ble MNOK -9,3, mot MNOK 0,9 i Resultat etter skatt for morselskapet ble MNOK -19,7, mot MNOK -6,1 i 2009.

Transkript

1 Årsberetning Forretningsåret 2010 RESULTAT, BALANSE, KONTANTSTRØM Konsernet hadde i 2010 driftsinntekter på MNOK 520,0 mot MNOK 516,4 i Konsernets virksomhet var i 2010 i Norge. Driftsinntekter i morselskapet var MNOK 416,7 i 2010, mot MNOK 418,3 i Varekostnaden i 2010 har økt til MNOK 217,7, fra MNOK 209,7 i 2009 for konsernet. Bruttofortjenesten ble redusert til MNOK 302,4 i 2010 fra MNOK 306,7 i Marginen var på 58,1 %, mot 59,4 % i Nedgangen i bruttomargin skyldes at hoveddelen av selskapets omsetningsvekst relaterer seg til forretningsområdet Operations, som opererer med et noe lavere marginbilde. Lønnskostnadene ble redusert til MNOK 218,5 i 2010, fra MNOK 220,0 i Reduksjonen i konsernets lønnskostnader er hovedsakelig knyttet til færre ansatte i Consulting divisjonen i Øvrige driftskostnader økte til MNOK 78,8 fra MNOK 70,6 i Økningen i disse kostnadene skyldes økte husleie-, strøm- og forsikringskostnader, samt kostnader i forbindelse med lansering av ny profil. Driftsresultat før av- og nedskrivinger for konsernet ble MNOK 5,1 i 2010, mot MNOK 16,0 i Resultat etter skatt for konsernet ble MNOK -9,3, mot MNOK 0,9 i Resultat etter skatt for morselskapet ble MNOK -19,7, mot MNOK -6,1 i Arbeidskapitalen er noe lavere i 2010 enn i 2009, men holder seg på et akseptabelt nivå også i 2010, i hovedsak grunnet fortsatt fokus på kundefordringer og leverandørgjeld. I 2010 ble konsernets kassekreditt øket fra MNOK 15 til MNOK 30. Styret mener at likviditeten er tilfredsstillende i forhold til konsernets løpende forpliktelser. Netto kontantstrøm fra driften forbedret seg med MNOK 8,8 fra 2009 til Konsernets totale kontantstrøm var negativ med MNOK 8,3 i 2010 i hovedsak grunnet nedbetalinger på rentebærende gjeld. I 2009 var total kontantstrøm negativ med MNOK 2,8. Konsernet har samlede immaterielle eiendeler på MNOK 119,8. Herav utgjør utsatt skattefordel MNOK 27,4 som hovedsakelig skyldes underskudd til fremføring. Det er styrets vurdering at konsernet vil ha fremtidige skattepliktige inntekter som vil gjøre konsernet i stand til å nyttegjøre seg den utsatte skattefordelen. Se note 4.1b. Konsernet har andre immaterielle eiendeler på MNOK 92,4, som er en reduksjon mot 2009 på MNOK 3,2. En vesentlig andel av dette kommer fra kjøp av selskaper i perioden Disse verdien blir årlig testet for å vurdere verdifall. Se note 4.1a og note 7. Disse testene viser at det ikke har vært verdifall på disse gjennom 2010 som fører til behov for nedskrivninger. Det er foretatt en sensitivitetsvurdering som i følge styret viser at konsernet ligger utenfor det rimelige mulighetsområdet hva gjelder behov for nedskrivninger av de balanseførte verdiene. Egenkapitalen i konsernet var MNOK 131,2 pr , mot MNOK 136,8 året før. Egenkapitalandelen gikk ned fra 45,7 % til 45,1 %. Egenkapitalen i morselskapet var MNOK 91,3 pr , mot MNOK 107,3 pr Morselskapet hadde MNOK 8,0 i fri egenkapital pr ORGANISASJON OG MILJØ Helse-, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) NEAS ansatte er bedriftens viktigste ressurs. Selskapet ønsker at ansatte og deres familier skal oppleve trivsel og føle trygghet for liv og helse i arbeidsforholdet. En høy HMS-standard gir sterke bånd mellom ansatte og bedrift noe som igjen gir økt trivsel og dermed redusert fravær. Det er nødvendig å opprettholde en høy HMSstandard for å oppnå optimal drift, som følgelig også er en forutsetning for bedriftsøkonomisk lønnsomhet over tid. 12

2 NEAS har en klar målsetting om å redusere avvik, samt et sterkt fokus på HMS-arbeidet i bedriften. Kravene til en høy HMS-standard vil i et moderne samfunn alltid være i forandring vårt mål er at NEAS til enhver tid skal være blant de fremste i vår bransje i denne prosessen. NEAS har HMS-bestemmelser og internkontrollrutiner som er i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter. NEAS plikter til enhver tid å sette seg, sine ansatte og underleverandører inn i gjeldende HMSbestemmelser. NEAS er tilknyttet bedriftshelsetjeneste gjennom Hjelp 24. NEAS har en egen HMS-webportal som er tilgjengelig for alle ansatte i konsernet. Portalen og HMS-arbeidet i konsernet følges opp av en egen HMS-ansvarlig som har et dedikert ansvar for selskapets arbeid innen dette området. Den blir kontinuerlig vedlikeholdt og revidert en gang pr år. Ansatte som ikke har tilgang til PC, får tildelt HMShåndboken i papirformat. Alle ansatte i NEAS med personalansvar har gjennomgått lovpålagt HMS opplæring og kjenner gjeldende lover og regler og hvilke krav NEAS stiller til oppfølging i forbindelse med HMS. Alle ansatte i ledende funksjoner skal sørge for at de ansatte får tilstrekkelig opplæring og oppfølging i helse, miljø og sikkerhet. Alle ansatte plikter å gjøre seg kjent med innholdet i HMS-webportalen. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) i NEAS har besluttet at selskapet skal ha verneombud i alle regioner. Som hovedverneombudets representanter, er verneombudenes oppgave å ivareta de ansattes helse, miljø og sikkerhet. I de oppdrag NEAS benytter underleverandører, følges det nøye opp at leverandørene følger gjeldende lover og regler. Alle underleverandører må bekrefte at deres virksomhet arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det tilfredsstiller kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (internkontrollforskriften). Alle underleverandører må også bekrefte at virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. De må akseptere at NEAS etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet. Alle underleverandører må signere en egen HMS-erklæring hvor de bekrefter punktene over. Når denne erklæringen er signert, får underleverandørene tilgang til NEAS HMS webportal som gjestebrukere. Diskriminering NEAS forholder seg til norske lover og regler i forbindelse med menneskerettighetsspørsmål, ansettelser og diskriminering. Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet arbeider for å fremme lovens formål innenfor virksomheten. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. NEAS har utarbeidet egne retningslinjer som gjelder alle ansatte i konsernet. Retningslinjene omfatter blant annet rekruttering, lønnsog arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. NEAS tolererer ikke brudd på menneskerettighetene. Alle ansatte skal ha gyldig arbeidskontrakt og alle ansettelsesforhold følger de til enhver tid gjeldende lover og regler i Norge. NEAS skal fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. NEAS har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet fokuserer på å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. NEAS er ansvarlig for alle de underleverandørene selskapet benytter. Alle NEAS underleverandører skal til enhver tid følge gjeldende lover og regler. Dette understrekes og vektlegges gjennom NEAS kontrakter med underleverandørene. 13

3 I tillegg utfører NEAS jevnlige stikkprøver hos underleverandører for å kvalitetssikre at alle ansatte følger gjeldende HMS-rutiner og utbetaler minstelønn i forhold til gjeldende lover og regler til sine ansatte. Alle underleverandører skal ha signert standard HMSegenerklæringen for underleverandører. Korrupsjon NEAS har nulltoleranse på korrupsjon. For å unngå at korrupsjonstilfeller oppstår føres det stikkontroller på fakturaer som kommer inn til selskapet og som sendes ut til kunder. Dette for å avdekke eventuelle tilfeller av korrupsjon i forbindelse med feilfakturering. Regnskapsavdelingen har også utarbeidet et eget system på fakturering ved bruk av faktureringsprogrammet Maconomy. Alle prosjekter det arbeides med blir i denne portalen lagret under hvert enkelt prosjekt og oppdrag med arbeidsbeskrivelse. Dette gir selskapet en god historikk på hvilke oppdrag som er blitt utført, hvordan de ansatte fordeler fakturerte timer og hva som konkret er fakturert. I tillegg har NEAS etablerte rutiner på at alle fakturaer skal godkjennes av minimum to ansatte, og utbetaling til leverandør godkjennes av to ansatte på økonomi. NEAS tar ansvar for alle sine underleverandører i de oppdrag dette benyttes. Driftsadministrasjonen følger opp underleverandører samt utførende personell fra NEAS. Alle avtaler legges inn i valgt FDV-system med oppfølgingsrutiner, oppfølgingstidspunkter, avsjekkingspunkter og kvalitetsnormer. Alle underleverandører må forholde seg til NEAS rutiner og retningslinjer knyttet til fakturering. NEAS tar ansvaret for all fakturering mot selskapets kunder. Alle fakturaer fra underleverandører blir godkjent av mellomledere i NEAS, lagt på prosjekt og arbeidsbeskrivelse i Maconomy og deretter fakturert via samme portal. Dette gir god sporbarhet i forbindelse med feil fakturering internt, overfor selskapets kunder og underleverandører. Forskning og utvikling NEAS arbeider kontinuerlig med å utvikle gode og kundevennlige løsninger, herunder systemer for ulik rapportering, oppfølging og kontroll. Dette innebærer blant annet kontinuerlig utvikling og utvidet bruk av løsninger innenfor datafangst og effektiv kommunikasjon med våre kunder gjennom web-baserte og fremtidsrettede løsninger. NEAS arbeider også med å utvikle og spisse nye tjenesteområder tilpasset trender, miljø og nye lovkrav innenfor selskapets virksomhetsområde. Indre miljø Ledelsen i NEAS har høy fokus på at det skal være et godt arbeidsmiljø i konsernet. Den årlige medarbeiderundersøkelsen i 2010 viser at arbeidsmiljøet jevnt over betraktes som godt av de ansatte. Over 80 % av de ansatte mener at det er et godt arbeidsmiljø i NEAS konsernet, 80 % svarte at de finner sine arbeidsoppgaver motiverende og 72,3 % svarer at det har det gøy på jobb. Medarbeiderundersøkelsen viser imidlertid at det er områder hvor det kan gjøres forbedringer, og ledelsen har iverksatt tiltak for å øke tilfredsheten blant de ansatte på disse områdene. Ulykker Det ble registrert 21 skader i NEAS i 2010, hvorav ingen ble meldt inn som kritiske eller alvorlige. Det fokuseres fortsatt sterkt på skadeforebyggende arbeid som opplæring, risikoanalyser og fysiske tiltak. Sykefravær Sykefraværet var i gjennomsnitt 5,1 % i 2010, mot 4,0 % i 2009 og 4,4 % både i 2008 og Betingelser ledende ansatte Selskapet har et kontantbasert insentivprogram knyttet opp mot årlige mål for ledelsen. I tillegg er det etablert ulike målsetninger på avdelings- og gruppenivå som kan påvirkes av den enkelte medarbeider. Detaljer om ledelsens godtgjørelser finnes i årsrapportens noteverk (note 31). Ansatte Ved utgangen av 2010 var det 345 ansatte i konsernet mot 348 ansatte i Dette er en nedgang på 0,9 %. Det var 326 ansatte i morselskapet pr mot 317 ansatte ved årets slutt i Ved årets slutt var det 123 ansatte i NEAS Consulting, 14 ansatte i NEAS Property Management, 177 ansatte i NEAS Operations og 31 ansatte i NEAS Head Office. 14

4 I konsernet var det 260 menn og 85 kvinner ved utgangen av 2010, mot 264 menn og 84 kvinner på samme tidspunkt i Det var pr ansatt 243 menn og 83 kvinner i morselskapet, mot 241 menn og 76 kvinner på samme tidspunkt i Selskapet praktiserer like vilkår for begge kjønn og legger forholdene til rette for dette. Konsernet er en arbeidsplass med likestilling mellom kvinner og menn, og det er like karrieremuligheter for alle. Det er lik lønn mellom kvinner og menn i sammenlignbare posisjoner. Selskapets styre har i dag tre kvinnelige og fem mannlige styremedlemmer, mens konsernet har fire menn i ledelsen. Både styret og selskapets ledelse er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling i virksomheten og styret. Styret har en kvinneandel i styret på 37,5 %. Styret har som målsetting å rekruttere inn kompetente kvinner til styret og ledelsen. For styret vil imidlertid behovet for rett kompetanse være det viktigste, dog har det gjennom rekruttering de siste årene også vært fokusert på en utjevning mellom kjønnene. Konsernet hadde ved utgangen av 2010 en kvinneandel på 24,6 % i konsernet, alle avdelinger og stillingskategorier inkludert. Gjennomsnittlig årslønn var høyere for mannlige ansatte i forhold til kvinnelige ansatte i Dette skyldes at det er flest mannlige ledere og flere kvinner i deltidsstillinger. Styre og komitéer Narve Reiten ble valgt inn som styreleder på ekstraordinær generalforsamling Reiten tok over vervet etter Thorbjørn Graarud, som fratrådte som styreleder og gikk over til stillingen som administrerende direktør i NEAS fra Øvrige styremeldlemmer er Trond Hatlestad, Bård Brath Ingerø, Gyrid Skalleberg Ingerø og Anne Bruun-Olsen. Alle styremedlemmene sitter i en periode på to år. Neste styrevalg er i Det ble gjennomført valg av nye ansattrepresentanter til styret høsten Heidi Orderud Øian, Kenneth Westby og Preben Alexander Jensen ble valgt som representanter for de ansatte. Ronny Boy Jakobsen, Margrethe Henriette Schilbred og Svein Guldvik Ebeltoft ble valgt inn som varamedlemmer. Neste valg for ansattrepresentanter til styret er i Selskapets revisjonsutvalg fører en uavhengig kontroll med selskapets finansielle rapportering og kontrollsystemer. NEAS samlede styre fungerer som selskapets revisjonsutvalg. Vedtekter om styrets fullmakter, sammensetning og arbeid, valgkomité og revisjonsutvalg er definert i selskapets eierstyring og selskapsledelse som er gjengitt i denne årsrapporten og på Ytre miljø NEAS ønsker å være et foregangsselskap innenfor miljøvennlig drift og bærekraftig utvikling. Konsernet jobber kontinuerlig med å innrette seg etter de krav som samfunnet og kundene ønsker. NEAS samarbeider alltid med kundene mot en mest mulig miljøvennlig drift. Konsernet arbeider systematisk med å redusere forretningsdriftens belastning på det ytre miljøet og har en målsetning om å bli klimanøytral. Dette arbeidet pågår kontinuerlig og har høy prioritet. NEAS hovedkontor på Lysaker er sertifisert som Miljøfyrtårn. Sertifiseringen er gyldig i tre år fra mai NEAS må rapportere årlig at kravene for sertifiseringen opprettholdes. Dette er definerte krav innenfor følgende områder: HMS/internkontroll, arbeidsmiljø, energibruk, innkjøp, materialbruk, avfalls- og utslippshåndtering, transport og estetikk. NEAS møter i dag alle krav innenfor disse områdene og har utarbeidet handlingsplaner på de ulike områdene for videre utvikling. Selskapets hovedkontor ble sertifisert som Green Building i Dette innebærer at bygget har et energiforbruk som ligger minimum 25 % under myndighetskravene da bygget ble oppført. NEAS arbeider i tillegg med å få Miljømerket Svanen. Det benyttes vaskemidler i flere deler av selskapets virksomhet og det er ønskelig å minimere utslippene i forbindelse med oppdragene selskapet utfører. Det er bestilt to el-biler som skal benyttes i selskapets daglige drift. Bilene blir levert i juli Dette er en del av NEAS miljøsatsning, og selskapet vil kjøpe inn flere el-biler dersom disse to bilene fungerer godt i den daglige driften. NEAS velger kun å samarbeide med underleverandører som kan dokumentere gode retningslinjer innen miljøtiltak og har utarbeidet en innkjøpsveileder som skal benyttes ved innkjøp. Veilederen tar for seg kravene selskapet stiller for å unngå korrupsjon og hvilke krav som stilles til miljø fra underleverandører i anskaffelsesprosesser. I tillegg har NEAS utarbeidet en mal som sendes underleverandører der de skal bekrefte sine miljøstandarder. RISIKOFAKTORER Overordnet målsetting og strategi Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimere de potensielle negative effektene på konsernets finansielle resultater. Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder derivater, for spekulasjonsformål eller sikringsformål. Risikostyringen for konsernet ivaretas av selskapets ledelse og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Konsernets ledelse identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene. Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter, verdi på finansielle instrumenter og/eller bortfall av store kundeavtaler. Styringen av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres. Valutarisiko Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner, balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta (NOK). Konsernet opererer i Norge og er ikke utsatt for vesentlig eksponering for valutarisiko. De vesentligste kostnader og inntekter oppstår i NOK. 15

5 16

6 Renterisiko Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og leasingavtaler. Konsernets rentebærende gjeld belastes med den til en hver tid gjeldende markedsrente. Det er ikke etablert renteinstrumenter i konsernet. Ettersom konsernet ikke har rentebærende eiendeler, er resultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike scenarioer basert på refinansiering, fornyelse av eksisterende kontrakter, alternativ finansiering og sikring. Basert på disse scenarioene vurderes innvirkning på resultatet ved endring i rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Konsernets renteberegnede kontrakter er knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført for gjeldsposter. Dersom rentenivået hadde vært 1 % høyere/ lavere for lån i NOK pr og alle andre variabler var konstant, ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på TNOK 135 (2009: TNOK 228). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån med flytende rente. Kontraktsbortfall Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt. Konsernet har i 2010 hatt én avtale av en slik karakter som kan innebære risiko. Denne avtalen er nå oppsagt og store deler av den vil bli avviklet pr 30. april Det er imidlertid styrets oppfatning at dette er en håndterbar risiko. Kredittrisiko Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko oppstår fra innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder herunder kundefordringer og faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at vesentlig salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet. Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens finansielle stilling, historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet. NEAS har en enkelt kunde som står for mer enn 5 % av omsetningen til konsernet. Det anses ikke at risikoen for tap på kundefordringene til konsernet er høyere enn risikoen generelt i dagens marked. Det avsettes for tap som har inntrådt på kundefordringer og andre fordringer. I tillegg avsettes det spesifikt per fordring som det anses det er sannsynlighet for tap eller delvis tap på. Se note 9 for ytterligere opplysninger om kredittrisiko. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal, så langt det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall. Primo januar 2010 ble rammen for selskapets kassekreditt utvidet fra MNOK 15,0 til MNOK 30,0. Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Konsernets sentrale ledelse opprettholder fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige. NEAS har trekkrettigheter og langsiktig lån. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger. Låneavtalen med banken inneholder finansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet. Manglende oppfyllelse av covenants kan innebære at gjelden forfaller til oppgjør. Konsernets finansielle covenants pr var basert på egenkapitalens størrelse og andel av totalkapitalen, samt krav til EBITDA rullerende for siste 4 kvartaler. Konsernet var pr i brudd med finansielle covenants, men dette var godkjent av långiver. Bruddet har ingen regnskapsmessig konsekvens for konsernet. Nye covenants ble introdusert i Disse nye covenants er basert på rentebærende gjeld over EBITDA. Konsernet er ikke lenger i brudd. Eierstyring og selskapsledelse Selskapet følger den norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (datert , senere oppdatert ). Se eget punkt om eierstyring og selskapsledelse i denne årsrapporten. Aksje- og aksjonærforhold Selskapets aksjekapital pr var NOK fordelt på aksjer pålydende NOK 1. Aksjen er notert på Oslo Børs og ved årets slutt hadde selskapet 203 aksjonærer. Totalt ble det handlet aksjer i NEAS i Aksjen var verdt NOK 23,00 ved årets start. Sluttkurs endte på NOK 16,50. Thorbjørn Graarud utøvde opsjoner på kjøp av aksjer i desember Opsjonene ble tildelt i Det ble i denne forbindelse foretatt en rettet emisjon på aksjer Fremtidig utvikling/ fremtidsutsikter Som en totalleverandør av FM-tjenester fokuserer NEAS alltid på effektiviseringer, forbedringer og oppnåelse av kostnadsreduksjoner for selskapets kunder. Hovedfokus for NEAS i 2010 var å møte nye behov hos konsernets kunder ved å videreutvikle selskapets tjeneste- og produktspekter innen Facility Services, styrke innkjøps- og stordriftsfordeler, øke andelen av egenproduserte tjenester, samt å styrke salgsapparatet. Det ble gjennomført tiltak innen alle overnevnte områder i 2010 og selskapet går styrket inn i NEAS møter nå etterspørselen i markedet bedre ved å tilby et bredere tjenestespekter og en økt andel av egenproduserte tjenester. Det har vært svært positiv respons på konsernets satsning på egenproduksjon av tjenester innen kantine og renhold. Det kan vises til høy kundetilfredshet på de kontraktene hvor NEAS selv leverer tjenestene innen kantine og renhold. Utviklingen i markedet for NEAS Consulting er positiv og de nye konseptene som ble lansert i andre halvår ble godt mottatt hos kundene. Etterspørselen etter konsulenttjenester er høy, divisjonen har god ordrereserve og markedsutsiktene for 2011 er lovende. Rekruttering av nye konsulenter er utfordrende, men situasjonen er noe bedret siste halvår Markedet for tjenester innen eiendomsforvaltning er stabilt, med lange kontrakter og kundeforhold. Det er lange innsalgsprosesser innen dette tjenesteområdet. NEAS Property Management satser videre ved å utvide tjenestespekteret og dermed 17

7 bedre tjenestetilbudet til kundene ytterligere, med fokus på mer effektiv forvaltning og verdioptimalisering av eiendom. Hovedfokus i NEAS Operations er videreutvikling av leveranser i egen regi innen Facility Services og økt kontraktslønnsomhet. Operations har styrket konseptet innen Facility Services og aktiviteten i divisjonen øker. Oppkjøpet av Alanti AS gir divisjonen styrket kompetanse og økt omsetning innen renhold og kantine. For å tilpasse leveransene bedre til kundenes behov, selges kantine også som single service. NEAS skal øke lønnsomheten ved å levere bedre kvalitet til konkurransedyktige priser og selv produsere disse tjenestene. Kontraktsbidraget i selskapet er nå meget godt og økt omsetning med samme kostnadsbase vil øke lønnsomheten. Det fokuseres fortsatt på å holde kostnadene på et lavt nivå og kostnadsprogrammet som ble lansert i andre halvår ble ferdig gjennomført i Kostnadsprogrammet vil ha full virkning i En positiv kontantstrøm fra driften og reduksjon av netto rentebærende gjeld gir konsernet et godt fundament for fortsatt lønnsom vekst. NEAS mister rundt MNOK 25,0 av omsetningen fra Norwegian Property i forbindelse med endringer i kontrakten som iverksettes første halvår Det ble i 2010 gjennomført kostnadstilpasninger for å tilpasse selskapets drift til bortfallet av disse inntektene. Målsettingen for NEAS er å nå NOK 1 milliard i omsetning med 7 % EBIT i Norge. Omsetningsøkningen planlegges i vesentlig grad å være organisk med tillegg av mindre og mellomstore oppkjøp. Så snart lønnsomheten i Norge er tilfredsstillende planlegges etablering i de øvrige Nordiske land. Fortsatt drift I samsvar med norske regnskapsregler bekrefter styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Hendelser etter balansedagen I desember 2010 inngikk NEAS ASA avtale om kjøp av 70 % av aksjene i Alanti AS fra Alanti Invest AS. Transaksjonen ble gjort med forbehold om godkjennelse fra konkurransemyndighetene, og ble gjennomført 18. januar NEAS ASA har en opsjon på kjøp av de resterende 30 % av aksjene i Alanti AS er et serviceselskap med sterk vekst innen kantine- og renholdstjenester i Oslo, Akershus og Buskerud. Prisen for 70% av selskapet ble satt til MNOK 11,9 hvorav MNOK 1,65 blir gjort opp ved utstedelse av nye aksjer i NEAS ASA, ved en rette emisjon mot kjøper. Alanti AS er et serviceselskap med sterk vekst innen kantine- og renholdstjenester i Oslo, Akershus og Buskerud. Styret er ikke kjent med andre forhold som har inntruffet etter balansedagen som er av betydning for bedømmelsen av regnskapet for Disponering av morselskapets årsresultat Konsernet NEAS ASA oppnådde et underskudd etter skatt på MNOK 9,3, mens morselskapet fikk et underskudd etter skatt på MNOK 19,7 i Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen at underskuddet i sin helhet dekkes av overføringer fra annen egenkapital. Konsernets egenkapital pr var på MNOK 131,2. Morselskapets egenkapital var MNOK 91,3. Pr hadde morselskapet MNOK 8,0 i fri egenkapital. Lysaker, 31. mars 2011 Narve Reiten Thorbjørn Graarud Bård Brath Ingerø Styreleder Adm. direktør Styremedlem Gyrid Skalleberg Ingerø Trond Andreas Hatlestad Anne Bruun-Olsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Kenneth Vestby Preben Alexander Jensen Heidi Orderud Øian Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ansattrepresentant Ansattrepresentant Ansattrepresentant 18