Ortopediske proteseinfeksjoner - fokus på antibiotikabehandling. Jan Kristian Damås Avdeling for infeksjonssykdommer St. Olavs Hospital NTNU

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ortopediske proteseinfeksjoner - fokus på antibiotikabehandling. Jan Kristian Damås Avdeling for infeksjonssykdommer St. Olavs Hospital NTNU"

Transkript

1 Ortopediske proteseinfeksjoner - fokus på antibiotikabehandling Jan Kristian Damås Avdeling for infeksjonssykdommer St. Olavs Hospital NTNU 1

2 Proteseinfeksjoner: et økende problem Insidense: Hofteproteser: 1% Kneproteser: 1-2% Årsak til 14.8% av alle revisjoner av hofteproteser og 25.2% av kneproteser Del Pozo JL, Patel R. NEJM 2009;361:

3 Risikofaktorer Postoperativ sårinfeksjon Psoriasis RA, DM, høy alder, malignitet UVI Lang operasjonstid (>2.5 time), blødning, forsinket sårtilheling 3

4 Symptomer Akutte (tidlige) infeksjoner: Akutt debut. Smerte, rødme, hevelse, varme, nedsatt bevegelighet. Feber Kronisk (sene) lavgradige infeksjon: Smerte, løsning, sinusdannelse. Aseptisk løsning vs. kronisk infeksjon? 4

5 Klassifisering av proteseinfeksjoner Zimmerli et al. According to the route of infection: Perioperative (inoculation of microorganisms into the surgical wound during surgery or immediately thereafter) Hematogenous (from blood or lymph spread from a distant site of infection) Contiguous (spread from an adjacent focus of infection) According to the onset of symptoms after implantation: Early (<3 months) Delayed or low-grade infections (3 24 months) Late (>24 months) Tsukayama et al. I. Positive intraoperative culture (5%) II. Early postoperative infection (35%) (<1 month after implantation): A. Superficial; B. Deep III. Acute hematogenous (10%) (whenever after implantation) IV. Late chronic (50%) (>1 month after implantation) 5

6 Bakteriologiske agens ved ulike kliniske situasjoner Tidlige infeksjoner (< 3 mnd.): virulente bakterier som S. aureus og GNS (oftest systemiske tegn til infeksjon): inokulert ved implantasjon av protesen Forsinket infeksjon (3-24 mnd.): mindre virulente hudbakterier som KNS og P. acnes: inokulert ved implantasjon av protesen Sen infeksjon (> 2 år): fra infisert hud (streptokokker), dentogingival (viridans streptokokker, Peptococcus spp, Peptostreptococcus spp.), GI og urinveier (GNS, enterokokker og anareober): hematogen spredning 6

7 Bakteriologiske agens ved ulike proteser Cobo J, Del Pozo JL. Expert Rev Anti Infect Ther. 2011;9:

8 Bacterial and Hematological Findings in Infected Total Hip Arthroplasties in Norway Assessment of 278 Revisions Due to Infection in the Norwegian Arthroplasty Register. Langvatn H, et al. Open Ortop J Sep 30;9:

9 Major Diagnostic criteria for periprosthetic joint infection Two positive periprosthetic cultures with phenotypically identical organisms Sinus tract communicating with the joint Minor Raised serum C-reactive protein (CRP) and erythrocyte sedimentation rate (ESR) Raised synovial fluid white blood cell (WBC) count change on leucocyte esterase test strip* Raised synovial fluid polymorphonuclear neutrophil percentage (PMN%) Positive histological analysis of periprosthetic tissue A single positive culture Developed by the International Consensus Meeting on Periprosthetic Joint Infections (2013) Norske deltagere: Jan Erik Berdal, Eivind Witsø Periprosthetic joint infection=either one major criterion or three minor criteria. *WBC count cutoff value of cells per μl. PMN cutoffvalue of more than 65% neutrophilia. 9

10 Utredning av proteseinfeksjoner: 10

11 Hvor gode er de ulike undersøkelsene ved proteseinfeksjoner? Preoperativ leddaspirasjon: Celletelling: Kne (sen): >1700 celler/mm 3 eller >65% nøytrofile har sensitivitet: 95-97% og spesifisitet: 88-98% Hofte (sen): >4200 celler/mm 3 har sensitivitet: 84% og spesifisitet: 93% Gramfarging: sensitivitet: <25%, spesifisitet: >97% Dyrkning av leddvæske: Sensitivitet 50-65% Dyrkning av intraoperative biopsier (4-6 stk): sensitivitet 65-75% og spesifisitet >99% ved vekst i minst 2 biopsier. (Obs! Transswab har lav sensitivitet og bør unngås). Metaanalyse: 80% sensitivitet Histopatologiske analyser av intraoperative biopsier (frysesnitt): >5 nøytrofile (x 400) i periprostetisk vev. God positiv prediktiv verdi, men dårlig negativ prediktiv verdi Sonikering av protese vs biopsi vs aspirasjon: sensitivitet: 78.5% vs 60.8% vs 56.3% og spesifisitet: 98.8% vs 99.2% vs 98.1% 11

12 Betydningen av biofilm for behandling av proteseinfeksjoner Planktoniske bakterier Husk at resistensbestemmelsen gjelder for planktoniske bakterier som er veldig forskjellige fra bakterier i biofilm! 12

13 Improved Diagnosis of Infection Associated with Osteosynthesis by Use of Sonication of Fracture Fixation Implants Yano MH, et al. J Clin Microbiol. 2014;12:

14 Kirurgiske strategier ved proteseinfeksjoner: IDSA 2013: 30 dager Suksessrate: 70-90% Del Pozo JL, Patel R. NEJM 2009;361:

15 En-trinns versus to-trinns utskiftning Suksessrate: 86-92% Suksessrate: % 15

16 Lengden på antibiotikabehandlingen avhenger av kirurgisk strategi Debridement med retensjon av protese: 3 mnd. for hofteprotese og 6 mnd. kneprotese (minst (1)-2 uker i.v.). Nye studier har ikke vist forskjell på 6 og 12 uker med levofloxacin+rifampicin, Lora-Tamayo J, trinns utskiftning: 3-6 mnd. (som over) 2-trinns utskiftning: 4-6 uker før reimplantasjon av protese (3-6 mnd. etter reimplantasjon hvis intraoperative biopsier viser vekst). 2 uker uten antibiotika før reimplantasjon (helst biopsier i denne perioden) Enkelte studier har vist gode resultater med antibiotika kun i 2 uker hvis bruk av ab-impregnert spacer Livslang suppressiv antibiotikabehandling: uten kirurgisk intervensjon 16

17 Per oral vs. parenteral antibiotika Overgang til per oral behandling er avhengig av biotilgjengeligheten for et gitt antibiotikum i beinvev. Ciprofloxacin, klindamycin, TMS, linezolid, fucidinsyre og rifampicin har alle utmerket biotilgjengelighet gitt i bein per oralt. Usikkerhetsmomenter: - stafylokokker kan utvikle resistens mot ciprofloxacin - klindamycin er kun bakteriostatisk 17

18 Empirisk behandling - akutt Kloxacillin 2 g x 4 i.v. + evt. vankomycin i.v. (30 mg/kg/d fordelt på 2-3 doser) + rifampicin 450 mg x 2 p.o. ved påviste stafylokokker Alternativt: Cefotaksim 1 g x 3 i.v. ved risiko for gram-negative bakterier Risko for gram-negativ etiologi: eldre med komorbiditet, immunkompromitterte, i.v.-stoffmisbrukere. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus 18

