Røyken kommune. Budsjett 2015 Økonomiplan og handlingsplan 2015 til Vedtatt av kommunestyret Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Røyken kommune. Budsjett 2015 Økonomiplan og handlingsplan 2015 til 2018. Vedtatt av kommunestyret 11.12.2014. Side 1"

Transkript

1 Røyken kommune Budsjett Økonomiplan og handlingsplan til 2018 Vedtatt av kommunestyret Side 1

2 Kommunestyret behandlet saken den , møtesak nr. 98/14 Behandling: Gruppelederne innledet til debatten i denne rekkefølgen: Håvard Vestgren (H) Børre Pettersen (Ap) Tom Erik Hauger (Frp) Rebekka Borsch (V) Bern Leon Hellesø (SV) Vestgren (H) fremmet forslag til alternativt budsjett, på vegne av H, FRP og V: Til budsjett og handlingsprogrammet : Forslag til endringer i programområdene: 5. Skatt og finans: Punkt 3: Avsetning til lønnspott. Forslag: Reduksjon på 1 million pr år i perioden fra 14,9 til 13,9 mill. Begrunnelse: Selv med kutt i fjor ble lønnsoppgjøret 1 mill billigere. Det er foreslått 3,3% igjen med hensyn på deflator i Statsbudsjettet. Med de økonomiske utsiktene vi nå har er dette for optimistisk. Punkt 8: Endring i skatteinntekt. Forslag: Det blir en endring i skatteinntekt positivt på 0,5mill NOK i,1 mill i 2016,1,5Mill i 2017 og 2 mill i Begrunnelse: Det er større økning i befolkningen pr. november enn det som er regnet med i budsjettet. Punkt 9:Endring i rente og avdragskostnader. Forslag: Det blir ikke behov å øke renten for flytende lån med 0,5% pr. år. Dette gir besparelse på 0,85 mill i, 2,25 mill i 2016, 3,6 mill i 2017 og 4,8 mill NOK i 2018 Side 2

3 Begrunnelse: I SSB konjunkturrapport fremlagt regner man nedgang i rente på 0,5% på grunn av at veksten i Norge avtar. 6. Folkevalgte organer og politisk sekretariat Visjon Ny tekst i avsnitt to: bytte ordet gjenvinne med å opprettholde og øke Økonomiske rammer driftsbudsjett Nytt punkt 7. Forslag: Det bestilles en sak innen Q1 om bedre arbeidsvilkår for de folkevalgte, herunder ulike styringsformer. 7. Administrasjon eiendom og fellesfunksjoner Utviklingstrekk beskrevet om kvalitetsstyring reflekteres ikke i oppnådde resultater under kapittel 14 kvalitetsarbeid. Nytt punkt under Mål Kommunens IKT utgifter har økt betydelig de siste årene. Det startes et arbeid med å se på alternative driftsmodeller og samarbeidskonstellasjoner for fremtidig IKT drift. Frist; juni Målindikator, sak fremlagt politisk behandling. Nytt punkt under 7.2., både i tabellen på s.44 (indikator tjenestekvalitet, "lærlingeinntak" i endre fra 10 til 21), Punkt 19.Husleie lege,fysio,ergo Forslag: Husleie til Paviljong reduseres med 0,25 mill i Begrunnelse: Flytter inn i svømmehall og kan leies bort eventuelt avhendes til andre. Punkt 27.5 kommunalsjef Forslag: 0,4 mill strykes i 2016, 2017 og 2018 Begrunnelse: En permanent løsning med hensyn på Hurum må finnes i løpet av Nytt punkt 28: Forslag: 13 nye lærlinger koster i 0,6 mill og deretter 1,7 mill per år ut perioden Begrunnelse og nytt forslag under Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak. Punkt 28: Røyken tar et krafttak for å øke antall lærlinger i kommunen. I skal det tas inn 13 nye lærlinger. Lærlingeplasser er et gode for både den enkelte og for kommunen og sikrer verdifull arbeidskraft ved at vi lærer opp nye arbeidstakere selv. Nytt punkt 29: Forslag: Stillingshjemmelen som assisterende rådmann inndras med en besparelse på 1 million i og 1,3 mill pr. år ut perioden Begrunnelse og nytt forslag under Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak. Side 3

4 Kommunens administrative ledd skal være så effektive som mulig. I inndras stillingshjemmelen som i dag er assisterende rådmann, Det skal innen mars fremmes en sak for administrasjonsutvalget der det fremkommer antall ansatte per alle avdelinger, samt en plan for kort- og langsiktig effektivisering. Operative ledd skal skjermes. Forslag: I tillegg til assisterende rådmann foreslåes det økt besparelse i administrasjonen i perioden. Nytt punkt 30. Forslag: Ekstra midler fra staten grunnet budsjettforliket går til drift og ikke til fondsavsetning. Dette utgjør 1,18 mill i og 1,065 pr. år i resten av perioden 8. Oppvekst og utdanning Utviklingstrekk: Presisering: Det viktigste vi kan gjøre for Røykenskolen de neste årene, er å heve nivået på undervisningen, slik at vi sikrer at elevene lærer det de skal. Det gjøres ved å sørge for: a) god etter - og videreutdanning av lærerne våre b) at undervisningen ikke stoppes av sykdom/annet fravær c) at pedagogene får være pedagoger d) at skolene ikke lider under at de plutselig får en svært ressurskrevende elev i løpet av skoleåret som spiser stort av skolebudsjettet e) Mål og handlingsplan Generelt: Øremerkede midler til ekskursjoner: Det fremmes en sak i Q1, m/bakgrunn i en resolusjon fra ungdommens kommunestyre vedrørende øremerkede midler til ekskursjoner. «Prosjektet Sammen om læringsledelse»: Røyken kommune viderefører prosjektet «Sammen om læringsledelse». For å lykkes med læringsledelse, er det helt avgjørende å skape god og tett dialog mellom skolen, administrasjonen og politisk ledelse. Tilstandsrapporter: Skolenes tilstandsrapporter behandles i kommunestyret én gang årlig, med et dialogmøte mellom politikerne, administrasjonen, rektorer, lærere, elevrepresentanter og FAUrepresentanter i forkant. Forsering av fag:forsering av fag videreføres, slik at elever på ungdomsskolen får muligheten til å ta matematikk og engelsk på videregående nivå. Hovedfokuset for blir som følger: Kvalitet i undervisningen + anti-mobbearbeid. Forslag til nytt mål. «God skoleledelse - som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er prioritet nr 1 i Røykenskolen. Side 4

5 Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre». 8.4 Økonomiske rammer driftsbudsjettet. Punkt 2 Inventar skolene: Møbler til skolene anskaffes basert på konkurranse mellom rammeavtale leverandørene Røyken kommune har kontrakt med, anskaffelsen gjennomføres etter de rammer og vilkår som er regulert i kontraktene. Kriteriene for utvelgelse er regulert i kontraktene. Det skal anskaffes gode og funksjonelle møbler som innehar en god kvalitet og som har en god kvalitet og som har egenskaper som gir møblene lang levetid. Innenfor rammen skal møbler til elever prioriteres fremfor kostnadsdrivende elementer i fellesrom samt estetiske uttrykk. Punkt 4. Skolemodell 1% nedjustering Forslag: Nedjustering på 2 mill i 2017 og 4 mill i 2018 fjernes Begrunnelse: Ikke politisk ønskelig. Nytt punkt 12. vikarbudsjett Forslag: Det lages en ny vikarordning med kostnad på 0,85 mill per år i perioden. Begrunnelse: Signalene fra Røykenskolen - det være seg fra SU-møter, dialogmøtet mellom politikerne og skolene før sommeren, samt innspill fra skoleledelsen - er at skolene sliter enormt med å skaffe vikarer. Dette går ut over kvaliteten på undervisningen. Nytt punkt 13. Pott til uforutsette behov Forslag: Det lages en ny ordning med fond for uforutsette behov på kr.0,35 mill pr. år i perioden. Begrunnelse: Det er stor sannsynlighet for at elever blir alvorlig syke, eller at barn med store og omfattende utfordringer læringsmessig eller trenger andre spesielle tiltak flytter til kommunen i løpet av skol året. Dette har skjedd stort sett hvert ar. I dag dekkes slikt fra timer i tildelingsmodellen. Nytt punkt 14.Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad Forslag: Investeringen til Geotek på 1mill i og tas bort og midlene til dette styres til forprosjektering av ny skole. Begrunnelse: Det nedsettes en prosjektgruppe som skal jobbe med å finne tomt etc til ny skole i Bødalen/Slemmestad. Denne prosjektgruppa nedsettes i begynnelsen av. 8.5 Barnehage Mål. Punkt 5. Kvalitet i barnehagen. Forslag: Punktet utvides til å inkludere læringsinnhold i barnehagene. Hvordan dette skal defineres utarbeides av oppvekstutvalget i samarbeid med administrasjonen våren. Side 5

6 Begrunnelse: Det er økt forståelse i samfunnet hvor viktig minimumslæring i barnehage før man begynner på skole er Økonomiske Rammer- driftsbudsjett Nytt punkt 8.Stipend til barnehageansatte: Forslag: Det bevilges ytterligere 3 stipendier til barnehageassistenter for utdanning slik at det totalt er 5 stipendi. Kostnad 0,240 mill pr. år i perioden. Begrunnelse: Fagutdanningen for ansatte i barnehagene i Røyken er fremdeles for lav. 9.HELSE, SOSIAL OG OMSORG 9.2 NAV Sosialtjenester Et hovedmål er å få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad. Det er et mål at sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse for å overvinne en vanskelig livssituasjon. Det er en økende tendens med yngre mottakere av stønad. Et eksempel på vellykket tiltak for unge som mottar stønad er såkalte Pøbelkurs. NAV Røyken i samarbeid med NAV Lier avholdt i årsskiftet /2014 et slikt kurs - kostnad ca kroner for 6 plasser med varighet på 6 uker. 4 stk. fullførte, hvorav 2 er i lønnet arbeid og 1 er i praksis med god progresjon. Det er økende rusproblematikk i Røyken, dette krever økt fokus på forebyggende rusarbeid blant barn og unge i samarbeid med barnevernet Økonomiske rammer driftsbudsjett Nytt punkt 5. Forslag: Det avholdes Pøbelkurs hvert år i perioden. Kostnad pr. år Begrunnelse: Se under punkt HELSETJENESTER Utviklingstrekk. Presisering: Utfordringene ved vekst i befolkningen angår hele småbarns- og skoleløpet, med stort press på helsestasjon og helsesøsterfunksjonen og jordmortjenesten. Helsesøster er en ressurs i skolehelse, og lav tilstedeværelse i skole er en hovedutfordring. Normtall for en kommune som Røyken er 9,25 årsverk, Røyken har Økonomiske rammer driftsbudsjett. Nytt punkt 11.En ny jordmor stilling og flere helsesøstre stillinger Forslag: Det ansettes 1 ny jordmor og 3+1 flere helsesøstre enn foreslått fra skolestart. Kostnad 1,7 mill i og 2,7 mill i 2016 og 3,4 mill hvert år fra Begrunnelse: Røyken ligger under under statlig norm. Nytt punkt 12. Side 6

7 Forslag: Leie for kortidslån av utstyr fra hjelpemiddelsentralen utgår. Kostnad hvert år i perioden Pleie og omsorg: Risikoområder Forslag: Det fremmes en sak om nye turnusordninger kan gjøre ansatte mer fornøyd og tjenestetilbudet bedre i Q2.!0.3.4 Mål Punkt 3 tillegg: Sektoren har fokus på utvikling av velferdsteknologi i alle byggeprosjekt og andre sammenhenger der dette kan være formålstjenlig, herunder også hjemmebaserte tjenester. Punkt 7 nytt: Det er utarbeidet en plan for å styrke fagligheten og kapasiteten i hjemmetjenesten Økonomiske rammer driftsbudsjett Nytt punkt 22: Forslag: Det settes av pr år til transport til varmtvanns bading for revmatikere frem til svømmebasseng er ferdig i 2016 Begrunnelse: Det finnes ikke tilbud til denne gruppen i Røyken nå. Nytt punkt 23. Forslag: Det settes av 0,4 mill i og 0,7 Mill pr. år i resten av perioden til demenskoordinator. Begrunnelse: Demensplanen krever en koordinator for implentering. 11. PLAN OG TEKNISKE TJENESTER Økonomiske rammer Investeringsbudsjett. Punkt 31. Side 7

8 Forslag: BØBEKKEN står oppført med 15 mill+5 mill. Det må fremmes sak med bedre beskrivelse av hva disse pengene skal brukes til og kalkyler på dette innen Q2. Begrunnelse: Åpenhet om kostnader. Pkt. 6, 12 videreføres med som frist Vann og avløp Mål Presiseringer: 1. Styre arbeidet med vann og avløp. Hovedplanen må behandles politisk. 4. Starte utfasing av nedgravde oljetanker. Det er bare mineralolje som blir forbudt. Bio-olje som nå blir tilgjengelig, er lovlig å bruke. 5. Sikre beredskap for akutt forurensing. Hvordan er evaluering av dette arbeidet gjort? Dette må behandles politisk Nytt pkt 7. I prosjekteres sikkerhetsvei for skoleskyss og brann/redning mellom Kleiver og Hallenskog, inkludert løsning for fremføring av ny hovedvannledning Kleiver - Hallenskog. Prosjektet realiseres i løpet av Økonomiske rammer- investeringsbudsjettet. Generelt: Under dette punktet står investeringsforslaget på vann og avløp. Når arbeidene er gjort, er det veldig vanskelig for oss politikere å få vite hva vi fikk for pengene. Veldig ofte er eneste tilbakemelding at «prosjektet er innenfor budsjett». Men ble det så mange meter med nye rør med riktig dimensjon som vi forventet? Både vann og avløp er 100% gebyrfinansiert, og politikerne har en følelse av at vi har litt liten kontroll på hvordan disse pengene brukes. Forslag: En ferdigstillelse rapport for investeringer må foreligge for hvert prosjekt. Bakgrunn: Økt åpenhet og bedre forståelse om bruk av innbyggernes penger Mål Punkt 6 Kystsoneplan må være ferdig behandlet med vedtak i første halvår. 12 KULTUR, IDRETT OG NÆRINGSUTVIKLING Generelt: Kultur og næring må skilles Mål: Punkt 4: Side 8

9 Forslag: Eksisterende punkt strykes og erstattes med: Det jobbes med alternativ /ikke kommunal finansiering av et Geotek i planperioden. Nytt punkt 7: Banekapasitet i Midtbygdaområdet Det legges frem en sak i Q1 der Midtbygdabanen vurderes brukt til både skole, frilek og organisert idrett i banens åpningstid. Banetiden administreres av Røyken kommune hvor frivillige lag og foreninger kan bestille/leie treningstider. Baneleien settes til nivå med og ihht prinsipper for Midtbygdahallen Nytt punkt 8: Mål: Det skal videreføres tiltak for utbedring av skiløypenettet i tråd med bevilgninger. Frist: Måleindikator: Nye området og oppgraderinger er synlig på kart og internett. Nytt punkt 9. Mål: Det legges frem en sak om forskjønning og bruk av områdene rundt og med Hegga i områdene rundt Røyken sentrum. Dette må sees i sammenheng med nytt boligområde nord for den nye svømmehallen og IL ROS sitt ønske om å utbedre Flåm stadion. Saken legges frem i løpet av Nytt punkt 10. Mål. Det legges frem en sak om forskjønning av Åros sentrum mhp plener og planter innen våren Økonomiske rammer driftsbudsjett Punkt 2: Hurtigbåtsating. Forslag: Reduseres ikke så mye som rådmannen foreslår. Økes med 200K NOK i, Reduseres med 0,25 mill i Begrunnelse: Svært viktig å opprettholde arbeidet med dette også i egen regi. Økt bruk av Oslofjorden som transportåre inkludert anløp i Slemmestad og Åros er et viktig mål. Punkt 4. Kirkegårdsdrift. Forslag: 0,3 mill opprettholdes også i 2016, 2017 og 2018 Begrunnelse: I tråd med tidligere politisk ønske som ble galt formulert i fjor. Nytt punkt14. Svømmeopplæring for ungdom: Forslag: I og 2016 bevilges det 0,25 mill pr år til gratis svømmeopplæring. Dette frem til ny svømmehall er på plass. Begrunnelse: Tiltaket avvikles og reorganiseres når svømmehall er på plass. Opplegget organiseres og i iverksettes før badesesongen. DVS før 1.mai.. Tilbudet annonseres og alle under 18 skal få mulighet til et gratis opplæringstilbud Økonomiske rammer- Investeringsbudsjett Punkt 13: Geotek utgår Side 9

10 Nytt punkt 17: Lysløype Spikkestad IL ROS. Forslag: Det bevilges 2,1 mill. i til ROS lysløypeoppgradering Investeringsbudsjettet MILJØ Pkt 3 videreføres med som frist. Punkt 8. Eksisterende punkt strykes og erstattes med nytt: Befolkningsveksten rundt Oslofjorden gir mulighet for økt bruk av Oslofjorden som kollektiv trafikkåre.i samarbeid med relevante kommuner konkretiseres båt-tilbudet for pendlere i Røyken kommune hvor anløp i Slemmestad og Åros inngår i fremtidig ruteopplegg. 14. KVALITETSARBEID 14.1.Visjon. I budsjett for 2014 ble dette vedtatt. Punktet tas inn igjen Røyken kommune skal bli ledende i landet med hensyn til kvalitetssikring av de tjenestene og oppgavene kommunen gir og tilbyr sine innbyggere. Styrket internkontroll, avviksrapportering og håndtering, brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og mer fokus på ledelsens gjennomgang skal gi tjenester på det kvalitetsnivået som er bestemt av sentrale og lokale politiske organer. Dette arbeidet må lede til sertifisering av kommunen i henhold til egnede ISO standarder. Alle ansatte i kommunen må føle at de lever i en kultur der man skal levere tjenester av riktig kvalitet MILJØ Pkt 3 videreføres med som frist. Punkt 8. Eksisterende punkt strykes og erstattes med nytt: Befolkningsveksten rundt Oslofjorden gir mulighet for økt bruk av Oslofjorden som kollektiv trafikkåre.i samarbeid med relevante kommuner konkretiseres båt-tilbudet for pendlere i Røyken kommune hvor anløp i Slemmestad og Åros inngår i fremtidig ruteopplegg. 14. KVALITETSARBEID Visjon. I budsjett for 2014 ble dette vedtatt. Punktet tas inn igjen Røyken kommune skal bli ledende i landet med hensyn til kvalitetssikring av de tjenestene og oppgavene kommunen gir og tilbyr sine innbyggere. Styrket internkontroll, avviksrapportering og håndtering, brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og mer fokus på ledelsens gjennomgang skal gi tjenester på det kvalitetsnivået som er bestemt av sentrale og lokale politiske organer. Dette arbeidet må lede til sertifisering av kommunen i henhold til egnede ISO standarder. Alle ansatte i kommunen må føle at de lever i en kultur der man skal levere tjenester av riktig kvalitet. Endringene er innarbeidet i dokumentet. Side 10

11 Innhold 1 Innledning Ansattes innsats Hovedprioriteringer Risiko og økonomisk bærekraft Administrative ressurser Dokumentets oppbygging Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Økonomisk status i Røyken kommune Sentrale budsjettforutsetninger Statsbudsjettet Hovedtrekk Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Andre statstilskudd Pensjonskostnad Spesielt om premiefond Barnehager Vedlikehold Avsetning til disposisjonsfond Eksterne finanstransaksjoner i driftsbudsjettet Finansinntekter Finansutgifter Eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: Hovedoversikter Sammendrag driftsbudsjett Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) Enhetenes driftsbudsjett Antall årsverk utlønnet Sammendrag investeringsbudsjett Investeringsbudsjett Skatt og finans Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Finansieringssiden i investeringsbudsjettet Folkevalgte organer og politisk sekretariat Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Side 11

12 6.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Målekort for organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Oppvekst og utdanning Visjon Grunnskole Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort for organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Barnehage Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort for organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Pedagogisk psykologisk tjeneste Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort for organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Barnevern / Røykenmodellen Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Side 12

13 9 Helse, sosial og omsorg Visjon Nav Sosialtjenester Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort for organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Helsetjenester Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort for organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Pleie og omsorg Utviklingstrekk Risikoområder Bestiller utfører modellen Mål Målekort organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Plan og tekniske tjenester Visjon Kommunale veier Utviklingstrekk Risikoområder Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Vann og avløp Utviklingstrekk Risikoområder Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Brann- og redningstjenesten Utviklingstrekk Risikoområder Mål Side 13

14 11.5 Målekort organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Plan, bygg og oppmåling Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer, investeringsbudsjett Kultur, idrett og næringsutvikling Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Målekort organisasjon og tjenester Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Sektorovergripende innsatsområder Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse Visjon Mål Miljø Visjon Mål Kvalitetsarbeid Handlingsprogrammet Målekort tjenestekvalitet Spesifikasjon av budsjetter, gebyrsatser og fond for selvkostområdene Vann Avløp Plan Bygg Oppmåling Feiing og brannforebyggende aktivitet Økonomireglement Vedlegg KOSTRA tjenesteproduksjonstall Side 14

15 Overordnede nøkkeltall Grunnskole Barnehage Barnevern Sosialtjenester Helsetjenester Pleie og omsorg Kommunale veier Vann og avløp Plan, bygg og oppmåling Kultur, idrett og næringsutvikling Analyse av regnskapet til private barnehager i Prisliste Side 15

16 1 Innledning Årets budsjettforslag viser at Røyken kommune har en god økonomi. Det foreslås derfor ingen kutt i og det er funnet rom for flere styrkninger. Mange av disse styrkninger følger opp saker der politikerne gjennom året har igangsatt nye viktige prosjekter som vil komme befolkningen til gode. Det er funnet rom for full finansiering av alle disse tiltak i budsjettforslaget. Det er også foreslått enkelte styrkinger av pleie og omsorg, samt at det foreslås å kompensere fullt ut for vekst i barnetall i skoler og barnehager. Alle enheter får også kompensert fullt ut for lønns- og prisvekst. Samtidig gjør summen av alle nye politiske vedtak at handlingsrommet i budsjettet er brukt opp før forslaget fremlegges, og det tydeliggjøres at man særlig fra 2017 må foreta enkelte tilpasninger i driften for å finansiere alle tiltak. Det er fremdeles mange gode formål som ikke får alt det vi ideelt sett kunne ønsket. Det vil det heller ikke være mulighet for innen de midler stat og kommunesektor i Norge har til disposisjon fremover. For at alle brukergrupper skal sikres tilstrekkelige velferdstjenester i de kommende år er det derfor viktig at den stramme styringen videreføres og at virksomhetene fortsatt holder sine budsjettrammer. 1.1 Ansattes innsats En rekke undersøkelser viser at våre ansatte leverer svært gode resultater innen de midler kommunen har til disposisjon. Det er i denne sammenheng viktig å huske at staten mener Røyken skal klare sin drift langt billigere enn en gjennomsnittskommune pr. innbygger og at det hele døgnet, hver dag i året, ytes en formidabel innsats av kommunens ansatte. 1.2 Hovedprioriteringer Det er mange områder som får styrket budsjettene. Rådmannen vil særlig peke på: Svømmehall Det settes av midler til å bygge ny svømmehall i Røyken. Denne svømmehallen er etter bearbeidelse av prosjektet blitt vesentlig større en det som lå til grunn ved fjorårets budsjettbehandling. Budsjettavsetningen er derfor økt til 14. mill kr. pr år for å dekke husleie til REAS. Veivedlikehold Politiske føringer knyttet til veivedlikehold er fulgt opp og det høye tempo i veivedlikehold videreføres. Vedtak om større prosjekter som Bakkekroken og Hurumveien følges opp, i tillegg til flere mindre prosjekter. Rehabilitering av skoler Spikkestad ungdomsskole bygges ut for over 200 mill. kr. Dette er over 60 mill. mer enn avsatt i fjorårets budsjett. Økningen skyldes vedtak om å bygge 7 i stedet for 4 parallellers skole. Budsjettavsetningen er derfor økt til 12 mill pr år for å dekke husleie til REAS. Side 16

17 Flere omsorgsplasser Det legges som følge av politisk vedtak opp til å etablere 10 nye sykehjemsplasser på Bråset i. I tillegg vil man åpne 27 omsorgsboliger på Spikkestad i Forebyggende arbeid og helsearbeid. Budsjettet prioriterer forebyggende arbeid. Tidligere vedtatte stillinger fullfinansieres, og tjenestene styrkes på flere områder, både mot barn, unge og eldre. Særlig gledelig er at det legges opp til å styrke psykisk helse ved å etablere en psykologtjeneste samt styrke psykososialt team for barn og unge. Gode sentrum og uteområder Det legges opp til å videreføre satsingen på å etablere gode sentrumsområder med trygge gangveier, torg / møteplasser og bedre belysning for å nevne noe. Midler foreslås avsatt til å følge opp tidligere intensjonsvedtak som Elveparken i Slemmestad, Spikkestad torg og kulturbygg / kirke, gangvei-ring i Røyken / Midtbygda, midler til å bygge ut flere gangveier. Flere barnehageplasser Det settes av midler til flere barnehageplasser for at kommunen fortsatt skal ha 100 % dekning, også til de grupper der vi ikke har plikt til å tilby dette. Det settes av 5 mill. mer til barnehagene i, økende til 15 mill. i Nye brannbiler Brannberedskapen foreslås styrket gjennom kjøp av ny brannbil i (levering 2016) og kjøp av høydeberedskapsbil (stigebil) i Risiko og økonomisk bærekraft Som påpekt i flere år har budsjettet til Røyken hatt en rekke risikoområder. Mange områder er adressert og fjernet, mens nye punkter er lagt inn etter risikoanalyse. Områder der risikoen etter rådmannens mening er vesentlig redusert: I forhold til budsjettene fra de siste 3 år er flere store risikoområder tatt bort: Vedlikehold av bygg Underskudd inneværende år som eventuelt vil dras med videre. Veivedlikehold. Disposisjonsfond. Kommunen må ha en buffer for å takle plutselig økonomiske endringer. Uten dette vil f. eks en rask økning i antall sterkt pleietrengende føre til at vi må kutte brått i skoler, barnehager eller omsorg (nesten alle utgiftene våre går til disse sektorene). For få år siden hadde vi ikke et slikt fond. Gjennom stram styring og god skatteinngang har fondet nå snart et tilfredsstillende nivå. Økning i antall innbyggere med behov for kommunale tjenester. Her er det satt av penger til økt innbyggertall i og Prognoseverktøyet er også mer presist. Områder der risikoen er redusert, men fremdeles er til stede: Side 17

18 Renterisiko: Gjelden eksponerer kommunen for renterisiko. I fireårsperioden er denne risikoen lav pga fastrenteavtaler, men på sikt er risikoen stor. Områder der risikoen ikke er redusert Røyken kommune har allerede i dag en høy gjeldsgrad. Som følge av betydelige investeringer de neste fire årene, både i kommunen og i regi av REAS, vil gjeldsgraden øke ytterligere. Dette medfører at en økende andel av kommunens handlingsrom vil bli brukt til å betjene renter og avdrag. Økning i antall innbyggere med behov for kommunale tjenester. Her er det ikke satt av tilstrekkelig med midler mot slutten av perioden for å møte veksten. Pga store investeringer vil dette særlig være en utfordring i fra 2017 / Rekruttering av spesialistkompetanse: På flere områder ser vi at det er vanskelig å rekruttere høyskoleutdannet personell og ledere. Store pensjonsforpliktelser truer nivået på antall ansatte (gjelder hele offentlig sektor) Manglende bruk av ny omsorgsteknologi. Endringer i skatteregimet. Røyken avviker på mange områder fra landssnittet, og varslede endringer i skatteregimet kan slå relativt mye ut for Røyken avhengig av vektingen av de ulike parameterne. Eksempler er kommunalt skatteøre og redusert småkommunetillegg som vi kan tjene på, mens omlegging av selskapsskatten er noe vi kan tape på. Kommunens kloakksystemer ikke er i stand til å takle befolkningsøkningen, men her er det lagt inn nok penger i handlingsprogrammet. Utfordringen er å få prosjektert og iverksatt tiltak. Nye områder: Røyken er en kommune med mange utfordringer og mye press. Følgelig er det mange komplekse saker som må avklares i Røyken sett i forhold til de fleste kommuner av samme størrelse. Over tid må dette føre til ordninger der sentrale politikere får mulighet til å bruke mer tid på å sette seg inn i saker for derigjennom å kunne være tydelige premissleverandører i en tidlig fase. Det er etablert interkommunalt selskap for vei, vann og avløp med Lier og Hurum (VIVA). I en oppstartsfase vil kapasitetsutfordringer her kunne forsinke gjennomføring av prosjekter. 1.4 Administrative ressurser Røyken kommune bruker svært lite midler på administrasjon, og har i de siste årene konsekvent ligget blant de kommuner som bruker minst pr. innbygger til dette området. Kommuner som liggerover oss på listen er stort sett større kommuner som da har flere ansatte å spille på og / eller har mindre vekst. Handlingsprogrammet legger opp til fortsatt å bruke lite ressurser på dette området, slik at vi ikke binder unødvendige midler her. Samtidig vokser innbyggertallet nå med 2 til 2,5 % i året, hvilket indirekte medfører en tilsvarende effektivisering av administrasjonen. Det foreslås like vell noe redusert administrasjon utover i perioden. Summen av dette, samt årlig vekst, vil redusere administrativ kapasitet noe utover i perioden. 1.5 Dokumentets oppbygging Del 2 og 3 av dokumentet gir en overordnet gjennomgang av den økonomiske utviklingen i kommunen og hvilke sentrale budsjettforutsetninger som er lagt til grunn i perioden. Side 18

19 Kommunens virksomhet er inndelt i 17 programområder. Denne inndelingen er brukt på resten av dokumentet. Under hvert programområde finnes: Kort omtale av området og hvilke utviklingstrekk og risikofaktorer administrasjonen ser for programområdet. Overordnet visjon for utviklingen av tjenesten i programområdet. Mål for området (handlingsplan for til 2018). Handlingsplanen er bygd på vedtatt handlingsplan for 2014 til Hovedregelen er at eksisterende mål videreføres, så fremt det ikke er oppfylt i De målene som direkte kan måles i måltall/nøkkeltall er flyttet til et eget målekort. Som vedlegg til budsjettsaken finnes en oversikt over mål fra forrige handlingsplan som er foreslått tatt ut. Målet for sykefravær er satt til 6,5 % for hele kommunen. Derfor vil dette være måltallet for alle områdene, selv om noen områder ligger under dette i dag. Økonomiske driftsrammer for programområdet i perioden til Tabellene viser alle endringer fra opprinnelig budsjett Negative tall innebærer at en kostnad reduseres, eller at en inntekt øker. Positive tall innebærer at en utgift øker, eller at en inntekt reduseres. Alle enheter får kompensert forventet lønns- og prisvekst. Dette fremkommer i tiltak nr 1 i tabellene. Tiltak 1 inneholder også en justering mellom enhetene og finansområdet når det gjelder andelen av pensjonskostnaden som belastes enhetene. Kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i 2014 og vil bli gitt til enhetene. Midlene er budsjettert på en egen post under finansområdet, og deles ut så snart virkningene av oppgjørene er klare. Dette er i tråd med tidligere års praksis. Den økonomiske utviklingen i driftsutgifter i perioden for programområdet, samt utviklingen for den enkelte enhet innenfor programområdet. Økonomiske rammer for investeringsbudsjettet. For at det skal bli lettere å se den historiske utviklingen i investeringsbudsjettet, er det tatt med beløp og status, også for prosjekter som allerede er vedtatt og under gjennomføring. Beløpene som er foreslått i 2018 er nye årlige bevilgninger, i tillegg til eventuell overføring av ubrukte midler fra Ifølge investeringsreglementet skal kommunestyret vedta en investeringsramme pr prosjekt. Det skal ikke budsjetteres med samleposter. Alle beløp i er derfor konkretisert til enkeltprosjekter. I vil det kunne være enkelte samleposter som må konkretiseres gjennom rullering av planer i løpet av. Kostra nøkkeltall gir et godt innblikk i økonomiske prioriteringer og produktivitet for de enkelte programområdene. Slike nøkkeltall er derfor tatt med som vedlegg til dokumentet. Flere nøkkeltall og sammenligninger med andre kommuner finnes på Alle beløp i dokumentet er i hele tusen der det ikke står noe annet. Alle beløp er i -priser. Side 19

20 2 Kommunens rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningen pr i Røyken kommune de siste 5 årene Periodens vekst 0-5 år ,9 % ,7 % ,1 % ,6 % Totalt ,1 % Årlig vekst 0,77 % 1,96 % 1,71 % 2,47 % 2,70 % Befolkningen i Røyken har økt med 9,1 % de siste 4 årene. Det siste året var det høyeste med 2,7 % vekst. Veksten har vært prosentvis størst i aldersgruppen over 67 år. Befolkningsutviklingen i kommunen er en av de mest sentrale budsjettforutsetningene. Utviklingen i skatt og rammetilskudd (se kapittel 3.2) avgjøres i stor grad av antall innbyggere og sammensetningen av befolkningen. På samme måte er befolkningssammensetningen avgjørende for hvilke utgifter og investeringer kommunen må sette av penger til de neste årene. Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir årlig en prognose for befolkningsutviklingen fremover i Norge og den enkelte kommune. Tidligere år har rådmannen basert seg på middelsalternativet til SSB som grunnlag for å beregne utgifter og inntekter i budsjettet. Det bygges relativt mange boliger i Røyken. Dette fører både til intern flytting og netto innflytting til kommunen. De senere årene har vi sett at befolkningsprognosene til SSB ikke fanger opp slike lokale forhold godt nok. Kommunen anskaffet derfor et eget prognoseprogram i - Kompass. I dette programmet beregnes befolkningsveksten som en tidsstyrt fremskriving hvor kommunens egne planer for boligbygging legges inn. Denne modellen gir heller ingen fasit, men kan være et alternativ til SSB sin modell. Det kan legges inn selvvalgte vekstrater i KOMPASS. Rådmannen baserer budsjettforslaget på en modell som gir gjennomsnittlig 2,0 % årlig vekst i perioden frem til For økonomiplanperioden er den årlige veksten ca 2,4 %. Dette gir følgende befolkningsutvikling frem mot Får og kunne se trendene, er det tatt med historiske tall fra 2008 i figuren. Side 20

21 I SSBs prognose beregnes det ca 1,9 % befolkningsvekst årlig, mens det i KOMPASS-modellen legges opp til 2,4 %. De siste årene har vi sett at SSBs befolkningsprognoser har truffet dårlig når det gjelder utviklingen i antall barn og unge. Det er også her forskjellen er størst mellom de to prognosemodellene. Tabellen nedenfor viser antall barn 0-5 år. Det vil si brukerne av bl.a. barnehagetilbudet. Fra 2011 har denne gruppen vært økende. SSBs prognose indikerer liten endring i antallet fremover, mens KOMPASS indikerer en årlig vekst på 2-3 %. Tabellen nedenfor viser antall barn 6-15 år. Det vil si brukerne av bl.a. skole og sfo. Side 21

22 Vi ser at kullene varierer litt i antall, men det har ikke vært noen underliggende vekst-trend av betydning de siste 5 årene. Trenden i SSBs prognose og KOMPASS-prognosen er den samme fremover. Det vil si en svak vekst de neste fire årene. KOMPASS-modellen anslår at denne trenden blir noe kraftigere enn SSB sine tall. Den årlige veksten i KOMPASS-prognosen er mellom 0 og 2 %. Tabellen nedenfor sammenligner veksten i de to prognosene for aldersgruppen over 80 år. Det vil si gruppen som er største mottaker av pleie- og omsorgstjenester. Figuren viser at de to prognosene er relativt sammenfallende. Begge prognosene viser en årlig vekst på hele 4-6 %. I likhet med fjorårets plan, har rådmannen basert seg på KOMPASS sin befolkningsprognose i økonomiplanen når det gjelder beregning av skatteinntekter, rammetilskudd, barnehageutgifter, utgifter til skole og utgifter til pleie- og omsorg. Side 22

23 2.2 Økonomisk status i Røyken kommune Røyken kommune har de siste årene hatt en stram, men bærekraftig økonomi. I perioden 2011 til har kommunen opparbeidet et disposisjonsfond på 53 mill. Dette er midler som vil komme innbyggerne til gode gjennom at kommunen får noe egenkapital til investeringer, og blir noe mer robust til å takle uforutsette kostnader uten at det medfører kutt i tjenestetilbud. Det bør fortsatt budsjetteres med noe årlig avsetning til disposisjonsfond fremover, men rådmannen mener at det er forsvarlig å nedjustere avsetningene noe fra forrige økonomiplan. I inneværende år er de fleste virksomhetene i kommunen i økonomisk balanse innenfor stramme, men realistiske rammer. Det er imidlertid noen programområder som melder om overskridelser som må adresseres i budsjettet for. Dette gjelder i første økonomisk sosialhjelp, antall barn i barnehage og lavere inntekter enn budsjettert innenfor plan, bygg og oppmåling. I perioden 2011 til var merinntekter fra skatteinngangen sterkt medvirkende til at kommunen fikk overskudd som kunne tilføres premiefond. I 2014 er denne trenden snudd, og i år er det antatt å bli en inntektssvikt på 2,0 mill. Kommunen må derfor være forsiktig med å budsjettere skatteinngangen for høyt i. I 2014 vil imidlertid merforbruket i virksomhetene dekkes av at pensjonskostnaden har gått vesentlig ned etter overgangen fra Storebrand til KLP. I følge pensjonsprognosene vil denne besparelsen gradvis bli mindre utover i perioden fordi økt antall pensjonister og lavt rentenivå vil føre til en kostnadsvekst fremover. Det er vedtatt et ambisiøst investeringsprogram for de neste fire årene. Dette gjelder sentrumsutvikling, veiprosjekter og husleie til ny skole, svømmehall og kulturhus/kirke. Røyken kommune vil, sammen med REAS derfor få en svært høy gjeldsgrad i løpet av perioden. Det vises til kapittel Dette medfører at kommunen utover i perioden vil komme til et punkt hvor det ikke blir mulig å styrke budsjettrammene innenfor pleie- og omsorg og skole like mye som befolkningsveksten skulle tilsi. Det vil ikke bli mindre penger til drift i sektorene, men de må betjene et større antall brukere uten at dette kompenseres fullt ut i budsjettrammene. Side 23

24 3 Sentrale budsjettforutsetninger 3.1 Statsbudsjettet Hovedtrekk Regjeringen Solberg la frem sitt forslag til statsbudsjett Rådmannens budsjettforslag baserer seg på regjeringens forslag. Eventuelle endringer som kan komme ved Stortingets behandling av Statsbudsjettet for, og som påvirker Røyken kommune, vil bli lagt frem som tilleggsak av rådmannen. I forslaget til statsbudsjett for er det en realvekst for kommunesektoren (kommunene og fylkene) på 6,2 mrd., hvorav 4,4 mrd er vekst i frie inntekter. Dette er omtrent som varslet i kommuneproposisjonen i mai (ref. orienteringssak til formannskapet ). For kommunene er det beregnet en realvekst i frie inntekter på 3,9 mrd. Dette skal gå til å dekke blant annet: Demografi (kompensasjon for befolkningsvekst): 2,1 mrd. Økte pensjonskostnader: 0,5 mrd (usikkert anslag) Styrking av helsestasjon/skolehelsetjeneste: 0,2 mrd Styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser: 0,2 mrd Satsing på mer fleksible barnehageopptak: 0,1 mrd Dette innebærer at regjeringens budsjettforslag for kommunesektoren totalt gir kompensasjon for utgifter som følger av befolkningsvekst, men lite rom for nye tiltak. Av budsjettrammen til Buskerud-kommunene er 37,6 mill.kr holdt tilbake, og vil bli fordelt til enkeltkommuner fra fylkesmannen i form av skjønnsmidler. Røyken kommune ligger ikke an til å motta skjønnsmidler i. Statsbudsjettet legger opp til enkelte nye oppgaver og omlegginger. Nedenfor følger en kortfattet opplisting av dette, med rådmannens forslag til hvordan dette budsjetteres i Røyken. Tallene viser budsjettkonsekvensen for Røyken, i hele tusen. Side 24

25 Område Makspris i barnehage settes til 2.580,- pr mnd Prosentvis opptrapping av minste tillatte tilskudd til private barnehager økes fra 96 til 98 %, Helårseffekt Subsidiering av foreldrebetaling i barnehagene Redusert etterspørsel kontantstøtte Barnevern, økt egenandel i statlige barneverninstitusjoner Adopsjon, flytting av utredningsansvar fra kommuner til Bufetat Nytt valgfag 10. trinn (helårsvirkning av utvidelse i 2014) Frukt og grønt opphører fra 1/ Kulturskoletilbud i sfo opphører fra 1/8-2014,helårsvirkning Endring av ansvar for produksjon og utsending av valgkort Styrking av NAVkontaktsenter Redusert egenandel for personer på dobbeltrom i sykehjem Rett til brukertstyrt personlig assistanse Ressurskrevende brukere, økt innslagspunkt over deflator Kurs for deltidspersonell i brannvesenet Komp. i statsbudsjett Forslag til disp. i Røyken Kommentar Rammen til barnehagene reduseres som en følge av økt foreldrebetaling Kompenseres. Beløpet er budsjettert på barnehageområdet Kompenseres. Beløpet er budsjettert på barnehageområdet Midlene trekkes inn fra Barnehageområdet Merutgiften avhenger av antall barneverninstitusjoner til enhver tid, og er vanskelig å forutse. Kompensasjonen er gitt videre til barnevernet Midlene inndratt fra Barnevernet Midlene ligger inne i forslag til skolemodell for Midlene er inndratt og trekket er innarbeidet i skolemodellen Beløpet foreslås inndratt fra kulturskolen Midlene inndras fra Politisk sekretariat Midlene er inndratt fra rammen til NAV Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Bestillerenheten Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Bestillerenheten Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Bestillerenheten Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Brannvesenet. Side 25

26 I statsbudsjettet har regjeringen anslått lønnsveksten til 3,3 % og veksten i varer og tjenester til 2,4 %. Dette gir en deflator (anslag på samlet lønns- og prisvekst) på 3,0 %. Dette er videreført av rådmannen. Det vil si at alle enheter får kompensert lønns- og prisveksten i sine budsjettrammer. Lønnsveksten ligger pr. nå på finansområdet, i påvente av de lokale forhandlingene er gjennomført i kommune. Dette innebærer også at alle gebyrer er økt med 3,0 % der ikke annet er oppgitt. 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Systemet som bestemmer størrelsen på frie inntekter består av følgende elementer. Tallene i parentes er Røykens andel i mill kr i, slik de er estimert i rådmannens budsjettforslag: Rammetilskudd o Innbyggertilskudd. Lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett er antall innbyggere pr (467,1 mill) o Utgiftsutjevning. Omfordeling mellom kommunene som skal sikre at kommuner med innbyggere som krever mye tjenester får større overføringer enn kommuner som er lette å drive. (Trekk på 34,5 mill). o Vekst-tilskudd (ny ordning fra ): Kommuner som det siste året har vokst mer enn 1,6 % får dette tilskuddet. (7,9 mill) o Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger. (Trekk på 12,0 mill) Skatt. En fastsatt andel av personbeskatningen. Personer som bodde i Røyken pr skal skatte til Røyken i. (559,3 mill) Totalt blir dette ca 988,2 mill i frie inntekter i. Med unntak av inntektsutjevningen er rammetilskuddet for kjent og forutsigbart. Skatteinngangen er en prognose basert på siste tre års gjennomsnittlig skatt pr innbygger. Det er videre regnet inn ett års befolkningsvekst (2,4 %) for å ta høyde for at antallet skatteytere øker fra 2014 til. Inntektsutjevningen i rammetilskuddet avhenger av den gjennomsnittlige skatteinngangen pr innbygger i Røyken målt opp mot landsgjennomsnittet. Prognosen for inntektsutjevning er også basert på siste tre års gjennomsnitt for skatt pr innbygger. Side 26

27 Nedenfor vises nominell vekst i frie inntekter i prosent fra 2014 til for kommunene i Buskerud. Som det fremgår, er Røyken blant kommunene med høyest vekst. Dette skyldes befolkningsveksten som har vært ca 2,4 %. De siste årene har regjeringens skatteanslag vært satt konservativt, og skatteinngangen i kommunene har blitt høyere enn forutsatt. I 2014 har imidlertid trenden snudd, og kommunesektoren ligger an til å få en inntektssvikt på 2,1 mrd, eller 0,7 % av samlede frie inntekter. Som det fremgår av tertialrapporten, er ikke inntektssvikten i Røyken like stor som i resten av kommunesektoren. Prognosen for 2014 er en inntektssvikt (skatt og inntektsutjevning) på 2,0 mill, eller 0,2 % av samlede frie inntekter. I statsbudsjettet for har regjeringen kompensert 2,1 mrd gjennom skatteøret for den beregnede inntektssvikten i Det er imidlertid usikkerhet knyttet til om denne kompensasjonen er stor nok. Skatteinngangen i kommunesektoren har ligget lavere enn regjeringens siste anslag i både august og september. Hvis kompensasjonen ikke er tilstrekkelig, vil dette forplante seg til. Siden Røyken kommunes inntektssvikt så langt i år er noe lavere enn de nasjonale tallene, velger rådmannen og legge budsjettet i tråd med de nasjonale anslagene, til tross for at disse er usikre. Anslaget på frie inntekter i baserer seg på befolkningsprognoser. Også i årets rullering av økonomiplanen har rådmannen basert seg på en alternativ befolkningsprognose til SSBs prognose. Det er redegjort for denne i kapittel 2. Denne prognosen gir en vesentlig høyere vekst i gruppen barn og unge, samt en høyere samlet vekst. Årlig befolkningsvekst i perioden er anslått til ca 2,4 %. Ved å legge denne befolkningsprognosen til grunn, blir skatt og rammetilskudd oppjustert med ca mill årlig i perioden 2016 til Når vi legger den høyeste befolkningsprognosen til grunn for inntektssiden, er det viktig at utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsveksten. Det er derfor lagt inn økte driftsmidler til barnehage, skole og pleie og omsorg i perioden som tilsvarer befolkningsveksten. Side 27

28 Andre programområder har ikke fått en særskilt kompensasjon som følge av befolkningsveksten. Med de vedtatte investeringene i REAS og kommunen i årene fremover vil det imidlertid ikke være mulig å opprettholde dagens utgiftsnivå pr innbygger. Det er derfor lagt inn kutt i enkelte rammer fra og med 2016, som må spesifiseres ytterligere ved neste rullering av økonomiplanen. Tabellen nedenfor viser utviklingen i skatt og rammetilskudd i perioden 2014 til 2018, som er lagt inn i rådmannens budsjettforslag bud 2014 prognose Rammetilskudd Skatt Sum frie inntekter Av økningen fra 2014 til utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning ca 28 mill og korreksjon for oppgaveendringer ca - 22 mill. Beløpene fra til 2018 er i -priser. 3.3 Andre statstilskudd Under finansområdet er det budsjettert med følgende inntekter fra statstilskudd: Flyktningtilskuddet baserer seg på et årlig mottak av 20 flyktninger, i henhold til kommunestyrevedtak. Rentekompensasjonene til skolebygg og sykehjem er i henhold til tildelt ramme i husbanken. Investeringer som følge av reform 97 er nedskrevet i Det innebærer at denne rentekompensasjonen bortfaller. 3.4 Pensjonskostnad Pensjonskostnadene vil fortsatt bli en økende utgift for kommunesektoren de neste årene. Hovedårsakene er: Økt levealder gir høyere fremtidige pensjonsutbetalinger. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og kostnadsført pensjonsutgift kalles premieavvik. Gjennom mange år har premieavviket bygget seg opp som en gjeldspost i kommuneregnskapene. Posten består av pensjonsutgifter som enda ikke er kostnadsført. For Røyken kommune utgjorde akkumulert premieavvik 96,6 mill. pr Denne utgiften må amortiseres (utgiftsføres) over de neste årene. Side 28

29 Lav avkastning i finansmarkedene gjør at kommunene sparer i lavere tempo enn den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Regjeringen har dessuten gjort enkelte systemendringer med virkning fra 2014 som vil bidra til å øke pensjonskostnadene i årene fremover. Dette er: Reduksjon av forholdstallet mellom diskonteringsrente og antatt lønnsvekst. Økte amortiseringskostnader som følge av at amortiseringstiden på premieavvik går ned fra 15 til 7 år. De to siste punktene gjennomføres for å redusere det opparbeidede premieavviket i kommunenes regnskaper. I statsbudsjettet er kostnadsveksten i anslått til 0,5 mrd for kommunesektoren. I følge pensjonsberegningene til KLP vil kostnaden øke med 6,5 mill i Røyken neste år. Røyken kommune byttet pensjonsleverandør fra Storebrand til KLP fra Resultatet var at pensjonskostnaden gikk vesentlig ned. I ble pensjonskostnaden 13 mill lavere enn budsjett. Dette er en besparelse som kommunen tar med seg til senere år, men den spises opp litt år for år, ettersom den underliggende kostnadsveksten er høy. Besparelsen fra medfører imidlertid at pensjonsbudsjettet kan nedjusteres med 7,0 mill i Spesielt om premiefond I juni ble KLP sitt regnskap for klart. Som en del av årsoppgjøret foretar KLP beregning av pålagte oppreserveringer for den enkelte kommune. Den delen av avkastningen som ikke går til oppreservering, overføres til premiefond hos den enkelte kommune. Premiefond er et fond som kommunen kan benytte til å dekke fremtidig pensjonspremie. I et normalår overføres ca 5-15 mill til premiefond i Røyken. Kommune har normalt brukt midlene til å dekke premie det påfølgende år. Denne beregningen ble gjort for første gang av KLP for Røyken nå i 2014, ettersom pensjonsordningen ble overført fra Storebrand i fjor. Beregningen viser at Røyken har oppreservert ca 20 mill mer enn behovet. Dette gjorde at det heller ikke var nødvendig med noen ytterligere oppreservering i, slik de andre KLP-kundene måtte. Resultatet er at det totalt er overført 44,6 mill til premiefond i Av dette er ca 35 mill ekstraordinært på grunn av økonomiske utslag ved flyttingen fra Storebrand. Disse midlene kan Røyken altså benytte til å dekke pensjonspremie i eller senere år. Dette er gode nyheter, som medfører at kommunen er tilført en buffer til å dekke økende pensjonspremier fremover. Det er imidlertid viktig å merke seg at innvirkningen på kommunens regnskapsresultat vil være langsiktig, og ikke komme til uttrykk det året premiefondet benyttes. Dette er fordi pensjonspremie ikke skal kostnadsføres det enkelte år. Regnskapsreglene er slik at det uansett skal kostnadsføres en beregnet pensjonskostnad, som er uavhengig av innbetalt premie. Differansen mellom pensjonskostnaden og pensjonspremien kalles premieavvik. Premieavviket skal etter gjeldende regler kostnadsføres med 1/7 de påfølgende år. Det økende premieavviket i kommunesektoren er en av hovedårsakene til bekymringen mange kommuner har knyttet til fremtidige pensjonskostnader. Med disse 44,6 mill kan Røyken kommune halvere sitt premieavvik, og dermed oppnå lavere fremtidig kostnadsføring. Dersom kommunen velger å benytte hele beløpet til å dekke premie i vil det som sagt, være gunstig for kommunens premieavvik og fremtidige pensjonskostnader. Dette vil imidlertid påvirke tilskuddet til private barnehager, fordi denne tilskuddssatsen skal beregnes på bakgrunn av betalt Side 29

30 pensjonspremie. Konsekvensen vil bli ca mill lavere tilskudd til private barnehager i. Rådmannen foreslår derfor at det benyttes jevnt beløp fra premiefond de neste 4 årene. Pensjonspremieprognosen for er relativt forutsigbar, fordi den baserer seg på faste aktuarberegninger. Vi har bedt KLP om å presentere prognoser for hele 4-årsperioden. Dette har de så langt ikke klart. Den budsjettposten som er lagt inn fra er derfor usikker, men det er forsøkt tatt høyde for at den underliggende pensjonskostnaden er økende, men at jevn bruk av premiefond vil dempe veksten noe. 3.5 Barnehager Stortinget vedtok nytt finansieringssystem for private barnehager fra og med Dette innebærer at kommunene skal finansiere alle kostnader ved både kommunale og private barnehager bortsett fra foreldrebetaling. Tilskuddsatsene til de private barnehagene skal beregnes etter en vedtatt fremgangsmåte som skal sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Pr i dag er det ikke et krav at private barnehager skal motta 100 % av vedtatt tilskuddsats. Dette skyldes at det ikke enda stilles krav om like arbeids- og pensjonsvilkår i private og kommunale barnehager. Regjeringen har hatt en opptrappingsplan som på sikt skal sikre at alle private barnehager mottar 100 % tilskudd. Opptrappingen mot dette finansieres i de årlige statsbudsjettene. Regjeringen har satt minstesatsen for til 98 %. Kostnaden er kompensert i statsbudsjettet. Inneværende år er det 7 ordinære barnehager og 3 familiebarnehager som ikke mottar 100 % tilskudd, av totalt 27 barnehager i Røyken kommune. Rådmannen foreslår å fortsatt følge regjeringens opptrappingsplan. Alternativt ville helårskostnaden av å øke tilskuddet til 100 % for alle barnehagene bli 1 mill med dagens barnetall. Tilskuddsatsene til drift for ordinære barnehager i representerer et brudd med tidligere år der kommunene har basert seg på de kommunale barnehagenes budsjett. Fra skal tilskuddssatsene beregnes på bakgrunn av to år gamle regnskapstall i de kommunale barnehagene. Dette gir en sterkere forutsigbarhet både for kommunen og de private barnehagene. Grunnlaget justeres med deflator for 2014 og. Samtidig benyttes maksprisen for foreldrebetaling i tildelingsmodellen, som diktert av Utdanningsdirektoratet. Maksprisen blir for økt med 100 kroner utover deflator, og settes dermed til 2580 kroner pr måned. Dette gir følgende satser for : Ordinære barnehager (100 %) 2014 Driftstilskudd inkl 4 % adm 2014 Kapitaltilskudd nasjonal sats Driftstilskudd inkl 4 % adm Kapitaltilskudd nasjonal sats Små barn Store barn Røyken kommune baserer seg på statens satser for kapitaltilskudd. For er disse fastsatt til kr Side 30

31 Røyken kommune har ikke kommunale familiebarnehager. Dette betyr at kommunen skal basere seg på de nasjonale satsene. Tabellen nedenfor viser nasjonale satser for familiebarnehager til drift og kapital i 2014 og. Familiebarnehager (100%) 2014 Driftstilskudd inkl 4 % adm 2014 Kapitaltilskudd Driftstilskudd inkl 4 % adm Kapitaltilskudd Små barn Store barn Vedlikehold REAS har dokumentert et vedlikeholdsetterslep på minimum 50 millioner kroner for kommunens formålsbygg. Selskapets egen vurdering er at det bør settes av 130 kroner per kvm årlig for å få et vedlikehold som er tilstrekkelig over tid. Dette ble lagt fram for formannskapet som egen sak i. Med et samlet bygningsareal på kvm svarer det til nærmere 11 millioner årlig. Vedtatt økonomiplan for gir rom for at det brukes 8,2 millioner i 2014, dvs. 93 kroner pr kvm. Husleiebetalingen til REAS gir rom for at det kan brukes 4,5 millioner kroner til ytre vedlikehold i. I tillegg så ligger det inne en styrking av ordinær bevilgning til vedlikehold med 1,5 millioner for Formannskapet har tidligere vedtatt at 7 millioner kroner i spillemidler for Midtbygdahallen skal brukes til å finansiere et styrket vedlikehold. Midlene kommer i tillegg til ordinære bevilgninger, og utbetales med 3,5 millioner kroner i 2014 og formentlig med 3,5 millioner i. Samlet disponibelt til vedlikehold blir da: Vedlikehold Sum Kr. per kvm Dersom spillemidlene ikke utbetales til den tida som er forutsatt, så vil REAS mellomfinansiere slik at vedlikeholdet kan gjennomføres som planlagt. Det gjennomføres i løpet av 2014 oppgradering av ventilasjonsanlegget på Røyken ungdomsskole og oppgradering av Røykenhallen, hver seg i størrelsesorden 10 millioner kroner. Sammen med utbyggingen av Spikkestad ungdomsskole betyr det også at deler av det påviste vedlikeholdsetterslepet hentes inn. Selv om midlene til vedlikehold reduseres fra 98 kroner pr kvm i 2014 via 81 kroner til 68 kroner for årene , så er det etter rådmannens vurdering forsvarlig sett i sammenheng med de betydelige investeringene som gjøres i 2014/15. Side 31

32 3.7 Avsetning til disposisjonsfond Pr utgjorde disposisjonsfondet 31,1 mill. Etter at mindreforbruket fra er overført til disposisjonsfond, vil fondet være omtrent 53,8 mill i 2014 (prognose). Budsjettforslaget legger opp til følgende utvikling av fondet de neste 4 årene ,3 53,8 56,6 58,9 55,4 63,5 Disposisjonsfond er kommunens egenkapital til investeringer. Det er også en buffer som gjør kommunen i stand til å håndtere uforutsette utgifter uten at det må kuttes i tjenestetilbudet. Pr hadde kommunene i Norge gjennomsnittlig 6,3 % av brutto driftsinntekter på disposisjonsfond. Røyken kommune hadde ca 3,0 %. Røyken kommune planlegger vesentlige investeringer de neste årene til skole, svømmehall, kirke og vei. Vi bør derfor fortsette oppbyggingen av disposisjonsfond de neste årene som egenkapital til disse investeringene. 3.8 Eksterne finanstransaksjoner i driftsbudsjettet Eksterne finanstransaksjoner er transaksjoner som er forbundet med renteinntekter, renteutgifter, avdrag, utbytte og eventuelt andre transaksjoner som har sammenheng med finansielle avtaleforhold knyttet til parter utenfor kommunen. Kommentarene under deles inn i eksterne finansinntekter og eksterne finansutgifter Finansinntekter Eksterne finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. For planperioden 2018 er dette budsjettert slik: Side 32

33 Aksetittel Innskudd i bank Utbytte fra selskaper Renteinntekt boligstiftelsen Renteutgifter boligstiftelsen Renter og utbytte Det er forutsatt at man i gjennomsnitt har 100 mill.kr i bankinnskudd pr. år i planperioden. Det er videre forutsatt at rentenivået er 2 % i og økende til 3,25 % mot slutten i perioden. Videre er det forutsatt at det utbetales utbytte fra: Røyken Eiendomssutvikling AS med 4 mill.kr i og 6,2 mill.kr pr. år i resten av planperioden Lindum Oredalen AS med 1,5 mill.kr pr år i hele planperioden Det anslås at det blir innbetalt ca 0,8 mill.kr pr. år i renter på lån til Boligstiftelsen. Dette er renter som videre innbetales til Kommunalbanken da utlånet til Boligstiftelsen er et rent formidlingslån der långiver er Kommunalbanken. Det er tatt opp 3 lån til selskapet - i 2003, 2008 og Disse utgjør til sammen ca 26 mill.kr Finansutgifter Eksterne finansutgifter er i hovedsak kapitalkostnader i forbindelse med betjening av gjeld. Kostnadsnivået i tilknytning til betjening av gjeld svinger naturlig nok i takt med kommunens investeringsbehov og egenfinansieringsandel. I tillegg vil den til enhver tid gjeldende markedsrente påvirke nivået. Figuren under viser Røyken kommunes totale lånegjeld og sammensetningen av denne (eks REAS og Boligstiftelsen): Side 33

34 Aksetittel Sammensetning gjeldsportefølje eks REAS Anne gjeld Startlån Lån VA Samlet gjeld øker fra ca 530 mill.kr i 2014 til nesten 820 mill.kr i slutten av perioden. Det er særlig lån tilknyttet VA-området som utgjør den største andelen. Startlån som er et rent formidlingslån i utgangspunktet, men der kommunen sitter med en finansiell risiko øker fra 163 mill.kr i 2014 til 217 mill.kr i Denne utviklingen bygger da på en forutsetning om et årlig opptak av startlån på 20 mill.kr. Annen gjeld er finansiering av veier, brann og beredskap, sentrumsutvikling, IKT samt annet inventar/utstyr. Denne andelen øker utover i planperioden noe som i særlig grad skyldes investeringer på vei. Dette går også tydelig frem av graden under, som viser årlig netto økning i låneporteføljen til ulike formål. 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 - -5, VA Startlån Annen investering Det er «annen investering» som øker mest i og Startlån øker også forholdsvis mye i, men har en prosentvis reduksjon de neste årene. Investeringer i VA-sektoren er særlig høye i 2016 og Det aller meste av Røyken kommunes eiendomsmasse ligger i Røyken Eiendom AS (REAS). De lån som tas opp der betjenes av kommunen gjennom husleie. Det er også en gjeldsforpliktelse som hviler på Røyken kommune gjennom garantivedtak. REAS har et omfattende investeringsprogram i årene Side 34

35 fremover der det aller meste lånefinansieres. Det gjør at Røykens gjeldsforpliktelse er betydelig større enn det som fremgår at kommunens regnskap og budsjetter Samlet gjeldsforpliktelse Samlet gjeld RK eks REAS Gjeld i REAS Dersom man hensyntar den gjeldsutvikling som REAS skisserer for de neste årene, vil Røyken kommunes samlede gjeldsforpliktelse ligge i overkant av 2.1 mrd. kr. Gjeldsforpliktelsen i REAS betjener Røyken kommune gjennom sine husleiekontrakter med selskapet. Deler av kommunens lånegjeld eks. REAS er gjeld som er tilknyttet en formidlingsordning. Startlån er en slik type lån der kommunen i utgangspunktet ikke skal ha noen netto finanskostnad. Erfaringsmessig er dette ikke helt situasjonen. Disse lånene tas først opp av kommunen for dernest å utbetales etter hvert som lånesøknader kommer inn. Det betyr at det vil være et tidsrom mellom låneopptak inn til kommunen og videre utlån til låntakere i målgruppen. Det igjen betyr at innbetalinger av renter og avdrag inn til kommunen kommer noe etter renter og avdrag som utbetales av kommunen (til Husbanken). De senere år har det vært budsjettpraksis på at dette hensyntas slik hva gjelder netto renteutgifter: Netto renteutgifter som i utgangspunktet skal være lik 0 budsjetteres med en netto utgift på 1 mill.kr pr. år i planperioden. En del av dette kan imidlertid sees opp mot økt bankinnskudd og derigjennom økt renteinntekt fra bankinnskudd. Side 35

36 En vesentlig risiko knytt til høy lånegjeld er renteutviklingen. Renteeksponeringen ved 2 % økning i rentenivået er for Røyken sitt vedkommende følgende: Renteeksponering ved 2 % renteøkning Renteeksponering eks REAS Renteeksponering inkl REAS Her vises renteeksponeringen med og uten REAS. Tallene bygger på følgende forutsetninger: Startlån og gjeld tilknyttet VA trekkes ut av låneporteføljen. Grunnen er at økte renter her skal i prinsippet tilsvares av økte renter på utlån og VA-gebyrer. VA-delen av låneporteføljen er anslag hva gjelder lån 2014 og tidligere. VA-delen forutsetter at hele det budsjetterte investeringsbeløp i perioden også regnskapsføres (det er kun faktisk regnskapsføring som legges tilgrunn for beregning av kapitalkostnader på VAområdet) Forholdet mellom fast og flytende rente er lik for hele perioden. Her legges fastrenteandelen i siste finansrapportering til grunn. Legges disse forutsetningene til grunn er renteeksponeringen hva gjelder kommunens egen låneportefølje liten. Trekkes REAS inn i vurderingen blir eksponeringen en del høyere. Med tallene for vil eksponeringen tilsammen utgjøre ca 2,4 mill.kr. I 2018 vil den være 3,2 mill.kr. Dette er allikevel ikke avskrekkende høyt sett på bakgrunn av stor gjeldsforpliktelse. Dette har sammenheng med at nesten 90 % av REAS sin låneportefølje er bundet til fast rente gjennom flere SWAP-avtaler. Side 36

37 Kommunens egen fastrenteprofil anslås å være følgende i planperioden Låneportefølje fordelt på fast og flytende rente Fast rente Flytende rente Ved siste finansrapporteringen var andelen fastrente 38 %. Det er en god sikring sett i forhold til risikoelementet i ulike rentescenarier. Foreløpig er det liten grunn til å gjøre endringer i valgt strategi. Fastrenteandelen må imidlertid være gjenstand for kontinuerlig vurdering med utgangspunkt finansmarkedene og utviklingen der. I all vesentlig grad er kommunens finansutgifter knyttet opp mot renter og avdrag på gjeld tilknyttet kommunale investeringer. Nedenfor vises en oversikt over størrelsen på renter og avdrag tilknyttet kommunens nåværende og fremtidige lånegjeld t.o.m 2018 (ekskl startlån og Boligstiftelsen): Renter eksisternede lån Renter nye lån i perioden Renter SWAP SUM renter Avdrag eksisterende lån Avdrag nye lån i perioden SUM avdrag Nettopp på grunn av renteeksponeringen er det i perioden lagt inn en økning i forhold til dagens effektive rente (flytende) på 0,5 % hvert år i planperioden. I 2018 er det derfor lagt inn en forutsetning om at renten ligger i området 4,2 %. Renter SWAP i oversikten over gjelder inngåtte rammeavtaler. Side 37

38 3.9 Eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: Det legges opp til følgende budsjettering av eksterne finanstransaksjoner i investeringsbudsjettet: Overføring fra drift til pensjonsinnskudd KLP Opptak startlån Låneopptak VA Låneopptak øvrige investeringer I tillegg til de løpende pensjonsutgiftene som innbetales krever KLP også inn egenkapitalinnskudd for de ulike ordningene (fellesordning, sykepleierordning og folkevalgtordning) som er plassert hos pensjonsleverandøren. For hele planperioden er det forutsatt at kommunen mottar et krav tilsvarende 1,9 mill.kr hvert år. Det legges opp til at dette finansieres med overføring fra driftsregnskapet. Videre er det som allerede nevnt budsjettert med et årlig låneopptak i Husbanken på 20 mill.kr til utlånsvirksomhet i forhold til ordningens målgruppe. I tillegg føres også alle avdrag både det som kommunen betaler Husbanken og det som kommer inn fra utlånsvirksomheten i investering. Oversikten over viser også låneopptaket i perioden fordelt på VA-investeringer og andre investeringer. Kapitalkostnadene knyttet til dette er omtalt under finanstransaksjoner drift. Figuren nedenfor viser budsjetterte finansinntekter i perioden til Renteinntekt videreformidling Renteinntekt, kommunen De blå søylene viser renteinntekter fra bankinnskudd. Denne inntekten øker som følge av at kommunens likviditet er i bedring og det oppnås renteinntekter på kommunens disposisjonsfond. De røde søylene viser renteinntekter som følger av videreformidling av lån. Nedgangen fra til 2014 skyldes at REAS skal innfri et lån fra kommunen på 25,5 mill i løpet av høsten Utover i perioden vil renteinntektene fra videreformidlingslån øke som følge av økte startlån. Renteinntektene fra videreformidlingslån har en tilsvarende renteutgift. Side 38

39 4 Hovedoversikter 4.1 Sammendrag driftsbudsjett Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) Tabellen nedenfor er en obligatorisk rapport som synliggjør hvordan enhetenes budsjetter er finansiert i perioden. Side 39

40 4.2 Enhetenes driftsbudsjett Tabellen nedenfor viser hvordan sum fordelt til drift i tabellen ovenfor er foreslått fordelt til enhetene i kommunen. Det vil si rådmannens forslag til driftsbudsjett for hver enkelt enhet. Oppr. Virksom(T) Regnskap Bud B B 2016 B 2017 B 2018 Folkevalgte organer og politisk sekr Rådmannen Assisterende rådmann Personalavdelingen IKT og kvalitet Skatt/finans Økonomienhet Eiendom- og boligavdeling Kommunalsjef oppvekst Barnehageområdet sentralt Grunnskoleområdet sentralt PPT Barneverntjenesten Frydenlund barneskole Hyggen oppv.senter Midtbygda barneskole Slemmestad og Nærsnes oppv.senter Bødalen oppv.senter Spikkestad barneskole Røyken ungdomsskole Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole Røyken barnehage Slemmestad oppv.senter barnehage Bødalen oppv.senter barnehage Hyggen oppv.senter barnehage Åpen barnehage Kommunalsjef Helse og omsorg Helsetjenesten Sosialtjenesten Hjemmebaserte tjenester Tjeneste for funksjonshemmede Psykisk helse Bestillerenhet Kultur, idrett og næringsutvikling Bibliotektjenesten Kultur Kulturskoletjenesten VAR - Kapitalinntekter K-teknikk vann K-teknikk avløp K-teknikk vei K-teknikk miljø Plan, bygg og oppmålingstjeneste Brann- og redningstjenesten Side 40

41 Hjembaserte tjenester, tjenester til funksjonshemmede og psykisk helse finansieres av innsatsstyrt finansiering. Bestillerenheten har budsjettrammen for disse tjenestene mens utførerenhetene har små budsjettrammer til oppgaver som ligger utenfor modellen. Vann og avløpsområdet skal finansieres av gebyrer og har derfor en budsjettramme på kr 0. Informasjonen om enhetenes budsjettrammer, inkludert historiske regnskapstall, finnes også under hvert programområde lenger bak i dokumentet. Fra blir Helsestasjonen og Psykososialt team for barn&unge flyttet til Programområdet Barnevernstjenesten. Tallene vises i henhold til gammel organisering, mens måldelen har innarbeidet organisasjonsendringen. Side 41

42 4.3 Antall årsverk utlønnet Tabellen nedenfor viser antall årsverk utlønnet i de ulike enhetene, som en bakgrunnsinformasjon til den politiske behandlingen Folkevalgte og politisk sekr (inkl ordfører) 3,0 3,0 Rådmann 1,0 1,0 Assisterende rådmann 7,0 7,0 Personalavdeling 10,7 9,5 IKT og kvalitet 15,7 14,7 Skatt/finans 0 0 Økonomiavdeling 9,0 9,0 Boligkontoret. 1,7 1,7 Kommunalsjef oppvekst (inkl sltkoordinator) 2,0 2,0 Barnehageområdet sentralt 8,1 8,1 Grunnskoleområdet sentralt 1,1 1,0 PPT 9,6 8,0 Barneverntjenesten 14,2 19,6 Frydenlund barneskole 30,2 31,7 Hyggen oppvekstsenter 23,4 23,8 Midtbygda barneskole (inkl mottaksklasse) 55,8 55,1 Slemmestad og Nærsnes oppvs 58,3 53,5 Bødalen oppvekstsenter 59,8 62,5 Spikkestad barneskole 40,8 38,5 Røyken ungdomsskole 26,2 27,7 Slemmestad ungdomsskole 52,7 46,2 Spikkestad ungdomsskole 28,9 30,5 Røyken barnehage, inkl åpen bhg 12,6 13,3 Kommunalsjef helse og omsorg 1,5 1,5 Helsetjenesten (inkl legevakt) 34,9 32,4 Sosialtjenesten 13,5 14,5 Hjembaserte tjenester 68,5 73,5 Tjenester til funksjonshemmede 74,3 73,9 Psykisk helse 21,3 21,3 Bestillerenhet 7,9 9,6 Kommunalsjef kultur, idrett 1,0 1,0 Bibliotek 6,7 6,9 Kultur 5,6 7,0 Kulturskole 4,8 5,0 Kommunalteknikk 24,2 26,7 Plan, bygg og oppmåling 20,1 24,5 Brann- og redningstj 20,0 23,3 Sum 776,1 788,5 Side 42

43 4.4 Sammendrag investeringsbudsjett Investeringsbudsjett Investeringer som har en verdi på over ,- og en forventet levetid på mer enn 3 år skal budsjetteres og regnskapsføres i et eget investeringsregnskap. Kommunens investeringer i formålsbygg gjøres gjennom Røyken Eiendom AS (REAS) som er et aksjeselskap som eies 100 % av kommunen. Investeringer i bygg belaster derfor kommunen i form av husleie i driftsregnskapet. Mens driftsutgifter skal finansieres av kommunens løpende driftsinntekter eller oppsparte midler, kan investeringsutgifter også lånefinansieres. Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjettet pr programområde i perioden , samt hvordan dette er finansiert. 1 Oppr. bud Rev. Bud Forslag 4 Forslag Forslag Forslag 2018 Adm, eiendom og fellesfunksjoner Skole Pleie- og omsorg Kommunale veier Vann og avløp Brann- og redningstjenesten Plan, bygg og oppmåling Kultur Startlån Mellomfinansiering av kirken Finansiering Bruk av disp fond Overføring fra drift Lån i Husbanken Salg av eiendom/aksjer Lån til investeringer Sum Kolonnene 1, 3, 4,5 og 6 viser bevilgning det enkelte år. Kolonne 2 inneholder i tillegg overførte ubrukte midler fra tidligere år. Detaljert oversikt over enkeltprosjekter finnes under hvert enkelt programområde. Kommentarer til finansieringen av investeringene finnes under kapitlet for skatt og finans. Årsaken til at revidert vei-budsjett i 2014 er nesten 30 mill høyere enn opprinnelig budsjett er overføring av ubrukte midler fra i pågående prosjekter og overføring av 5,0 mill fra driftsbudsjettet til asfaltprosjekter. Side 43

44 PROGRAMOMRÅDENE Side 44

45 5 Skatt og finans Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Justering av utbytte REU Avsetning lønnspot Besparelse lønnsoppgjøret i Red/økte pensjonskostnader ift Egenkapital til innskudd til KLP Endring rammetilskudd Endring skatteinntekt Endring andre generelle statstilskudd Endring rente og avdragskostnader Endring renteinntekter Avsetning til disposisjonsfond Endr. kapitalinntekter VA og interntjenester Ustyr/Inventar til kirke/kulturbygg - finasieres av disposisjonsfond EK-innskudd til KLP - BBO, finansieres av disposisjonsfond Ustyr/inventar til kirke/kulturbygg EK-innskudd til KLP - BBO Inntekter fra Hurum vedr kommunesamarbeid Rusarbeid i kommunen, øremerkede midler Geosentret Lysløype med mer ROS IL Sikkerhetsvei Prosjektering av ny skole i 23 Bødalen/Slemmestad Ekstra inntekter/budsjettforlik Forslag Side 45

46 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Lønnskompensasjon ligger sentralt i påvente av resultatet av årets lønnsforhandlinger i kommunen. Enhetene er blitt kompensert for generell prisvekst på varer og tjenester. Andelen pensjonskostnader som belastes enhetene er satt opp fra 2014 til. 2. Utbytte fra Røyken eiendomsutvikling AS ligger inne i budsjettnivået fra tidligere år med 4,0 mill. Utbyttekravet økes til 6,2 mill fra. 3. Det avsettes midler sentralt til å dekke lønnsoppgjøret i 2014 og. Midlene fordeles til enhetene etter at oppgjøret er klart. Avsetningen er i henhold til forventet lønnsvekst på 3,3 %, i hht deflatoren i statsbudsjettet. 4. Lønnsoppgjøret i 2014 i kap. 4 ble 0,2 % lavere enn deflatoren. Dette gir en besparelse i forhold til avsetningen som ble gjort i Det er lagt inn reduserte pensjonskostnad i første del av plan perioden og avsetning til å dekke økte pensjonskostnader i slutten av perioden. Se egen omtale i kapittel Kommunen har pensjonsordningen sin i KLP. Det kreves at kommunen yter et årlig egenkapitalinnskudd. Dette innskuddet skal regnskapsføres i investeringsregnskapet, men kan ikke lånefinansieres. I er innskuddet på 1,9 mill.kr. Dette er en økning på 0,5 mill fra nåværende nivå. Det må derfor settes av midler til finansieringen av økningen over driftsbudsjettet. 7. Økning i rammetilskudd fra budsjett Det vises til egen omtale i kapittel Økning i skatteinntekt fra budsjett Det vises til egen omtale i kapittel Endring i statlige tilskudd som regnskapsføres på finansområdet. Se egen omtale. 10. Endring i renteutgifter og avdrag fra budsjett Se egen omtale i kapittel Endring i finansinntekter fra budsjett Se egen omtale i kapittel Endring i årlig avsetning til disposisjonsfond fra opprinnelig budsjett I opprinnelig budsjett 2014 er det budsjettert med 7,5 mill til disposisjonsfond. Se også egen omtale i kapittel Overveltning av kapitalutgifter til selvkostområdene som følge av investeringer innenfor vann- og avløp. Overføringene går ned i som følge av lavere gjennomføringstakt i VAinvesteringer enn budsjettert. Overføringen øker fra 2016 som følge av økte investeringer på VA-området utover i planperioden. 14. Det er budsjettert med 1,5 mill.kr til utstyr/inventar til kirke/kulturbygg i Rådmannen foreslår å finansiere dette over disposisjonsfondet. 15. Det er budsjettert med 0,85 mill til BBO sitt Egenkapitalinnskudd til KLP, etter bytte av pensjonsleverandør. (Røykens andel). Dette er foreslått finansiert av kommunes disposisjonsfond. 16. Det er budsjettert med 1,5 mill.kr til utstyr/inventar til kirke/kulturbygg i 2016 som overføres fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. Tiltaket finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Se tiltak Det er budsjettert med 0,85 mill til BBO sitt Egenkapitalinnskudd til KLP, etter bytte av pensjonsleverandør. Tiltaket finansieres fra disposisjonsfond, se tiltak Inntekter fra Hurum kommune vedrørende kommunesamarbeidet og felles ledergruppe, som vedtatt i Ekstra midler fra staten grunnet budsjettforliket går til drift og ikke til fondsavsetning. Side 46

47 5.1.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Skatt og finans Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Finansieringssiden i investeringsbudsjettet Investeringsprosjektene kan finansieres med bruk av fondsmidler, overføring av midler fra driftsbudsjettet, andre inntekter eller opptak av lån. Finansieringssiden i investeringsbudsjettet er budsjettert på finansområdet, mens utgiftene til investeringsprosjektene ligger under de andre programområdene. Nedenfor følger en nærmere omtale av de ulike finansieringspostene. Side 47

48 Nr Tiltak Budsjett 2014 Budsjett 2014 inkl ovf. midler Prog Overføring fra driftsbudsjett til egenkapitaltilskudd klp Overføring fra drift til inventar og utstyr til kirke og kulturbygg på Spikkestad Lån til investeringer Husbanklån (videreformidles) Sum Kommentarer til enkeltposter 1. Årlig egenkapitalinnskudd til pensjonsleverandør. Ifølge regnskapsreglene kan ikke kjøp av aksjer og andeler lånefinansieres. Posten styrkes med 0,5 mill fra 2014 til på bakgrunn av prognose fra KLP. 2. Det er avsatt 1,5 mill til innkjøp av inventar og utstyr til kombinert kirke og kulturbygg på Spikkestad, jfr egen sak i Budsjettposten foreslås finansiert gjennom en overføring fra disposisjonsfond. 3. Lån til investeringer er fortsatt hovedfinansieringskilden til utgiftene i investeringsregnskapet. Kommunen har ca 53,0 mill på disposisjonsfond som kan disponeres som egenkapital til investeringer. Fondet er fortsatt ikke større enn hva kommunen bør ha for å kunne dekke uforutsette utgifter. Renteinntekten på bankinnskudd er dessuten omtrent på samme nivå som tilsvarende låneopptak på kommunale vilkår. Det foreslås derfor ikke å benytte vesentlige midler fra disposisjonsfond som finansiering av investeringer i perioden. 4. Husbanklånene videreformidles som startlån til privatpersoner. Pr har kommunen lånt ut 36,8 mill. i startlån. I 2014 har vi fått innvilget 18,8 mill. i startlån. Av disse er 9,7 mill. utbetalt og 8,1 mill. er reservert. Rammen for startlån fra Husbanken er redusert. Dette fører til lavere overføring til kommunen. Side 48

49 6 Folkevalgte organer og politisk sekretariat Utviklingstrekk Den raske veksten i Røyken og Oslo-området forutsetter god politisk styring. I årene fremover vil de folkevalgte bli stilt overfor mange viktige politiske valg, og de folkevalgte må ha oversikt og kjennskap til både samfunnsutvikling, lokale forhold og tjenesteproduksjon. De siste årene har flere oppgaver blitt overført fra stat til kommune, og det er stor kompleksitet i mange saker. Kommunene har også et stort ansvar som planmyndighet, noe som særlig merkes i en vekstkommune som Røyken Risikoområder Kommunen bruker lite ressurser til folkevalgte og politisk styring. Økt behov for spesialisering og faglig kompetanse for de folkevalgte Visjon Den politiske styringsmodellen i Røyken skal være preget av sterk helhetsstyring av kommunen, effektive beslutningsprosesser, vitalt kommunestyre og velutviklet lokaldemokrati. Kommunen skal arbeide systematisk for å opprettholde og øke et økonomisk handlingsrom ved å budsjettere positive resultater. Stram kostnadsstyring og budsjettdisiplin skal være viktige verktøy Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Politisk sekretariat skal administrere virksomheten til de folkevalgte og legge til rette for at de kan utøve sin rolle som politikere, beslutningstakere og ombudsmenn på best mulig måte. 2 Sikre at innbyggere får god informasjon, godt innsyn og tilgang til beslutningsprosesser og saksdokumenter. Publisering av politiske saker skal være uten feil og mangler. Alt innhold under fanen politikk på kommunens hjemmeside er oppgradert og redigert. 3 Bedre arbeidsvilkår for de folkevalgte, herunder ulike styringsformer. Q1 Sekretariatet bruker sosiale medier (Facebook) aktivt som informasjonskanal. Sak fremlagt for politisk behandling Side 49

50 6.1.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Valgkostnader Innkjøp av Ipad og drift av elektroniske møter E-politikerløsninger Streaming av politiske møter Endring av ansvar for produksjon og utsending av valgkort Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisvekst, samt justert pensjonstrekk. 2. Kostnader til avvikling av valg er budsjettert i med 0,75 mill. Beløpet tas ut de årene det ikke avvikles valg. 3. Innkjøp av Ipad og drift av elektroniske møter. 4. Papirløse/elektroniske møter for folkevalgte 5. Kjøp av overføringsutstyr til streaming av politiske møter 6. Departementet overtar produksjon og utsendelse av valgkort. Dette er en jobb som tidligere har vært gjort av kommunen, ref. Statsbudsjettet Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Folkevalgte organer politisk og sekretariat Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 50

51 7 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner 7.1 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Området omfatter ledelse, arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling samt stabs- og støttefunksjoner. Organisatorisk består området av personalavdeling, økonomiavdeling, rådmannens stab, innkjøpsfunksjonen, sivil beredskap samt kommunalavdeling for IKT og kvalitet med servicetorg og dokumentsenter. Eiendomsforvaltning ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS). Fra 1. august er det inngått en forvaltningsavtale mellom kommunen og REAS. Avtalen betyr at REAS utfører alle oppgaver som gjelder forvaltningen av eiendommer som er eid av kommunen (unntatt friområder og kommunaltekniske anlegg) herunder innleie og utleie av formålsbygg. Eiendomsavdelingen er avviklet fra samme tidspunkt og oppfølgings- og bestillerfunksjonen i forhold til REAS ivaretas av rådmannen v/ass.rådmann og kommunalsjefene. Boligkontoret er overført til bestillerenheten i forbindelse med avviklingen av eiendomsavdelingen. Det er inngått avtale med REAS om at REAS gjennomfører ny konkurranseutsetting av renholdet i 2014, og om at REAS overtar forvaltningen av ny renholdskontrakt fra Utviklingstrekk Røyken kommune bruker lite ressurser til administrasjon sammenlignet med andre kommuner, i følge KOSTRA-statistikken (se eget vedlegg). Sykefraværet i kommunen har hatt en nedadgående utvikling de siste årene. Det har vært gjennomført en egen lederskole som har gitt innføring i regler og rutiner for personalforvaltning og fraværsoppfølging. Denne følges opp med et obligatorisk lederutviklingsprogram som avsluttes høsten Grunnleggende lederopplæring videreføres for nye ledere og ledere som ønsker repetisjon/oppdatering. Det avholdes også jevnlige kurs innenfor områdene økonomi/regnskap og innkjøp. Kvalitetsstyring er et satsingsområde for kommunen. Kommunalavdeling for IKT og kvalitet har de siste årene opparbeidet kompetanse til å gjennomføre brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og internkontroller. Dette brukes nå aktivt i kvalitetsarbeidet. Røyken kommune har i 2014 arbeidet med en handlingsplan for Kvalitet som skal gjelde fra Vi har også startet forberedelser til ISO-sertifiseringen som skal skje i. De fleste bygningene i kommunen har nå en gjennomgående god standard og det gjennomføres i løpet av 2014/15 tiltak ved Røyken ungdomsskole, Røykenhallen og Spikkestad ungdomsskole som henter inn deler av vedlikeholdsetterslepet. Fortsatt er det imidlertid enkelte skoler med betydelige vedlikeholdsbehov. Det gjelder særlig Røyken ungdomsskole, samtidig som det bør utarbeides en plan for rehabilitering av Bødalen oppvekstsenter. Side 51

52 7.1.2 Risikoområder Røyken kommune har en rask befolkningsvekst, og en lav administrasjonsressurs. Kommunen har fortsatt en stram økonomi. Det bør settes av driftsmidler til å håndtere uforutsette kostnader og fremtidige investeringer Visjon Gjennom god ledelse og organisering skal det gjennomføres stram budsjettdisiplin. Innadrettede oppgaver, som ikke medfører økt effektivitet i tjenestetilbudet, skal fjernes. Det skal arbeides aktivt med et godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Kommunen lever av sitt omdømme utad og innad, og sin evne til å forvalte dette gjennom målrettet kommunikasjon. Det er av avgjørende betydning for kommunens nåværende og fremtidige innbyggere og næringsliv at kommunikasjonen er så effektiv og åpen som mulig Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Kommunen har et behov for sikre større tilgang på boliger for ulike grupper. Ved utbyggingsprosjekter skal kommunen gjøre en aktiv vurdering av muligheter for erverv av tomt eller boliger 2 Kommunens IKT utgifter har økt betydelig de siste årene. Det startes et arbeid med å se på alternative driftsmodeller og samarbeidskonstellasjoner for fremtidig IKT drift. 3 Kommunens administrative ledd skal være så effektive som mulig. Det skal innen mars fremmes en sak for administrasjonsutvalget der det fremkommer antall ansatte per alle avdelinger, samt en plan for kort- og langsiktig effektivisering. Operative ledd skal skjermes. Øvrige mål er flyttet til målekortet. Løpende Juni Mars Rapport til helse- og omsorgsutvalget 1 g pr år Sak fremlagt for politisk behandling. Sak fremlagt for administrasjonsutvalget Side 52

53 7.2 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per Mål Sykefravær 8,5 % 8,04 % 4,32 % 6,01 % 6,12 % 6,5 % Avvik (KSS): - meldt - lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) ,6 4,6 4,9 4,9 Resultat i januar 4,8 4,8 5,0 4,8 Resultat i januar 5,1 5,1 5,0 5,0 Resultat i januar 100 5,0 5,0 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per Lærlinginntak Vedlikeholdsetterslepet i kommunens formålsbygg er innhentet innen 8 år (Start ) Disposisjonsfondet skal økes hvert år Svartid Knutepunktet - Økonomiavdelingen - Lederteam - Personalavdelingen - Kvalitet og IKT 116/ m2 98/m2 (i hht plan) Mål Kr 81/ m2 31,1 mill 53 mill 56,5-2,5 d 2,9 d 2,0 d 4,5 d Mindre enn 21 dager Side 53

54 7.2.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett 2014, inkludert overføring til REAS 1 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Justering av Husleie % av Rådmannens lønn dekkes av Hurum Innsparing ny forsikringsavtale Manglende lønnsdekning for stillinger i Rådmannens stab Bortfall av forsikringsutbytte Gjensidige Redusere stillinger i stab % årsverk Bemanningssentral Opplæring og vedlikehold av GAT % personalrådgiver Reduksjon eiertilskuddet D-ikt Ferdigstille fjernarkivering i Tilbakeføring av generelle småkutt i prosjektmidler, IKT % informasjonsrådgiver Husleie, svømmehall Husleie, rehabilitert Spikkestad us Arealeffektivisering Foreta vinduspuss hvert annet år Husleie til Paviljong BBO (legevakt, fysio, ergo) Økt vedlikehold av formålsbygg Innsparing ny forsikringsavtale Reservekraft til beredskapsformål ROS Arena AS, tillegg energiutgifter i hht leieavtale Økte leieutgifter Halldrift AS Husleie kirke/kulturbygg, Spikkestad Reduserte strømutgifter pga nedlagt svømmehall, Spikkestad % årsverk støtte til Komm.sjef oppvekst nye lærlinger Inndra stillingshjemmel som assisterende rådmann Støtte til transport av revmatikere Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon for alle utgifter, med unntak av husleie til REAS, samt justert pensjonstrekk. 2. REAS husleiene er budsjettert med 2,0 % prisvekst i tråd med husleieavtalene % av Rådmannens lønn dekkes av Hurum kommune Side 54

55 4. Ny forsikringsavtale gir innsparing på ansvarsforsikringen 5. Manglende lønnsdekning for dagens antall stillinger i Rådmannens stab. Halvårseffekt i. 6. Ved overgang til nytt forsikringsselskap bortfaller utbytteutbetaling fra Gjensidige. 7. Reduserte stillinger i stab utover i planperioden på grunn av naturlig avgang og effektivisering i staben. 8. Rådmannen foreslår opprettelse av Bemanningssentral hos Personalavdelingen for å bedre rekrutteringen innen helse- og omsorg. Finansieringen skjer ved en tilsvarende nedjustering av Helse og omsorg sitt budsjett. 9. Oppgaver og vedlikehold av turnusprogrammet GAT er blitt overført til personalavdelingen 10. Kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum gir mulighet for å styrke personalavdelingen med 0,5 personalrådgiver (egen sak i 2014). 11. Det er avtalt en justering av kommunens andel av kostnader i DIKT. Andelen i nedjusteres med 0,4 mill.kr. Samlet nedjustering er fra på 1,2 mill.kr pr år. 12. Prosjektet fjernarkivering i sluttføres i og prosjektmidlene tas ut av rammen. 13. Som et ledd i innsparingstiltakene som ble vedtatt for administrasjonen i, ble det foretatt en nedjustering av budsjettet til avtaler og prosjekter innen IKT med 0,4 mill. Midlene foreslås tilbakeført i. 14. Kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum gir behov for informasjonsrådgiver. (Vedtatt i 2014). 15. Det planlegges utbygging av svømmehall i regi av REAS. Beløpet skal dekke kommunens husleieøkning til REAS, med drift fra Husleieøkningen dekker en investering på ca 200 mill. I tillegg er det kalkulert med spillemidler og husleieinntekter fra kommersielle arealer, samt innskudd fra Hurum kommune på ca 5 %. 16. Beløpet skal dekke økt husleie til REAS etter åpning av nyrehabilitert Spikkestad ungdomsskole Beløpet gir rom for en 7-parallellers skole med kostnadsramme på 205 mill.kr. 17. Det vil komme en politisk sak om arealeffektivisering av bygg som ikke har fast bruk på dagtid. 18. Vinduspuss i kommunale bygg foretas hvert 2. år. 19. Husleie til nytt bygg ved BBO som skal gi lokaler til fysio, ergo og legesenter. Flytter til svømmehall i Styrket vedlikehold i kommunale formålsbygg. Det vises til egen omtale i kapittel Ny forsikringsavtale gir innsparing på eiendomsforsikringen. 22. Planverket for kriseberedskap forutsetter bruk av rådhuset og brannstasjonen i krisesituasjoner. Det er behov for å opprettholde strømsforsyning ved strømutfall. Midtbygda utsettes til noe senere i planperioden. 23. Energiutgifter overstiger avtalt nivå ved ROS Arena. Ihht leieavtalen må avtalepartene være med å dekke de økte utgiftene. 24. Økte leieutgifter ved Halldrift AS, Slemmestad pga ny leieavtale. 25. Husleie ny kirke/kulturbygg. Halvårseffekt i Kommunens andel av investeringen er ca 25 mill.kr, av et totalt investeringsbeløp i kirke/kulturbygg på 60 mill.kr. 26. Reduserte strømutgifter pga nedlagt svømmehall, Spikkestad. 27. Kommunesamarbeidet mellom Røyken og Hurum gir behov for assistent for Kommunalsjef for Oppvekst (egen sak i 2014). En permanent løsning med hensyn på Hurum må finnes i løpet av. Side 55

56 28. Røyken tar et krafttak for å øke antall lærlinger i kommunen. I skal det tas inn 13 nye lærlinger. Lærlingplasser er et gode for både den enkelte og for kommunen og sikrer verdifull arbeidskraft ved at vi lærer opp nye arbeidstakere selv. 29. I inndras stillingshjemmelen som i dag er assisterende rådmann. I tillegg til assisterende rådmann foreslås det økt besparelse i administrasjonen i perioden. 30. Transport til varmtvannsbading for revmatikere frem til svømmebasseng er ferdig i Det finnes ikke tilbud til denne gruppen i Røyken nå. Side 56

57 7.2.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Administrasjon og fellesutgifter Regnskap 2012 Regnskap Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Oversikt pr enhet Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Regnskap 2012 Regnskap Forslag Rådmannen Assisterende rådmann Personalavdelingen IKT og kvalitet Økonomienhet Overføring REAS, renhold Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef Helse og omsorg Kultur, idrett og næringsutvikling Netto driftsutgift Under IKT og kvalitet ligger driftstilskudd til DIKT. Under personalavdelingen ligger utgifter til personalforsikringer. Under kommunalsjef Helse og omsorg ligger bl a tilskudd til Betzy krisesenter. Side 57

58 7.2.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2014 Budsjett 2014 inkl ovf. midler Prog Kjerneinvestering DIKT Nettverkspunkter og vedlikehold IKT Lønns- og personalsystem Utviklingsinvesteringer via DIKT Startlån (videreformidling) Egenkapitalinnskudd KLP DIFI-prosjekt Evakueringssenter krisehåndtering LMS (ny skoleportal) Ladestasjon for el-biler Utskiftning av PC-er Ny velferdsteknologi Digitalisering av byggesaksarkivet Sum Kommentarer til enkeltposter 1. Dette er et årlig investeringstilskudd til D-IKT som foreslås videreført på samme nivå som tidligere år. 2. Denne posten skulle dekke uforutsette utgifter og behov innen IKT-området. Fra 2014 er den tatt bort. 3. Nytt lønns- og personalsystem ble innført i Dette ble finansiert gjennom investeringsmidler i D-IKT. Det ble budsjettert med 0,3 mill til lokale tilpasninger. Prosjektet er avsluttet. 4. Dette er et investeringstilskudd til D-IKT til ny programvare og videreutvikling av IKT-området for de samarbeidende kommunene 5. Pr har kommunen lånt ut 36,8 mill. i startlån. I 2014 har vi fått innvilget 18,8 mill. i startlån. Av disse er 9,7 mill. utbetalt og 8,1 mill. er reservert. Rammen for startlån fra Husbanken er redusert, dette fører til lavere overføring til kommunen. 6. Årlig egenkapitaltilskudd til KLP. Budsjettposten må økes med 0,5 mill på bakgrunn av prognose fra KLP Prosjektene gjennomføres i Utskiftning av PCer er en utgift som skal dekkes innenfor den enkelte enhets driftsbudsjetter. Vi ser imidlertid at PCer ikke skiftes ut i ønsket intervall, noe som genererer merutgifter til feilretting og brukerstøtte i D-IKT. For å få fortgang i utskiftningen foreslås det en årlig bevilgning på IKT-budsjettet Side 58

59 12. Det økende antallet eldre i befolkningen gjør at vi er nødt til å tenke nytt når det gjelder helse og omsorgstjenester. Bevilgningen vil muliggjøre at kommunen kan begynne å ta ibruk enkle elektroniske hjelpemidler i løpet av perioden. 13. Byggesaksarkivet i Røyken kommune er i dag ikke digitalisert. Prosjektet innebærer å tilrettelegge for at byggesaksdetaljer blir tilgjengeliggjort for innbyggerne (det vises til egen formannskapssak i 2014). Side 59

60 8 Oppvekst og utdanning Området omfatter grunnskolen, skolefritidsordning (SFO), barnehager og pedagogisk psykologisk tjeneste, samt barnevern. 8.1 Visjon Trygghet, læring og mestring. 8.2 Grunnskole Utviklingstrekk Det viktigste vi kan gjøre for Røykenskolen de neste årene, er å heve nivået på undervisningen, slik at vi sikrer at elevene lærer det de skal. Det gjøres ved å sørge for: f) god etter - og videreutdanning av lærerne våre g) at undervisningen ikke stoppes av sykdom/annet fravær h) at pedagogene får være pedagoger i) at skolene ikke lider under at de plutselig får en svært ressurskrevende elev i løpet av skoleåret som spiser stort av skolebudsjettet Det er betydelig økt fokus på hva som har størst effekt på elevenes læring. internasjonal forskning (Hattie metastudie av studier på 83 millioner elever) konkluderer med at lærer og lærers interaksjon med elevene er den viktigste faktor. For Røyken kommune innebærer dette fortsatt arbeid med å frigjøre læreres ressurser i størst mulig grad til praksisfeltet i klasserommet. Dette følges opp i praksis i klasserommet gjennom metodikken skolevandring. Det er dessuten nødvendig med tydelige ledere som evner å være tett på lærerne i det daglige. Fokuset på analyse av resultater og tallmateriale øker. Vurdering av tiltak og justeringer av praksis for stadig å oppnå bedre effekt for elevenes læring er viktig. Dette foregår i styringsdialog og resultatoppfølgingssamtaler mellom kommunenivå og enhet, hvor ledelse og lærere med ansvar for læring i sin klasse deltar. Dette forsterkes av at lærere deltar i resultatsamtaler med kommunenivå. Fortsatt satsing på ungdomstrinnet for å øke motivasjon og gjennom hele skoleløpet hindre frafall i videregående skole. Det er økende fokus på det helhetlige utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole. Røyken-modellen gir økt satsing på forebygging og tidlig innsats for elever som har behov for andre tjenester i kommunen. Dette betyr på sikt at pedagogene har sin kjernevirksomhet på pedagogikk og kan ha tillit til at andre enheter i kommunen samarbeider med skolen for å bistå elever og foresatte som har behov for andre tjenester. Røyken kommune deltar i et utviklingsarbeid der politikk og administrasjon sammen bygger opp systemer og strukturer for dialog, der fokus er å gi økt læringsutbytte hos elevene. Utviklingsarbeidet Side 60

61 har tittelen Sammen om læringsledelse. Behandling av skolenes tilstandsrapporter er en viktig del av systemet. Arbeidet har fundament i skoleforskning på hvordan kommuner lykkes som skoleeiere. Voksne med behov for logopedhjelp eller annen voksenopplæring er økende Risikoområder Det er en risiko at anerkjente forskningsresultater ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Risikoen for at utviklingsfokus preges av synsing i for stor grad. Derfor er målene i denne handlingsplanen innrettet mot faktorer som har dokumentert effekt for læring: Evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser for elever og lærere Klare standarder for god undervisning Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Økt læringsutbytte og gode resultater for elevene er avhengig av foresatte. Skolen må ha et gjensidig godt og konstruktivt samarbeid der foresatte blir ansvarliggjort og skolen sørger for tydelige forventningsavklaringer. Å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere og skoleledere. De store lærergruppene som ble utdannet i 70- og 80- tallet nærmer seg etter hvert pensjonsalderen. Dette betyr at det arbeides strukturert, langsiktig og systematisk for å stadig få bedre omdømme gjennom metodikken tett på. Metodikken skal bidra til at lærernes gjerning sees og at det tas på alvor at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. Det er en risiko for at klasser ikke har pedagoger med tilstrekkelig utdanning i vikarsituasjoner. Det er fortsatt risiko for frafall for elever i videregående skole. Dette betyr fortsatt behov for økt samhandling med videregående skole og med NAV Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Elevene i Røyken skal utvikle sine individuelle ferdigheter i grunnleggende lesing, regning og engelsk. Frekvens på måling: 1 gang pr. år høst Målemetode: Nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn Mestringsnivå: 1- lavest mestring under kritisk grense Mestringsnivå 3 høyest mestring på barnetrinnet Mestringsnivå 5 høyest mestring på ungdomstrinnet Kun fritak for nasjonale prøver for elever som av pedagogiske hensyn ikke bør delta Se målekort nedenfor 2 Elevene på 10. trinn skal oppnå bedre resultater på muntlig og skriftlig avsluttende eksamen enn det beste 2014 Se målekort nedenfor Side 61

62 av de tre foregående år Alle elever fra Røyken kommune som velger sin utdanning på Røyken videregående skole, gjennomfører videregående opplæring elever avslutter sin videregående opplæring i skoleløpet (drop-out) Ingen elever skal oppleve å bli mobbet. Fokus på nettvett og digital mobbing på sosiale medier som feks. Instagram, facebook og snapchat. Informasjon og bevisstgjøring av lærere, elever og foreldre. Frekvens på måling: 1 gang pr. år Resultat på elevundersøkelsen: 5 Se målekort nedenfor Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. til og med 10. trinn. Måltall 5 er best- ingen har følt seg mobbet siste måned 5 Elevene i Røyken skal trives sammen med elever. Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best 6 Elevene skal oppleve tydelighet og struktur i undervisningen Elevene skal oppleve en positiv og støttende relasjon mellom seg og lærer Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best Minst 4,8 sammen med elever Se målekort nedenfor Minst 4,8 på begge mål Se målekort nedenfor 7 SFO: Foresatte skal oppleve kvalitet i alle ledd; bredde i aktivitetstilbudet, sunt kosthold, tett oppfølging med fokus på de ansattes holdninger Se målekort nedenfor Målemetode: Kommunal foreldreundersøkelse som inneholder SFO og skole brukertilfredshet skala 1 5 der 5 er best. Målefrekvens: 1 gang hvert andre år Side 62

63 8 Færre elever skal ha behov for spesialundervisning. Målemetode: GSI- oktober 9 Foreldrene skal oppleve at: - skolen informerer om barnets utvikling - de informerer skolen om barnets utvikling - de er informert om hva som skal tas opp i konferansetimen -avtalene fra konferansetimene følges opp av lærer og av foreldre - lærerne stiller krav og forventninger til faglig og sosial læring for sitt barn og gir veiledning til barnet og foreldre Målemetode: Kommunal foreldreundersøkelse som inneholder både SFO og skole brukertilfredshet skala 1 5, der 5 er best. Målefrekvens: 1 gang hvert andre år 10 Deltakerne i rådsorganene (SU/FAU/SMU) og elevrådene i skolene skal oppleve involvering og skal rutinemessig og minst to ganger pr. skoleår utførlig behandle skolens resultater og forbedringer som fører til høyere læringseffekt for elevene. Nasjonale prøver skal analyseres og innspill til tiltak skal diskuteres i rådsorganene. Målemetode: Spørreundersøkelse ved hver skole til rådsmedlemmene Mindre enn 5 % av elevene i barnetrinnet og mindre enn 5 % av elevene i ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning. Se målekort nedenfor Minst 80 % svar Se målekort nedenfor Deltakerne skal oppleve at målene blir effektuert ved hver skole 11 Pedagogisk personale skal kjenne målene i kommunens vedtatte handlingsplan. Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse m.fl. blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder, elevene. Som en del av presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig framgang og sosial utvikling skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og veiledning (individuelt og i % skal kjenne målene 100 % av skolene skal ha system for å sikre at enhver pedagog kjenner målene og ansvaret 100 % av skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med påfølgende Side 63

64 fellesskapet). refleksjoner og evt. endringer i praksis Målemetode: Kommunens medarbeiderundersøkelse Dokumentasjon av system i skolens tilstandsrapport Loggføring på den enkelte skole over skolevandring 12 Elever opplever læringsøkter med god arbeidsro. Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. til og med 10. trinn. Måltall 5 er best 13 Elever skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre læringsresultat i alle fag. Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best 14 Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen Pedagogene er presis til timene/arbeidsøktene Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best Snitt 4,8 Se målekort nedenfor Minst 4 i snitt Se målekort nedenfor 2014: 4,7 : 5 15 Spikkestad ungdomsskole bygges Det utredes ny storskole i Bødalen i hht. kommunestyrevedtak. Ny skole åpnet på Spikkestad august Gjennomført Mulige tomter og veier må kobles mot kommuneplanen i Kapasitet og løsningsforslag må fremmes i 2017 Det nedsettes en prosjektgruppe som skal jobbe med å finne tomt etc til ny skole i Bødalen/Slemmestad. Denne prosjektgruppa nedsettes i begynnelsen av Q1 Side 64

65 17 For å forberede elevene på karakterer på ungdomsskolen, skal det innføres et forsøksprosjekt med karakterer i basisfagene norsk, engelsk og matematikk i 7. klasse for skoleåret 2014/15. Hensikten er å sikre at elevene får tydeligere tilbakemeldinger på hvor de står faglig, og samtidig gjøre overgangen til karakterer på ungdomsskolen lettere. For å se om det har en effekt å innføre karakterer i det siste året på barneskolen, ønsker vi å knytte oss til en forskningsinstitusjon som kan bistå kommunen. Høgskolen i Buskerud er aktuell i så måte. 18 Tilbud om voksenopplæring i hht. Opplæringsloven er en realitet Målemetode: Registrering av voksne som har rett på og har tatt i bruk tilbudet om voksenopplæring Innført. Forutsetningen er at departementet innvilger forsøkssøknaden, som ble sendt våren Det er enten opprettet egen voksenopplæring eller avtale med en annen kommune om kjøp av tjenestene 19 Øremerkede midler til ekskursjoner. Det fremmes en sak med bakgrunn i en resolusjon fra ungdommens kommunestyre. 20 Røyken kommune viderefører prosjektet «Sammen om læringsledelse». For å lykkes med læringsledelse, er det helt avgjørende å skape god og tett dialog mellom skolen, administrasjonen og politisk ledelse. 21 Tilstandsrapporter. Skolenes tilstandsrapporter behandles i kommunestyret én gang årlig, med et dialogmøte mellom politikerne, administrasjonen, rektorer, lærere, elevrepresentanter og FAUrepresentanter i forkant. 22 Forsering av fag videreføres, slik at elever på ungdomsskolen får muligheten til å ta matematikk og engelsk på videregående nivå. 23 God skoleledelse - som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er prioritet nr 1 i Røykenskolen. Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre. Q1 Politisk sak fremmet 8.3 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Resultat per Resultat per 2014 Resultat per Mål Side 65

66 område område Sykefravær 8,04 % 8,65 % 7,67 % 6,37 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeider undersøkelsen -Total barnetrinn -Totalt ungdomstrinn (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,5 4,4 4,7 4,3 Resultat foreligger januar 5,0 på trivsel 5 på fornøydhet med samarbeid med kollegaene 5 på trygghet 5 på fornøydhet med ledelse 5 på utviklingsmuligheter Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Alle ansatte skal ha blitt tilbudt utviklingssamtaler, og ha deltatt + at resultater er fulgt opp Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,8 4,8 4,7 4,9 Resultat i januar 5,1 5,1 5,0 4,6 Resultat i januar 5 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Nasjonale prøver 5. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1 -leseferdighet, mestringsnivå 3 1 er lavest mestringsnivå 3 er høyest mestringsnivå - 24,5 % 28,9 % 22,5 % Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 Flere enn 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 3 (høyest), Nasjonale prøver 5. trinn: -regning, mestringsnivå 1 -regning, mestringsnivå 3 1 er lavest mestringsnivå - 20,8 % 29,1 % 17,8 % Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 Side 66

67 3 er høyest mestringsnivå øring av nasjonale prøver Flere enn 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 3 (høyest), Nasjonale prøver 5. trinn: -engelsk, mestringsnivå 1 -engelsk, mestringsnivå 3 1 er lavest mestringsnivå 3 er høyest mestringsnivå - 22,5 % 28,9 % 22,5 % Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 Flere enn 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 3 (høyest), Nasjonale prøver 8. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1/2 -leseferdighet, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå - 38,8 % 24,9 % 39,6 % Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Nasjonale prøver 8. trinn: -regning, mestringsnivå 1/2 -regning, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå - 32,9 % 31,9 % 27,3 % Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Nasjonale prøver 8. trinn: -engelsk, mestringsnivå 1/2 -engelsk, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå - 36,1 % 31,3 % 28,0 % Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale prøver Færre enn 10 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 40 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Nasjonale prøver 9. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1/2-20,4 % Foreligger sen høst 2014, Færre enn 7 % av elevene skal oppnå nivå 1 og Side 67

68 -leseferdighet, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå 50,2 % 49,2 % etter gjennomf øring av nasjonale 2 Flere enn 50 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Nasjonale prøver 9. trinn: -regning, mestringsnivå 1/2 -regning, mestringsnivå 4/5 1 er lavest mestringsnivå, 5 er høyest mulig mestringsnivå - 42,7 % 16,4 % 46,7 % Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale Færre enn 7 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 50 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Nasjonale prøver 9. trinn: -engelsk mestringsnivå 1 /2 -engelsk mestringsnivå 4/5-36,1 % 31,3 % 28,0 % Foreligger sen høst 2014, etter gjennomf øring av nasjonale Færre enn 7 % av elevene skal oppnå nivå 1 og 2 Flere enn 50 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5 Avsluttende eksamen 10. trinn: -norsk hovedmål, skriftlig Avsluttende eksamen 10. trinn: -norsk sidemål, skriftlig Avsluttende eksamen 10. trinn: norsk, muntlig Avsluttende eksamen 10. trinn: -matematikk, skriftlig 3,7 3,6 3,5 Bedre enn 3,7 3,3 3,2 3,1 Bedre enn 3,3 4,7 4,7 4,1 Bedre enn 4,7 3,0 3,1 3,1 Bedre enn 3,1 Avsluttende eksamen 10. trinn: -matematikk, muntlig 4,1 3,7 4,4 Bedre enn 4,4 Avsluttende eksamen 10. trinn: 3,8 3,8 3,6B Bedre enn 3,8 Side 68

69 -engelsk, skriftlig Avsluttende eksamen 10.trinn: -engelsk, muntlig 4,7 4,6 4,4 Bedre enn 4,4 Avsluttende eksamen 10.trinn muntlige fag -naturfag, muntlig -samfunnsfag, muntlig 4,0 4,4 4,5 Bedre enn 4,5 4,7 4,5 4,4 Bedre enn 4,7 tysk, muntlig Ingen oppe til eksame n 4,5 Ingen oppe til eksamen Bedre enn 4,5 Fransk eller spansk muntlig Ingen oppe til eksame n Ingen oppe til eksame n Ingen oppe til eksamen Bedre enn 4,5 religion, livssyn, etikk, muntlig Ingen oppe til eksame n 4,7 4,7 Bedre enn 4,7 Antall elever som avslutter sin videregående opplæring i skoleløpet (drop-out). - - Her må det fylles inn tall 0 Elevundersøkelse Ingen elever skal oppleve å bli mobbet 4,65 4,78 Foreligger pr. des ,0 Elevene i Røyken skal trives sammen med lærere og sammen med elever Elevene skal oppleve tydelighet og struktur i undervisningen Elevene skal oppleve en positiv og støttende relasjon mellom seg og lærer 4,42 4,51 Foreligger pr. des Foreligger pr. des Foreligger pr. des ,8 4,8 4,8 Side 69

70 Elever opplever læringsøkter med god arbeidsro Elever skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre læringsresultat i alle fag Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen - 3,23 Foreligger pr. des Foreligger pr. des Foreligger pr. des ,8 4,7 4,7 Brukerundersøkelse SFO (bedrekommune.no) Fra kommunal foreldreundersøkelse skole/sfo for å øke svarprosenten. - I hvor stor grad er du fornøyd med trivselen til barnet ditt? - I hvor stor grad er du fornøyd med tryggheten til barnet ditt? -I hvor stor grad er du fornøyd med informasjon om det som skjer i SFO? 5,1 5,0 4,2 5,0 4,7 3,6 4,8 4,7 3,6 Undersøkelsen gjennomføres i nov/des ,0 5,0 5,0 Behov for spesialundervisning -Elever i barnetrinnet -Elever i ungdomstrinnet (GSI oktober) 9,24 % 10,84 % 5,86 % 10,4 % Foreligger etter 1. oktober % Kommunal foreldreundersøkelse Fra kommunal foreldreundersøkelse skole/sfo for å øke svarprosenten Bbrukertilfredshet -Svarprosent -Gjennomsnitt svarverdi 43 % 4,17 Undersøkelsen gjennomføres i nov/des % svar 4,5 8.4 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Side 70

71 1 Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 2 Videreføring av skolemodell med elevtall for høsten Avsetning til elevtallsvekst Skolemodell 1 % nedjustering Oppgaveendringer hensyntatt i skolemodellen 6 Redusere rammen til inventar til skolene 7 Prisjustering SFO, 1 % over deflator Frie plasser i SFO/Barnehage Ny giv U-skole, bevilget for ett år i Voksenopplæringstilbud Erstatningsordning til omsorgssvikt i barnevernsinstitusjoner 12 Vikarbudsjett Pott til uforutsette behov Frikjøp ift kompteanseheving oppvekst Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk. 2. Skolemodellen er videreført fra budsjett 2014 med elevtallet for våren. Vekst i antall barn gir en oppjustering på 3,0 mill. kr. Møbler til skolene anskaffes basert på konkurranse mellom rammeavtale leverandørene Røyken kommune har kontrakt med, anskaffelsen gjennomføres etter de rammer og vilkår som er regulert i kontraktene. Kriteriene for utvelgelse er regulert i kontraktene. Det skal anskaffes gode og funksjonelle møbler som innehar en god kvalitet og som har en god kvalitet og som har egenskaper som gir møblene lang levetid. Innenfor rammen skal møbler til elever prioriteres fremfor kostnadsdrivende elementer i fellesrom samt estetiske uttrykk. 3. I følge befolkningsprognosen som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd vil elevtallet vokse de neste 4 år. For å opprettholde budsjettnivået i skolemodellen må det settes av midler til å dekke veksten. 4. Nedjustering på 2 mill i 2017 og 4 mill i 2018 fjernes. Ikke politisk ønskelig. 5. Det ble innført valgfag i 10. klasse fra høsten 2014, og helårsvirkningen tas fra inn i skolemodellen. Fra høsten 2014 ble tilskuddet til frukt og grønt fjernet og helårsvirkningen tas fra inn i skolemodellen. Dette er effekter av statsbudsjettet. 6. Rådmannen foreslår å redusere inventarammen fra 1 mill til 0,5 mill.kr på det sentrale skolebudsjettet. 7. Det foreslås at egenbetaling for SFO justeres med 1 % utover deflator årlig. Det vil si en prisøkning på 4 % i Side 71

72 8. Det er økning i kostnader til friplasser innen SFO. 9. Ny giv U-skole var en ett års bevilgning i budsjettet Voksenopplæringstilbudet forslås videreført og gis en økt bevilgning i planperioden. 11. Kommunestyret vedtok fra 2014 en erstatningsordning for tidligere omsorgssvikt i barnevernsinstitusjoner. Omfanget av erstatninger er usikkert. Beløpet er satt etter erfaringstall fra Hurum kommune. Bevilgningen fases ut fra og med Bevilgningen har blitt lagt på grunnskoleområdet sentralt, men som en adskilt post, og holdes adskilt fra skolebudsjettet. 12. Signalene fra Røykenskolen - det være seg fra SU-møter, dialogmøtet mellom politikerne og skolene før sommeren, samt innspill fra skoleledelsen - er at skolene sliter enormt med å skaffe vikarer. Dette går ut over kvaliteten på undervisningen. 13. Det er stor sannsynlighet for at elever blir alvorlig syke, eller at barn med store og omfattende utfordringer læringsmessig eller trenger andre spesielle tiltak flytter til kommunen i løpet av skol året. Dette har skjedd stort se hvert år. I dag dekkes slikt fra timer i tildelingsmodellen Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Grunnskole Regnskap 2012 Regnskap Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Forslag Netto driftsutgift Fordeling pr enhet Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Grunnskoleområdet sentralt Frydenlund barneskole Hyggen oppvekstsenter (skole) Midtbygda barneskole Slemmestad og Nærsnes oppvekstsenter (skole) Bødalen oppvekstsenter (skole) Spikkestad barneskole Røyken ungdomsskole Side 72

73 Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole Netto driftsutgift Side 73

74 8.4.3 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2014 Bud -14 inkl overførte midler Prognose Elev-pcer Møbler til Spikkestad ungdomsskole Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad Sum Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Budsjettposten til innkjøp av elev-pcer videreføres med samme årlige beløp. 2. Det er satt av 4,0 mill til innkjøp av inventar og utstyr til ny Spikkestad ungdomsskole i. 3. Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad. Investeringen til Geotek på 1mill i og tas bort og midlene til dette styres til forprosjektering av ny skole. Side 74

75 8.5 Barnehage Utviklingstrekk Foresatte har større forventninger til kvalitet, faglig innhold i barnehagene samt kompetanse hos personalet. Foresatte er mer engasjerte og aktive i forhold til drift og innhold. Dette stiller større krav til hensiktsmessig informasjon og samarbeidsarenaer. Nasjonale føringer synliggjør krav til innhold og nødvendig kompetanse for å oppnå økt kvalitet. Forebygging, tverrfaglighet, tidlig innsats samt helhetlig utdanningsløp for barnet fra barnehage til og med videregående skole. Det forskes mer på kvalitet og faglig innhold i barnehagen/for førskolebarn både nasjonalt og internasjonalt.. Økt antall av de minste barna rundt 1 år stiller endrede krav til kompetanse, bemanning og fysiske forhold. Økt befolkningsvekst fører til større etterspørsel etter barnehageplasser utenom hovedopptak Risikoområder Dispensasjoner fra utdanningskravet til førskolelærere er fortsatt høyt. Pr. januar var det innvilget 22 dispensasjoner fra utdanningskravet. Likeverdighetskravet mellom private og kommunale barnehager gir en ekstra økonomisk utfordring for de kommunale barnehagene bl a på grunn av den offentlige tjenestepensjonsordningen. Barnet og/eller foresatte får ikke tidlig nok hjelp til å avdekke og forebygge vansker i tidlig alder. Det arbeides med stort trykk i Røyken gjennom Røykenmodellen for å hindre denne risikoen. Side 75

76 8.5.3 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Foresatte gir uttrykk for at barnet opplever trygghet, læring og mestring. Målemetode: 1. Årsmelding pr hvert år. (nasjonal) 2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år. (kommunalt) Skal inneholde vurdering av: *Planverktøy inkludert system for evaluering, vurdering og refleksjon. * Kvalitetssikringssystem. * Vurdering av om pedagogisk praksis er i tråd med måleindikatorene. 3. Brukerundersøkelse hvert 2. år (Bedrekommune.no). 4. System for foreldresamarbeid (rådsorganer og individuelt foreldresamarbeid) Innholdet i barnehagene kjennetegnes av satsingsområdene: Natur- og sanseopplevelser Samhandling og gode relasjoner Gode matvaner og fysisk aktivitet Språk og kommunikasjon 2 Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og anerkjennelse i møtet med barnehagen Brukertilfredsheten på måleindikatorene skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Brukertilfredshet hos foreldre skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Side 76

77 Målemetode: 1. Brukerundersøkelse hvert 2. år. (Bedrekommune.no) Ingen barn opplever å bli krenket i barnehagen 2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år. Skal inneholde vurdering av *Arbeid med antimobbeplan 3. Barnesamtaler for skolebegynnere med fokus på inkludering 4. System for foreldresamarbeid (se mål 1) Gjennomførte barnesamtaler for alle skolebegynnere: Alle barn skal trives og oppleve å være inkludert i fellesskapet i barnehagen 3 Foreldre skal oppleve at barnet er sosialt og faglig rustet til å begynne i 1. klasse. Målemetode: 1. Nasjonale kartleggingsprøver i 1. klasse. 2. Tidlig registrering av språk (TRAS) 3. Overgangsrutiner Alle barnehager skal ha implementert plan for språkstimulering. Planen skal også gjelde minoritetsspråklige elever. Planen skal inneholde konkrete tiltak for hver aldersgruppe. Elevene i 1. klasse ligger over nasjonal bekymringsgrense. Gjennomførte overgangsrutiner etter kommunal mal for alle barnehagene i kommunen Punktet utvides til å inkludere læringsinnhold i barnehagene. Hvordan dette skal defineres utarbeides av oppvekstutvalget i samarbeid med administrasjonen våren. Gjennomføring av språknettverk. Systemene gjennom Røykenmodellen er tatt i bruk av alle barnehager. Side 77

78 4 Alle barnehager har kvalifisert personale i alle stillinger. løpende Antall dispensasjoner fra utdanningskravet til førskolelærer reduseres. Årsmelding 2011: 32 Årsmelding 2012: 36 Årsmelding : 22 Årsmelding 2014: 11 5 Kvalitet i barnehagene Barnehageportal Det er viktig at foreldrene gis mulighet til å velge det tilbudet som passer deres familie best. Det er et mål at det etableres en barnehageportal for alle barnehagene i Røyken for å lette oversikten. Barnehageportalen skal utformes etter mal av Asker kommunes barnehageportal. 6 Videreføre stipend til assistenter som utdanner seg til førskolelærere Det er et mål å heve kvaliteten i barnehagene. Den beste måten å gjøre det på, er å sikre at vi får på plass nok faglærte ansatte. Røyken har fremdeles altfor mange dispensasjoner i barnehagene. For å møte dette tilbys ansatte assistenter utdanningsstipender. Beløpet tilsvarer fem stipender a kr. Hver assistent som får stipend, fortsetter å jobbe 50 prosent (og tar utdanning 50 prosent av tiden), men lønnes tilsvarende en 80 prosent stilling. Det skal inngås kontrakter om bindingstid som reflekterer omfanget på videre/etterutdanningen. Det bevilges ytterligere 3 stipendier til barnehageassistenter for utdanning slik at det totalt er 5 stipendi. Kostnad 0,240 mill pr. år i perioden Andel av fagarbeidere og andre yrkesgrupper i barneveilederstillinger økes. Innført i 1. halvår. Forutsetningen er at man har tekniske tilstrekkelige løsninger for å få dette effektuert. 10 stipend deles ut (5+3 i /2014 og 2 i ) Side 78

79 8.6 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Sykefravær 8,04 % 14,9 % 8,08 % 9,29 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Røyken barnehage Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) Indikator tjenestekvalitet Norge Barnehage Foreldre/foresatte totalt (bedrekommune.no) Undersøkelse gjennomføres annethvert år. I hvor stor grad er du fornøyd med informasjon om det som skjer i barnehagen? (bedrekommune.no) Undersøkelse gjennomføres annethvert år. Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet ditt går i? (bedrekommune.no) Undersøkelse gjennomføres annethvert år. 4,6 4,6 4,5 4,7 Resultat i januar 4,8 4,8 4,6 4,9 Resultat i januar 5,1 5,1 5,0 5,1 Resultat i januar Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område 5,0 5,0 5,0 Mål 5,0-5,0 5,0 4,8-4,8 4,8 5,2-5,1 5,2 Side 79

80 8.6.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Volumvekst i barnehage Minstetilskuddssats økes Økt maksimalpris barnehage Subsidiering av foreldrebetalingen i Barnehagen Barn som går i barnehage i annen kommune enn hjemkommunen Frie plasser Barnehage Stipend til barnehageansatte Kompensasjon for flere barnehageplasser og mer fleksible opptak Kompensasjon for økt foreldremoderasjon Kompensasjon for utsette økning i makspris til Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk. 2. Forventet økning i antall barn i barnehage. Økningen er beregnet på bakgrunn av befolkningsprognosene som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd. 3. Laveste tilskuddssats for private barnehager økes fra 96 % til 98 % fra høsten. (Effekt av statsbudsjettet). 4. I statsbudsjettet foreslås det å øke maksimalprisen i barnehagene. Dette vil gi økte inntekter i barnehagene. Budsjettmidler trekkes derfor inn fra rammen. 5. Subsidiering av foreldrebetalingen i barnehager for familier med lav inntekt. Regjeringens forslag skal gi en bedre sosial profil på foreldrebetalingen. 6. Økende antall barn som går i barnehage i andre kommuner enn Røyken kommune. 7. Det er stadig flere familier som søker og får bevilget friplass i barnehage, og kostnadene øker derfor sterkt. Ordningen foreslås avviklet fra 2016, og avløses av regjeringens forslag til subsidiering av foreldrebetaling i barnehagen for foresatte med lav inntekt. 8. Fagutdanningen for ansatte i barnehagene i Røyken er fremdeles for lav. 9. Kommunerammen økes for å gi rom til flere barnehageplasser og mer fleksible barnehageopptak. Dette gis det kompensasjon for i økt rammetilskudd på 0,828 mill.kr. Barnehagebudsjettet foreslås økt med det samme beløp. Side 80

81 10. Utvidet inntektsavhengig foreldrebetaling fra 1. mai. Rammetilskuddet økes med 0,346 mill.kr. Barnehagebudsjettet oppjusteres tilsvarende. 11. Utsette økning i makspris til 1. mai. Dette blir det gitt kompensasjon for i kommunens rammetilskudd med 0,420 mill.kr. Pengene foreslås videreformidlet til barnehageområdet. Side 81

82 8.6.2 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Barnehage Regnskap 2012 Regnskap Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Fordeling pr enhet Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Barnehageområdet sentralt Røyken barnehage Slemmestad oppvekstsenter barnehage Bødalen oppvekstsenter barnehage (Sydskogen) Hyggen oppvekstsenter barnehage Åpen barnehage Netto driftsutgift De kommunale barnehagenes budsjetter vil bli justert i tråd med antall barn pr Side 82

83 8.7 Pedagogisk psykologisk tjeneste Utviklingstrekk Oppdrag og praksis er endret fra individrettet til systemrettet arbeid Gode rutiner for saksbehandling og samarbeid letter arbeid med komplekse saker samt gir økt kvalitet og effektivitet Barnehager og skoler i samarbeid med foresatte etterspør hjelp tidligere når de opplever at barn har vansker Øker satsingen på forebygging og tidlig innsats- Røykenmodellen Risikoområder Det stilles store forventninger til systemarbeid og nye arbeidsformer i stortingsmeldinger mv. Røyken kommune arbeider og har lagt om praksisen i PPT for å strekke seg etter nye intensjoner. Likevel skal det tradisjonelle saksbehandlingsarbeidet /utredningsarbeidet gjennomføres. Dette gir dilemmaer for prioriteringer av tid. Endring i oppgaver knyttet til flerfaglig samarbeid, samt økt forventning til at tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler for tidlig intervensjon krever kapasitet og kompetanse for å løse oppgavene Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 PPT skal framstå som en tilgjengelig og tydelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere. Målemetode: Service-erklæring er utarbeidet; tjeneste, tilgjengelighet, rolleavklaring, gjensidige forventningsavklaringer til saksbehandling og samarbeid. Brukertilfredshet med tjenesten på punktene i serviceerklæringen er god. Målemetode: Dialogsamtaler 2 PPT bidrar gjennom organisasjon og kompetanseutvikling slik at flere barn og unge i større grad får dekket sine behov innenfor et ordinært opplæringstilbud. Målemetode: Rapporter på antall henvisninger Nøkkeltall i Kostra og Grunnskolens informasjonssystem (GSI) løpende Antall henvisninger til PPT er stabilt i forhold til barne/elevtallet ca 2,5 % Antall vedtak for spesialpedagogisk hjelp er stabilt i forhold til barnetallet ca 2 % Nedgang i antall vedtak for spesialundervisning, og omfang Side 83

84 Rapport på antall forespørsler av timer i GSI. 3 PPT skal overholde saksbehandlingstid for sakkyndige vurderinger innenfor de frister som er gitt i forvaltningsloven. Målemetode: PPT melder avvik i kvalitetssikringssystemet i Røyken (KSS) der saksbehandlingstid overskrider 3 mnd. fra sak er registrert i inntak 4 PPT beholder ansatte i tjenesten for å bygge en lokal kompetanse som fremmer systemrettet samarbeid og gir godt grunnlag for faglig helhet og likeverdighet i sakkyndighetsarbeidet. Målemetode: Ansiennitet i PPT Røyken kommune. løpende løpende Registrering av forespørsel om drøfting/veiledning fra barnehager og skoler. 0 avvik Se målekort under. Flertallet av ansatte i har vært i tjenesten i minst 5 år Side 84

85 8.8 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Sykefravær 8,04 % 7,33 % 4,44 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen Totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,6 4,6 5,2 5,2 Resultat i januar 4,8 4,8 5,6 5,6 Resultat i januar 5,1 5,1 5,7 5,5 Resultat i januar 5,0 5,0 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål PPT skal overholde saksbehandlingstid for sakkyndige vurderinger innenfor de frister som er gitt i forvaltningsloven Side 85

86 8.8.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde PPT Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 86

87 8.9 Barnevern / Røykenmodellen Utviklingstrekk Behandler økt mengde med kompliserte saker Får flere meldinger enn før med bekymring om vold i nære relasjoner Øker satsingen på avvikssystem og saksbehandlingssystemer Øker satsingen på opplæring og kompetanseheving av egne ansatte Øker satsingen på forebygging og tidlig innsats gjennom Røykenmodellen Risikoområder Rekruttere og beholde kvalifisert personell. Det arbeides kontinuerlig fra både de ansatte og ledelsen for et godt arbeidsmiljø, samt at veiledning gjennomføres, som skaper trygghet i svært vanskelige og komplekse barnevernssaker. Barnevernet må ha økonomiske rammer som gjør at saksbehandlere har tiltak å sette inn opp mot familie/barn. Oppbygning av tiltaksbasen i Røykenmodellen er særdeles viktig bidrag for at barnevernet skal komme inn tidlig nok med tiltak. Det må prioriteres kapasitet til å arbeide forebyggende. Siden det er mange barnevernssaker som haster, må det hver dag prioriteres mellom forebyggende arbeid og saksbehandling Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Barneverntjenesten sikrer at barn og unge får rett hjelp til rett tid, gjennom tidlig innsats og tett samhandling med andre instanser og aktører Røykenmodellen. Nødvendige grep i organiseringsform innføres slik at barna tidligst mulig kan få hjelp. 2 Barn som har tiltak fra barnevernet skal oppleve at de har en trygg og likeverdig oppvekst Målemetode: 1)Tilsynsrapport 2)Rapporter fra videregående skoler 3)Registrering løpende løpende Barnevernet er aktiv pådriver og deltaker i Røykenmodellen. Barnevernet gir god informasjon til brukerne/foreldregruppen. Barnevernet driver utadrettet informasjonsvirksomhet Null avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Barn med tiltak i BV fullfører videregående skole Barn med tiltak i BV har minst én fritidsaktivitet Side 87

88 3 Røyken barnevern har god og riktig kompetanse på fag, handling og relasjon Målemetode: Tilsynsrapport Brukerundersøkelse Internkontroll Null avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Brukerundersøkelser brukes aktivt til å forbedre BV-tjenesten. Barnevernet har internkontroll uten avvik. De ansatte får regelmessig faglig veiledning, minst én time hver annen uke. Barnevernet utarbeider og følger overordnet opplæringsplan, både på individ- og organisasjonsnivå 4 Barn og unge med deres foreldre skal ha mulighet til å få rett hjelp til å mestre livet. Flerfaglige tjenester for barn og unge (psykososialt team, helsestasjon /skolehelsetjenesten og flyktningtjenesten, samt barnevern og tiltaksbase er samlet under en enhet- Røykenhuset. Side 88

89 8.10 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Sykefravær 8,04 % 10,07 % 8,91 % 10,76 % 6,5 % Avvik (KSS): -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen Totalt (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,6 5,0 Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,8 4,8 4,4 5,3 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 5,3 5,5 Resultat i januar 5,0 Resultat i januar 5,0 Resultat i januar 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Avvik på tilsyn fra Internkontroll 0 Avvik på tilsyn fra Fylkesmannen 0 Side 89

90 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 2 Røykenmodellen Styrking av barnevernet, nedjustering i Økt egenandel institusjoner Egenandel kommunepsykolog Flytting av utredningsarbeid fra kommunen til Bufetat 7 Gratis svømmeopplæring for ungdom Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Prisjustering, og justert pensjonstrekk. 2. Bemanningsressurs til å jobbe målrettet og forebyggende overfor barn og familier med hjelpebehov, herunder bistå barnehager og skoler. Fra budsjettet 2014 ligger det inne 1,4 mill kr. Den foreslåtte oppjusteringen gir et nivå på 2,9 mill kr i. 3. Barnevernet ble styrket med 2,0 mill i forbindelse med 1. tertialmelding. Styrkingen ble videreført i 2014 og foreslås videreført til. På sikt forventes det en økonomisk effekt av Røykenmodellen. Styrkingen reduseres til 1,5 mill fra 2016 og ut planperioden. 4. I statsbudsjettet er det innført økte egenandeler for bruk av statlige institusjonsplasser i barnevernet. Kompensasjonen overføres til barnevernet. 5. Egenandel til kommunepsykolog. Det kan søkes om midler fra Helsedirektoratet dersom kommunen stiller med en egenandel. 6. Endring i statsbudsjettet som gjelder flytting av oppgaver til BUF-etat. Rammen til barnevernet reduseres tilsvarende. 7. Tiltaket avvikles og reorganiseres når svømmehall er på plass. Opplegget organiseres og i iverksettes før badesesongen. DVS før 1.mai.. Tilbudet annonseres og alle under 18 skal få mulighet til et gratis opplæringstilbud Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Barnevern Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 90

91 9 Helse, sosial og omsorg Området omfatter sosialtjenester, legetjenester, boligenhet, hjembaserte tjenester, dagsentre og dagtilbud for funksjonshemmede samt pleie og omsorg i institusjon. 9.1 Visjon Livskvalitet i alle livets faser. 9.2 Nav Sosialtjenester Utviklingstrekk Folkehelsebarometeret gir kommunen høye score på mange sosiale variabler, vi ligger blant annet langt lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall mottagere av langtids sosialhjelp Risikoområder I løpet av 2014 har kommunen hatt en sterk vekst i både antall klienter og utbetalinger pr klient. En fortsatt økning i sosialhjelpsutgiftene er det største risikoområdet innenfor programområdet. En fortsatt negativ utvikling på sosialhjelpsbudsjettet vil kunne påvirke handlingsrommet innenfor andre tjenesteområder i kommunen. Rask befolkningsvekst kan gi økte sosiale problemer dersom vi ikke klarer å følge utviklingen Mål Alle mål er overført til målekortet. Side 91

92 9.3 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Sykefravær 8,04 % 5,33 % 7,98 % 10,59 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) 4,6 4,6 Ingen svar Ingen svar Resultat i januar 5,0 Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,8 4,8 Ingen svar Ingen svar Resultat i januar 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 Ingen svar Ingen svar Resultat i januar 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål NAV har ingen langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp under 25 år NAV har et velfungerende introduksjonsprogram for flyktninger. Andel i arbeid etter endt introduksjonsprogram % Antall flyktninger NAV mottar Side 92

93 9.3.1 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Økte kostnader til sosialhjelp Husleiekostnader Styrking av Statlig NAV sine kontaktsenter Det avholdes Pøbelkurs hvert år i perioden Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 2. Sosialhjelpsutgiftene er økende både innenfor NAV og Flyktningtjenesten, og det varsles et merforbruk i Budsjettposten bør styrkes. Det er aktivitetsplikt for å motta sosialhjelp og det forventes en nedgang i utgiftene utover i planperioden. 3. Oppfølging av boligsosial handlingsplan. Beløpet skal dekke tomgangsleie for utleieboliger. Tiltaket ble vedtatt i budsjettet 2014 og oppjusteres til helårsvirkning for. 4. Endring i statsbudsjettet om styrke kontaktsentra til Arbeids- og velferdsetaten. Tiltaket vil innebære en avlastning for kommunen. Rammen til NAV reduseres tilsvarende. 5. Et eksempel på vellykket tiltak for unge som mottar stønad er såkalte Pøbelkurs. NAV Røyken i samarbeid med NAV Lier avholdt i årsskiftet /2014 et slikt kurs - kostnad ca kroner for 6 plasser med varighet på 6 uker. 4 stk. fullførte, hvorav 2 er i lønnet arbeid og 1 er i praksis med god progresjon. Det er økende rusproblematikk i Røyken, dette krever økt fokus på forebyggende rusarbeid blant barn og unge i samarbeid med barnevernet Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Sosialtjenester Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 93

94 10 Helsetjenester Programområdet omfatter kommuneoverlege, legevakt og kommunale døgnakuttplasser Utviklingstrekk I tråd med samhandlingsreformen må det legges større vekt på folkehelsearbeid og satses på forebyggende tiltak for kommunens innbyggere Risikoområder En konsekvens av vekst i befolkningen er behov for å øke andelen fastleger. En god plan for utvikling av legetjenesten i kommunen er nødvendig. Belegget på kommunale døgnakuttplasser er for lavt. Dersom nivået på innleggelser på plassene ikke økes risikerer kommunene at overføringene fra direktoratet og helseforetaket trappes ned. Plassene skal inngå i det ordinære rammetilskuddet til kommunene fra Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Det utarbeides en plan for utvikling av legetjeneste, folkehelse og samfunnsmedisin 1 halvår Plan er med opptrappingsplan er utarbeidet 2 Kommunale plasser for døgnakutt(kad) er kjent og gir et godt tilbud før i stedet for og etter sykehusinnleggelse Belegget på plassene er over 75 % Side 94

95 10.2 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Sykefravær 8,04 % 8,47 % 6,20 % 7,47 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,6 4,4 Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) 4,8 4,8 4,3 3,9 Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 5,1 5,1 4,5 4,9 Resultat i januar 5,0 Resultat i januar 5,0 Resultat i januar 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Tilsyn. Antall avvik 3 0 Fornøydhet med helsestasjon, totalt (bedrekommune.no) 5,0 4,9 4,6 5,0 Legevakt-undersøkelse (Easyfact) Side 95

96 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 2 Egenfinansiering av kreftkoordinator Hverdagsrehabilitering, prosjektmidler % Fag og kvalitet, Helse og omsorg Legevaktsleger fra vaktklasse 1 til 2, økte lønnskostnader 6 Driftstilskudd fysio % Barnefysio Behov for en kommunal fastlege Inntekter fra kommunalt legekontor Utgifter til flytting av legevakt gjennomført i En ny jordmorstilling og flere helsesøstre stillinger 12 Hjelpemidler/gratis kortidsutlån Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justert pensjonstrekk. 2. Egenfinansiering av kreftkoordinator. Tilskudd fra Kreftforeningen opphører høsten 3. Prosjektmidler til Hverdags rehabilitering. Dette er tenkt som midlertidige prosjektmidler. Resultatet skal føre til endringer av arbeidsmetoder blant ansatte i tjenestene. 4. Fag og kvalitetsstilling ble vedtatt opprettet i 2014 og finansieres av midlene fra Hurum. 5. På grunn av befolkningsøkning går legevaktsleger fra vaktklasse 1 til 2. Dette gir økte lønnskostnader, som deles mellom Røyken og Hurum. 6. Økt driftstilskudd. Det er behov for flere fysioterapeuter for å få ned ventetiden og kunne jobbe mer målrettet med rehabilitering. 7. På grunn av befolkningsøkning og økte fødselstall er det behov for å styrke ressursene noe til barnefysioterapeut. 8. Befolkningsøkningen gir behov for økt legedekning. 9. Kommunal lege ved et kommunalt legekontor vil gi inntekter til kommunen 10. Utgift i forbindelse med flytting av legevakt er gjennomført i Budsjettmidler trekkes tilbake. 11. Det ansettes 1 ny jordmor og 3+1 flere helsesøstre enn foreslått fra skolestart. 12. Leie for kortidslån av utstyr fra hjelpemiddelsentralen utgår. Side 96

97 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Helsetjenester Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 97

98 10.3 Pleie og omsorg Området inneholder hjemmebaserte tjenester, tjenester til funksjonshemmede, psykisk helse, tilskudd til sykehjem (Bråset) og bestillerenhet, ergo- fysioterapi, rehabiliteringsteam, hjelpemiddelsentral Utviklingstrekk Antall eldre er sterkt økende. I løpet av de neste 10 årene vil antall eldre over 80 år være fordoblet. Dette medfører et stadig større behov for pleie og omsorgstjenester. Kommunen må, som et ledd i utvikling av samhandlingsreformen, etablere tiltak som skal virke før, i stedet for og etter sykehusinnleggelser. Det vil være nødvendig å styrke forebyggende tiltak samt øke fagligheten og kapasiteten i hjemmetjenesten Risikoområder Det vil være nødvendig å etablere tiltak for å unngå unødige sykehusinnleggelser, samt å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Klarer vi ikke dette vil det få betydelige kostnader betaling for døgn etter at pasienten er meldt utskrivningsklar. Det vil være viktig å etablere forebyggende tiltak for å komme så tidlig som mulig inn hos brukere som enda ikke har behov av omfattende pleie- og omsorgstjenester. For å møte veksten i befolkningen og videreføring av samhandlingsreformen er det avgjørende for sektoren at vi klarer å rekruttere og beholde medarbeidere med nødvendig kompetanse Bestiller utfører modellen Røyken kommune innførte bestiller - utfører modell i 2005 på grunn av ønsket om å skille ansvaret mellom tildeling av tjenester og produksjon av tjenester. Modellen ble videreutviklet i 2007 gjennom å innføre innsatsstyrt finansiering. Dette er en stykkprismodell slik at oppgjør skjer i henhold til vedtak om tjenester. Penger følger vedtak. Alle tjenester budsjetteres på grunnlag av pris og volum. Modellen skal sikre at bestillerenheten forholder seg til budsjettrammer når det fattes vedtak om tjenester, og at utførerleddet tilpasser kostnadsnivået til det gjeldende volumet som skal produseres. Budsjettet for pleie og omsorg ligger i hovedsak hos Bestillerenheten. Denne enheten fatter vedtak og tildeler tjenester. Utfører gir tjenester i henhold til vedtak etter en prisliste. Det er månedlig økonomisk oppgjør mellom Bestiller og Utfører. Eksempler på priser pr tjeneste innenfor Pleie og omsorg for 2014 er som følger. Timeprisen dekker både direkte og indirekte kostnader i utførerenheten. Tjeneste Pris pr time Praktisk bistand 482,- Hjemmesykepleie 777,- Hjemme boende Funksjonshemmede 469,- Dagsenter Funksjonshemmede 329,- Dagsenter for Demente/eldre 238,- På bakgrunn av intern priser og prognostisert volum fordeler kostnadene til pleie- og omsorg seg slik i Side 98

99 Tjeneste Brutto kostnad % av PLO sitt budsjett Virksomhet 455 Hjembaserte tjenester % Virksomhet 460 Tjenester til funksjonshemmede % Virksomhet 470 Demens og psykisk helse % Bråset (BBO) % Virksomhet 480 Bestillerenheten % Sum % Bestiller-utfører modellen har vært under evaluering og noen justeringer er blitt foretatt for å sikre realistiske rammer for driften i utførerleddet, samtidig som kravet til effektivitet i driften opprettholdes. Side 99

100 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Vi har iverksatt en helhetlig plan for rehabilitering 2 Pleie- rehabilitering og omsorg har tilstrekkelig og riktig sammensatt kompetanse som gjør oss i stand til å møte de fremtidige utfordringer som endret demografi og videreutvikling av samhandlingsreformen krever. 3 Sektoren har fokus på utvikling av velferdsteknologi i alle byggeprosjekt og andre sammenhenger der dette kan være formålstjenelig, herunder også hjemmebaserte tjenester. 4 Det er etablert et felles lager for kort- og langtidsutlån av hjelpmidler på BBO. Lageret er et samarbeid mellom RK og BBO. Vi forebygger i stedet for å behandle Nåværende og fremtidig behov for kompetanse er kartlagt. Plan for utvikling av kompetanse og rekruttering er utarbeidet. Omsorgsteknologi er tatt i bruk og er under stadig utvikling. Hjelpemiddellager er samlokalisert og bemannet 5 Det er utarbeidet en plan for utvikling og opptrapping av ergoterapi- og fysioterapitjenesten. Antall driftstilskudd til privatpraktiserende fysioterapeuter er vurdert. 6 Det er utarbeidet en plan for utvikling av tiltak og tjenester innenfor rus- og psykiatri (ROP) Når plan er ferdig Når plan er ferdig 7 Det fremmes en sak om nye turnusordninger kan gjøre ansatte mer fornøyd og tjenestetilbudet bedre. Q2 Sak er politisk behandlet 8 Det er utarbeidet en plan for å styrke fagligheten og kapasiteten i hjemmetjenesten. Når plan er ferdig Side 100

101 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Sykefravær totalt 8,04 % 9,15 % 11,12 % 6,5 % Avvik (KSS) - meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,4 4,5 Resultat i januar 4,8 4,8 4,8 4,9 Resultat i januar 5,1 5,1 4,9 5,0 Resultat i januar 5,0 5,0 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Psykisk helse (bedrekommune.no) 3,5 Ikke målt 3,2 5,0 Alle innbyggere over 75 år har fått tilbud om kartleggingsbesøk 100 % Alle som fyller kriteriene for mottak av kommunal bolig har mottatt tilbud innen 3 mnd etter godkjenning 100 % Side 101

102 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Finansiering av bemanningssentral årsverk forebyggende team, helårsvirkning årsverk Fagkoordinator FuH Kompetanseheving i enhet for Funksjonshemmede Omsorgsboliger for eldre Medfinansiering Bortfall av oppgaver nye plasser på BBO Økt volum pga økt befolkning (ikke disponert til enkeltvedtak) Effektivisering 70 % av volumveksten må effektiviseres Omfordele ledige omstruktureringsmidler fra HBT til rehab team årsverk Psykososialt team (Barn&Unge) Privat avlastning Bevilgning Slemmestad eldresenter Bortfall av ressurskrevende bruker Økte kostnad transport/økt volum dagsenter for Demente Økte inntekter pga økte plasser på dagsenter for Demente Kvalitetssjef/nestleder BBO Kompensasjon husleie Tegelverksveien 15/16, Spikkestad Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Ressurskrevende brukere, økt innslagspunkt over deflator Demenskoordinator Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justert pensjonstrekk 2. Finansiering av en sentral bemanningssentral (se budsjettet til personalavdelingen). Finansieringen av denne gjøres i enhet for Funksjonshemmede og Hjemmebaserte tjenester. 3. Midler til forebyggende team ble vedtatt i budsjettet 2014 og legges inn med helårsvirkning i. Side 102

103 4. Midler til fagkoordinator for funksjonshemmede. Stillingen ble vedtatt opprettet i Økt bevilgning til kompetanseheving innenfor Funksjonshemmede på grunn av flere brukere med sammensatte behov. 6. Midler til bemanning og personalrom/tomgangsleie i omsorgsboliger som skal etableres på Spikkestad. 7. Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. (Effekt av statsbudsjettet.) 8. Antall faste sykehjemsplasser på BBO økes i henhold til politisk vedtak. 9. Det er budsjettert med økt volum i takt med befolkningsprognosen som ligger til grunn for skatt og rammetilskudd % av den forventede volumveksten må effektiviseres. 11. Rådmannen foreslår at 0,5 mill.kr ledige omstruktureringsmidler, som ble tilført Hjemmebaserte tjenester i 2014, blir overført til hverdagsrehabilitering. Se tiltak under helsetjenesten. 12. Øke Psykososialt team med ett årsverk, rettet mot barn og unge. Øke med 1 årsverk for psykososialt team (barn & unge). Røykenmodellen bidrar til at teamet har fått flere arbeidsoppgaver. I tillegg er det mange og sammensatte problemstillinger de må jobbe med i familiene. I perioder står mange barn og unge på venteliste. Kommunen øker i innbyggertall og vi ser en tendens til at flere barn og unge trenger hjelp fra psykisk helse. Samhandlingsreformen tilsier også at mer ansvar legges over til kommuene i årene som kommer. 13. Nye avtaler til private avlaster er utarbeidet og døgnprisen er oppjustert. 14. Politisk vedtatt bevilgning til Slemmestad eldresenter videreføres. 15. Bortfall av en ressurskrevende bruker innenfor Funksjonshemmede. Dette medfører at den statlige refusjonen for spesielt kostnadskrevende tjenester innenfor pleie og omsorg må reduseres. 16. Økt antall brukere på Dagsenter for Demente gir økte transportkostnader. 17. Økt antall brukere på Dagsenter for Demente gir økte inntekter. 18. Midler til kvalitetssjef på BBO ble vedtatt 1. tertial Bevilgningen videreføres med helårsvirkning (Røykens andel) 19. Husleieinntekter vil ikke dekke kommunens leieutgifter. Kommunen leier boligen fra REAS. 20. I Statsbudsjettet er det innført en rett til å få noen tjenester organisert som personlig assistanse. 21. I Statsbudsjettet er det foreslått at innslagspunktet for refusjonsordningen vedrørende Ressurskrevende brukere skal økes med mer enn deflator. Inntektsbortfallet kompenseres i budsjettrammen. 22. Demensplanen krever en koordinator for implementering. Side 103

104 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Pleie og omsorg Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Fordelingen på de ulike enhetene Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Hjemmebaserte tjenester Tjeneste for funksjonsh Psykisk helse Bestillerenhet Netto driftsutgift Side 104

105 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2014 Bud -14 inkl overførte midler Prognose Samhandlingsreformen, meldingsutveksling Ombygging av Bølstadsenteret til dagsenter for demens Ombyggingskostnader, flytting av hjemmetjenesten Ombyggingskostnader legevakt Innkjøp av trygghetsalarmer (ny versjon) Kjøp av bil med plass til rullestol Carport til hjemmebaserte tjenester Ombygging av 10 rom Bråset Sum Kommentarer til enkeltprosjektene Prosjektene sluttføres i Prosjektene sluttføres i Prosjektene sluttføres i Prosjektene sluttføres i Beløpene gjelder utskiftning til ny versjon av trygghetsalarmer. 6. Innkjøp av bil med plass til rullestol for å ha mulighet til å frakte brukerne på dagsenteret til aktiviteter. 7. Dette er en carport til bilene på hjemmebaserte tjenester. Formålet er å komme hurtigere i gang med å yte en effektiv tjeneste i vinterhalvåret. 8. Dette prosjektet ble vedtatt i Prosjektet blir dyrere enn antatt og trenger en ekstra bevilgning i. Side 105

106 11 Plan og tekniske tjenester Området omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier, produksjon og distribusjon av vann til befolkningen, renovasjon, brann- og redningstjeneste samt plan, bygg og oppmåling. VA- og veiområdet er overført til VIVA IKS fra Visjon Vår visjon innen feltet er Hjelpsom og forutsigbar Kommunale veier Utviklingstrekk Det kommunale veinettet er fortsatt flere steder i dårlig stand. Større områder preges av et etterslep når det gjelder vedlikehold og investeringer. Belastningen på veinettet vil øke i årene fremover. Både veidekket og grunnforholdene vil i årene som kommer også bli utsatt for ytterligere belastning blant som følge av endringer i klima og værforhold. De siste årene er det prioritert betydelige midler til asfaltering, rehabilitering av vei, samt gang- sykkelveier Risikoområder Flom, utglidning, ras. Veistandarden vil bli lavere med lavt vedlikehold og vil etter hvert trenge omfattende utbedringer/tungt vedlikehold. Veilysnettet er mange steder gammelt og trenger utskiftning Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Fjerne trafikkfeller og bygging av gang- og sykkelveier Løpende Oppfølging av trafikksikkerhetsplan 2 Oppfølging av ny hovedplan vei, herunder Plan vedtatt og iverksatt. belysning 3 Alle veikart oppdateres Bedre enn gjennomsnittet ifølge statens kartverk 4 Iverksette G/S plan for i området Iverksette plan utarbeidet 2014 Slemmestad Bødalen 5 Det skal asfalteres minst 6 km eksisterende kommunal vei pr år, samt betydelig løpende oppgradering/opprusting av veilys. 6 Etablere bestillerfunksjon og rapporteringsrutiner mellom kommunen og VIVA 7 Bøbekken( Økonomiske rammer Investeringsbudsjett, pkt 31), det må lages en bedre beskrivelse av hva disse pengene skal brukes til og kalkyler på dette. Q2 Sak fremlagt Side 106

107 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 2 Økt brøyting Reasfaltering av veier (5,0 mill inne i nivået fra 2014) 4 Kommunalteknisk samarbeid, vei Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og justering av pensjonstrekk 2. Økt brøyting som følge av flere kommunale veier 3. Kommunestyret bevilget 5,0 mill årlig til løpende reasfaltering av veier. Beløpet er videreført til og med. Fra 2016 er beløpet nedjustert til 3,5 mill årlig fordi det vil være gjennomført omfattende rehabiliteringer i perioden som reduserer det årlige behovet for reasfaltering noe. (Se også investeringsbudsjettet for vei) 4. Det er inngått et interkommunalt samarbeid innen VA og vei med kommunene Røyken, Hurum og Lier i Den andelen av prosjektkostnaden som ikke var selvkostfinansiert tas ut av budsjettet på vei-området fra Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Kommunale veier og trafikksikkerhet Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 107

108 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2014 Budsjett 2014 inkl ovf. midler Prog Egenandeler til utvikling av tog, gang og sykkelveier i Spikkestad Mortensrud deponi Opprusting av Slemmestad, Gangveier i Slemmestad og Bødalen Utbedring av Hurumveien Utbedring av Hyggenveien Trafikksikkerhetsplan Skolebakken Skolebakken bussholdeplass Skolebakken, busslomme Nord Enkel rehabilitering av vei Asfaltering pendlerparkering Slemmestad Konvallveien Åsakerveien Sagveien Gangvei Midtbygda Veilys Veilys Fv Trafikksikring Bakkekroken Veilys Katrineåsen Fortau Spikkestad Gangvei Rv 23 Industriveien Ødegårdsbakken Ødegårdslia Nordhagenveien Dagslett Gangveier Gangveiring Røyken/Midtbygda Adkomst til Myhre Miljøprodukter Miljøgate Spikkestad Bøbekken Ny adkomst Øvre Åsaker Gård Sti fra Bøveien til Bakkeveien Sikkerhetsvei Hallenskog Sum Kommentarer til enkeltprosjekter 1. Beløpet for gjelder forprosjekt for innfartsparkering og torg. Beløp for 2016 og senere gjelder prosjektering og bygging. Side 108

109 2. Prosjektet gjelder overfylling og lukking/tildekking av en gammel fyllplass etter pålegg fra fylkesmannen. Prosjektet sluttføres i Opprusting av Boligveien, kulvert, sekkefabrikken, Vaterland. Prosjektet sluttføres i. 4. Dette er et gangveisystem på aksen mellom Sydskogen skole og Torvbråten, og videre til Slemmestad som vil forbinde skolene med idrettsanlegget i Bødalen. Prosjektet inkluderer også kryssing av vei ved KIWI-butikken. 5. Hurumveien har setningsskader mot Åroselva og trenger opprusting. Beløpene er videreført fra forrige økonomiplan. Totalrammen inkluderer gang og sykkelvei vedtatt i økonomiplan Prosjektet videreføres, ferdigstilles i. 7. Trafikksikkerhetsplan ligger inne med årlige bevilgninger på 0,5 mill. Tiltak gjennomføres i henhold til trafikksikkerhetsplan og i samarbeid med fylkeskommunen. 8. Prosjektet er ferdigstilt i Prosjektet er ferdigstil i Busslomme Nord er bussholdeplassen sør for vegkrysset, nordgående retning. Fylket gir en bevilgning på 2,5 mill til dette prosjektet. Med dette tilskuddet vil prosjektet bli fullført med en fullstendig løsning innenfor de bevilgninger som er vedtatt i Dette er veimidler som skal prioriteres årlig av Formannskapet. 12. Asfaltering av pendlerparkering for hurtigbåt i Slemmestad på DNBs tomt videreføres, ferdigstilles i. 13. Disse sto oppført i i forrige økonomiplan. Den kan imidlertid utsettes ett år, da vasystemet fortsatt holder mål, og VIVA trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne. 14. Disse sto oppført i i forrige økonomiplan. Den kan imidlertid utsettes ett år, da vasystemet fortsatt holder mål, og VIVA trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne. 15. Disse sto oppført i i forrige økonomiplan. Den kan imidlertid utsettes ett år, da vasystemet fortsatt holder mål, og VIVA trenger tid til å opparbeide full gjennomføringsevne. 16. Prosjektet ferdigstilles med bevilgning gitt i Utskiftning av veilys er et stort behov. Det er lagt inn 1,0 mill i og 1,0 mill i Gang/sykkelveier og trafikksikkerhet vil bli prioritert. 18. Veibelysning på fv 11 Krokodden Sundbyveien. Midlene ble bevilget i 2014 og prosjektstart er opp til Statens vegvesen. Det er lite sannsynlig med oppstart i Midlene vil i så fall bli overført til. 19. Prosjektet ble opprinnelig stoppet gjennom politisk vedtak, men ble gjenopptatt i juli Prosjektering pågår, men det er usikkert om man rekker oppstart inneværende år. Ubrukte midler vil bli overført til. 20. Prosjektet er ferdigstilt, men det pågår for tiden en tvistesak. Det vil ikke pådras mer utgifter ut over advokathonorar. Side 109

110 21. Fortau på Spikkestad gjelder en strekning på 170 meter som ikke ble tatt med i utbyggingsavtalen for området. Bevilgningen sikrer sammenhengende fortau på strekningen (formannskapet ) 22. Gangvei fra RV 23 langs Industriveien. Det vises til vedtatt reguleringsplan for ny RV23 Dagslett Linnes og reguleringsplan for Industriveien. Prosjektet er kostnadsberegnet til 12,0 mill. 4 mill forutsettes dekket via utbyggingsavtale. 23. Prosjektet viste seg å være større enn først antatt for at man skal få en fullverdig løsning. Avslutning i begge ender samt tilknytning mellom Ødegårdslia og Ødegårdsbakken er ønskelig for å oppnå riktig kvalitet. Ledningsdimensjon må også økes for å ivareta framtidige krav. Prosjektene Ødegårdslia og -bakken, vei, vann og avløp, kan avsluttes nå med eksisterende bevilgning, med midlertidige avslutninger i begge ender. Dette anbefales dog ikke av VIVA. 24. Samme kommentar som punkt Dette prosjektet må sees i sammenheng med tilsvarende prosjekt på vann og avløp og gjennomføres parallelt for mest mulig rasjonell anleggsdrift. Nordhagenveien sto i forrige økonomiplan oppført i, men foreslås nå flyttet til Prosjektet blir ferdigstilt i Dette er veidelen av et anleggsprosjekt som består av vei, vann og avløpsinvesteringer. 27. Bevilgning i 2014 var prosjekteringsmidler til investeringene som er ført opp senere i økonomiplanen. Det som står i økonomiplanen på denne posten er restmidler ut over det som er disponert til enkeltprosjekter. 28. Dette er sammenkobling av Røyken og Midtbygda med gangveiring og belysning. Prosjektet omfatter reasfaltering, ny oppgradert ledbelysning og mindre estetiske tilpasninger. 29. Dette er i henhold til vedtak i formannskapet 12. juni 2014 og gir en bedre løsning for adkomsten til Myhre Miljøvernprodukter. 30. Politisk vedtatt prosjekt for oppstramming av gatemiljø 31. Opprensing, fjerning av utslipp, heving av vannspeil, etablering av gangveier og elvepark. 32. Ny adkomst til Øvre Åsaker gård for å hindre uønsket tungtrafikk gjennom et boligområde. 33. Sti fra Bøveien til Bakkeveien i hht vedtak i formannskapet. 34. I prosjekteres sikkerhetsvei for skoleskyss og brann/redning mellom Kleiver og Hallenskog, inkludert løsning for fremføring av ny hovedvannledning Kleiver - Hallenskog. Prosjektet realiseres i løpet av Side 110

111 11.3 Vann og avløp Utviklingstrekk Vannforsyningen i kommunen er i landsmålestokk over gjennomsnittet, både når det gjelder kvalitet og kapasitet. Kommunen har et mål om befolkningsvekst. Dette gjør at kapasiteten på sikt må økes for å forebygge vannmangel. Avløpsnettet har også behov også utbedringer i årene som kommer. Samarbeidet om vei, vann og avløp mellom kommunene Røyken, Lier og Hurum VIVA IKS - er igangsatt og skal være operativt fra 1. januar. Kommunen vil i ha en bestillerrolle i forhold til VIVA og det er sentralt at gode strukturer for samarbeide må på plass. Kommunens renseanlegg skal gjennomgås med hensyn til rensemetode og kapasitet. Herunder særlig utfordringen med overløp. I årene som kommer vil strengere krav til rensemetoder og krav til utslipp i kombinasjon med befolkningsvekst gjøre at kommunen må vurdere både ledningsnett og renseanlegg. Ikke minst for å forebygge utslipp til fjordene og i vassdragene Risikoområder Vannkapasitetsproblemene noen år fram i tid. Utslipp av kloakk som forurenser bekker, elver og sjøområder/badeplasser. Kummer som flommer over. Side 111

112 Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Styrke arbeidet med vann og avløp Hovedplanen må behandles politisk. 2 VA kartsystem er oppdatert Løpende Bedre enn landsgjennomsnittet 3 Implementere EUs vanndirektiv Løpende Innført Starte utfasing av nedgravde oljetanker. Det er bare mineralolje som blir forbudt. Bioolje som nå blir tilgjengelig, er lovlig å bruke. Oppfølging av kartlegging gjort Sikre beredskap for akutt forurensning Evaluering av beredskap innført Evalueringen må behandles politisk. 6 Registrering og kartlegging og tilsyn ift vann/avløp 7 Sørge for godt og effektivt samarbeid med VIVA IK 8 I prosjekteres sikkerhetsvei for skoleskyss og brann/redning mellom Kleiver og Hallenskog, inkludert løsning for fremføring av ny hovedvannledning Kleiver - Hallenskog. 9 En ferdigstillelse rapport for investeringer må foreligge for hvert investeringsprosjekt. Sak fremlagt Løpende Antall tilsynsrapporter Arbeidet i sektoren skal i dette første driftsår fungere minst like godt som før etableringen av IKS Prosjektet realiseres Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 2 Opprydding i en utslippsak, årlig ENØK-stilling, flyttes til Teknisk Komm.sjef for Teknisk og utvikling Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Prisjustering av tiltak som ikke er selvkostfinansiert. 2. Opprydding i en årlig utslippssak. Side 112

113 3. Vedtatt ENØK-stilling i budsjett 2014 er flyttet fra Brann til Teknisk. 4. Kommunalsjef for Teknisk og utvikling skal følge opp VIVA og Brann og redningstjenesten og finansieres innenfor samarbeidet med Hurum kommune om felles ledelse. Side 113

114 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Vann og avløp Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Det vises til egen oppstilling lengre bak hvor utgifter og inntekter for selvkostområdene er spesifisert. Kapitalkostnadene for VA-investeringer ble regnskapsført på finansområdet i 2012 og. Regnskapsførte utgifter i 2012 og er derfor ikke sammenlignbart med budsjettet. Fordeling av budsjettrammen på enheter Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag K-teknikk vann K-teknikk avløp K-teknikk miljø Netto driftsutgift Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2014 Bud -14 inkl overførte midler Prognose Vann: 1 Ødegårdsbakken, vann Ødegårdslia, vann Åsakerveien, vann Nordhagenveien, vann Konvallveien, vann Sagveien, vann Slemmestad-Bødalen, etappe 1-5, vann Boligveien Slemmestad, rehab ledningsnett Dagslettveien, nytt anl Garantier Årosfjellet Oppfølging i garantitiden, vann Forprosjekter, ufordelte midler, vann Kirkealleen, vann Side 114

115 14 GVD Adm.tilskudd Sum vann Avløp: 1 Ødegårdsbakken, avløp Ødegårdslia, avløp Åsakerveien Avløp Nordhagenveien, avløp Konvallveien, avløp Sagveien, avløp Utbedring Slemmestad. Bødalen, etappe Boligveien Slemmestad, rehab ledningsnett Dagslettveien, avløp Garantier Årosfjellet Oppfølging i garantitiden, avløp Forprosjekter, ufordelte midler Avløpsanlegg, Lahell Nedbørsmåler Østskogen separering Sum avløp Sum Prosjekt 1-12 er fellesprosjekter hvor vann og avløp kommenteres samlet Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Ødegårdsbakken: VA-anlegget er gammelt og dårlig hvor eksisterende anlegg har betydelig lekkasjer med forurensing av grunn og forurensing av Bøbekken. Innlekking av overvann gir store ekstravannmengder til kloakkpumpestasjoner og renseanlegg. Strekningen må oppgraderes for å imøtekomme framtidig økt befolking og utbygging i Slemmestad. Veianlegget er nedslitt og krever omfattende rehabilitering. Dette foreslås utbedret samtidig med VA-anlegget. Prosjektet er påbegynt i 2014 og underveis i arbeidet fant man at det er større investeringsbehov for å fullføre anlegget med en fullverdig løsning. 2. Ødegårdslia er tilgrensende Ødegårdsbakken og kommentarene til punkt 1 gjelder også for denne. 3. Punkt 3 6. Åsakerveien, Nordhagenveien, Konvallveien, Sagveien Ovennevnte prosjekter omfatter en komplett opparbeidelse av både VA og vei. Pga svært dårlige vann- og avløpsledninger, som ligger i veg, og som må utbedres, innebærer dette også at man samtidig må bygge nytt veganlegg. Kostnader i investeringsbudsjettet omfatter vann, avløp og en veikostnad som deles mellom vann, avløp og vei. Kommunen mottar mange henvendelser om dårlig infrastruktur i områdene. Det påløper betydelige årlige driftskostnader. Prosjektene sto i oppført i i forrige økonomiplan, de foreslås utsatt til 2016 i påvente av konklusjoner fra hovedplanarbeid Side 115

116 8. Utbedring Slemmestad Bødalen etappe 1. 5 Prosjektet startet i og vil kreve videre bevilgning i perioden for å kunne ta hele strekningen. Prosjektet er omtalt i forrige 2014-budsjettet 9. Prosjektet ferdigstilles i Dagslettveien er et prosjekt av betydelig størrelse som avsluttes i 2014 innenfor budsjettramme. 11. Garanti for lån på Årosfjellet utbygging tiltres i 2014 med 4,5 mill på vann og 4,5 mill på avløp. 12. Oppfølging i garantitiden. Vi erfarer at det kan komme noe etterarbeid på nye anlegg som ikke dekkes av garantier. Man kan ikke forutse hvilke anlegg dette vil komme på. Det er derfor ikke hensiktsmessig å legge dette inn i det enkelte prosjekt. Det foreslås derfor at fjorårets avsetting 0,250 mill årlig på hvert område videreføres. 13. Forprosjekter og ufordelte investeringsmidler: Det foreslås fortsatt en samlet sum i hver av områdene som fordeles på enkeltprosjekter senere i planperioden. Dette skyldes at administrasjonen og VIVA ikke har hatt kapasitet til å omsette hovedplanarbeider i konkrete prosjekter mot slutten av perioden. Potten gir uttrykk for et samlet investeringsbehov i sektoren. 14. Kirkealleen. Prosjektet gjennomføres i Dette er et årlig administrasjonstilskudd til Glittrevannverket. 16. Lahell renseanlegg er gammelt og trenger totalrehabilitering. Samtidig gjør utbygging i området at kapasiteten på anlegget snart blir for liten. Følgelig må vi enten bygge nytt renseanlegg (eventuelt i samarbeid med Lier) eller bygge anlegg for å overføre kloakken fra vestsiden i kommunen over til VEAS. VIVA vil nå utrede dette. Uansett valg av løsning vil det påløpe betydelige investeringer i planperioden. Det er avsatt 100 mill i perioden, inkludert ubenyttet bevilgning fra Nedbørsmåler. Dette er en forpliktelse gjennom GVD-samarbeidet for å kartlegge lokal ekstremnedbør. 18. Østskogen separeringsanlegg, Prosjektet sluttføres i Dette sto ved en feil under vann i 2014-budsjettet. Side 116

117 11.4 Brann- og redningstjenesten Utviklingstrekk Røyken brann og redning går inn i året med ansatte med god kompetanse på alle nivåer. Alle stillingene er besatt. Røyken kommune velger fortsatt å drifte eget brann og redningsvesen. Det er ikke prosesser som er igangsatt som vil endre på dette. Hurum kommune velger å kjøpe brannsjef i 50 % stilling fra Røyken kommune. Røykens brannsjef har dermed ansvar for begge kommunene, men de to brannvesenene består uten sammenslåing. Regjeringens kommunereform vil sannsynligvis ha betydning for dette på sikt. Kompetanseheving av ansatte har høy prioritet. Øvelser og kurs, trening på ulike scenarioer og sikker og korrekt bruk av utstyr er viktig for oss. Tid til kompetanseutvikling kan komme i konflikt med tid brukt til ulike inntekstbringende arbeid som for eksempel vaktmestertjeneste Risikoområder Økt veitrafikk kan gi flere møteulykker. Økt veitrafikk generelt, og særskilt på riksvei 23, vil kunne gi flere utrykninger for brann- og redningstjenesten. Røyken kommune planlegger i flere områder boliger i 4-5 etasjer. Dette vil gi utfordringer for brannvesenet. Det må planlegges for innkjøp av maskinstige eller brannlift. Dette vil kreve kompetanseutvikling av personell og utbygging av vognhall. Vi ser positivt på mulighetene dette vil gi. Oslofjordtunellen er en risikofaktor (Røyken brann og redning er støttestyrke for Follo og Hurum brannvesen). Fortsatt prioritering av øvelser i dette objektet. Det er forventet en økning i antall hendelser forårsaket av ekstremvær. Hendelser og ulykker i forbindelse med vann og sjø. Oppgradering av overflateredningsutstyr er gjennomført i 2014, nytt båtmateriell planlegges. Innsatsplaner og øvelsesdokumentasjon skal prioriteres hos brann- og redningstjenesten i Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Overordnet målsetting er at brann- og redningstjenesten skal kunne løse de oppgaver og hendelser som forventes, alene eller i samarbeid med andre nødetater. Økt profesjonalisering med personell med god kompetanse og effektivt og moderne materiell. Årlig rapport som sendes DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap) Side 117

118 2 Ansattes faktiske kompetanse skal kartlegges i forhold til krav i forskrift og lovverk. Juni Kompetanse registreres i personalstyringssystemet Gatsoft Dokumentasjon av øvelser og opplæring skjer i Gatsoft. 3 Vi skal gjennomføre forebyggende aktiviteter iht. til forskrift. Forebyggende avdeling skal bli en større bidragsyter i forhold til byggesaker i Røyken kommune. Samarbeid med VIVA skal utvikles, spesielt med tanke på brannvann i kommunen. 4 Det iverksettes planer for innkjøp av høydemateriell (maskinstige/brannlift) og opplæring i bruk av denne Antall øvelser for den enkelte skal ikke avvike mer enn 15 % fra oppsatt mål. -18 Antall saksbehandlinger og møter -18 Innfasing uten store overraskelser 11.5 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Sykefravær 8,04 % 5,85 % 5,75 % 4,42 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,5 4,6 Resultat i januar ,8 4,8 4,4 4,7 Resultat i januar ,1 5,1 5,3 5,4 Resultat i januar ,0 5,0 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Side 118

119 ROS-analyse for å avdekke risiko for innbyggere og for ansatte Utvikle sikre og effektive prosedyrer for innsatsmannskaper. Prosedyrer registrert i KSS Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Nødnett ENØK-stilling overført til Teknisk Salg av Brannsjefstillingen til Hurum kommune 5 Brann beholder inntektene på 50 % Brannsjefstilling 6 Deltids brannpersonell Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisstigning, samt justering av pensjonstrekk. 2. Midler til drift av nytt nødnett. 3. ENØK-stilling vedtatt i budsjett 2014, overføres fra brann til Teknisk Hurum og Røyken kommune deler brannsjef. Det foreslås at brannvesenet får beholde inntekten fra Hurum for å styrke driftsbudsjettet og opplæringsbudsjettet. 6. I Statsbudsjettet blir det foreslått endrede satser for deltids brannpersonell, rammen styrkes tilsvarende Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Brann og redningstjenesten Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Side 119

120 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2014 Bud -14 inkl overførte midler Prognose Båt Kommandobil Brannbil Vaskeanlegg i vaskehall Høydeberedskapsbil Sum Ny aluminiumsbåt til erstatning for den gamle. 2. Utskifting av eldre kommandobil for å opprettholde beredskapen 3. Ny brannbil. Dette er et spesialprodukt med lang bestillingstid. Bilen finansieres over to år siden det er nødvendig å anskaffe chassis før påbyggingsjobben kan starte. 4. Eksisterende vaskeanlegg er ikke godt tilpasset brannvesenets behov. 5. Ny høydeberedskapsbil er nødvendig for å opprettholde nødvendig beredskap overfor nye høyhus som er under planlegging/oppføring. Finansiering av høydeberedskapsutstyret vil skje i samarbeid mellom Hurum og Røyken kommuner. Side 120

121 11.6 Plan, bygg og oppmåling Utviklingstrekk Antall innbyggere i kommunen vokser med 2-3 % årlig. Det er mange private utbyggere som ønsker å få gjennomført sine prosjekter i kommunen. Røyken er i gang med en rullering av arealdelen for å kunne tilrettelegge for videre vekst og utvikling av kommunen som en attraktiv bo og næringskommune. Planen forventes vedtatt i løpet av. I årene som kommer vil befolkningsveksten øke i alle aldersgrupper. Veksten vil hovedsakelig bli prioritert i de fire tettstedene Slemmestad, Spikkestad, Røyken/Midtbygda og Åros, slik det er definert i gjeldende kommuneplan. Her legges det til rette for høy grad av boligtetthet og nye arbeidsplasser i tilknytning til sentrumsområdene. For å møte denne veksten er det viktig å legge til rette for gode kollektivtilbud både med hensyn til buss, tog og båt Risikoområder Det er fortsatt et etterslep i saksbehandlingen fra tidligere år som ikke er tatt fullt igjen. Dette er ikke i tråd med kommunens policy og medfører klager og misnøye, noe som på sikt er med på å skade omdømmet. Saksmengde og kompleksitet i sakene er økende pga at Røyken er en attraktiv kommune å bosette seg i. Dette gir fare for trege responstider og omdømmetap. Markedet for kompetent arbeidskraft på denne sektoren er særlig utfordrende Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Saksbehandlingsfrister skal overholdes Avvik 2 PBO har enhetlig saksbehandling Antall avvik 3 Motiverte og kompetente medarbeidere gir riktige tjenester Brukerundersøkelser viser score over landsgjennomsnittet 4 Byggesaksarkivet er skannet 2016 Alle fysiske mapper er skannet 5 Kommuneplanens arealdel er revidert Vedtak 6 En overordnet kystsoneplan skal være vedtatt. Planen skal i hovedsak sikre arealer for fremtidige båthavner og hurtigbåtanløp, kysstien, samt fastlegge byggegrenser mot Drammensfjorden og Oslofjorden. Kartlegge stengsler for allmennheten i strandsonen. Q2 8 Reguleringsplan for Hallenåsen (ny hovedveiadkomst Ø. Hallenskog) vedtas av Kommunestyret Vedtak Ferdig behandlet med vedtak, 1. halvår. Side 121

122 11.7 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Sykefravær 8,04 % 5,85 % 5,75 % 5,82 % 6,5 % Avvik, meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen, totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,5 4,5 Resultat i januar 4,8 4,8 4,7 4,8 Resultat i januar 5,1 5,1 5,0 5,3 Resultat i januar 5,0 5,0 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Svartid Knutepunktet 2,5 d 21 dager 1.gangsbehandling maks 12 uker etter mottatt komplett planmateriale Gjennomførte tilsyn % av antall byggesaker 100 % 100 % 10 % 20 % Brukerundersøkelse byggesak, gjennomføres 2014 (bedrekommune.no) Side 122

123 11.8 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk Dagens gebyrregulativ gir ikke full selvkostdekning av plan- og oppmålingsområdet 3 Planarbeid gang og sykkelveier Plan kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros) Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisstigning og justering av pensjonstrekk for andelen som ikke er selvkostfinansiert. 2. Dagens gebyrregulativ gir ikke full selvkostdekning av plan- og oppmålingsområdet. Som alternativ til å øke gebyrene, tilføres det kommunale midler til området. Dette medfører ingen endring av antall stillinger på områdene. 3. Planarbeid rundt gang og sykkelveier. Rammen styrkes. 4. Planarbeid av kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros). Prosjektmidler fases ut så snart prosjektet avsluttes Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Plan, bygg og oppmåling Regnskap 2012 Regnskap Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Økonomiske rammer, investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2014 Budsjett 2014 inkl ovf. midler Prog Utvikling av kartsystem, D 2 Oppdatering av kartverk, ortofoto 3 Plandialog, byggesaksdialog Sum Det er ikke foreslått nye investeringer i perioden. Side 123

124 12 Kultur, idrett og næringsutvikling Området omfatter næringsutvikling, bibliotekene, geologisenteret, cementmuseet, allmenn kultur, idrett, park, friluftsliv, svømmehall og kulturvern. Videre dekker området frivillighetssentralen, kulturskolen, den kulturelle skolesekken samt den kulturelle spaserstokken Utviklingstrekk Det kommunale kulturtilbud speiler Røykensamfunnets kvaliteter men har også mangler. Utfordringen i en vekstkommune er å kunne balansere de forventninger og krav innbyggerne vil ha til det offentlige kulturtilbudet i åren som kommer. Samfunnsutviklingen i Røyken gir følgende utviklingstrekk: Kulturtilbud, offentlig og privat må brukes som incitament overfor stedsutvikling i kommunen. Byer gir nye krav til uterom, kunst i det offentlige rom, skjøtsel og vedlikehold. Det etableres flere kulturnæringer hvor kreative mennesker og bidrar til vekst og utvikling. Kulturnæringer forventes å være en av de næringer i verden som vil vokse mest. Teknologiutvikling vil gi nye muligheter innen kulturfeltet. Kultur og utdanning vil kobles tettere slik at kulturskolens samarbeid med skolene må styrkes. Skiftende ungdomskulturer stiller krav til fleksibilitet og nytenkning; hvilke arenaer og tilbud ønsker ungdommen. Felles arenaer med samspill offentlig og privat vil øke. Der krever at kommunen er positiv til å bidra og stille ressurser tilgjenglig for nye tilbud/prosjekt. Flere innbyggere gir mer trykk på friområdene. Det gir økt behov for utfartsparkering, tilgjenglighet og nye servicebygg. Folkehelseperspektivet tydeliggjør idretten og friluftslivets store potensial for å bedre folkehelsen ved å blant annet redusere inaktivitet. Anleggsutvikling må ta høyde for befolkningsvekst. Herunder er det en utfordring at Røykens økende befolkning vil nødvendiggjøre arenaer for aktiviteter som i dag ikke finnes i kommunen både innenfor kultur og idrett. Herunder nevnes at vi i dag ikke f.eks ikke har flater for isidrett og svømmeidrett. Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i oppgaveløsning i samarbeid med kommunen Risikoområder Innen kultursektoren er det en utfordring å holde faglig og kompetent bemanning innen tjenesteområdene. Er sårbar ifht at de fleste tjenesteområder er dekket opp med én ansatt. Økt tilflytting vil sette krav til at kommunen har et godt og variert tilbud innen kultur og idrett. Med begrensede ressurser innen sektorområdet kan dette bidra til et dårligere omdømme som en god bosteds kommune. For å utvikle tjenestene trenger en prosjektmidler både for å satse på nye kulturtilbud, utvikle medarbeidere og bidra til at tredje sektor stimuleres til nysatsning. Næringsutvikling: Røyken er I dag en av landets største pendlerkommuner. Det vil vi pga beliggenhet fortsette å være i mange år. Høy befolkningsvekst gjør at bare det å ikke øke andelen utpendlere vil kreve betydelig næringsutvikling. Side 124

125 Det må avsettes tilstrekkelige og riktige areal for næringsutvikling. Som følge av Røykens geografi og utviklingen i Osloområdet er arealene langs RV23 særlig aktuelle for plasskrevende arbeidsplasser. Kunnskapsbaserte kontorarbeidsplasser er mer naturlig i Slemmestad og langs jernbanen. Det må tilrettelegges for å utvide handelstilbudet for å hindre handelslekkasjer. Bedre offentlig infrastruktur og kollektivtrafikk er en forutsetning for næringsvekst Visjon Visjon for kultur: MANGFOLDIG, UTVIKLENDE OG INKLUDERENDE I visjonen legger en til grunn at Røyken samfunnet skal ha et mangfoldig kultur- og fritidstilbud tilpasset alle alders- og brukergrupper. Vi skal ha et utviklende kultur- og fritidstilbud som legger til rette for nye aktiviteter i samarbeide med lag- og foreninger og private aktører. Kommunen skal bidra til at kultur- og fritidsaktiviteter er åpne for alle og er inkluderende uansett kjønn, identitet og bakgrunn. Visjon for næring: En levende vekstkommune med gode og balanserte tilbud på arbeidsplasser, servicetilbud, boliger og god infrastruktur Hovedmål Legge til rette for bærekraftig vekst og utvikling av nye og eksisterende bedrifter i Røyken Strategi Nye arbeidsplasser i Spikkestad, Røyken, Slemmestad, Åros og Røyken Næringspark Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Strategisk kulturplan vedtatt Plan ferdig til politisk behandling våren 2 Ny driftsorganisasjon for Svømmehallen skal fremmes for politisk behandling 3 Kulturskolen og Biblioteket skal gjennomføre brukerundersøkelser 4 Det jobbes med alternativ /ikke kommunal finansiering av et Geotek i planperioden. Sak ferdig nov. Gjennomført, rapportert politisk høst 5 Øke antall nye arbeidsplasser med 5 % pr år 6 Bygge nytt bygg med kulturscene, kirke og livssynsåpent seremonirom etableres på Spikkestad. 7 Midtbygdabanen vurderes brukt til både skole, frilek og organisert idrett i banens åpningstid. Banetiden administreres av løpende Statistikk fra Brønnøysundsregisteret Byggestart Q1 Sak fremlagt Side 125

126 Røyken kommune hvor frivillige lag og foreninger kan bestille/leie treningstider. Baneleien settes til nivå med og ihht prinsipper for Midtbygdahallen. 8 De4t skal videreføres tiltak for utbedring av skiløpypenettet i tråd med vevilgninger. 9 Det legges frem en sak om forskjønning og bruk av områdene rundt og med Hegga i områdene rundt Røyken sentrum. Dette må sees i sammenheng med nytt boligområde nord for den nye svømmehallen og IL ROS sitt ønske om å utbedre Flåm stadion. Nye området og oppgraderinger er synlig på kart og interne 2016 Sak fremlagt 10 Det legges frem en sak om forskjønning av Åros sentrum mhp plener og planter. Innen våren Sak fremlagt Side 126

127 12.2 Målekort organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Sykefravær 8,04 % 8,63 % 4,87 % 0,88 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,6 4,6 5,0 5,0 Resultat i januar 4,8 4,8 5,1 5,2 Resultat i januar 5,1 5,1 5,5 5,2 Resultat i januar 5,0 5,0 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Svartid Knutepunktet timer 48 timer Kulturskolen -elever -foresatte 5,2 5,0 5,3 5,1 5,0 5,0 (bedrekommune) Øke antall ny arbeidsplasser ,1 % + 5 % Side 127

128 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon, justering av pensjonstrekk 2 Hurtigbåtsatsing nedjusteres i Egenandel til prosjekt kreative Slemmestad 4 Kirkegårdsdrift Underbudsjettering av andre trossamfunn 6 Selvbetjening utlån og montering av alarm utført i Slemmestad 7 Selvbetjening utlån og montering av alarm Midtbygda 8 Oppgradering av skilting kyststien gjennomført i 9 Grunnlovsjubileumet gjennomført Kostnader vedrørende Høvikvolden Økning av budsjettet for kulturdagene % Gartner Kulturskole i SFO opphører, helårsvirkning Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for prisvekst, samt nedjustering av pensjonstrekk. Kommunalsjef for Kultur og næring er flyttet til eget ansvar og ligger innenfor Programområdet Administrasjon og fellesutgifter. 2. Hurtigbåtsatsingen nedjusteres i og trekkes helt ut av rammen i resten av planperioden 3. Prosjekt Kreative Slemmestad ble igangsatt i Prosjektet avsluttes i 2014 og budsjettmidler trekkes tilbake. 4. Kirkegårdsdrift opprettholdes også i 2016, 2017 og Underbudsjettering av tilskudd til andre trossamfunn. Andre trossamfunn gis tilsvarende tilskudd pr medlem som kirken. Samlede tilskudd øker sterkt og det er nødvendig å styrke denne posten. 6. Selvbetjening utlån og montering av alarm i biblioteket utført i Slemmestad i Selvbetjening utlån og montering av alarm Midtbygda i Utlånsautomat og elektronisk kundebehandling skal gjøre kundene mer selvhjulpne. 8. Oppgradering av skilting på kyststien og oldtidsveien videreføres i. Tas ut av budsjettrammen i Grunnlovsjubileum er gjennomført. 10. Driftskostnader vedrørende investeringer på Høvikvolden. 11. Det foreslås å øke budsjettet for kulturdagene. Side 128

129 12. Budsjettmidler til gartner i sommerhalvåret. 13. Kulturskole i SFO opphørte høsten Helårsvirkningen ligger inne i budsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Kultur, idrett og næringsutvikling Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag Sum driftsutgifter X X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Kultur, idrett og næringsutvikling Virksomhet Kultur, idrett og Regnskap 2012 Regnskap Rev. Budsjett 2014 pr Prognose 2014 pr. 2. tertial Forslag næringsutvikling Bibliotektjenesten Kultur Kulturskoletjenesten Netto driftsutgift Side 129

130 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2014 Budsjett 2014inkl ovf. midler Prog Forprosjekt, ny kirke- /kulturbygg Spikkestad Inventar, utstyr og kirkeorgel til ny kirke- /kulturbygg Spikkestad Rehabilitering av Røyken kirke Påbygging av garasje på driftsbygningen (kirken) Ny bil til parkavdelingen Nye skitraseer Bord og benker til friområder Sandpåfylling Jerdalsstranda, Propsen og Hyggenstranda Hernestangen, servicebygg EU-prosjekt opplevelser, turvei Tåje friluftsområde Oslofeltet geologisenter Forprosjekt nytt bibliotek og geologisenter GEOTEK. Utgår Rehabilitering av taket på låven, Hernestangen bygdetun Røyken kirke; utvendig malingsfjerning, utvendige fuge- og pussreparasjoner Ny tursti Kjekstadmarka Lysløype oppgradering Sum Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Dette er prosjekteringsmidler til nytt kombinert kirke- og kulturbygg i Spikkestad. Bygget skal eies med halvparten hver at Røyken eiendomsselskap og Røyken Kirkelige fellesråd. Det vises til egen kommunestyresak i Dette er inventar, utstyr og kirkeorgel til nytt kirke- og kulturbygg på Spikkestad. Side 130

131 3. De siste 500 tusen til rehabilitering av Røyken kirke i henhold til en oppussingsplan Prosjektene er gjennomført eller gjennomføres i Det er gjenstående midler fra tidligere år på dette prosjektet. Gjennomføringen er avhengig av at områdereguleringen i Slemmestad er ferdig 12. Det er ikke behov for tilføring av nye investeringsmidler. Eventuelt ubrukte midler overføres til. 13. Investeringen til Geotek på 1mill i og tas bort og midlene til dette styres til forprosjektering av ny skole. 14. Taket er i dårlig forfatning, sutakplater er lagt feil og vanninntregning med råteskader kan bli konsekvens uten gjennomføring 15. Prosjektet består i kjemisk fjerning av utvendig plastbasert overflatebehandling på vegger, utvendig reparasjon av fuger, pussreparasjoner og oppgradering av takrenner og beslag 16. Tursti mellom Vesledammen og Tretjern i Kjekstadmarka. 17. Det bevilges 2,1 mill. i til ROS lysløypeoppgradering Side 131

132 13 Sektorovergripende innsatsområder 13.1 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse Visjon Innbyggere i Røyken skal ha en høy opplevelse av trygghet, basert på god informasjon om reell trygghet i lokalsamfunnet De folkevalgte i Røyken skal ha høy bevissthet om trygghetsskapende tiltak og kriminalitetsforebygging i arbeidet med kommuneplan, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor skal delta som aktive parter i det trygghetsskapende arbeidet, i samarbeid med offentlige myndigheter Røyken kommune skal sammen med politiet ha et system for å identifisere og følge opp barn og unge med risiko- og sårbarhet for kriminalitet. Gjennom tverrfaglig og systematisk innsats skal det jobbes for å forebygge utvikling av organisert kriminalitet og alvorlige hendelser Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Innbyggerne i Røyken har høy opplevelse av trygghet også i nære relasjoner Det innføres avviksmeldingssystem på kommunens internettsider hvis personer har følt seg utrygge ved å ferdes i Røyken, men som ikke er tilstrekkelig alvorlig til å politianmeldes 2014 Det er nøye informert til innbyggere om Avvikssystem Meld fra på kommunens internettsider 2 Innbyggere i Røyken har god tilgang til informasjon om trygghetsskapende og kriminalitetsforebyggende innsats i kommunen 3 For å ivareta trygghet i lokalsamfunnet, må det være systematisk samhandling mellom politi og kommunen v/slt-koordinator, skoler og barnevern(tiltaksbase) 4 Politi, offentlig myndigheter, varehandle, næringsrådet i Røyken og konfliktrådet i Buskerud har en samordnet innsats mot nasking og tyveri, og har gode tiltak for reaksjon og Kommunens hjemmesider inneholder informasjon om innsats fra ulike aktører, slik som næringsdrivende, frivillig sektor, politi, psykisk helse mv. Faste møter mellom SLT og politi minst hver 14 dag som avdekker status på kriminalitet, rus mv der kommunen kan sette inn tiltak i tillegg til politiets arbeid. Se indikator under mål 4 Side 132

133 oppfølging av enkeltpersoner som blir tatt for nasking og tyveri. 5 Røyken og Hurum lensmannskontor og Røyken kommune har en felles strategi for innsats i forhold til antisosiale miljøer og problemområder. Problemorientert politiarbeid skal samordnes med kommunens innsats. Arbeidet skal preges av god beredskap, og rask respons i forhold til avtalte frister Avtale med responstider foreligger. Iverksetting og oppfølging er beskrevet i politirådets referater 13.2 Miljø Visjon Røyken kommune skal fremstå som en ren og ryddig kommune med miljøfokus. Kommunen skal, gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og nasjonalt fremstå som en kommune som tar miljø på alvor. Renovasjonstjenestene til kommunens innbyggere skal leveres med god kvalitet og til en fornuftig pris Mål Nr Mål Frist Måleindikator 1 Sikre at klima- og miljøhensyn blir ivaretatt i alle løpende Utredningspunkt i forbindelse med plan-, regulerings- og utbyggingssaker. alle saker som fremmes til politisk 2 Fortsette arbeidet med at Røyken kommune konverterer bygg til bærekraftige energikilder som jordvarme (REAS mål) løpende behandling. Skal vurderes i hvert tilfelle av nybygg og utbedring av eksisterende bygg 3 Kommunen skal være en aktiv deltaker i arbeidet med Spikkestadkorridoren og arbeide for et utvidet togtilbud på Spikkestadbanen. Arbeid er igangsatt, nytt utvalg nye medlemmer 4 Øke antall tilknytninger til offentlig avløp, særlig fra fritidshus og hytter. løpende Rapport til bygningsrådet i forbindelse med VA-plan 5 Det etableres en jordvarmesentral på Spikkestad. Sentralen skal om mulig dekke varmebehov for ROS Arena, Spikkestad ungdomsskole, grendehus og kunstgressanlegg. Arbeidet skal startes i forbindelse med skolerehabiliteringen og forutsettes gjennomført i samarbeid med idrettslaget ROS. 6 Det skal gjennomføres et arbeid med sikte på å utvikle Røyken sentrum som et kollektivknutepunkt for Hurumhalvøya. Anlegg satt i drift Side 133

134 Herunder skal utredes bussterminal, pendlerparkering, samt muligheter for et bedre gjennomgående kollektivnett for hele Hurumhalvøya. Arbeidet forutsettes gjennomført i samarbeid med busselskapene, Jernbaneverket og Buskerud fylkeskommune. 7 Det skal gjennomføres et prosjekt for å få matebusser fra Bødalen til hurtigbåten i Slemmestad. 8 Befolkningsveksten rundt Oslofjorden gir mulighet for økt bruk av Oslofjorden som kollektiv trafikkåre.i samarbeid med relevante kommuner konkretiseres båt-tilbudet for pendlere i Røyken kommune hvor anløp i Slemmestad og Åros inngår i fremtidig ruteopplegg. Side 134

135 14 Kvalitetsarbeid 14.1 Visjon Røyken kommune skal bli ledende i landet med hensyn til kvalitetssikring av de tjenestene og oppgavene kommunen gir og tilbyr sine innbyggere. Styrket internkontroll, avviksrapportering og håndtering, brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og mer fokus på ledelsens gjennomgang skal gi tjenester på det kvalitetsnivået som er bestemt av sentrale og lokale politiske organer. Dette arbeidet må lede til sertifisering av kommunen i henhold til egnede ISO standarder. Alle ansatte i kommunen må føle at de lever i en kultur der man skal levere tjenester av riktig kvalitet Handlingsprogrammet Nr Mål Frist Måleindikator 1 Sertifisering av kommunen i henhold til ISO Vurdering av nytte av mulig sertifisering av kommunen eller avdelinger innen kommunen i henhold til miljø (ISO14001), informasjonssikkerhet(iso 27001) og Samfunnsansvar (ISO 2600) 2016 Godkjent av DNV Sak til kommunestyret 14.3 Målekort tjenestekvalitet Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Resultat per område Resultat per område 2014 Resultat per område Mål Avvik ROS-analyser Brukerundersøkelser Internrevisjoner Prosesskartlegging Side 135

136 15 Spesifikasjon av budsjetter, gebyrsatser og fond for selvkostområdene Selvkostområder er områder der kommunen tar gebyrer for å dekke utgiftene. Det er strenge lovreguleringer for hvor mye kommunen kan ta i gebyrer. Gebyrer fra et område kan kun brukes til dette området, ikke brukes til å finansiere ordinær drift. I tabellene under finnes utviklingen i gebyrer, hvor mye av driften gebyrene kan dekke og nivået på selvkostfondet til det aktuelle området. Dersom kommunen i ett enkelt år tar inn mer i gebyrer enn man har utgifter til på dette området settes pengene på selvkostfond. Innen 5 år skal pengene enten være brukt til formålet, eller tilbakebetales brukerne i form av reduserte gebyrer. Dersom selvkostområdet går i underskudd (større utgifter enn inntekter) kan man bruke av opparbeidet fond fra tidligere år. Har man ikke slikt fond må merforbruket dekkes av kommunens ordinære drift. Alle endringer i gebyrer for 2014 er inkludert 3 % prisstigning slik at når en avgift for eksempel er foreslått økt med 5% så er realveksten 2%. Ut fra investeringer i sektorene og selvkostfondenes størrelser er det store variasjoner i prisutviklingen på de ulike gebyrene. Noen følger prisstigning, noen går opp og noen går ned. Samlet sett går avgiftstrykket til en normalfamilie ned Vann 100 % av kostnadene skal gebyrfinansieres. VANN. Alle priser i mill kr Regnskap Regnskap Regnskap Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Selvkost sammenstilling Kjernprodukt Driftutgifter 15,3 16,8 21,5 20,3 22,2 22,8 23,4 24,0 Kjerneprodukt kapitalkostnader 5,7 5,7 6 6,5 7 8,3 9,5 10,7 Interntjenester driftutgifter 0,7 0,7 0, interntjenester kapitalkostnader 0,1 0,1 0,1 0, Sum kostnader 21,8 23,3 28,5 27,9 29,2 31,1 32,9 34,7 Gebyrinntekter 24,8 25,7 24,7 25,4 26,5 27,8 29,2 30,7 Andre inntekter * 0,8 3,1 2,5 2,5 2,5 2,5 2,6 Sum inntekter 25,6 25,7 27,8 27, ,3 31,7 33,3 Selvkostresultet 3,8 2,4-0,7 0-0,2-0,8-1,2-1,4 Fond pr 1.1-1,2 2,6 5 4,3 4,3 4,1 3,3 2,1 Fond pr ,6 5 4,3 4,3 4,1 3,3 2,1 0,7 PRISER VANN, alle priser i kr: Pr m3 vann kr 10,70 kr 11,05 kr 11,49 kr 12,10 kr 12,55 kr 13,14 kr 13,71 kr 14,49 Fastledd kr 730 kr 754 kr 776 kr 805 kr 833 kr 854 kr 893 kr 933,00 Tilknytning kr kr kr kr kr kr kr kr Kalkylerente 3,24 % 2,44 % 2,63 % 2,78 % 2,62 % 3,12 % 3,62 % 4,12 % Side 136

137 Kommentarer Opprettelse av VIVA IKS: Opprettelsen av VIVA IKS medfører at driftsutgifter og kapitalkostnader for interntjenester faller bort. Det er budsjettert med en økning på 1,44 mill fra dagens nivå til å dekke kostnader ved opprettelse av VIVA IKS. Priser for innkjøp av vann fra Glitrevannverket: Tilbakemelding fra Glitre vannverk er at er prisøkning følger generell prisstigning.. Nye tilknytninger: Forutsetter 108 nye tilknytninger pr år, basert på prognosen for antall tilknytninger i Avløp 100 % av kostnadene skal gebyrfinansieres. AVLØP. Alle priser i mill kr Regnskap Regnskap Regnskap Prognose Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Selvkost sammenstilling Kjernprodukt Driftutgifter 18,7 18,6 21,5 24,3 26, ,8 28,5 Kjerneprodukt kapitalkostnader 6,8 6,6 6,3 6,9 7, ,9 20,3 Interntjenester driftutgifter 1,1 0,9 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0 interntjenester kapitalkostnader 0,1 0,1 0,1 0, Sum kostnader 26,7 26,2 28,9 32,3 34,0 37,0 40,7 48,8 Gebyrinntekter 26,4 25,3 26,1 27, , ,6 Andre inntekter * 3,5 4,4 6,2 4,7 4,8 4,9 5,1 5,2 Sum inntekter 29,9 29,7 32,3 31,9 33,8 36,4 40,1 45,8 Selvkostresultet 3,2 3,5 3,4-0,4-0,2-0,6-0,6-3 Fond pr 1.1-1,9 1,3 4,8 8,2 7,8 7,6 7 6,4 Fond pr ,3 4,8 8,2 7,8 7,6 7 6,4 3,4 PRISER AVLØP. Alle priser i kr. Pr m3 vann kr 14,90 kr 15,38 kr 15,84 kr 16,60 kr 17,55 kr 19,67 kr 21,75 kr 25,14 Fastledd kr 730 kr 754 kr 776 kr 815 kr 864 kr 850 kr 956 kr 1 123,00 Tilknytning kr kr kr kr kr kr kr kr Kalkylerente 3,24 % 2,44 % 2,75 % 2,78 % 2,62 % 3,12 % 3,62 % 4,12 % * Inkludert renter fra selvkostfond Kommentarer Opprettelsen av VIVA IKS medfører at driftsutgifter og kapitalkostnader for interntjenester faller bort. Det er budsjettert med en økning på 1,44 mill kr til å dekke kostnader ved opprettelse av VIVA IKS. Nye tilknytninger: Forutsetter 107 nye tilknytninger pr år, basert på prognosen for antall tilknytninger i 2014 Kapitalkostnader: Den store økningen i kapitalkostnader skyldes investeringsprosjekter for håndtering av avløpet fra Spikkestadområdet. Side 137

138 15.3 Plan Plansak Selvkost Totalt 2014 Etterkalkyle Prognose 2014 Budsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjet Samlede gebyrinntekter * Øvrige salgsinntekter * Refusjoner * Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter * Lønn *+12* Varer og tjenester * Tjeneste som ertatter ep * Overføringer * Finans eks 155 og Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter Avskrivning Avskrivning framtidige inv Kaklulatorisk rente Kaklulatorisk rente framtidige inv Direkte kapitalkostnader Indirekte driftsutgifter, netto Indirekte avskrivning Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader Sum driftsutgifter Renter Selvkostfond Subsidiering fra kommunen Subsidiering av selvkostområdet Sum resultat Kostnadsdekning 25 % 25 % 25 % 25 % Framført underskudd pr 1. jan Bruk av/avsetning til fond Framført underskudd pr Gebyrsatsene økes med generell prisvekst på 3 %. Dette innebærer at anslagsvis 25 % av kostnadene til planarbeid dekkes av gebyrinntekter. Budsjettet til kommunen foreslås styrket tilsvarende. Side 138

139 15.4 Bygg Byggesak Etterkalkyle Prognose 2014 Budsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjet Samlede gebyrinntekter * Øvrige salgsinntekter * Refusjoner * Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter * Lønn *+12* Varer og tjenester * Tjeneste som ertatter ep * Overføringer Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter Direkte kapitalkostnader Indirekte driftsutgifter, netto Indirekte avskrivning Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader Sum driftsutgifter Renter Selvkostfond Subsidiering fra kommunen Sum resultat Kostnadsdekning 96 % 96 % 96 % 96 % Framført over-/ underskudd selvkost 2 pr Bruk av/avsetning til fond Framført underskudd pr Ca 96 % av kostnadene gebyrfinansieres. Gebyrsatsene i økes med 3 %, tilsvarende deflator. Side 139

140 15.5 Oppmåling Oppmåling Etterkalkyle Prognose 2014 Budsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjet Samlede gebyrinntekter * Øvrige salgsinntekter * Refusjoner * Bruk av bundet fond Samlede Driftsinntekter * Lønn *+12* Varer og tjenester * Tjeneste som ertatter ep * Overføringer * Finans eks 155 og Diverse aktivitetsendringer Direkte driftsutgifter Avskrivning Avskrivning framtidige inv Kaklulatorisk rente Kaklulatorisk rente framtidige inv Direkte kapitalkostnader Indirekte driftsutgifter, netto Indirekte avskrivning Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader Sum driftsutgifter Renter Selvkostfond Subsidiering fra kommunen Sum resultat Kostnadsdekning 74 % 74 % 74 % 74 % Framført over-/ underskudd selvkost -1 pr Bruk av/avsetning til fond Framført underskudd pr Gebyrsatsene økes med 3 % fra 2014 til. Dette innebærer at ca 75 % av kostnadene til oppmåling dekkes av gebyrer. Budsjettrammen til kommunen er styrket tilsvarende. Side 140

141 15.6 Feiing og brannforebyggende aktivitet Gebyrendring -7,0 % -5 % 0 % 0 % Etterkalkyle Prognose 2014 Budsjett Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjet Samlede gebyrinntekter Samlede Driftsinntekter * Lønn *+12* Varer og tjenester * Tjeneste som ertatter ep * Overføringer Direkte driftsutgifter Indirekte driftsutgifter, netto Indirekte avskrivning Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader Sum driftsutgifter Renter Selvkostfond Renter selvkostfond Avsetning+/bruk Sum resultat Selvkostfond pr 1. jan Bruk(-) av /avsetning (+) til fond Selvkostfond pr % av kostnadene gebyrfinansieres. Gebyrsatsene reduseres med 7 % sammenlignet med Selvkostfondet bygges gradvis ned de neste fire årene, i tråd med gjeldende regler. Side 141

142 16 Økonomireglement Det foreslås ingen endringer fra Dette reglementet gir overordnede føringer for kommunens økonomiarbeid. Rådmannen utarbeider mer detaljerte føringer og regelverk i forhold til kommunens økonomi og måloppnåelse. 1. Økonomiplan og årsbudsjett Kommunen er pålagt etter kommuneloven å lage økonomiplan og årsbudsjett. Økonomiplanen skal styre kommunens økonomiske utvikling de neste fire år. Økonomiplanen gir ikke fullmakt til å disponere penger. Årsbudsjettet gjelder for neste år og inneholder fullmakter til å disponere penger. Økonomiplanen og årsbudsjettet legges fram som samme sak. Årsbudsjettet er budsjettet for første året i økonomiplanperioden. Kommunestyret vedtar netto budsjettrammer for hvert programområde. Nettorammer betyr sum utgifter minus sum inntekter. Rådmannens budsjettforslag skal gi informasjon om budsjettrammen til hver enkelt enhet, sammenlignet med året før. Den budsjettansvarlige må sørge for å tilpasse utgiftene til inntektene, slik at nettorammen holdes. 1.1 Krav til innholdet Rådmannen skal legge fram et saldert budsjett. Det skal foreligge alternative måter å saldere budsjettet på. Rådmannen skal dokumentere hvordan sentrale inntekter og utgifter er beregnet. Det vil si skatt og rammetilskudd, andre frie inntekter, rentekostnader, avdrag på lån, renteinntekter, avkastning på fond og avsetning til/bruk av fondsmidler. Rådmannen må også vise hvordan lønns- og prisveksten og pensjonsutgiftene er beregnet. Budsjettering av tjenestene starter med å konsekvensjustere forrige års budsjett. Det skal korrigeres for prisvekst, befolkningsendring og endrede oppgaver. Dette viser hva det koster å drive kommunen videre med dagens vedtatte standard på tjenestene. Budsjettet for tjenestene bygges opp videre som en sum av ulike tiltak som kan vedtas eller forkastes i den politiske prosessen. Budsjettet skal sammenligne ressursbruk og resultater med tall for andre kommuner. Rådmannen foreslår mål for de ulike programområdene. Målene skal være etterprøvbare. 1.2 Roller i budsjettarbeidet Rådmannen legger frem budsjettforslag for formannskapet. Formannskapet legger frem budsjettforslag for kommunestyret. 1.3 Fremdriftsplan Formannskapet vedtar på våren fremdriftsplan for budsjettarbeidet. Økonomiplanen og årsbudsjettet behandles av kommunestyret i god tid før jul. Budsjettet for hver enkelt driftsenhet skal være klart til nyttår. Side 142

143 2 Budsjettfullmakter 2.1 Kommunestyret Etter kommuneloven har kommunestyret alle fullmakter over både drifts- og investeringsbudsjettet. Kommunestyret kan delegere fullmaktene sine til formannskap eller administrasjonen. Kommunestyret vedtar drifts- og investeringsbudsjett iht kommunelovens 45 og budsjettforskriftens 4. Alle investeringer med en kostnadsramme på over skal vedtas av kommunestyret. Det skal vedtas en økonomisk ramme pr prosjekt. 2.2 Formannskapet Formannskapet kan flytte midler mellom vedtatte investeringsprosjekter i investeringsbudsjettet. Formannskapet kan gjøre vedtak i alle budsjett- og økonomisaker når saken haster, eller beløpet er under tre mill. kr. Hastevedtak over tre mill. kr. skal forelegges kommunestyret til orientering i førstkommende møte. 2.3 Utvalgene Kulturutvalget disponerer kommunestyrets rammebevilgning til lag og foreninger. 2.4 Rådmannen Der det er flere enheter innen et programområde, kan rådmannen flytte midler mellom disse for å sikre en optimal ressursutnytting av de ressurser kommunestyret har stilt til disposisjon for det enkelte programområde. Rådmannen gis videre myndighet til å budsjettjustere inntekter og utgifter innenfor programområdet, så lenge nettorammen ikke endres. Rådmannen kan endre nettorammene for programområdene i kurante tilfeller. Eksempelvis fordele reserverte lønnsmidler etter lønnsoppgjør, la pengene følge brukere og budsjettere på nytt etter omorganisering. Budsjettjusteringer mellom programområdene skal legges frem for formannskapet som vedlegg til tertialrapporten. Rådmannen har fullmakt til å omdisponere inntil kr fra driftsbudsjettet til investeringsprosjekter, samt flytte inntil mellom investeringsprosjekter så fremt dette ikke endrer vedtatte mål eller selvkostberegninger. Uforutsette tilskudd og gaver kan ikke brukes til å øke investeringsrammen uten kommunestyrets godkjennelse. Rådmannen kan inndra hele eller deler av enhetenes disposisjonsrett over sitt budsjett dersom det er formålstjenelig for å nå de intensjoner som er fastsatt av kommunestyret. Rådmannen kan ikke gjøre budsjettvedtak i strid med kommunestyrets vedtatte mål. 2.5 Kommunalsjefer Kommunalsjefer følger opp sine kommunalavdelinger og har ansvar for at sektoren totalt holder sine rammer. Der det er nødvendig med budsjettendringer mellom programområder forelegges dette rådmann eller politisk myndighet jfr. deres fullmakter. 2.6 Enhetsledere Enhetsledere fordeler vedtatt driftsbudsjett for enheten og kan flytte driftsmidler mellom tjenester og arter innenfor enheten. Side 143

144 Enhetsleder kan delegere budsjettansvar til sine ansatte etter retningslinjer nærmere fastlagt av rådmannen. Denne delegering kan ikke videredelegeres. Enhetsleder er ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Dersom enheten overskrider budsjettet med mer enn 15%, overføres budsjettansvar til rådmannen inntil budsjettbalanse <15 % er på plass. Enhetsleder kan ikke foreta budsjettvedtak i strid med kommunestyrets mål. Enhetslederne inngår i ledelsen for sin kommunalavdeling og er solidarisk ansvarlig for at kommunalavdelingen holder sine rammer. 3 Rapportering 3.1 Måneds- og tertialrapporter Enhetslederne rapporter, via kommunalsjefer, økonomi og måloppnåelse til rådmannen med den hyppighet rådmannen fastsetter. Rådmannen rapporterer økonomisk status på driftsbudsjettet til formannskapet minst 8 ganger pr. år. Etter april og august leveres tertialrapporter. Dette er mer omfattende rapporter der også måloppnåelsen og investeringsregnskapet gjennomgås. I tertialrapportene orienteres også for tiltak for å rette eventuelle avvik. Tertialrapportene går til kommunestyret. 3.2 Årsberetning og årsregnskap Årsberetning er rådmannens rapport for året til kommunestyret. Årsberetnignen skal behandles i kommunestyret før 1. juli. Rapporten skal vise om målene for året ble nådd og forklare eventuelle avvik. Årsberetningen skal gjenomgå regnskapet like detaljert som budsjettet ble vedtatt i kommunestyret og gjennomgå resultatet for den enkelte enhet. Årsberetningen skal vise om kommunens ressurser utnyttes effektivt. Det gjøres ved å sammenligne ressursbruken med tall for tidlige år og tall for andre kommuner. Årsberetningen skal vise om hvert enkelt investeringsprosjekt gjennomføres innenfor vedtatt budsjettramme. 3.3 Nasjonal rapportering Rådmannen er ansvarlig for rapportering til staten, jfr. forskrifter til kommuneloven. 3.4 Sluttregnskap for investeringsprosjekter Det skal utarbeides sluttregnskap for alle prosjekter med en kostnadsramme over 2 mill.kr. Regnskapet skal forelegges formannskapet. Dersom kostnadsrammen overstiger 5 mill. kr skal det forelegges kommunestyret. 4 Håndtering av overskudd og underskudd Enhetsleder står ansvarlig for enhetens avvik mellom budsjett og regnskap. Som hovedregel bør deler av et positivt eller negativt avvik overføres og legges til enhetens budsjettramme for neste år. Dette avgjøres årlig av kommunestyret. Side 144

145 17 Vedlegg 17.1 KOSTRA tjenesteproduksjonstall Flere nøkkeltall finnes på Overordnede nøkkeltall Netto lånegjeld i % av driftsinntekter Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb., konsern Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb., konsern Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb., konsern Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i 82 % 124 % 71 % 65 % 77 % Netto lånegjeld i Røyken kommune er inkludert REAS. Utviklingen er bekymringsfull, ikke minst med tanke på investeringer som er vedtatt for de neste 4 årene. (Vei, sentrumsutvikling, kulturbygg, svømmehall, ungdomsskole) Røyken kommune har fortsatt lavere utgifter pr innbygger til politisk styring og kontroll enn gjennomsnittlig. Utgiften gikk opp fra 2012 til på grunn av at det ble arrangert valg i. Utgiftene til administrasjon er også lavere enn gjennomsnittet. Side 145

146 Grunnskole Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202,214), per elev i grunnskolen, konsern Driftsutgifter til inventar og utstyr (202,214), per elev i grunnskolen, konsern Korr. Brto driftsutgifter til skolelokaler (222) pr elev Driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss, konsern Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 10.årstrinn Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr kommunal bruker Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i 23,1 23,0 18,6 19,2 21, ,7 7,3 8,3 9,0 8, ,9 15,3 13,7 14,1 13, Røyken kommune har høyere andel enn andre kommuner når det gjelder netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning i prosent av samlede netto driftsutgifter. Dette skyldes blant annet at Røyken har en ung befolkning. Andel elever med spesialundervisning har blitt redusert. Dette er et kontinuerlig arbeid for å skape tilpasset opplæring/organisering/tilrettelegging på den enkelte skole for at elever skal ha mulighet til tilpasset opplæring uten å være definert som spesialundervisning. Korrigerte brutto utgifter til skolelokaler er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes dels at renter på lån til skolebygg er en del av husleien Røyken betaler til REAS, mens den er en finansutgift i andre kommuner. Andelen skolebygg som er an nyere dato er også høy i Røyken. Side 146

147 Barnehage Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel av brutto utgifter som er til tilrettelagte tiltak Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i 97,9 98,5 95,8 95,7 94, ,1 80,3 87,3 88,6 88,7 20,1 18,9 9,5 10,5 10,8 Dekningsgraden er høyere enn i andre kommuner. Andelen med fulltidsplass er også høyere enn gjennomsnittet. Dette medfører høyere utgifter pr barn enn gjennomsnittet. Røyken kommune har større andel av pedagogiske ledere i barnehagene på dispensasjon fra utdanningskravet enn andre kommuner. Andelen av utgiftene som går til tilrettelagte tiltak er fortsatt høyere i Røyken enn i sammenlignbare kommuner. Dette er også en forklaring på hvorfor totale driftsutgifter pr barn ligger over landsgjennomsnittet. Side 147

148 Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (f. 244), prosent Andel nto driftsutg til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251), prosent Andel nto driftsutg til barn som bor utenfor sin oppr. familie (funksjon 252), prosent Andel barn med barneverntiltak ift. innb år Brutto driftsutgifter per barn (f.244) Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i ,5 44,4 33,4 31,6 32,8 12,7 8,3 13,1 13,8 13,3 47,8 47,3 53,6 54,6 53,8 3,0 3,0 4,8 5,2 4, Andelen barn med barneverntiltak er lavere i Røyken kommune enn andre kommuner. Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år er også lavere enn landsgjennomsnittet. Til tross for at tjenesten har hatt ubesatte stillinger i, er saksbehandlerkapasiteten vesentlig bedret fra Utgiften har gått ned fra 2012 til. Barnevernet har vært igjennom en stor omstillingsprosess. Arbeidsmetoder er endret, og tidlige hjelpetiltak/forebyggende tiltak har vist god effekt. Side 148

149 Sosialtjenester Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Gjennomsnittlig stønadslengde 3,3 4, Andel mottakere med sosialhjelp/introduksjonsstønad som hovedinntektskilde 43,9 50,2 46,6 - - Kommunen ligger fortsatt lavere enn gjennomsnittet når det gjelder sosialhjelpsutgifter. Dette bør sees i sammenheng med at dette er en kommune med nybygging og vekst, der innbyggere med familie og arbeid etablerer seg. Antall mottakere og gjennomsnittlig stønadslengde har imidlertid gått opp. Denne utviklingen har fortsatt utover i 2014, og er en bekymring inn mot budsjettarbeidet for. Side 149

150 Helsetjenester Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i ,9 6,7 10,2 9,7 9,2 7,9 8,2 8,9 9,9 9, Kommunen lå fortsatt lavere enn gjennomsnittet i når det gjelder driftsutgifter pr innbygger innenfor kommunehelsetilbudet. To fastlegehjemler tilføres i budsjett. Helsestasjonstjenesten ble styrket i budsjett. Tjenesten har imidlertid slitt med sykefravær og ledige stillinger. Side 150

151 Pleie og omsorg Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, konsern Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Mottakere av hjemmetjenester pr innb år Plasser i institusjon i prosent av mottakere av plotjenester Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i 24,3 23,0 29,8 30,4 28, ,5 16,7 18,4 14,4 14, Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter er noe lavere enn gjennomsnittet. Dette gjenspeiler at kommunen har en relativt ung befolkning. Netto driftsutgifter pr innbygger over 80 år er imidlertid høyere enn landsgjennomsnittet. Dette kan være en indikasjon på at det kan være effektiviseringsmuligheter ved å se på hvordan tilbudet til denne gruppen dimensjoneres. En delforklaring kan imidlertid også være at det totale antallet personer over 80 år er relativt lavt i Røyken. Andelen over 80 år som bor i institusjon er noe over gjennomsnittet i Buskerud. Ved å etablere omsorgsboliger vil kommunen kunne gi et godt tilrettelagt tilbud i eget hjem lengre, uten at institusjonsplass blir nødvendig. Side 151

152 Kommunale veier Netto driftsutgifter i kr pr. meter Andel kommunale veier uten fast dekke Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i ,8 13,1 33,1 17,4 24,8 Netto driftsutgifter pr meter til vei gikk noe opp fra 2012 til og er høyere enn landsgjennomsnittet. Veibudsjettet og asfaltering er prioritert høyt de siste årene. Andelen veier uten fast dekke er svært lav i Røyken, dette gir også lavere driftskostnader Vann og avløp Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste Driftsutgifter per innb. tilknyttet kommunal avløpstjeneste Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett med kjent alder Tetthet av pumpestasjoner (antall/km ledningsnett) Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Driftsutgifter per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i 85,3 87,7 84,2 84, ,27 0,27 0,26 0,24-89,7 87,4 84,6 84, Gebyrene for avløp er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittsalderen for spillvannsnettet et noe lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen fornyet ledningsnett er også noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er allikevel et etterslep i gjennomføringen av investeringer i denne sektoren. Andelen av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning er høy i Røyken. Årsgebyr for vannforsyning er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Side 152

153 Brann- og redningstjenesten Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i Årsgebyr feiing og tilsyn Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger (Beredskap mot brann og ulykker) Netto driftsutgifter pr innbygger er relativt høyt i Røyken fordi vi har et kasernert brannvesen som skal betjene en relativt liten befolkningsgruppe Plan, bygg og oppmåling Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter 0,41 1,15 1,09 1,30 0,89 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmåling (kalenderdager) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling er økt de siste årene i Røyken kommune. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppmåling har gått ned fra 2012, men etterslepet av saker er fortsatt for høyt. Side 153

154 Kultur, idrett og næringsutvikling Røyken 2012 Røyken Alle kommuner Buskerud Kommunegr. 8 i Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til folkebibliotek i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent) 0,7 0,7 0,5 0,6 0,5 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger Røyken kommune bruker mindre midler på kultur enn gjennomsnittlig. Kulturskolen hadde lavere kostnad pr innbygger enn sammenlignbare kommuner. Det gis imidlertid kommunalt tilskudd til lokale lag og foreninger på nivå med landsgjennomsnittet. Bibliotektjenesten ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet. Side 154

155 17.2 Analyse av regnskapet til private barnehager i Røyken kommune har 22 private barnehager, hvorav tre er familiebarnehager. I gikk 10 barnehager med overskudd og 12 med underskudd. Ser vi samtlige barnehager under ett ble det totale resultatet på -4,3 millioner kroner. Det er imidlertid verdt å merke seg at én av barnehagene alene hadde 4,3 millioner i underskudd. Kommunen huser flere typer barnehager der syv barnehager samles under KANVAS-paraplyen, tre tilhører FUS, én tilhører ULNA, tre er familiebarnehager og åtte er frittstående. KANVAS-barnehagene står for et samlet underskudd på 6,3 millioner kroner. Nærmere 2,9 millioner av dette underskuddet skyldes rentekostnader. Disse barnehagene betaler videre en ikke ubetydelig sum til den sentrale KANVAS-administrasjonen relatert til revisjon, regnskap og rådgivning. Den samlede kostnaden relatert til dette punktet beløper seg til nærmere 2,3 millioner kroner i. Familiebarnehagene gikk svært godt i. Det samlede overskuddet ble på 1,4 millioner, hvorav 1,35 millioner ble tatt ut i utbytte. Når det kommer til pensjon ser det ut til at KANVAS-barnehagene og FUS-barnehagene har de beste ordningene. Pensjonskostnaden ligger her på 4-5 % av lønnskostnadene. Visse frittstående barnehager ser ut til å ha en svært lav sats. Samtidig har to av barnehagene ikke oppgitt pensjonstall. Side 155

156 17.3 Prisliste Prisliste kommunale tjenester Tilknytningsgebyr til offentlig vann og avløp Mva Pris m/mva Pris u/mva Pris 2014 m/mva Pris 2014 u/mva Tilknytningsgebyr for vann ja Tilknytningsgebyr for avløp ja Årsgebyr vann Fast avgift per bruksenhet/bolig/fritidsbolig med og uten måler ja Vann pr m3 målt og stipulert forbruk ja 15,69 12,55 15,13 12 Stipulert gebyr etter bruksareal pr enhet (uten måler) kvm (250 m3) ja kvm (375 m3) ja kvm (500 m3) ja Fritidsbolig: Stipulert gebyr etter m2 bruksareal (75% av bolig): kvm (188 m3) ja Årsgebyr avløp: Fast avgift per bruksenhet/bolig/fritidsbolig med og uten måler ja Avløp pr m3 målt og stipulert forbruk ja 21,94 17,55 20,75 17 Stipulert gebyr etter bruksareal pr enhet (uten måler) kvm (250 m3) ja kvm (375 m3) ja kvm (500 m3) ja Fritidsbolig: Stipulert gebyr etter m2 bruksareal (75% av bolig): kvm (188 m3) ja Diverse gebyrer vann og avløp: Purregebyr avlesingskort ja Avlesingsgebyr ja Gebyrreduksjon ved ikke-varslet avbrudd over 24 timer ja Gebyrreduksjon ved ikke-varslet avbrudd over 8 timer, tre ganger per år eller mer ja Mindre avløpsanlegg (inntil 50 pe) Kap. 1 Generelle bestemmelser Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid jfr. Gebyrregulativets punkt 1.2 nei Beløpsgrense for overføring av utestående beløp jfr. Gebyrregulativets punkt 1.8 nei Tilsynsgebyr, pris pr år. nei Saksbehandling av utslippstillatelse inntil 50 pe. Pris pr sak. nei Kap. 2 Gebyr forslamtømming, pris pr. tømming: Tømmevolum mindre enn 3 m3 ja Tømmevolum fra og med 3 m3 til og med 6 m3 ja Tømmevolum større enn 6 m3 til og med 12m3 (ny) ja Tømmevolum fra 12,1m3 og større ja behandling av volum over 12m3, pr m3 ja Slamtømming av gråvannrenseanlegg, min. hvert 4. år. Pris pr tømming. ja Side 156

157 Prisliste kommunale tjenester Mva Pris m/mva Pris u/mva Pris 2014 m/mva Pris 2014 u/mva Ekstraarbeid ved tømming, pris pr. time ja Utedo/tørrtoalett, pris pr. tømming ja Oppmøte uten å få tømt, pris pr. gang ja Tillegg for utrykning ja Tilsyn av avløpsanlegg, pris pr år nei Søknad om utslippstillatelse, pris pr sak nei Renovasjon Årsavgift standardløsning ja Årsavgift stor familie (130%) ja Årsavgift samarbeide (80%) ja Årsavgift hytte, standardløsning sommer (65%) ja Årsavgift hytte, samarbeidsløsning sommer (52%) ja Årsavgift hytte, standard helårs (100%) ja Årsavgift hytte, samarbeidsløsning helårs (80%) ja Tillegg for nedgravd/brannsikret løsning ja Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m ja Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m ja Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr. 10 m ja Gangtillegg samarbeid renovasjon 4-hjulsbeholder pr 5 m ja Ekstrasekk pr stk ja Fradrag for hjemmekompostering ja Feiing-tilsyn med ildsteder Årsavgift ett pipeløp ja Ekstra tilsyn av fyringsanlegg ja Årsavgift, tillegg pr pipeløp ja Timepris ved andre arbeider ja Alarm boliger Årsgebyr: Innbruddsalarm ja A A A A Brannalarm ja A A A A Innbrudd og brannalarm ja A A A A Boligalarm installert før 2005 ja A A A A Alarm næringsbygg Årsgebyr: Brannalarm inntil 500 kvm ja A A A A Brannalarm kvm ja A A A A Brannalarm over 1000 kvm ja A A A A Brannalarm uaktsom utløsning ja A A A A Innbrudd - heis - kjøleanlegg m.v. ja A A A A A: Priser fastsettes av administrasjonen. Trygghetsalarm Pr. måned inntekt 0-2 G inkl abonnement fra 2014 Nei Pr. måned inntekt > 2 G inkl abonnement fra 2014 Nei Side 157

158 Prisliste kommunale tjenester Mva Pris m/mva Pris u/mva Pris 2014 m/mva Pris 2014 u/mva Skolefritidsordningen Opphold per måned, 5 dager i uka nei Opphold pr måned, 4 dager pr uke nei Opphold per måned, 3 dager i uka, nei Opphold dagplass - pr. dag nei Opphold pr. mnd, 5 dager morgenplass pr. uke nei Opphold pr. mnd, 4 dager morgenplass pr. uke nei Opphold pr. mnd, 3 dager morgenplass pr. uke nei Det er særskilt påmelding til dager i juli unntatt uke 29/30 (SFO er stengt) For disse dagene betales dagsats. Det vises til vedtak i kommunestyresak 62/2012 Barnehage Kost per måned nei Svømmehallen Spikkestad Leiepris - pr time - innenbygds nei Stengt Stengt Leiepris - pr time - utenbygds nei Stengt Stengt Folkebadet Spikkestad Barnebillett nei Stengt Stengt Klippekort barn nei Stengt Stengt Voksenbillett nei Stengt Stengt Klippekort voksne nei Stengt Stengt Kulturskolen Elevavgift per år nei Leie musikkinstrument - pr år Fiolin nei Gitar nei Forsterker nei Røykenhallen og Midtbygdahallen Leiepris pr. time innenbygds leietakere - lag grupper > 16 år nei Leiepris pr. time innenbygds leietakere - lag grupper < 16 år nei Leiepris pr. time utenbygds leietakere nei Fagertun Kveldsmøte (max 3 timer) nei Kveldsmøte (max 3 timer) m/kjøkken nei Dagkonferanse nei Døgnpris ( ) nei Weekend nei Ukepris nei Hjemmehjelp (Praktisk bistand, Praktisk bistand og opplæring, BPA) Timepris etter årlig inntekt: 1G-2G (max mnd. beløp 175,-)* nei Side 158

159 Prisliste kommunale tjenester Mva Pris m/mva Pris u/mva Pris 2014 m/mva Pris 2014 u/mva 2G-3G (max mnd.beløp 812,-) nei G-4G (max mnd.beløp 1231,-) nei G-5G (max mnd.beløp 2 647,-) nei over 5G (max mnd.beløp 3 782,-) nei Dagsenter Egenbetaling Dagsenter eldre inkl. transport nei Matservering nei Hyggemøte (smørbrød, kaffe, kake) nei Dagsenter Funksjonshemmede Egenbetaling Dagsenter pr dag, inntekt <2G nei Egenbetaling Dagsenter pr dag, inntekt >2G nei Egenandeler Funksjonhemmede Klubb Knuten, Årskontigent nei Klubb Knuten, inngangspris pr gang nei Felles middag i Bofelleskap pr dag nei Mat omsorgsboligene Månedlig kostøre - alle måltider nei Hjelpemidler Leie inntil 3 måneder: Mindre hjelpemidler (toalettstol, dusjkrakk) nei Større hjelpemidler (rullestol med mer) nei Leie av 2 eller flere hjelpemidler nei Salg: Krykker (pr par) nei Helsestasjon Enureses alarmer (leie for 3 mnd) nei Utstedelse av duplikat vaksinasjonskort nei Egenandel reisevaksiner: 1.Konsultasjon reisevaks. Voksen (konsultasjon, resept, materiell) nei Konsultasjon reisevaksine Voksen nei Konsultasjon reisevaks. Barn<16 år (konsultas, resept, materiell) nei Konsultasjon reisevaks. Barn<16 nei Vaksiner selges til markedspris Resept til malariatabletter nei * Endlig max beløp 1G-2G Hjemmehjelp, bestemt av Helse og omsorgsdepartementet i januar Side 159

160 17.4 Økonomiske oversikter Side 160

161 Side 161

162 Side 162

163 Side 163

164 Side 164

165 Side 165

Røyken kommune. Budsjett 2015 Økonomiplan og handlingsplan 2015 til 2018. Vedtatt av kommunestyret 11.12.2014. Side 1

Røyken kommune. Budsjett 2015 Økonomiplan og handlingsplan 2015 til 2018. Vedtatt av kommunestyret 11.12.2014. Side 1 Røyken kommune Budsjett Økonomiplan og handlingsplan til 2018 Vedtatt av kommunestyret 11.12.2014 Side 1 Kommunestyret 2011 15 behandlet saken den 11.12.2014, møtesak nr. 98/14 Behandling: Gruppelederne

Detaljer

Røyken kommune. Budsjett 2015 Økonomiplan og handlingsplan 2015 til 2018. Rådmannens forslag. Side 1

Røyken kommune. Budsjett 2015 Økonomiplan og handlingsplan 2015 til 2018. Rådmannens forslag. Side 1 Røyken kommune Budsjett Økonomiplan og handlingsplan til 2018 Rådmannens forslag Side 1 Side 2 Innhold 1 Innledning... 8 1.1 Ansattes innsats... 8 1.2 Hovedprioriteringer... 8 1.3 Risiko og økonomisk bærekraft...

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Røyken kommune. Budsjett 2014 Økonomiplan og handlingsplan 2014 til 2017. Rådmannens forslag. Side 1

Røyken kommune. Budsjett 2014 Økonomiplan og handlingsplan 2014 til 2017. Rådmannens forslag. Side 1 Røyken kommune Budsjett 2014 Økonomiplan og handlingsplan 2014 til 2017 Rådmannens forslag Side 1 Side 2 Innhold 1 Innledning... 8 1.1 Ansattes innsats... 8 1.2 Hovedprioriteringer... 8 1.3 Risiko og økonomisk

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015

Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015 Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015 A-sak.Årsbudsjett og økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett og økonomiplan 2016-2019 Saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 01/15

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 01/15 RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 01/15 Organ: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 19.02.2015 Tid: 17:30 Vararepresentantene vil få nærmere beskjed hvis de skal møte. Møtesakstype/nr. Saksnr.

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer Møte i Formannskapet den 05.11.2013 - Sak: 73/13 Rådmannen ga følgende opplysninger: 1. Notat om barnehager var lagt ut. 2. Endrede beregningsregler for driftstilskudd til barnehager, mulig 2 mill. i økte

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Økonomiplan 2010 2013. Orientering i formannskapet 15. september 2009

Økonomiplan 2010 2013. Orientering i formannskapet 15. september 2009 Økonomiplan 2010 2013 Orientering i formannskapet 15. september 2009 2005 2009: Stor inntektsøkning men også store bindinger Realinntektsvekst (mrd 2009-kr): Inntekter i alt 32 - Øremerkede midler 17 =

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Roar Paulsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/7513-7 Dato: 03.12.2014 Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for drift og miljø Møtested: Nordlys Hotell Møtedato: 23.11.2010 Tid: 10:00 12.00 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Nestleder Lars Johan Hapalahti AP Medlem

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 og budsjett 2014 Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/733-10 Arkiv: 151 Saksbeh: Emma Smeland Nygårdseter Dato: 20.11.2013 Utv.saksnr Utvalg Formannskap Kommunestyret Møtedato Økonomiplan 2014-2017 og budsjett

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Runar Kristiansen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/337-5 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Runar Kristiansen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/337-5 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Runar Kristiansen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 13/337-5 Klageadgang: Nei BUDSJETTREGULERING 2/2013 Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

Røyken kommune. Budsjett 2013 Økonomiplan og handlingsplan 2013 til 2016. Rådmannens forslag. Side 1

Røyken kommune. Budsjett 2013 Økonomiplan og handlingsplan 2013 til 2016. Rådmannens forslag. Side 1 Røyken kommune Budsjett 2013 Økonomiplan og handlingsplan 2013 til 2016 Rådmannens forslag Side 1 Side 2 Innhold 1 Innledning... 8 1.1 Ansattes innsats... 8 1.2 Hovedprioriteringer... 8 1.3 Omprioriteringer...

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE August 2014 Tall i 1000 kr. Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 10 Grunnskole 164 779 162 222 2 557 261 351 63,0 % 3 994 64,5 % 20 Barnehage

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2006-2009

ØKONOMIPLAN 2006-2009 Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune ØKONOMIPLAN 2006-2009 Økonomiplan 2006-2009 Vedtatt i kommunestyrets møte den 15.12.2005 sak nr. 45/05 Innholdsfortegnelse: 1 GRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK...

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788 Saksprotokoll i Formannskapet - 25.11.2014 Behandling Av 13 representanter var 12 til stede. Rådmannen opplyste om at det er en feil i saksframlegget. Det står «Konkurranseutsetting av revisjonstjenester

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

1. tertialrapport 2012

1. tertialrapport 2012 1. tertialrapport 2012 Formannskapet 12. juni 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Streik våren 2012 Lovlig arbeidskonflikt startet 24. mai Pr. 4. juni er 1.185 ansatte i streik Tjenestetilbudet er vesentlig redusert

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.11.2008 Tid: 10.00 12.30 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Geir Ove Bakken AP Medlem Jenny Marie Rasmussen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018

Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 11.11.2014 072/14 KAMO Hovedarbeidsmiljøutvalget 13.11.2014 018/14 KAMO Formannskap 25.11.2014 086/14 KAMO Kommunestyret

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Til formannskapets medlemmer

Til formannskapets medlemmer HOLE KOMMUNE Rådmannen Hole kommune 17. oktober 2007 Til formannskapets medlemmer Budsjettprosessen i Hole kommune er dokumentert i Prosessbeskrivelse Hole kommune 2007 for arbeid med budsjett 2008 se

Detaljer

Budsjett 2014 - Økonomiplan 2014-2017

Budsjett 2014 - Økonomiplan 2014-2017 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 12.11.2013 060/13 KAMO Hovedarbeidsmiljøutvalget 14.11.2013 010/13 KAMO Formannskap 26.11.2013 071/13 KAMO Kommunestyret

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer