Trondheim kommunerevisjon. Rapport 8/2015 Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014

Transkript

1 Trondheim kommunerevisjon Rapport 8/2015 Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014

2

3 Forord Denne rapporten oppsummerer den årlige undersøkelsen Revisjon av Trondheim kommunes miljøledelsessystem (ISO 14001). Bestillingen fra kontrollkomiteen gjelder årlig revisjon av området, jf ISO-standardens krav om internrevisjon av området. Denne undersøkelsen følger opp rådmannens miljøstyring for Revisjonen er gjennomført i mars-juni Arbeidet er utført av Roald Elvegård og Magnar Andersen (prosjektleder). Trondheim, 25.august 2015 Per Olav Nilsen revisjonsdirektør Magnar Andersen forvaltningsrevisor

4 Sammendrag Bakgrunn og bestilling Trondheim kommune ble miljøsertifisert for sin sentrale miljøstyring etter ISO den 9. februar 2006 av Dovre Sertifisering. I 2012 overtok Teknologisk Institutt oppdraget med sertifiseringen og kommunen ble på nytt sertifisert etter IS i 2013 jf vedlegg. Bakgrunnen for sertifiseringen var at bystyret 11. desember 2003 under budsjettbehandlingen vedtok at det skulle innføres miljøledelse i kommunale virksomheter innen Intensjonen var at tekniske etater, miljøtilknyttede virksomheter, virksomheter som foretar store innkjøp og virksomheter som kan sies å opptre i markedet skulle miljøsertifiseres etter ISO eller tilsvarende system. Denne revisjonen har sin bakgrunn i de kravene som miljøstandarden (ISO-14001) setter til ekstern og intern revisjon. Mens den eksterne revisjonen skulle utføres av et sertifiseringsorgan, 1 ble det besluttet av Kontrollkomiteen i 2006 at Trondheim kommunerevisjonen skulle utføre den interne revisjonen. Bystyret har behandlet saken (sak 88/06) og gitt sin tilslutning til dette. Problemstillinger og gjennomføring I denne revisjonen har vi undersøkt hvordan rådmannen har fulgt opp miljøstyringen i Gjennomgangen er todelt. Først ser vi på hvordan rådmannen har fulgt opp miljøstyringen i sine styringssystemer. Deretter undersøker vi hvordan enhetene har fulgt opp enhetsavtalens miljømål på transportområdet. For å belyse problemstillingene har vi innhentet informasjon fra rådmannen og sendt ut et spørreskjema til enhetslederne. Svarresponsen for spørreskjemaundersøkelsen ble 88 prosent. Våre vurderinger av miljøstyringen er basert på de krav som ligger i standarden for miljøstyringen (ISO ) og kommunens miljømålsettinger. Revisjonens vurderinger og konklusjoner er følgende: I denne revisjonen undersøker vi hvordan rådmannen har ivaretatt kommunens sentrale miljøstyring i 2014, og hvordan dette følges opp av enhetslederne. Revisjonens vurderinger og konklusjoner er følgende: Etter revisjonens vurdering har rådmannen ivaretatt miljøstyringen ved at miljømål er tatt inn i kommunens plan- og styringssystem. Miljøarbeidet er forankret i kommunens styringssystemer gjennom kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og årsbudsjett og videre konkretisert i enhetsledernes enhetsavtaler. Rådmannen har stilt krav til at alle enheter skal ha miljøhandlingsplan. Denne er nå en integrert del av enhetsavtalen Enhetslederne rapporterer om enhetens miljømål i forbindelse med resultatrapporteringen av enhetsavtalen Rådmannen har rapportert om miljømål og måloppnåelse i årsrapporten. Enhetsavtalen hadde mål om 2,5 prosent energireduksjon, men ble for 2014 redusert til to prosent. Måloppnåelsen for 2014 ble 2,3 prosent. Måloppnåelsen var best for idrettsbygg (6,3 prosent), sykehjem (4,3 prosent) og barnehager (3,2 prosent), mens skoler (1,8 prosent) og andre bygg (1,9 prosent) nådde nesten målet om 2 prosent energireduksjon. Rådmannen har i årsrapporten rapportert om resultater for avfallshåndtering og transport. Forsøksprosjekt om veiing av avfall er avsluttet. Veiing av avfall på enhetene er vurdert som for omfattende og ressurskrevende. For transport har man i 2014 arbeidet med etableringen av et klimagassregnskap. Enhetene har i 2014 manglet konkrete måltall for vurdering av måloppnåelse på disse områdene. 1 Dovre Sertifisering AS var sertifiseringsorgan i perioden Teknologisk Institutt sertifisering AS overtok denne oppgaven i 2012, og kommunen ble resertifisert desember 2012 etter ISO standarden.

5 Rådmannen har ikke i tilstrekkelig grad erstattet diesel/bensinbiler med elbiler. Per mai 2015 mangler kommunen 21 elbiler i forhold til bystyrets budsjettvedtak fra desember 2012 om 100 kommunale elbiler. Enheter som er mye transportavhengige har i større grad iverksatt miljøtiltak på transportområdet enn enheter som er lite transportavhengige. Hjemmetjenesten, byutvikling og øvrige enheter som har mye transport i arbeidet, har flere tiltak på transportområdet, mens helse- og velferdssentre, barnehager og skoler som har lite transport, har iverksatt få eller lite konkrete tiltak på området. Revisjonen mener flere enheter kan gjøre mer og iverksette flere ulike tiltak for å redusere transporten eller få en mer miljøvennlig transport. Enhetene har i begrenset grad iverksatt konkrete miljøtiltak for daglige tjenestetransport, varetransport til enheten eller tiltak for reise mellom hjem og arbeid. Undersøkelsen viser samtidig at enhetslederne etterlyser iverksetting av flere tiltak, blant annet tilgang til elsykler, elbiler, bygging av ladepunkter for elbiler ute i bydelene, garderobe med dusjmuligheter, sykkelparkering på enhetene og flere sykkelstier.

6 6 Innledning Bakgrunn Innhold 1 Innledning Bakgrunn Hva krever ISO når det gjelder intern revisjon? Mandat og avgrensing Problemstilling og kriterier Metode og gjennomføring I hvilken grad har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2014? Miljømål i rådmannens styringssystem Rapporterte resultater Hvordan har enhetene fulgt opp enhetsavtalens mål om transportreduksjon? Bruk av transport ved enhetene Tiltak innenfor transportområdet Enhetsledernes vurderinger og kommentarer Vurderinger og konklusjon Rådmannens høringsuttalelse Vedlegg Tabeller og figurer Vedlegg: Miljøledelse i Trondheim kommune etter ISO (Kvaliteket) < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014>

7 Innledning Bakgrunn 7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Trondheim kommune ble miljøsertifisert for sin sentrale miljøstyring etter ISO den 9. februar Bakgrunnen for sertifiseringen var at bystyret den 11. desember 2003 besluttet at det innen 2006 skulle innføres miljøledelse i kommunale virksomheter. Intensjonen i vedtaket var at tekniske etater, miljøtilknyttede virksomheter, virksomheter som foretar store innkjøp og virksomheter som kan sies å opptre i markedet skulle miljøsertifiseres etter ISO eller tilsvarende system. Denne revisjonen har sin bakgrunn i de kravene som miljøstandarden (ISO-14001) setter til ekstern og intern revisjon. Mens den eksterne revisjonen skulle utføres av et eksternt sertifiseringsorgan, ble det vedtatt av Kontrollkomiteen i 2006 at Trondheim kommunerevisjon skulle utføre den interne revisjonen. 1.2 Hva krever ISO når det gjelder intern revisjon? Kravene til intern revisjon framkommer i ISO standarden, jf vedlegg Miljøledelse i Trondheim kommune ISO Organisasjonen skal sikre at det blir gjennomført intern revisjon av miljøstyringssystemet med planlagte intervaller for å fastslå om miljøstyringssystemet er i overensstemmelse med planlagte ordninger for miljøstyring, og om miljøstyringen er ordentlig iverksatt og vedlikeholdt. Internrevisjonen skal informere om resultatene av revisjonen til ledelsen. 1.3 Mandat og avgrensing Med utgangspunkt i kravene om internrevisjon etter ISO bestilte kontrollkomiteen i mars 2006 revisjon av kommunens miljøstyringssystem. Kontrollkomiteen ga revisjonen følgende oppdrag: Kontrollkomiteen bestiller fra kommunerevisjonen årlige revisjoner av miljøstyringssystemet på overordnet nivå. Første års revidering skal undersøke sammenhengen mellom Store lille Trondheim mot nye mål, kommuneplanens strategidel (miljømål og strategier) og aktiviteter og resultater innen kommunens virksomhetsområder. Fra andre års revidering og videre skal det gjennomføres undersøkelser og stikkprøver for å sikre/bekrefte at de interne revisjonene som de enkelte enhetene foretar hos seg selv er gjennomført på en måte som sikrer objektivitet og upartiskhet i den interne revisjonsprosessen. Dersom bystyret vedtar nye miljømål for Trondheim kommune, eller foretar vesentlige endringer i miljøstyringssystemet, kan det også være aktuelt å gjenta undersøkelsene på overordnet nivå. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014 >

8 8 Innledning Problemstilling og kriterier 1.4 Problemstilling og kriterier Kommunen mottok 9. februar 2006 ISO sertifikat for sin sentrale miljøstyring fra Dovre Sertifisering AS, og fra 2012 nytt sertifikat etter at Teknologisk Institutt Sertifisering AS overtok rollen som sertifiseringsselskap. I forbindelse med sertifiseringen la rådmannen til grunn at miljøledelsessystemet skulle inngå som en del av det ordinære styringssystemet og at styringen skulle ha god forankring i toppledelsen, samt at miljøstyringen skulle omfatte både kommunens egen drift og rolle som forvalter/samfunnspåvirker. Revisjonen har etter sertifiseringen utført årlige interne revisjonshandlinger. Fast tema for revisjonen har vært gjennomgang av hvordan rådmannen gjennom året har fulgt opp miljøstyringen på områder som konkretisering av miljømål, implementering av målene i organisasjonen og rapportering av miljømål. Den sentrale miljøstyringen forutsetter at dette får effekt på enhetsnivå. Samtlige enheter skal ha implementert dette i sitt styringssystem. Etter at Teknologisk Institutt Sertifisering AS overtok rollen som sertifiseringsselskap, har kommunen i sin sentrale miljøstyring valgt å fokusere på miljømål knyttet til energi, transport og avfall. Mål for dette er tatt inn i rådmannens enhetsavtaler. Vi har i årets undersøkelse valgt å kartlegge enhetenes oppfølging av enhetsavtalens mål for transportreduksjon. Revisjonen omfatter følgende problemstillinger og revisjonskriterier: 1. I hvilken grad har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2013? Miljømål skal implementeres i rådmannens styringssystem Miljømål skal konkretiseres Miljømål skal rapporteres 2. Hvordan har enheten fulgt opp enhetsavtalens mål for transportreduksjon? Transportmål er definert Tiltak er iverksatt Kilder til kriterier følger for øvrig av de krav som ligger i ISO og kommunens opplegg for miljøledelse, jamfør vedlegget: Miljøledelse i Trondheim kommune ISO Enhetsavtalen ble fra og med 2013 gjort toårig og siste avtale gjelder nå for 2013 og < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014>

9 Innledning Metode og gjennomføring Metode og gjennomføring For å besvare den første problemstillingen har vi innhentet informasjon fra rådmannen og gjennomgått dokumentasjon som berører rådmannens sentrale miljøstyring. Den andre problemstillingen er kartlagt gjennom en elektronisk spørreskjemaundersøkelse om miljøstyring sendt ut til alle enhetsledere gjennom programmet Questback. 2 Tabell 1 viser antall enhetsledere som har besvart undersøkelsen fordelt etter tjenesteområde. Tabell 1 Antall enhetsledere som har besvart undersøkelsen fordelt etter tjenesteområde. Antall mottatt undersøkelsen Antall svart på undersøkelsen Andel svart på undersøkelsen Helse- og velferdssenter og helsehus Hjemmetjeneste og Hjemmehjelpstjenesten Barnehage Skole Byutvikling Øvrige enheter Hele kommunen Svarresponsen for hele kommunen er på 88 prosent og varierer mellom 82 og 100 prosent mellom de ulike tjenesteområdene. Kategorien øvrige enheter består av enheter fra Helse og velferd 3, Oppvekst og utdanning 4, Finans 5, Kultur og næring, 6 og Organisasjon 7. 2 Én av enhetslederne ble tatt ut av utvalget på grunn av sykefravær. 3 Bo- og aktivitetstilbud, botiltak, helse- og velferdskontor, NAV, Ergoterapitjeneste, Fysioterapitjenesten, Enhet for legetjenester og smittevern, Enhet for service og internkontroll, Voksenopplæringen, Helsevakt, Kvalifiseringssenter for innvandrere og Produksjonskjøkkenet. 4 Avlastningstjenesten, BFT og Oppvekstkontoret. 5 Innkjøpstjenesten, Regnskapstjenesten, Trondheim kemnerkontor og Økonomitjenesten. 6 Idrett og friluftsliv, Kulturenheten og Trondheim folkebibliotek. 7 Arbeidsmiljøenheten, Bystyresekretariatet, It-tjenesten, Kommunikasjonsenheten, Kontortjenesten, Personaltjenesten, Tolk Midt-Norge og Trondheim byarkiv. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014 >

10 10 I hvilken grad har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2014? Miljømål i rådmannens styringssystem 2 I hvilken grad har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2014? Rådmannens sentrale miljøledelse inngår som en del av den ordinære styringen av kommunen. Ifølge rådmannen skal miljøhensyn være en integrert del av driften og den enkelte enhetsleders og medarbeiders ansvar. Kommunens overordnede miljømål framkommer i sentrale styringsdokumenter som: Kommuneplanens samfunnsdel Handlings- og økonomiplan med årsbudsjett Enhetsavtale Rådmannens sentrale styringssignaler til enhetene framkommer i disse styringsdokumentene. Kommuneplanens samfunnsdel gir langsiktige føringer til enhetene, kommuneplanens handlingsdel gir rammeføringer herav budsjett, mens enhetsavtalen omfatter sentrale mål for den enkelte enhet i avtaleperioden. Det er et krav i ISO at miljømålene skal konkretiseres og at indikatorene knyttet til disse bør være slik at det blir lett å se om miljøforbedringer er oppnådd. Med miljøsertifiseringen forplikter kommunen seg kontinuerlig til å forbedre sitt miljøarbeid, og et viktig mål for kommunens ulike enheter vil hele tiden være å arbeide for å redusere egen negativ miljøpåvirkning. Kommunens styringssystem bør derfor være innrettet slik at kravet blir ivaretatt og at dette får virkning på enhetsnivå. 2.1 Miljømål i rådmannens styringssystem Kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret 10. juni Planen er kommunens overordnede og langsiktige plan for utvikling av bysamfunnet. Ifølge rådmannen ble mål og strategier gitt en god forankring både politisk og administrativt gjennom en omfattende og grundig planprosess. I kommuneplanens samfunnsdel er overordnet målsetting om bærekraftig utvikling fastslått. Sentrale utfordringer i planen er knyttet til klimaendringer og å utvikle byen til et lavenergisamfunn. Det legges vekt på at kommuneplanens samfunnsdel skal ha god sammenheng med arealdelen. Fortetting som byutviklingsstrategi er vektlagt i begge planene, samtidig som man skal ta vare på byens grønne områder. 8 Bystyresak 0063/10. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014>

11 I hvilken grad har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2014? Miljømål i rådmannens styringssystem 11 Ett av fire hovedmål 9 er at Trondheim kommune i 2020 er en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig. Hovedmålet er konkretisert i seks delmål som innbefatter at Trondheim i 2020: Har barn og unge som er aktive i miljøarbeidet Er et lavenergisamfunn Har en fysisk byutforming som fremmer livskvalitet og helse Har en bærekraftig forvaltning av naturmiljø og areal Gjenvinner 90 prosent av avfallet Er en rollemodell for konkurransedyktig og bærekraftig areal- og transportløsninger Hovedmålet, med tilhørende delmål og strategier, blir konkretisert i kommuneplanens handlingsdel, med økonomiplan og budsjett, og i enhetsavtalen. Ifølge planen skal Trondheim kommune som en viktig samfunnsaktør være bevisst sitt miljøansvar og sin forbilderolle for bysamfunnet. De miljømålene som settes skal være med på å sikre at miljøbelastningen av egen drift blir stadig mindre. Kommunen skal gjennom sin rolle som drifter, forvalter og samfunnsaktør fremme en bærekraftig utvikling av Trondheim som Miljøby Handlings- og økonomiplan med årsbudsjett I handlings- og økonomiplan med årsbudsjett, legges det opp til en konkretisering av de tverrsektorielle miljømålene i kommuneplanen. I handlings- og økonomiplan framgår det under kapittel at ansvaret for oppfølgingen av miljømålene i kommuneplanen er fordelt på kommunens virksomhetsområder. 10 I kapittel 3.3.5, ISO miljøledelse, framgår det at formålet med kommunens miljøsertifisering er å styre og effektivisere miljøarbeidet gjennom systematisk planlegging, gjennomføring, oppfølging og evaluering/korrigering. Fram til 2017 har rådmannen som periodemål at miljøbelastningen fra kommunens egen drift skal bli stadig mindre. For 2014 ble miljøarbeidet konkretisert i resultatmål innenfor energi, avfall og transport. Det opplyses fra rådmannen at man høsten 2013 fikk gjennomført en revisjon av sentraladministrasjonens ISO sertifisering, uten at det ble registrert avvik. Rådmannen har for 2014 satt i gang anbefalte tiltak etter revisjonen for å forbedre kommunens system for miljøledelse ytterligere ved å; Rapportere klimagassutslipp fra tjenestereiser og bruk av kommunale biler Innføre nye målemetoder på avfallsområdet Bedre rapportering og oppfølging av avvik og forbedring Bedre oppfølging av miljøkrav ved inngåtte leverandørkontrakter I tillegg er det opplyst fra rådmannen at man vurderer å inkludere kommunes ansvar som tilrettelegger for et bærekraftig samfunn i sertifikatomfanget. 9 Hovedmål 2 er i planen definert som: I 2020 er Trondheim en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig. 10 Gjelder 6 delmål under hovedmål 2, jamfør tabell 3-4 i rådmannens handlings- og økonomiplan for , budsjett Oppvekst og utdanning har hovedansvar for delmål 2.1, mens Byutvikling har hovedansvar for delmål De øvrige virksomhetsområdene er definert som viktige bidragsytere. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014 >

12 12 I hvilken grad har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2014? Miljømål i rådmannens styringssystem På de enkelte tjenesteområdene er det tatt inn egne miljømål. Disse framkommer som konkretiseringer av de mål som er tatt inn i kommuneplanen, blant annet gjelder dette: Reduksjon av klimagasser. Periodemålet for perioden er at utslippene av klimagasser skal minst være 25 prosent lavere enn i Resultatmålet for 2014 er at klimagassregnskapet for Trondheim skal være etablert. For planperioden skal man tilfredsstille nasjonale mål for lokal luftkvalitet. For 2014 skal man tilfredsstille forskriftskrav til svevestøv og nitrogendioksid. 11 Man skal ha en bærekraftige og langsiktig forvaltning av naturmiljø og matproduserende areal. Prosjekt Renere havn er vedtatt og det vil bli gjennomført opprydding tom Landbruksplan er vedtatt. Alle skoler har fått tilgang til undervisningspakke om naturmiljø gjennom Grønn barneby. For tekniske tjenester er det et mål å redusere det totale energiforbruket, og å innføre flere miljøvennlige energikilder. Referanseverdi for energibruk til transport av avløpsvann og utslipp av klimagasser knyttet til avløpsrensing skal etableres. Mål for kommunens bygningsmasse er å redusere energiforbruk med 2,0 prosent i Alle byggeprosjekt skal gjennomføres med et energiforbruk minimum tilsvarende lavenergistandard. Kommunen skal opprettholde nivået på gjenvinning av avfall. Det skal i perioden fram til 2020 legges til rette for nedgravde løsninger, og det er et mål at utsorteringen av avfall skal øke. Mål for 2014 er at plassering av ny gjenvinningsstasjon på østbyen skal avklares, samt plassering av nytt ettersorteringsanlegg Miljømål i enhetsavtalen Enhetsavtale ble innført i 2013 og erstattet tidligere lederavtaler. Enhetsavtalen er det formelle styringsdokumentet mellom rådmann og enhetsleder. Den omfatter mål og sentrale rammebetingelser for kommunen og den enkelte enhet. Formålet med avtalen er at den skal være et verktøy for enhetens planlegging og styring av virksomheten og for vurdering av måloppnåelse og resultater. Ifølge rådmannen vil avtalen være styringsverktøyet for konkretisering av enhetens miljømål og oppfølging. Avtalen skal være med på å sikre at det er en sammenheng mellom målene gitt i handlings- og økonomiplanene og resultatkravene den enkelte enhetsleder skal oppfylle ved sin enhet. Enhetsavtalen ble fra 2013 gjort toårig og innværende avtale gjelder for perioden Felles resultatmål i gjeldende enhetsavtale er at enhetslederne skal vise miljøansvar for byen gjennom bevisstgjøring og tiltak på egen enhet. Det er definert følgende felles miljømål i avtalen: 1. Alle enhetene skal bidra til at det spesifikke energiforbruket for den kommunale bygningsmassen reduseres årlig med 2,5 prosent i 2013 og i 2014 sammenlignet med Alle enhetene skal ha innført kildesortering for avfallet i løpet av avtaleperioden. For 2014 har rådmannen i handlings- og økonomiplanen valgt å sette målet for energireduksjon til 2,0 prosent for kommunens bygningsmasse. 12 Det framgår for øvrig i avtalen at alle enhetene skal ha utarbeidet en miljøhandlingsplan. Formålet med planen er å konkretisere miljømål og tiltak. Før planen utarbeides kan enhetene gjennomføre en miljørunde for å identifisere den ansattes og enhetens miljøpåvirkning. Resultatene fra runden kan brukes for å utarbeide enhetens miljøhandlingsplan. I miljøhandlingsplanen skal enhetene beskrive minst ett mål og tiltak innenfor følgende områder: 11 Maks 35 døgn per år med svevestøv over 50 µg/m3 og NO2 mindre enn 4050 µg/år. 12 Jamfør resultatmål for eiendomstjenestene, se Handlings- og økonomiplan , side 225. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014>

13 I hvilken grad har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2014? Rapporterte resultater 13 energireduksjon transportreduksjon avfallsreduksjon og økt kildesortering Miljøhandlingsplanen er integrert i enhetsavtalen, og de fleste enhetene har utarbeidet en miljøhandlingsplan som inngår i avtalen 13. I arbeidet med planen skal enhetene ha gjennomgått sin miljøpåvirkning og beskrive minst ett mål med tiltak innenfor områdene energi, transport og avfall. I kommunerevisjonens undersøkelse fra 2014 framkom det at de fleste enhetene hadde fått utarbeidet miljøhandlingsplan der enhetens miljømål og tiltak var konkretisert. I enhetsavtalen framgår det at før enheten utarbeider miljøhandlingsplan, kan det gjennomføres miljørunde. Det vil være den enkelte enhetsleders ansvar å sørge for at enhetens miljøarbeid blir fulgt opp og at miljørunden blir gjennomført. Miljørunden gjennomføres elektronisk på internett. Fra spørreundersøkelsen i 2014 oppga 60 prosent av enhetslederne at de hadde gjennomført miljørunder. 2.2 Rapporterte resultater Rådmannens miljøstyring Ifølge rådmannens årsrapport ble kommunens system for miljøledelse høsten 2014 revidert og godkjent av Teknologisk institutt AS. Én anmerkning og ett forbedringspunkt ble fremsatt. 14 Rådmannen opplyser at anmerkningen og forbedringspunktet vil bli fulgt opp i det videre forbedringsarbeidet i Arbeidet med å rapportere klimagassutslipp fra tjenestereiser og bruk av kommunale biler er igangsatt. Denne type rapportering vil gi rådmannen og den enkelte enhet oversikt over antall flyreiser, antall kommunalt leasede biler og drivstofforbruk på enhets- og kommunalt nivå. Rapportering vil ferdigstilles i løpet av våren I revisjonens spørreundersøkelse i 2014 oppga 88 prosent av enhetslederne har de hadde utarbeidet miljøhandlingsplan der enhetens miljømål og tiltak er konkretisert. (Kilde: Rapport 13/2014 Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2013) 14 Gjelder følgende anmerknings- og forbedringspunkter: 1. Anmerkning. Observasjon: Registreringer fra periodevis vurdering av samsvar mot lov- og forskriftskrav skal oppbevares. Registreringene gir fakta for å vurdere samsvaret. Utfyllende kommentar: F eks antall biler med piggdekk som er akseptert. Antall dekk med piggdekk vil ligge i datasystemene til dekkhotellet. Registreringer knyttet til samsvar på avfall vil normalt avfallsentreprenøren kunne gi. Grad av tomgangskjøring maskiner kan på nye modeller leses rett ut av maskinstyringen på maskinen. 2. Forbedringspunkt. Observasjon: Etterlevelse i bruk av miljøstyringen ble diskutert på revisjonen. Etterlevelsesgraden/Samsvarsgraden på interne krav kan gjøres som på eksterne krav. Utfyllende kommentar: ISO punkt 4.6 sier at det skal sikres at miljøstyringssystemet er «tilstrekkelig». Med tilstrekkelig menes at måloppnås med bruk av systemet og at dette har en tilstrekkelig grad av implementering. Med bruk av Sharepoint er det mulig å se i hvilken grad rutinene blir lastet opp. Det kan si noe om bruk og lesing. I driften kan verktøyet Poka Yoke brukes. Verktøyet er referert til i forslaget til ny standard. Det prioriterer utfra følgende rekkefølge Eliminering Substitusjon Adm. rutine. F eks kan videokonferanse i noen tilfelles substituere flyreise. Kilde: Teknologisk Institutt Sertifisering AS, rapport nr 374/14. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014 >

14 14 I hvilken grad har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2014? Rapporterte resultater Resultater på energiområdet Rådmannen har innhentet tilbakemeldinger på oppnådde resultater på energiområdet fra enhetslederne. Enhetsledernes tilbakemelding til rådmannen viser at 87 prosent av enhetene oppgir at enhetens energimål er innfridd. Det er kun syv prosent av enhetslederne som oppgir at de ikke har nådd energimålet, mens seks prosent ikke har besvart måloppnåelsen på energiområdet. Enkelte av de som ikke har besvart måloppnåelsen har oppgitt at de mangler mål på området. Noen har også oppgitt at de er i leide bygg og mangler oversikt over eget energibruk. I tilbakemeldingene fra enhetene er målet på området i flere tilfeller formulert generelt med fokus på tiltak for strømreduksjon og ikke som konkrete måltall på området. Enhetenes energiforbruk i kommunalt eide bygg er for øvrig underlagt løpende oppfølging av Trondheim eiendom sin sentral driftskontroll. Energirapporten fra Trondheim eiendom viser at kommunens mål om 2,0 prosent energireduksjon ble oppnådd i Sammenlignet med 2013 var den samlede besparelsen i 2014 på 2,3 prosent. Resultatene fordelt på byggkategorier viser at besparelsene i barnehager ble 3,2 prosent, skoler 1,8 prosent, sykehjem 4,3 prosent, andre bygg 1,9 prosent og idrettsbygg 6,3 prosent. Trondheim eiendom opplyser i energirapporten for 2014 at det er gjort korrigeringer for forskjeller i utetemperatur mellom årene og at endringene er beregnet for spesifikt forbruk kwh/m2. Energiforbruket er ikke korrigert for eventuell endret brukstid, da det ikke finnes data for brukstid for de ulike årene Resultater på transportområdet Rådmannen har innhentet tilbakemeldinger på oppnådde resultater på transportområdet fra enhetslederne. Enhetsledernes tilbakemelding til rådmannen viser at 86 prosent av enhetene oppgir at enhetens transportmål er innfridd 16. Det er fire prosent av enhetslederne som oppgir at de ikke har nådd målet, mens ti prosent ikke har mål på området eller ikke har besvart graden av måloppnåelse. I tilbakemeldingene fra enhetene er målet på området i mange tilfeller formulert som generelle tiltak for redusert transporten. Flere barnehager og barneskoler har for eksempel som tiltak at de ved utflukter skal reise kollektiv, at ansatt skal reise miljøvennlig til/fra arbeid, at barn skal gå eller sykle til skolen, og at man for vareleveranser skal begrense denne til levering i store kvanta. For flere av enhetene er handlingsrommet innenfor transportområdet oppgitt til å være begrenset til reiser til og fra arbeid, sporadiske jobbreiser og varetransport. Kommunen har på dette området iverksatt tiltak som innkjøp av elbiler, opplæring i økokjøring, sykkelparkering, tilrettelegging for videokonferanser og lignende. På transportområdet har det vært en utfordring å få gjort dette målbart overfor enhetene. Rådmannen opplyser i årsrapporten at de i 2014 har igangsatt arbeid med å rapportere klimagassutslipp fra tjenestereiser og bruk av kommunale biler. Rådmannen fremmet også en sak til bystyret i januar 2015 om strategi for reduserte klimagassutslipp fra kjøretøy i Trondheim. I rådmannens saksframlegg ble det blant annet lagt vekt på viktigheten av å få utviklet gode indikatorer på området. Denne saken ble imidlertid sendt tilbake av bystyret, da de ba om å få 15 Kilde: Årsrapport energi 2014, Trondheim kommune, Trondheim eiendom. Av årsrapporten fremgår det at energievalueringen omfatter 91 barnehager, 42 skoler, 8 idrettsanlegg, 23 sykehjemsbygg og 12 andre bygg. Utelatt fra evalueringen gjelder 14 barnehager, 14 skoler, 2 sykehjem, 6 idrettsbygg og 1 annet bygg. Bakgrunnen for at bygg er tatt bort fra evalueringen er begrunnet med at sammenlignbar registrert forbruk mangler eller at forbruket ikke er representativt for bygget. Dette kan blant annet skyldes at bygg er under rehabilitering, midlertidig driftsstans, mangelfull registreringer av forbruket etc. 16 Fem prosent av enhetene som oppgir at oppnåelsen er i tråd med avtalen har ikke har definert mål på transportområdet. Prosentandelen gjelder derfor kun de enheter med som har definert mål på området. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014>

15 I hvilken grad har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2014? Rapporterte resultater 15 tilsendt ny sak innen 1.juni 2015 som vurdert hvilken rolle kommunen kunne spille for å få tatt i bruk biogass i egne kjøretøy.17 Rådmannen har i 2014 også jobbet med å utvikle et klimafotavtrykk for Trondheim kommune og strategier for videre arbeid. Sak for dette ble lagt fram for politisk behandling i januar Bakgrunnen for arbeidet er at bystyret har stilt krav om et det etableres et klimagassregnskap for egen virksomhet. I det videre arbeidet ble det vedtatt at kommunen skal arbeide med å redusere sitt klimagassutslipp på innkjøpsområdet innenfor 1) bygg, 2) tekniske tjenester og infrastruktur og 3) innkjøp av produkter og tjenester ellers, i prioritert rekkefølge. Det skal også lages årlige klimaregnskap for direkte utslipp (tjenestetransport, oljefyring), mens resultater for tiltak rettet mot indirekte utslipp skal dokumenteres ved bruk av enkelte indikatorer Resultater på avfallsområdet Rådmannen har innhentet tilbakemeldinger på oppnådde resultater på avfallsområdet fra enhetslederne. Enhetsledernes tilbakemelding viser at 87 prosent av enhetene oppgir at enhetens avfallsmål er innfridd 19. Det er seks prosent av enhetslederne som oppgir at de ikke har nådd målet, mens syv prosent ikke har mål på området eller ikke har besvart graden av måloppnåelse. Avfall som miljømål handler om å redusere avfallsmengden og å få til en bedre håndtering av avfallet. For satte rådmannen mål om at alle enhetene skal ha etablert kildesortering. I kommunens avfallsplan framgår det at enhetene i kommunen skal ha samme opplegg for kildesortering som husstandene, det vil si at de minst skal ha dunker for å kildesortere plast, papir og farlig avfall. Mange enheter har også meldt til rådmannen at de har kildesortering som målsetting i enhetsavtalen for I tillegg er det flere som melder at de har kompostering og redusert papirforbruk som målsetting. Effekten av tiltak for bedre avfallshåndtering har imidlertid vært vanskelig å måle. Rådmannen opplyste ved forrige revisjon av ISO at de hadde nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på ulike måter for å gjøre avfallsmålet mer målbart. En utfordring i dette arbeidet er at avfallsbilene til Trondheim renholdsverk ikke har mulighet for å veie avfallet når det lastes på bilen. Når denne muligheten ikke er til stede, var vurderingen fra rådmannen at ansvaret for oppfølging lå på den enkelte enhet. Et prøveprosjekt med veiing av avfall ble derfor gjennomført blant fem utvalgte enheter høsten Konklusjonen etter prøveprosjektet var at selv om kildesorteringen ble bedre hos flere enheter, særlig gjaldt dette plast, var veiing av alt avfall på enhetene et for omfattende og ressurskrevende arbeid. Rådmannen opplyser også at man har tatt inn krav om retur av emballasje i nye leverandørkontakter, dette gjelder blant annet fem rammeavtaler som er inngått med møbelleverandører. Temaet skal følges videre opp i statusmøter med den enkelte leverandør Øvrige resultater Innen oppvekst og utdanning har samtlige skoler og barnehager nådd målsettingen om Grønt flagg. For å videreføre dette arbeidet har man i 2014 utarbeidet et undervisningsopplegg om naturmiljø for skolene gjennom Grønn Barneby. 17 Bystyresak PS 0003/15: Strategi for redusert klimagassutslipp fra kjøretøy i Trondheim. 18 Bystyresak PS 0004/15: Klimafotavtrykket til Trondheim kommune og strategier for videre arbeid. 19 Tre prosent av enhetene som oppgir at oppnåelsen er i tråd med avtalen har ikke har definert mål på transportområdet. Prosentandelen gjelder derfor kun de enheter med som har definert mål på området. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014 >

16 16 I hvilken grad har rådmannen fulgt opp miljøstyringen i 2014? Rapporterte resultater Miljøenheten har i 2014 jobbet med å få etablert er klimagassregnskap for kommunen. I 2014 tilfredsstilte Trondheim alle forskriftskrav til luftkvalitet. Ifølge rådmannen er også de nasjonale mål for luftkvalitet innen rekkevidde med fortsatt intensivt renhold av veiene og lav trafikkvekst. I 2014 har kommunen jobbet med flere energireduserende tiltak, blant annet har man som årlig mål å skifte ut 1200 eldre gatelys med Led-armatur som gir lavere strømforbruk. I perioden er 4350 armaturer skiftet ut. 20 I 2014 har kommunen gjennomført betydelige investeringer i bymiljøet gjennom Miljøpakken for transport. Halvparten gjelder byggig av veg, mens den andre halvparten gjelder utbygging av kollektivtilbud, bygging av sykkelveier, gangveier, bedre trafikksikkerheten og å bedre øvrige miljøforholdene. 20 Kommunen eier, drifter og vedlikeholder ca gatelys. Utskiftingen skjer ved overgang til Led-armatur som gir lavere strømforbruk. Det framgår av en sak til formannskapet at i perioden var det skiftet ut 3400 gamle armaturer, og at med dagens utskiftingstakt med 1200 Led-armaturer i året vil det gå mange år før alle gatelysene er skiftet ut. Det opplyses i saksframlegget at 75 % av de resterende armaturene har en levetid som overstiger teknisk levetid. Kilde: Formannskapssak 112/14: Drift av kommunens gatelys. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014>

17 Hvordan har enhetene fulgt opp enhetsavtalens mål om transportreduksjon? Bruk av transport ved enhetene 3 Hvordan har enhetene fulgt opp enhetsavtalens mål om transportreduksjon? 17 I enhetsavtalen ligger det som en forutsetning at Miljøhandlingsplan er utarbeidet og at man for transport har definert minst et mål som skal være nådd innen utgangen av Som ISO-sertifisert virksomhet skal kommunen ha oversikt over hvilke miljøaspekter som er knyttet til virksomheten. Transport er et vesentlig miljøaspekt i samfunnet, men det betyr ikke at transport er et vesentlig miljøaspekt i all kommunal virksomhet. I enheter som hjemmetjenesten og bydrift vil transport være et vesentlig miljøaspekt, mens det vil være mindre vesentlig i enheter der driften for det meste skjer innenfor enhetens lokaler. Selv om den daglige driften skjer uten bruk av transport vil de fleste enhetene benytte transport i forbindelse med kurs, konferanser og varetransport. I tillegg vil alle enheter kunne ha tiltak for å legge til rette for miljøvennlig transport til og fra arbeid. For å kartlegge betydningen av transport i de ulike virksomhetene i kommunen, har vi i undersøkelsen bedt enhetene om følgende opplysninger: Enhetens bruk av ulike transportmidler og transportomfang Tiltak for å redusere transporten eller fremme mer miljøvennlig transport Enhetsleders vurderinger og kommentarer til transport som miljøaspekt 3.1 Bruk av transport ved enhetene Omfang av transport ved enhetene I spørreundersøkelsen har vi bedt enhetslederne om å oppgi antall ansatte på enheten og anslå antall ansatte ved enheten som er avhengig av å benytte transportmidler i løpet av en vanlig arbeidsuke til tjenestekjøring (ikke mellom jobb og hjem). Basert på dette har vi regnet ut andelen ansatte som er avhengig av å benytte transportmidler i løpet av en vanlig arbeidsuke ved de ulike enhetene, og resultatene er presentert i tabellen under prosent av alle enhetslederne i kommunen oppgir at få ansatte, det vil si mellom 0-9 prosent, er avhengig av transportmiddel i løpet av en vanlig arbeidsuke. Det er 22 prosent av enhetslederne som uttrykker at noen ansatte (mellom 10 og 39 prosent) er avhengig av transportmiddel i løpet av en uke, mens 25 prosent opplyser at mange ansatte på enheten (40 til 100 prosent av de ansatte) bruker transportmiddel i arbeidsuka. 21 Antall ansatte som er avhengig av transportmidler er delt på antall ansatte på enheten. Deretter har vi kategorisert resultatene i tre grupper etter andel ansatte på enheten som er avhengig av transportmiddel i løpet av en vanlig arbeidsuke: 1) få ansatte (mellom 0-9 prosent) på enheten som er avhengig av transportmiddel, 2) noen ansatte (10-39 %) på enheten som er avhengig av transportmiddel, 3) mange ( %) ansatte på enheten som er avhengig av transportmiddel. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014 >

18 18 Hvordan har enhetene fulgt opp enhetsavtalens mål om transportreduksjon? Bruk av transport ved enhetene Tabell 2 Andel ansatte som er avhengig av transport i løpet av en vanlig arbeidsuke etter tjenesteområde. 22 Andel ansatte avhengig av transportmiddel i jobben Få ansatte på enheten ( 0-9 % av ansatte) Noen ansatte på enheten (10-39 % av ansatte) Mange ansatte på enheten ( % av ansatte) Helse- og velf.senter, helsehus (N=22) Hjemmetj, hjemmehjelpstj (N=11) Barnehage (N=53) Skole (N=46) Byutvikling (N=10) Øvrige enheter (N=40) Hele kommunen (N=182) 82 % 0 % 72 % 70 % 20 % 15 % 53 % 18 % 9 % 21 % 22 % 30 % 30 % 22 % 0 % 91 % 8 % 9 % 50 % 55 % 25 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Kilde: Trondheim kommunerevisjons spørreundersøkelse til enhetslederne 2015 Oppsummert viser resultatene at transportbruken er størst ved hjemmetjenesten/ hjemmehjelpstjenesten og minst ved helse- og velferdssentrene/helsehus, barnehage og skole. Byutvikling og øvrige enheter har middels stort omfang av transport. Det er imidlertid forskjeller mellom enhetene på Byutvikling og øvrige enheter hvor noen enheter har større transportbehov enn andre enheter Omfang av tjenestereiser ved enhetene I spørreundersøkelsen har vi bedt enhetslederne anslå omtrent hvor ofte en ansatt på enheten gjennomsnittlig reiser på tjenestereise utenfor kommunen (se tabell under). Nesten halvparten av alle enhetslederne uttrykker at ansatte sjelden er på tjenestereise, mens 12 prosent oppgir at en ansatt gjennomsnittlig aldri er på tjenestereise utenfor kommunen. Ansatte fra helse- og velferdssentrene/helsehus, hjemmetjenesten og barnehage i minst grad er på tjenestereise utenfor kommunen, mens Byutvikling i størst grad er på tjenestereise. Ansatte på skole og øvrige enheter er også en del på tjenestereise sammenlignet med gjennomsnittet for alle enhetene. I kategorien øvrige enheter varierer det mellom enhetene hvor mye ansatte er på tjenestereise. Tabell 3 Anslå omtrent hvor ofte en ansatt på enheten gjennomsnittlig reiser på tjenestereise utenfor kommunen. Helse- og velf.senter, helsehus (N=22) Hjemmetj, hjemmehjelpstj (N=11) Barnehage (N=53) Skole (N=46) Byutvikling (N=10) Øvrige enheter (N=40) Hele kommunen (N=182) Aldri 18 % 45 % 19 % 2 % 0 % 5 % 12 % Sjelden (ca 1 gang i året) 55 % 36 % 70 % 48 % 10 % 23 % 46 % Av og til (ca 1 gang per ½ år) 14 % 18 % 11 % 42 % 60 % 45 % 30 % Ofte (ca 1 gang i mnd) 9 % 0 % 0 % 4 % 30 % 20 % 8 % Svært ofte (ukentlig) 5 % 0 % 0 % 4 % 0 % 5 % 3 % Vet ikke 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3 % 1 % Totalt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Kilde: Trondheim kommunerevisjons spørreundersøkelse til enhetslederne I tabellen 2 og 3 har vi for helse og velferd valgt å skille ut hjemmetjenesten siden denne tjenesten er transportkrevende. Innenfor oppvekst og utdanning skiller vi mellom barnehager og skoler. Tall for byutvikling gjelder 10 enheter der tjenesteproduksjonen normalt er mer transportkrevende enn ellers i kommunen. Øvrige enheter er en sammensatt gruppe enheter bestående blant annet av enheter fra kultur, idrett, næring, finans og interne tjenesteenheter. Antall enheter som har besvart framkommer av N i kolonneinndelingen i tabellene. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014>

19 Hvordan har enhetene fulgt opp enhetsavtalens mål om transportreduksjon? Bruk av transport ved enhetene 19 Henholdsvis 73, 82 og 89 prosent av enhetslederne ved helse- og velferdssentrene/helsehus, hjemmetjenesten og barnehage oppgir at en ansatt er aldri eller sjelden på tjenestereise utenfor kommunen. Ved Byutvikling oppgir 90 prosent av enhetslederne at ansatte er på tjenestereise av og til eller ofte. Halvparten av enhetslederne ved skolene og 70 prosent ved øvrige enheter mener ansatte i gjennomsnitt reiser på tjenestereise av og til eller oftere Bruk av transportmiddel under tjenesteoppdrag Spørreundersøkelsen til enhetslederne viser at bil (diesel, bensin) er det mest brukte transportmidlet i det daglige tjenesteoppdraget på enhetene (se figur under). Figur 1 I hvilken grad enheter med transportbehov bruker ulike transportmiddel i sitt daglige tjenesteoppdrag, gjennomsnitt for hva enhetslederne har svart på en skala fra 1 (brukes aldri) til 4 (brukes i stor grad) 24 4,0 3,5 3,7 3,5 3,3 3,0 2,5 2,7 2,4 2,3 2,0 1,5 1,5 1,0 0,5 0,0 Kilde: Trondheim kommunerevisjons spørreundersøkelse til enhetslederne 2015 Flest enhetsledere (58 prosent) oppgir at bil (diesel, bensin) i stor grad brukes i det daglige tjenesteoppdraget, mens 50 prosent svarer at buss/trikk/tog/båt benyttes i stor grad. 31 prosent av enhetslederne opplyser at enheten i stor grad bruker elbil under tjenesteoppdrag. Ifølge henholdsvis 24 prosent og 15 prosent brukes sykkel og taxi i stor grad. Færrest enhetsledere (6 prosent) oppgir at de bruker elsykkel i stor grad, noe som må ses i sammenheng med at få enheter har anskaffet slike sykler. Se tabell 12 i tabellvedlegg. 23 Merk at de fleste enhetsledere har svart at de er på tjenestereiser av og til og ikke ofte. Spesielt gjelder dette blant skoler der 42 prosent har oppgitt dette, mens blant øvrige enheter er tilsvarende andel 45 prosent. 24 Enhetsledere som har svart "vet ikke" og som i liten grad bruker transport er ikke inkludert. Antall aktuelle enheter med transportbehov varierer mellom 83 og 86 enheter. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014 >

20 20 Hvordan har enhetene fulgt opp enhetsavtalens mål om transportreduksjon? Bruk av transport ved enhetene Bruk av transportmiddel under tjenestereiser Fly er det vanligste transportmiddelet under tjenestereise utenfor kommunen (se figur under). De nest vanligste transportmidlene under tjenestereise er bil (diesel, bensin), buss og tog, mens rutebåt og elbil brukes minst. Figur 2 Ved tjenestereise utenfor kommunen i hvilken grad bruker enhetens ansatte følgende transportmiddel, gjennomsnitt for hva enhetslederne har svart på en skala fra 1 til ,0 3,5 3,0 3,0 2,5 2,5 2,3 2,1 2,0 1,5 1,6 1,2 1,0 0,5 0,0 Fly Bil (diesel, bensin) Buss Tog Rutebåt El-bil Kilde: Trondheim kommunerevisjons spørreundersøkelse til enhetslederne prosent av enhetslederne svarer at fly brukes i stor grad, mens mellom 1 og 19 prosent opplyser at elbil, rutebåt, tog og buss brukes i stor grad under tjenestereise. 23 prosent sier at bil benyttes i stor grad ved tjenestereise utenfor kommunen. Se tabell 13 i tabellvedlegg Klimagassutslipp Tabellen under viser utviklingen i klimagassutslipp for flyreiser, kommunens tunge kjøretøy og kommunens lette kjøretøy. Statistikken er beregnet av Miljøenheten, og de har for flyreiser valgt å holde utslipp fra kommunens sykehus i Spania, Vistamar, utenfor statistikken. Vistamar skiller seg ut fra kommunens øvrige sykehjem ved at tjenesteproduksjonen er avhengig av flytransport og dermed høyt klimagassutslipp. For 2013 og 2014 har Miljøenheten bare en oppsummering av reiser per destinasjon. Alle reiser med Alicante som destinasjon er fjernet. Også enkelte reiser til Alicante som er bokført under rådmannen fagstab og personaltjenesten, er fjernet for å gjøre året 2012 sammenlignbare med årene 2013 og Tunge kjøretøy gjelder kommunens kjøretøy som tankes på Valøya og bestemte steder rundt omkring i byen. Lette kjøretøy er lette biler Trondheim kommune har i avtale med Leaseplan. Enkelte eide/leasede kjøretøy som bruker et annet betalingssystem for drivstoff enn Leaseplan sitt, 25 Enhetsledere som har svart "vet ikke" eller at enheten aldri er på tjenestereise utenfor kommunen, er ikke inkludert i gjennomsnittet. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014>

21 Hvordan har enhetene fulgt opp enhetsavtalens mål om transportreduksjon? Tiltak innenfor transportområdet 21 er ikke inkludert. Disse er fjernet fordi kommunen har tall for drivstoffsforbruk for disse bilene bare for årene 2011 og Tabell 4 Klimagassutslipp med hensyn til flyreise, bruk av tunge og lette kjøretøy. Tonn CO Flyreiser Tunge kjøretøy (Valøya) Lette kjøretøy (Leaseplan) Totalt Kilder: 1. Berg Hansen (bruk av BHs egne utslippsfaktorer), 2. Leveransetall for drivstoff fra Statoil, 3. Forbrukstall for drivstoff fra Leaseplan. Tabellen over viser at det var en økning i kommunens utslipp av klimagasser i perioden , men etter 2013 har klimagassutslippene blitt noe redusert for tunge og lette kjøretøyer. Nedgangen mellom 2013 og 2014 utgjorde fem prosent for tunge kjøretøy og en prosent for lette kjøretøy. For flyreiser er klimagassutslippene omtrent på samme nivå i perioden. 3.2 Tiltak innenfor transportområdet Grad av iverksatte tiltak I spørreundersøkelsen har vi spurt enhetslederne i hvilken grad de har iverksatt miljøtiltak innen for ulike transportområder som daglig tjenestetransport, tjenestereiser, varetransport og reise mellom hjem og arbeid). Tabell 5 I hvilken grad har din enhet iverksatt miljøtiltak innen transportområdet Uaktuell, ingen Stor grad Liten grad tiltak eller vet ikke Daglig tjenestetransport i kommunen (N=182) 29 % 27 % 44 % Reise mellom hjem og arbeid (N=182) 27 % 54 % 39 % Varetransport til enheten (N=182) 20 % 33 % 47 % Tjenestereiser utenfor kommunen (N=182) 6 % 31 % 63 % Kilde: Trondheim kommunerevisjons spørreundersøkelse til enhetslederne 2015 Tabell 6 viser at de flest enhetsledere opplyser at de har iverksatt tiltak innenfor daglig tjenestetransport, men også tiltak som reiser mellom hjem og arbeid er en type tiltak som flere enhetsledere i stor grad har benyttet. Det transportområdet som enhetslederne i minst grad opplyser at de har tiltak overfor, er tjenestereiser utenfor kommunen. Tjenestereiser utenfor kommunen dreier seg om reiser over lengre avstander der man ofte benytter fly, buss eller tog som transportmiddel. Enheter med større daglig tjenestebehov Kontrollerer vi for enhetens transportbehov i det daglige arbeidet, viser undersøkelsen at de enhetene som har stort transportbehov også i større grad har tiltak på området. Dette framkommer i tabell 6 som viser at 48 prosent av enheter med daglig transportbehov oppgir at de i stor grad har igangsatt tiltak på området. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014 >

22 22 Hvordan har enhetene fulgt opp enhetsavtalens mål om transportreduksjon? Tiltak innenfor transportområdet Tabell 6 Enheter med stort transportbehov og grad av miljøtiltak for tjenestetransport innenfor kommunen (daglige tjenesteoppdrag), N=86 Andel Stor grad 48 % Liten grad 33 % Uaktuelt, ingen tiltak 19 % Total 100 Kilde: Trondheim kommunerevisjons spørreundersøkelse til enhetslederne 2015 En nærmere gjennomgang av enhetene med hensyn til tjenesteområdene og transporttiltak framkommer i tabellene i tabellvedlegg. Hyppigheten av tiltak I spørreundersøkelsen ble enhetslederne bedt om å oppgi antall tiltak de har iverksatt på transportområdet. Her er det en klar statistisk sammenheng i hvordan enhetslederne har svart. Enheter med relativt mange ansatte med transportbehov har flest iverksatte tiltak, mens enheter med relativt få ansatte med transportbehov har iverksatt færre tiltak på transportområdet. Tabell 7 Antall tiltak som enhetslederne oppgir å ha iverksatt etter hvor transportavhengig enhetene er Få ansatte avhengig av transportmidler (N=96) Noen ansatte avhengig av transportmidler (N=41) Mange ansatte avhengig av transportmidler (N=45) Totalt for hele kommunen (N=182) Få eller ingen tiltak Noen tiltak Flere tiltak Totalt Kilde: Trondheim kommunerevisjons spørreundersøkelse til enhetslederne Signifikansnivå: 0,000 Resultatene på spørsmål om hyppighet av tiltak, sammenfaller for øvrig med hvor mye ansatte på tjenesteområdene er avhengig av transportmiddel i arbeidshverdagen. Både hjemmetjenesten, byutvikling og øvrige enheter er områder hvor transportmidler brukes relativt mye Tiltak som enhetene har iverksatt Enhetslederne ble bedt om å sette ett eller flere kryss for de tiltakene enheten har iverksatt ut fra en liste over mulig tiltak innenfor transportområdet. Resultatene fra spørsmålet er oppsummert i tabell 9. Flest enhetsledere (76 prosent) oppgir at de som tiltak har garderobe med dusj. Halvparten av enhetslederne oppgir at enheten har interne kampanjer/opplegg for å få ansatte til å sykle, jogge mellom hjem og jobb. Mellom 21 og 28 prosent av enhetslederne opplyser at enheten har tilrettelagt for telefonmøte, sykkelparkering innendørs, skaffet ladepunkter for elbil og anskaffet sykkel. Videre viser tabellen at 17 prosent av enhetene har tilrettelagt for videokonferanse, 15 prosent har tilrettelagt for at ansatte kan bruke miljøvennlige transportmidler ved tjenestereiser utenfor kommunen (for eksempel tog i stedet for fly) og 15 prosent av enhetene har anskaffet elbil. Relativt få enheter har krysset av for at enheten godtgjør for bruk av sykkel ved tjenestetransport, har 26 Se tabell 17 og 18 i tabellvedlegg for en nærmere gjennomgang av hyppighet av tiltak og resultatene per tjenesteområde. < Rapport 8/2015: Miljøledelse i Trondheim kommune kontroll av rådmannens miljøstyring 2014>