Planene er klare. Byggetrinn 2

Transkript

1 nyhetsbrev, mai 2009 Byggetrinn 2 Planene er klare Interiørarkitekt Morten Kaels (i midten på bildet) i Kaels Studio AS, står bak utseendet på skolens nye fellesområde. Nå foreligger de helhetlige planene for studenter og ansatte.

2 Legger vekt på det indre Interiørløsningene som er brukt i Byggetrinn 2. gjør at KHiOs studenter kommer til å omgås og hente inspirasjon fra hverandre på en langt tettere måte enn i dag. Interiørarkitekt Morten Steen Kaels står sammen med kollegene i Kaels Studio AS bak utseendet på skolens nye fellesområder, verksteder og arbeidsplasser for studenter, administrasjon og fagansatte. Han forteller at et av hovedmålene har vært å skape fellesområder og krysspunkter som legger til rette for at skolens brukere integreres på en naturlig og positiv måte. Flytende grenser Vi ønsker å legge til rette for at studentenes kreativitet får best mulig grobunn. Det gjør vi ved å gjøre skolen mer åpen, sånn at fellesområdene og -verkstedene blir sentrale krysspunkter der studenter med forskjellig fagbakgrunn møtes, inspirerer hverandre og utveksler erfaringer og ideer, sier Kaels. Disse områdene inkluderer tradisjonelle treffpunkter som kafeen, studentekspedisjonen og biblioteket. I tillegg legges det opp til felles bruk av medialaben, prosjekttorget, galleriet og at de tradisjonelle verkstedene blir fellesverksteder. Da jeg var student ved KHiO, var det klart opptrukne grenser mellom verkstedene. De som for eksempel jobbet med metall, gjorde ikke mye annet. I løpet av de siste årene har terskelen for å prøve nye teknikker fra andre fakulteter blitt langt lavere. Denne trenden håper vi å kunne bidra til å forsterke. Ulike forventninger Mads Dragsund (2. år kunstfag/tekstil), Mohamed Fadlavi (2. år billedkunst/kunstakademiet) og Thomas Kjellberg (3. år design/visuell kommunikasjon) er spente på hvordan studentene vil trives på den nye skolen når den står ferdig høsten Selv om de alle håper at læringsmiljøet blir enda bedre for sine respektive fakulteter, så er de avmålte i forventningene. INNREDNING: Interiørarkitekt Morten Steen Kaels forklarer bakgrunnen for de forskjellige løsningene som er valgt til (fra venstre) Mohamed Fadlavi, Thomas Kjellberg og Mads Dragsund. Vi ønsker å legge til rette for at studentenes kreativitet får best mulig grobunn. Morten Kaels, interiørarkitekt Fremdrift byggetrinn 2 Glassgården/ Nybygget Seildukfabrikken Glassgård ferdigstilt Spunting for byggegrop Nytt dekke over plan U3 (Verkstedbygget) Montering tårnkran 1. mai: Frist for forslag til utstyr av verkstedene. 1. mai: Innkjøp av møbler og utstyr (til april 2010) Nytt tak (Verkstedbygget) Nytt tak (Servicebygget) mars 2009 april 2009 mai 2009

3 KHiO får romlaboratorium Etter at Liv Arvesens romlaboratorium ved NTNU ble nedlagt, blir det nye romlaboratoriet ved KHiO det eneste i sitt slag i Norge. SENTERET: Dette er senteret i KHiO, hvor besøkende og studerende skal passere og hente informasjon. Riktig utstyrt vil laboratoriet gjøre det mulig å kunne eksperimentere med romforming i full målestokk. Det vil bli et viktig pedagogisk verktøy, og samtidig gi muligheter for forskning i rom, lys og farger. Det hadde vi ikke tidligere. Fagmiljøet bør ha store forventninger til dette, sier professor i interiørarkitektur, Ellen S. Klingenberg. FOR STUDENTENE: Innenfor hovedresepsjonen vil studentekspedisjonen ligge. GALLERI: Her er galleriet i plan 01 rett over cafeen. På UV5 er det greit å tegne og skrive på veggene, og få regler for hvor man kan henge opp arbeidene sine. Vil dette være mulig på den nye skolen, spør Kjellberg. Det skal bli en arbeidsskole, uten at det legges opp til at man skal skrive direkte på veggene. Men selvfølgelig ønsker vi at studentenes arbeider skal henges opp og vises frem, sier Kaels. Mads Dragsund peker på at den låste utformingen på skolens bygninger kan by på visse begrensninger. Samtidig er han positiv til grunntankene for interiørløsningene, og har tro på at sluttresultatet blir bra. Fadlavi er langt mer skeptisk. Han føler at mange av STORSTUE: Cafeen består av tre hovedrom. Entrérommet med blandet tribune og cafémøblering til høyre i bildet, er et område som også er tenkt kunne fungere som galleri siden det går over to etasjer. innspillene fra billedkunst ikke har blitt hørt, og at medstudentenes leveringsevne vil begrenses av ukurante arkitektoniske løsninger. Sunn uro Kaels mener det er sunt at man ikke automatisk omfavner den nye skolen uten betenkeligheter. Han mener at det alltid oppstår en uro når forskjellige miljøer kommer sammen på denne måten. Denne uroen har en kraft i seg som han håper at brukerne utnytter kreativt. Alt vil være nytt og uprøvd, mens man forlater noe kjent og kjært. Klart at det kan føles tungt. For oss hadde det vært langt enklere å tegne en helt ny skole på et jorde der alles ønsker ble oppfylt 100 prosent, men skolen ligger der den ligger. Det beste man kan gjøre i en slik situasjon er å fokusere på det man selv kan gjøre noe med. Personlig og faglig sett mener jeg dessuten at skolen blir bedre totalt sett når Byggetrinn 2 står ferdig. Fasilitetene her blir mer funksjonelle og brukervennlige enn hva tilfellet er på de tre desentraliserte fakultetene i dag. I tillegg oppstår skolen i historiske bygninger som er besjelet, noe som jeg tror vil prege miljøet på en positiv måte, sier Kaels. Mandag blir plansjene hengt opp på Seilduken, i Ullevålsveien og i St Olavsgate. Åpner opp for mulighetene Dekan på Kunstfag, Sonja Wiik, er overbevist om at samlokaliseringen på Seilduken åpner for en rekke muligheter med hensyn til undervisning og samarbeid på tvers av faginndeling og fakulteter. Fra kunstfag og design sin sameksistens i Ullevålsveien, til at vi sammen med scenekunst og billedkunst får en rekke nye felles fasiliteter som bibliotek, kantine, medielab og ulike forelesningssaler og prosjektrom, utdyper hun. Hun mener verkstedene får en ny og praktisk tilrettelagt situasjon, tilpasset dagens arbeidsmetoder og teknikker. Kanskje vil noe av den historiske atmosfæren være fraværende i den første fasen, men etter hvert vil ny bruk avsette nye spor og gi en ny historie, mener dekan på Kunstfag, Sonja Wiik. Bunnplate i nybygget Råbygget (betongen) til nybygget Overgang mellom byggetrinn 1 og 2 (glassgangen) plan 1 (Servicebygget) plan 2 (Mediebygget) Glassoverbygg mellom Mediebygget og Opera Glassoverbygg (hovedinngang) juni 2009 august 2009 september 2009 februar 2010

4 Fire på Seilduken: Hva skjer når dere får studenter fra billedkunst, kunstfag og design opp her på Seilduken? Catherine Michelet, 2. år BA jazzdans Det er en veldig flott idé hvis man klarer å legge forholdene godt til rette for integreringen. Med det mener jeg at hvert fagfelt må få beholde sin identitet, samtidig som studentene også skal kunne lære av hverandre. Marie Male Kallstø, 2. år BA moderne dans I dag er Seilduken en heller liten skole, og jeg liker tanken på at det kommer flere studenter hit. Et resultat blir nok at skolehverdagen oppfattes som mindre «boblete». Man får inntrykk fra flere kunststiler, og forhåpentligvis bidrar det til at alle studentene utvikler seg mer enn om dagens situasjon hadde vedvart. Ingeborg Tåga Grytås, 3. år BA moderne Det er ikke samtidsdans til å legge skjul Jeg tror det blir bra for skolemiljøet på at dette også som er helhet et at slags studentene krysser hverandre på en sorgarbeid. I prosessen helt annen måte enn hva tilfellet er i dag. har vi virkelig fått Personlig øynene savner jeg litt at man har muligheten til opp for å hvor myldre i mye nye miljøer av slik den som studentene på Blindern eller fantastiske Høgskolen historien i Oslo kan. til skolen som står på loftet. Sigurd Myhren, 3. år BA skuespillerkunst 1. amanuensis Holger Koefoed Tanken er bra, men det krever en organisering som jeg mener at skolen ikke har. Hvis alle studentene blir fornøyde med det nye tilbudet, så vil de nok omgås med hverandre på tvers av fagfeltene. Men om det motsatte skjer, tror jeg at studentene i større grad vil holde seg for seg selv. LEDER PROSESSEN: Holger Koefoed ser på ett av tusenvis av trykk som står stablet på loftet i Ullevålsveien 5. Nå er arbeidet med registreringen endelig i gang. Om hundre år er allting kjent Før Fakultet for visuell kunst/ kunstfag flytter til Seilduken, skal arbeider og materialer fra 191 års skoledrift registreres og katalogiseres. På loftet i UV5 befinner det seg elevprotokoller, eksamensresultater, kunstverk, elevarbeider, undervisningsmateriell, gipsavstøpninger, bevaringsverdige møbler og utsmykninger som i visse tilfeller kan dateres til da Den kongelige tegneskole huset lokalene. Alt dette materialet registreres for tiden av et innleid firma med spesialkompetanse på området. Firmaet er likevel helt avhengig av den kompetansen som finnes på huset når det gjelder å vite hva de finner og hvilken betydning det har i SHKSs historie. For å bistå firmaet i denne prosessen, har KHiO nedsatt en faglig referansegruppe som ledes av 1. amanuensis Holger Koefoed. Riktig adressat Han forteller at Statsarkivet blant annet er forpliktet til å ta vare på skolens elevprotokoller og eksamensresultater, og at store samlinger av dette allerede er på plass. Mye av det som står på loftet, som for eksempel pedagogisk materiale, befinner seg i en gråsone. Det betyr at Statsarkivet må avgjøre om de skal ta vare på disse materialene. Det Statsarkivet ikke ønsker eller kan ta imot, må vi sørge for at får riktig adressat. Et alternativ er at vi tar det med på flyttelasset til Seilduken. Mangelen på lagringslokaliteter der gjør imidlertid at vi er nødt til å være svært selektive i utvelgelsen. Den andre muligheten blir å kontakte Nasjonalmuseet og andre institusjoner som høgskoler, for å se hva de eventuelt ønsker å ta imot, sier Koefoed. Det er ikke til å legge skjul på at dette også er et slags sorgarbeid. I prosessen har vi virkelig fått øynene opp for hvor mye av den fantastiske historien til skolen som står på loftet. 1. amanuensis Holger Koefoed Statsarkivet kommer til å fatte sin beslutning når registreringsarbeidet er helt komplett, det vil si i løpet av de neste tre til fire månedene. Koefoed forteller at prosessen skjer under et visst tidspress, og at arbeidet egentlig burde ha begynt for flere år siden. Et sorgarbeid Tidligere rektor Peter Butenschøn fikk beskjed i god tid om at dette var KHiOs ansvar. Han søkte om eksterne midler, men fikk det ikke. Det gjør at vi i dag skynder oss sakte, men vi kommer i mål, sier Koefoed og sukker dypt. Det er ikke til å legge skjul på at dette også er et slags sorgarbeid. I prosessen har vi virkelig fått øynene opp for hvor mye av den fantastiske historien til skolen som står på loftet. Om kort tid skal den spres utover, i en tid hvor økonomi styrer fagene på en grunnleggende annen måte enn tidligere. Tak og klimavegg Heis Teglkledning Glassfelter i fasade Innvendige overflater Overlevering Montering og test av maskiner i verksteder (frem til 15. august 2010) plan 2 (Mediebygget) Flytting 15. august: Innlytting mars 2010 april 2010 juni 2010 juli 2010 august 2010

5 Viktige beslutninger i byggetrinn 2 prosessen Kunnskapsdepartementet ga tilbud til KHiO om å bygge ut byggetrinn 2 på Seilduken innenfor rammen av m 2. Etter en lengre prosess besluttet KHiO at man ønsket å gjennomføre dette prosjektet. Arkitektkontoret LPO ble engasjert til å utarbeide forslag til romprogram. 1. nov. 2003: KHiOs styre godkjenner romprogrammet. April/mai 2007: Styringsgruppen for byggetrinn 2 anbefaler at revidert forprosjekt legges til grunn for utbygging. 12. juni 2007: KHiOs styre godkjenner revidert forprosjekt som grunnlag for utbygging. 18. juli 2007: Kunnskapsdepartementet inngår kontrakt om utbygging basert på revidert forprosjekt. 22. okt. 2007: KHiOs styre godkjenner organisering av arbeidet med byggetrinn april 2008: Byggekomiteen godkjenner oppdatert program (innenfor rammene av revidert forprosjekt). 29. sept. 2008: Byggekomiteen godkjenner forslag til plassering av de ulike enhetene og fordeling av arealer. 18. februar 2009: Byggekomiteen godkjenner overordnet møbleringsplan. Bli kjent med Byggetrinn 2 Klokken 13 hver fredag i april og mai har du mulighet til å få en omvisning på byggeplassen. Oppmøte er ved resepsjonen på Seilduken. Meld ifra til Arvid Andresen på telefon innen kl 16 torsdagen før. Har du spørsmål? Ta kontakt med prosjektleder for Byggetrinn 2, Jan Myhr, på epost jan.myhr@khio.no. Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853, St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf: , fax: