Min favorittlærer 20 Han lærte meg å reflektere Reportasje 22 Håp for Sør-Sudan Fotoreportasje 28 Storbyens grøde Frisonen 33 Sjakken kom først

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Min favorittlærer 20 Han lærte meg å reflektere Reportasje 22 Håp for Sør-Sudan Fotoreportasje 28 Storbyens grøde Frisonen 33 Sjakken kom først"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Han lærte meg å reflektere Reportasje 22 Håp for Sør-Sudan Fotoreportasje 28 Storbyens grøde Frisonen 33 Sjakken kom først OKTOBER 2014 utdanningsnytt.no Håndverkere: Ønsket som lærere 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen oktober 2014 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Kari Oliv Vedvik Journalist Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist 12 Hovedsaken: Yrkesfaglærere savnes om fem år vil det mangle rundt 2000 yrkesfaglærere, i tillegg til de 1000 i dag som ikke har godkjent pedagogisk utdannelse. Likevel er yrkesfaglærerne utelatt i regjeringens satsing på lærernes kvalifikasjoner, Lærerløftet. Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Randi Skaugrud Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Sara Bjølverud Markedskonsulent Frisonen For Atle Grønn ble lidenskapen for sjakk innfallsporten til interessen for Russland. Nå er 43-åringen professor i russisk, og han har beholdt fascinasjonen for kongen av alle brettspill. Innhold Aktuelt 4 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Fotoreportasje 22 Reportasje 26 Friminutt 32 Frisonen 33 På tavla 34 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kurs 50 Lov og rett 55 Fra forbundet Min favorittlærer - Du lærte meg å reflektere og forstå at det er flere veier til et riktig svar, sier AUFs nyvalgte leder Mani Hussaini til sin gamle matematikklærer Per Arne Henriksen. 2 Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

3 Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør xx Fotoreportasje 22 Elever ved Ila skole i Oslo gleder seg over markens grøde. Grønnsakene de dyrket tidligere i år, skal nå høstes, tilberedes og spises. 28 Håpet ligger i skolegang Intern rivalisering og vold har gjort at Sør- Sudan har fått en trang fødsel som selvstendig land. Nå håper myndighetene med støtte fra bistandsorganisasjoner å bygge den nye nasjonen gjennom et godt utdanningssystem. Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Norge har for få kvalifiserte lærere til å utdanne morgendagens fagarbeidere. Foto: Berit Roald/ NTB scanpix Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Tøff 15-åring utfordrer statsministeren Det er kommet mange reaksjoner på regjeringens forslag til statsbudsjett, og en av dem som har reagert sterkest, er 15 år gamle Emilie Schei fra Fredrikstad. Hun har en ufør mor og er blant dem som kommer spesielt dårlig ut dersom budsjettet blir vedtatt slik det nå foreligger. I egne artikler både i lokalavisen og på nettet har Emilie fortalt hva som blir konsekvensene for deres familie av det usosiale forslaget. «Har du lyst til å ødelegge livene til en god del mennesker i samfunnet du skal styre bring it on. Hvis ikke du gjør noe, skal jeg selv invitere meg inn på Stortinget hvor jeg skal fortelle deg om hvor stor feilen du holder på å begå er», skrev den engasjerte og tøffe ungdomsskoleeleven i et blogginnlegg om Erna Solberg. Forrige uke fikk Emilie møte statsministeren noen minutter på Stortinget, etter et initiativ fra Kristelig Folkepartis Line Henriette Hjemdal. Da hadde Erna Solberg allerede blitt kraftig «grillet» i spørretimen om akkurat det samme som jenta fra Fredrikstad er opptatt av. Statsministeren hadde også innrømmet at noen av historiene som er kommet fram etter at regjeringen presenterte sitt forslag, er hjerteskjærende. Likevel ser det ikke ut til at det har gjort mer inntrykk enn at Høyre og Fremskrittspartiet står fast på sitt. Emilie måtte i alle fall foreløpig nøye seg med å få med seg en dose verbal forståelse og sympati fra statsministerens side. Det spørs om ikke både statsministeren og finansministeren snart må innse at de er ute å kjøre, for samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre er blant de sterkeste kritikerne av det som skjer. Venstre-leder Trine Skei Grande har minnet regjeringspartiene om at det er to hovedsaker partiet hadde med seg til forhandlingene om en samarbeidsavtale i fjor høst: Klima og kampen mot barnefattigdom. Ikke noe av dette har Skei Grande funnet igjen i budsjettet. KrF-leder Knut Arild Hareide sa i Stortinget at det er stor skuffelse over at regjeringen kutter i barnetillegget. Vi får rapporter om at noen må selge huset sitt, sa Hareide med klar adresse til Emilies historie. Det store engasjementet som både Emilie Schei og flere andre ungdommer har vist den siste tiden, er svært positivt. De har tidligere ikke brydd seg så mye om politikk, men forstår nå at det som skjer rundt dem i kommunene, fylkeskommunene og i Stortinget, har stor betydning for hvordan deres framtid vil se ut. Læringskurven har riktignok vært bratt, men engasjementet er kommet for å bli. Det skal vi alle være glade for, inkludert Erna og Siv. 3 Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

4 Aktuelt Retten stoppet bygging av skole Glåmdal tingrett har stoppet Kongsvinger kommune i å tegne kontrakt med firmaet ØM Fjeld om ny storskole. Tingretten slår fast at kommunen har brutt anbudsreglene og må nå avlyse konkurransen, skriver avisa Glåmdalen. Den nye Tråstad ungdomsskole skulle etter planen stå klar i Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Elever som velger fotograf eller mediegrafiker, tar svennebrev etter fire år. Elever som velger et treårig yrkesfaglig løp i skole, blir mediedesignere. De som velger et studieforberedende Vg3 på MK, må gjennomføre 140 timer programfag i tillegg til fellesfagene. Noen velger også et vanlig påbyggingsår med studieforberedende uten de 140 timene i tillegg. Det er viktig å holde faget medier og kommunikasjon samlet, understreker nestleder i faglig råd for medier og kommunikasjon i Utdanningsforbundet, Tor Martinsen. FOTO TOM-EGIL JENSEN Faget må holdes samlet Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon skal endres fra et yrkesfaglig til et studieforberedende løp. Fotografer og mediegrafikere skal fortsatt kunne ta svennebrev. TEKST Marianne Ruud Ett av forslagene er å flytte de to fagene fotograf og mediegrafiker til utdanningsprogrammet for design og håndverk. Nestleder i faglig råd for medier og kommunikasjon i Utdanningsforbundet, Tor Martinsen, sier et klart nei til å flytte de to yrkesfagene: Det er viktig å holde faget medier og kommunikasjon samlet. Derfor går vi inn for alternativ 2. Med et samlet videregående trinn 1 får elevene også et ekstra år å tenke seg om på. Da er de sikrere på valget videre, sier Martinsen, som til daglig er lærer i medier og kommunikasjon (MK) på Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Vil ikke ha alternativ 1 De fleste elevene på medier og kommunikasjon velger et løp mot generell studiekompetanse. Med alternativ 1 vil elevene miste for mye av den praktiske utøvelsen av faget. Elevene må få mulighet til å fordype seg i de fagområdene de er interesserte i, sier Martinsen. På MK fullfører nå 86 prosent av elevene. Derfor må ikke Utdanningsdirektoratet foreta seg noe som gjør at elevene mister motivasjonen, sier Martinsen, som har vært med på å skrive høringsuttalelse til Utdanningsdirektoratet. To modeller Stortinget besluttet i 2013 å gjøre om utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Hvordan det nye utdanningsprogrammet skal utformes, avhenger av tilbakemeldingene i høringsrunden som nå er i gang. Høringsfristen er 31. oktober I høringsforslaget har Utdanningsdirektoratet foreslått to modeller: Modell 1: omgjøre utdanningsprogram for MK fra et yrkesfaglig til et studieforberedende program og ivareta yrkesfagene i MK ved å flytte dem til utdanningsprogram for design og håndverk. Modell 2: ivareta yrkesfagene i MK innenfor en felles struktur hvor studieforberedende og yrkesfag kombineres det første året. Modell 1 og modell 2 er lik for elever som ønsker generell studiekompetanse innenfor studieforberedende utdanningsprogram. For elever som ønsker svennebrev eller yrkeskompetanse, vil modellene være forskjellige. Begge alternativer innebærer endringer i strukturen og i fag- og timefordelingen. Utdanningsdirektoratet planlegger å iverksette endringene fra skoleåret 2016/17. I høringen skriver direktoratet at de to alternative forslagene ikke vil få vesentlige økonomiske konsekvenser for skoleeier. 4 UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014

