirine de hirirlririger soiii er i veien for dette. Ilet mest synlige saniarbeidet foregår naturlig nok på forriiitllitigssideri, der utstillinger har vrrrt det mediet det har vzrt brukt mest ressurser på. Sariiarbeitl otn utstillinger er i mange tilfeller svært oiiifattetide og krever stor menneskelig og okoiioriiisk innsats. Til formidlingen horer også generell piiblikiiiiisveile<inirig gjennom brev. telefoner og besok, gjesteforelesliinger, presetitasjoner via brosjyrer. kataloger og internett. bibliotek- og arkivtjenester etc. Sainarbeid pa dokiinientasjoris- og forskningsomridet irinebzrer planlegging og gjennoni. foring av forskningsprosjekter, feltarbeid, innlån/utlån fra samlinger, produksjon av publikasjoner og publisering i iiiteriiiisjonale tidsskrifter, konferanseawikling og konferansedeltakelse, stipendiatopptiold og hospitalitopplioltl, etc. 13eliovet for kompetansebygging av miiseumspersoiiale loses gjeiiriorti erfaringsutveksling og iitviklingssainai.beid iiietl institiisjoner og organisasjoner i iitlantlet. Dette gjores eksempelvis gjennom stiidiebcsok, iitvekslingsordninger. undervisriirig, kurs og konferanser. bistandshjelp, konsulenthjelp og aktivt/passivt medlemskap i ulike organisasjorier. En viktig del av det iriterriasjonale niuseumssamarbeidet er den aktivitet som foregår på tvers av landegrensene iiteiifor de oppgaver som tradisjonelt blir losi i institusjonssamtneii- Iiaig. Ilette gjelder i forste rekke aktiviteter i regi av de iiiaiige iriternasjoiiale nettverkene og organisasjonene. som irekkrr i gang tiltak på vegne av det iriternasjoiiale miiseumssamfunnet og samtidig er talernr iiiii i (le politiske og offentlige organer der riiuseene onsker innflytelse. Ile enkelte nasjoners bidrag til slike nettverk er av fiindaiilental betydning for nettverkenes eksistens, og gir de enkelt(. Iiiiid niiiligheter for å påvirke iitviklirigeii. Hvordalz faregår samarbeidet i dag? Hvordan ser norske iiiiiseer selv på sin rolle i det internasjonale sainarbeidet? Det kan slås fast at samarbeid med utlantlet iilises sotii viktig for ri oppfylle de niålene som er satt for virksoriiheten ved de ulike institiisjorieric. Saniarbeid med så vel nasjonale son1 internasjonale iiistitusjoncr og organisasjoner drjr clet riiulig å drive mer aktivt enn riiiiseets egne ressiirser gir grunnlag for. Det stnrste engasjenieiitet ririties naturlig nok ved de storre institusjonene med inaiigc ansatte. Her finnes de stnrste okonoitiiske ressursene, omfattende kontaktnett nasjonalt og internasjonalt innen de ulike yrkesgruppene, kontakter til offentlige riiyndigheter og medleiiiskap i internasjonale orgariisasjoner. Ved enkelte institusjoiier er det etablert faste avtaler om saiiiarbcid rundt flere typer sktiviteter, det foregår samarbeicl fra prosjekt til prosjekt eller fra sak til sak. Det tidligere sterkt personrelaterte samarbeidet blir riå ved enkelte institusjoiier narmere knyttet til forpliktciiclc irislitusjonelt saniarbcitl. Ilette deliler eksempelvis i det saiiiarbeidet soni bygges ilt tiiecl miljoer i Ost-Europa, der slikc avtaler derne er forutsetningen for at samarbeid skal kiinric cainbleres.

7 Sorsk~ IPIIISPPI i i ~~ler~~as~o~~alt samarbeid 83 Ved stadig flere niindre institusjoner inngår internasjonalt engasjenierit som del av arbeitlet. Det må likevel kunne sies at kontakten med utlandet synes å være noe tilfeldig og er ikke opp stiitt som folge av museenes eget initiativ. Ikke alle ser muligheter for slik virksomhet innenfor sin hverdag, men blir med på aktiviteter "når sjansen byr seg". Tema det ville være naturlig for museene å arbeide med utifra sin gjenstandssamling og ut fra historien og naturforholdene i det distriktet de er plassert i. faller dermed utenfor. Det narmeste enkelte av riiuseerie kommer det internasjonale. er et publikum som i stadig okende grad snakker andre språk erin norsk. og gjennom enkelte få faglige forespnrsler i lopet av året. De fleste har naturlig nok utviklet sine narmeste kontakter med nordiske og iiord-europc.- iske kolleger. Samarbeid innenfor Norden er sterkt utbygd. ikke minst grunnet naboskap, felles språklig, historisk og kulturell bakgunn og gode kommunikasjoiier. Virksomheten kan sies å gjenspeile offisiell norsk politikk, som er å gi hoy prioritet til samarbeid med våre nabolantl, samt de baltiske stater og Nordvest-Russland. Museene på Vestlandet har knyttet flere bånd vestover, ined fellesskapet rundt Nordsjoen som utgangspunkt. De internasjonale koiitakteiie strekker seg også langt utenfor Europas grenser innen spesielle områder og prosjekter. Nere og flere museer og deres ansatte er medlemmer i internasjonale organisasjoner. ICOMs medlenistall er stadig okende, ikke minst som blge av oppmerksoriiheteii riiiitlt organisasjonens verdenskonferanse i Stavanger i Og mange nordmenn tar på seg iirisviir gjennom styreverv og andre aktiviteter i ICOMs ulike internasjonale komiteer. Skandinavisk Museumsforbund har en del nordmenn på sine medlemslister. Ellers er (le museumsansatte medlemnier i internasjonale organisasjoner eller nettverk sorii arbeider innenfor spesifikke faglige områder. som BioNET-INTERNATIONAL og TICCIH Cllie International Committee for the Conservation of the Industrial Heritage). Sarlig forskerne ved universitetsmuseene er knyttet til internasjonale nettverk innenfor sine fagområder. Universitetsmuseene utgjor en vesentlig del av det norske museumssam~unnet. og tleriiied er også en vesentlig del av den internasjonale aktiviteten utfort av disse. Særlig innenfor naturhistorie, antropologiletnogafi og arkeologi er aktiviteten stor. Forskningssamarbeid, sorii er den absolutt dominerende aktiviteten, er i mange tilfeller knyttet opp mot forskningsniiljoene ellers på de respektive universitetene. Det må kunne sies at det internasjonale saiiiarbeitlet knyttet til universitetsmuseene son1 larcanstalter fungerer godt, selve museu~iisdeleri av virksomheten er ikke utbygd i like sterk grad. De storste kunst- og kunstindiistrimuseene har et tett internasjonalt samarbeid på iitstillingsområdet. Aktiviteten er naturlig knyttet opp mot samlingenes kvalitet og bredtle. Forskningsaktiviteten folger utstillingsprosjektene. De norske institusjonene er sterke på å til imot utstillinger, de er med enkelte unntak svakere på å initiere og produsere utstillinger selv. Flere har stor ettersporsel etter "klenodier" og andre gjenstander til bruk ved iiiarkcririger riv Norge i utlandet. Eksempelvis er det stor ettersporsel etter arbeider av Munch i utlandet. Ilette betyr at særlig Munchmuseet er en ettersplirt samarbeidspartner. De fleste regionmuseene og lokalmuseene er små institusjoner med trange raiiiiiier å arbeide innenfor. Flere inå kunne sies å vpre "internasjonale" museer, fordi de opererer iriiieiifor regioner og lokalsanifunn som tradisjonelt Iiar liatt stor kontakt med utlandet. For flere er dette forelopig ikke nedfelt i museets virksomhetsplaner og aktiviteter. De faerreste har internasjonale kontakter av nier forniell art. Virksomheten er i forste rekke knyttet til regionetis eller lokalsaiiifunnets internasjonale kontakter gjennom kulturavtaler, vennskapsbyavtaler og

8 lignende. Det tas sjelden initiativ til egne iitstilliiiger eller andre tiltak. men flere stiller lokaler til disposisjon for aktiviteter og låner inn utstillinger prodiisert av andre. Flere av spesialmuseene er avhengig av iiare kontakter til titlandet fordi de er de eneste av sitt slag i Norge, eller fordi (let finries få niiiseer av noen storrelse her i landet som arbeider inrienfor de spesielle fagotiiråclene. Musikkhistoriske tiiiiscer (som Ringve Museum) og litteraturliistoriske niuseer (sorii Aulestatl) er eksenipler pa slike. Soni en naturlig folge av Norges beiyclning internasjonalt soiii sjnfartsriasjon. har sjofartsriiuseene godt utbygde nettverk innen ~iiiiseumsarbeid og riiaritirii forskning i Nortlen. Iiiropa og verden for ovrig. Stavanger Mzlsezmt i ilt ternasjonalt samarbeid De ulike avdelingene ved Stavanger Museutii deltar i varierende grad på den internasjonale arenaen. Generelt kan det sies at aktiviteteti har vart okende, spesielt på grunn av Stavanger Sjofartsmuseurns prioritering av det iriteriiiisjoniilc perspektivet i forskning så vel som forinidling. Hvilke ressurser og hvilken faglig profil tiiir så denne iristitusjorien som grunnlag for sitt internasjonale enyasjenient? Stavanger Muscurii er et av landets storre museer, med 26 faste stillinger og 45 engasjerte og korttidsi~nsiitte på sine lenningslister (1996). 1 tillegg kommer gruppen av frivillige, forst og fremst knyttet til drift og vedlikehold av museets to fartoyer "Anna" af Sand og "\Vyvern". Den nkonoiiiiskc onisetningen var i 1996 på rundt l5 millioner kroner, med rundt to tredeler soiii offentlige tilskudd og resten som egeninntekter og gaver. Institusjonen er plassert i et oriiråde so~ii tradisjonelt har vart sterkt knyttet til utlandet. Stavanger og Rogaland har hatt og Iiar sterke riivririgsniessige og okonomiske bind over landegrensene, og har også kulturelt utviklet seg i kontakt med så vel europeiske son1 oversjoiske samfunn. Vår naturhistorie er også tlel av et storre. internasjonalt hele. Stavanger Museums fire fagavdelinger er således tillagi oppgaver innenfor dokumentasjon, forskning og formidling i et oniråde sotii i mange satiiriienhenger blir omtalt som Norges mest internasjonale. Kulturhistorisk avdeling har Stavanger by son1 sitt ansvarsområde. I tillegg til byhistoriske sariilinger og gjenstander knyttet til tiorsk boridekultur er (let tidligere bygget opp en etnografisk samling nied hovedvekt på Melanesia. Zoologisk avdeling tiar spesialisert seg på fagonirådet ornitologi og er i dag sentral for all ritig~nerkirigsvirksotiitiet i Norge. Dette bctyr at gjenfunn av fugl verden over registreres hos oss. Stavanger Museum er det eneste storre riaturhistoriske miiseet mellom Bergen og Kristiansand. Norsk Hernietikkniuseuni er det eneste i sitt slag i Norge og har et nasjonalt ansvar for dokutnetitasjon og fortiiiclling riv Iicrtiietikkititlitstrien og sidenaringenes historie. 1;agområdet er således knyttet til en industri der en overveientle tlcl av den prodiiserte vare ble solgt til utlandet. Stavanger Sjofartsrnuseutn er et spesialtiiuseiini for sjnfart og kystkultur i Rogaland. Med all den aktivitet son1 har foregått langs kysteii og på Iiavet gir dette arbeidsoriiråder som ligger laligi utenfor fylkets agne grenser. "Anna" af Saritl og "Wyvcnrn" representerer fartoyer sorn var å treffe på også i fretiimede havner.

9 Nuake niuseer i iwternasjoanl; samarbeid 85 Internasjonalt samarbeid er ikke bare alvorlige meter og konferanser. Vennskap knyttes, OR spennende steder og museer besekes Foto: Berit Eide Johnspn og Stavanger Sjrrfartsmuseurn lntemaiioital collaboration is itot just aboul serious conferences atid ineetings. Friendskibs are made aiid cxciiiitg places and niwseums are visited.

