Strategisknæringsplan

Transkript

1 Strategisknæringsplan Mo i Rana Til sluttbehandling i kommunestyret 10. desember

2 Innholdsfortegnelse Forord 3 Innledning 4 Framtidsperspektiv og visjon for Rana kommune og byen Mo i Rana 5 Prioriterte næringer og strategier for disse 6 Petroleumsrelatert leverandørindustri 6 Prosessindustri, energi, bergindustri og miljø 8 Offentlige virksomheter 10 Anbefalte satsningsområder og strategier for disse 12 Infrastruktur og logistikknutepunkt 12 Kompetanse 14 Markedsføring og omdømme 15 Rekruttering 16 Levende sentrum 16 2

3 Forord Mo i Rana er en smeltedigel av mennesker og næringsliv. Rana kommune har et internasjonalt næringsliv med stor grad av eksport av metaller, jernmalm og energi. Prosessindustrien og petroleumsrelatert leverandørindustri er viktige bærebjelker i privat sektor. Kommunen har også en sterk offentlig sektor både gjennom å levere gode statlige tjenester med hele Norge som brukere, i tillegg til regionale og kommunale tjenester. Det differensierte næringslivet gir gode jobbmuligheter for både kvinner og menn og byen har et pulserende kulturliv med mange arrangementer, ikke minst for barn og ungdom. Rana kommune sin visjon er: Rana kommune - en motor for regional vekst og utvikling med innbyggere innen Rana kommune skal være preget av nyskaping og utvikling og visjonen skal oppfylles gjennom tilflytting til Helgeland. Kommunen skal ha en aktiv politikk som legger tilrette for en samfunns- og næringsutvikling som tiltrekker seg både mennesker og bedrifter. Visjonen er at Rana kommune skal ha innbyggere innen Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana skal være en motor for regional vekst og utvikling. Mo i Rana er Nord-Norges 3. største by og den største byen på Helgeland. Rana sitter naturlig i førersetet for videre vekst, og ved å samhandle skal vi utnytte de styrker som kommunene rundt har, og derigjennom bidra til utvikling også her. For å lykkes med visjonen må det jobbes planmessig og i tett og nært samarbeid mellom kommune og næringsliv. Denne beskriver de mål og strategier som skal bidra til den mest offensive utviklingen av Rana kommune i nyere tid. Dette krever mye av Rana kommune og næringslivet, og samarbeidet mellom partene. 3

4 Innledning Visjonen for Rana kommune er vekst, og Strategisk Næringsplan skal beskrive hva kommunen må prioritere for å oppnå visjonen. Den sikreste veien til vekst er flere arbeidsplasser. Gjennom en bred og aktiv medvirkningsprosess har næringslivet gitt sine innspill om hvilke næringer som har størst potensial for vekst, og hvilke satsningsområder som trenger et ekstra løft for å få til en ønsket utvikling. Tre næringer trekkes spesielt fram, fordi det er her det antas at potensialet for vekst er størst. Satsningsområdene skal virke stimulerende på vekst generelt, uavhengig av bransjer. De tre prioriterte næringene er: prosessindustri, energi, bergindustri og miljø petroleumsbasert leverandørindustri offentlige virksomheter Prosessindustri, energi og bergindustri er bærebjelken i Mo i Ranas næringsliv i privat sektor. Innenfor disse næringene har regionen høy kompetanse og tilgjengelige naturressurser som mineraler, malmer og vann. Rana kommune skal legge tilrette for en videre bærekraftig utnytting og utvikling knyttet til naturressurser for å videreutvikle næringsliv og sysselsetting. Petroleumsrelatert leverandørindustri er en næring som har stort potensial. Næringen har gjort store investeringer og har klare ambisjoner om å øke oppdragsmengden. Innenfor offentlig tjenesteproduksjon har Mo i Rana gode forutsetninger for å få vekst i antall arbeidsplasser. Det finnes områder der virksomheter i byen allerede gjør betydelige statlige oppgaver. De regionale og kommunale oppgavene som Rana kommune kan være vertskap for, vil også være viktig for vekst og for videreutvikling av et godt samfunn å bo i. Strategisk Næringsplan inneholder visjon, mål og strategiske grep for de tre prioriterte næringene. Strategiene beskriver retning og skal være overordnede. På noen områder er beskrivelsene mer konkrete, uten at det er faktiske tiltak. Tiltakene skal beskrives og prioriteres i en egen handlingsplan. De identifiserte satsingsområdene beskrives i samme struktur, med visjon, mål og strategiske grep. Satsningsområdene er felter som ved ekstra oppmerksomhet vil kunne bidra til ønsket vekst. Satsningsområdene vil ofte gå på tvers av bransjer og derfor være næringsnøytrale. Eksempelvis vil god markedsføring og omdømmebygging av byen, gagne hele spekteret av bransjer. De fem satsingsområdene er: infrastruktur og logistikknutepunkt markedsføring og omdømme kompetanse rekruttering et levende sentrum 4

5 Framtidsperspektiv og visjon for Rana kommune og byen Mo i Rana Rana kommune skal være motor for regional vekst og utvikling, og ha innbyggere innen Befolkningsutviklingen har vært positiv i Rana de siste årene. Mo i Rana er den byen på Helgeland som har størst vekst, med 500 nye innbyggere siste fem år. Men veksten har vært svakere enn i resten av Norge. I 2012 hadde Rana kommune et innbyggertall på Statistisk Sentralbyrå (SSB) har laget tre prognoser for kommunen. I den lave prognosen er det forventet et innbyggertall på , en middels anslår innbyggere. Ved høy vekst, vil Rana kommune ha cirka innbyggere fram mot Målene i strategisk næringsplan har 10 år kortere perspektiv. For å nå målsettingen innen 2030 må Rana kommune skal ha netto tilvekst på ca 250 innbyggere hvert år (1%). Rana kommune og Helgeland har rikt ressursgrunnlag og mulighetene er store innen handel, bygg - og anlegg, primærnæringen, reiseliv, industrien, helsesektoren, petroleumssektoren og kraftsektoren. Det er avgjørende for hele regionens vekst og utvikling at Rana kommune og næringslivet i kommunen er en motor for samarbeid og bidrar til at næringslivet og kommunene rundt trekker i samme retning. Dessuten kan naturressursene utnyttes bedre med forbedringer i infrastruktur. Det er allerede planlagt, eller igangsatt store prosjekter som vil fremme ytterligere vekst. Eksempler på dette er Tovenveien, Veipakke Helgeland og Campus Helgeland. Tiltak som dette, i likhet med realisering av stor flyplass på Hauan, er av avgjørende betydning for at folketallet skal øke. Det er utfordrende for forskere å forklare vekst og endring i byer og regioner. Trenden er imidlertid klar på at flere ønsker å bo i byene. Spesielt de yngste velger mer urbane strøk, framfor bygda. Her har Mo i Rana en viktig oppgave med å framstå som Nord-Norges 3. største by, med de positive assosiasjonene det kan gi innflyttere og næringsliv. Rana kommune skal legge tilrette for tilflytting på best mulig måte. Arbeidet bør skje i samarbeid med de øvrige kommunene i regionen som utfyller Rana kommune med deres næringsliv, etterspørsel og økte muligheter til rekreasjon. Strategisk næringsplans status og innhold Strategisk Næringsplan er kommunens plan for tilrettelegging for næringsutvikling. Planen supplerer og spisser de næringsrelaterte kapitlene 11, 12 og 13 i "kommuneplan for Rana kommune , strategisk del" som ble vedtatt Strategisk næringsplan skal legges til grunn for kommunens arbeid med budsjett og økonomiplanen. Kommunens arbeid med arealplanlegging skal ta utgangspunkt i næringsplanen og vekstversjonen som er definert her. Kommunestyret skal vedta en handlingsdel til strategisk næringsplan. Som grunnlag for denne, har næringslivet vært en aktiv bidragsyter gjennom 11 ulike bransjegrupper med fokus på hvilke tiltak kommunen skal være en tilrettelegger og pådriver for. Tiltak fortutsettes iverksatt gjennom samhandling mellom kommunen, andre offentlige instanser og næringslivet. Kommunen skal gjennom sitt arealplanarbeid sørge for at tiltak i handlingsplanen kan gjennomføres. 5

