INNHOLDSFORTEGNELSE. NBL Prosjekt nr : Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE. NBL Prosjekt nr. 107273: Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet"

Transkript

1

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner 4 1. Innledning 7 2. Mål 7 3. Problemstilling 7 4. Metode Regelverk Byggesakslovgivningen Brann- og eksplosjonsvernloven Arbeidsmiljøloven Interaksjon mellom lovverkene Sanksjonsmuligheter Forsikring Byggesak overgang til ferdig bygg Hva kjennetegner byggesaken? Brannteknikk i byggeprosessen Tidlig fase av byggeprosjekt Konseptfase Detaljprosjektering Byggefase Brannrådgivers rolle i et byggeprosjekt? Entrepriseform Kontraktsforhold - Norsk Standard Hjelpemidler og anvisninger Byggforskserien RIF-anvisninger Entreprenørenes generelle rutiner Utbyggers egne rutiner Prosjektspesifikke rutiner Dokumentasjon av brannsikkerhet i bygninger krav og ansvarsforhold Hensikt med dokumentasjon Brannteknisk dokumentasjon i byggeprosessen Krav i pbl m/forskrifter Leveranser Kunnskapsoverføring i byggeprosessen Konfliktsituasjoner Tilsyn i byggesak Brannteknisk dokumentasjon ved avslutning Krav Ansvar Kunnskapsoverføring i overgangsfasen Tilsyn ved ferdigstillelse Dokumentasjon i driftsfasen Krav Ansvar 34

3 Tilsyn i driftsfase Kombinert byggesak og driftsfase byggearbeider i bygning i bruk Krav Ansvar Brannteknisk dokumentasjon i driftsfase status Hvordan er det? Hvorfor er det slik? Tiltak og anbefalinger 40 Referanser: 43 Vedlegg A: Entrepriseformer Vedlegg B: Oversikt over trinnvis byggesaksbehandling Vedlegg C: Begreper, definisjoner, forkortelser

4 4 Sammendrag og konklusjoner Målet med dette prosjektet har vært å fremskaffe viten om hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt ved overgangen fra prosjektfase til driftsfase, samt å komme med eventuelle forslag til tiltak og endringer. Det er store forskjeller i hvordan prosjekterende i et byggeprosjekt utøver sin ansvarsrett mht. å utforme, beskrive og dokumentere brannteknisk ytelsesnivå og de valgte løsninger. På samme måte er det stor variasjon i hvordan de utførende fag dokumenterer egne arbeider. Dokumentasjon av branntekniske forhold i byggesak foreligger i varierende grad. Det er ikke entydig definert hva som er nødvendig eller tilstrekkelig brannteknisk dokumentasjon som skal videreføres fra byggesak til driftsfase. Det som kreves av de ansvarlige aktørene i byggesaken er dokumentasjon av at pbl/tek er tilfredsstilt før ferdigattest og avslutning av byggesak. Brannrådgiverrollen er forholdsvis ny i byggesaker. Tidligere ble denne funksjonen ofte ivaretatt av brannvesenet v/brannsjefen. Brannsjefen spesifiserte forskriftskrav, vurderte tekniske bytter og sto for den tverrfaglige koordinering av brannproblematikken. Dette var vanligvis en gratistjeneste til arkitekt, rådgivere og entreprenører. I dagens system med ansvarsretter har brannrådgiver etter hvert funnet sin plass. Dette er imidlertid ingen gratistjeneste lenger, men en rådgivning på linje med andre fag. Konkurransen mellom ulike brannrådgivere går både på pris og kompetanse og i mindre grad på hva som leveres. Pris er ofte inngangsbilletten til prosjektet, og tilbyder kan fristes til kun å tilby deler av det som er nødvendig for å ivareta ansvarsområdet. Det ideelle er om prisforespørselen er detaljert mht. hva som skal prissettes. Alle ønskede/nødvendige tjenester fra brannrådgiver gjennom alle prosjektfaser bør derfor spesifiseres. Tilbyder bør også spesifisere hva egen leveranse inneholder og ikke inneholder, slik at det for mottaker av tilbudet er mulig å sammenlikne ulike tilbud. Erfaring viser at en ikke kan forvente at andre fag i alle sammenhenger forstår det som overleveres av brannteknisk skriftlig materiell. Det vil i de fleste situasjoner i tillegg være behov for kunnskapsoverføring i form av muntlig presentasjon av problemstillinger, krav og løsninger. Dette kan f.eks. oppnås i byggemøter eller spesialmøter der prosjekterende og utførende aktører diskuterer fagspesifikke problemstillinger. De fleste bygninger i drift skal ha en eller annen form for brannteknisk dokumentasjon. Problemet ligger i å definere hva som skal overleveres av dokumentasjon fra prosjektfase til driftsfase, hvem har ansvar for utarbeidelsen, hvilken form dokumentasjonen skal ha (skriftlig og muntlig) og til hvilken tid den skal være ferdigstilt. Erfaringer fra dette prosjektet og tidligere undersøkelser viser at brannteknisk dokumentasjon for eksisterende bygninger i mange tilfeller er meget mangelfull. Det kan ta lang tid (måneder og år) fra ferdigattest er gitt til tilfredsstillende dokumentasjon foreligger. Dette er dokumentasjon som brannlovgivningen forutsetter skal være på plass fra første dag for en bygning i drift. Ferdigattest er avslutning på byggesaken etter pbl. Det er i dag ingen forutsetning for å få ferdigattest at dokumentasjon finnes tilgjengelig på bygget.

5 5 Den tidlige bruksfasen er en viktig og kritisk periode for brannsikkerheten i en bygning, ikke minst dersom organisatoriske tiltak er tillagt stor vekt i brannsikkerhetsstrategien. Det er derfor viktig at de ansvarlige for brannsikkerhetsstrategien (eier, brukere og driftspersonell) har fått den informasjonen og opplæringen som er nødvendig for å ivareta brannsikkerheten i samsvar med forutsetningene. Det er meget viktig at de som skal drifte bygget på en forståelig måte blir gjort kjent med de begrensninger og forutsetninger som ligger til grunn for den branntekniske prosjekteringen og løsningsvalg. En slik kunnskapsoverføring bør være en naturlig del av prosjektleveransen, og passer naturlig sammen med overlevering av brannteknisk dokumentasjon til driftsfase. Det bør være kjent at de fleste bygninger i driftsfase (unntatt er kun eneboliger) skal ha en eller annen form for brannteknisk dokumentasjon. Strengeste krav gjelder for særskilte brannobjekter. Aktørene i byggeprosessen bør derfor ha et informasjonsansvar overfor hverandre og tiltakshaver/eier. Det er nærliggende å tro at årsaken til dagens situasjon ligger i at det i Plan- og bygningsloven ikke finnes noen hjemmel for å kreve at brannteknisk sluttdokumentasjon skal utarbeides av byggeprosjektet og overleveres til eier/bruker av det ferdige bygg i driftsfase. Det savnes også fra myndighetshold en entydig spesifikasjon av hva som er nødvendig eller tilstrekkelig brannteknisk dokumentasjon for videreføring fra byggesak til driftsfase. Konklusjoner: Det må innføres en hjemmel i Plan- og bygningsloven om at byggeprosjektet utarbeider brannteknisk sluttdokumentasjon for driftsfasen av det ferdige bygg. Denne dokumentasjonen skal tilfredsstille krav gitt i brannlovgivningen m/forskrifter. Det må etableres et system der det presiseres fra myndighetshold hva som skal leveres av dokumentasjon fra prosjektfase til driftsfase. Dette kan formidles for eksempel gjennom Meldingsblad fra BE. Et slikt system er nødvendig for å sikre at også uerfarne tiltakshavere får det som er nødvendig. Inntil videre vil det være uklarheter mellom bygningslovgivningen og brannlovgivningen om hva som skal utarbeides og overføres av nødvendig kunnskap/dokumentasjon fra byggefase til driftsfase. Dette bør derfor avtales i anbudsbeskrivelser eller kontrakt. Det er viktig at både prosjektdeltakere og tiltakshaver/prosjekteier er klar over hva som kreves. Prosjekteier må sørge for, og kontrollere, at leveransen inneholder all nødvendig dokumentasjon fra prosjektering samt for driftsfase. Krav om og til brannteknisk dokumentasjon må spesifiseres i anbudsbeskrivelsen. Dersom aktørene i en byggesak ser at tiltakshaver ikke har spesifisert overføring av brannteknisk dokumentasjon ved ferdigstillelse av bygget må dette meldes til tiltakshaver. I større byggeprosjekter bør det avholdes egen Forhåndskonferanse Brann der også representanter fra brannmyndighetene deltar. Prosjektet, bygningsmyndighetene og brannmyndighetene kan her bli enige om og definere hvilket nivå dokumentasjon og kontroll skal ha i og etter byggesaken.

6 6 Brannrådgiver bør i tidlig fase ta kontakt med fremtidig brukerorganisasjon av bygningen for å diskutere organisatoriske tiltak ved rømning ved brann. Informasjon om innvendige atkomstbegrensninger og intern sikkerhet vil være avgjørende for de valg brannrådgiver må ta i konseptfasen. Det bør generelt fokuseres mer på medvirkning fra fremtidige brukere av bygget, slik at de tidlig får et forhold til de branntekniske løsninger og valg som gjøres. Brannrådgiver kan i tillegg til å utarbeide brannteknisk ytelsesbeskrivelse for bygget også lage en ytelsesbeskrivelse for brannteknisk dokumentasjon (en liste over hva som skal utarbeides gjennom prosjektet) som prosjektets aktører forpliktes til å følge. For større bygninger bør det utarbeides en brannteknisk Sluttdokumentasjon som omfatter alle fag. Denne skal være en beskrivelse av alle anlegg og være bruksanvisningen for bygget til eier/bruker. Utarbeidelsen av en slik Sluttdokumentasjon kan administreres/redigeres av brannrådgiver. Vedlikehold av branndokumentasjonen i denne sluttdokumentasjonen skal i driftsfase ivaretas av bygningens brannvernleder. Overtakelsesfasen må planlegges og startes i god tid før avslutning av byggeprosjektet. Det vil ofte være hensiktsmessig at en på et gitt tidspunkt definerer en siste frist for endringer fra bruker/prosjekteiers side. Det er viktig at det rutinemessig sendes melding fra byggesakskontoret til lokal brannmyndighet når et særskilt brannobjekt får ferdigattest eller brukstillatelse. Dette gjelder spesielt når det gis midlertidige brukstillatelser. Noen må foreta en kontroll av branndokumentasjonens innhold ved overleveringstidspunktet. En mulig løsning er at denne kontrollen ansvarliggjøres med egen kontrollerklæring. Kontrollen kan, dersom uavhengig kontroll benyttes i prosjektet, foretas av andre enn aktørene som har ansvaret for utarbeidelsen av dokumentasjonen. Bygningsmyndighetene bør vurdere om etablert tilfredsstillende brannteknisk sluttdokumentasjon skal være et vilkår for Ferdigattest.

7 7 1. Innledning Nye funksjonsbaserte byggeforskrifter ble innført i Systemet baserer seg på at alle aktører som skal tildeles ansvarsrett i forbindelse med et byggeprosjekt skal ha en sentral eller lokal godkjenning. Den enkelte ansvarsretthavende har selv ansvaret for at jobben er riktig prosjektert og utført, samt at det finnes en sporbar kontroll på at jobben er gjort riktig. Det er lagt opp til et kontrollsystem der det kan benyttes egenkontroll eller uavhengig kontroll på de jobbene som utføres. Kommunen har ikke lenger noe ansvar for å godkjenne en byggesak, men har rett til å føre tilsyn med at aktørene i en byggesak har gjort jobben sin. Gjennom prosjekter og tilbakemeldinger fra bransjen har vi grunn til å tro at den branntekniske dokumentasjonen ofte er for dårlig. Det velges løsninger som ikke er tilstrekkelig dokumentert, og det slurves med utførelsen av viktige detaljer som kan ha stor betydning for brannsikkerheten. I et byggeprosjekt er det ofte mange aktører som kan ha ulik kunnskap om hva som har betydning for brannsikkerheten. Det kan stilles spørsmål ved hvordan den tverrfaglige kontakten blir ivaretatt når ulike fagdisipliner med ulik kompetanse har innvirkning på brannsikkerheten. Denne problemstillingen er gjennomgått i prosjektet Ivaretakelse av branntekniske krav i byggeprosessen som er gjennomført i (Ulfsnes, 2004). Brannteknisk dokumentasjon fra prosjekteringsfasen skal følge med bygget over i driftsfasen. Dokumentasjonen må være lett tilgjengelig og forståelig for senere brukere. Det er ikke alltid at dette etterleves. Det er imidlertid svært viktig at forutsetningene som er lagt til grunn i brannprosjekteringen oppfattes og forstås av brukere og brannansvarlige i driftsfasen. Tilfredsstillende dokumentasjonen er også en forutsetning for at vedlikehold og senere ombygginger skal kunne gjennomføres. 2. Mål Målet med dette prosjektet har vært å fremskaffe viten om hvordan brannsikkerheten blir ivaretatt ved overgangen fra prosjektfase til driftsfase: - hvordan kunnskapsoverføringen er fra den ene fasen til den andre - hvordan riktig utførelse og vedlikehold for bygg sikres i driftsfasen - i hvilken utstrekning dokumentasjonen følger med fra prosjekteringsfasen til - driftsfasen - hvordan etterleves forskriftens krav, TEK 8-6, om skriftlig instruks om drift for brannområdet 3. Problemstilling Prosjektet Ivaretakelse av branntekniske krav i byggeprosessen (Ulfsnes, 2004) konkluderer med at det gjøres feil i alle ledd når det gjelder branntekniske forhold. Dette kan skyldes både

8 8 manglende brannteknisk kompetanse og mangel på felles tverrfaglige rutiner og forståelse for hvordan brannteknikk bør ivaretas i byggeprosessen. Det er store forskjeller i hvordan de prosjekterende utøver sin ansvarsrett mht. å utforme, beskrive og dokumentere brannteknisk ytelsesnivå og de valgte løsninger. Dokumentasjon av branntekniske forhold i byggesak foreligger i varierende grad. Alt ansvar ligger nå hos prosjekterende og utførende foretak. Tilsyn med aktørene i byggesak gjennomføres fortsatt i begrenset omfang, selv om flere kommuner n å har kommet godt i gang. Det er ikke entydig definert hva som er nødvendig eller tilstrekkelig brannteknisk dokumentasjon for videreføring fra byggesak til driftsfase. Det som kreves av ansvarlige aktører er at pbl/tek er tilfredsstilt før ferdigstillelse av byggesak. Dette skal dokumenteres av hver enkelt ansvarshavende. Dette innebærer at de fleste bygninger i drift må ha en eller annen form for brannteknisk dokumentasjon. Problemet ligger i å definere hva som skal leveres av dokumentasjon, hvem har ansvar for utarbeidelse, i hvilken form (skriftlig og muntlig) og til hvilken tid. Figur 3.1 er et forsøk på å skissere byggesaken fra start til ferdig bygg satt inn i en sammenheng av rammebetingelsene i form av lover og forskrifter. Hjemler mellom Plan- og bygningsloven og Brannloven? Overordnet brannotat Brannteknisk rapport - ytelsesbeskrivelse Brannteknisk dokumentasjon av løsninger Brannteknisk detaljprosjektering ARK/RIB/RIV/RIE løsningsvalg HVORDAN? PBL? Byggesak SKISSE UTFØRELSE OMBYGGING IGANG- OMBYGGING? SETTINGS-? SLUTT- KONTROLL FDV/ Branndokumentasjon ENDRINGER: VIRKSOMHET, DRIFT, INNHOLD INNHOLD FORHÅNDS- KONFERANSE RAMME- RAMME- TILLATELSE TILLATELSE PROSJEK- TERING IGANG- IGANG- SETTINGS- SETTINGS- TILLATELSE TILLATELSE AVHENDING Utførelse av løsninger iht. detaljprosjektering BRANNLOVEN? DRIFT OG TILSYN Ansvar brann? Ansvar brann? Figur 3.1 Brannteknikk i byggesaken fra start til ferdig bygg satt inn i en sammenheng av rammebetingelsene i form av lover og forskrifter.

9 9 Forståelsen av de enkelte aktørenes ansvar for dokumentasjon er uklar. Før 1997: Kommunen hadde ansvar for sikkerhetsnivået. Saksbehandling og kontroll ble normalt utført av lokal bygningsmyndighet og brannmyndighet: - godkjenningsregime gjennom bygningsmyndighet - brannvesenet var saksbehandler for bygning Bygningsmyndighetens tilsyn ble utført i form av direkte byggeplasskontroll. Før 1997 var det i flere kommuner vanlig at brannsjef eller andre hos brannvesenet ga fri (les: gratis) brannrådgivning til prosjektene. Arkitekt og rådgivere tok med sine planer til brannvesenet og fikk nærmest over bordet klargjort hvordan bygget skulle oppføres forskriftsmessig. Forutsatt at utførelsen samsvarte med dette, var det ingen risiko for senere diskusjoner. Aktørene trengte ikke selv å ha inngående brannteknisk kompetanse, dette ble ivaretatt av brannvesenet. Vurdering av tekniske bytter ble gjort direkte. Brannvesenets representant foretok også tverrfaglig brannteknisk oppfølging. Dette var gratisarbeid fra brannvesenets side, et arbeid som i dag kan/skal utføres av brannrådgiver, til et visst honorar. Krav til brannteknisk dokumentasjon er også en helt annen i dag. Spesielt det siste har vært en stor overgang for aktørene. Etter 1997: Ansvar i byggesaken ble tillagt aktørene. - vi fikk et privatisert prosjekterings og kontrollsystem - aktørene i byggesak fikk ansvar - kontroll/tilsyn ble "nedlagt" evt. faset ut - ingen offentligrettslig kontroll av tekniske tiltak i byggeprosessen - normalt ingen medvirkning i byggesaken fra brannvesenet Brannvesenet hadde tidligere vært vant med aktiv medvirkning i byggesak, men i de fleste kommuner er denne aktiviteten nå tillagt ansvarlige aktører. For at brannvesen skulle kunne gjøre tilsvarende jobb måtte de eventuelt pre-kvalifisere seg ved å søke ansvarsrett. I noen kommuner har imidlertid brannvesenet fortsatt sin rolle som bygningsmyndighetens rådgiver i byggesaksbehandlingen. Tilsyn i byggesak utøves (i den grad det utøves) stort sett på hvordan aktørenes egenkontroll og uavhengig kontroll gjennomføres og dokumenteres. Tilsyn er ikke lenger den gamle kontrollen på byggeplassen. I bygninger som defineres som særskilte brannobjekter etter Forebyggendeforskriften er branntilsyn lovpålagt. Forebyggendeforskriften forutsetter videre at bygget m/innhold vedlikeholdes. - Kommunen (v/brannvesenet) identifiserer særskilte objekter iht. Brannlovens 13 - Kommunen (v/brannvesenet) skal føre tilsyn (organisatoriske + tekniske tiltak) - Tilsyn kan være "tematilsyn" eller "områdetilsyn".

10 10 Problemet er at tilsynsobjekter etableres/bygges etter ett regelverk (pbl m/forskrifter) mens tilsynsobjektet følges opp i driftsfasen etter et annet regelverk (brannlov m/forskrifter). Pbl regulerer ikke drift og vedlikehold, men legger likevel grunnlaget for bygg i driftsfasen. Internkontrollforskriften ( 5 risikovurdering) stiller også krav om internkontroll for alle bygninger som omfatter virksomheter. Dette kravet omfatter også branntekniske forhold. Dette innebærer nå at det er krav om brannteknisk dokumentasjon i en eller annen form for praktisk talt alle bygninger. Eneboliger er unntatt, men et borettslag regnes som en virksomhet. 4. Metode Bakgrunnen for prosjektet har vært resultatene fra prosjektet Ivaretakelse av branntekniske krav i byggeprosessen (Ulfsnes, 2004). I dette prosjektet ble 5 byggeprosjekter nærmere undersøkt gjennom byggeprosessen. Tre av disse byggeprosjektene inneholdt enheter som defineres som særskilte brannobjekter iht. Forebyggendeforskriften. Disse objektene er nå besøkt en gang til for å se hvorvidt tilfredsstilende dokumentasjon er overlevert til eier/bruker, og om den branndokumentasjonen som forutsettes utarbeidet er kommet på plass etter at Ferdigattest er gitt. Dette prosjektarbeidet er videre gjennomført ved studier av relevante lover, forskrifter m/veiledninger, samt tilgjengelig støttelitteratur i form av fagblad fra Byggforskserien, retningslinjer fra entreprenører og eiendomsbesittere. Videre er det foretatt diskusjonsmøter med entreprenører, flere brannrådgivere og fagpersoner fra DSB og BE. Det er også avholdt et diskusjonsmøte med Bygningslovutvalget. Prosjektrapport er forelagt oppdragsgivers referansepersoner i DSB og BE før endelig ferdigstillelse. 5. Regelverk NBI-blad kap 4 gir en samlet oversikt over lover og regler for bygge- og anleggsbransjen. Byggesaken reguleres etter Plan- og bygningsloven m/forskrifter og veiledninger og eventuelle lokale vedtekter. Imidlertid må aktørene i byggesaken også ta hensyn til det lov- og regelverk som vil bli gjeldene i driftsfase. De krav som vil bli gjort gjeldende i driftsfase (f.eks gitt i Internkontrollforskriften, Forebyggendeforskriften) og forutsetninger for brannprosjekteringen (f.eks. begrensninger ift. Dimensjoneringsforskriften) må tas hensyn til av de prosjekterende allerede i tidlig byggefase. Grunnpilarene i byggesaksbehandlingen er at de tekniske tiltak/løsninger som velges skal tilfredsstille byggeforskriften (TEK), og at de ansvarlige aktørene er kvalifisert for de arbeidene de har påtatt seg ansvaret for. Riset bak speilet er tilsyn i byggesak og eventuelle sanksjoner ved mislighold av ansvarsretten.

11 Byggesakslovgivningen De viktigste deler av Byggesakslovgivningen er i denne sammenheng Plan- og bygningsloven (pbl), Teknisk Forskrift m/veiledning og Saksbehandlingsforskriften m/veiledning. Myndighetenes mål med bygningslovgivningen er at byggevirksomhet som er underlagt byggesaksbehandling skal få tilfredsstillende kvalitet. Plan- og bygningsloven m/forskrifter setter krav til nye byggverk og ved endring/rehabilitering av eksisterende byggverk, men regulerer i liten grad drift og vedlikehold av bygg og dokumentasjon som skal følge over til driftsfasen. Pbl med underliggende regelverk er likevel førende fordi dette regelverket legger grunnlaget for tilfredsstillende drift og vedlikehold, samt at andre regelverk henviser til pbl. Krav etter pbl gjelder for søknadspliktige arbeider, og byggesaken varer frem til ferdigattest er gitt. Bygningsmyndighetene har generelt plikt til å påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes. Bygningsmyndighetene har også plikt til å føre tilsyn ved mistanke om branntekniske feil og mangler, også overfor eksisterende bygg. All dokumentasjon skal være tilgjengelig for bygningsmyndighetene ved tilsyn ( 97), også etter ferdigattest. Ansvaret ligger da hos eier. Manglende dokumentasjon kan medføre pålegg. Spesielle forhold vedrørende ansvar, kontroll og avslutning (ferdigattest) er behandlet i Saksbehandlingsforskriften m/veiledning. Det er i dag imidlertid ingen direkte hjemmel i byggesakslovgivningen vedrørende overlevering av brannteknisk dokumentasjon til tiltakshaver ved ferdigstillelse av et byggeprosjekt. Dette må prosjekteier (tiltakshaver) selv sørge for å få med i kontrakt. Teknisk Forskrift har i TEK 8-6 om drift, vedlikehold og renhold følgende ordlyd: Byggverk skal være prosjektert og oppført med tilrettelegging for effektiv drift og enkelt og effektivt vedlikehold og renhold. Det skal finnes skriftlig instruks om hvordan igangsetting, drift og vedlikehold av byggverk og tekniske anlegg skal utføres slik at gjeldende forskriftskrav tilfredsstilles. I de tilfeller der slik instruks er åpenbart overflødig, kan kravet frafalles. Denne paragrafen omtaler ikke branndokumentasjon eksplisitt. Det framgår likevel av teksten at informasjon om de forutsetninger som er lagt i brannstrategien for et byggverk er en forutsetning for drift og vedlikehold slik at gjeldende forskriftskrav tilfredsstilles. Pbl 108 om Meldeplikt for andre myndigheter er en viktig link mellom bygningslovgivningen og brannlovgivningen.

12 Brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven har til formål å sikre mennesker, dyr og materielle verdier mot brann, og å begrense skadevirkningene i branntilfeller samt i andre akutte ulykkessituasjoner. Brann- og eksplosjonsvernloven: - gjelder i byggets driftsfase - hjemler for brannvesenets tilsyn (tilsyn = kontroll + reaksjon) - hjemler for ytterligere sikringstiltak er gitt i 14 Brann- og eksplosjonsvernlovens 14 om Ytterligere sikringstiltak og beredskap hjemler at kommunen kan pålegge nødvendige brannverntiltak i enkelttilfeller for ethvert byggverk, opplag, områder, tunneler m.m. Det kan oppstå divergerende oppfatninger mellom prosjekterende og brannvesenet vedrørende "dokumenterte branntekniske løsninger" på den ene siden og brannvesenets "oppfatning" av hva som er riktig og galt på den andre siden. Kommunen v/brannvesenet har rett og plikt til i særlige tilfeller å benytte brannlovens 14. Brannvesenet skal likevel ikke lett kunne gripe til 14 da de da går inn i prosjekteringsfunksjonen. 14 må kun være en nødløsning der det kan dokumenteres at pbl/tek/ren ikke er tilfredsstilt eller er dekkende for den aktuelle bygningstypen. Brannvesenet skal uansett ved bruk av 14 dokumentere/argumentere for anvendelsen. Forebyggendeforskriften er den sentrale forskriften under brann- og eksplosjonsvernloven og har som hovedmålsetting å verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. 5.3 Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre et trygt arbeidsmiljø, både under byggearbeider og i ferdig bygg. Sentrale forskrifter under arbeidsmiljøloven er: - Internkontrollforskriften - Byggherreforskriften Internkontrollforskriften 5 hjemler krav om at alle bygninger som inneholder virksomheter skal ha skriftlig dokumentasjon som kartlegger farer og problemer i egen virksomhet. Virksomheten skal på denne bakgrunn vurdere risiko og utarbeide tilhørende planer for tiltak for å redusere risikoforholdene (herunder brannrisiko). Byggherreforskriften inneholder krav om at det blir laget en plan som sikrer at kravene til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt på bygge- og anleggsplasser. Fra Byggherreforskriften 11. Koordinatorenes oppgaver under prosjekteringen: Den eller de som koordinerer sikkerhet, helse og arbeidsmiljø under utarbeidelse av prosjektet, og som er utpekt i henhold til 7 i denne forskrift skal:

13 13... c) utarbeide dokumentasjon for bygningen eller anlegget. Dokumentasjonen skal inneholde informasjon om de forhold som har betydning for sikkerhet og helse ved fremtidige arbeider. 5.4 Interaksjon mellom lovverkene Ferdigattest for et tiltak er skjæringspunkt mellom brannlovgivningen og bygningslovgivning. Tradisjonelt har det vært slik at når Brannmyndigheten utfører tilsyn i nyere bygninger, kontrollerer de bygningen og foreliggende dokumentasjon opp mot pbl og gjeldende teknisk forskrift m/veiledning. Nå er branntilsyn i hovedsak rettet mot kontroll av at internkontrollen fungerer og at sikkerhet ifbm. Rømning/slokking ved brann er ivaretatt. Brannmyndigheten har meldeplikt hvis de for eksempel ved tilsyn finner forhold som åpenbart er i strid med pbl og underliggende forskrifter (pbl 108) Bygningsmyndighetene skal da iverksette tilsyn ved f.eks. å be utbygger om å dokumentere at de valgte løsninger er i samsvar med kravene i TEK. Eventuelle ulovlige forhold kan følges opp med nødvendige sanksjoner. Er det feil og mangler ved bygningen og installasjoner som ikke er beskrevet i kontrollerklæringene, kan dette tyde på at forutsetningene for kommunens vedtak om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse ikke er tilstede. Vedtaket kan dermed være ugyldig. Ugyldige vedtak kan omgjøres av bygningsmyndighetene (Forvaltningsloven 35 c). Når vedtak om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse er gjort ugyldig, kan byggverket ikke lenger lovlig brukes. Byggesaken vil da gjenåpnes. Ny anmodning om ferdigattest må sendes inn når forholdene er rettet. Bygningslovgivningen har likevel ikke tilbakevirkende kraft, dvs. det kan ikke med hjemmel i pbl stilles krav om oppgradering av bygg ved regelendringer. Det er først hvis ny byggesak opprettes at dagens forskrift blir gjeldende. Brannlovgivningen har imidlertid krav i Forebyggendeforskriften om oppgradering av bygg til gjeldende TEK. Bygninger som er lovlig oppført etter tidligere bygningslovgivning kan derfor i prinsippet være ulovlig etter dagens brannlovgivning. Bygningsmyndighetene kan ikke ilegge sanksjoner dersom bygget tilfredsstilte krav på byggetidspunktet. Bruksendring eller ombygging er imidlertid søknadspliktig (SAK m/ veiledning). Dette innebærer at bruksendring ofte utløser ny byggesak, og da forutsettes at dagens regelverk legges til grunn Enkeltstående tilfeller av midlertidig bruksendring kan likevel godkjennes etter brann- og eksplosjonsvernloven 7. Begge regelverk har regler for bruksendring av bygg. Det er imidlertid ikke samsvar mellom de nivåene som legges til grunn. TEK er kategorisk mht. funksjonskrav (og enkelte ytelser), mens Forebyggendeforskriften er mer fleksibel og benytter begreper som "praktisk økonomisk forsvarlig ramme".

14 14 I Norge utgjør den eksisterende bygningsmasse 325 mill. kvm bruttoareal hvorav 210 mill. kvm er boligareal og 115 mill. kvm annet. Det er totalt ca 3,6 mill. bygninger. Nybygging utgjør kun 1-2% tilvekst av nybygget areal årlig. Det er også et stort omfang av ombyggingsarbeider. Forebyggendeforskriften alene kan ikke legges til grunn ved slike arbeider, og TEK gir ingen direkte ytelseskrav. Brannprosjekteringen vil ved ombyggingsarbeider i eldre bygninger ofte innebære en rekke avvik fra pre-aksepterte løsninger (REN), og den endelige branntekniske dokumentasjonen kan i noen tilfeller bære preg av synsing framfor faglig begrunnelse. Byggforskserien inneholder flere blad som kan være retningsgivende her. Flere bykommuner har også utarbeidet egne retningslinjer for eksempel ombyggingsarbeider av eldre murgårder eller innredning av loft til boligformål. Det er også viktig å tenke på at brannprosjektering, som kun tar utgangspunkt i tiltenkt bruk på kort sikt, også binder opp fremtidig bruk. I noen tilfeller hadde det derfor vært hensiktsmessig med et eget regelverk for ombyggingsarbeider. Spesielle forhold ved overgang fra Plan- og bygningslov til Brannlovgivning er: - Nye myndigheter inn, som kanskje ikke har vært med i byggesak. - Uenighet mellom brannrådgiver i byggesak på den ene siden og brannvesen. - Brannmyndighet avdekker ved tilsyn forhold de mener strider mot regelverket. 5.5 Sanksjonsmuligheter Bygningsmyndighetene kan trekke tilbake en Ferdigattest etter at den er gitt dersom det avdekkes at denne er gitt på sviktende grunnlag. Dette kan bli konsekvensen av pbl 108 dersom det i driftsfase avdekkes graverende mangler i forhold til pbl og TEK. Forvaltningsloven har ingen klar tidsbegrensning mht. tilbakekallelse av godkjenning. Sanksjoner/pålegg kan rettes mot både ansvarlig foretak og eier. Pålegg om retting kan rettes mot ansvarlig prosjekterende. Pålegg om kontroll og pålegg av prosessuell art kan rettes mot kontrollerende foretak. Ulovlige forhold kan medføre at ferdigattest trekkes tilbake, og bygget kan da ikke lenger lovlig benyttes. 5.6 Forsikring Det kreves av finansieringsinstitusjonene at brannforsikring tegnes før en bygning oppføres bygning-under-oppføring skal forsikres. Forsikring for bygning-under-oppføring og bygning i drift er to separate forsikringer. Vanligvis skjer skillet på det tidspunkt prosjektarbeidet blir overtatt av byggherre i henhold til kontrakt eller NS.

15 15 På forespørsel hos tre større forsikringsselskaper får vi opplyst at det ikke er en forutsetning for å kunne tegne forsikring for bygning i driftsfase at ferdigattest eller brukstillatelse foreligger når bygningen tas i bruk. Selskapene kontrollerer heller ikke at disse foreligger. Selskapenes sikkerhetsforskrifter stiller imidlertid krav til entreprenør/byggherre i byggefasen og driftsfase om forskriftsmessig utførelse av bygningsarbeider, og at arbeider skal utføres av offentlig godkjente håndverker/entreprenør. I tillegg er det tatt med krav om behandling av brann og eksplosjonsfarlig stoff, bygningstekniske installasjoner, elektriske anlegg og utstyr, brannskillende konstruksjoner, slokkeredskap, varme arbeider osv., alt relatert til Plan og bygningsloven og Brann- og eksplosjonsvernloven med underliggende relevante forskrifter. Dersom entreprenør eller byggherre ved handling eller unnlatelse forsømmer å overholde eller påse en sikkerhetsforskrift overholdes, kan de helt eller delvis miste retten til erstatning, ref. Forsikringsavtaleloven. Forsikringsavtaleloven sier at - sikrede skal være mer enn lite å legge til last - for at skadetilfelle inntraff og da kan selskapet gå til avkortning med grunnlag i sikkerhetsforskriftene. Avkortning skjer da mot forsikringstaker. Hvis forsikringstaker - ikke er noe eller bare lite å legge til last - kan avkortning ikke gjøres gjeldende. Har derimot entreprenøren utvist uaktsomhet kan selskapet gå til regress mot han. Foreldelsesfrist følger vanlige foreldelsesregler eller det som er nevnt i kontrakt mellom partene. Selskapenes oppgjørsavdeling nevner 3 år som normal regel. Med unntak av lover som sier noe annet f.eks. Lov om håndverkstjenester som sier 5 år. Når det gjelder varsel om eventuell avkortning så skal selskapet varsle sikrede uten ugrunnet opphold etter at forholdet er kjent. Forholdet vedrørende ferdigattest ved tegning av forsikring for en bygning kan med denne bakgrunn ses irrelevant for forsikringsselskapene. De forutsetter at lover og forskrifter er fulgt, og forholder seg til ansvarlig aktør ved mislighold. Selskapene har således ikke noe å hente på å stille krav om gyldig ferdigattest. Dette er kun et forhold mellom bygningsmyndighetene og byggeaktører/byggeier i forbindelse med avslutning av en byggesak dvs. en bekreftelse på at Plan og bygningsloven og underliggende forskrifter er tilfredsstilt. 6. Byggesak overgang til ferdig bygg 6.1 Hva kjennetegner byggesaken? Prosjektrapporten " Ivaretakelse av branntekniske krav i byggeprosessen" (Ulfsnes, 2004) gir en generell beskrivelse av hvordan brannsikkerhet bør/kan ivaretas gjennom et byggeprosjekt. Her omtales gjeldende lover/forskrifter, ansvarsroller og krav til dokumentasjon i byggesaken. Systemet og tilgjengelige hjelpemidler legger til rette for at brannsikkerheten kan ivaretas gjennom hele byggeprosessen. Likevel er det eksempler på at det svikter, både underveis i byggeprosjektet og ved overgangen til driftsfase. I "Teoretisk analyse av byggeprosesser" (Eikeland, 2001) beskrives felles teorigrunnlag for organisering av byggeprosesser. Byggeprosessen beskrives her som en rekke delprosesser:

16 16 Byggeprosessen omfatter alle prosesser som fører fram til eller er en forutsetning for det planlagte byggverk.... Kjerneprosessene kan defineres som de prosesser som har beskrivelse eller produksjon av det planlagte byggverk som sitt resultat Byggeprosessen beskrives ved tre kjerneprosesser: programmeringsprosessen: identifisering av krav som byggverket skal tilfredsstille prosjekteringsprosessen: utvikling, utforming og beskrivelse av byggverkets fysiske egenskaper produksjonsprosessen: fysisk utførelse av byggverket Av administrative prosesser står anskaffelsesprosessene sentralt i organisering av byggeprosessen. De fleste aktørene deltar på grunnlag av kontrakter, som inngås etter omfattende kontraheringsprosesser. Kontrahering av rådgivere og utførende entreprenører er anskaffelser. Spesifikasjon av hva som skal leveres, til hvilken kostnad, i hvilken kvalitet og til hvilken tid blir sentrale krav. Gjennom den administrative planleggingen spesifiseres alle aktiviteter som prosjekteier og prosjektledelsen må definere, iverksette og styre. Det er derfor viktig at alle leveranser som har betydning for brannsikkerhet i bygget tildeles oppmerksomhet på lik linje med andre fag. Denne prosessen er meget sentral når det gjelder å spesifisere nødvendig overføring av dokumentasjon og kunnskap fra byggesak til driftsfase. Byggeprosessens delprosesser foregår ofte parallelt. En annen måte å beskrive byggeprosessen på er ved å definere ulike faser eller trinn. Et eksempel er den fasestruktur som Statsbygg legger til grunn for sin prosjektstyring: 1. utredning 2. romprogram 3. byggeprogram med kostnadsramme 4. skisseprosjekt 5. forprosjekt 6. detaljprosjekt 7. kontrahering og bygging 8. ferdigstillelse 9. avslutning Ferdigstillelse og avslutning av prosjektet defineres som egne faser. Andre prosjekteiere, byggherrer og prosjektledere kan ha egne faseinndelinger, tilpasset arten og størrelsen av egne prosjekter, prosjekteiers egen organisasjonsstruktur og øvrige rammevilkår. Allerede i tidlige faser av et byggeprosjekt kan en si noe om hva som kreves av FDVdokumentasjon. Vanligvis vet en også i tidlig fase av prosjektet mye om brukere og nåværende og fremtidig anvendelse av bygningen. Gjennom arbeidet med prosjektet øker brukernes og prosjekteiers forståelse av hvilke egenskaper prosjektet vil få i praksis, og hvordan disse egenskapene forholder seg til planlagt bruk. Egne

17 17 planer for virksomheten kan bli påvirket av denne læringsprosessen. Behov, ønsker og krav vil bli justert og prioriteringer endret i forhold til det man antok tidligere i prosessen... Helt uavhengig av byggeprosessen vil det også skje en utvikling i prosjekteierens og i brukernes virksomhet og planer for virksomheten... forutsetningene for prosjektet endres. (Eikeland, 2004). Handlefriheten, dvs. hva som kan gjøres av forandringer i prosjektet, reduseres imidlertid sterkt ved avslutningen av et prosjekt. Det er spesielt viktig å kontrollere alle ønsker om forandringer opp mot de definerte branntekniske forutsetninger. Fysiske og organisatoriske endringer kan få store konsekvenser for den brannstrategi som er definert, og må alltid vurderes særskilt av kompetente aktører. Det er derfor svært viktig at overtakelsesfasen planlegges og startes i god tid før avslutning av byggeprosjektet. Det vil ofte være hensiktsmessig at en på et gitt tidspunkt definerer en siste frist for endringer fra bruke/prosjekteiers side. Byggeprosessen vil først være endelig avsluttet når reklamasjonstiden for de utførte arbeider er utløpt og reklamasjonsarbeidene er fullførte. 6.2 Brannteknikk i byggeprosessen Generelt kan en si at brannrådgivers medvirkning i et byggeprosjekt er størst i innledende faser, mens deltakelsen avtar sterkt utover i prosjektet. Dette har sammenheng med den tidligere godkjenningsordningen som forutsatte at dette fagområdet var tillagt foretak med sentral godkjenning. Ofte var byggeprosjektet også av en slik art at bygningsmyndigheten krevde brannteknisk spesialkompetanse i prosjektet. Når ansvaret da var gitt i form av ansvarsrett, var saksforskriften (SAK) tilfredsstilt. Selve utøvelsen av dette ansvaret ble av ansvarlig foretak ofte begrenset tidsmessig til tidlig fase av prosjektet i og med at ansvaret var beskrevet som "utarbeidelse av branntekniske prosjekteringsforutsetninger". Selve videreføringen av disse til detaljprosjektering og løsningsvalg ble underlagt andre fag. Brannrådgiverens rolle ble derfor ofte begrenset til å utarbeide en ren ytelsesbeskrivelse og ingen valg av konkrete løsninger. Dersom det hadde vært hjemlet i forskrift at brannteknisk kompetanse også forutsettes i videreføringen av byggeprosjektet, hadde det vært naturlig å engasjere brannrådgiver i større grad. Nå forutsettes at brannteknisk kompetanse er på plass gjennom hele byggeprosjektet. Kjerneområdet brann skal ivaretas. Entreprenøren skal selv vurdere om egen fagkompetanse er tilstrekkelig for det aktuelle prosjektet. Enkelte aktører kan imidlertid påberope seg større kompetanse enn det som er reelt. Imidlertid er erfaringene etter revisjonen av godkjenningsordningen at de store entreprenørene i mange tilfeller fortsatt ønsker at brannteknisk prosjektering skilles ut som en egen ansvarsrett, og derfor fortsatt knytter til seg eksterne brannrådgivere når entreprenøren selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Brannrådgiver vil da fortsatt ha mulighet til å stille makt bak egne krav ved å holde tilbake kontrollerklæring for brannteknisk prosjektering. Dette er en styrke for faget.

18 18 De større brannrådgiverne melder også om større etterspørsel etter mer omfattende rådgivningstjenester enn tidligere. Dette tyder på at entreprenørene ser verdien av å involvere brannkompetanse gjennom hele byggeprosessen. En mulig modell for å ivareta brannsikkerhet i byggeprosessen er vist i Figur 6.1 Overordnet brannotat Brannteknisk rapport - ytelsesbeskrivelse Brannteknisk dokumentasjon av løsninger Brannteknisk detaljprosjektering ARK/RIB/RIV/RIE løsningsvalg FERDIGATTEST SKISSE FORHÅNDS- KONFERANSE RAMME- RAMME- TILLATELSE TILLATELSE PROSJEK- TERING OG KONTROLL UTFØRELSE OG KONTROLL IGANG- IGANG- SETTINGS- SETTINGS- TILLATELSE TILLATELSE SLUTT- KONTROLL FDV/ Branndokumentasjon Utførelse av løsninger iht. detaljprosjektering HVEM FØLGER OPP ANSVAR FOR BRANN GJENNOM BYGGESAKEN?? Figur 6.1 En mulig modell for å ivareta brannsikkerhet i byggeprosessen. Brannteknisk ytelsesbeskrivelse (brannrapporten) må brukes aktivt av aktørene i detaljprosjektering og utførelse, og må oppdateres dersom det gjøres endringer i forutseningene Tidlig fase av byggeprosjekt Vanligvis involveres ekstern brannrådgiver første gang i form av en tilbudsforespørsel. En slik tilbudsforespørsel er brannrådgiverens første mulighet til å komme i posisjon og få oppdraget. Dette er ofte et spørsmål om pris for den tilbudte tjeneste og utforming av forespørselen kan derfor få stor betydning for den tjenesten brannrådgiver tilbyr. Normalt etterspørres pris på tjenesten brannteknisk prosjektering (som også er betegnelsen på ansvarsområdet), uten at denne tjenesten spesifiseres i detalj. Pris er derfor vanligvis inngangsbilletten til prosjektet, og tilbyder kan fristes til kun å tilby deler av det som er nødvendig for å ivareta ansvarsområdet. Ofte tilbys kun utarbeidelse av ytelsesbeskrivelsen, mens det i tillegg er behov for møter, kunnskapsoverføring, assistanse til andre prosjekteringsfag etc. Kunden tror ofte at han får full pakke uansett. Det er derfor viktig at tilbyder spesifiserer hva egen leveranse inneholder og ikke inneholder, slik at det for mottaker av tilbudet er mulig å sammenlikne ulike tilbud.

19 19 Utarbeidelse av branndokumentasjon og intern kunnskapsoverføring innen prosjektet og prosjekteringsgruppen, samt kunnskapsoverføring til eier/bruker i driftsfase er normalt ikke spesifisert. Dette er punkter som da enten utelates helt i tilbudet, eller gis som en ikke prissatt opsjon. Det ideelle er om prisforespørselen er detaljert mht. hva som skal prissettes. Alle ønskede/nødvendige tjenester fra brannrådgiver gjennom alle prosjektfaser må spesifiseres. Viktige parametere er: - Hva er entreprenørens mål? - Hva ønsker byggherre? - Hva kreves ift. lov/forskrift? - Hva skal inkluderes? Det er også viktig å være oppmerksom på at der tilbyder spesifiserer arbeid iht. medgått tid og spesifisert timepris ønsker tilbyder i utgangspunktet mest mulig jobb. Der tilbyder blir bedt om en ytelse etter fast pris, ønsker rådgiver å legge ned minst mulig timeforbruk i arbeidet. Det er ofte behov for å diskutere hvilken prissetting som skal benyttes. Hva med gulrot/bonus/påskjønnelse ved problemfri overtakelse? Konseptfase Etter at ansvarlig brannrådgiver er valgt er det dennes oppgave å utarbeide branntekniske prosjekteringsforutsetninger. Ofte er grunnlaget her skissetegninger over bygget uten detaljinformasjon om hva bygget skal inneholde og hvordan den fremtidige brukerorganisasjonen skal benytte bygningen. Funksjonsbeskrivelser og romprogram som ligger til grunn er ikke alltid endelig. Det ideelle hadde derfor vært om brannrådgiver i en tidlig fase får kontakt med fremtidig brukerorganisasjon for å diskutere både innhold og bruk. Dette er spesielt viktig der det legges vekt på organisatoriske tiltak ved rømning ved brann, og der det samtidig vil være flere ulike brukere (forretnings- og kontorbygg). I slike tilfeller vil informasjon om innvendige atkomstbegrensninger og intern sikkerhet være avgjørende for de valg brannrådgiver må ta i konseptfasen. Fremtidige organisatoriske forhold for byggets bruk bør i den grad det er mulig utarbeides i forkant av byggeprosessen, og inngå som grunnlag for brannrådgivers arbeid. Det bør generelt fokuseres mer på medvirkning fra fremtidige brukere av bygget, slik at de tidlig får et forhold til de branntekniske løsninger og valg som gjøres. Dette gjøres i en viss grad for bygninger som naturlig vil bli klassifisert som særskilte brannobjekter iht. Forebyggendeforskriften, men i mindre grad for andre bygg, selv om det nå for alle bygg som inneholder virksomheter forutsettes at eiere/brukere har et bevisst forhold til brannsikkerhet (jmfr. Internkontrollforskriften).

20 20 Iht. beskrivelsen av ansvarsområdet brann skal ansvarlig brannrådgiver i sin ytelsesbeskrivelse kun spesifisere aktive brannverntiltak som spesifiserte ytelser, og ikke prosjektere disse i detalj. Brannalarm, sprinkler, brannventilasjon og ledesystem er slike ytelser. Normalt spesifiserer brannrådgiver kun om et slikt anlegg skal installeres eller ikke dvs. som et rent ytelseskrav. Detaljprosjektering skal normalt foretas av andre. I de tilfeller der aktive brannverntiltak inngår som en sentral del av brannvernstrategien, er det nødvendig at brannrådgiver likevel spesifiserer anleggene mer i detalj og følger opp detaljprosjektering og utførelse. Dersom brannrådgiver f.eks. spesifiserer fullsprinkling som en del av brannstrategien, og gjør lempelser i andre ytelseskrav med utgangspunkt i sprinklerinstallasjonen, er det kanskje ikke uvesentlig hvilken type sprinkleranlegg som installeres. Det må ofte lages en særskilt ytelsesbeskrivelse for aktive brannverntiltak, og det er viktig at denne kommuniseres til ansvarlig for detaljprosjekteringen Detaljprosjektering Det normale er at iverksetting av brannteknisk ytelsesbeskrivelse og løsningsvalg foretas av de ulike prosjekteringsfagene (RIB, RIV, RIE). Det er ikke normalt at brannrådgiver involveres her med mindre det foretas justeringer i forhold til ytelsesbeskrivelsen, eller at det velges løsninger som ikke kan dokumenteres direkte. Det at brannrådgiver ikke kontaktes senere i byggeprosessen etter at ytelsesbeskrivelsen er utarbeidet, er imidlertid ikke nødvendigvis en garanti for at det videre arbeid er i samsvar med lov og forskrift. Det skyldes heller at brannrådgiver har tidsavgrenset sitt ansvarsområde til utarbeidelse av ytelsesbeskrivelse, at ytterligere assistanse skal honoreres etter medgått tid, og at prosjektet ikke ønsker å betale for dette. Tverrfaglig kontroll av brannteknisk detaljprosjektering benyttes nå også i større grad, ofte etter påtrykk fra lokal bygningsmyndighet. Tverrfaglig kontroll er nå nærmere spesifisert i veiledningen til SAK. Dersom det forventes at brannrådgiver skal ha denne rollen, må tjenesten spesifiseres i tilbudsforespørselen Byggefase I byggefasen må valg av løsninger og utførelse av brannverntiltak tilfredsstille angitte ytelseskrav, og dette må knyttes opp mot riktig materialbruk, brannteknisk dokumentasjon og relevante montasjeanvisninger. I Veiledningen til SAK blir det under 27 presisert at valg av løsninger er prosjektering, og skal utføres og kontrolleres av foretak som er godkjent for prosjektering og prosjekteringskontroll. Dette innebærer at valg av løsninger for å tilfredsstille spesifiserte branntekniske ytelseskrav skal foretas av de respektive prosjekteringsfag, og ikke overlates til utførende. (Enkelte løsninger må

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Prosjekt: Overgang fra byggesak

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk 1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept

Detaljer

Idè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk..

Idè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk.. BFO Veileder Idè: Veileder for gjennomføring av brannteknikk i byggeprosessen, overgangsfasen mellom bygging og overtakelse samt driftsfasen til et byggverk.. Motiv: Erfaringer viser at det gjøres feil

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering Advokat Roar R. Lillebergen Innledning Plan- og bygningsloven Krav til arbeidet som utføres Byggherreforskriften Krav til hvordan byggearbeider gjennomføres

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker Tirsdag 5. februar 2013 Mette Mohåg, byggesakssjef Tromsø kommune 1 Innholdet i det følgende: Ansvar og rollefordeling i byggesaken Hva ligger i ansvaret?

Detaljer

Fredrikstad brann- og redningskorps. 1 Fredrikstad

Fredrikstad brann- og redningskorps. 1 Fredrikstad brann- og redningskorps 1 Brannvesenet Brannsjef varabrannsjef Beredskapsleder 4 vaktlag med 10 personer på hvert lag. ( 8 på vakt ) Branningeniør byggesak forebyggende avdeling 7 personer 2 Bygnings-

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 4. januar 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften

Detaljer

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK VEILEDER OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK Om gårdeiers dokumentasjonsplikt og forholdet til plan- og bygningslovens regler om søknad, ansvar og kontroll 2011 Tromsø kommune Byutvikling

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side?

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Leif Madsen Bærheim NCC Construction AS 28. februar Storefjell Høyfjellshotell, Gol Introduksjon NCC Construction

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

Overtagelse og drift av bygninger

Overtagelse og drift av bygninger Overtagelse og drift av bygninger Hva betyr ferdig bygg? Hva sier byggereglene Ansvarsforhold Gustav Pillgram Larsen Advokat Erling Erstad 1 ferdig a2 (norr ferðugr, trol påvirket av lty verdich, eg 'klar

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

BRANNFAGETS POSISJON i Byggeprosessen

BRANNFAGETS POSISJON i Byggeprosessen BRANNFAGETS POSISJON i Byggeprosessen Hvilken ansvarlighet kan vi forvente av bransjen med dagens rammevilkår? Har vi tilstrekkelig med retningslinjer og kompetanse til å foreta vurderingene og etablere

Detaljer

1. Undervisningsbygg Norges største byggherre av skoleanlegg med mye erfaring med sluttfase.

1. Undervisningsbygg Norges største byggherre av skoleanlegg med mye erfaring med sluttfase. Standard Norge Postboks 242 1326 LYSAKER Deres ref.: Vår ref. (journal ID): Saksbehandler: Dato: K. Løe og H. Thorkildsen 15/245 (15/8136) Åse Røstum Norang 17.04.2015 Høringssvar på utkast forslag Norsk

Detaljer

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010

Kjell-Ivar By. Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 Kjell-Ivar By Byggherreforskriften Hva er nytt etter 01.01.2010? Oslo 15.03.2010 www.sha-koordinator.no www.arbeidsliv.info Byggherreforskriften Hovedpoenget med forskriften er å ansvarliggjøre de som

Detaljer

Fra Tegnebordet til Ferdigattest!

Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Entrepriseformer (4) Foreleser: Pål Jacob Gjerp

Detaljer

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven Foretakets system og kontroll Kommunens tilsynsoppgave og Statens bygningstekniske etats oppfølging Hovedutfordringer for entreprenørene Hovedhensikt

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Driftskonferansen 2011.

Driftskonferansen 2011. Driftskonferansen 2011. Drift og vedlikehold av brannsikringsanlegg. Dokumenter som styrer behov for tiltak. TEK 10 Brann og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Veiledning

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

INSTRUKS FOR RÅDGIVER I BYGGETEKN. (RIB) GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER

INSTRUKS FOR RÅDGIVER I BYGGETEKN. (RIB) GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER INSTRUKS FOR RÅDGIVER I BYGGETEKN. (RIB) GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER For prosjekt: Dato: RIBs hovedoppgaver: RIB skal forestå de arbeider som normalt tillegges rådgiver for byggeteknikk i en byggesak,

Detaljer

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon!

Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Kanoen skal kunne padles begge veier, sto det i oppdragsgivers spesifikasjon! Skisse Forh.konf. Forprosjekt. Rammesøkn. Forprosjekt. Ajourføre Detalj prosjekt. Anbud/tilbud Igangs.till. Byggefase Ferdigatt.

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

Ny plan - og bygningslovs konsekvenser for entreprisekontraktene særlig ved avslutning og oppstart av byggesaken.

Ny plan - og bygningslovs konsekvenser for entreprisekontraktene særlig ved avslutning og oppstart av byggesaken. Ny plan - og bygningslovs konsekvenser for entreprisekontraktene særlig ved avslutning og oppstart av byggesaken. Geir Frøholm www.schjodt.no Ny plan og bygningslovs konsekvenser for entreprisekontraktene.

Detaljer

FORFATTER(E) Mette Kristin Ulfsnes, Ulf Danielsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-02444-7 107163 71 + 83

FORFATTER(E) Mette Kristin Ulfsnes, Ulf Danielsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-02444-7 107163 71 + 83 TITTEL SINTEF RAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Ivaretakelse av branntekniske krav i byggeprosessen Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks:

Detaljer

Roller og ansvar for brannsikkerhet

Roller og ansvar for brannsikkerhet Byggeregler Roller og ansvar for brannsikkerhet VIDAR STENSTAD Byggverket - de ulike fasene E Endringer A Brann- sikkerhets- strategi/ konsept B Detalj- prosjektering C U7ørelse A: Brannsikkerhetsstrategi

Detaljer

Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg. Norsk Kommunalteknisk Forening 6 7 feb. Asker

Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg. Norsk Kommunalteknisk Forening 6 7 feb. Asker Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg Norsk Kommunalteknisk Forening 6 7 feb. Asker Innledning Byggene vi overtar tilfredsstiller ofte ikke våre forventninger. Uforholdsmessig mye tid går med til

Detaljer

INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER

INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER For prosjekt: Dato: Arkitekts hovedoppgaver: Arkitekt (ARK.) skal forestå de arbeider som normalt tillegges arkitektrollen i en byggesak

Detaljer

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarssystemet HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å Ansvarsrett endringer Lokal godkjenning av ansvarsrett bortfalt Skal erklære ansvar Fremdeles gjennomføringsplan, samsvarserklæring og kontrollerklæring

Detaljer

T I L S Y N ÅRSPLAN 2008. Erfaringer fra Stavanger

T I L S Y N ÅRSPLAN 2008. Erfaringer fra Stavanger T I L S Y N Erfaringer fra Stavanger Paul A. Paulsen byggesakssjef BYGGESAKSAVDELINGEN BYGGESAKSSJEF GAB 1.KONSULENT SEKSJON SAKSBEHANDLING SJEFING/ARK SEKSJON TILSYN OG KONTROLL SJEFINGENIØR IT-GEBYR

Detaljer

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998?

Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Informasjon om ny Plan- og bygningslov Skal du planlegge eller oppføre bygg etter 1. januar 1998? Da bør du lese denne brosjyren! Hovedpunktene i lovendringene Nye saksbehandlingsregler: Søknadsplikten

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER

BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER ENTREPRISEFORM, TILBUDSGRUNNLAG, KONTRAKT OG BYGGEFASE Galleriet i Steinkjer rådhus 26.06.2012 Vegar Brenne rådgiver landbruksbygg 1 Prosess Forprosjekt Strategiarbeid

Detaljer

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Uavhengig kontroll ROSE BYRKJELAND 08.03.2013, Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo Hvorfor obligatorisk uavhengig kontroll? Kontrollområder og hvorfor er disse områdene valgt ut Hva vektlegges ved godkjenning

Detaljer

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Hvordan drifte kommunale bygninger i hht brannforutsetningene? Vil ny Forebyggende forskrift endre noe på det? Tønsberg 05.05.2014 fagleder miljø og brann Karsten

Detaljer

Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN

Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN www.dibk.no Temaer > Roller og ansvar i byggesak > Kvalitetssikring > Krav 5l slokkeanlegg i TEK10 når kreves slokkeanlegg som kompenserende

Detaljer

Veiledning om byggesak Kapittel 12. Ansvar

Veiledning om byggesak Kapittel 12. Ansvar Kapittel 12. Ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 21.06.2016 Kapittel 12. Ansvar Innledning Dette kapittelet utfyller pbl. kapittel 23 om ansvar. Ansvar i plan- og bygningslovens forstand

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.02.2016 Tilsyn Vedlegg 3.2. Prosjekteringsprosessen Kjennskap til og kunnskap om prosjekteringsprosessen er viktig for å kunne iverksette tilsyn med prosjekteringen.

Detaljer

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.02.2016 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett (1) Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket: a. i vesentlig

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Byggteknisk vinteruke

Byggteknisk vinteruke Byggteknisk vinteruke Storefjell 2005 Eiers rolle/virksomhetens rolle, Myndighetenes krav og tilsynsrolle Trond Dilling senioringeniør Hvorfor så stort fokus på brannvern Vil byggverket og brannvernorganiseringen

Detaljer

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne Nye kontrollregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014)

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER I BYGGESAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR TILSYN I BYGGESAKER 1. Innledning/ formål Strategiplan for tilsyn gir

Detaljer

- Har rendyrket fokus på inngåelse og gjennomføring av kontrakter i bygge- og anleggsbransjen

- Har rendyrket fokus på inngåelse og gjennomføring av kontrakter i bygge- og anleggsbransjen Pål Grønstad Arne Scott Morten Gran Knut A Sannes Live W Lindholm Steffen Kvisler - 6 advokater - Har rendyrket fokus på inngåelse og gjennomføring av kontrakter i bygge- og anleggsbransjen - Kontrakter,

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.:

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: Tilsynsrapport Navn adresse Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: 1 Tilsynsrapport fra tilsynet ved (navn ) Vedlagt oversendes tilsynsrapport fra tilsynet den ( dato). I henhold

Detaljer

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?

Detaljer

SHA-PLAN FOR NY TURN- OG FLERBRUKSHALL PÅ KJENN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ

SHA-PLAN FOR NY TURN- OG FLERBRUKSHALL PÅ KJENN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ SHA-PLAN FOR NY TURN- OG FLERBRUKSHALL PÅ KJENN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Skrevet av: Ove M. Bergane Publisert: 16.04.2015 Innhold 1 Formål og hensikt... 3 2 Lover og forskrifter... 3 3

Detaljer

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10 Tromsø 6.-7.02.2012 Innhold 1 Introduksjon og regelverk Fortid og fremtid Kontrollreformen og hjelpemidler 2 Kontrollområder

Detaljer

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning Disposisjon Hvorfor har brannvesenet som tilsynsmyndighet endret tilsynsmetodikk? Hvilke dokumentasjonskrav stilles til eier av et særskilt brannobjekt ved tilsyn hjemlet etter BEL? Hva er søknadspliktig

Detaljer

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Byggereglene Basissikkerhet i byggverk Sikkerhetsnivå Tekniske krav til byggverket TEK

Detaljer

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning

Detaljer

NY BYGGHERREFORSKRIFT Konsekvenser for prosjekterende

NY BYGGHERREFORSKRIFT Konsekvenser for prosjekterende NY BYGGHERREFORSKRIFT Konsekvenser for prosjekterende FORELESER ARNE HANSEN November 2009 Vinger Takst og Byggvurdering AS PROSJEKTERING BYGGELEDELSE RÅDGIVNING Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Kurs Brannsikring av bygg 05.05.2010 Merete Ann Thune, PBE 1 En tilsynsarbeider 2 Hva møter oss av kvalitet?

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven.

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven. Follo Byggetilsyn Omega AS 1440 DRØBAK Ski, 27. januar 2009 TILSYNSRAPPORT Revisjonstilsyn nr. T_136_08. Foretak nr., Omega AS i tilknytning til byggetiltak i tiltaksklasse 1, arkivsak nr.. Byggetiltaket

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

INSTRUKS FOR PROSJEKTLEDER (PL). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER

INSTRUKS FOR PROSJEKTLEDER (PL). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER INSTRUKS FOR PROSJEKTLEDER (PL). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER For prosjekt: Dato: Prosjektleders hovedoppgaver: Prosjektleder (PL) skal bistå og representere oppdragsgiver overfor offentlige myndigheter,

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS Litt om OBOS Hva Hvorfor Hvordan Hvem? Lover, forskrifter og veiledninger Kontrollområder Gjennomføring av kontroll Kommunens saksbehandling Uavhengige kontrollforetak Godkjenningsområder www.obosprosjekt.no

Detaljer

BRANNSIKKERHET I BYGNINGER Trondheim 08-09.01.2009

BRANNSIKKERHET I BYGNINGER Trondheim 08-09.01.2009 BRANNSIKKERHET I BYGNINGER Trondheim 08-09.01.2009 Erfaringer og tiltak ved avvik Trine Lill Johansen Leder tilsyn ved byggesakskontoret Tilsyn etter plan- og bygningsloven Stedlig tilsyn brannsikkerhet

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise. Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill

Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise. Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill 1 TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Bygg og eiendom Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill Prosjektnummer

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase

Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase Hva er byggeledelse? 03.09.2013 Elisabeth Aase Byggeledelse Å se til at entreprenøren(e) leverer det de har påtatt seg å levere til avtalt tid med avtalt kvalitet til avtalt pris Aase Byggeadministrasjon

Detaljer

Hvorfor uavhengig kontroll?

Hvorfor uavhengig kontroll? Hvorfor uavhengig kontroll? NOU 1995 NOU 2005:12 Veiledning til forskrift om saksbehandling og Veiledning til forskrift om saksbehandling og 1997 til forskrift om 2003 Veiledning Veiledning til forskrift

Detaljer

UNINETT. Fysisk infrastruktur fagdag. UFS 121 Retningslinjer for prosjektering av UH-bygg, IKT- og AVinfrastruktur

UNINETT. Fysisk infrastruktur fagdag. UFS 121 Retningslinjer for prosjektering av UH-bygg, IKT- og AVinfrastruktur UNINETT Fysisk infrastruktur fagdag UFS 121 Retningslinjer for prosjektering av UH-bygg, IKT- og AVinfrastruktur Stein Ottar Nygaard sony@cowi.no 1 Et bygg blir til Kjennetegn for byggeprosjekter i UH-sektoren

Detaljer

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett

Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013. Praksis og erfaringer med ansvarsrett Seminar om byggavfall og miljøgifter, Rica Hell hotell 18.09.2013 Praksis og erfaringer med ansvarsrett Foto: Foto: Carl-Erik Geir Hageskal Eriksson Agenda Først litt teori Når man har tatt seg til rette.

Detaljer

PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ

PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ Prosjektnavn Adresse: Revideringer av planen VERSJ DATO REVISJON OMFATTER UTF AV KONTR GODKJ INNHOLD: 1. FORKORTELSER. DEFINISJONER OG HENVISNINGER 2. BESKRIVELSE

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser

En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser En kort introduksjon til kurset - God prosjekteringsledelse Begrepsavklaringer - byggeprosess - faser Trondheim, 06. januar 2015 Gunnar Ole Granheim Hva skal jeg snakke om? Faser i et byggeprosjekt Kontrakter

Detaljer

Intergrerte brannsikringsanlegg

Intergrerte brannsikringsanlegg Intergrerte brannsikringsanlegg FDV FDV Brannalarm Adgangskontroll Låser, dører, porter, Brannventilasjon, Trykksettingsvifter Ventilasjon, Røykluker, Lys, Ledesystem, CCTV, Inergen, Vanntåke FDV Beskrivelse

Detaljer

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Fagdag om tilsyn innenfor forurensning, bygg og avfall, FMNT, Steinkjer 05.02.2014 Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Foto: Carl-Erik Eriksson Mang slaks forurensning.

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder

Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder Byggherreforskriften Konsekvenser for byggherre, prosjekterende og prosjekteringsleder Tom Ivar Myhre HMS/KS-direktør Backe Entreprenør Byggherreforskriften hvorfor kom forskriften i EU? I EU-området i

Detaljer

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast.

Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Praktisk HMS-risikostyring når tid og økonomi er fast. Disposisjon rammebetingelser aktører / samspill Ansvar Foredrag ved senioringeniør Odd Helge Stormark - MULTICONSULT Side: 1 Rammebetingelser tid

Detaljer

Entreprisemodeller og kontrakter. 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1

Entreprisemodeller og kontrakter. 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1 Entreprisemodeller og kontrakter 05.10.2010 Larsen Atterås og Brosvik AS 1 Introduksjon - foreleser Stig Hole Prosjekt- og prosjekteringsleder i LAB Bygg og anlegg, Bergen Ingeniørhøyskole, 1984 NTH, Bygg,

Detaljer

Byggherreforskriften. FOR 2009-08-03 nr 1028. Anvendelsesområde og innledende bestemmelser. Advokat Ottar F. Egset

Byggherreforskriften. FOR 2009-08-03 nr 1028. Anvendelsesområde og innledende bestemmelser. Advokat Ottar F. Egset Byggherreforskriften FOR 2009-08-03 nr 1028 Anvendelsesområde og innledende bestemmelser Advokat Ottar F. Egset Byggherreforskriften hvorfor kom forskriften i EU I EU-området i 1988 ble det registrert:

Detaljer

Fra idéfase/forprosjekt til ferdig byggverk!

Fra idéfase/forprosjekt til ferdig byggverk! Fra idéfase/forprosjekt til ferdig byggverk! - Muligheter, utfordringer og grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 1 Muligheter og

Detaljer

Fra BE 'l DiBK hva så?

Fra BE 'l DiBK hva så? Fra BE 'l DiBK hva så? MORTEN LIE 08.03.2012 Vi skal ha fokus på Grunnlag for samling av oppgaver Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner Nasjonalt fagorgan byggesaksprosesser

Detaljer

Rådgiverkontrakter - hvilke kontrakter fungerer? Bærum Kommunes erfaringer:

Rådgiverkontrakter - hvilke kontrakter fungerer? Bærum Kommunes erfaringer: EIENDOM Egen Utbyggingsenhet med prosjektansvarlige for rehabilitering og nybygg. Bygger for ca. kr. 600 mill i 2011. Har noen få fagressurser til støtte i prosjekter. Forvalter ca. 750.000 m² bygningsmasse

Detaljer

Nye kontrollregler 1.1.2013

Nye kontrollregler 1.1.2013 Obligatorisk uavhengig kontroll I kraft januar 2013 Gjelder for søknader innkommet kommunen fom 1 januar 2013 Mottakstidspunktet som er avgjørende SAK 10 14-2 Saksbehandling og kontroll Obligatorisk uavhengig

Detaljer