P høydebasseng Ballstad

Transkript

1 P Høydebasseng Ballstad I P høydebasseng Ballstad SKISSEPROSJEKT September 2008 Rådhusgt. 3, 9008 Tromsø Telefon Telefaks ASPLAN VIAK AS Postadresse: Rådhusgata 3, 9008 Tromsø Telefon: Besøksadresse: Rådhusgata 3, Tromsø Telefaks: E-postadresse: tromso@asplanviak.no Forretningsadresse: Pb. 24, 1300 Sandvika NO MVA

2 P Høydebasseng Ballstad II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oppdrag: P høydebasseng Ballstad Oppdrag nummer: Rapportnavn: P Skisseprosjekt høydebasseng Ballstad, september 08 Arkiv (filnavn): O:\518595\05_Dokumentproduksjon\Skisseprosjekt_HB_Ballstad.docx Dato: Oppdragsansvarlig: Prosjektmedarbeider: KS Anne Sofie Nilsen, gruppeleder VAR,Tromsø Berit Jegervatn, sivilingeniør, Tromsø Magne Kløve, sivilingeniør ASPLAN VIAK AS Postadresse: Rådhusgata 3, 9008 Tromsø Telefon: Besøksadresse: Rådhusgata 3, Tromsø Telefaks: E-postadresse: tromso@asplanviak.no Forretningsadresse: Pb. 24, 1300 Sandvika NO MVA

3 P Høydebasseng Ballstad III INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Målsetning Definisjoner Rammebetingelser/ forutsetninger Lokalisering Høydeplassering Anlegg Buksnes Volum Konstruksjon Klima Lokalisering og adkomst til basseng Alternativ lokalisering Rasfare Kulturlandskap Atkomstvei vurdering utførelsesmetode for høydebasseng Generelt Alternativ 1: Prefabrikkert betongelementbasseng Prefabrikkert basseng av GUP Vannkvalitet i betong og GUP Renhold og drift Sikkerhet valg av bassengløsning Teknisk løsning Kostander Konklusjon plassering og utforming av bassenget Ledningsanlegg VA-tekniske anbefalinger Bassengtype Sidebasseng Gjennomstrømningsbasseng Tilknytning til nettet Antall kammer i bassenget Ventilkammer Vurdering en eller to ledninger fra/ til høydebassenget Styring Innledning styring Styringsprinsipp Funksjon ventilkammer Rørbrudd Overløp / tømming Budsjettkostnad for anbefalt løsning Side

4 P Høydebasseng Ballstad 1 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Eksisterende vannkilde Lågvatnet som i dag forsyner Ballstad skal kuttes ut. Buksnes vannverk skal bygges videre ut til også å forsyne Ballstad, og det er da behov for høydebasseng på Ballstad. Inntil i dag har det ikke vært behov for høydebasseng på Ballstad. Det skyldes at Lågvatnet ligger nært abonnentene og at kapasiteten på hovedledningen er god. Det er bygd pumpestasjon på Gravdal, lokalisert ved Buksnes kirke for pumping av vann frem til høydebassenget. Pumpestasjonen skal settes i drift når høydebasseng er bygd. Høydebassenget vil være et sentralt element i vannforsyningen for Ballstad, og vil medføre en rekke fordeler sett i forhold til dagens situasjon: Utjevne variasjon i forbruket over døgnet. Sikre vann til brannslukking. Sikre forsyning ved driftsstopp på hovedtilførselen. Utjevning av forbruksvariasjon fører til jevnere produksjon ved behandlingsanlegg. 1.2 Målsetning Målsetningen med dette oppdraget har vært å: Fastlegge hydrauliske kriterier for bassenget: Nivå, bassengtype, styring. Foreslå plassering og vurdere adkomst til bassenget, både med tanke på vei og ledningsanlegg. Vurdere utførelsesmetode for høydebasseng. Utarbeide overordna kostnadskalkyle. 1.3 Definisjoner Høydebasseng: Totalt vannvolum: Lukket lagringsanlegg for drikkevann med ett eller flere kammer, plassert i en tilstrekkelig høyde til at vannet tilføres forsyningsområdet ved hjelp av tyngdekraft. Bassengets totale vannvolum, begrenset av overløpsnivå. Nyttbart vannvolum: Volumet mellom høyeste og laveste nivå under drift. Ventilkammer: Selvstendig del av bassenget som inneholder rør, ventiler og annen armatur, prøve-, kontroll- og overvåkningsutstyr, og som kan gi adgang til vannkammer gjennom dør eller luke.

5 P Høydebasseng Ballstad 2 2 RAMMEBETINGELSER/ FORUTSETNINGER 2.1 Lokalisering I HP vann var det vedtatt å plassere et høydebasseng på enden av ledningen sør for Ballstad. Figur 1 viser hovedsystem og forslag til plassering av høydebasseng på Ballstad. Figur 1 Illustrasjon hovedplan vann Nærmere undersøkelser viser at på grunn av bratt terreng og rasfare i området er det ikke aktuelt å plassere høydebasseng sør på Ballstadlandet. Området rundt Lågvatnet er derfor vurdert nærmere. 2.2 Høydeplassering Asplan Viak har gjort en nettanalyse og vurdering av aktuell kotehøyde for nytt basseng på Ballstad. Anbefalt nivå for bunn basseng er kote 61 og kote 65 for topp vannspeil. Dette betyr at statisk trykk i nettet på Ballstad blir ca kt 65. I tillegg til dette er det ønskelig at høydebassenget får en sentral beliggenhet innen forsyningsområdet. Det er med bakgrunn i dette vurdert aktuelle lokaliseringer på Ballstadlandet. 2.3 Anlegg Buksnes Vannet fra Buksnes vannbehandlingsanlegg går til høydebasseng på Gravdal. Fra høydebasseng på Gravdal går det videre til ny pumpestasjon på Gravdal. Pumpestasjonen på Gravdal pumper vannet videre mot nettet på Ballstad og til høydebassenget.

6 P Høydebasseng Ballstad Volum I 1996 var vannforbruket på Ballstad ca. 0,395 mill m 3 /år, tilsvarer 1097 m 3 /d. I 2002 var vannforbruket 1250 m 3 /d. Vannforbruket varierer betydelig over året som følge av fiskeindustrien på Ballstad. Utskifting av dårlig ledningsnett har medført at lekkasjenivået i vannverket har gått noe ned de senere år. Fra de siste års målt forbruk har vi følgende opplysninger for Ballstad vannverk. Tabell 1: Målt vannforbruk Ballstad Middel 2007 Middel mars 2008 Middel mai 2008 Middel 4 første mnd i m 3 /d 1547 m 3 /d 980 m 3 /d 1295 m 3 /d Det totale bassengvolum i et forsyningssystem bør utgjøre ca 24 timers forbruk i middeldøgnet. Opprinnelig foreslått volum for bassenget er 1000 m 3. Etter tabellen bør bassengvolumet utgjøre 1100 m 3. Et basseng skal fungere slik at produksjonen av vann fra vannverket blir noenlunde konstant over døgnet. Volumet, Mtot, splittes tradisjonelt opp i tre deler: M u, Utjevningsvolum M s, Sikkerhetsreserve M b, Brannreserve Utjevningsvolum bør være 25 % for døgnforbruk mellom 1000 til 4000 m 3. Dvs. ca 250 m 3. Sikkerhetsvolumet må vurderes ut fra blant annet sannsynlighet for brudd i hovedtilførselen, antall kilder og mulig fleksibilitet, tidsforbruk for reparasjon av brudd, beredskap ved strømbrudd, parallelle hovedledninger, grad av overvåkning, etc.. På Ballstad er det fiskeindustri som må kunne betraktes som spesielt sårbare abonnenter. Sikkerhetsreserve kan beregnes ved formel Ms = n x Qd, n faktor mellom 0,3 og 2. Tabell 1: Forbruk i måneder med fiskeindustri Jan 07 Feb. 07 Mars 07 April 07 Jan 08 Feb. 08 Mars 08 April 08 Snitt Tabell 1 viser at snittet i måneder med fiskeindustri ligger ca 250 m 3 over årlig gjennomsnitt. Det foreslås å benytte sikkerhetsreserve for 8 timers normalforbruk m 3 som er lik merforbruket i døgn i måneder med høy aktivitet i fiskeindustrien. Ms = 45 m3/t x 8 t m3 = 620 m 3. Brannvolum: I følge plan og bygningsloven er anbefalte brannvannsmengder satt til 20 l/s for boligbebyggelse og 50 l/s for annen bebyggelse. Ofte benyttes ca 2 timer slokketid som utgangspunkt for brannvannsvolum. Brannreserven kan inkluderes i sikkerhetsvolumet fordi det er svært liten sannsynlighet for at en brann oppstår samtidig med at bassengene er tomme som følge av et brudd i hovedforsyningen. Velger å dimensjonere for aktuelt brannvannsvolum: M b = 20 l/s i 2 timer = 150 m 3.

7 P Høydebasseng Ballstad 4 Mtot = Mu + Ms + Mb = = 1020 m 3 Opprinnelig foreslått volum for bassenget på 1000 m 3 vil være nok volum for høydebasseng på Ballstad. 2.5 Konstruksjon Vi foreslår en utførelse enten i plasstøpt betong eller i fjell. Det skal utredes alternative løsninger m.h.t. fysisk utforming/ konstruksjonsmateriale/ volum. Det vil si løsning med prefabrikkerte tanker i stedet for høydebasseng sprengt inn i fjell eller plasstøpt basseng. Både basseng i fjell og plasstøpt betongbasseng vil for et bassengvolum i denne størrelsen være vesentlig dyrere. 2.6 Klima Klimaet er relativt hardt, vind fra nordøst (hovedvindretning) kan tidvis være ganske sterk.

8 P Høydebasseng Ballstad 5 3 LOKALISERING OG ADKOMST TIL BASSENG 3.1 Alternativ lokalisering Bassenget bør plasseres i området nord eller sør for Lågvatnet. Lokalisering av høydebassenget er bla styrt ut fra følgende forhold: Lokalisering av høydebassenget med topp vannspeil på kote 65. Rasfare Arealbruk 3.2 Rasfare Figur 1 viser skredkart for området. Figur 1 Aktuelt område, kote 60 for lokalisering av høydebasseng merket av på kart for områder med fare for ras (NGI skredkart).

9 P Høydebasseng Ballstad 6 Området rundt Lågvatnet er aktuelt både ut fra tilstrekkelig høyde og nærhet til eksisterende hovedledninger for vannforsyning. Figur 1 viser at kote 61 på sørsiden av Lågvatnet ligger innenfor rasfarlig område. Rundt vestsiden av vannet er det for bratt for å anlegge veg. I området merket Reine, nord for Lågvatnet, er der et hvitt felt som ikke er skredfarlig område. Alternativ plassering for bassenget er innenfor hvitt område (ikke skredfarlig område) eller ved siden av det hvite feltet, se Figur 2. Figur 2 Vurdert rasområde (NGI) NGI har vurdert tilsendte kart og foto for det aktuelle området som ligger innenfor den svarte ringen på kartet, og gitt følgende tilbakemelding: NGI vurder at det med svært liten sannsynlighet vil gå skred i dette området og at eventuelle skred vil være veldig lokale. Skred ser ut til å være et marginalt problem for høydebassenget og adkomstveien. Det er ikke mulig å kvantifisere skredfaren i detalj uten en befaring på stedet. Terreng- og vegetasjonsforholdene tilsier at skred er en sjelden hendelse innenfor det aktuelle området, og i den grad skred forkommer vil de bli av begrenset størrelse. For en vei og et høydebasseng med begrenset menneskelig tilstedeværelse synes sikkerheten mot skred å være tilfredsstillende. 3.3 Kulturlandskap Grunneierne informerer om at det aktuelle området i tilknytning til deres gård og utmark er under vurdering til å bli definert som verneverdig kulturlandskap. Dette må det tas hensyn til ved etablering av høydebasseng med adkomst. De ønsker ikke at etableringen av høydebassenget skal ødelegge mulighetene for at området kan

10 P Høydebasseng Ballstad 7 defineres som verneverdig. I den forbindelse er moreneryggen som demmer opp Lågvatnet et svært viktig landskapselement. Vegadkomst til høydebassenget i moreneryggen vurderes derfor av dem som svært lite ønskelig. Alternativ vegtrase fra nord fra eiendom 11/15 vurderes som en bedre løsning. Dersom vegtraseen ikke legges på toppen av ryggen, men på nordvestsiden, vil vegen kunne bli svært lite synlig fra det området som vurderes å ha verneverdi som kulturlandskap. Grunneierne ønsker i utgangspunktet å inngå en minerlig ordning med med avståelse av nødvendig grunn til høydebasseng med adkomstveg. Noen forhold ønsker de å drøfte nærmere med Vestvågøy kommune før endelig avtale kan inngås. Dette gjelder følgende forhold: Ivaretakelse av kulturlandskap i forbindelse med etablering av høydebasseng med adkomst. Landskapsmessige tilpasninger av både basseng og veg slik at disse elementene glir mest mulig inn i terrenget. Kostnadene til landskapstilpasninger må inngå i prosjektkostnadene. Det er viktig at denne nyetableringen ikke medfører at landskapet ikke kan oppnå status som verneverdig kulturlandskap. 3.4 Atkomstvei Det er gjort en omfattende vurdering av aktuelle traseer for adkomst til høydebassenget. Flere har blitt forkastet fordi terrenget er for bratt for fremføring av veg eller fordi terrenginngrepene har blitt for omfattende. Det har vært viktige å ivareta landskapet i området i størst mulig grad og å minimere de visuelle nær- og fjernvirkningene av vegfremføring og høydebasseng. Valg av vegtrase Vi står nå igjen med 2 alternativer vist i 3 og Figur 4. Figur 3 Alternativ 1. Alternativ 1:viser plassering av høydebasseng lengst mulig unna bebyggelsen på tilliggende gårdsbruk. Mur opp til 6 m for profil Mur opp til 1 m for profil Rekkverk settes opp fra og med profil 425 til 525. Rekkverk plasseres ytterkant veg.

11 P Høydebasseng Ballstad 8 Figur 4: Alternativ 2. Alternativ 2 viser plassering av høydebasseng i fremkant av åsrygg. Høydebassenget vil bli mer synlig for bebyggelse og gårdsbruk. Tabell 2 Alternative veitraseer. Trase alternativ 1 Trase alternativ 2 Lengde (m) Maks stigning 17% 17% Alternativ 1 er valgt fordi vegtraseen og høydebassenget ligger lengst mulig unna bebyggelse og tilhørende gårdsbruk. Tiltaket vil hovedsakelig kunne sees fra øst. Alternativ 1 vurderes å være det beste alternativet for å ivareta kulturlandskapet i området. Vegen er prosjektert etter landbruksvegnormal vegklasse 5. I anleggsfasen må eventuelt vegbredde i svinger justeres. Vegen er dimensjonert som adkomstveg for personbil for drift av høydebasseng.

12 P Høydebasseng Ballstad 9 Lokalisering av nytt høydebasseng Eksisterende vannbehandlingsanlegg og ledningsanlegg Figur 5 Lokalisering av basseng Figur 5 viser lokalisering av basseng og eksisterende hovedledninger og vannbehandlingsanlegg.

13 P Høydebasseng Ballstad 10 4 VURDERING UTFØRELSESMETODE FOR HØYDEBASSENG 4.1 Generelt På grunn av valgt plassering ansees det ikke som aktuelt å sprenge bassenget inn i fjell, eller å bygge det i plasstøpt betong. Alternativene er prefabrikkerte basseng i GUP eller betongelementer. 4.2 Alternativ 1: Prefabrikkert betongelementbasseng Dette alternativet baserer seg på prefabrikkert sirkulært basseng. Beholderen utføres med bunnplate av 300 mm tykk betong. Veggene utføres av prefabrikkerte veggelementer med bredde ca 2 m. Veggelementene er generelt ca 8 cm tykke. Elementtykkelsen er større i sidekantene og der spennkablene er plassert. I fugene mellom elementene støpes det med ekspanderende betong. Også i overgangen mellom bunnplate og fuger støpes det med ekspanderende betong. Ca en uke etter at veggene er montert strekkes det spennkabler rundt bassenget. Disse oppspennes med en kraft som er noe større enn det statiske væsketrykket inne i beholderen. Veggelementene kan leveres ferdig epoksybehandlet fra fabrikk. Om ønskelig kan veggene isoleres og kles med trepanel. Bassengene kan dimensjoneres for hel eller delvis nedfylling. Muligheter for skjev tilbakefylling (tilbakefylling i skrått terreng). Dekket over bassenget utføres normalt av betongelementer med kakestykkeform. Elementene har forsterkningsribber på undersiden. Avhengig av bassengets diameter benyttes det en eller flere søyler inne i bassenget for bæring av dekket. For å sikre taket over bassenget bør dette tekkes med papp eller folie. Fordeler Kort byggetid. Lave byggekostnader. Kan isoleres og kles for å bedre estetikken. Fabrikkproduksjon av elementene gir god mulighet for kontroll av kvalitet og overflater. Krever forholdsvis begrenset standard på adkomstvei. Ulemper Tettheten i prefabrikkert betongbasseng er avhengig av at fugene mellom elementene er tette. Over tid vil fugemassen mellom elementene svekkes og lekkasje kan oppstå. Dårlig løsning for overgang mellom bunnplate og vegger og mellom veggelementene. Ved lekkasjer i fugene er det vanskelig å lokalisere hvor lekkasjene er, spesielt i vertikale fuger. Utbedringer av fuger kan derfor bli tidkrevende og kostbar. Betong er utsatt for alkalisering (nedbrytning av betongen) fra vann med lav ph og liten alkalitet. Kan bedres med epoksybelegg. Epoksybelegg kan imidlertid gi et vedlikeholdsproblem over tid. Liten betongtykkelse i selve elementene. Dette medfører at elementene er utsatt for transportskader (riss, slagskader etc). Ved støpefeil i elementene vil det tynne tverrsnittet ha liten sikkerhet mot lekkasjer. Den lave betongtykkelsen vil gjøre at bassenget er forholdsvis enkelt å slå hull på (hærverk/sabotasje) Er lite estetisk uten kledning Påstøp på spennkablene kan over tid løsne. Dette kan føre til at kablene blir liggende ubeskyttet. Sårbart med hensyn til feilmontasje. Kun en større leverandør.

14 P Høydebasseng Ballstad Prefabrikkert basseng av GUP Dette er prefabrikkerte høydebasseng produsert av glassfiberarmert polyester (GUP). Bassengene utføres med bunnplate av dobbeltarmert plasstøpt betong. Normal tykkelse på bunnplaten er 200 mm. Bunnplaten kan belegges med GUP. Man får da en kontinuerlig overflate innvendig. Veggelementene skrues sammen i flenser som går rundt hele elementet. I tillegg benyttes det fugemasse mellom elementene. Det samme gjelder mellom bunnplaten og veggelementene. Bassengene kan fylles helt eller delvis ned. For basseng som skal nedfylles er det nødvendig å støpe en kappe av betong på utsiden av veggelementene. Ytterforskalingen er utført av plast som heises opp under støpingen (glideforskaling), mens veggelementene fungerer som innerforskaling. Veggene kan også isoleres og kles med trepanel. Taket over bassenget utføres normalt av isolerte GUP-elementer (sandwich-konstruksjon) med kuppelform. Ved større snølaster settes det en søyle i sentrum av bassenget. Taket behøver ingen ekstra tekking. Det er også mulig å få basseng med flatt tak. Fordeler Kort byggetid. Forholdsvis lave byggekostnader. Kan isoleres for å bedre estetikken. Glatt og lys flate innvendig gjør bassenget tiltalende og lett å rengjøre. Fabrikkproduksjon av elementene gir god mulighet for kontroll av kvalitet og overflater. Krever forholdsvis begrenset standard på adkomstveg. GUP påvirkes ikke kjemisk av vann (ingen alkalisering) Ulemper Liten tykkelse i selve elementene. Dette medfører at bassenget kan være mer utsatt for evt hærverk/sabotasje enn betong. Kan bedres med kappe av betong eller utvendig trekledning. Noe begrensede muligheter for tilpasning til terreng. Er lite estetisk uten kledning. Sårbart med hensyn til feilmontasje. Alle betongbasseng må normalt ha vanntett betong, en produsent av GUP vannbasseng har derimot et armert plastlaminat over hele bunnplaten + i overgang bunn-vegg. Hos denne produsenten trengs derfor ikke vanntett betong i bunnplate, om plastlegging er tatt med. Kun en større produsent. 4.4 Vannkvalitet i betong og GUP. Referanser vi har snakket med mener at et basseng i GUP er lett å renholde sammenlignet med et basseng i betong. Dette kan ha å gjøre med at de har gamle betongbasseng. Tidligere var det ofte store støpeporer i betongveggen. Dette kan for plasstøpte basseng elimineres ved å benytte drenerende duk i forskalingen i forbindelse med støypingen. Erfaringsmessig har vi de siste årene sett at betongoverflaten på prefabrikkerte betongbasseng er veldig god. For innvendig rengjøring spyles bassengene. Det må også brukes kost for det legger seg biofilm på veggene uansett om det er betong eller GUP. Epoxy belegg innvendig på betong anbefales ikke da den ofte løsner etter noen år.

15 P Høydebasseng Ballstad 12 Det kan legges en overflatefinish på betongoverflater med Radcon # 7. Dette er et silikatbasert stoff som gjør overflaten både tettere og sterkere. Dette er med dagens overflater på prefabrikkert betong ikke nødvendig. Ut i fra de siste års erfaringer synes det ikke å være noen forskjell på overflaten for prefabrikkerte betong eller GUP basseng. De innvendige overflatene på GUP og betong må anses som likeverdige. Det er ikke noe som tilsier at den ene typen gir bedre vannkvalitet enn den andre. 4.5 Renhold og drift For at et høydebasseng skal tjene alle de gode formål vi har listet opp ovenfor, er det en selvfølge at de må være riktig konstruert, dimensjonert og vedlikeholdt. Det må være en forutsetning at rengjøring og annet vedlikehold gjennomføres regelmessig og ikke bare utføres når det påvises tekniske problemer, eller når det registreres større kvalitetsendringer på vannet ut fra bassenget (for eksempel høyt kimtall). Det må ikke brukes materialer som jern og aluminium, i innvendig utrustning og armatur (rustfritt stål kan brukes). Rengjørings- og vedlikeholdsrutiner må være på plass. Høydebassenget bør kontrolleres regelmessig og rengjøres ved behov. Dersom bassengene skal fungere som forutsatt, er det viktig at den tekniske standarden er tilfredsstillende, og at bassengene ikke utgjør en hygienisk risiko. 4.6 Sikkerhet Det er meget viktig at basseng utføres på en slik måte at hærverk og sabotasje reduseres. Viktige momenter er: Alle luker og tilkomster til bassenget må være utstyrt med solid lås Utvendige stiger mv må være låsbare (eller kunne trekkes opp) Ventilasjonskanaler må sikres

16 P Høydebasseng Ballstad 13 5 VALG AV BASSENGLØSNING 5.1 Teknisk løsning Vi anbefaler basseng med en høyde på 4 m. Det vil si utvendig vegg basseng 4,5 m fra bunnplate og opp. Volum 1000 m 3 gir innvendig diameter 18 meter, utvendig diameter ca. 18,5 meter. Det er valgt en løsning med å sprenge et sirkulært areal på kote 60, bunn ledninger. Hele fronten for bassenget vil være synlig fra øst. I bakkant av bassenget vil der være en fjellskjæring, se snitt Figur 6. Figur 6 Plan/snitt høydebasseng Bunnen planeres, det legges ledninger, inkludert drensledninger og kummer, og støpes bunn for prefabrikkert høydebasseng. Ved å sprenge ut slik at der er klaring ca.1 m mellom fjellvegg og utside vegg høydebasseng, legges det til rette for bruk at prefabrikkerte elementer. Diameter total grunnflate blir da ca. 20,5 m. Bassenget kan delvis fylles ned. Prefabrikkert betong basseng har nødvendig utvendig styrke for å tåle nedfylling, og vil også tåle at det faller jord og stein inn i mot veggene fra utsprengt skråning. For GUP basseng som skal nedfylles er det som nevnt i 4.2 nødvendig å støpe en kappe av betong på utsiden av veggelementene. Basseng vegg isoleres og kles med trepanel som males i farge tilpasset terrenget. Eventuelt kan veggene i front steinplastres for å gli mest mulig inn i landskapet. I Lofoten er det forholdsvis lite snø og mer regn. Dreneringen rund bassenget bør være kraftig dimensjonert for å unngå at vann blir stående rundt bassenget. Det kan i verste fall føre til frostsprenging. Taket på bassenget dekkes med gras.

17 P Høydebasseng Ballstad Kostander Tabellen under viser noen kostnader for utførte prosjekter i området. Tabell 3 : Referansekostnader høydebasseng GUP og betong Alternativ Volum: 300 m 3 Volum: 800 m 3 Prefabrikkert GUP kr kr Prefabrikkert betong kr kr Plasstøpt betong kr Normalt er prisdifferansen mellom GUP og betong lavere jo større bassenget er. Vi ser at for 800 m 3 koster betong det samme som GUP. I tilegg kommer kostnad til støpt betongkappe for GUP basseng. Til slutt nevner vi for opplysningens del, at etter erfaringstall vil et plasstøp betong basseng ca m3 komme til å koste ca. 2,5 til 3 mill kr. Prisene i tabell 3 er hentet fra anbud innhentet sommer/høst 2007 for høydebasseng i Troms fylke. I kostnadene inngår ikke grunnarbeider og ventilkammer. 5.3 Konklusjon plassering og utforming av bassenget Basert på vurderingene over konkluderer vi som følger: Det bygges basseng i prefabrikkerte elementer. Det forespørres pris på både betong og GUP. Veg og snuplass legges inn fra vest, alternativ 1. Taket på bassenget tekkes med torv. Ventilkammer kan legges i front, mot nordøst på fylling, eller sprenges ut i sørvest. 5.4 Ledningsanlegg Selve morenen foran Lågvatnet er ikke tett slik at vannet renner gjennom morenen og danner Mølnelva på nedsiden av morenen. Eksisterende vannverk har inntak i kilden og reserveinntak i Mølnelva. Ledningstrase fra eksisterende vannbehandlingshus legges i eksisterende trase frem til Mølnelva. Fra Mølnelva og opp til ny veg bores foringsrør for trekking av vannledning. Frem mot bassenget legges ledningen i ny veg. Det er avklart at Lågvatnet ikke skal benyttes som reservevannskilde. Lågvatnet skal fungere som en krisevannskilde for Ballstad i framtiden. Det må derfor legges til rette for at denne funksjonen kan ivaretas. Det er ikke avklart om eksisterende vannbehandlingsanlegg skal beholdes eller om bygget skal saneres, eventuelt selges. Tilknytning til eksisterende ledningsanlegg vil avhenge av dette. Valg av løsning og nødvendige ventiler og utrustning for drift av høydebasseng og krisevannsforsyning må ivaretas enten i egen kum eller ved tilpasning i eksisterende vannbehandlingsanlegg.

18 P Høydebasseng Ballstad 15 Figur 9. Forslag til ledningstrase

19 P Høydebasseng Ballstad 16 6 VA-TEKNISKE ANBEFALINGER 6.1 Bassengtype Det kan vurderes anlagt to bassengtyper, sidebasseng og gjennomstrømningsbasseng: Sidebasseng Kilde Basseng Forsyningsområde For Ballstad er tilfellet at bassenget ligger inne i forsyningsområde. Det er vanskelig å separere nettet slik at man får et klart definert skille mellom nettet som skal forsyne til bassenget og nettet som ligger etter bassenget. Det ligger naturlig til rette for et sidebasseng. Ved sidebasseng vil det være kun en ledning som forbinder bassenget med dagens nett. Ballstad vil med denne løsningen få vann delvis fra bassenget, og delvis fra Buksnes. Utskifting av vannet i bassenget vil være avhengig av variasjonen i forbruket, samt styringsprinsipp for overføring av vann fra Buksnes. Ballstad høydebassenget blir bygd som et sidebasseng. Det foreslås at det legges en ledning frem til bassenget. Kilde Basseng Forsyningsområde Gjennomstrømningsbasseng Basseng kan bygges som gjennomstrømningsbasseng, med en ledning til og en ledning fra bassenget. Hensikten er å få gjennomstrømning og mindre oppholdstid i bassenget. Dette er gunstig dersom vannet skal transporteres langt mot et forbruksområde, og bassenget kan legges på vei mot dette, så man får klart atskilt til- og fra-ledning. Det er i dette tilfellet lite naturlig ettersom bassenget ikke ligger mellom vannkilden (Buksnes) og hovedforsyningsområdet. Ved gjennomstrømningsbasseng må det legges ny forsyningsledning fra Gravdal og frem til bassenget, se kart. Det er lagt nytt overføringssystem mellom Gravdal og Ballstad. Det kan vurderes å dublere denne ledningen for å få en overføringsledning til bassenget og en forbruksledning tilbake til abonnentene i området Gjærstad Ballstad. Alternativt kan abonnentene på Gjærstad forsynes fra Buksnes, uten å være tilknyttet høydebassenget på Ballstad. Alt dette kan vurderes senere. Vi vurderer det slik at høydebassenget på Ballstad kan styres slik at det ikke er nødvendig med gjennomstrømningsbasseng.

20 P Høydebasseng Ballstad Tilknytning til nettet Tilknytning til eksisterende nett foreslås lagt ved eksisterende vannbehandlingsanlegg. Det er uavklart om eksisterende vannbehandlingsanlegg skal beholdes eller om anlegget skal saneres. Grunneierne kan være interessert i å overta selve bygget. På grunn av usikkerhet angående dette, bør det anlegges en ny kum på eksisterende forsyningsledning, Det vil si kummen plasseres nedstrøms eksisterende vannbehandlingsanlegg. Kum må ha ventiler som muliggjør inn- og utkobling av bassenget. 6.3 Antall kammer i bassenget Bassenget planlegges med et kammer. Størrelsen på bassenget tilsier ikke at det er behov for å etablere to kammer, for å stenge det ene for rengjøring mens det andre er i drift. 6.4 Ventilkammer Ventilkammer bygges som regel som en del av bassenget. Ved vanskelig adkomst kan det være hensiktsmessig å dra ut betjeningshuset i et eget bygg plassert adskilt fra selve bassenget. For dette bassenget kan det vurderes om ventiler for styring av bassenget kan legges i eksisterende vannbehandlingshus. Det meste av ventiler kan plasseres i eksisterende vannbehandlingshus. Rørbruddsventil bør plasseres ved bassenget for å unngå at bassenget tømmes for vann ved ledningsbrudd. Ved reparasjon på ledning mellom basseng og ventilkammer vil det være behov for å kunne stenge av i bassenget. En slik ventil kan plasseres i egen kum utenfor bassengveggen. Endelig valg av plassering og utforming av betjeningshus tas under detaljprosjekteringen. Oppe ved bassenget er det mulighet for å legge ventilkammer på fylling nordøst inntil høydebassenget. Eventuelt kan det sprenges ut for ventilkammer ved sørvest siden av bassenget, like ved vegen og inntil bassengveggen. 6.5 Vurdering en eller to ledninger fra/ til høydebassenget. Bassenget på Ballstad foreslås som nevnt i punkt 6.1, som et sidebasseng. Ofte kommer det spørsmål om en eller to ledninger frem til bassenget. Dobbel ledning kan legges for sikkerhet, men dette er vanskelig å kontrollere. Ofte står en ventil stengt uten at en vet det fordi en klarer å forsyne gjennom den andre ledningen. Det blir flere ventiler å holde rede på, et mer komplisert anlegg å holde tilsyn med og det må være installert vannmengdemålere i dette tilfellet både på tilførselsledning og forsyningsledning. Å legge dobbel ledning til og fra bassenget er i dette tilfellet lite hensiktsmessig, og vil ikke medføre annet enn at kostnadene øker. Alternativet er å dublere ledningen mellom Gravdal og Ballstad og la denne nye ledningen fortsette frem til høydebassenget. En får da som nevnt tidligere et gjennomstrømningsbasseng. Men dette er sannsynligvis lite realistisk på grunn av høye kostnader.

21 P Høydebasseng Ballstad 18 7 STYRING 7.1 Innledning styring Når det gjelder nye basseng er det vanskelig på forhånd å kunne si om det vil bli problem med for lang oppholdstid på vannet i høydebassenget. Det er ofte best å starte med enkel vannstyring og la pumpene gå mest mulig konstant, dvs. styrt mot vannføring. Man kan sette en standardverdi på pumpedrift og la bassenget svinge noe. Dersom bassenget går under en bestemt høyde, økes turtall trinnvis med for eksempel 10%. Det etableres vannprøvetakingspunkt i bassenget. Ofte er det forespørsler om oppholdstids problematikk i forbindelse med høydebasseng. Men hittil har ikke Asplan Viak AS fått noen tilbakemeldinger på at dette er et problem. har kjennskap til et basseng som er på 1600 m 3, hvor 10 husstander er tilknyttet og de har ikke problem med lang oppholdstid, eller økning i kimtall. Oppholdstid og økning i kimtall er avhengig av flere parametre som vi ikke har kontroll på f. eks ledningstype, naturlig vannkvalitet og temperatur. Et eksempel er et område som ligger langt flere mil unna nytt behandlingsanlegg, og derfor har store plastledinger på grunn av at det tidligere var nærmest vannverket, men ved sammenkobling ble det omvendt. Det viser seg da at lavest kimtall er det i ledningen lengst unna vannverket med stor dimensjon, liten gjennomstrømning og som er av PE. Mens ledningene nærmest vannverket med god gjennomstrømning og av støpejern har høyt kimtallinnhold. 7.2 Styringsprinsipp Det er vurdert følgende metoder for styring av bassenget: Alternativ 1: Lokal regulering. Høyt og lavt nivå. Alternativ 2: Lokal regulering synkende nivå. Alternativ 3: Regulering av vannføring ut fra Buksnes via pumpestasjon på Gravdal. Alternativ 1: Lokal regulering, høyt og lavt nivå Her tillates det at nivået på dagtid synker til minimumsnivå er oppnådd. Det vil si vann normalt fylles inn i bassenget i løpet av natta og forbrukes på dagtid. Nivåsensor ved minimumsnivå og topp vannspeil. Når vannspeilet har sunket til et minimumsnivå starter pumpene i pumpestasjonen på Gravdal. Når bassenget er fullt stopper pumpene. Motorventil på innløp til bassenget (i ventilkammeret) fungerer som sikring for overfylling. Det er ikke behov for regulering mot vannbehandlingsanlegget på Buksnes. Dette er et enkelt UV anlegg og styres etter forbruk. Styring av pumpestasjon må overstyres mot lavt nivå i bassenget på Haugheia. Trykket ut fra pumpestasjonen må ikke bli for høyt for ikke å generere høyere lekkasjeandel. En slik løsning krever kommunikasjon mellom pumpestasjon på Gravdal og høydebasseng på Ballstad og Haugheia.

22 P Høydebasseng Ballstad 19 Alternativ 2: Lokal regulering, synkende nivå Dersom nivået synker så åpner ventilen for å slippe inn mer vann. I en slik situasjon vil bassenget være fullt mesteparten av tiden og vil derfor mest fungere som et sikkerhetsbasseng og ikke et utjevningsbasseng. Motorventil på innløp til bassenget (i ventilkammeret) fungerer som sikring for overfylling. Løsningen må kombineres med at pumpestasjonen på Gravdal operer med et settetrykk som sikrer at det ikke blir for høyt trykk på forsyningsledningen via Ballstad til bassenget. Utskifting av mengde vann i høydebassenget på Ballstad kan bli liten. Denne løsningen krever ikke kommunikasjon mellom høydebassenget og de øvrige anleggene. Alternativ 3: Regulering av vannføring ut fra Buksnes via pumpestasjon på Gravdal. Ut i fra nivå i høydebassenget regulerer reguleringsventil i Buksnes innfylling til bassenget, og pumpestasjon på Gravdal må reguleres opp via frekvensstyring til å levere mer vann. Hovedfordelen med denne løsningen er at man har bedre kontroll på funksjonen til bassenget. Dette gjelder både nivå i bassenget samt stabil vannproduksjon ut fra behandlingsanlegget. Tilførselen av vann til bassenget styres i Buksnes, med utgangspunkt i å levere en mest mulig fast vannmengde ut fra behandlingsanlegget. Settverdi for ventil i Buksnes beregnes ut fra gårsdagens forbruk, eller ut fra forbruket forrige tilsvarende ukedag. (Mandag-settverdi beregnes ut fra forbruket sist mandag). Med den sistnevnte styringsløsningen oppnås den beste forbruksprognosen, det vil si best gjetting på settverdi for ventilen. Med jevne intervall kontrolleres forbruket og sammenlignes med settverdien. Ved avvik fra prognosen justeres settverdien gradvis. En slik løsning krever kommunikasjon mellom pumpestasjon på Gravdal, vannbehandlingsanlegget på Buksnes og høydebassenget. Anbefalt styringsløsning Det er i dag etablert en kommunikasjonsløsning med driftsovervåkning for styring av trykk og vannmengde fra pumpestasjon på Gravdal Vi anbefaler en styring der vannmengde gjennom pumpestasjonen ved Buksnes kirke styres til gjennomsnittet av forrige døgns forbruk i sonen, overstyrt av lavt eller høyt nivå i bassenget. Med jevne mellomrom (for eksempel hver 3 dag) må pumper slås av slik at nivå i basseng kan tappes noe ned (for eksempel 2 m) slik at det sikres utskiftning. Det tas vannprøver på vannet ut fra bassenget og dersom kimtallet øker etter hvert, ser en videre på muligheter for annen styring. Alternativt kan en enklere styring velges, alternativ 1, med regulering på høyt og lavt nivå i bassenget.

23 P Høydebasseng Ballstad Funksjon ventilkammer Figur 11 Prinsippskisse ventilkammer Vann fra Gravdal går fra dagens hovedledning opp til ventilkammeret, gjennom vannmåler. Det legges vekt på en mest mulig lik hydraulisk profil for oppfylling. På linjen inn mot bassenget settes motordrevet reguleringsventil ventil som i fremtiden kan manøvreres via driftsovervåkningsanlegget. I tillegg manuell stengeventil. Utløp lik innløp, men motsatt vei. Vannmåler må være toveis. I tillegg til rør og ventiler som er vist skal overløp, tømme- og drensledning tas med. 7.4 Rørbrudd Rørbrudd ivaretas av motorstyrt ventil som stenger ved høy vannføring ut av bassenget. 7.5 Overløp / tømming Det må tas hensyn til at det kan bli både tilsiktede og utilsiktede tappinger fra bassenget. For at overløp skal skje må automatisk stengeventil på innløp basseng ikke fungere. Sannsynligheten for at dette skal skje regnes som svært liten. Dersom det likevel skulle oppstå en situasjon med overløp fra bassenget må vannet fordeles ut i terrenget.

24 P Høydebasseng Ballstad 21 Ved tømming av høydebasseng for rengjøring vil tilførselen til bassenget strupes slik at kammeret tømmes ut mot nett. Den siste delen (0,5 1m) går til tømmeledning og føres ut i terreng på østsiden av bassenget. Ved raskere tømming av bassenget kan det være aktuelt å benytte tilførselsledningen og la vannet gå ut vi utspylings- kum på nettet. Overløp ledes ut i terreng sammen med tømmeledning.

25 P Høydebasseng Ballstad 22 8 BUDSJETTKOSTNAD FOR ANBEFALT LØSNING Det er utført kostnadsberegninger for bassenget med adkomstvei og ledninger. I kostnadsberegningene er anbefalt veitrase (nr. 1) lagt til grunn. Kostnadene er beregnet ut fra erfaringsverdier. Nøyaktigheten i kostnadsberegningen antas å ligge i området +/- 25 %. Kostnaden er eksklusive merverdiavgift. Tabell 5: Anleggskostnad for prefabrikkert høydebasseng i betong. Kostnadsoverslag høydebasseng Ballstad Antall Enhet pris Sum Sprenging byggegrop inkl borttransport masser 2000 m Grunnarbeider, avretting, drenering etc. 1 RS Betongarbeider 1 RS Høydebasseng prefabrikkert betong 1000 m3 1 RS Ventilkammer inkl maskinarbeider og firkantkum 1 RS El., automatikk og sanitær 1 RS Landskapsarbeider, opprydding, plastring såing 1 RS Veg til høydebasseng 525 m Ledning i eksisterende trase 220 m Ledning i veg m Ledning i boret foringsrør m Kummer 3 stk 3.00 stk Sum entreprisekostnader % uforutsett Prosjektering, byggeledelse 15 % Sum Beregningene er basert på kostnadstall for basseng i Tromsø området sommer Kostnader veg og ledningsanlegg sommer Total budsjettkostnad for utbyggingen er beregnet til 8,5 mill kr. Det må tas høyde prisstigning fram til byggestart og i byggeperioden.