Nye erstatningsregler etter naturmangfoldloven av

Transkript

1 Nye erstatningsregler etter naturmangfoldloven av v/advokat Ole Jacob Helmen

2 Naturvernloven av 1970 Nasjonalparker, 3: statens grunn: statsallmenninger og innkjøpt privat grunn: ligger i eller grenser inntil staten Landskapsvernområde, 5 privat og/eller statlig grunn Naturreservat, 8 privat og/eller statlig grunn

3 Ny landsplan, St.m.nr 62 ( ) 20 nye nasjonalparker hvorav 7 med landskapsvernområder 16 nye landskapsvernområder hvorav 7 med naturreservater utvidelse av 9 nasjonalparker arealomfang km2 totalt km2 privat grunn 4 nasjonalparker på helt ut privat grunn Ekspropriasjon av områdene: Eks: Frafjordheiene

4 Eks. på rådighetsinnskrenkninger i St.m.nr 62 ( ) Vegetasjon: Hugstforbud Dyrkingsforbud Forbud mot masseuttak Forbud mot hyttebygging Forbud mot vasskraftutbygging Dyrelivet: Totalt/delvis jaktforbud innenfor flere parker Spesielt vern av rovdyra Kalkingsforbud av fiskevann

5 Erstatningsregler (tidligere) rådighetsinnskrenkninger # ekspropriasjon formelt forskjellig, men virkningen den samme for grunneier 1954-loven: omfattet alle verneformer også på privat grunn ubetinget krav på erstatning ved fredningsinngrep uansett 1970-loven: henviser til alminnelige rettsgrunnsetninger

6 Erstatningsregler (tidligere) Rettspraksis: Rt s. 705; Krokedal (avskåret fra fiske i elvemunning) Rt s. 1092; Hydalen (avskåret fra å bebygge regulerte hyttetomter) Rt s. 469; Gardermoen, to landskapsvernområder To landskapsarealer ble opprettet i 1999 for å verne landskapselementer som ble dannet da isen trakk seg tilbake for omlag år siden. Områdene er sentrale for bevaringen av grunnvannsforekomsten på Gardermoen. Saken gjaldt spørsmål om erstatning til grunneiere for tapte muligheter som følge av rådighetsinnskrenkningene, jf naturvernloven 20b. 6

7 Erstatningsregler (tidligere) Rt s. 469; Gardermoen (forts.) Forbyr alle inngrep " som kan endre naturmiljøet eller landskapets art eller karakter vesentlig således uttak av grus fra iskontaktskråninger og torv fra myrer som inngår i grunnvannsavsetningen Fortsette; kun tradisjonell jordbruksdrift som har vært drevet på avsetningene, og skogsdrift etter godkjent skogbruksplan

8 Erstatningsregler (tidligere) Tre grunneiere tilkjent erstatning i tingrett og lagmannsrett: Melby gård: (tillatelse etter jord-/skoglov til , men ikke etter forurensingslov) kroner for å ha blitt forhindret i å selge ca m3 myrtorv, kroner for tapte nydyrkingsarealer Elstad søndre: (tillatelse etter jord-/skoglov til , men ikke etter forurensingslov) kroner for et grusuttak som var helt i startfasen Elstad østre: (tillatelse etter jord-/skoglov, ikke nødvendig etter forurensingslov) kroner fordi grusuttak til husbehov på eiendommen måtte opphøre

9 Erstatningsregler (tidligere) Rt s. 469; Gardermoen (forts.) Rettstilstanden (jf. Rt ): ikke tilstrekkelig for erstatningsansvar at det dreier seg om et vesentlig inngrep inngrepet må ha en slik karakter at det ut fra en helhetsvurdering fremstår som sterkt urimelig om det skal tåles. den generelle hovedregel - at det ikke skal betales erstatning - står særlig sterkt ved rådighetsreguleringer som gjelder inngripende og irreversible inngrep i naturen

10 Erstatningsregler (tidligere) Rt s. 469; Gardermoen (forts.) Melby gård og Elstad søndre: I den foreliggende sak ble forberedende tiltak igangsatt på grunnlag av tillatelser som utelukkende hadde vurdert landbruksinteressene. Selv om tillatelsene etter jord- og skoglovgivningen og plan- og bygningsloven var gyldige, hadde andre sektormyndigheter utvilsomt kompetanse til å stanse tiltakene for å vurdere dem i forhold til andre interesser, og eventuelt til å nedlegge forbud om tungtveiende hensyn tilsa det. En slik vurdering kunne skje uten at tidligere meddelte tillatelser etter annen lovgivning ble omgjort. Jeg kan heller ikke se at myndighetene i vurderingen etter forurensningsloven var avskåret fra også å tillegge verne- og bevaringshensyn vekt Uttak av masser fra Melby gård og Elstad Søndre ble således allerede i 1988/89 lovlig stanset av forurensningsmyndighetene. Grunneierne hadde etter dette ikke alle de nødvendige tillatelsene til uttakene. Det foreligger da ikke årsakssammenheng mellom vernevedtakene i 1999, og de økonomiske tap som er krevd erstattet. Lagmannsrettens flertall har lagt en uriktig rettsanvendelse til grunn når det kom til at vernevedtakene stanset masseuttakene

11 Erstatningsregler (tidligere) Rt s. 469; Gardermoen (forts.) Elstad østre: Som redegjort for er det ikke tilstrekkelig for erstatningsansvar at det er tale om et vesentlig inngrep. Det må ha en slik karakter at det ut fra en helhetsvurdering vil være sterkt urimelig om inngrepet skal tåles. Jeg finner ikke grunn til å gå inn på om karakteriseringen av tapet som vesentlig, bygger på uriktig rettsanvendelse. Etter en helhetsvurdering på grunnlag av de kriterier som er trukket opp av Høyesterett, gir inngrepet ikke under noen omstendighet rett til erstatning. Vernevedtaket tok sikte på å beskytte mot den type varig og irreversibelt inngrep i naturen som Larsens grusuttak innebar, og vedtaket forfølger et viktig samfunnsmessig mål

12 Naturreservater lovendring 1985 (Willoch II): erstatningsvern i naturreservater for det økonomiske tap hos grunneier etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper, dvs. også for påregnelig bruksomlegging virkningen av restriksjonene avgjørende, ikke det formelle grunnlag

13 Norges Bondelags syn på ny landsplan går imot ekspropriasjonshjemmel i naturvernloven erstatning kun i 4 områder store barskogområder uten erstatning forskjellsbehandling uakseptabelt aksepterer nasjonalparker på privat grunn dersom det etableres erstatningsvern for inngrep i eiendomsretten tilsvarende naturreservater

14 Stortingets syn i 1993: flertallet enig med NB Ingen ekspropriasjonshjemmel Fullt erstatningsvern (H/Krf og Sp/Frp)

15 NB`s oppfølging : til statsråd Berntsen til statsråd Fjellanger også krav om erstatningsvern for landskapsvernområder til statsråd Fjellanger til Stortinget

16 NB`s oppfølging 2002: 9 brev til statsråd Brende om behovet for et erstatningsvern Md. overlater vurdering av lovforslag til Biomanfold-lovutvalget: Mandatet utvidet Er erstatningsvernet godt nok? Utrede de økonomiske konsekvensene Utvalget utvidet med to advokater

17 Hovedelementer i loven Loven er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Naturmangfoldloven vil på en klarere måte enn gjeldende naturvernlov angi de rettslige rammene for de rådighetsreguleringer som kan fastsettes i verneforskriften og i tillegg at lovens handlingsregler skal være direkte bindende for borgerne,- prp s.197 Hjemmelen om nasjonalparker foreslås videreført, men slik at det ikke lenger er krav om at nasjonalparker i hovedsak må ligge på statsgrunn

18 Naturmangfoldlovens erstatningsregel 50: En eier eller rettighetshaver i eiendom som helt eller delvis blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde, har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når et vern medfører en vanskeliggjøring av igangværende bruk. For bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet, gjelder retten til erstatning bare hvis tillatelse er gitt før det er foretatt kunngjøring etter

19 Naturmangfoldlovens erstatningsregel (forts.) Prp s. 256: (..)reglene innebærer at det vil bli betydelig lettere å få erstatning etter vernekategoriene nasjonalparker og landskapsvernområder (..) I motsetning til utvalgets forslag om at erstatning gis dersom igangværende bruk blir hindret eller den samlede driften blir vesentlig vanskeliggjort foreslår departementet at rett til erstatning skal inntre uten noen lovfestet vesentlighetsterskel

20 Igangværende bruk Definisjon: bruk som faktisk foregår på vernetidspunktet, i motsetning til bruk som er opphørt eller enda ikke er kommet i gang tap som skyldes at bruksendring eller omlegging blir forhindret, gir ikke rett til erstatning etter bestemmelsen bruk som er midlertidig opphørt for en begrenset periode, f.eks. pga. eierskifte eller sykdom, vil imidlertid ikke være til hinder for erstatning

21 Skogbruk; Igangværende bruk dersom påregnelig at det ville ha blitt drevet skogbruk med økonomisk overskudd på det vernede areal dersom fredningen ikke hadde kommet, er kravet til igangværende bruk oppfylt. Annen bruksutøvelse; skal gjelde i de tilfeller hvor det er gitt tillatelse til bruksendring før det kunngjøres oppstart av verneplanarbeidet etter 42. ikke erstatning for fremtidige tap av påregnelige utviklingsmuligheter på eiendommen som det ellers oppfordres til i norsk landbrukspolitikk eks. småkraftverk, hyttebygging, veibygging, nydyrking etc.; ikke erstatning for det økonomiske tap som da oppstår hvis det ikke foreligger konsesjon, eventuelt endelig tillatelse på vernetidspunktet

22 Vanskeliggjøring Må dreie seg om en reell vanskeliggjøring Bare ulemper av økonomisk betydning som er relevant

23 Norges Bondelags brev til Energi- og miljøkomiteen For områder vernet som naturreservater vil dette innebære et svekket erstatningsvern ifht. dagens lovgivning, da det ikke blir gitt full erstatning for påregnelig bruksendring slik naturvernloven 20 åpner for med henvisning til de generelle prinsippene i lov av 6. april 1984 nr. 17. Norges Bondelag minner også om at lovutvalget hadde forelått en tilskuddsregel som skulle suppelere retten til erstatning. Departementet fremmer imidlertid ikke et slikt forslag i lovproposisjonen

24 Norges Bondelags brev til Energi- og miljøkomiteen Norges Bondelag krever derfor at de generelle prinsippene for erstatningsvern som er nedfelt i Naturvernlovens 20 og 20 a for naturreservater videreføres til også å omfatte nasjonalparker og landskapsvernområder. Dermed ivaretar en det hensyn som ligger til grunn for gjeldende rundskriv T 3/85 for naturreservater og som rettspraksis i dag også bygger på. Grunneiere/rettighetshavere må uansett få kompensert for alle prosjekteringskostnadene som en har hatt fram til kunngjøring av vernevedtaket

25

26

27 Naturmangfoldlovens erstatningsregler Viktig overgangsbestemmelse i 77: For en eier eller rettighetshaver som har fått områder vernet som nasjonalpark eller landskapsvernområde og der den ordinære fristen for å fremsette krav om erstatning ikke har gått ut 1.januar 2002, reguleres spørsmålet om erstatning av 50 og 51 i denne lov. Omfatter ca eiendoms/bruksberettigede MD`s budsjett : Ny vurdering av 10 års etterslep; 400 mill. ekstra (omfang og kvalitet av skog, høyre tømmerpriser samt renter fra vernetidspunktet)

28 Erstatningsvern for prioriterte arter og utvalgte naturtyper? Verken utlegging av utvalgte naturtyper eller prioriterte arter gir grunneieren krav på erstatning. Det tas ikke sikte på et strengt restriksjonsnivå prp s.157 (..)det er ikke grunnlag for å ha særskilte erstatningsregler i disse tilfellene. Grunneier som i vesentlig grad vil kunne bli berørt(..) kan tilby sitt område for frivillig vern som alternativ til utvelgelse. prp s

29 Norges Bondelags brev til Energi- og miljøkomiteen Usikkerhet for grunneiere/rettighetshavere om hva de kan foreta seg i framtida uten å komme i konflikt med lovens bestemmelser. Norges Bondelag frykter blant annet at innføring av 23 og 24 (prioriterte arter) i praksis vil bety en snikinnføring av vern uten rett til erstatning. - valg mellom pest og kolera? Eks: Svarhalespove på Jæren i Europa, ny-innflyttet til Jæren 29 grunneiere varslet om båndlegging 700 da båndlagt hos en bonde fram til 15. juli uten konsekvensanalyser

30

31

32 Omtrentlig plassering av hekkeområdene for hekkeparene på Revemarka nord og sør, samt på Rindane

33 De røde stjernene angir omtrent hvor det ble inngått avtaler om utsatt førsteslått på deler av arealet for å bedre svarthalespovenes reproduksjonsmuligheter

34 Norges Bondelags brev til Energi- og miljøkomiteen Vern skal skje frivillig og med utgangspunkt i en nasjonal handlingsplan kombinert med bruk av avtaler mellom det offentlige og grunneier Dagens prosess må snus opp ned, jf. følgende forslag: Kongen i statsråd listefører gjennom forskrift hva som skal være en prioritert art ( 23) og en utvalgt naturtype ( 52). Når en art er prioritert eller naturtype utvalgt, skal det først utarbeides en handlingsplan for den prioriterte arten eller den utvalgte naturtypen. Planen skal se tiltak hos ulike myndigheter og i privat sektor i sammenheng og utarbeides i et samarbeid mellom partene. Det skal legges vekt på å inngå langsiktige avtaler mellom staten og grunneiere om bruk og vern av de aktuelle arealer. Dersom arbeidet med handlingsplanen viser at det er nødvendig, kan det i tillegg gis regler om beskyttelse av viktige økologiske funksjonsområder for arten. Før eventuell forskrift vedtas, skal det utarbeides en konsekvensutredning som belyser hvilke konsekvenser en eventuell forskrift vil kunne medføre for landbruksnæringen