10 86 Randi Skdheini P-, 2 ;'.p" * b *. L. Ansatte ved Stavanger Museuin sammen tned norske kollemr i Quehec, Canada, i 192. Foto: Siavan~er Sjofaricniuseum Sowie nftlie stoff of Stavatiger Nweuin together willt olhar N a ~ i a coileapes n in Quebec, Catruda 199.2, Til alle disse fagområdene er det bygget opp et omfattende og spesialisert bibliotek, med bytteforbindelser og kontakter verden over. Hvordan meler SA Stavanger Museum de utfordringene som ligger i denne faglige profilen? Det må kunne sies at de ulike avdelingene har prioritert ckt internasjonale perspeidvet svært ulikt. Internasjonalt arbeid har v ~rt prioritert lavt på kulturhistorisk avdeling, med unntak av et sterkt engasjement i arrangementet av ICOM 1995 i Stavanger. Det er litekontakt med utlandet i det daglige arbeidet, saerlig grunnet få forespørsler fra aridre land. Det har IiePer ikke v~rt arbeidet med internasjonale kontakter til den etnografiske samlingen. Kontakten med utenlandske museer og kolleger har tradisjonelt v ~rt og er ennå knyttet til kompetansebygging av eget personale gjennom konferanser, studieturer, kurs og medlemskap i ICOM og Skandinavisk Museumsforbund. I tillegg gir avdelingsleders nåværende styreverv i Norges museumsforbund inlernasjonale kontakter gjennom denne organisasjonens aktiviteter. Zoologisk avdeling har et omfattende og godt utbygd kontaktnett internasjonalt gjennom ringmerkingsvirksornheten. Hvert år meldes det om 50b1000 gjenfunn fra utiandet, helst gjwnom andre lands ringmerkingssenkaler. Som medlem av den europeiske ringmerkingsuniunen meter de ansatie utenlandske kolleger regelmessig. Avdelingen er også med i et europeisk samarbeid rundt forskning på sjrafugl og forurensninger i havet. Videre deltar de ansatte på de

11 viktigste internasjonale korifi*niriserie iriiierifor ornitologi. og er iiiedleiii i flere or~aiiisiisjoiier som arbeider med riatiirhistorie. \'ed Norsk Herriietikkniiiseum har aktiviteten siden etableringen i 1981 i forste rekke vzrt konsentrert om den lokale og til dels nasjonale industrivirksomheten. Kontakter nied iitlaridet har vzrt svzrt få. iiied unntak av vandreutstilling oni "iddisar" som ble vist i landene riiiitlt Nordsjoen over flere år, "landskamp i niablis" i London i 1992 og studieturer til iiienlandske museer. En stor del av aktiviteten ved Stavanger Sjofartsniuseuni det siste tiåret har vart knyttet til internasjonal virksonihet. Dette gjelder innenfor dokumentasjon, forskning og formidling så vel som konipetansebygging av personale og aktiviteter innenfor internasjonale organisasjoner og nettverk. I tillegg til alt det daglige samarbeidet har det faglige samarbeidet forst og freriist hiitt sitt utgangspunkt 'i Nordsjo-otiirådet og i Baltikum og Polen. Hvert annet år er iiiiisect niedarrangnr av internasjonale konferanser om maritim historie i Nordsjo-perspektiv. I 1989 og 1995 var koiiferansene lagt til Stavririger. Nettverket av maritime museer rundt Nortlsjnen sariiarbeider ellers på en rekke oiiiråtler innenfor riiuseumsvirksornheten. Sarnarbeiclet riietl kollegaer og institusjoner i Baltikuiii og I'oleti har hatt sitt utgangspunkt i arbeidet tiied å tlokuiiiciitere og formidle de kontiikter soiii eksisterte rnellom Sorvestlandet og landene ruiitlt Ostersjoen på 1800-tallet, knyttet til haiidel med sild. Samarbeidet iriiibefatter seilas iiietl "Anna" af Sand på mstersjoen, vatidreiitstillingr, konferanser, forskning, piibliseririg av artikler og brosjyremateriell, studiereiser, stutlieopphold, nodhjelpsendinger etc. Ved inedleniskap i iriterriasjoriale orgariisasjoner deltar avdelingens ansatte i disse orgiinisitsjonenes aktiviteter gieiiiiorii deltakelse rned foredrag på konferanser, styreverv. stiitlirtiircr etc. For tiden er ansatt ved iiiuseet tiiedleiii av Executive Council i ICMM (Ititertiatioiial Congress of Maritime Museunis) og leder av organisasjonens programkoinite. Avdelingen vrir også svzrt aktiv i arbeidet nied å arrangere ICOM 1995 gjennom styreverv i Norsk ICOhl og inviterte samtidig til niote i ICMhl. Sentrale i forniidlingen av vår internasjonale maritime historie er "Anna" af Saritl og "\\ryvern". I Sjofartsniuseets eie har begge fartoyene besokt en rekke europeiske land. De iiicst beromte seilasene er "AnnaNseilas på (4stersjnen nied sild i 1990 og til Nord-Spania med klippfisk i 1995, og "\Vyvern"s deltakelse ved Cutty Sark Tall Ships Race i Flere seilaser er utider planlegging. Flere av aktivitetene ovenfor blir utfort i samarbeid med og stottet av offentlige niyndiglieter, sorii Utenriksdepartenientet, Kulturdepartenientet, Norges Forskningsråd, Ho~aliiritl Fylkeskommune og Stavanger kommune. Ansatte ved Sjofartsmuseet er også tildelt opl)bruver pi vegne av Kulturdepartementet i departementets egne aktiviteter internasjonalt. Stavanger Museums faglige profil tilsier at alle museets avdelinger mi vrcre aktive interiinsjonalt for å kunne oppfylle de iiiål son1 er satt for virksomheten og for å kunne fylle vår rolle som medspiller i utviklingen riv samfunnet. Sanitidig har inuseet en sturrelse og en koiiipetanse blant de ansatte som tilsier rit institiisjonen må ta ansvar for oppgaver på vegne av miiseiinissamfunnet generelt. Det ligger store ulfortlririger i dette, og museet har på larigt nrer utnyttet de muligheter som intertiasjoniilt samarbeid gir. Vi peker gjerne på nianglende kapasitet og ressurser som hindring for slikt arbeid, Inen må også vzre villig til å prioritere dette innenfor de rammer vi er gitt å arbeide innenfor.

12 T/u rderiitg av virksomheteit og tiltak for forbedritlger Stavanger niluseurn foyer seg dermed pent inil i det bildet vi har av museenes internasjonale virksomhet på nasjonalt plan. Til tross for at deri iiiternasjoiiale dimensjonen mer og mer er blitt en integrert del av rtiuseenes planer og virksoitihetcr, niå det kunne sies at det potensiale soiii ligger i internasjonalt samarbeid på langt nrer er utnyttet. Potensialet ligger i samarbeid pi offisielt nasjonalt nivi så vel som i saniarbeid iiielloiii institusjoner og organisasjoner. Museene har dermed en rekke niuliglieter sorii vil kunne sette tletii i stand til A fylle sin rolle som aktorer i sa~iifunnsuiviklingen. Det kan pekes på flere hiridririger soiii ligger i veien for et utvidet internasjonalt engasjeitient. Et sentralt trekk ved etableririgen av institiisjoner er grunnleggende: De fleste museene er startet iiietl fi eller ingen faste stillinger og smil ressurser. De har en lang legitimerings- periode for å overbevise omverdenen orii betydnirigen av sin eksistens og har en tung vei å gi for å etablere en minimumseksiste~is og saiii(itlig skipe et faglig iiindament for sin virksomhet. Blant de som sliter mest blir internasjonalt erigasjeitient aiisett som et overskuddsfenomen. 1 tillegg til mangel pi ressurser er iiiaiigel på inforriiasjon oin "hva skjer hvor og nir" og om potensielle samarbeidspartiiere og stotteortlninger viktige hindringer. Samtidig er ikke alle museer selv villig til å sette av tid og penger til slikt arbeid. Det er mangel på koordinering av internasjonalt arbeid på nasjonalt plan sii vel som lokalt, og miiseene har ikke selv v~rt flinke nok til å iriforrnere samfunnet riindt seg orii deri kompetanse (le selv innehar og som andre kan benytte seg av i sitt arbeid. For å bote på noe av (lette har NhIU og riiuseuitisorganisacjonene vedtatt en handlingsplan for ulike tiltak. Planen lister opp en rekke satsriingsoriiråtler, og definerer museenes rolle i forhold til de overordnede oppgavene for norsk utenrikspolitikk. Museene skal være en ressurs i det nordiske og europeiske samarbeidet, og også i saniarbeid med verden utenfor Europa. Bedre kontakt med offentlige ~riiyri(ligheter og okt aktivitet i internasjonale organisasjoner skal legge til rette for dette. Det er lagt vekt på okt internasjonal inforiiiasjoiisutveksling, b1.a. gjennom det \trebbaserte nettverket "Museutnstiett Norge", gjeniiorii iidsskriftet "Museumsnytt" og ved samarbeid med ICOhls informasjonssenter i Paris. Videre skal museene gjnres bedre i stand til å samarbeide nied utlandet på utstilli~igsfronten, dennorli bedre okonoriiiske stotieordninger og storre profesjonalitet på utstillirigsarbeid. Det er satt soiii et riiål at kompetanse og organisasjonsutviklingen ved museene generelt skal holde et Iioyt internasjonalt nivå. Dette gjnres gjennom stipend til utdanning i tiitiseutiisfag ved iiistitiisjoiicr i iithintlet. tilrettelegging for "twinning museum" avtaler, utvekslirigsprograin for iiiuseuriisaiisatte og itiidler til deltakelse ved sentrale kurs. Og organisasjonene skal arbeide for at institiisjonene får tildelt niidler til okt internasjonal aktivitet. Oppsu m merirzg Ifolge ICOMs miiseunisdefi~iisjori er et nitiseurli eii iiistitusjon sorn skal tjene samfunnet og sanifunnsutviklingen. For at denne iiiålsettingeii skal oppfylles, er det nodvendig med samar-

13 Node muster i infemasionult samarbeid Nl FartPryene "hamat Sand og Vyvern" &&r en VM& rolle i h-r markid med utlandet. Her ser viwamwriiksiii-caeby, hmrk, widwnw&&&ksi 1993 Wyverii'i Ahdeen under Cutb Satk Tidl Wjs Ram i 199x The w& %nnw"&m snnd md 'W$wrrzn#ay an hpwt~it mit k Ski- darfiha Mwmk ws'j wpiw. HEN we sre KeA#naH &W qudy in Wy, Deriti&, drtfi-ng the Nodk wta in IW and in Aberdeen duhg the SmR Tau l fps Race in J992 PAoiogmpk: &mwmu~euai. &hweb.

14 beid på tvers av lantlegrensene. Dei finnes et utall av oppgaver innenfor internasjonal1 rnuseumsarbeid sotn Norge kan bidra til å lose. Undersokelsen "Norske museer i internasjonalt samarbeid" hrir vist at niilseene i Norge til en viss grad har påtatt seg dette ansvaret. Samarbeidet iiied utlrintlet har okt sterkt, saerlig fra slutten av 1980-årene. Potensialet er likevel på langt naer utriyttel. Det internasjonale arbeitlet krever et langsiktig perspektiv og er ressurskreveride. Kontinuitet er viktig og forutsetter en viss stabilitet på det persorielltiiessige plan. Samarbeitl har ofte sammenheng med personlige egenskaper hos sentrale aktorer og (leres evne til d skape tillit. Uavhengig av iitviklingen på IT-området må norske riiuseiinisarbeiclere ut i verden for å lære og for å bli kjent metl kolleger. og vi nii invitere kolleger til vårt eget land. En heli annen oppmerksomhet og fokus oppstår npr folk motes. Et stort nettverk av iriterriasjotiale kontakter er til nytte for hele iiiiiseitinssystemet. Og sisi. men ikke minst: Internasjonalt arbeid gir personlig glede og spenning til den enkelte miiseumsansatte og er en viktig inspirasjon til alt inuseutnsarbeid. Korwegian niuseu~iis have a diverse arit1 sieadilg increasing range of collaborativr I)rograiiitiirs with foreign instituiions.7he nature and scope of these prograninies varies according to the natitriu of the. iiiitsriiiiis involved and not least iiwn the personal interesi ant1 c.iithiisiastii of the respwtive Inuwurn staff atid the ic5riiis of illrir eniployrnent. 'ile di. vern wop and conteni of the projecis tiiirrors the diversin. which chmcieriws Sorwegian iiiiiseunis in gened. Iliis arfide looks niore clowly ;it the* b;ickk~ound for this increascd activity. tlir natitrc. of the collaboration and role of central organisations and iiistiiiiiioiis iii proniuting this collaboration. In addition the role of Stavangi.r.\liiwitni i11 intt.rtiational collaborativc propr:uiiriivs is rxamined. Forfatters adressc/autlior's adtlress: Raridi Skotheiin Stavanger Sjofartsriiuseiirii Rfusegt. 16 N-4005 Stavanger

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1:

KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: ET KURS OG HVA SÅ? KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 1: KURSDELTAKERNE SA OM DET RELEVANTE MUSEUM 2: OM GRUPPEARBEIDET: Museum stavanger Foto: Elisabeth Tønnessen/Museum Stavanger Museum stavanger

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Strategiplan 2016 2020

Strategiplan 2016 2020 9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006140 Innsendt 05.05.2015 22:03:11 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Museum Stavanger AS Institusjonens leder

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005507 Innsendt 05.05.2015 21:02:23 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Norsk industriarbeidermuseum Institusjonens

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008

STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008 STYREMØTE/-SEMINAR 5. OG 6 JUNI 2008 Saksliste: Sak 16/08: REFERATER Referat fra styremøte 03.04.08 Sak 17/08: FAGLIG OPPFØLGING AV MUSEUMSREFORMEN Sak 18/08: LANDSMØTET 2008 OG 2009 Sak 19/08: SEKSJON

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

13.februar 2011. Side 1 av 7

13.februar 2011. Side 1 av 7 Årsrapport 2010 13.februar 2011 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2010 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted på Hurdalssjøen, mens ungdomssamlingen

Detaljer

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019

Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Bilde NASA 2004 Innhold Forord... 2 Bakgrunn... 2 Hva er internasjonalisering i utdanningen?... 3 Internasjonalisering

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 ØST FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til Landsmøtet 2014

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 1 1. Rammene for arbeidet i UHR Museumsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i UHR Museumsutvalget i 2012 har vært: 1. Mandat og retningslinjer for UHRs faste

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

Et museumsløft for fremtiden

Et museumsløft for fremtiden Et museumsløft for fremtiden Museum Stavanger - Strategiplan for utvikling av bygg og anlegg 2014 2025 MUST Skal museet kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte i årene framover, vil

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert? Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner

Detaljer

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer.

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Internasjonalt fagråd Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Målet med møtet i dag Enighet om et mandat som blir førende for

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 ROGALAND FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til Landsmøtet

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Internasjonalisering i videregående opplæring

Internasjonalisering i videregående opplæring Internasjonalisering i videregående opplæring Strategiplan Buskerud fylkeskommune 2010 2014 Innhold Forord s. 2 Bakgrunn s. 2 Internasjonalisering status Buskerud s. 3 Hva er internasjonalisering i utdanning?

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet

Detaljer

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Søknadssum: 60 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006108 Innsendt 05.05.2015 22:19:42 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Stiftelsen Nordlandsmuseet Institusjonens

Detaljer

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor

Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Fylkeskommunens rolle: Regional utvikling, samferdsel, videregående opplæring, kultur og tannhelse. Forvaltningsreformen:

Detaljer

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 01.12.14 2 Stort potensiale for kulturell og kreativ sektor Økonomisk vekst og utvikling (4,5% av EUs

Detaljer

VERDIER Verdiene som Grimstad bys museers virksomhet er tuftet på, har disse kjennetegnene:

VERDIER Verdiene som Grimstad bys museers virksomhet er tuftet på, har disse kjennetegnene: Museumsplan for Grimstad bys museer vedtatt av styret 12. februar 2014 INNLEDNING Grimstad bys museer er et kulturhistorisk og naturhistorisk museum som formidler Henrik Ibsen og Knut Hamsuns liv og litteratur,

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Mål og evaluering. Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010. Espen Hernes, ABM-utvikling. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum

Mål og evaluering. Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010. Espen Hernes, ABM-utvikling. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Mål og evaluering Innlegg seminar Gardermoen 22. april 2010 Espen Hernes, ABM-utvikling hvor er vi, hva har vi? kulturpolitikk, stortingsmeldinger statsbudsjett, mål og rapportering tilskuddsbrev rapportering

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

1.1 Universitetsmuseene som?t samfunnsinstitusjoner

1.1 Universitetsmuseene som?t samfunnsinstitusjoner -S6/ 7 l Kapittel 1 Sammendrag 1.1 Universitetsmuseene som?t samfunnsinstitusjoner *? Kapittel 3 inneholder utvalgets vurdering av univer- Cf sitetsmuseenes forpliktelser og ansvar som samfunns- A institusjoner,

Detaljer

NORSK BETONGDAG 2009

NORSK BETONGDAG 2009 NORSK BETONGDAG 2009 November 08 Norsk Betongforening Åpne faglige møter og seminarer Kurs Norsk Betongdag Nasjonale og internasjonale konferanser NB Publikasjoner Forskning og Utvikling Stipender Nordisk

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet

Tema Innhold Målgruppe Tidsbruk Kommuneplanlegging på kulturfeltet Kultur på kulturfeltet ABC om kultur i fylkeskommunen Musikk-Norge, hvordan henger alt sammen? Film i skolenfilmformidling for barn og unge Gjenbruk av kulturproduksjoner Inspirasjonsdag om Den kulturelle

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG

SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG SAK 9 ARBEIDSPLAN INTERNASJONALT UTVALG Bakgrunn Arbeidsplanen er landsmøtets «bestilling» til internasjonalt utvalg (IU) og vil utgjøre grunden og legge føringene for utvalget arbeid frem til landsmøtet