5 søskenmoderasjon kan forsvinne i trondheim I budsjettforslaget for Trondheim kommune for de neste fire årene foreslår rådmannen å fjerne søskenmoderasjonen på SFO fra 1. august 2016, ifølge adressa.no. I dag får barnefamilier i byen 25 prosent søskenmoderasjon fra og med barn nummer to i SFO. dobbeltstemme hindret nikabforbud i Vest-agder Fylkesordfører Terje Damman fra Høyre brukte dobbeltstemmen sin for å stanse et forslag i fylkestinget om å utrede forbud mot burka og nikab på videregående skoler. Demokratenes Vidar Kleppe sto bak forslaget, som fikk støtte av Frp, SV, Sp og Ap. Høyre, KrF og Venstre stemte nei. (NTB) KRLE det nye livssynsfaget møter kritikk symbolpolitikk, sier nestleder i Utdanningsforbundet steffen Handal om det nye livssynsfaget som kunnskapsminister torbjørn Røe isaksen presenterte 22. oktober. tekst Wera Holst Religions- og livssynsfaget l Før 1997: Kristendomskunnskap og livssynskunnskap. l 1997: Kristendomskunnskap med religionsog livssynsorientering (KRL). l 2007: Dom mot Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slår fast at kombinasjonen av skolens formålsparagraf, KRL-faget og fritaksreglene er i strid med menneskerettighetene. Regjeringen sier at om lag halvparten i det nye livssynsfaget skal være kristendomskunnskap. Navnet endres fra religion, livssyn og etikk (RLE) til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Dette er symbolpolitikk. Det er ikke drevet frem av et ønske om mer kvalitet, men en politisk konstruksjon for mer kristendom, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. Han mener det er lærerens oppgave å vurdere hvor mye undervisning som skal til for å nå målene i læreplanen. Det har vært mye støy rundt religionsfag i Norge, men RLE-faget har skapt ro. Jeg er redd for at den nye endringen vil føre til ny uro, legger Handal til. I det nye religions- og livssynsfaget skal rundt halvparten av undervisningen omhandle kristendommen. ill.foto INgER STENVOLL Krav fra KrF Regjeringen ønsker å gi kristendomskunnskap større plass enn i dag for å gi forståelse av den norske historien og det norske samfunnet, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han lanserte rammene for det nye faget. Ved regjeringsdannelsen i vår fikk Kristelig Folkeparti støtte fra Fremskrittspartiet og Venstre i å kreve at 55 prosent av livssynsfaget skulle handle om kristendomskunnskap. Isaksen forklarte at regjeringen hadde gått bort fra å tallfeste kristendomsdelen til 55 prosent med at de ikke ønsker å detaljstyre undervisningen. Likevel er det akkurat det nestleder i Pedagogstudentene, Martin Asheim, synes de gjør: Det er et uheldig signal at innholdet i norsk skole skal defineres fra regjeringen. Regjeringen sender et signal om at kristendomsfaget er viktigst. Lærerne skal undervise mest i kristendom. Vi er negative til at ett livssyn skal settes over andre livssyn. sier Asheim. l 2007: Religionsfaget endres og får navnet Religion, livssyn og etikk (RLE). l Fra 2008: Ny og mer fleksibel fritaksordning. Regelen om minst 55 prosent kristendomskunnskap fjernes fra læreplanen. l 2014: Regjeringen foreslår to endringer: Navnet endres til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Kristendom skal utgjøre om lag halvparten av undervisningen. ( NTB) Upopulært hos studentene RLE-faget i lærerutdanningen vil ikke bli endret utover navneskiftet. Men i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) blir det innført 15 studiepoeng med kristendom, livssyn og etikk. Det tilsvarer 25 prosent av faget. I lærerutdanningen er dagens RLE-fag et valgfag. En stor del av de spurte lærerstudentene ga i en rundspørring uttrykk for at de ville nølt med å ta faget hvis det endret navn til KRLE, ifølge avisa Dagen. Hva er din kommentar til det, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen? Jeg kan ikke utelukke at noen føler det sånn, men det vil ikke bli noen endringer i faget som skulle tilsi at faget skal bli mindre interessant. Jeg tror ikke at dette vil bli et mindre attraktivt fag å undervise i, sier han. 5 Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

6 Aktuelt Forskjeller i språkkunnskaper minker ikke Forskjellene i språkferdigheter mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barn blir ikke mindre etter to års skolegang. Det viser en fersk doktorgrad av forsker Jannicke Karlsen ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, ifølge universitetets nettsted. Rekruttering Om ti år mangler Norge lærere Den kritiske mangelen på lærere i skoler og barnehager bare øker. Nye tall viser at Norge i 2025 vil mangle rundt lærere. TEKST Jørgen Jelstad Det viser de nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I fjor beregnet SSB lærermangelen til drøyt i I år har de måttet plusse på flere tusen lærere i den beregningen. Dette tallet inkluderer også barnehagelærere, mens lærere med masterutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ikke er inkludert i de Det vi kan si temmelig sikkert, er at hvis ikke flere unge velger å ta lærerutdanning fremover, blir det for få lærere, sier Nils Martin Stølen, forsker i SSB. Hvorfor er lærermangelen oppjustert? Vi ser at tilbøyeligheten til å utdanne seg til lærer er noe redusert sammenlignet med forrige beregning. Endringen har skjedd på tilbudssiden, sier Stølen. Øker ytterligere mot 2030 Han sier at de i 2013 regnet ut fra femårsperioden , mens de i årets beregning har tatt utgangspunkt i femårsperioden Det er ingen stor oppjustering av anslaget og alltid usikkerheter i slike tall. Vi kan si at anslaget er litt sikrere enn i fjor, men at ting fortsatt kan endre seg i en retning som påvirker disse tallene, sier Stølen. Behovet øker ytterligere frem mot SSB anslår at samfunnet vil ha behov for opp mot lærere og barnehagelærere i Da er gapet mellom etterspørselen etter lærere og den beregnede tilgangen på lærere på rundt Må gjøre noe med lønna Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sier dette er høye tall. Da er det ikke nok med bare store ord og løfter om at det skal satses på lærerne. Det må vises, sier Lied til Utdanning. Hun mener det er på høy tid å få satt i verk tiltak for å bedre rekrutteringen. Hvis arbeidsgiversiden og politikerne vil vise at de tar den kommende lærermangelen på alvor, må de være villige til å gjøre noe med lønn og arbeidsvilkår. Det vet vi påvirker rekrutteringen til læreryrket, sier Lied. SSBs beregning av tilbud og etterspørsel av lærere fram mot Beregningen fra 2013 og 2014 viser at anslaget for fremtidig lærermangel har økt atskillig. Velger ikke flere unge lærerutdanning fremover, blir det betydelig lærermangel, ifølge Statistisk sentralbyrå. ILL FOTO TOM-EGIL JENSEN 6 UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014

7 Varsler streik mot dårlige stoler Dårlige stoler og pulter ved Skien videregående skole gjør at elever klager på vondt i ryggen og dårlig konsentrasjon. Nå varsler de streik for en bedring i forholdene. Dette går ut over konsentrasjonen og læringsmiljøet, sier elevrådsleder Ulrik Johannessen til Telemarksavisa. Rektor tordner mot kuttforslag Kjell Konstali er svært kritisk til regjeringens ønske om å kutte i folkehøgskoleelevers studietilskudd, ifølge Stavanger Aftenblad. Han er rektor ved den kristne folkehøgskolen Solborg på Tjensvoll i Stavanger og anslår at dette betyr kroner mindre for fremtidige elever. Rekruttering advarer mot snarveier norge vil mangle snaut lærere i skoler og barnehager om ti år, ifølge statistisk sentralbyrå. Forsker dag Roness advarer mot snarveier i lærerrekrutteringen. tekst Jørgen Jelstad Det er grunn til bekymring hvis lærermangelen bare eskalerer. Hvis estimatene fra SSB stemmer, må det handles kjapt, sier Dag Roness, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Han sier Norge så langt har vært skånet for den virkelig store lærermangelen man ser i mange andre land: Det har ikke vært så ille i Norge, selv om det utenfor de store byene kan være enkelte problemer med rekrutteringen, sier Roness. Han har skrevet doktorgrad om hva som motiverer folk til å bli lærere. Må ha fleksible ordninger Roness mener det ligger mange gode intensjoner i Lærerløftet som regjeringen nylig la fram, men han har også innvendinger. Det kan bli lagt for ensidig vekt på kunnskap og fagkompetanse hos lærerne. Ved ensidig vektlegging av fagkompetanse fortrenges andre viktige funksjoner lærerne har. Det er minst like viktig hvordan lærerne underviser og tar vare på elevene, sier Roness. Hva mener du om planene om en femårig lærerutdanning? Det er mye positivt med det. Det er viktig å ha godt kvalifiserte lærere. Men vi må også ha fleksible ordninger, for med den kommende lærermangelen må vi nok rekruttere Førsteamanuensis Dag Roness sier det må handles kjapt for å gjøre noe med den kommende lærermangelen. Foto SiSSel mæland lærere fra flere områder i samfunnet, sier Roness. Han mener det må være mulig at folk med relevant utdanning og erfaring kan bli lærer gjennom en sertifiseringsordning eller praktiskpedagogisk utdanning, slik at slike ressurspersoner ikke må gjennom en fem-årig lærerutdanning for å kunne jobbe i skolen. For da kommer de ikke til å gjøre det, sier Roness. Snarveier undergraver læreryrket Samtidig advarer han mot snarveier. Det må ikke bli opprettet snarveier og lynkurs for å dekke opp det kommende behovet for lærere. Da ender man opp med ukvalifiserte lærerkrefter. Dette er gjort i en del land, blant annet USA, og det er med på å undergrave hele læreryrket, sier Roness. Den økende lærermangelen uroer forskerne, men de advarer samtidig mot enkle løsninger for å få flere raskt ut i klasserommene. ill.foto erik m. SUNDT Han mener også det kan diskuteres om det er nødvendig med masterutdanning for lærere på alle nivåer i skolen, for eksempel på barnetrinnet. Det må i hvert fall tas en grundig diskusjon om hva denne masteren skal forankres i, sier Roness. Hva motiverer folk til å bli lærere? Min egen forskning viser at de som ønsker å bli lærere, er genuint opptatt av elevene, faget og å formidle dette faget videre. På den andre siden er det mange som peker på at lærere faller fra på grunn av økt fokus på rapportering, dokumentasjon og alle tidstyvene som ikke er knyttet til selve undervisningen og oppfølging av elevene, sier Roness. Hva med lønn? Lønn er viktig, men det er ikke det som skaper motivasjonen for å bli lærer. Å hjelpe elevene i deres utvikling er det som motiverer, og lærerne opplever yrket som veldig meningsfylt. Dessuten må man ikke kun se på rekruttering til læreryrket. Det er også viktig å fokusere på hva som skal til for at lærerne forblir i yrket, sier Roness. 7 Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

8 Aktuelt Ferieturer får flere elever til å velge spansk på skolen Spansk er blitt det mest populære valgfrie fremmedspråket i ungdomsskolen. De fleste av elevene legger vekt på at språket kan komme godt med på ferie. 97 prosent av de spurte spanskelevene trakk fram dette som en av grunnene til at de valgte språket. Halvparten av dem kunne tenke seg å bo i et spansktalende land, ifølge Debora Carrais doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. Barnehage Færre fagarbeidere i private barnehager Behov for grunnleggende kompetanse Hege Valås, barnehagelærer og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, ønsker flere fagarbeidere i barnehagen. Å ansette flere barne- og ungdomsarbeidere i de private barnehagene blir for dyrt, mener PBL. TEKST Wera Holst En ny rapport fra forskningsstiftelsen FAFO viser at kommunale barnehager har 18 prosent tilsatte med barne- og ungdomsarbeiderfag, mens private barnehager har 10 prosent. Vi vet ikke hvorfor det er forskjeller i bruken av faglærte i barnehager. Vi vet heller ikke konsekvensene av det lave antallet ansatte med slik utdanning. Men det virker rimelig å tro at fagbrevet bidrar til kvalitet, sier forsker Anna Hagen Tønder, som har utarbeidet FAFO-rapporten sammen med kollega Mona Bråten. Espen Rokkan, direktør for interessepolitikk i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), peker på at en fagarbeider koster mer enn en ufaglært assistent. Det er et problem for de private barnehagene. Private barnehager har mindre penger til rådighet enn de kommunale barnehagene. I kommunen gir tariffavtalen automatisk lønn som fagarbeider. I de tilfellene der private barnehager ikke tilbyr betingelser på samme nivå, blir det mer attraktivt å søke jobb i kommunen, sier Rokkan. Fagbrev bare for barnehage Barne- og ungdomsarbeiderutdanningen er rettet mot barn fra 0 18 år. Rokkan mener derfor at fagbrevet i barne- og ungdomsarbeiderutdanningen er ikke spesialisert nok. Vi ønsker oss et rent barnehagefagbrev. Dette ville påvirke barnehager i større grad. Utdanninga i dag blir ikke oppfattet som et spisset tilbud, sier han. Private barnehager bruker faglærte barne- og ungdomsarbeidere i mindre grad enn offentlige barnehager gjør. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Tror du at barne- og ungdomsarbeiderutdanninga hever kvaliteten i barnehagen? Ja, all relevant utdanning vil nok heve kvaliteten. Hvis man ikke har et slikt utgangspunkt, sier man jo egentlig at utdanning er bortkastet. Det har jeg ikke noe grunnlag for å mene. Likevel hevder Rokkan at ikke å ansette fagarbeidere, ikke nødvendigvis går ut over kvaliteten. Uansett må vi konkurrere om de mest motiverte arbeidstakerne. Det er ikke nødvendigvis de med fagbrev. Et papir gir ikke automatisk en glimrende medarbeider, men det sier noe viktig om prioriteringer og er dermed positivt, sier Rokkan. Anne-Grete Reinertsen er fylkesseksjonssjef i Fagforbundet Vest-Agder og barne- og ungdomsarbeider i barnehage i Kristiansand kommune. Hun oppfordrer private barnehager til å ta inn fagarbeidere. For at barnehagen skal gi kvalitet, trenger de kompetansen fra barne- og ungdomsarbeiderne. En fagarbeider har med seg teorien og ser når vi må sette inn ekstra ressurser. Det er viktig å gjøre den innsatsen så tidlig som mulig, sier hun. Reinertsen sier hun er sjokkert over at PBL vil forandre utdannelsen til et rent barnehagefagbrev. Det er en fordel at barne- og ungdomsarbeiderutdanningen tar for seg barn fra 0 18 år. Vi ser hele mennesket og vet for eksempel hvor viktig det er å ha begrepsforståelse for å knekke lesekoden, sier Reinertsen. Vi anerkjenner behovet for en grunnleggende kompetanse i bunnen. Det er behov for et kompetanseløft i sektoren, men det må ikke gå på bekostning av vårt mål om 50 prosent barnehagelærere, sier hun. Valås viser til den offentlige innstillingen «Til barnas beste» fra 2012, som hadde som undertittel «Ny lovgivning for barnehagene». Her anbefales det å arbeide for at andelen barnehageansatte med fagbrev økes til 25 prosent for å sikre kvalitet i barnehagene. Espen Rokkan. FOTO PBL 8 UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014

9 Omega-3 og omega-6 kan hjelpe barn med ADHD I den halvtårs lange undersøkelsen deltok 75 barn og unge med diagnosen ADHD. Hos 35 prosent forbedret symptomene seg så mye at vi kan snakke om en klinisk relevant bedring, sier forsker Mats Johnson ved Sahlgrenska akademiet, Göteborgs universitet, i en pressemelding. Norske masterstudenter jobber mest i Norden Masterstudentene bruker i gjennomsnitt 14 timer i uka på å jobbe ved siden av studiene, mens danskene og svenskene bruker kun 9 timer. Det viser statistikk fra undersøkelsen Eurostudent V, ifølge en rapport fra nettstedet til Statistisk sentralbyrå. Privatskoler KrF og Venstre er positive til ny privatskolelov Venstre ville helst hatt en lov som gir alle rett til å starte privatskole. KrF er derimot veldig glade for at akkurat dét ikke er med i forslaget. TEKST Jørgen Jelstad Ingen av regjeringens støttepartier vil garantere støtte til den nye loven i Stortinget. Vi må se på innspillene i høringsrunden før vi tar endelig stilling, sier Anders Tyvand, utdanningspolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti (KrF). Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har uttalt at det i forarbeidet til lovforslaget har vært løpende kontakt med støttepartiene KrF og Venstre. Tyvand sier det er glede i KrF over at regjeringen har skrinlagt planen om en rettighetslov. Det vil si en lov som gir alle rett til å starte privat skole. Ny friskolelov ut på høring Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) åpner for private videregående yrkesfagskoler og spesialiserte «profilskoler» fra barneskolealder i sitt forslag til ny privatskolelov. Ifølge lovforslaget skal dagens godkjenningsordning videreføres. Det skal fortsatt være forbudt å ta ut utbytte fra privatskoledrift og å drive med annen virksomhet. Regjeringen vil også heve kravet til minste elevtall fra 15 til 30, melder NTB. Vi trenger friskoler som utgjør et reelt alternativ til den offentlige skolen, men KrF ønsker ikke noe frislipp, sier Tyvand. Han mener forslaget er et godt skritt i retning sentrumspartiene. Vi har poengtert at vi ikke vil støtte et forslag om frislipp. Det har Røe Isaksen tatt til seg, og dette forslaget er mer i tråd med det KrF ønsker, sier Tyvand. Venstre vil hindre profitt Venstre-politiker Iselin Nybø er nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomitéen. Hun sier Venstre er positive til en lov som utvider mulighetene for større mangfold i privatskolesektoren. Vi har gått til valg på at vi ønsker en ny lov som åpner for større mangfold av friskoler. Vi ønsker ikke at friskoler kun skal være forbeholdt religiøse alternativer, sier Nybø. Hun er imidlertid ikke helt fornøyd med at forslaget ikke legger opp til en generell rett til å starte privatskole. I vårt program går vi lenger i retning av en rettighetslov, men det er mange positive elementer i forslaget, sier Nybø. Hun sier de i samtalene med regjeringen særlig har vært opptatt av to ting: Begrensninger på mulighet til å ta ut utbytte, og kommunenes og fylkeskommunenes mulighet En ny privatskolelov er foreslått av regjeringen. Ingen av støttepartiene vil imidlertid garantere oppslutning om forslaget når det skal behandles i Stortinget. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT til å begrense det privatskolene hvis de går utover offentlig skole. Vi vil ha aktører som driver friskole på grunn av skoleformål, ikke på grunn av profitt, sier Nybø. Vil dere støtte dette i Stortinget? Nå vil vi lytte til høringssvarene. Deretter skal dette behandles i Stortinget. Vi gir selvsagt ikke ubetinget støtte til det Høyre og Fremskrittspartiet legger fram, sier Nybø. Arbeiderpartiet frykter frislipp Ifølge NTB er Arbeiderpartiets skolepolitiske talsmann Trond Giske glad for at forslaget er mer moderat enn hva regjeringspartiene ble enige om i Sundvolden-erklæringen. Likevel er han redd lovforslaget vil føre til et frislipp. Det er bra at man går bort fra at private skoler skal ha en rett til statsstøtte hvis man møter visse krav. Men utgjør det å innføre en skjønnsvurdering en stor forskjell? Begrepet «profilskoler» høres for meg ut til å kunne inneholde det aller meste, sier Giske til NRK. 9 UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014

10 Aktuelt Jødiske barn i Norge er redde Jødiske skolebarn i Norge er redde grunnet sin trostilhørighet, ifølge det jødiske miljøet i Oslo. En ny, global undersøkelse fra Anti-Defamation League viser at 15 prosent av folket i Norge har antisemittiske forestillinger, sier Ervin Kohn, leder for Det Mosaiske Trossamfund, til Aftenposten. (NTB) Sandefjordsaken Nye skjemaer uten kryss Skole- og barnehageutvalget i Sandefjord går inn for en ny form for halvårsvurdering. De nye skjemaene har ikke avkrysningsfelt. TEKST Kari Oliv Vedvik Sandefjord kommune innførte våren 2012 skriftlige halvårsvurderinger som innebar at elever i barneskolen skulle vurderes etter måloppnåelse med skjemaer der det skulle settes opptil 70 kryss. To lærere mente systemet ikke fremmet læring og ikke var godt for elevene, og de nektet å bruke skjemaene. Ledelsen i kommunen advarte dem om at dette kunne koste dem jobben. Arbeidsgruppe En bredt sammensatt arbeidsgruppe utarbeidet forslag til nye skjemaer, der elevene ikke skal graderes etter måloppnåelse med kryss, men at det i stedet er åpne svarfelter. Forslaget ble enstemmig vedtatt i skole- og barnehageutvalget 22. oktober. Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Sandefjord, Heidi Narten, er en av dem som har sittet i gruppen. Hun var også til stede på møtet i skoleog barnehageutvalget. Vi er fornøyd med at de nye skjemaene ble vedtatt. Det ble også bestemt at disse skulle evalueres høsten Men jeg lurer på om det ikke er litt for snart. Lærerne rekker bare å benytte skjemaene én gang på våren før de skal evalueres, sier Narten til Utdanning. Fra neste skoleår Halvårsvurderingen presenteres for foresatte og elever i et møte med lærer. Det nye systemet for halvårsvurdeing blir gjeldende fra og med skoleåret 2014/2015. Saken skal behandles videre i formannskapet 11. november, før den vedtas i bystyret 27. november. Utdanning har prøvd å få en kommentar fra leder av skole- og barnehageutvalget og kommuneadministrasjonen, men har ikke lyktes. Fredsprisen 2014: Hjetland jubler for vinnerne Jeg har kjent Kailash Satyarthi i over ti år. Han er en varm og beskjeden mann, genuint opptatt av barns ve og vel, sier Helga Hjetland, tidligere leder i Utdanningsforbundet. TEKST Marianne Ruud Hans sterke drivkraft for å få barn ut av barnearbeid og inn i utdanning, står det stor respekt av. Han har kjempet mot slaveri i tekstilindustrien og mot menneskehandel, sier Hjetland. Han var styreleder og jeg styremedlem i styret for Global Campaign for Education. Sammen har vi deltatt på møter i mange ulike land, sier Hjetland og fortsetter: At Satyarthi nå får Nobels fredspris, var like overraskende for meg som for ham. Men prisen er velfortjent. Den er også en anerkjennelse av betydningen av utdanning og av den innsatsen lærere gjør, sier Hjetland til Utdanning. Hun er også glad for at Satyarthi deler prisen med Malala Yousafzai, som kjemper for jenters rett til utdanning. Det er flott med en Nobels fredspris som retter søkelys mot jenters rett til utdanning. Arbeidet for Helga Hjetland. ARKIVFOTO MARIANNE RUUD Kailash Satyarthi snakker om kampen mot barnearbeid på et møte i Education International i Paris i ARKIVFOTO MARIANNE RUUD å få jenter inn i utdanning står sentralt for begge, sier Hjetland. Skal du delta på fredsprisutdelingen 10. desember? Jeg har ingen invitasjon, men skulle gjerne vært til stede, sier Hjetland. Også Haldis Holst, tidligere nestleder i Utdanningsforbundet, har samarbeidet med Satyarthi i flere år. Holst, som nå er visegeneralsekretær i Education International, samarbeider med Satyarthi om å få slutt på barnearbeid verden rundt. Nylig var Indias president Pranab Mukherjee (78) i Norge på statsbesøk. Til VG sa han: Jeg gleder meg over at Nobelkomiteen har gitt fredsprisen til en indisk og en pakistansk statsborger som skal dele den. Dette er en stor anerkjennelse av de to personene. 10 UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014

11 Aktuelt navn Vil være byråkratirydder Anne Tingelstad Wøien mener det er på høy tid at regjeringen rydder i byråkratiet i skolen. Ett av hennes forslag er å gjøre de nasjonale prøvene til utvalgsprøver. tekst og Foto Marianne Ruud Anne Tingelstad Wøien (49) Hvem Stortingsrepresentant for Senterpartiet. Tidligere lærer i grunnskolen. Medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Aktuell Hun vil gjøre de nasjonale prøvene til utvalgsprøver. «Det økende byråkratiet er med på å undergrave den profesjonelle yrkesutøvelsen som lærer.» Hvilken skolepolitisk sak brenner du for? Avbyråkratisering av skolen. Det økende byråkratiet er med på å undergrave den profesjonelle yrkesutøvelsen som lærer. Hvorfor vil du gjøre de nasjonale prøvene til utvalgsprøver? I statsbudsjettet står det at vurderingssystemet nå omfatter nasjonale prøver, kartleggingsprøver, læringsstøttende prøver og karakterstøttende prøver. I tillegg kommer internasjonale tester. Skal vi få ned byråkratiet, må vi kutte ut noe. For elevene er de læringsstøttende prøvene viktigst. Derfor har jeg foreslått å gjøre de nasjonale prøvene til utvalgsprøver. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jeg skulle gjerne hørt på Nelson Mandela eller Mahatma Gandhi. En annen stor tenker som jeg gjerne skulle hatt som lærer, er Hans Børli. Hvem ville du gitt straffelekse? Lekser er ikke straff. Jeg foreslår gjensitting. Regjeringen fortjener å sitte igjen på grunn av alle skolekuttene de foreslår, blant annet til folkehøyskolene, studieforbundene og voksenopplæringen. De har også foreslått å kutte i borteboerstipendet. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Timen skal handle om verdien av fagarbeid. Blant annet hvorfor direktøren og økonomen vil ha behov for en anleggsgartner, en snekker eller en bilmekaniker. Jeg er skikkelig skuffet over at regjeringens yrkesfagløft bare er prat. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Senterpartiet og Bondelaget. Jeg var medlem av Utdanningsforbundet, men meldte meg ut da jeg begynte som heltidspolitiker fordi jeg ønsker å være uavhengig. Hvilken bok har betydd mest for deg? Er nok mest opptatt av den boka jeg leser i øyeblikket. Jeg er glad i krim og er i gang med «På grensen til evigheten», Ken Folletts siste bind i trilogien om det 20. århundret. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Jeg går en tur, skriver et leserinnlegg eller fremmer et forslag. Hvem er din favorittpolitiker? Det er lokalpolitikeren som har sagt ja til å påta seg dette vervet. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Jeg går eller sykler til jobb og kildesorterer. Men jeg kjører nok litt for mye bil. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg har lagt ut et bilde av meg fra en middag på Slottet, en sak om at jeg deltok på en paneldebatt i Kristne friskolers forbund og en sak om at jeg demonstrerte mot kuttet til folkehøyskolene. Hva ville du vært dersom du skulle velge et annet yrke? Jeg synes jobben som lærer var givende, men kunne godt tenkt meg å være en godt betalt kunstmaler. Eller en eneveldig statsminister. Nei, ikke skriv det. Kanskje noe med helse- miljø og sikkerhet? Det ville jeg like. 11 Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

12 Hovedsaken For få dyktige h For å utdanne flere fagarbeidere trengs det i løpet av fem år 2000 flere yrkesfaglærere. I regjeringens nye satsing «Lærerløftet» nevnes ikke yrkesfaglærerne med ett ord. 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011 U indd

13 e hender ill.foto berit roald/ntb scanpix 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011 U indd

14 Hovedsaken yrkesfaglærere Frafallet er høyest i yrkesfagene. Bransjene skriker etter håndverkere. Ti prosent av yrkesfaglærerne mangler lærerkompetanse. tekst Kari oliv vedvik yrkesfaglærerne glemt av regjeringen Yrkesfaglærere 1000 yrkesfaglærere fyller ikke kravene for fast tilsettelse som lærer. Flest ikke-kvalifiserte yrkesfaglærere er å finne i programfag for bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon, samt elektrofag. innen teknikk og industriell produksjon er 24 prosent av lærerne over 60 år. om fem år vil det mangle ytterligere 2000 yrkesfaglærere. Kilde: Rapporten «Fram i lyset!» 2014 Undersøkelsen «Fram i lyset!» viser at over 1000 er ansatt som yrkesfaglærere uten å ha lærerkompetanse. Nesten halvparten av de ikke-kvalifiserte var ikke i gang med utdanning høsten På skolebenken En som imidlertid begynte på treårig yrkesfaglærer den høsten, var Arnfinn Gilberg (29). Jeg begynte i jobben i januar 2013 under forutsetning av at jeg utdannet meg til lærer, forteller Gilberg til Utdanning. Gilberg er i full jobb ved Stovner videregående skole i Oslo og studerer på full tid ved siden av. Han underviser i teknikk og industriell produksjon (TIP). Timeplanen er tilpasset meg sånn at jeg får til begge deler. Hver fredag har jeg undervisningsfri og drar på samlinger på høyskolen, sier Gilberg. Utdanningen tar han ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som er én av de to utdanningsinstitusjonene som tilbyr treårig yrkesfaglærerutdanning. Den andre er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag. Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (PPU-y) tilbys ved 15 utdanningsinstitusjoner. Gikk ned i lønn Mens Arnfinn Gilberg var hjemme i pappaperm med sitt første barn, begynte tankene om en annen karrière å dukke opp. Jeg har alltid skrudd, så lenge jeg kan huske. Derfor var det å utdanne meg til bilmekaniker riktig da jeg var yngre, men etter hvert som jeg ble eldre, ville jeg jobbe med mennesker. Jeg jobbet i kundemottaket før jeg gikk ut i permisjon, forteller tobarnsfaren, som gikk kraftig ned i lønn da han begynte som lærer. Jeg gikk faktisk ned over kroner i året. Allikevel anså jeg muligheten til å jobbe samtidig som jeg tok høyere utdanning som veldig interessant, sier mannen som underviser elever både på 1. og 2. trinn. Det er veldig moro. I min klasse med 15 elever som tok videregående 2 Kjøretøy, fikk 14 lærlingkontrakt før de var ferdige med skolen. Den siste hadde bestemt seg for å ta påbygging. Det er skikkelig givende å jobbe med unge mennesker og se dem lære og utvikle seg. Vurderer mastergrad I likhet med mange andre kom Gilberg inn på studiet etter en vurdering av realkompetansen hans. For å klare studiet blir mange kvelder og helger studietid. Mellom samlingene treffer han medstudentene i kollokviegruppa for å studere. Det er såpass moro å studere at jeg vurderer å ta en mastergrad. Hvis vi kan finne like gode løsninger her på jobben som nå, er det store muligheter for at jeg går videre, sier den unge læreren. I tillegg til teori, er studentene ute i praksis. Noe av praksisen tar han på egen skole og noe hos bedrifter der han trenger ekstra kompetanse. Jeg har blant annet vært på et lastebilverksted for å lære meg mer om hydraulikk. Hva skal til for å få flere til læreryrket? Det viktigste for å lykkes som lærer er at du må ville det og like ungdommer. Jeg ser for meg at jeg kommer til å jobbe med undervisning resten av livet. Når jeg er ferdig med bachelor, vil jeg gå opp i lønn og nesten være på samme nivå som da jeg jobbet på bilverksted. Både lønn, muligheten til lange friperioder for å nullstille hode og kropp, i tillegg til gleden ved å se noen lykkes, er noe som flere burde bli informert om, sier Gilberg. Rapport om yrkesfaglærerutdanning ble oversett Status og behov i lærerutdanningen for yrkesfag ble nylig kartlagt. Resultatet er rapporten «Fram i lyset!», som kom i april I alt 6640 yrkesfaglærere svarte på undersøkelsen. Svarprosenten i 14 Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

15 Full jobb og fulltidsstudent. arnfinn Gilberg har fagbrev som bilmekaniker, for å undervise på yrkesfag utdanner han seg til lærer. Nå vurderer han å ta en mastergrad. foto Kari oliv vedvik Sidsel Øiestad Grande foto hioa «Vi som lærerutdanning skal gjøre alt vi kan for å rekruttere og tilrettelegge slik at vi får flere dyktige yrkesfaglærere. Da må også politikerne komme på banen og hjelpe oss.» undersøkelsen var på 80. Den viser blant annet at om fem år vil det mangle ytterligere 2000 yrkesfaglærere. Kunnskapsdepartementet bestilte rapporten, men i departementets satsingsdokument «Lærerløftet» står det likevel ingenting om yrkesfaglærere. Yrkesutdanningsmiljøene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og NTNU sto for kartleggingen. Sterkt kritisk til politikernes behandling av yrkesfag Lederen for institutt for yrkesfaglærerutdanning ved HiOA, Sidsel Øiestad Grande, er én av dem som står bak rapporten. Den politiske oppmerksomheten er så å si fraværende. De fikk ingen plass i lærerløftet. Jeg hadde håpet at yrkesfaglæreren og utdanningen av dem skulle løftes fram. Det er skuffende at dette ikke får mer oppmerksomhet, sier Grande til Utdanning. I rapporten «Fram i lyset!» foreslås det å gi kroner i årlig stipend til dem som utdanner seg til yrkesfaglærere. I tillegg mener vi at for dem som alt jobber som yrkesfaglærere, men uten lærerutdanning, burde det etableres ordninger tilsvarende den i videreutdanning i realfagene. De som skal bli yrkesfaglærere, har allerede én yrkesutdannelse og må ta enda en, forklarer Grande. I 2013 var det 150 studenter i treårig yrkesfaglærerutdanning ved HiOA i 2013 og 50 på NTNU. Høsten 2014 ble det tatt opp 150 studenter ved HiOA og 62 ved NTNU. Nytt i år er at HiOA i tillegg tilbyr desentralisert utdanning i Rogaland. Der har vi startet en klasse på 26 studenter. Det er slike grep vi må ta for å rekruttere. Husk at dette er godt voksne folk som alt er etablerte i yrkeslivet, sier Grande. Trenger lærere med solid kompetanse De fleste som utdanner seg til yrkesfaglærere, tar PPU-y. Om lag 20 prosent tar en treåring yrkeslærerutdanning. Av dagens yrkesfaglærere har 10 prosent treårig yrkesfaglærerutdanning. De to lærerutdanningene for yrkesfag er likeverdige, men vi mener at flere bør ta den treårige lærerutdanningen. Elever som skal bli gode fagarbeidere, trenger lærere med solid kompetanse. Vi som lærerutdanning skal gjøre alt vi kan for å rekruttere og tilrettelegge slik at vi får flere dyktige yrkesfaglærere. Da må også politikerne komme på banen og hjelpe oss. Dessuten må alle begynne å framsnakke læreryrket. Det må bli stas å bli lærer igjen, sier Grande. Sidsel Øiestad Grande, instituttleder > 15 Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

16 Hovedsaken yrkesfaglærere «For byggfag, elektro og teknisk-industrielle fag er situasjonen spesielt kritisk.» Solveig Eldegard, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Solveig Eldegard. foto tom-egil jensen Næringslivet vil ha fagfolk NHO har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge behovet for fremtidig kompetanse medlemsbedrifter svarte på undersøkelsen som ble publisert i april i år. Kun åtte prosent av medlemsbedriftene rapporterer at kompetansebehovet er dekket. 38 prosent av bedriftene har måttet utsette eller skrinlegge prosjekter på grunn av manglende kompetanse. Like mange anslår at de har tapt kunder av samme grunn. Bedriftene i undersøkelsen anslår at om fem år vil det være håndverkere og sivilingeniører bransjene etterspør. 36 prosent anslår at de vil ha mest behov for arbeidere med videregående opplæring eller fagbrev. Deretter kommer arbeidere med fagskole på 21 prosent, 13 prosent ansatte med utdanning på bachelornivå og 10 prosent på mastergradsnivå. Kun én prosent med doktorgrad vil det være behov for om fem år, ifølge NHObedriftene. Prioriter nå De kloke hodene og de sterke hendene finnes blant de dyktige fagarbeiderne. Vi må jobbe aktivt for å vise fram kvaliteten, kompleksiteten og mulighetene som yrkesfagene gir for den enkelte, for næringslivet og samfunnet for øvrig, sier Solveig Eldegard i Utdanningsforbundets sentralstyre. Solveig Eldegard har selv bakgrunn som yrkesfaglærer og mener det haster med å få fortgang i satsingen på yrkesfag og skoleringen av flere lærere til de ulike studieprogrammene. Jeg kan ikke se noe til den lovte satsingen på yrkesfaglærere verken i statsbudsjettet eller «lærerløftet» regjeringen har lagt fram. Det må prioriteres, og det burde ha skjedd nå. Vi er allerede sent ute, sier Eldegard. At Lærerløftet prioriterer etter- og videreutdanning i basisfag med realfag i særdeleshet, er vel og bra, men Eldegard synes det er synd at yrkesfagene og lærerne der ikke har fått større oppmerksomhet. Det er utrolig viktig og avgjørende med kvalifiserte, motiverte og dyktige lærere innen yrkesfag. For byggfag, elektro og teknisk-industrielle fag er situasjonen spesielt kritisk. Her er mangelen på kvalifiserte lærere størst og kommer til å bli enda større i nær fremtid. De dyktige fagarbeiderne er etterspurt både i næringslivet og skolen. Hva skal gjøres for å få dem til å bli lærere? Vi må kartlegge hvor de er og gjøre det praktisk mulig for dem å utdanne seg til lærere. Første bud er å sikre oss gode lærere, skal vi få de fagarbeiderne vi trenger, mener Eldegard. Mange bransjer opplever konjunktursvingninger. Innen oljerelatert industri er det nå en nedgang. Der vil det være mulig for skolene å rekruttere aktuelle kandidater, vel å merke hvis vi kan legge til rette for fleksible og gjennomførbare utdanningsløp. I alle bransjer er det svingninger, og det vil da være lettere å få fagarbeidere til å vurdere en lærerkarrière. I rapporten «Fram i lyset!» foreslås det å gi kroner årlig i stipend til dem som utdanner seg til yrkesfaglærere. Kan det øke interessen for yrkesfaglærerutdanningene? Ja, det tror jeg. Det skulle ikke være noe i veien for å tilby stipendordninger også til denne gruppen. Yrkesstatus Det kan virke som det i enkelte samfunnslag ikke gir status å jobbe som håndverker. Hva kan gjøres med det? Det er noe alle må jobbe med, og det gjøres allerede mye bra i dag. Jeg tror at om vi får fram innholdet i og mulighetene de enkelte yrkesfag gir, vil flere dyktige ungdommer søke en attraktiv yrkesfagutdanning. Ingeniøren og arkitekten har ingen verdi om de ikke kan stole på og samarbeide med dyktige fagfolk. Fagarbeideren er helt avgjørende for kvaliteten på den samlete verdiskaping i samfunnet. Vi er gjensidig avhengig av hverandre, påpeker Eldegard. Jeg er veldig fornøyd med at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sagt at han ikke vil senke kvalitetskravene til utdanningene. Håndverkere bør ha en utdanning som ikke bare gir dem et instrument til å utføre et bestemt yrke, men som også gjør dem i stand til å delta i samfunnet med innsikt og selvtillit. I dag er det størst frafall på yrkesfag i videregående opplæring. Det gjøres mye godt arbeid på skolene for å motivere og ta vare på elevene for å få flere igjennom. Det er mulig at mange har havnet i et fag de ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om, motivasjon for eller ferdigheter til å gjennomføre. Rådgivere er ett av virkemidlene Eldegard trekker fram for å sikre at elever tar riktige yrkesvalg. For de elevene som har gått studiespesialisering og ønsket seg en yrkesrettet utdanning, skulle jeg også ønske at det var mulig å ta et omvalg. Jeg Ettertraktede fagarbeidere. For at næringslivet skal få den arbeidskraften de etterspør må det finnes lærere med god og oppdatert kompetanse innen sine fagfelt. ill.foto bjørn-eivind årtun/ntb scanpix 16 Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

17 skulle ønske det fantes et løp tilsvarende påbygging yrkesfag, der elevene fikk godskrevet noe av de fagene de hadde tatt og gitt muligheten til å utdanne seg til fagarbeidere. Her er det et uutnyttet potensial for å rekruttere dyktige fagarbeidere som vi vil trenge enda flere av fremover, sier Eldegard. Rekruttering Det vil være behov for om lag 2000 nye yrkesfaglærere de neste fem årene. I dag er det flest uten kvalifikasjon innen utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Det er også innen disse programmene det vil være størst behov for nyrekruttering, grunnet høy alder på dem som i dag underviser der. Verken kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen eller politisk ledelse hadde anledning til å kommentere saken om yrkesfaglærere da Utdanning kontaktet dem for et intervju. Avdelingsdirektør Ann Helen Elgsæther i opplæringsavdelingen svarte. Har kunnskapsministeren planer for hvordan han skal gå fram for å rekruttere yrkesfaglærerne? Riktig kompetanse er skoleeiers ansvar. Yrkesfaglærere må også tilbys muligheter for faglig utvikling i skolen. Vi har derfor satset på etterutdanningstiltak for yrkesfaglærere. I 2015 har vi også bevilget 8 millioner kroner til å etablere faglige nettverk mellom skoler i fylket og virksomheter innenfor samme utdanningsprogram. Lønn og andre forhold ved arbeidssituasjonen er selvfølgelig også viktig for å rekruttere flere lærere, men dette er partenes ansvar, svarer Elgsæther. Hva vil et eventuelt yrkesfagløfte inneholde? Yrkesfagløftet er ikke et dokument eller en melding som kommer på en bestemt dato eller i et bestemt budsjett. Vi vil særlig jobbe mot tre mål: tettere samarbeid mellom skole og næringsliv, mer fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. Vi har blant annet økt lærlingtilskuddet og innført et stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter og økt potten for tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov. I tillegg økte vi bevilgningene til hospitering for yrkesfaglærere og forsøk med vekslingsmodeller, svarer hun. I rapporten «Fram i lyset!» foreslås det å gi kroner i året i stipend til dem som utdanner seg til yrkesfaglærere. Er dette noe dere har sett på? Dette svarer ikke Elgsæther på. I stedet sier hun: Departementet vil kontinuerlig vurdere om det er behov for ytterligere tiltak for å øke rekrutteringen til yrkesfaglærerutdanningene. Kan det være aktuelt å opprette et alternativt studieløp på videregående for elever som har tatt studieforberedende og har lyst til å ta et omvalg til yrkesfag? Et slags påbygging yrkesfag for å få flere fagarbeidere? Ett av tiltakene i stortingsmelding 20 «På rett vei» sier at departementet skal «samle erfaringer med overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og vurdere å legge denne muligheten inn i tilbudsstrukturen». Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag fra departementet samlet erfaringer med slike overganger, og departementet vurderer ulike alternativer for hvordan det kan bli lettere å gå over fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Å tilby et eget løp til elever som har fullført studieforberedende utdanningsprogram, men ønsker fagbrev, vil innebære en utvidelse av retten til videregående opplæring. Dette er ikke noe vi har planer om å gjøre per i dag, sier Elgsæther. 17 Utdanning nr. 18/31. oktober 2014

18 Kort og godt «Om jeg visste at verden gikk under i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag.» Martin Luther, teolog og reformator ( ) Media Kryssordløsning Lesesvake får nytt nyhetstilbud Personer som har betydelige problemer med å lese vanlig norsk tekst, får nå tilgang til nyheter på nett. TEKST Wera Holst Den nye nettavisa Nyheter i bilder er beregnet på grupper som ikke kan lese, svake lesere og innvandrere som akkurat har begynt å lære norsk. Symboler og bilder skal støtte teksten som formidler nyheten. Lettlestavisa Klar Tale gir ut den nye nettavisa, som lanseres 16. oktober. Funksjonshemmete barn og voksne vil ha nytte av dette, sier redaksjonssjef i Klar Tale, Gøril Huse til Utdanning. Initiativet kommer fra en gruppe spesialpedagoger som så behovet for et supplerende verktøy til nyheter med lettlest tekst. De som ikke kan lese vanlig tekst, får lite tilgang til nyheter og faller ofte utenfor, sier spesialpedagog og leder for prosjektet, Hilde Fresjarå. Tre nyhetssaker i uka Nyheter i bilder kommer med tre nettnyheter hver torsdag. Tekstene er skrevet av journalister i Klar Tale. De som ønsker bare å lese nyhetsteksten, kan velge bort symbolene. Dette kan være aktuelt for elever i barneskolen. Tilbudet er gratis. I tillegg kan skoler og enkeltpersoner abonnere på oppgaver om nyheter. Ved å manipulere figurer på en Smartboard eller en dataskjerm, vil lærere og elever få et visuelt hjelpemiddel som støtter forståelse av en nyhetssak. Det kan være et kart som forklarer hvor en konflikt eller en annen hendelse foregår. Nyhetene skal kunne leses av både barn og voksne. Vi forutsetter heller ikke at leserne har forkunnskaper om det de leser, sier Huse. I den nye nettavisen «Nyheter i bilder» blir nyhetene presentert med kortfattede tekster supplert med bilder og symboler. SKJERMDUMP Symbolspråket er utviklet av Widgit og allerede mye brukt i spesialskoler i Norge. Flere av skolene som har prøvd ut Nyheter i bilder, ønsker å bruke tilbudet. Avhengig av tilleggsbevilgning Prosjektet har fått drøye 1,6 millioner kroner i støtte fra Utdanningsdirektoratet og kroner fra Forskningsrådet. Vi vil og skal fortsette driften, men vi trenger enda flere midler fra neste år, sier redaksjonssjefen. Vinnerne av høstkryssord er: Ole Melby, 0383 Oslo og Marit Kristin Mæland, 2407 Elverum. Vinnerne vil motta boksjekker i posten. Vi gratulerer. Forskning Én av tre ungdommer er mer hjemme og mer alene Én av tre ungdommer velger heller å bli hjemme enn å finne på ting med venner, viser en rapport fra forskningsinstituttet Nova, skriver VG. Nova har kartlagt vanene til om lag elever ved ungdomsskoler og videregående skoler, og tendensen er klar: Mange ungdommer dropper organiserte fritidstilbud, trener alene, har mange skjermtimer og er både mer hjemme og mer alene. Én av tre er ikke ute med venner, ifølge NTB. Miljøvern Videregående skole i Akershus får «grønt» tak Når nye Jessheim videregående skole står ferdig i 2017, vil det kvadratmeter store taket være dekket med bergknapp-planter som holder på vannet og kjøler ned bygget om sommeren. 35 geobrønner skal hente varmen fra grunnen og gjøre skolen nesten selvforsynt med varme, ifølge Romerikes Blad. Skolen får kun 64 parkeringsplasser til sine 240 lærere og inntil elever, mens det vil bli sykkelparkeringsplasser på skolen. Skolen bygges med lys som skal styres etter behov. ILL. FOTO YLVA TÖRNGREN 18 UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014

19 Ut i verden Filippinene Samoa Barn i Mandaluyong City på Filippinene vasker hendene under den globale håndvaskdagen, 14. oktober i år. Dagen skal skape oppmerksomhet rundt håndvask med såpe for å motvirke sykdomsspredning. FOTO ROUELLE UMALI, ZUMA PRESS / NTB SCANPIX Politikonstabler suspendert for å ha fengslet treåring Fire politimenn som fengslet en tre år gammel gutt sammen med guttens far i byen Apia nylig, har blitt midlertidig avsatt fra sine stillinger, melder samoaobserver.ws, nettutgaven til avisa Samoa Observer. De fire avventer forhør ved politidomstolen i slutten av oktober. Barnets far har sagt til avisa at han og sønnen ble holdt på cellen i to timer, selv om han ba politiet å bringe sønnen hans til hjemmet i Falealili langt fra Apia. Faren ønsket å advare leserne om hvor brutale enkelte politikonstabler kunne være. Papua Ny-Guinea Barbeinte uønsket LÆRERIKE OG AKTIVE KLASSETURER MED CLUB ENGLAND Foreldre til elever ved Wau Primary School i Bulolo-distriktet i Morobe er bekymret fordi skolen sender hjem barn som møter barbeint på skolen. En far, som vil være anonym av hensynet til barnas sikkerhet, sier til avisa The National at skolen siden august har sendt hjem barn som møter til timen uten skotøy. Dette fratar barna retten til utdanning, sier han og forteller at foreldre på landsbygda mangler penger til sokker og sko til barna. På vegne av foreldrene appellerer jeg til skolestyret om å se nærmere på dette og svare oss på om rektor har handlet etter reglementet, sier han. Avisa har ikke lyktes i å få rektor i tale. Skolens telefonsvarer svarer: «Nummeret du har ringt, er for tiden uten forbindelse». Tyrkia KR. 900,- RABATT PR. PERSON - BESTILL NÅ! «Living English» språkkurs og mye moro! Perfekt som start eller avslutning på 10. klasse. Gratis lederplasser. Vær raskt ute hvis klassen vil reise i juni eller om høsten Scarborough med York Brighton med London Foreldre kjemper for utdanning til sine autistiske barn En gruppe foreldre med autistiske barn klager til den offentlige ombudsmannen over at barna deres ikke får den utdanningen de har rett til, melder hurriyetdailynews.com, nettutgaven til den tyrkiske avisen Hürriyet Daily News. Klagene sendes av foreldrenes advokat Sedef Erken til ombudsmannen, i håp om at de deretter videresendes parlamentet. Foreldrene tilhører Facebook-gruppen «Støtt mødre med autistiske barn». Ifølge advokaten mislykkes Tyrkia i å gi et fullgodt utdanningstilbud til barn med autisme. Spennende ferieby med flotte strender og Englands råeste fornøyelsespark. Besøk den verdenskjente kulturbyen York med The Viking Centre. Kan kombineres med London eller Skottland. Englands mest berømte ferieby - nesten en forstad til London, som vi besøker på flere dagsturer. Et fantastisk reisemål hvor dere treffer ungdommer fra hele verden UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014

20 Min favorittlærer Han lærte meg at ingenting bare er svart-hvitt Eleven Hvem Mani Hussaini (26) AUFs leder fra 19. oktober. Mastergradstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Per Arne Henriksen var den nyvalgte AUF-lederens lærer i matematikk. Men han lærte ham mer enn kunsten å regne. TEKST OG FOTO Wenche Schjønberg Læreren Hvem Per Arne Henriksen (71) lektor ved Nes videregående skole , engasjement som vikar i årene etter. Av sin matematikklærer lærte Mani Hussaini dessuten at det alltid er flere veier til et riktig svar, og at ingenting bare er svart-hvitt. Han lærte meg å reflektere. Mye takket være Per Arne er jeg den jeg er i dag, sier Mani Hussaini. Utdanning møter den nye AUF-lederen og hans favorittlærer Per Arne Henriksen på AUFs landsmøte, i ærverdige Samfunnssalen på Arbeidersamfunnets plass i Oslo. Nå er det 26 år gamle Mani som skal lede Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, etter at Eskil Pedersen har sagt takk for seg. Mani beskriver at han traff Per Arne Henriksen da han begynte på Nes videregående i Akershus som 16-åring. Han hadde da bodd fire år på Romerike etter at familien kom til Norge som politiske flyktninger fra Syria, et land det ble umulig å bo i ettersom Manis far var journalist. Totalitært regime Vi kom til Norge og hadde alt vi eide i én pappeske. Vi kom fra et totalitært regime hvor alt var ensidig og det var bare én sannhet, og fra en skole hvor det bare dreide seg om å pugge og godta propaganda. Og så fikk jeg Per Arne som mattelærer på Nes, og jeg tenkte at matte, det er noe jeg liker, for her er det bare ett riktig svar. Men så viste Per Arne meg at det er flere veier til svaret. Ergo: Du skal bruke hjernen, sier Mani, som overfører lærdommen direkte til praktisk politikk: Det politiske målet er som regel fastsatt, men vi har flere virkemidler vi kan ta i bruk for å komme dit. Og det er om å gjøre å finne de beste virkemidlene. Og dette lærte du i mattetimene av Per Arne? Definitivt. Det som gjør oss nordmenn spesielle, er at vi er gode til refleksjon og klare for å møte framtiden. Den evnen der, og jeg mener den er særskandinavisk eller kanskje vestlig, den lærte jeg av Per Arne, svarer AUF-lederen. Effektiv gutt Den nå pensjonerte lektoren Per Arne er tydelig stolt og rørt da han treffer sin tidligere elev. Han sier han husker at Mani var flink i matematikk. Men at han skulle bli valgt som Manis favorittlærer, det overrasker ham. Men jeg husker at han likte min måte å undervise på, så sånn sett er det ikke overraskende. Jeg har alltid forsøkt å se ting fra flere sider og lagt vekt på det i undervisningen. Jeg mener det er lærerikt. Det er ikke alle som er glad i at jeg kommer med enda en metode når de først har greid å 20 UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN PRINTANNONSERING. Januar - Juli MEDIEPLAN Utdanningsforbundets medier 2015 PRINTANNONSERING Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev

Abonnement. Utdanningsforbundet. Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev Abonnement 2014 Utdanningsforbundet Utdanning Spesialpedagogikk Første Steg Bedre Skole Yrke Nyhetsbrev hvilket abonnement passer for deg? Er du skoleleder, lærer, styrer i barnehage, barnehagelærer, rådgiver,

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Representantforslag 52 S

Representantforslag 52 S Representantforslag 52 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Trond Giske, Marianne Aasen, Tone Merete Sønsterud, Christian Tynning Bjørnø og Martin Henriksen Dokument 8:52 S (2014

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20)

Løft for yrkesfagene. (http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/100640?_ts=13d35246b20) Løft for yrkesfagene Det trengs et løft for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Arbeiderpartiet vil forsterke politikken for fagutdanningene i Norge, og legger derfor frem flere konkrete forslag. Vi

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Espen Solberg Forskningsleder NIFU/FI 12.11.2015 Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Konferansen Rett kompetanse, Hordaland fylkeskommune, 12.11.2015 Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 1/2015 Espen Solberg, Kristoffer Rørstad, Tone Cecilie Carlsten, Pål Børing Stort behov for fagarbeidere blant NHOs medlemsbedrifter Tall fra NHOs kompetansebarometer

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Innst. 269 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:52 S (2014 2015)

Innst. 269 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:52 S (2014 2015) Innst. 269 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:52 S (2014 2015) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Litt om BYGGOPP og vår jobb

Litt om BYGGOPP og vår jobb Litt om BYGGOPP og vår jobb Opplæringskontoret for fag innen bygg og anlegg Over 60 medlemsbedrifter (styres av medlemsbedriftene) Ca. 150 lærlinger Oppfølging og kvalitetssikring av lærlingers opplæring

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14.

Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14. Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 14.12.2015 13.10.2015 15/01820-18 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 15/4758 62 24142078

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29.

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. august 2013 Foto: Jo Michael "NHO ønsker å styrke forbindelsen mellom utdanningspolitikken

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Tone Cecilie Carlsten

Tone Cecilie Carlsten Rådgiversamling på Nes vgs, torsdag 23. april 2015 Tone Cecilie Carlsten NIFUs prosjektgruppe Espen Solberg Kristoffer Rørstad Tone C. Carlsten Pål Børing Mål for økten 1. Kompetansebarometeret 2. Hovedfunn

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Innst. 173 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 173 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 173 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:3 S (2012 2013) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer