STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

Transkript

1 STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD ÅRSMELDING 2014 Vedtatt i Stavanger kirkelige fellesråd

2 2

3 INNHOLD 1. INNLEDNING side 4 2. GENERELT side 6 3. PROSTIER/MENIGHETER.. side KIRKEVERGEKONTORET/KIRKENS SERVICETORG.. side PERSONAL/ANSATTE. side FORHOLDET TIL STAVANGER KOMMUNE side BYGG OG ANLEGG.. side STAVANGER DOMKIRKE OG BISPEKAPELLET side GRAVPLASSVIRKSOMHETEN.. side KULTUR side NORSK ORGELFESTIVAL. side KIRKELIG DIALOGSENTER STAVANGER.. side PROSJEKTER I 2014 side ØKONOMI OG REGNSKAP. side SLUTTKOMMENTAR side RÅD OG UTVALG side STATISTIKKER. side 32 Vedlegg 1: Kirkelige handlinger Vedlegg 2: Gudstjenester del 1 Vedlegg 3: Gudstjenester del 2 Vedlegg 4: Barnehage- og skolekontakt Vedlegg 5: Opplæring og diakoni barn Vedlegg 6: Opplæring og diakoni voksne Vedlegg 7: Kirkemusikk og kulturarbeid Vedlegg 8: Frivillig arbeid. Misjon og solidaritet Vedlegg 9: Offer, innsamling, gaver 3

4 1 INNLEDNING Årsrapporten for 2014 er utarbeidet på grunnlag av statistikker fra menighets- og gravlundsektoren. Det er viktig at alle enkelttiltakene sees i en større sammenheng. Tallene i en statistikk kan bare vise deler av det arbeid som utføres. Menighetsstatistikkene viser et høyt aktivitetsnivå i menighetene i Stavanger. Den enkelte menighet utarbeider egne årsmeldinger for sin egen virksomhet. Årsmeldingene viser et omfattende arbeid. Stavanger kirkelige fellesråd sin virksomhet skjer i medhold av kirkeloven 14 som sier: 14. Kirkelig fellesråds oppgaver. Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomiske oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Kirkelig fellesråd er ansvarlig for: a) bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) anlegg, drift og forvaltning av kirkegårder, c) opprettelse og nedleggelse av stillinger som lønnes over fellesrådets budsjett, d) anskaffelse og drift av menighets- og prestekontor, e) administrativ hjelp for prosten når staten yter tilskudd til det, f) g) anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring. Kirkelig fellesråd foretar tilsetting av og har arbeidsgiveransvaret for alle tilsatte som lønnes over fellesrådets budsjett. Før tilsetting og fastsetting av instruks skal vedkommende menighetsråd gis anledning til å uttale seg. Kirkelig fellesråd kan bemyndige menighetsråd til å utøve tilsettingsmyndighet og andre arbeidsgiverfunksjoner for stilling hvor dette ellers ville ligge til fellesrådet. Kirkelig fellesråd kan også tildele utvalg som nevnt i 35 første ledd myndighet til å foreta tilsetting og treffe avgjørelser i saker som gjelder forholdet mellom soknene eller soknet som arbeidsgiver og de tilsatte. Kirkelig fellesråd forvalter inntekter og formue knyttet til kirke og kirkefond, midler som utredes av kommunen eller staten og midler menighetsråd stiller til fellesrådets disposisjon for å løse oppgaver i soknene. Regler om budsjettordning, regnskapsføring og revisjon gis av departementet. Kirkelig fellesråd utfører for øvrig de oppgaver som det til enhver tid er pålagt av Kongen eller departementet, eller som etter avtale blir overlatt det av det enkelte menighetsråd. Stavanger kirkelige fellesråd er organisert med et sekretariat under ledelse av kirkevergen. Sekretariatet er i dagligtale omtalt som Kirkevergen eller Kirkevergens kontor. Sekretariatet har sin juridiske handleevne avledet av soknene i Stavanger kommune. Det er 17 sokn i Stavanger kommune. Disse er organisert i to prostier. Kirkevergekontoret er førstelinjetjeneste for alle soknene og gravplassvirksomheten og kalles Kirkens Servicetorg.. Stavanger kirkelige fellesråds virksomhet omfatter vedlikehold og drift av 17 soknekirker, 1 tidligere soknekirke, 3 kapeller, 4 kapeller på gravplass, 1 krematorium, 3 menighetssentre og 10 gravlunder hvorav 5 med driftsenheter. Videre omfattes virksomheten av arbeidsgiveransvaret for de fleste av medarbeiderne i menighetene og alle medarbeiderne på gravplassene. Fellesrådet har også ansvaret for menighetenes regnskapsførsel og utbetaling av lønn til ansatte i menighetsråd. Innenfor Stavanger kommune er det til sammen ca. 175 kirkelig ansatte inkludert menighetsansatte, ansatte i statlige stillinger og ansatte i permisjon. 4

5 KIRKER OG KAPELLER KIRKER Adresse Byggeår Status Type Merknad Bekkefaret kirke Svend Foynsgt Soknekirke Arbeidskirke Domkirken Haakon VII,s gt Soknekirke Basilika Fredet Frue Kirke Storhaugvn Kirke Langkirke Listeført Gausel kirke Heddevn Soknekirke Arbeidskirke Hillevåg kirke Veumsv Soknekirke Arbeidskirke Hinna kirke Gamlevn Soknekirke Arbeidskirke Hundvåg kirke Ulsnesvn Soknekirke Arbeidskirke Kampen kirke Seehusensgt Soknekirke Arbeidskirke Madlamark kirke Madlamarkvn Soknekirke Arbeidskirke Revheim kirke Revheimsvn Soknekirke Langkirke St.Johannes kirke Høgsfjordgt Soknekirke Langkirke Listeført St.Petri kirke Nytorget Soknekirke Basilika Listeført Stokka kirke Chr. Skredvigsv Soknekirke Arbeidskirke Sunde kirke Tranevn Soknekirke Arbeidskirke Tasta kirke Fagerstølvn. 9b 1977 Soknekirke Arbeidskirke Tjensvoll kirke Tellusvn Soknekirke Arbeidskirke Varden kirke Egersundsgt Soknekirke Arbeidskirke Vardeneset kirke Dusavikkrossen Soknekirke Arbeidskirke KAPELLER Austre Åmøy kpl Vågholmveien Kapell Bedehuskapell Bispekapellet Haakon VII,s gt Kapell Langkirke Fredet Hundvåg kapell Hundvågvn Kapell Bedehuskapell KAPELL (GRAVPLASS) Eiganes kapell Alexander 1910 Kapell/ Livssynsnøyt Kiellandsgt. 9 seremonirom Lagård kapell Kirkegårdsvn Kapell/ Livssynsnøyt Stavanger krematorium kapell Alexander Kiellandsgt. 11 seremonirom 1942 Kapell/ seremonirom Livssynsnøyt Tjensvoll kapell Henrik Ibsensgt Kapell/ Livssynsnøyt seremonirom MENIGHETSSENTER Bethel Løkkevn Menighetshus Eies av Dom Hafrsfjordsenteret Revheimsvn Menighetshus Hinnasenteret Gamleveien 30B 1981 Menighetshus St.Johannes Høgsfjordgt Menighetshus Menighetssenter Varden menighetssenter Eigersundsgate Menighetshus Eies av Varden ANDRE OBJEKTER St.Petri menighetshus Rektor Steensgt. 7 Bedehus Eies av St.Petri Vassøy kapell Sørstrandveien 40b 1982 Bedehuskapell Privat eie BYGNINGER I GRAVLUNDSDRIFTEN DRIFTSENHET Type bygg Adresse Byggeår Kommentar EIGANES Driftsbygg Steingt Lager/Garasje Steingt. 68 HETLAND Driftsbygning Hetland Storhaugveien /1986 Bårehus Hundvåg Hundvågveien Driftsbygning Hundvåg Hundvågveien Klokketårn Hinna Grannesveien

6 Lagerbygning Hinna Fredrik Quamsgt Driftsbygning Jåttå Jåttåveien LAGÅRD Driftsbygning Lagård Kirkegårdsveien Lagerbygning Lagård Kirkegårdsveien REVHEIM Driftsbygning Revheim Revheimsveien Bårehus Revheim Revheimsveien TJENSVOLL Driftsbygning Tjensvoll Henrik Ibsensgt STAVANGER KREMATORIUM Krematorium driftsanlegg Alexander Kiellandsgt Utvidet GENERELT 31. desember 2014 var det innbyggere i Stavanger. Netto folketilvekst er for 2014 ca. 1 % i forhold til Også flytteoverskuddet gikk ned i forhold til personer flyttet til byen, 8638 flyttet ut. Stavanger fikk en økning på antall innbyggere på 1348 i Omkring 22 % av byens borgere har innvandrerbakgrunn. Befolkningsøkningen er fortsatt utfordrende både for byen og kirken i byen. Den kirkelige virksomheten må planlegge i forhold til de endringene som skjer, ikke minst i forhold til gravplassarealer. Tilveksten kan variere noe mellom soknene. Andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn er større i sentrumsmenighetene en i de ytre bydelene. Folkemengde per 1. januar Fødte Døde Fødselsoverskudd Endringer i kalenderåret Innflyttinger Utflyttinger Flytteoverskudd Folketilvekst MEDLEMMER Ca. 2 av 3 (68.6%) av innbyggere i Stavanger er medlemmer av Den norske kirke. Gjennomsnittsbesøket på høymessen er i 2014 på 127 deltakere (130 i 2013). Gjennomsnittsfremmøtet når en slår sammen alle typer gudstjenester i alle menigheter var i 2014 på 110,5 deltakere. (I 2013 var det 111,6). Det samlede tall på gudstjenester i 2014 var (1529 i 2013) Kirkebyggene brukes mye på hverdager til alle slags menighetsaktiviteter. Mange menigheter har ulike kulturarrangementer. Statistikken viser at det ble holdt omtrent 374 arrangementer innenfor konsert- og kulturfeltet i kirkebyggene, som er flere enn i 2013 (300). De fleste av disse var i menighetens regi. 6

7 Tabell for antall gudstjenester, fremmøte og gjennomsnitt per gudstjeneste 2014 Sønd.gudstj/høymesser sortert etter snitt Alle gudstjenester sortert etter antall arr. Sted Antall arr. Fremmøtte Gj.snitt Sted Antall arr Fremmøtte Gj.snitt Madlamark ,2 Domkirken ,4 Hinna ,0 St.Petri ,8 Domkirken ,7 Hundvåg ,6 Gausel ,1 Hinna ,9 Hafrsfjord ,4 Kampen ,9 Stokka ,6 Bekkefaret ,5 Tasta ,2 Hafrsfjord ,4 Sunde ,3 Tjensvoll ,6 Vardeneset ,9 Vardeneset ,6 St.Petri ,0 Sunde ,5 Tjensvoll ,8 Varden ,4 Hillevåg ,1 St.Johannes ,4 Bekkefaret ,4 Madlamark ,4 Hundvåg ,2 Tasta ,3 Varden ,5 Gausel ,8 Kampen ,5 Stokka ,8 St.Johannes ,5 Hillevåg ,3 Totalt ,7 Totalt ,5 Tot i ,8 Tot i ,6 Tot i ,1 Tot i ,9 Tot i ,7 Tot i ,0 Tot. i ,1 Tot. i ,6 Handlings- og økonomiplanen (HØP) Handlings- og økonomiplanen (HØP) for Stavanger kirkelige fellesråd utarbeides med utgangspunkt i strategiske vurderinger. Handlings- og økonomiplanen er fellesrådets forslag til budsjett for kommende år og planer for de kommende 4 år. De mål som er fastsatt i handlings- og økonomiplanene viser i forhold til tidligere perioder et forholdsvis stort behov for investeringsmidler til gravplassvirksomheten og kirkebygg (nybygg/ombygg/utvidelser). 7

8 Det er etterslep for vedlikehold. For å holde kirkebygg, gravkapeller, driftsbygninger og andre kirkelige bygg i orden, blir det fortsatt nødvendig å opprettholde oppmerksomheten om vedlikehold og å sette av tilstrekkelig midler. Den samlede bruksflate på bygningene er drøyt m2. Beregninger viser at Stavanger kirkelige fellesråd bør ha tilgjengelig minst 6 mill. kroner per år for å kunne ha et forsvarlig vedlikeholdsarbeid. De mål som er fastsatt i handlings- og økonomiplanen for perioden 2014 er i det vesentligste fulgt opp. Hinna og Revheim var ferdig rehabilitert i Oversikt over bevilgninger til Stavanger kirkelige fellesråd Investeringsbudsjett 8

9 9

10 Driftsbudsjett 10

11 3 PROSTIER/MENIGHETER Stavanger har to prostier innenfor kommunegrensene, Stavanger domprosti med 9 menigheter og Ytre Stavanger prosti med 8 menigheter. Flere av menighetene har flere prekensteder enn soknekirken. Alle menighetene driver et omfattende arbeid blant alle aldersgrupper. Medlemmer Innbyggere Prosentvis Menighet pr pr pr pr pr pr pr Stavanger Dom ,3 61,3 60,5 60,6 domprosti Ytre Stavanger prosti: Bekkefaret ,2 74,2 72,8 71,3 Hundvåg ,6 77,3 76,2 75,4 Kampen ,5 66,2 64,5 63,6 St. Johannes ,3 55,0 52,9 51,6 St. Petri ,6 57,6 56,1 55,1 Stokka ,9 80,4 78,5 78,2 Tjensvoll ,4 74,3 72,8 72,1 Varden ,5 71,5 67,0 65,3 Madlamark ,7 72,0 72,0 71,9 Gausel ,7 69,0 68,1 67,4 Hafrsfjord ,0 77,7 74,9 74,0 Hillevåg ,1 68,4 66,7 65,5 Hinna ,0 75,1 73,7 72,5 Sunde ,3 71,7 71,0 69,7 Tasta ,3 76,3 74,9 74,6 Vardeneset ,2 77,5 76,6 75, * 72,2 71,2 69,7 68,6 I alt *Summen av innbyggere inkluderer 557 personer med ukjent adresse. Strukturelle endringer Fellesrådet tok i 2013 initiativ til å drøfte om strukturelle endringer i den kirkelige virksomheten i Stavanger. En uformell strategigruppe bestående av fellesrådets leder Arne Kristian Espedal, domprost Anne Lise Ådnøy, prost Sigfred Sørensen, biskop Erling J. Pettersen, stiftsdirektør Åge Bognø/Jorunn Kraft Vistnes, personalsjef Unn Rosenberg og kirkeverge Svein Inge Thorstvedt har møttes for å drøfte byens utfordringer. Samarbeid over etablerte soknegrenser og spesialisering har vært en del av dette i tillegg til eventuelle sammenslåinger og justering av grenser. Drøftingene fortsatte inn i Gruppen tok i 2014 initiativ til et seminar. Formålet med seminaret var å belyse utfordringene og å involvere menighetene til å finne veier videre. Alle ansatte fikk tilbud om å delta på dagtid. Alle menighets råd ble invitert til møte med folkevalgte, prester og daglig leder på kveldstid. Seminaret var fastsatt til 6. desember, men ble utsatt til 17. mars KIRKEVERGEKONTORET/KIRKENS SERVICETORG Leiekontrakten for leieforholdet i Klubbgt. 6 opphørte ved utgangen av året Ny leieavtale er inngått med Thon eiendom i Klubbgt 1, 3. etasje. Etter avtale med eier i Klubbgt 6, flyttet kontoret til Klubbgt november. Servicetorgets arbeidsoppgaver består i hovedtrekk av sentralbord og ekspedisjonstjeneste, samt postbehandling. Videre administrative oppgaver knyttet til kirkelige handlinger som dåp og vielser, herunder kirkebokføring og administrative oppgaver knyttet til gravferdsmeldinger og festeforhold. Fra oktober ble det mulig å bestille dåp via nett. Med å kunne bestille dåp uavhengig av kontorets åpningstid øker 11

12 vi tilgjengeligheten for de som ønsker å henvende seg til oss. Det er fortsatt mulig å bestille dåp som før ved telefonhenvendelse. Med en stabil bemanning og fokus på at alle skal kunne håndtere de fleste henvendelsene, kan servicetorget yte en god og fleksibel service mot publikum og ansatte i virksomheten. Servicetorget har mange brevutsendelser for menighetene og dette har økt med trosopplæringstiltakene. Vi får gode tilbakemeldinger på servicen og opplever at det er til god hjelp i det daglige arbeidet for de ansatte i menighetene. 5 PERSONAL OG ANSATTE Personalarbeidet i Stavanger kirkelige fellesråd har som verdigrunnlag å legge til rette for menighetenes oppdrag om å vekke og nære det kristelige liv i soknet og for gravplassvirksomheten - ha fokus på arbeidets egenart. Verdigrunnlaget for personalpolitikken i Stavanger kirkelige fellesråd legger vekt på at Enhver medarbeider skal oppleve å føle seg verdsatt i arbeidet. Den enkelte skal kjenne seg verdifull og kjenne arbeidsglede, og får benytte sin kreativitet, sine evner og sin kunnskap i arbeidet med de oppgaver som skal løses for felles mål. Personalbehandlingen skal skje med profesjonalitet, og etter de lover og regler som gjelder for arbeidslivet. Målsetting for personalarbeidet: Å legge til rette for et mest mulig godt og aktivt arbeide i menighetene i Stavanger, slik at menighetsrådenes planer og vektlegginger blir best mulig fulgt opp Å legge til rette for at ansatte ved gravlundene gis mulighet til godt arbeid og utvikling slik at virksomheten ved kirkegårdene forvaltes slik dens egenart tilsier. Legge til rette for et godt arbeidsmiljø og overvåke arbeidsmiljøet gjennom HMS-tiltak Bidra til opplæring, utvikling og profesjonalitet blant de ansatte Personalarbeidet skal utføres ryddig og rettferdig og all personalbehandling skal foregå etter de lover og regler som gjelder for personalforvaltningen. Yte rådgiving og veiledning, og bidra til at konflikter løses så tidlig som mulig. Bidra til godt samarbeid med prestetjenesten Personalavdelingen har mye av sitt fokus på den daglige drift med utøvelse av den daglige personalforvaltning med saksbehandling og personaloppfølging med veiledning, sykefraværsoppfølging, konfliktløsning, for å nevne noe. Videre vektlegges personalutvikling og strukturelt HMS-arbeid. Parallelt med de daglige driftsoppgavene, arbeides det med rekruttering og opplæring, og med strukturelle og organisatoriske utviklingsoppgaver. Viktige oppgaver er også saksbehandling for administrasjonsutvalget og arbeidsmiljøutvalget. Omfanget av oppgaver knyttet til personalarbeidet er stort og volumet på arbeidsoppgaver er stadig økende for personalavdelingen. Rekruttering I 2014 har vi hatt 21 tilsettinger og 5 interne overflytninger. Noen av disse tilsettingene er en konsekvens av tildeling av trosopplæringsmidler i Domprostiet. Turnover ligger omtrent på samme nivå i 2014, og som tidligere år. I gravplass-sektoren var det også i 2014 liten turnover med kun 2 tilsettinger. Når det gjelder rekruttering, har en lykkes i å få tilsatt godt kvalifiserte medarbeidere i de faste stillingene. Det er noe større utfordringer å få tak i godt kvalifiserte medarbeidere til vikariater. Men også her har en lyktes i å få gode arbeidstakere til stillingene, ikke minst takket være at i tillegg til stillingsutlysningene gjør daglige ledere et godt headhuntingsarbeid. Menigheter Det har vært tilsetting av ny daglig leder i St. Petri menighet. Det har vært 2 tilsettinger av kirketjener/vaktmester, og 1 intern overflytting. I Vardeneset og Sunde menigheter har det vært tilsetting i kantorstillinger, og Kampen og Tjensvoll menigheter har fått kantorer gjennom interne overflyttinger. Vardeneset, Gausel, Tjensvoll og St. Johannes menigheter har hatt tilsetting av diakoner, og Hinna menighet har fått diakon gjennom intern rokering. Vardeneset menighet har fått tilsatt ny kateket. Det har vært 4 tilsettinger i trosopplæringsstillinger, alle på bakgrunn av nyopprettede trosopplæringsstillinger i Domprostiet. De menigheter som har hatt tilsettinger er Domkirken, Kampen, Bekkefaret, St. Johannes. 12

13 Gravplassene Ved gravlundene har det kun vært 2 tilsettinger dette året. Det er tilsatt ny driftsleder ved Lagård gravlund og ny fagarbeider ved Revheim gravlund. Arbeid med helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) Systematisk HMS-arbeid har høyt fokus også i 2014, hvor oppfølging av sykefraværet og vernearbeidet har hatt prioritet. Virksomhetens HMS-arbeid er blitt lagt merke til utenfor fellesrådet og blir tatt fram som eksempel for andre fellesråd og virksomheter. Det utarbeides en årlig HMS-plan med en rekke konkrete tiltak som skal følges opp gjennom året. Opplæring og fokus på forbedring av rutiner er sentralt i planen. Vernearbeidet vektlegges gjennom den systematiske overvåking av arbeidsmiljøet gjennom fysiske og psykososiale vernerunder med arbeidsmiljøkartlegging. Systematisk oppfølging av vaksinasjonsprogrammet for alle medarbeiderne ved gravplassene når det gjelder hepatitt B-vaksine og vaksiner mot difteri, stivkrampe og poliomyelitt er et av tiltakene som vektlegges. Fellesrådets strategi for seniorpolitikk følges opp Det har vært revidering av vår elektroniske HMS-håndbok og det arbeides med elektronisk brannbok og vedlikeholdsprogram. Sykefraværsoppfølging Fellesrådet er IA-virksomhet, og i målsettingsarbeidet for sykefraværsarbeidet heter det blant annet at en skal ha fokus på arbeidsrelatert og ikke-arbeidsrelatert sykefravær, og følge opp slik at den sykemeldte kommer raskest mulig tilbake i arbeid. Målsettingen inneholder også videreføring av fellesrådets seniorpolitikk, og av arbeidet med å bidra til å bevirke arbeidsplasser i NAV-systemet. Sykefraværsprosenten i Stavanger kirkelige fellesråd for 2014 er på 3,5 %, mens den i 2013 var på 6,5 %. Mye av årsaken til den lave sykefraværsprosenten er at vi har hatt et lavt langtidsfravær. Sykefraværsprosenten på landsbasis i 2014 var 6,5 %. I sykefraværsoppfølgingen utarbeides det individuelle oppfølgingsplaner med hver enkelt arbeidstaker som er sykemeldt utover 4 uker. Det gjennomføres dialogmøter i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og en forsøker å legge forholdene til rette for at medarbeidere skal kunne komme tilbake i arbeid på en god måte så tidlig som mulig. Samarbeidet med Stavanger bedriftshelsetjeneste og med IA-tjenesten (NAVs tjeneste for inkluderende arbeidsliv) er svært nyttig i arbeidet med sykefraværsoppfølgingen. Videre legges det vekt på at en skal tilrettelegge for personer som har behov for utprøving av arbeids- og funksjonsevne, hvor vi har personer som engasjeres i praksisplasser eller tilrettelagte arbeidsplasser/arbeidstrening både ved kirkegårdene, i menighetene og på kirkevergekontoret. Samarbeid med bedriftshelsetjenesten Fellesrådet har avtale med Stavanger Bedriftshelsetjeneste, hvor vi har vår egen rådgiver. Bedriftshelsetjenesten deltar fast i møtene i Arbeidsmiljøutvalget og i arbeidsmiljøkartleggingen. Bedriftshelsetjenesten har i 2014 utført kartlegginger, undersøkelser og risikovurderinger, og bistått med Sykefraværsarbeid, dialogmøter Helseundersøkelser Bistand ved vernerunder og arbeidsmiljøkartlegging Vaksinasjonsprogram for gravplassansatte Ergonomi tilrettelegging av arbeidsplasser Opplæring og undervisning Konflikthåndtering Rådgiving og bistand i konkrete saker Bedriftshelsetjenesten er viktig drahjelp i utviklingen av det systemiske HMS-arbeidet, i opplæring og i oppfølgingen av sykemeldte. 13

14 Seniorpolitikk Fellesrådet har etablert seniorpolitiske tiltak for medarbeidere mellom 62 og 67 år. Målsettingen med seniorpolitikken skal være å motivere seniorer til å stå i arbeidet og utsette pensjonering med AFP. I tillegg skal seniorpolitikken bidra til at senior-arbeidstakere opplever seg ønsket og verdsatt i vår virksomhet. Seniorpolitikken har i 2014 bestått av Individuell seniorsamtale hvor senioravtale inngås Seniorvederlag Tilretteleggingstilskudd, med fokus på tilrettelegging av arbeidssituasjonen, opplæring og lignende Muligheter for 11 fridager i løpet av avtaleåret (for 100 % stilling) Det er gjennom interne omrokkeringer opprettet 1 seniorstilling for arbeidstaker mellom år ved en av gravplassene. 1 arbeidstaker er ansatt på pensjonistvilkår. I 2014 har fellesrådet hatt 14 seniorer mellom år, hvor 12 medarbeidere har inngått senioravtale. 2seniormedarbeidere har sluttet dette året, 1 gått av med pensjon ved 68 år og 1 ved 62 år. Videre har 1 arbeidstaker sluttet ved fylte 70 år. Tilretteleggingstilskuddet er benyttet i større grad enn tidligere siden det ble tilrettelagt for en månedlig seniordag. Det er et bestemt inntrykk at senioravtalen med seniorvederlag og tilretteleggingstilskudd er positive insitament for de som ønsker å stå lenger i arbeid. Fra tidligere år har vi erfart at når en medarbeider i lang tid har sett fram til pensjon og er fast bestemt på å gå av med AFP, slutter vedkommende - selv med tilbud om senioravtale. Totalt sett er tilbakemeldingene på fellesrådets seniorpolitikk fra de ansatte svært positive, og arbeidsgivers seniorpolitikk viser en holdning til seniorene som gir positive ringvirkninger i virksomheten. Målet er at seniortiltakene skal virke positivt inn når en arbeidstaker vurderer om han eller hun skal stå videre i arbeid eller pensjonere seg. Seniorvederlaget og tilretteleggingsmuligheter bidrar positivt for eldre arbeidstakere som ønsker å stå i jobb, men har liten innvirkning på beslutningen for en medarbeider som er fast bestemt på å gå av med pensjon. Opplæring Noe av det sentrale i opplæringsarbeidet i 2014 har vært lederutviklings og opplæringsprogram for driftslederne og nestlederne ved gravplassene. Programmet gikk over 4 samlinger, og ble avsluttet i Personalsjefen og Gravlundsjefen har utarbeidet og vært ansvarlig for opplæringsprogrammet, hvor det har vært en veksling av eksterne forelesere og intern undervisning sammen med ekskursjoner. Programmet er bredt sammensatt med opplæring i økonomi, lov- og avtaleverk og mer utviklingsrelaterte tema som setter fokus på lederrollen. Vi har i 2014 gjennomført kirketjener/gravplass-skole etter modell som Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon har utviklet. Kursopplegget ble positivt tatt imot av kirketjenere og gravplassarbeidere, og opplæringen fikk god evaluering. I opplæringsarbeidet for øvrig, legges det så langt som mulig til rette for tildeling av kursmidler slik at alle yrkesgrupper blir tilgodesett ut fra de behov som meldes. I hovedsak er dette kurs til faglig oppdatering. Vi har også dette året hatt medarbeidere som deltar i grupper med arbeidsveiledning (ABV) i regi av Stavanger Bispedømme. Fellesrådet innvilger økonomisk støtte til ansatte som gjennomfører etterutdanning. I 2014 var det en medarbeider som gjennomfører mastergradstudium i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmets høyskole. Det har vært gjennomført fagdager for gravplassansatte, og medarbeidere ved gravplassene har deltatt på seminarer om gravplassarbeid og kremasjoner. 14

15 Velferd I pakt med innarbeidet tradisjon, arrangerte fellesrådet juletilstelling i desember for ansatte og pensjonister. Tilstellingen hadde god oppslutning og fellesrådet fikk mange positive tilbakemeldinger i etterkant. Arrangementet er etablert som en julemarkering for alle ansatte både ved gravplassene og i menighetene, også de som fellesrådet ikke har arbeidsgiveransvar for. Fellesrådets pensjonister inviteres også til dette arrangementet, noe som blir svært godt mottatt av pensjonistene og som er en god tradisjon å videreføre. Kunstforeningen for fellesrådsansatte startet ny 3-årsperode i 2013, med nytt styre. Det var A-trekning i 2014, med flott og variert kunst til utlodning blant medlemmene i kunstforeningen. I september ble det arrangert felles båttur for alle ansatte til Helleren. Dette ble en hyggelig tur hvor fellesrådsansatte var den primære målgruppen, men hvor også prester og menighetsansatte var velkommen til å delta. Det var mange som deltok på båtturen. Generelt De ansatte må berømmes for god arbeidsinnsats også i Det er stort engasjement blant arbeidstakerne i virksomheten, og det utføres mye godt arbeid både i menigheter og ved gravlunder. Oversikt over arbeidstakere i Stavanger kirkelige fellesråd pr Kontor/gravlund Stillingsbetegnelse Stillingsinnehaver Merknader Stillingsstørrelse Kirkevergekontoret Servicetorget Kirkeverge Thorstvedt, Svein Inge 100,00 % Gravlundsjef Skrede, Per Øyvind 100,00 % Personalsjef Rosenberg, Unn 100,00 % Økonomisjef Mossige, Arne Sigurd 100,00 % Bygg- og anleggsjef Kauf, Jan Henrik 100,00 % Konsulent Brekke, Helen 80,00 % Konsulent Hoang, Thi Truc 100,00 % Konsulent Lura, Marit 100,00 % Konsulent Svelland, Harald 100,00 % Konsulent Stokke, Margreta 80,00 % It- konsulent Straum, Tore 100,00 % Driftsoperatør Dale, Kjell 100,00 % Fagarbeider Bøe, Jan Petter 45,00 % Servicetorgleder Hellestøl, Ellinor (Perm. 20%) 100,00 % Konsulent Ørke, Berit (Perm. 4%) 100,00 % Konsulent Kallestad, Sissel F. 60,00 % Konsulent Hoelgaard, Elin 40,00 % Konsulent Konstali, Randi 100,00 % Sekretær Røgenes, Toril 80,00 % Felles Kantor, begravelsesspill Tore, Bols 30,00 % Domkirken menighet Daglig leder Dykesteen, Randi 100,00 % Diakon Thaule, Inger Liv 100,00 % Domkantor Kjetilstad, Oddgeir 100,00 % Domkantor Sarajishvili, Ivan (Perm. 70%) 100,00 % Domkantor Karpisova, Beena (Vik. Sarajishvili) 70,00 % Kirketjener Alves, Artur Correia Pinto 100,00 % Tilrettelegger Furuly, Einar 50,00 % Trosopplæring Smith-Gahrsen, Karen 40,00 % 15

16 St. Johannes menighet St. Petri menighet Bekkefaret menighet Hinna menighet Tjensvoll menighet Hillevåg menighet Kampen menighet Hundvåg menighet Kirkevakt Pettersen, Einar 35,00 % Daglig leder Wolden, Signe 75,00 % Diakon Vegge, Anne Synnøve (Perm. 25%) 75,00 % Kantor Hansen, Edgar 100,00 % Trosopplæring Dagfinrud, Anette 25,00 % Kirketjener Olsen, Linda 41,00 % Vaktmester Fagralon, Niels 40,00 % Daglig leder Bergstrøm, Kamilla E. 75,00 % Diakon Bertelsen, Tine 100,00 % Kantor Vikøren, Vidar 100,00 % Kirketjener/vaktmester Wathne, Kåre 60,00 % Tilrettelegger Furuly, Einar 50,00 % Daglig leder Lende, Sigurd Olav (Perm. 20%) 100,00 % Sekretær Røgenes, Toril (Vik. Lende) 20,00 % Kantor Mo, Magnhild 50,00 % Vaktmester Nguyen, Thanh Danh (Perm.) 40,00 % Vaktmester Stapnes, Leif Audun (Vik. Nguyen) 40,00 % Trosopplæring Hoover, Kendra 100,00 % Kirketjener Bekkefaret Y's men (Dugnad) 15,00 % Daglig leder Pedersen, Katrine 100,00 % Kateket Melangen, Kirsti (Perm. 80%) 100,00 % Menighetspedagog Brakestad, Guro (Vik. Melangen) 100,00 % Trosopplæring Eikrem, Geir (Perm 50%) 100,00 % Trosopplæring Fjeld, Rut Terese K. (Vik. Eikrem) 50,00 % Diakon Høllesli, Åshild 100,00 % Kantor Jordheim, Anne 100,00 % Vaktmester Johannessen, Torbjørn 50,00 % Kirketjener Dugnad 15,50 % Menighetsarbeider Hammersmark, Inger 30,00 % Daglig leder Ramussen, Else 100,00 % Diakon Vakant 100,00 % Trosopplæring Espeland, Astrid Aano 50,00 % Kantor Davies-Jones, Gethin 100,00 % Kirketjener/vaktmester Haify, Nemir 60,00 % Daglig leder Myklatun, Solveig 100,00 % Diakon Aadnøy, Oddbjørg B. 100,00 % Trosopplæring Hodne, Silje 100,00 % Kantor Aandstad, Arne Martin 100,00 % Kirketjener/vaktmester Nguyen, Thanh Danh (Perm.) 60,00 % Kirketjener/vaktmester Stapnes, Leif Audun (Vik. Nguyen) 60,00 % Daglig leder Hellebust, Ole 75,00 % Kantor Seibt, Synnøve 100,00 % Kirketjener Hellebust, Ole 25,00 % Kirketjener Schmidt Johannessen, Ivar (+ 7% Vik. i Domkirken) 43,00 % Diakonimedarbeider Gouldthorp, Claire 30,00 % Daglig leder Bryngelsson, Solveig 100,00 % Organist Bols, Tore 70% (Sola, Ingunn i 20%) 100,00 % Kateket Rabenorolahy, Turid M. 100,00 % Kirketjener/vaktmester Åreskjold, Morten 100,00 % Menighetsarbeider Tafjord, Sølve 45,00 % Menighetsarbeider Tafjord, Sølve 10,00 % Trosopplæring Berge, Janne K. Haukelid 100,00 % Diakonimedarbeider Torsteinbø, Mariann 50,00 % 16

17 Tasta menighet Madlamark menighet Sunde menighet Hafrsfjord menighet Stokka menighet Varden menighet Gausel menighet Vardeneset menighet Diakon Brune, Hildegunn 75,00 % Organist, Krosshaug Lund, Halvard 20,00 % Organist, Vassøy Bols, Tore (Perm.) 20,00 % Kirketj. Vassøy Dugnad 6,00 % Renh. Vassøy Andersen, Anne Greta 9,33 % Daglig leder Helgeland, Turid 100,00 % Kantor Sundlisæter, Ole Karsten 50,00 % Kateket Hellang, Ingrid (Perm. 10%) 100,00 % Menighetspedagog Helljesen, Pia Charlotte (Vik. Hellang) 10,00 % Trosopplæring Sivertsen, Hilde Berling 80,00 % Vaktmester Meling, Håkon 40,00 % Diakon Wigdis Hanssen 75,00 % Kirketjener Timelønnet 15,00 % Daglig leder Sørlie, Berit Håland 100,00 % Kantor Årsvoll, Gro 100,00 % Kateket Halås, Jan Steinar 100,00 % Vaktmester/kirketjener Semhairy, Bann 60,00 % Trosopplæring Baltzersen, Jane B. 100,00 % Daglig leder Brunstad, Helge 100,00 % Diakon Dyrstad, Kristin H. (Perm. 20%) 100,00 % Diakonimedarbeider Sørheim, Astrid (Vik. Dyrstad) 20,00 % Trosopplæring Tangen, Margot 100,00 % Organist Spikkeland, Åshild 50,00 % Menighetsarbeider Ascard, Kristin 20,00 % Kirketjener/vaktmester Pedersen, Astrid H. 60,00 % Daglig leder Åreskjold, Ragna 75,00 % Kantor Kolos, Vit 100,00 % Kateket Vestøl, Grete S. 100,00 % Kirketjener Amdal, Knut 20,00 % Vaktmester Pedersen, Astrid H. 40,00 % Trosopplæring Skeie, Solveig A. 50,00 % Menighetsarbeider Ascard, Kristin 21,00 % Daglig leder Eikill, Anne Synnøve E. 100,00 % Menighetsarbeider Hodne, Unni T. 20,00 % Kantor Wegemo, Lena 100,00 % Kirketjener Semhairy, Bann 14,08 % Vaktmester Haify, Nemir 40,00 % Daglig leder Motland, Kari W. 90,00 % Diakon Tyvand, Brit R. M. 75,00 % Kantor Vakant 50,00 % Kirketjener/vaktmester Fagralon, Niels 60,00 % Daglig leder Våge, Eli Thorset 100,00 % Kantor Monsen, Ernst 50,00 % Kateket Skretting, Anita 100,00 % Kirketjener/vaktmester Johannessen, Torbjørn 50,00 % Diakon Løvaas, Aud Synnøve 30,00 % Menighetsarbeider Bakke, Anne May H. (Perm. 20%) 100,00 % Daglig leder Noddeland, Gjerulf 100,00 % Diakon Våge, Anita 100,00 % Kantor Gourvennec, Ghislain 100,00 % Kirketjener/vaktmester Meling, Håkon 60,00 % Kateket Loka, Sara 50,00 % Programprodusent Håmsø, Andreas B. 100,00 % 17

18 Eiganes gravlund Tjensvoll gravlund Revheim gravlund Lagård gravlund Hetland gravlund Krematoriet Trosopplæring Loka, Sara 25,00 % Organist, Austre Åmøy Bols, Tore (Perm. Ola Ohm 10,67%) 20,00 % Renholder, Austre Åmøy Natthawut, Narin 8,00 % Drifsleder Lunde, Jan Arild Seniorstilling 100,00 % Driftsleder Jåtun, Kjell Helge (Vik. Lunde) 100,00 % Fagarbeider/nestleder Østerhus, Olav (Vik. Jåtun) 100,00 % Fagarbeider Samuelsen, Siri 100,00 % Arbeider Tjøstheim, Jan Chr. 100,00 % Arbeider Høysæter, Tone 100,00 % Driftsleder Pedersen, Hedly 100,00 % Fagarbeider/nestleder Østebø, Steinar 100,00 % Fagarbeider Malmin, John M. 100,00 % Arbeider Amland, Konrad 100,00 % Driftsleder Sola, Odd Kjetil 100,00 % Fagarbeider/nestleder Sola, Arnstein K. 100,00 % Gravemaskinkjører Flikke, Bjørn 100,00 % Arbeider Malmin, Steinar (Perm.) 100,00 % Arbeider Knutsen, Kenneth Morten 100,00 % Driftsleder Varhaug, Mari 100,00 % Fagarbeider/nestleder Hansen, John Reidar 100,00 % Fagarbeider Erikstad, Marianne 100,00 % Fagarbeider Korneliussen, Arvid 100,00 % Fagarbeider Nyhus, Anders (Vik.) 100,00 % Drifsleder Bersagel, Svein 100,00 % Fagarbeider/nestleder Hinna, Per V. 100,00 % Fagarbeider Sola, Inga 100,00 % Arbeider Salte, Ommund Magne 100,00 % Arbeider Amaliksen, Kjell 100,00 % Arbeider Aukland, Ann Brigitte 100,00 % Driftsleder Børve, Lasse 100,00 % Nestleder Kyle, Odd-Terje 100,00 % 6 FORHOLDET TIL STAVANGER KOMMUNE Forholdet til Stavanger kommune er regulert i hovedsak av kirkelovens 15 som beskriver kommunens økonomiske ansvar for kirkebudsjettet. Det er laget avtaler om hvordan samhandlingen skal i et avtaleverk fra 1996/97. Det er generelt et godt samarbeidsforhold mellom kommune og kirke i Stavanger. Men ordningen fordrer god kommunikasjon mellom kommunens virksomhet og kirkens virksomhet. Det er lagt opp til møtepunkter på ulike nivå, politisk ledelse i kommunen møter fellesrådets politiske ledelse, administrasjonen i kommunen på ulike nivå møter fellesrådets administrasjon. De tre praktiske områdene vi samhandler mest i forhold til er kirkebyggforvaltningen, gravplassforvaltningen og IKT. Det er også andre møtepunkter i løpet av året. Kirkebygg og gravlund utløser fra tid til annen saker som behandles i kommunens organer. Stavanger eiendom Fellesrådet har samarbeid med Stavanger Eiendom når det gjelder prosjekter knyttet til bygninger. Stavanger Eiendom ivaretar prosjektledelsen på vegne av tiltakshaver. Bevilgede prosjektmidler overføres internt i kommunen til Stavanger Eiendom som også fører byggeregnskapet. Rehabiliteringen av Hinna kirke startet i Det ble avdekket et omfang som gikk ut over den bevilgede ramme. Prosjektet ble stoppet og bygget så halvferdig ut. Arbeiderne forlot kirken uferdig. Etter medieoppslag og 18

19 politisk kontakt ble det lagt nye rammer ved tilleggsbevilgninger og nye planer for fullføring. Det ble ny oppstart senhøsten Arbeidene ble fullført sommeren Rehabiliteringen av Revheim kirke ble utsatt flere ganger. Planene er ble omarbeidet for å tilpasses de økonomiske rammene. Det ble også bestemt seg for å gjøre færre endringer i bygget i forhold til de første planene, blant annet av bevaringsmessige hensyn. Arbeidene startet senhøstes 2013 og ble fullført mai Vi har for øvrig i det store og hele god dialog med prosjektlederne Stavanger Eiendom, men med til dels betydelige utfordringer på det økonomiske plan. IT Stavanger kirkelige fellesråd ved menighetskontorene, gravplassenhetene og kirkevergekontoret er knyttet til IKT systemet til Stavanger kommune ved en tjenesteytingsavtale. Stavanger kommune sørger for etablering og drift av de nødvendige linjer til enhetene. Virksomheten får den nødvendige driftshjelp og brukerstøtte til systemene. Det er avtale om kjøp av maskinvare. Av sikkerhetsmessige grunner er det ikke tillatt å bruke annen maskinvare på det interne kommunenettet enn den som er godkjent og satt opp av IT-avdelingen. Samarbeidet med ITavdelingen i Stavanger kommune fungerer greit. Drift Kommunens bevilgninger i 2014 dekker ikke ønskede behov når det gjelder vedlikehold av bygningsmassen. Viktige behov, gjerne knyttet til krav fra regelverk, kan ikke dekkes på kortere sikt. Når det gjelder bemanning, er det fortsatt også udekkede behov. De enkelte lokale menighetene tar stort økonomisk ansvar, også på områder som fellesrådet mener i større grad skulle vært dekket ved kommunale midler. Det er særlig innenfor områdene diakoni, kirkelig undervisning og kirkemusikk.vi mener at Stavanger kommune skulle dekket en større andel. De kirkelige eiendommene overføring av hjemlene. Arbeidet med hjemmels-rettingen fikk ny giv i 2013 og har fortsatt i Bare få eiendommer er klare til tinglysing av ny hjemmelshaver. Derfor handler arbeidet om ny avgrensning av mange av eiendommene. I flere tilfeller er det nødvendig med reguleringer. Arbeidet er tidkrevende og sammensatt. Det er regelmessige møter med gjennomgang av eiendom for eiendom. Arbeidene vil fortsette i flere år fremover. Intensjonen er å sende til tinglysing skjøter etter hvert som eiendommene er klare. Budsjettarbeid Stavanger kirkelige fellesråd skal etter loven hvert år legge fram forslag til budsjett både når det gjelder investeringsbehov og til drift. Dette innarbeides i kommunens handlings- og økonomiplan for de kommende 4 år. Samspillet med kommunen innebærer at budsjettforslaget følges opp med dialog med kommunens administrasjon og med det politiske nivå. Dette er gjensidig åpne drøftinger. Fellesrådets økonomiske rammer og bevilgninger til investeringer vedtas i kommunestyrets budsjettmøte i begynnelsen av desember. For budsjettperioden ble det i hovedsak vedtatt planer for investeringer for kirken kun for kommende budsjettår med unntak av rehabilitering av Bekkefaret kirke, og omlegging av spillvannsledning på Tjensvoll gravlund. Det er derfor vanskelig for fellesrådet å legge langsiktige og forutsigbare planer for arbeidet. Stavanger kirkelige fellesråd utarbeider hvert år et omfattende og informativt budsjettforslag. Vår erfaring er at dette dokumentet ikke kommer kommunens politikere i hende. Vi er blitt gjort kjent med fra vår paraplyorganisasjon Kirkelig Arbeidsgiver og interesseorganisasjon (KA) at det er lovgivers intensjon at fellesrådets budsjettforslag skal følge med som en informasjon. Vi håper at den praksis kan innføres også i Stavanger. 7 BYGG OG ANLEGG Bygg- og anleggssjefen har ansvar for planlegging og gjennomføring av tiltak knyttet til drift og vedlikehold i forhold til budsjett. Tiltak knyttet til investeringsmidler prosjekteres for det meste av Stavanger Eiendom. Byggog anleggssjefen representerer og følger disse tiltakene opp på vegne av fellesrådet. Bygg- og anleggssjefen er sentral i forarbeidene til drifts- og investeringsbudsjett. Stavanger kirkelige fellesråd er når det gjelder bygg organisert med en bygg- og anleggssjef, en driftsoperatør, 2 fagarbeidere i til sammen 85% stilling og 9 19

20 vaktmestre i kirkene. De ansatte ved gravlundsenhetene deltar også i en viss grad i bygningsvedlikeholdet på gravlundene. Investeringsprosjekt/Vedlikehold Investeringsbehov fremmes i årlig budsjettforslag til kommunen. Vedtatte investeringsprosjekt blir lagt inn i kommunens handlings & økonomiplan (HØP). Enkelte av de mindre prosjektene blir gjennomført i Fellesrådets egen regi ved byggsjefen. Større byggeprosjekt blir gjennomført av Stavanger kommune ved Stavanger Eiendom. Vaktmestrene er periodevis med å gjennomføre vedlikeholdstiltakene sammen med driftsoperatøren. Flere av vaktmestrene har fagbrev innenfor byggfag. Disse trekkes inn i vedlikeholdsarbeid som ligger innenfor deres fag. Midler til vedlikehold er fortsatt for lavt i forhold til referansenivå for tilsvarende bygg. Manglende midler til vedlikehold vil over tid medvirke til at reparasjonene går over til større og mer kostnadskrevende vedlikehold/reparasjoner. I 2014 var volumet avsatt til vedlikehold 3,3 mill. kr. Av disse brukes snaut 1 mill til faste avtaler for tilsyns- og servicekostnader. Midlene for øvrig brukes til vedlikehold, reparasjoner og mindre utviklingsbehov i bygningene. Vedlikeholdet er organisert med faste leverandøravtaler for service på svakstrøm, sterkstrøm, brannslokkingsutstyr, klokker/ur, heis, vask og skadedyrbekjempelse med mer. Byggsjefen har gjennomført den årlige tilstandskontrollen sammen med driftsoperatøren, vaktmestre og daglig ledere. Videre er det meldt inn behov fra menighetene. Slik er behov fanget opp når det gjelder bygg, inventar og løsøre. Akutte behov som oppstår i løpet av året meldes inn fortløpende. På bakgrunn av rapporter og innmeldinger er det satt opp prioriteringsrekkefølge på tiltak. Vedlikeholdstiltak iverksettes dels med egne kirketjenere/vaktmestre og dels med innleide firma. Når det gjelder drift og vedlikehold av kirker og kapell er gjeldende prioritering av tiltak videreført. Prioriteringen er: 1. Helse, miljø og sikkerhet (herunder alarmanlegg, vaktselskap) 2. Stoppe lekkasjer utenifra 3. Vannskader inne i bygget 4. Brannsikring 5. Tekniske installasjoner Akutte behov Det avdekkets noen ganger alvorlige skader i kirkebygg eller driftsbygg som ofte skyldes feil konstruksjon og/eller dårlig utført håndverk. Reparasjon av skadene iverksettes og på grunn av skadenes karakter pågår de gjerne over i tid. Dataverktøy Det er behov for bedre samlet oversikt over avvik og reparasjonsbehov i kirkebygningene og en god styring av de faste pålagte kontrollene innenfor brann og HMS. Brannvesenet har pålagt oss å kunne rapportere samlet at vi overvåker og følger opp kontrollene etter brannboka. Vi har inngått avtale med COWI as om bruken av dataverktøyet Synkarion. Det er et verktøy for styring av kontroller og et planleggingsverktøy for håndtering av avvik både innenfor brann og byggdrift. Implementering og tilpassing av dataprogrammet foregår fortsatt. 20

21 INVESTERINGSPROSJEKT BYGG 2014 Rehabilitering Hinna kirke Mesteparten av 2010 og 11 gikk med til planlegging og prosjektering av tiltakene i bygget. Arbeidene pågikk i 2012, men ble stoppet senhøstes på grunn av manglende budsjettramme. Restarbeidene startet høsten 2013 og var ferdig i Rehabilitering Revheim kirke Prosjekteringen av rehabilitering startet i Det har vært et omfattende arbeid. Det var planen å starte på rehabiliteringen i Oppstart ble senhøstes 2013 og arbeidene ble fullført innenfor planen i STAVANGER DOMKIRKE OG BISPEKAPELLET ÅRENE 2000 Domkirkeutvalget forestår restaurering og vedlikehold av Domkirken og Bispekapellet for de midler som fellesrådet stiller til disposisjon. Utvalgets medlemmer er oppnevnt av fellesrådet. Midlene som utvalget forvalter er i hovedsak bevilgninger fra Stavanger kommune. For 2014 bevilget Stavanger kommune 12,5 mill kroner til utbedring av vestfasaden. Dette arbeidet ble gjennomført etter planen og avsluttet i november I 2010 ble det bestilt en omfattende tilstandsanalyse av domkirke-bygget. Analysen ble utført av Rambøll as etter en tilbudsrunde. Hoveddelen av analysen ble levert i 2010, mens klimadelen ble levert i mai Analysen viste at bygget generelt er i ganske god stand, men enkelte elementer ved bygget krever oppfølging. Domkirkeutvalget vedtok i 2013 å få utarbeidet en totalplan for restaureringsarbeidene. Planen som ble lagt frem har en ramme på om lag 305 mill kr. Det er inkludert 30% påslag for uforutsette ting. Det største volumet vil handle om reparasjon av kleberstein over hele bygget. Planen omhandler interiørmessige og eksteriørmessige tiltak. Det hefter likevel alltid en viss usikkerhet knyttet til denne typen bygg. Når arbeidene starter, vil en i større grad se hva som skjuler seg i murverket. Denne planen og kostnadsrammen ble vedtatt av Stavanger bystyre i budsjettvedtak i desember. Planen er imidlertid betinget av at Staten bidrar vesentlig med midler til rehabiliteringen. Det skjedde imidlertid ikke i behandlingen av statsbudsjettet. Det er heller ikke noen 21

22 statlige ordninger på gang. Stavanger kommune vedtok som budsjettbevilgning for 2015 og hvert år de kommende tre år kr. 5 mill. Domkirkeutvalget arbeider videre med prosjektet i henhold til vedtatte planer i nært samarbeid med Stavanger Eiendom ved prosjektleder Britta Goldberg.. Utfordringen er å få til en tilfredsstillende finansiering. Stavanger kommune sin komité for å arbeide for at staten tar en større andel av kostnadene knyttet til vedlikeholdet av kirken har fortsatt i Komiteen ledes av varaordfører Bjørg Tysdal Moe. Øvrige medlemmer er Tora Aasland, Kari Helliesen, Terje Halleland, Roald Bergsaker og Thor Bjarne Bore. Kirkevergen er komiteens sekretær. Komiteen har i 2014 hatt 2 møter samt befaring på det pågående arbeidet. I oktober 2014 lyktes det å få møte med statsråd Thorhild Widvey for å drøfte mulighetene til statlig medvirkning.. Møtet var i samarbeid med Bergen kommune og Bergen kirkelige fellesråd. Ordfører Christine Sagen Helgø, varaordfører Bjørg Tysdal Moe og kirkevergen deltok fra Stavanger. Det ble ikke gitt noen tilsagn i møtet. Under budsjettbehandlingen i Stavanger kommune for fattet bystyret vedtak om å få seg forelagt en detaljert plan for restaureringen og for et servicebygg i Domkirkens nærhet innen sommeren Planene ble lagt fram for formannskapet i oktober Restaureringsplanen ble vedtatt mens planen om å bygge et servicebygg nær Domkirken er uaktuell slik den er foreslått, både mht. plassering og kostnad. Servicebyggfunksjonen må løses på annen måte. Natt til 1. desember ble 2014 glassmaleriene på Domkirkens østvegg fra 1957 av Viktor Sparre sterkt skadet på grunn av hærverk. Skaden ble påført ved steinkasting. Skaden ble vurdert av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og av vårt forsikringsselskap. Den er så omfattende at glassmaleriene må tas ut for omfattende reparasjoner. Det vil skje i samarbeid med UiS ved Arkeologisk Museum. Domkirken sommerdrift Det store antallet besøkende i cruiseskip-sesongen utløste behovet for en særskilt sommerdrift i Domkirken. Det er bruk for styring og kontroll med antall personer i kirken, blant annet av sikkerhetsmessige grunner. Domkirkens sommerdrift ble etablert i Katedralvertene er sesongarbeidere. I perioden 1. mai til 15. sept. mellom kl. 09 og 16 tas det betaling for å besøke kirken. Billettprisen var i 2014 kr. 30,-. Det var om lag som betalte for å besøke kirken i 2014, noe som er en nedgang i forhold til

23 9 GRAVPLASSVIRKSOMHETEN Visjon Gravplassene og krematoriet i Stavanger skal holdes i hevd og forvaltes etter den orden og verdighet som deres egenart tilsier. Personal / organisasjon Gravplassvirksomheten har preget av en stabil personalsituasjon med mange medarbeidere har som lang tjenestetid. Det er en god sammensetning med varierende alder, flere kvinner enn noen gang og ulike kompetanse. Gravplassene organisert med 6 driftsenheter inkludert krematoriet som er ledet driftsleder. Prosjekter 2014 ble kremasjonsavgiften for pårørende fjernet. 40 % valgte kremasjon i 2014 Nye vedtekter for gravplassene i Stavanger ble vedtatt i Omfattende masseutskiftning for opparbeidelse av 770 kistegraver og 1250 urnegraver på Tjensvoll gravlund ble påbegynt i november. Arbeid med navnet minnelund på Tjensvoll ble satt i gang. Maskininvesteringer Det avsettes årlig ca. kr , hvorav fra handlings- og økonomiplanen til investeringer i biler og større maskiner til gravplassene. Dette gir mulighet til å fornye bil- og maskinparken på en tilfredsstillende måte. Drift Primæroppgavene Med primæroppgavene mener en alt arbeid i forbindelse med begravelser, kremasjon og urnenedsettelser, herunder kontroll med oppsetting og sikring av gravminner føring av dagbok og protokoll samt publikumsveiledning. 23

24 Statistikk for gravlegging og for kremasjoner Gravlund Ansatte Kistebegravelser Urnenedsettelser Sum År /Gravlund Eiganes /Krematoriet 6,5/ Lagård Kvekerkirkegården Tjensvoll Revheim Hetland Hinna Muslimsk Jåttå Hundvåg Austre Åmøy Sum Stavanger 27, Innenbys kremasjoner Utenbys kremasjoner Kremasjoner totalt Kremasjoner Askespredning Antall døde i Stavanger kommune I 2014 var det 888(936) kistebegravelser og urnenedsettelser i Stavanger. Dette er en nedgang fra året før. Likevel er det helt likt prognosene som ble utarbeidet for Gravlundsplanen fra Tallene viser at det er nesten 10%(8 %) flere gravlagt i Stavanger enn antall døde. Det skyldes gravlagte hvor ca 50 % av disse er fra nabokommunene Sandnes, Sola, Randaberg og Rennesøy. De øvrige utenbys gravlagte er fra landet ellers, fra utlandet og dødfødte. Statistikken viser at Stavanger kommune fortsatt har en synkende og svært lav dødelighet. Fjoråret viser en dødelighet på 0,61%(0,66%) av befolkningen, mot landsgjennomsnittet som er på 0,78%. I 2014 døde 805 innbyggere i Stavanger, og det er like lavt antall som i Da bodde det færre innbyggere i Stavanger. Statistikken for hele landet hadde også laveste dødstall siden Kremasjonsprosenten i Stavanger var i 2014 over 40 %. Dette er fortsatt lavt sammenlignet med andre storbyer i Norge, men litt over landsgjennomsnittet. I 2014 ble det utført 526 (528) kremasjoner i Stavanger krematorium. 17(13) askespredninger ble gjennomført. (2013 i parentes) Skjøtsel Om lag 60 % av tiden til de ansatte ved gravlundene går med til skjøtsel av grøntanleggene og vedlikehold av bygninger og tekniske installasjoner. I dette inngår også betalt gravstell. Fremtidig gravbehov og areal. Det er kommunens ansvar å regulere og opparbeide tilstrekkelig areal til gravlund. Gravlundsmeldingen har planer for videre utbygginger av gravplassene i Stavanger. I 2014 er det 300 dekar som er brukt til gravplasser i Stavanger med mer enn graver. I 2014 er det omlag ledige graver, så gravbehovet er godt dekket de nærmeste årene. Det er også satt av nye arealer på Tasta, Hundvåg og Revheim for videre utbygginger. 10 KULTUR Kirkens er en av kommunens største aktører innenfor kultur. De fleste menighetene gjennomfører tiltak innenfor kultursektoren. 24