N O T A T. 1. Mål: En effektiv jernbane for fremtiden må bygges som nye baner, ikke som ombygging og utbedring av eksisterende baner.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "N O T A T. 1. Mål: En effektiv jernbane for fremtiden må bygges som nye baner, ikke som ombygging og utbedring av eksisterende baner."

Transkript

1 N O T A T Høyhastighets jernbane i et multimodal transportsystem perspektiver, mål og prinsipper. Spesielt fokus: HH-bane Oslo-Ski-Askim-Årjäng-Karlstad-Stockholm A. Nasjonale mål i Norge Den norske regjeringen har i sine retningslinjer for transportetatenes arbeid med NTP uttalt følgende: Den nasjonale transportplanen skal legge grunnlaget for helhetlige politiske prioriteringer, effektiv virkemiddelbruk og styrking av samspillet mellom transportformene. Planen skal bidra til å oppfylle det overordnede målet for transportpolitikken, som er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig tranportsystem som dekker samfunnets transportbehov og fremmer regional utvikling. De dominerende transportformene er: sjø/skip, jernbane/tog, vei/bil og luft/fly. De bør fungere i et godt samspill. Transportetatene har også fremhevet at effektive transporter er en forutsetning for velferd og økonomisk vekst. De uttaler bl.a. følgende: Økonomisk vekst og økt inntekt vil sammen med befolkningsvekst gi kraftig øtk etterspørsel etter transport. Denne utviklingen skaper utfordringer; kapasiteten i transportsystemet må bygges ut. Samtidig skal klimamålet nås og transportsystemet skal utvikles i en mer miljøvennlig retning. Befolkningsveksten i de største byregionene er utfordrende, men gir også muligheter til å utvikle tettere bysamfunn og et transportsystem der kollektivtrafikk, gåing og sykling tar veksten i persontransporten. Dette vil bidra til reduserte klimagassutslipp fra transport. B. Stortingets krav til jernbane Stortinget har ifm. statsbudsjettet for 2009, NTP og statsbudsjettet for 2010 bl.a. satt følgende krav Østfoldbanen/Europabanen og Oslo-Ski: 1. At hastighetsdimensjoneringen for nye linjer og strekninger som kan tenkes å inngå i et fremtidig høyhastighetsnett, skal være minimum 250 km/t 2. At Oslo-Ski skal planlegges som ein lekk i ein heilskapeleg strategi for den nye Østfoldbanen og som ei lenke i ei framtidig skandinavisk høgfartsline. 3. At Målet må være å unngå flaskehalsar og kurvatur med unødvendige fartsavgrensingar og oppnå eit best mogleg traseval. C. Fremtidsrettet jernbane perspektiver / begrunnede forslag 1. Mål: En effektiv jernbane for fremtiden må bygges som nye baner, ikke som ombygging og utbedring av eksisterende baner. Tilgjengelighet, reisetid, sikkerhet og pris vil være de viktigste kriteriene for valg av transportmiddel, både for person- og godstransport. Utredninger gjort av Deutsche Bahn konkluderer med at hastighet Side 1 av 7

2 på km/t kan gjennomføres nesten over alt, og fraråder å bygge baner for lavere fart. Billett- og fraktinntektene vil dekke drifts- og vedlikeholdsutgifter og vesentlige deler av investeringene i infrastrukturen. Det er billigere og bedre å bygge nye baner for høyhastighetstog enn å utbedre og ombygge eksisterende. For det første forenkler det arbeidene ved å ikke forstyrre togtrafikken på eksisterende baner. For det andre får en teknisk sett bedre traseer og fundamentering, med bedre regularitet, lavere kostnader til vedlikehold av bane og materiell, hvor en også foretrekker fast fjellgrunn. Ved fjerning av gammel skinnegang vil areal kunne frigjøres til andre formål. 2. Mål: Nye baner må bygges som flerbruksbaner for gods- og persontransport; persontog for langdistanse, region tog, Inter City tog, og for gods. Separate baner er i våre forhold unødvendig, blir for dyre og ulønnsomme, og legger beslag på unødvendig mye arealer og naturinngrep. 3. Mål: Alle banene må bygges etter internasjonal standard, og for hastigheter km/t for persontog og 160 km/t for godstog. (Kan variere fra land til land). Når alle baner bygges etter internasjonal standard øker fleksibiliteten og tilgjengeligheten mellom ulike baner på tvers av baner og grenser. Dette øker effektiviteten for både person- og godstransporten. Høy hastighet gir mulighet for flere avganger, bedre utnyttelse av materiell og personell, og bedre økonomi. Tid er den største ressursen har; spart tid er sparte ressurser! Kortere reisetider for både personer og gods vil gi et helt nytt innhold til begrepet regioner ( regionforstørring ), mobilitet og samhandling. 4. Mål: Alle nye baner bygges konsekvent som dobbeltsporet En dobbeltsporet jernbane vil ha en trafikkapasitet tilsvarende en 16-felts motorvei. Dobbeltspor på nye baner vil gi vesentlig større transportkapasitet, bedre tilgjengelighet, bedre sikkerhet, kortere reisetid og bedre lønnsomhet, både for person- og godstransport. For gods reduseres avstandskostnadene. 5. Mål: Alle stasjonene bygges med 2 x dobbeltspor Når stasjonene bygges med til sammen 4 spor vil tog for gjennomkjøring uten stopp kunne passere mens andre tog stopper for av- og påstigning. De 2 sporene i midten vil da være forbeholdt gjennomkjøring i hver sin retning mens de 2 sporene på sidene vil være forbeholdt av- og påstigning i tilsvarende retning. Eventuelt behov for egne spor for lokale godsterminaler kan bygges i tillegg. 6. Mål: Alle banene og togene som skal trafikkere må oppfylle en felles internasjonal standard. En gjennomgående internasjonal teknisk standard for banene og togene er en forutsetning for en effektiv og sikker transport. Det vil også være viktig for fleksibiliteten i tilpassing av kapasiteten for det enkelte tog og den enkelte avgang. 7. Mål: Banene bygges med et tett nett av stasjoner der det er befolkningskonsentrasjoner Side 2 av 7

3 Tilgjengeligheten i persontransporten er avhengig av både hyppige avganger tilpasset reisemønster relativt nært der mange bor og/eller har arbeid. Stasjonene plasseres i sentrum eller sentrumsnært. 8. Mål: Persontogene skal ha hyppige avganger og et alternerede stoppmønster For persontogene bør det være et nett med mange stasjoner, i tilknytning til vesentlige bosetninger og/eller mange arbeidsplasser, og med et alternerende stoppmønster for stasjonene på banen. På de stasjonene med mange reisende må mange tog stoppe for av- og påstigning, mens de stasjonene med færre reisende har sjeldnere stopp. Stoppmønsteret vil kunne variere for hhv. langdistanse-, region- og Inter City togene, og mellom tidene i løpet av dagen. Valg av stoppmønster er av større viktighet enn valg av dimensjonerende hastighetsstandard på banen. Hvis toget for eksempel skal stoppe annen hver mil vil det få lav gjennomsnittshastighet, og tape i konkurranse med bil, uansett hvilken hastighet banen dimensjoneres for. For å gjøre noe med stoppmønsteret er man avhengig av økt trafikk for at ikke frekvensen skal bli for dårlig. Skal toget konkurrere med bil fra dør til dør på gode motorveier er det nødvendig med høy gjennomsnittsfart og korte reisetider. 9. Mål: Høyhastighets jernbaner må være ryggraden i samfunnets hovedsatsing i en fremtidens kollektivtransport Samfunnets mål om bærekraftig utvikling økologisk, økonomisk og sosialt må ha som konsekvens at vi kontinuerlig overleverer en natur og et samfunn som gir neste generasjon minst like gode muligheter. Transport vil være en konsekvens av befolkning, bosetting, økonomiske evne, naturressurser, produksjon, forbruk og folks livsstil. Målene for transport bør bl.a. være: a. Å gi en kraftig reduksjon av både miljøbelastningene av og ulykkestallene i trafikken b. Å tilby næringslivet effektive, raske, pålitelige og rimelige transportløsniger c. Å bidra til god tilgjengelighet med stasjoner, avganger/stopp og kort reisetid for persontransporten d. Å legge til rette for bosetting, service, arbeid og utvikling av lokalsamfunn og regioner For å kunne redusere forbruk av naturressurser, forurensning av naturen, skadelige klimaendringer og forebygge mot ulykker / bedre sikkerheten bør de beste transportformene for hhv. person- og godstransport gis prioritet. For godstransport over lange distanser kan økt sjøtransport med skip være viktig og riktig. For persontransport over mellomlange distanser, mellom større befolkningskonsentrasjoner, vil landtransport med høyhastighets tog være riktig. For korte reiser, og reiser i grisgrendte strøk, kan kollektive reiser og private reiser med bil, sykkel eller gange være riktig. Det må legges til rette i prioritert rekkefølge, herunder med omlastings- og overgangsmuligheter mellom de forskjellige transportformene. For at samfunnet skal komme på offensiven ift. omlegging i ønsket retning må det i de områdene med tettest bosetting, befolkning, næringsaktivitet og vekst gjøres en prioritert kjempesatsing på utbygging av høyhastighets jernbaner for person- og godstransport. Side 3 av 7