Detaljer

Saknr. 12/1284-67. Saksbehandler: Jørn Øversveen. Tilskudd - Markering av jubileer 2013/2014. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/1284-67. Saksbehandler: Jørn Øversveen. Tilskudd - Markering av jubileer 2013/2014. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/1284-67 Saksbehandler: Jørn Øversveen Tilskudd - Markering av jubileer 2013/2014 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir tilsagn om inntil

Detaljer

Notat Scptember 7( 12

Notat Scptember 7( 12 - POLITIET Notat Scptember 7( 12 Oslo politidistrikt og mangfold, notat til Helse og sosialkomiteen, Oslo kommune Oslo politidistrikt har over flere år jobbet aktivt for å skape tillit mellom politiet

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Er det behov for et nettverk for samlingsforvaltning?

Er det behov for et nettverk for samlingsforvaltning? Er det behov for et nettverk for samlingsforvaltning? Hovedresultater fra undersøkelse blant museumsansatte som arbeider med samlingsforvaltning Presentasjon på det nasjonale museumsmøtet i Tromsø,. september

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843)

Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843) Driftsavtale mellom Vest-Agder-museet IKS (org.nr. 989 072 048) og Stiftelsen Setesdalsbanen (org.nr. 971 334 843) 1. Innledning Den vedtatte Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og

Detaljer

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø»

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø» Rolf Kåre Jensen Rådmann Bodø kommune Næringsliv/ arbeidsliv Administrasjonskommune (fylkeskommune,

Detaljer

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon:

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: Strategi Norsk Meieriteknisk Forening 2012 2017 På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: 1 Øke oppmerksomheten

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref. 2007/0586 KU/KU2 Vår ref. 08/106 HW Oslo, 25.09.2008 HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Norsk Teknisk Museum vil

Detaljer

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Formål Reglementet skal gi uttrykk for hvilke kvalifikasjoner NGU ønsker at medarbeiderne skal ha for å være kompetente

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Dalanerådet Dato: 16.04.12

Dalanerådet Dato: 16.04.12 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: Fra: KRD Dalanerådet Årlig rapport BOLYST Dato: 16.04.12 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Sokndal og Lund kommuner Arbeidsplasser i møtet mellom

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-2020 Stiftelsen Nordlandsmuseet

STRATEGIPLAN 2015-2020 Stiftelsen Nordlandsmuseet STRATEGIPLAN 2015-2020 Stiftelsen Nordlandsmuseet 1 Innledning I 2014 er det 10 år siden konsolideringen av Stiftelsen Nordlandsmuseet trådte i kraft med avtaler om museumsdrift i de 9 Saltenkommunene.

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 "Virksomhetsplan for perioden 2013 og 2014 er et resultat av Strategi 2020. Målene fra Strategi 2020 er utgangspunktet for nasjonale og regionale tiltak i kommende periode. Intensjonen

Detaljer

Nytt fra KS Innkjøpsforum. Lin Helliesen, styreleder KSI KSI årssamling Alta, 25.3.2015

Nytt fra KS Innkjøpsforum. Lin Helliesen, styreleder KSI KSI årssamling Alta, 25.3.2015 Nytt fra KS Innkjøpsforum Lin Helliesen, styreleder KSI KSI årssamling Alta, 25.3.2015 Hvorfor er gode innkjøp viktig? Dekke befolkningens behov God kvalitet Konkurransedyktige priser Nærings- og leverandørutvikling

Detaljer

BARNEHAGE OG SFO. vikarer for trygghet, omsorg og lek

BARNEHAGE OG SFO. vikarer for trygghet, omsorg og lek BARNEHAGE OG SFO vikarer for trygghet, omsorg og lek BEHOV FOR FLERE GODE MEDARBEIDERE? Vanskelig å finne den rette? Barnas trygghet, omsorg, lek og læring skapes gjennom stabilitet og forutsigbarhet i

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

SAMENES 19. KONFERANSE

SAMENES 19. KONFERANSE SAMENES 19. KONFERANSE 29. til 31. oktober2008 i Rovaniemi, Finland ROVANIEMI DEKLARASJONEN Samenes 19. konferanse, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjonen

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 485668 Innsendt 13.09.2011 13:03:17

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 485668 Innsendt 13.09.2011 13:03:17 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 485668 Innsendt 13.09.2011 13:03:17 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer