VURDERING AV NATURMANGFOLD VED SÆTASÆTRE ØST, RANDSVERK, VÅGÅ KOMMUNE. Anders Breili

Transkript

1 VURDERING AV NATURMANGFOLD VED SÆTASÆTRE ØST, RANDSVERK, VÅGÅ KOMMUNE Anders Breili

2 1. INNLEDNING På oppdrag fra Vågå kommune er det gjennomført supplerende naturtypekartlegging og vurderinger av naturmiljø for et område som er foreslått som utvidelse av Randsverk camping. Bakgrunn for kartleggingen og naturmiljøvurderingene er revisjon av kommuneplanens arealdel for Vågå kommune. I forbindelse med revisjonen av arealdelen er det behov for ny og oppdatert kunnskap og vurdering av status og verdi for en tidligere registrert naturtypelokalitet. Kartleggingen og vurderingene er gjennomført av Anders Breili. 2. BAKGRUNN Området ligger nord for riksveg 51 og grenser til dels mot vegen. Området omfatter eiendom gnr. 187 bnr. 1 fnr. 880 og er ca. 15 daa. En tidligere avgrenset naturtypelokalitet ligger som helhet innenfor området som er foreslått som utvidelse av Randsverk camping. Det er ikke konkretisert hva slags type utbygging eller inngrep som vil være aktuelle i forbindelse med utvidelse av campingen. Figur 1. Avgrenset område for utvidelse av Randsverk camping iht. arbeidet med kommuneplanens arealdel.

3 Figur 2. Naturtypelokalitet Sætasætre øst (grønn skravur). En del av Blessumkalvkveen naturreservat er vist med rød skravur. 3. METODE Vurderingene av områdets verdi for biologisk mangfold bygger på feltarbeid og eksisterende informasjon i Naturbase og Artskart. Naturverdier er vurdert ut fra DN-håndbok 13 (DN 2007), hvor verdifulle naturmiljøer blir avgrenset som naturtypelokaliteter. Naturtypelokaliteter gis verdi etter ett sett kriterier. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes til henholdsvis A (Svært viktig), B (Viktig) eller C (Lokalt viktig). Kriterier for verdisetting kan være størrelse på lokaliteten, artsmangfold, forekomst av rødlistearter, skjøtsel-/hevdstatus etc. Feltarbeid ble gjennomført av Anders Breili, Hensikten med feltarbeidet var å vurdere status og tilstand på naturtypelokaliteten, samt forekomst av rødlistearter. I tillegg til naturtypekartlegging ble det gjort en del artsregistreringer. Med hensyn på karplanter var tidspunktet gunstig, men noe tidlig for å fange opp enkelte sene arter. For registrering av lav og moser var tidspunktet av liten betydning, men for tidlig på sesongen for beitemarkssopp. Artsfunn er stedfestet med GPS. Skogområdet vest for naturtypelokaliteten og arealer på nedsiden av vegen ble ikke undersøkt spesielt, og fresmtår heller ikke som spesielt interessante mhp. naturtyper eller artsforekomster. For rødlistearter vises det til Norsk rødliste for arter (Kålås mfl. 2010), mens det for svartelistede arter vises til Norsk svarteliste (Gederaas mfl. 2012). Foruten egen kartlegging, foreligger det kartavgrensning og beskrivelse av tidligere kartlagte naturtypelokaliteter i Miljødirektoratets Naturbase ( I tillegg finnes det i Artskart (artskart.artsdatabanken.no) noen tidligere artsfunn fra undersøkelsesområdet.

4 4. NATURVERDIER Området ble kartlagt av Bjørn Harald Larsen i 2008 (Larsen og Gaarder 2009), og det ble i denne kartleggingen avgrenset og beskrevet en naturtypelokalitet med naturbeitemark. Lokaliteten ligger på nordsiden av rv. 51 øst for Randsverk, og omfatter tunet og beitevollen på festetomt F880 ovenfor vegen. Lokaliteten grenser mot rv. 51 i nedkant og for øvrig mot furuskog og blandingsskog. Lokaliteten ble i kartleggingen fra 2008 gitt verdi Viktig (B) ut fra at det på kartleggingstidspunktet var god hevd og forekomst av en sårbar art, rankfrøstjerne (Thalictrum simplex). Siden denne kartleggingen er imidlertid hevden opphørt og rødlistestatus for rankfrøstjerne er nedjustert fra Sårbar (VU) til Nær truet (NT) (Kålås mfl. 2010). Beitemarka har i senere år blitt beitet av 1-2 hester. Ved kartleggingen i 2015 ble det konstatert at lokaliteten nå er preget av gjengroing etter fravær av beite i to år, i tillegg til at det tidligere beitet trolig ikke har vært tilstrekkelig for å motvirke gjengroing i hele lokaliteten. På deler av arealet er det betydelig oppslag av busker av bjørk, små furutrær og vier, og i fuktigere og næringsrikere partier utkonkurreres små og krevende arter av høyvokst gras og urter. Rødlistearten rankfrøstjerne ble gjenfunnet og har fortsatt relativt god forekomst i deler av lokaliteten. Rankfrøstjerne finnes her i to delpartier, ett parti preget av gjengroing/høyvokst gras, men også i de partiene som bærer minst preg av gjengroing. For øvrig ble rankfrøstjerne også påvist med en bestand på torvtaket på ett av sæterhusene. I tillegg til rankfrøstjerne ble det påvist to andre rødlistearter, fjellnøkleblom (Primula scandinavica) og engbakkesøte (Gentiana campestris ssp. campestris), begge med status Nær truet (NT) på rødlista fra 2010 (Kålås mfl. 2010). Engbakkesøte (ssp. campestris) er en underart av bakkesøte og er i øvre deler av Heidal og Sjodalen trolig noe mindre vanlig enn underarten fjellbakkesøte (ssp. islandica). Bakkesøte-underarten som ble funnet ved Sætasætre er tidligblomstrende og lite forgrenet, i motsetning til fjellbakkesøte som gjerne blomstrer senere på sommeren og er tettere og mer forgrenet, men skillene mellom disse to underartene er ikke alltid så klare. Det er bare underarten engbakkesøte (ssp. campestris) som er rødlistet, men uklare skiller mellom underartene gjør det noe problematisk å vektlegge underartsnivået for denne arten. Sæterområdet og tilgrensende arealer sett under ett fremstår for øvrig som relativt artsrikt, og artsmangfoldet vurderes generelt som relativt typisk for kulturmark i øvre deler av Heidal, Lemonsjøområdet og Randsverk/Sjodalen. Rødlisteartene som forekommer i lokaliteten er arter som fortsatt har forholdsvis gode forekomster i regionen. Det er partier av naturtypelokaliteten som er mer verdifulle enn andre. Spesielt den sentrale og vestre delen har fortsatt et forholdsvis artsrikt preg, da gjengroingen har kommet kortere her enn ellers, og med fortsatt relativt god forekomst av rankfrøfrøstjerne og innslag av dunhavre-eng. Også den østre delen har en del kvaliteter pga. baserike sig. Her har imidlertid gjengroingen kommet et stykke, men fortsatt finnes en del fjellnøkleblom og bakkesøte. Endret hevd og utdypende krav til lokalitetsbeskrivelser etter metodikken i DN-håndbok 13, gir grunnlag for en ny og oppdatert lokalitetsbeskrivelse (se Vedlegg 1), samt ny vurdering av lokalitetens verdi. Med bakgrunn i at hevden er opphørt og at det er betydelig gjengroing på deler av arealet nedjusteres verdien til C lokalt viktig. Dette kan også begrunnes ut fra at Randsverk og øvre deler av Heidal har en del innslag av naturbeitemark med lignende artsmangfold og fortsatt relativt gode forekomster av de registrerte rødlisteartene. Det er en viss usikkerhet når det gjelder forekomster av beitemarkssopp i lokaliteten, da dette ikke er undersøkt verken ved tidligere registreringer eller ved denne vurderingen. Forekomst av eventuelle rødlistede/krevende beitemarkssopp kan tilsi en høyere verdivurdering, men

5 samtidig vurderes store deler av lokaliteten som såpass gjengrodd at det mest trolig ikke er grunnlag for spesielt krevende arter av beitemarkssopp. 5. VURDERING AV VIRKNINGER, HENSYN OG AVBØTENDE TILTAK På sikt er beitemarka avhengig av skjøtsel og aktiv hevd for at krevende arter skal kunne klare seg, og uten beite vil verdiene på sikt gå tapt. Likevel er det partier med rødlistearter og foreløpig begrenset gjengroing som fortsatt vil kunne huse en del krevende arter i flere år fremover. Dersom lokaliteten blir liggende brakk i flere år, vil imidlertid busker/trær, høyvokste gras, urter og høystauder på sikt utkonkurrere de mest krevende kulturmarksartene. Det er ikke konkretisert hvilke bruk og inngrep som vil være aktuelle i forbindelse med utvidelse av campingplassen. Utbygging av campingplass eller hytter vil legge beslag på hele eller deler av naturtypelokaliteten, og vil vanskeliggjøre skjøtsel/hevd av eventuelle gjenværende partier. En lettere form for utbygging, for eksempel med tilrettelegging for aktiviteter i tilknytning til husdyr, kan kanskje opprettholde enkelte kvaliteter i området med beitemark, men også dette vurderes å føre til at naturtypelokaliteten i stor grad går tapt. Dersom en legge til rette aktivieter med husdyr på beite, vil det være viktig å ikke overflatebearbeide arealet. I utgangspunktet vil husdyr på beite kunne bidra til å opprettholde noe av arealene som beitemark, men for høyt beitetrykk, tilleggsforing og tråkkslitasje vil kunne gjøre at en ikke ivaretar vegetasjonen og artsmangfoldet. Ved utbygging kan et avbøtende tiltak være å legge til side toppjord i forbindelse med gravearbeider/inngrep og å legge denne tilbake etterpå. Ved dette vil en i noen grad kunne utnytte frøbanken i jorda ved revegetering etter inngrep.

6 6. LITTERATUR DN Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Direktoratet for naturforvaltning. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. Norsk Institutt for Naturforskning. Gederaas, L., Moen, T. L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012, Trondheim: Artsdatabanken. 214 s. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken. 480 s. Larsen, B.H. & Gaarder, G Kartlegging av biologisk viktige kulturlandskap i Sel og Vågå kommuner i 2007 og Miljøfaglig Utredning Rapport Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. 112 s.

7 VEDLEGG 1: BESKRIVELSE AV NATURTYPELOKALITET Sætasætre øst Lokalitetsnr. Naturbasen BN Naturtype Naturbeitemark (D04) Utforming Frisk/tørr, middels baserik eng Verdisetting Lokalt viktig (C) Utvalgt naturtype Nei Registreringdato , Totalareal 15 daa Innledning: Lokaliteten ble opprinnelig kartlagt og beskrevet av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS, basert på feltarbeid Lokaliteten ble undersøkt på nytt og gitt ny oppdatert beskrivelse av Anders Breili i forbindelse med konsekvensvurderinger for kommuneplanens arealdel. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på nordsiden av rv. 51 øst for Randsverk, og omfatter tunet og beitevollen på festetomt F880 ovenfor vegen. Lokaliteten grenser mot riksvegen i nedkant og for øvrig mot furuskog og blandingsskog. Avgrensningen mot vegen og omkringliggende skog er skarp og markert med gjerde. Berggrunnen i området består av fyllitt og glimmerskifer. Lokaliteten ligger på djupe morenemasser i ei slak, sørøstvendt li. Lokaliteten veksler mellom fuktigere partier i nedre og østre deler, men med tørrere forhold i øvre og nordvestre deler av lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som naturbeitemark, selv om den ikke beites aktivt lenger. Beitemarka kan karakteriseres som «frisk/tørr, middels baserik eng». I øvre sentrale deler finnes fortsatt dunhavreengpartier (G7b). For øvrig er det partier som er vanskeligere å definere til vegetasjonstype, da gjengroingen har kommet relativt langt. Fuktigere partier i nedre deler er til dels dominert av slåttestarr, med innslag av enghumleblom, hvitbladtistel, engsoleie og vier-arter, mens mindre partier/flekker har innslag av flekkmure-sauesvingeleng (G8). Gjødslede og partier som trolig har vært hardt beitet har innslag av sølvbunkeeng (G3) og eng preget av engreverumpe. Nede i den sørvestre delen av området forekommer næringsrik fuktig eng, samt mer tråkkpreg vegetasjon. Artsmangfold Lokaliteten vurderes som middels artsrik med mange arter som er typiske for kulturmark omkring Randsverk, slik som flekkmure (Potentilla crantzii), dunhavre (Avenula pubescens), småengkall (Rhinanthus minor), prestekrage (Leucanthemum vulgare), harerug (Bistorta vivipara), rødknapp (Knautia arvensis), bleikstarr (Carex pallescens), rødkløver (Trifolium pratense), snauveronika (Veronica serpyllifolia), karve (Carum carvi), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), engrapp (Poa pratensis), rødsvingel (Festuca rubra) og bakkestarr (Carex ericetorum) (sparsom). I den nordvestre øvre delen er det forholdsvis god bestand av rankfrøstjerne (Thalictrum simplex) (NT). I de friskere partiene i nedre og østre del finnes fjellnøkleblom (Primula scandinavica) (NT) spredt og med ganske god bestand. Her finnes for øvrig middels krevende arter som hårstarr (Carex capillaris) og fuglestarr (Carex ornithopoda). Bakkesøte (Gentiana campestris) (trolig ssp. campestris, NT) finnes i enkelte partier både i den nordvestre og i den østre delen av beitemarka. I kortvokste partier finnes også marinøkkel (Botrychium lunaria). Arter som engreverumpe (Agrostis pratensis ssp. pratensis), sølvbunke (Deschampsia cespitosa), høymol (Rumex longifolius), engsyre (Rumex acetosa) preger partier med høy næringsstatus, og bjørk (Betula pubescens) og

8 vierkjerr (Salix spp.) i fuktigere gjengroende partier. Lokaliteten er ikke undersøkt mhp. beitemarkssopp og selv om gjengroing begrenser potensialet bør lokaliteten undersøkes nærmere mhp. beitemarkssopp. Fremmede arter: Ingen svartelistede arter er påvist. Bruk, tilstand og påvirkning: Langs den vestre delen av marka ligger ei rydningsrøys og rydding av stein kan tyde på at lokaliteten opprinnelig kan ha blitt slått. Omtrent halvparten av arealet bærer preg av tidligere gjødsling. Kveet har i senere år blitt beitet av 2 hester. Beitetrykket har vært variabelt, og har i senere tid ikke vært tilstrekkelig mhp. å hindre eller reversere gjengroing. På den annen side har beitet bidratt til å opprettholde populasjoner av rødlistede arter som smalfrøstjerne, bakkesøte og fjellnøkleblom. De to siste årene har det ikke vært beitet og beitemarka begynner å bære betydelig preg av gjengroing. Særlig i den nedre delen med frisk/fuktig preg er det oppslag av mye vier, i tillegg til småbusker av furu og bjørk. I den øvre, nordøstre delen, er det derimot oppslag av furubusker som preger gjengroingen. Skjøtsel og hensyn: For å bevare naturverdiene er lokaliteten avhengig av beite med tilstrekkelig beitetrykk, og at det ikke gjødsles. Ved gjeninnføring av beite vil det kunne være behov for å rydde en del krattoppslag. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere naturbeitemarker med lignende artsmangfold og økologiske forhold i den sørvendte lia opp fra Randsverk. Flere av disse beitemarkene er under gjengroing. Verdibegrunnelse: Opphørt hevd og tydelig preg av gjengroing med busker i om lag halvparten av området trekker ned i verdivurderingen. Forekomst av tre rødlistede arter (rankfrøstjerne, fjellnøkleblom og bakkesøte) trekker opp, men dette er likevel arter som ikke er spesielt uvanlige lokalt og som har gode bestander i regionen. Lokaliteten fremstår som relativt variert mhp. fuktighet og vegetasjonsforhold, men med opphørt hevd vurderes det ikke å være grunnlag for å opprettholde opprinnelig verdisetting, og lokaliteten vurderes derfor som lokalt viktig (C). Kilder: Breili, A Feltundersøkelser Larsen, B. H Feltundersøkelser

9 Figur 3. Nordvestre del av lokaliteten er lite preget av gjengroing. Her forekommer fortsatt en del rankfrøstjerne (NT). Figur 4. Utsyn mot sørøst. Partier i forgrunnen er mindre preget av gjengroing enn partier i bakgrunnen.

10 Figur 5. Krattoppslag av bjørk i østre del av lokaliteten. Forholdene preges her av baserike sig, og fjellnøkleblom (NT) forekommer spredt. Figur 6. Nedre del av lokaliteten mot riksveg 51 preges av stort oppslag av bjørk og vier.

11 Figur 7. Den øverste og vestre delen har tendens til tuedannelse og trolig næringsrikere forhold. Figur 8. Den nederste delen lengst øst i lokaliteten preges av næringsrike forhold.

12 VEDLEGG 2: ARTSLISTE Karplanter: Ryllik Achillea millefolium Tyrihjelm Aconitum lycoctonum Sparsom i kant Marikåpe-arter Alchemilla spp. Knereverumpe Alopecurus geniculatus Tråkk Engreverumpe Alopecurus pratensis ssp. pratensis Kattefot Antennaria dioica Spredt, ikke rikelig Gulaks Anthoxanthum odoratum Hundekjeks Anthriscus sylvestris Sparsom Setermjelt Astragalus alpinus Dunhavre Avenula pubescens Spredt, dunhavreeng i begrenset parti Bjørk Betula pubescens Harerug Bistorta vivipara Marinøkkel Botrychium lunaria Nokså sparsom. Kortvokst bakke Bekkekarse Cardamine amara Fuktsig i kant Gråstarr Carex canescens I friske partier Hårstarr Carex capillaris Sparsom i frisk fuktig parti Bakkestarr Carex ericetorum Sparsom i et begrenset parti Slåttestarr Carex nigra var. nigra Rikelig i friske partier Fuglestarr Carex ornithopoda Frisk/vekselfuktig parti Bleikstarr Carex pallescens Ganske rikelig Kornstarr Carex panicea I friske partier Karve Carum carvi Spredt Arve Cerastium fontanum Spredt Hvitbladtistel Cirsium heterophyllum Grønnkurle Coeloglossum viride Sparsom i frisk/vekselfuktig parti Hundegras Dactylis glomerata Sølvbunke Deschampsia cespitosa ssp. Rikelig i partier cespitosa Åkersnelle Equisetum arvense Tråkk Rødsvingel Festuca rubra Mjødurt Filipendula ulmaria Markjordbær Fragaria vesca Sparsom Sumpmaure Galium uliginosum Bakkesøte Gentianella campestris NT Spredte partier Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Enghumleblom Geum rivale Fugletelg Gymnocarpium dryopteris I kant av beitemark/rydningsrøys Aurikkelsveve Hieracium lactucella Sveve-art Hieracium sp. Einer Juniperus communis Rødknapp Knautia arvensis Spredt i partier Gulflatbelg Lathyrus pratensis Ganske rikelig Prestekrage Leucanthemum vulgare Bakkefrytle Luzula multiflora Kildeurt Montia fontana Fuktsig i kant. Sparsom Fjellforglemmegei Myosotis decumbens Sparsom Fjelltimotei Phleum alpinum Blålyng Phyllodoce caerulea Sparsom Furu Pinus sylvestris Små busker Tunrapp Poa annua Tråkk Seterrapp Poa pratensis ssp. alpigena På hyttetak Engrapp Poa pratensis ssp. pratensis Flekkmure Potentilla crantzii Spredt Fjellnøkleblom Primula scandinavica NT Spredt i frisk/vekselfuktige partier

13 Blåkoll Prunella vulgaris I friske partier Hegg Prunus padus Tre ved bygninger Engsoleie Ranunculus acris ssp. acris Rikelig i næringsrikere partier Nyresoleie Ranunculus auricomus Spredt Krypsoleie Ranunculus repens Hagerabarbara Rheum rhabarbarum Innplantet ved gammel bygning Småengkall Rhinanthus minor Spredt Engsyre Rumex acetosa Høymol Rumex longifolius Tunsmåarve Sagina procumbens Tråkk, næringsrikere partier Lappvier Salix lapponum Svartvier Salix myrsinifolia ssp. Gjengroende partier myrsinifolia Istervier Salix pentandra Rød jonsokblom Silene dioica Løvetann-art Taraxacum sp. Rankfrøstjerne Thalictrum simplex NT Ganske rikelig i begrensete partier Rødkløver Trifolium pratense Hvitkløver Trifolium repens Brennesle Urtica dioica Næringsrike partier Tyttebær Vaccinium vitis-idaea Snauveronika Veronica serpyllifolia ssp. serpyllifolia Fuglevikke Vicia cracca Engfiol Viola canina Spredt i øvre del Stemorsblom Viola tricolor Spredte partier Kryptogamer: Palmemose Marikåperust Frynseskjold Soll-lav Climacium dendroides Trachyspora intrusa Umbilicaria cylindrica Umbilicaria torrefacta

14 UNDERSØKELSER AV NATURMANGFOLD VED FORESLÅTT OMRÅDE FOR STEINBRUDD/STEINUTTAK I ØYADALEN, VÅGÅ KOMMUNE Anders Breili

15

16 1. INNLEDNING På oppdrag fra Vågå kommune er det gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i et område som er foreslått som område for steinbrudd og steinuttak. Bakgrunn for kartleggingen er revisjon av kommuneplanens arealdel for Vågå kommune. I forbindelse med revisjonen av arealdelen er det behov for ny og mer detaljert kunnskap omkring eventuelle rødlistearter og andre naturverdier i det foreslåtte uttaksområdet. Kartleggingen og vurderingene retter seg mot naturtyper, artsforekomster av karplanter, lav, moser og sopp, og omfatter ikke vurderinger av viltverdier i området. Kartleggingen og vurderingene er gjennomført av Anders Breili. 2. BAKGRUNN Området ligger omkring 100 meter vest for grense mot Dovre kommune i Øyadalen. Området er ca. 15 daa. Det aktuelle området for steinbrudd/steinuttak kommer i berøring med en tidligere avgrenset naturtypelokalitet. I tillegg er det i dette området angitt funn av noen rødlistede lavarter. Stedfestingen av funnene av rødlistede lav er upresis og det er usikkerhet omkring funnene av rødlistede lav er gjort innenfor området som vil kunne bli berørt av steinbrudd/steinuttak. Figur 1. Avgrenset område for steinuttak iht. arbeidet med kommuneplanens arealdel.

17 3. METODE Vurderingene av områdets verdi for biologisk mangfold bygger på feltarbeid og eksisterende informasjon i Naturbase ( og Artskart (artskart.artsdatabanken.no/). For vurderinger av virkninger er det tatt utgangspunkt i Statens vegvesens Håndbok 712 (Statens vegvesen 2014). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av spesielt viktige områder for biologisk mangfold. Metodikken er beskrevet i DN-håndbok 13 (DN 2007). Iht. DN-håndbok 13, gis naturtypelokaliteter verdi etter ett sett kriterier. Lokaliteter som oppfyller kravene til naturtypelokalitet verdisettes til henholdsvis A (svært viktig), B (viktig) eller C (lokalt viktig). Kriterier for verdisetting kan være størrelse på lokaliteten, artsmangfold, forekomst av rødlistearter, skjøtsel-/hevdstatus etc. Tabell 1. Verdiklassifisering av naturtypelokaliteter, artsforekomster og landskapsøkologiske sammenhenger iht. hb 712 Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturtyper på land og i ferskvann Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype Lokaliteter i verdikategori C, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori C Lokaliteter i verdikategori B og A, herunder utvalgte naturtyper i verdikategori B og A Artsforekomster Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste Fredete arter som ikke er rødlistet Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre, landskapsøkologiske sammenhenger Områder uten landskapsøkologisk betydning Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk funksjon, Arealer med noe sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå Områder med nasjonal, landskapsøkologisk funksjon, Arealer med sentral sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå Verdi angis på en skala fra liten verdi til stor verdi: Figur 2. Verdi angis på skala (eksempel).

18 Trinn 2 i en konsekvensutredning omfatter en vurdering av omfang. Omfang omhandler hvilke endringer et tiltak antas å medføre for områdene/lokalitetene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon, og angis på en skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang: Figur 3. Omfang av tiltaket angis på skala (eksempel). Trinn 3 er konsekvensvurdering hvor konsekvensviften i hb 712 benyttes for å vise hvilken konsekvensgrad tiltaket får når man sammenholder verdi og omfang. Figur 4. Konsekvensvifte etter Statens Vegvesen håndbok 712.

19 4. FELTARBEID Feltarbeid ble gjennomført av Anders Breili, Feltarbeidet hadde som hovedmål å avklare om tidligere funn av rødlistede lav kan være innenfor området som kan bli berørt av steinuttak, i hvilke grad uttaket berører verdifulle deler av den tidligere kartlagte naturtypelokaliteten, og hvilke øvrige biologiske verdier som kan finnes i området som blir berørt av et eventuelt steinuttak. Med hensyn på karplanter var tidspunkt og værforhold gunstig. For registrering av lav og moser var tidspunktet av liten betydning, men for tidlig på sesongen for sopp. Artsfunn er stedfestet med GPS. For rødlistearter vises det til Norsk rødliste for arter (Kålås mfl. 2010), mens det for svartelistede arter vises til Norsk svarteliste (Gederaas mfl. 2012). I feltarbeidet ble det lagt vekt på å undersøke bergvegger og blokker innenfor området som vil kunne bli berørt av steinuttak. Den foreslåtte avgrensningen i forbindelse med kommuneplanens arealdel er grov. For å få oversikt over naturforholdene og variasjon i området omfatter i praksis undersøkelsesområdet noe mer areal enn det avgrensningen i forbindelse med kommuneplanens arealdel (figur 1) antyder, slik som arealer inn mot de to bekkene som kommer ned på hver side av uttaksområdet. For øvrig avgrenses undersøkelsesområdet fra vegen i dalbunnen og oppover til der lia blir svært mye brattere.

20 5. NATURVERDIER 5.1 Generelt Jønndalen og Øyadalen går øst-vest mellom Dovre og Gudbrandsdalen i øst og Skjervdalen i Vågå i vest. Dalføret regnes som et av de mest spesielle og biologisk interessante fjelldalene på indre Østlandet (Gaarder 2008, Hofton 2008). Dalen har et svært rikt artsmangfold både av lav og karplanter og med stort potensial for insekter og moser. Klimaet er kontinentalt, med stor høydegradient mellom dalbunn og omkringliggende fjellområder, samt stor klimatisk forskjell mellom den nordvendte og skyggefulle sørsiden av dalen og de solrike sidene på nordsiden av dalen. Store deler av dalen preges av kalkrik berggrunn med bergarter som glimmerskifer og kalkglimmerskifer ( selv om det også forekommer områder med fattigere bergarter. Den kalkrike berggrunen bidrar til helt særpregete forhold og forekomst av til dels svært sjeldne arter. Naturverdier knyttet til det store kalkrike og solvarme rasmarksmiljøer på solsida er best dokumentert, mens den nordvendte og skyggefulle dalsida er dårligere undersøkt. Jønndalen og Øyadalen har tidlig blitt besøkt av en rekke botanikere/biologer og er på 2000-tallet kartlagt mhp. naturtypelokaliteter, og flere større lokaliteter er skilt ut (Gaarder 2008, Hofton 2008) (se figur 2). Dalen kan likevel ikke sies å være godt kartlagt mhp. biologiske verdier, og mer detaljerte undersøkelser ville ført til oppsplitting av flere tidligere kartlagte naturtypelokaliteter og at flere lokaliteter ville blitt avgrenset. Kulturmark i dalbunnen er eksempelvis i liten grad kartlagt og avgrenset som naturtypelokaliteter. 5.2 Naturforhold Det aktuelle området ligger øst i dalføret, tett inntil kommunegrensen mot Dovre. Dalbunnen ved det angitte området for steinuttak ligger 710 moh. og undersøkelsesområdet strekker seg ca. 50 høydemetre oppover lia, består av nordvendt bjørkeskog med innslag av rogn og enkelte seljetrær. Bergrunnen i betydelige deler av undersøkelsesområdet består av kvartsitt (NGU 2015), og kvartsittberggrunnen gir grunnlag for en artsfattig vegetasjon som i hovedsak består av fjellkrekling (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum), blokkebær (Vaccinium uliginosum), tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), blåbær (V. myrtillus) og rabbesiv (Juncus trifidus), i veksling med mose og lavmatter. For øvrig er partier dominert av småbregner som fugletelg (Gymnocarpium dryopteris) og hengeving (Phegopteris connectilis). I den østre og nedre delen er vesentlige partier dominert av ur med lavdominert vegetasjon. Flere mindre bergvegger strekker seg på skrå oppover i lia. Terrenget skråner forholdsvis jevnt oppover til det om lag 50 høydemetere over dalbunnen blir betydelig bratter med mer sammenhengende bergvegger parallelt med dalsiden. I den vestre delen av det undersøkte området går det et markert skille mot baserike bergarter. I denne delen av undersøkelsesområdet kommer det inn et større innslag av høystauder i fjellbjørkeskogen, og artsrik vegetasjon men en rekke krevende karplanter og moser i tilknytning til rike sig, berg, berghyller og rasmark. Denne delen av undersøkelsesområdet har innslag av mange krevende fjellplanter og kalkkrevende moser. Også ved bekken lengst øst i undersøkelsesområdet ser bergrunnsforholdene ut til å endre seg mot rikere innslag. På østsiden av bekken har det tidligere vært drevet et steinuttak som det fortsatt er tydelige spor etter. Her virker forholdene å være rikere, men dette kan også skyldes tilførsel av baserikt sigevann fra ovenforliggende områder.

21 Figur 5. Steinurer nede ved vegen md blokker av kvartsitt/basefattige bergarter. Figur 6. Nord og østvendte basefattige bergvegger strekker seg oppover i lia.

22 Figur 7. Steinur dominert av lav- og mosedekke. Figur 8. Rasmark med baserik forvitringsjord vest i undersøkelsesområdet.

23 5.3 Artsmangfold Fjellbjørkeskogen har innslag av en del rogn som fungerer som substrat for middels krevende lavarter som lungenever (Lobaria pulmonaria), skrubbenever (L. scrobiculata), lodnevrenge (Nephroma resupinatum) og filthinnelav (Leptogium saturninum). Disse forekommer spredt innenfor deler av uttaksområdet. På bergvegger forekommer i hovedsak lavarter og moser knyttet til basefattig substrat. Her forekommer typiske moser som bergfoldmose (Diplophyllum taxifolium), eplekulemose (Bartramia pomiformis), såtesigd (Dicranum elongatum), skogflik (Lophozia cf. silvicola), lurvflik (Lophozia cf. incisa) og steindraugmose (Anastrophyllum saxicola). En mindre vanlig art, glansnikke (Pohlia longicolla), forekommer relativt hyppig i området. Av lav er arter som randkvistlav (Hypogymnia vittata), grønnever (Peltigera aphtosa), storvrenge (Nephroma arcticum), brun korallav (Sphaerophorus globosus) karakteristiske i tilknytning til fattige bergvegger. I den øvre delen av undersøkelsesområdet ble det påvist sparsomme forekomster av rødlisteartene sprikeskjegg (Bryoria nadvornikiana) (NT) og kort trollskjegg (B. bicolor) (NT) på berg. Mosefloraen preges av arter som trives på kalkfattig grunn, men da bergveggene er nord- og østvendte bidrar dette til fuktige og relativt skyggefulle forhold, og noe potensiale for enkelte fuktkrevende arter. Steinurene i den nedre og østre delen av området har lavdominerte partier med vidt utbredte og lite krevende arter av reinlav (Cladonia spp.), begerpigglav (Cladonia arbuscula), svartberglav (Melanelia hepatizon), navlelav (Umbilicaria spp.), stor gulkrinslav (Arctoparmelia centrifuga) og vanlig fokklav (Ophioparma ventosa), sammen med moser som etasjemose (Hylocomium splendens), rustmose (Tetralophozia setiformis), gråmoser (Racomitrium sp.) og steindraugmose (Anastrophyllum saxicola). De rike delene lengst vest i undersøkelsesområdet har innslag av en rekke basekrevende arter, slik som reinrose (Dryas octopetala), fjellfrøstjerne (Thalictrum alpinum), gulsildre (Saxifraga aizoides), rødsildre (S. oppositifolia), skåresildre (S. adscendens), rynkevier (Salix reticulata), grønnkurle (Coeloglossum viride), fjellhvitkurle (Pseudorchis straminae), jåblom (Parnassia palustris), grønnburkne (Asplenium viride) og fjell-lok (Cystopteris montana). Av moser forekommer basekrevende arter som berghakemose (Campylophyllum halleri), hinnetrollmose (Cyrtomnium hymenophylloides), tuetrollmose (Cyrtomnium hymenophyllum), gullmose (Tomentypnum nitens), rødklokkemose (Encalypta rhaptocarpa), fjellklokkemose (E. alpina), storklokkemose (E. streptocarpa), vortesliremose (Timmia norvegica), skjøtmose (Preissia quadrata) sprungemose (Hymenostylium recurvirostrum), skortejuvmose (Anoectangium aestivum), rødhøstmose (Orthothecium rufescens), puteplanmose (Distichium capillaceum), nåleputemose (Plagiopus oederianus), og bergstjernemose (Campylium protensum). I tilknytning til baserike og nordvendte bergvegger her og videre innover dalen er det sannsynlig at grundigere undersøkelser ville kunne avdekket flere krevende og til delse sjeldnere arter. Når det gjelder lavfloraen virker imidlertid ikke denne spesielt rik i tilknytning til baserike berg innenfor undersøkelsesområdet. Lenger ned mot vegen i den vestre delen av undersøkelsesområdet er det enkelte innslag av berg og bergvegger. På tørr jord under en overhengende del av av ei grov steinblokk nesten helt nede ved vegen ble det gjort funn av blåkurlemose (Didymodon glaucus) (VU). Arten er ikke tidligere funnet i Øyadalen/Jønndalen. Miljøet med tørr jord under overheng er typisk for arten. Overhenget på blokka fungerer for øvrig som saueheller, men det ser ut til at arten er noe skjermet mot sau som ligger under blokka. Tidligere funn av de rødlistede lavartene elfenbenslav (Heterodermia speciosa) (EN), praktlav (Cetrelia olivetorum) (VU), brundogglav (Physconia detersa) (NT) og skjellrosettlav (Phaeophyscia kairamoi) (NT) er i Artskart angitt å være på sørsiden av dalen, og i nær tilknytning til området som er aktuelt for steinuttak. Stedfestingen er imidlertid usikker. Ingen

24 av disse artene ble gjenfunnet i forbindelse med feltarbeidet. Det skal ikke utelukkes at enkelte av artene likevel kan forekomme innenfor undersøkelsesområdet, men sannsynligheten for at de forekommer i området som preges av berggrunn med kvartsitt vurderes ikke som spesielt stor. Mest sannsynlig er de tidligere funnene gjort noe lenger inne i dalen og/eller høyere oppe i dalsida. Soppfloraen er ikke kjent i undersøkelsesområdet. Eventuelle krevende arter vurderes i hovedsak å være knyttet til partier med baserik grunn, og i mindre grad partiene med kvartsitt, berg og ur. Fremmede og svartelistede arter (Gederaas mfl. 2012) ble ikke funnet. Langs vegen i dalbunnen finnes riktignok en del kulturspredte ugras, men disse vurderes å være av liten betydning. Figur 9. Steinblokk vest i undersøkelsesområdet med forekomst av blåkurlemose (Didymodon glaucus) (VU) på tørr jord under overhenget. 5.4 Kulturpåvirkning og inngrepsstatus På Dovresiden ligger flere gardsbruk inne i dalen og det er en del kulturpåvirkning i form av beite, samt anlagt en veg innover mot Øyadalssætrene. Rett øst for det undersøkte området ligger et nedlagt steinbrudd hvor det er tydelige spor av uttak. For øvrig har dalen vært brukt til beite i lange tider noe som har satt preg på vegetasjonen spesielt i dalbunnen. Langs vegen og noe oppover i sidene langs vegen er det tydelig beitepåvirket vegetasjon hvor partier kan karakteriseres som naturbeitemark og beiteskog. De to bekkene på hver side av undersøkelsesområdet bærer preg av at det her har gått flomskred som har ført til skader på vegen innover dalen. Etter flomskredene er det foretatt

25 noe opprensking av masser langs bekkene der de møter dalbunnen og flomskredmasser er til dels samlet i hauger og voller. 5.5 Naturtypelokaliteter Det er tidligere kartlagt en naturtypelokalitet langs dalsida. Lokaliteten er kalt Brånåhøi N og er kartlagt som naturtypen Bergvegg med verdi B Viktig (Hofton 2008): Lokaliteten består av et ca. 1,5 km langt parti nederst i den bratte nordøstvendte lia som reiser seg fra Øyadalsbekken til Brånåhøi. Lia er bratt i øvre deler, slakere nederst, og nokså variert topografisk med mye småskrenter og bergvegger. Flere til dels markerte bekkesøkk skjærer gjennom lia, et par av dem er tilnærmet nakne rasslukter. En relativt gammel bjørkeskog, dels med ganske brukbare dimensjoner på trærne og med litt død ved, dekker det meste av lia. Innimellom står også en og annen halvgrov rogn. Vegetasjonstypene veksler mellom blåbærskog, småbregneskog og (i fuktige søkk) storbregne- og høgstaudeskog. Nederst mot veien bærer vegetasjonen preg av å være en del beitet av sau. Skogen er delvis ganske sluttet, men ofte nokså opprevet av de mange små bergveggene og små urer og rasmark. Dette skaper en lysåpen skog, som dessuten i tillegg har et fuktig og stabilt skogklima som følge av stortopografien (dypt nede i dalbunnen, nordøstvendt). Bergveggene er varierte. Det meste er av en middelrik, relativt hard type, men det er også noe kalkskiferklipper, og mange er overhengende. Lavfloraen på bergveggene er temmelig rik. Her er påvist bl.a. kort trollskjegg, praktlav, trådragg, brundogglav, skjellrosettlav og elfenbenslav, foruten mer vanlige arter. Det er derimot langt mindre å finne på trær, selv om enkelte arter hopper over fra bergveggene. Av skorpelav er det funnet bl.a. hvithodenål og Protoblastenia terricola. Også karplantefloraen er relativt rik, med arter som snøsildre, rødsildre, grønnburkne. Det er også potensial for en rik moseflora. Kvalitetene er knyttet til at dette er en beskyttet, rufsete bergveggskog, med rik lavflora på bergveggene (inkludert 9 rødlistearter). Skogstruktur, vegetasjon og utforming og artsmangfold for øvrig tilsier B verdi (selv om ENarten elfenbenslav finnes). Avgrensningen på den tidligere kartlagte naturtypelokaliteten er trukket ned mot vegen, og uttaksområdet ligger som helhet innenfor den avgrenset naturtypelokaliteten. Selv om dette feltarbeidet omfatter kun en begrenset del av den tidligere kartlagte naturtypelokaliteten underbygges inntrykket at bergveggene parallelt med dalsiden har klare kvaliteter som naturtypelokalitet. Spredte funn av enkelte rødlistearter i feltarbeidet underbygger verdisetting på den tidligere avgrensete naturtypelokaliteten Brånåhøi N. Betydelige deler av naturtypelokaliteten innenfor undersøkelsesområdet har likevel innslag av fattige bergarter, og under feltarbeidet ble det klart at de fremste verdiene er knyttet til baserik berggrunn, rike fuktsig og rasmark. Det kan diskuteres om avgrensningen bør strekkes helt ned mot vegen alle steder. De mest markerte og større bergveggene finnes noe oppover i dalsida, men siden det også er enkelte innslag av mindre bergvegger lenger ned mot vegen og innslag av «bergveggskog» og rasmark kan avgrensningen forsvares. Partier ned mot vegen har innslag av beitepåvirket vegetasjon. Det vurderes likevel ikke å være grunnlag for å skille de ut beitepregete partier som egne naturtypelokaliteter, da disse partiene forekommer i mosaikk med øvrig vegetasjon, bergvegger og ur. De enkelte partiene med beitepreg vurderes heller ikke den beitepregete vegetasjonen å ha spesielle kvaliteter som naturbeitemark eller beiteskog. Den

26 fremste verdien mhp. den beitepåvirkede vegetasjonen er kanskje at den bidrar til variasjon i området. Figur 10. Naturtypelokaliteter og funnsteder for rødlistearter i Øyadalen.

27 6. VURDERING AV VIRKNINGER 6.1 Verdivurdering Naturtypelokaliteter Praktisk talt hele uttaksområdet ligger innenfor den tidligere avgrensete naturtypelokaliteten. Naturtypelokaliteten er etter DN-håndbok 13 gitt verdien B viktig. Feltarbeidet viser at naturverdiene varierer en del innenfor naturtypelokaliteten. Isolert sett er det partier innenfor naturtypelokaliteten som nok kan karakteriseres med lavere verdi enn B, slik som fattige bergvegger og urer. De mindre verdifulle partiene bidrar likevel til variasjonen innenfor naturtypelokaliteten, og det vurderes ikke som hensiktsmessig å splitte opp lokaliteten. På den annen side er det potensiale for enkelte fuktkrevende og interessante moser knyttet til nord- og østvendte bergvegger, i tillegg til at rognetrær i deler av området har innslag av Lobarion-samfunn, riktignok uten de mest krevende artene. I tillegg trekker forekomster av sprikeskjegg (NT) og kort trollskjegg (NT) opp, selv om disse er sparsomme og først og fremst befinner seg i øvre del av undersøkelsesområdet. Iht. Statens vegvesen håndbok 712 settes verdi for den delen av naturtypelokaliteten som blir berørt til middels - stor verdi. Artsforekomster Artsforekomstene av kort trollskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT) vurderes her å være knyttet opp mot naturtypelokaliteten generelt og gis ikke særskilt verdi. Artsforekomsten av blåkurlemose (VU) vurderes imidlertid å være av særskilt verdi uavhengig av naturtypelokaliteten. Det er i 2014 gjort en del nye funn av arten i Gudbrandsdalen, og det skal ikke utelukkes at rødlistestatus for arten nedjusteres i forbindelse med den nye rødlista som kommer senere i Arten er likevel spesialisert med hensyn på tørre miljøer under overhengende blokker og berg. Den er ikke tidligere kjent fra Øyadalen/Jønndalen, og det er ukjent i hvilken grad arten kan ha ytterligere forekomster i dalføret. Inntil videre er det imidlertid rødlistekategorien VU sårbar på rødlista fra 2010 (Lindegaard og Henriksen 2011) som gjelder, og iht. Statens vegvesen håndbok 712 gis forekomsten av blåkurlemose stor verdi. Landskapsøkologi Området vurderes ikke å ha spesiell landskapsøkologisk funksjon, men inngår i et dalføre/område med lite tekniske inngrep, og som del av et landskap med fortsatt spor etter kulturhistorisk og tradisjonell bruk. Landskapsøkologisk gis området derfor middels verdi iht. Statens vegvesen håndbok 712. Utredningsområdets samlede naturverdi er etter SVV-håndbok V712 vurdert til å være av stor verdi. Naturverdiene er særlig knyttet til en naturtypelokalitet og en artsforekomst av en art rødlistet som sårbar (VU). Liten Middels Stor Omfang Areal med betydning for naturmangfold som tas i bruk til utbygging/inngrep kan normalt ikke tilbakeføres til noe nær samme økologiske tilstand, og må da behandles som en del av det permanente omfanget.

28 Hvordan steinuttaket skal drives og i hvilke omfang det vil føre til inngrep og arealbeslag er ikke konkretisert. Det er derfor vanskelig å fastslå omfang i forbindelse med konsekvensvurderingene. Et småskala uttak av blokker i urene øst og i nedre deler av området vurderes å ha begrenset negativt omfang, mens mer omfattende inngrep i form av utsprenging av bergvegger, fjerning av vegetasjon og anleggelse av atkomstveger, snuplass, lagerplass for steinblokker og tipp for restmasser vil gi større negativt omfang. Steinuttak vurderes likevel i første rekke å være rettet mot områder med kvartsitt og ikke de mest artsrike delene av lokaliteten. Inngrep oppover i lia i undersøkelsesområdet vil kunne påvirke forekomster av rødlisteartene sprikeskjegg (NT) og kort trollskjegg (NT), i tillegg til forekomster av rogn med skrubbenever og lungenever (Lobarion-samfunn). Det er fortrinnsvis noe oppover i lia at disse artene og innslagene forekommer. Disse artene antas å ha en del forekomster for øvrig i dalføret, mens forekomstene i tilknytning til uttaksområdet er sparsomme. Forekomsten av blåkurlemose (VU) vurderes å være av spesiell verdi, og inngrep som berører denne forekomsten vurderes mer negativt enn øvrige inngrep. Det er usikkerhet rundt behovet for å komme i berøring med denne forekomsten, og det vil i forbindelse med videre planlegging av tiltak, være viktig å skjerme denne forekomsten (se kap. 7) Omfang settes til middels negativt. Stort Middels Lite Intet Lite Middels Stort positivt positivt positivt negativt negativt negativt Konsekvensvurdering Ved å sammenstille verdi og omfang ved hjelp av konsekvensviften blir den samlede konsekvensen av steinuttaket middels negativ. Det presiseres at det er betydelig usikkerhet rundt omfang, og at det ikke er konkretisert hvor stort omfang driften skal ha og på hvilken måte uttaket skal gjennomføres. Et småskala uttak i steinrøysene i nedre og østre deler av området vil klart ha vesentlig mindre negative virkninger enn et mer omfattende drevet steinbrudd. 7. AVBØTENDE TILTAK Avgrensningen i kommuneplanens arealdel vurderes som relativt grov. For å redusere uheldige negative konsekvenser av et steinuttak bør inngrep i områder med rik berggrunn unngås. Det antas at det i hovedsak er områder med kvartsitt som vil være av hovedinteresse for et steinuttak, og ikke områder med rikere berggrunn. Med unntak av forekomsten av blåkurlemose vurderes verdiene å øke oppover lia, i tillegg til at inngrep her griper lenger inn i naturtypelokaliteten. For å begrense negative virkninger bør derfor uttak rettes mot de nedre deler av lia. Spesielt viktig vil det være å unngå inngrep omkring den store blokka med forekomst av blåkurlemose vest i området. Ved reguleringsplanarbeid bør arealet omkring blokka reguleres til naturvern eller det bør angis hensynssone «Bevaring av naturmiljø» og tas inn bestemmelse som forbyr inngrep her. Følgende tekst kan benyttes: «Formålet med hensynssonen er å sikre en lokalitet av en rødlistet art. Tekniske inngrep er ikke tillatt.

29 8. USIKKERHET Selv om de mest krevende lavartene (praktlav, elfenbenslav) som tidligere er funnet i området ikke ble funnet ved feltarbeidet innenfor det aktuelle steinuttaksområdet, kan det ikke helt utelukkes at de likevel finnes, selv om potensialet for akkurat disse artene vurderes som temmelig begrenset i akkurat det området som kan bli berørt av steinuttak. Funn av øvrige rødlistearter og andre elementer tilsier at denne delen av naturtypelokaliteten likevel har en del kvaliteter, selv om de fremste kvaliteten er knyttet til partier med rik berggrunn. Isolert sett kan en karakterisere området med fattig berggrunn (kvartsitt) som av noe lavere verdi enn øvrige deler av naturtypelokaliteten. Dette kan tilsi at en kunne gjort en lavere verdivurdering i forbindelse med konsekvensutredningen. Samtidig er det viktig å se helheten i området med variasjon i berggrunnsforhold, noe som gir opphav til ulike miljøer og artsforekomster. Det er betydelig usikkerhet knyttet til omfang så lenge det ikke er konkretisert hvor stort areal som i praksis kan bli berørt av steinuttak og på hvilken måte steinuttaket skal drives. Småskala drift, samt avbøtende tiltak vil kunne bidra til å redusere negative konsekvenser. Usikkerhet rundt omfang vurderes derfor å være det som som er av størst betydning for vurderingene av konsekvens av et eventuelt steinuttak.

30 9. LITTERATUR Skriftlige kilder: DN Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave Direktoratet for naturforvaltning. Evju, M. (red.), Hofton, T.H., Gaarder, G., Ihlen, P.G., Bendiksen, E., Blindheim, T. & Blumentrath, S Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av registreringene NINA Rapport s. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. Norsk Institutt for Naturforskning. Gaarder G Naturverdier for lokalitet Jønndalen, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2007, Oppland. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Gederaas, L., Moen, T. L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012, Trondheim: Artsdatabanken. 214 s. Hofton T.H Naturverdier for lokalitet Øyadalen, registrert i forbindelse med prosjekt Bekkekløfter 2007, Oppland. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken. 480 s. Larsen, B.H. & Gaarder, G Kartlegging av biologisk viktige kulturlandskap i Sel og Vågå kommuner i 2007 og Miljøfaglig Utredning Rapport Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. 112 s. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Statens vegvesen håndbok V s. Internettkilder: Naturbase: Norges geologiske undersøkelser: Artskart:

31 VEDLEGG: ARTSLISTE Karplanter: Ryllik Achillea millefolium Langs veg, beitepåvirket vegetasjon Tyrihjelm Aconitum lycoctonum Marikåpe-art Alchemilla sp. Gråor Alnus incana Langs veg Fjellskrinneblom Arabis alpina På flomskredavsetninger, langs bekk etc. Rypebær Arctous alpinus Berghylle Grønnburkne Asplenium viride Rasmark/baserike berg Gulmjelt Astragalus frigidus Rasmark/baserike berg Blåmjelt Astragalus norvegicus Rike sig/rasmark Svarttopp Bartsia alpina Rike sig under baserike berg Bjørk Betula pubescens Harerug Bistorta vivipara Skogrørkvein Calamagrostis phragmitoides Fjellbjørkeskog Røsslyng Calluna vulgaris Bekkeblom Caltha palustris Fuktsig/myr Blåklokke Campanula rotundifolia Gjetertaske Capsella bursa-pastoris Tråkk og beitepåvirket vegetasjon langs veg Bekkekarse Cardamine amara Fuktsig/myr Fjellstarr Carex norvegica Sparsom, rike berg Karve Carum carvi Sparsom langs veg Grå fjellarve Cerastium alpinum ssp. Berg etc. alpinum Arve Cerastium fontanum Langs veg og i beitepåvirket vegetasjon Geitrams Chamerion angustifolium Grønnkurle Coeloglossum viride Rike sig og rasmark under baserike berg Skjørlok Cystopteris fragilis Berg Fjell-lok Cystopteris montana Rike sig Sølvbunke Deschampsia cespitosa ssp. cespitosa Fjellpryd Diapensia lapponica Berg Reinrose Dryas octopetala Rike sig og rasmark under baserike berg Fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum Åkersnelle Equisetum arvense Langs veg, tråkk og beitepåvirket vegetasjon Myrsnelle Equisetum palustre Fuktsig/myr Engsnelle Equisetum pratense Bjørkeskog Dvergsnelle Equisetum scirpoides Rike sig/rasmark Sauesvingel Festuca ovina Rødsvingel Festuca rubra Markjordbær Fragaria vesca Fjellbjørkeskog, rik bakke Sumpmaure Galium uliginosum Langs veg, beitepåvirket vegetasjon Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Fjellbjørkeskog Fugletelg Gymnocarpium dryopteris Fjellsveve Hieracium alpinum Berg Fjell-lusegras Huperzia appressa Skogsiv Juncus alpinoarticulatus Langs veg Rabbesiv Juncus trifidus Berg Einer Juniperus communis Spredt Tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens Langs veg, tråkk og beitepåvirket vegetasjon Linnea Linnaea borealis Småtveblad Listera cordata Rikelig i rik bjørkeskog og rike sig under

32 baserike berg Seterfrytle Luzula multiflora ssp. frigida Aksfrytle Luzula spicata Stri kråkefot Lycopodium annotinum Snøsildre Micranthes nivalis Berg Stjernesildre Micranthes stellaris Langs bekk/fuktsig Fjellforglemmegei Myosotis decumbens Fjellbjørkeskog Dverggråurt Omalotheca supina Langs veg og på flomskredavsetninger Nikkevintergrønn Orthilia secunda Gjøkesyre Oxalis acetosella Fjellsyre Oxyria digyna Berg Jåblom Parnassia palustris Rike sig Bleikmyrklegg Pedicularis lapponica Spredt i bjørkeskog Gullmyrklegg Pedicularis oederi Rasmark/baserike berg Hengeving Phegopteris connectilis Fjelltimotei Phleum alpinum Blålyng Phyllodoce caerulea Gran Picea abies Svært sparsom, ett lite tre i fjellbjørkeskog Tettegras Pinguicula vulgaris Fuktsig, berg Ugrasgroblad Plantago major ssp. major Langs veg, tråkk og beitepåvirket vegetasjon Fjellrapp Poa alpina Langs veg Tunrapp Poa annua Langs veg, tråkk og beitepåvirket vegetasjon Lundrapp Poa nemoralis Fjellbjørkeskog Seterrapp Poa pratensis ssp. alpigena Engrapp Poa pratensis ssp. pratensis Langs veg og i beitepåvirket vegetasjon Tungras Polygonum aviculare Langs veg, tråkk og beitepåvirket vegetasjon Sisselrot Polypodium vulgare Berg/blokk Flekkmure Potentilla crantzii Fjellhvitkurle Pseudorchis straminea Rike sig/rasmark Norsk vintergrønn Pyrola grandiflora ssp. Rike sig og rasmark under baserike berg norvegica Perlevintergrønn Pyrola minor Engsoleie Ranunculus acris ssp. acris Spredt Krypsoleie Ranunculus repens Langs veg Rosenrot Rhodiola rosea Berg Bringebær Rubus idaeus Teiebær Rubus saxatilis Småsyre Rumex acetosella Langs veg, flomskredavsetninger Setersmåarve Sagina saginoides Langs veg, flomskredavsetninger Selje Salix caprea Spredt/sparsom Grønnvier Salix cf. phylicifolia Sølvvier Salix glauca ssp. glauca Bleikvier Salix hastata Rike sig/rasmark Rynkevier Salix reticulata Rike sig og rasmark under baserike berg Fjelltistel Saussurea alpina Rike sig under berg Skåresildre Saxifraga adscendens Berg, rasmark, flomskredavsetninger, bekkefar Gulsildre Saxifraga aizoides Rasmark/baserike berg, flomskredavsetninger Tuesildre Saxifraga cespitosa Flomskredavsetninger, rasmark Bergfrue Saxifraga cotyledon Berg Rødsildre Saxifraga oppositifolia Baserike berg, flomskredavsetninger Føllblom Scorzoneroides autumnalis Dvergjamne Selaginella selaginoides Rike sig/rasmark