Lærerveiledning. det magiske klasserommet Klima og nødhjelp Nicaragua

Transkript

1 Lærerveiledning det magiske klasserommet Klima og nødhjelp Nicaragua

2 Innhold side Introduksjon Velkommen til Redd Barnas magiske klasserom... 4 Velkommen inn i rommet... 5 Rommet om Nicaragua... 6 Rommet om Klima og nødhjelp... 7 Mål fra Kunnskapsløftet... 8 Samtaler og aktiviteter Brannøvelse eller førstehjelpskurs Aktuelle tema i Nicaragua-rommet Aktuelle tema i Klima- og nødhjelpsrommet Aktiviteter Avslutning Utgiver: Redd Barna 2010 Redaksjonsansvarlige: Ina Bøe og Christine Hope Innhold: Christine Hope Foto: Colin Crowley/SC, Laurent Duvillier/SC, Inge Lie/SC, Karin-Beate Nøsterud og Luca Kleve-Ruud 3D-bilder og grafikk: Xvision ved Jostein Lien og Helgi Bjarnarson Layout: Miksmaster as Trykk: ProX Støttet av: Norad Takk til Xvision og Inge Lie for utviklingen av Det magiske klasserommet, og til ansatte, partnere og barn i Nicaragua for bidrag til produksjonen.

3 Introduksjon Kjære lærer Velkommen til en ny versjon av Redd Barnas magiske klasserom. I år tilbyr vi to nye rom; ett fra Nicaragua og ett med tema Klima og nødhjelp. I det magiske rommet åpner digital teknologi for nye, spennende måter å dele kunnskap, erfaringer og hendelser på. Bokstaver, skrifttegn og tall er for barn og voksne inngangsporten til en like magisk verden. En verden der man gjennom skriftspråket kan ta del i menneskers kunnskap, erfaringer, tanker, drømmer og grenseløse fantasi. Millioner av barn får aldri oppleve denne magiske verdenen. I mange land er kvaliteten på utdanningen så dårlig at elever etter flere års skolegang mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Verdenssamfunnet kan ikke akseptere at generasjoner av unge mister utviklingsmuligheter på grunn av krig, naturkatastrofer eller dårlige utdanningssystemer. Kampanjen «ABC redder barna» var et av Redd Barnas svar på denne utfordringen, med spesielt søkelys på land rammet av krig og konflikt. I perioden har vi sikret 1,4 millioner barn tilgang til skole, blant dem jenter i Afghanistan og barnesoldater i Sør-Sudan. 10 millioner barn har fått bedre kvalitet på utdanningen. Dette har barn og voksne i Norge vært med på, Redd Barna er svært takknemlig for støtten fra dere. Det er viktig å få fram det gode og viktige arbeidet som tusenvis av barn og voksne gjør for å bidra til å oppfylle barns rettigheter. Redd Barna håper at Det magiske klasserommet og aktivitetene her er med på å skape engasjement og økt solidartet blant elever og lærere på skolen. Med vennlig hilsen Tove Romsaas Wang generalsekretær 3

4 velkommen Velkommen til Redd Barnas magiske klasserom I Det magiske klasserommet kan dere besøke fire rom: Klima og nødhjelp, Nicaragua, Nepal og Uganda. Redd Barnas digitale undervisningsmateriell gir elever muligheten til å få kunnskap om andre barn og barnerettighetene på en ny, spennende og unik måte. Lærerveiledningen gir oversikt over innhold og forslag til diskusjonstema i undervisningen og til aktiviteter som elevene kan arbeide med etter at de har besøkt Det magiske klasserommet. På vedlagte CD og på Redd Barnas nettsider er det flere ressurser til både lærere og elever. Klima, naturkatastrofer og nødhjelp Tema i dette materiellet er klimaendringer og forebygging av katastrofer. Bare i 2010 har det vært jordskjelv i Haiti, Chile og Indonesia, flom i Kina og Pakistan og tørke i land som Etiopia og Niger. Redd Barna deltar aktivt i ulike fora for å få mer kunnskap om klimaendringer og konsekvensene for barn. Sammen med andre arbeider vi for å få på plass en forpliktende internasjonal avtale som skal sikre kutt i utslipp og økt satsing på klimatilpasning. Redd Barna kjemper også for at barn skal ha en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. I Nicaragua og Vietnam arbeider Redd Barna sammen med sivilforsvaret med å gi barn opplæring i førstehjelp, beredskap og evakuering. Barns behov bringes inn i planleggingen av beredskap og opplæring. Det har vært mye debatt omkring hvorvidt et økende antall naturkatastrofer skyldes menneskelig aktivitet eller naturlige endringer i jordens atmosfære. Redd Barna støtter seg til rådende forskning og rapporter som viser en klar økning, både i hyppighet og styrke, når det gjelder naturkatastrofer som flom, orkaner og tørke. Redd Barnas oppgave er å kartlegge konsekvenser for barn og bidra til økt kunnskap om hvordan vi kan forhindre og begrense skadene av naturkatastrofer i framtiden. For elevene er det viktig å få informasjon om hvordan forholdene er der de selv bor, og hvordan barn andre steder er utsatt for katastrofer. Skolen er viktig Å få på plass et skoletilbud er ekstremt viktig i nødhjelpsarbeidet etter en katastrofe. Skolen er et naturlig samlingssted og arena for ulike former for nødhjelp; mat, medisiner, gjenforening, formidling av kunnskap og informasjon. Her kan barn lære hvordan de kan beskytte seg selv og andre i den ekstreme situasjonen de befinner seg i. Skolen representerer trygghet og stabilitet i en kaotisk hverdag, med mulighet for lek og samvær med trygge voksne. Utdanning betyr alt hvis den er god I Nicaragua-rommet ser vi spesielt på betydningen av god kvalitet i utdanningen. Redd Barnas partnere i Nicaragua bidrar til å få slutt på vold i skolen. De bringer inn kunst, litteratur, rettigheter og elevmedvirkning i undervisningen. Retten til utdanning er et av Redd Barnas viktigste arbeidsområder. I svært mange land lærer barn lite eller ingenting på skolen, og elevene opplever skolen som et utrygt sted. Holdningsendring blant voksne og ny forståelse av barns behov er essensielt for å kunne forbedre utdanningssystemet. Det er krevende, men gir varige resultater som forandrer livet både til voksne og barn. Elever i norsk skole får informasjon og sterke inntrykk fra katastrofeområder gjennom aviser, TV, internett og samtaler med andre. At skolen tar opp tema som klimaendringer og naturkatastrofer i undervisningen, kan bidra til økt forståelse og trygghet blant elevene. Mange barn oppfatter kun bruddstykker av informasjonen fra mediene. De trenger hjelp til å sortere inntrykk og til å forstå bakenforliggende årsaker til hendelsene. Kunnskap om alt som gjøres for å hjelpe, er viktig for at elevene ikke skal bli motløse, men bevare troen på framtiden. Vi håper at arbeidet med materiellet vil bidra til økt engasjement for miljøog rettighetsarbeid lokalt og internasjonalt. 4

5 velkommen Flere ressurser På vedlagte CD og på Redd Barnas nettsted finner dere flere ressurser til Det magiske klasserommet: Manus til lærerne presentasjoner til hver av tavlene Veiledere til lærere om hvordan voksne kan snakke med barn om krig og katastrofer, utviklet av Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz. Tekst om Nicaragua Fagtekst om klimaendringer og naturkatastrofer, av rådgivere i Redd Barna Fagtekst om nødhjelpsoperasjoner og Redd Barnas rolle, av rådgiver i Redd Barna Redd Barnas arbeid med kvalitet i utdanningen, av rådgiver i Redd Barna Arbeidshefter til elevene, utviklet av lærere Rommene Uganda og Nepal er fra 2008, her var temaet utdanning i land rammet av krig og konflikt. Tekster og aktiviteter knyttet til Uganda og Nepal er utførlig beskrevet i lærerveiledningen fra Denne kan bestilles og lastes ned fra Redd Barnas nettsted. Praktiske forberedelser til Det magiske klasserommet Det magiske klasserommet inneholder mye informasjon og åpner for spennende aktiviteter og diskusjoner i klasserommet. Forberedelser før presentasjon Programmet lastes ned på lærerens og elevenes PC fra vedlagte CD eller fra Redd Barnas nettsted. Programvaren bør lagres på harddisken til hver PC. Hvis dere har nettilgang på alle PC-er, kan dere bruke programmet fra nettstedet vårt uten å installere det. Lyd er nødvendig, undersøk om det finnes begrensninger i skolens IKT-plattform. Hvert rom består av en tavle og en vegg bak i klasserommet, med klikkbare elementer. Vi anbefaler at læreren introduserer tavla for elevene med projektor på stort lerret. Slik kan du presentere tema og samtidig demonstrere hvordan elevene kan klikke seg gjennom elementene og bevege seg i rommet. Veggen bak i klasserommet er det meningen at elevene skal kunne utforske selv, i den rekkefølgen de ønsker. Erfaring tilsier at det ikke bør være mer enn tre elever på hver PC. Velkommen inn i rommet «Reisen» begynner i skolegården. Dere velger først språk og kommer så inn i en korridor. Her er det flere dører, bruk pilene til å velge det rommet dere vil besøke Nicaragua, Klima og nødhjelp, Uganda eller Nepal. Bak døren er Den magiske tavla, som gir viktig informasjon før elevene beveger seg videre bak i klasserommet. Vi har laget et eget manus til læreren som kan brukes til presentasjon av tavlene. I manuset finner dere detaljert informasjon til hvert element. Manuset ligger på CD-en og på Redd Barnas nettsted. Dere beveger dere fra element til element ved å klikke på bildene over og under tavla. Når dere har åpnet et element, kommer dere videre ved å klikke på bokeller magasinsidene, tavla eller bildene. Vi anbefaler å begynne øverst til venstre og fortsette mot høyre, da får dere best tematisk sammenheng. En nøyaktig beskrivelse av navigasjon finner dere i manuset, rommet er både lett og morsomt å utforske. Elevene får en puslespillbrikke for hvert element de besøker. Helt til slutt skal elevene svare på en enkel quiz, og for hvert rett svar aktiveres en brikke til et puslespill. Puslespillet blir til et magisk postkort som elevene kan sende til Redd Barna. Redd Barna vil høre hvordan elevene har likt rommet, og hva som er viktig for barn i Norge. Det er viktig at elevene får tid til refleksjon før de fyller ut kortet. Vi ønsker mange postkort! 5

6 Rommet om Nicaragua 6 I Nicaragua-rommet vil elevene få kunnskap om både det som er vanskelig for barn, og det de opplever som bra i sin hverdag. Elevene kan lære spanske ord og sanger, og få et glimt av fritidsaktivitetene til barn i landet. Vi ser hvordan barn bidrar til å skape endring for seg selv og andre, og hvor viktig skolen er for å realisere barns rettigheter. Nicaragua veggen bak i klasserommet Bakveggen i klasserommet er elevenes område, og her finner dere: 1 Film som tar dere med på en reise rundt i Nicaragua 2 Bok med historie og fakta om Nicaragua 3 Filmintervju med to barn som har opplevd orkanen Felix i Bildeserie om Maria som bor på søppeldynga «La Chureca» 5 Magasin om barns medvirkning i Nicaragua 6 Barnetegninger fra Nicaragua 7 Intervju med fem barn om skole og hverdagsliv 8 Filmer av og med barn skole, lek og arbeid 9 Fotooppdrag barn forteller hva som er bra og dårlig i sitt nabolag 10 Globus med glimt fra steder i landet 11 Mobiltelefon med film og SMS fra Redd Barna i Nicaragua 12 Magasin om solidaritet barn i Norge 13 Kurs i spanske ord og leker som er populære i Nicaragua 14 Tips til innsamling fra A til Å I Nicaragua-rommet består tavla av åtte elementer som forteller om: 1 FNs konvensjon om barnets rettigheter, knyttet til situasjonen for barn i Nicaragua 2 Barn utenfor skolen i Nicaragua 3 Brudd på barns rettigheter i Nicaragua 4 Utdanningens betydning for barns utvikling og for samfunnet 5 Urettferdig fordeling av ressurser til utdanning 6 Redd Barnas arbeid i Nicaragua 7 Utdanning og realisering av tusenårsmålene 8 Framtidsvisjon 2015 Disse åtte elementene gir elevene nødvendig bakgrunnsinformasjon for videre utforskning av Det magiske klasserommet på egen hånd. Trykk på pilen til venstre i bildet for å «reise» til Nicaragua.

7 7 Del 1 Introduksjon Rommet om Klima og nødhjelp Her får elevene kunnskap om hvordan klimaendringene merkes i form av hyppigere og kraftigere naturkatastrofer. Elevene får sterke møter med barn som har opplevd katastrofer. De lærer om nødhjelpsoperasjoner og hvordan man arbeider for å forebygge og begrense skader som følge av klimaendringer og katastrofer. Redd Barna håper at kunnskap om beredskap og nødhjelpsarbeid skal bidra til økt forståelse og engasjement for konsekvensene klimaendringer får for barn. Vi løfter fram noe av det politiske og praktiske arbeidet som gjøres for å hjelpe mennesker og for å utvikle ny kunnskap. Slik ønsker vi å bidra til økt trygghet blant elevene, slik at ikke de dramatiske katastrofebildene er det inntrykket de sitter igjen med. I Klima og nødhjelpsrommet består tavla av fem elementer som forteller om: 1 Barns rettigheter relatert til naturkatastrofer 2 Katastrofer på rekke og rad 3 Klimaendringer og naturkatastrofer 4 Redd Barnas rolle i nødhjelpsarbeidet 5 Områder i verden spesielt utsatt for naturkatastrofer Etter det siste elementet (nr. 5) kommer en virkningsfull effekt der hele rommet begynner å riste. Rommet svinger automatisk til bakveggen, og en relativt dramatisk film om naturkatastrofer vises. Elevene møter en rasert bakvegg. Klima og nødhjelp veggen bak i klasserommet 1 TV der filmer og bildeserier vises 2 Bok om hvordan nødhjelpsarbeidet foregår 3 Filmintervju med Andrise fra Haiti 4 Bildeserie om Popot fra Indonesia 5 Magasin om hvordan barn og andre i Norge bidrar 6 Barnetegninger fra Vietnam, Haiti, Nicaragua og Burma 7 Intervju med fem barn om deres erfaringer fra katastrofer 8 Fjernkontroll som brukes til å velge filmer 9 Videodagbok fra barn på Haiti om livet deres etter jordskjelvet 10 Globus med oversikt over land som har hatt naturkatastrofer, og om nødhjelpsarbeidet 11 Mobiltelefon med meldinger fra Redd Barnas ansatte i felt 12 Glimt fra trygge lekeområder som etableres etter en katastrofe 7

8 kunnskapsløftet Mål fra Kunnskapsløftet som kan realiseres ved bruk av Det magiske klasserommet Vi har samlet kompetansemål fra Kunnskapsløftet som innholdet i Det magiske klasserommet og de tilhørende aktivitetene kan bidra til å oppnå. Det er sikkert flere punkter fra Kunnskapsløftet og læreplanenes generelle del som kunne vært aktuelle å ta med, men vi har valgt å være nøkterne i vårt utvalg. Kompetansemål etter 7. årstrinn samanlikne og påvise likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid Kristendom, religion og livssyn Kompetansemål etter 4. årstrinn bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett Kompetansemål etter 7. årstrinn forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn samtale om hva et livssyn kan innebære Naturfag Kompetansemål etter 2. årstrinn stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Norsk Kompetansemål etter 4. årstrinn foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy finne stoff til egne skriveoppgaver på biblioteket og Internett lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde Kompetansemål etter 7. årstrinn lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster Kompetansemål etter 7. årstrinn gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt Samfunnsfag (geografi og samfunnskunnskap sammen) Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida ( ) Kompetansemål etter 4. årstrinn samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk drøfte oppfatningar av rettferd finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materiale som kan publiserast Kunst og håndverk Kompetansemål etter 4. årstrinn bruke enkle funksjoner i bildebehandlingsprogram Kompetansemål etter 7. årstrinn sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger 8

9 Samtaler og aktiviteter 9

10 Introduksjon før Det magiske klasserommet Brannøvelse eller førstehjelpskurs 10 En varslet eller overraskende brannøvelse er en virkningsfull og god introduksjon til arbeidet med Det magiske klasserommet. En slik introduksjon vil gjøre det lettere for elevene å leve seg inn i situasjonen til elevene i Nicaragua, og bidra til økt bevissthet om hva de faktisk kan selv når det gjelder beredskap. Skoler som har anledning til å gi elevene førstehjelpskurs, kan begynne med det, og gjerne lage en realistisk øvelse der de eldre elevene skal prøve ut ferdighetene sine på de yngre elevene. Nå kan dere bevege dere ut i verden for å se hvilke forberedelser andre barn gjør, i ett av rommene eller begge. Redd Barnas arbeid I Nicaragua samarbeider Redd Barna med sivilforsvaret og andre organisasjoner om opplæring i førstehjelp og beredskap. Sivilforsvaret besøker hver eneste lille og store landsby i områdende vi arbeider i, også de vanskelig tilgjengelige. Alle i landsbyen involveres i opplæringen, og sammen kartlegger de utsatte og farlige områder i landsbyen, for eksempel knyttet til flomfare eller ras. Planer for evakuering, matlagring og delegering av oppgaver utformes, og alle får opplæring i førstehjelp og rutiner for evakuering. Slik håper vi å bidra til færre skader og økt trygghet blant befolkningen når neste katastrofe rammer området. Tema til diskusjon og videre arbeid etter besøket På neste side følger forslag til spørsmål til diskusjon og tema som elevene kan arbeide med etter besøket i Det magiske klasserommet. Forslag til aktiviteter står på side 15. På CD-en og Redd Barnas nettsted ligger det et eget aktivitetshefte til elevene. Det kan brukes som hjemmelekse eller som arbeidshefte på skolen. Spørsmålene nedenfor kan gjerne diskuteres etter at elevene har gjort noen av aktivitetene, eller som oppsummering etter arbeid med aktivitetsheftene fra CD-en. Ta utgangspunkt i det elevene er mest opptatt av, og arbeid videre derfra. Redd Barnas mål er at elever i norsk skole skal få økt kunnskap om forebygging av katastrofer og om arbeidet som gjøres for å støtte barn og voksne i en nødhjelpsoperasjon. Utdanning er nå en sentral del av den akutte nødhjelpsresponsen, på lik linje med mat, medisiner og husly. Skolegang kan redde liv og sikre beskyttelse av barn i krise, og denne innsikten gjør inkludering av skolegang i nødhjelpsresponsen helt kritisk og essensiell. Redd Barna ønsker også økt oppmerksomhet på betydningen av kvalitet i utdanningen. Det er ikke nok å bygge skoler; innholdet i undervisningen og barns faktiske læring er avgjørende for om vi realiserer barns rett til utdanning eller ei.

11 Nicaragua Aktuelle tema i Nicaraguarommet Tema 1: Klimaendringer, beredskap og katastrofer På bakveggen forteller elementene nr. 2, 3 og 4 om hvordan landet er spesielt utsatt for naturkatastrofer. Vi skiller ofte mellom delvis menneskeskapte naturkatastrofer, som flom og jordras, og katastrofer som ikke kan forebygges, som jordskjelv og vulkanutbrudd. Nicaragua har opplevd alle former for katastrofer, og befolkningen venter både jordskjelv, vulkanutbrudd og orkaner i framtiden. Avskoging fører til store miljø-ødeleggelser med konsekvenser som flom og mat- og vannmangel i distriktene. Kelya Spørsmål til diskusjon Keyla og Felix fortalte om orkanen Felix. Hva tenker elevene etter å ha hørt historiene deres? Snakk om hva som kan være viktig når det gjelder gjenoppbygging etter en katastrofe. Introduser gjerne begrepet «Build back better, stronger and child friendly» fra fagteksten om nødhjelpsresponser. Hvilke naturkatastrofer kan ramme de forskjellige landsdelene i Norge? Barna i Nicaragua har beredskapsøvelser. Har dere liknende øvelser på skolen i Norge? Hva mener elevene at de lærer der? Når kan de få bruk for den kunnskapen? Hvilke miljøproblemer finnes der dere bor? (for eksempel forurensning, støy, kriminalitet) Hva kan barn gjøre for å ta vare på miljøet? Diskuter gjerne begrepet «bærekraftig utvikling». Felix Tema 2: Rett til skole og viktigheten av god utdanning Eksemplene under er gode som utgangspunkt for sammenlikning av skoletilbud og dialog om kvalitet i utdanningen og barns rettigheter. I View-masteren (element nr. 4) møter elevene Maria, som bor på søppelfyllinga «La Chureca». Norske barn møtte Maria for første gang i 2004, i boka «Prinsesser på søppeldynga». Vi møter henne igjen nesten fire år senere, i en film fra Hun arbeider ikke lenger på søppelfyllinga, og skole har høyeste prioritet for henne og familien. Barn i Managua viser gode og dårlige ting i nærmiljøet sitt (nr. 9). Barn forteller også om mulighetene for medvirkning på skolen og i samfunnet og om hva som gjør det vanskelig å si sin mening (nr. 12). I filmen om skole forteller elevene om hvordan de skulle ønske undervisningen på skolen kunne være (nr. 8). Barna som intervjues i element nr. 7, forteller om skolehverdagen, favorittfag og aktiviteter etter skoletid. To av elevene nevner at de blir slått hjemme dersom de ikke hjelper til, eller som straff dersom de gjør noe galt. Fysisk avstraffing av barn er svært utbredt, noe Redd Barna aktivt er med på å bekjempe. Spørsmål til diskusjon For Maria var det foreldrene og et stipend som gjorde det mulig å fortsette på skolen. Hvilke muligheter tror elevene hun ville hatt uten skole? Dersom foreldrene ikke hadde støttet henne, hva tror du hun hadde gjort da? Er det ting som kan hindre barn i Norge å få skolegang? Kan barn arbeide i Norge? Finn ut forskjellen på barnearbeid og skadelig barnearbeid. Noen steder er barn nødt til å bidra hjemme, men det er viktig at de får mulighet til å få skolegang i tillegg til arbeidet. (Se gjerne filmen «Yohan barnevandreren»). Finn hva som er likt og ulikt med skoler og undervisning i Norge og Nicaragua. (På samme måte som elevenes erfaringer fra sin skole ikke er representative for alle barn i Norge, er heller ikke glimtene i Det magiske klasserommet representativt for alle barn i Nicaragua.) Hva er en god skole? Hva tenker elevene er det aller viktigste for at de skal trives på skolen? Hva skal til for at de lærer? Hvordan bør lærerne være? Har elevene innflytelse på skolen og hjemme? Hvordan opplever elevene sin rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem? Kjenner de seg igjen i tingene som barna i Nicaragua nevner som vanskelige og i hvordan de skulle ønske at det var? Hva sier loven i Norge om det å slå barn? Er det forbudt på skolen? Er det forbudt hjemme? Hva kan barn gjøre dersom de opplever vold hjemme eller andre steder? Hva med mobbing forekommer det på skolen deres? Mobbing er et alvorlig brudd på barns rettigheter. Hvordan kan elever bidra til å få slutt på ekskludering og mobbing? 11

12 Nicaragua If the defects of a child s work are corrected and the planes, colors and perspectives are well adjusted, the result obtained will be cold, impersonal and sad. Cizek 12 Redd Barnas arbeid I Nicaragua ser en markant forskjell på skoler som får støtte til kvalitetsutvikling, og skoler som ikke får det. Det mest slående er selvsagt utstyret i klasserommene, men viktigst er kanskje måten lærerne behandler elevene på, og stemningen i klasserommene. Redd Barna samarbeider med tre partnere som bidrar til bedre undervisning på over 100 skoler nordvest i landet. Funarte Stiftelsen til støtte for barns kreative kunst Funarte er en organisasjon som har som mål å bidra til at barn får uttrykke seg fritt gjennom maling og kunst. Funarte ønsker å endre metodikken i skolen fra å være autoritær, reproduserende og voksenstyrt til å bli fleksibel, kreativ og elevsentrert. De er opptatt av at barns psykososiale behov også må ha en plass i skolen, og at kunst og maling er en måte å ivareta dette på. Veilederne samarbeider med lærere om kunstprosjekter i skolen. Funarte bistår både med planlegging, gjennomføring og etterarbeid samt utstyr. Kunstnere besøker skolene og gjennomfører maleaktiviteter med elevene. Prosjektene knyttes til tema som vennskap, identitet, valg og rettigheter, og elevene står helt fritt når det gjelder uttrykk. Funarte er like opptatt av prosess som av resultat, og de arbeider aktivt med lærere, foreldre og skolemyndigheter for å få kunst inn som en del av undervisningen i skolen. Svært mange skoler i deler av Nicaragua mangler alt av utstyr, så det å få male er et høydepunkt for elevene. Libros para niños (LPN) Bøker for barn Denne organisasjonen arbeider for å spre leseglede blant elever i Nicaragua. For å bli en god leser er leseglede en forutsetning, mener de. Leseglede kan ikke påtvinges noen, den må utvikles. LPN sørger for at skoler får barnebøker, og at lokalsamfunn får egne bibliotek, og de tilbyr besøk av entusiastiske eventyrfortellere og forfattere. Barns medvirkning er en viktig del av arbeidet, LPN arbeider både for at barns tolkning av tekster skal få større rom i skolen, og for at forfattere skal skrive gode bøker og litteratur for barn. Målgruppen er barn, foreldre, lærere og politikere. Arbeidet gir fantastiske resultater, fra 2009 er utvikling av leseglede en del av lærerutdanningen i landet! Cesesma Senter for helse og miljø i utdanningen Visjon: «learning to coexist, learning to learn, learning to do, and learning to be» Cesesma er en av Redd Barnas partnere som gjør en fantastisk innsats for å bedre barns fysiske og psykososiale skolemiljø. Organisasjonen veileder lærere og foreldre for å få slutt på vold mot barn, og de er ansvarlig for et omfattende prosjekt kalt «Trygg og god skole». Målet med prosjektet er å skape skoler der elever føler seg trygge, ikke blir utsatt for vold eller overgrep og der elevene har utstrakt medvirkning. Cesesma sprer informasjon om barns rettigheter og utvikler elevrådsarbeid på skoler i området. Elevrådsrepresentanter får kurs og støtte i arbeidet med å løfte barns stemmer overfor ledelsen på skolene. Vår partner sørger også for at forfattere og dyktige lærere underviser både elever og lærere i litteratur, skrivekunst og om barns rettigheter.

13 Del 2 Aktiviteter Aktuelle tema i Klima- og n ø d h j el p s r o m m e t Tema 1: Barn og katastrofer Når elevene kommer til bakveggen får de aller først se en dramatisk film om naturkatastrofer. Når de beveger seg i rommet får de blant annet høre Andrise på åtte år fortelle om jordskjelvet i Haiti (element nr. 3), og de får se ungdommers egne videodagbøker fra tiden etter jordskjelvet. Videodagbøkene er en del av den psykososiale støtten til barn i prosessen med å få bearbeidet hendelsen. Tegninger (nr. 6) og bildeserien om Popot (nr. 4) er også sterke bidrag fra barn. Innholdet i disse elementene kan gjøre sterkt inntrykk på barn. Snakk med elevene om deres opplevelse av disse bildene. Knytt disse historiene til elementene som viser positive handlinger og støtte, som møtet med Zin Mar som Bente i Redd Barna forteller om (nr. 8), gjenforeningen mellom Rina og faren (nr. 8) eller til magasinet (nr. 5) om hvordan ulike aktører bidrar. I mobiltelefonen (nr. 11) forteller Redd Barnas ansatte i felt om arbeidet som gjøres for å hjelpe de som er rammet. I rommet er det også flere filmer om nødhjelpsoperasjoner. Spørsmål til diskusjon Har dere sett slike bilder på nyhetene eller andre steder? Få klarhet i hvilken informasjon elevene har, og om det er ting som gjør dem redde eller urolige. Gi informasjon om hva som kan skje i Norge og hva som IKKE kan skje er. Se mer i veiledningen fra Raundalen og Schultz. Hva var viktig for barna like etter at katastrofen hadde rammet? Hvilken hjelp fikk de? Hvorfor tror du det er viktig for dem å begynne på skolen igjen etter katastrofen? Hva kan gjøre at barn ikke vil gå på skolen etter en slik hendelse, tenker du? Hva tenker elevene om de trygge områdene som etableres i katastrofeområder? Hvilken kunnskap eller hvilke ferdigheter kan være viktige å ha både ved en katastrofe og i dagliglivet? (For eksempel hygiene, kosthold, medisin, svømmeferdigheter, fjellvett, vite hvor man skal stå ved jordskjelv, lyn og torden, brannfare, bål osv. ) Hvordan kan vi forberede oss og redusere skader/farer ved eventuelle hendelser? Her kan dere snakke både om samfunnet og enkeltindivider. 13

14 Klima- og nødhjelp Tema 2: Klimaendringer, forebygging og nødhjelpsresponser I elementene nr. 2, 11 og 12 på bakveggen får elevene informasjon om hva som er viktig å tenke på i planleggingen av og gjennomføringen av en nødhjelpsrespons. Det er svært utfordrende å være effektiv i kaoset som oppstår etter en katastrofe, derfor er planlegging, samarbeid og beredskap veldig viktig for organisasjonene som er involvert. Spørsmål til diskusjon Hvilke organisasjoner arbeider med nødhjelp? Hvorfor tenker dere at det er viktig at de samarbeider? Hvilke hjelpemidler tar nødhjelpsorganisasjoner i bruk for å få fram hjelpen (båt, fly, bil, esel, bena) Kan flom, skred eller andre naturfenomener ramme nærmiljøet ditt eller andre områder i Norge? Hvor og hvordan? Hvem har ansvaret for å gi informasjon om beredskap til barn og voksne der dere bor? Det er kommunene som har ansvaret, mens Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har overordnet ansvar. Ta gjerne kontakt med direktoratet ( eller kommunen, og spør om de har tiltak og informasjon tilpasset barn. Hvilken rolle spiller skolen i denne opplæringen i Norge? Hva kan vi gjøre for å støtte mennesker i mer utsatte områder enn vårt eget? I Norge og i mange andre land er mennesker opptatt av miljøvern. Hvorfor kan det oppstå uenigheter om natur og naturområder? Vet dere om barn som engasjerer seg i naturvern i Norge eller i andre land? 14

15 Del 2 Aktiviteter Aktiviteter Aktivitet 1. Urettferdighet rettferdighet Barns rettigheter og brudd på disse er et gjennomgående tema i Det magiske klasserommet. I denne aktiviteten skal elevene foreslå løsninger på forhold som de mener er urettferdige for barn. Tid: Ca. 2 timer. Utstyr: Plakater, farget ark, saks, lim og fargestifter. Gjennomføring: Begynn med en felles «idémyldring-stafett». Elevene tenker over begrepet urettferdighet i verden i et par minutter. Del elevene i fire eller fem grupper, hver gruppe står foran tavla med gruppemedlemmene oppstilt bak hverandre. Den fremste eleven har kritt, og ved signal løper eleven fram og skriver en assosiasjon til begrepet urettferdighet på tavla. Krittet gis videre til nestemann i rekka. Etter en eller to omganger bør tavla være full av ord. Elever som ikke kommer på noe, kan sette et kryss på tavla og løpe bak i køen igjen. Halvmåne: situasjonen nå, utfordringer Føtter: ting som kan føre til endring Sol: slik vi vil ha det, ønsket situasjon, mål Hver gruppe velger fire eller fem ord fra tavla som de ønsker å arbeide med. Elevene klipper ut halvmåner, føtter og soler. På halvmånene skriver elevene det de opplever som urettferdig (for barn) i verden. Dere kan gjerne dele oppgaven i to og arbeide med urettferdighet i Norge eller på skolen også. Elevene diskuterer så hvordan de mener den ideelle situasjonen bør være, og skriver dette på solene. Til slutt foreslår elevene tiltak som kan lede fra halvmånene til solene. Tiltakene skrives på føttene. Måner, føtter og soler limes på plakater, som dekoreres og pyntes. Ha en felles presentasjon der hver gruppe presenterer plakatene sine. Begrepene urettferdighet og rettferdighet kan knyttes til FNs konvensjon om barnets rettigheter og tema barnearbeid, ressurser til skolegang, kvalitet i undervisningen og beskyttelse av barn. Plakat urettferdig rettferdig I Nicaragua laget elevene plakater om retten til medvirkning der de brukte følgene symboler: 15

16 Aktiviteter hva de synes om bildene. Få fram hvilke budskap elevene kunne tenke seg å illustrere fortrinnsvis knyttet til barns rettigheter og realiseringen av disse. La elevene velge forhold som opptar dem, enten for barn der de bor, eller for barn i andre deler av verden. Lag skisser i A5- eller A4-format og forstørr dem opp i STORT format. Projektor er et godt redskap, det samme er rutenett for å få til riktige proporsjoner. Kan dere dekorere en vegg på skolen eller en bygning i kommunen, er det supert, hvis ikke maler dere på metervis med papir. Veggen males hvit, rutenett og skisse påføres med blyant eller kritt før dere starter å male. Inviter foreldre og nærmiljø til kunstpromenade med mening! Miniatyrer: Bildene er selvsagt flotte som postkort eller malerier også og de kan selges på kunstauksjon. Aktivitet 2. Veggmaleri «Mural» Vi oppfordrer dere til å tenke stort, både når det gjelder form og innhold på denne aktiviteten! I Nicaragua er veggmaleri eller «murales» både en kunstform og en viktig måte å uttrykke meninger på. Voksne og barn bruker husvegger, murer og porter i det offentlige rom til ulike politiske budskap, historiefortelling og ytringer. Redd Barnas partner Funarte bruker barnekonvensjonen som inspirasjon på mange av veggmaleriene de lager sammen med barn og unge. Tid: 2 20 timer, avhengig av hvor langt dere tar prosjektet. Utstyr: En vegg, mur eller en stor rull med papir. Maling/spray (som dekker bra), pensler, projektor til forstørring av tegningene (eller andre lure triks). Involver gjerne lokale kunstnere, hvis mulig. Gjennomføring: Se på tegningene og filmene fra Det magiske klasserommet, og snakk med elevene om Digitale kunstkort: En variant av mural eller veggmaleri er å bruke bildebehandlingsprogram på PC. Elevene kan ta bilder av skolebygninger og lekeområder og manipulere eller gjøre om bildene til kunstkort med flotte farger. Aktivitet 3. Fotooppdrag Barn i Nicaragua har tatt bilde av det de synes er bra og dårlig på stedet der de bor. Ungdommer på Haiti har laget videodagbok fra livet etter katastrofen. Elever forteller oss at foto er bedre enn tegning, fordi da slipper man frustrasjonen over at tegningene ikke blir slik de ønsker. Tid: 3 4 timer. Utstyr: Digitalt kamera eller engangskamera, skriver, plakater, tusj og ark. Gjennomføring: Vis gjerne elementet fra Det magiske klasserommet som innledning til oppgaven. Elevene arbeider i grupper. De skal ta bilder av tre 16

17 Aktiviteter gode ting og tre dårlige ting på skolen, i nærmiljøet eller på for eksempel skoleveien. Aktiviteten har fem faser: Idémyldring/refleksjon: Elevene foreslår gode og dårlige ting. Planlegging: Gruppen velger ut noen av forslagene som de ønsker å ta bilde av. De lager konkrete skisser av hvordan og hvor bildene skal tas. Her må elevene reflektere over budskap og hvordan de best kan vise dem på bildet. Når skissen er godkjent, får gruppen kamera. Utføre oppdrag: Ta bilder, skrive ut og lime dem på plakater. Pynte plakatene og skrive overskrift og bildetekster. Presentasjon og samtale: Gruppene presenterer bildene for medelever. Dere kan så sammenlikne bildene med de fra Nicaragua. Er det noe som er likt eller ulikt? Er det noe barna i Nicaragua nevner, som dere kan oppleve her i Norge? Handlingsplan for endring: Denne delen kan med fordel gjøres dagen etter eller senere. Elevene velger én eller to saker de ønsker å arbeide videre med. Gruppen eller trinnet lager en plan med klare ansvarsoppgaver, tidsfrister og nødvendige ressurser. Trenger de hjelp fra andre? Inviter gjerne rektor og foreldre til utstilling! Forslag til andre aktuelle tema for fotooppdrag: Godt og dårlig med skoleveien vår / skoleplassen vår Om å lære gode og dårlige undervisningssituasjoner Godt og dårlig der vi bor / i miljøet der vi bor Rettferdig og urettferdig for barn i Norge / i verden Fotoillustrasjon av barns rettigheter eller tema knyttet til klimaendringer og katastrofer 17

18 Aktiviteter til barn om tiltakene, eventuelt hvem som har fått ansvaret for denne informasjonen. B Lag en avis eller en nettside med tema barns rettigheter der dere publiserer fakta og meninger eller informasjon om aktiviteter dere har gjennomført på skolen. Intervju elever og ressurspersoner i nærmiljøet. Vær nøye med korrekte referanser og bildetillatelser. Aktivitet 4. Barnerettighetene og tusenårsmålene Klasse-/gruppeoppgave Elevene har lært om FNs konvensjon om barnets rettigheter og om FNs tusenårsmål som skal være oppnådd innen Les artikkel 28 og artikkel 29 i barnekonvensjonen, i fulltekst. Diskuter og forklar vanskelige ord og begreper, slik at alle elevene forstår innholdet. Skriv artiklene på en stor plakat og la elevene lage illustrasjoner som henges på veggen rundt artiklene fra barnekonvensjonen. Her kan elevene får være kreative og bruke ulike uttrykk for å belyse retten til skolegang; tegninger, foto, maling, poesi, tekster osv. Diskuter hvordan tusenårsmålene skal nås innen 2015, og hvordan utdanning og god skolegang kan bidra til å nå de ulike tusenårsmålene. Aktivitet 5. Påvirkningsarbeid. Hvordan få oppmerksomhet og forandring? Elevene har sett hvordan barn i Nicaragua og andre land er med på å forbedre situasjonen for barn og gjøre voksne oppmerksomme på barns oppfatninger og behov. I Norge får barn i stor grad innfridd rettighetene sine, men det finnes mange kritikkverdige forhold som kan forbedes. Artikkel 13 og artikkel 17: Barn har rett til å få og gi informasjon Barn har rett til å få og gi aktuell informasjon, og viktig informasjon skal tilpasses barn. A Ta kontakt med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. De har oversikt over hva kommuner har gjort i forbindelse med beredskap. Eller ta direkte kontakt med kommunen. Spør hvilke risikovurderinger de har for nærmiljøet deres. Finn ut om barn er tatt spesielt med i vurderingene for beredskap, og om hvordan direktoratet/kommunen ivaretar informasjon Artikkel 12: Barn har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem! Redd Barna prøver å påvirke politikere til å ta bestemmelser som er bra for barn, nå og i framtiden. Redd Barna snakker med politikere både om norske og internasjonale forhold. Redd Barna håper at elever i skolen også vil si sin mening til politikere. Dette kan gjøres på mange måter. Barn har ikke stemmerett, men kan likevel få fram sin mening og sine bekymringer på andres vegne. Bruk elevrådet på skolen til å ta opp saker, og få dem til å gå videre til lokalpolitikere eller ledelsen ved skolen. Ta kontakt med det lokale innflytelsesorganet for barn og unge (Barn- og unges kommunestyre eller ungdomsråd) eller andre organer, og be dem fremme saker som opptar elevene. Skriv leserbrev og få teksten publisert i lokalavisen eller på nettet, eller lag en sak til Supernytt eller andre medier som viser interesse. Skriv til politikere, enten som en felles underskriftkampanje eller en postkortaksjon. Redd Barna vil invitere elever til å bli med på våre postkortaksjoner. Dette vil bli annonsert på Redd Barnas nettsted. Avslutning: Åpen kveld og basar Redd Barna oppfordrer skoler til å invitere foreldre og nærmiljø til åpen kveld på skolen. Del kunnskap, opplevelser og ting elevene har laget, med foresatte. Elevene kan lage PowerPointpresentasjoner som kan presenteres som foredrag eller effektfulle bildeserier i ulike rom. Tips til innsamling finner dere i Det magiske rommet, ta kontakt med det regionale Redd Barna-kontoret for besøk eller ressurser. Send gjerne bilder og tekst om aktivitetene til Redd Barna, så legger vi det ut på nettstedet vårt. 18

19 Innhold CD-en 1. Mappe med Det Magiske klasserommet dras over og kopieres på elevenes PC eller skolens server 2. Instruks for installasjon av rommet 3. Manus til elementene på tavlene 4. Veiledere til lærere om hvordan voksne kan snakke med barn om krig og katastrofer, av Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz 5. Tekst om Nicaragua 6. Fagtekst om klimaendringer og naturkatastrofer, av rådgivere i Redd Barna 7. Fagtekst om nødhjelpsoperasjoner og Redd Barnas rolle, av rådgiver i Redd Barna 8. Redd Barnas arbeid med kvalitet i utdanningen, av rådgiver i Redd Barna 9. Arbeidshefter til elevene, utviklet av lærere 10. Tekster til spanske sanger 11. Mappe med ressurser til Nepal og Uganda

20 FNs konvensjon om barnets rettigheter Artikkel 28: Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov. Redd Barna Postadresse Postboks 6902 St. Olavs plass 0130 Oslo Tel: Bankgiro