19 Vancomycin: to-kompartment kinetikk Loading -dose (25-30 mg/kg)? 19

20 Vancomycin: AUC/MIC Mål serumspeil og sørg for bunnverdier på mg/l! Foruten AUC er trough-verdiene (0-verdiene) beste prediktor for klinisk effekt MIC=1.0: Trough: 10 mg/l= AUC: 320 Trough: 20 mg/l= AUC:

21 Dosering vancomycin: mg/kg/dose hver 8-12 time. MIC <0.5: 100 % AUC>400 MIC >2.0: 0% har AUC>400. Hvordan er det ved proteseinfeksjoner? 21

22 Resistensmekanismer mot antibiotika i biofilm Nedsatt penetrans av antibiotika i biofilm Mange mikrober i stasjonær fase Endret kjemisk mikromiljø (ph, po2, pco2) Distinkt fenotype med resistensgener Resultat: Biofilm-assosierte bakterier er ganger mindre følsom for antibiotika enn planktoniske bakterier 22

23 Rifampicin ( mg x 2 eller 600 mg x 1) Utmerket effekt på stafylokokker i stasjonær fase (også effekt mot streptokokker God effekt på adherente bakterier og i biofilm ganger over minimum inhibitory concentration (MIC) med p.o. behandling Må alltid kombineres med andre antibiotika for å hindre resistens. (Kombineres ofte med kinoloner p.g.a. deres gode biotilgjengelighet) Ved kinolonresistens kan rifampicin kombineres med linezolid, TMS, daptomycin og fucidinsyre OBS! Lever- og beinmargtoksisitet OBS! Interaksjon med andre legemidler (CYP 3A4; statiner, marevan, antiepileptika, immunsuppressiva, antibiotika) 23

24 Antibiotika etter type og resistensbestemmelse I Methicillin-følsom S. aureus og KNS: kloxacillin 2g x 4 i.v. + rifampicin 450 mg x 2 p.o./i.v. i 2 uker deretter ciprofloxacin 750 mg x 2 p.o. + rifampicin 450 mg x 2 p.o. i totalt 3 mnd (TMS og klindamycin p.o. er alternativer dersom det er resistens eller intoleranse mot ciprofloxacin). (Berdal JE, et al. Clin Microbiol Infect. 2005, Zimmerli W, et al. JAMA 1998) Methicillin-resistent S. aureus og KNS: vankomycin (30 mg/kg/d fordelt på 2-3 doser) + rifampicin 450 mg x 2 p.o./i.v. i 2 uker deretter ciprofloxacin 750 mg x 2 p.o. + rifampicin 450 mg x 2 p.o. i totalt 3 mnd (TMS og klindamycin p.o. er alternativer dersom det er resistens eller intoleranse mot ciprofloxacin). Evt. linezolid 600 mg x 2 p.o. 24

25 Antibiotika etter type og resistensbestemmelse II Streptococcus spp: Penicillin G 3-5 mill IE x 6 i.v. eller ceftriakson 2 g x 1 i.v. i 2 uker deretter apocillin 1.3 g x 4 p.o. i totalt 4-6 uker (evt. tillegg av probenicid 1g x 2 p.o.) Propionibacterium acnes som for streptokokker (alternativ clindamycin). Enterococcus spp (ampicillin-følsom): ampicillin 2 g x 6 i.v. (+ aminoglykosid i.v.) i totalt 4-6 uker. Evt. amoxicillin x 4 p.o. siste 4 ukene Pseudomonas: Meropenem 1-2 gram x 3 i.v. i 2 uker deretter ciprofloxacin 750 mg x 2 p.o. (hvis følsom) i totalt 4-6 uker. Vurder 2 aktive medikamenter og aminoglycoside i spacer. Enterobacteriaceae: cefotaksim 1 g x 3 i.v. i 2 uker deretter ciprofloxacin 750 mg x 2 p.o. (evt. TMS) i totalt 4-6 uker. Evt. ciprofloxacin p.o. i hele perioden 25

26 Alternative antibiotika mot gram-positive bakterier ciprofloxacin (DNA) rifampicin (RNA) klindamycin linezolid tigecyclin TMS daptomycin β-laktamer Vancomycin ceftarolin 26

27 Linezolid alone or combined with rifampin against methicillin-resistant Staphylococcus aureus in experimental foreign-body infection. Time-killing kurver av bakterier i stasjonær fase Cure rates for linezolid i kombinasjon med rifampicin Antimicrob Agents Chemother 2009;53:

28 Efficacy of usual and high doses of daptomycin in combination with rifampin versus alternative therapies in experimental foreign-body infection by methicillin-resistant Staphylococcus aureus. Time-killing kurver av bakterier i stasjonær fase Cure rates for ulike antibiotika i kombinasjon med rifampicin Antimicrob Agents Chemother 2010;54:

29 Nye antibiotika som kan være aktuelle ved proteseinfeksjoner Daptomycin (Cubicin ): 4-6 mg/kg x 1 i.v. (men ofte 8-10 mg/kg x 1) raskt bakteriocidal aktivitet mot de fleste G+ bakterier. effektiv mot de fleste multiresistente mikrober (MRSA, VISA, VRE) Aktiv mot bakterier i stasjonær fase i biofilm Vurder høyere dosering 8-10 mg/kg ved vanskelige infeksjoner Obs! Rapporter om økende resistens Obs! Myopati og interaksjonen med statiner Tigecyclin (Tygacil ): 50 mg x 2 i.v. (første dose 100 mg) Bred bakteriostatisk effekt mot de fleste G+, G- og anaeober inkludert multiresistente mikrober Obs! Dårlig blodbanemiddel (ikke til septiske pasienter) Ceftarolin (Zinforo ): 600 mg x 2 i.v. In vitro-studier har vist at ceftarolin er baktericid og er i stand til å hemme bakteriell celleveggsyntese hos MRSA Liten erfaring ved proteseinfeksjoner. Disse medikamentene synes å være mer effektive mot bakterier (for eksempel MRSA) i biofilm enn vancomycin og linezolid 29

Infeksjon og hofteproteser

Infeksjon og hofteproteser Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?

Detaljer

Infiserte hemiproteser

Infiserte hemiproteser Infiserte hemiproteser Marianne Westberg St Olav 09.05.19 Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekiriurgi Ortopedisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus Infeksjon etter hofteprotese? Totalprotese

Detaljer

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett

Detaljer

Eksperter på revisjon

Eksperter på revisjon C Eksperter på revisjon AL P O Ekspertise. Forpliktelse. Ansvar. Spisskompetanse på artroplastikk. Effektiv kombinasjon av teknisk ekspertise, tenke progressivt og tenke utenfor boksen dette er prinsippene

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus NORDAF-Vintermøte 12.januar 2013 Hvorfor meg? HD Nasjonal retningslinje for antibiotikaprofylakse

Detaljer

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae

Detaljer

nye definisjoner for S-I-R

nye definisjoner for S-I-R Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår. Haakon Sjursen HUS - UiB 2009

Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår. Haakon Sjursen HUS - UiB 2009 Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår Haakon Sjursen HUS - UiB 2009 Rasjonell antibiotikabehandling Når behandle med antibiotika? Lokalt eller systemisk? Når gi systemisk? Aktuelle

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier Klinisk betydning av antibiotikaresistens Kurs TØ-28224, 19. november 2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

PK/PD hva må en kunne?

PK/PD hva må en kunne? PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling

Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling Postoperativ infeksjon Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling Mann 60år 5 uker etter margnagle for 4 år gammel pseudartrose Disposisjon Kasuistikk Definisjon Symptomer/ Funn Inndeling

Detaljer

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM) Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig

Detaljer

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika

Detaljer

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Kortfattet introduksjon til sentrale begrep, inkl. virkningsmekanismer for antibiotika Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Historisk tilbakeblikk

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse

Detaljer

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-30373 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning 17-21. oktober 2016 Grunnleggende om AMR Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no

Detaljer

Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi. Overvåkningsdagen 2013 Gardermoen 10.9 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold

Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi. Overvåkningsdagen 2013 Gardermoen 10.9 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi Overvåkningsdagen 2013 Gardermoen 10.9 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold Antibiotikaprofylakse i kirurgien prinsipper (1) 1. Det må skilles

Detaljer

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS Fremtiden Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS Increased mortality in paediatric septicemia Tanzania casued by resistant bacteriae. Blomberg B et al J Clin Microbiol 2005;43:745-9 Dag Berild 2014 Makrolidresistens

Detaljer

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier

Detaljer

Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?

Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI? Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?? Remi Andersen Sykehjemsoverlege Oppsalhjemmet og Tåsen Helsehus PMU 27.10.16 UVI HUSK Kunsten å være lege er å underholde pasientene mens de

Detaljer

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT

Aminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Aminoglykosid dosering hos nyfødte Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Disposisjon Bakgrunn om aminoglykosider Resistens Virkningsmekanismer Toksisitet Netilmicin studie (2004) Gentamicin audit

Detaljer

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente

Detaljer

FEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID

FEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID FEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID mot MEROPENEM EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE Dag Torfoss, Radiumhospitalet, OUS Mikrobiologisk epidemiologi Forholdsvis lite resistente mikrober i Norge

Detaljer

Infeksjoner etter. Hva viser registrene? Håvard Dale

Infeksjoner etter. Hva viser registrene? Håvard Dale Infeksjoner etter hofteprotesekirurgi Hva viser registrene? Håvard Dale Hvem er vi? Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Hofteproteser (1987-) 1 295 / 147 307 Andre leddproteser,

Detaljer

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold Hvordan og hvorfor spres enterokokker? Overvekst i tamen og overlevelse i miljøet Suksessfulle

Detaljer

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012

Detaljer

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter Truls Leegaard AFA-kurset 2013 FARAKOKINETIKK Vert Opptak Fordeling Utskillelse IUNFORSVAR Antibiotika ikroorganisme FARAKODYNAIKK Antibiotikaeffekt på infeksjonsstedet

Detaljer

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

Klinisk betydning av antibiotikaresistens Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til?

Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til? Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til? Professor Sigbjørn Smeland, leder ved Oslo universitetssykehus, kreftklinikken og styremedlem

Detaljer

Redaksjonen ble avsluttet: november 09.

Redaksjonen ble avsluttet: november 09. Forord Effektive antibiotika er blant de aller beste medisiner vi har til behandling av alvorlig sykdom. Økende bruk og misbruk av antibiotika har i store deler av verden ført til resistensutvikling og

Detaljer

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika

Detaljer

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan

Detaljer

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Else Johanne Rønning Infeksjonsmedisin BS Hamar 15.10.2014 Antibiotikabruk Sammenheng antibiotikabruk og resistensutvikling

Detaljer

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA i kroniske sår Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA Hva er MRSA? Er MRSA farlig? Hvorfor vil vi hindre spredning av MRSA? Hva er tiltakene for å hindre spredning? Sanering i kroniske sår? Staphylococcus aureus

Detaljer

Virkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg.

Virkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg. 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Baytril vet. 15 mg tabletter for gris, storfe, hund og katt Baytril vet. 50 mg tabletter for gris, storfe, hud og katt Baytril vet. 150 mg tabletter for gris, storfe, hund

Detaljer

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensutvikling og overvåking i Norge Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring

Detaljer

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal

Detaljer

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability

Detaljer

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016 Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 20. oktober 2016 Agenda MLS-antibiotika Struktur Virkningsmekanisme Resistensmekanismer Påvisning

Detaljer

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i

Detaljer

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet Innsetting av hofteprotese ved coxartrose Christian Pollmann, overlege Ortopedisk Klinikk, AHUS Elektiv totalprotese hofte Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset?

Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset? Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold De «tøffe» enterokokkene Suksessfulle sykehuskloner og mobile

Detaljer

LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER

LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER KRISTIN HEGSTAD INNHOLD Linezolid Prevalens resistens Tedizolid nytt oxazolidinon Kliniske brytningspunkter Resistensmekanismer Molekylære metoder for deteksjon

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Equibactin vet. (333 mg/g + 67 mg/g) oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1 gram inneholder:

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Equibactin vet. (333 mg/g + 67 mg/g) oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1 gram inneholder: PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Equibactin vet. (333 mg/g + 67 mg/g) oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 gram inneholder: Virkestoffer: Trimetoprim Sulfadiazin

Detaljer

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Antibiotikaresistens og resistensbestemmelse MIC Minimum inhibitory concentration

Detaljer

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Gunnar Skov Simonsen Avdeling for mikrobiologi og smittevern Bioingeniørdagen 29.03.2017 2 1 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset

Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av

Detaljer

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Overlege Heidi C. Villmones, Mikrobiologisk avdeling, SiV Medlem av fagrådet i NORM Fastlege 2002-2012 Etablert som en del

Detaljer

INFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR 0 2. 1 0. 1 2

INFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR 0 2. 1 0. 1 2 INFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR 0 2. 1 0. 1 2 HISTORIKK På 1600 tallet var sårinfeksjoner så vanlig at rubor, calor og puss ble oppfattet som gunstig for sårtilhelingen. Til tross for dokumentert

Detaljer

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?

Detaljer

RASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek.

RASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek. RASK Nordland NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai 2019 Grafer av Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger

Detaljer

RASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)

RASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med) RASK Troms NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov. 2017 Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger i året + frivillige

Detaljer

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl 28.02.2018 Da jeg var nyutdannet: Antibiotikabehandling angikk ikke sykehusdirektører Antibiotikaeventyret startet med Flemmings Lancetartikkel

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014. Kortversjon IS-2151

Antibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014. Kortversjon IS-2151 Antibiotikabruk i sykehus Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014 Kortversjon IS-2151 Forord Denne kortversjonen er basert på fullversjonen av Nasjonal faglig retningslinje

Detaljer

Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi

Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi Håvard Dale Ortopedisk kirurg Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssykehus Infeksjoner etter hofteproteseoperasjoner

Detaljer

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,

Detaljer

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske

Detaljer

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for

Detaljer

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit

Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Medlem av arbeidsgruppa for Klassifisering av hudinfeksjonar Prinsipp nr 1: kva for hudnivå Prinsipp nr 2: kva for organ i huden som er infisert.

Detaljer

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt.

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. 2012 Silje Pettersen Lege i spesialisering Avdeling for kvinnesykdommer

Detaljer

Utredningsprotokoll for vond kneprotese. Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital

Utredningsprotokoll for vond kneprotese. Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital Utredningsprotokoll for vond kneprotese Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital Agenda Historikk/bakgrunn Hvorfor ha protokoll? Hvordan? Historikk/bakgrunn Hva har historien lært oss

Detaljer

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016 Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 18. oktober 2016 Agenda Hva er brytningspunkter? Historikk, mer om MIC Kliniske, epidemiologiske,

Detaljer

Hjelpestoffer: Metylparahydroksybenzoat (E218) og propylparahydroksybenzoat (E216)

Hjelpestoffer: Metylparahydroksybenzoat (E218) og propylparahydroksybenzoat (E216) 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Carepen vet. 600 mg intramammarie, suspensjon til lakterende ku 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver ferdigfylt intramammærsprøyte à 10 g inneholder: Virkestoff:

Detaljer

Veiledning i antibiotikabruk

Veiledning i antibiotikabruk Veiledning i antibiotikabruk Utgitt av legemiddelkomiteen ved St. Olavs Hospital September 2008 St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim INNHOLDSFORTEGNELSE Forord side 3 1. Antibiotikaprofylakse

Detaljer