Kommuneplanen sin samfunnsdel

Transkript

1 Kommuneplanen sin samfunnsdel Planprogram I kommunestyresak 034/13, Kommunal planstrategi , slutta kommunestyret seg til at samfunnsdelen av kommuneplanen skal rullerast. Kommuneplanen sin samfunnsdel er ein langsiktig plan som skal vere grunnlag for den planlegginga som kommunen elles gjer i ulike sektorar i gjeldande planperiode. Versjon: Høyringsutkast

2 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn Rammer Avgrensing av plantema Mål for planprogrammet Føringar for planarbeidet Nasjonale føringar Fylkeskommunale føringar Kommunale føringar Planar under arbeid med tilgrensande tema Plantema Demografisk utvikling utfordringar Innvandrardel av befolkninga Folkehelse Oppvekst mot Omsorg mot Interkommunalt samarbeid Samferdsel Næringsutvikling Senterutvikling Beredskap Trong for utgreiing Arealstrategi Planprosessen Organisering og deltaking Politisk handsaming Medverknad Framdrift

3 1. Innleiing 1.1. Bakgrunn I kommunestyresak 034/13, kommunal planstrategi , slutta kommunestyret seg til at samfunnsdelen av kommuneplanen skal rullerast innanfor gjeldande kommunestyreperiode. Kommuneplanen sin samfunnsdel er ein langsiktig plan som skal vere grunnlag for den planlegginga som kommunen elles gjer i ulike sektorar. Planen er heimla i Plan- og bygningslova sin 11-1 og Samfunnsdelen skal peike på viktige satsingsområde for Sund og vere med å definere og formidle Sundsamfunnet sin identitet Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kjelde: Miljøverndepartementet - Veileder kommuneplanprosessen (2012) 1.2. Rammer Ansvaret for kommunal planlegging etter plan- og bygningslova 3-3, ligg hos kommunestyret, fylkesmannen skal sjå til at planlegginga er i samsvar med lovkrav. Planprogrammet er ein plan for planarbeidet 1.3. Avgrensing av plantema Sund kommune er ein vekstkommune. Fleire av våre utfordringar handlar om å handtere denne veksten. Folkehelse og miljø er gjennomgåande i alle plantema. 2

4 Talet på eldre over 80 år vil bli meir enn dobla fram mot Dette gir mange utfordringar og krev truleg ei nyorientering av helse- og omsorgsområdet. Store utfordringar for dei kommunale velferdstenestene gjer at kommunen må sjå seg om etter samarbeidspartnarar, private, frivillige, lag og organisasjonar Senterområdet si rolle - for å sikre fortsatt kommunal vekst, nye arbeidsplassar, Behovet for nye bustader vil vere stort. Samansetninga av befolkninga gjer at det må byggast meir differensiert mellom anna for å legge til rette for den store gruppa ein-person-hushald. Fleire større reguleringsplanar er avslutta eller under arbeid i den nordlige delen av kommunen Innanfor oppvekstområdet er det teke nokre viktige grep gjennom utbygging av barnehagar og vedtak om tre større barneskular og planlegging for å møte elevtalsauken på ungdomssteget. Samferdsel er eit viktig tema for å sikre fortsatt befolkningsvekst og trygg og rask tilkomst til arbeidsplassar og serviceinstitusjonar internt og i nabokommunane. Interkommunalt samarbeid blir stadig viktigare for å kunne gi innbyggarane gode tenester. Kommunereforma gir nye utfordringar i høve til eventuell endring i kommunestruktur. Innvandring medverkar til folketalsveksten i Sund og utgjer om lag 10% av befolkninga, dette gjev utfordringar knytt til m.a. språkopplæring, helsetenester og arbeidsplassar. 2. Mål for planprogrammet Kommunen sin visjon: Vi finn løysingar i lag og verdiane: tilgjengeleg, kompetent, raus og løysingsfokusert, er resultat av eit prosjekt i 2007, der alle kommunalt tilsette deltok. Hovudmålet for planlegging i Sund er «å skape felles retning for kommunal verksemd til beste for innbyggarane». Dette forstår vi slik at innanfor dei rammene vi har og med den kunnskapen vi har om framtidige utfordringar, skal vi saman utvikle ein overordna plan som skal vise prioriteringar for vidare utvikling av Sund som ein god kommune å vokse opp, bu og arbeide i. 3. Føringar for planarbeidet Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. (PBL 11-1) 3.1. Nasjonale føringar Plan- og bygningslova legg ramme for korleis kommunen skal drive si planlegging. Planlegging og vedtak skal sikre openheit, vere føreseielig og sikre medverknad frå alle som har interesser i saka. Det skal leggast vekt på langsiktige løysingar og konsekvensar for miljø og samfunn skal beskrivast. 3

5 Regjeringa har fastsett nasjonale forventningar til kommunal og regional planlegging. Målet er at planlegging skal bli meir målretta og samordna og sikre gjennomføring av nasjonal politikk. Dei nasjonale forventningane som vart vedtekne i 2011 peikar på følgande hovudtema for planarbeidet i fylke og kommunar: Klima og energi By- og tettstadsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landslap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Forskrift om kommunal beredskapsplikt og erfaringane etter 22.juli 2011, har gitt kommunane nye og utvida oppgåver i høve til beredskap Fylkeskommunale føringar Fylkeskommunen har fleire viktige planar under arbeid, viktige for vårt arbeid er: Regional plan for attraktive senter Regional plan for folkehelse Regional areal og transportplan Desse planane gir føringar og viktige innspel til det arbeidet vi skal gjere i kommunen. Fylkeskommunen har fokus på dei same utfordringane som vi som kommune har: Korleis handtere vekst, kompetanse og arbeidskraft og kystsone og marine næringar Kommunale føringar I kommunestyresak 034/13, Kommunal Planstrategi , slutta kommunestyret seg til at samfunnsdelen av kommuneplanen skal rullerast. Det kommunale planhierarkiet i Sund er vist under. Inndelinga av kommunen i tre kommunalsjefsområde gjer det naturleg at det blir laga ein overordna plan for kvart av desse områda med bakgrunn i dei føringane som ligg i kommuneplanen. I kommunestyret si drøfting av kommunal planstrategi vart det peika på behov for ei meir samordna planlegging med overordna retningsliner, god politisk deltaking og opne prosessar som gjev høve til lokalt innbyggarengasjement. Vidare er det viktig at planoppgåver blir prioritert slik at ein ikkje set i gang fleire prosessar enn at dei kan verta fylgde opp på ein god måte. Kommunestyret peika også på at ein må ha «aktive planar» og at behovet for rullering av planar og nye planprosessar må meldast fortløpande. Prioriteringane i planstrategien skal vurderast årleg i samband med handsaming av budsjett og økonomiplan. 4

6 Kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel) Kultur- Beredskap Bibliotek Areal og samferdsel Oppvekst Helse- og omsorg Trafikksikringsplan Skulebruksplan Bustadsosial plan Vatn og avlaup Førebyggingsplan* Eldreplan* Div arealplanar Samhandlingsplan* Rehabiliteringsplan Adresseprosjekt Barnehageplan Vald i nære relasjonar Kulturminne Ruspolitisk handlingsplan* Plan for idrett og fysisk aktivitet Smittevernplan Interkommunal landbruksplan Psykiatriplan Planar som blir vurdert koordinert for å redusere talet på planar Planar som er under arbeid eller skal rullerast seinare Planar som er vedtekne Planar på tvers av kommunalsjefsområde 5

7 Planar under arbeid med tilgrensande tema Kommunestyret vedtok i sak K-009/14 at arbeidet med ny krise- og beredskapsplan skal startast opp. Dette arbeidet vil gå parallelt med arbeidet med samfunnsplanen. Føringar som kjem i arbeidet med denne samfunnsplanen vil bli tatt inn i Krise- og beredskapsplanen. 4. Plantema 4.1. Demografisk utvikling utfordringar Ein auke på 31%, dvs. ein årleg gjennomsnittleg vekst i underkant av 2%, (kjelde: Ssb juni-14) Folketalsutvikling Ssb Innvandrardel av befolkninga I 2014 utgjer innvandrarar og barn av innvandrarar 10,5% av innbyggarane. Den største gruppa er arbeidsinnvandrarar frå Europa, dei største gruppene kjem frå Litauen og Polen Innvandrarar og norskfødde ned innvandrarbakgrunn Europa Afrika Asia Nord Amerika Sør-og mellom Amerika 6

8 Folkehelse Maten vi et, lufta vi pustar inn, utforminga av bustadområde og andre miljøtilhøve, har betyding for helse, livskvalitet og trivsel. Gjennom god planlegging og tilrettelegging kan kommunen bidra til betre folkehelse. Folkehelseinstituttet si årleg oversikt over den kommunale folkehelsa, viser til dømes at vi i Sund har utfordringar når det gjeld trivsel i skulen, fråfallet i vidaregåande skule er høgare enn landsgjennomsnittet og utdanningsnivået er lågare. Talet på overvekt målt på sesjon, er høgt samanlikna med resten av landet og hjerte og karsjukdomar ser ut til å vere meir utbreidd i landet som heilskap. Vi er også kjent med at psykiske vanskar hos unge jenter er eit aukande problem i heile landet. Det handlar om å kartlegge og skaffe oversikt over folkehelsa i kommunen, prioritere tiltak og på alle planområde og få til systematisk gjennomføring og oppfølging. Samfunnsdelen av kommuneplanen skal legge føringar for dette arbeidet Oppvekst mot 2030 Behovet for barnehage, slik det går fram av Ssb sine tal, er stort sett flata ut i denne perioden. Med ein topp i flatar det ut mot 2021 og når nivået for 2014 igjen i Når det gjeld skule er det gjennom vedtak i inneverande kommunestyreperiode gjort vedtak som vil dekke behovet og effektivisere drift i perioden Fokus framover bør ligge på kva som må til for å skape ein god oppvekstkommune år 6-12 år år år God helse for alle og systematisk arbeid for å vidareutvikle skule og barnehage slik at alle får utvikle sitt potensiale. 7

9 Omsorg mot 2030 I 2014 er 11 % av innbyggarane i Sund over 67 år, i 2030 vil dette ha auka til 16 % og 18% i (Ssb si framskriving 2014) Talet på personar over 80 år vil meir enn doblast frå 2014 til 2030, frå 196 til 443 personar (126 %). Ssb si framskriving viser at veksten vil halde fram mot Mange eldre vil vere friske og ha få eller ingen behov for kommunale tenester. Veksten vil likevel bety stor auke i behovet for tenester. Auka alder vil gi fleire alvorlege sjukdomar, talet på demente aukar også med auka alder. Skal kommunen møte dette på ein god måte krev det nye grep, ei dobling av dei tenestene vi har i dag vil ikkje vere berekraftig. 500 Framskriving personar over 80 år Interkommunalt samarbeid var kommunestyret samla på Panorama for å drøfte den kommunale planstrategien. Ein var her samde om at: Det er ein del av Sund kommune sin planstrategi å vere positiv til samarbeid med nabokommunane om planoppgåver som det kan vere aktuelt å få til interkommunalt samarbeid om. Vi samarbeider med ei eller fleire av nabokommunane våre på mange områder, til dømes brannvern og legevakt. Innanfor ramma av samhandlingsreforma har vi fått Intermediær avdeling, observasjonssenger, senger for lindrande behandling og Frisklivs- og meistringssenter. Interkommunalt kultursamarbeid (IKKUS) har mellom anna gitt oss Nordsjøløypa og Nordsjøåra. Sund er vertskommune for vurdering av barnehagar i regionen. Mål for alt interkommunalt samarbeid er å kunne utvikle og tilby betre tenester til innbyggarane i kommunane våre. 8

10 Den nye kommunereforma kan føre til endringar i kommunestruktur i vårt område, vi må både ta høgd for at endring skal kome og halde fram med å utvikle våre tenester åleine eller saman med andre til beste for innbyggarane Samferdsel Planane for nytt Sotrasamband er framleis under arbeid. Det er utfordrande å finne gode plan- og finansieringsløysingar innanfor tidsramma som sikrar oppstart av arbeidet i Kommunedelplan for FV 555 Kolltveit-Austefjorden må fylgjast opp med reguleringsplan. Det er vedtak på at Fjell og Sund skal samarbeide om reguleringsarbeidet. Også for dette tiltaket er det utfordrande å finne ei god finansieringsløysing. Nye større utbyggingstiltak stiller krav til opprusting av vegnett og trafikksikring. Skal kommunen nå sine mål, må ein sikra medverknad frå private utbyggjarar. 9

11 Ferjesamband mot aust og sør vil vera viktige samferdselstiltak for å byggja opp under utviklingsmål for Sund kommune Næringsutvikling Auke i folketal gir behov for nye arbeidsplassar. Sund skal ikkje berre vere ein god kommune å bu i men også ein god kommune å arbeide i. Det er mellom anna behov for fleire kompetansearbeidsplassar i kommunen. Dei fire kommunane i Region Vest har vedteke å lage felles næringsarealplan i samspel med Hordaland fylkeskommune sin plan for areal- og transport i Bergensregionen. Næringsutvikling krev regional samhandling. Sund må vurdere korleis ein best kan nytta selskapa Business Region Bergen (BRB), Vest Næringsråd (VN) og Gode Sirklar i arbeidet mot å nå eigne målsettingar på dette feltet Sentrumsutvikling Kommunestyret har vedteke kommunedelplan for Skogsskiftet men har og sett behov for endringar og nye vurderingar knytte til senterutviklinga. Rullering av kommunedelplanen vil verte gjennomført samstundes som det vert arbeidd med kommuneplanen sin samfunnsdel og det vert lagt opp til felles prosess for deler av arbeidet Beredskap Arbeidet med kommunen sin overordna beredskapsplan skal starte opp og planprogrammet vil bli sendt ut på høyring hausten Arbeidet vil bli samkøyrt med samfunnsplanen. Saman med Askøy, Austevoll, Fjell og Øygarden er det gjennomført overordna risiko- og sårbarheitsanalyse, KystROS. Sund arbeider i tillegg med ROS analyse som skal dekke område som ikkje er dekt i KystROS. Saman utgjer Kyst ROS og Sund kommune sin KommuneROS ein samla overordna risiko- og sårbarheitsanalyse. 5. Trong for utgreiing Fylkeskommunen har i sitt arbeid med regionale planar gjort omfattande utgreiingsarbeid som dekker heile fylket. Dette kan Sund nytte seg av i planlegging. SSB sine data blir jamleg oppdaterte. Folkehelseinstituttet har oppdaterte kommunedata for folkehelse- og helseområdet. Eventuelle behov for meir spesifikke utgreiingar vert vurdert opp mot aktuelle temaplanar. 10

12 6. Arealstrategi Det er viktig å sikre samanheng mellom kommuneplanen sin samfunns- og arealdel. Samfunnsutviklinga og dei vegval som blir gjort i samfunnsdelen vil peike på behov som må følgjast opp og finne si løysing i arealdelen. I forarbeidet til planprogrammet er det peika på at rullering av kommunedelplanen for Skogsskiftet, senterutvikling, bør skje parallelt med arbeidet med samfunnsdelen. Sjølv om denne planen kanskje høyrer heime i kommuneplanen sin arealdel er det ikkje til hinder for at kommunedelplanen for Skogsskiftet blir revidert parallelt med dette arbeidet. Senterutvikling og forholdet mellom kommunesenter og bygdene, vil vere eit tema som må drøftast i arbeidet med samfunnsdelen. Regional plan for senterstruktur, tenester og handel skal vedtakast hausten Denne legg føringar og retning for det arbeidet som skal gjerast i kommunane. 7. Planprosessen 7.1. Organisering og deltaking Organisering og roller i planarbeidet: Planeigar Planansvarleg Prosjektleiar Styringsgruppe Arbeidsgruppe/plan- Kommunestyret en Frå stab Formannskapet Stab (ansvarleg i høve til prosess) 7.2. Politisk handsaming Kommunestyret er planeigar og oppdragsgivar for planarbeidet og skal vedta og sende planprogrammet ut på høyring. Formannskapet er styringsgruppe og skal delta i prosessen med å hente inn data og sjå til at desse vert ein del av grunnlaget for langsiktig kommuneplanlegging. Planarbeidet vil følgje prosessen som Plan- og bygningslova legg opp til. Kvart avslutta steg i prosessen vil bli lagt fram for kommunestyret til vedtak. Endeleg plan skal vedtakast i mai Medverknad Gode prosessar for medverknad er viktige dersom planen skal få god forankring både politisk, administrativt og hos innbyggarane i kommunen. I Sund har vi lang erfaring i lokalt engasjement og deltaking i planprosessar. Mange hugsar arbeidet med kommuneplanen 11

13 organisert med arbeidsbok og arbeidsgrupper i heile kommunen. Vi ønskjer i dette arbeidet å bygge på dei gode erfaringane som er gjort i tidlegare prosessar. Medverknad frå innbyggarar, politikarar og tilsette er særleg viktig for tema som «oppvekst 2030», «omsorg 2030» eller «interkommunalt samarbeid». Skal ein lukkast må politiske målsetjingar som er langsiktige og krev innsats forankrast i kommunen som heilskap. Kommunen har eit særleg ansvar for å sikre aktiv medverknad frå grupper som krev spesiell merksemd, det gjeld t.d. barn og unge, funksjonshemma, eldre og personar med framandspråkleg bakgrunn som ikkje så lett får tak i den informasjonen som kjem gjennom oppslag og aviser. Det gjeld også ungdomsgruppa som kanskje i mindre enn foreldre er engasjert i utviklinga av kommunen. Skal vi lage ein god kommune å bu og arbeide i for framtida er nettopp dei unge sine innspel viktige. Vi har tradisjon for at dei ulike einingane er engasjert i utviklingsprosjekt gjerne i samarbeid med høgskule, universitet, helseføretak og nabokommunar. Det er viktig at vi løfter fram og forankrar dette slik at heile organisasjonen kan dra nytte av erfaringar frå vellukka prosjekt. Vi håper at vi i arbeidet med samfunnsplanen kan hente inspirasjon frå arbeidet i einingane. Det er fleire metodar som skal nyttast i arbeidet og metodane kan tilpassast ulike grupper, alt etter tema og kven ein ønskjer å få i tale. Brei medverknad betyr at ein kan sjå for seg møter i ulike bygder, ulike grupper som arbeider parallelt med same tema (unge/eldre), eller at eksisterande prosjekt initierte av t.d. skular eller barnehagar blir trekt inn i arbeidet og kanskje gjort til «Sund-modellen». Aktuelle tema her kan vere universell utforming, folkehelse eller nærmiljøutvikling Framdrift Mars 2014 Tid Handling Ansvarleg - deltaking Politisk vedtakspunkt Mai/juni Prosjektspesifikasjon Formannskap (mai) Kommunestyre (sept) September Planprogram Formannskap (aug) Sendt på høyring Kommunestyre (sept) Oktober /november Medverknad Politisk framtidsverkstad/kafédialog plantema Formannskap og Desember Gjennomgang av høyringsinnspel 12

14 Planprogram etter høyring Formannskap Kommunestyre 2015 Vår Arbeid med Plan Fokus medverknad, deltaking 2015 Haust Oppsummering av arbeid i grupper, skriving Politisk forankring nytt kommunestyre 2016 januar Politisk behandling av framlegg til kommuneplan Formannskap Kommunestyre februar Høyring framlegg Mai Avslutning Endeleg framlegg til kommuneplanen sin samfunnsdel med handlingsplan Formannskap Kommunestyre Juni Evaluering av organisering og prosess, oppfølging av plan. Formannskap Sluttrapport 13