P høydebasseng Ballstad
|
|
- Lisbeth Gustavsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 P Høydebasseng Ballstad I P høydebasseng Ballstad SKISSEPROSJEKT September 2008 Rådhusgt. 3, 9008 Tromsø Telefon Telefaks ASPLAN VIAK AS Postadresse: Rådhusgata 3, 9008 Tromsø Telefon: Besøksadresse: Rådhusgata 3, Tromsø Telefaks: E-postadresse: tromso@asplanviak.no Forretningsadresse: Pb. 24, 1300 Sandvika NO MVA
2 P Høydebasseng Ballstad II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oppdrag: P høydebasseng Ballstad Oppdrag nummer: Rapportnavn: P Skisseprosjekt høydebasseng Ballstad, september 08 Arkiv (filnavn): O:\518595\05_Dokumentproduksjon\Skisseprosjekt_HB_Ballstad.docx Dato: Oppdragsansvarlig: Prosjektmedarbeider: KS Anne Sofie Nilsen, gruppeleder VAR,Tromsø Berit Jegervatn, sivilingeniør, Tromsø Magne Kløve, sivilingeniør ASPLAN VIAK AS Postadresse: Rådhusgata 3, 9008 Tromsø Telefon: Besøksadresse: Rådhusgata 3, Tromsø Telefaks: E-postadresse: tromso@asplanviak.no Forretningsadresse: Pb. 24, 1300 Sandvika NO MVA
3 P Høydebasseng Ballstad III INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Målsetning Definisjoner Rammebetingelser/ forutsetninger Lokalisering Høydeplassering Anlegg Buksnes Volum Konstruksjon Klima Lokalisering og adkomst til basseng Alternativ lokalisering Rasfare Kulturlandskap Atkomstvei vurdering utførelsesmetode for høydebasseng Generelt Alternativ 1: Prefabrikkert betongelementbasseng Prefabrikkert basseng av GUP Vannkvalitet i betong og GUP Renhold og drift Sikkerhet valg av bassengløsning Teknisk løsning Kostander Konklusjon plassering og utforming av bassenget Ledningsanlegg VA-tekniske anbefalinger Bassengtype Sidebasseng Gjennomstrømningsbasseng Tilknytning til nettet Antall kammer i bassenget Ventilkammer Vurdering en eller to ledninger fra/ til høydebassenget Styring Innledning styring Styringsprinsipp Funksjon ventilkammer Rørbrudd Overløp / tømming Budsjettkostnad for anbefalt løsning Side
4 P Høydebasseng Ballstad 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Eksisterende vannkilde Lågvatnet som i dag forsyner Ballstad skal kuttes ut. Buksnes vannverk skal bygges videre ut til også å forsyne Ballstad, og det er da behov for høydebasseng på Ballstad. Inntil i dag har det ikke vært behov for høydebasseng på Ballstad. Det skyldes at Lågvatnet ligger nært abonnentene og at kapasiteten på hovedledningen er god. Det er bygd pumpestasjon på Gravdal, lokalisert ved Buksnes kirke for pumping av vann frem til høydebassenget. Pumpestasjonen skal settes i drift når høydebasseng er bygd. Høydebassenget vil være et sentralt element i vannforsyningen for Ballstad, og vil medføre en rekke fordeler sett i forhold til dagens situasjon: Utjevne variasjon i forbruket over døgnet. Sikre vann til brannslukking. Sikre forsyning ved driftsstopp på hovedtilførselen. Utjevning av forbruksvariasjon fører til jevnere produksjon ved behandlingsanlegg. 1.2 Målsetning Målsetningen med dette oppdraget har vært å: Fastlegge hydrauliske kriterier for bassenget: Nivå, bassengtype, styring. Foreslå plassering og vurdere adkomst til bassenget, både med tanke på vei og ledningsanlegg. Vurdere utførelsesmetode for høydebasseng. Utarbeide overordna kostnadskalkyle. 1.3 Definisjoner Høydebasseng: Totalt vannvolum: Lukket lagringsanlegg for drikkevann med ett eller flere kammer, plassert i en tilstrekkelig høyde til at vannet tilføres forsyningsområdet ved hjelp av tyngdekraft. Bassengets totale vannvolum, begrenset av overløpsnivå. Nyttbart vannvolum: Volumet mellom høyeste og laveste nivå under drift. Ventilkammer: Selvstendig del av bassenget som inneholder rør, ventiler og annen armatur, prøve-, kontroll- og overvåkningsutstyr, og som kan gi adgang til vannkammer gjennom dør eller luke.
5 P Høydebasseng Ballstad 2 2 RAMMEBETINGELSER/ FORUTSETNINGER 2.1 Lokalisering I HP vann var det vedtatt å plassere et høydebasseng på enden av ledningen sør for Ballstad. Figur 1 viser hovedsystem og forslag til plassering av høydebasseng på Ballstad. Figur 1 Illustrasjon hovedplan vann Nærmere undersøkelser viser at på grunn av bratt terreng og rasfare i området er det ikke aktuelt å plassere høydebasseng sør på Ballstadlandet. Området rundt Lågvatnet er derfor vurdert nærmere. 2.2 Høydeplassering Asplan Viak har gjort en nettanalyse og vurdering av aktuell kotehøyde for nytt basseng på Ballstad. Anbefalt nivå for bunn basseng er kote 61 og kote 65 for topp vannspeil. Dette betyr at statisk trykk i nettet på Ballstad blir ca kt 65. I tillegg til dette er det ønskelig at høydebassenget får en sentral beliggenhet innen forsyningsområdet. Det er med bakgrunn i dette vurdert aktuelle lokaliseringer på Ballstadlandet. 2.3 Anlegg Buksnes Vannet fra Buksnes vannbehandlingsanlegg går til høydebasseng på Gravdal. Fra høydebasseng på Gravdal går det videre til ny pumpestasjon på Gravdal. Pumpestasjonen på Gravdal pumper vannet videre mot nettet på Ballstad og til høydebassenget.
6 P Høydebasseng Ballstad Volum I 1996 var vannforbruket på Ballstad ca. 0,395 mill m 3 /år, tilsvarer 1097 m 3 /d. I 2002 var vannforbruket 1250 m 3 /d. Vannforbruket varierer betydelig over året som følge av fiskeindustrien på Ballstad. Utskifting av dårlig ledningsnett har medført at lekkasjenivået i vannverket har gått noe ned de senere år. Fra de siste års målt forbruk har vi følgende opplysninger for Ballstad vannverk. Tabell 1: Målt vannforbruk Ballstad Middel 2007 Middel mars 2008 Middel mai 2008 Middel 4 første mnd i m 3 /d 1547 m 3 /d 980 m 3 /d 1295 m 3 /d Det totale bassengvolum i et forsyningssystem bør utgjøre ca 24 timers forbruk i middeldøgnet. Opprinnelig foreslått volum for bassenget er 1000 m 3. Etter tabellen bør bassengvolumet utgjøre 1100 m 3. Et basseng skal fungere slik at produksjonen av vann fra vannverket blir noenlunde konstant over døgnet. Volumet, Mtot, splittes tradisjonelt opp i tre deler: M u, Utjevningsvolum M s, Sikkerhetsreserve M b, Brannreserve Utjevningsvolum bør være 25 % for døgnforbruk mellom 1000 til 4000 m 3. Dvs. ca 250 m 3. Sikkerhetsvolumet må vurderes ut fra blant annet sannsynlighet for brudd i hovedtilførselen, antall kilder og mulig fleksibilitet, tidsforbruk for reparasjon av brudd, beredskap ved strømbrudd, parallelle hovedledninger, grad av overvåkning, etc.. På Ballstad er det fiskeindustri som må kunne betraktes som spesielt sårbare abonnenter. Sikkerhetsreserve kan beregnes ved formel Ms = n x Qd, n faktor mellom 0,3 og 2. Tabell 1: Forbruk i måneder med fiskeindustri Jan 07 Feb. 07 Mars 07 April 07 Jan 08 Feb. 08 Mars 08 April 08 Snitt Tabell 1 viser at snittet i måneder med fiskeindustri ligger ca 250 m 3 over årlig gjennomsnitt. Det foreslås å benytte sikkerhetsreserve for 8 timers normalforbruk m 3 som er lik merforbruket i døgn i måneder med høy aktivitet i fiskeindustrien. Ms = 45 m3/t x 8 t m3 = 620 m 3. Brannvolum: I følge plan og bygningsloven er anbefalte brannvannsmengder satt til 20 l/s for boligbebyggelse og 50 l/s for annen bebyggelse. Ofte benyttes ca 2 timer slokketid som utgangspunkt for brannvannsvolum. Brannreserven kan inkluderes i sikkerhetsvolumet fordi det er svært liten sannsynlighet for at en brann oppstår samtidig med at bassengene er tomme som følge av et brudd i hovedforsyningen. Velger å dimensjonere for aktuelt brannvannsvolum: M b = 20 l/s i 2 timer = 150 m 3.