6 Prioriterte næringer og strategier for disse De prioriterte næringene skal ha ekstra oppmerksomhet, fordi det er her potensialet for å lykkes med vekst i antall arbeidsplasser er størst. Vekst i de prioriterte næringene vil dessuten kunne gi vesentlige ringvirkninger til andre næringer i regionen som for eksempel godshåndtering, IKT, landbruk, reindrift, opplevelse - reise og kulturliv, handel, bygg og anlegg. Alle disse næringene vil direkte eller indirekte tjene på at de prioriterte næringene vokser og utvikler seg. De tre prioriterte næringene vil beskrives gjennom visjon, mål og strategiske grep. De strategiske grepene vil beskrive hvilken retning kommunen skal gå. Tiltak beskrives og prioriteres i en egen handlingsplan. De prioriterte næringene er i samsvar med fylkeskommunale og nasjonale føringer. Petroleumsrelatert leverandørindustri Leverandørindustrien i Mo i Rana har betydelige oppdrag i olje og gass-sektoren. Leveransene fra Helgeland forventes å øke i takt med økt aktivitet langs kysten, og ved at bedriftene posisjonerer seg stadig bedre. Det er per i dag cirka 250 årsverk i Rana som er sysselsatt i denne sektoren (2012). Helgeland er i sum Nord-Norges største petroleumsregion, målt i verdi på leveransene, med potensial til å øke. Isolert sett har også Rana en positiv utvikling som en viktig petroleumsregion, med potensial til å øke betydelig. Petro Arctic er en interesseorganisasjon for bedrifter som ønsker å posisjonere seg som leverandør til oljeindustrien i nord. De trekker fram sju fokusområder som vil gi varige ringvirkninger i nord: Forutsigbarhet, kontinuitet og vekst Ta i bruk leverandørindustrien og baser i Nord-Norge Tilpasse kontraktsstrategier og strukturer til reginonale forhold Etablere driftsorganisasjoner og hovedkontraktører i nord Utvikle utdanningstilbudet Tilpasse prosessene for konsekvensutredning og PUD-behandling ved utbygging av nye felt i tråd med utviklingen i bransjen Utvikle infrastruktur 6

7 Sandnessjøen er forsyningsbase for Norne og Aasta Hansteen (Statoil) og Skarv (BP). Dette har medført ringvirkninger både for eksisterende næringsliv på Helgeland, samt nyetableringer. For Rana har det nylig gitt økt effekt ved at Wasco Coatings Norway har etablert coatingfabrikk i Mo Industripark. Dessuten har byggerelaterte oppdrag til betong- og entreprenørmiljø og fabrikasjonsog vedlikeholdsoppdrag til verkstedsmiljøet økt betydelig. Det er fortsatt et stort potensial knyttet til etablering av et nytt felt, Aasta Hansteen, og driftsfase på Norne og Skarv som begge krever service- og modifikasjonstjenester. Hvis bedrifter fra Rana skal komme i posisjon for slike oppdrag, må det gjøres en målrettet innsats. Dette er ressurskrevende for en industri med rot i landbasert aktivitet. Visjon Mo i Rana skal være attraktiv for nyetablering med et internasjonalt miljø for fabrikasjon og vedlikeholdstjenester, og bli det ledende engineeringsmiljøet i Nordland. Hovedmål Doble antall sysselsatte i næringen i løpet av 3 år. Strategiske grep Politisk påvirkning regionalt og nasjonalt for å oppnå bedre rammebetingelser som kan bidra til bedre regional verdiskapning, eksempelvis Nordland Fylkeskommunes industristrategi. Legge til rette for, initiere og markedsføre samarbeid mellom leverandører fra Helgeland. Utvikle en lokal og en regional petroleumsstrategi som fremhever Ranas og Helgelands styrker og kartlegger muligheter på området. Legge til rette for investeringer. Aktiv dialog med oljeselskaper og større leverandøraktører. 7

8 Prosessindustri, energi, bergindustri og miljø Mo i Rana har lange tradisjoner og høy kompetanse innenfor prosessindustri, energi og bergindustri. Målsettingen er at Rana skal videreutvikle sin posisjon som en av Norges fremste klynger innen dette området. Den globale kampen om mineralressursene blir stadig tøffere. Rana-regionen er rik på industrimineraler og malmer. Jernmalmforekomstene i Dunderlandsdalen er spesielt store, med 500 millioner tonn utvinnbare ressurser, som gir om lag 100 års drift. Vann er en strategisk viktig naturressurs for næringsvirksomheten i regionen, både for vannkraftsproduksjon, som kjøle- og prosessvann, og som kilde til rekreasjon og reiselivssatsing. Det er vesentlig at industrien har rettigheter og tilgang til tilstrekkelig mengde kjøle- og prosessvann, både for eksisterende industri og berg- og mineralindustri og for nye etableringer. Et slikt eksempel kan være etablering av et internasjonalt datasenter. Ranelvas status som nasjonalt laksevassdrag er et godt utgangspunkt for miljøbasert satsing på opplevelsesnæring, og en skånsom og langsiktig forvaltning av vassdraget er nødvendig. Produksjon av energi i Rana kommune har et omfang som er blant de største i landet, gjennom sin tilgang til vannkraft og andre energikilder. Statkraft og Helgelandskraft er viktige verdiskapere for regionen. Statkraft har planer om å investere for 3 til 6 milliarder på Helgeland de neste 10 årene, og Helgelandskraft for 1,5 milliarder. Det er et mål for Rana kommune at kraftselskapene utvikles i harmoni med den øvrige industrien slik at vekst og ringvirkninger kommer kommunen til gode. Mo Industripark er en av landes største industriparker med over 100 bedrifter i fellesskapet. Høy kompetanse, avansert infrastruktur og rikelig tilgang til elektrisk kraft og vann, samt langsiktige og forutsigbare rammevilkår på linje med konkurrentene, er svært viktige faktorer for fortsatt verdiskaping, utvikling og vekst framover. For å lykkes med økt sysselsetting i industrien, er det avgjørende at disse fortrinnene utvikles og markedsføres. Industri innebærer miljøpåvirkning og utslipp. Bedriftene i Rana har i de siste årene jobbet aktivt for å heve kvaliteten på miljøarbeid og miljøtiltak, samt å gå foran som et godt eksempel både nasjonalt og internasjonalt. Det er investert betydelige midler i renseteknologi og prosessforbedringer, og det er utviklet god kompetanse på dette feltet. Rana kommune vil være i aktiv dialog med næringslivet for å sikre en bærekraftlig næringsutvikling i framtida, og for å styrke posisjonen som vert for verdens grønneste prosessindustri. Et ledd i arbeidet for en bærekraftig utvikling er å opparbeide enda større kompetanse lokalt innen framtidsrettet teknologi, samt å initiere til satsing på virksomheter innenfor miljøteknologi. Videre vil Rana kommune arbeide for å utnytte overskuddsmasser fra jernmalmsoppredning i arbeidet for en renere indre Ranfjord ved tildekning av tidligere forurenset havbunn. 8

9 Visjon Hovedmål Rana skal styrke sin posisjon som en av Norges fremste klynger innen prosessindustri industri, energi og berg- og mineralindustrien. Tilrettelegge for fortsatt sterk utvikling innen prosessindustri, berg- og mineralindustrien og videreutvikle industriens satsning på miljøvennlig teknologi og framtidsrettet driftsmetode. Strategiske grep Utvikle en egen mineralstrategi. Dialog med Mineralklynge Nord, Norsk Bergindustri, fagmiljøet, Nordland Fylke, Næringsdepartementet, og andre sentrale organisasjoner/institusjoner for å klargjøre hva kommunen kan bidra med for å legge best mulig tilrette for fortsatt vekst i industri og berg- og mineralindustrien. Opplæring og bruk av nøkkelpersoner i kommunen på spørsmål knyttet til kraft og industriens rammebetingelser. Legge til rette og ha nær dialog for at det lokale næringslivet kan få oppdrag i forbindelse med oppgraderinger og bygging av nye kraftanlegg. Arbeide for å påvirke beslutningstakere regionalt og nasjonalt for å sikre konkurransedyktige, langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for industrien, inkludert en bærekraftig industri. Øke lokal kompetanse på miljøteknologi og hva som er framtidig bærekraftig utvikling og ha fokus på fremtidsrettet teknologi i skole og utdanningsløp. Legge til rette for økt satsing på industrialisering og forretningsdrift basert på miljøteknologi i samarbeid med næringsliv og virkemiddelapparat. 9

10 Offentlige virksomheter Mo i Rana har gode forutsetninger for å få vekst i antall offentlige arbeidsplasser, i og med at vi allerede gjør betydelige statlige oppgaver som kan videreutvikles. I tillegg er de regionale oppgavene som Mo i Rana kan være vertskap for, viktig for vekst og videreutvikling av et godt samfunn å bo i. Det er tre områder for vekst i offentlige virksomheter i Rana. a) Statlige forvaltningsbedrifter: Dette er statlige virksomheter som løser nasjonale oppgaver. Eksempler på de vi allerede har og som er størst potensial for utvikling: Statens Innkrevingssentral, Nasjonalbiblioteket, NAV-Servicesenter, NAV- Økonomi og NRK lisensavdelingen. De statlige forvaltningsbedriftene som er lokalisert i Mo i Rana har vokst bra. Årsaken til veksten er at Staten sparer betydelige beløp ved at virksomhetene leverer kostnadseffektive løsninger med høy kvalitet. Disse bedriftene har et potensial til å styrke sin posisjon som effektive og brukervennlige, og dermed bli mer attraktive når det i framtida blir endringer i hvordan statlige oppgaver løses. Effektiviseringen i Stat og kommune, vil fortsette. Derfor må det jobbes parallelt for å bevare de arbeidsplassene vi har i dag. b) Regionale forvaltningsenheter. Dette vil si statlige oppgaver som løses på regionalt nivå gjennom en regionalisert stat. For eksempel: direktorat, tilsyn, vegvesen o.l. Dette handler om at Rana kommune skal være en naturlig lokalisering for statlige regionale enheter på landsdels- og regionalnivå. c) Kommunale oppgaver og helseforetak. Her skal hovedmålet være å styrke vår kompetanse på lokale tjenester og offentlig tjenesteyting, slik at vi bidrar til god kvalitet innen egen region. Dette vil øke trivselen slik at befolkningen slipper å reise til Bodø, Tromsø eller Trondheim for å få en god tjeneste eller behandling. 10

11 Helgelandssykehuset har mer enn 500 ansatte lokalisert i Mo i Rana, som også leverer tjenester til hele Helgeland. Rana kommune har også en del ansatte som leverer tjenester ut over Rana kommunes grenser. Dette er muligheter som kan gi videre vekst. Et eksempel er samhandlingsreformen, der Rana kommune løser helse - og omsorgstjenester for seg selv, men også for nabokommuner i tiden framover. Også innen andre sektorer, i mindre nabokommuner, kan få dekket behov for spisskompetanse fra Rana kommune og bedrifter i Mo i Rana. Visjon Mo i Rana skal gjennom å levere brukervennlige og effektive løsninger, være foretrukket når regionale og statlige oppgaver skal løses. Hovedmål Oppnå vekst og sikre antall ansatte i eksisterende institusjoner og samtidig være et foretrukket etableringssted for nye nasjonale og regionale tjenester. Strategiske grep Legge tilrette for å videreutvikle statlige, regionale og kommunale virksomheter med effektive og brukervennlige løsninger. Påvirke regionale og nasjonale beslutningstakere om Mo i Rana som lokaliseringssted for statlige, regionale og kommunale oppgaver. Kjennetegnet skal være at oppgavene løses på en brukervennlig og effektiv måte. Et fremtidig sterkt Helgelandssykehus også i Mo i Rana. Helse- og omsorg for befolkningen i og utenfor Rana kommune, gjennom samhandlingsreformen. Spisskompetanse og kapasitet til regionen på fagområder som små kommuner ikke holder seg selv med. 11

12 Anbefalte satsningsområder og strategier for disse Satsningsområdene er valgt ut fra de tilbakemeldingene et bredt næringsliv har gitt. Alle satsningsområdene vil i stor grad gå på tvers av alle næringer og derfor være næringsnøytrale. Det vil si at hvis vi fokuserer på god markedsføring og omdømmebygging av byen, så vil det gagne alle næringer, eksempelvis landbruk - og reindriftsnæringen, reiseliv, opplevelse og kulturlivet. I følgende kapittel beskrives visjon, mål og strategiske grep for satsningsområdene. Infrastruktur og logistikknutepunkt Allerede i dag er infrastruktur, godshåndtering og logistikk et konkurransefortrinn for kommunens næringsliv. For å sikre videre vekst i næringslivet, er det avgjørende å få et flytilbud på linje med resten av landet og å videreutvikle Mo i Rana Havn som logistikknav. Mobilitet er en avgjørende rammebetingelse for et velfungerende samfunn. Adgang til markeder, tilgang til kunnskap, varer og tjenester forutsetter en velfungerende infrastruktur. Bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet påvirkes sterkt av transport- og logistikkostnader. Næringslivet i Rana definerer bedre infrastruktur som et svært viktig strategisk område for å videreutvikle regionen og næringslivets konkurransekraft. For å lykkes med dette, kreves det et godt samarbeid i regionen og gode allianser med andre regioner og andre sentrale aktører. Rana kommune har behov for betydelige investeringer til vei-, jernbane-, luft- og havneformål, i tillegg til å få realisert en regional lufthavn på Hauan. Det er avgjørende, og i tråd med den nasjonale mineralstrategien, at Dunderlandsbanen utbedres til 30 tonns aksellast. Det vil også være et behov for utvikling av nye tilpassede næringsarealer. Regionen ønsker å være et attraktivt og foretrukket sted å bo, besøke, studere og arbeide. Dette vil kreve velfungerende infrastrukturløsninger på alle områder. Industrien har avansert infrastruktur, og det er et stort potensial for å utvikle dette videre. Mo i Rana Havn ligger i skjæringspunktet mellom bil, båt og jernbane med E6 nord-sør, og østover E12 til Sverige, Finland og Russland. Få steder er forholdene lagt bedre til rette for å imøtekomme markedets krav til havner noe som i stor grad bidrar til å øke sjøtransporten, og gir bedre konkurransevilkår for kommunens næringsliv. Dette inkluderer å utrede muligheten for økning av dybde for alle fire havneanlegg i Rana, inkludert etablering av dypvannskai for anløp av blant annet skip opp til tonn. Etablering av dypvannskaier, men også tungløftskai vil få stor strategisk betydning for videre utvikling av industriens konkurransekraft. 12

13 Visjon Målsetting Strategiske grep Knutepunkt for transport, industri og turisme nord/sør og øst/vest. En velfungerende og framtidsrettet infrastruktur som gir næringslivet økt konkurransekraft. Følge opp at Stortingets vedtak om bygging av Polarsirkelen lufthavn realiseres, og finansieres. Arbeide kontinuerlig for å videreutvikle Rana som transport- og logistikknav på Helgeland, i samarbeid med våre nabokommuner. Samlet plan for reiseliv, opplevelse og kulturnæringene i Mo i Rana og regionen. Følge opp Nasjonal Transportplan om oppgradering av Dunderlandsbanen. Arbeide for etablering av dypvannskai og tungvektskai. Rana kommune skal aktivt ivareta Ranas interesser i regionale og nasjonale planog utbyggingsprosesser. Rana kommune skal legge til rette for relevante næringsarealer i samarbeid med næringslivet og grunneiere. Arbeide for at det er gode fiberløsninger i kommunen og bidra til prosesser omkring neste generasjons IT-løsninger. Kartlegge ringvirkningene av stor flyplass og utnytte mulighetene som oppstår for både organisk vekst og nyetableringer. Arealgrunnlaget mht reindrift- og landbruksformål må kartlegges, slik at det kan lages en samlet plan som viser mulige fremtidige arealer. 13

14 Kompetanse Forskning viser at kunnskapsmiljøer i Norge vil være fundamentet for en bærekraftig samfunnsutvikling. Det er det viktig at vi har slike kompetansemiljøer lokalt, for å være selvforsynt og videreutvikle vår egen kompetanse. Fremtidens næringsliv er kunnskapsbasert, miljørobust og kundedrevet. Næringslivet konkurrerer globalt, men er lokalisert regionalt. Å legge til rette for at bedriftene har tilgang til relevant kompetanse til både drift og utvikling er avgjørende for å bygge sterke, innovative og konkurransedyktige bedrifter. Vår region ligger under landsgjennomsnittet med hensyn til befolkningens utdanningsnivå og forskningsaktivitet. Samfunnet utvikler seg mot stadig flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser, også lokalt. Derfor vil det i vår region være ekstra viktig å få mer forskning og utvikling gjennom flere doktorgradsstipendiater, samt etterutdanning tilpasset næringslivet. Ungdom med høy utdanning, og løpende påfyll av ny og oppdatert kunnskap for de som allerede er i jobb, vil bygge et sterkere og mer konkurransedyktig Mo i Rana og Helgeland. Det er viktig å legge tilrette for at kunnskapsbaserte virksomheter kan videreutvikle seg i regionen og at det er interessant for nye selskaper å etablere seg. Dessuten skal både kommunen og næringslivet ta videre initiativ for et godt samarbeid med både grunnskole og videregående skoler, og sørge for flere fagarbeidere i tråd med etterspørsel. Offentlig sektor og privat næringsliv i Mo i Rana, er kjent for å være omstillingsdyktige. Det er lange tradisjoner for å kunne snu seg rundt, endre det bestående og se på nye og gode løsninger i samarbeid med næringsliv, gamle og nye innbyggere. Denne kompetansen er unik og kan bety mye også i framtida. Visjon Målsetting Strategiske grep Mo i Rana skal være et nasjonalt forbilde for samhandling mellom forskning, utdanning og arbeidsliv. Kompetanse-, forsknings- og utdanningsnivået skal være over nasjonalt gjennomsnittlig nivå innen 2030, og utdanningstilbudene er i samsvar med næringslivets behov. Utvikle Campus Helgeland til å bli et nasjonalt forbilde for samhandling mellom utdanning og næringsliv i tråd med næringslivets behov. Starte allerede i barneskole, ungdomskole og videregående med målrettet kompetanseutvikling for barn og unge, som bidrar til lærelyst. Styrke og utvikle forsknings- og utviklingsarbeidet i Mo i Rana og Regionen. Styrke IKT-utdanningen i samarbeid med de kompetente offentlige og private IKT-miljøet i Rana. Styrke posisjonen blandt bedriftene i Mo i Rana som leverer brukervennlige IT-løsninger, og fokusere på 14 dette allerede i utdanningene (SI/NAV/NBR).

15 Markedsføring og omdømme Rana kommune og byen Mo i Rana trenger felles markedsføring med felles budskap. Mo i Rana skal framstå som en attraktiv by for arbeidstakere og bedrifter og være et godt sted å arbeide, leve og bo med et mangfoldig opplevelses- og kulturtilbud. Markedsføring og profilering av Mo i Rana er en langsiktig satsing. Mo i Rana trenger en tydelig og samlende profil, og for å lykkes med dette skal Rana kommune være i førersetet. Kommunen skal ta initiativ til samarbeid på tvers av bransjer og få til en helhetlig tenkning, felles forståelse og eierskap til Mo i Rana som merkevare. Den enkleste veien til måloppnåelse er å jobbe sammen og ha felles profil og felles budskap. En felles markedsføring av merkevaren Mo i Rana vil øke sjansen for at: innbyggere føler stolthet over byen og kommunen sin flere vil bo og arbeide i Mo i Rana utvikle kommunen som opplevelses- og reiselivsdestinasjon Mo i Rana skal synliggjøre byen, kommunen og de tilbud som finnes på en bedre måte. Det å ha et godt omdømme gir ofte mer motiverte medarbeidere, lavere sykefravær, kvalifiserte jobbsøkere og innbyggere som trives og er fornøyde med de kommunale tjenestene. Det viktig å ha realistiske forventninger til hva et økt fokus på markedsføring og synliggjøring har. Like fullt er potensialet tilstedet, fordi Rana kommune per i dag ikke har en kommunikasjonsstrategi eller et felles markedsføringsprosjekt for byen Mo i Rana. Når Rana har lyktes med dette, er neste steg er å ta initiativet til å samarbeide med de nærmeste kommunene om en felles markedsstrategi for å gjøre hele regionen attraktiv. Når tiltak og handlingsplan skal legges fram bør det vurderes om navnet på kommunen skal endres til å hete Mo i Rana kommune. Dette fordi det vil bli lettere å markedsføre byen Mo i Rana. Visjon Målsetting Strategiske grep Mo i Rana skal framstå som en av de mest attraktive byene i Nord-Norge og skal ha felles budskap for offentlig og privat næringsliv. Markedsføre merkevaren Mo i Rana overfor byens innbyggere, innflyttere, næringsliv og turister. Kommunen skal være synlig og ha et godt omdømme. Bedre informasjonsflyt mellom næringsliv og Rana kommune. Samlet strategi for reiseliv, opplevelse og kulturnæringene i Mo i Rana og regionen. Samlet strategi og utvikling av verktøy for kommune og næringsliv gjennom generell omdømmebygging og synliggjøring, etter en identitetsprosess. Synliggjøre et internasjonalt og mangfoldig næringsliv med gode jobber for både kvinner og 15 menn i en kommune med nærhet til hav og fjell og med mangfoldige opplevelses- og

16 Rekruttering Mo i Rana konkurrerer med attraktive steder i Norge og utlandet om kompetente mennesker og bedrifter. Derfor må vi ha en felles strategi for rekruttering og et apparat som gjør det lettere å velge bedrifter som er lokalisert i Mo i Rana. For at Rana kommune skal lykkes med sin visjon om å være innbyggere i 2030, må det flytte flere mennesker til Rana kommune. Alderssammensetningen både i og utenfor arbeidslivet er høyere i Rana enn gjennomsnittet for landet. Derfor vil det være hensiktsmessig å bevisst rekruttere yngre mennesker og satse spesielt på aldersgruppen 20 til 40 år. Et av de strategiske grepene er å få flere nyutdannede mennesker til kommunen. Mo i Rana skal ta posisjonen som den byen i Norge som rekrutterer flest nyutdannede mennesker, uansett bransje. God rekruttering er viktig for alle bransjer, fordi uten kompetente folk, er det vanskelig å se for seg vekst. Campus Helgeland åpnet i 2013 og er et viktig verktøy for å tiltrekke seg ungdom. God rekruttering er viktig for å løse de framtidige oppgavene vi har behov for, og da er det ikke bare selve arbeidsplassen som betyr noe. Mo i Rana og regionen må fremstå som attraktiv for to parter i et forhold og for barn og ungdom. Konkurransedyktig lønn, interessante arbeidsoppgaver, fagmiljø, arbeidstidsordninger, meningsfull fritid, barnehageplass, gode skoler og tilgjengelighet til familie og venner, er viktige faktorer. De som har røtter i Rana er lettere både å rekruttere, og få til å bli her. Men skal vi lykkes med målsettingen om å ha innbyggere i 2030, så må det økt tilflytting generelt. Unge mennesker er avgjørende, og da må Mo i Rana tiltrekke seg nyutdannet arbeidskraft er nødvendig. En felles markedsføring av en rekrutteringskanal finnes gjennom Vivilheim.no. Rana kommune skal selv være en pådriver for en slik rekrutteringskanal. Visjon Målsetting Strategiske grep Være et foretrukket etableringssted for mennesker og bedrifter i Nord-Norge med hovedvekt på nyutdannede mennesker. Øke antallet bedrifter som velger Mo i Rana som lokaliseringssted. Tiltrekke oss arbeidskraft og innbyggere som bosetter seg i kommunen. Tiltrekke oss relevant kompetanse innenfor privat og offentlig sektor, med hovedvekt på aldersgruppen 20 til 40 år. Bygge boliger i samsvar med vekst til innbyggere i Kommunen skal til enhver tid ha byggeklare tomter, og legge tilrette for flere boliger sentrumsnært. Levende sentrum Opprettholde gode oppvekstvilkår Et samlet næringsliv ønsker et levende sentrum og gode møteplasser. Rana med kommune full barnehagedekning skal legge og gode tilrette for en god miks av handel, service og kontorfunksjoner, kulturtilbud, pedagogiske gode boforhold skoletilbud. og offentlig transport. Definere framtidig behov for rekruttering. 16

17 Sentrumsgrensene har vært et omdiskutert tema de senere årene. I jobben med strategisk næringsplan har vi invitert en gruppe til å se nærmere på hvordan sentrum kan styrkes, og en annen for å se på hvordan Mo i Rana kan utvikle seg til å bli et regionalt handelssenter. Begge deler skal styrkes. Mo i Rana som handelssenter har vært i ekspansiv utvikling de senere årene og Rana kommune ønsker at denne utviklingen skal fortsette. Utviklingen av sentrum er så viktig at det er valgt til å være et satsningsområde i denne planen. Forutsigbarhet er i denne sammenheng er svært viktig for næringslivet. Kvaliteten på hvordan sentrum utvikler seg, betyr mye for alle som bor i byen, de som driver næringsvirksomhet og for besøkende. lokalisert sammen, gir dette en større samlet verdi for byen og kundegrunnlaget for begge tilbudene øker. De som flittigst benytter kulturtilbudene har i tillegg en vesentlig høyere handlefrekvens enn normalt. Det oppleves som en svakhet at Rana ikke har en egen arena for kulturproduksjoner samt mangel på samarbeid mellom de ulike aktørene. En slik arena bør skapes og lokalitetene bør ligge i sentrum, nær andre sentrale kulturbygg. Visjon Målsetting Strategiske grep Være det mest attraktive regionsenteret på Helgeland med et levende sentrum med handel og aktiviteter både på dag- og kveldstid. Skape gode møteplasser utendørs både på sommer- og vinterstid og få en felles strategi for aktivitet i sentrum. Riktig tilbud i sentrum mht boforhold, handel, kultur, service, offentlige tjenester og kollektivtransport, samt parkering. Sentrum skal være førstevalg for lokalisering av alle serviceoppgaver for Stat, NFK og kommune. Forutsigbarhet for næringsdrivende ved at vedtak holdes. Byrommet skal oppgraderes med gode muligheter for rekreasjon i nært samarbeid mellom kommune og næringsaktører. Legge tilrette for kulturbygg i sentrum og markedsplass for arrangement Legge tilrette for en sentrumsforening. 17

18 Bakgrunn for Strategisk næringsplan Kommunestyret i Rana kommune har vedtatt at kommunen skal utarbeide en strategisk næringsplan (SNP). Rana kommune har ikke tidligere hatt en slik plan, men næringsutvikling er et viktig tema i Kommuneplan for Rana , strategisk del. Strategisk næringsplan skal være Rana kommunes strategiske grunnlag for næringsrettet tilretteleggings- og utviklingsarbeid. Målsettingen er å få et godt arbeidsredskap for en målrettet og offensiv utvikling av Rana kommune fram mot SNP skal gi politikerne et styringsverktøy, slik at kursen som skisseres også følges, og at Rana kommunes vekstvisjon kan oppnås. Rana Utviklingsselskap (RU) har fått ansvar for utforming og oppfølging av næringsplanen. Planen skal være førende for strategisk utviklingsarbeid, ligge til grunn for næringsrelaterte tiltak som Rana kommune og Rana Utviklingsselskap tar initiativ til, og for samarbeid med andre aktører i næringslivet. Medvirkning Medvirkning og forankring har vært viktig gjennom hele prosessen med utarbeidelse av strategisk næringsplan. Her er en oversikt: Næringsliv, politikere, adm. ledelse og interesseorganisasjoner i kommunen Det har vært et tett samarbeid med næringsliv, politikere, administrativ ledelse og interesseorganisasjoner i kommunen. Kommunestyre satte ned styringsgruppe med bred politisk og administrativt deltakelse, samt Rana Næringsforening. Næringsaktører via bransjegrupper, inkludert bransjeorganisasjoner og Fou-miljøer Interesse- og bransjeorganisasjoner, Fou-miljøer og sentrale næringslivsaktører har vært naturlige deltakere i de 11 bransjegruppene. Næringslivsledere fra offentlige og private virksomheter har gitt av sin tid og erfaring inn bransjegrupper med fokus på hva som trengs fra kommunens side for at næringslivet skal blomstre mer, og kommunens vekstambisjon realiseres. Næringslivet har gitt sine innspill til hvilke næringer Mo i Rana har gode fortrinn innenfor, og dermed er de næringene som mest sannsynlig gir vekst. Vekst i de prioriterte næringene vil dessuten kunne gi vesentlige ringvirkninger til andre næringer i regionen. Samtidig har næringslivet bidratt til å definere hvilke satsningsområder som kommunen bør gi et ekstra løft. Alle satsningsområdene vil i stor grad gå på tvers av alle næringer og derfor være næringsnøytrale. Referater fra møtene i de 11 gruppene er arkivert og skal brukes i det videre arbeidet. Handlingsplan Etter at plandokumentet er sluttbehandlet og vedtatt, skal det utarbeides en handlingsdel til planen som skal kobles opp mot budsjett 2015 og økonomiplanen for Mål, satsingsområder og strategier i planforslaget gir de overordnede føringer for arbeidet med handlingsdelen. Det er allerede kommet mengder av gode innspill og forslag til tiltak som prosessen med de 11 arbeidsgruppene har gitt. Konkretisering og prioritering av jobben med handlingsplanen fortsetter så snart strategisk næringsplan for Rana kommune er vedtatt. Involvering og påvirkning fra næringslivet vil fortsette Administrasjonen trenger mer tid til å bearbeide forslagene og dialogen med næringslivet skal fortsette, før endelig handlingsplan også vedtas av kommunestyret. Et av forslagene som er fremkommet i prosessen er å sette ned en fast gruppe fra næringslivet som møter administrasjon og politikere i forkant av budsjettprosessen. Strategisk næringsplan med handlingsplan kan i et slikt forum evalueres og tiltak prioriteres, og næringslivet kan formidle sine behov inn mot budsjett- og økonomiplanarbeidet i kommunen. Næringslivet har gitt innledende innspill til tiltak og handlingsplan gjennom arbeidet i de 11 prosjektgruppene. Handlingsdelen skal ha et fireårsperspektiv og skal revideres årlig.

19 Tilbakemelding på Rana kommunes forslag til strategisk næringsplan: Viser til området «infrastruktur og logistikknutepunkt» på side 13 i utkastet til strategisk næringsplan, hvor det i visjonen fremheves at Mo i Rana skal være et knutepunkt for turisme nord/sør og øst/vest. Mo i Rana ligger geografisk sett svært godt plassert i forhold til nære naturattraksjoner / -ressurser som i fremtiden bør kunne utnyttes bedre med tanke på å utvikle en sterkere turistnæring. Nærheten til Svartisen, Polarsirkelen, grotter, nasjonalparker, Okstindene, Hemavan / Tarnaby, Helgelandskysten og resten av Helgeland, gjør at området har et uforløst potensial innen en turisme. Å utvikle området til å bli sentralt knutepunkt innen turisme vil ha ringvirkninger for handels- og servicenæringer, byggebransjen, transport o.s.v. I en strategisk næringsplan med tidsperspektiv frem mot år 2030 må de overordnede strategiske grepene / tiltakene for å utvikle området som reisemål, inkludert utvikling av reiselivet som næring, tas med. Utover punktet om at «Mo i Rana skal være et knutepunkt for turisme nord/sør og øst/vest» sies det lite i planforslaget om hvordan utviklingen skal skje fremover. For å si det litt enkelt vil ikke området automatisk bli et knutepunkt for turisme selv om det bygges en flyplass her. Den store uutnyttede gjennomgangstrafikken av turister (bil, buss, tog) området har i dag viser dette svært godt. I forbindelse med utbyggingen av en ny flyplass i Rana må det derfor gjennomføres både mulighetsog kravsanalyser knyttet til utviklingen av turisme i et perspektiv frem mot Analysene må lede ut i en overordnet og langsiktig masterplan for å utvikle området som reisemål. Dette arbeidet vil sikre en langsiktig utvikling i et produkt / markedsperspektiv. Arbeidet med å utvikle en masterplan kan inneholde: - Analyser og beskrivelse av nå-situasjon for gjeldende geografisk område, vurdering av muligheter og krav ift fremtidig turisme - Utvikle visjoner, mål og strategier for områdets reiselivsutvikling, sikre forankring og gjensidig partnerskap - Kartlegging av aktuelle kundegrupper med utgangspunkt i området med omegns gitte (naturmessige) forhold - Kartlegging av aktuelle samarbeidspartnere, flyoperatører, turoperatører o.s.v. - Utvikle produkter og produktkonsepter som møter markedets behov i samspill med fly- og turoperatører - Tilrettelegging av området som reisemål (skilting, parkering, turløyper, informasjon o.s.v.) Forslag til et ekstra strategisk grep inn i strategisk næringsplan: Arbeide for utviklingen av en masterplan for området som reisemål, inkludert utviklingen av reiselivet som næring.

20

21

22

23

24

25

26 Rana skogeierlag, c/o Leiv Bustnes Bustnes Mo i Rana E-post: lbustnes@online.no Tlf: Bustnes, den Rana Utviklingsselskap AS, Postboks 343, 8601 Mo i Rana Att: Majken Hauknes Forslag til Strategisk næringsplan for Rana Uttalelse fra Rana skogeierlag. Viser til «Planforslag til strategisk næringsplan» som er lagt ut til offentlig ettersyn med uttalefrist Styret i Rana skogeierlag behandlet planen i møtet den 23. oktober 2013, og vil gi følgende uttalelse til planforslaget: Rana skogeierlag mener dette er et godt tiltak som kan bli et viktig næringspolitisk styringsverktøy for kommunen i planperioden. Det forutsettes da at planen rulleres jevnlig med passende intervall Planforslaget danner, etter skogeierlagets mening, et godt utgangspunkt for det videre planleggingen. De hovedsatsingsområdene som er nevnt er vel og bra og de er skogeierlaget enig i. Planen glemmer imidlertid fullstendig skogbruket og de muligheter det gir for Rana! Rana har betydelige skog- og andre utmarksressurser. Bare gjennom Allskog omsettes det år om annet i størrelsesorden m 3 tømmer. I tillegg kommer Statskog sin avvirkning og dessuten annet forbruk. Det totale potensialet ligger på nærmere m 3. Skogbruksnæringa er blant de sektorer som gir høgest multiplikatoreffekt når det gjelder verdiskaping gjennom foredling (9-12 ganger verdiøkning av prisen på virket) Skognæringa i Norge er for tida inne i en omleggings-/utviklingsprosess. Alt man kan lage av olje kan man lage av trevirke. Papirforbruket avtar og foredlingsindustrien legger ned papir- /massefabrikker. Videre etterspør virkeskjøperne kortreist tømmer på grunn av høge fraktutgifter. Mulighetene for anvendelse av tømmer i Rana vill derfor utgjøre en betydelig fordel for rana-skogbruket, - og for den saks skyld skogbruket mellom Korgfjellet og Saltfjellet. For eksempel kunne et bio-varmeanlegg knyttet til den nye flyplassen med tilhørende etableringer (hotell eller lign), vært noe som ville styrke skognæringa samtidig som det ville være i tråd med nasjonal politikk ved at det bidrar til et gunstigere klimaregnskap for Rana og Norge. Skogeierlaget mener kommunen må legge til rette for mer bruk av trevirke lokalt og vedta dette på strategisk nivå. Dette bidrar til forutsigbarhet og bedre rammebetingelser. Så kan man følge opp med konkret utredning og eventuell gjennomføring i neste omgang. Et annet forhold skogeierlaget vil påpeke er at vindkraft heller ikke er nevnt i planforslaget. Etablering av vindmølleparker angår grunneierrettighetene til våre medlemmer. Hvordan stiller kommunen seg til vindmølleparker i Rana. Kan nye areal for vindmølleparker bli en del av den utredningen som skal gjøres med hensyn til bruken av landbruksområdene?

27 Endelig har vi spørsmålet om småkraftverk. Rana har mange slike prosjekt og det er potensiale for flere. Skogeierlaget reiser spørsmålet om ikke kommunen burde ha en strategi for utbygging av småkraftverk! Rana skogeierlag mener at med en grønn økonomi som åpenbart er på veg også i Norge, så blir slike spørsmål meget aktuelle i fremtiden og planforslaget går helt fram til Med hilsen Leiv Bustnes Leder Rana skogeierlag

28 Hei Takk for en oversiktlig og ryddig sammenstilling av næringsplanen. Jeg er fornøyd med det som er kommet med fra den gruppa jeg jobbet i, men har noen synspunkter til kapitlene om markedsføring/omdømme og rekruttering. Det er viktig å ha fokus på byen, sentrum osv. Men omlandet og fritidsmulighetene som ligger der, syntes jeg bør nevnes. Både kommunen og regionen har unike tilbud innen jakt, fiske og friluftsliv. Dette er ting som urbane mennesker søker når de velger bosted. Kanskje det kunne vært sjekket gjennom en spørreundersøkelse, men tror det er riktig det jeg skriver. Statskog har store sammenhengende eiendommer i regionen, med god tilrettelegging for allmennheten. Tare Steiro

29 Mo i Rana sentrum Bjørn Bech-Hanssen Mo sentrumsutvikling AS september 2013 bbh@msu.as

30 Mo i Rana sentrum 1 Sammendrag og konklusjon Rana ønsker å være et regionsenter og en attraktiv studentby. Vi ønsker å tiltrekke oss arbeidskraft, kompetanse og studenter. Og når den befolkningsgruppen vi ønsker å tiltrekke oss i stadig større grad foretrekker å bosette seg i by, så må vi dyrke frem en by! Et urbant, attraktivt og levende sentrum blir stadig mer viktig for å utvikle Rana som regionsenter. Byens sentrum gir oss dessuten identitet og den bør være vår største sosiale møteplass. I arbeidet med strategisk næringsplan for Rana kommune har jeg bidratt i arbeidsgruppen «Levende sentrum». Parallelt med dette arbeidet vurderes sentrumsgrensen på nytt gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. Handel er den 4. største næringen i Rana og sentrumsgrensen er en viktig rammebetingelse for denne næringen. Gjennom vedtak av næringsplanen bør kommunen derfor være tydelig på hva den ønsker med denne grensen som en føring i arbeidet med kommuneplanen. Dette notatet er mitt sluttinnspill til disse prosessene og aktørene i det videre arbeid. Oppsummert er det tre viktige tiltak som peker seg spesielt ut for å vitalisere sentrum: 1. Handel er en forutsetning for et levende sentrum. Kapasiteten til økt handelsareal innenfor dagens sentrumsgrenser er langt høyere enn hva man kan drømme om å få av økt handel i planperioden. Sentrumsgrensene må derfor beholdes, faghandelen konsentreres og det må tilrettelegges for mere parkering i sentrum. Det betyr selvsagt ikke nei til handels etableringer i Rana. Kommunen må bare systematisk stimulere den handelsvirksomheten man mener hører hjemme i sentrum til sentrum. 2. Kommunen må ta stilling til hvilke kulturtilbud den vil satse på og tilby. Nye bygg til museet, eventuelt besøkssenter, ny kino, kulturhus i en eller annen form og/eller kultursal for større arrangementer er viktige anlegg for utvikling av sentrum og Rana. Det er på tide å konkludere og skaffe økonomisk rom for realiseringer. 3. Akkurat nå har Rana en unik mulighet til å bygge et attraktivt og moderne sentrum som er tilrettelagt for små og store arrangementer. Gjennom kommunens omlegging av O. T. Olsens gate frigjøres arealer til nytt torg, park og sammenhengende gågatenett fra Campus Helgeland til buss- og jernbaneterminalen. Dette tilrettelegger også for attraktive handelsarealer og andre sentrumsfunksjoner. Kommunen bør benytte anledningen til en kreativ og helhetlig planlegging av et nytt sentrum i samarbeid med fylkeskommunen, departementets faglige rådgivere, befolkningen og oss eiendomsutviklere. Kommunen må tenke helhet i sin arealforvaltning og i sin tilrettelegging for utvikling i sentrum. Kort sagt: Sentrum trenger handel, kultur og attraktive møteplasser ikke spredning og uttynning av aktiviteten. Bjørn Bech-Hanssen. september 2013 September 2013

31 Mo i Rana sentrum 2 Innhold Sammendrag og konklusjon... 1 Innhold... 2 Sentrumsutvikling og bedre bymiljø... 3 Handel er en forutsetning for aktivitet i sentrum... 4 Sentrumsavgrensingen... 5 Konkurransen om de gode leietakerne:... 6 Kan sentrum vokse utenfra og inn?... 7 Mulighet - nytt gågatenett i sentrum... 8 Mulighet - attraktive handelsarealer... 9 Kultur som strategi for et mer levende sentrum Konklusjon innspill til planarbeidet September 2013

32 Mo i Rana sentrum 3 Sentrumsutvikling og bedre bymiljø Det er et ønske at Mo i Rana skal være et regionsenter med et levende sentrum. Man definerer ofte et regionsenter som et hovedsenter for flere kommuner, med et bredt og variert handels- og tjenestetilbud. Sentrum i et tettsted er en fysisk konsentrasjon av næringsvirksomhet knyttet til detaljhandel, offentlig og privat tjenesteyting, kultur og underholdning. Byene er motorer i sine regioner. Byen er derfor viktig for den regionale utviklingen. Miljøverndepartementet har listet 5 kriterier for bedre bymiljø: 1. Sunn by 2. Levende by 3. Gå-, sykkel og kollektiv by 4. Byrom- og møteplassbyen 5. Blå-grønn by (A. B. Tangen. Miljøverndepartementet) Miljøverndepartementet har listet 5 kriterier i satsingen for bedre bymiljø. Kriteriet 2 «Levende by» er sammenfallende med vår prosess og bør løftes inn som mål i vårt lokale arbeid med næringsplan. Miljøverndepartementets underpunkter for kriteriet 2 er: Den tette attraktive byen å bo og vokse opp i. Den gode byen å oppholde seg og bevege seg i og besøke. Den pulserende byen for handel og kultur. God sammensetning av ulike typer arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Byutvikling fra historisk by til ny by. Opplevelsen av dynamikk, kompleksitet og det uforutsigbare. Bysentrum er steder hvor mennesker møtes, utveksler ideer, handler eller rett og slett slapper av. De offentlige rom i byen er arena og katalysator for menneskelig aktivitet. Rana kommune har en egen kommunedelplan for byutvikling. Hovedmålet for sentrum er: Et attraktivt og levende regionsenter. Et kompakt bysentrum der folk trives, og handel og kultur blomstrer. Det er knyttet 7 delmål til dette hovedmålet, der alle går ut på fortetting og kvalitetshevning innenfor dagens sentrumsgrenser. Kommunen bør utvise forutsigbarhet og løfte frem disse målene under arbeidet med næringsplanen og la fokus være på hvordan flere mål kan realiseres. September 2013

33 Mo i Rana sentrum 4 Handel er en forutsetning for aktivitet i sentrum Handel i bysentrum bidrar til å skape levende og attraktive byer, og trekker enda flere folk til sentrum. Handel gjør bysentrum til et reelt senter og en felles nødvendig møteplass. Flyttes all handel til kjøpesentre utenfor bysentrum kan konsekvensen bli sentrumsdød. En undersøkelse gjort i Hamar om hvorfor folk ville besøke sentrum ga slikt resultat 1 : Jeg tror denne fordelingen gjelder for byer generelt. Handelsstedet har alltid vært definisjonen på sentrumet. Videre er lett tilgjengelige parkeringsplasser nært butikkene en forutsetning for handel. I kommunens byutviklingsplan er den overordnede målsettingen for parkering at det skal finnes tilstrekkelig antall plasser med riktig plassering i sentrum. Det er viktig at kommunen har en langsiktig plan for hvordan parkeringstilbudet i sentrum skal utvikle seg. Det foreligger planer for etablering av parkeringsanlegg i forbindelse med de utbyggingene MSU foretar på sine kvartal, men det er også viktig at man tenker sentrum som helhet. «Innmating» til sentrum fra parkeringsanlegg på alle sider er viktig. Når bør parkeringshuset ved Meyer utvides? En gratis parkeringsordning er kanskje urealistisk hvis tilbudet skal utvides, men inntekter fra avgiftsparkeringen bør i sin helhet øremerkes byutvikling og drift/vedlikehold/utvikling av ordningen. 1 Odd Midtskog/Nordfakta handelsanalyse. September 2013

34 Mo i Rana sentrum 5 Byen består av folk. Folk i butikkene, ute i gatene, i byrommene, på kulturarenaer, på vei til og fra. Fjernes handelen, fjerner man byen. Handel er en nødvendig del av byens sentrum. Sentrum dør hvis det bare er kontorer i den. (Butenschön, 2011) Sentrumsavgrensingen Nå, ved revisjon av kommuneplanens arealdel og ved utarbeidelse av næringsplan i Rana, er det besluttet å se på sentrumsavgrensingen for Mo i Rana sentrum på nytt. Dette kan være et vanskelig tema, fordi en næringsvennlig kommune vil ønske det meste av ny næring velkommen uten for mange betingelser. Man må selvsagt ikke komme i en situasjon der man sier nei til handelsetableringer i Rana. Kommunen må bare systematisk stimulere den handelsvirksomheten man mener hører hjemme i sentrum til sentrum. Dette er vanlig arealforvaltning. Ofte blir kjøpesentre etablert med en lokalisering, utforming og et innhold som fører til at de utkonkurrerer sentrum. Følgene av at bysentrum dør er skjebnesvangre for nærmiljøet. Ofte står kommunen handlingslammet tilbake, med få virkemidler til å få livet tilbake til de sentrum. Dette er det motsatte av en bærekraftig arealutvikling og dette er også mye av bakgrunnen for de rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesentre. Negative eksempler på konsekvenser av kjøpesenteretablering 2 : Tomme lokaler i Groruddalen. I Lillehammer fryktes sentrumsdød Røros er redd for å miste verdensarvstatusen. Miljøvernminister Torbjørn Berntsen om det offentliges rolle når sentrum skal vitaliseres: Det har ikke stått høyt på den politiske dagsorden bekymringen for sentrum dreier seg om mer enn varehandel, dersom bysentrum ødelegges river vi opp mye av våre røtter og mister mye av vår identitet 2 Morten Ednes, DogA (tidl. Norsk Form - kulturdepartementets rådgiver for byutvikling). September 2013

35 Mo i Rana sentrum 6 Byer som Stjørdal, Hamar, Moss og Gjøvik m.fl. har opplevd sentrumsdød som følge av kjøpesenteretablering utenfor sentrum. Ved å åpne for faghandel utenfor dagens sentrumsgrenser i Rana kan man risikere: Handelen i dagens sentrum tynnes enda mere ut, noe som påvirker også andre servicetilbud i sentrum (restaurant, kafe etc.). Man risikerer at det blir vanskelig å trekke andre/flere populære handelskjeder til Rana fordi det ikke finnes en god nok handelskonsentrasjon her. Dette betyr ikke at all handel skal være i sentrum. Shopping av hverdagsmat gjør vi på den lett tilgjengelige butikken eller senteret på tur hjem fra jobb. Men i sentrum av Mo skal vi ha opplevelseshandel. Vi trenger små spesialforretninger innenfor klær, sko/lær, foto, optikk, hobby, krimskrams etc. Plasskrevende handel kan etter min mening også etableres utenfor sentrum som trekkplaster fra omkringliggende kommuner. Store butikker som Jula, Biltema, Plantasjen, møbelforretninger, byggevare, etc. krever store arealer innenfor egen kasse og de selger ofte varer som må fraktes ut med bil. I mange tilfeller er ikke sentrum den mest gunstige beliggenheten for disse butikkene, og da må vi tilrettelegge for dem andre steder da helst i randsonen til sentrum. Konkurransen om de gode leietakerne: I dag har de store populære butikkjedene klare krav til lokalene de vil inn i. De har krav til størrelsen, til takhøyden, til infrastrukturen, parkering, fellesarealene, tilgjengeligheten, til prisen og ikke minst det må være folk der. Slik taper de eksisterende gårdeiere i sentrum med eldre og mindre eiendommer i konkurransen om utleie til de store handelstrekkplastrene. Samtidig er det billigere tomter utenfor sentrum og det er billigere å bygge utenfor sentrum fordi det er lavere krav til estetikk, utforming og utadvendthet. Og sånn må det være! Vi ønsker et sentrum å trives i, et sentrum vi er stolte av å vise frem, et sentrum med høg kvalitet! Men da må grunneierne i sentrum settes i stand til å ta inn denne merkostnaden ved realisering av eiendommen og ikke tape i konkurransen fordi handelstrekkplastrene kan inngå billigere leieavtaler utenfor sentrumsgrensen. De bygningsmessige kravene fra handelskjedene gjør at det er ikke lengre ja eller nei til kjøpesentre men snarere hvor de ligger og hvordan de er tilpasset omgivelsene. Det dreier seg derfor om konkurransen om de populære handelsaktørene. Og får vi dem på plass i moderne lokaler i sentrum vil forretningsgrunnlaget for de små spennende butikkene i de eldre bygårdene også være til stede. September 2013

36 Mo i Rana sentrum 7 Kan sentrum vokse utenfra og inn? Det er uenighet om hvor stort potensiale vi har for handelen i kommunen. På et av møtene i næringsplanarbeidet ble det presentert en skrivebordanalyse som HHO gruppen har fått utarbeidet. Denne analysen prognoserte en økt butikkhandel i Rana på 300 mill. kr. i forhold til et utvalg sammenlignbare regionsenter. Det er da viktig å merke seg at butikkhandel er all omsetning gjennom faste utsalgssteder med unntak bensinstasjoner også handel som normalt plasseres utenfor definerte sentrum som møbel, byggevare, dagligvare etc. Det utviklingsmiljøet innenfor handel jeg har kontakt med hevder dette er optimistisk. Kommunens konsulent utarbeider for tiden en handelsanalyse for Rana som vil gi oss mer nøyaktige tall. Men la oss allikevel leke litt med disse tallene og anta at halvparten av butikkhandelen på 300 mill.kr. er en type faghandel man ønsker konsentrert innenfor sentrum: Et kjøpesenter bør omsette for kr pr. m2. Da tilsvarer denne økningen `/23` = m2. Det er god plass for dette arealet i sentrum. Man har i dag et ledig handelsareal i eksisterende bygg på ca m2, og et planlagt potensiale for handelsutbygging bare hos Mo sentrumsutvikling på minst m2. I tillegg finnes andre eiendommer sentralt i sentrum (som f.eks. A. Haug- tomta) som ikke er realisert med handelsbygg og det finnes et potensiale i annen bygningsmasse som kan omgjøres til og bygges ut med nytt handelsareal. Ledig handelsareal i eksisterende bygningsmasse (aug. 13): Amfi: 1500 m2, Valla-bygget (bygges nå om til servering): 500 m2 Frit.N.gt 12: 200 m2, Bergen Bank bygget: 700 m2 Gamle tingretten: 400 m2, Nye tinghuset: 1500 m2, Gamle Nils Eriksen: 500 m2, Mo-senteret: 1000 m2, ++ Totalt i eksisterende handelsbygg ca m2 (grovt anslått) Potensiale MSU: Amfi (Domusbygget): 8000 m2, Meierikvartalet: 5000 m2 (kombinert formålsregulering), Bussterminalen: m2, Hotellkvartalet: 4000 m2, Turistkontorkvartalet: 4000 m2. Totalt potensiale hos Mo sentrumsutvikling: Minst m2 Det er med andre ord svært god plass i sentrum. Det blir derfor et politisk verdivalg hvor man ønsker å plassere den fremtidige økningen i handelsarealene. Sentrum trenger handel og fortetting - ikke spredning og uttynning! September 2013

37 Mo i Rana sentrum 8 Mulighet - nytt gågatenett i sentrum O. T. Olsens gate blir i løpet av 2014 flyttet fra området mellom Domusbygget og Bussterminalen til å gå på nedsiden av SEFF- gården og under fremtidig bygningsmasse på bussterminalen. Dette frigjør arealet i dagens veitrase til å kunne etablere et nytt torg, nye parkområder og et sammenhengende gågatenett fra Campus Helgeland og ned til Havmannsaksen. Det nye torget vil definere sentrum av sentrum! Det bør opparbeides med tilrettelagt infrastruktur (vann, avløp, strøm) for store og små messer, konserter, festivaler etc. Her bør kommunen starte planleggingen av det nye sentrumet i samarbeid med kulturlivet og eiendomsutviklere og dra nytte av stedsutviklingsmidler og annen støtte staten tilbyr i slike prosjekter. September 2013

38 Mo i Rana sentrum 9 Mulighet - attraktive handelsarealer Bussterminalen vil bli Ranas mest attraktive handelsområde for detaljhandel. Kvartalet er planlagt med m2 handel som bygges over veien og bussterminalen med ca m2 kontorlokaler eller andre sentrumsfunksjoner på toppen. Kun volumskisse. Illustrasjon: sha as Plasseringen ved siden av / over trafikknutepunktet genererer mye trafikk i området. Bare Campus Helgeland vil på sikt ha ca. 700 studenter som skal ut og inn av sentrum med buss. Bussterminalen vil bli et attraktivt handelsområde fordi vi har mulighet til å bygge nye moderne lokaliteter slik leietakeren vil ha dem midt i sentrum. Etableringer i dette området vil gi et bedre handelsgrunnlag for de mindre butikkene ellers i sentrum og økt kundegrunnlag gir rom for bedre kundeservice i form av blant annet lengre åpningstider. Som en del av denne utviklingen bør parkeringshuset ved Domus minst utvides ned til O. T. Olsens gate i to plan noe som vil mer enn doble antall parkeringsplasser på denne tomta. Nytt torg, ny gågate, ny park, tilgjengelig parkering og nye moderne handelsareal vil føre til et mer levende sentrum. Tydelige og forutsigbare rammebetingelser i forhold til sentrumsgrensen er viktig for at eiendomsutviklere skal få leiekontrakter med attraktive handelskjeder slik at utbyggingen kan la seg finansiere og realiseres. September 2013

39 Mo i Rana sentrum 10 Kultur som strategi for et mer levende sentrum Kultur brukes ofte som strategi for å gi nytt liv til sentrum av byen. Når kulturtilbud og handel er lokalisert sammen, gir dette en større samlet verdi for byen og kundegrunnlaget for begge tilbudene øker. De som flittigst benytter kulturtilbudene har i tillegg en vesentlig høyere handlefrekvens enn normalt. Kulturhus, eventuelt kultursal, nytt bygg til museet, eventuelt besøkssenter og ny kino har vært debattert lenge i kommunen. Dette er viktige funksjoner for et attraktivt sentrum. Det er på tide å lande disse diskusjonene og ta stilling til når og hvordan disse attraktive tiltakene skal gjennomføres. Ved planleggingen av et nytt sentrum bør man se på hvilken infrastruktur som må på plass (strøm, vann, avløp, scene, etc.) for å tilrettelegge best mulig for små og store arrangementer midt i sentrum. Desto lettere det er å etablere en liten «happening» - desto oftere blir det gjort! «Noen» burde dessuten vært tillagt en tilretteleggende og koordinerende rolle/stilling for å skape aktivitet i sentrum. Konklusjon innspill til planarbeidet. Rana ønsker å være et regionsenter og en attraktiv studentby. Vi ønsker å tiltrekke oss arbeidskraft, kompetanse og studenter. Og når den befolkningsgruppen vi ønsker å tiltrekke oss i stadig større grad foretrekker å bosette seg i by, så må vi dyrke frem en by! Et urbant, attraktivt og levende sentrum blir stadig mer viktig for å utvikle Rana som regionsenter. Byens sentrum gir oss dessuten identitet og den bør være vår største sosiale møteplass. Oppsummert er det etter mitt syn tre viktige tiltak som peker seg særlig ut for å revitalisere sentrum: Økt handel, kulturtilbud og fysisk tilrettelegging for sosiale møteplasser i sentrum. Sentrum trenger handel, kultur og attraktive møteplasser ikke spredning og uttynning! Mitt innspill til kommunens strategiske næringsplan og til kommuneplanens arealdel er at dette må kommunen stimulere til gjennom en forutsigbar arealforvaltning og en styrt tilrettelegging for et tettere sentrum. Mo i Rana september 2013 Bjørn Bech-Hanssen September 2013

40

41 Besøksadresse: Osloveien 105, Trondheim Rana kommune Pb MO I RANA Postadresse: Postboks 4350 NO Hamar postmottak@jbv.no Sentralbord: Henvendelse til: Steinar Lillefloth Dato: Tlf.: Saksref.: Faks: E-post: steinar.lillefloth@jbv.no Deres ref.: Vedlegg: Org. Nr.: MVA Bankgiro: jernbaneverket.no Høringsuttalelse - Forslag til strategisk næringsplan , Rana kommune Det vises til e-post , der planforslag sendes på høring. Om planen I høringsdokumentet blir det vist til at strategisk næringsplan (SNP) skal være Rana kommunes strategiske grunnlag for næringsrettet tilretteleggings- og utviklingsarbeid. Den behandles som en tematisk kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven. Strategiene som er beskrevet i dokumentet skal danne grunnlag for en handlingsplan som skal utarbeides i Merknader Jernbaneverket har i arbeidet med næringsplanen deltatt i prosjektgruppen for infrastruktur og næringsarealer, og bidratt med informasjon om strategier og planer som Jernbaneverket har. I næringsplanen er infrastruktur og logistikknutepunkt ett av de anbefalte satsingsområdene. Ett av de strategiske grepene som nevnes her er å følge opp Nasjonal Transportplan om utbedring av Dunderlandsbanen til 30 tonns aksellast. Det kan i denne sammenheng nevnes at Jernbaneverket er i gang med hovedplan for økt aksellast på strekningen Mo i Rana Ørtfjell (Dunderlandsbanen). Hovedplanarbeidet forventes ferdigstilt sommeren Tiltak for å øke aksellasten på strekningen er imidlertid ikke med i Jernbaneverkets forslag til handlingsprogram for perioden

42 Til utarbeidelsen av handlingsplanen vil vi i tillegg til de innspill vi har gitt i prosjektgruppen, vise til vårt innspill til oppstart av planarbeidet, i brev av , samt Nasjonal Transportplan og Jernbaneverkets perspektivutredning En jernbane for framtiden perspektiver mot Med hilsen Anne Skolmli Regional plan- og utviklingsdirektør, nord Dokumentet er godkjent elektronisk Steinar Lillefloth Planlegger

43 Rana Utviklingsselskap Postboks Mo i Rana Att: majken.hauknes@ru.no Hamarøy, Deres ref: - Majken Hauknes Deres dato: Vår ref: OVF 1833/20/4/0-13/ : AVG.NR ADVOKATFIRMAET HARRIS OVF - PLANSAKSBEHANDLING MO PRESTEGARD: HØRING PÅ PLANFORSLAG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN Advokatfirmaet Harris Da med underleverandørene ABO Plan og Arkitektur AS og Asplan Viak AS, har inngått rammeavtale med Opplysningsvesenets fond (OVF) om å ivareta deres grunneierinteresser. I Nordland fylke vil det være ASPLAN VIAK AS som gir uttale i plansaker på vegne av OVF. Det vises til e-brev datert høring på planforslag til strategisk næringsplan. Opplysningsvesenets fond er en større grunneier på Mo og vi ser positivt på forslaget til strategisk næringsplan. Opplysningsvesenets fond har på dette stadiet i prosessen ingen merknader til planforslaget. Vi tar forbehold om at vi kan komme med ytterligere kommentarer og innspill og ber om å bli varslet i den videre prosessen. Planforslag og øvrig korrespondanse i saken bes sendt Advokatfirmaet Harris Pb 4115 Sandviken 5835 BERGEN Merk OVF Melding om endelig vedtak bes også sendt Opplysningsvesenets Fond Postboks 535 Sentrum 0105 Oslo Vennlig hilsen ASPLAN VIAK AS Øystein Ask Arkitekt, Plan og urbanisme Tlf: KOPI: OVF, Postboks 535 Sentrum, 0105 Oslo Advokatfirmaet Harris DA, Postboks 4115 Sandviken, 5835 Bergen Asplan Viak AS - Skogheim, 8294 Hamarøy - Tlf Faks asplanviak.no - org

44 Strategisknæringsplan Til sluttbehandling i kommunestyret 10. desember 2013 Mo i Rana 1