OPPLAND BONDELAG. Årsmelding

Transkript

1 OPPLAND BONDELAG Årsmelding 2007

2 BONDESANGEN All kultur er dyrken, første og fremst av jord Der er moderstyrken, først bak plogen gror. Samfunnslivet frem, bygd og by og hjem. Første bonden var, hele landets far. Jord, du er vår moder, overalt ennu. Skifter livets goder, trofast bliver du. Ligger hvor du lå, byder hvor vi gå. Årvisst enn i dag, åndens underlag. Sterk som havets bølge, Norges bondestand. Sine fedre følge, tro mot Gud og land. Bølg til tegn derpå, blad og aks og strå. Bølg fra støl til strand, om vårt Fedreland

3 Innholdsfortegnelse Sidetall 1.0 Lederen har ordet Æresmedlem Tillitsvalgte i Oppland Bondelag Årsmøtet Styrets og organisasjonens arbeid Internasjonale spørsmål Næringspolitikk Kommunikasjon Organisasjon Medlemstall og verving Medlemsoversikt Regnskap for Oppland Bondelag Tillitsvalgte Fylkesstyret Ledere i lokallaga Bygdefolkets Studieforbund Fylkeskontoret 46 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007 Side 1

4 1.0 Lederen har ordet Kjære bondelagsmedlem Oppland Bondelag har lagt bak seg nok et år med medlemsøkning med en nettoøkning på hele 169 nye medlemmer. Dette er veldig bra. Jeg vil få rette en stor takk til alle på alle nivå som har bidratt til en så stor økning. Det er viktig for oss som organisasjon å ha mange medlemmer i ryggen. Det gir styrke. Men det forteller oss også at det er mange som har tru på Norges Bondelag som organisasjon og ser viktigheten av å stå samlet for at vi i fellesskap kan oppnå mest mulig. Det vil framover bli enda viktigere at vi kan evne å stå sammen. Fra et landbruksmessig ståsted opplever vi nå mulighetenes marked. Vår næring har gjennom flere år vært preget av overproduksjon og markedsregulering. Dette har nå snudd seg. Vi opplever nå en vekst i etterspørselen og dette gir muligheter for å kunne levere mer av våre produkter. Vi opplever en velstandsøkning hos folk flest med større kjøpekraft og vi erfarer også at folk vil ha norskprodusert vare. Samtidig ser vi også at etterspørsel etter mat internasjonalt øker og dette fører til at de internasjonale matvareprisene også øker. Dette skulle gi oss som norske matprodusenter nye muligheter. Utfordringen for vår del ligger imidlertid i bedret lønnsomhet for den norske bonden. Slik det er nå har bonden sakket akterut i inntektsutviklingen i samfunnet. Dette er ei stor utfordring for oss som organisasjon å få snudd. Jeg tror det er så enkelt som at faller økonomien på plass, kommer også produksjonen. Inntekt til bonden er en forutsetning for å beholde og øke produksjonen av norske råvarer. Rammene for dette legges i de årvisse jordbruksforhandlingene. Vi har store forventninger til forhandlingene våren Landbruk er ei langsiktig næring og vi trenger forutsigbarhet for vår planlegging. Jeg trur på et framtidslandbruk i Norge med vilkår som gjør det mulig å drive et landbruk i hele landet. Men for at vi raskt skal oppnå målet om å produsere det vi trenger til eget marked, må vi ha med oss både små og store bruk. Da trenger vi klare og ærlige signaler om vilkår for ulike bruksstørrelser og produksjoner for neste generasjon. Da er det ikke nok å flikke og improvisere. Det må komme klare signal og konkrete løfter om framtida. Det er dette vi håper vi får til ved forhandlingene nå i vår. Vi må få avtale med økonomiske virkemidler som samsvarer med mål og løfter. Inntektsheving til utøvere i norsk landbruk er viktig også for at vi skal kunne sikre nødvendig rekruttering av innsatsvillig ungdom til å overta gardsbruka våre. Oppland Bondelag ser det som svært viktig å delta aktivt i dette arbeidet både i forhold til å få flere til å ta naturbruksutdanning og å støtte opp om unge bønder kurs. I 2007 kom klima for alvor på dagsorden. FNs klimapanel har slått fast at klimautfordringene er store og menneskeskapte og det rettes fokus mot tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Som bonde utnytter vi samspillet mellom sol, vatn, jord og klorofyll som forvalter av arealene. Det er dette samspillet med naturen som er grunnlaget for vårt levebrød. Dette er også et viktig bidrag i å løse klimautfordringene. I dette ligger det både utfordringer og muligheter for norsk landbruk. Total matproduksjon må økes og klimautslippene pr produsert energienhet må reduseres. Som bonde skal vi bidra med vårt. Lykke til i arbeidet videre. Pål Haugstad Side 2 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007

5 2.0 Æresmedlem Andreas Eid, Hov (utnevnt i 1996) 3. 0 Tillitsvalgte i Oppland Bondelag Styret Leder: * Pål Haugstad, Ringebu (leder fra 2003) Nestleder: * Trond Ellingsbø, Heidal (styremedlem fra 2004 nestleder fra 2006) Styremedlemmer: * Thor Johannes Rogneby, Lena (styremedlem fra 2006) Mari Sangnæs, Brandbu (styremedlem fra 2007) Oddleiv Juvkam, Bagn (styremedlem fra 2007) Tone Rui, Tretten Oppland Bygdekvinnelag (OBK) Inger Johanne Sveen, Lena Oppland Bygdeungdomslag (OBU) 1. varamedlem * Ingunn Teige Spjotum, Vinstra (2. vara fra 2004, 1. vara fra 2005) 2. varamedlem * Sissel Aanstad Lerud, Bøverbru (2. vara fra 2007) 3. varamedlem * Terje Nydahl, Torpa (3. vara fra 2007) * På valg i 2008 Arbeidsutvalg Aksjonsutvalg: Pål Haugstad, Ringebu Trond Ellingsbø, Heidal Styret Bilder: Fylkesstyret i Oppland Bondelag 2007 Fra øverst mot høyre: Pål Haugstad Trond Ellingsbø Thor Johannes Rogneby Mari Sangnæs Oddleiv Juvkam Tone Rui Inger Johanne Sveen Ingunn Teige Spjotum Valgkomite (2-års valgperiode): * Hans Ingvald Bjerke, Dokka, leder (07/08) vara: Lars Egil Blekkerud, Gran * Einar Morken, Lesjaskog (07/08) vara: Marit Tynnøl, Lesja * Jon Lerhol, Vang (07/08) vara: Asmund Wold, Etnedal Ragnhild Bang Vestad, Ringebu (08/09) vara: Arne Johnsgård, Tretten Knut Ivar Onsrud, Snertingdal (08/09) vara: Synnøve Mjølnerød, Bøverbru * På valg i 2008 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007 Side 3