7 P Høydebasseng Ballstad 4 Mtot = Mu + Ms + Mb = = 1020 m 3 Opprinnelig foreslått volum for bassenget på 1000 m 3 vil være nok volum for høydebasseng på Ballstad. 2.5 Konstruksjon Vi foreslår en utførelse enten i plasstøpt betong eller i fjell. Det skal utredes alternative løsninger m.h.t. fysisk utforming/ konstruksjonsmateriale/ volum. Det vil si løsning med prefabrikkerte tanker i stedet for høydebasseng sprengt inn i fjell eller plasstøpt basseng. Både basseng i fjell og plasstøpt betongbasseng vil for et bassengvolum i denne størrelsen være vesentlig dyrere. 2.6 Klima Klimaet er relativt hardt, vind fra nordøst (hovedvindretning) kan tidvis være ganske sterk.
8 P Høydebasseng Ballstad 5 3 LOKALISERING OG ADKOMST TIL BASSENG 3.1 Alternativ lokalisering Bassenget bør plasseres i området nord eller sør for Lågvatnet. Lokalisering av høydebassenget er bla styrt ut fra følgende forhold: Lokalisering av høydebassenget med topp vannspeil på kote 65. Rasfare Arealbruk 3.2 Rasfare Figur 1 viser skredkart for området. Figur 1 Aktuelt område, kote 60 for lokalisering av høydebasseng merket av på kart for områder med fare for ras (NGI skredkart).
9 P Høydebasseng Ballstad 6 Området rundt Lågvatnet er aktuelt både ut fra tilstrekkelig høyde og nærhet til eksisterende hovedledninger for vannforsyning. Figur 1 viser at kote 61 på sørsiden av Lågvatnet ligger innenfor rasfarlig område. Rundt vestsiden av vannet er det for bratt for å anlegge veg. I området merket Reine, nord for Lågvatnet, er der et hvitt felt som ikke er skredfarlig område. Alternativ plassering for bassenget er innenfor hvitt område (ikke skredfarlig område) eller ved siden av det hvite feltet, se Figur 2. Figur 2 Vurdert rasområde (NGI) NGI har vurdert tilsendte kart og foto for det aktuelle området som ligger innenfor den svarte ringen på kartet, og gitt følgende tilbakemelding: NGI vurder at det med svært liten sannsynlighet vil gå skred i dette området og at eventuelle skred vil være veldig lokale. Skred ser ut til å være et marginalt problem for høydebassenget og adkomstveien. Det er ikke mulig å kvantifisere skredfaren i detalj uten en befaring på stedet. Terreng- og vegetasjonsforholdene tilsier at skred er en sjelden hendelse innenfor det aktuelle området, og i den grad skred forkommer vil de bli av begrenset størrelse. For en vei og et høydebasseng med begrenset menneskelig tilstedeværelse synes sikkerheten mot skred å være tilfredsstillende. 3.3 Kulturlandskap Grunneierne informerer om at det aktuelle området i tilknytning til deres gård og utmark er under vurdering til å bli definert som verneverdig kulturlandskap. Dette må det tas hensyn til ved etablering av høydebasseng med adkomst. De ønsker ikke at etableringen av høydebassenget skal ødelegge mulighetene for at området kan
10 P Høydebasseng Ballstad 7 defineres som verneverdig. I den forbindelse er moreneryggen som demmer opp Lågvatnet et svært viktig landskapselement. Vegadkomst til høydebassenget i moreneryggen vurderes derfor av dem som svært lite ønskelig. Alternativ vegtrase fra nord fra eiendom 11/15 vurderes som en bedre løsning. Dersom vegtraseen ikke legges på toppen av ryggen, men på nordvestsiden, vil vegen kunne bli svært lite synlig fra det området som vurderes å ha verneverdi som kulturlandskap. Grunneierne ønsker i utgangspunktet å inngå en minerlig ordning med med avståelse av nødvendig grunn til høydebasseng med adkomstveg. Noen forhold ønsker de å drøfte nærmere med Vestvågøy kommune før endelig avtale kan inngås. Dette gjelder følgende forhold: Ivaretakelse av kulturlandskap i forbindelse med etablering av høydebasseng med adkomst. Landskapsmessige tilpasninger av både basseng og veg slik at disse elementene glir mest mulig inn i terrenget. Kostnadene til landskapstilpasninger må inngå i prosjektkostnadene. Det er viktig at denne nyetableringen ikke medfører at landskapet ikke kan oppnå status som verneverdig kulturlandskap. 3.4 Atkomstvei Det er gjort en omfattende vurdering av aktuelle traseer for adkomst til høydebassenget. Flere har blitt forkastet fordi terrenget er for bratt for fremføring av veg eller fordi terrenginngrepene har blitt for omfattende. Det har vært viktige å ivareta landskapet i området i størst mulig grad og å minimere de visuelle nær- og fjernvirkningene av vegfremføring og høydebasseng. Valg av vegtrase Vi står nå igjen med 2 alternativer vist i 3 og Figur 4. Figur 3 Alternativ 1. Alternativ 1:viser plassering av høydebasseng lengst mulig unna bebyggelsen på tilliggende gårdsbruk. Mur opp til 6 m for profil Mur opp til 1 m for profil Rekkverk settes opp fra og med profil 425 til 525. Rekkverk plasseres ytterkant veg.
11 P Høydebasseng Ballstad 8 Figur 4: Alternativ 2. Alternativ 2 viser plassering av høydebasseng i fremkant av åsrygg. Høydebassenget vil bli mer synlig for bebyggelse og gårdsbruk. Tabell 2 Alternative veitraseer. Trase alternativ 1 Trase alternativ 2 Lengde (m) Maks stigning 17% 17% Alternativ 1 er valgt fordi vegtraseen og høydebassenget ligger lengst mulig unna bebyggelse og tilhørende gårdsbruk. Tiltaket vil hovedsakelig kunne sees fra øst. Alternativ 1 vurderes å være det beste alternativet for å ivareta kulturlandskapet i området. Vegen er prosjektert etter landbruksvegnormal vegklasse 5. I anleggsfasen må eventuelt vegbredde i svinger justeres. Vegen er dimensjonert som adkomstveg for personbil for drift av høydebasseng.
12 P Høydebasseng Ballstad 9 Lokalisering av nytt høydebasseng Eksisterende vannbehandlingsanlegg og ledningsanlegg Figur 5 Lokalisering av basseng Figur 5 viser lokalisering av basseng og eksisterende hovedledninger og vannbehandlingsanlegg.
13 P Høydebasseng Ballstad 10 4 VURDERING UTFØRELSESMETODE FOR HØYDEBASSENG 4.1 Generelt På grunn av valgt plassering ansees det ikke som aktuelt å sprenge bassenget inn i fjell, eller å bygge det i plasstøpt betong. Alternativene er prefabrikkerte basseng i GUP eller betongelementer. 4.2 Alternativ 1: Prefabrikkert betongelementbasseng Dette alternativet baserer seg på prefabrikkert sirkulært basseng. Beholderen utføres med bunnplate av 300 mm tykk betong. Veggene utføres av prefabrikkerte veggelementer med bredde ca 2 m. Veggelementene er generelt ca 8 cm tykke. Elementtykkelsen er større i sidekantene og der spennkablene er plassert. I fugene mellom elementene støpes det med ekspanderende betong. Også i overgangen mellom bunnplate og fuger støpes det med ekspanderende betong. Ca en uke etter at veggene er montert strekkes det spennkabler rundt bassenget. Disse oppspennes med en kraft som er noe større enn det statiske væsketrykket inne i beholderen. Veggelementene kan leveres ferdig epoksybehandlet fra fabrikk. Om ønskelig kan veggene isoleres og kles med trepanel. Bassengene kan dimensjoneres for hel eller delvis nedfylling. Muligheter for skjev tilbakefylling (tilbakefylling i skrått terreng). Dekket over bassenget utføres normalt av betongelementer med kakestykkeform. Elementene har forsterkningsribber på undersiden. Avhengig av bassengets diameter benyttes det en eller flere søyler inne i bassenget for bæring av dekket. For å sikre taket over bassenget bør dette tekkes med papp eller folie. Fordeler Kort byggetid. Lave byggekostnader. Kan isoleres og kles for å bedre estetikken. Fabrikkproduksjon av elementene gir god mulighet for kontroll av kvalitet og overflater. Krever forholdsvis begrenset standard på adkomstvei. Ulemper Tettheten i prefabrikkert betongbasseng er avhengig av at fugene mellom elementene er tette. Over tid vil fugemassen mellom elementene svekkes og lekkasje kan oppstå. Dårlig løsning for overgang mellom bunnplate og vegger og mellom veggelementene. Ved lekkasjer i fugene er det vanskelig å lokalisere hvor lekkasjene er, spesielt i vertikale fuger. Utbedringer av fuger kan derfor bli tidkrevende og kostbar. Betong er utsatt for alkalisering (nedbrytning av betongen) fra vann med lav ph og liten alkalitet. Kan bedres med epoksybelegg. Epoksybelegg kan imidlertid gi et vedlikeholdsproblem over tid. Liten betongtykkelse i selve elementene. Dette medfører at elementene er utsatt for transportskader (riss, slagskader etc). Ved støpefeil i elementene vil det tynne tverrsnittet ha liten sikkerhet mot lekkasjer. Den lave betongtykkelsen vil gjøre at bassenget er forholdsvis enkelt å slå hull på (hærverk/sabotasje) Er lite estetisk uten kledning Påstøp på spennkablene kan over tid løsne. Dette kan føre til at kablene blir liggende ubeskyttet. Sårbart med hensyn til feilmontasje. Kun en større leverandør.
