Ortopediske proteseinfeksjoner - fokus på antibiotikabehandling. Jan Kristian Damås Avdeling for infeksjonssykdommer St. Olavs Hospital NTNU
|
|
- Birgitte Fosse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ortopediske proteseinfeksjoner - fokus på antibiotikabehandling Jan Kristian Damås Avdeling for infeksjonssykdommer St. Olavs Hospital NTNU 1
2 Proteseinfeksjoner: et økende problem Insidense: Hofteproteser: 1% Kneproteser: 1-2% Årsak til 14.8% av alle revisjoner av hofteproteser og 25.2% av kneproteser Del Pozo JL, Patel R. NEJM 2009;361:
3 Risikofaktorer Postoperativ sårinfeksjon Psoriasis RA, DM, høy alder, malignitet UVI Lang operasjonstid (>2.5 time), blødning, forsinket sårtilheling 3
4 Symptomer Akutte (tidlige) infeksjoner: Akutt debut. Smerte, rødme, hevelse, varme, nedsatt bevegelighet. Feber Kronisk (sene) lavgradige infeksjon: Smerte, løsning, sinusdannelse. Aseptisk løsning vs. kronisk infeksjon? 4
5 Klassifisering av proteseinfeksjoner Zimmerli et al. According to the route of infection: Perioperative (inoculation of microorganisms into the surgical wound during surgery or immediately thereafter) Hematogenous (from blood or lymph spread from a distant site of infection) Contiguous (spread from an adjacent focus of infection) According to the onset of symptoms after implantation: Early (<3 months) Delayed or low-grade infections (3 24 months) Late (>24 months) Tsukayama et al. I. Positive intraoperative culture (5%) II. Early postoperative infection (35%) (<1 month after implantation): A. Superficial; B. Deep III. Acute hematogenous (10%) (whenever after implantation) IV. Late chronic (50%) (>1 month after implantation) 5
6 Bakteriologiske agens ved ulike kliniske situasjoner Tidlige infeksjoner (< 3 mnd.): virulente bakterier som S. aureus og GNS (oftest systemiske tegn til infeksjon): inokulert ved implantasjon av protesen Forsinket infeksjon (3-24 mnd.): mindre virulente hudbakterier som KNS og P. acnes: inokulert ved implantasjon av protesen Sen infeksjon (> 2 år): fra infisert hud (streptokokker), dentogingival (viridans streptokokker, Peptococcus spp, Peptostreptococcus spp.), GI og urinveier (GNS, enterokokker og anareober): hematogen spredning 6
7 Bakteriologiske agens ved ulike proteser Cobo J, Del Pozo JL. Expert Rev Anti Infect Ther. 2011;9:
8 Bacterial and Hematological Findings in Infected Total Hip Arthroplasties in Norway Assessment of 278 Revisions Due to Infection in the Norwegian Arthroplasty Register. Langvatn H, et al. Open Ortop J Sep 30;9:
9 Major Diagnostic criteria for periprosthetic joint infection Two positive periprosthetic cultures with phenotypically identical organisms Sinus tract communicating with the joint Minor Raised serum C-reactive protein (CRP) and erythrocyte sedimentation rate (ESR) Raised synovial fluid white blood cell (WBC) count change on leucocyte esterase test strip* Raised synovial fluid polymorphonuclear neutrophil percentage (PMN%) Positive histological analysis of periprosthetic tissue A single positive culture Developed by the International Consensus Meeting on Periprosthetic Joint Infections (2013) Norske deltagere: Jan Erik Berdal, Eivind Witsø Periprosthetic joint infection=either one major criterion or three minor criteria. *WBC count cutoff value of cells per μl. PMN cutoffvalue of more than 65% neutrophilia. 9
10 Utredning av proteseinfeksjoner: 10
11 Hvor gode er de ulike undersøkelsene ved proteseinfeksjoner? Preoperativ leddaspirasjon: Celletelling: Kne (sen): >1700 celler/mm 3 eller >65% nøytrofile har sensitivitet: 95-97% og spesifisitet: 88-98% Hofte (sen): >4200 celler/mm 3 har sensitivitet: 84% og spesifisitet: 93% Gramfarging: sensitivitet: <25%, spesifisitet: >97% Dyrkning av leddvæske: Sensitivitet 50-65% Dyrkning av intraoperative biopsier (4-6 stk): sensitivitet 65-75% og spesifisitet >99% ved vekst i minst 2 biopsier. (Obs! Transswab har lav sensitivitet og bør unngås). Metaanalyse: 80% sensitivitet Histopatologiske analyser av intraoperative biopsier (frysesnitt): >5 nøytrofile (x 400) i periprostetisk vev. God positiv prediktiv verdi, men dårlig negativ prediktiv verdi Sonikering av protese vs biopsi vs aspirasjon: sensitivitet: 78.5% vs 60.8% vs 56.3% og spesifisitet: 98.8% vs 99.2% vs 98.1% 11
12 Betydningen av biofilm for behandling av proteseinfeksjoner Planktoniske bakterier Husk at resistensbestemmelsen gjelder for planktoniske bakterier som er veldig forskjellige fra bakterier i biofilm! 12
13 Improved Diagnosis of Infection Associated with Osteosynthesis by Use of Sonication of Fracture Fixation Implants Yano MH, et al. J Clin Microbiol. 2014;12:
14 Kirurgiske strategier ved proteseinfeksjoner: IDSA 2013: 30 dager Suksessrate: 70-90% Del Pozo JL, Patel R. NEJM 2009;361:
15 En-trinns versus to-trinns utskiftning Suksessrate: 86-92% Suksessrate: % 15
16 Lengden på antibiotikabehandlingen avhenger av kirurgisk strategi Debridement med retensjon av protese: 3 mnd. for hofteprotese og 6 mnd. kneprotese (minst (1)-2 uker i.v.). Nye studier har ikke vist forskjell på 6 og 12 uker med levofloxacin+rifampicin, Lora-Tamayo J, trinns utskiftning: 3-6 mnd. (som over) 2-trinns utskiftning: 4-6 uker før reimplantasjon av protese (3-6 mnd. etter reimplantasjon hvis intraoperative biopsier viser vekst). 2 uker uten antibiotika før reimplantasjon (helst biopsier i denne perioden) Enkelte studier har vist gode resultater med antibiotika kun i 2 uker hvis bruk av ab-impregnert spacer Livslang suppressiv antibiotikabehandling: uten kirurgisk intervensjon 16
17 Per oral vs. parenteral antibiotika Overgang til per oral behandling er avhengig av biotilgjengeligheten for et gitt antibiotikum i beinvev. Ciprofloxacin, klindamycin, TMS, linezolid, fucidinsyre og rifampicin har alle utmerket biotilgjengelighet gitt i bein per oralt. Usikkerhetsmomenter: - stafylokokker kan utvikle resistens mot ciprofloxacin - klindamycin er kun bakteriostatisk 17
18 Empirisk behandling - akutt Kloxacillin 2 g x 4 i.v. + evt. vankomycin i.v. (30 mg/kg/d fordelt på 2-3 doser) + rifampicin 450 mg x 2 p.o. ved påviste stafylokokker Alternativt: Cefotaksim 1 g x 3 i.v. ved risiko for gram-negative bakterier Risko for gram-negativ etiologi: eldre med komorbiditet, immunkompromitterte, i.v.-stoffmisbrukere. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus 18
19 Vancomycin: to-kompartment kinetikk Loading -dose (25-30 mg/kg)? 19
20 Vancomycin: AUC/MIC Mål serumspeil og sørg for bunnverdier på mg/l! Foruten AUC er trough-verdiene (0-verdiene) beste prediktor for klinisk effekt MIC=1.0: Trough: 10 mg/l= AUC: 320 Trough: 20 mg/l= AUC:
21 Dosering vancomycin: mg/kg/dose hver 8-12 time. MIC <0.5: 100 % AUC>400 MIC >2.0: 0% har AUC>400. Hvordan er det ved proteseinfeksjoner? 21
22 Resistensmekanismer mot antibiotika i biofilm Nedsatt penetrans av antibiotika i biofilm Mange mikrober i stasjonær fase Endret kjemisk mikromiljø (ph, po2, pco2) Distinkt fenotype med resistensgener Resultat: Biofilm-assosierte bakterier er ganger mindre følsom for antibiotika enn planktoniske bakterier 22
23 Rifampicin ( mg x 2 eller 600 mg x 1) Utmerket effekt på stafylokokker i stasjonær fase (også effekt mot streptokokker God effekt på adherente bakterier og i biofilm ganger over minimum inhibitory concentration (MIC) med p.o. behandling Må alltid kombineres med andre antibiotika for å hindre resistens. (Kombineres ofte med kinoloner p.g.a. deres gode biotilgjengelighet) Ved kinolonresistens kan rifampicin kombineres med linezolid, TMS, daptomycin og fucidinsyre OBS! Lever- og beinmargtoksisitet OBS! Interaksjon med andre legemidler (CYP 3A4; statiner, marevan, antiepileptika, immunsuppressiva, antibiotika) 23
24 Antibiotika etter type og resistensbestemmelse I Methicillin-følsom S. aureus og KNS: kloxacillin 2g x 4 i.v. + rifampicin 450 mg x 2 p.o./i.v. i 2 uker deretter ciprofloxacin 750 mg x 2 p.o. + rifampicin 450 mg x 2 p.o. i totalt 3 mnd (TMS og klindamycin p.o. er alternativer dersom det er resistens eller intoleranse mot ciprofloxacin). (Berdal JE, et al. Clin Microbiol Infect. 2005, Zimmerli W, et al. JAMA 1998) Methicillin-resistent S. aureus og KNS: vankomycin (30 mg/kg/d fordelt på 2-3 doser) + rifampicin 450 mg x 2 p.o./i.v. i 2 uker deretter ciprofloxacin 750 mg x 2 p.o. + rifampicin 450 mg x 2 p.o. i totalt 3 mnd (TMS og klindamycin p.o. er alternativer dersom det er resistens eller intoleranse mot ciprofloxacin). Evt. linezolid 600 mg x 2 p.o. 24
25 Antibiotika etter type og resistensbestemmelse II Streptococcus spp: Penicillin G 3-5 mill IE x 6 i.v. eller ceftriakson 2 g x 1 i.v. i 2 uker deretter apocillin 1.3 g x 4 p.o. i totalt 4-6 uker (evt. tillegg av probenicid 1g x 2 p.o.) Propionibacterium acnes som for streptokokker (alternativ clindamycin). Enterococcus spp (ampicillin-følsom): ampicillin 2 g x 6 i.v. (+ aminoglykosid i.v.) i totalt 4-6 uker. Evt. amoxicillin x 4 p.o. siste 4 ukene Pseudomonas: Meropenem 1-2 gram x 3 i.v. i 2 uker deretter ciprofloxacin 750 mg x 2 p.o. (hvis følsom) i totalt 4-6 uker. Vurder 2 aktive medikamenter og aminoglycoside i spacer. Enterobacteriaceae: cefotaksim 1 g x 3 i.v. i 2 uker deretter ciprofloxacin 750 mg x 2 p.o. (evt. TMS) i totalt 4-6 uker. Evt. ciprofloxacin p.o. i hele perioden 25
26 Alternative antibiotika mot gram-positive bakterier ciprofloxacin (DNA) rifampicin (RNA) klindamycin linezolid tigecyclin TMS daptomycin β-laktamer Vancomycin ceftarolin 26
27 Linezolid alone or combined with rifampin against methicillin-resistant Staphylococcus aureus in experimental foreign-body infection. Time-killing kurver av bakterier i stasjonær fase Cure rates for linezolid i kombinasjon med rifampicin Antimicrob Agents Chemother 2009;53:
28 Efficacy of usual and high doses of daptomycin in combination with rifampin versus alternative therapies in experimental foreign-body infection by methicillin-resistant Staphylococcus aureus. Time-killing kurver av bakterier i stasjonær fase Cure rates for ulike antibiotika i kombinasjon med rifampicin Antimicrob Agents Chemother 2010;54:
29 Nye antibiotika som kan være aktuelle ved proteseinfeksjoner Daptomycin (Cubicin ): 4-6 mg/kg x 1 i.v. (men ofte 8-10 mg/kg x 1) raskt bakteriocidal aktivitet mot de fleste G+ bakterier. effektiv mot de fleste multiresistente mikrober (MRSA, VISA, VRE) Aktiv mot bakterier i stasjonær fase i biofilm Vurder høyere dosering 8-10 mg/kg ved vanskelige infeksjoner Obs! Rapporter om økende resistens Obs! Myopati og interaksjonen med statiner Tigecyclin (Tygacil ): 50 mg x 2 i.v. (første dose 100 mg) Bred bakteriostatisk effekt mot de fleste G+, G- og anaeober inkludert multiresistente mikrober Obs! Dårlig blodbanemiddel (ikke til septiske pasienter) Ceftarolin (Zinforo ): 600 mg x 2 i.v. In vitro-studier har vist at ceftarolin er baktericid og er i stand til å hemme bakteriell celleveggsyntese hos MRSA Liten erfaring ved proteseinfeksjoner. Disse medikamentene synes å være mer effektive mot bakterier (for eksempel MRSA) i biofilm enn vancomycin og linezolid 29
Infeksjon og hofteproteser
Infeksjon og hofteproteser Marianne Westberg Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekirurgi Ortopedisk avdeling, OUS 09. mars 2016 Hvorfor hofteprotese? Lårhalsbrudd Hofteleddsartrose Hvorfor hofteprotese?
DetaljerInfiserte hemiproteser
Infiserte hemiproteser Marianne Westberg St Olav 09.05.19 Seksjonsoverlege PhD Seksjon for protesekiriurgi Ortopedisk avdeling Ullevål Oslo universitetssykehus Infeksjon etter hofteprotese? Totalprotese
DetaljerOsteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019
Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett
DetaljerEksperter på revisjon
C Eksperter på revisjon AL P O Ekspertise. Forpliktelse. Ansvar. Spisskompetanse på artroplastikk. Effektiv kombinasjon av teknisk ekspertise, tenke progressivt og tenke utenfor boksen dette er prinsippene
DetaljerCF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet
CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte
DetaljerAntibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus
Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus NORDAF-Vintermøte 12.januar 2013 Hvorfor meg? HD Nasjonal retningslinje for antibiotikaprofylakse
DetaljerHvilke antibiotika er riktig å bruke?
Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
Detaljernye definisjoner for S-I-R
Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår. Haakon Sjursen HUS - UiB 2009
Rasjonell antibiotikabehandling hos pasienter med kroniske sår Haakon Sjursen HUS - UiB 2009 Rasjonell antibiotikabehandling Når behandle med antibiotika? Lokalt eller systemisk? Når gi systemisk? Aktuelle
DetaljerKlinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,
DetaljerKonsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier
Klinisk betydning av antibiotikaresistens Kurs TØ-28224, 19. november 2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerAntibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter
Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt
DetaljerPK/PD hva må en kunne?
PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerBehandlingsretningslinjer sykehus - terapi
Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten
DetaljerResistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018
Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.
DetaljerResistensrapport for Ahus
Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.
DetaljerPostoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling
Postoperativ infeksjon Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling Mann 60år 5 uker etter margnagle for 4 år gammel pseudartrose Disposisjon Kasuistikk Definisjon Symptomer/ Funn Inndeling
DetaljerSkifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens
Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus
DetaljerHåndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål
Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka
DetaljerUrinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55
DetaljerAntibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier
DetaljerDisposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)
Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens
DetaljerImport av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken
Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de
DetaljerBrytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25
Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig
DetaljerHva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014
Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014 AMR - et globalt anliggende! Antibiotikaresistens hva er problemet? Antibiotika
DetaljerKarianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål
Kortfattet introduksjon til sentrale begrep, inkl. virkningsmekanismer for antibiotika Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Historisk tilbakeblikk
DetaljerKvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015
Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse
DetaljerVelkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning
Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-30373 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning 17-21. oktober 2016 Grunnleggende om AMR Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no
DetaljerAntibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi. Overvåkningsdagen 2013 Gardermoen 10.9 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold
Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi Overvåkningsdagen 2013 Gardermoen 10.9 Smittevernoverlege Jon Birger Haug, Sykehuset Østfold Antibiotikaprofylakse i kirurgien prinsipper (1) 1. Det må skilles
DetaljerFremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS
Fremtiden Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS Increased mortality in paediatric septicemia Tanzania casued by resistant bacteriae. Blomberg B et al J Clin Microbiol 2005;43:745-9 Dag Berild 2014 Makrolidresistens
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerHva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?
Hva sier retningslinjen når det gjelder behandling av UVI?? Remi Andersen Sykehjemsoverlege Oppsalhjemmet og Tåsen Helsehus PMU 27.10.16 UVI HUSK Kunsten å være lege er å underholde pasientene mens de
DetaljerUVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?
UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011
DetaljerESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016
ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerUrinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013
Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer
DetaljerPrinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus
Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes
DetaljerAminoglykosid dosering hos nyfødte. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT
Aminoglykosid dosering hos nyfødte Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Disposisjon Bakgrunn om aminoglykosider Resistens Virkningsmekanismer Toksisitet Netilmicin studie (2004) Gentamicin audit
DetaljerTILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD
TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente
DetaljerFEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID
FEBRIL NØYTROPENI: PENICILLIN + AMINOGLYKOSID mot MEROPENEM EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE Dag Torfoss, Radiumhospitalet, OUS Mikrobiologisk epidemiologi Forholdsvis lite resistente mikrober i Norge
DetaljerInfeksjoner etter. Hva viser registrene? Håvard Dale
Infeksjoner etter hofteprotesekirurgi Hva viser registrene? Håvard Dale Hvem er vi? Nasjonal kompetansetjeneste for leddproteser og hoftebrudd Hofteproteser (1987-) 1 295 / 147 307 Andre leddproteser,
DetaljerHvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?
Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold Hvordan og hvorfor spres enterokokker? Overvekst i tamen og overlevelse i miljøet Suksessfulle
DetaljerNærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?
Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012
DetaljerPK/PD og artsuavhengige brytningspunkter
PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter Truls Leegaard AFA-kurset 2013 FARAKOKINETIKK Vert Opptak Fordeling Utskillelse IUNFORSVAR Antibiotika ikroorganisme FARAKODYNAIKK Antibiotikaeffekt på infeksjonsstedet
DetaljerAFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet
ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset
DetaljerKlinisk betydning av antibiotikaresistens
Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerAntibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?
Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin
DetaljerANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH
ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar
DetaljerAntibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital
Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerHvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til?
Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til? Professor Sigbjørn Smeland, leder ved Oslo universitetssykehus, kreftklinikken og styremedlem
DetaljerRedaksjonen ble avsluttet: november 09.
Forord Effektive antibiotika er blant de aller beste medisiner vi har til behandling av alvorlig sykdom. Økende bruk og misbruk av antibiotika har i store deler av verden ført til resistensutvikling og
DetaljerAntibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika
DetaljerNye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse
Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse Dagfinn Skaare Overlege Mikrobiologisk avdeling SiV HF Smittevernkonferanse 24.01.2018 dagfinn.skaare@siv.no Eller: Hvordan kan
DetaljerForbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?
Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Else Johanne Rønning Infeksjonsmedisin BS Hamar 15.10.2014 Antibiotikabruk Sammenheng antibiotikabruk og resistensutvikling
DetaljerMRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009
MRSA i kroniske sår Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA Hva er MRSA? Er MRSA farlig? Hvorfor vil vi hindre spredning av MRSA? Hva er tiltakene for å hindre spredning? Sanering i kroniske sår? Staphylococcus aureus
DetaljerVirkestoff: 1 tablett inneholder enrofloxacin 15 mg, 50 mg, 150 mg eller 250 mg.
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Baytril vet. 15 mg tabletter for gris, storfe, hund og katt Baytril vet. 50 mg tabletter for gris, storfe, hud og katt Baytril vet. 150 mg tabletter for gris, storfe, hund
DetaljerResistensutvikling og overvåking i Norge
Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring
DetaljerResistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015
Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal
DetaljerAseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl
Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability
DetaljerMakrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016
Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 20. oktober 2016 Agenda MLS-antibiotika Struktur Virkningsmekanisme Resistensmekanismer Påvisning
DetaljerPest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015
Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
DetaljerRasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus
Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens
DetaljerAntibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016
Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000
DetaljerVRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF
VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i
DetaljerDet mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet
Innsetting av hofteprotese ved coxartrose Christian Pollmann, overlege Ortopedisk Klinikk, AHUS Elektiv totalprotese hofte Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet
DetaljerVankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset?
Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold De «tøffe» enterokokkene Suksessfulle sykehuskloner og mobile
DetaljerLINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER
LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER KRISTIN HEGSTAD INNHOLD Linezolid Prevalens resistens Tedizolid nytt oxazolidinon Kliniske brytningspunkter Resistensmekanismer Molekylære metoder for deteksjon
DetaljerKlassiske metoder for resistensbestemmelse
Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse
Detaljer1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Equibactin vet. (333 mg/g + 67 mg/g) oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1 gram inneholder:
PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Equibactin vet. (333 mg/g + 67 mg/g) oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 gram inneholder: Virkestoffer: Trimetoprim Sulfadiazin
DetaljerFastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST
Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST Antibiotikaresistens og resistensbestemmelse MIC Minimum inhibitory concentration
DetaljerAntibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?
Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Gunnar Skov Simonsen Avdeling for mikrobiologi og smittevern Bioingeniørdagen 29.03.2017 2 1 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist
DetaljerKasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.
Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)
DetaljerBehandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset
Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av
DetaljerAntibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge
Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge Overlege Heidi C. Villmones, Mikrobiologisk avdeling, SiV Medlem av fagrådet i NORM Fastlege 2002-2012 Etablert som en del
DetaljerINFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR 0 2. 1 0. 1 2
INFEKSJONSASPEKTER VED CHIRURGIA MINOR 0 2. 1 0. 1 2 HISTORIKK På 1600 tallet var sårinfeksjoner så vanlig at rubor, calor og puss ble oppfattet som gunstig for sårtilhelingen. Til tross for dokumentert
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerRASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek.
RASK Nordland NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai 2019 Grafer av Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger
DetaljerRASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)
RASK Troms NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov. 2017 Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger i året + frivillige
DetaljerHvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl
Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl 28.02.2018 Da jeg var nyutdannet: Antibiotikabehandling angikk ikke sykehusdirektører Antibiotikaeventyret startet med Flemmings Lancetartikkel
DetaljerRESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
DetaljerAntibiotikabruk i sykehus. Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014. Kortversjon IS-2151
Antibiotikabruk i sykehus Kortversjon av Nasjonal faglige retningslinje for antibiotikabruk i sykehus 2014 Kortversjon IS-2151 Forord Denne kortversjonen er basert på fullversjonen av Nasjonal faglig retningslinje
DetaljerInfeksjoner etter hofte(protese)kirurgi
Infeksjoner etter hofte(protese)kirurgi Håvard Dale Ortopedisk kirurg Nasjonalt register for leddproteser (NRL) Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssykehus Infeksjoner etter hofteproteseoperasjoner
DetaljerRESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER
RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,
DetaljerStyring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB
Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske
DetaljerForebygging og behandling av urinveisinfeksjoner
Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer
DetaljerAlvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr
Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,
DetaljerSMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet
SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for
DetaljerImpetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit
Impetigo og bakterielle hudinfeksjonar Sverre Rørtveit Medlem av arbeidsgruppa for Klassifisering av hudinfeksjonar Prinsipp nr 1: kva for hudnivå Prinsipp nr 2: kva for organ i huden som er infisert.
DetaljerSårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt.
Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. 2012 Silje Pettersen Lege i spesialisering Avdeling for kvinnesykdommer
DetaljerUtredningsprotokoll for vond kneprotese. Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital
Utredningsprotokoll for vond kneprotese Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital Agenda Historikk/bakgrunn Hvorfor ha protokoll? Hvordan? Historikk/bakgrunn Hva har historien lært oss
DetaljerBrytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016
Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 18. oktober 2016 Agenda Hva er brytningspunkter? Historikk, mer om MIC Kliniske, epidemiologiske,
DetaljerHjelpestoffer: Metylparahydroksybenzoat (E218) og propylparahydroksybenzoat (E216)
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Carepen vet. 600 mg intramammarie, suspensjon til lakterende ku 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver ferdigfylt intramammærsprøyte à 10 g inneholder: Virkestoff:
DetaljerVeiledning i antibiotikabruk
Veiledning i antibiotikabruk Utgitt av legemiddelkomiteen ved St. Olavs Hospital September 2008 St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim INNHOLDSFORTEGNELSE Forord side 3 1. Antibiotikaprofylakse
Detaljer