Spørsmålene er viktigere enn svarene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spørsmålene er viktigere enn svarene"

Transkript

1 Thomas Hylland Eriksen Forskningsleder, Culcom Spørsmålene er viktigere enn svarene I nesten seks år har Culcom tegnet oppdaterte kart over Norge. Forskningsprosjektene har ikke vært styrt av en sentral femårsplan, men av en håndfull spørsmål som har sirklet rundt forholdet mellom inkludering og ekskludering. Forskere fra fem fakulteter og nærmere 20 fag har så valgt sine presiseringer og avgrensninger, med et nokså ustyrlig mangfold av empiriske funn og analytiske perspektiver som resultat. Merkelig nok har det aldri vært vanskelig å se den indre sammenhengen. Årsaken er at delprosjektene har hatt noe mer felles enn det som går frem av prosjektbeskrivelsen. Nøyaktig hva de har felles, skal jeg ikke gjette på. Men det er et faktum at all god forskning har en eksistensiell dimensjon: Det er noe som står på spill for forskeren, noe det er brennende viktig å finne ut av. En forsker som ikke glemmer at det finnes spørsmål som er viktigere enn andre, blir ikke bare engasjert, men også engasjerende. Når ettertiden skal vurdere Culcoms bidrag til samfunnets selvforståelse, vil evnen til å stille interessante spørsmål formodentlig være et viktig kriterium. I forskning er spørsmålene alltid viktigere enn svarene. Det er nok av spørsmål om det nye Norge som ennå ikke har vært stilt. I grenseflaten mellom endring og kontinuitet oppstår hver dag ny skapninger, friksjoner, åpninger, tilbaketrekning, konflikt og overraskende former for stabilitet. Av og til er det beste å begynne med blanke ark. I stedet for å begynne med å klassifisere folk etter etnisitet, nasjonalitet, religion, kjønn, ut dannelse og bosted, kunne man dele dem inn etter aktivitetsnivå på Facebook, klesstil, antall tykke transnasjonale bånd, grad av religiøsitet (uavhengig av religionens navn) og så videre. Man kunne bygge et helt lite bibliotek på sammenlignende studier av personer med ulik musikksmak. I forskningen, som ellers i livet, blir kreativiteten begrenset av vanetenkning. Men hvem har sagt at seksuell orientering er viktigere enn seksuelt aktivitetsnivå, eller at religiøs identitet er viktigere enn kulinariske preferanser, eller at inntekt er viktigere enn utendørsaktiviteter om vinteren? Forskningen om det nye Norge vil fortsette å reise spørsmålet om hva Norge er, hvilke hovedbetydninger «norsk» har, hva sosial integrasjon er, og hva som dypest sett menes når politikere snakker om «fellesverdiene». Men disse spørsmålene kan stilles på mange forskjellige måter, og bare noen få av dem har hittil vært prøvd ut. Etterord 3

2 Johannes Elgvin Tar et oppgjør med tidligere forskning på Koranskolebevegelsen (Sosialantropologi) Imamenes formidling: Mastergradstipendiater åpenbart åpen, men tilslørt 4

3 Ole Petter Ottersen Rektor ved Universitetet i Oslo Kulturell kompleksitet som ressurs Barn og unge, foreldre og forbipasserende har hvert år hatt anledning til å bli kjent med forskningen til Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom) på Forskningstorget på Universitetsplassen. I fjor var temaet «rettferdighet». Culcom-teltet kunne by på rettferdighetsquiz, filosofikafé med deltagelse fra flere av Culcoms forskere, teatermonologer og andre aktiviteter. Med gode nettsider, galleriutstilling med rappere, åpne seminarer og aktiv medie opptreden har Culcom som gruppe drevet banebrytende forskningsformidling. Vi har blitt minnet om at kulturell kompleksitet kan betraktes som en ressurs. Målet med forskningen til nettverket har vært å styrke forskning ved UiO som tar opp kulturell kompleksitet, endring og identitetspolitikk. Forskere fra forskjellige fakulteter har vært involvert. Det har vært satt i gang ny forskning på feltet. Både stipendiater, studenter og etablerte forskere har deltatt. Seks års forskning har dere nå lagt bak dere. Mye av det videreføres i to av UiOs tverrfakultære satsninger, Religion i pluralistiske samfunn (PLUREL) og Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder (KULTRANS). Det har allerede vært stor grad av overlapping mellom Culcom og disse satsingene. Jeg er svært glad for at Culcoms tverrfaglige kompetanse vil bli videreført på denne måten. Culcoms arbeid har vært en inspirasjon for UiOs nye strategiplan som vektlegger betydningen av tverrfakultær forskning og universitetets samfunnsengasjement. Culcom har gjort en enestående innsats på disse områdene. Hilsen 5

4 Thomas Hylland Eriksen Sosialantropolog og leder av forskningsprogrammet Culcom Seks år med Culcom forskningsleder På hvilken måte har Culcom bidratt til nye perspektiver i debatten om det «nye Norge»? Vi har reist noen nye spørsmål, først og fremst fordi vi ikke har vært bundet til å forske på integrering fra et normativt utgangspunkt. Dermed har vi hatt muligheten til å studere transnasjonale identiteter uten å «sette karakter på» minoriteter ut fra en integreringsagenda. Vi har også vist at det ikke er noen motsetning mellom sterk religiøs identitet og oppslutning om felles verdier og institusjoner i samfunnet. Av og til har resultatene vært overraskende, som når Sharam Alghasi viste at mange iranere i Norge verken forholder seg særlig aktivt til norske eller iranske medier, men foretrekker internasjonale nyhetskilder som BBC og Al-Jazeera. Vi har vist at motsetningene i det norske samfunnet ikke går mellom rotnorske og nykommere, men følger andre linjer, for eksempel med hensyn til klasse og verdispørsmål. Men først og fremst har vi produsert mye ny kunnskap. Vi kan nok si at Culcom har fylt noen hull særlig i den kvalitative forskningen om det nye Norge. Jeg har også lyst til å nevne at alle de større konferansene våre er blitt fulltegnet veldig fort, noe som tyder på stor interesse for det vi har drevet med, og at mange Culcom ere har vært aktive ute i samfunnet. På hvilken måte har Culcom omdefinert Norge? Jeg tror vi har klart å vise at det er intellektuelt ufruktbart bare å snakke om forholdet mellom etnisk majoritet og minoriteter i forskning og debatt om konflikter og endringer i dagens norske samfunn. Culcoms bokserie viser at det er mange former for ekskludering og inkludering i det norske samfunnet, og at man må unngå vanetenkningen som tilsier at det først og fremst er etniske minoriteter som blir ekskludert. I boken om normalitet er det kapitler om både døve og det norske språk, men ikke ett bidrag om muslimske kvinner. I boken om frihet er de kritiske bidragene om nyliberalisme og miljøperspektiver mer fremtredende enn diskusjoner om «patriarkalske verdier blant innvandrere», noe som kan ha bidratt til å forskyve fokus noe. Fikk noe av Culcom-forskningen deg til å endre standpunkt? Hm, jeg vil si for min egen del at jeg har fått bedre forståelse for hva religion er. I utgangspunktet ønsket jeg ikke at Culcom skulle fokusere så mye på religion det er jo en enorm akademisk industri som driver særlig med 6

5 muslimer og islam men vi fikk mange prosjekter der religion spilte en rolle. Ved å sette meg inn i denne forskningen tror jeg at jeg begynner å forstå hva som står på spill for religiøse mennesker. Jeg er også blitt mer oppmerksom på betydningen av rase. Gjesteforskere fra Sentral-Europa har flere ganger påpekt betydningen av hvithet i det norske samfunnet. Her er det nok en faktor vi har undervurdert i vår iver etter å studere velkjente travere som etnisitet, religion, kjønn og klasse. Noe som overrasket / gjorde inntrykk de siste 6 Culcom-årene? Her har jeg lyst til å fremheve tverrfagligheten og det faktum at vi klarte å skape en opplevelse av å være et team som hadde et felles prosjekt. Det er jo ingen selvfølge at filosofer, historikere, antropologer, jurister, pedagoger og religionsforskere møtes gang på gang i en årrekke og stadig opplever at de har noe å si til hverandre. Dette har vært en viktig erfaring. Det har vært fantastisk å delta i diskusjoner med masterstudenter og doktorgradsstipendiater, og merke hvordan gnistene av og til flyr over bordet fordi det snakkes på tvers av fag om felles interesser, som man ikke ser helt på samme måte. Tverrfagligheten har vært enormt produktiv for oss alle. forskningsleder Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Mange. Noen av oss er nå i gang med et nytt prosjekt om stedsidentitet, som vi ser i kontrast til, og komplementært til, identiteter som har å gjøre med slektskap og religion. Det gjenstår stadig å se på norskheten med friske øyne. Nå som Marianne Gullestad ikke kan gjøre det lenger, må andre dokumentere mangfoldet i det norske. Og med det norske mener jeg ikke bare det hvite og protestantiske, men like mye Stovner som Finnskogen. Jeg synes også det ville være spennende å utforske kosmopolitiske og sekularistiske perspektiver tverrfaglig, og da ikke bare med henblikk på Norge, men i en bredere, komparativ sammenheng. 7

6 Masterstipender ved Culcom Mastergradstipendiater Culcom har gitt stipend til 42 masterstudenter fra en rekke ulike fag disipliner, som har blitt valgt ut på bakgrunn av tema for masteroppgaven. Masterstipendiatene har fått finanisering i ett år med sikte på å jobbe med oppgaven, og har møttes underveis på skriveseminarer og andre faglige arrangementer. Stipendiatene har også fått tildelt biveileder via Culcom, i tillegg til veiledning fra deres respektive institutter. Tilgangen til et tverrfaglig miljø har gitt studentene nye perspektiver, gjennom skriveseminarene har de fått verdifulle tilbakemeldinger, og noen fremhever også at den økonomiske støtten gjorde det mulig å studere på heltid. Det er enighet om at stipendene har vært vellykket for alle involverte; de har bidratt til å styrke programmets tverrfaglighet og dessuten bidratt til å produsere mye god og original forskning, noe interessen for oppgavene i media og etterspørselen i offentlig forvaltning er et tydelig tegn på. Noen oppgaver vil bli presentert via haikudikt og 6-ordfortellinger. Ernest Hemingways For sale: baby shoes, never worn er utgangspunkt for seks-ord-konkurranser og bøker flere steder i verden. 8

7 9 Mastergradstipendiater

8 Andreas Eriksen Skrev en oppgave om filosofen Ernst Tugendhat som mener at det er mulig å begrunne moralske normer uavhengig av spesifikke tradisjoner eller religioner (Filosofi) Gjør det rette! Hvorfor? Mastergradstipendiater Filosofene strides 10

9 Margrethe Daae-Qvale Spør i oppgaven sin om fagbevegelsen takler kulturell kompleksitet? (Historie) Fra like muligheter til like rettigheter? Mastergradstipendiater 11

10 Sharam Alghasi Cicile Fagerlid Anne Hege Grung Odin Lysaker Therese Sandrup Lavleen Kaur Lena Larsen Sarvendra Tharmalingam Lars Laird Eriksen Sidsel Mæland Doktorgradsstipendiater Intervjuer doktorgradsstipendiater 12

11 Sharam Alghasi Sosiolog. Leverte doktoravhandlingen Iranere i Norge: Massemedier og identitet. En kulturstudie av mediebruken til iranere i Norge (2009) Medier og tilhørighet Hva har du gjort? Jeg har forsket på norsk-iranere og deres medie bruk. I den forbindelse skrev jeg en avhandling bestående av fire artikler. Hva har du lært? For det første lærte jeg at mediene er uhyre viktige i spørsmål knyttet til tilhørighet. For det andre lærte jeg hvor mye historie tynger ens liv. Og for det tredje lærte jeg at livet vårt i dagens Norge handler om en konstant kamp om et «vi»; hva er jeg en del av? Hvem andre er med meg? Hvor hører jeg hjemme? Hva fikk du bekreftet og avkreftet? Jeg fikk bekreftet at mediene er utrolige viktige når det gjelder tilhørighet, integrering og alt vi forbinder med «det nye Norge». Jeg fikk også bekreftet at historien er viktig for å forstå ens posisjonering i det norske samfunnet. gjenspeiler seg i deres posisjonering i det nye livet i Norge. Hva kan vi lære av din forskning? Det som vi liker å kalle «innvandrergruppen» er minst like mangfoldig og differensiert som den norske. Hele vår forståelse av hvem «vi» er og hvem «de» er, burde konstant utforskes Hva bør gjøres? Vi må slutte å behandle «andre» som «innvandrere». Dette kan virke som et gammelt poeng, men til tross for dette virker det som om slik tenkning styrer politikken. Doktorgradsstipendiater Hva var det som overrasket deg mest? Det som overrasket meg mest, var at norskiranere var langt mer ulike enn jeg først antok. Samtidig regi strerte jeg en kollektiv forstå else av Iran. Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Forholdet mellom «jeg» og «vi». Det var et spørsmål jeg ikke tenkte så mye på. Det viste seg at norsk-iranere, som mange andre, lever i paradokser: De er i bunn og grunn ganske hybride, det vil si de består av mange bestanddeler, og det ser de sjelden selv. De har et veldig komplekst forhold til sin fortid, og det 13

12 CicilIe Fagerlid Doktorgradsstipendiat i sosialantropologi Forskningsblogg: Et kosmopolitisk demokrati Doktorgradsstipendiater Hva har du gjort? Jeg har studert den franske modellen for integrasjon i et blandet miljø i Nordøst-Paris. Her framfører mennesker i alle aldre og med svært ulike bakgrunner alt fra fengselsfugler og eksnarkomane til pensjonerte skolelærerinner sine egne tekster under mottoet «uttrykke seg, dele og lytte» (fransk slampoesi). Det er et demokrati i miniatyr. Faktisk et ekte, kosmopolitisk demokrati hvor alle skal komme til uttrykk og bli hørt. Jeg var så heldig å oppholde meg i Paris fra opprørene i forstedene høsten 2005 til Sarkozy vant presidentvalget. Det var to ytterpunkter som viste meg hvor mangfoldig det franske samfunnet er. Hva har du lært? At samfunn kan henge sammen på mange forskjellige måter. Kanskje Frankrike henger sammen fordi de elsker å snakke sammen, disku tere og å være uenige. Hva var det du fikk bekreftet og avkreftet? Jeg fikk bekreftet at såmangt fungerer litt anner ledes der enn i Norge og den angelsaksiske verden. Kollektive løsninger på transport for eksempel, er ikke døde. Jeg fikk avkreftet at den franske, republikanske samfunnsmodellen er døende. Hva var det som overrasket deg mest? Hvor stolte mange er over verdiene Frank rike står for altså frihet, likhet og solidaritet og rettferdighet, og også med hvilket sinne og engasjement de angriper republikkens mange løftebrudd. Samt med hvilken iver de forsvarer sin utmerkede velferdsstat. Og hvor splittet samfunnet er, for eksempel i synet på sin egen historie. Hvilke nye spørsmål har dukket opp? At Frankrike er såpass velkjent, men allikevel med en liten tvist på det aller meste fra omgangsformen på ditt lokale bakeri til konfliktnivået i offen tlig samtale gjør det uhyre inspirerende og lærerikt å forske på. Første nye spørsmål fra høsten og våren : Hvorfor er de så rasende? Så: Hvor er sameksistens i et så splittet samfunn? Hva kan vi lære av din forskning? Hvor lite som skal til for å skape inklu derende omgivelser som dette slampoesi miljøet hvor det er lett for en nykomling (som meg selv) å føle seg hjemme, hvor en kan lære andre å kjenne og selv få komme til uttrykk. Bruksanvisning til et åpent, kosmopolitisk demo krati i praksis! Hva bør gjøres? Gjør mer opprør! Og lag mer poesi! 14

13 Anne Hege Grung Doktorgradsstipendiat i teologi Bibel- og Korantolkninger Doktorgradsstipendiater Hva har du gjort? Jeg har samlet en gruppe muslimske og kristne kvinner med ulik kulturell bakgrunn for å disku tere tekster som handler om kvinner fra Bibelen, Koranen og Hadith. Deretter har jeg analysert samtalene og diskusjonene i gruppen for å finne ut likheter og forskjeller i måter å tolke tekstene på, og hvordan tekst ene brukes for å diskutere egen og andres tradi sjoner i forhold til en felles norsk kontekst. Hva har du lært? Jeg har lært at det er forskjell på hvor vik tige de kanoniske tekstene (Bibelen, Koranen, Hadith) er for deltakerne i deres tolkning av egen tradisjon og seg selv. De kristne og muslimske kvinnene er enige om at kvinner og menn skal behandles rettferdig i forhold til hverandre, og begge grupper oppfatter dette som de religi øse tradi sjonenes egentlige budskap, selv om de også mener at dette ikke alltid etterleves i praksis. De kanoniske tekstene skaper fellesskap i en gruppe, men også avstand. Deltakerne hadde mer felles når de brukte tekstene til å diskutere felles utfordringer i konteksten og egne erfaringer. Jeg har også lært at det er svært viktig å kunne diskutere tekstene fra en annen tradisjon med noen som har innenfrakunnskap om hvordan de faktisk forstås i tradisjonen. Hva fikk du bekreftet og avkreftet? Jeg fikk bekreftet at Bibelen og Koranen spiller en ulik rolle for kristne og muslimer. Deltakerne var ikke redde for å diskutere disse forskjellene det hadde jeg lurt på på forhånd. Hva overrasket deg mest? At det ble viktigere å diskutere tolkninger og kontekst enn selve tekstene. Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Hvordan spiller de politiske diskursene om islam, kristendom og kvinnesyn inn på tolkningene av tekstene om kvinner i tradisjonene? Hva kan vi lære av din forskning? At de kanoniske tekstene både er viktige og ikke viktige som skapere av et tverreligiøst fellesskap, at tekster som har fungert undertrykkende for kvinner utfordres fra medlemmer av tradisjonene selv, representert ved både menn og kvinner. Hva bør gjøres? Sørge for å avkrefte at religiøse kvinner per definisjon er mer undertrykket enn andre kvinner, slutte å betrakte muslimske kvinner som ofre, og utfordre kristne trossamfunn mer når det gjelder likestilling mellom menn og kvinner. 16

14 Odin Lysaker Doktorgradsstipendiat i filosofi Global rettferdighet Hva har du gjort? Jeg har undersøkt den politiskfilosofiske debatten om global rettferdighet. Jeg har særlig sett på sammenhengen mellom rettferdighet og anerkjennelse, samt forståelsen av menneskeverd. Hva har du lært og hva fikk du bekreftet? Hvis praktisk filosofi skal være interessant og relevant, så må den diskutere spørsmål ut fra hva som foregår i samfunnet (noe som for filosofer ikke alltid er tilfellet), og således være tverr faglig og benytte empirisk samfunnsforskning. Hvis viktige spørsmål for eksempel vedrørende ulike former for inkluderings- og ekskluderingsmekanismer, især på globalt nivå (slik som statsløshet) skal studeres, er ikke en metodologisk/normativ nasjon alisme som teoretisk rammeverk egnet. Da må en metodologisk/normativ kosmopolitisme, det vil si at hele verden er analyseenheten for forskningen, benyttes. Hva var det som overrasket deg mest? Jeg har blitt overrasket over det uoppbrukte potensialet for tverrfaglig forskning mellom filosofisk/normativ teori og samfunnsvitenskap. Det har også overrasket meg hvor sterkt et statsbasert og vestlig syn mange posisjoner i debatten har på hva rettferdighet er. Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Sammenhengen mellom politisk filo sofi og politisk psykologi: Hvordan traumer fra krigsopplevelser kan hindre opprettelsen av rettferdighet i en post-krigssituasjon er et tverrfaglig område for psykologer og filosofer. Hva kan vi lære av din forskning? Man kan lære at anerkjennelse er en betingelse for å kunne opprette rettferdighet. Og at en slik anerkjennelses basert rettferdighet springer ut av en sårbarhet og avhengighet som er felles for alle mennesker. Dette er en sårbarhet alle mennesker innehar uavhengig av statsborgerskap, og som gjør at menneskeverdet sitter i kroppen snarere enn at det er knyttet til et bestemt medlemskap (stat, nasjon, et cetera). Hva bør gjøres? Man burde løsrive forståelsen av menneskeverdet fra en rent menneskerettslig, og fokusere mer på menneskeverdets moralske aspekter. Det vil kunne føre til at for eksempel statsløse som er uten statsborgerskap, og derved en reell rettsstatus og menneskerettslig beskyttelse kan kreve status som ukrenkelige. Doktorgradsstipendiater 17

15 Therese Sandrup Doktorgradsstipendiat i sosialantropologi Slektskap og identitet Doktorgradsstipendiater Hva har du gjort? Jeg har utført feltarbeid blant familier i en norsk drabantby, samt i tyrkiske landsbyer. Min forskning handler om hva slektskaps relasjoner betyr for norsktyrkere i et transnasjonalt perspektiv. Hva har du lært? Jeg har lært utrolig mye! Blant annet hvilke spesielle evner slektskap har til å holde nettverk sammen over tid, og i dette holder muligheter åpne på ulike steder. Hva overrasket deg mest? I begynnelsen var jeg overrasket over den fremtredende betydningen etnisk identitet har blant unge norsktyrkere, men nå står det ganske klart for meg at forklaringen ligger i et «komplekst hele» bestående blant annet av tyrkisk nasjonal identitet, slektskapsideologi og erfaringer knyttet til både norsk og tyrkisk samtidshistorie. Blant norsktyrkere, som blant tyrkere generelt, er identitet nært tilknyttet slektens opprinnelsessted. Å være medlem av en norsktyrkisk familie handler om å være forbundet i et fellesskap som har avgjørende betyd ning for hva det vil si å være seg selv. «Våre tradisjoner knyttet til familiesamhold er veldig gamle og sterke. Dere er mer frie fra tradisjonene. Dere kan handle mer etter egne ønsker.» Om man ser bort fra ulikt definerte idealer for atferd, og konsentrerer seg om det som faktisk foregår, hvordan vil da bildet av såkalte «individorienterte» og «kollektivorienterte» familietyper bli seende ut? Hva bør gjøres? En utfordring er å vende «innvandrerproblemstillingene» til også å fortelle noe om majoritetssamfunnets idealer og verdier. Hvorfor, for eksempel, blir mange etnisk norske opprørte av arrangerte ekteskap? Hvilke nye spørsmål dukket opp? Kan det tenkes at i etnisk norske familier underkommuniseres den avhengighet og konti nuitet som finnes i praksis, mens i norsktyrkiske familier skjer det motsatte? En ung norsktyrker påpekte for eksempel følgende under en samtale hvor «norske» og «tyrkiske» familieverdier ble satt opp mot hverandre: 18

16 Lavleen Kaur Doktorgradsstipendiat i kriminologi India-Pakistan i Norge Hva har du gjort? Gjennom generasjonsforskning har jeg forsøkt å få et inntrykk av hvordan synet på «de andre» former seg over tid, etter at en krig er over. Jeg har tatt utgangspunkt i delingen av India og Paki stan i Hva har du lært? Det er interessant å se i hvilken grad historien kan være relativ, avhengig av hvem som forfatter den! Jeg ble bevisst parallellene i mitt prosjekt både til Israel Palestina konflikten, 2. verdenskrig og ikke minst det tidligere Jugoslavia. Hva fikk du bekreftet og avkreftet? Fordommer. Med en indisk oppvekst har jeg selv hatt et sett av tanker og oppfatninger som utfordres av den nye kunnskapen jeg får gjennom dette prosjektet og mine informanter. Hva var det som overrasket deg mest? Det pragmatiske forholdet mange av de eldste tilsynelatende viser til det de gikk igjennom under delingen. Historikere omtaler sommeren 1947 som en av de blodigste hendelsene på det indiske subkontinent. Vitnene jeg har snakket med har vært opptatt av å be skrive hvilken rute de gikk. Jeg forsto etter hvert at det i dette lå en forsvarsmekanisme. Dette ligner på intervjuer gjort med overlevende etter 2. verdenskrig. Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Hvordan klimakrisen kommer til å påvirke det politiske klimaet mellom India og Paki stan. I løpet av litt over 60 år har disse to atom maktene rukket å gå til krig mot hverandre tre ganger på bakgrunn av land, territorier, ære og makt. Klimakrisen bringer med seg enda en faktor, og det er kampen om vannressursene. Hva kan vi lære av din forskning? Gjennom min forskning lærer vi noe om hvordan delingen i 1947 påvirker norske borgere som i dag lever side om side med «den andre». Generasjonsforskningen gjøres hovedsakelig med vitner til delingen som senere fikk barn som flyttet til Norge som arbeidsinnvandrere, og har barnebarn som er norske statsborgere. Hvordan påvirkes norske integreringsprosesser av det disse individene har i bagasjen fra 1947? Er de selv opptatt av å opprettholde skillet, eller utvikles et nytt desi-fellesskap i møte med det norske majoritetssamfunnet? Hva bør gjøres? Jeg ønsker å skape en sterkere bevissthet hos den norske stat om mangfoldet i bolken som ofte omtales som «minoritetssamfunnet». En slik bevissthet vil kunne bedre kvaliteten på integreringstiltak. For øvrig er det ikke helt utenkelig at jeg benytter anledningen til å sette dette opp scenisk, for å nå et bredere publikum. Doktorgradsstipendiater 19

17 Lena Larsen Doktorgradsstipendiat i religionshistorie Kvinner og fatwaer Doktorgradsstipendiater Hva har du gjort? Jeg har undersøkt fatwaer (normutsagn) som løsningsforslag på utfordringer muslimske kvinner i Vest-Europa møter. Jeg har vært på feltarbeid, intervjuet muftier og andre muslimske aktører. Muslimske kvinner dras mellom to konkurrerende normsett: på den ene siden det tradisjonelle islamske komplementaritetsprinsippet med vekt på kvinners plikter og underordning, og på den andre siden likestilling mellom kjønn ene med vekt på kvinners rettigheter og likhet for loven. Prosjektet synliggjør kvinne temaer. Alt for ofte defineres kvinnetemaer ut fra menns perspektiv. Hva har du lært? At fatwaer historisk sett har hatt en sentral betydning for utviklingen av islamsk rettstenkning, og at Europa med muslimsk innvandring av relativt ny dato er å anse som et nytt område for en slik utvikling. Spørsmålet om fremtidig autoritet og om hvilket religiøst rettssyn som skal vinne frem er sentralt. Jeg har fått innblikk i hvilke premisser som blir lagt til grunn og hvilke hensyn som tas når fatwaer gis, ikke minst i kvinnespørsmål. Jeg har også lært at verdisyn, samfunnssyn og kvinnesyn spiller en like stor rolle som bruken av begreper og metode for å avdekke normer. Fatwaene forteller derfor mye mer enn kun å informere om normen som svar på et spørsmål. Sist, men ikke minst, har jeg lært noe om hva som konstituerer en fatwas autoritet. Det var interessant, siden en fatwa ikke er obligatorisk å følge. Hva fikk du bekreftet og avkreftet? Jeg fikk bekreftet at fatwaer betyr mye for muslimers liv og levnet. Jeg fikk avkreftet at kvinners rettig heter per se er et hovedtema for muftiene. Kvinners rettigheter fremmes imidlertid, med små skritt i riktig retning. Hva var det som overrasket deg mest? Hvor intenst fatwagiving er som felt. Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Hvordan vil resultatene i prosjektet mitt kunne spille en rolle i forhold til nasjonale lov givninger i Europa? Ikke minst i forhold til synet på inngåelse av ekteskap. Hva kan vi lære av din forskning? At flere fatwaer er relevante for muslimer i Norge, ikke minst i forhold til tvangs ekteskap og forholdet mellom religiøse normer og nasjo nal lovgivning. Hva bør gjøres? Slutte å definere ordet fatwa som «dødsdom». Det er en villfarelse som vi har levd med siden Khomeini utstedte sin berømte fatwa mot Salman Rushdie i

18 Sarvendra Tharmalingam Doktorgradsstipendiat i samfunnsgeografi Relasjoner til hjemlandet Hva har du gjort? Mitt prosjekt handler om hjemlandsorien tering blant tamilere og somaliere, og hvilken betydning rela sjonene til hjemlandet har for deres liv i Norge. Jeg har intervjuet 40 førstegenerasjons innvandrere 25 tamilere og 15 somaliere. Jeg har valgt til å skrive en artikkelbasert avhandling. Hittil er to av mine artikler blitt akseptert til bokprosjekter. Hva har du lært? Pengeroverføringer (remittances) og kulturelle praksiser knyttet til hjemlandet, har stor betydning i mine informanters liv. Hva fikk du bekreftet og avkreftet? Jeg fikk bekreftet viktigheten av hjemlandsorienteringen. Påstanden om at hjemlandsorientering fungerer negativt i innvandrernes liv i Norge ble avkreftet. Hva var det som overrasket deg mest? Ikke noe spesielt, men jeg har lagt merke til hvor viktig tillit mellom forskere og informanter er når det er en politisk spenning rundt forskningstemaet. Jeg stoppet mine intervjuer blant somaliere om pengeover føring i tre måneder, etter råd fra min somaliske kollega, da tre somaliere ble pågrepet av Politiet mistenkt for «terrorfinansiering». Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Hvorfor investerer innvandrere mer i hjemlandet sitt og i andre land, enn i Norge? Hva er forholdet mellom hjem og hjemlandet for innvandrere? Hva kan vi lære av din forskning? Jeg har identifisert fem katego rier av penge overføringer fra Norge, samt likhetene og forskjellene mellom tamiler og somaliere. Penge overføring er blitt lite forsket på fra avsenderens perspektiv. Det finnes tre diskurser om pengeroverføringer: (1) de bidrar til utvikling, (2) de hindrer integrasjon og (3) de er en trussel mot global sikkerhet. Min forskning bidrar med mer kunnskap på dette feltet. Den kan også bidra til en bedre integrasjonspolitikk. Hva bør gjøres? Forskning om diaspora og transnasjonale relasjoner er et veldig viktig tema, og et eget forskningsinstitutt bør etableres for forskning på dette feltet. Doktorgradsstipendiater 21

19 Lars Laird Eriksen Doktorgradsstipendiat i sosiologi Identitet i religionsundervisningen Doktorgradsstipendiater Hva har du gjort? Prosjektet heter Learning to be Norwegian og ser på identitet i religionsundervisningen på ungdomsskolen. Jeg har gjort en diskursanalyse av læreplaner fra 1974 til i dag, og gjort klasseromsobservasjoner ved to skoler på Østlandet. Hva har du lært? Mens læreplanene ser for seg grupper som verdifellesskap, så fremstår klassene i fellesskolen som uenighetsfellesskap. Der læreplanen ønsker å avdekke eller skape enighet, er lærere og elever opptatt av hvordan forvalte uenighet. Det gjør de godt! Identitet er blitt «religionifisert». For minor iteter gjelder dette i klasserommet såvel som i læreplanene, mens for den norske majoriteten er en sekularisert kulturarv variant av kristendommen definerende for norskhet i lære planverket, mens dette i liten grad gjenspeiles i klasserommet. Hva fikk du bekreftet og avkreftet? Jeg så aldri noen forkynnende eller religionspåvirkende undervisning. Påvirkning til kristendom som trosretning er en lite begrunnet frykt ihvertfall på Østlandet. Derimot fikk jeg bekreftet at en statisk religions forståelse raskt møter motstand i flerreligiøse klasserom. Hva var det som overrasket deg mest? At ingen av de vel 400 elevene jeg observerte ga uttrykk for at de tilhørte Den norske kirke. Det ble åpenbart sett på som en privat sak, i motsetning til medlemskap i andre trossamfunn. Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Enkeltmenneskers emosjonelle bindinger til grupper som de identifiserer seg med: Hvordan skapes de? Hva er samspillet mellom enkelt menneskers emosjonelle bindinger, insti tusjonelle rammer og det idéklima vi befinner oss i? Hva kan vi lære av din forskning? Min forskning presenterer et bidrag til noen tankens verktøy for å beskrive grupper. I for stor grad har debatter om multikultura lisme vært preget av teoretiske skrivebordsbetrakninger om hva grupper egentlig er. Er grupper stabile eller er de heller ganske flytende størrelser? Det er mange måter å være norsk på, det er mange måter å være kristen på, det er mange måter å være muslim på. Noen grupper er veldig stabile, andre mer flyktige. Hva bør gjøres? Læreplanen, og særlig generell del, bør skrives om. Den bør gjøres mer i tråd med læreres faktiske erfaringer. Den bør fokusere mindre på å avdekke eller skape enighet, og mer på å håndtere uenighet. Verdispørsmål bør snakkes om som etikk, og ikke som identitet. 22

20 Sidsel Mæland Doktorgradsstipendiat i sosialantropologi Katolikker i Norge Hva har du gjort? Jeg har forsket på flerkultur elle relasjoner og kulturell kompleksitet blant katolikker i Norge. Den katolske kirken i Norge fungerer som en sjømannskirke. Når katolske migranter kommer til Norge, så oppsøker de denne kirken for å møte folk fra hjemlandet, ofte relativt uavhengig av hvor involverte de er i katolisismen. I St. Olav menighet, der jeg har gjennomført et større feltarbeid, er det migranter fra 170 nasjoner. Hva har du lært? Jeg har lært at de nasjonale fellesskapene er langt viktigere for denne gruppen enn selve trosfellesskapet. Familie- og klantilhørighet likeså. Derved fikk jeg avkreftet at katolisismen fungerer som en form for forestilt fellesskap. Jeg fikk imidlertid bekreftet antakelsen min om hvor viktig den historisk-politiske konteksten i hjemlandet var for tilværelsen i mottakerlandet og for omgangen her med den nasjonale gruppen folk tilhører. For de mange som ønsker å identifisere seg som norske, ser konfirmasjonen ut til å være et høytidelig farvel med den katolske kirken, da det etter deres mening er uforenlig å være både norsk og katolikk, norsk og troende. Dersom dette er en klar tendens, kan det gi empiriske data ikke bare til etnisitetsforskning, men også til teorier og om den antatte sammenhengen mellom kristendom og sekularisering. Hva kan vi lære? Det er mye å lære av de omfattende flerkulturelle erfaringene katolske migranter har gjort seg. Jeg håper forskningen min kan bidra til økt kunnskap på dette feltet. Hva bør gjøres? Det er behov for mer forskning på katolikkenes flerkulturelle erfaringer. Jeg er overbevist om at det her er en stor grad av kunnskap som kan overføres til samfunnsmessige sammenhenger utenfor trosfellesskapet. Doktorgradsstipendiater Hva var det som overrasket deg mest? Forskjelligheten blant katolikker. At folk med ulike sosiale og religiøse praksiser og verdier befant seg i ett og samme trossamfunn. Hvilke nye spørsmål dukket opp? Hvorvidt foregår det en utilsiktet sekularisering av barn født av katolske migranter i Norge? Disse barna går til trosopplæring på foreldrenes morsmål fram til konfirmasjonen. 23

21 Gunn Camilla Stang Studerte sammenhengen mellom polsk arbeidsinnvandring, organisasjonsendring og læring i to entreprenørbedrifter (Teknologi, innovasjon og kunnskap) Lang reise: kort ansettelse, kunnskap flytter. Mastergradstipendiater 24

22 Hans Erik Næss Kritiserer i sin oppgave at verden ikke er tilstede i sosiologi-pensum ved UiO (Sosiologi) Norsk sosiologi. Nasjonalt fokus. verden annerledes. Mastergradstipendiater 25

23 Forskningstorget Formidling via hallingdans og filosofikafé Arrangementer Forskningstorget i Oslo er det største enkelt arrangementet under Forskningsdagene en nasjonal forskningsfestival i regi av Norges Forskningsråd som finner sted over hele landet i slutten av september hvert år. På Forskningstorget i Oslo inviteres alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner i hovedstadsområdet til å vise fram sin forskning for allmennheten på nye og spennende måter. Culcom har deltatt som et av få bidrag fra samfunnsvitenskapelig forskning. 1 26

24 2 3 Arrangementer 1. Hva er rettferdig? Hva er urettferdig? Odin Lysaker og Thomas Hylland Eriksen kapret barna med tung filosofi (Filosoficafe på Forskningstorget 2009) 2. Halling meets Bhangra: På Forskningstorget 2008 utfordret Culcom vante forestillinger om «oss» og «de andre». Culcom-stipendiat Lavleen Kaur og hallingdanser Ulf-Arne Johannessen trakk mye oppmerksomhet. Ikke bare på grunn av den fengende blandingen av norsk halling og klassisk indisk dans som de framførte på scenen, men også på grunn av klærne sine. Norsk-indiske Lavleen Kaur hadde på seg en bunad fra Løken og norsk-norske Ulf-Arne Johannessen en drakt fra Punjab. 3. Hvor har du vært? Sett en nål på globusen! Gunn Camilla Stang i samtale med besøkende på Forskningstorget 2007 Nomader uten kameler det mobile menneske i

25 Kosmokultur forandring uten kunst? Musikk, maleri, dans og litteratur får oss til å undre, stille spørsmål, lengte. Kunst bærer derfor alltid spiren til forandring i seg, sa den kenyanske forfatteren Ngugi wa Thiong o på Art beyond reason kunstens grensesprengende potensial et samarbeidsprosjekt mellom Culcom, Kunsthøyskolen i Oslo og Nobelinstituttet. Arrangementer Uten fantasi fins det ingen forandring. Spørsmålet er derfor ikke om litteratur og kunst kan forandre verden, men om et samfunn virkelig kan forandres uten kunsten, forklarte Ngugi wa Thiong o. Ved hjelp av vår fantasi kan vi male mentale bilder av det som har vært og det som kunne være. Maleren bruker farge, musikeren lyd og forfatteren bruker ord. Hvis kroppens næring er mat, sjelens næring religion og etikk, så hva er så fantasiens næring? Kunst! Uten kunst dør fantasien. Uten fantasi fins det ingen hukommelse, ingen bygninger, ingen visjoner, ingenting som konstituerer menneskelig sivilisasjon. Derfor har det aldri eksistert et samfunn uten kunst. Kunst er ikke et overskuddsprodukt. Kunst er en grunnleggende del av det å være menneske, sa forfatteren. Art beyond reason kunstens grense sprengende potensial fant sted høsten 2007 og besto av et seminar, en «Artist Talk», en installasjon og en utstilling. Kunstnere og akademikere fra Norge, Palestina, Uruguay og Kenya møttes for å diskutere kunstens potensiale til å forandre verden. Høsten 2006 hadde Culcom organisert et lignende arrangement. I Culcom er vi opptatte av arenaer der kulturelle forskjeller ikke er relevante. Musikk, kunst og idrett er slike arenaer, sa Thomas Hylland Eriksen. 28

26 Jalwa Culcom på Operaen Forskning blir teater: Doktorgradsstipendiat Lavleen Kaur spilte hovedrollen i teaterstykket Jalwa Speilbilde fra Punjab på Operaen i Oslo i januar Jeg skriver sjeldent noe for avisene, mine kronikker kommer som oftest til uttrykk fra scenekanten, sier kriminologen. Monologene og dialogene er basert på funn fra Lavleen Kaurs tidligere forskning. Som et ledd i hennes pågående forskning ønsket hun gjennom stykket å rette fokuset mot regionen Punjab. Ønsket var å skape en bevissthet hos publikum til Punjabs sterke kulturarv. Lavleen Kaur spilte en ung kvinne født og oppvokst i Norge med «røtter» i Punjab, som har forelsket seg og skal gifte seg med en mann som bor i Punjab. Gjennom hennes og brudgommens nærmeste familie blir vi kjent med dagens Punjabier. Vi møter den unge kvinnens far, arbeidsinnvandreren fra 70-tallet, som stadig drømmer om sitt etterlengtede Punjab. Hans kone, en velutdannet godseierdatter, tilbys jobb som vaskehjelp. I tillegg møter vi brudgommens bror, en «illegal» innvandrer som etter 10 år under jorden i Europas storbyer, nå øyner nytt håp i denne ekteskapsalliansen. Forskeren utviklet forestillingen sammen med regissør Morten Krogh. Stykket er andre del i et treårig samarbeidsprosjekt mellom organisasjonene Indian Welfare Society of Norway og Du store verden! Arrangementer 29

27 Hundreårsmarkeringen Norske fremtider Vil vi fortsatt snakke norsk i 2105? Vil vi bo på Mars? Hvordan vil forholdet mellom kristne og muslimer ha endret seg? Sammen med Kulturstiftelsen Horisont arrangerte Culcom mini-symposiet Norske fremtider i installasjonen Frosken ved Nasjonalmuseet for kunst. Arrangementer De fleste hundreårsmarkeringene for unionsoppløsningen handlet mer om 1905 enn om Derfor inviterte Culcom forskere til å reflektere over fremtiden. Hva som kommer til å skje 100 år fram i tid, er umulig å spå. Likevel pekte flere innledere på at en kan basere sine gjetninger på visse vedvarende trekk. For å forutsi noe, sa antropolog Tian Sørhaug, må en se etter det som er konstant: Uforanderlig er menneskenes behov for samhold, solidaritet, men også grenser. Et tegn på dette er at religion er blitt viktigere. I en tid der eliten går inn for konkurranse og deregulering i arbeidslivet, leter vi etter nye former for solidaritet. Nordmenn er et språkbevisst folkeslag, derfor kommer norsk til å overleve, spådde språkforsker Helene Uri. Men det kan forsvinne fra undervisningen på universitetene. Nordmenn vil bli flinkere til å akseptere utenlandske aksenter og kanskje se på dem på samme måte som regionale dialekter. Reiser gjennom det indre rom (internett) vil bli viktigere enn reiser til det ytre rom, tror science-fiction-forfatter og rettsinformatiker Jon Bing. Internettet er like ubegrenset som verdensrommet. Religionsviter og arkeolog Alexa Døving fortalte et eventyr. Vi ser en overgang fra et byråkratisk organisert til et religiøst organisert samfunn der religionen din bestemmer hva slags jobb du utøver. Eventyret slutter brått med en happy ending. Moralen er: Kraften for sameksistens og konfliktløsning ligger i religionene selv. Knut Kjeldstadli presenterte sin visjon om en ønskelig fremtid: Nasjonalstaten Norge finnes fortsatt, men begrepet «nasjon» er ikke lenger knyttet til etnisitet, men til solidaritet. Det har oppstått en folkelig internasjonalisme som har styrket FN og slått tilbake nyliberalismen. Visjonen er blitt virkelighet etter at en har åpnet for dobbelt statsborgerskap, fullt medlemskap for innvandrere og en radikal omfordeling. 30

28 Liv Bjørnhaug Johansen Analyserte diskusjoner om identitet på en populær norsk-pakistansk nettside (Kulturhistorie) Islam navigerer ungdom gjennom flerkulturelle farvann Mastergradstipendiater 32

29 Kjersti Børsum Fulgte etableringen av et interreligiøst dialogforum i to kommuner (Religion og samfunn) ovenfra, nedenfra, sidelengs dialog smerter uansett Mastergradstipendiater 33

30 Åse Røthing Elisabeth Eide Henrik Sinding-Larsen Anne Hellum Knut Kjeldstadli Ivar Morken Intervjuer Forskere Forskere 34

31 Åse Røthing Religionssosiolog. Koordinator for Culcoms satsningsområde Verdikonflikt, verdifellesskap og integrering Norskhet i skolen Hva har du gjort? Jeg har utforsket hvordan «norskhet» og forståelser av majoritet og minoritet, vi og dem, norm og avvik, kommer til uttrykk i den norske skolen i forbindelse med kultur, seksualitet og religiøst mangfold. Arbeidet er basert på klasseromsobservasjoner på tre ungdomsskoler, intervjuer med lærere, og analyser av lærebøker og læreplaner. I tillegg har jeg, sammen med Wencke Mühleisen og Stine H. B. Svendsen, analysert seksualitets forståelsene i norsk innvandringsregulering. Hva har du lært? Jeg har lært om hvordan forskjeller og likheter skapes og reproduseres i den norske skolen. Jeg har også lært om hvordan kjønn og kulturell bakgrunn knyttes sammen når lærere forklarer elevers måter å oppføre seg på. Hva fikk du bekreftet og avkreftet? Jeg har blant annet fått bekreftet at tverrfaglighet er både viktig og utfordrende. Hva var det som overrasket deg mest? Det har faktisk overrasket meg hvordan «det norske» framstår som usynlig norm og ideal i skolen. Og så overrasket det meg hvor mentalt krevende jeg syntes det var å være tilstede i undervisningstimer med høyt støynivå. Klasseroms observasjonene har bekreftet min store beundring for lærerstanden; svært mange legger ned et utrolig stort arbeid for å gi elevene best mulig læring og mestringsfølelse. Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan vi best kan forstå forskjellige samhandlings prosesser i klasserommet, og hva som for eksempel skaper støy og hva som skaper gode læringsvilkår. Hva kan vi lære av din forskning? Deler av forskningen har handlet om seksualitet, og den viser blant annet hvordan norskhet og seksualitet koples sammen på måter som får norske idealer som kjønnslike stilling til å framstå som kjennetegn på «norsk kultur», mens problematiske praksiser som tvangsekteskap blir omtalt som kjennetegn på «de andres kultur». Jeg tror alle elever trenger kunnskap om maktforhold knyttet til seksualitet, kjønn og alder uansett kulturell bakgrunn. Hva bør gjøres? Jeg mener at lærerutdanningen bør gi studentene bedre kompetanse til å drive antidiskriminerende undervisning og at forlagene bør utfordres til å kvalitetssikre lærebøker bedre. Forskere 35

32 Elisabeth Eide Medieforsker. Koordinator for Culcoms satsningsområde Transnasjonale prosesser Global journalistikk? Forskere Hva har du gjort? Jeg kom til Culcom med prosjekter som krevde fullføring; en bok om pressedekning av verden utenfor Vesten, en lærebok i utenriksjournalistikk begge publisert i samarbeid med Anne Hege Simonsen. Dessuten et forskernettverk rundt karikaturstriden, som ble til to bøker. Av karikaturnettverket oppsto Media Climate, 19 forskere som studerer medie dekningen av klimakrisen og hvordan nasjonale hensyn blir konstruert. Dette nettverket leder jeg sammen med en finsk forsker. Ikke minst: Prosjektet Minoritetsaktørers medieerfaringer er i sluttfasen. Hva har du lært? At enhver nasjonal offentlighet er porøs. Karika turer, bilder og annet medieinnhold vandrer og havner i høyst ulike kontekster, der for eksempel kolonial historie og pågående kriger spiller en rolle i fortolkningen. Og mer om hvor viktig det er å gå dypere i det «selvsagte» ethvert samfunns nokså usynlige majoritet og dens normer. Hva fikk du bekreftet og avkreftet? Jeg fikk bekreftet at mange med ulik minoritetsbakgrunn føler at de blir gjort til bare minoritet eller stilt kollektivt til ansvar i mediene. Men positive medieerfaringer kommer også fram. verden, tross barrierer. Et høydepunkt var en kveld da femten forskere; muslimer, kristne og ikketroende, satt sammen på et hotell utenfor Drøbak og gikk gjennom Mohammed-karikaturene analytisk, én for én. Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Hvordan kan mediene få til å representere interessene til fram tidens borgere, de som skal leve med konsekvensene av nåtidens klimasynder? Hva kan vi lære av din forskning? At det er både fruktbart og nødvendig å øve seg i å betrakte verden (og mediene) fra ulike ståsteder, både (tverr)faglig, nasjonalt og internasjonalt Hva bør gjøres? Ta seriøse diskusjoner i redaksjonene om mediedekningen av minoriteter: Bidrar overdreven mediepolarisering til å forsterke fiende bilder der en kan finne gode måter å leve sammen på? Og om en kan være mer allsidig og mindre nasjonalt konsentrert i klimadekningen. Hva var det som overrasket deg mest? Det som gledet meg mest, var hvor greit det har vært å samarbeide med forskere fra hele 36

33 Henrik Sinding-Larsen Sosialantropolog. Forsker Provoserende tverrfaglighet Forskere Hva har du gjort? Jeg hadde ansvar for overgripende problemstillinger, organiserte en konferanse om hellighet, skrev kapitler til Culcom-bøkene Trygghet og Frihet og tok initiativ til diskusjoner om tverrfaglighet. Hva har du lært? At integreringsdebatten er preget av begrepsforvirring: Betydningen av begreper som integrering, fremmedkulturell, Vesten, norsk eller rasisme kan variere betydelig. En del av forvirringen skyldes at man i for liten grad skiller mellom de deskriptive og normative aspektene av det man vil si noe om. Man skiller heller ikke godt nok mellom fornorskning og mer generell modernisering som er uavhengig av norsk språk og kultur. Klima- og miljøkrisen er større enn noen av dagens globale interessemot setninger. I dette ligger det et potensiale for et reelt globalt fellesskap. Hva var det som overrasket deg mest? Å se hvordan universitetet som helhet fungerer som en mektig forvalter av sannheter og ikke bare som et sted for skeptisk søken etter sannhet, og i hvilken grad institu sjonen forsøker å fortrenge eller skjule dette forholdet. Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Hvordan kan miljø-, kulturkonflikt- og finanskrisen forstås i sammenheng? Hva kan vi lære av seks år tverrfaglighet ved Culcom? At det finnes to typer tverrfaglighet. En som er relativt enkel og fagbekreftende, og en som kan være fagutfordrende og provoserende. Den første kategorien bedrives i stor utstrekning ved UiO. Den andre kategorien skygger de fleste unna så godt de kan. Jeg mener Culcom har vært en sjelden anledning til den siste typen. Hva fikk du bekreftet og avkreftet? Bekreftet: At det er nyttig å anvende relativt enkle dikotomier for å belyse komplekse spørsmål. Avkreftet: At det er mulig å oppnå full innsikt med en slik strategi. Trygghet fra relasjoner versus trygghet fra systemer (for eksempel familie versus trygdekontor) er en slik dikotomi jeg har jobbet med. Hva bør gjøres? En dypere forståelse av globalisering og kulturell kompleksitet er en utfordring som etablerte fagdisipliner i for liten grad har vist seg i stand til å takle. Det var noe av bakgrunnen for opprettelsen av Culcom. Jeg tror dette må anerkjennes som et reelt studieobjekt som trenger omfattende tverrfaglig grunnforskning og ikke bare tidsbegrensede prosjekter. Universitetene burde utfordre faggrensene på mye mer radikale måter enn de gjør i dag. 38

34 Anne Hellum Jurist. Medlem i Culcoms forskergruppe Transnasjonal rett Hva har du gjort? Blant annet redigert to tverrfaglige antologier som setter forståelsen av rettferdighet og rettens utvikling inn i en global sammenheng: Rettferdighet (med Beatrice Halsaa) og From Transnational Relations to Transnational Laws (med Shaheen Sardar Ali og Anne Griffiths). Hva har du lært? Nasjonalstatens rett samspiller i økt grad med normer som skapes i transnasjonale relasjoner. Norsk rett er bare ett av flere normsett som inngår i beslutninger som gjelder kunstig befruktning, overføring av penger til slektninger, eller inngåelse av ekteskap. Dette aspektet ved rettsutviklingen, som i stor grad har blitt oversett, representerer en større demokratisk utfordring enn internasjonaliseringen gjennom menneskerettighetene. Ulike grupper innvandrerkvinner ønsker bedre rettsbeskyttelse fra staten både i forhold til konflikter innad i familie og nærmiljø, og i forhold til storsamfunnet vedrørende utdanning, arbeid og bolig. Hva fikk du bekreftet og avkreftet? Tesen om at det norske likestillingsprosjektet er tuftet på antakelser om at manglende likestilling skyldes trekk ved «innvandrernes kultur» ble styrket: Offentlig rettsinformasjonsvirksomhet fokuserer på omskjæring, tvangsekteskap og æresdrap, men gir ikke tilsvarende informasjon om diskrimineringslovene som retter seg mot majoritetens stereotype oppfatninger av innvandrerkvinner. Hva var det som overrasket deg mest? Hvor sofistikerte pakistanske kvinne organisasjoner er i sin tilnærming til den «klemma» deres medlemmer befinner seg i når det gjelder å søke beskyttelse etter norsk rett og samtidig framstå som gode muslimer. Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Betydningen av retten som kommunikasjonsform i relasjonen mellom majoritet og minoritet. Hvordan kan vi bygge en rettskultur som med utgangspunkt i felles verdier bygger bro, framfor en rettslig diskurs som understreker forskjellen mellom dem og oss? Hva kan vi lære av din forskning? Realisering av universelle rettigheter krever kontekstualisering og ikke uniformering. Rettens viktigste utfordring er å identifisere felles grunnprinsipper på tvers av rettskulturer. Hva bør gjøres? Tiltak som gjør diskrimineringsvernet reell. Å ta hensyn til forskjell for å oppnå likhet innen rettsordens rammer er noe fundamentalt annet enn en full anerkjennelse av medbrakte normer og institusjoner, som lett fører til ulikhet og segregering. Forskere 39

35 Knut Kjeldstadli Historiker. Medlem i Culcoms forskergruppe Kapitalistisk multikulturalisme? Forskere Hva har du gjort? I 2008 ga jeg ut boka Sammensatte samfunn. Innvandring. Inkludering. Boka er dels en diagnose av tilstanden i et land som Norge under de nye transnasjonale vilkårene, dels er den programmatisk: Hvordan kan en skape det nødvendige minste målet av samhold i en globalisert verden? Ett svar jeg ga, var at det må utvikles et nytt, inklu derende, prosessorientert og sammensatt begrep om nasjon, egnet for det 21. hundre året, en moderne «nasjonsbygging». Men jeg synes ikke jeg kom tankemessig helt i land med dette prosjektet. Av denne grunn ønsket jeg å besøke et land der den faglige og politiske debatten om nasjon alitet, multikulturelle samfunn og immi grasjon er avansert Canada. Anledningen bød seg høsten 2009, ved et opphold i Toronto. Hva har du lært? Med 70 prosent med en annen bakgrunn enn de opprinnelige «grunnleggernasjonene» og med 50 prosent som sjøl har innvandret, og med hundre nasjonaliteter som synes godt i bybildet, er lærdommen at byen og Canada fungerer, med sin positive grunnholdning til innvandring. Multikulturalismen er en realitet, både som politikk og hverdagsholdning. arbeiderne er bundet til én arbeidsgiver, og de ufaglærte sparkes ut etter ett år, for å «tørkes» ute i fire måneder, før de så kan komme ett år til. Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Sammenhengen eller mangelen på sammenheng mellom multikulturalisme og en kapitalistisk innvandrings- og arbeids markeds politikk er slående, men ikke helt lett å forstå: Er kultur og klasse i to separate sfærer? Fungerer multikulturalisme som til slørende ideologi? Hva kan vi lære? Hva bør gjøres? For Norge ligger en lærdom i det at en fungerende, sammenhengende nasjonalstat, med rom for kulturell forskjellighet, ikke kan reali seres uten en samtidig kamp for sosial og klasse messig likhet. Hva var det som har overrasket deg mest? Etter en stund ser en også hvor kjøligkalkulert Canadas innvandringspolitikk er: Canada sier ja til innvandring fra meget ressurs sterke folk, og samtidig er det et system for midlertidig arbeidsmigrasjon, der 40

36 Ivar Morken Spesialpedagog. Medlem i Culcoms forskergruppe Skolebytte og flerkulturalitet Hva har du gjort? Jeg har gjennomført en intervjuundersøkelse om skolebytte i et urbant lokalmiljø og en spørreskjemaundersøkelse blant foreldre til elever i 7. og 8. klasse om valg av ungdomsskole i Groruddalen. Hva har du lært? Jeg har blant annet lært om foreldre i flerkulturelle oppvekstmiljøer sine erfaringer og holdninger til kulturmangfold, oppvekst og skole. Hva fikk du bekreftet og avkreftet? Foreldre legger stor vekt på egne barns oppvekstmiljø og uttaler seg nyansert om det lokale flerkulturelle oppvekstmiljøet, knyttet til egne barns erfaringer. Når det gjelder skole bytte er kulturmangfold og andelen elever med minoritetsbakgrunn en del av konteksten, ikke et motiv for skolebytte. Hva var det som overrasket deg mest? Selv foreldre som søker om skolebytte, legger vekt på sosialt miljø og gangavstand til skolen. Skolebytte trenger derfor ikke bety at en distanserer seg fra nærmiljøet. Foreldre som forsøker å ta opp problemer i tilknytning til egne barns skolesituasjon opplever ofte å bli oppfattet som vanskelige og urimelige. Hvilke nye spørsmål har dukket opp? Hvilken betydning har enhetsskolen i urbane, flerkulturelle oppvekstmiljøer? Hva med enhetsskolen i det postmoderne Oslo preget av avindustrialisering, kulturmangfold, gentrifisering, translokalitet og såkalt fritt skolevalg? Hva kan vi lære av din forskning? Foreldre er først og fremst opptatt av egne barn, i mindre grad av spørsmål om inkludering, kulturmangfold eller nasjonale prøver. Foreldre som er utilfreds med oppvekstmiljøet og/eller skolen ser seg raskt om etter alternativer. Hva bør gjøres? Fange opp hele mangfoldet av elev- og foreldreperspektiver i flerkulturelle oppvekstmiljøer. Fokusere på lokale aktiviteter og utfordringer, samt jobbe videre med å utvikle en mest mulig brukerorientert og inkluderende skole. Forskere 41

37 Torunn Liven Tar for seg spørsmål om rettferdighet, vold, makt, seksualitet og estetikk i to verk av den indiske filmskaperen Amar Kanwar (Kunsthistorie) Sensus communis: Alone, Mastergradstipendiater we are together. 42

38 Saphinaz-Amal Naguib Kulturhistoriker. Culcoms styreleder Hvordan følge opp Culcom? Hva er du mest fornøyd med? Aktivitetsnivået og nivået på forskningen. Den var innovativ og original ikke minst fordi Culcom holdt på med grunnforskning og ikke oppdragsforskning. De uformelle kontaktene mellom masterstudenter, yngre og mer etablerte forskere på tvers av faggrenser, har skapt et veldig dynamisk miljø. Hele styret, inkludert meg, er også veldig fornøyd med formidlingen. Nettsiden bidro til å åpne Culcoms forskning til et større publikum i og utenfor universitetet. Hva er du minst fornøyd med? Jeg hadde forventet at universitetet sentralt var litt mer nysgjerrig på det vi har gjort og hvordan det kan følges opp: Hva er resultatene og hva kan vi bruke kunnskapen til senere, ikke minst også i forhold til myndigheter og politikere? Nå har vi skapt et miljø og tverrfaglige nettverk hvordan kan universitetet bygge videre på det etter at Culcom er avsluttet? styreleder Hva har du lært? Øynene mine ble åpnet til nye fagfelt og perspektiver. Både temaene som Åse Røthing (undervisning om seksualitet i skolen) og Anne Hellum (inter nasjonal jus, rett og multikulturalisme) forsker på, var for eksempel noe helt nytt for meg. Hva holder du selv på med? Min egen forskning handler om kulturarv og museenes rolle i flerkulturelle samfunn. Jeg ser blant annet på hvordan kulturarven blir presentert, om «de andre» blir inkludert eller ikke, hvordan minoriteter og andre samfunn og tidsepoker, som antikken, blir framstilt. 43

39 Helga Eggebø Diskuterer offerbegrepet med utgangspunkt i den norske kvinnebevegelsen (Sosiologi) Å være offer. Rettighetsutløsende eller stigmatiserende? Mastergradstipendiater 44

40 Stine Bruland Sørensen Var på feltarbeid blant norsk-tamilske mødre og så på hvordan de praktiserer og erfarer tilhørighet (Sosialantropologi) Strekke over grenser Være der, men fremdeles her Velvære. Mastergradstipendiater 45

41 Alnaprosjektet hva holder et samfunn sammen? Hva er det som skal til for at folk trives og føler seg hjemme i Groruddalen? Hva er det som skaper og hindrer tilhørighet? I Groruddalen skal forskere fra Culcom og andre miljøer studere et av de store spørsmålene innen samfunnsvitenskapen: Hva holder et samfunn sammen? Alnaprosjektet Forstedene i dalstrøket i utkanten av Norges hovedstad er interessant av mange grunner. Flere og flere mennesker bor på slike steder med kort historie og med en svært sammensatt befolkning. Mange er tilflyttere: De kommer fra Bergen, Berlevåg og Bagdad. Det er mye inn- og utflytting. Mange pendler - ikke bare mellom Groruddalen og Oslo, men også mellom Groruddalen og Lahore. Forskerne i Alnaprosjektet - antropologer, historikere, sosiologer, pedagoger, kjønns- og forbruksforskere - skal prøve å følge noen av disse bevegelsene. For å undersøke relasjonene mellom Groruddalen og Pakistan har prosjektet inngått et samarbeid med Gujrat universitet som ligger i kjerneområdet for utvandring til Norge. Alnaprosjektets fokus er sted og ikke etnisitet: Hva slags sted er Groruddalen for dens innbyggere? Skiller drabantbyene seg fra lokalsamfunn som Mehamn eller Nesbyen der «alle» kjenner «alle»? Hvordan bor folk, hvordan bruker de det offentlige rom? Hvordan deltar de i sosiale begiven heter og benytter naturen? Forskerne skal blant annet studere den lokale skolen, biblioteket, lokalavisa, livet i et borettslag og samle livshistorier. Prosjektet har fått finansiering over Norges Forskningsråds program Velferd, Arbeid og Migrasjon (VAM), og løper fra høsten 2009 til våren Foruten Culcom, er forskere fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) involvert. 46

42 Det transnasjonale Norge Culcoms egen bokserie Trygghet Normalitet Frihet Verdier Rettferdighet SamfunN bokserien Dette er ikke en serie antologier om innvandrere og integrasjon. Ikke desto mindre består bokseriens motivasjon og eksistensberettigelse i et ønske om å forstå det nye, mangfoldige og omskiftelige Norge, med empirisk hovedvekt på minoritetsspørsmål. Men hva utgjør en minoritet i det norske samfunnet? Bokseriens primære mål er å bidra til en oppdatering av Norgeskartet. Det er Culcoms overbevisning at et komplekst blikk er nødvendig for å fange kompleksitet, og at mangfold må studeres mangfoldig. Derfor er den faglige og tematiske bredden i bokserien nesten svimlende. Bidragsyterne er akademikere fra en rekke disipliner som filosofer, teologer, jurister, biologer, historikere, musikkvitere, lingvister, kjønnsforskere og samfunnsvitere, så vel som politikere, journalister og skjønnlitterære forfattere. Samtlige av bøkene har blitt til som resultat av konferanser der bidragsyterne har lagt frem førsteutkast, som siden er bearbeidet i bokform. Bokserien utgis av Culcom i samarbeid med Universitetsforlaget. I det følgende får du smakebiter, sitater og spørsmål fra bokserien og presentasjoner forut for bokutgivelsene. 48

43 49 bokserien

44 Trygghet er den første av seks bøker i Culcoms serie Det transnasjonale Norge og ble redigert av Thomas Hylland Eriksen Vi kan skille mellom relasjonell trygghet basert på venner/familie og eksternalisert trygghet forankret i et byråkratisk system som NAV eller FN Henrik Sinding-Larsen bokserien Trygghet er blitt en forbruksvare: I den private sikkerhetsindustrien er det flere ansatte enn i Politiet. Jakten på trygghet fører til sosial ekskludering. Asylsøkere forvandles fra mennesker som trenger vår beskyttelse til grupper som vi må beskyttes mot Katja Franko Aas Risikoberedthet er et av kapitalismens ufravikelige kjennetegn. Globalisering betyr at markedets logikk utvides til å gjelde uinnskrenket på alle deler av kloden. Dersom alle grupper i samfunnet kan oppleve en rimelig grad av sosial og politisk trygghet, er sjansene store for at de kan tre i dialog med hverandre på en åpen og demokratisk måte Espen Hammer Innvandringsdebatten kan forstås bedre når en innlemmer menneskenes streben etter et trygt liv i analysen. Graden av innvandrerskepsisen henger ofte sammen med hvor trygg eller utrygg menneskene har følt seg. Etter en periode med mye trygghet etter krigen har den nåværende tjenestekapitalismen skapt usikkerhet i arbeiderklassen. Kanskje det er derfor skepsisen overfor innvandrere er størst blant menn uten mye utdanning Knut Kjeldstadli Fører globaliseringen til mer utrygghet, til oppløsning av bånd og fellesskap? Globaliseringens muligheter skaper trygghet for mange migranter. Kontakt med familie og slekt, vissheten om at familien kommer til å bestå, om at en kan gjennomføre ritualer sammen uavhengig av hvor en bor på kloden, gir trygghet. Det er relasjonen framfor stedet som skaper trygghet Alexa Døving 50 De tryggeste samfunnene er land med små forskjeller mellom rik og fattig. Der er det ingen som må være redd for å bli utbyttet eller ranet, og behovet for å bo i «gated communities» er lite Thomas Hylland Eriksen Normalitet er den andre av seks bøker i Culcoms serie Det transnasjonale Norge og ble redigert av Thomas Hylland Eriksen og Jan- Kåre Breivik Hva er et normalt liv? Takhøyden har flyttet seg i noen områder (seksuell legning, familieform etc), samtidig snevres grensene inn på andre områder: psykiatriske diagnoser som ADHD (hyperaktivitet) stilles nå på oppførsel som tidligere ville bli avskrevet som normalt for gutter Thomas Hylland Eriksen Normalitet kan måles, mente matematikeren Adolphe Quetelet ( ). Han innførte normalkurven. Gjennomsnittet representerte idealet. Francis Galton ( ) var mer opptatt av menneskene i den øverste delen av kurven. Han innførte begrepet eugenikk Lars Grue Er døve funksjonshemmede? Er de avvikere? Mange døve er stolt av å være døve. De definerer seg som en språklig og kulturell minoritet som blir undertrykt av den hørende majoriteten Jan-Kåre Breivik

45 Politikken overfor «funksjonshemmede», som skal gi dem muligheten til å leve «normalt», bidrar til reproduksjon av forskjellene som de søker å oppheve. For «funksjonshemmede» vil alltid komme ut som problematiske så lenge virkeligheten bygger på antakelsen at det finnes en universell «normal» kropp Ingunn Moser Selv om flerspråklighet heller er normen enn unntaket blant barn i Norge, holder utdanningsmyndighetene fast ved enspråklighet som norm Bente Ailin Svendsen Dialekter er normalt, naturlig og berikende, mens aksent er truende, fremmedartet og ikke minst feil. Man retter ikke på andre enn utlendinger. Talespråket varierer og skriftnormen flyter, men ikke for utlendinger Stephen Walton Å være som folk flest kan gi trygghet i en omskiftelig verden Per Solvang Vi burde snakke om normalitetssentrisme på samme måte som om etnosentrisme Ivar Morken Frihet er den tredje av seks bøker i Culcoms serie Det transnasjonale Norge og ble redigert av Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen. Vi har aldri hatt så mange valgmuligheter som idag, men antallet valgmuligheter som gir anerkjennelse er blitt mindre. Vår lydighet overfor storsamfunnets normer begrenser vår frihet Thomas Hylland Eriksen I den ortodokse kirken får kun menn bli prester. Men kvinnene oppfatter seg som likestilte. Frihet for dem er frihet fra innblanding. Frihet innebærer også friheten til å velge det som andre ser som ufrihet Berit Thorbjørnsrud I 1946 var Norge et fritt land, men ikke for alle. Kvenene og samene ble ikke akseptert som likeverdige. Aksept for ens egen kultur gir frihet Dag Skogheim «Frihandel», «deregulering, «fleksibilitet», «frie marknader», «valfridom»: Innskrenking av menneska sin handlefridom har i dei siste tiåra blitt innført under fridommen sitt banner. Tvangen har kanskje aldri før blitt så tydeleg marknadsført som det motsette Ingrid Fiskaa Moderne «managere» gir sine ansatte stor frihet til å utfolde seg og dyrke sine evner. Dette handler om tvang i frihetens navn. En må utvikle seg kontinuerlig. Mange takler ikke dette presset og blir utbrent Arne Johan Vetlesen Frihet betyr ikke å gjøre hva man vil, men hva man bør gjøre. 68-er opprøret en frigjøring fra normer og tradisjoner er heller et uttrykk for egoisme enn frihet Torbjørn Røe Isaksen Klimakrisen vil bidra til å endre våre frihetsbegreper. Vårt individbaserte frihetsfokus har vært en årsak til miljøkrisen. Det påtvinger framtidige generasjoner en ufrihet gjennom rovdrift på ressurser og klimaendringer Henrik Sinding-Larsen Uten et rasjonelt fundament står friheten i fare. Rasjonalitet er den intellektuelle frihet til kritisk sannhetssøken som en motsats til dogmatikk Dag O. Hessen bokserien 51

46 Verdier er den fjerde av seks bøker i Culcoms serie Det transnasjonale Norge og ble redigert av Oddbjørn Leirvik og Åse Røthing Handler integrasjon om at mennesker deler kjerneverdier? Jeg er ikke overbevist om at det er felles verdier som holder et samfunn sammen Lars Laird Eriksen idag, kan minne om den norske kulturradikalismen. Jeg vil våge å hevde at vi ser en muslimsk kulturradikalisme Nazneen Khan-Østrem Postkoloniale øyeblikk oppstår når kunnskaps- og verdisystemer som har vært atskilt møtes og framstår som likeverdige som for eksempel urfolkskunnskap og den formelle vitenskapen. Økt mulighet for samarbeid og respekt for forskjeller gjør at postkoloniale øyeblikk kan gjøre opp for tidligere urettferdighet Britt Kramvig og Anne Britt Flemmen bokserien Miljøkrisen krever et oppgjør med dominerende verdier som økonomisk vekst. Den utfordrer også vår «artsegoisme»: Alt liv bør ifølge Earth Charter sees som innbyrdes avhengig av hverandre. Alt form for liv har verdi uavhengig av dets verdi for mennesker Dag Hareide Selv om aksept av homofili regnes som sentral norsk verdi, så gjelder fortsatt heterofili som det ønskete, forventete og normale. Råd som «Kvinner som lever sammen med en kvinne er mindre utsatt for seksualisert vold enn kvinner som bor sammen med en mann» vil en lete forgjeves etter i skolebøker Åse Røthing og Stine Helena Svendsen Mange verdikonflikter følger ikke religiøse og nasjonale linjer: Kristne blir uenige med kristne, muslimer med muslimer og humanetikere med humanetikere. Og konservative kristne danner allianser med kristne muslimer, bl.a for å fremme avholdssaken Oddbjørn Leirvik I karikaturstriden er uenigheten om ytringsfrihetens grenser like stor blant ikkemuslimske som blant muslimske nordmenn Basim Ghozlan Reformkreftene (blant dem mange kvinner og homofile) og aktivismen innenfor islam Rettferdighet er den femte av seks bøker i Culcoms serie Det transnasjonale Norge og ble redigert av Beatrice Halsaa og Anne Hellum Er det rettferdig at innvandrere har færre rettigheter enn norske statsborgere? Burde ikke grunnleggende rettigheter gjelde for mennesker som verdensborgere og ikke som statsborgere? I dagens globaliserte verden trenger vi en rettferdighetsteori som er kosmopolitisk og som fremholder at ingen mennesker er ulovlige Odin Lysaker Er det rettferdig å utvise en tobarnsmor tilbake til den dominikanske republikk uten utredning av barnas behov? Står statens ønske om å statuere et eksempel («Norge skal ikke bli et fristed for kriminelle utlendinger») i et rimelig forhold til belastningen barna utsettes for? Merete Havre Meidell Er det rettferdig at landene som forurenser minst er de som rammes hardest av klimaendringene? Er det rettferdig at klimareglene er utformet slik at i-landenes velstand og livsstil kan fortsette på samme måte som 52

47 før fordi de kan bruke sin velstand til å kjøpe seg fri gjennom internasjonal kvotehandel? Christina Voigt Kan rettferdighet måles? «Gnierindeksen» viser at den globale urettferdigheten øker: Mulighetene for å avskaffe ekstrem fattigdom i verden er blitt doblet siden 1975 (inntekten per innbygger er blitt dobbel så høy), men andelen fattige i verdens befolkningen som lever på mindre enn 2 dollar om dagen, gikk bare ned fra 51 prosent til 44 prosent Kalle Moene og Jo Thori Lind Er det rettferdig at trossamfunn har en særlig rett til å diskriminere kvinner og homofile? stina Hansteen Solhøy, Vibeke Blaker Strand og Jørunn Økland Finnes det universelle begreper om rettferdighet? Gjensidighetsprinsippet? Å få som fortjent? Å bli sett og respektert som en ønsker å bli sett og respektert som? Thomas Hylland Eriksen Samfunn er den siste av seks bøker i Culcoms serie Det transnasjonale Norge, og ble skrevet av Thomas Hylland Eriksen. Boka er oppsummerende og utprøvende, formidlende og spørrende. Hva er et samfunn? Hva holder et samfunn sammen? Hvilket felles identitetsgrunnlag, som også kan legitimere politisk makt, kan et samfunn basere seg på? Historisk har både kongemakt, religion og nasjonalisme skapt fokus og fellesskap, valgt eller påtvunget. I dagens flytende og transnasjonale verden er det uklart hvilke symboler eller myter som samler mer enn de splitter. Et av problemene i debatten om det norske samfunn, er at begrepet integrasjon verken blir definert eller undersøkt. Kulturell og sosial integrasjon er for eksempel to forskjellige ting. Kulturell integrasjon handler ikke om hvor mange du kjenner og hvor de bor, men om dere ler av de samme vitsene, enten dere kjenner hverandre eller ikke. Sosial integrasjon dreier seg derimot om nettverk og deltagelse i ulike arenaer. Usikkerheten og kontroversene knyttet til vi-fellesskapets kjerne er et resultat av modernitet og ikke av migrasjon. Når politikere og andre snakker om at `innvandrerne må integreres, snakker de kanskje ut fra sin egen sorg over tapet av tilhørighetsfølelse i en verden de ikke lenger kjenner igjen. Kanskje det er de som er dårlig integrert, ikke innvandrerne? Kulturelt sett er Norge først og fremst et språkfellesskap, sosialt sett et nasjonalt arbeidsmarked og en rekke felles institusjoner på nasjonalt nivå, fra utdanningsvesenet til byråkratiet; på lavere systemnivåer holdes samfunnet sammen av et virvar av foreninger og nettverk. Friksjon oppstår i grenseflatene der det ikke er noe felles språk, der deltagelsen i arbeid og utdannelse er svak, der fellesskap lukker seg i stedet for å fungere komplementært. Andre elementer ved deltagelse i samfunnet, fra dugnader i fotballklubben til likestilling mellom kjønnene, klesstil og politisk representasjon, er under forhandling, og ingen ting tyder på at samfunnet blir mindre integrert av den grunn. Samfunnsforskere burde undersøke hva det kan komme av at bekymringen for, la oss si, maten, innvandrerne, rasismen, islam, klimaendringene er så utbredte i verdens tryggeste land, hvor folk har det materielt bedre enn noen gang tidligere. Dette er et av de mest interessante paradoksene i dagens norske samfunn. bokserien 53

48 Rojan Ezzati Undesøkte hvordan muslimske menn i Oslo reagerer på diskursene i kjølvannet av 11.september (Sosiologi) NB! Avstanden mellom Mastergradstipendiater «oss» og «dem» 54

49 Marianne Mikkelsen Intervjuet flerkulturelle journalister i norske redaksjoner om hvordan de definerer sin rolle og identitet (Journalistikk) Journalist: mer proff enn etnisk. Undervurdert. Mastergradstipendiater 55

50 Publikasjoner Publikasjoner Ettersom mengden av formidlingsaktivitet har vært så omfattende ved Culcom, er det nærmest umulig, og heller ikke anledning til her, å lage en komplett oversikt en over alle publiseringer gjennom hele prosjektperioden fra 2004 til Under følger en oversikt over de viktigste bokutgivelsene, samt alle masteroppgaver for en oversikt over andre publikasjoner se Bøker Alghasi, S. og K. Fangen, red. (2006). Mellom to kulturer. Oslo, Gyldendal akademiske. Eide, E. og R. Kunelius et.al., red. (2007). Reading the Mohammed cartoons controversy: An international analysis of press discourses on free speech and political spin. Bochum, Projekt Verlag. Eide, E. og A. H. Simonsen (2007). Mistenkelige utlendinger: minoriteter i norsk presse gjennom hundre år. Kristiansand, Høyskoleforl. Eide, E. og A. H. Simonsen (2008). Verden skapes hjemmefra: Pressedekningen av den ikke-vestlige verden Oslo, Unipub. Eide, E; Kunelius R & Phillips A. red. (2008) Transnational Media Events. The Mohammed Cartoons and an Imagined Clash of Civilizations. Göteborg: Nordicom Eriksen, T. H., Ed. (2005). Internett i praksis: om teknologiens uregjerlighet. Oslo, Scandinavian Academic Press. Eriksen, T. H. (2006). Engaging anthropology: the case for a public presence. Oxford, Berg. Eriksen, T. H. (2007). Creolization in anthropological theory and in Mauritius. Creolization : history, ethnography, theory. C. Stewart. Walnut Creek, Calif., Left Coast Press Eriksen, T. H. (2007). Globalization. Oxford, Berg. Eriksen, T. H. (2008). Globalisering: Åtte nøkkelbegreper. Oslo, Universitetsforlaget. Eriksen, T. H. (2008). Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet. Oslo, Aschehoug. Eriksen, T. H. og J.-K. Breivik, red. (2006). Normalitet. Det transnasjonale Norge. Oslo, Universitetsforlaget Eriksen, T. H. og H. F. Tretvoll (2006). Kosmopolitikk: en optimistisk politikk for det 21. århundre. Oslo, Cappelen. 56

51 Eriksen, T. H. og Ø. Fuglerud, red. (2007). Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning. Oslo, Pax. Eriksen, T. H. og R. Jenkins, red. (2007). Flag, Nation and Symbolism in Europe and America. Routledge. Eriksen, T. H. og A. J. Vetlesen, red. (2007). Frihet. Det transnasjonale Norge. Oslo, Universitetsforl. Eriksen, T. H. og S. Alghasi, red. (2009). Paradoxes of Cultural Recognition: Perspectives from Northern Europe. Surrey, UK, Ashgate Damm Skjeie, H., I. Skjelsbæk, et al., red. (2008). Kjønn, krig, konflikt. Oslo, Pax Forlag. Wikan, U. (2008). Om ære. Oslo, Pax Forlag. Aas, K. F. (2007). Globalization & crime. London, Sage Publications. DoktoravhandliNger Alghasi, Sharam (Sosiologi) Iranians in Norway Media Consumption and Identity Making Gupta, R. (2006). Being a Hindu in Oslo: youth, change, and continuity. Oslo, Novus Press. Hellum, A., S. S. Ali, et al., Eds. (2007). Human rights, plural legalities and gendered realities: paths are made by walking. Harare, Zimbabwe, Weaver Press. Hellum, A og B. Halsaa, red. (2010). Rettferdighet. Oslo, Universitetsforlaget Kjeldstadli, K. og G. Brochmann. (2008). A history of migration. The case of Norway Kjeldstadli, K. (2008). Sammensatt samfunn. Oslo, Pax. Larsen, L., K. Vogt et al., red. (2008). New Directions in islamic Thought and Practice: Exploring Reform and Muslim Tradition. London: I.B Tauris. Leirvik, O. (2006). Islam og kristendom: konflikt eller dialog? Oslo, Pax. Leirvik, O. (2007). Religionspluralisme: mangfald, konflikt og dialog i Norge. Oslo, Pax. Leirvik, O., P. Beyer, et al., red. (2004). The Power of Faiths in Global Politics. Oslo, Novus forlag. Leirvik, O. og Å. Røthing, red. (2008). Verdier. Oslo, Universitetsforlaget. Lindholm, T., W. C. Durham, et al., red. (2004). Facilitating freedom of religion or belief: a deskbook. Leiden, Oslo Conference on Freedom of Religion and Belief. Lindholm, T., N. Høstmælingen, et al., red. (2006). Stat, kirke og menneskerettigheter. Oslo, Abstrakt forlag. Lysaker, O. and G. C. Aakvaag, Eds. (2007). Habermas: kritiske lesninger. Oslo, Pax. Morken, I. (2006). Normalitet og avvik: spesialpedagogiske utfordringer: en innføring. Oslo, Cappelen akademisk forl. Muhleisen, W. og Å. Røthing, red. (2009). Norske seksualiteter. Oslo, Cappelen Damm Røthing, Å. og S.H.B. Svendsen. (2009). Seksualitet i skolen: perspektiver på undervisning. Oslo, Cappelen Masteroppgaver Mainsah, Henry (Medier og kommunikasjon) Media use and changing identities: the case of Cameroonians in Oslo Aas, Arne Kristian (Sosiologi) Med en fot innenfor? Arbeidstilknytning og inntekt blant innvandrergrupper i ulike næringer i Oslo Fiva, Hilde (Sosialantropologi) In other words: a study of interpreting and power in Oslo Daae-Qvale, Margrethe (Historie) Solidaritet til besvær?: norsk fagbevegelses innvandrings- og integreringspolitikk i perioden Seim, Inger Margrethe H. (Nordisk) Identitet og etnisitet i samtale: en analyse av innhold og struktur i en samtale mellom to ungdommer i et flerkulturelt miljø i Oslo Hjelde, Ida (Sosiologi) Eurosentrisme i sosiologien Skarsaune, Elise (Religionshistorie) Mann og muslim i «Likestillingslandet». En studie av maskulinitetsforestillinger blant muslimske menn i Oslo Lewin, Nina (Pedagogikk) En bedre kultur for læring for hvem? Elgvin, Johannes (Sosialantropologi) Koranskolens folk: en kvalitativ studie av en tyrkiskdominert islamsk menighet i Oslo Langvasbråten, Trude (Statsvitenskap) Likestilling i det flerkulturelle Skandinavia: flerkultur i dansk, svensk og norsk likestillingspolitikk Asheim, Marie Torskeås (Religionshistorie) Møter med Allah. En undersøkelse av personlig tro og religiøs praksis blant unge norskpakistanere Aarvik, Marte-Marit Berntsen (Idéhistorie) Likeverd og verdien av likhet Drange, Ida (Sosiologi) Arbeidsmarkedet for høyt utdannede minoritetskvinner Eggebø, Helga (Sosiologi) Offeromgrepet til last eller gang? Hoem, Vibeke (Sosialantropologi) Komplekse Publikasjoner 57

52 Publikasjoner handlingsrom. En studie av norsk-pakistanske og norsktyrkiske jenters valg av høyere utdanning og studiehverdag i Oslo Johansen, Liv Bjørnhaug (Kulturhistorie) Et eget rom identitetsarbeid på en norsk-pakistansk nettside Næss, Hans Erik (Sosiologi) Røtter og vinger: Argumenter for en transnasjonal sosiologi Simonsen, Tor Espen (Historie) Høyrepopulismens politiske metamorfose på 1990-tallet. En komparativ studie av tre nordiske partier: Fremskridtspartiet, Dansk Folkeparti og Fremskrittspartiet Wergeland, Ingrid (Sosiologi) Politisk integrasjon blant etniske minoriteter Bogstad, Therese (Religionshistorie) Mellom juridisk og religiøs diskurs: Argumentasjon om islamsk skilsmisse hos Islamonline.net Børsum, Kjersti (Religion og samunn) Grasrotas tro på interreligiøs dialog Kapelrud, Pål Espen (Religion og samfunn) Offerets makt: En diskursanalyse av karikaturstriden i Norge Midtbøen, Arnfinn Haagensen (Sosiologi) Innvandringens ideologiske konsekvenser Mikkelsen, Marianne (Journalistikk) Verdsatt og feilvurdert flerkulturelle journalister i norske redaksjoner Persen, Bente (Kulturhistorie) «At bringe dem fram til mands modenhet»: en studie av fornorskningen av samene i Porsanger, Stang, Gunn Camilla (Teknologi, innovasjon og kultur) Kortvarig ansettelse langvarig læring? Strandhagen, Inger Johanne (Religion og samfunn) Unge sjiamuslimer i Oslo Weldhegebriel, Freweini (Religionshistorie) En rammeanalyse av karikatursaken i Norge Halvorsen, Simen Rommetveit (Filosofi) Å bekjempe tvang med tvang Eriksen, Andreas (Filosofi) Universalism and Obligation. Is Ernst Tugendhat s concept of an emotional obligation to universalism defensible? Nes, Edle Lerang (Sosialantropologi) Myke brudd. Endring og kontinuitet i bedehusmiljøet på Finnøy Nordahl, Jade (Jorunalistikk) Waves of democracy. Contemporary exile journalism: A case study of The Democratic Voice of Burma Simonsen, Brynhild (Sosiologi) Det globale og det normale: Hvordan påvirker det globale vår forståelse av det normale? En kvalitativ undersøkelse av forståelsegrunnlag, kollektiv identitet og normalitet Sivertsen, Elin Anita (Kulturhistorie) Samisk ungdom mellom tradisjon og modernitet? Sørensen, Stine Bruland (Sosialantropologi) Å skape hjem. Erfaringer og betydninger av tilhørighet i tamilske transnasjonale familier Masteroppgaver under arbeid Chelliah, Rajakulasingam (Medievitenskap) Tamilenes medievaner, og innvirkningen den har på deres integrering i Norge Liven, Torunn (Kunsthistorie) Image vs text: A discussion on ethical spectatorial production in Amar Kanwar s A Season Outside and The Lightning Testimonies Ezzati, Rojan (Sosiologi) «Er du moderat, islamist eller terrorist?» Identitetsarbeid blant unge nordmenn med muslimsk bakgrunn i kjølvannet av 11. september 2001 Gjerde, Ane (Rettssosiologi) Mulighet til å påvirke? En analyse av interesseorganisasjoners arbeid for å bedre omsorgssituasjonen til enslige mindreårige asylsøkere Jun, Yin (Samfunnsøkonomi) The Economic Assimilation of South Asian Immigrants in Norway Lynggard, Trine (Jornalistikk) Tvangsekteskap på norsk Mediedekningen i tre aviser

53 Culcom Hvem var med? Forskere Thomas Hylland Eriksen, forskningsleder Elisabeth Eide, gruppeleder Transnasjonale prosesser Tildelte stipender fra CULCOM Doktorgradsstipender Sharam Alghasi Kvalifiseringsstipend Gunnlaug Daugstad Hanna Helseth Brit Lynnebakke Torstein Try Åse Røthing, gruppeleder Verdikonflikt, verdifellesskap og integrering Cicilie Fagerlid Anne Hege Grung Odin Lysaker Monica Five Aarset Kristin Voie Eide Ida Erstad Henrik Sinding-Larsen Lavleen Kaur Thor Indseth Forskergruppen Beatrice Halsaa, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Anne Hellum, Institutt for offentlig rett Knut Kjeldstadli, Institutt for arkeologi, konservering og historie Oddbjørn Leirvik, Fagseksjonen, Teologisk fakultet Lena Larsen Therese Sandrup Sarvendra Tharmalingam Arbeidsstipender/ prosjektmidler Anja Bredal Ronald Craig Alexa Døving Ram Gupta Stan Hawkins Mari-Louise Pabsdorff Kaia Dorothea Schultz Masterstipender Culcom delte ut 42 masterstipender mellom 2005 og De aller fleste masteroppgavene er levert. Se oversikten i seksjonen «publikasjoner» på foregående sider. Involverte Tore Lindholm, Norsk senter for menneskerettigheter Jan Sverre Knutsen Lena Larsen Ivar Morken, Institutt for spesialpedagogikk Anne Julie Semb Unni Wikan Torkel Brekke Administrasjon Narpinder Singh Anne-Marit Hessevik, administrativ koordinator Lars Laird Eriksen Hege Skjeie Hedvig Bergem, vikar for Hessevik fra september 2009 Trygve Wyller Katja Franko Aas Birgitte Bøgh-Olsen, kontorsjef Olaf Aagedal Jenny Nornes, vikar for Bøgh- Olsen desember 2007 september 2008 Anila Nauni Sidsel Mæland Olav Christensen Nina Rundgren, vikar for Bøgh- Olsen fra mars 2010 Lorenz Khazaleh, journalist Amanda Dominguez, oversetter 59

54 Elise Skarsaune Forsket på mannsroller og mannsidealer blant muslimske menn i Oslo (Religionshistorie) Veggen mellom oss heter fordommer, nabo Mastergradstipendiater 60

55 Hilde Fiva Avdekket manglende kvalitet på tolketjenester i norsk helse- og rettsvesen (Sosialantropologi) Tolk: min stemme, dine ord mer? Mastergradstipendiater 61

56 Om Culcom Culcom Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom), ledet av professor Thomas Hylland Eriksen, ble høsten 2004 valgt ut som nytt satsingsområde ved Universitetet i Oslo (UiO), og etablert som en nettverksmodell for samarbeid mellom forskere fra fem ulike fakulteter frem til sommeren Forskningsprogrammets mål har vært tredelt: For det første søkte man å koordinere og styrke forskning ved UiO som tok opp kulturell kompleksitet, endring og identitetspolitikk. Felles aktiviteter og publikasjoner tok sikte på å fokusere og forbedre forskningen som fantes. For det andre igangsattes ny forskning på feltet gjennom doktorgradsstipender, studentstipender og forsknings finansiering for etablerte forskere. For det tredje hadde Culcom en ambisjon om å spille en aktiv rolle i forhold til en bredere offentlighet både politisk, forvaltningsmessig og opinionsmessig, ved å formulere forskningsbaserte kunnskaper og synspunkter på dagens Norge. Dette betydde i tråd med en naturlig tolkning av mandatet at Culcom skulle være en pådriver og initiator gjennom forskningen og som en følge av dette også være en aktiv ressurs innad i akademia, så vel som i den norske offentligheten. Culcom skulle drive grunnforskning, men denne forskningen ville ut fra sin innretning kunne bidra til nye perspektiver og politiske analyser. Tematisk spenner forskningen vidt fra teologi, levesett, mediebruk og erfaringer, ritualer og ungdomskulturer til rettslige spørsmål i transnasjonalt perspektiv, ytringsfrihet, undervisning og mangfold, kjønn og seksualitet. Culcom var og er fortsatt et nettverk og ikke et senter, og dette innebærer at et stor antall personer har vært tilknyttet programmet, på ulike måter. Et høyt aktivitesnivå og formidlingsevne har hele perioden vært sentralt i forskningsprogrammets virksomhet. Culcom-forskere (både de faste og de tilknyttede) er synlige i offentligheten, og blir dessuten regnet som ekspertise på kulturell kompleksitet, flerkulturelle og transnasjonale spørsmål. Culcom har hatt en rad med egne åpne arrangementer, men har også samarbeidet med en rekke andre inistitusjoner om åpne seminarer og andre arrangementer som har hatt betydning for norsk offentlighet. 62

57 KOLOFON Utgitt av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom) Redaksjon: Lorenz Khazaleh Hedvig Bergem Gunn Camilla Stang Foto: Lorenz Khazaleh med unntak av, s.7, 20, 35, 36: UiO s.14: Inge Knoff s.29: Janne Lindgren s.31: Fra utstillingskatalogen Kyss frosken! Forvandlingens kunst, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (2005). s.39: Ola Sæther s.65: University of Westminister Grafisk Design: YourFriends (www.yourfriends.no) Illustrasjon: Ellen Killengreen Trykk: 07-Gruppen ISBN:

58 64 Utstilling CULCOM tilbakeblikk og frampek Culcom tilbakeblikk og frampek er en utstilling og Culcoms forskning og aktivitet i løpet av de siste seks årene. Kjernen i utstillingen er små smake biter fra store forskningsprosjekter, og du vil finne prosjekter fra senior forskere, doktorgradsstipendiater, så vel som masterstudenter. Til sammen viser prosjektene en stor bredde tematisk og ikke minst geografisk. Vi beveger oss fra klasserom i Oslo til karikaturstriden verden over. Culcoms forskning er ikke bare tverrfaglig, men strekker seg også langt utover Norges grenser. Utstillingen byr også på et frampek. Hva skjer videre? Mange forskere som har vært tilknyttet Culcom er nå involvert i Alnaprosjektet (les om prosjektet på s.46). Vi skal presentere noen av de aktuelle problem stillingene i utstillingen. Det har skjedd mye i Culcoms forskningsnettverk i løpet av de siste seks årene og det er dessverre ikke alt som har fått en plass her. Derfor er det viktig for oss å understreke at man kan finne flere og andre forsknings prosjekter med et søk på Culcoms nettsider (www.culcom.uio.no). Vi håper utstillingen kan vekke nysgjerrighet og inspirere til videre lesing og utforskning om kulturell kompleksitet! Velkommen til Amalie Skram! Utstillingen er åpen 26. mai fra

59 65 Keynote Speaker Chantal Mouffe Utdannet ved universitet i Louvian, Paris og Essex. Hun er nå professor i politisk teori ved University of Westminster. Konflikt istedenfor konsensus! Hvordan leve sammen? Hvordan fornye demokratiet? Hva er mangfoldets grenser? Konferansens keynote speaker Chantal Mouffe har utviklet en modell for «agonistisk pluralisme» som kan kaste lys over dagens mangfoldige Europa og den økende høyrepopulismen. Statsviteren utfordrer etablerte forestillinger om hva et demokrati er og hvordan et demokrati bør være. Mouffe er nemlig ingen tilhenger av tradisjonell konsensuspolitikk. I hennes mye omtalte bok On The Political (2005) viser hun ved hjelp av flere eksempler (Irak-krigen, rasisme og høyreekstremisme etc) at konsensuspolitikken ikke er egnet til å bekjempe ekstremisme. Tvertimot. Konsensuspolitikken er et hinder for å løse problemer. Den fører også til en manglende tro på demokratiet. Et levende demokratis fremste kjennetegn er nemlig konflikt. Det viktigste er å utfordre den vidstrakte enigheten om å betrakte offentlige rom som et terreng der konsensus kan oppstå. Den agonistiske modellen hevder faktisk det motsatte: Offentlige rom er slagmarken der ulike hegemoniske prosjekt konfronteres uten noen som helst mulighet for endelig forsoning, sa Mouffe engang i et intervju. «What I have in mind is not simply a space for the expression of any kind of disagreement, but a confrontation between conflicting notions about how to organise society.» Tittelen på Chantal Mouffes foredrag er Human rights, democracy and pluralism. Hun vil spesielt gå inn på forholdet mellom demokrati og sekularisering.

60 66 Forord Thomas Hylland Eriksen Forskningsleder, Culcom Spørsmålene er viktigere enn svarene I nesten seks år har Culcom tegnet oppdaterte kart over Norge. Forskningsprosjektene har ikke vært styrt av en sentral femårsplan, men av en håndfull spørsmål som har sirklet rundt forholdet mellom inkludering og ekskludering. Forskere fra fem fakulteter og nærmere 20 fag har så valgt sine presiseringer og avgrensninger, med et nokså ustyrlig mangfold av empiriske funn og analytiske perspektiver som resultat. Merkelig nok har det aldri vært vanskelig å se den indre sammenhengen. Årsaken er at delprosjektene har hatt noe mer felles enn det som går frem av prosjektbeskrivelsen. Nøyaktig hva de har felles, skal jeg ikke gjette på. Men det er et faktum at all god forskning har en eksistensiell dimensjon: Det er noe som står på spill for forskeren, noe det er brennende viktig å finne ut av. En forsker som ikke glemmer at det finnes spørsmål som er viktigere enn andre, blir ikke bare engasjert, men også engasjerende. Når ettertiden skal vurdere Culcoms bidrag til samfunnets selvforståelse, vil evnen til å stille interessante spørsmål formodentlig være et viktig kriterium. I forskning er spørsmålene alltid viktigere enn svarene. Det er nok av spørsmål om det nye Norge som ennå ikke har vært stilt. I grenseflaten mellom endring og kontinuitet oppstår hver dag ny skapninger, friksjoner, åpninger, tilbaketrekning, konflikt og overraskende former for stabilitet. Av og til er det beste å begynne med blanke ark. I stedet for å begynne med å klassifisere folk etter etnisitet, nasjonalitet, religion, kjønn, ut dannelse og bosted, kunne man dele dem inn etter aktivitetsnivå på Facebook, klesstil, antall tykke transnasjonale bånd, grad av religiøsitet (uavhengig av religionens navn) og så videre. Man kunne bygge et helt lite bibliotek på sammenlignende studier av personer med ulik musikksmak. I forskningen, som ellers i livet, blir kreativiteten begrenset av vanetenkning. Men hvem har sagt at seksuell orientering er viktigere enn seksuelt aktivitetsnivå, eller at religiøs identitet er viktigere enn kulinariske preferanser, eller at inntekt er viktigere enn utendørsaktiviteter om vinteren? Forskningen om det nye Norge vil fortsette å reise spørsmålet om hva Norge er, hvilke hovedbetydninger «norsk» har, hva sosial integrasjon er, og hva som dypest sett menes når politikere snakker om «fellesverdiene». Men disse spørsmålene kan stilles på mange forskjellige måter, og bare noen få av dem har hittil vært prøvd ut.

Linedansen mellom to kulturer

Linedansen mellom to kulturer Linedansen mellom to kulturer - Hvordan kan en oppvekst i to kulturer påvirke minoritetsungdommers opplevelse av egen identitet? Navnit Kaur Pahil Masteroppgave i Pedagogikk Allmenn Studieretning Det utdanningsvitenskaplige

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

Oppvekst i to multietniske boligområder

Oppvekst i to multietniske boligområder Susanne Søholt Oppvekst i to multietniske boligområder i Oslo Utviklingsprogrammet for flerkulturelle bomil- 313 Prosjektrapport 2001 BYGGFORSK Norges byggforskningsinstitutt Susanne Søholt Oppvekst i

Detaljer

«Alt var forskjellig i Norge»

«Alt var forskjellig i Norge» «Alt var forskjellig i Norge» Om flyktningers overgang fra hjemlandet til et liv i Norge. Ann Kristin Alseth, Lise Dalby, Aina Lian Flem og Peder Martin Lysestøl Høgskolen i Sør Trøndelag, Program for

Detaljer

VI og DE En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer

VI og DE En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer VI og DE En håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Idé, tekst, oppgaver og illustrasjoner: Siv Lakou Noen tekster og fotos: IMDi Forord I perioden 1999-2001

Detaljer

DERE VET HVILKEN TID DET NÅ ER

DERE VET HVILKEN TID DET NÅ ER Knut Refsdal DERE VET HVILKEN TID DET NÅ ER TEOLOGI POSTMODERNITET SUBJEKTIVISME Avhandling i Master i teologi Det Teologiske Menighetsfakultet - 2006 Innhold Innledning 3 Problemstilling og presiseringer

Detaljer

Rasisme og diskriminering

Rasisme og diskriminering Rasisme og diskriminering Begreper, kontroverser og nye perspektiver Program Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner IMER Rasisme og diskriminering Begreper, kontroverser og nye perspektiver Jon

Detaljer

Et sensitivt barnevern. Om ikke-vestlig foreldres opplevelse og erfaring med barneverntjenesten. Masteroppgave i sosialt arbeid

Et sensitivt barnevern. Om ikke-vestlig foreldres opplevelse og erfaring med barneverntjenesten. Masteroppgave i sosialt arbeid Om ikke-vestlig foreldres opplevelse og erfaring med barneverntjenesten Masteroppgave i sosialt arbeid Marie Florence Moufack Trondheim, desember 2010 NTNU Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner VELKOMMEN INN! En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner November 2008 FRIVILLIGHET NORGE Innhold 1. Innledning 5 1.1 Om rapporten 5 1.2 Frivillig sektor en viktig samfunnsaktør

Detaljer

Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære

Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære Oslo, August 1998 Caritas Norge 1998. Innholdsfortegnelse: Innledning Bruksanvisning Del I Guds rike, verden og Kirken Del II Å reflektere over troen Del

Detaljer

Mangfold i skole og barnehage. UnderUtdanning. Tema. Kina en nasjon i utvikling. Reisereportasje: Nordisk treff i Århus. Trygghet til mangfold

Mangfold i skole og barnehage. UnderUtdanning. Tema. Kina en nasjon i utvikling. Reisereportasje: Nordisk treff i Århus. Trygghet til mangfold P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a d UnderUtdanning No 3 2008 Nordisk treff i Århus Reisereportasje: Trygghet til mangfold Det kulturelle mangfoldet i barnehagen Kina en nasjon i utvikling

Detaljer

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014

Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 Ungdom om mangfold Ungdomshøringen 2014 forord Ungdomshøringen er et forsøk på å nå de ungdommene som ikke vanligvis blir hørt. Dersom voksne ønsker å bli hørt er alt de trenger å gjøre å bruke stemmeretten

Detaljer

Vi har bare komme så langt som dette, og tar gjerne imot råd og vink på veien videre.

Vi har bare komme så langt som dette, og tar gjerne imot råd og vink på veien videre. Kort om paperet: Teksten er et førsteutkast. Det innebærer at ikke all den drøftingen vi mener bør med, er kommet med i denne teksten. Noen av funnene bør også presiseres, utdypes og nyanseres noe mer.

Detaljer

Jeg vet ikke hva jeg er verdt.

Jeg vet ikke hva jeg er verdt. Jeg vet ikke hva jeg er verdt. En kvalitativ studie av eldre innvandrermenns opplevelse av helse Prosjektemne for studenter ved Tverrfaglige kjønnsstudier Universitetet i Oslo Vår 2010 Oda Stormo, Regina

Detaljer

Når troen tar Nye veier

Når troen tar Nye veier Pål Ketil Botvar og Ann Kristin Gresaker Når troen tar Nye veier En studie av pendling mellom kristne og nyåndelige miljøer KIFO Rapport 2013: 1 Pål Ketil Botvar og Ann Kristin Gresaker NÅR TROEN TAR NYE

Detaljer

Arbeid mot tvangsekteskap. en veileder

Arbeid mot tvangsekteskap. en veileder Arbeid mot tvangsekteskap en veileder Innhold Forord 5 Takk til bidragsyterne 7 Innledning 9 1 1 Bakgrunn 13 1.1 Tvangsekteskap 14 1.2 Ære og vanære 15 1.3 Æresrelatert vold 18 1.4 Individ og kollektiv

Detaljer

Norsk identitet og Europa

Norsk identitet og Europa Rapport # 2 Norsk identitet og Europa Thomas Hylland Eriksen Iver B. Neumann Utvalget for utredning av Norges avtaler med EU 2 Thomas Hylland Eriksen og Iver B. Neumann Om rapporten Utvalget Rapporten

Detaljer

Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen

Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen Innledning Både internasjonal og nyere norsk forskning mener å kunne vise at foreldrenes involvering

Detaljer

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling. Janne Madsen Avhandling for Ph.d. graden. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Institutt for pedagogikk

Detaljer

Du kommer ikke ut uten at det blir brukt vold

Du kommer ikke ut uten at det blir brukt vold Kriminologiska institutionen Du kommer ikke ut uten at det blir brukt vold En kvalitativ studie om menns forståelse rundt vold i den utsatte drabantbyen Groruddalen Examensarbete 15 hp Kriminologi Kriminologi,

Detaljer

En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN

En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN Naturen i Stor-Elvdal, ulven og det sosiale landskapet En kortrapport fra prosjektet Konfliktlinjer i utmarka OLVE KRANGE KETIL SKOGEN Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA

Detaljer

DE USYNLIGE INNVANDRERNE

DE USYNLIGE INNVANDRERNE DE USYNLIGE INNVANDRERNE En sosiologirapport om å flytte til Norge etter å ha tilbrakt store deler av barne- og ungdomstiden i utlandet April 2013 1 Innholdsfortegnelse DEL 1-INTRODUKSJON...3 1.1 Innledning...3

Detaljer

«Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort»

«Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort» «Hvis man gjør en god jobb, så går ryktet fort» 2/2013 - Tiltak for å øke andelen personer med etnisk minoritetsbakgrunn i styrer i offentlig eide foretak Foto: Harj Panesar KUN senter for kunnskap og

Detaljer

Om utfordringer, mestring, behov for kunnskap og hjelp blant foreldre til barn med en sjelden funksjonshemning KRISTIN TAFJORD LÆRUM

Om utfordringer, mestring, behov for kunnskap og hjelp blant foreldre til barn med en sjelden funksjonshemning KRISTIN TAFJORD LÆRUM «Livet før og etter Frambu» Om utfordringer, mestring, behov for kunnskap og hjelp blant foreldre til barn med en sjelden funksjonshemning KRISTIN TAFJORD LÆRUM Norsk institutt for forskning om oppvekst,

Detaljer

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction KANDIDATNUMMER: 427 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Bacheloroppgave Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction Innleveringsdato: 26.05.2011

Detaljer

Å gi av seg selv i relasjonen

Å gi av seg selv i relasjonen Å gi av seg selv i relasjonen Bacheloroppgave i Barnevern Av Fredrik Krunenes Eksamenskode: CBVU300 Barnevernutdanninga heltid, BVUH09H. Høgskolen i Oslo, Fakultet for Samfunnsfag, Bachelor i Barnevern.

Detaljer

Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser?

Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser? Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser? Nasjonalt Topplederprogram våren 2009 Anne Bjørg Nyseter Stian Refsnes Henriksen Bård Are Bjørnstad Nasjonalt Topplederprogram våren

Detaljer

Anja Bredal Mellom makt og avmakt. Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll

Anja Bredal Mellom makt og avmakt. Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll Anja Bredal Mellom makt og avmakt Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll Institutt for samfunnsforskning Oslo 2011 ISF 2011 Rapport 2011:4 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks

Detaljer