Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse

Transkript

1 Tverrprofesjonell samhandlingskompetanse Studiepoeng: 10 Undervisningsstart: Høst/Vår Undervisningssemestre: 1 semester Vurdering: Høst/Vår; Bestått gruppeprosjekt, individuell hjemmeeksamen Emnekode: FXTSK100 Fagpersoner i emnet: Rutt Bengtsson, emne- og faglig leder, faglærer, universitetslektor Elisabeth Willumsen, faglig leder og faglærer, professor i sosialt arbeid Åse Helene Bakkevig Dagsland, faglærer, universitetslektor Atle Ødegård, faglærer, 1.amanuenis Forkunnskapskrav: 1. 3-årig bachelorgrad (180 sp) eller annen relevant høyskole- eller universitetsutdanning på tilsvarende utdanningsnivå års arbeidserfaring med relevant praksis. Nivå: Master Introduksjon Dette emnet gir studenten utvidet kunnskaper og ferdigheter innen området tverrprofesjonell samhandlingskompetanse, slik at de kan fremstå som kompetente samarbeidspartnere. Studentene får trening i å analysere ulike problemstillinger knyttet til samhandlingskompetanse på et vitenskapelig nivå. Fokus i undervisningen vil være på samhandlingskompetanse mellom profesjonelle, og mellom profesjonelle og brukere. Emnet er inndelt i følgende temagrupper: 1) Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid: Utvikle tverrprofesjonell kompetanse ved å tilegne seg kunnskap om teorier og begreper i tverrprofesjonelt samarbeid og sette opp mål og planlegge samarbeidet. Videre fokuseres sentrale tema som samhandling og makt knyttet til brukermedvirkning, kjennetegn ved ansvarsgruppemøter, nettverksmøter og andre samarbeidsmøter og samarbeid med ulike aktører rundt individuell plan. 2) Ledelse og organisasjonsarbeid: Rollebegrepene, Organisasjonsfaktorer, Ledelse av møter, Ansvarliggjøring og Modeller i ledelse. 3) Hvordan arbeide med og i grupper: Tilegne seg kunnskap om Gruppeprosesser, Verdisyn i gruppe og team, Holdninger i samarbeid med kollegaer og brukere. 1

2 4) Nettverksmøter: Teori om nettverksdialoger: Planlegging og gjennomføring av nettverksmøter og ledelse og rolleavklaring i nettverksmøter. 5) Det arrangeres en seminardag med presentasjon av studentenes gruppeprosjekter knyttet til egne problemstillinger fra praksis. Læringsutbytte: Studentene skal etter å ha gjennomført dette emnet: Kunnskap: Ha tilegnet seg utvidet kunnskap og utviklet analytisk kompetanse i forhold til temaområdet tverrprofesjonell samhandling. Ha kunnskap om ulike perspektiver og elementer som er relevant for «tverrprofesjonell samhandling». Ha kunnskap om og trening i å lede tverrprofesjonelle grupper/team. Ha utvidet kunnskap om aktiviteter i grupper og om gruppeprosesser. F.eks. ansvarsgruppemøter, nettverksmøter og andre møter i mindre fora. Kunne reflektere over og ha kompetanse til å ta i bruk aktuell forskning i arbeidet med egne problemstillinger og prosjekt. Ferdigheter: Ha tilegnet seg økt kompetanse i temaområdet tverrprofesjonell samhandling. Kunne analysere og forholde seg kritisk til all informasjon som er relevant for tverrprofesjonell samhandling. Disse ferdighetene skal anvendes for å formulere selvstendige faglige resonnementer. Ha utviklet kunnskap til selvrefleksjon over egne erfaringer relatert til teori. Ha trening i å anvende kunnskap i forhold til å forbedre egen praksis / tjenester. Generell kompetanse: Ha styrket kompetanse i å foreta en kritisk og etisk velforankret tilnærming til tverrprofesjonelt samhandling i praksis og de faglige perspektivene som reflekteres der. Ha tilegnet seg og kunne anvende nyere perspektiver, teorier og arbeidsmåter i tverrprofesjonelt samarbeid. Ha tilegnet seg økt kompetanse i å formidle gode faglige problemstillinger overfor andre. Kunne reflektere over og ha kompetanse til å ta i bruk aktuell forskning i arbeidet med egne problemstillinger og prosjekt. 2

3 Obligatorisk undervisningsaktivitet som må være bestått: Obligatorisk gruppeprosjekt som innleveres i forkant av skoleeksamen, må være godkjent (bestått/ikke bestått) for å gå opp til eksamen. Gruppeprosjektet har et omfang på 3000 ord. Vurdering: Vurderingsform Vekting Varighet Hjelpemiddel Individuell hjemmeeksamen A F 5 dager alle Gruppeprosjekt Godkjent / ikke godkjent Pedagogiske læringsformer: 1. Forelesninger med diskusjon i plenum 2. Arbeid med case og kunnskapsspørsmål (summegrupper/gruppearbeid) 3. Seminardag hvor gruppeprosjektene presenteres i plenum. Evaluering av emnet: Emneansvarlig har ansvar for å foreta en fortløpende evaluering av studieopplegget gjennom en referansegruppe bestående av studenter. UiS pluss gjennomfører også en skriftlig evaluering av emnet. Disse endringene vil sammen med emneansvarliges vurderinger legges til grunn for eventuelle endringer av pensum- og undervisningsopplegg. 3

4 Pensum: Bihari Axelsson S. & Axelsson R. (2009) From territoriality to altruism in interprofessional collaboration and leadership Journal of Interprofessional Care, 23(4): (10s) (K) Willumsen E. (red.) (2009) Tverrprofesjonelt samarbeid I praksis og utdanning U-forlaget. Kap. 2, 4, 5, 6, 8, 10,11,12,13,14,15 (161s) Gould N. og Baldwin M. (red.) (2004) Social Work, Critical Reflection and the Learning Organization Ashgate. Kap 4 Critical Reflection and Organizational Learning and Change: A Case Study av Jan Fook. (18s) (K) Kap 5 Multi-professional Teams and the Learning Organization av Imogen Taylor(12s) (K) White S., Fook, J. og Gardner F. (red.) (2006) Critical reflection in health and social care Open University Press. Kap. 2 Unsettling reflections: the reflexive practitioner as trickster in interprofessional work av Sue White(19s) (K) Kap.3 The critical in critical reflection av Jan Fook og Gurid Aga Askeland (15s)(K) Kap.11 Using reflexivity in a research methods course: bridging the gap between research and practice av Colin Stuart and Elizabeth Whitmore (16s) (K) Danermark B. (2004) Samverkan en fråga om makt LäroMedia Örebro AB(60s) Kvarnström S., Willumsen E., Andersson-Gäre B og Hedberg B. (20011) How Service Users Perceive the Concept of Participation, Specifically in Interprofessional Practice. British Journal of Social Work, Doi: /bjsw/bcr049 (18s) (K) Karvinen-Niinikoski S. (2005) Research orientation and expertise in social work challenges for social work education. European Journal of Social Work, 8 (3), pp (12s) (K) Willumsen E. (2006) Leadership in interprofessional collaboration the case of childcare in Norway. Journal of interprofessional care, 20 (4), pp (10s) (K) Willumsen E. (2008) Interprofessional collaboration a matter of differentiation and integration? Theoretical reflections based in the context of Norwegian childcare. Journal of interprofessional care, 22 (4), pp (11s) (K) Ødegård A. og Willumsen E. (2011) Felles innsats eller solospill? En kvalitativ studie om tjenesteyteres samarbeid omkring barn og unge. Norges barnevern, nr. 4 (18s) 4

5 Xyrichis A. og Lowton K. (2008) What fosters or prevents interprofessional teamworking in primary and community care? A literature review. International Journal of Nursing Studies, 45, pp (13s) (K) Reeves S. m.fl. (red.) (2010) Interprofessional Teamwork for Health and Social Care. Kap (52s) Hagen Knut (2007). Åpenhet med nettverksmøter. Fagartikkel. Fontene nr (6s) (K) Kaufmann Geir og Astrid Kaufmann (2009). Psykologi i organisasjon og ledelse. Grupper og team. Fagboklaget 4.utgave s (27s) (K) Seikkula Jaakko og Arnkil Tom Erik (2007). Nettverksdialoger. Universitetsforlaget.(168s) Yukl, G. (2006). Leadership in organizations. (6 th Ed) New Jersey, Pearson Edication Inc. pp ; (69s) Martin, r. and Rogers, A. (2004). Interprofessional teams in health and social care. New York, Routeledge. p (18s) (K) Assmann, R. (red) (2008). Teamorganisering. Veien til mer fleksible organisasjoner. Bergen, Fagbokforlaget. s (23s) (K) Ødegård A og Bjørkly S. (2012). The Family as Partner in Child Mental health Care: Problem perceptions and Callenges to Collaboration. Psychiatry. 21:2 May 2012 p (7s) (K) Tilsammen 747sider med pensum Pensum merket (K) vil bli laget som kompendium og delt ut første undervisningsdag. 5

6 Anbefalt pensum som bør være kjent for studenten i forkant: Det du gjør, gjør det helt NOU 2009:22 Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge Fra bekymring til handling En veileder om tidlig intervensjon på rus området bekymring til handling a. PDF Rett behandling på rett sted til rett tid St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Del I: side 11 38: Sammendrag Del II: side 39 45: Samhandlingsproblemenes omfang Del III: side 47 53: Pasientrolle og pasientforløp Del III: side 55 77: Ny framtidig kommunerolle Utsatte barn og unge behov for bedre samarbeid Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial og barneverntjenester til utsatte barn. 5_2009.pdf Gode krefter Kriminalitetsforebyggende handlingsplan - 35 tiltak for økt trygghet og kriminalitetsforebygging.pdf Individuell plan Veileder til forskrift om individuell plan 6