Utanfor og uberørt? EU og norsk næringsmiddelindustri LU sitt EU-seminar 27. mai Gunnar Dalen Direktør Nærings- & Handelspolitikk
|
|
- Else Finstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utanfor og uberørt? EU og norsk næringsmiddelindustri LU sitt EU-seminar 27. mai 2011 Gunnar Dalen Direktør Nærings- & Handelspolitikk
2 Utanfor? Ja, utanfor EU - medlemskap (1972 og 1994) Men innanfor EØS Avtalen forhandla fram mellom EU og EFTA ( ) Blei aldri iverksett (Sveits stemte nei til ratifisering) Rest-EFTA og EU samde om at avtalen likevel skal gjelda EØS-avtalen regulerer samhandel og andre økonomiske forhold mellom EU og EFTA-land. EFTA-landa deltar på likt grunnlag med EU-medlemmer i det indre markedet, og har dermed underordna seg EU sine reglar om konkurranse og dei fire fridomane: Fri utveksling av varer, tenester, arbeidskraft og kapital «Norge er et land i verden» Statsminister Korvald
3 EØS-avtalen omfattar: Fri handel med varer, med viktig unntak for landbruks- og fiskeprodukt Felles veterinært regelverk og grensekontroll (1999) Deltaking i komitear og arbeidsgrupper under Sanco på det veterinære området Konsultasjonsordningar om framtidig EU-regelverk (som kan bli EØS-regelverk) Felles prosess for fastsetjing av nye EØS-reglar Plikt til å delta med økonomisk støtte til utjamningsprogram i EU (EØS-kontingenten) Overvakingsorgan og domstol for EØS-regelverket
4 EØS-avtalen omfattar IKKJE: Deltaking i EU-organa: EU-Toppmøte, Rådet, Europakommisjonen, Europaparlamentet og EU-domstolen) EU sin handelspolitikk overfor tredjeland utanfor EU EU sin felles landbrukspolitikk Plantehelse og planteforedling EU sin felles fiskeripolitikk Det regionalpolitiske samarbeidet Samordninga av den økonomiske og monetære politikken Samarbeidet om skattar og avgifter Samarbeidet om utanriks- og sikkerhetspolitikken
5 EU institusjoner på matfeltet DG SANCO (Directorate General for Health and Consumer Affairs) Kommisjonær John Dalli Generaldirektoratet har ca 1000 tilsette (960) Hovudkvarter i Brussel Viktige funksjonar lagt til Luxembourg og Grange (Irland) EFSA (European Food Safety Authority) Frittståande organ, samansett av fagfolk frå medlemslanda Ansvar for risikovurderingar og vitenskaplege råd EFTA-land er observatørar i EFSA sitt rådgjevande organ Permanente komitear under kommisjonen, bl.a. SCoFCA (Standing Committee on the Food Chain and Animal Health)
6 Norsk næringsmiddelindustri og EU-matlov 2002 : EU Matlov vedtatt som forordning, dvs med full og «ordrett» verknad for EØS-landa Mattrygghet og helsemessige omsyn har førsteprioritet (forbrukarfokus), og dette gir tilverkar heile ansvaret! Omfattar heile varekjeden (frå jord til bord) Dyrehelse og dyrevelferd vektlagt Miljøomsyn og berekraft vektlagt Vitenskapleg fundament for regelverk Skal i tillegg byggja opp under fri vareflyt i EU og EØS Skal harmonera med internasjonale reglar (SPS-avtalen)
7 Norsk næringsmiddelindustri og EU-regelverk 2004: Lov om Næringsmiddelhygiene og Lov om Næringsmiddelkontroll vedtatt som forordning, dvs med full og ordrett verkning i EØS-landa Til sammen medfører disse forordningene endringer og harmonisering av rammevilkår for hele matvarekjeden Endringene blir samla i den såkalla «Hygienepakken»,og det blir utforma 3 nye norske forskrifter som skal sørge for gjennomføring av forordningene: Næringsmiddelhygieneforskriften Animaliehygieneforskriften Animaliekontrollforskriften Forskriftene trer i kraft fra 3. jan
8 Næringsmiddelhygieneforskriften FOR nr 1623 Forskrift om næringsmiddelhygiene Gjennomfører forordning (EF) nr. 852/2004. Denne forordningen fastsetter generelle hygieneregler for produksjon av næringsmidler Gjelder for hele matkjeden fra primærproduksjon til og med markedsføring og eksport. I tillegg gjennomføres mikrobiologiske kriterier i denne forskriften
9 Animaliehygieneforskriften FOR nr 1624 Forskrift om særlige hygiene-regler for næringsmidler av animalsk opprinnelse, Gjennomfører forordning (EF) nr. 853/2004 Denne forordningen fastsetter særskilte regler for bearbeidede og ubearbeidede animalske produkter. Forskriften kommer i tillegg til de generelle reglene i næringsmiddelhygieneforskriften. I animaliehygieneforskriften gjennomføres også salmonellagarantien
10 Animaliekontrollforskriften FOR nr 1622 Forskrift om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum Gjennomfører forordning (EF) nr. 854/2004. Denne forordningen fastsetter regler for gjennomføring av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse, og kommer til anvendelse på personer og aktiviteter som er omfattet av forordning (EF) nr. 853/2004. I tillegg gjennomføres forordning om trikinkontroll i denne forskriften
11 Kontrollforordningen (EF nr. 882/2004) Forordninga stiller krav til offentleg myndighet i medlemslanda om m.a.: Organisering av tilsynet Kriterier for arbeidet Delegering Personale Rutinar for kontroll Rapportar Metodar for prøvetaking og analyse Laboratorier Beredskapsplanar Kostnader / gebyr /avgift m.m
12 Matlovområdet: Innanfor og «sterkt berørt» Matvarereguleringane i EU dominerer sentrale rammevilkår for norsk råvareproduksjon og næringsmiddelindustri 40% av alle rettsakter (direktiv, forordningar,enkeltvedtak) som er vedtatt under EØS-avtalen gjeld veterinære og næringsmiddelspørsmål 90% av norsk regelverk som blir forvalta av Mattilsynet er basert på rettsakter under EØS-avtalen (MT) 50% av norsk regelverksarbeid på matområdet er deltaking i felles prosessar for regelverksutvikling i EU og gjennomføring av EØS-reglane i norsk rett
13 Kva betyr dette for industrien? Fleire kontrolloppgåver etter at Veterinæravtalen blei ein del av EØS-avtalen (1999), men langt mindre problemer enn spådommane i Norge før vedtaket i Positivt med standardløft og harmonisering av gode reglar Positivt at industrien har fått ansvaret for å vurdera risiko ifht. mattrygghet, og følgjeleg skal vurdera kva tiltak og prosedyrar som vil vera tilstrekkeleg i ein gitt situasjon MEN Hygienepakken er ikkje konsistent på dette området Detaljert regelverk er tatt inn i forordningane og dette detaljstyrer tilsyn og tiltak, utan at industrien sine risikovurderingar får nok handlingsrom: Kverna kjøtt, Kjøttkontroll Industrien opplever tilsvarande tendensar i Mattilsynet si forvaltning av regelverket (meir katolsk enn paven..?)
14 Vegen vidare «innanfor»: 1) Forvalta fornuftig og 2) Delta aktivt Viktig at regelverk og tilsyn utviklar seg i harmoni med prinsippa i Hygienepakken Tilverkar har ansvaret for at produksjonen og produktet svarer på krava om mattrygghet mv Risikobaserte vurderingar skal vera grunnlag for tiltak Mindre behov for Tilsyn Sjølv om mykje av regelverket på dette området er definert i forordningar, er det forutsett at industrien skal nytta risikobaserte tiltak, dvs. at det er rom for skjønn Norske myndigheter må utnytta det nasjonale handlingsrommet maksimalt for nasjonale tilpassingar, utan at mattrygghet, dyrevelferd og dyrehelse blir sett i fare Norske myndigheter må utnytta handlingsrommet for deltaking i overvakings- og utviklingsarbeid på feltet
15 Utanfor og uberørt? Handlingsrommet for norsk matindustri Jordbrukets råvareproduksjon er utanfor EU! Norsk landbruksbasert matindustri er i skjebnefellesskap med jordbrukets råvareproduksjon Produksjonsomfanget er bestemt av norsk forbruk og lønnsam eksport Desse rammevilkåra må vera på plass: Eit velfungerande importvern som grunnlag for nasjonalt prisnivå Markedsreguleringssystem som sikrar balansering av markedet på høgast mogleg prisnivå i eit lite og lukka marked Berekraftig økonomi i råvareproduksjonen nødvendig for sikra nok tilførsler av god kvalitet Konkurransedyktig lønns- og kostnadsnivå i industrien Innovasjon og utvikling av produkt og markedskontakt
16 Handlingsrommet for norsk matindustri og EU Blir utfordra både volum- og prismessig av EU, gjennom : A. Handel 1. Grensehandel, norsk kjøpekrafts møte med EU-prisnivå 2. Tollfri import, Artikkel 19 og tollkvotar 3. Import med redusert toll / RÅK 4. Import med full toll B. EU sin landbruks- og matpolitikk, osmotisk effekt C. Andre effektar av EØS avtalen, bl.a. ulike regelverk for: Transport av levande dyr maksimaltider: Ikkje tilpassa N. Transport, kjøre- og kviletider: Ikkje tilpassa Norge etc
17 1. Grensehandel : Ulikt prisnivå er hovuddrivaren Tabellen viser prisnivåa for diverse matvarer, drikkevarer og tobakk i typiske grenseland innanfor EU + i utanfor-/eftalandet Sveits. Gjennomsnitt i EU = 100 Norge Sverige Danmark Tyskland Polen Sveits Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Matvarer Alkoholfrie drikkevarer Alkoholholdige drikkevarer Tobakk Brød og kornprodukter Kjøtt Fisk Melk, ost og egg Oljer og fett Frukt, grønnsaker og poteter Andre matvarer [1] Kilde Eurostat, hentet fra Budsjettnemnda resultatkontrollen. [2] hentet
18 Kjøp av kjøtt i utlandet. %-vis volumandel av kjøtt totalt innkjøpt av private forbrukarar
19 Grensehandel Grensehandling for 10,5 milliardar kr i 2010 (SSB) Vekst på 2% på i 2010 (med nedgang i norsk varehandel) Matvarer er ei stor (truleg største) grensehandelsvare Pris er konkurransefortrinn nr 1 for grensehandel, og vil venteleg auka med aukande prisgap Utviklinga av grensehandelen vil påverka kor ulikt prisnivået og prisutviklinga kan vera i Norge samanlikna med nabomarked ( EU ) OBS-punkt for prisfastsetting i Norge framover
20 2. Tollfri import - Artikkel 19 i EØS-avtalen Vedtatt i Stortinget i vår, blir gjennomført frå 1/ (?) De nye kvotane for kjøtt er på 2300 t : - tollfri kvote på ferskt storfekjøtt, heilt slakt : 900 t - tollfri kvote på ferskt svinekjøtt, heilt slakt: 600 t - tollfri kvote på ferskt fjørfekjøtt, heilt slakt: 800 t I tillegg: utvida tollfri kvote for skinke m/ bein med 200 t (pt : 200 t), i alt 400 t utvida tollfri kvote for pølser med 200 t (pt: 200 t), i alt 400 t utvida tollfri kvote på kjøttboller med 50 t (pt: 150 t), i alt 200 t utvida tollfri kvote på baconcrisp med 100 t (pt: 250 t), i alt 350 t utvida tollfri kvote på blod med 50 t (pt 300 t, i alt 350 t utvida kvote med 100 t ( pt. kvote på 250 t fryst svinelever), i alt 350 t ny kvote for fersk and/andebryst med 100 t og toll på 30% (ca 30 kr/kg). tollsatsen på svinefett blir bunden til 10,50 kr/kg, svinelever 5 kr/kg Alle kjøttkvotene blir fordelte ved auksjon
21 , fra 2012 : 7200 tonn
22
23 Tollfri import er ei stor utfordring Sikre effektar: Redusert volum for norsk råvareproduksjon og matindustri. Redusert volum kombinert med auka kostnader er alvorleg Prispressande på norsk varestraum Dårleg prisutvikling kombinert med fallande volum og auka kostnader er alvorleg Større trykk på innovasjon og bonding til norske forbrukarar er bra Moglege effektar: Større vareutvalg i norske butikkar Konkurranse- og omstillingsinsentiv for heile matvarekjeden Billigare mat Gode tider for traderar i matsektoren
24 3. Handel med låg toll (RÅK) - I Høy toll Moderat toll (RÅK) Lav/ingen toll kjøtt bakervarer fisk meieriprodukter korn potetprodukter norske grønnsaker, frukt og bær pizza/pai syltetøy supper, sauser sjokolade iskrem øl/mineralvann tropiske produkter sukker 24
25
26 RÅK = råvarepriskompensasjon Industrielt bearbeidede landbruksvarer 26
27 27 Andre viktige RÅK-varer
28 Protokoll 3 til EØS-avtalen - RÅK-ordningen 28 RÅK-ordningen ble opprettet i forbindelse med frihandelsavtalen mellom Norge og EF i 1972 (Protokoll 2), og senere innarbeidet i EØS-avtalen som Protokoll 3. Prinsippet i ordningen var å utjevne for råvareprisforskjeller ved handel med bearbeidede landbruksvarer mellom Norge og EF. Virkemidlene var variable importavgifter (toll), eksportstøtte og prisnedskrivning. I dag er tollsatsene blitt faste, og er basert på historiske råvareprisforskjeller fra Ulik utvikling i råvarepriser i Norge og i EU får betydning for vår konkurransekraft både på det norske markedet og på eksportmarkedet.
29 Omsetning av RÅK-varer i dagligvarehandelen Varegruppene med størst omsetningsverdi 2010 (ekskl. øl) Varegruppe Omsetningsverdi 2010, mrd. kr Fersk brød 4,4 Sjokolade og konfekt 4,1 Frossen pizza 1,7 Iskrem 1,5 Ferdigretter 1,1 Sukkervarer 1,0
30 I verdi økte importen av RÅK-varer med 10,3 prosent i løpet av Import Eksport Import inkl. dyrefôr * I mill. kroner
31 Økt import av de fire største RÅK-varegruppene (verdi) * 2000 Import i mill. kroner Pastiller, drops, sukkervarer mv Sjokolade, sukkervarer med kakao mv Kaker, kjeks, pizza, brødvarer 1905 Tilbredte næringsmidler ellers 2106
32 Hvor skjermet er norsk jordbruksproduksjon? Vanlig jordbruksvare (tollsats bundet i WTO) Industrielt bearbeidet jordbruksvare ( RÅK-vare ) (tollsats bundet i EØS-avtalens protokoll 3) Vanlig potechips: Tollsats ca 26,40 NOK/kg Lettmelk: Tollsats ca 388 % %, tilsvarer ca NOK/kg (var tidligere 4,17-4,46 NOK pr kg) Yoghurt naturell: Tollsats 8,45 NOK/kg Pringles : Tollsats ca 3,13 NOK/kg Lettmelk tilsatt f.eks. omega 3, vanilje, kakao, annen aroma: Tollsats 2,12 NOK/kg Yoghurt tilsatt frukt, bær, nøtter, aroma: Tollsats 3,37 NOK/kg Melkepulver: Tollsats 24 NOK/kg Glukose: Tollsats 5,87 NOK/kg Melkepulver tilsatt vanilje, kakao mv: Tollsats ca 10 NOK/kg Glukose tilsatt sorbitol: Tollsats vesentlig lavere 32
33 RÅK-industrien: Stor andel av norsk matindustri RÅK-varers produksjonsverdi utgjør ca. 33,1 mrd. kroner, dvs. 30 % av matindustriens totale produksjonsverdi (inkl. øl og mineralvann) RÅKindustrien 30 % Matindustrien ellers 70 %
34 RÅK-industrien: viktig for sysselsettingen Ca 1/3 av sysselsatte i norsk matindustri er tilknyttet produksjon av RÅK-varer Årsverk Totalt ca Øl og mineralvann RÅK-industrien Fordelingsindustri, ekskl. RÅK-industri Primærjordbruket til RÅK
35 Melkemengden fordelt: Anvendelse/rammevilkår Hvit melk (dvh) Ost (dvh) Ost (industri) Melk (industri) Smaksatte produkter Pulver Ost Eksport 480 Mill liter 533 mill liter Prosent toll fra 1. jan Kr. toll: ikke effektiv EØS-frikvote: 4500 tonn tonn Importøkning 2010: +10% RÅK-området (EØS), PNS- midler 2010: Import av Smaksatt Youghurt Smaksatt Søtmelk, + 31 % ( tonn) WTObegrensning Presentasjons tittel Presentasjons forfatter 35
36 Presentasjons tittel Presentasjons forfatter
37 Effekten av PNS og PU for pizza på det norske markedet 22,0 20,0 18,0 Eksportstøtte Toll Prisutjevning (PU) Prisnedskriving (PNS) Råvarekostnader inkl PU/PNS/eksportstøtte 16,0 KR/KG. 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, jan.11 Norge jan.11 EU 37
38 Mindre prisgap for storfekjøtt siste 12 mnd
39 RÅK-industrien : Quo vadis? Norsk RÅK-ordning eit godt verktøy for å dempa konkurransetrykket frå utenlandsk produksjon/industri til eit tålbart nivå MEN illevarslande importutvikling for RÅK- varer Større prisvekst i Norge enn i EU skaper behov for meir midlar til prisnedskriving og prisutjamning (PNS og PU) (179 mill kr PNS for 2012) Auka press for å byta til substitutt eller importera ferdigvarer Auka press for utflytting av RÅK-produksjon som har / kan ha eit eksportmarked Utviklinga av RÅK-handelen (særlig for den delen som brukar norske jordbruksvarer) vil påverka kor ulikt prisnivået og prisutviklinga kan vera i Norge samanlikna med nabomarked ( EU ) OBS-punkt for prisfastsetting i Norge framover
40 Er det nok å vera utanfor? Kva utfordringar står norske matvarekjeder ovanfor? Kva må til for å skapa ei robust og berekraftig matvarekjede utanfor EU?
41 Eit gløtt på Norsk matindustri Figur 5.1 Andel produksjonsverdi i matindustrien
42
43 Men låge investeringar Bruttoinvesteringer i matindustrien og annen industri ,0 % ,0 % Millioner kroner ,0 % 15,0 % 10,0 % Industri Matindustrien Andel matindustri ,0 % ,0 % Figur 5.2 Bruttoinvesteringer i matindustrien og annen industri
44 ..og svake driftsresultat
45 ..og svakast resultat i kjøtt- og eggindustrien År Driftsinntekter Driftsresultat Driftsresultat i % ,2 % ,9 % ,3 % ,9 % Tabell 5.1 Utvikling i driftsresultat/driftsmargin kjøtt, fjørfe og eggindustrien Tallene for kjøttindustrien viser at driftsresultatet i kjøttindustrien ligger betydelig under gjennomsnittet for matindustrien totalt sett (der kjøttindustrien er med i gjennomsnittet)
46 Handlingsrommet for prisutvikling: = Heilt avgjerande for framtidig utvikling av råvareproduksjonen i norsk jordbruk og landbruksbasert matindustri = Ikkje berre avhengig av naboskapet med EU
47 Handlingsrommet for prisutvikling avhengig av: Kjøpekraftsutvikling Markedsbalanse Importvernet Gjeldande tak for AMS-støtte Grensehandel Gjennomslagskraft for prisar i sluttmarkedet
48 Pengetrykkinga skjer berre ein plass i varekjeden Endelig produsentpris Avregningspris Veiledende avregningspris Engrospris Råvarekost skåret vare Utpris ferdigvare Innpris butikk Forbrukerpris $ Kvantumstillegg Etterbetaling, «utbytte» Tillegg og trekk -Puljetillegg -Kvalitetstillegg - Div trekk mv Slakting, inntransport, avgifter mv (nettonoteringen) Skjæring Foredling Lager, logistikk distribusjon etc Butikkavanse og mva. 48
49 Prisutvikling indeks 1998= Indeks 1998 = Mat og alkoholfri drikke Kjøttvarer Konsumprisindeksen jan.11 jul.10 jan.10 jul.09 jan.09 jul.08 jan.08 jul.07 jan.07 jul.06 jan.06 jul.05 jan.05 jul.04 jan.04 jul.03 jan.03 jul.02 jan.02 jul.01 jan.01 jul.00 jan.00 jul.99 jan.99 jul.98 jan
50 Inntekter frå markedet er den klart største inntektskjelda for bonden Inntektene i norsk jordbruk Direkte tilskudd Andre inntekter Produksjonsinntekter
51 Men kostnader er også ein bit av inntektsdannelsen «Produktutvikling, god ressursutnyttelse og kostnadsreduksjoner er nødvendig for at det skal være mulig å opprettholde en jordbruksproduksjon på høyt nivå over hele landet.» Meld. St.1 ( )
52
53 Ny politikk må gi betydelig kostnadssenking i heile varekjeden fram mot 2020 (Ny LM) Avgrensa mulighet for volumvekst, MEN den må utnyttast Avgrensa mulighet for prisvekst, MEN den må utnyttast Potensiale for å senke kostnadene. Kan vera politisk kontroversielt, MEN må utnyttast Kamp om overføringene, MEN dei må aukast Inntektsnivået til norske bønder må gi rekruttering og investeringar / fornying
54 Oppsummering: Effektar av EU-naboskap EU-naboskapet påverkar norsk landbruksbasert matvarekjede direkte: Matlovområdet (er innanfor) Tollfri import Art 19 (volum- og prispress) RÅK-import (volum- og prispress) EU-naboskapet påverkar norsk landbruksbasert matvarekjede indirekte: Grensehandel pga. ulikt prisnivå (volumpress og prispress) Har naboskapet til EU osmotiske effektar? På politikkutforming? Vekt på fellesgode? På behovet for kostnadssenkande tiltak i varekjeden? På tålegrensa for ulik prisnivå og ulik prisutvikling?
55 Ikkje uberørt, men langt frå dette kartet:
56 Dilemma: Må ein bli meir lik det innanfor, for å bli verande lukkeleg utanfor?
Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked
Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked Marked og politikk noen refleksjoner Grunnleggende: -der finnes en etterspørsel og der finnes et tilbud. Etablerer forholdet produsent konsument:
DetaljerNødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked
Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked Marked og politikk noen refleksjoner Grunnleggende: -der finnes en etterspørsel og der finnes et tilbud. Etablerer forholdet produsent konsument:
DetaljerHandelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen
Handelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen Oslo 31. januar 2018 Kjetil Tysdal, landbruksråd Disposisjon 1. Norsk landbrukspolitikk og forholdet til EØS-avtalen 2. Norsk handelspolitikk
DetaljerNorges forhold til EU på matog landbruksfeltet
Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Presentasjon av delutredning fra Europautredningen på LUs EU-seminar, Oslo, 27. mai 2011 Frode Veggeland NILF Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet:
DetaljerStorfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013
Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av
DetaljerMatvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling
Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3
DetaljerJordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen
Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik
DetaljerLandbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?
Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.
DetaljerHandel med landbruksvarer 12
Handel med landbruksvarer 12 Forbruk, produksjon og import Tabell 24 Utviklingstrend forbruk, norsk produksjon og import, etter mengde på ulike varegrupper til det norske markedet 2001-2011 13 Vare Forbruksutvikling
DetaljerKonkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer
Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2017 RAPPORT NR. 22 / 2017 MAI 2017 Rapport: Avdeling: Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2017 Handel og industri Dato: Mai 2017
DetaljerBetydningen av norsk matindustri
Betydningen av norsk matindustri Oppsummering av «Mat og industri 2013» 31. Oktober 2013 Per Christian Rålm, Nilf Bred dokumentasjon av matindustrien: Mat og industri 2013 Viser trender og utviklingstrekk
DetaljerNye tider for norsk matindustri?
Nye tider for norsk matindustri? NILF Seminar 23 april 2010 Agenda Utvikling i norsk matindustri: mindre påvirket av konjunkturnedgangen enn annen industri Utvikling i EUs matindustri: Matindustriens konkurranseevne
DetaljerMat- og drikkevareimporten 2014. Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling
Mat- og drikkevareimporten 2014 Rapport februar 2015, Analyse og bransjeutvikling Mat- og drikkevareimporten 2014 Om rapporten I dag importerer vi rundt halvparten av den maten vi spiser, og stadig mer
DetaljerEØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag
EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv
DetaljerNorturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg
Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,
DetaljerØkologisk omsetning i norsk dagligvarehandel
Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk
DetaljerKurs i korn og kraftfôrpolitikk Handelsavtaler og importvern
Kurs i korn og kraftfôrpolitikk 25.10.2017 Handelsavtaler og importvern Norge er en åpen økonomi De store handelspolitiske prosessene som direkte påvirker landbruk er: WTO EØS EFTA Hva vil framtida bringe
DetaljerFrihandelsavtaler og norsk landbruk. MERCOSUR neste? Torbjørn Tufte AgriAnalyse
Frihandelsavtaler og norsk landbruk MERCOSUR neste? Torbjørn Tufte AgriAnalyse EFTA blant de mest offensive i verden på frihandelsavtaler EFTA og Norge har 28 frihandelsavtaler med 39 land gjennom EFTA
DetaljerKorleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)
Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk
DetaljerInternasjonale rammevilkår. handelspolitikk. Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg
Internasjonale rammevilkår handelspolitikk Med vekt på effekten på markedet for kjøtt og egg Versjon per mai 2015 Internasjonale rammevilkår - handelspolitikk Nedenfor omtales kort elementer i rammevilkåra
DetaljerInternasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15
DetaljerImport av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /
Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen
DetaljerKonkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer
Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2016 RAPPORT NR. 23 / 2016 NOVEMBER 2016 Rapport: Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2016 Avdeling: Handel og industri Dato: November
DetaljerMatindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011
Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende
DetaljerHedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag
Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert
DetaljerLandbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013
Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby
DetaljerOmverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk
DetaljerFaglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag
Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov
DetaljerImport av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no
Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen
DetaljerHvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?
1164516 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden Mat og industri
DetaljerInnspill fra Orkla til ny melding om jordbrukspolitikken
Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo Oslo, 1.2.2016 Innspill fra Orkla til ny melding om jordbrukspolitikken Det vises til regjeringens arbeid med å skrive en melding til Stortinget
DetaljerArktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk
Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil
DetaljerTollvernet forvitrar - Importvarer tek marknadsveksten. Torbjørn Tufte 17/2-2012
Tollvernet forvitrar - Importvarer tek marknadsveksten Torbjørn Tufte 17/2-2012 Sentrale avtaler for det norske grensevernet WTO er leverandør av det globale overordna regelverket, der Noreg har forplikta
DetaljerPrisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013
Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?
DetaljerLandbrukspolitiske veivalg
Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,
DetaljerImportvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag
Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern
DetaljerKonkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer
Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2. kvartal 2017 RAPPORT NR. 26 / 2017 AUGUST 2017 Rapport: Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2. kvartal 2017 Avdeling: Handel og
DetaljerIMPORT AV LANDBRUKSVARER. 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import
IMPORT AV LANDBRUKSVARER 22. september 2015 Arbresha Shamolli og Helene Isaksen Seksjon industriell bearb. (RÅK) Aslak Berg Seksjon import Agenda del 1: import Kl. 8.30 10.00 Basis landbruksvarer RÅK-varer
Detaljer2 I 2 tilføyes forordning (nr. og tittel på den rettsakt som endrer 2073) kronologisk til listen over forordningene.
Forslag til forskrift om endring i forskrift 22.desember 2008 nr. 1623 (næringsmiddelhygieneforskriften), 22.desember 2008 nr. 1624 (animaliehygieneforskriften) og 22.desember 2008 nr. 1622 (animaliekontrollforskriften)
DetaljerMarkedssituasjonen for RÅK-industrien
Markedssituasjonen for RÅK-industrien 1. kvartal 2016 RAPPORT NR. 15 / 2016 12.05.2016 Rapport: Markedssituasjonen for RÅK-industrien 1. kvartal 2016 Avdeling: Handel og industri Dato: 12.05.16 Ansvarlig:
DetaljerPresentasjon importørsamling KLF 10. mars Hans Kjetil Bjørnøy og Janna Bitnes Hagen. Colourbox.com
I. Omverdensrapport 2016 II. Fastsetting av tollsats og gjennomgang av kalkyle III. Kvoter religiøst slaktet kjøtt IV. Status Art 19, WTO og Protokoll 3 forhandlinger V. FAT Presentasjon importørsamling
DetaljerInternasjonale avtaler. Bjørn Gimming
Internasjonale avtaler Bjørn Gimming Norge har inngått internasjonale avtaler på mange områder Menneskerettigheter Klima Handel Miljø - - - Klima Fra Kyoto til Paris og EU Parisavtalen Forslag til EU-samarbeid
DetaljerLandbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1
Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk
DetaljerMarkedssituasjonen i RÅK-industrien
Norwegian Agriculture Agency Rapport-nr.: 19/2014 18.08.2014 Markedssituasjonen i RÅK-industrien Andre kvartal 2014 Foto: colourbox.com Rapport: Markedssituasjonen i RÅK-industrien Andre kvartal 2014
DetaljerInternasjonal handel og handelsavtaler
Internasjonal handel og handelsavtaler Seminar for NMBU-studenter 25. oktober 2017 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Er internasjonal handel med mat bra? I så fall hvorfor? Handel med mat er bra
DetaljerKonkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer
Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2016 RAPPORT NR. 18 / 2016 AUGUST 2016 Rapport: Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 2016 Avdeling: Handel og industri Dato: August
DetaljerNorsk matindustri - utfordringer og muligheter
Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Håkon Mageli NILF-seminar, 28. april 2009 Nøkkeltall 2008 Etablert: 1654 Forretningsområder: 5 Orkla Brands Orkla Aluminium Solutions Orkla Materials Orkla
DetaljerInternasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge
Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver
DetaljerNOR/304L T OJ L 195/04, p
NOR/304L0041.00T OJ L 195/04, p. 12-15 Directive 2004/41/EC of the European Parliament and of the Council of 21 April 2004 repealing certain directives concerning food hygiene and health conditions for
DetaljerHandelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel. Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/ Torbjørn Tufte
Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/2-2009 Torbjørn Tufte EU i internasjonal landbruksvarehandel Verdas største handelsaktør på landbruksvarer
DetaljerOmverdenen til norsk landbruk og matindustri
Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 17.02.2010 2010 Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Program Introduksjon ved Ola Chr. Rygh Rapporten
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerMarkedssituasjonen i RÅK-industrien
Rapport-nr.: 20/2013 08.11.2013 Markedssituasjonen i RÅK-industrien Tredje kvartal 2013 foto: colourbox.com Rapport: Avdeling: Markedssituasjonen i RÅK-industrien Tredje kvartal 2013 SIR Dato: 08.11.2013
DetaljerMarkedssituasjonen for RÅK-industrien
Markedssituasjonen for RÅK-industrien 2. kvartal 2015 RAPPORT NR. 29 / 2015 18.08.2015 Rapport: Markedssituasjonen for RÅK-industrien 2. kvartal 2015 Avdeling: AHA Dato: 18.08.15 Ansvarlig: Bidragsytere:
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerPresentasjon ved. Jørn Rolfsen
Presentasjon ved Jørn Rolfsen jorn.rolfsen@landbruksdirektoratet.no 13.10.2017 Tema for presentasjonen Om statsforvatningen Om Samfunnsoppdrag, roller og rammebetingelser Tre verdikjeder og tilhørende
DetaljerNMBU 2013. Johnny Ødegård
NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre
DetaljerECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad
ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges
DetaljerMarkedsmekanismer for en markedsregulator
Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko
DetaljerLeder Brønnøysunds Avis 27/1 2011
..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 12. juli 2017 kl. 14.30 PDF-versjon 18. juli 2017 10.07.2017 nr. 1178 Forskrift om endring
DetaljerForskrift om endring av forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer
Forskrift om endring av forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 16. desember 2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova)
DetaljerMarkedssituasjonen i RÅK-industrien
Rapport-nr.: 4/2014 20.05.2014 Markedssituasjonen i RÅK-industrien Første kvartal 2014 Foto: colourbox.com Rapport: Avdeling: Markedssituasjonen i RÅK-industrien Første kvartal 2014 SIR Dato: 20.05.2014
DetaljerGrensehandelen 2006-2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling
Grensehandelen 2006-2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Grensehandel for 13,3 mrd. kroner Betydelig økning i nordmenns grensehandel I 2013 grensehandlet nordmenn for 13 305 mill. kroner,
DetaljerMatpolitikk, økologi og klimautfordringer
Matpolitikk, økologi og klimautfordringer Ola Hedstein, Nortura Marked 4/4/08 Litt om Nortura! Nøkkeltall Ca. 15 milliarder kroner i årsomsetning Lanserer årlig 100-150 nye produkter til norske forbrukere
DetaljerMarkedssituasjonen i RÅK-industrien
Norwegian Agriculture Agency Rapport-nr.: 22/2014 03.11.2014 Markedssituasjonen i RÅK-industrien Tredje kvartal 2014 Foto: copyright: colourbox.com Rapport: Markedssituasjonen i RÅK-industrien Tredje
DetaljerGrønn næring - muligheter for grønn vekst!
Grønn næring - muligheter for grønn vekst! Departementsråd Leif Forsell 19. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil
DetaljerØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I Presentasjon
ØKOLOGISK PRODUKSJON OG OMSETNING I 2015 Presentasjon 18.03.2016 PRODUKSJON AV ØKOLOGISKE JORDBRUKSVARER I 2015 Julie Kilde Mjelva 2 PRODUKSJONSGRUNNLAGET - AREAL 2013 2014 2015 Endring siste år Økologisk
DetaljerPRODUKTIVITETSMÅLING, HVA VET VI OG HVA VET VI IKKE. FOOD 2019 Produktivitet og bærekraft Samme sak? Ivar Pettersen
PRODUKTIVITETSMÅLING, HVA VET VI OG HVA VET VI IKKE FOOD 2019 Produktivitet og bærekraft Samme sak? Ivar Pettersen VIKTIG MÅL, MEN TRENGER OPPGRADERING Restrukturering har dempet prisveksten Produktivitetsveksten
DetaljerPRESENTASJON TRØNDELAG
PRESENTASJON TRØNDELAG 14. NOVEMBER 2018 PRESENTASJONEN Landbruksdirektoratet kort om Steinkjer 2018 et uvanlig år i Landbruket krevende markedsituasjon i jordbruket også inn i 2019. Avslutning og spørsmål
DetaljerTTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015
TTIP Torbjørn Tufte 27/2-2015 Kven forhandlar Til saman utgjer bruttonasjonalproduktet til USA og EU nær halvparten av verdas samla BNP. Dei har om lag 30 prosent av verdshandelen målt i verdi. Nøkkeltall
DetaljerRAMMEVILKÅR, MARKEDSADGANG OG EØS-AVTALEN. Morten Harper Utredningsleder Nei til EU
RAMMEVILKÅR, MARKEDSADGANG OG EØS-AVTALEN Morten Harper Utredningsleder Nei til EU EØS: Utdatert og unødvendig 95 prosent av EUs import kommer utenfra EØS, det vil si fra andre land enn Norge, Island og
DetaljerRapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU
Rapport Søkelys på landbrukspolitikken i EU Figuren viser avstanden mellom verkeleg BNP og trend BNP i prosent av trend BNP for Norge og ØMU-landa. (Dersom verkeleg BNP aukar mindre enn trend BNP kjem
DetaljerQuo Vadis? Torbjørn Tufte 13/2-2014
Quo Vadis? Torbjørn Tufte 13/2-2014 Utviklingstrend fra 2001 til 2011 i forbruk, norsk produksjon og import, etter mengde på ulike varegrupper til det norske markedet Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon
DetaljerVi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
DetaljerEndringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08
Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige
DetaljerMAT OG INDUSTRI 2015
MAT OG INDUSTRI 2015 Status og utvikling i norsk matindustri 22. Oktober 2015 Ivar Pettersen Signe Kårstad MAT OG INDUSTRI 2015 Stabil utvikling Tegn til svekket konkurransekraft Stabil produktutvikling,
DetaljerEØS-avtalen og norsk næringsmiddelindustri
Margaret Eide Hillestad EØS-avtalen og norsk næringsmiddelindustri Første underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Nei til EU arbeidsnotat 1/2017 EØS-avtalen og norsk næringsmiddelindustri 1 Innhold
DetaljerMarkedssituasjonen i RÅK-industrien
Rapport-nr.: 15/2013 06.05.2013 Markedssituasjonen i RÅK-industrien Første kvartal 2013 Rapport: Avdeling: Markedssituasjonen i RÅK-industrien Første kvartal 2013 SIR Dato: 06.05.13 Ansvarlig: Bidragsytere:
DetaljerLandbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.
Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske
DetaljerNOR/306D T OJ L 320/06, p
NOR/306D0765.00T OJ L 320/06, p. 50-52 COMMISSION DECISION of 6 November 2006 repealing certain implementing acts concerning food hygiene and health conditions for the production and placing on the market
DetaljerDisposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?
Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:
DetaljerINNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014
1 Til Norges Bondelag Norsk Bonde og Småbrukarlag Oslo, mars 2014 INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 SAMMENDRAG Melk- og storfekjøtteproduksjon er en bærebjelke i norsk landbruksproduksjon. Produksjonen
DetaljerStatus for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
DetaljerMat og industri 2014
Mat og industri 2014 Næring med muligheter 5. november 2014 Stine Evensen Sørbye Ivar Pettersen Næring med muligheter Viktigere næring, noen trusler Tegn til redusert robusthet Flere mulige utviklingsveier
DetaljerMatvarenes plass i internasjonale handelsavtaler
Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler Fagdirektør Magnar Sundfør Norsk Landbrukssamvirke Hva skal vi snakke om? Befolkningsutvikling Produksjon av matvarer i verden Handel med matvarer Handelsavtaler
DetaljerLandbrukspolitisk seminar
Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser
DetaljerForskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet
Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
DetaljerRESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD
RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 1 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING... 2 2 PRODUKSJON... 49 3 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING... 54 4 INNTEKTER... 66 5 PRISER... 68 6 LIKESTILLING...
DetaljerMat og industri Status og utvikling i norsk matindustri
Mat og industri 2017 Status og utvikling i norsk matindustri Mat og industri 2017 Utgitt av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, i samarbeid med: Norsk landbrukssamvirke, Forskningsrådet, NHO Mat og
DetaljerLAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK
LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen
DetaljerLANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016
LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I 2015 18.2.2016 PROGRAM 09:00 Introduksjon ved Marit Jerven Mye av det meste. Norske landbruksmarkeder i 2015, Runa Himle Kyllingens vekst og fall, Julie Kilde Mjelva
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerTrondheimskonferansen
Trondheimskonferansen «Felles kamp for arbeid og faglige rettigheter» HVORDAN FØRE EN PROGRESSIV NASJONAL INDUSTRIPOLITIKK SOM SIKRER FULL SYSSELSETTING, MILJØ, KOMPETANSE OG ORDNEDE ARBEIDSFORHOLD I BEDRIFTENE?
DetaljerBilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 18. april Landbruks- og matdepartementet
Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 1 Problemstillinger: Hva har vi og hva må vi forholde oss til? Hva kan vi forvente oss av nye forhandlinger/avtaler framover?
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 11. mai 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 18. mai 2017 06.05.2017 nr. 560 Forskrift om endring
DetaljerNorsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør
Norsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør Statistikk EU Norge Befolkning 498 mill 4,8 mill Melk 132,6 mrd liter 1,5 mrd liter Landbrukspolitikk 0,39 % av GDP 0,43 % av GDP Bygdeutviklingsmidler
DetaljerJakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.
Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder
DetaljerForslag til ny forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer 1 2 3 4. 5 6
Forslag til ny forskrift om råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet xx. xx 2009 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18. 1.
Detaljer