14 P Høydebasseng Ballstad Prefabrikkert basseng av GUP Dette er prefabrikkerte høydebasseng produsert av glassfiberarmert polyester (GUP). Bassengene utføres med bunnplate av dobbeltarmert plasstøpt betong. Normal tykkelse på bunnplaten er 200 mm. Bunnplaten kan belegges med GUP. Man får da en kontinuerlig overflate innvendig. Veggelementene skrues sammen i flenser som går rundt hele elementet. I tillegg benyttes det fugemasse mellom elementene. Det samme gjelder mellom bunnplaten og veggelementene. Bassengene kan fylles helt eller delvis ned. For basseng som skal nedfylles er det nødvendig å støpe en kappe av betong på utsiden av veggelementene. Ytterforskalingen er utført av plast som heises opp under støpingen (glideforskaling), mens veggelementene fungerer som innerforskaling. Veggene kan også isoleres og kles med trepanel. Taket over bassenget utføres normalt av isolerte GUP-elementer (sandwich-konstruksjon) med kuppelform. Ved større snølaster settes det en søyle i sentrum av bassenget. Taket behøver ingen ekstra tekking. Det er også mulig å få basseng med flatt tak. Fordeler Kort byggetid. Forholdsvis lave byggekostnader. Kan isoleres for å bedre estetikken. Glatt og lys flate innvendig gjør bassenget tiltalende og lett å rengjøre. Fabrikkproduksjon av elementene gir god mulighet for kontroll av kvalitet og overflater. Krever forholdsvis begrenset standard på adkomstveg. GUP påvirkes ikke kjemisk av vann (ingen alkalisering) Ulemper Liten tykkelse i selve elementene. Dette medfører at bassenget kan være mer utsatt for evt hærverk/sabotasje enn betong. Kan bedres med kappe av betong eller utvendig trekledning. Noe begrensede muligheter for tilpasning til terreng. Er lite estetisk uten kledning. Sårbart med hensyn til feilmontasje. Alle betongbasseng må normalt ha vanntett betong, en produsent av GUP vannbasseng har derimot et armert plastlaminat over hele bunnplaten + i overgang bunn-vegg. Hos denne produsenten trengs derfor ikke vanntett betong i bunnplate, om plastlegging er tatt med. Kun en større produsent. 4.4 Vannkvalitet i betong og GUP. Referanser vi har snakket med mener at et basseng i GUP er lett å renholde sammenlignet med et basseng i betong. Dette kan ha å gjøre med at de har gamle betongbasseng. Tidligere var det ofte store støpeporer i betongveggen. Dette kan for plasstøpte basseng elimineres ved å benytte drenerende duk i forskalingen i forbindelse med støypingen. Erfaringsmessig har vi de siste årene sett at betongoverflaten på prefabrikkerte betongbasseng er veldig god. For innvendig rengjøring spyles bassengene. Det må også brukes kost for det legger seg biofilm på veggene uansett om det er betong eller GUP. Epoxy belegg innvendig på betong anbefales ikke da den ofte løsner etter noen år.
15 P Høydebasseng Ballstad 12 Det kan legges en overflatefinish på betongoverflater med Radcon # 7. Dette er et silikatbasert stoff som gjør overflaten både tettere og sterkere. Dette er med dagens overflater på prefabrikkert betong ikke nødvendig. Ut i fra de siste års erfaringer synes det ikke å være noen forskjell på overflaten for prefabrikkerte betong eller GUP basseng. De innvendige overflatene på GUP og betong må anses som likeverdige. Det er ikke noe som tilsier at den ene typen gir bedre vannkvalitet enn den andre. 4.5 Renhold og drift For at et høydebasseng skal tjene alle de gode formål vi har listet opp ovenfor, er det en selvfølge at de må være riktig konstruert, dimensjonert og vedlikeholdt. Det må være en forutsetning at rengjøring og annet vedlikehold gjennomføres regelmessig og ikke bare utføres når det påvises tekniske problemer, eller når det registreres større kvalitetsendringer på vannet ut fra bassenget (for eksempel høyt kimtall). Det må ikke brukes materialer som jern og aluminium, i innvendig utrustning og armatur (rustfritt stål kan brukes). Rengjørings- og vedlikeholdsrutiner må være på plass. Høydebassenget bør kontrolleres regelmessig og rengjøres ved behov. Dersom bassengene skal fungere som forutsatt, er det viktig at den tekniske standarden er tilfredsstillende, og at bassengene ikke utgjør en hygienisk risiko. 4.6 Sikkerhet Det er meget viktig at basseng utføres på en slik måte at hærverk og sabotasje reduseres. Viktige momenter er: Alle luker og tilkomster til bassenget må være utstyrt med solid lås Utvendige stiger mv må være låsbare (eller kunne trekkes opp) Ventilasjonskanaler må sikres
16 P Høydebasseng Ballstad 13 5 VALG AV BASSENGLØSNING 5.1 Teknisk løsning Vi anbefaler basseng med en høyde på 4 m. Det vil si utvendig vegg basseng 4,5 m fra bunnplate og opp. Volum 1000 m 3 gir innvendig diameter 18 meter, utvendig diameter ca. 18,5 meter. Det er valgt en løsning med å sprenge et sirkulært areal på kote 60, bunn ledninger. Hele fronten for bassenget vil være synlig fra øst. I bakkant av bassenget vil der være en fjellskjæring, se snitt Figur 6. Figur 6 Plan/snitt høydebasseng Bunnen planeres, det legges ledninger, inkludert drensledninger og kummer, og støpes bunn for prefabrikkert høydebasseng. Ved å sprenge ut slik at der er klaring ca.1 m mellom fjellvegg og utside vegg høydebasseng, legges det til rette for bruk at prefabrikkerte elementer. Diameter total grunnflate blir da ca. 20,5 m. Bassenget kan delvis fylles ned. Prefabrikkert betong basseng har nødvendig utvendig styrke for å tåle nedfylling, og vil også tåle at det faller jord og stein inn i mot veggene fra utsprengt skråning. For GUP basseng som skal nedfylles er det som nevnt i 4.2 nødvendig å støpe en kappe av betong på utsiden av veggelementene. Basseng vegg isoleres og kles med trepanel som males i farge tilpasset terrenget. Eventuelt kan veggene i front steinplastres for å gli mest mulig inn i landskapet. I Lofoten er det forholdsvis lite snø og mer regn. Dreneringen rund bassenget bør være kraftig dimensjonert for å unngå at vann blir stående rundt bassenget. Det kan i verste fall føre til frostsprenging. Taket på bassenget dekkes med gras.
17 P Høydebasseng Ballstad Kostander Tabellen under viser noen kostnader for utførte prosjekter i området. Tabell 3 : Referansekostnader høydebasseng GUP og betong Alternativ Volum: 300 m 3 Volum: 800 m 3 Prefabrikkert GUP kr kr Prefabrikkert betong kr kr Plasstøpt betong kr Normalt er prisdifferansen mellom GUP og betong lavere jo større bassenget er. Vi ser at for 800 m 3 koster betong det samme som GUP. I tilegg kommer kostnad til støpt betongkappe for GUP basseng. Til slutt nevner vi for opplysningens del, at etter erfaringstall vil et plasstøp betong basseng ca m3 komme til å koste ca. 2,5 til 3 mill kr. Prisene i tabell 3 er hentet fra anbud innhentet sommer/høst 2007 for høydebasseng i Troms fylke. I kostnadene inngår ikke grunnarbeider og ventilkammer. 5.3 Konklusjon plassering og utforming av bassenget Basert på vurderingene over konkluderer vi som følger: Det bygges basseng i prefabrikkerte elementer. Det forespørres pris på både betong og GUP. Veg og snuplass legges inn fra vest, alternativ 1. Taket på bassenget tekkes med torv. Ventilkammer kan legges i front, mot nordøst på fylling, eller sprenges ut i sørvest. 5.4 Ledningsanlegg Selve morenen foran Lågvatnet er ikke tett slik at vannet renner gjennom morenen og danner Mølnelva på nedsiden av morenen. Eksisterende vannverk har inntak i kilden og reserveinntak i Mølnelva. Ledningstrase fra eksisterende vannbehandlingshus legges i eksisterende trase frem til Mølnelva. Fra Mølnelva og opp til ny veg bores foringsrør for trekking av vannledning. Frem mot bassenget legges ledningen i ny veg. Det er avklart at Lågvatnet ikke skal benyttes som reservevannskilde. Lågvatnet skal fungere som en krisevannskilde for Ballstad i framtiden. Det må derfor legges til rette for at denne funksjonen kan ivaretas. Det er ikke avklart om eksisterende vannbehandlingsanlegg skal beholdes eller om bygget skal saneres, eventuelt selges. Tilknytning til eksisterende ledningsanlegg vil avhenge av dette. Valg av løsning og nødvendige ventiler og utrustning for drift av høydebasseng og krisevannsforsyning må ivaretas enten i egen kum eller ved tilpasning i eksisterende vannbehandlingsanlegg.
18 P Høydebasseng Ballstad 15 Figur 9. Forslag til ledningstrase
19 P Høydebasseng Ballstad 16 6 VA-TEKNISKE ANBEFALINGER 6.1 Bassengtype Det kan vurderes anlagt to bassengtyper, sidebasseng og gjennomstrømningsbasseng: Sidebasseng Kilde Basseng Forsyningsområde For Ballstad er tilfellet at bassenget ligger inne i forsyningsområde. Det er vanskelig å separere nettet slik at man får et klart definert skille mellom nettet som skal forsyne til bassenget og nettet som ligger etter bassenget. Det ligger naturlig til rette for et sidebasseng. Ved sidebasseng vil det være kun en ledning som forbinder bassenget med dagens nett. Ballstad vil med denne løsningen få vann delvis fra bassenget, og delvis fra Buksnes. Utskifting av vannet i bassenget vil være avhengig av variasjonen i forbruket, samt styringsprinsipp for overføring av vann fra Buksnes. Ballstad høydebassenget blir bygd som et sidebasseng. Det foreslås at det legges en ledning frem til bassenget. Kilde Basseng Forsyningsområde Gjennomstrømningsbasseng Basseng kan bygges som gjennomstrømningsbasseng, med en ledning til og en ledning fra bassenget. Hensikten er å få gjennomstrømning og mindre oppholdstid i bassenget. Dette er gunstig dersom vannet skal transporteres langt mot et forbruksområde, og bassenget kan legges på vei mot dette, så man får klart atskilt til- og fra-ledning. Det er i dette tilfellet lite naturlig ettersom bassenget ikke ligger mellom vannkilden (Buksnes) og hovedforsyningsområdet. Ved gjennomstrømningsbasseng må det legges ny forsyningsledning fra Gravdal og frem til bassenget, se kart. Det er lagt nytt overføringssystem mellom Gravdal og Ballstad. Det kan vurderes å dublere denne ledningen for å få en overføringsledning til bassenget og en forbruksledning tilbake til abonnentene i området Gjærstad Ballstad. Alternativt kan abonnentene på Gjærstad forsynes fra Buksnes, uten å være tilknyttet høydebassenget på Ballstad. Alt dette kan vurderes senere. Vi vurderer det slik at høydebassenget på Ballstad kan styres slik at det ikke er nødvendig med gjennomstrømningsbasseng.
20 P Høydebasseng Ballstad Tilknytning til nettet Tilknytning til eksisterende nett foreslås lagt ved eksisterende vannbehandlingsanlegg. Det er uavklart om eksisterende vannbehandlingsanlegg skal beholdes eller om anlegget skal saneres. Grunneierne kan være interessert i å overta selve bygget. På grunn av usikkerhet angående dette, bør det anlegges en ny kum på eksisterende forsyningsledning, Det vil si kummen plasseres nedstrøms eksisterende vannbehandlingsanlegg. Kum må ha ventiler som muliggjør inn- og utkobling av bassenget. 6.3 Antall kammer i bassenget Bassenget planlegges med et kammer. Størrelsen på bassenget tilsier ikke at det er behov for å etablere to kammer, for å stenge det ene for rengjøring mens det andre er i drift. 6.4 Ventilkammer Ventilkammer bygges som regel som en del av bassenget. Ved vanskelig adkomst kan det være hensiktsmessig å dra ut betjeningshuset i et eget bygg plassert adskilt fra selve bassenget. For dette bassenget kan det vurderes om ventiler for styring av bassenget kan legges i eksisterende vannbehandlingshus. Det meste av ventiler kan plasseres i eksisterende vannbehandlingshus. Rørbruddsventil bør plasseres ved bassenget for å unngå at bassenget tømmes for vann ved ledningsbrudd. Ved reparasjon på ledning mellom basseng og ventilkammer vil det være behov for å kunne stenge av i bassenget. En slik ventil kan plasseres i egen kum utenfor bassengveggen. Endelig valg av plassering og utforming av betjeningshus tas under detaljprosjekteringen. Oppe ved bassenget er det mulighet for å legge ventilkammer på fylling nordøst inntil høydebassenget. Eventuelt kan det sprenges ut for ventilkammer ved sørvest siden av bassenget, like ved vegen og inntil bassengveggen. 6.5 Vurdering en eller to ledninger fra/ til høydebassenget. Bassenget på Ballstad foreslås som nevnt i punkt 6.1, som et sidebasseng. Ofte kommer det spørsmål om en eller to ledninger frem til bassenget. Dobbel ledning kan legges for sikkerhet, men dette er vanskelig å kontrollere. Ofte står en ventil stengt uten at en vet det fordi en klarer å forsyne gjennom den andre ledningen. Det blir flere ventiler å holde rede på, et mer komplisert anlegg å holde tilsyn med og det må være installert vannmengdemålere i dette tilfellet både på tilførselsledning og forsyningsledning. Å legge dobbel ledning til og fra bassenget er i dette tilfellet lite hensiktsmessig, og vil ikke medføre annet enn at kostnadene øker. Alternativet er å dublere ledningen mellom Gravdal og Ballstad og la denne nye ledningen fortsette frem til høydebassenget. En får da som nevnt tidligere et gjennomstrømningsbasseng. Men dette er sannsynligvis lite realistisk på grunn av høye kostnader.
21 P Høydebasseng Ballstad 18 7 STYRING 7.1 Innledning styring Når det gjelder nye basseng er det vanskelig på forhånd å kunne si om det vil bli problem med for lang oppholdstid på vannet i høydebassenget. Det er ofte best å starte med enkel vannstyring og la pumpene gå mest mulig konstant, dvs. styrt mot vannføring. Man kan sette en standardverdi på pumpedrift og la bassenget svinge noe. Dersom bassenget går under en bestemt høyde, økes turtall trinnvis med for eksempel 10%. Det etableres vannprøvetakingspunkt i bassenget. Ofte er det forespørsler om oppholdstids problematikk i forbindelse med høydebasseng. Men hittil har ikke Asplan Viak AS fått noen tilbakemeldinger på at dette er et problem. har kjennskap til et basseng som er på 1600 m 3, hvor 10 husstander er tilknyttet og de har ikke problem med lang oppholdstid, eller økning i kimtall. Oppholdstid og økning i kimtall er avhengig av flere parametre som vi ikke har kontroll på f. eks ledningstype, naturlig vannkvalitet og temperatur. Et eksempel er et område som ligger langt flere mil unna nytt behandlingsanlegg, og derfor har store plastledinger på grunn av at det tidligere var nærmest vannverket, men ved sammenkobling ble det omvendt. Det viser seg da at lavest kimtall er det i ledningen lengst unna vannverket med stor dimensjon, liten gjennomstrømning og som er av PE. Mens ledningene nærmest vannverket med god gjennomstrømning og av støpejern har høyt kimtallinnhold. 7.2 Styringsprinsipp Det er vurdert følgende metoder for styring av bassenget: Alternativ 1: Lokal regulering. Høyt og lavt nivå. Alternativ 2: Lokal regulering synkende nivå. Alternativ 3: Regulering av vannføring ut fra Buksnes via pumpestasjon på Gravdal. Alternativ 1: Lokal regulering, høyt og lavt nivå Her tillates det at nivået på dagtid synker til minimumsnivå er oppnådd. Det vil si vann normalt fylles inn i bassenget i løpet av natta og forbrukes på dagtid. Nivåsensor ved minimumsnivå og topp vannspeil. Når vannspeilet har sunket til et minimumsnivå starter pumpene i pumpestasjonen på Gravdal. Når bassenget er fullt stopper pumpene. Motorventil på innløp til bassenget (i ventilkammeret) fungerer som sikring for overfylling. Det er ikke behov for regulering mot vannbehandlingsanlegget på Buksnes. Dette er et enkelt UV anlegg og styres etter forbruk. Styring av pumpestasjon må overstyres mot lavt nivå i bassenget på Haugheia. Trykket ut fra pumpestasjonen må ikke bli for høyt for ikke å generere høyere lekkasjeandel. En slik løsning krever kommunikasjon mellom pumpestasjon på Gravdal og høydebasseng på Ballstad og Haugheia.
22 P Høydebasseng Ballstad 19 Alternativ 2: Lokal regulering, synkende nivå Dersom nivået synker så åpner ventilen for å slippe inn mer vann. I en slik situasjon vil bassenget være fullt mesteparten av tiden og vil derfor mest fungere som et sikkerhetsbasseng og ikke et utjevningsbasseng. Motorventil på innløp til bassenget (i ventilkammeret) fungerer som sikring for overfylling. Løsningen må kombineres med at pumpestasjonen på Gravdal operer med et settetrykk som sikrer at det ikke blir for høyt trykk på forsyningsledningen via Ballstad til bassenget. Utskifting av mengde vann i høydebassenget på Ballstad kan bli liten. Denne løsningen krever ikke kommunikasjon mellom høydebassenget og de øvrige anleggene. Alternativ 3: Regulering av vannføring ut fra Buksnes via pumpestasjon på Gravdal. Ut i fra nivå i høydebassenget regulerer reguleringsventil i Buksnes innfylling til bassenget, og pumpestasjon på Gravdal må reguleres opp via frekvensstyring til å levere mer vann. Hovedfordelen med denne løsningen er at man har bedre kontroll på funksjonen til bassenget. Dette gjelder både nivå i bassenget samt stabil vannproduksjon ut fra behandlingsanlegget. Tilførselen av vann til bassenget styres i Buksnes, med utgangspunkt i å levere en mest mulig fast vannmengde ut fra behandlingsanlegget. Settverdi for ventil i Buksnes beregnes ut fra gårsdagens forbruk, eller ut fra forbruket forrige tilsvarende ukedag. (Mandag-settverdi beregnes ut fra forbruket sist mandag). Med den sistnevnte styringsløsningen oppnås den beste forbruksprognosen, det vil si best gjetting på settverdi for ventilen. Med jevne intervall kontrolleres forbruket og sammenlignes med settverdien. Ved avvik fra prognosen justeres settverdien gradvis. En slik løsning krever kommunikasjon mellom pumpestasjon på Gravdal, vannbehandlingsanlegget på Buksnes og høydebassenget. Anbefalt styringsløsning Det er i dag etablert en kommunikasjonsløsning med driftsovervåkning for styring av trykk og vannmengde fra pumpestasjon på Gravdal Vi anbefaler en styring der vannmengde gjennom pumpestasjonen ved Buksnes kirke styres til gjennomsnittet av forrige døgns forbruk i sonen, overstyrt av lavt eller høyt nivå i bassenget. Med jevne mellomrom (for eksempel hver 3 dag) må pumper slås av slik at nivå i basseng kan tappes noe ned (for eksempel 2 m) slik at det sikres utskiftning. Det tas vannprøver på vannet ut fra bassenget og dersom kimtallet øker etter hvert, ser en videre på muligheter for annen styring. Alternativt kan en enklere styring velges, alternativ 1, med regulering på høyt og lavt nivå i bassenget.
23 P Høydebasseng Ballstad Funksjon ventilkammer Figur 11 Prinsippskisse ventilkammer Vann fra Gravdal går fra dagens hovedledning opp til ventilkammeret, gjennom vannmåler. Det legges vekt på en mest mulig lik hydraulisk profil for oppfylling. På linjen inn mot bassenget settes motordrevet reguleringsventil ventil som i fremtiden kan manøvreres via driftsovervåkningsanlegget. I tillegg manuell stengeventil. Utløp lik innløp, men motsatt vei. Vannmåler må være toveis. I tillegg til rør og ventiler som er vist skal overløp, tømme- og drensledning tas med. 7.4 Rørbrudd Rørbrudd ivaretas av motorstyrt ventil som stenger ved høy vannføring ut av bassenget. 7.5 Overløp / tømming Det må tas hensyn til at det kan bli både tilsiktede og utilsiktede tappinger fra bassenget. For at overløp skal skje må automatisk stengeventil på innløp basseng ikke fungere. Sannsynligheten for at dette skal skje regnes som svært liten. Dersom det likevel skulle oppstå en situasjon med overløp fra bassenget må vannet fordeles ut i terrenget.
24 P Høydebasseng Ballstad 21 Ved tømming av høydebasseng for rengjøring vil tilførselen til bassenget strupes slik at kammeret tømmes ut mot nett. Den siste delen (0,5 1m) går til tømmeledning og føres ut i terreng på østsiden av bassenget. Ved raskere tømming av bassenget kan det være aktuelt å benytte tilførselsledningen og la vannet gå ut vi utspylings- kum på nettet. Overløp ledes ut i terreng sammen med tømmeledning.
25 P Høydebasseng Ballstad 22 8 BUDSJETTKOSTNAD FOR ANBEFALT LØSNING Det er utført kostnadsberegninger for bassenget med adkomstvei og ledninger. I kostnadsberegningene er anbefalt veitrase (nr. 1) lagt til grunn. Kostnadene er beregnet ut fra erfaringsverdier. Nøyaktigheten i kostnadsberegningen antas å ligge i området +/- 25 %. Kostnaden er eksklusive merverdiavgift. Tabell 5: Anleggskostnad for prefabrikkert høydebasseng i betong. Kostnadsoverslag høydebasseng Ballstad Antall Enhet pris Sum Sprenging byggegrop inkl borttransport masser 2000 m Grunnarbeider, avretting, drenering etc. 1 RS Betongarbeider 1 RS Høydebasseng prefabrikkert betong 1000 m3 1 RS Ventilkammer inkl maskinarbeider og firkantkum 1 RS El., automatikk og sanitær 1 RS Landskapsarbeider, opprydding, plastring såing 1 RS Veg til høydebasseng 525 m Ledning i eksisterende trase 220 m Ledning i veg m Ledning i boret foringsrør m Kummer 3 stk 3.00 stk Sum entreprisekostnader % uforutsett Prosjektering, byggeledelse 15 % Sum Beregningene er basert på kostnadstall for basseng i Tromsø området sommer Kostnader veg og ledningsanlegg sommer Total budsjettkostnad for utbyggingen er beregnet til 8,5 mill kr. Det må tas høyde prisstigning fram til byggestart og i byggeperioden.
SYSTEMLØSNING VANNFORSYNING LØPSMARK-SKAUG-MULSTRAND- MJELLE
SYSTEMLØSNING VANNFORSYNING LØPSMARK-SKAUG-MULSTRAND- MJELLE Hovedprinsipper: Overføringsledning føres fra Rønvikfjellet til Basseng på Skaug uten trykkreduksjon. Valgt løsning gjør at det ikke vil være
DetaljerNOTAT VEDLEGG 7 BASSENGVOLUM HAMMERFEST INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 7 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Bassengvolum Hammerfest Dato: 2009-06-29 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG
DetaljerBIRKENES KOMMUNE HØYDEBASSENG NATVEITÅSEN FORPROSJEKT
BIRKENES KOMMUNE HØYDEBASSENG NATVEITÅSEN FORPROSJEKT 01.03.2015 Teknologiveien 1 4846 Arendal Telefon: 400 01 099 NO 995 156 954 MVA Oppdragsgiver: Oppdrag: Høydebasseng Natveitåsen Oppdrag nummer: 1199
DetaljerNOTAT SUPPLERENDE VURDERING AV OVERFØRING AV VANN FRA BUKSNES TIL STAMSUND VANNVERK 1. BAKGRUNN
NOTAT Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune v/odd Risjord Oppdrag: Vannforsyning Vestvågøy Del: Vurdering overføring mot Stamsund Dato: 2007-04-20 Skrevet av: Magne Kløve Arkiv: o:\515645\05_dokumentproduksjon\5
DetaljerNissedal kommune. Vannforsyning Felle - Vurdering. Utgave: 1 Dato:
Vannforsyning Felle - Vurdering Utgave: 1 Dato: 2015.02.03 Vannforsyning Felle - Vurdering II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Vannforsyning Felle - Vurdering Utgave/dato: 1 / 2015.02.03
DetaljerTone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26
VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:
DetaljerJULE VANNVERK FORPROSJEKT
Lierne kommune JULE VANNVERK 22.09.11 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 SAMMENDRAG... 2 1 INNLEDNING... 3 2 BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 3 3 EKSISTERENDE ABONNENTER OG VANNFORBRUK... 3 4 EKSISTERENDE ANLEGG... 4
DetaljerVA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE
VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 20.12.2017 VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 20.12.2017 Tiltakshaver:
DetaljerSørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.
Oppdragsgiver: Sørum kommunalteknikk KF Oppdrag: 522332 Rehabilitering Fjellbo VP Del: Dato: 2010-07-01 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: SKISSEPROSJEKT OMBYGGING FJELLBO VP INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerOppdragsgiver: Vestvågøy kommune Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 606269-01 Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato: 12.05.2016 Skrevet av: Magne Kløve Kvalitetskontroll: Sigrid Anita Bjørck NETTBEREGNING FOR VANNFORSYNING TIL
DetaljerNibstad Eiendom As. VA-plan Storefjellstølen
VA-plan Storefjellstølen Utgave: 1 Dato: 21.12.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Storefjellstølen Utgave/dato: 1/ 21.12.2016 Filnavn: VA-plan Storefjellstølen.docx Arkiv
DetaljerNOTAT VEDLEGG 9 INNTAKSLEDNING VESTFJELLDAMMEN INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 9 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Inntaksledning Vestfjelldammen Dato: 2009-06-29 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerNOTAT VEDLEGG 6 BASSENGVOLUM FUGLENES / PRÆRIEN INNHOLD. 1 Formålet med dokumentet Grunnlagsdata Befolkningsgrunnlag 3
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 6 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest Del: Bassengvolum Fuglenes / Prærien Dato: 2009-07-10 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG
Detaljer1 Orientering Dimensjoneringsgrunnlag Vannforsyningsanlegg Råvannsmengde Størrelse utjevningsbasseng...
NOTAT Oppdragsgiver: Jørgenheia AS Oppdrag: 532812 Dato: 20170601 Skrevet av: Magnus Skrindo Kvalitetskontroll: Allan Hjorth Jørgensen NOTAT_VAPLANTRINN III INNHOLD 1 Orientering... 1 2 Dimensjoneringsgrunnlag...
DetaljerVestvågøy kommune Plan og teknikk. Prosjektavklaring: Nytt høydebasseng, Haugheia
Prosjektavklaring: Nytt høydebasseng, Haugheia 1 Data: Sak og prosjekt numre: Websak nr.: xxxx VVK Prosjekt nr. regnskap: xxxx Hovedplan Vann 2013: BU02 Bakgrunn og målsetting: Prosjektet fremgår av Hovedplanvann
DetaljerHvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling
TekTips Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling Av Sandy McCarley, Bergen Vann kf Innledning Systematisk ledningsrengjøring er et viktig tiltak for å forbedre vannkvalitet i ledningsnettet og forebygge
Detaljer1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4
Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende
DetaljerNOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN INDHOLD. 1 Bakgrunn 2. 2 Kilemoen Vannverk 2. 3 Trykksone Ulveliåsen 4. 4 Trykksone Eggemoen 5
RINGERIKE KOMMUNE NOTAT - FREMTIDIG VANNFORSYNING EGGEMOEN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INDHOLD 1 Bakgrunn 2 2 Kilemoen Vannverk 2 3 Trykksone Ulveliåsen
DetaljerGreen Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold
Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget
DetaljerÅl kommune Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg. Utgave: 1 Dato: 2009-01-22
Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til Ål renseanlegg Utgave: 1 Dato: 2009-01-22 Kostnadsvurdering av ledningsanlegg for tilknytting av hytter på Sangefjell til
DetaljerSTATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN
ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN KRAKSTADMARKA VANN OG AVLØP STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN
Detaljer11. MARS 2019 BESKRIVELSE AV TILTAK OG BEREGING AV KOSTNADER VEDLEGG 2
11. MARS 2019 BESKRIVELSE AV TILTAK OG BEREGING AV KOSTNADER VEDLEGG 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Tiltak nr. 1 Utviding av Holdebakken høydebasseng... 4 2.1 Beskrivelse av tiltak... 4 2.2 Kostnader...
DetaljerLevanger kommune Møteinnkalling
Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 21.03.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig
DetaljerTrykkavløp og grunne grøfter hva er dette og hvordan fungerer det? Eksempel fra Løyning i Odda kommune. Hilde Sunde, Asplan Viak
Trykkavløp og grunne grøfter hva er dette og hvordan fungerer det? Eksempel fra Løyning i Odda kommune Hilde Sunde, Asplan Viak VA-ANLEGG LØYNING 350 eksisterende hytter, ca 600 moh Odda kommune bygger
DetaljerOverordnet VA-plan. Ranheimsfjæra B2.
Til: Fra: Trondheim kommune, kommunalteknikk Norconsult AS Dato 2018-10-11 Overordnet VA-plan. Ranheimsfjæra B2. Dette notatet, med tilhørende plantegning; Z-73-20-U-01, utgjør overordnet VA- plan som
DetaljerVA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet
VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer
DetaljerNOTAT Redegjørelse for tomtevalg - Husby høydebasseng
ppdragsnavn: Husby høydebasseng, Levanger kommune Oppdragsnummer: 534064-03 Utarbeidet av: Pål Herman Haferkamp / Bjarte Lykke Dato: 29.04.2019 Tilgjengelighet: Åpen Redegjørelse for tomtevalg - Husby
DetaljerBruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer
Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2
DetaljerVoss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato: 2014-06-27
VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave: 1 Dato: 2014-06-27 VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming Utgave/dato:
DetaljerDimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?
Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak
DetaljerNOTAT INFORMASJON OM ANLEGGENE
Oppdragsgiver: Volda kommune Oppdrag: 526668 Detaljprosjekt UV-anlegg Del: Installasjon av UPS Dato: 2013-05-15 Skrevet av: Martin Meltzer Kvalitetskontroll: INFORMASJON OM ANLEGGENE INNHOLD 1 6B6BVolda
DetaljerN o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Innledning
N o t a t Oppdrag: VA-rammeplan Arna Urban Dato: 10.12.2011 Emne: Oppdr.nr.: 613731 Til: Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Kopi: Wiberg arkitekter Utarbeidet av: Terje Eithun Sign.: Kontrollert av:
DetaljerPRODUKTDATABLAD. Grundfos mikroboble-, smuss-, og magnetittutskillere
PRODUKTDATABLAD Grundfos mikroboble-, smuss-, og magnetittutskillere Luftutskilling er prosessen for å fjerne luft som er vannet har tatt opp. Når vannet bli varmet opp eller når trykket i anlegget reduseres,
DetaljerNår er sikkerheten god nok?
Norsk Vann: Fagtreff Vannforsyning 22. oktober 2013 Når er sikkerheten god nok? Driftssikkerhet som kriterium ved valg av fornyelsestakt på vannledningsnettet Gunnar Mosevoll Vannforsyning og avløp, Skien
DetaljerVågan Kommune. Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg. Utgave: 1 Dato:
Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg Utgave: 1 Dato: 2014-02-17 Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken
DetaljerC1. Vetsvågøy kommunes VA-anlegg
C1. Vetsvågøy kommunes VA-anlegg Vestvågøy kommunes VA-anlegg omhandler drift og vedlikehold av kommunens vann og avløpsanlegg. I dette ligger driftsoppgaver, prosjekter tilknyttet vann og avløpsanleggene,
DetaljerÅfjord kommune Landbruk og tekniske tjenester
Åfjord kommune Landbruk og tekniske tjenester «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref. Vår ref. Dato «REF» 5446/2017//8LAKO 11.07.2017 FORSLAG TIL AVLØPSPLAN - REVSNES Vi viser
DetaljerNr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34
PROD 007 Nr. 0545 SINTEF Byggforsk bekrefter at Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 er i samsvar med kravene i NS-EN 12566-1+A1 Innehaver av sertifikatet: Bokn Plast
DetaljerRønvikfjellet - Løp Alternativ 1 via Løpsmark /
Hovedvannverk Nordsia. Vurderinger og kostnadsoverslag.. Parsell Enhetskostnad Rønvikfjellet Løp Alternativ 1 via Løpsmark / Rønvikfjellet Løp Alternativ 2 via Skivika til Rv 834 Rønvikfjellet Løp Alternativ
DetaljerKlokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015
Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...
DetaljerBasseng og løsninger VA OPPDRETT FOREDLING INDUSTRI OFFSHORE NÆRINGSMIDDEL MILJØ ENERGI
Basseng og løsninger VA OPPDRETT FOREDLING INDUSTRI OFFSHORE NÆRINGSMIDDEL MILJØ ENERGI BRIMER AS - FABRIKKEN ca. 3000 m2 VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEM STIFTET I 1974 SMÅ GLASFIBERTANKER INNTIL 1981
DetaljerVannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik
Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik Vannforsyning Vann er grunnlaget for alt liv og er livsviktig for alt levende liv. Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og vannforsyning er en infrastruktur
DetaljerALLE TILTAK Kostnad pr år Generell drift. Generell drift 2, ,5
10 1 1 Tinn_kommune Generell VA Flomsonekartlegging nær VA installasjoner Prioritet 1 1,5 2017 Viktig grunnlag for prosjektering. 1,5 10 1 2 Tinn_kommune Generell VA Ny VVA Norm Prioritet 1 0,3 2017 Ønsket
DetaljerSaksframlegg. Bygging av høydebasseng Vedderheia nord byggetrinn 2 - fordeling av kostnader
Søgne kommune Arkiv: L81 Saksmappe: 2011/3398-18682/2012 Saksbehandler: Paal Kristensen Dato: 05.06.2012 Saksframlegg Bygging av høydebasseng Vedderheia nord byggetrinn 2 - fordeling av kostnader Utv.saksnr
DetaljerRutine ved reparasjon av vannledning etter brudd. VA/Miljø-blad nr. 40
Rutine ved reparasjon av vannledning etter brudd VA/Miljø-blad nr. 40 Formål Prosedyre for desinfeksjon av vannledningsnett og basseng ved nyanlegg. Begrensninger Vannverkskummene må være utført på en
DetaljerKlassifisering av trykkrør
Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett
DetaljerLEVERING AV HØYDEBASSENG FOR DRIKKEVANN
LEVERING AV HØYDEBASSENG FOR DRIKKEVANN HÅNESÅSEN HØYDEBASSENG 06.03.2013 A1 TILBUDSINNBYDELSE På vegne av Røros kommune innbyr vi Dem herved til å gi tilbud på levering av 1 stk komplett høydebasseng
DetaljerBergen Kommune. Sluttrapport Utbedring av Hjellestadvegen. Utgave: 01 Dato:
Bergen Kommune Sluttrapport Utgave: 01 20100525 rapport 2 DOKUMENTINFORMASJON Bergen Kommune Rapportnavn: rapport Utgave/dato: 01 / 20100525 Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Fag: Tema Leveranse:
DetaljerDønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket
Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...
DetaljerRengjøring av vannledninger
Rengjøring av vannledninger Nils Halse Driftsansvarlig Halsabygda Vassverk BA IKT konsulent Halsa kommune Prinsipp plugging Spyleplugg drives av vasstrykket Stor vannhastighet mellom plugg og rørvegg gir
DetaljerHyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02
VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering
DetaljerVURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER
Oppdragsgiver: Oppdrag: 534737-01 - Sagstugrenda Dato: 4.9.2015 Skrevet av: Petter Snilsberg/Ludolf Furland Kvalitetskontroll: Nina Syversen VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER
DetaljerLangedalen boligområde, gnr. 294 bnr. 2 m.fl.
Ard Arealplan AS Domkirkegaten 3 5017 BERGEN Deres ref. Vår ref. Dato Ann-Helen Nessen Erik Aschjem 24.01.2013 VA-RAMMEPLAN Plannavn: Snr. VA-etaten: Langedalen boligområde, gnr. 294 bnr. 2 m.fl. 201207128-2
DetaljerCa 130 meter nord for dagens innkjørsel til planområdet er det en vannkum med brannventil.
NOTAT OPPDRAG VA-rammeplan Rådal Nord Reguleringsendring DOKUMENTKODE 614694-RIVA-NOT-001 EMNE Prinsippløsning vann og avløp TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Solida AS OPPDRAGSLEDER Bent Stensaker KONTAKTPERSON
DetaljerLEKKASJELYTTING PLANLEGGING, METODER OG UTSTYR GEIR R. HANSEN
LEKKASJELYTTING PLANLEGGING, METODER OG UTSTYR 13.09.2017 GEIR R. HANSEN Vanntapsprosjekt Organisering av arbeidet Prosjektleder Overordnet planlegging og oppfølging Innkjøp av utstyr og videreutvikling
DetaljerVA-dagane på Vestlandet 2014
Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagane på Vestlandet 2014 Haugesund 10-11. september 2014 11. september 2014 Selvrensing og rensing av trykkledninger (dykker- og pumpeledninger) Gunnar
DetaljerJANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM
JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET
DetaljerHYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21
HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN MATTILSYNET KRAV Reservevannforsyningen skal være oppe å gå umiddelbart dersom hovedforsyningen er slått ut Reservevannforsyningen skal ha fullgod løsning 365
Detaljer1 BAKGRUNN 2 VANNFORSYNING VA-PLAN NOTAT INNHOLD
Oppdragsgiver: Oppdrag: 609227-01 Gomsrud teknologipark Reguleringsplan Dato: 10.01.2017 Skrevet av: Sjur Huseby Kvalitetskontroll: Magne Kløve VA-PLAN INNHOLD 1 Bakgrunn...1 2 Vannforsyning...1 2.1 Ordinært
DetaljerLekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12
Lekkasjesøking og lekkasjekontroll 13.06.12 Vanndamman Vannforsyning i Kristiansund Kvernberget Ørnvika Bolgvatnet krisevannkilde Freifjorden Storvatnet behandlingsanlegg Freiåsen Storvatnet hovedkilde
DetaljerREDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!
REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe
DetaljerAnalyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting
Vedlegg V7 Hamar kommune Analyse av kapasitet i vannforsyningsnettet i forbindelse med utbygging/fortetting Bydel Hamar Nord, Sentrum, Ingeberg og Trehørningen. Oppdragsgiver: Hamar komune Formell oppdragstittel:
DetaljerMeråker Kommune FORPROSJEKT
Meråker Kommune FORPROSJEKT VA-ANLEGG TEVELDALEN 09.10.12 2 INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 4 4. ANTALL HYTTER/HYTTETOMTER... 4 5. UTBYGGING AV VANNFORSYNINGSANLEGG...
DetaljerRevisjonsmerknad: Rev. 1 oppdatert tappetest. INNHOLD, ' : 1 Grunnlag og forbehold 1
Oppdragsgiver: Rauma Kommune, teknisk Oppdrag: 526004 - Bistand vannforsyning Dato: 2013-09-24 Skrevet av: Odd Løvoll Kvalitetskontroll: Egenkontroll KAPASITETSBEREGNING 2-2013 ISFJORDEN Revisjon 1 Revisjonsmerknad:
DetaljerOppdrag: P VA-rammeplan Dato: Skrevet av: Andreja Ostojic. VA-RAMMEPLAN for Gravdal
Oppdrag: P07012 - VA-rammeplan Dato: 2009-11-23 Skrevet av: Andreja Ostojic VA-RAMMEPLAN for Gravdal 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1 INNLEDNING...3 2 EKSISTERENDE ANLEGG...3 3 PLANLAGT
DetaljerDet er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat
Oppdragsgiver: Oppdrag: 612976-01 Veg-VA Solhovda Sør Dato: 24.03.2017 Skrevet av: Magnus Skrindo 612976_NOTAT UTVIDELSE RENSEDISTRIKT INNHOLD Orientering... 1 eksisterende forhold... 2 2.1 Overføring
DetaljerVA-PLAN TROLLSET HYTTEFELT
Trollsetutsikten AS VA-PLAN TROLLSET HYTTEFELT Dato: 28.01.2019 Versjon: 01 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Trollsetutsikten AS Tittel på rapport: 616307_VA-plan-Trollset Oppdragsnavn:
DetaljerFORPROSJEKT VA-ANLEGG GRANÅSVEIEN
Dokument type Forprosjekt VA Dato 2011-11-11 FORPROSJEKT VA-ANLEGG GRANÅSVEIEN FORPROSJEKT Revisjon 00 Dato 2011-11-11 Utført av Trond Paulsen Kontrollert av Jørn G. Thomassen Godkjent av Jørn G. Thomassen
DetaljerDriftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012
Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming
DetaljerInstallasjon av glassfiberbasseng.
