Del 4 Ernæringsomsorg for eldre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 4 Ernæringsomsorg for eldre"

Transkript

1 Del 4 Ernæringsomsorg for eldre Normalkost for eldre Eldre i ernæringsmessig risiko Eldre med aldersdemens Eldre med diabetes type 2 Eldre med kols Landsmoderen, Hægebostad 1

2 4.1 Ernæringsomsorg i helsetjenesten Normalkost for eldre Kost for eldre i ernæringsmessig risiko, med liten appetitt og underernærte Eldre med aldersdemens Eldre med diabetes type Eldre med kols

3 4.1 Ernæringsomsorg i helsetjenesten. Del 4 retter seg mot eldre som mottar tjenesteytelser fra kommunen i og utenfor institusjon. Eldre er en heterogen gruppe og mange har god helse og klarer seg selv. Andre trenger hjelp i varierende grad. Det er viktig å gi rom for den eldres egne ressurser og mestringsevne. Del 4 gir råd og anbefalinger for følgende grupper: Eldre med normal appetitt og uten ernæringsmessig risiko Eldre i ernæringsmessig risiko, med liten appetitt og underernærte Eldre med aldersdemens Eldre med diabetes type 2 Eldre med kols Normalkost for eldre Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer eldre som personer over 65 år, gamle som personer over 75 år og meget gamle er over 85 år. Med alderen avtar kroppens muskelmasse mens fettmassen øker. Hjerteaktiviteten reduseres med ca 30 % fra 30 til 90 år, oksygenopptak reduseres med % og forbrenning med ca 20 %. For eldre med normal appetitt og vekt gjelder de generelle kostråd, men i mindre mengder. Behovet for energi reduseres pga nedsatt aktivitet og forbrenning. For normalt spisende anbefales minst 5 måltider. Det bør ikke gå mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid. Ikke hop over et måltid, kroppen trenger å få tilført energi og næringsstoffer jevnt for å opprettholde et stabilt blodsukkernivå og vedlikehold av kroppsfunksjoner. Mange små måltider er også bedre for fordøyelsen, og ikke minst for humør og velvære. Eldre med dårlig tannstatus kan hurtig komme i ernæringsmessig risiko. Dersom risikoen skyldes problemer med tenner og munnhulen må det iverksettes tiltak. Se vedlegg. Smak og lukt reduseres med alderen. Det er ikke hensiktsmessig å øke saltinntaket, men man kan bruke ulike krydder og urter. Vær også oppmerksom på matens utseende farger, anretning og servering. En tregere forstoppelse er ubehagelig og kan føre til nedsatt matlyst. Forebygging og behandling av forstoppelse blir beskrevet mer uttømmende senere, men noen enkle råd er: syrnede melkeprodukter, svisker, linfrø, grovt brød, frukt, grønnsaker mye væske og mosjon. Å få for lite væske kan gi flere uheldige virkninger, og det er derfor viktig at det hele tiden er fokus på å ha tilgjengelig drikke. Redusert tørste men også medisiner eller handikap kan øke risikoen for dehydrering. Vær flink til å minne den eldre på å drikke, og avpass etter årstid, sesong og brukerens/pasientens ønsker. Væske tilføres også gjennom mat, spesielt frukt, grønnsaker og ulike melkeprodukter etc. Smooties er en fin måte å tilføre både væske, fiber, vitaminer og antioksidanter. 3

4 Kost for eldre - utfordringer Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dehydrering, medikamenter kan forverre tilstanden Hodepine, redusert appetitt, nedsatt yteevne, forvirring Uttørking av slimhinner, økt risiko for obstipasjon/fordøyelse Anbefalt mengde 1 ½ l Dårligere tannstatus Problemer med tygging av mat og svelging av mat Nedsatt smaks- og luktesans Salt som smakstilsetning kan bli stort Gir av og til redusert lyst til å spise Tregere fordøyelse Forstoppelse Appetittløshet (kilde: Sjøen, Thoresen: Sykepleierens ernæringsbok 2005) 23 Eldre er lavenergiforbrukere men har, etter det vi vet, de samme behov for næringsstoffer som voksne. Det stiller store krav til sammensetningen av kosten. Kosten kan innholde for lite av følgende næringsstoffer: Næringsstoffer det kan bli for lite av o o o o o o Omega 3 fett: Fet fisk og tran Kalsium: Melk og melkeprodukter Vitamin D: Fet fisk, tran, margarin, ekstra lett lettmelk Vitamin C: Frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønsaker Fiber: Grove brødtyper, knekkebrød, frukt, poteter, bær og grønsaker Jern: Grove brødtyper, leverpostei, innmat, kjøtt og kjøttpålegg 28 4

5 Generelle kostråd eldre Hverdagsmaten er viktig for helsen Spis middag hver dag Spis til du er passe mett Spis (mer) brød, helst grove typer Bruk (mer) fisk til pålegg og middag Spis (mer) poteter, grønsaker og frukt Drikk mye vann Det er lov å unne seg noe godt Kilde: Mat og medisin, Dersom den eldre allerede spiser brød, fisk, poteter, grønnsaker og frukt i rikelig mengde, trenger hun/han ikke spise mer. Måltidsfordeling er et av de viktigste fokusområder, mange små bedre enn få og store! Anbefalt måltidsordning Fire hovedmåltider pluss ett fast mellommåltid per dag Regelmessig, ikke hopp over To mellommåltider i tillegg hvis man er småspist Optimalt: maks 3-4 t mellom måltid Stabilt blodsukkernivå Spis langsomt, tygg godt, nyt maten, sørg for hyggelig spisemiljø og ro! Kilde: Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner Spisemiljøet er utrolig viktig og kan ikke vektlegges nok. Alle som jobber innen helse- og omsorgtjenesten har ansvar for å tilrettelegge for det gode måltid og skape en trygg ramme rundt spisesituasjonen. 5

6 4.1.2 Kost for eldre i ernæringsmessig risiko, med liten appetitt og underernærte Nedenstående figur kan brukes som en sjekkliste (Kosthåndboka). Som regel er det mer enn en årsak til et for lite matinntak. Gå igjennom de ulike faktorer for å finne årsaken(e). Eldre med en liten matlyst vil hurtig kunne komme i ernæringsmessig risiko. Faktorer som påvirker matinntaket Funksjonsnivå Munn- og finmotorikk Svelgefunksjon Grovmotorikk/sittestilling Mental og kognitiv funksjon Syn, hørsel, smak, lukt Tannstatus Medisinske faktorer Sykdom, almenntilstand Behandling, medisiner Mage-/tarmfunksjon Respirasjon (pust) Smerter Maten som tilbys Utseende, lukt Smak, konsistens Temperatur Næringsinnhold Porsjonsstørrelse Måltidsrytme Miljø Daglige rutiner Spiseplass (lys, lyder, lukter) Servering, aktivisering Hygiene, personell Spisehjelp, Redskaper Informasjon Psykososiale faktorer Erfaringer med spising og måltider Atferd og sosiale faktorer i måltidet Stress, uro, bekymring Depresjon, sorg og ensomhet Kunnskap om næringsbehov, rettigheter og tilbud Vaner Trivsel For eldre i ernæringsmessig risiko er de viktigste tiltak å tilby mange små måltider, tilrettelegge måltidet, gi energirik mat, bruke beriking og næringsdrikke. Kostråd til eldre med dårlig matlyst, underernærte og smått spiste Spis 6 små måltider per dag Drikke etter måltid Gjør hvert måltid til en rolig, trygg og koselig stund Legg til rette, bruk hjelpemidler og dekk bordet pent Måltidet bør være appetittvekkende, ikke for stort og gjerne med farge og god lukt Prøv å spise mat med mye kalorier Unngå lettprodukter velg fete produkter Tilsett fløte, rømme, smør, olje i saus, dressing, grøt, mos, middag etc. Mat med en mykere konsistens kan øke inntaket Velg gjerne næringsrike drikker som erstatning for et måltid eller som mellommåltid. Ikke bruk lettprodukter Bruk energirike drikke som suppe, kakao, lettøl, juice etc Ferdige næringsdrikke 26 6

7 Det bør ikke gå mer enn 3-4 timer mellom hvert måltid. Ikke server store måltider, det kan ødelegge den litte appetitt som er. Husk utseende, lukt og smak på maten. Eldre bør ikke drikke før måltidet, da det minker sultfølelse. Regelmessig måltidsrytme: 4 faste måltider 2 mellommåltid Ikke mer enn timer mellom siste måltid på kvelden og første måltid neste dag Bedre søvnrytme: Tilby nattmat hvis våken Tran (Omega 3) virker beroligende Bedre oppvåkning: Tilby drikke og litt mat hvis våken tidlig Helsedirektoratet. Beriking av mat Server mat med mye energi! Når man ikke har lyst eller orker å spise så mye, er det viktig å tilføre så mye energi som mulig i den maten som blir spist. Får den eldre ikke energi vil matinntaket bli ytterligere redusert og helsetilstanden dårligere. Tenk også på konsistensen. Det er lettere å få i seg mat som mos, pure, suppe etc. Næringsdrikke er godt tilskudd eller som erstatning for et måltid. Ta utgangspunkt i hva brukeren/pasienten liker, prøv gjerne flere. Ved diaré og kvalme er de fettfrie best. Hensyn ved servering: gis fortrinnsvis som avslutning på måltid, ved sengetid eller som mellommåltid server gjerne i en liten mengde de første gangene server gjerne i et glass, gjerne med pynt dersom drikken har bismak hjelper det å servere den kald/avkjølt, evt. med is de kan blandes ut med eplemost, farris eller lignende dersom det er ønskelig 7

8 Hva betyr berikingen? Øke innholdet av energi og protein i for eksempel suppe? 2 dl tomatsuppe laget av pulver inneholder ca. 70 kcal og 2 g protein. Ekstra energi: Hver av tilsetningene under vil gi suppen ca. 100 kcal ekstra: 1 ss smør/margarin/olje 1 ss seterrømme 1 egg 2 ss kremfløte Ekstra protein: 3 ss tørrmelk gir 3 g protein ekstra. Samme prinsipp for 1 egg gir ca. 7 g protein ekstra. andre retter Småsnadder til suppen som reven ost, kjøttboller, pølsebiter, fiskeboller, reker, fisk, bacon I hjemmesituasjonen og i avdelingen kan maten som serveres til resten av familien eller som kommer fra kjøkkenet tilpasses den enkeltes behov ved å tilføre energi- og/eller proteinrike matvarer: (se vedlegg) Kremfløte Rømme Ost Olje Margarin/smør Eggeplomme/egg Nøtter Calogen I saus, stuinger, potetmos, dessert, grøt, suppe, kakao, omeletten, pannekake- og vaffelrøre, te/kaffe I saus, suppe, dressing, yoghurt, grøt. Ekstra på grateng/pizza/ostesmørbrød/pasta/grønnsaker, i hvit saus, biter i salat. I yoghurt, kefir, dressing, grøt, potetmos, saus, ekstra i matlagingen. På potet/pasta/kokte grønnsaker, i potetmos eller grøt. Isauser, potetstappe, grøt, ekstra i grateng/pannekake-/vaffelrøre. I kake, desserter, grøt, salat, gryteretter, frokostblandinger. I kaffe, melk, grøt. 8

9 Næringsdrikke Fullverdige ferdige energirik Proteinrik Spesielle behov Fiber Vitaminer Mineraler resept Hjemmelagde Tilpasses behov Dårlig matlyst Lettere å drikke ekstra næring fremfor å spise ekstra fast føde. Serveres i glass med stett. Pynt med appelsinskive, kiwi-skive, reven sjokolade Små mellommåltid kan øke inntaket av mat og væske, her er noen ideer: Tips til et lite måltid Fruktgrøt med vaniljesaus/krem En neve nøtter, rosiner og tørket frukt Is og andre desserter Yoghurt m/bær Avokado med reker og majones Varm kakao med krem Rett-i-koppen suppe m/ kremfløte Havresuppe/havrevelling Ost og kjeks Riskrem m/rød saus Vafler m/rømme og syltetøy ost eller brunost Tilskudd Det anbefales å gi mulitvitamin - mineral tilskudd hvis matinntaket. Eldre som er lite ute i dagslys kan komme i D vitaminmangel. Tran (5ml) dekker behovet for D vitamin. I tillegg tilføres A vitamin og Omega 3 fettsyre. 9

10 4.1.3 Eldre med aldersdemens. Kosthold og ernæring er et vanskelig område for eldre med demens. For pårørende til hjemmeboende med aldersdemens er det et stort ansvar og det kan være vanskelig å skulle hjelpe den eldre kanskje dag og natt. De viktigste faktorer i forhold til mat og måltider er tid, ro og kommunikasjon med brukeren/pasienten. Vær også nøye med å observere, hva den eldre spiser og drikker. Å føre mat- og drikkelister er nesten en forutsetning for å kunne legge en god ernæringsplan. Den aldersdemente husker fortiden. Måltider kan vekke minner, bryte opp dagen og hjelper den aldersdemente til å orientere seg bedre. Selvhjulpenhet og valgmuligheter gjelder for denne gruppe også, men for mye kan bli problematisk. Personalet kan hjelpe ved å gjøre ting enkle, oversiktlige og rolige. Gruppen av eldre med aldersdemens er ikke en ensartet gruppe. Noen liker å høre rolig musikk, mens andre blir forstyrret av det. Omega 3 (fiskefett, tran) og omega 9 fettsyrer (olivenolje, rapsolje, avokado) har vist seg å kunne virke beroligende. Forberedelser til måltidet krever litt mer planlegging enn vanlig. Gjør det enkelt og rolig, tenk igjennom måltidet på forhånd hvem sitter hvor og med hvem? Hva skal være tilgjengelig etc. For noen føles det ubehagelig å spise sammen med andre, de bør få spise på rommet. Skap en god stemning, vær til stede under måltidet, legg merke på den eldres reaksjon på så vel omgivelser og måltidet. Finn gjerne ut hva som virker positivt/negativt og dokumenter observasjoner. Matkort og ernæringsplaner bør oppdateres jevnligt gjennom dialog/observasjon. Det gode måltid: forberedelser Pådekning: Begrens inntrykkene, enkelt, få gjenstander, bruk ensfarget duk og servise og velg kontrastfarger Toalettbesøk Før måltidet, håndhygiene! Bordplassering Vurder egnet gruppestørrelse, hvem passer sammen, evt. faste plasser med navn Pass på den eldre sitter godt Forbered måltidet slik at alle kan sette seg og bli sittende mens maten spises Valgmuligheter: Begrens valgmulighetene av mat til hvert måltid, men varier mattilbudet over tid 10

11 Det gode måltid: Under måltidet Ansattes deltakelse Sitt ned under hele måltidet, gi nødvendig hjelp, observer hvordan måltidet forløper og tre støttende til ved behov Plassering av mat Sett maten der den eldre ser best Uforstyrret miljø Unngå unødvendige forstyrrelser og avbrytelser som beskjeder til personalet imellom, lyd fra telefon/tv/radio. Vurder om medisinutdeling kan skape uro under måltidet Servering: Gi anledning til å forsyne seg selv og smøre egen mat Avslutning: Marker avslutning av måltidet ved å forlate bordet Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved demens, Oslo kommune gir en veldig god innføring i kostprinsipper og ernæringsomsorg for eldre med demens. 11

12 4.1.4 Eldre med diabetes type 2 Vi skjelner mellom diabetes type 1 og diabetes type 2. Type 1 skyldes en total mangel på hormonet insulin Som hovedregel rammer den barn og unge og må behandles med insulin. Diabetes type 2 rammer først og fremst voksne og eldre og skyldes at insulinet ikke virker optimalt (insulinresistens) i kombinasjon med en relativ insulinmangel. Livstilsendringer med et sunnere kosthold kombinert med fysisk aktivitet og vektreduksjon kan både forebygge utviklingen av diabetes type 2 og brukes også som en viktig del av behandlingen, i noen tilfeller den eneste behandling. Ytterligere behandling omfatter blodsukkersenkende medisin og/eller insulin. Dårlig regulert diabetes kan gi senkomplikasjoner: skader på øyne, nyrer og nerver og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer øker. Mål for ernæringsomsorg for eldre med diabetes type 2 er: regulere blodsukker for å unngå symptomer på for lavt/høgt blodsukker regelmessig måltidsrytme, 3 hovedmåltid og 2-3 mellommåltid dekke behov for energi og næringsstoffer forebygge senkomplikasjoner så god livskvalitet som mulig. Diabetikere er en heterogen gruppe, og kosten må tilpasses den enkelte. De offentlige kostråd kan ligge til grunn for kosten til diabetikere, men man bør regulere inntaket av de hurtige karbohydrater som øker blodsukkeret rask: de enkle og doble karbohydrater. Søte melkeprodukter, frukt, bær, honning, sylt, saft, brus og søte bakervarer bør ikke spises i store mengder og kan med fordel spises sammen med sammensatte karbohydrater som grove kornprodukter og grønnsaker. Stivelse omfatter noen matvarer som fordøyes rask og gir en rask heving av blodsukkeret: fint brød, poteter, pasta, ris, og disse matvarer bør reguleres. Den totale effekt på blodsukkeret er dels avhengig av mengden av hurtige karbohydrater og hvilke andre matvarer som blir spist samtidig. Inntak av langsomme karbohydrater og proteiner reduserer effekten på blodsukkernivå. Den eldre kan til en vis grad regulerer insulin/tabletter til maten, men det anbefales å redusere inntaket av matvarer som gir raske blodsukkerstigninger. Spis så grovt som mulig: fiberrike varianter som grovt brød, fullkornspasta, naturris, usøtet frokostblanding etc. Rå frukt og bær gir en moderat blodsukkerstigning. Juice/saft/brus med enkle og doble karbohydrater i flytende form gir den raskeste blodsukkerstigning. Melk inneholder melkesukker (laktose). Drikk det til måltider i begrenset mengde, melk er et meget næringsrikt produkt som ikke bør unngås. Velg evt. syrnete produkter men styr under de produkter som inneholder mye sukker. Senkomplikasjoner kan og bør forebygges uansett alder, men for lavt blodsukker (føling) er veldig ubehagelig med symptomer som skjelving, svetting, mental forvirring og i ekstreme tilfeller kramper og bevisstløshet. Risikoen er størst i løpet av natten og om morgenen. Det er lurt å ha hurtige karbohydrater tilgjengelig: en brødskive, melk, frukt etc. 12

13 Kostplanlegging (ikke i risiko) Mål for behandlingen Dietten skal sikre tilstrekkelig energi og næringsstoffinntak sikre stabile blodglukoseverdier gjennom døgnet, så tett på normalområdet som mulig medvirke til en normalisering av blodets innhold av fettstoffer, for å forebygge eller forsinke utviklingen av senkomplikasjoner. Prinsipper Diabetesdietten bør først og fremst være fettfattig og ha et høgt innhold av sammensatte karbohydrater/kostfiber Enkle karbohydrater bør begrenses og fordelt på dagens måltider 3 hovedmåltid mellommåltid The complete Danish diet handbook Karbohydrater og blodsukker Karbohydrater: velg langsomme karbohydrater Regulerer blodsukker Regulerer appetitt Gir mettheltsfølelse Bedre fordøyelse Lite energi Vitaminer og mineraler Forebygger overvekt Personer med diabetes bør få kostveiledning, enten individuelt eller i grupper, og kosthold og kostråd bør tilpasses den enkeltes kroppsstørrelse, kardiovaskulære risiko og glykemisk kontroll. 13

14 Praktiske kostråd (Retningslinjer Diabetes). Velg oftere Fisk og fiskefarsemat, rent kjøtt, hvitt kjøtt, magre farseretter av kjøtt Grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter og nøtter/frø Grovt brød og grove kornprodukter Sjysaus eller saus laget fra pose eller fra råvarer tilsatt lite fett Kokte eller bakte poteter Kesam, mat jogurt, lettrømme, lette dressinger Lettere eller magre oste, Vita gul ost Skummet melk eller ekstra lett melk Olje og flytende margarin Frukt- og bærbaserte desserter, naturell jogurt Vann Koking, steking i ovn, dampkoking. mikrobølgeovn Enn.. Kjøttfarsemat med mye fett: pølser, kjøttkaker, panerte produkter, flesk/bacon Fint brød, loff, baguetter og lignende Kornblandinger med lite fiber/mye sukker Smeltet smør og sauser med fløte Fet rømme, fete dressinger Pommes frites, potetmos Fløte, vanlig rømme Helfete oster Helmelk Smør, smørblandet margarin, margarin fast Kaker og desserter med mye sukker og fløte Brus, saft, juice. øl, vin, brennevin Frityrsteking, steking i panne Eldre som har diabetes 2 og er overvektige krever en tett oppfølging dersom man skal redusere vekten. Fett er det næringsstoff som gir flest kalorier, og energiinntaket reduseres lettest gjennom en reduksjon av fett i kosten. Det medfører et økt inntak av protein og karbohydrat, som kan være uhensiktmessig. En ernæringsplan krever en helhetlig individuell tilpasning. Det kan ikke gis generelle råd som ovenfor. Brukeren/pasienten bør vurderes av en ernæringsfysiolog, diabetessykepleier, diabetesteam og/eller lege. Se ellers i retningslinjer for diabetes. Eldre med diabetes 2 i ernæringsmessig risiko. Eldre med en dårlig ernæringsstatus og matinntak kan komme i alvorlig ernæringsmessig risiko. Undersøkelser viser også at denne gruppen kan få relativt store mengder av mettet fett og protein, da de reduserer inntaket av karbohydrat til fordel for protein og spesielt mettet fett. Det kan føre til en belasting av nyrer og høy risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Personer i denne gruppe bør få tilbud om individuell kostveiledning, der alle sider av brukerens/pasientens situasjon vurderes: sykdom, kost, medikamenter etc. Veiledning og ernæringsplan bør utarbeides av en diabeteskyndig person, for eksempel diabetessykepleier, ernæringsfysiolog, diabetesteam, lege eller annet personale med kompetanse. Brukeren/pasienten må være med å bestemme selv. 14

15 4.1.5 Eldre med kols Brukere/pasienter med kols kommer i mange tilfeller i ernæringsmessig risiko. I noen tilfeller i alvorlig grad. For andre blir overvekt et problem pga et lavt aktivitetsnivå og en uheldig kost. For de fleste kolspasienter har problemene med matinntaket sammenheng med mangel på overskudd og energi. Å spise kan være en fysisk og psykisk utfordring, se nedenfor. Mål for ernæringsomsorg for eldre med kols: dekke behovet for energi og næringsstoffer; gi vitamin- og mineraltilskudd maten skal være lett å spise forebygge undervekt og overvekt gi så god livskvalitet som mulig Kolspasienter Utfordringer: Lite fysisk og psykisk overskudd til å lage mat og spise Det å puste krever mye energi Overvekt pga passivitet og bruk av medisiner for eksempel kortison Underernæring pga lite energi til å spise, dårlig matlyst, mat kan ta opp plass i magen og gjøre pusting vanskeligere Svekket smakssans Mål for behandlingen Sikre energi- og næringsstoffbehov Stabilisere vekten på ønsket nivå Forebygge infeksjoner i lungene Planlegging og tilrettelegging til den enkelte er viktig: gi tid og ro, vær tilgjengelig, men det er mulig at pasienten helst vil spise alene. Tenk igjennom hele spisesituasjonen. Kostplanlegging ved kols Prinsipper: Spis små og hyppige måltider Velg enkle retter å tilberede og spise Hvil før måltidet Ikke drikk før måltid, tar opp plass i magen Drikk heller mot slutten av måltidet Vær varsom med salt, fortykker slimet i bronkiene Sitt oppreist, minsker trykket mot lungene Ta gjerne multivitamintilskudd, spesielt A og C vitaminer som er viktige for slimhinner forebygger infeksjoner Kilder: se Lister ernæringsperm, Del 1: litteratur og referanser. 15

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom

Det gode måltid. Ernæringsarbeid ved aldersdemens. Oslo kommune. Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Oslo kommune Det gode måltid Ernæringsarbeid ved aldersdemens Brosjyren er laget for pleie- og omsorgstjenestene i samarbeid mellom Helsevernetaten GERIA (Ressurssenter for aldersdemens/alderspsykiatri)

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år

Hjerteliv. Når matlysten svikter i eldre år Hjerteliv Når matlysten svikter i eldre år Fagansvarlig: Sykepleier, PhD Liv Wergeland Sørbye. Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Colorbox.no Trykk: Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000. Nasjonalforeningen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Tips ved liten appetitt råd til pasienten

Tips ved liten appetitt råd til pasienten Seksjon for klinisk ernæring Bodø Dokumentet finnes også på DocMap som vedlegg til Ernæringsscreening. Tips ved liten appetitt råd til pasienten Ved sykdom er det vanlig å få nedsatt appetitt og dermed

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Når matlysten er liten og behovet stort

Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus

Detaljer

Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes.

Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes. Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes. Kostprinsipper og kostråd i dette kapittel følger de nasjonale retningslinjer og anbefalinger for diabetes. Dette kapittel tar kun for seg diabetes type 2.

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.

Når vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner. Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Diabeteskurs 23. april 2013 Klinisk ernæringsfysiolog Britt Olufsen Kristiansund sjukehus Behandlingsmål Lik for alle med diabetes - uansett type? Maten og blodsukkeret Hva påvirker

Detaljer

Kosthold ved diabetes

Kosthold ved diabetes Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes

Detaljer

Veileder til handleliste Nyttig å ha på kjøkkenet Bakgrunn

Veileder til handleliste Nyttig å ha på kjøkkenet Bakgrunn Oslo kommune Helseetaten Veileder til handleliste Nyttig å ha på kjøkkenet Bakgrunn Bruk av handlelista Teksten, her på første side og i lista på de neste sidene, er ment som et supplement i samtale om

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Spis for livet Om karbohydrater

Spis for livet Om karbohydrater Spis for livet Om karbohydrater Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland sykehus 1 Mer om : 1. Måltidsfordeling og blodsukker. På topp hele dagen? 2. Skiftarbeid og arbeidsytelse 3. Om karbohydrater og

Detaljer

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad

Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Ernæring ved funksjonsnedsetjing Mari Helene Kårstad Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssjukehus Mål for matomsorga: dekke energi- og næringsstoffbehov stabil vekt og BMI innan normalområdet

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet. Kostholdets betydning. Å bli eldre...

Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet. Kostholdets betydning. Å bli eldre... Ernæring av eldre - Det handler om livskvalitet Avd. for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus, 2004 Kostholdets betydning God ernæring: styrker immunforsvaret tåler behandlingen bedre nødvendig

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Anbefalinger Stor&Sterk

Anbefalinger Stor&Sterk Stor& Sterk2012 Anbefalinger Stor&Sterk Matvettregler Sitt til bords når du spiser, og sett av god tid til måltidene Unngå å gjøre andre ting samtidig som du spiser (lese, se på TV mm) Ikke bruk eller

Detaljer

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g!

Husk a t t må m lt l i t d i er r MÅ M PLAN A LEGG G E G S på s amm m e m må m te t som m t r t e r nin i g! Tema Kosthold for dansere Ballettskolen ved Den Norske Opera og Ballett, 2012 Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog Hverdagskost Generelle behov Hva er et godt kosthold for dansere? Hva bør jeg spise?

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

for bedre helse FAKTAARK

for bedre helse FAKTAARK FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer