LS-PROTOKOLL 3/ juni Thon Hotel Lofoten, Svolvær

Transkript

1 FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE LS-PROTOKOLL 3/ juni 2015 Thon Hotel Lofoten, Svolvær 1

2 Felles åpning ved forbundsleder Mimmi Kvisvik landsstyret og fylkesavdelingskonferanse kl Saker til behandling LS-sak 56/15 Konstituering for LS-møte 3/ juni 2015 Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret vedtar følgende under konstitueringen: 56.1/15 Valg av møteledelse Vedtak: Mimmi Kvisvik og Tone Faugli er møteledere 56.2/15 Navneopprop VERV/FUNKSJON NAVN TILSTEDE STATUS Fylkesrepresentanter Østfold Anne Mette Blix (s) Hele møtet TFS Akershus Ingunn Strand Johansen (v) Hele møtet TFS Oslo Tore Kristiansen (s) Hele møtet TFS Hedmark Frank Smestad (v) Permisjon TFS fra kl den 17/6 Oppland Camilla Forum (b) Permisjon TFS fra kl den 17/6 Buskerud Rita Cecilie Skinstad-Bermingrud (s) Hele møtet TFS Vestfold Olav Borsheim (s) Hele møtet TFS Telemark Anders Helgesen (b) Hele møtet TFS Aust-Agder Susanne Gustavsen (v) Permisjon TFS fra kl den 17/6 Vest-Agder Jan Wilhelm Sørensen (b) Permisjon TFS fra kl den 18/6 Rogaland Ivar Kvadsheim (b) Permisjon TFS fra kl den 18/6 Rogaland Hilde Slotnes (s) Fra kl den 18/6 TFS LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 2,

3 Hordaland Grethe Kvist (s) Hele møtet TFS Sogn og Fjordane Trude Elisabeth Fardal (b) Hele møtet TFS Møre og Romsdal Jarle Rovde (v) Hele møtet TFS Sør-Trøndelag Mona Berger (s) Hele møtet TFS Nord-Trøndelag Mona Kristin Myhren (v) Hele møtet TFS Nordland Mona Nilsen (b) Hele møtet TFS Troms Randi Skavhaug (v) Hele møtet TFS Finnmark Heidi Pedersen (v) Permisjon TFS hele 18/6 Finnmark Annlaug Maridal (s) Permisjon TFS fra kl den 18/6 Arbeidsutvalget Forbundsleder Mimmi Kvisvik (s) Hele møtet TFS Nestleder Tone Faugli (v) Hele møtet TFS Medlem av arbeidsutvalget/ leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger Irmelin Sangolt Tjelflaat (b) Hele møtet TFS Medlem av arbeidsutvalget/ leder profesjonsrådet for sosionomer Medlem av arbeidsutvalget/ leder profesjonsrådet for vernepleier LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 3, Kathrine Haugland Martinsen (s) Permisjon fra kl den 17/6 Marianne Solberg Johnsen (v) Permisjon hele 16/6 Representanter fra FO-Studentene Anel Sadzak (s) Hele møtet TFS Maria Gulbrandsen (s) Permisjon hele 16/6 og fra kl den 18/6 TF Representant fra velfersviterutvalget Tone Halvorsen Hele møtet TF Ansattes representant Rune Soma Hele møtet TF Jonny Berg Kontrollkomiteen Andre May-Britt J. Lund Markussen, administrasjonssekretær i stab Kristine Sandvik, administrativ leder Line Tangre, administrasjonssekretær i serviceavdelingen Margrethe Lied, rådgiver Jonas Semmerud, kontorsekretær/studentrådgiver Anine Terland, leder fagavdelingen Sunniva Roumimper, rådgiver FO-Studentene Tilgjengelig på telefon TFS TFS T Hele møtet Hele møtet Hele møtet Hele møtet Deler av møtet Hele møtet Deler av møtet

4 Beate Bergsli, rådgiver for vernepleiere Inger Karseth, rådgiver for barnevernspedagoger Ane Lindholt, rådgiver helse- og sosialpolitikk Andreas P. Kikvik, rådgiver helse- og sosialpolitikk Janne Håkonsen, rådgiver helse- og sosialpolitikk Ingrid Myran, rådgiver lønn og arbeidsforhold Irmelin Stødle, rådgiver lønn og arbeidsforhold Helga Melsom, rådgiver lønn og arbeidsforhold Sissel Hallem, rådgiver lønn og arbeidsforhold Mia Paulsen, redaksjonssekretær Eirik Dahl Viggen, journalist Deler av møtet Deler av møtet Deler av møtet Deler av møtet Deler av møtet Deler av møtet Deler av møtet Deler av møtet Deler av møtet Hele møtet Hele møtet Landsstyret satt med de overnevnte Valg av protokollkomite Forslag til vedtak: Ingunn Strand Johansen og Ivar Kvadsheim er protokollkomité. Vedtak: Ingunn Strand Johansen og Jan Wilhelm Sørensen er protokoll komite. Mona Nilsen valgt inn som nytt medlem av protokollkomiteen da Jan Wilhelm Sørensen søkte om permisjon den 18/6 pga av hjemreise Godkjenning av innkalling Vedtak: Innkalling til landsstyret og avdelingskonferanse juni 2015 godkjennes Godkjenning av saksliste/tidsplan Vedtak: Landsstyret godkjenner følgende tidsplan og saksliste for landsstyremøte 17. mars 2015 med mulige justeringer under møtet: Tirsdag 16. juni Parallell sesjoner og Felles konferanse Åpning v/forbundsleder Parallell sesjoner: Avdelingskonferansen tema: Tillitsvalgtweben og valgkamppakke LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 4,

5 Pause Landsstyret: 56/2015: Konstituering: 56.1: Valg av møteledelse 56.2: Navneopprop 56.3: Valg av protokollkomité 56.4: Godkjenning av innkalling 56.5: Godkjenning av saksliste og tidsplan 56.6: Valg av redaksjonskomité 56.7: Valg av tellekorps 56.8: Godkjenning av forretningsorden Frist for å melde saker til eventuelt 57/2015: Uttalelser fra landsstyret 57.1 Åpenhet og innsyn om TISA-forhandlingene! 57.2 Mer enn et kommunevalg 57.3 Todelt barnevern? 57.4 Omtale av norsk barnevern i andre land Felles konferanse med følgende temaer: 58/2015: «Den nye organisasjonen» - FOs organisasjon etter vedtak av ny struktur 59/2015: Handlingsplan for FO NB! LS-representantene må fremme forslag under debatten på de enkelte temaene som de ønsker behandlet under LS-møtet den 18. juni (bruk da oppgitt saksnummer) Lunsj Felles konferanse med rundbordsdiskusjon: 60/2015: Prosjekt privatisering 61/2015: Strategi rekruttering og medlemsbevaring 62/2015: Kurs- og skoleringsarbeid i FO Middag NB! LS-representantene må fremme forslag under debatten på de enkelte temaene som de ønsker behandlet under LS-møtet den 18. juni (bruk da oppgitt saksnummer) LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 5,

6 Onsdag 17. juni Felles konferanse fortsetter Felles konferansen: 63/2015: Arbeidstid 64/2015: Aktivitetsrapport fra avdelingene /2015: Overordnet samarbeidsavtalen med Fagforbundet 66/2015: Oppstart profesjonsråd og arbeid med profesjonsstrategi 67/2015: Mellomoppgjøret /2015: Saker sendt inn fra fylkesavdelingene Lunsj Uteaktivitet NB! LS-representantene må fremme forslag under debatten på de enkelte temaene som de ønsker behandlet under LS-møtet den 18. juni (bruk da oppgitt saksnummer) Tidspunkt og sted for middagen vil bli informert om ved utsending av endelig program Torsdag 18. juni Landsstyremøte /2015: «Den nye organisasjonen» - FOs organisasjon etter vedtak av ny struktur 59/2015: Handlingsplan for FO /2015: Prosjekt privatisering 61/2015: Strategi rekruttering og medlemsbevaring 62/2015: Kurs- og skoleringsarbeid i FO 63/2015: Arbeidstid 64/2015 Aktivitetsrapport fra avdelingene /2015: Overordnet samarbeidsavtalen med Fagforbundet 66/2015: Oppstart profesjonsråd og arbeid med profesjonsstrategi LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 6,

7 11.30 Lunsj 67/2015 Mellomoppgjøret /2015: Saker sendt inn fra fylkesavdelingene 69/2015: AU-protokoller til etterretning 70/2015: Protokoller fra råd og utvalg til orientering 71/2015: Solidaritetsprosjektet i Sudan Innledning fra FO Akershus 72/2015: Solidaritetsprosjekt i Nepal Redaksjonskomiteens innstilling 82/2015: Valg 82.1 Profesjonsråd 82.2 Velferdsviterutvalget 82.3 LS-representant fra velferdsviterutvalget 82.4 Rådgivende forhandlingsdelegasjon 82.5 ULLT vara til valgkomiteen (for barnevernspedagogene) 73/2015: Økonomisk status pr. 31. mai /2015: Årsregnskap 75/2015: Revidert budsjett 76/2015: Olav Knudsens minnestipend /2015: Oppsummering fra kongressen- saker oversendt til landsstyret 78/2015: Faggrupper 79/2015: Supplering til redaksjonsutvalget Fontene forskning 80/2015: Økte ressurser til yrkesetisk råd 81/2015: Avtaler om etterlønn for avgåtte AU-medlemmer Vedtak i forhold til redaksjonskomiteenes innstillinger 83/2015: Eventuelt LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 7,

8 86/2015: Godkjenning av LS-protokoll 4/2015 fra ekstraordinært møte 26. mai Møtet slutt 56.6/15 Valg av redaksjonskomiteer Vedtak: Redaksjonskomite 1 er: Kathrine Haugland Martinsen og Irmelin Sangolt Tjelflaat (ledere), Olav Borsheim (s), Randi Skavhaug (v), og Trude Elisabeth Fardal (b) sak 57/15, 60/15, 61/15 og 62/15 Redaksjonskomite 2 er: Marianne Solberg Johnsen (leder), Grethe Kvist (s), Jarle Rovde (v), og Mona Nilsen (b) sak 58/15, 59/15, 63/15-68/ /15 Valg av tellekorps Vedtak: Heidi Elisabeth Pedersen og Camilla Forum er tellekorps. 56.8/15 Godkjenning av forretningsorden Vedtak: Landsstyret vedtar det framlagte forslag til forretningsorden: 1. Taletid Dirigentene kan beslutte begrensning av taletid og inndra retten til replikk dersom dette er nødvendig for å gi alle inntegnede talere ordet innen den vedtatte tidsrammen. 2. Replikker Replikker må knytte seg til det nærmeste foregående ordinære innlegg. Det er ikke adgang til å ta replikk til replikk. 3. Strek Dirigenten foreslår strek for en debatt når dette synes nødvendig for å gjennomføre debatten innen den vedtatte tidsrammen. Vedtak om å sette strek for en debatt fattes med alminnelig flertall. Vedtak om å oppheve eller på annen måte bryte vedtatte tidsrammer forutsetter 2/3 flertall. 4. Forslag til vedtak Alle forslag til vedtak må foreligge skriftlig og undertegnet på dirigentens bord i tre eksemplarer, seinest ved avslutning av det innlegg hvor forslag framsettes. Det er ikke adgang til å sette fram eller trekke forslag når strek er satt for vedkommende debatt. LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 8,

9 5. Forslag til uttalelse Forslag til uttalelser må foreligge på dirigentenes bord ved godkjenning av saksliste/tidsplan. 6. Voteringer Voteringer skjer ordinært ved håndsopprekning. Landsstyret kan med alminnelig flertall vedta at en votering skal skje skriftlig. Med alminnelig flertall menes mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Valg skjer skriftlig dersom noen av de stemmeberettigede krever det. Valg skjer enkeltvis. 7. Protokolltilførsler Protokolltilførsler kan forlanges av alle representanter med forslagsrett. Protokolltilførsler må meldes innen behandlingen av saken er avsluttet og leveres skriftlig til møteleder. Alle som er enig i protokolltilførselen melder dette skriftlig før møtets slutt, og disse føres til i protokolltilførselen. LS-sak 57.1/15 Uttalelse fra landsstyret - Åpenhet og innsyn om TISA-forhandlingene! Mimmi Kvisvik innledet Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret vedtak uttalelsen «Åpenhet og innsyn om TISA-forhandlingene» Saksframstilling: 1. MÅLSETNING: Norge deltar, sammen med EU-landa, USA og en rekke andre land i forhandlingene om en avtale om handel med tjenester (Trade In Services Agreement TISA). Disse forhandlingene er omfattet av stort hemmelighold. Både ulike NGOer (Handelskampanjen, Attac etc) og FOs internasjonale (Public Service International - PSI) er svært bekymret over denne prosessen. En rekke fagforbund, både i og utenfor LO, har etablert et nettverk som ønsker et kritisk fokus på hva en slik avtale eventuelt vil bety for samfunnsutviklingen og fagbevegelsens posisjon. Foreløpig har Fagforbundet, FO, Mfo, Postkom, El & It, Norsk Transportarbeiderforbund, NTL, Norsk Sykepleierforbund, Utdanningsforbundet og Parat vist interesse for dette nettverket. I april i år undertegnet åtte forbundsledere, deriblant Mimmi Kvisvik, en uttalelse med tittelen «Frykter TISA-avtalen, krever åpenhet og innsyn» (tilgjengelig på ). LO var i første omgang positiv til oppstart av forhandlingene, men etter hvert har debatten begynt å spire også i hovedsammenslutningen. For FO henger debatten om TISA-avtalen nært sammen med diskusjonen om privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene. Målsetningen med foreliggende uttalelse er å sørge for demokratisk forankring i FO for det kritiske synet på TISA-forhandlingene som forbundet blant annet har gitt til uttrykk i den nevnte uttalelsen fra de åtte forbundslederne. LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 9,

10 2. MÅLGRUPPE: Egen organisasjon 3.TEKST Åpenhet og innsyn om TISA-forhandlingene! Fellesorganisasjonen (FO) er bekymret for de pågående forhandlingene om internasjonal handel med tjenster (TISA) som Norge deltar i. Målet for forhandlingene synes å være liberalisering for å gi internasjonale selskaper enklere tilgang til tjenester i hele frihandelsområdet. FO frykter at de tjenestene som betyr mest for vanlige folk; de offentlige velferdstjenestene, inkludert helse- og sosialtjenester, står i fare for å bli ytterligere åpnet for kommersielle selskaper. Forhandlingene har foregått i hemmelighet, vi kjenner kun Norges åpningstilbud og ikke noe om videre utvikling. Vi kjenner ikke til forhandlernes mandat, og vi frykter, til tross for hva som er sagt i åpningstilbudet, at offentlige tjenester kan bli omfattet av avtalen. Den nåværende regjeringens holdning er at «helse- og sosialtjenester i utgangspunktet skiller seg lite fra andre tjenester». Denne holdningen preger både den ønskede revideringen av de særnorske reglene for offentlige anbud og den pågående tilpassingen av EUs nye anbudsdirektiv til norsk rett. FO frykter at dette også vil være tilfelle for de føringer som gis i TISA-forhandlingene. På grunn av de mekanismene som TISA-avtalen sies å bygge på; negative lister (alt som det ikke er tatt uttrykkelig unntak for skal liberaliseres) og skralle- og frysklausulene (at et område som er liberalisert skal forbi liberalisert), er FO redd for at regelverket ikke skal kunne reverseres om en annen politikk får flertall i seinere valg. Det er et demokratisk problem at vi ikke kjenner det norske forhandlingsmandatet og at forhandlingene synes å være drevet uten politiske instrukser. FO krever: En analyse av mulige konsekvenser av TISA-avtalen på alle sektorer. Åpenhet omkring forhandlingene og regelverket som skal benyttes i TISA. TISA må ikke omfatte velferdstjenester innen helse, sosial og utdanning eller infrastruktur som vann og transport. TISA skal ikke pålegge eller påskynde privatisering, konkurranseutsetting eller deregulering av offentlige tjenester. TISA må ikke hindre muligheten for at det offentlige overtar eierskap og drift av tjenester som i dag er konkurranseutsatt. TISA må heller ikke definere forbrukerrettigheter, arbeidstakerrettigheter, arbeidsmiljø eller internasjonal solidaritet med utvalgte land som handelshindringer. 4. SPREDNING/PUBLISERING Legges på web. Sendes avdelingene. LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 10,

11 Følgende hadde ordet en eller flere ganger: Ingunn Strand Johansen Vedtak Landsstyret vedtak uttalelsen «Åpenhet og innsyn om TISA-forhandlingene» Enstemmig vedtatt. [Lagre] LS-sak 57.2/15 Uttalelse fra landsstyret - Mer enn en kommunevalgkamp Mimmi Kvisvik innledet Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret vedtar uttalelsen «Mer enn et kommunevalg». Saksframstilling: 1. Målsetning: Rundt halvparten av FOs medlemmer har en kommune som arbeidsgiver. Oppslutningen om kommunevalg er generelt mindre enn i stortingsvalg. Også blant LO-medlemmene er oppslutningen lavere ved kommunevalg enn ved riksvalg. I dette kommunevalget handler det om hvem som skal være FO-medlemmenes arbeidsgiver, hvilken arbeidslivspolitikk som skal føres, hvilke arbeidstidsordninger som skal gjelde, om tjenestetilbudet skal være offentlig eller kommersielt og om kommunene skal slås sammen og hvor stor innflytelse kommunens innbyggere skal ha på et slikt valg. Derfor er dette kommunevalget viktig. Derfor handler dette om mer enn et kommunevalg. 2. Målgruppe: Først og fremst egne medlemmer og tillitsvalgte. Dernest omverdenen, profesjonsutøvere som ikke er medlemmer (ennå), lokalpolitikere og lokalpresse. 3. Forslag til tekst: Mer enn et kommunevalg Rundt halvparten av medlemmene i Fellesorganisasjonen (FO) har en kommune som arbeidsgiver. I år blir kommunevalget viktigere enn på lenge. Hvem som får flertall i kommunestyret vil avgjøre hvem som blir FO-medlemmenes arbeidsgivere og hvem som skal stå for tjenestene til innbyggerne offentlige eller kommersielle tjenesteytere? I stort handler dette valget om hvilket samfunn vi vil ha basert på LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 11,

12 individualitet eller fellesskap? Derfor handler denne valgkampen om mer enn et kommunevalg. Hva skal være kommunens arbeidslivspolitikk de neste fire årene? Skal kommunen følge bestemmelsene i gammel arbeidsmiljølov? Bestemmelser som i større grad enn den nye arbeidsmiljøloven skjermer ansatte mot utstrakt bruk av overtid, søndagsarbeid, ivaretar forsvarlige turnusordninger og sikrer ansattes medinnflytelse over vaktordninger? Eller skal kommunen slippe opp og følge de nye arbeidstidsbestemmelsene i ny lov? Åpne for frislipp på viktige områder som inntil i dag har sikret ansatte forsvarlige arbeidsforhold? Her handler det om mer enn et kommunevalg. Årets kommunevalg vil, dessuten, i stor grad avgjøre hvordan kommunene velger å forholde seg til kommunereformen. Også derfor er dette mer enn et kommunevalg. Kommunereformen er en svært viktig reform for FOs medlemmer som tjenesteytere, og for innbyggerne som mottakere av tjenestene. Overordnet handler dette om hvilke prinsipper lokalsamfunnet skal bygges på. FO-medlemmene må være trygge på at politikerne som får deres stemmer sikrer eventuelle kommunesammenslåinger på en god måte, at tillitsvalgte og ansatte blir trukket inn, spurt til råds og får være med å drøfte endringene som kommer. Gode kommuner blir gode gjennom gode ansatte. FO frykter at kommunesammenslåinger kan bli brukt som virkemiddel til å sette viktige kommunale tjenester ut på anbud. Det ligger en stor egenverdi at kommunene selv styrer og driver velferdsoppgaver, som tjenester for barn og unge, sårbare grupper i samfunnet, rusavhengige, psykisk syke og tjenestene til utviklingshemmede. Tjenester i egenregi sikrer demokratisk styring og kontroll. Kommunal egenregi sikrer også stadig tilførsel av kompetanse til kommunene gjennom at kvalitetsutviklingsarbeidet ligger hos kommunene selv. Konkurranseutsetting derimot, utfordrer brukermedvirkningsprinsippet. Muligheten for medvirkning reduseres gjennom anbudsregimer. Det er ikke menneskene som trenger tjenestene tjent med. Det er heller ikke FO-medlemmene som arbeider i tjenestene tjent med. Derfor handler dette om mer enn et kommunevalg. God finansiering er en forutsetning for gode velferdstjenester og, såkalte «robuste» kommuner. Reformer og omorganiseringer skaper slett ikke alltid den gode, tjenesteytende kommunen med tilbud til hele befolkningen. Årets kommunevalg dreier seg om medlemmenes arbeidsplasser, arbeidstid og overtidsreguleringer. Men, først og fremst dreier det seg om hvilke lokalsamfunn vi skal ha, hvilke tjenester kommunene skal yte, hvem som skal yte dem og hvem som skal nyte godt av dem. Dette kommunevalget dreier seg om kvaliteten og helheten i tjenestene, eller mangelen på helhet. Derfor handler det om mer enn et kommunevalg. Kommunevalget 2015 handler om å stå opp for trygghet for lokalsamfunnet, dets innbyggere og alle som arbeider med tjenesteyting i kommunen. Det handler også om å stå opp for trygghet for alle som er avhengige av kommunens velferdstjenester i hverdagen sin. FO oppfordrer tillitsvalgte og medlemmer til å bruke stemmeretten 14. september. Denne gangen handler det om mer enn et kommunevalg. LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 12,

13 4. Spredning/publisering Legges på og sendes avdelingene. Avdelingene oppfordres til å skrive om uttalelsen til leserinnlegg som kan benyttes i lokal presse. Bruk gjerne lokale eksempler der det passer. Følgende hadde ordet en eller flere ganger: Olav Borsheim, Mimmi Kvisvik, Mona Nilsen, Ingunn Strand Johansen og Jarle Rovde. Forslag fremmet under debatten: Fra Olav Borsheim: Stryke setningen: FO frykter at kommunesammenslåinger kan bli brukt som virkemiddel til å sette viktige kommunale tjenester ut på anbud. Innsende forslag oversendes redaksjonskomiteen. REDAKSJONSKOMITE 1 LS-sak 57.2/15 Uttalelse fra landsstyret - Mer enn en kommunevalgkamp Landsstyret vedtar uttalelsen «Mer enn et kommunevalg». Saksframstilling: 1. Målsetning: Rundt halvparten av FOs medlemmer har en kommune som arbeidsgiver. Oppslutningen om kommunevalg er generelt mindre enn i stortingsvalg. Også blant LO-medlemmene er oppslutningen lavere ved kommunevalg enn ved riksvalg. I dette kommunevalget handler det om hvem som skal være FO-medlemmenes arbeidsgiver, hvilken arbeidslivspolitikk som skal føres, hvilke arbeidstidsordninger som skal gjelde, om tjenestetilbudet skal være offentlig eller kommersielt og om kommunene skal slås sammen og hvor stor innflytelse kommunens innbyggere skal ha på et slikt valg. Derfor er dette kommunevalget viktig. Derfor handler dette om mer enn et kommunevalg. 2. Målgruppe: Først og fremst egne medlemmer og tillitsvalgte. Dernest omverdenen, profesjonsutøvere som ikke er medlemmer (ennå), lokalpolitikere og lokalpresse. 3. Forslag til tekst: Mer enn et kommunevalg Rundt halvparten av medlemmene i Fellesorganisasjonen (FO) har en kommune som arbeidsgiver. I år blir kommunevalget viktigere enn på lenge. Hvem som får flertall i kommunestyret vil avgjøre hvem som blir FOmedlemmenes arbeidsgivere og hvem som skal stå for tjenestene til innbyggerne offentlige eller kommersielle tjenesteytere? I stort handler dette LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 13,

14 valget om hvilket samfunn vi vil ha basert på individualitet eller fellesskap? Derfor handler denne valgkampen om mer enn et kommunevalg. Hva skal være kommunens arbeidslivspolitikk de neste fire årene? Skal kommunen følge bestemmelsene i gammel arbeidsmiljølov? Bestemmelser som i større grad enn den nye arbeidsmiljøloven skjermer ansatte mot utstrakt bruk av overtid, søndagsarbeid, ivaretar forsvarlige turnusordninger og sikrer ansattes medinnflytelse over vaktordninger? Eller skal kommunen slippe opp og følge de nye arbeidstidsbestemmelsene i ny lov? Åpne for frislipp på viktige områder som inntil i dag har sikret ansatte forsvarlige arbeidsforhold? Her handler det om mer enn et kommunevalg. Årets kommunevalg vil, dessuten, i stor grad avgjøre hvordan kommunene velger å forholde seg til kommunereformen. Også derfor er dette mer enn et kommunevalg. Kommunereformen er en svært viktig reform for FOs medlemmer som tjenesteytere, og for innbyggerne som mottakere av tjenestene. Overordnet handler dette om hvilke prinsipper lokalsamfunnet skal bygges på. FO-medlemmene må være trygge på at politikerne som får deres stemmer sikrer eventuelle kommunesammenslåinger på en god måte, at tillitsvalgte og ansatte blir trukket inn, spurt til råds og får være med å drøfte endringene som kommer. Gode kommuner blir gode gjennom gode ansatte. FO frykter at kommunesammenslåinger kan bli brukt som virkemiddel til å sette viktige kommunale tjenester ut på anbud. Det ligger en stor egenverdi at kommunene selv styrer og driver velferdsoppgaver, som tjenester for barn og unge, sårbare grupper i samfunnet, rusavhengige, psykisk syke og tjenestene til utviklingshemmede. Tjenester i egenregi sikrer demokratisk styring og kontroll. Kommunal egenregi sikrer også stadig tilførsel av kompetanse til kommunene gjennom at kvalitetsutviklingsarbeidet ligger hos kommunene selv. Konkurranseutsetting derimot, utfordrer brukermedvirkningsprinsippet. Muligheten for medvirkning reduseres gjennom anbudsregimer. Det er ikke menneskene som trenger tjenestene tjent med. Det er heller ikke FO-medlemmene som arbeider i tjenestene tjent med. Derfor handler dette om mer enn et kommunevalg. God finansiering er en forutsetning for gode velferdstjenester og, såkalte «robuste» kommuner. Reformer og omorganiseringer skaper slett ikke alltid den gode, tjenesteytende kommunen med tilbud til hele befolkningen. Årets kommunevalg dreier seg om medlemmenes arbeidsplasser, arbeidstid og overtidsreguleringer. Men, først og fremst dreier det seg om hvilke lokalsamfunn vi skal ha, hvilke tjenester kommunene skal yte, hvem som skal yte dem og hvem som skal nyte godt av dem. Dette kommunevalget dreier seg om kvaliteten og helheten i tjenestene, eller mangelen på helhet. Derfor handler det om mer enn et kommunevalg. Kommunevalget 2015 handler om å stå opp for trygghet for lokalsamfunnet, dets innbyggere og alle som arbeider med tjenesteyting i kommunen. Det handler også om å stå opp for trygghet for alle som er avhengige av kommunens velferdstjenester i hverdagen sin. FO oppfordrer tillitsvalgte og medlemmer til å bruke stemmeretten 14. september. Denne gangen handler det om mer enn et kommunevalg. 4. Spredning/publisering Legges på og sendes avdelingene. Avdelingene oppfordres til å skrive om uttalelsen til leserinnlegg som kan benyttes i lokal presse. Bruk gjerne lokale eksempler der det passer. LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 14,

15 Forslagsstiller: Olav Borsheim: Stryke setningen: FO frykter at kommunesammenslåinger kan bli brukt som virkemiddel til å sette viktige kommunale tjenester ut på anbud. Redaksjonskomiteens innstilling: Setningen endres til: FO frykter at etablering av svært store kommuner vil gjøre det lettere å privatisere kommunale velferdstilbud. Forslaget anses delvis ivaretatt (kun intensjonen i deler av forslaget) Ny tekst: 1. Målsetning: Rundt halvparten av FOs medlemmer har en kommune som arbeidsgiver. Oppslutningen om kommunevalg er generelt mindre enn i stortingsvalg. Også blant LO-medlemmene er oppslutningen lavere ved kommunevalg enn ved riksvalg. I dette kommunevalget handler det om hvem som skal være FO-medlemmenes arbeidsgiver, hvilken arbeidslivspolitikk som skal føres, hvilke arbeidstidsordninger som skal gjelde, om tjenestetilbudet skal være offentlig eller kommersielt og om kommunene skal slås sammen og hvor stor innflytelse kommunens innbyggere skal ha på et slikt valg. Derfor er dette kommunevalget viktig. Derfor handler dette om mer enn et kommunevalg. 2. Målgruppe: Først og fremst egne medlemmer og tillitsvalgte. Dernest omverdenen, profesjonsutøvere som ikke er medlemmer (ennå), lokalpolitikere og lokalpresse. 3. Forslag til tekst: Mer enn et kommunevalg Rundt halvparten av medlemmene i Fellesorganisasjonen (FO) har en kommune som arbeidsgiver. I år blir kommunevalget viktigere enn på lenge. Hvem som får flertall i kommunestyret vil avgjøre hvem som blir FOmedlemmenes arbeidsgivere og hvem som skal stå for tjenestene til innbyggerne offentlige eller kommersielle tjenesteytere? I stort handler dette valget om hvilket samfunn vi vil ha basert på individualitet eller fellesskap? Derfor handler denne valgkampen om mer enn et kommunevalg. Hva skal være kommunens arbeidslivspolitikk de neste fire årene? Skal kommunen følge bestemmelsene i gammel arbeidsmiljølov? Bestemmelser som i større grad enn den nye arbeidsmiljøloven skjermer ansatte mot utstrakt bruk av overtid, søndagsarbeid, ivaretar forsvarlige turnusordninger og sikrer ansattes medinnflytelse over vaktordninger? Eller skal kommunen slippe opp og følge de nye arbeidstidsbestemmelsene i ny lov? Åpne for frislipp på viktige områder som inntil i dag har sikret ansatte forsvarlige arbeidsforhold? Her handler det om mer enn et kommunevalg. LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 15,

16 Årets kommunevalg vil, dessuten, i stor grad avgjøre hvordan kommunene velger å forholde seg til kommunereformen. Også derfor er dette mer enn et kommunevalg. Kommunereformen er en svært viktig reform for FOs medlemmer som tjenesteytere, og for innbyggerne som mottakere av tjenestene. Overordnet handler dette om hvilke prinsipper lokalsamfunnet skal bygges på. FO-medlemmene må være trygge på at politikerne som får deres stemmer sikrer eventuelle kommunesammenslåinger på en god måte, at tillitsvalgte og ansatte blir trukket inn, spurt til råds og får være med å drøfte endringene som kommer. Gode kommuner blir gode gjennom gode ansatte. FO frykter at etablering av svært store kommuner vil gjøre det lettere å privatisere kommunale velferdstjenester. Det ligger en stor egenverdi at kommunene selv styrer og driver velferdsoppgaver, som tjenester for barn og unge, sårbare grupper i samfunnet, rusavhengige, psykisk syke og tjenestene til utviklingshemmede. Tjenester i egenregi sikrer demokratisk styring og kontroll. Kommunal egenregi sikrer også stadig tilførsel av kompetanse til kommunene gjennom at kvalitetsutviklingsarbeidet ligger hos kommunene selv. Konkurranseutsetting derimot, utfordrer brukermedvirkningsprinsippet. Muligheten for medvirkning reduseres gjennom anbudsregimer. Det er ikke menneskene som trenger tjenestene tjent med. Det er heller ikke FO-medlemmene som arbeider i tjenestene tjent med. Derfor handler dette om mer enn et kommunevalg. God finansiering er en forutsetning for gode velferdstjenester og, såkalte «robuste» kommuner. Reformer og omorganiseringer skaper slett ikke alltid den gode, tjenesteytende kommunen med tilbud til hele befolkningen. Årets kommunevalg dreier seg om medlemmenes arbeidsplasser, arbeidstid og overtidsreguleringer. Men, først og fremst dreier det seg om hvilke lokalsamfunn vi skal ha, hvilke tjenester kommunene skal yte, hvem som skal yte dem og hvem som skal nyte godt av dem. Dette kommunevalget dreier seg om kvaliteten og helheten i tjenestene, eller mangelen på helhet. Derfor handler det om mer enn et kommunevalg. Kommunevalget 2015 handler om å stå opp for trygghet for lokalsamfunnet, dets innbyggere og alle som arbeider med tjenesteyting i kommunen. Det handler også om å stå opp for trygghet for alle som er avhengige av kommunens velferdstjenester i hverdagen sin. FO oppfordrer tillitsvalgte og medlemmer til å bruke stemmeretten 14. september. Denne gangen handler det om mer enn et kommunevalg. 4. Spredning/publisering Legges på og sendes avdelingene. Avdelingene oppfordres til å skrive om uttalelsen til leserinnlegg som kan benyttes i lokal presse. Bruk gjerne lokale eksempler der det passer. Vedtak Redaksjonskomiteens innstilling enstemmig vedtatt. [Lagre] LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 16,

17 LS-sak 57.3/15 Uttalelse til landsstyret - Todelt barnevern? Irmelin Sangolt Tjelflaat innledet Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret vedtar uttalelsen Todelt barnevern? Saksframstilling: 1. Målsetning- Gro Hillestad Thune har i en kronikk tatt til orde for at vi får et todelt barnevern hvor hun foreslår at det kommunale barnevernet beholder og rendyrker hjelpeoppgaver mens mer inngripende tiltak må overlates til et eget myndighetsbarnevern. FO er svært usikre på om det er løsningen. FO er opptatt av at det skal være god kvalitet på det kommunale barnevernet og uttalelsen er en tydeliggjøring av FOs politikk knytta til kommunalt barnevern 2. Målgruppe FOs tillitsvalgtsapparat og øvrige medlemmer. 3. Spredning publisering Uttalelsen distribueres i egen organisasjon gjennom nettsider Vedlegg: Todelt barnevern? Menneskerettsrådgiver Gro Hillestad Thune tar i en kronikk i Aftenposten 3. juni til orde for at vi får et todelt barnevern. Hun hevder at ansatte i kommunal barnevernstjeneste i dag har en nesten umulig dobbeltrolle - som hjelper og som maktmenneske med myndighet til å gjennomføre svært inngripende tiltak. Hun mener kommunalt barnevern må beholde og rendyrke hjelpeoppgaver mens når barnets situasjon er veldig alvorlig, må «saken» (Thunes begrep), overlates til et eget myndighetsbarnevern som må ligge utenfor kommunene. Hun foreslår i den forbindelse en todeling av barnevernet og begrunner blant annet forslaget med eget kjennskap til en rekke alvorlige hendelser utført av barnevernet og som hun mener er blitt håndtert på en svært uheldig måte. FO mener at vi kontinuerlig må ha en diskusjon om hvordan det kommunale barnevernet bør organiseres. FO mener det drives godt barnevern i kommunene. Samtidig har vi gjennom media det siste året fått noen til dels grove eksempler på et barnevern som ikke fungerer godt nok. Dette tar vi på største alvor og FO er opptatt av hvordan vi kan styrke det kommunale barnevernet. FO har foreslått flere tiltak vi mener kan bidra til å styrke det kommunale barnevernet: LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 17,

18 1. Sikre god kompetanse hos ansatte i kommunalt barnevern. FO mener at ansatte i barnevernets førstelinje skal være utdannet barnevernspedagoger og sosionomer. Dette er to profesjoner som på hver sin måte bidrar inn i barnevernet. Innholdet, kvalitet og lengde på de ulike utdanningene må hele tida vurderes opp mot de utfordrende oppgavene som skal løses. 2. Det må opprettes stillinger i barnevernet som er attraktive for barnevernspedagoger og sosionomer med lang erfaring og /eller videre/master utdanning. 3. FO jobber for at internkontrollforskriften må implementeres som et styringsverktøy i barnevernet. 4. Bemanningsnorm og kompetansenorm- FO jobber for at det både er nok og kompetente ansatte i det kommunale barnevernet, og har sammen med Fagforbundet jobbet fram en veileder som omhandler bemanningsnorm. 5. Styrking av barnevernets ledelse 6. Minimums størrelse på et barnevernskontor for å sikre et godt og forsvarlig faglighet. 7. Barnevernsloven bør bli en rettighetslov Den umulige dobbeltrollen? Hillestad Thune beskriver dobbeltrollen ansatte i barnevernet har som umulig. Barnevernspedagoger og sosionomer er nettopp utdannet til å jobbe i dette spennet mellom hjelp og kontroll og gjør det på mange andre områder som i kriminalomsorg, NAV og ulike institusjoner. Vi er også usikre på om det er i denne dobbeltrollen problemet er. FO mener dobbeltrollen er en nødvendig del av barnevernets vesen. Vi vet at barns og foreldres interesser ofte er motstridende i alvorlige barnevernssaker og det som oppleves som kontroll av foreldre kan oppleves som hjelp for barnet. Gunnar Toresen i NOBO hevder at å skille hjelpetiltak og omsorgstiltak bryter med barnevernets nærhetsprinsipp. Dette er FO enig i. Ofte er det de samme barna som trenger både hjelpetiltak og andre omsorgstiltak. Målet for et kommunalt barnevern er å skape så gode relasjoner med barn, foreldre og nettverk at gjennomføring av omsorgstiltak oppleves som minst mulig dramatisk. Vi mener det er riktig å følge barnet på den veien, og sørge for at det ikke blir som Thune skriver «en sak» som vi overlater til andre. Vedtak Landsstyret vedtar uttalelsen Todelt barnevern? Enstemmig vedtatt. [Lagre] LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 18,

19 LS-sak 57.4/15 Uttalelse fra landsstyret - Omtale av norsk barnevern i andre land Kathrine Haugland Martinsen innledet Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Landsstyret vedtar uttalelsen «Omtale av norsk barnvern i andre land». Saksframstilling: 1. Målsetning: I løpet av det siste året har det blitt spredd feilaktig informasjon om norsk barnevern i en rekke land som Russland, Litauen, Tyrkia og Tsjekkia. Informasjonen, som ofte tar form som skremselspropaganda rammer det norske barnevernet hardt. Målsetningen med uttalelsen er å synliggjøre at skremselspropagandaen ikke aksepteres og at FO støtter opp om norske barnevernsarbeidere og deres innsats. FO har sendt brev til BLD og UD med forespørsel om dialog og samarbeid om tema. BLD har lagt ut informasjon på sine nettsider om barnevernet til befolkningen kalt «Hvordan arbeider barnevernet». FO ønsker å samarbeide med myndighetene i det konkrete veiledningsarbeidet opp mot tjenesten. 2. Målgruppe Målgruppen for uttalelsen er FOs egne medlemmer, offentlige myndigheter og kommunale barnevernstjenester. 3. Forslag til tekst FO er bekymret for presset som blir rettet mot ansatte i barnevernet i kjølevannet av uriktig informasjon om norsk barnevern som er spredd i flere andre land. FO har tatt initiativ til samarbeid med norske myndigheter for å finne tiltak i form av veiledning til norske barneverntjenester om hvordan disse sakene skal håndteres. Det siste året har det blitt spredd skremselspropaganda om norsk barnevern av myndigheter og enkeltpersoner i en rekke land. Denne typen informasjon spres raskt i sosiale medier og bidrar til å danne et feilaktig bilde av norsk barnevern. Dette er med på å vanskeliggjøre barnevernets mulighet til å gjøre en god jobb overfor barn i Norge og deres familier med bakgrunn fra disse landene. Ofte er kritikken basert på en forestilling om at norsk barnevern tar omsorgen fra for mange barn fra utenlandske foreldre i Norge. Statistikk fra Bufdir viser imidlertid at tallene for barn med bakgrunn fra land som Litauen, Polen og Tsjekkia ligger langt under andelen barn uten innvandrerbakgrunn når det gjelder omsorgsovertakelse. Nå etterspør fagmiljøer og barnevernsarbeidere at egen oppdragsgiver kommer på banen og engasjerer seg i saken. De ansatte i barnevernet er satt til å forvalte et viktig lovverk og kan ikke håndheve dette forskjellig for barn med ulik bakgrunn. LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 19,

20 FO har stor forståelse for den fortvilelsen og hjelpesløsheten foreldre som mister omsorgen for egne barn står i. Denne fortvilelsen skal tas på alvor og FO etterspør bedre oppfølging av disse foreldrene før, under og etter overtakelsen. Arbeidet i det kommunale barnevernet er ofte krevende og utfordrende. Barn og ungdom og foreldre skal møtes på en god måte, og forsvarlige barnevernsfaglige og sosialfaglige vurderinger og beslutninger må tas fortløpende. Det er viktig for de ansatte å vite at norske myndigheter står bak det norske barnevernet også i saker som skaper internasjonalt engasjement. At barnevernets legitimitet understøttes av norske myndigheter også når det blåser som verst er viktig for barn i Norge. 4. SPREDNING/PUBLISERING Uttalelsen distribueres i egen organisasjon gjennom nettsidene. Uttalelsen sendes Bufdir med forespørsel om samarbeid og dialog om tema. Vedlegg og linker: Informasjon på BLD sine nettsider om barnevernets oppgaver: Statistikk fra Bufdir om barnevernet og barn med minoritetsbakgrunn: d_minoritetsbakgrunn/ Brev sendt fra FO til UD og BLD desember 2014: Brev fra FO om barnevern.pdf Vedtak Landsstyret vedtar uttalelsen «Omtale av norsk barnvern i andre land». Enstemmig vedtatt. [Lagre] Fellessamling - Før behandling av de neste sakene presenterte alle deltakerne seg med hva de heter og hvilket verv de har. I forbindelse med fellessamlingene som behandler sak 58/15-68/15 fikk representantene fra avdelingene også talerett. LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 20,

21 LS-sak 58/15 "Den nye organisasjonen" - FOs organisasjon etter vedtak av ny organisasjonsstruktur Tone Faugli innledet Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Vedtektsendringene som behandles under denne saken tolkes og følges slik det er redegjort for i saksfremstillingen. Debatten på bakgrunn av saksfremstillingen tas til etterretning Saksframstilling: På FOs kongress i mars 2015 ble det vedtatt flere vedtektsendringer. I denne saken er det meningen å redegjøre for hvilke formelle konsekvenser disse endringene har for selve organisasjons- og beslutningsstrukturen, men også å etablere en felles forståelse og tolkning av hvordan vedtektsendringene skal forstås og implementeres i organisasjonen. Vedtak fattet til alle vedtektsakene på kongressen er vedlagt denne saksfremstillingen. Oversikt vedtektsendringer og plan for oppfølging og implementering av disse: Vedtekter ble behandlet som sak 8.2. gjennom ti underliggende saker på kongressen: Organisasjonsstruktur Faggrupper Utvalg Saksgang og saksbehandling Språklige endringer Bruk av dobbeltstemme ved valg Valgkomité Øvrige vedtektsendringer FO-Studentene Barnevernpedagog til barnevernspedagog I denne saksfremstillingen vil først og fremst konsekvenser av sak bli gjennomgått. Noen få andre vedtektsendringer om FO-Studentene (8.2.9.) vil i tillegg bli berørt. Mer formelle konsekvenser av vedtektsendringer gjort under de andre sakene vil bli behandlet etter hvert som de temamessig blir fremmet for landsstyret. Dette innebærer at for faggrupper (8.2.2.) og utvalg (8.2.3.) vil landsstyret måtte forholde seg til de nye vedtektene når disse temaene konkret skal diskuteres. For sakene , , , og anses det ikke nødvendig med særskilt behandling eller oppfølging. Under sak besto endringene i å formalisere allerede eksisterende praksis. De språklige endringer som er gjort må organisasjonen innarbeide i praksis, og endringer vedrørende bruk av dobbeltstemme ved valg, valgkomité samt «s» i barnevernspedagog, er tekniske vedtektsendringer man må forholde seg til når de konkrete situasjoner for å anvende LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 21,

22 dem oppstår. Under er endringene som er gjort entydige og antas ikke å gi grunnlag for uenighet om tolkning. Arbeidsutvalget vil allerede nå varsle at det i landsstyrets møte i oktober vil bli forberedt en sak som i hovedsak vil dreie seg om arbeidsform og forholdet mellom ulike organisasjonsledd, råd, utvalg og grupper. En sentral motivasjon for flere av vedtektsendringene knyttet seg til et ønske om både en mer samlet og helhetlig organisasjon, og et ønske om å styrke landsstyrets rolle som et politikkutviklende og styrende organ i FO. En slik sak må også ses i sammenheng med kongressens vedtak om prioriterte områder for organisasjonsutvikling i perioden , spesielt punkt 1. Organisasjon hvor det blant annet står i vedtaket: «I kommende kongressperiode bør derfor utvikling av felles organisasjonskultur og økt samarbeid mellom ulike organisasjonsledd være høyt prioritert. Dette skal bidra til økt synliggjøring og at FO får økt sin gjennomslagskraft.» Vedtektsendringer, kongressens sak Organisasjonsstruktur: 1. Gjennomgående/overordnet struktur Det ble gjort endringer i 4 ved at kulepunktene «seksjonsråd» og «faste komiteer, utvalg og råd» ble strøket. I ny 4 er Landsmøte Landsstyret Arbeidsutvalget Fylkesavdelinger Klubber listet opp som FOs organisasjonsledd. Dette innebærer at det er dette som er organisasjonens vedtaksføre organ, i den forstand at deres beslutninger og vedtak er styrende for aktivitet. Samtidig ligger det en hierarkisk struktur i opplistingen. Hierarkisk struktur vil her innebære at overordnet organ er styrende og kan gjøre vedtak som underliggende organisasjonsledd må følge. Samtidig kan hvert enkelt organisasjonsledd fatte vedtak knyttet til eget organisasjonsområde og arbeid så lenge dette ikke er i strid med overordnede vedtak. 2. Seksjons(profesjons)rådene, «konfliktbestemmelsene» og autonomibegrepet Den kanskje mest omfattende formelle vedtektsendring som ble gjort omhandler seksjonsrådenes, nå profesjonsrådenes, plass og rolle i FO. De formelle vedtektsendringene består her i at «seksjonsråd» ble strøket som organisasjonsledd i 4, at de fremtidige profesjonsrådene skal opprettes av landsstyret som også skal velge åtte medlemmer til hvert råd (ikke kongress som tidligere), og at ordningen med særskilt representasjon i landsstyret for en representant fra hvert profesjonsråd ble avviklet. Den praktiske konsekvensen av disse formelle endringene er først og fremst at profesjonsrådene ikke lengre kan påberope seg en rett til verken å være styrende for FO gjennom vedtak, eller en rett til å være styrende for vedtak fattet om egen profesjon hvis landsstyret ikke er enige. Profesjonsrådene skal ha en rolle som LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 22,

23 rådgivende for landsstyret, som fatter endelige vedtak eller eventuelt godkjenner forslag fra profesjonsrådene. Med disse endringene kan man konkludere med at den enkelte profesjon ikke har en autonom rolle i FO. Vedtektsendringen må ses i sammenheng med at flere av forslagene om disse endringene var begrunnet i et ønske om et mer samlet og enhetlig FO, som skal framstå som en organisasjon overfor omgivelsene. De såkalte «konfliktbestemmelsene» i 5.4, 6, 7 og 8 og 9.2, ble også strøket. Den praktiske konsekvensen av dette er at ved eventuell uenighet mellom profesjonene, eller i spørsmål av utdanningsmessig eller profesjonsfaglig karakter, vil landsstyret nå kunne fatte endelige vedtak. Dette blir vedtak organisasjonen må forholde seg til fram til de eventuelt blir opphevet gjennom enten nytt vedtak i landsstyre eller landsmøte. En viktig intensjon bak det å stryke «konfliktbestemmelsene» var å bygge opp under en organisasjonskultur hvor debatter i saker med uenighet skal føres i vedtaksføre organer og dermed være et anliggende for hele FO. Det ble også foretatt en endring knyttet til de fremtidige profesjonsrådenes oppgaver. Å være ankeinstans for godkjenningsutvalg og det å fremme yrkesfaglige spørsmål i den offentlige debatten er nå et ansvar for landsstyret. Utover dette er profesjonsrådenes oppgaver og ansvarsområder, slik de er nedfelt i vedtektene, de samme som tidligere. Landsstyret kan i tillegg gi profesjonsrådene andre eller nye oppgaver. Seksjonstilhørighet for enkeltmedlemmer videreføres uendret og innebærer at FOs medlemmer fortsatt vil være medlemmer av sin respektive seksjon. Adgangen til å kunne stemme seksjonsvis, ved valg av medlemmer til profesjonsråd, er videreført for landsstyrets medlemmer slik det tidligere ble gjort på kongressen. Det samme er bestemmelsen om at ingen seksjon skal kunne ha flertall alene i landsstyret. Selv om strukturen er endret er det ingen tvil om at FO fortsatt består av flere profesjoner og at alle gjennom vedtektene ivaretas demokratisk. 3. Landsstyret For landsstyret ble det ikke gjort formelle vedtektsendringer utover at det har blitt tildelt flere oppgaver. De nye oppgavene er allerede delvis referert under punktene om seksjonene og velferdsviterne. I tillegg er dette nye oppgaver: Ha overordnet ansvar for å utarbeide kompetanse- og opplæringsplan for alle tillitsvalgte, og følge opp at det blir gjennomført. Ha et særskilt ansvar for å ivareta profesjonenes interesser Behandle saker fremmet av fylkesavdelingene Velge seks måneder før landsmøtet en settevalgkomite på tre medlemmer som er sammensatt av en fra hver profesjon. Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til valgkomiteen som skal velges på landsmøtet, og fungere mellom landsmøtene. 4. Arbeidsutvalget Det ble ikke gjort noen endring i arbeidsutvalgets sammensetning, men ordlyden i 5.3. punkt 11.1 ble endret fra «tre AU-medlemmer med seksjonslederansvar» til LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 23,

24 «tre AU-medlemmer med ansvar for å lede profesjonsråd». Det er en forskjell på «seksjonslederansvar» og «ansvar for å lede profesjonsråd». Denne vedtektsendringen skal ses i sammenheng med formuleringen i 8 Arbeidsutvalget, hvor det står: «Arbeidsutvalget og arbeidsutvalgets medlemmer har helhetlig ansvar for FOs politikk». I tillegg er også denne endringen ment å bygge opp under et mål om et samlet FO. Dette innebærer at de tre medlemmene med ansvar for å lede profesjonsråd har dette som et særskilt ansvar i tillegg til at de er en del av en ledelse som tar helhetlig ansvar for FOs politikk. 5. Velferdsviterne For velferdsviterne ble det gjort noen endringer i vedtektene. Intensjonen bak endringene var at velferdsviterne skulle ivaretas (mest mulig) på samme måte som de øvrige FO-profesjonene. Det ble synliggjort i vedtektene at velferdsviterne har en representant med vara til profesjonsrådet for sosionomer. Dette er kun en formalisering av tidligere praksis. Velferdsviterne har også fått to vararepresentanter til landsstyret, de hadde tidligere ikke vara. Både representanten og de to varamedlemmene skal velges av landsstyret. Velferdsviterne har som tidligere bare tale- og forslagsrett, ikke stemmerett i landsstyret. Det er ikke regulert i vedtektene hvordan velferdsviterutvalget skal velges. Men det anbefales at det gjøres ved at valgkomiteen innstiller på disse for landsstyret. Det er slik det er planlagt gjort på landsstyrets møte nå i juni. 6. FO-Studentene FO-studentene fikk sin egen paragraf i vedtektene. Intensjonen med dette er å synliggjøre de som en del av organisasjonen FO, men også å anerkjenne studentenes viktige rolle for FO. Ny 13 FO-studentene: FO-Studentene er en sammenslutning av studentmedlemmene i FO og underlagt kongressen. Organiseringen er landsomfattende, hvor lokallagene er representert i aktuelle avdelinger, og avdelingene skal støtte lokallagenes arbeid, jf [ny 11.3] kulepunkt 4. FO-Studentenes arbeidsutvalg er underlagt FO-Studentenes landsting. FO-Studentenes landsting fastsetter FO-Studentenes vedtekter. FO-Studentenes aktiviteter finansieres gjennom årlige bevilgninger i landsstyret. I tillegg til egen paragraf fikk studentene en ekstra vararepresentant til landsstyret, slik at de er mindre sårbare for forfall. FO-studentene har også fått stemmerett i profesjonsrådene samt vararepresentant også her. LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 24,

25 7. Formelle strukturer, organisasjonspraksis og -kultur og måloppnåelse De formelle endringene som er gjort i vedtektene er resultat av en lang prosess. Endringene har vært foreslått tidligere men ikke fått flertall før nå. Vi kan konstatere at dette har skapt debatt og uenighet i organisasjonen. Den organisasjonspraksis og kultur vi fyller den nye strukturen med vil være en avgjørende faktor for graden av måloppnåelse fremover. Her ligger også et ansvar for å ivareta mindretallet, de som ikke fikk flertall på kongressen. Endringene har reist noen spørsmål og problemstillinger som må svares på gjennom det videre arbeidet med å konkretisere og iverksette handlingsplaner og vedtatte strategier. FOs målsetninger må oppnås gjennom et samspill av den strukturen som er etablert og den organisasjonspraksis og -kultur vi sammen skal videreutvikle framover. Et sentralt argument for ny struktur var også å skape en organisasjon som i større grad enn tidligere skulle legge til rette for at FOs politikkområder integreres i hverandre. Dette fordi samfunnsutviklingen gjør det viktig å se de fleste politiske tema og saksområder i sammenheng, og fordi vi i større grad skal utnytte og integrere den helhetlige kompetansen vi som organisasjon allerede har. En slik tilnærming skal bidra til å gi større gjennomslagskraft. Viktige tema for FO å ha fokus på i dette perspektiver er: - FO skal være en synlig, ledende og sterk premissleverandør i profesjonspolitiske spørsmål. - FO skal ha en organisasjonskultur som fremmer demokrati og forankring i forkant av vedtak og iverksettelse av disse. - FO skal være synlige og relevante overfor våre omgivelser, det være seg medlemmer, arbeidsgivere, politikere og myndigheter. Vedlegg: 1. Organisasjonsstruktur, vedtak sak t&subtype=2&recno=246074&verid=242777&addbreadcrumb=0 2. Øvrige vedtektsendringer, vedtak sak t&subtype=2&recno=246137&verid=242840&addbreadcrumb=0 Følgende hadde ordet en eller flere ganger: Grethe Kvist, Anne Mette Blix, Tone Faugli og Annicken Beckstrøm. Vedtak Vedtektsendringene som behandles under denne saken tolkes og følges slik det er redegjort for i saksfremstillingen. Debatten på bakgrunn av saksfremstillingen tas til etterretning [Lagre] LS-protokoll 3/2015, dato: :18, Side : 25,