4 Regjeringens mål er å doble godstransporten på jernbane innen Med jernbanens lave markedsandel av godstransporten vil målet ikke redusere mengden gods som transporteres på vei, men kun dempe veksten i andelen på vei. Økt volum vil også gi mulighet for flere terminaler, som vil øke tilgjengeligheten for næringslivet og redusere deres transportkostnader, som i dag kan være nesten dobbelt så høye som gjennomsnittet i Europa. Det vil redusere næringslivets avstandsulemper betraktelig. Det er et stort behov for en helt ny satsing på godstrafikk på jernbane. Statlige bevilgninger til vei og jernbane fordeler seg med hhv. ca. 75% og 25%. Et bedre tilbud på jernbanen vil øke lønnsomheten både for person- og godstransport, i konkurranse mot veitransport. Internasjonale restriksjoner på flytransport på kortere og mellomlange reiser vil også kunne styrke jernbanens stilling. På en ny og fremtidsrettet flerbruks jernbane vil stigninger på 1,25 % nesten doble lastekapasiteten på godstogene fra dagens ca. 800 tonn til ca tonn (tilsvarende 75 gjennomsnittlig lastede trailere). De vil på dagtid kjøre i 160 km/t, i samdrift med persontogene. Noe lettgods for rask distribusjon (aviser, post, matvarer m.v.) kan fraktes med persontogene. (Fraktpris er opplyst til øre/tonn/km). Alle personreiser inntil 3 timer med jernbane er konkurransedyktig med flyreiser, forutsatt samme pris. Det er hevdet (Fremtiden i våre hender) at transport med jernbane (fornybar energi) er 9 ganger mer energieffektivt enn fly, 4 ganger bedre enn bil, og det er 3 ganger bedre å bygge jernbane enn vei. 10. Mål: Tettstedsutvikling og bosetting i tilknytning til stasjonsområder For å legge til rette for best mulig samfunnsøkonomisk, og bedriftsøkonomisk, lønnsom investering, drift og vedleikehold for høyhastighets jernbane/tog vil det være naturlig at det også legges til rette for utvikling av tettsteder for bosetting og service/næring langs de aktuelle banestrekningene. 11. Mål: Restriktiv arealbruk, miljøvern og lav risiko for ulykker jernbane/tog vs. vei/bil For det første vil jernbane beslaglegge vesentlig mindre areal enn vei. Som eksempel vil en dobbelsporet jernbane ha en kapasitet tilsvarende som en 16-felts motorvei. Korridoren krever 13 meters bredde mens en 4-felts motorvei krever 26 meters bredde. Linjeføringene søker å unngå dyrket mark, både på grunn av dens høye verdi og fordi det gir dårligere byggegrunn enn berglendt terreng. Tuneller blir også brukt bevisst miljømessig. Den vil bruke fornybar energi (elektrisk strøm), og forurenser lite både når det gjelder støy og klima. Det er liten risiko og få ulykker sammenlignet med landtrafikk på vei. EUs mål er at 30 % transport over 300 km distanse skal over fra vei til jernbane innen 2030 og 50 % innen Mål: Helhetlige planer og prosjekter rask løsning, høy sikkerhet og rimeligere infrastruktur På norsk side har det i de siste årene vært gjort en rekke utredninger og utvikling av jernbaner både for person- og godstrafikk. Aktørene i dette har dels vært Jernbaneverket (JBV) og Norsk Bane AS i samarbeid med Deutsche Bahn som faglig ansvarlig. Initiativene har i stor grad kommet fra interessenter i ulike regioner. De mest kritiske utfordringene har vært tekniske løsninger, kostnader, lønnsomhet og bevilgninger. De samfunnsøkonomiske faktorene har vært viet liten oppmerksomhet. Det Side 4 av 7

5 samme gjelder forholdet og samspillet mellom de 4 store transportformene: a. Sjøtransport/havner/skip, b. Lufttransport/lufthavner/fly, c. Landtransport/veier/bil og d. Landtransport/jernbaner/tog. Det har vært lite helhetlig planlegging for utvikling av transporttjenester, både mellom de 4 store transportformene og for jernbanetransport for person- og godstransport. Dette kan føre til store feilinvesteringer og svak koordinering ift. mål for forurensninger, helse, sikkerhet og miljø. Et nærliggende eksempel på manglende helhetlig plan er den såkalte Follobanen (Europabanen) Oslo- Ski, som ledd i en fremtidsrettet bane gjennom Østfold i retning av Göteborg, og ny Ski stasjon m/direkte spor til godsterminalen på Alnabru og tilrettelegging for HH-bane Oslo-Stockholm via Askim, Årjäng og Karlstad. Hvis planene ikke endres drastisk kan dette bli en gedigen tabbe for fremtiden. Et annet kritisk punkt er flaskehalsen i tunellene for tog øst-vest gjennom Oslo. Det bør stilles mange kritiske spørsmål til de utrednings- og planprosessene, og faglige vurderingene som f.t. gjøres av JBV. Arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) er innledet med et felles innspill fra transportetatene samlet. Det bør gi mulighet for en større grad av samordning enn tidligere. (Kanskje kan dette være starten på etablering av transportetatene til en helhetlig transportetat for alle de 4 hovedformene for person- og godstransport?). Kan det være en tanke å etablere en egen statlig organisasjon for en rask planlegging og utbygging av et fremtidsrettet transportsystem i Norge og med fokus på sammenhengen til Det Nordiske Triangelet. En slik eventuell organisasjon må ha høy faglig kompetanse og integritet. Vi bør få en samlet infrastruktur for transport hvor en struktur for jernbane er navet og at de andre transportformene skal fungere som tilbringertjenester på god infrastruktur til/fra knutepunkter og terminaler. 13. Mål: Større og helhetlige bygge- og anleggsprosjekter raskere og lavere kostnader Det er allment akseptert at det vil bli både raskere og lavere investeringskostnader ved store og helhetlige prosjekter med samlet finansiering før oppstart. Stortinget bør derfor snarest endre systemet slik at det blir mulig. (Som eksempel er det opplyst av en entreprenør i Tromsø at offentlige prosjekter i dag er så små entrepriser at riggkostnadene utgjør 1/3-del av kostnaden). 14. Mål: Samfunnsøkonomisk analyse omforente realistiske beregningsmodeller Det er i den senere tid fremkommet informasjon om at Norge har kriterier for samfunnsøkonomisk analyse som skiller seg vesentlig fra bl.a. ordningen i Sverige, England og andre land i Europa. Vår ordning gir som resultat at det skal vesentlig mer til for at et prosjekt er samfunnsøkonomisk riktig. Dette bør snarlig endres. Vi er nå i en situasjon, som med sterk økende befolkning i de større byene og det sentrale østlandsområdet, utvikler seg i retning av en kritisk transportsituasjon hvor vi sakker akterut. For jernbane kan det legges til grunn avskrivning over 100 år for tuneller, 60 år for baneanlegget og 30 år for kabel- og signalanlegg m.v. Side 5 av 7

6 15. Mål: Eierskap og finansiering offentlig vs. privat / modeller for gjennomføring Det tradisjonelle i Norge i dag er offentlig eierskap og finansiering for både veianlegg og jernbane. For større veianlegg i sør-norge er det gradvis blitt flere med betydelig andel finansiering gjennom bomavgift for bilers bruk. Noen private aktører har fått begrensede tillatelser til veianlegg. I tidligere tider var det også vanlig at både kommuner og private kunne investere og eie jernbaner (tilsvarende som for anlegg til produksjon og distribusjon av elektrisk kraft). Gjeldende lovgivning gjør det trolig mulig også for private både å eie jernbane og å utføre person- og godstransport på bane. Når det gjelder en fremtidens høyhastighets jernbane bør noen klare alternativer klarlegges for eierskap, investering i infrastrukturen og finansiering: A. Fullt og helt statlig eierskap, investering og finansiering B. Fullt og helt privat eierskap, investering og finansiering C. Et eget selskap / bolag med både offentlige og private eiere for eierskap, investering og finansiering D. Et eget statlig selskap / bolag for eierskap, investering og finansiering Stortingets vedtatte handlingsregel for det såkalte Pensjonsfondet (Oljefondet) er at avkastningen (beregnet til 4 % p.a.) skal kunne brukes til følgende 4 formål: Utdanning / Forskning / Vekstnæringer / Investeringer i infrastruktur. Dessuten låner fondet ut penger til investeringer i infrastruktur til Statsforetak (SF), Aksjeselskap (heleid eller majoritetseid av Staten), og til investeringer i infrastruktur for eksempel i Tyskland (til en årlig rente på 1,8 % p.a. mens vi selv låner penger tilbake til 6,5 %). Eksempler på finansiering utenom statsbudsjettet og handlingsregelen er bl.a.: a. Investeringer i oljevirksomhet (25 mrd.), b. Statlige selskaper (60 mrd.), c. Statoil-aksjer (19 mrd.), d. Statkraft (14 mrd.), e. Avinor flyplassinvesteringer (7 mrd. i 2003), f. Gardermobanen m.fl. Kjent økonom (Nils Terje Furnes) hevder at argumentasjonen om oppheting og press i norsk økonomi ved bruk av penger fra Pensjonsfondet til investeringer i infrastruktur (i motsetning vedlikehold og drift), i en åpen økonomi som vår, er bare tull. Nå må vi satse og bygge landet, helhetlig og langsiktig. Pensjonsfondet øker nå med 1 mrd. NOK pr. dag. Vi kan heller snakke om formuesomplassering med forventet avkastning minst tilsvarende alternative plasseringer. Investering i samfunnsmessig infrastruktur for transport må ses i den sammenheng. Som supplerende former for finansiering er det også lansert ideer om øremerking til jernbane av bompenger fra vei (forlenget bompengeperiode) og miljøavgifter for flytrafikk. D. HHbane Oslo-Ski og ny Ski stasjon planprogrammet og reguleringsarbeidet / hindring for fremtidsrettet løsning Det vises til brev datert fra Norsk Bane til Jernbaneverket utbygging m/2 vedlegg hhv og Disse taler sitt eget språk. Gir de grunnlag for handlinger fra vår side? Se også konseptvalgsutredningen for IC Oslo-Halden 16.pdfkonseptvalgsutredHalden Side 6 av 7

7 E. HHbane Oslo-Stockholm utredning fase 1 og fase 2 fra Norsk Bane AS / handlinger Norsk Bane AS sin utredning av fase 1, datert 30. april 2012, foreligger. Den gir en rekke fakta, analyser, beregninger og vurderinger som bør gi begrunnet håp for at en fase 2 kan vise vei for eventuell virkeliggjøring av en høyhastighetsbane Oslo-Stockholm via Ski, Askim, Årjäng og Karlstad. Traseen fra Ski-Sør til riksgrensen ved Ørje er lm. Kalkylen viser total investering 2008 priser eks. mva. på 14,74 mrd. NOK, 214,3 mill. NOK. (Pr. 1. kvartal ,8 % høyere). Svarene på spørsmålet om prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet vil først bli klarlagt gjennom en utredning fase 2. En finansiering av ca.2-2,5 mill. NOK vil kunne foreligge etter ca. 1 år. Hvordan? F. HHbane Oslo-Ski-Askim-Karlstad-Stockholm den nordre linken i Det Nordiske Triangelet / et prosjekt for miljø, innovasjon og utvikling for et kraftsentrum i Norden I en felles utredning / rapport datert november 2010 Stockholm Oslo En kartläggning av kontaktintensiteten mellan de två huvudstadsregionerna fra Oslo-regionen / Mälardalsrådet / Stockholms Läns Landsting er det i kap.2, side 10 bl.a. beskrevet den kraften som ligger langs aksen Stockholm Oslo, både når det gjelder kunnskap, innovasjon, næringsvirksomhet og verdiskaping. Dette gjør det naturlig å ha et sterkt fokus på videre utvikling av den nordre linken i EUs definerte Det Nordiske Triangel. G. Samarbeid over landegrensene Det Nordiske Triangel Det Nordiske Triangel er av EU definert som de transportårene som binder sammen hovedstedene København/Stockholm/Oslo. EU kan også i TEN-T programmet gi tilskudd til både utredning og investering i høyhastighets jernbaner. Det kan være naturlig at det søkes utviklet et nettverk over landegrensene med sikte på utvikling langs disse korridorene. En kontakt til EU i denne sammenheng synes naturlig. ooooo Dette notatet er godkjent i tenkegruppa (TG) sitt møte 11. juni 2012 og er først og fremst tenkt for internt bruk i TG, som en oppsummering og bevisstgjøring om aktuelle mål, verdier, muligheter og utfordringer knyttet transport og jernbanens rolle. Side 7 av 7

N O T A T. En helhetlig strategi for transport i Norge, i Europa utfordringer og løsninger

N O T A T. En helhetlig strategi for transport i Norge, i Europa utfordringer og løsninger N O T A T En helhetlig strategi for transport i Norge, i Europa utfordringer og løsninger A. Én samlet transportetat Det faktum at fire statlige transportetater (inkl. Avinor) nå har lagt frem et felles

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

TenkGrønnBane2025 Høyhastighetstog Oslo-Ski-Karlstad-5tockholm n Nordre link i det nordiske triangelet

TenkGrønnBane2025 Høyhastighetstog Oslo-Ski-Karlstad-5tockholm n Nordre link i det nordiske triangelet Høyhastighetstog Oslo-Ski-Karlstad-5tockholm n Nordre link i det nordiske triangelet Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo e-post: postmottak@sd.no Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Høyhastighetsbaner i Skandinavia Muligheter for Oslo Stockholm

Høyhastighetsbaner i Skandinavia Muligheter for Oslo Stockholm Høyhastighetsbaner i Skandinavia Muligheter for Oslo Stockholm Askim, 12.02.13 Jørg Westermann, dagleg leiar Utredningsoppdrag fra NB Deutsche Bahn International: faglig ansvarlig Benytter bred, tverrsektoriell

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023.

0033 Oslo. Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2014-2023. Teg/ HHT-Utredning- Høringsuttalelse Jernbaneverket Postboks 4350 NO-2306 Hamar NTP Sekretariatet Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Uttalelse til «Høyhastighetsutredningen 2010-2012» og forslaget

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:

Jernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt: Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling

Detaljer

FREDRIKSTADKOMMUNE. Møtebok. høringsuttalelse. Formannskapets behandling : innstilling til Bystyret:

FREDRIKSTADKOMMUNE. Møtebok. høringsuttalelse. Formannskapets behandling : innstilling til Bystyret: FREDRIKSTADKOMMUNE Saksnr.: 2010/8890 Dokumentnr.: 17 Løpenr.: 65293/2012 Klassering: 113 Saksbehandler: Trine Huitfeldt Nygaard Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 14.06.2012 101/12

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

- Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer i Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av arbeidsplasser i

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE

Nasjonal transportplan 2014-2023- Verran kommunes innspill til fylkestingsbehandlingen. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Verran kommune Plan og utvikling Vår dato Saksnummer 05.06.2012 2012/761-3 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Melding

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE. SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2012/916 Klassering: 110/Q60 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023. STEINKJER KOMMUNE SIN UTTALELSE.

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Offentlig høring av konseptutvalgutredning for ICstrekningene

Detaljer

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen. - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen. Jernbaneforum Kongsvingerbanen Kongsvingerbanen - Norges mest lønnsomme investering for vekst i Osloregionen Jernbaneforum Kongsvingerbanen Små investeringer PÅ Kongsvingerbanen vil raskt bidra til å dempe presset i Oslo Høy vekst av

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG "Hvordan styrke godstogets konkurransekraft? Tiltak og strategi for godstransport på jernbane - et samarbeid mellom CargoNet, NHO Logistikk og Transport, Spekter og Norsk Industri HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Høyhastighetsbane Oslo - Stockholm Om arbeidet med en mulighetsstudie Stortinget, 27.01.14. Jørg Westermann, daglig leder

Høyhastighetsbane Oslo - Stockholm Om arbeidet med en mulighetsstudie Stortinget, 27.01.14. Jørg Westermann, daglig leder Høyhastighetsbane Oslo - Stockholm Om arbeidet med en mulighetsstudie Stortinget, 27.01.14 Jørg Westermann, daglig leder Om Norsk Bane AS 350 aksjonærer, kommuner og fylker eier 73 % av aksjene. Utvikler

Detaljer

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger

Detaljer

Kombibane mulighetsstudie

Kombibane mulighetsstudie Kombibane mulighetsstudie KAPASITET PRIORITET MATERIELL SIKKERHET MULIGHETSSTUDIE KOMBIBANE HOVEDBANEN JÆRBANEN Vedtak i Jernbaneverkets ledergruppe: Med de begrensninger og forutsetninger som er beskrevet

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

NovaPoint Jernbanedag

NovaPoint Jernbanedag NovaPoint Jernbanedag 31.Mai 2011 Trude K. Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk Jernbaneverket Utbygging Hva skjer på jernbanefronten i Norge nå? Etter å ha gått på sparebluss i lange tider har nå jernbanen

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Bergen, 15. februar 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) Regjeringens samferdselssatsing på veg og bane 2007-budsjettet Oppfylling av NTP-ramma på veg og bane i

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Jernbane for næringslivet i Telemark ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst NTP 2010-19 hovedprioriteringer Vedlikehold og fornyelse Lokal og i

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan: Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Et nytt transportsystem for Norge

Et nytt transportsystem for Norge Et nytt transportsystem for Norge Tekna, 12. februar 2009 Jørg Westermann, daglig leder Velkomen om bord! Om Norsk Bane AS Aksjekapital på 9,1 mill. kr. 348 aksjonærer. Kom.+fylke 70% Arbeider for et nytt

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag.

Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg 2009. Sammendrag. NOTT Til: tt: Jernbaneforum Øst Hans rne Bjerkemyr Fra: Ove Skovdahl Vi bidrar til bærekraftige baneløsninger Dato: 21. september 2009 Vår ref.: 107 Prosjektnr.: 22 Sak: Strategi for Østfoldbanen/ Oslo-Göteborg

Detaljer

Høyhastighetsbaner i Norge

Høyhastighetsbaner i Norge Høyhastighetsbaner i Norge Norsk Bane AS sitt arbeid i 2008 Oslo, 27. november 2008 Jørg Westermann, daglig leder Om Norsk Bane AS Aksjekapital på 9,1 mill. kr. 70 % på offentlige eiere. 320 bedrifter,

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv Grensekomiteen Värmland Østfold, 12. februar 2013 Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet Foto: Leif-Harald Ruud

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Moss kommune Saksutredning Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 12.11.2013 Arkivref.: 13/48760/FA-N21 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status

Detaljer

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist 1 Kombinerte transporter og Systemtog kollektivtransport for gods på offentlig infrastruktur

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Velkommen til Norges Samferdselsforbund Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme

Detaljer

Planutfordringer for intercity-strekningene

Planutfordringer for intercity-strekningene Konferanse «Underveis» Tekna og RIF 08.11.11: Planutfordringer for intercity-strekningene Anne Siri Haugen Prosjektleder konseptvalgutredning for IC-strekningene 1 Tilnærming Bakteppe Planutfordring 1:

Detaljer

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging?

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging? Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging? Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum BA 2015 8.januar 2013 Jernbane gir stor kapasitet I rushtiden kan

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt

De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

Gods på bane i Moss havn

Gods på bane i Moss havn Gods på bane i Moss havn Kan vi realisere muligheten med suksess for brukerne? Moss havn Transporten av containere med skip i Oslofjorden (eks. Agder) Antall 20-fots containerenheter (TEU) i 2013 (SSB):

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer Av Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Foto: Leif-Harald Ruud Bakgrunn for rapporten Usikkerhet om miljøeffektene av høyhastighetsbaner

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

Høyhastighetsutredningen 2010 2012

Høyhastighetsutredningen 2010 2012 Høyhastighetsutredningen 2010 2012 Tom Stillesby Prosjektleder Stockholm 9. Mai 2012 Innhold Hovedmål med utredningen Marked Investeringskostnader Miljø Økonomi Konklusjoner Hovedmål med utredningen Jernbaneverket

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Follobanen Et prosjekt for fremtiden. Prosjektledelse i Front 2011. Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Utbygging

Follobanen Et prosjekt for fremtiden. Prosjektledelse i Front 2011. Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Utbygging Follobanen Et prosjekt for fremtiden Prosjektledelse i Front 2011 Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Utbygging Bakgrunn for prosjektet Arealbruk og utvikling i Sørkorridoren 50 000 pendler

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

Det er på Jernbanen det

Det er på Jernbanen det Det er på Jernbanen det skjer NovaPoint Brukermøte 9.mai Trude Anke Avdelingsleder Jernbaneteknikk, JBV Utbygging Innhold Pågående prosjekter Kommende prosjekter Høyhastighetsutredning Intercityutredning

Detaljer

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen

Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET

Detaljer

Ofotbanen gir muligheter for næringslivet. Teknologifestivalen i Nord-Norge. Infrastruktur, mineraler og energi

Ofotbanen gir muligheter for næringslivet. Teknologifestivalen i Nord-Norge. Infrastruktur, mineraler og energi «Ofotbanen gir muligheter for næringslivet Ofotbanen En prosent av jernbanenettet 60 prosent av alt gods på bane i Norge, De siste årene har det vært betydelig trafikk på banen: I 2014 var totalbelastningen

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-2017

HANDLINGSPLAN 2015-2017 HANDLINGSPLAN 2015-2017 Styrets forslag til Handlingsplan Grensekomiteen mottar økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd Bakgrunn Grensekomiteen ble etablert i 1990. Siden den gangen har komiteen arbeidet

Detaljer

Jernbaneverkets langsiktige planlegging og Krysningsspor og godsterminaler

Jernbaneverkets langsiktige planlegging og Krysningsspor og godsterminaler Jernbaneverkets langsiktige planlegging og Krysningsspor og godsterminaler Foredrag Tekna 12.2 29 Sjefsingeniør Terje Eidsmoen, Jernbaneverket 1 Jernbaneverkets langtidsplaner Utviklingen av jernbanenettet

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

SV transportplan en grønn transportrevolusjon

SV transportplan en grønn transportrevolusjon SV transportplan en grønn transportrevolusjon SVs landsstyres visjon for Nasjonal transportplan (NTP) 2014 2023 er å utvikle gode, grønne og trygge transportløsninger i hele landet. Folk skal kunne komme

Detaljer

SAKSPROTOKOLL HØRINGSUTTALELSE - JERNBANEVERKETS HØYHASTIGHETSUTREDNING 2012. Arkivsak 201205417 Arkivnr, E: N20 &13 Saksbehandler Jan Erik Lindjord

SAKSPROTOKOLL HØRINGSUTTALELSE - JERNBANEVERKETS HØYHASTIGHETSUTREDNING 2012. Arkivsak 201205417 Arkivnr, E: N20 &13 Saksbehandler Jan Erik Lindjord BY- OG SAMFUNNSENHETEN BY- OG SAMFUNNSENHETEN SAKSPROTOKOLL Arkivsak 201205417 Arkivnr, E: N20 &13 Saksbehandler Jan Erik Lindjord Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 30.05.12 54/12 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

STAMNETTUTREDNING HØRINGSUTTALELSE

STAMNETTUTREDNING HØRINGSUTTALELSE 1.2.2007 Jernbaneverket Utredning Postboks 4350 2308 HAMAR STAMNETTUTREDNING HØRINGSUTTALELSE Norges Naturvernforbund viser til forslag til stamnettutredninger og kommer her med en høringsuttalelse. Vi

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov. 2008. Paul Runnestø Jernbaneverket

NJS Miniseminar om godsstrategi. Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov. 2008. Paul Runnestø Jernbaneverket NJS Miniseminar om godsstrategi Greier vi å doble godstrafikk på jernbane? 25. nov. 2008 Paul Runnestø Jernbaneverket Bakgrunn for og formål med arbeidet Bakgrunn Ifm langsiktig planlegging og NTP 2010

Detaljer

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling?

Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene Vest- og Østfoldbanen - har konseptvalg betydning for byutvikling? Funn fra mulighetsstudier utbyggingskonsepter IC-strekningene - har konseptvalg betydning for byutvikling? Prosjektleder Anne Siri Haugen OSLO BOLIG- OG BYPLANFORENING 01.02.11 NORSK BOLIG- OG BYPLANFORENING

Detaljer

Framtidsrettet banetilbud for IC-området

Framtidsrettet banetilbud for IC-området Framtidsrettet banetilbud for IC-området Bystrategisamling Drammen 26. mars 2009 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Visjoner NTP 2010-2019 Plangrep VISJON Moderne togtransport mellom byene på Østlandet, høyfrekvent,

Detaljer

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter!

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter! Historisk satsing på Jernbane i Trøndelag. Fantastiske muligheter hvis vi gjør de rette valgene. Valgene vil få store konsekvenser for samferdsel,

Detaljer

Jernbaneverket i samfunnet

Jernbaneverket i samfunnet 2011 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene

Detaljer

Høyhastighetstog svarer best på regjeringens mål med transportpolitikken

Høyhastighetstog svarer best på regjeringens mål med transportpolitikken Kirkegata 2, N-6004 ÅLESUND Phone: +47 70 10 16 40 Fax: +47 70 10 16 41 post@norskbane.no www.norskbane.no Konto-nr. 2711.13.65933 Org.nr. 984 365 772 mva Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Kort historikk 1992: Stortingsvedtak 1993: NSB Gardermobanen AS stiftes, 100% datter av

Detaljer

Høyfartstog: Søknad om støtte til utredning og rapport til Nasjonal Transportplan 2010 2019 i samarbeid med Deutsche Bahn AG

Høyfartstog: Søknad om støtte til utredning og rapport til Nasjonal Transportplan 2010 2019 i samarbeid med Deutsche Bahn AG Kirkegata 2, N-6004 ÅLESUND Phone: +47 70 10 16 40 Fax: +47 70 10 16 41 post@norskbane.no www.norskbane.no Konto-nr. 2711.13.65933 Org.nr. 984 365 772 mva Nord-Trøndelag Fylkeskommune Aktuelle kommuner

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer