Studiehefte. 4-årig allmennlærerutdanning

Transkript

1 STUDIEÅR 09/11 Studiehefte 4-årig allmennlærerutdanning Samlings- og nettbasert utdanning

2

3 Velkommen til allmennlærerstudiet! Velkommen som student ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar. Gratulerer med valg av utdanning! Allmennlærerutdanningen er en profesjonsutdanning, og etter endt utdanning er du lærer. Læreryrket er et svært viktig yrke - ja kanskje det viktigste vil noen si. I Rammeplanen for allmennlærerutdanningen (2003) står det at ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn læreren. Den gode og kvalifiserte lærer må ha en allsidig kompetanse for å fylle sin oppgave som lærer. Utdanningen du nå har begynt på har som formål å gi studentene faglige og pedagogiske kunnskap, praktisk opplæring og samtidig fremme personlige utvikling og yrkesetisk holdning. Men - kunnskap og utvikling kommer ikke av seg selv. Lærerutdanningen er krevende og utfordrende, og målrettet innsats fra studentene selv er avgjørende for den helhetlige kompetanse som er utdanningens mål. Studieheftet du har foran deg gir studieinformasjon om allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark. Studenter som tar samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning følger de samme fagplanene og har de samme eksamene som campusstudentene. Det er bare undervisningsorganiseringen som er annerledes. Studieheftet har to hoveddeler. Del 1 inneholder generell informasjon om allmennlærerstudiet mens del 2 inneholder fagplaner for de obligatoriske studieenhetene i utdanningen. Fagplanene utgjør kontrakten mellom student og høgskole. De legger føringer for studiet og bør derfor leses nøye av deg som student. Fagplanene bygger på og henviser til Rammeplanen for allmennlærerutdanningen fra departementet i Dette studieheftet inneholder informasjon til studenter som begynner på de obligatoriske studieenhetene i allmennlærerutdanningen høsten 2009 og som tar den samlings- og nettbasert utdanningen (Aluflex). Vi som har vårt daglige arbeid her ved Høgskolen i Hedmark håper å få et godt samarbeid med deg som student. Vi ønsker deg lykke til med interessante studier! En god lærer kan sitt stoff, og vet hvordan det skal formidles for å vekke nysgjerrighet, tenne interesse og gi respekt for faget. Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesser består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. (Kunnskapsløftet 2006, s.12) Hamar, august 2009 Inger Lise Elvehøy Studieleder for allmennlærerutdanningen Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

4 Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

5 INNHOLD 1 GENERELT OM STUDIET Lærerutdanning, rammeplaner og fagplaner Studiemodell for allmennlærerutdanningen Organisering og arbeidsmåter På tvers av fag og fagområder Å være lærer En profesjonsorientert lærerutdanning Å være student Vurdering og eksamen Underveisevalueringer Progresjonskrav 1.10 Bruk av Fronter Digital kompetanse Det internasjonale perspektivet Innpassing og fritak Informasjon og kontaktpersoner FAGPLANER PEDAGOGIKK NORSK MATEMATIKK KRISTENDOMS-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

6 1 GENERELT OM STUDIET 1.1 Lærerutdanning, rammeplaner og fagplaner Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar utdanner allmennlærere og førskolelærere, tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag og yrkesfag (PPU) og har bachelorstudier innenfor flere fagområder. Høgskolen i Hedmark tilbyr også en samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning (Aluflex). Kommende studieår har vi tilbud om tre masterutdanninger som er relevante for lærerstudenter; Master i tilpasset opplæring, Master i kultur- og språkfagenes didaktikk og Master i språk, kultur og digital kommunikasjon. Dette studieheftet gjelder allmennlærerutdanningen og er utarbeidet på bakgrunn av Rammeplan for allmennlærerutdanningen som kom i Gjennom rammeplanen gir departementet felles retningslinjer for allmennlærerutdanningene i Norge. Rammeplanen beskriver de generelle målene for utdanningen og gir retningslinjer for innholdet. De lokale fagplanene konkretiserer det faglige innholdet, beskriver organiseringen av studiet, informerer om studie- og vurderingsformer, fastsetter obligatoriske arbeidskrav og angir pensumlitteratur. De lokale fagplanene utarbeids lokalt og kan derfor variere fra høgskole til høgskole. Samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning (Aluflex), er en allmennlærerutdanning som kombinerer nettbasert undervisning med obligatoriske undervisningssamlinger. Studentene skal ha praksisopplæring i skoler i Hedmark, Oppland, nordre Akershus eller Oslo. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en integrert del av studiet. IKT skal brukes til informasjon, kommunikasjon og til faglig samarbeid i studietiden. Høgskolen i Hedmark har hatt tilbud om allmennlærerutdanning ved studiested Hamar i mer enn 100 år. Selv om vi tilhører en lang og rik utdanningstradisjon, prøver vi stadig å forbedre utdanningen og tilbudet til studentene våre. Fagplanene blir revidert i tråd med nye rammeplaner, og nesten hvert år foretas det mindre eller større justeringer. Det betyr at fagplanene for de obligatoriske fagene i andre studieår som er med i dette studieheftet, kan bli revidert før studieåret I september 2006 leverte NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) en evaluering av alle landets allmennlærerutdanninger. På bakgrunn av denne evalueringen har Høgskolen i Hedmark utarbeidet en tiltaksplan for å sikre kvalitetsutvikling av utdanningen i tråd med rådene i evalueringsrapporten. I løpet av de siste årene har det blitt utarbeidet nye planer, rutiner og tiltak som har ført til organisatoriske og innholdsmessige endringer ved allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark. Vi fortsetter med å utvikle allmennlærerutdanningen og både studenter, øvingslærere og ansatte vil bli involvert i prosesser i det studieåret som vi nå er i gang med. 1.2 Studiemodell for allmennlærerutdanningen Allmennlærerutdanningen er fireårig og gir til sammen 240 studiepoeng (stp). Utdanningen er en profesjonsutdanning. Det betyr at du etter endt utdanning kan kalle deg lærer. Allmennlærere er kvalifisert for undervisning i grunnskolen (1.-10 klasse), men for å undervise i norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet må studentene ta til sammen 60 studiepoeng i det aktuelle faget i løpet av utdanningen. 120 studiepoeng er obligatoriske Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

7 studiefag. De obligatoriske studiefagene er matematikk, norsk, pedagogikk, grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM) og kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL). De resterende 120 studiepoengene er valgfrie studieenheter, men minst 60 studiepoeng skal være studier i grunnskolefag. Studentene kan velge studiefag blant det studietilbudet høgskolen har ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, eller de kan velge å ta fag ved en annen avdeling, høgskole eller universitet. Vanligvis tas de obligatoriske studiefagene først, men enkelte studenter har ett eller flere år på en annen høgskole eller universitet bak seg før de søker om opptak til allmennlærerutdanningen. De kan da søke om å få sine tidligere studier innpasset som del av sin allmennlærerutdanning. De obligatoriske studieenhetene i allmennlærerutdanningen er: Pedagogikk 30 studiepoeng, 1. og 2. studieår Norsk 30 studiepoeng, 1. og 2. studieår Matematikk 30 studiepoeng, 1. og 2. studieår Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 20 studiepoeng, 2. studieår Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM) 10 studiepoeng, 2.studieår Praksisopplæringen er obligatorisk og tilsvarer 20 arbeidsuker. Praksis er lagt til de tre første studieårene. Se eget hefte Plan for praksisopplæring. I den valgfrie delen av utdanningen tilbyr høgskolen en rekke fag, både grunnskolefag og andre fag som er relevante i en lærerutdanning. Studenter kan velge faglige bredde (30 studiepoengsfagenheter) innenfor flere fag, eller fordypning (60 studiepoengsfagenheter) innenfor få fag, og på den måten sikte seg inn mot undervisning på barne- eller ungdomstrinnet. For undervisning på ungdomstrinnet kreves det 60 studiepoeng i fagene norsk, matematikk og engelsk. Studentene kan velge studiefag som de allerede har påbegynt i de to obligatoriske årene, slik som norsk, matematikk, KRL og pedagogikk, eller de kan utvide fagkretsen med nye fag, slik som engelsk, kroppsøving, mat og helse, musikk, kunst og håndverk, natur og miljøfag, samfunnsfag o.a. Andre fag som tilbys i utdanningen er blant annet spesialpedagogikk, sosialpedagogikk, flerkulturell pedagogikk, drama, o.a. Studenter ved Høgskolen i Hedmark kan i inneværende studieår velge opp til 90 studiepoeng i KRL, engelsk og norsk. De valgfrie studieenhetene på 30 studiepoeng går over ett semester. Vi gjør oppmerksom på at valgfrie fag tilbys ved tilstrekkelig studentsøkning. Allmennlærerstudenter kan etter at de har fullført tredje studieår begynne på et masterprogram, forutsatt at de har tilstrekkelig fordypning i det faget eller fagområdet de ønsker å ta en mastergrad i. Campus Hamar har tre masterutdanninger som er relevante for lærerstudenter. Etter en slik fem-årig utdanning vil studentene både ha utdanning som allmennlærer og ha en mastergrad. Nærmere informasjon om hvilke fagenheter studentene må velge i det tredje studieåret for å kvalifisere seg til opptak på masterstudiet, vil bli gitt i løpet av høsten i det andre studieåret. Høgskolen tilbyr studieveiledning ved valg av fag. Fra 2010 vil allmennlærerutdanningen i Norge bli erstattet av en linjedelt grunnskolelærerutdanning (beskrevet i St. melding ). Studentene må da velge om de skal bli grunnskolelærer for enten trinn eller for trinn. For dere som tas opp på allmennlærerutdanningen høsten 2009,vil det bli en overgangsordning. Det vil bli en gradvis tilpassning av studieløpet til den nye rammeplanen og de nye nasjonale Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

8 retningslinjene for fagene og praksis. Dere skal velge fag høsten 2011, og da vil disse valgfagene være i tråd med den nye grunnskolelærerutdanningen. Studiemodell for allmennlærerutdanningen 1.studieår 1.semester Norsk 10 studiepoeng Pedagogikk 10 studiepoeng 2. semester Norsk Pedagogikk 10 studiepoeng 10 studiepoeng 2.studieår Norsk KRL 1.semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 2.semester Pedagogikk KRL 10 studiepoeng 10 studiepoeng 3.studieår Valgfrie fag innenfor grunnskolens fag 30 stp + 30 stp eller 60 stp 4.studiår Matematikk 10 studiepoeng Matematikk 10 studiepoeng Matematikk 10 studiepoeng GLSM 10 studiepoeng Valgfire fag innenfor grunnskolens fag eller fag som er relevante for arbeid i skolen. Evt. første år i masterutdanning 5.studieår - muligheter til å fullføre masterutdanning Praksis 3 uker Praksis 4 uker Praksis 4 uker Praksis 4 uker Praksis 5 uker Som student vil du har tre studiefag hvert semester de to første årene. 1.3 Organisering og arbeidsmåter Bruk av Fronter Fronter er høgskolens datasystem for nettbasert undervisning og intern informasjonsutveksling. Fronter er et helt nødvendig verktøy i studiet og har flere funksjoner du som student vil være avhengig av. Ikke minst vil det bli brukt til å gi informasjon fra dine faglærere om planer, oppgaver, forberedelser til forelesninger, innleveringer m.m. På Fronter vil det bli opprettet diskusjonsgrupper og legges ut interessante lenker. Noen fag vil kunne laste inn lyd- og bildefiler. Studieadministrasjonen vil også benytte seg av Fronter når de skal informere. Det vil bli gitt opplæring i bruk av Fronter på den første samlingen, og videre oppfølging og veiledning vil bli gitt underveis i studiet. Samlinger Det vil bli ca. 8 samlinger a normalt 3 dager pr. studieår. Tidsrammen for samlingene er fra kl til I tillegg til forelesningstimer vil det på samlingene også bli lagt opp til at studentene skal kunne legge fram oppgaver /komme med faglige innspill i studentseminarer. Tilbakemelding fra medstudenter og veiledning fra lærerne står sentralt i samlingene. Alle samlingene er obligatoriske. Studiegrupper Studentene vil bli organisert i basisgrupper. Gruppene vil normalt bestå av 3-4 studenter og vil så langt det er mulig være identiske med praksisgruppene. Til hver basisgruppe vil det være knyttet en kontaktlærer fra høgskolen og øvingslærere fra aktuelle skoler. Gruppene vil fungere som kollokviegrupper i forhold til arbeid med fagstoff og ulike arbeidskrav. Basisgruppen vil kunne disponere egne rom på Fronter. Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

9 1.4 På tvers av fag og fagområder I tillegg til de obligatoriske studieenhetene og de valgfrie fagene, lister Rammeplan for allmennlærerutdanningen (2003) opp flere tverrfaglige emner som skal dekkes i lærerutdanningen. Noen av de tverrfaglige emnene dekkes i flere av fagene og synliggjøres i fagplanene. Det gjelder blant annet emnene mobbing, barn og unge i krise, læreren som leder og samarbeidspartner og entreprenørskap. Andre emner gis som temadager eller kurs og kommer i tillegg til den ordinære undervisningen. I løpet av de to første studieårene vil dere få tilbud om kurs i Fronter, bruk av IKT / digital kompetanse, formidlingsteknikk og informasjonssøkekurs. 1.5 Å være lærer Rammeplanen understreker at den kvalifiserte lærer må ha en allsidig kompetanse. Uten en slik allsidig faglig bakgrunn kan ikke læreren fylle rollen som kulturformidler, veileder, forbilde og inspirator. Læreren må for det første ha en solid faglig kompetanse. For det andre har den dyktige lærer en didaktisk kompetanse med innsikt i elevenes læreforutsetninger, arbeidsmåter, bruk av læremidler og evalueringsformer. Læreryrket krever også sosial kompetanse både for å kunne gi omsorg til den enkelte elev og for å kunne samarbeid med foresatte og kolleger. Skolen er en institusjon i endring og læreren trenger endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. Til slutt nevner rammeplanen behovet for yrkesetisk kompetanse. Læreren vil ofte komme opp i etiske dilemmaer som avkrever ansvarlighet. De fem kompetanseområdene er alle aspekter ved lærerens mangfoldige yrkeskunnskap. De skal gjøre læreren i stand til å handle og reflektere over sine handlinger, vurdere kvaliteten på opplæringen og selv bidra med sin kompetanse i et kollegialt fellesskap. Gjennom fagstudier og praksisopplæring skal utdanningen hjelpe studentene til å bli dyktige og kyndige lærere med god kompetanse innenfor alle disse områdene. 1.6 En profesjonsorientert lærerutdanning I lærerutdanningen er fagene rettet inn mot at du skal bli lærer og at fagene skal brukes i praktisk lærerarbeid i skolen. Derfor inneholder alle fag også fagdidaktikk. I fagdidaktikken vil du blant annet få kjennskap til fagets formål i skolen, fagets historie som undervisningsfag, læreplanenes faglige innhold og rammer og metoder for undervisning i skolen. I pedagogikkfaget gir vi generelle innføringer i teorier om oppdragelse og undervisning, om det å være lærer og om skolen som organisasjon. En viktig del av utdanningen er praksis. Gjennom øvelse i praktisk lærerarbeid og personlig veiledning fra øvingslærer, får du anledning til å formidle fagkunnskaper og lede elever i deres læringsarbeid. På denne måten arbeider vi for at du gradvis skal bli en dyktig og kyndig lærer med gode faglige kunnskaper, sikker læreratferd og med evne til å reflektere over egen praksis. For å få dette til, kreves det stor innsats av faglærerne ved høgskolen, øvingslærerne i skolen og studentene selv. Det er viktig å ha et godt samarbeid mellom de tre partene. I lærerutdanningen satser vi spesielt på å styrke forholdet mellom fag, pedagogikk og praksis. Det tar tid å bli en reflektert lærer. Du blir utsatt for en rekke utfordringer og problemstillinger som krever både erfaringer og teoretisk kunnskap for å løse. Til å hjelpe til med integrasjonen av teori og praksis arrangerer vi obligatoriske profesjonsseminarer som skal synliggjøre sammenhengen mellom fagstudiet og praksisopplæringen. Det er lagt opp til tre Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