Installasjon av glassfiberbasseng. Valg av plassering: Tenk nøye igjennom plasseringen av bassenget før du begynner: - I forhold til naboer/sjenanse. - Innsyn. - Nærhet til løvfellende trær - Solforhold
DetaljerNORMANNSET HAVN KOSTNADSBEREGNING - ETABLERING AV HAVN FOR HAVBASERT INDUSTRI
Oppdragsgiver Gamvik kommune Rapporttype Kostnadsberegning Dato 2017-03-20 NORMANNSET HAVN KOSTNADSBEREGNING - ETABLERING AV HAVN FOR HAVBASERT INDUSTRI KOSTNADSBEREGNING - ETABLERING AV HAVN FOR HAVBASERT
DetaljerSweco Norge AS 12.11.2014 Prosjekt: Våla GS Bru - Grunnarbeider og Landkar A0 FELLESKOSTNADER... A-1
Side EI-1 INNHOLDSFORTEGNELSE A Felles... A-1 A0 FELLESKOSTNADER... A-1 B Grunnarbeider og Underbygning... B-1 A2 Ikke bru-/kaiarbeider i forbindelse med bruer... B-1 B0 GRUNNEN... B-3 C0 UNDERBYGNING...
DetaljerNOTAT Lafteråsen Høydebasseng - Flomvurdering del I
Oppdragsnavn: Lafteråsen Høydebasseng DP Oppdragsnummer: 617407-01 Utarbeidet av: Hege Merete Kalnes Dato: 29.10.2018 Tilgjengelighet: Åpen NOTAT Lafteråsen Høydebasseng - Flomvurdering del I 1. INNLEDNING...2
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:
Saksframlegg VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/10412 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til at det settes i gang utredning om bruk av eksisterende
DetaljerInstallasjon av glassfiberbasseng.
Installasjon av glassfiberbasseng. Valg av plassering: Tenk nøye igjennom plasseringen av bassenget før du begynner: - I forhold til naboer/sjenanse. - Innsyn. - Nærhet til løvfellende trær eller nåletrær
DetaljerIllustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen
Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerINFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER.
Arkivsaksnr.: 11/444-8 Arkivnr.: L80 &01 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold INFRASTRUKTURTILTAK KNYTTET TIL ETABLERING AV HOTELL PÅ BISLINGEN. FORELØPIGE DRØFTINGER. Hjemmel: Plan-
DetaljerVA-rammeplan, Stølsmarka, gnr/bnr 137/693 m.fl., Lindås kommune
Notat Dato: 04.12.2017 Emne: Til: Utarbeidet av: VA-rammeplan, Stølsmarka, gnr/bnr 137/693 m.fl., Lindås kommune Nordhordland Kristne Grunnskole Erik Aschjem VA-rammeplanen er utarbeidet ifm. reguleringsplan.
DetaljerRogaland Driftsoperatørforening
Rogaland Driftsoperatørforening Sola 10 og 11 mars 2010 Magne Torgersen Eigersund kommune Vannverk Trykkøkningsstasjoner Toalettbygg E i g e r s u n d k o m m u n e motiv: Eigerøy fyr vinterstid Nye prefabrikkerte
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 530050-03 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 15.11.2016 Skrevet av: Magne Kløve Kvalitetskontroll: Enrique Padron TRYKKSTØTBEREGNINGER RÅKVÅG VANNVERK
DetaljerVANN OG AVLØP - VEDLEGG TIL REGULERINGSPLAN
Oppdragsgiver: Oppdrag: 605517-01 Kvernstua BY22 Enebakk Detaljregulering Dato: 31.01.2017 Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Jon Brandt VANN OG AVLØP - VEDLEGG TIL REGULERINGSPLAN INNHOLD Innledning...
DetaljerHva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:
Vann og avløp i Bergen kommune Regulativ 2008 Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer: 1.Rammen for gebyrene Vann og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale
DetaljerBoretunnel Sæterstivannet Stephen Høgeli Brønnøy kommune
Boretunnel Sæterstivannet Stephen Høgeli Brønnøy kommune HEVA fagsamling 2010 1 Horn Sæterstidammen Torget Sentrum Trælnes HEVA fagsamling 2010 2 Boretunnel Sæterstidammen Overføringsledningen Ø200 mm
DetaljerVeg fra Elvedammen til Valedalsvatn
Veg fra Elvedammen til Valedalsvatn Veilengde: Veiklasse: Detaljplanlegging: Ny vei 1842 meter Opprustning 50 meter Anleggsvei 100 meter 5 (landbruksvei) FanAgro AS Utarbeidet: Oktober/November 2016 Beskrivelse
DetaljerBERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.
BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. ORMHAUGEN. GNR. 35 BNR. 3 M. FL. REG. PLANID 6232 2320000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 2213-notat VA-rammeplan Bergen, 21.05 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet
DetaljerHva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI
Hva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI 11.09.19 Utbruddsdeteksjon 6. juni 2019 mottok smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet varsel om et stort utbrudd
DetaljerINDUSTRIOMRÅDE PÅ BØRØYA. Masseberegning og kalkyle for tilrettelegging av området til utbygging.
INDUSTRIOMRÅDE PÅ BØRØYA. Masseberegning og kalkyle for tilrettelegging av området til utbygging. Premisser: 1. Kombinasjon av gjeldende områdereguleringsplan og detaljreguleringsforslag (2014) som revurderte
DetaljerDeler vi anbefaler i en trykkreduksjonskum
Deler vi anbefaler i en trykkreduksjonskum Oppbygging av en trykkreduksjonskum for et tenkt tilfelle Einar Ruud mobil 982 38 189 DN 2500 Kumring DN 225 PVC trykkrør DN 225/200 Flensemuffe DN 200/100 Flenseovergang
DetaljerReduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema
VA-konferansen 2008 Driftsassistansen VA Møre og Romsdal Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema Bakgrunn og motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging Personell Hvordan har
DetaljerHELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA
Oppdragsgiver: Dato: 09.02.2017 Skrevet av: Susanna Grimsæth Kvalitetskontroll: Odd Ivar Kjærås, Rolf Terje Christensen (VA-consult) HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA I forbindelse
DetaljerLagring og transport av trepellets
Lagring og transport av trepellets Trepellets distribueres i hovedsak på tre følgende hovedmåter: Småsekk i størrelsesområdet 10-30 kg. Storsekk i størrelsesområdet fra 400 kg til 1200 kg. Ved større forbruk
DetaljerFORPROSJEKT ALTERNATIVSUTREDNING TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET
TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT ALTERNATIVSUTREDNING "[Sett inn bilde (størrelse 16,8 cm x 10,1 cm) eller slett dette feltet]" Trondheim og Melhus kommuner. RSMT-prosjektet 2 (11)
DetaljerPraktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk
Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med
DetaljerRaufoss Industripark - Kapasitetsberegninger for vannledningsnettet Brannvannsberegninger og forslag til forbedringer av ledningsnettet
NOTAT Norconsult AS Elvegata 19, NO-2609 Lillehammer Notat nr.: 2 Tel: +47 61 22 79 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5135705 Til: Dalkia Fra: NO v/knut Fredrik Odlo Dato: 2015-03-17 Kopi til: NO v/bjørn
DetaljerOppsummering av erfaringer, og hvordan går vi videre? Innledning til debatt.
Oppsummering av erfaringer, og hvordan går vi videre? Innledning til debatt. Sivilingeniør Asle Flatin, Asplan Viak Norsk Vann Fagtreff 25. oktober 2016 VANNLEKKASJER Dagens lekkasjenivå Økonomisk riktig
DetaljerOPPDRAGSGIVER Fiskeridirektoratet, Bergen. OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Tor-Arne Helle
Norconsult AS, Lakselv Kirkeveien 5, Pb 279, 9711 Lakselv Telefon: 78 46 08 88 Telefax: 78 46 08 89 E-post: firmapost@norconsult.no www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA RAPPORT TITTEL Vurdering
DetaljerMetall Waterstop type ACE
Metall Waterstop type ACE Tekniske detaljer Contaflexactiv utvendig hjørneløsning contaflex Bentoseal innvendig tettingsmasse hjørneløsning contaflexactiv utvendig hjørneprofil for overgang dekke/vegg
DetaljerSTATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN. Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15
STATOIL MONGSTAD UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN Utgave: Rev. 1 Dato: 2013-05-15 VA-RAMMEPLAN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: STATOIL MONGSTAD Rapportnavn: UTVIDELSE AV INDUSTRIOMRÅDE, VA-RAMMEPLAN
DetaljerProsjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV
Prosjekt ny vannforsyning i Oslo Lars J. Hem, VAV 1 Utvikling av vannforsyningen en kontinuerlig prosess Alle deler av vannforsyningen må fungere 2 Dagens vannforsyning Vannnbehandlingsanlegg Andre fjernkilder
DetaljerLekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet
Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune
Detaljer