Ål Handelspark. 1. Energibehov. Energibruk og energiløsninger Eksisterende bebyggelse
|
|
- Ragna Bø
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Energibruk og energiløsninger Innholdsfortegnelse Side 1 Energibehov Eksisterende bebyggelse Offentlige bestemmelser Planlagt bygg 2 2 Energiforsyning Elektrisitet Fjernvarme Nærvarme 3 3 Anbefaling 6 1. Energibehov 1.1. Eksisterende bebyggelse Oppdragsnr.: Utgivelsesdato: Sist revidert: Utarbeidet Kjetil Skogholt Innenfor de foreslåtte reguleringsgrenser har det tidligere stått et gartneri, som er revet for mange år siden. Naboeiendommer består av sammensatt næring Offentlige bestemmelser Byggeteknisk forskrift, TEK 10, er en forskrift til Plan- og bygningsloven, og her framgår bl.a. energirammer for ulike bygningstyper. Videre framgår at bygning under 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. For bygg over 500 m2 er kravet minimum 60 %. Med referanse til veiledningen til forskriften, framgår det at direktevirkende elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmepumpesystemer. Videre er det ikke tillatt å benytte kjel for fossilt brensel som grunnlast. Basert på Stortingsmelding nr. 21 ( ) Norsk klimapolitikk og Klimaforliket i Stortinget i juni 2012, går det mot en skjerpning av kravene. Bl.a. at det skal innføres forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i Dagens TEK 10 vil bli erstattet av TEK 15, trolig i TEK 15 åpner for bruk av strøm til oppvarming av bygg inntil 1000 m 2. For bygg over 1000 m 2 skal det tilrettelegges for «energifleksible», lavtempererte varmesystemer, det vil si oppvarming distribuert via lavtemperert luft eller vann, tilrettelagt for andre kilder enn elektrisitet.
2 1.3. Planlagt bygg I Tabell 1 er planlagte tiltak listet opp med angivelse av areal og totalt energibehov beregnet etter gjeldende krav i TEK 10. Benyttet byggareal er hentet fra gjeldende plantegninger av Byggetrinn 1 omfatter næringsareal i plan 1, mens byggetrinn 2 er tenkt leiligheter i plan 2-3. Benyttet spesifikk energi framgår av Tabell 2. Som det framgår av tabellen kreves det en total energimengde på ca. 700 MWh per år inkludert kjøling til næringsbygg ved fullt utbygget område. Tabell 1- Totalt energibehov etter TEK 10 OBJEKT AREAL AREAL AREAL ENERGI ENERGI ENERGI ENERGI Bolig Næring Annet Bolig Næring Annet Sum m 2 m 2 m 2 MWh/år MWh/år MWh/år MWh/år SUM 682 Kjøling Dersom det bygges med det som i dag er definert som passivhusstandard, vil totalt energibehov bli redusert med ca. 282 MWh per år sammenliknet med TEK 10. Benyttet spesifikk energi framgår av Tabell 2. Tabell 2 Spesifikk energiforbruk Dersom deler av næringslokalet benyttes som «Forretningsbygg med kjølt/oppvarmet matvarer» forventes et høyere energiforbruk. Forenklet dimensjonerende effektbehov vinter: 50 W/m 2 Dimensjonerende effekt Næringsbygg: 165 kw Dimensjonerende effekt Leiligheter: 70 kw 2/6
3 2. Energiforsyning 2.1. Elektrisitet Det er Hallingdal Kraftnett AS som har konsesjon på distribusjon av elektrisk energi i området. Bygget kobles til en eksisterende trafo på tomta, som skal flyttes Fjernvarme Ål kommune etablerte i 2009 en pelletsbasert fjernvarmesentral plassert mellom Ål Ungdomsskule og Ål Idrettshall. Det er lagt rørtracè fram til barnehage ca 300 meter fra «Ål Handelspark». I følge samtale med Trond Ellingsen i Ål kommune den er det helt uaktuelt å koble seg til varmeanlegget av følgende årsaker: - Anlegget har ikke fungert den siste tiden. - Kommunen har pr. nåværende tidspunkt ingen system eller ønsker for tilkobling av private aktører. - Pr. nåværende tidspunkt er ikke energiprisen for fjernvarme konkurransedyktig med strømprisene Nærvarme For levering av varme til byggoppvarming og varmt tappevann bør det være av interesse å vurdere et nærvarmenett, og eventuelt et nett for kjøling til næringsbygget. Dette betinger at byggene bygges med et vannbårent system. For produksjon av varmt vann til nærvarmenettet må det etableres en energisentral i bygget. Som grunnlast i denne sentralen vil det være mest aktuelt å benytte et forbrenningsanlegg for fast biobrensel eller bruk av grunnvarme som inkluderer bruk av varmepumpe. Sistnevnte kan også kombineres med produksjon av kaldt vann til distribusjon av kjøling. En slik sentral må også ha en spisslast og reserveløsning, og her kan bruk av elkjele, kjeler for biofyringsolje eller gass være aktuelle. Dersom man ser isolert på et nærvarmenett, vil økonomien i dette reduseres med redusert energibehov til byggoppvarming og oppvarming av tappevann. Selv med hele bygget utført med passivhusstandard, vil det være et energibehov til oppvarming på over 400 MWh per år ved full utbygging. Alternativet til et nærvarmenett er individuelle løsninger eller fellesløsninger for deler av bygget. Da tenkes det for eksempel på aktiv bruk av solenergi og bruk av pelletskaminer eller små luft-luft-varmepumper. 3/6
4 Fast biobrensel Med faste biobrensler menes ved, bark, flis, briketter og pellets. Biobrenslene har ulik foredlingsgrad. Jo høyere foredlingsgraden er, desto mer standardiserte og forutsigbare er egenskapene. Dette avspeiler seg også i brenselets kostnad, men til gjengjeld får man et brensel som kan brennes i et forbrenningsanlegg som krever mindre arbeid med driftsoppfølging. Ved har lavest foredlingsgrad, og pellets den høyeste. Når biomasse vokser i naturen tar det opp CO2. Denne CO2-mengden slippes ut når man brenner biomassen. Den samme CO2-mengden hadde sluppet ut i den KU Gretnes og Sundløkka naturlige forråtningsprosessen dersom man ikke hadde brent biomassen. Man sier derfor at biobrensel er en CO2-nøytral energikilde, det vil si at bruk av biobrensel ikke fører til økte utslipp av CO2 til atmosfæren. Pellets og briketter er eksempler på foredlet biobrensel. Pellets er biomasse som er presset sammen til små sylindere med diameter mindre enn 20 millimeter. Dette gjør at energiinnholdet pr volumenhet blir høyere enn for uforedlet biomasse. De vanligste størrelsene på pellets er 6, 8 og 12 millimeter i diameter. De små dimensjonene gjør at pellets kan håndteres omtrent som flytende brensel. De fraktes i tankbil og brennes gjerne i pelletskaminer. Disse er enkle å bruke, har egen tank til pellets og automatisk inntak av brensel. Briketter er større sylindere av sammenpresset treflis eller annen biomasse. Vanlig diameter på briketter er 50, 60 eller 75 millimeter. Den høye energitettheten gjør at briketter tar mindre plass og derfor er lettere å transportere og oppbevare enn ved. Briketter kan brennes i vanlige vedovner, men på grunn av at energitettheten er høyere enn for ved må man ta visse forhåndsregler. Man må blant annet ikke legge flere enn to eller tre briketter om gangen. Skogsflis blir produsert direkte av skogsvirke. Dette kan være virke fra tynninger, lauvbestand, eller biprodukt/ avfall fra slutthogster. Fuktighetsinnholdet i flisa kan variere fra 55 % (helt rått virke) og ned til 15 %. Jo tørrere flis desto høyere effektiv brennverdi. Normalt benytter man skogsflis med et fuktighetsinnhold på 30 % - 45 %. Jevn fliskvalitet tilpasset det aktuelle fyringsanlegget er av avgjørende betydning for å unngå driftsstans. Flisa bør ha en homogen størrelsesfordeling som er tilpasset innmatningssystemet i det aktuelle flisforbrenningsanlegget. Varmepumpe Luft-vann Varmepumpe som henter energi fra uteluft, og omvandler den til lavtemperert, vannbåren varmeenergi. God årsvirkningsgrad, men effektfaktoren blir dårligere med synkende utetemperatur når varmebehovet er størst. Lavere inversteringsbehov enn bergvarmepumpe, men behov for utedeler som avgir lyd, krever plass og vedlikehold. Grunnvarme Grunnvarme i den form som omtales her er i hovedsak magasinert solvarme. Denne energien kan utnyttes til byggoppvarming ved hjelp av varmepumper. Varmepumper leverer 2 til 4 ganger så mye varme som den elektrisiteten de 4/6
5 bruke, og er derfor et miljøvennlig og energieffektivt alternativ. Grunnen kan også brukes til kjøling på varme dager. Anlegg som brukes til både oppvarming og kjøling er mer økonomiske enn anlegg som bare brukes til oppvarming. Grunnvarmen kan utnyttes på tre forskjellige måter; jordvarme, borehull i fjell og grunnvann. Mest aktuelt av disse er borehull i fjell (bergvarme). Bergvarme utnytter varmen i fjellgrunnen. Dette gjøres ved at man borer et meter dypt hull i grunnen, en såkalt energibrønn. En slange med frostvæskeblanding monteres ned i hullet. Frostvæsken tar opp varme fra grunnfjellet og -vannet rundt slangen. Denne løsningen krever lite areal, diameteren på borehullet er som regel 15 cm. På overflaten er et kumlokk det eneste som synes. Energipotensialet i en slik energibrønn er avhengig av temperatur og varmeledningsevne til grunnen. Grunnvann har omtrent 20 ganger bedre varmeledningsevne enn luft. Dette fører til at det kun er den vannfylte delen av borehullet som kan utnyttes. Grunnvannsnivået ligger ofte 1 10 meter under terrengoverflaten. Denne måten å utnytte grunnvarmen på har relativt høye investeringskostnader, men har også lang levetid, er driftsikker og varmekilden har stabil temperatur. Solenergi Solenergi er vår mest miljøvennlige energikilde, den er tilgjengelig stort sett overalt, og den finnes i store mengder. Bruk av solenergi til oppvarming blir ofte vurdert som lite interessant for norske forhold fordi solinnstrålingen midtvinters er liten når behovet er størst. Det er imidlertid lange perioder om våren og høsten hvor varmebehovet faller sammen med gunstig solinnstråling, og gjør det interessant å utnytte solenergien til oppvarmingsformål. Dessuten er forbruket av varmt tappevann like stort om sommeren som om vinteren. Den årlige solinnstrålingen i Sør Norge er ca kwh/m 2. Dette tilsvarer ca 50 % av innstrålingen ved ekvator. I Norge gir sola ganger mer energi enn dagens energibruk. Aktiv solvarme kan installeres som såkalte kombinerte anlegg, dvs. anlegg som benyttes til oppvarming av både arealer og tappevann, eller anlegg for kun tappevannsberedning. Et aktivt solvarmeanlegg består av solfanger, varmelager og et varmefordelingssystem, hvor varmefordelingssystemet kan være et vannbårent gulvvarmesystem og hvor varmelageret erstatter tradisjonelle varmekilder som dobbeltmantlet bereder, elkassett eller lignende. Ved god planlegging kan dermed mye av en solvarmeinstallasjon erstatte andre installasjoner. Likeledes har moderne teknologi og materialbruk muliggjort at solfangerne, som monteres i tak eller fasade, nå kan erstatte tradisjonelle taktekkings- og fasadematerialer. Solinnstrålingen absorberes i solfangeren og overføres til varmelageret ved bruk av vann. Derfra distribueres den videre for oppvarming av rom eller til forvarming av tappevann. Da forbruket av energi ikke alltid er sammenfallende med tilgangen på energi fra sola, kreves det et varmelager for å ta vare på energien. Solvarmesystemet må dessuten suppleres med annen energikilde. Utbyttet av et solfangeranlegg er avhengig av hvordan energien benyttes. 5/6
6 Effektivt utbytte etter norske forhold vil variere mellom kwh/m 2 /år. Maksimalt utbytte om sommeren kan komme helt opp i ca 700 W/m 2. Solvarme er spesielt godt egnet til oppvarming av vann til gulvvarmeanlegg, svømmebasseng m.v. da systemet er mest effektivt ved lave temperaturer, dvs. i området C. Et gulvvarmesystem arbeider ofte ved ca 30 C, mens et svømmebasseng kan ha enda lavere temperatur. Mye av tappevannet som brukes i det daglige er også under 40 C, noe som gjør at solenergi kan gi et vesentlig bidrag til denne type installasjoner. En typisk størrelse på et villa-anlegg kan levere et netto energitilskudd på kwh/år. 3. Anbefaling. Siden det aktuelle utbyggingsområdet ikke er underlagt fjernvarmekonsesjon, kan utbygger selv velge hvordan byggene skal forsynes med energi til oppvarming. Det er imidlertid en forutsetning at offentlige krav som gjelder på utbyggingstidspunktet overholdes, og holde seg oppdatert på hvilke planer kommunen har med sitt fjernvarmeanlegg. Biobrensel og Solenergi mener vi blir lite konkurransedyktig som eneste energikilde fordi det også vil være et kjølebehov i næringsbygget. Dimensjonerende utetemperatur er for lav til at luft-vann varmepumpe er et godt alternativ. Dersom halve næringsarealet benyttes til forretningsbygg med kjølte matvarer, vil store deler av oppvarmingsbehovet dekkes av overskuddsvarme fra kjølediskene. Ved å kombinere kjøleanlegget for næring med borehull for bergvarme, vil en kunne få en energioptimal løsning som dekker både varme- og kjølebehov for hele bygningsmassen. Det er viktig at leietakerne på et tidlig tidspunkt er med på denne dialogen. Anlegget bør forberedes for senere tilkobling av solpaneler. Bergvarme er en energiøkonomisk lønnsom og vedlikeholdsfri oppvarmingskilde som er gjennomprøvet i flere tilsvarende bygg i Hallingdal. Dette notatet viser rammebetingelser og belyser muligheter med hensyn til varmeforsyning for tiltaket. Neste trinn bør være å utarbeide en konkret energisimulering og varmeplan, som også tar inn aktuelle leietakere, utbygningstakt og kostnader i vurderingen. 6/6
Innholdsfortegnelse. KU Gretnes og Sundløkka. Energibruk og energiløsninger. 1 Energibehov. 1.1 Eksisterende bebyggelse
Energibruk og energiløsninger COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Energibehov 1 11 Eksisterende bebyggelse 1 12 Offentlige
DetaljerInnenfor de foreslåtte reguleringsgrenser er det ingen eksisterende bebyggelse av betydning for dette notatet.
Energibruk og energiløsninger Innholdsfortegnelse Side 1 Energibehov 1 1.1 Eksisterende bebyggelse 1 1.2 Offentlige bestemmelser 1 1.3 Planlagt bebyggelse 2 2 Energiforsyning 3 2.1 Elektrisitet 3 2.2 Fjernvarme
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
Detaljer14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
Detaljer1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5
Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerREGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN
REGULERINGSPLAN HEKTNERÅSEN - RÆLINGEN ENERGINOTAT - OPPDATERT VERSJON 12.05.2016 - Version 1 13.01.2017 - Version 2 Innhold 1 Bakgrunn 2 2 Energibehov 2 2.1 Gjeldende forskrifter 2 2.2 Energibruk i planlagte
DetaljerSMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING
ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerUtarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune
NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:
DetaljerSystem. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.
Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerTerralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010
Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert
DetaljerLørenskog Vinterpark
Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag
DetaljerKjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.
Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,
DetaljerKjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.
Kjøpsveileder solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. 1 Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,
DetaljerKjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.
Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerEnergimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS
Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerA2 Miljøbyen Granås, Trondheim
A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
Detaljer1 Bakgrunn Om dette notatet Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...
Notat Høvik senterområde Innledende energivurdering Elin Enlid 27.11.2015. 1 Bakgrunn... 2 2 Om dette notatet... 2 3 Energikrav i teknisk forskrift... 2 Energieffektivitet... 2 Energiforsyning... 3 Unntak...
DetaljerOm varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima
Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme
DetaljerTekniske installasjoner i Passivhus.
. Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen
DetaljerKjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.
Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.
DetaljerAventaSolar solvarme A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY
A NEW GENERATION OF ENERGY TECHNOLOGY AventaSolar solvarme Aventa tilbyr effektive solvarmesystemer, som er spesielt egnet for estetisk bygningsintegrasjon. Systemene kan brukes i både små og store prosjekter
DetaljerBiobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming
Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i
DetaljerBærekraft i Bjørvika. Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram.
Bærekraft i Bjørvika Veileder for beregning av stasjonær energibruk, sett i forhold til mål i overordnet miljøoppfølgingsprogram. Mål for øvrige arealbrukskategorier (ut over bolig og kontor). 23. april
DetaljerUtfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS
Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er
DetaljerEnergikilder og energibærere i Bergen
Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN 2007128-01. Energibetrakting notat, Rev01 10.04.
Oppdragsgiver Rapporttype Energibetrakting notat, Rev01 10.04.2013 ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERING ST-03, NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV.44 OG RV.509, PLAN 2007128-01 Oppdragsnr.: 3120132 Oppdragsnavn:
DetaljerFJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer
DetaljerKomfort med elektrisk gulvvarme
Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.
DetaljerVarmeplan - Solstad Vest i Larvik.
Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.
DetaljerENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN LILLESANDVEIEN, SKAREGRØMSVEIEN OG MARKVEIEN I GRIMSTAD KOMMUNE
OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN LILLESANDVEIEN, SKAREGRØMSVEIEN OG MARKVEIEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 220) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 6 4613 Kristiansand
DetaljerTemamøte om utfasing av fossil olje
Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Daglig leder Norsk Varmeteknisk Forening Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333 Saksnr. Utvalg Møtedato VARMEPLAN VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling Modum kommune velger vannbåren varme med egen varmepumpe
DetaljerHvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely
Hvordan arbeide med energistrategi på områdenivå? - Case: Energiutredning for Asker sentrum og Føyka/Elvely Liv B. Rindal, gruppeleder Miljø og fornybar, Asplan Viak AS Om energiutredningen Oppdrag fra
DetaljerENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE
OKTOBER 2014 ENERGIUTREDNING DETALJREGULERINGSPLAN TROLLDALEN I GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 217) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 6 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no
DetaljerNOTAT TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ
NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fagansvarlig KU Fra Kopi Iren Røset Aanonsen (IRAOSL) Anne Marit Melbye (AMMOSL) Dato 2013-10-11 TEMANOTAT ENERGI OG MILJØ Områderegulering for Øvre Hønengata Øst trekker
DetaljerMulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger
Mulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger Oppsummering 1. Prosjektet kan ved å stille krav til U-verdier og optimalisere bygningskropp ligge under kravene i TEK10 og får et årlig normert
DetaljerFORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri
FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde
DetaljerOMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: ENERGIFORSYNING
OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver: Røyken Kommune Oppdrag: 529630 Områderegulering Slemmestad Dato: 2015-06-06 Skrevet av: Mari Lyseid Authen og Liv B. Rindal
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerSkåredalen Boligområde
F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som
DetaljerKrav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010
Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør
DetaljerSaksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD
Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens
DetaljerTemamøte om utfasing av fossil olje
Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Forretningsutvikler i Boligenergi AS Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler
DetaljerENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND
Oppdragsgiver Sandes Tomteselskap Rapporttype Energibetrakting notat, Rev02 15.01.2013 ENERGIBETRAKTNING DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT FKI-1 STANGELAND DETALJREGULERINGSPLAN SANDNES - DELFELT
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerLokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010
Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig
DetaljerNotat Dato 16. desember, 2012
Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i
DetaljerStøtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerFJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har
DetaljerJohn Rekstad Leder Aventa AS
Presentasjon i kurset Solenergi i Landbruket, 15 22 januar 2019 Solvarme AVENTA muligheter November på gårdsbruk 2018 John Rekstad Leder Aventa AS Motivasjon: Jordbrukets utslipp av klimagasser (CO 2 ekvivalenter)
DetaljerImplementering av nye krav om energiforsyning
Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave
DetaljerM U L T I C O N S U L T
1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes
DetaljerAsker kommunes miljøvalg
Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse
DetaljerEnergivennlig utvikling av Daleområdet. Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling
Energivennlig utvikling av Daleområdet Utarbeidet av Øystein Lindberg/Multiconsult Presentasjon for Lyse, på vegne av Dale Eiendomsutvikling CONCERTO PIME S Første byggetrinn vil være en Concerto utbygging:
DetaljerHøringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15
Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika
DetaljerUtfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene
Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord
DetaljerLøsninger for energiforsyning med reviderte energiregler
Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler Sylvia Helene Skar, frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen 9. november 2016 shs@norconsult.no 1 Begrensning i bruk av strøm er fjernet TEK 10 FØR
DetaljerENERGIUTREDNING OMRÅDEREGULERING JORTVEIT 2 GRIMSTAD KOMMUNE
NOVEMBER 2016 ENERGIUTREDNING OMRÅDEREGULERING JORTVEIT 2 GRIMSTAD KOMMUNE (PLAN ID 223) Grimstad kommune ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 4613 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no NOVEMBER
DetaljerTemamøte om utfasing av fossil olje
Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk sjef hos LK Systems Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler eldre
DetaljerNytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering
Prosjekt: Nytt sykehus i Drammen Tittel: Plusshusvurdering 01 Forutsetninger for definisjon som Plusshus 06.11.18 MVA IHB GED Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent Kontraktor/leverandørs
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
Detaljer2 Kriterier for energibehov Energiambisjon og energibehov 3. 3 Energifleksibilitet og energiforsyning 3
KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF KRISESENTER I KONGSBERG OVERORDNET VURDERING AV TERMISK ENERGIFORSYNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Grunnlag for vurdering
DetaljerSmartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011
Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus
DetaljerI høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:
Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi
DetaljerViftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!
PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerHøringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.
Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav
DetaljerKan bygninger holdes varme av solvarme hele året?
Kan bygninger holdes varme av solvarme hele året? REGIONAL KONFERANSE OM ENERGISMARTE BYGG i Telemark, Buskerud og Vestfold Bølgen kulturhus, Larvik, 11. januar 2018 Petter Hieronymus Heyerdahl, NMBU Arrangør:
DetaljerFra olje til fornybart? Gunnar Grevstad
Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere
DetaljerRef: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010
Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult
DetaljerSmarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene
Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350
DetaljerFra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen
Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse
DetaljerNØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset
NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre
DetaljerKURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger
KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007
DetaljerNOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.
NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
DetaljerSammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres
Detaljer(1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel.
Veiledningstekst sist endret 01.03.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Veiledning til første ledd Bestemmelsen omfatter alle varmeinstallasjoner
DetaljerFORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri
FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående
DetaljerDe ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland
Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.
DetaljerLønnsomhetsberegninger praktiske eksempler
Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?
DetaljerNOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10
NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING
DetaljerVurdering av energikilder
Arkiv: S00 Arkivsaksnr: 2017/2306-1 Saksbehandler: Helge Nicolaisen Saksframlegg Saknummer Utvalg Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Vurdering av
DetaljerMats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09
Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-
DetaljerFaktahefte. Make the most of your energy!
Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerNOTAT ENERGI. Fra planprogrammet. Datagrunnlag og metode
NOTAT ENERGI Oppdragsnavn Energiutredning Edvardsløkka Prosjekt nr. 1350030872 Kunde Kongsberg Kommune Notat nr. 1 Versjon 1 Til Rambøll v/ Marte Reenaas, Vegard Selvåg Ulvan Fra Heidi Ødegård Berg Kopi
DetaljerVarmesystemer i nye Energiregler TEK
Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved
DetaljerSolenergi muligheter i nord. Clara Good Postdoktor, Institutt for fysikk og teknologi Leder, Norsk Solenergiforening lokallag Nord-Norge
Solenergi muligheter i nord Clara Good Postdoktor, Institutt for fysikk og teknologi Leder, Norsk Solenergiforening lokallag Nord-Norge Bygningsintegrerte solfangere, Tromsø. Foto: Solvår Wågø, NTNU/SINTEF
DetaljerFREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
Detaljer