Forslag til omsetningspåbud for biodrivstoff Høringssvar fra Greenpeace (GP), Regnskogfondet (RF) OG WWF

Transkript

1 Statens forurensningstilsyn Oslo 06 februar 2008 Forslag til omsetningspåbud for biodrivstoff Høringssvar fra Greenpeace (GP), Regnskogfondet (RF) OG WWF Biomasse er en energikilde som blant annet kan brukes som råvare til produksjon av drivstoff til transportsektoren. Dersom biomassen er bærekraftig produsert, vil dette være en fornybar resurs. I et livssyklusperspektiv kan biodrivstoff i varierende grad bidra til å redusere netto utslipp av drivhusgasser fra transportsektoren. I en miljø- og klimasammenheng har bruk av biomasse for energiformål bare positiv interesse i den grad det bidrar til å begrense utslippet av drivhusgasser, og derigjennom bidrar til å sikre naturverdier og redusere tapet av biomangfold, som vil følge av klimaendringer. Siden sikring av naturverdier er det overordnede målet, er det avgjørende at produksjonen av bioenergi i seg selv ikke bidrar til økt avskogning, arealendring og tap av biomangfold som følge av et mer intensivt skog- og landbruk. GP, RF OG WWF anser risikoen for store negative biologiske og sosiale konsekvenser av biodrivstoffproduksjon som svært høy. GP, RF OG WWF mener derfor at et omsetningspåbud for biodrivstoff bare kan innføres parallelt med mekanismer som sikrer en bærekraftig produksjon av bioenergi med betydelig positiv netto drivhusgassgevinst. Slike mekanismer må inkludere: Absolutt krav om bærekraftsertifisering for alt biodrivstoff som skal inngå i omsetningspåbudet. Dersom en sertifiseringsordning med tilfredsstillende miljømessig integritet ikke er på plass i forbindelse med foreslåtte ikrafttredelsesdato, må innføringen av omsetningspåbudet utsettes. Bærekraftssertifisering må videre være en forutsetning for alle former for subsidier/avgiftsfritak for biodrivstoff. (Forslag til sertifiseringssystem er vedlagt.) Progressiv avgiftslette som belønner økende grad av drivhusgassgevinst. Avgiftslette baseres på dokumentert drivhusregnskap med livsløpsperspektiv. Minimumsstandarder for sosial bærekraft både knyttet til selve produksjonen og til lokale konsekvenser av produksjonen. GP, RF og WWF ser at økt bruk av biodrivstoff til transportformål kan bidra til å redusere utslipp av drivhusgasser fra transportsektoren, og videre at det er mulig å produsere dette på en bærekraftig måte. GP, RF og WWF støtter derfor forslaget om å innføre omsetningspåbud som sikrer økt etterspørsel etter bærekraftig produsert biodrivstoff hvis og bare hvis omsetningspåbudet er forankret i et absolutt krav til bærekraftsertifisering.

2 GP, RF og WWF mener videre at det må etableres ordninger som stimulerer raskest mulig overgang til 2. generasjons biodrivstoff med høyere energieffektivitet og drivhusgassgevinst, under samme krav til bærekraftighet. Vi presiserer samtidig at også biogass bør regnes som biodrivstoff, og at dette i mange tilfeller kan framstilles på bærekraftig måte og med betydelig klimagevinst. GP, RF og WWF-Norge viser til høringsbrev om forslag til omsetningspåbud for biodrivstoff. Vi takker for invitasjonen til å kommentere på denne viktige saken og oversender herved våre innspill. Bærekraftig produsert biodrivstoff har potensial til å bidra til reduksjon i netto utslipp av drivhusgasser i transportsektoren For å unngå de meste alvorlige konsekvensene av klimaendringene må den globale oppvarmingen ikke overskride 2 C i forhold til før-industrielt nivå. For å nå dette målet må det globale utslippet av drivhusgasser reduseres med 50 til 85 prosent før midten av dette århundret (IPCC, 2007). Utslippsreduksjoner av et slikt omfang kan bare oppnås gjennom et bredt spekter av ambisiøse tiltak og politiske grep på globalt nivå. Umiddelbare tiltak må inkludere kraftig satsing på energieffektivisering og redusert energiforbruk i alle samfunnssektorer, kombinert med innfasing av fornybare energikilder som erstatter fossil energibruk. Bærekraftig produsert biomasse er en slik fornybar energikilde som kan brukes til oppvarming, elektrisitetsproduksjon og som transportdrivstoff. Bruk av biomasse til energiformål har samtidig et betydelig potensial for å erstatte energiproduksjon fra fossile energikilder, og dermed redusere netto utslipp av drivhusgasser. I hvilken grad biodrivstoff faktisk bidrar til en netto reduksjon i utslipp av drivhusgasser avhenger imidlertid av en rekke faktorer langs hele verdikjeden. Gjennom alle ledd - fra valg av dyrkningsområde, råvaretype og dyrkningsteknikk, via transport og foredlingsprosess - til sluttbruk vil det være energibruk og utslipp av drivhusgasser som må kvantifiseres. Netto drivhusgassgevinst vil variere sterkt mellom de forskjellige verdikjedene. Fra et miljøperspektiv er bruk av biomasse for energiformål bare positivt i den grad det bidrar til å begrense utslippet av drivhusgasser, og derigjennom bidrar til å sikre naturverdier og redusere tapet av biomangfold, som vil følge av klimaendringer. Det er viktig at produksjonen av bioenergi i seg selv ikke bidrar til økt avskogning, arealendring og tap av biomangfold som følge av et mer intensivt skog- og landbruk. For å sikre best mulig miljø- og klimagevinst ved bruk av fornybar energi er det nødvendig å se energibruken i sammenheng. Biomasse bør i et slikt perspektiv fortrinnsvis brukes til varme eller stasjonær energiproduksjon. Dette vil i de fleste tilfeller gi større klimagevinst enn bruk av bioenergi til drivstoff-formål.

3 Biodrivstoff kan være et viktig virkemiddel for å redusere utslippet av biodrivstoff fra transportsektoren, men må være underordnet strategier for å redusere absolutt transportbehov, øke energieffektiviteten i sektoren og elektrifisere transporten GP, RF og WWF understreker at bruk av biodrivstoff i transportsektoren bare er ett element i en bred strategi for å redusere utslipp av drivhusgasser fra transportsektoren. Den primære utfordringen ligger i å redusere energibehovet gjennom nye transportstrategier (by- og regionsplanlegging, tilrettelegging for kollektivtransport og godstransport utenom vei, økt bruk av alternative kommunikasjonskanaler som telefon- og videokonferanser, etc.), bruk av mindre og mer energieffektive kjøretøy og rask elektrifisering av transportsektoren. Bruk av biodrivstoff må ikke sees som transportleverandørenes bidrag til mer miljøvennlig transport 1, men som det offentliges bidrag til bruk av et mindre miljøbelastende drivstoff i sektoren. Bærekraftig produksjon av biodrivstoff med netto drivhusgass gevinst kan bare sikres gjennom effektiv regulering GP, RF og WWF ser at økt bruk av biodrivstoff til transportformål kan bidra til å redusere globale utslipp av drivhusgasser, og videre at det er mulig å produsere dette på en bærekraftig måte. GP, RF og WWF mener imidlertid at risikoen for store negative biologiske konsekvenser er for stor til at etterspørselen etter biodrivstoff kan stimuleres uten en streng regulering. GP, RF og WWF mener følgelig at et omsetningspåbud bare kan innføres parallelt med mekanismer som sikrer en bærekraftig produksjon av bioenergi med positiv netto drivhusgassgevinst. Slike mekanismer må inkludere: Miljømessig bærekraftsertifisering: Bioenergi må sikre positiv bruk av naturressurser og ikke føre til økt press på sårbare naturtyper som urskoger, våtmarker, andre habitat for truede arter eller spesielt karbonrike arealer. Bærekraftig produksjon av biomasse må sikres gjennom sertifiseringsordninger med høy miljømessig integritet. GP, RF og WWF mener spesielt at dagens produksjon av palmeolje har så store negative miljøkonsekvenser at det er nødvendig med et 5 års moratorium for å unngå ytterligere press på sårbare produksjonsområder. Et slikt moratorium må også omfatte biodrivstoff produsert fra genmodifiserte organismer. Karbonregnskap i verdikjeden: Bruken av bioenergi må ha klare livssyklusfordeler med hensyn på utslipp av drivhusgasser i forhold til konvensjonelle (fossile) alternativer. Det er nødvendig å dokumentere dette for hver produksjonskjede. Det er viktig at analysen også omfatter karbonomsetningen knyttet til endringer i arealbruk på lang sikt. For å sikre at omsetningspåbudet faktisk bidrar til reduserte klimagassutslipp mener GP, RF og WWF at omsetningspåbudet må inneholde et krav om minimum 40 prosent reduksjon i drivhusgassene sammenliknet med fossilt drivstoff i et livssyklusperspektiv. 1 Som for alle energikilder er bioenergi en begrenset ressurs. Det aller viktigste produsentene av transportmidler som bil, båt og fly kan bidra med er derfor å øke energieffektiviteten i transporten. Dette vil inkludere mer effektiv energikonvertering, men også lettere kjøretøy med mindre luft- og rullemotstand osv. For å sikre at biodrivstoff til transportsektoren er bærekraftig produsert, med vesentlig netto karbongevinst, bør omsetningen og sertifisering sikres gjennom offentlig regulering. Det må stilles krav til at kjøretøy kan bruke bioenergi, men dette må ikke godskrives som produsentenes bidrag til en mindre miljøbelastende transport.

4 Sosiale bærekraftsstandarder: Produksjonen av bioenergi må gjøres sosialt bærekraftig. Dette innebærer at det etablerers mekanismer som sikrer en produksjon som ikke fortrenger vann- og landresurser, nødvendige for lokal matproduksjon. For å unngå at fluktuasjoner i matvareprisene, som følge av økt etterspørsel etter bioenergi, rammer fattige småskala-bønder, må disse sikres markedstilgang for energiprodukter og en rettferdig andel av de økonomiske fordelene ved økt etterspørsel etter bioenergi. I tillegg må det dokumenteres at produksjonen foregår i henhold til internasjonale standarder for arbeidsrettigheter, og at rettighetene til berørte urfolk og andre lokale grupper respekteres. Selv med strenge kriterier for bærekraftsertifisering og karbonregnskap er det ikke mulig å gardere seg for negative miljøkonsekvenser gjennom forskyvingseffekter. Med dette menes sekundære konsekvenser hvor dyrking av biomasse til energiformål fortrenger annen landeller skogbruksproduksjon. Dersom etterspørselen etter det produktet som fortrenges, for eksempel matplanter, opprettholdes, er det fare for at produksjonen av disse produktene gjenopptas i sårbare naturområder og/eller viktige karbonlagre. Å utvikle mekanismer som sikre at fortrengt land- eller skogbruksproduksjon kan fortsette på en bærekraftig måte er svært vanskelig. Det innebærer at import av bioenergi/biomasse for energiformål forplikter til et aktiv engasjement i produksjonslandene, med sikte på å nyttiggjøre avfalls- og biprodukter, nyttiggjøre inaktive arealer/brakkmark og gjennomføre mer effektive dyrkningsmetoder på eksisterende areal. Smarte avgiftstilpassninger og absolutt krav til bærekraftsertifisering er nødvendig For å utløse det drivhusgassreduserende potensialet som ligger i bioenergi, må en oppskalering av energiproduksjonen stimuleres gjennom omsetningspåbud og en smart avgiftsregulering. GP, RF og WWF støtter derfor forslaget om å innføre omsetningspåbud som sikrer økt etterspørsel etter bærekraftsertifisert biodrivstoff under en absolutt forutsetning om bærekraftsertifisering. Vedlagt en rapport utarbeidet av Ecofys for WWF, som beskriver et system for bærekraftssertifisering for biomasse som baserer seg på eksisterende sertifiseringsordninger (meta-standard). SFT er allerede kjent med hovedelementene i denne gjennom arbeidet som gjøres i Nederland, Tyskland og England for å utvikle en effektiv sertifiseringsordning for biodrivstoff. GP, RF og WWF mener dette er en sertifiseringsordning som sikrer nødvendig miljømessig integritet. GP, RF og WWF mener det er helt nødvendig at en slik sertifiseringsordning innføres parallelt med omsetningspåbudet. Dersom Regjeringen/SFT mener en slik ordning ikke er tilstrekkelig utviklet for umiddelbar implementering, må kravet til omsetningspåbud utsettes. For å stimulere til økt bruk av bærekraftig produsert biodrivstoff med størst mulig drivhusgassgevinst, må Regjeringen innføre et progressivt system for avgiftsreduksjon basert på følgende kriterier: 1) Avgiftsreduksjon gis med absolutt krav til bærekraftssertifisering som beskrevet over. Dette må gjelde uavhengig av eventuelt omsetningspåbud.

5 2) Krav til obligatorisk bokhold og offentliggjøring av karbonregnskapet i hele verdikjeden for biodrivstoff som bidrar til å oppfylle omsetningspåbudet. 3) Krav om at bærekraftig produsert biodrivstoff som brukes til å oppfylle omsetningspåbudet må i gi minimum 40 prosent reduksjon i utslippet av drivhusgasser i forhold til fossilt drivstoff i et livsløpsperspektiv. 4) Progressiv avgiftsreduksjon basert på dokumentert drivhusgassgevinst. For å sikre at etterspørselen etter biodrivstoff dreies mot produkter med størst mulig drivhusgassgevinst, må avgiftsreduksjonen differensieres med direkte kobling til dokumentert reduksjonen i utslippet av drivhusgasser gjennom hele verdikjeden. Endelig innebærer import av biodrivstoff, spesielt fra utviklingsland, et ansvar for oppfølging i produsentlandene. Ved innføring av omsetningspåbud for biodrivstoff, må norske myndigheter bidra til: 1) Fortløpende vurdering av ny informasjon om negative sosiale konsekvenser av økt bruk av biodrivstoff for fattige i sør og utstede moratorium på import fra regioner eller sektorer hvor bioenergiproduksjon viser seg å gå på bekostning av mattilgang eller andre sosiale bærekraftskriterier. 2) Styrke småskalaprodusenters mulighet til å profitere på bioenergiproduksjon, og styrke utviklingslandenes kompetanse og kapasitet i forhold til å tilpasse eksisterende teknologi, gjennomføre planlegging og kontroll med voksende bioenergisektor og innføring av better management practices for landbrukssektoren. Dette kan i praksis gjennomføres gjennom støtte til internasjonale institusjoner som FNs landbruksorganisasjon (FAO), FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTD), FNs miljøprogram (UNEP), FNs utviklingsprogram (UNDP) og den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Vennlig hilsen Greenpeace Regnskogfondet WWF-Norge Truls Gulowsen Lars Løvold Rasmus Hansson