10 profesjonsseminarer det første året og to det andre året. Deltakelse med framlegg i profesjonsseminarene,(trepartsamtalene) er obligatoriske for studentene, og må være gjennomført for at studentene skal bli meldt opp til eksamen. Det blir laget egne planer for det enkelte profesjonsseminar. Mer informasjon om profesjonsforum og trepartsamtalen finner du i et eget praksishefte som har tittel Plan for praksisopplæring. 1.7 Å være student Som allmennlærerstudent vil du kjenne igjen noen av fagene i studiet fra tidligere skolegang, mens andre fag vil være nye. Det som er nytt ved alle fag er kombinasjonen av faglig fordypning og faglig formidling. Du skal lære et fag og du skal lære å undervise i faget. Rammeplanen (2003) påpeker betydningen av at studentene skaffer seg både solid faglig kompetanse og kompetanse som gjør at de kan legge til rette for elevenes læring. Å være student på allmennlærerutdanningen er et fulltidsarbeid. Det betyr at du må regne med å ha fulle arbeidsuker. Studiet krever evne til samarbeid med ulike aktører; faglærere, øvingslærere i grunnskolen, medstudenter og med elevene i grunnskolen. Dessuten forventes selvstendighet og ansvarlighet i alle forhold i studiet. Studenten må selv studere; undervisning og veiledning er støttefunksjoner i studiet. Veiledning gis enten individuelt eller gruppevis og er å regne som en normal studieaktivitet som tilbys alle studenter. Veiledning vil være av ulik type; studieveiledning, oppgavefaglig veiledning og praksisveiledning. Når du kommer som ny student, blir kullet organisert i basisgrupper med normalt tre-fire studenter i hver gruppe. Gruppene får en av høgskolens faglærere som sin kontaktlærer, men må i stor grad forvente å arbeide selvstendig og i samarbeid med hverandre. Erfaringer viser at det er svært viktig at gruppene snakker åpnet om hvilke forventinger de har til det faglige samarbeidet. Gruppene bør inngå forpliktende avtaler. Hver enkelt student har selvstendig ansvar for å inngå og følge opp slike avtaler. Vi forventer at gruppene organiserer sitt eget arbeid, tilpasser det til individuelle behov og at hver student bidrar til å skape et godt og lærende samarbeidsmiljø. Det vil bli brukt noe tid ved studiestart til å drøfte og belyse gruppesamarbeid i studieåret. Basisgruppene beholdes uendret det første studieåret, men settes sammen på nytt i andre studieår. Basisgruppene brukes til kollokviearbeid og studiearbeid generelt. Gruppene arbeider med faglige oppgaver som inngår i det enkelte fags arbeid. Basisgruppene fungerer som praksisgrupper i praksisperiodene. Øvingslærerne vil fungere som veiledere for gruppene i praksisperiodene. I tillegg til veiledning vil du møte mange og varierte studieformer. Forelesning er fortsatt en vanlig undervisningsform, normalt overfor hele kullet. Disse er viktige. Her gis det vanligvis oversikt og innføring i sentrale begreper i lærestoffet. I seminargrupper/klassetimer som ofte er i tilknytning til forelesninger, drøftes og utdypes lærestoffet. Her forventes aktiv studentdeltakelse. Frammøte og deltakelse i seminargrupper og klassetimer har vist seg å være svært viktig for studentenes læring og for eksamensresultatene. Størst utbytte av all undervisning og veiledning får en dersom en stiller godt faglig forberedt til timene. Som du vil se av de enkelte fagplanene, er deler av undervisningen obligatorisk. Det enkelte fag vil kunne ha obligatoriske arbeidskrav i løpet av studieåret som en må ha gjennomført for å kunne gå opp til eksamen i faget. Praksis og deltakelse med framlegg i profesjonsforum rett etter praksis er obligatorisk. Du vil få mer informasjon om obligatorisk frammøte og obligatoriske arbeidskrav av faglærerne dine. I informasjonsheftet som du har fått, er høgskolens retningslinjer for obligatoriske arbeidskrav gjengitt. Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

11 Lærerstudiet skal kvalifisere deg til å bli lærer. Etter fire år her vil du ha mulighet til å søke stilling som lærer, - da er du ferdig utdannet og skal være kvalifisert for de oppgavene som forventes av deg som lærer. Vi oppfordrer våre studenter til å bruke tilstrekkelig studietid hver uke. Ingen kunnskap kommer av seg selv. Frammøte på forelesninger, deltakelse i seminargrupper og i gruppediskusjoner vil være viktig for din personlige og faglige utvikling. 1.8 Vurdering og eksamen I gjeldende rammeplan for allmennlærerutdanningen står det at studentene skal møte vurdering både underveis og til slutt i studiefagene. De skal oppleve varierte vurderingsformer, få veiledning og støtte til egen læring og personlige utvikling, se sammenheng mellom praksis og teori og mellom fagene og bli kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen. De fleste fag gjennomfører studiet i emner eller moduler med evaluering både underveis og mot slutten av semesteret. Det brukes varierte evalueringsformer. Evaluerings- og eksamensordningene er beskrevet i fagplanene for fagene. Høgskolen i Hedmark har utarbeidet forskrift om eksamen. I 6.4 står det: Høgskolen kan fastsette særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller prøver eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte fag kan avlegges. Opplysninger om dette tas inn i fag-/studieplan og fag- og kursbeskrivelser. Studenter som ikke oppfyller de arbeidskrav og krav til eksamener og prøver som er fastsatt, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, har ikke rett til å gå opp til eksamen. Faglærer skal i god tid før eksamen levere liste over studenter som oppfyller kravene til å avlegge eksamen. Studieadministrasjonen gir skriftlig beskjed til studenter som vil bli avvist ved eksamen på grunn av manglende gjennomføring av obligatoriske krav. Det er mer informasjon om eksamensreglementet i informasjonsheftet Verdt å vite som du får ved studiestart. I tillegg har du tilgang til hele Forskrift om eksamen fra stud.web. I forskriften finner du opplysninger om studierett, retten til å gå opp til eksamen, oppmelding til eksamen, eksamen under særlige vilkår, bruk av hjelpemidler, reaksjoner ved fusk og forsøk på fusk, karaktersystemet, sensur, retningslinjer for klage over karakterer m.m. Karaktersystemet ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for Ikke bestått som følgende tabell viser: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidatene viser svært god A Fremragende vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og B Meget god selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser C God god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss D Nokså god grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten E Tilstrekkelig viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser F Ikke bestått både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

12 I tillegg til faglig vurdering vurderes studentene også løpende om de er skikket til læreryrket. Forskrift om skikkethet er omtalt nærmere i Plan for praksisopplæringen kapittel 9. Se også egen Forskrift om skikkethetsvurdering som er vedlegg til praksisheftet. Forskrift om skikkethetsvurdering vil bli gjennomgått ved studiestart. 1.9 Underveisevalueringer Underveisevalueringer er evaluering av undervisningen/læreprosessen midtveis i et semester. Hensikten med underveisevalueringen er å forbedre kvaliteten på undervisningen/læreprosessen. Underveisevalueringen skal gjennomføres en gang hvert semester. Den kan foregå som en samtale mellom studentene og faglærer og skal dokumenteres skriftlig. Ansvar for gjennomføring av underveisevalueringer påhviler i like stor grad studentene som faglærer. Studentgruppens tillitsvalgte og faglærer samarbeider om gjennomføringen. Det er utarbeidet en egen prosessbeskrivelse og et eget skjema for underveisevalueringer Progresjonskrav Studenter i heltidsstudier skal etter første studieår ha oppnådd minimum 30 studiepoeng for å kunne starte i andre studieår. Om en student ikke oppfyller dette progresjonskravet, vil studenten kunne bli stoppet i studiet inntil vedkommende har oppfylt progresjonskravet på 30 studiepoeng etter første studieår. Studenter i heltidsstudier skal etter andre studieår ha oppnådd minimum 90 studiepoeng for å kunne starte i tredje studieår. Om en student ikke oppfyller dette progresjonskravet, vil studenten kunne bli stoppet i studiet inntil vedkommende har oppfylt progresjonskravet på 90 studiepoeng etter andre studieår. I studier med obligatorisk praksis, skal også Bestått/Ikke bestått praksis tas med i vurderingen i forhold til progresjon (j.fr Høgskolens eksamensregelverk og presiseringer i forhold til praksisplanene for hvert enkelt studium). Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innenfor gjeldende frister og retningslinjer. Studielederne skal i samarbeid med studieadministrasjonen, kontakte alle studenter som står i fare for å ikke ha normal studieprogresjon, til dialog/samtale for å lage individuelle utdanningsplaner slik at studentene kan fullføre sitt studium Bruk av Fronter Det er viktig at du lærer deg dette verktøyet, og lager deg rutiner hvor du daglig sjekker Fronter. Det er studentenes eget ansvar å holde seg informert via Fronter. Det vil bli gitt opplæring i bruk av Fronter ved studiestart. Det er også viktig at du jevnlig sjekker din e-post på den adressen som du har fått tildelt fra høgskolen. Det er den e-posten studieleder, faglærere og studieadministrasjon vil bruke for å nå deg personlig. Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

13 1.12 Digital kompetanse Fra skoleåret 2006 har grunnskolen nye læreplaner Kunnskapsløftet. I de nye læreplanene beskrives fem grunnleggende ferdigheter som er nødvendig for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De fem grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy omtales også som digital kompetanse. Digital kompetanse kan forstås som summen av enkle og mer avanserte IKT-ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. I fagplanene for de ulike fagene vil du som student møte noen obligatoriske arbeidskrav som innebærer bruk av digitale verktøy. Du vil få tilbud om IKT-kurs innenfor de IKT-områdene som de obligatoriske innleveringene legger opp til Det internasjonale perspektivet Avdelingen har kontakt med en rekke utdanningsinstitusjoner i utlandet, og hvert år foregår det utveksling av lærere og studenter. Studenter kan få deler av sin praksis lagt til utlandet eller de kan studere en viss periode i utlandet (internasjonalt semester). Dette skjer normalt i det 3. studieåret. Vilkåret er at studenter har normal studieprogresjon og gjennomfører eksamener og arbeidskrav som forventet. Studenter som ønsker informasjon om studiemuligheter i utlandet, kan få assistanse fra studielederne, studierådgiver eller avdelingens internasjonale kontor til dette. Inneværende studieår har vi lagt til rette for et eget internasjonalt semester knyttet til noen utvalgte fag. Mer informasjon om internasjonalt semester vil komme i løpet av dette studieåret Innpassing og fritak Studenter som allerede har godkjent utdanning fra høgskole/universitet kan søke om å få tidligere studier innpasset i allmennlærerutdanningen og få fritak for deler av utdanningen. En slik søknad må inneholde opplysninger om studiet, og kopi av karakterutskrift må legges ved. Søknaden leveres i resepsjonen. Det er relativt strenge regler for å få fritak fra de obligatoriske delene av utdanningen. Når det gjelder fritak fra pedagogikk i den obligatoriske delen av utdanningen, heter det i rammeplanen 7 Fritak fra eksamen eller prøve: Utdanning som skal gi grunnlag for fritak i den obligatoriske delen, må i hovedtrekk samsvare med rammeplanen for tilsvarende studieenhet i allmennlærerutdanningen inkludert fagdidaktikk. Både pedagogikkfaget, norskfaget og matematikkfaget er de to første årene knyttet opp til studentens praksis og til profesjonsforum i tilknytning til praksis. Det vil være liten mulighet for studenter å få fritak fra pedagogikk og de andre studiefagene i den obligatoriske delen av utdanningen. Utdanningens valgfrie del består av valg mellom skolerelevante fag, til sammen 120 studiepoeng. Disse fagene skal omfatte minst 60 studiepoeng i fag som tilsvarer fag i grunnskolen. Fagene kan være påbygging av fag i obligatorisk del eller nye fag med minst 30 studiepoengs omfang og skal omfatte fagdidaktikk og til vanlig praksisopplæring. Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

14 Inntil 60 studiepoeng kan være andre skolerelevante studier av ulikt omfang. Studenter som har skolerelevante studier fra høgskole/universitet fra tidligere, kan søke om å få studiene godkjent som sitt fjerde studieår i allmennlærerutdanningen. Institusjonen avgjør om studiene er relevante for arbeid i grunnskolen. Selv om du skulle få godkjent tidligere utdanning som det fjerde studieåret i allmennlærerutdanningen, har du likevel anledning til å ta et fjerde studieår hos oss. Dette er noe du kan vurdere for å sikre deg at du blir en attraktiv søker til de lærerstillingene du kan tenke deg Informasjon og kontaktpersoner Du vil finne mye aktuell informasjon på høgskolens og avdelingens hjemmesider. Det er lurt å gjøre seg kjent med hvordan du finner fram på hjemmesidene. Det legges daglig ny informasjon ut på Fronter både i fagrommene, kullrommet og i fellesrommet for avdelingen (LUNAS fellesrom). Fronter må du sjekke hver dag. Vi forutsetter at du som student aktivt søker informasjon. All informasjon som er gjort kjent i brosjyrer, på stud.web, ved oppslag, på Fronter eller høgskolens hjemmesider, anses for å være meddelt deg personlig. Navn, telefon og e-postadresser til alle ansatte finner du på hjemmesidene. Det er lettest å gjøre avtaler eller få svar på det du lurer på ved å sende en e-post. Din egen studentmail må du også sjekke hver dag. Kontaktlærere Alle basisgrupper skal ha en av sine faglærere som sin kontaktlærer. Opplysning om hvem som blir din kontaktlærer kommer i løpet av den første studiemåneden. Kontaktlæreren din vil ha samtale med basisgruppa før praksisperioden og besøke deg i praksis. Kontaktlæreren din kan du spørre hvis du lurer på noe i forholdet til studiet. Faglærere Faglærerne dine vil kunne veilede deg i ditt faglige arbeid, svare på fagrelaterte spørsmål, pensum, eksamen etc. Navn, telefonnummer og e-poster finner du i informasjonsbrosjyren. Studieadministrasjonen Du kan henvende deg til følgende personer: Om tilgang til Fronter, studieveiledning, timeplan, godkjenning av utdanningsplan, stud.web, fagvalg, innpassing, permisjoner, overføring til annen høgskole Hilde Brustad, tlf , hilde.brustad@hihm.no Om eksamen, oppmelding, klager, sensur Milli Olsen, tlf , milli.olsen@hihm.no Om studentkort, studielån Resepsjonen i vestibylen i Hamar, tlf Om internasjonale studiemuligheter Stian Vestby, tlf , stian.vestby@hihm.no Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

15 Praksiskontoret Mari L. Flagstad, tlf , Liv Oddny Røragen, tlf , Studieleder Studieleder har det faglige ansvaret for allmennlærerutdanningen. Inger Lise Elvehøy, tlf , Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

16 2 FAGPLANER Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

17 2.1 PEDAGOGIKK KODE: 2PT27NA FAGETS NAVN: Pedagogikk STUDIEPOENG: 30 SEMESTER: Høst- og vårsemesteret 1. studieår og vårsemesteret 2. studieår. SPRÅK: Norsk MÅL Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen. Det skal gi grunnlag for personlig utvikling og vekst for den enkelte student. Lærerutdanningens krav om utvikling av faglig, didaktisk, sosial og yrkesetisk kompetanse, samt kompetanse for endring og utvikling står sentralt i pedagogikkstudiet. Pedagogikkfaget skal bidra til at studentene blir i stand til å legge til rette for god faglig og sosial læring i skolen, og at de kan gi profesjonelle begrunnelser for de didaktiske valgene de vil gjøre som lærere. INNHOLD Grunnlaget for faget er de pedagogiske hoveddisiplinene psykologi, sosiologi, filosofi, idéhistorie og didaktikk. Fagstoffet i studiet er fordelt i tre hovedemner. Det første hovedemnet omfatter lærerrollen, mellommenneskelige relasjoner, allmenndidaktikk, veiledning og lærings- og utviklingsteori. Det andre hovedemnet omfatter læringsmiljø, sosialisering, den inkluderende skole og tilpasset opplæring og didaktikk. Det tredje hovedemnet inneholder skolehistorie, skolen som organisasjon, sosialisering og pedagogisk filosofi. Fagområdet didaktikk og perspektivet tilpasset opplæring er gjennomgående, og blir tatt opp i de fleste emner med økende krav til innsikt og forståelse. HOVEDEMNE 1: LÆREREN, ELEVEN OG OPPLÆRINGEN Kompetansemål Studentene skal ha kunnskap om og forståelse for hvilken betydning relasjonen mellom lærer - elev og elev elev har, og hvordan læreren kan påvirke relasjonene i en positiv retning ha innsikt og ferdigheter i kommunikasjon for å etablere en god dialog og et godt samarbeid med alle aktørene i skolen tilegne seg grunnleggende didaktisk kunnskap basert på relevant forskning om hva som ser ut til å være viktige betingelser for læring kunne analysere læreplaner og vite hvilken forpliktelse læreren har i forhold til skolens lover og læreplaner kunne analysere enkeltelevers og elevgruppers læringsstrategier i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til å legge til rette for tilpasset opplæring i et inkluderende læringsmiljø ha innsikt i veiledningsteori, kunne gi og motta veiledning Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

18 Innhold: Lærerrollen - Den gode lærer - Lærerrollen i endring Mellommenneskelige relasjoner - Samarbeid og samspill - Kommunikasjon - Relasjonskompetanse - Konfliktløsning Didaktikk - Å planlegge undervisning didaktiske hovedkategorier - Skolens planverk / skolens lovverk Veiledning - Praksisveiledning Læring og utvikling - Lærings og utviklingsteori - Motivasjon - Læringsstrategier Innholdet presiseres og gis en endelig utforming i semesterplanene. Obligatoriske arbeidskrav Individuell skriftlig oppgave knyttet til første praksisperiode Innlevering av minst tre kommentarer til presenterte case Deltakelse i minst ett nettbasert forum Obligatorisk fremmøte til undervisning i henhold til semesterplanen i emnet. Minst 80 % tilstedeværelse kreves for å få godkjent studiet. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. Eksamen: 3 timers individuell skriftlig deleksamen som teller 20 % av endelig karakter i faget. HOVEDEMNE 2: LÆREREN OG ELEVEN I SKOLEN Kompetansemål: Studentene skal ha kunnskap om og reflektere over hvilke ferdigheter som er nødvendige for å kunne framstå som en tydelig leder i klasserommet ha innsikt i sin egen utøvelse av lærerrollen og kunne vurdere seg selv ut fra forskningsbasert kunnskap om læreren som leder ha kunnskap om og innsikt i de forutsetningene som er nødvendig for å utvikle gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever, og bruke denne innsikten til å legge til rette for tilpasset opplæring Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

19 ha innsikt i hvordan ulike sosialiseringsfaktorer får konsekvenser for læringsmiljøet og det sosiale fellesskapet mellom elever få forståelse for og kunnskap om utviklingen av tilpasset opplæring som et overordnet begrep i norsk skole analysere enkeltelevers og elevgruppers læringsstrategier i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til å legge til rette et inkluderende læringsmiljø, også for elever med behov for spesialundervisning ha kjennskap til prinsipper for elevvurdering og kunne reflektere over ulike former for vurdering kunne analysere læreplaner, vite hvilken forpliktelse læreren har i forhold til skolens lover og læreplaner og ha kunnskapsgrunnlag til å utvikle skolens egne læreplaner Innhold: Læringsmiljø - Sosial systemteori - Klasseledelse - Eleven som aktør - elevmedvirkning - Relasjoner, verdier og normer - Mobbing Sosialisering - Oppvekstmiljø - Ungdomssosiologi Den inkluderende skole tilpasset opplæring - Tilpasset opplæring skolehistorisk perspektiv - Elevmangfold og differensiering - Spesialpedagogikk og elever med spesielle behov - Barn og unge i krise Didaktikk - Elevvurdering - Skolens og lærernes planarbeid Innholdet presiseres og gis en endelig utforming i semesterplanene. Obligatoriske arbeidskrav Skriftlig gruppeoppgave i form av et prosjektarbeid knyttet til praktisk arbeid i grunnskolen Innlevering av minst to kommentarer til presenterte case Deltakelse i minst ett nettbasert forum Obligatorisk fremmøte til undervisning i henhold til semesterplanen i emnet. Minst 80 % tilstedeværelse kreves for å få godkjent studiet. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Eksamen Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i gruppeoppgaven og pensumlitteratur fra emne 2. Muntlig eksamen i hovedemne 2 bygger samtidig på kunnskaper fra pensum i hovedemne 1. Eksamen teller 40 % av samlet karakter. Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

20 HOVEDEMNE 3: SKOLEN, LÆREREN OG ELEVEN I SAMFUNNET Kompetansemål: Studentene skal kunne forstå endringer i lærerrollen og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv og kunne analysere hvordan disse rollene endrer seg i takt med endringer i samfunnet ha kunnskap om norsk grunnskole og de historiske forutsetningene for skolen i dagens samfunn få innsikt i de grunnleggende verdier i samfunn og skole, og reflektere over hva som bør bevares og hva som bør endres kunne bearbeide dilemmaer som knytter seg til møtet mellom teori og praksis kunne analysere og vurdere skolen som organisasjon ut fra ulike perspektiver og være rustet til å gå inn i et samarbeid om skolens virksomhet og utviklingsarbeid få kunnskap om og kunne reflektere over forholdet mellom foreldremandat, samfunnsmandat og pedagogisk mandat i skole-hjem samarbeidet ha innsikt og ferdigheter i kommunikasjon for å etablere en god dialog og et godt samarbeid med forelder/foresatte og andre samarbeidspartnere ha innsikt i hvordan ulike sosialiseringsfaktorer får konsekvenser for læringsmiljøet og det sosiale fellesskapet mellom elever ha innsikt i hva det betyr å vokse opp i et flerkulturelt samfunn og hva som kan bidra til å skape fellesskap og kommunikasjon på tvers av forskjeller være bevisst eget og kollegaers fag-, kunnskaps- og læringssyn og forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og skolens eller virksomhetens praksis kjenne til sentrale filosofers pedagogiske tenkning og deres betydning for oppdragelse og læring i dagens skole Innhold: Norsk skolehistorie Skolen som organisasjon - Lovverk og læreplaner - Skoleutvikling, skolevurdering, skolekultur - Samarbeid hjem skole Sosialisering - Flerkulturell pedagogikk Pedagogisk filosofi - Pedagogisk idéhistorie - Etikk Innholdet presiseres og gis en endelig utforming i semesterplanene. Obligatoriske arbeidskrav Skriftlig individuell oppgave i emnet. Deltakelse i minst to nettbaserte forum. Obligatorisk fremmøte til undervisning i henhold til semesterplanen i emnet. Minst Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

21 80 % tilstedeværelse kreves for å få godkjent studiet. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres Eksamen Individuell skriftlig eksamen som omfatter pensum fra alle de tre hovedemner. Eksamen teller 40 % av samlet karakter. ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER I arbeidet med fagstoffet skal studentene bruke ulike arbeidsmåter som; individuelt arbeid, arbeid i mindre grupper med og uten lærerveiledning, studentledet / lærerledet seminar og forelesninger. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til analyse, drøfting og refleksjon. For at studentene skal få trening i arbeidsmåter som de vil trenge i læreryrket, blir det lagt vekt på aktiviteter som krever ferdigheter i å formidle, kommunisere, samarbeide, lede, samt veilede og vurdere medstudenter. Informasjonsteknologi er et pedagogisk hjelpemiddel som studentene skal benytte i planlegging, undervisning og læring både i utdanningen og senere i læreryrket. Utdanningen skal bevisstgjøre studentene på IKTs muligheter og begrensninger. Studiet inneholder obligatoriske arbeidskrav som er nevnt under hvert emne. Det er også obligatorisk frammøte til spesielle deler av undervisningsopplegget. Dette blir nærmere presisert i semesterplanene. Studentene bør være oppmerksomme på at ikke alle fagets emner kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum. OBLIGATORISKE KRAV Studentene må ha oppfylt alle obligatoriske arbeidskrav for å kunne gå opp til eksamen. Hovedemne 1: Skriftlig individuell oppgave Deltakelse med framlegg i profesjonsseminar Hovedemne 2: Skriftlig gruppeoppgave Deltakelse med framlegg i profesjonsseminar Hovedemne 3: Skriftlig individuell oppgave Deltakelse med framlegg i profesjonsseminar AVSLUTTENDE VURDERING Den avsluttende vurderingen bygger på tre komponenter: Hovedemne 1: Individuell skriftlig eksamen som teller 20 % Hovedemne 2: Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i gruppeoppgaven og pensumlitteratur fra emne 2. Muntlig eksamen i hovedemne 2 bygger samtidig på kunnskaper fra pensum i hovedemne 1. Eksamen teller 40 % av samlet karakter Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

22 Hovedemne 3: Individuell skriftlig eksamen fra hele studiets pensum. Teller 40 % Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

23 PENSUMLITTERATUR PEDAGOGIKK 30 STUDIEPOENG Hovedemne 1 (Høst 09) Engelsen, B. U. (2006). Kan læring planlegges?: arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor. 5. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 5, 7, 9, 10) Gjøsund, P. & Huseby, R. (2003). To eller flere: basiskunnskaper i gruppepsykologi. 2. utg. Oslo: Damm. (Kap. 2, 4-9) Handal, G. & Lauvås, P. (1999). På egne vilkår: En strategi for veiledning med lærere. Oslo: Cappelen akademisk (Kap. 1, 2, 3, 5) Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 7,8,10,11, 15-18) Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør: Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (s , og ) Turmo, A. & Elstad, E. (red.), (2006). Læringsstrategier: Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.1, s og kap.2, s.27-50) Tveiten, S. (2008). Veiledning - mer enn ord. 3. utg. Oslo: Fagbokforlaget. (Kap. 3, metoder) Referanselitteratur: Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. (midl. utg.). Oslo: Utdanningsdirektoratet. (Tilgjengelig også elektronisk. Sist lest fra Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. [elektronisk versjon]. Sist lest fra Hovedemne 2: (vår 10) Engelsen, B. U. (2006). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1, 2, 3, 4, 6, og 8) Berg, N. B. J. (2005). Elev og menneske: Psykisk helse i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap.1-3, 44 sider) Fauske, H. & Øia, T. (2003). Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forlag. (kap.7, 48 sider). Heggen, K. (2004) Risiko og forhandlinger: Ungdomssosiologiske emner. Oslo: Abstrakt forlag. (kap.3, 16 sider). Tveiten, S. (2008). Veiledning - mer enn ord. 3. utg. Oslo: Fagbokforlaget. (kap.3, metoder) Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.6 og 14) Jensen, R. (2006). Tilpasset opplæring i en lærende skole: Om utvikling av læringsmiljøet. Stjørdal: Læringsforlaget. (kap.1 og kap.4-5, 74 sider) Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet. (2004). Veiledning om spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring: regelverk, prosedyrer og prosesser [elektronisk utgave]. Sist lest: , fra Klette, K. (2004). Lærerstyrt kateterundervisning fremdeles dominerende? Aktivitets- og arbeidsreformer i norske klasserom etter Reform 97. I K. Klette (red.), Fag og arbeidsmåter i endring? Tidsbilder fra norsk grunnskole (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

24 Limstrand, K., & Sjøbakken,O. J. (2004). Elevsamtalen i demokratiet ånd? I P. Arneberg, J. H. Kjærre, & B. Overland (red), Samtalen i skolen. [Oslo]: Damm. (side ). Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør: Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (s ) Ogden, T. (2004). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal akademisk. (s ) Roland, E., & Vaaland, G. S. (2003). Zero, SAFs program mot mobbing: Lærerveiledning. Stavanger: Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger. Strømstad, M. (2004). Inkluderende skole - hva er det? I K. J. Solstad & T. O. Engen (red.), En likeverdig skole for alle? Om enhet og mangfold i grunnskolen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Referanselitteratur: Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. (midl. utg.). Oslo: Utdanningsdirektoratet. (Tilgjengelig også elektronisk. Sist lest fra Opplæringslova. (1998). Lov av 17. juli 1998 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa [elektronisk versjon]. Sist lest fra html. Hovedemne 3: (vår 11) Baune, T. A. (2007). Den skal tidlig krøkes: Skolen i historisk perspektiv. [Oslo]: Cappelen akademisk. Bergem, T. (1998). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Ad notam Gyldendal. (Kap. 1, 2 og 3) Monsen, L., Overland, B., & Bjørnsrud, H. (red.), (2006). Utdanning for utvikling av skolen. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1-4 og 7) Nordahl, T. (2007). Hjem og skole: Hvordan få til et godt samarbeid? Oslo: Universitetsforlaget. Ogden, T. (2004). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal akademisk. (s og ) Aasen, J. (2003). Flerkulturell pedagogikk: En innføring. Vallset: Oplandske bokforlag. (Kap. 1, 2, 4, 5 (s og ) og 7) Aasen, J. (2006). Tanke og handling: Nøkler til pedagogisk filosofi. Vallset: Oplandske bokforlag. (s og ) Referanselitteratur: Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. (midl. utg.). Oslo: Utdanningsdirektoratet. (Tilgjengelig også elektronisk. Sist lest fra Opplæringslova. (1998). Lov av 17. juli 1998 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa [elektronisk versjon]. Sist lest fra html. Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex

25 2.2 NORSK KODE: 2NK28NA-1 2NK28NA-2 2NK28NA-3 FAGETS NAVN: Norsk 1 STUDIEPOENG: 30 SEMESTER: Høst- og vårsemesteret i 1. klasse og høstsemesteret i 2. klasse SPRÅK: Norsk MÅL Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april Målområdene i faget er: 1. Faglig og fagdidaktisk kunnskap 2. Å være lærer i norsk 3. Samhandling og refleksjon INNHOLD Norskfaget er samlet sett på 30 studiepoeng. Det er delt inn i tre emner i følgende rekkefølge: Barne- og ungdomslitteratur Elevtekster og grammatikk Lese- og skriveopplæring De to første emnene er plassert i første studieår, og det siste i høstsemesteret i andre studieår. Hvert emne er på 10 studiepoeng. At faget er delt inn i tre emner, betyr at arbeidet i en viss periode har et hovedfokus. Men innholdet i de ulike emnene henger sammen og bygger på hverandre, og kunnskapsstoff, arbeidsmåter og tekster fra et emne vil kunne trekkes inn i et annet emne. Emne 1: Barne- og ungdomslitteratur (10 sp) Læringsmål Etter å ha fullført dette emnet skal studentene kunne legge til rette for litteraturundervisning som stimulerer til elevers leselyst og intellektuelle utvikling kunne reflektere over litteraturdidaktiske tilnærmingsmåter ha tilegnet seg kunnskap om sentrale skjønnlitterære tekster for barn, ungdom og voksne kunne analysere og tolke skjønnlitterære tekster Innhold litteraturdidaktikk teorier om barne- og ungdomslitteratur kunnskap om sjangrer og teksttyper analyse av skjønnlitterære tekster Studiehefte for samlings- og nettbasert allmennlærerutdanning - Aluflex