6 Medlem av Norges Bondelags representantskap Pål Haugstad, Ringebu, leder i Oppland Bondelag Andre fra Oppland i Norges Bondelags representantskap Odd Harald Nordsveen, Vang Norges Pelsdyravlslag Per Odd Gjestvang, Skreia Gartnerhallen Ola Jordhøy, Lesja Landkreditt Medlemmer av Norges Bondelags miljø- og kvalitetsutvalg Bjørn Iversen, Reinsvoll, leder Medlem av Norges Bondelags Grøntutvalg Thor Johannes Rogneby, Lena Utsendinger til Norges Bondelags årsmøte velges for 2 år *på valg i 2008 a) Årsmøte 2006 og 2007 ble valgt på årsmøtet i 2006 *Trond Ellingsbø, Heidal *Per Frøislie, Roa *Thor Johannes Rogneby, Lena *Ingunn T. Spjotum, Vinstra b) Årsmøte 2007 og 2008 ble valgt på årsmøtet i 2007 Mari Sangnæs, Brandbu Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal Sissel Aanstad Lerud, Bøverbru Terje Nydahl, Torpa Johannes Havro, Vang Årsmøte i Norges Bondelag - utsendinger fra Oppland Bondelag. Sissel Aa. Lerud var ikke til stede da bildet ble tatt. Side 4 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007

7 Varamedlemmer i nummerorden (alle på valg hvert år) 1. Ingunn Kalstad, Vestre Gausdal 6.Ellen Krageberg, Biri 2. Gunvor Gauteplass, Dovre 7. Erik Aaberg, Søndre Land 3. Jøran Narum, Kolbu 8. Sæbjørn Forberg, Skjåk 4. Karl Emil Grina, Lunner 9. Ola Råbøl, org.sjef 5. Jan Ove Bredesen, Øystre Slidre Utvalg oppnevnt av styret: Planteproduksjonsutvalget: Thor Johannes Rogneby, Lena, leder Rikard Skjelkvåle, Skjåk Unni Abrahamsen, Apelsvoll Einar Martman Dyste, Lena Mikkel Bakkegard, Lena Frukt- og bærutvalget: Per Otto Kaurstad, Ringebu, leder Mari Sangnæs, Brandbu Geir Hæhre, Lunner Karen Inger Aarnes, Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) Representasjon Representant i OBKs styre Oddleiv Juvkam, Bagn Representant i OBUs styre Thor Johannes Rogneby, Lena vara: Ingunn Teige Spjotum, Vinstra vara: Mari Sangnæs, Brandbu Styret for Bygdefolkets Studieforbund Oppland (BSF) Dag Lerud, Bøverbru, leder Etterutdanningsutvalget for bønder i Oppland Per Frøislie, Roa vara: Boye Skøre, Vang Ola Råbøl, kontoret vara: Astrid Simengård, kontoret Oppland Landbruksselskap Per Frøislie, Roa Ola Råbøl, kontoret vara: Boye Skøre, Vang vara: Astrid Simengård, kontoret Kontaktperson Landbrukets HMS-tjeneste Oddleiv Juvkam, Bagn Samarbeidsutvalget for Gjensidige Forsikring, region Innlandet Pål Haugstad, Ringebu Ola Råbøl, kontoret Styringsgruppa for Samarbeidsrådet i Hedmark og Oppland Pål Haugstad, Ringebu Rådet for økologisk landbruk i Hedmark og Oppland Ingunn Teige Spjotum, Vinstra, vara: Thor Johannes Rogneby, Lena Årsmelding for Oppland Bondelag 2007 Side 5

8 Kvalitetssystem i landbruket (KSL) kontaktgruppe for Hedmark og Oppland Arne Johnsgård, Tretten, leder Innovasjon Norge, Oppland Pål Haugstad, Ringebu Regionale strategier for landbruksbasert næringsutvikling Pål Haugstad, Ringebu, medlem i styringsgruppa Regionalt miljøprogram Thor Johannes Rogneby, Lena Interkommunalt BU-styre i Valdres Til oktober: Boye Skøre, Vang Fra oktober: Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal, vara: Tommy Bjørke, Etnedal Regionalt BU-styre i Nord-Gudbrandsdalen Trond Ellingsbø, Heidal, vara: Grete Sjurgard, Lom Primærnæringsutvalget i Nord-Gudbrandsdalen Trond Ellingsbø, Heidal, vara: Grete Sjurgard, Lom Primærnæringsutvalget for Midt-Gudbrandsdalen Ingunn T. Spjotum, Vinstra vara: Eivind Bergseth, Sør-Fron Distriktsråd HV-distrikt 05 Terje Amundsen, Aurdal (vararepresentant) Styret i L.A. Engers legat Bjørn Iversen, Reinsvoll vara: Margit Rognerud, Dokka Side 6 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007

9 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007 Side 7

10 4.0 Årsmøtet 2007 Ordinært årsmøte i Oppland Bondelag ble holdt på Quality Hotel og Resort Hafjell, Øyer, 14 og 15. mars Møteleder var Dag Lerud, Bøverbru. Ved åpningen leste Liv Annette Nygjerdet diktet Ei nakji grein av Olav Aukrust. Det var 72 stemmeberettigede ved møtets start. Til å underskrive protokollen ble valgt Gunvor Gauteplass, Dovre og Mikkel Bakkegard, Østre Toten. Leder i Oppland Bondelag, Pål Haugstad kom i sin tale inn på bl.a. Økning i medlemstall og medlemsverving Aktive lokallag og stort engasjement Få med spesielt de unge og kvinner Bonden som ressursperson og ei viktig brikke i bygdesamfunnet Innspill til jordbruksforhandlingene fra lokallagene Behov for investeringer stort behov for kapital Velferdsordningene avgjørende, både for husdyrprodusenter og i grøntnæringen Oppbygging og nedbygging er smittsomt KSL og HMS Økologisk landbruk Medlemmer og ansatte skal være stolte av organisasjonen 2. nestleder i Norges Bondelag, Endre A. Stakkerud, kom i sitt innlegg inn på bl.a.: Et levedyktig landbruk i hele landet: Stortinget bestemmer landbrukspolitik ken Landbrukspolitisk utvikling i Norge Soria Moria-erklæringen Aktuelle tema til kommende jordbruksforhandlinger: Inntektspolitisk arbeid Kroner ikke prosent Den norske forbrukeren har betalingsevne og vilje Korn- og kraftfôrproduksjon i Norge varestrømmen Markedssituasjon i svinenæringa? Virkemidler i markedsreguleringen Prognose 2007 uttak av målpris Mjølkeproduksjonen Storfekjøttproduksjon Økologisk Andre politiske saker for NB Rovdyrforvaltningen Grunneierrettigheter Arealforvaltning HMS-arbeidet Nye næringer Bioenergi Politikernes vilje er helt avgjørende! I Generaldebatten ble bl.a. følgende tema tatt opp: Jordbruksforhandlingene, Velferdsordningene, Svinenæringa, Økologisk landbruk, Sau, Grøntnæringa, Storfe, Mjølk og samdrifter, Kulturlandskapet, Inn på Tunet, Dynamisk organisasjon - årshjul fra Norges Bondelag, Eiendomsskatt, WTO, Landbruksbyråkratiet fra drahjelp/utvikling til kontroll/administrasjon, BU-midler og prioriteringer investeringsbehov også utenfor samdrifter, Bioenergi, Bondens Marked, Årsmøtet som vitamininnsprøyting, Sikkerhet i fokus for mange ulykker, Matsikkerhet, Sosiale møteplasser for bønder Årsmelding og regnskap ble enstemmig godkjent. Fylkesstyret foreslo følgende arbeidsplan som ble enstemmig godkjent: Arbeidsplan for Oppland Bondelag 2007 Oppland Bondelag skal arbeide for at landbruksnæringa skal få best mulig rammevilkår. 1. Internasjonale spørsmål EU og WTO Vi må ha en organisasjon i beredskap Vi må følge med i forbindelse med for handlingene og formidle mulige konse- Side 8 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007

11 kvenser av en dårlig avtale Målgruppe alle sammen Markering vi må være kreative for å få oppmerksomhet Må være i beredskap med mulige aksjoner Vi skal Informere fylkespolitikere og stortings politikere om konsekvenser av internasjonale spørsmål. Dette angår oss alle! Hjelpe lokallagene til å kunne informere lokalt 2. Næringspolitikk Oppland Bondelag skal prøve å sette dagsorden for aktuelle saker som er viktige for medlemmene. Landbrukspolitiske saker Jordbruksavtalen Oppland Bondelag skal: følge opp både i forkant og under for handlingene bidra til å følge opp avtalen Skatter og avgifter Oppland Bondelag skal bidra til å gi bedre informasjon om endringer i skatter og avgifter og hvilke utslag det gir for medlemmene, og samtidig jobbe aktivt til beste for medlemmene i disse spørsmålene. Rovdyr Følge opp saker som angår rovdyrsituasjonen i nært samarbeid med andre organisasjoner. Landbruksbasert næringsutvikling Oppland Bondelag skal følge opp i henhold til Norges Bondelags virksomhets plan og bidra aktivt til nærings utvikling innen Tradisjonelt, volumproduserende landbruk Økologisk landbruk Tilleggsnæringer Oppland Bondelag skal være aktive i arbeidet med utarbeiding og oppfølging av Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling. Oppland Bondelag må selv ha noe kompetanse omkringnæringsutvikling, men det er enda viktigere å ha kunnskap om og kunne vise til personer og organisasjoner med høy kompetanse på de ulike feltene. Grunneierrettigheter, eiendomsrett og ressursforvaltning Oppland Bondelag skal: involvere seg best mulig i prosesser der grunneierinteresser diskuteres kunne bistå, sammen med andre, når det oppstår saker bidra til at lokallagene kan arrangere fagmøter om temaet og tilby aktuelle kurs 3. Kommunikasjon Politikerkontakt /alliansebygging Oppland Bondelag skal: ha god kontakt med politikere og forvaltnning, fortrinnsvis på fylkesplan, og informere om betydningen av landbruket og aktuelle problemstillinger/ utfordringer en står overfor. bidra til at lokallagene kan gjøre det samme overfor kommunepolitikere være en aktiv bidragsyter til å etablere kontakter/allianser med grupper utenom næringa Annen utadrettet virksomhet Oppland Bondelag skal bruke media for å markedsføre næringa på en god måte, og å sett aktuelle saker på dagsorden bruke de anledninger som byr seg til å markedsføre næringa på en positiv måte 4. Organisasjon Rekruttering Oppland Bondelag skal satse bredt innen Årsmelding for Oppland Bondelag 2007 Side 9

12 rekruttering til landbruket, både til ut danning og til næringa generelt. Oppland Bondelag skal være til stede der rekruttering står på dagsorden. Drift av organisasjonen Medlemsverving og medlemsservice Informasjon til tillitsvalgte Bidra til å opprettholde og videreutvikle HMS-tilbudet til medlemmene gjennom Landbrukets HMS-tjeneste, samt bidra til bevisstgjøring om HMS-arbeidet generelt. Vedtektsfesta og andre møter i fylkes- og lokallag Kolbu og Biri Bondelag fikk sjokolade for bidrag til hjemmeside. Kurs og møter Imøtekomme medlemmenes behov for opplæring gjennom fylkesvise kurs og møter Bygdekompasset Helse, miljø og sikkerhet - HMS-skolen Kurs ellers etter ønsker/behov Andre saker: Under behandlingen av budsjettet, vedtok årsmøtet at det skulle bevilges kr fra Oppland Bondelag til Aktive lag utover det som Norges Bondelag tildeler til Aktive lag. Styrets forslag til budsjett for 2007, med et negativt årsresultat på kr , ble enstemmig vedtatt. Fra årsmøtesalen. Elin Ørjasæter avsluttet årsmøtet med foredraget Skråblikk på landbruket Side 10 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007

13 gjensidige.no ØKT TRYGGHET OG GODE RABATTER Norges Bondelag og Gjensidige samarbeider om trygghet for familie og gård. Som medlem tilbys du gode rabatter og fordeler hos oss. A20046 T4M Kontakt oss på 03100, se gjensidige.no eller kom innom vårt kontor. Årsmelding for Oppland Bondelag 2007 Side 11

14 5.0 Styrets og organisasjonens arbeid Styret har avholdt 8 styremøter og behandlet 69 saker. Etter innspill i årsmøtet 2007, er kapitlene om styrets og organisasjonens arbeid samlet og tematisert etter overskriftene i arbeidsplanen for Styrets uttalelser som er gjengitt her, er satt i kursiv Internasjonale spørsmål EU og WTO 2007 har vært et forholdsvis stille år når det gjelder WTO og EU, og det har ikke vært behov for spesielle markeringer på dette. Norges Bondelag følger nøye med på det som skjer, og Oppland Bondelag kan ganske fort mobilisere til aktiviteter/markeringer Næringspolitikk Oppland Bondelag skal prøve å sette dagsorden for aktuelle saker som er viktige for medlemmene Landbrukspolitiske saker Jordbruksavtalen Oppland Bondelag gjennomførte en grundig prosess sammen med lokallagene i forkant av jordbruksforhandlingene. Regionmøtene i januar hadde jordbruksforhandlingene som sentralt tema. De fleste lokallagene avga høringsuttalelser, enten alene eller i samarbeid med andre lokallag. I tillegg mottok styret i Oppland Bondelag uttalelse fra de to interne utvalgene; Planteproduksjonsutvalget og Frukt- og bærutvalget, andre landbruksorganisasjoner i fylket samt noen enkeltpersoner. Lokallagene gjorde også en formidabel jobb i forbindelse med holdningsundersøkelsen om norsk landbruk overfor listetoppene foran høstens kommunevalg. Denne undersøkelsen står det mer om under kapittel 5.3. Oppland Bondelag hadde møter med sentrale fylkespolitikere om utfordringer og krav for landbruket både før og etter forhandlingene. Styret hadde to-dagers styremøte med utarbeidelse av høringsuttalelse i mars. Under dette møtet hadde styret også samtaler med tillitsvalgte fra NORSVIN Oppland, Tine Meieriet Øst og Gartnerhallen. Under forhandlingene hadde fylkesstyret og lokallagslederne telefonmøter og mye informasjon om framdrift i forhandlingene ble gitt via e-poster og SMS-meldinger. Etter forhandlingene arrangerte vi det tradisjonelle ledermøtet der Harald Milli orienterte om selve forhandlingene. Forhandlingene vedtok blant annet endringer i landbruksvikarordningen. I etterkant av forhandlingene har forskrifter for den nye landbruksvikarordningen vært ute til høring, og Oppland Bondelag har uttalt seg på grunnlag av uttalelser fra en del lokallag. Landbruksvikarordningen var også tema på flere av lokallagsårsmøtene. Oppland Bondelag sendte følgende uttalelse foran jordbruksforhandlingene: Jordbruksforhandlingene Uttalelse fra Oppland Bondelag Oppland Bondelag har fått inn uttalelser fra de aller fleste lokallagene, enten som enkeltuttalelser fra lagene, fellesuttalelser fra flere lag eller begge deler. Noen lag har i tillegg opprettet arbeidsgrupper på enkeltproduksjoner, og dette er nyttige bidrag for å få belyst de enkelte produksjoners utfordringer på en best mulig måte. Uttalelsene viser at det er lagt mye tid og engasjement i arbeidet med å fremme synspunkter og forslag på viktige temaer og Side 12 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007

15 problemstillinger foran årets jordbruksforhandlinger. Oppland Bondelag har i arbeidet med uttalelsen til jordbruksforhandlingene 2007 også hatt samtaler med flere landbruksorganisasjoner og fått nyttige innspill på utfordringer innen ulike produksjoner. Sammendrag av hovedkravene fra Oppland Bondelag I Oppland er det store forventninger til årets jordbruksoppgjør, og en forventer nå å se resultater fra Regjeringens Soria-Moria erklæring med bl.a. følgende løfter: Sikre en inntektsutvikling på linje med andre grupper Sikre sosiale ordninger på linje med andre grupper Gi velferdsordingene en spesiell prioritet gjennom forslag til bedre avløserordninger og sikring av ferie og fritidsmuligheter Sikre et landbruk med variert bruks struktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes Bøndene i Oppland kan ikke akseptere et nytt jordbruksoppgjør uten at Regjeringen nå viser resultater i forhold til sin egen erklæring. Oppland Bondelag vil peke på følgende hovedutfordringer/satsingsområder ved årets jordbruksforhandlinger: Jordbruket må få en inntektsøkning for alle produksjoner slik at vi kommer på et inntekts nivå på linje med andre samfunnet. Styrke velferdsordningene, og avløsertilskuddet bør utbetales forskuddsvis til avløserlagene. Dette er avgjørende for rekruttering til næringa. Styrke kapitaltilgangen til næringa. Mer investeringsmidler (BU-midler) og oppretthold rentestøtteordningen. Skaffe mulighet for et landbrukets renteavkastningsfond. Innenfor disse hovedpunktene, mener Oppland Bondelag at følgende bør prioritres: Økonomien i produksjonene mjølk, storfekjøtt og sau prioriteres Økte målpriser i produksjoner der det er markedsmuligheter for større prisuttak Økt beitetilskudd for alle beitende dyr, og dette må komme i de sentrale til skuddsordningene Prioritere økte avskrivningssatser og reduserte avgifter Produktivitetsgevinsten som skjer må tilfalle jordbruket i sin helhet Viktig at kornprodusentenes økonomi sikres samtidig som kraftfôrprisen holdes nede Må legge til rette for mest mulig bruk av norskprodusert korn i kraftfôrblan dinger, og det må arbeides for bedre vilkår for dyrking av proteinvekster Grøntprodusentene må få refundert avløsning ved sjukdom gjennom hele året Flest mulig av midlene i jordbruksoppgjøret må gå direkte til bonden Strukturrasjonaliseringa går fort nok. Norsk landbruk kan ikke rasjonalisere seg til overlevelsesevne 1. Innretning av kravet generelt Landbruket har sakket akterut i inntektsutviklingen sammenlignet med de aller fleste yrkesgrupper her i landet. Situasjonen er vanskelig. Flere stiller spørsmål om det er noen framtid som bonde, og dette er svært bekymringsfullt med tanke på rekruttering. Gårder som for bare noen få år siden ble regnet som solide både som arbeidsplass og til å gi inntekter til en familie, gir nå knapt tilfredsstillende inntekt til én person. Denne utviklingen kan ikke fortsette, og det er derfor avgjørende å øke bøndenes inntekter ved årets jordbruksoppgjør. Inntekstsøkningen må måles i kronetillegg og ikke i prosenter. Medlemmene i Oppland krever at Norges Bondelag er offensive ved årets jordbruksforhandlinger. Årsmelding for Oppland Bondelag 2007 Side 13

16 1.1 Målpriser Vi har de siste årene opplevd at det har vært vanskelig å få aksept for økning av målpriser. I en situasjon der bondens innsatsfaktorer følger den generelle kostnadsveksten i samfunnet, næringsmiddelindustrien inkludert, må det også gis aksept for at målprisene økes. WTOavtalen setter begrensninger til gul støtte. Oppland Bondelag mener det er rom for høyere målpriser, og foreslår økning i målpris der markedssituasjonen tillater det. Målprisene må økes mer enn den generelle kostnadsøkningen vi har i samfunnet. Oppland Bondelag mener det er viktig at målprispunktet er så nære produsent som mulig. 1.2 Overføringer Norsk landbruk er en politisk næring og er helt avhengig av overføringer over statsbudsjettet for å kunne overleve. Både geografiske, topografiske og klimatiske forhold, og spesielt det høye kostnadsnivået i Norge, gjør det helt umulig å ha en matproduksjon som er konkurransedyktig på pris. Regjeringen Stoltenberg har i sin regjeringserklæring uttalt at de vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Landbruket har sakket akterut i flere år, og Oppland Bondelag mener at det ved vårens jordbruksoppgjør må kreves betydelig økte overføringer som bidrar til å tette gapet mellom inntektene i landbruket og det generelle lønnsnivået i samfunnet. Økte overføringer til landbruket er god og rimelig distriktspolitikk. Det bidrar til verdiskaping, sysselsetting og bosetting samt et levende kulturlandskap over hele landet. Kulturlandskapet og livskraftige lokalsamfunn, der landbruket mange steder er bærebjelken for å sikre dette, er helt avgjørende for at turister skal finne det attraktivt å feriere i vårt langstrakte land. Oppland er et av de største turistfylkene i landet. Uten levende bygder og rikt kulturlandskap, vil det fort kunne bli en nedgang for reiselivsnæringa. 1.3 Kostnadsreduksjoner Skatter og avgifter må ses i sammenheng, slik at en får en total reduksjon. Selv om skatt ikke er tema i jordbruksforhandlingene, vil Oppland Bondelag likevel påpeke viktigheten av å redusere skatt- og avgiftsnivået. Skatt Norges Bondelag har ved flere av de siste års oppgjør fått gjennomslag for utvidelse av jordbruksfradraget, og i 2006 var skattelette grunnet økt jordbruksfradrag en vesentlig del av jordbruksoppgjøret. Svært få får full uttelling av jordbruksfradraget, og Oppland Bondelag mener at inntektsøkningen ved det kommende jordbruksoppgjøret må komme andre steder enn gjennom skattelette. Oppland Bondelag kan ikke akseptere den skatteskjerpelsen som skjedde i forbindelse med salg av eiendom, og det må arbeides aktivt for å få vekk denne skatteøkningen. Oppland Bondelag mener at det må gis to jordbruksfradrag når begge ektefellene har inntektene sine fra gården. Det må også gis jordbruksfradrag når gårdens ressurser brukes til bare det som i dag regnes som tilleggsnæring, for eksempel Grønn Omsorg. Avskrivningssatser Dagens skattemessige avskrivningssatser harmonerer ikke med reell levetid for driftsbygninger. Med dagens avskrivingssats tar det over 100 år før en driftsbygning er avskrevet. Det er mange ganger driftsbygningens levetid, og viser med tydelighet at satsen er for lav. Oppland Bondelag mener at avskrivningssatsen for saldogruppe landbruksbygg må økes til minimum 8%. Formuesskatt Oppland Bondelag mener at skatt på næringsformue må bort. Økningen i ligningsverdiene på jord og fast eiendom på 25% i 2006 samt vedtatt økning på 10% i 2007 har ytterligere aktualisert problemstillingen. Side 14 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007

17 Arbeidsgiveravgift Oppland Bondelag mener at landbruket bør fritas for arbeidsgiveravgift inntil kostnaden på ett årsverk. Avgift på plantevernmidler For få år siden fikk vi en stor økning i avgift på plantevernmidler, og i enkelte produksjoner, bl.a. innen grøntproduksjonen, gir dette betydelig kostnadsøkning. Det er nå mange krav for bruk av plantevernmidler, bl.a. autorisasjonsbevis for bruk av plantevernmidler og regelmessig fornying av dette, funksjonstest av sprøyte samt HMS-regler som inkluderer omgang og bruk av plantevernmidler. Oppland Bondelag tror ikke det brukes mer plantevernmidler enn høyst nødvendig, og den høye avgiften bidrar ikke til reduksjon i bruken. Oppland Bondelag mener den høye plantevernavgifta bidrar til å svekke vår konkurranseevne mot utenlandske produkter. Det må stilles de samme krav til importerte produkter som stilles til norskproduserte når det gjelder bruk av plantevernmidler, forbudte midler m.v. Avgift på plantevernmidler må tas vekk. Subsidiert må avgiften fjernes på midler i laveste avgiftsklasse og avgifter på plantevernmidler i høyere klasser reduseres tilsvarende. Alle avgiftsmidler må tilbakeføres til utprøving og godkjenning av nye midler. Andre avgifter Dieselprisen har økt betydelig siste årene, og det begynner å bli en tung kostnad i landbruket. Oppland Bondelag mener det er viktig å arbeide for å beholde den avgiftsfrie dieselen samtidig som avgiften på denne må reduseres eller tas bort. El-avgifta på produksjonskraft må fjernes for å gjøre landbruket som helhet mer konkurransedyktig. 1.4 Innretning av virkemidlene Struktur Jordbruksavtalene med den forrige Regjeringa ga en viss utflating av distrikts- og strukturprofilen i tilskuddsordningene fra år til år. Dette var ikke tilfelle ved fjorårets forhandlinger. Regjeringen har i sin Soria-Moria-erklæring sagt at Regjeringen vil sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes. Videre har landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen ved flere anledninger uttalt at han ønsker å styrke familiejordbruket. Fra lokallagene i Oppland er det noe ulik holdning til strukturutviklingen, men et klart flertall av lokallagene mener at strukturutviklingen har gått for fort, og at en ønsker en landbrukspolitikk som sikrer en variert bruksstruktur over hele landet. Oppland Bondelag ønsker ikke en omfordeling av dagens midler. For å bremse på strukturutviklingen er det nødvendig med friske midler. Oppland Bondelag ønsker et pris- og tilskuddssystem som gir inntektsmuligheter både for små og store produsenter. Vi vil også peke på at større produsenter, for eksempel innen mjølk, har det minst like tøft økonomisk som de små produsentene. Derfor er det et stort behov for inntektsøkning både for små og store produsenter. Norsk landbruk er avhengig av både heltidsog deltidsbrukere for å opprettholde bosetting og levende bygder. Heltidsbrukerne, dvs. bønder som bruker mesteparten av tida si på garden, vil likevel måtte være ryggraden i norsk landbruk. Det er derfor helt nødvendig at heltidsbrukere gis inntektsmuligheter til å fortsette. Distrikt Oppland Bondelag mener at innretningen på virkemidlene må være slik at de ivaretar et landbruk over hele landet. Ut fra dette er det nødvendig å ta hensyn til distriktsvise forskjeller med tanke på både arrondering og klima. Vi foreslår at dagens distriktsprofil på virkemidlene videreføres. Årsmelding for Oppland Bondelag 2007 Side 15

18 Produksjon Oppland Bondelag ønsker ikke omfordeling av midler fra noen produksjoner til andre. Med friske midler mener vi likevel at noen produksjoner bør prioriteres under årets oppgjør. Dette gjelder i første rekke mjølkeproduksjon, storfekjøtt og sau. Dette behandles nærmere under hovedpunkt 2 Prioriteringer innenfor de enkelte produksjoner. Samarbeid/samdrift Oppland er det største samdriftsfylket i landet, og andelen av mjølkeprodusenter i samdrift er over 35%. Oppland Bondelag er opptatt av at regelverket både for samdrifter og andre former for samarbeid må være forutsigbart. Det må også være et entydig regelverk som gir likebehandling mellom brukere. 2. Prioriteringer innenfor de enkelte produksjoner 2.1 Korn og kraftfôr Økonomien i kornproduksjonen må opprettholdes. Dette må skje enten ved økt målpris og/eller økte AK-tilskudd. Oppland Bondelag mener at målprisen må økes likt på mat- og fôrkorn, og vi foreslår en økning på 5 øre per kg. Videre mener Oppland Bondelag at AK-tilskuddet bør økes, spesielt i sonene 4-7. For å få størst mulig bruk av norskprodusert korn og dermed redusere importen, foreslår Oppland Bondelag at det innføres obligatorisk forhåndsprøve av kvalitet og innmelding av mengde av mathvete og fôrkorn på høsten. Dette vil gi matmel- og fôrindustrien en oversikt over mengde og kvalitet, slik at importen tilpasses den norske kvaliteten. Oppland Bondelag mener at vi må stimulere til produksjon av matkornsorter som matmelindustrien ønsker. Dette må gjøres både ved å utvikle nye sorter og ved å bruke økonomiske virkemidler, bl.a. ved prising av de ulike kornsortene. Nedskriving av matkorn til fôrkorn er den enkleste måten å regulere kornmarkedet på. Oppland Bondelag mener videre det må være et mål å bruke mest mulig norskprodusert korn i kraftfôrblandingene. Dette er viktig for å kunne holde oppe produksjonsvolumet av korn og dermed ha en fornuftig bruk av dyrka jord. Ut fra målet om mest mulig norsk korn i kraftfôrblandingene, må vi akseptere at vi ikke alltid har de helt optimale kraftfôrblandingene. For å holde kraftfôrprisen nede, må prisnedskrivingstilskuddet på korn økes tilsvarende målprisøkning. Fraktordningene for korn bør gjennomgås for å sikre mest mulig rasjonell korntransport. Oppland Bondelag er bekymret for den stadig økende importen av halvfabrikata bakervarer. Det må fortsatt skaffes midler til forskning og utvikling av norskproduserte arter og sorter som kan benyttes i kraftfôrblandingene og erstatte importerte kornvarer. Protein- og olje vekster Det er et klart ønske fra fôrindustrien å øke produksjonen av protein- og oljevekster i Norge. Prisnedskrivingstilskuddet på proteinog oljevekster må økes, og Oppland Bondelag foreslår å innføre egen sats for AK-tilskudd for protein- og oljevekster som er høyere enn AK-tilskuddet til korn p.g.a. større usikkerhet i dyrkinga. Bioenergi Det må kun være import av ferdigraffinert olje til biobrensel i Norge. Import av oljefrø må ikke skje da den gjenværende pressresten vil brukes på bekostning av norskprodusert korn og proteinvekster i kraftfôret. 2.2 Grønt Frukt og bær Oppland Bondelag mener at ordningen med AK-tilskudd kan splittes i to, egen ordning for henholdsvis frukt og for bær. Intervallet på begge foreslås hevet til 60 dekar. Side 16 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007

19 Kvantumsgrensa for distrikts- og kvalitetstilskudd bør heves fra 30 til 60 tonn. Industrien er i manko for epler, og det må etableres tiltak for å øke epleproduksjonen til industrie Potet Oppland Bondelag mener at målprisen må økes, og vi mener det er fullt mulig å hente en økt potetpris i markedet. Hvis en ikke lykkes i å øke målprisen, må AK-tilskuddet økes vesentlig. AK-tilskuddet for poteter bør ligge mye nærmere AK-tilskuddet for korn. Markedsordningen for potet må opprettholdes med tanke på markedsregulering for matpoteter og avrensordningen Videre må målpriskurven for potet jevnes mer ut og starte økning for lagerpotet i uke 42 mot uke 44 nå. Oppland Bondelag mener det er viktig å bevare avrensordningen og gi en større andel av avrensprisen til produsent. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Prisnedskriving av sprit må være stor nok til å dekke økningen av spritsalget. Prisnedskrivingen av glukose samt RÅK-ordningen må opprettholdes. Det er viktig at det skaffes ressurser til utvikling og utprøving av nye sorter, og det må opprettholdes et godt forskermiljø på Østlandet. En må sikre seg at Mattilsynet opprettholder så høy plantefaglig kompetanse at kontrollen med plantehelse blir effektiv. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Tilskudd til Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker bør økes. Dette kan være et viktig bidrag til et sunnere kosthold. Oppland Bondelag mener at erstatning for offentlig pålegg må opprettholdes på et nivå slik at den fungerer etter hensikten, altså at folk rapporterer ved mistanke. Tilskuddsordninger for frukt- og bærprodusenter i prioritert rekkefølge: AK-tilskuddet Utvikling av friskt plantemateriale Opplysningsarbeidet om frukt, grønnsaker og potet Økte fraktutgifter på grunn av sentralisering av pakkeriene og industrien må kompenseres. Grønnsaker Oppland Bondelag mener at målprisene må økes med 10%, og arealgrensen for å få AK-tilskuddet, som i dag er på 60 dekar, må høynes til 100 dekar. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse på grønnsaker. Økte fraktutgifter på grunn av sentralisering av pakkeriene og industrien må kompenseres ved å etablere en fraktutjevningsordning som i andre produksjoner. 2.3 Svin Prognosene for svineproduksjonen for 2007 har endret seg etter at det ble satt inn nye tiltak for å redusere overproduksjonen, og vi er derfor noe usikre på hvordan markedssituasjonen i 2007 faktisk blir. Oppland Bondelag mener en bør forsøke å opprettholde målprisen. Årsmelding for Oppland Bondelag 2007 Side 17

20 For å sikre en variert bruksstruktur på gris, mener Oppland Bondelag at dyretilskuddet må økes i intervallet 1-35 purker. Dagens ordning for søknad om dyretilskudd i satelitter og nav må videreføres. Et fortsatt sterkt importvern er helt avgjørende for økonomien i svineproduksjonen. Oppland Bondelag mener overproduksjonen på gris i stor grad skyldes de økte konsesjonsgrensene. Vi mener det må gjennomføres streng kontroll med at konsesjonsgrensene og krav til spredeareal overholdes. 2.4 Egg og fjørfe Oppland Bondelag mener det er grunnlag for å øke målprisen på egg med 50 øre. Det er viktig at kraftfôrprisen ikke øker. Ellers er det viktig å ta grep og legge til rette slik at vi også har innenlands produksjon av egg til å dekke det norske markedet etter at nye forskrifter om hold av høner innføres fra Mjølk Det er helt nødvendig å styrke lønnsomheten i mjølkeproduksjonen, både hos enkeltbrukere og i samdrifter. Oppland Bondelag foreslår at økonomien i mjølkeproduksjonen styrkes ved å øke husdyrtilskuddet, og foreslår: + kr for alle kyr i alle intervaller Øke intervallet til intervall kyr. Taket for husdyrtilskuddet må justeres tilsvarende opp. Målprisen på mjølk må økes betydelig Oppland Bondelag mener at antall kyr for å få fullt driftstilskudd, kan økes noe. Kvoteordningen Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens ordning med salg og kjøp av kvoter innen fylket, men vi ønsker å få en vurdering av konsekvenser av å etablere større regioner, for eksempel regioninndelingen i meiersamvirket. De som kjøper mjølkekvote må få anledning til å utgiftsføre dette på samme måte som salg av mjølkekvote må inntektsføres. Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens ordning med fordeling 50/50, og håper at det kan bli en forutsigbarhet i ordningen framover. Samdrift Ved jordbruksoppgjøret i 2004 fikk vi store endringer for samdriftene både når det gjelder tilskuddsordninger og ved at aktivitetskravet ble opphevet. Oppland Bondelag ønsker ingen begrensning i antall deltakere i samdrift, men kvotetaket og avstandskravet beholdes som i dag. Kvoteleie Oppland Bondelag mener det er grunnlag for å legalisere kvoteleie, og ønsker at dette blir en reell vurdering og debatt inn mot årets forhandlinger. Vi mener kvoteleie er riktig slik at enkeltprodusenter også kan utvide kvoten uten å gå i samdrift eller tegne samdriftsavtale. I dag blir alle som leier kvote definert inn som samdrifter. Oppland Bondelag mener det må være riktigere at de som leier kvote, men som fortsatt vil være enkeltmannsforetak, får anledning til det. Vi mener også det er riktig utad at de som i praksis er enkeltmannsforetak, blir registrert som det i statistikkene. Kvoteleie etter samme regelverke som for samdrifter når det gjelder avstandsbegrensning og kvotetak Storfekjøtt Oppland Bondelag mener det fortsatt er Side 18 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007

21 grunnlag for å øke målprisen på storfekjøtt, da vi er i en underskuddssituasjon. Underskudd av norskprodusert storfekjøtt er uheldig, og utgangspunktet må være at vi skal produsere nok storfekjøtt i Norge til å dekke den innenlandske etterspørselen. Vi må unngå mer import enn det vi er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler, og nye importkanaler må forhindres. Derfor må det etableres nødvendige stimuleringstiltak for å øke storfekjøttproduksjonen ved å øke mordyrtallet og antall fødte kalver. For å dekke det innenlandske markedet, må det stimuleres til mer kjøttproduksjon både i rene ammekubesetninger og i kombinasjon med mjølkeproduksjon. Økonomien i spesialisert kjøttproduksjon har blitt løftet ved forhandlingene, bl.a. for 5 år siden gjennom innføring av driftstilskudd. Økonomien er fortsatt svak i storfekjøttproduksjonen, og Oppland Bondelag mener økonomien må styrkes ytterligere. Dette er viktig både for å sikre innenlands storfekjøttproduksjon og for å sikre at vi får dyr på beite som bidrar til å opprettholde et levende kulturlandskap. For å sikre nok storfekjøttproduksjon på sikt, må en styrke økonomien og øke antall mordyr og antall fødte kalver. Tiltak for å øke storfekjøttproduksjonen og bedre økonomien: Betydelig økt avløsertilskudd pr ammeku Økte målpriser Økt husdyrtilskudd som for mjølkeku Eget ammekuttillegg i mjølkebesetninger slik at en begynner på dyr 1 for ammeku uavhengig av antall mjølkekyr Samdriftsmedlemmer gis ordinært til skudd til storfekjøttproduksjon i eget fjøs uavhengig av samdrifta. Innføre et tilskudd per født kalv registrert i Husdyrregisteret Økt beitetilskudd både på innmark og ut mark. Dette er også et viktig bidrag for å sikre kulturlandskapet. Øke driftstilskuddet Hanndyrtilskudd for dyr over 300 kg 2.7 Sau Denne produksjonen har svært dårlig lønnsomhet, og det er behov for et økonomisk løft for sauenæringa. På grunn av den viktige funksjonen som sau har for kulturlandskapet og utnytting av utmarksressursene, er det viktig at næringa gis en økonomi som gjør det interessant å fortsette med sau. Tiltak for å bedre økonomien i sauenæringa: Det bør gis en betydelig økning i tilskudd for sau sluppet på utmarksbeite. Dette vil også være et viktig tiltak for å sikre et levende kulturlandskap. Øke målprisen Øke distriktstilskuddet der det er kort beitesesong, og der en ikke får nytte av de gode prisene tidlig i sesongen Vurdere innføring av driftstilskudd Kvalitetsproduksjon bør premieres. Oppland Bondelag mener at det viktigste er å styrke økonomien for de som har sau som hovednæring, og vi mener at tilskuddene innen sau må flates ut. Det er for stor forskjell på tilskudd pr dyr i intervallet 1-75 sammenlignet med intervallet Annet Mange saueprodusenter har store årlige tap p.g.a. rovdyr. Oppland Bondelag kan ikke akseptere at utgifter til rovdyrforvaltning kommer over jordbruksavtalen. Dette må komme over andre budsjetter, for eksempel Miljøverndepartementets budsjett. Årsmelding for Oppland Bondelag 2007 Side 19

22 2.8 Geit Geit er fortsatt viktig i enkelte deler av Oppland. Geit er svært effektiv til å holde kulturlandskapet i hevd. Det vil være et stort tap, ikke minst for turistnæringa i deler av fylket, hvis geita blir borte. Tilskuddet til beiting i kulturlandskapet/utmark må økes betydelig. Oppland Bondelag aksepterer ikke inndraging av geitemjølkkvoter. Viktige tiltak: Prosjekt friskere geiter for å sannere sjukdommene CAE, paratuberkulose og byllepest må fortsette, og det må gis økonomiske midler slik at alle geiteprodusentene blir med i prosjektet. Tilskudd til beiting i kulturlandskap/utmark må økes betydelig. Grunntilskuddet bør økes. Det må arbeides for fortsatt produktutvikling både på geitmjølk og kjekjøtt. 2.9 Pelsdyr I Oppland er pelsdyrhold en viktig del av landbruket i noen bygder, og næringen tar samtidig hånd om relativt store mengder avfallsprodukter både fra slakterivirksomhet og fiskeindustri. Det er av stor betydning at nåværende frakttilskuddsordning for pelsdyrfôr holdes på et nivå som sikrer at norske pelsdyrholdere har sammenlignbare fôrkostnader med konkurrentene Kanin Oppland Bondelag mener det må vurderes å innføre dyretilskudd på kanin Hjort Oppland Bondelag mener det må vurderes å innføre dyretilskudd på hjort. 3. Ordninger som gjelder for alle produksjoner 3.1 Velferdsordningene Oppland Bondelag mener at velferdsordningene er svært viktig, og mener at det er riktig at tilskudd til disse ordningene, spesielt avløserordningen og tilskudd til avløsning ved sjukdom, prioriteres ved årets forhandlinger. Dette må gjøres med friske midler. Tilskudd til avløsning ved sykdom Dagsatsene for tilskudd til sykdomsavløsning må økes ytterligere slik at det er i samsvar med kostnader til leid hjelp, og den må justeres opp til minimum kr 1200,- pr. dag. Dagens ordning med at brukerne må forskuttere ved sykdomsavløsning, kan være en belastning for likviditeten for mange. I grøntsektoren stilles det krav om produksjons planlegging og levering til faste tider hele året. Oppland Bondelag mener at grøntsektoren må få refundert avløsning ved sjukdom gjennom hele året. Oppland Bondelag ønsker et system der en kan få refundert kostnader ved sjukavløsning 3-4 ganger i året. Avløsning ferie og fritid Ferie og fritid er en av de store utfordringene for husdyrbrukere, og da er det avgjørende at en bidrar til ordninger som kan bedre dette. Avløsertilskuddet har ikke fulgt utviklingen i lønnskostnadene de siste årene.tidligere kunne 3-4 bønder finansiere en heltids avløser med avløsertilskuddet. I dag må 5-6 bønder til for at egenandelen til avløsersamarbeid skal bli på et akseptabelt nivå. Dette gir færre fridager, spesielt helgefri. Det gjør det også vanskeligere å få heltids avløsere, og det blir et system som er mer sårbart ved sjukdom. Oppland Bondelag mener at avløsertilskuddet må økes betydelig. Oppland Bondelag mener at dokumentasjonskravet må ligge der fordi dette er midler som skal brukes til ferie og fritid. Oppland Bondelag er bekymret for den omleggingen som skjedde ved oppgjøret for tre år siden med utbetaling av hele beløpet påfølgende år. Dette i tillegg til at merverdiav- Side 20 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007

23 giften på avløserlønningene krever stor forskuttering og har bidratt til større likviditetsproblemer for produsentene. Mange ser seg ikke råd for å ta ut tilskuddet p.g.a. forskutteringen. Dette gjelder spesielt de som kommer nye inn i næringa. Det er helt avgjørende å finne ordninger slik at de som kommer nye inn i næringa slipper å forskuttere tilskudd til ferie og fritid i inntil 18 måneder. Den pressa likviditeten til bøndene påvirker driften av avløserlagene, og vi ser at en del avløserlag går i oppløsning, eller er i ferd med å gå i oppløsning. Dette medfører at avløserne ikke får lønna si, og vi står i fare for å miste mye god og nødvendig arbeidshjelp i jordbruket. Oppland Bondelag foreslår at en kommer over på et system med forskuddsutbetaling til avløserlagene, en eller to utbetalinger i året. Utbetalingene motregnes neste år når de endelige tallene er klare. Administrasjonstilskudd til avløserlag og tilskudd til landbruksvikarordningen Bortfall av administrasjonstilskuddet til avløserlag har bidratt til en vanskeligere hverdag for avløserlagene. Enkelte kommuner har fraskrevet seg ansvaret med å administrere landbruksvikarordningen og gitt oppgaven til avløserlaget. I slike tilfeller må administrasjonstilskuddet for landbruksvikarordningen kunne overføres til avsløserlaget. Etter Oppland Bondelags syn blir det en feilprioritering å gi tilskudd til landbruksvikarer mens det ikke gis tilsvarende midler til kommuner/ områder der det er avløserlagene som har måttet ta over ansvaret med sjukeavløsningen. Tidligpensjonsordningen Det er viktig at denne videreføres slik at bønder i likhet med andre i samfunnet har mulighet til å pensjonere seg når de er 62 år. Satsene bør økes. 3.2 Økologisk landbruk Regjeringa har satt som mål at 15% av produksjonen skal være økologisk. Oppland er et av de største fylkene når det gjelder økologisk produksjon, men vi har hatt en viss stagnasjon siste året. Oppland Bondelag er opptatt av at det er stabilitet i støtteordninger og tilskudd til økologisk landbruk. Vi mener det er viktig å holde omleggingstilskuddet på et nivå som dekker avlingsnedgang i omleggingsperioden. Omleggingstilskuddet må reduseres med en tredjedel og AK-tilskuddet økes tilsvarende. Dette vil redusere utfordringen med produsenter som økonomisk stimuleres til å legge om, men som ikke har produksjonsperspektiv utover bindingsperioden på 5 år. En økning av det løpende produksjonstilskuddet vil stimulere til mer langsiktighet i den økologiske produksjonen, og dette vil være en fordel for foredlingsleddet og markedsaktørene med tanke på stabil tilførsel av råvarer. Det er mangel på økologisk korn både i Norge og Europa. Det må stimuleres til økt dyrking av økologisk korn. Oppland Bondelag mener at en bør prioritere produksjon av økologisk grønnsaker, frukt og bær, men at en også må sette inn nødvendige tiltak for å dekke etterspørselen etter mjølk og kjøtt. Det er viktig at en får en produksjon av økologisk korn som er i samsvar med etterspørselen. For alle vareslag bør merpris for produktene til produsent søkes tatt ut i markedet som høyere priser til forbruker. I den videre satsingen på økologisk produksjon, er det viktig at en bygger ut og etablerer et mottaks-, foredlings- og distribusjonssystem slik at de økologiske produktene blir tilgjenglige i markedet. Dette må skje parallelt med at en stimulerer til mer økologisk produksjon. Satsingen på helkjedeavtaler bør fortsette og styrkes. Økt tilskudd til økologisk landbruk må komme som friske midler og prioriteres til omsetningstiltak og AK-tilskuddet ved økologisk produksjon av grønnsaker, frukt og bær. AK-tilskuddet Årsmelding for Oppland Bondelag 2007 Side 21

24 til økologisk grønnsaker, frukt og bær foreslås økt til kr per dekar, for potet kr Miljøvirkemidler De kommunale midlene, SMIL-midlene, og fordelingen av disse, ser ut til å fungere greit. Oppland Bondelag mener at det ikke bør desentraliseres flere tilskuddsordninger/virkemidler fra jordbruksavtalen nå, men at det er aktuelt å øke potten for SMIL-midlene. Når det gjelder de regionale virkemidlene, RMP, ser det ut til at dette fungerer greit. Det er likevel en viss misnøye med at det må leveres inn to søknadsskjemaer, ett for de sentrale tilskuddene og ett for de regionale midlene. De sentrale midlene kan en søke om på Internett mens en for de regionale midlene må søke på papir. Her må det samordnes. 3.4 Investeringsvirkemidler - Bygdeutviklingsmidler Det er stort behov for kapital i landbruket framover for å kunne fornye driftsapparatet i takt med de krav som stilles og den utviklingen som skjer. Dette er en av de største utfordringene i landbruket framover. Det er viktig at det volumproduserende landbruket sikres, da dette er et helt nødvendig grunnlag for annen næringsutvikling på gården. Oppland Bondelag mener det er behov for en betydelig økning av investeringsvirkemidler, og vi foreslår at hoveddelen av bygdeutvklingsmidlene går til tradisjonelt landbruk og at de gir mest mulig direkte virkning på det enkelte bruk. Videre mener Oppland Bondelag at samdrifter og enkeltmannsforetak må behandles likt når det gjelder tildeling av BU-midler. Oppland Bondelag ser det som positivt at en kan øke verdiskapingen hos primærprodusentene ved å utnytte flere av ressursene på gården, og det er viktig at det arbeides videre med å redusere flaskehalsene for næringsutvikling og at det også stilles økonomiske midler til disposisjon for dette. Oppland Bondelag mener at det også må kunne gis støtte til næringsutvikling til samvirkeorganisasjonene. Disse organisasjonene har mye kompetanse til produktutvikling, og et samspill mellom produsentgrupper og samvirke vil være et viktig bidrag til utvikling av spesialprodukter og dermed økt verdiskaping for primærprodusentene. Økt tilgang til kapital er avgjørende for å styrke familiejordbruket og for å hjelpe de som skal etablere seg i næringa. Finansiering/rentestøtte Oppland Bondelag mener det er helt avgjørende at det gis finansieringsstøtte slik at det blir mulig å restaurere/bygge nye driftsbygninger, bl.a. for å tilfredsstille nye krav til dyrehold. Videre er tilgang på kapital en av flaskehalsene for næringsutvikling hos den enkelte bonde. Potten til BU-midler må økes. Oppland Bondelag mener det må arbeides for å utvide rentestøtteordningen slik at flere kan dra nytte av denne. Det bør åpnes for å gi rentestøtte uavhengig av tilskudd. Fondsavsetninger Oppland Bondelag mener at det også må arbeides med å skaffe andre kapitalkilder enn det som gis gjennom BU-midler og rentestøtteordninger. Det må gis åpning for å avsette til fond for å møte lovpålagte ombygginger og store framtidige investeringer, både innenfor tradisjonelt landbruk og til næringsutvikling på gården. Oppland Bondelag ønsker å få utredet muligheten for å etablere et renteavkastningsfond som et viktig bidrag til å sikre kapital til næringa, for eksempel fra oljefondet. 4. Næringsutvikling m.m. I Oppland foregår det mye på næringsutvikling, spesielt innenfor småskala matproduksjon, og FMLA i Oppland har arbeidet med dette i flere år. Utfordringen framover ligger bl.a. i å kople produsenter med aktører i mar- Side 22 Årsmelding for Oppland Bondelag 2007