Den som venter på noe godt kan vente forgjeves - En observasjon og analyse av samhandlingen mellom såkalte brukere og ansatte på et NAV-venteværelse.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den som venter på noe godt kan vente forgjeves - En observasjon og analyse av samhandlingen mellom såkalte brukere og ansatte på et NAV-venteværelse."

Transkript

1 Den som venter på noe godt kan vente forgjeves - En observasjon og analyse av samhandlingen mellom såkalte brukere og ansatte på et NAV-venteværelse. Forfatter: Torbjørn H. Sandvik Emne: SVMET1010 Kvalitativ metode Faglærer: Eirik Hammersvik/Sveinung Legard Innleveringsdato og sted: 7. oktober 2013, ISS 1

2 Bakgrunn NAV-reformen var en sammenslåing av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten til en etat i 2005 (Arbeidsdepartmentet, 2010). Reformen var i stor grad inspirert av New Public Management (Michelsen, 2008). New Public Management er en betegnelse på en reformbølge i engelskspråklige sosialdemokratiske land på 1980-tallet som senere på 2000-tallet spredte seg til Norge (New Public Management, 2013). Et hovedprinsipp innenfor New Public Management er at prinsipper fra privat sektor anvendt i offentlig sektor vil føre til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige tjenester. En viktig konsekvens av dette har vært et økt kundefokus på og begrepet brukere av velferdstjenester. Fra å være en passiv mottaker av offentlige tjenester (les sosialklient) ble det vektlagt at borgere i større grad skal aktiviseres i forhold til sin rolle slik kundeforholdet er mellom konsument og produsent i privat sektor. Bondevik-II regjeringen i 2005 skrev: Utviklingen har gått i retning av en stadig mer utdannet og opplyst befolkning som har mer kunnskap om offentlige tjenester og ytelser, og hvilke rettigheter de har. For å møte disse brukerne på en rettferdig måte kreves en profesjonell individuell behandling, og dermed også en høy faglig kompetanse blant de ansatte. Fra St.prp nr 46, , (Arbeidsdepartementet, 2010). Med dette som bakteppe har jeg vært nysgjerrig på hvordan rollen som bruker og ansatt fylles på NAV, og i den sammenheng har jeg ønsket å gjøre en observasjon på samhandlingen mellom ansatte og brukere. Teori For å beskrive hvordan brukerne og de ansatte samhandler så er det nyttig å benytte noen teoretiske briller slik at observasjonene delvis er styrte ovenfra og ned (Fangen, 2011:40). Niels Christie (1997) har tatt utgangspunkt av deler av Parsons mønstervariabler og Max Webers byråkratiteori for å beskrive sider ved den sosiale kontrollen i samfunnet. Selv om Christies hovedfokus var på kriminalitet og kontrollrelasjoner, mener jeg begrepene også er relevante for å observere sosial velferd og kontrollrelasjoner. Weber og Parson anvendte begrepene i en videre forstand enn den Christie anvender. Christie gir imidlertid en nyttig begrepsmessig 2

3 oversikt som jeg antar er nyttig for også å studere formen på sosial handling mellom det offentlige (NAV) og såkalte brukere. Christie (1997) hevder at ordet kontroll stammer fra contra-roll, noe som betyr motbølge eller motstand. Fattigdom og sosial nød er fenomener samfunnet ønsker å kontrollere i mer eller mindre grad. Man kan si at motbølgen i vårt samfunn blant er institusjonalisert gjennom NAV, og at relasjonen til deres brukere tilsvarende kan karakteriseres som samhandling med ulike former for sosial kontroll. I følge Christie (1997) er det nyttig å skille mellom uformell og formell kontroll. Forholdet mellom uformell og formell kontroll kan settes opp ved tre binære samhandlingsformer: (i) Partikularisme universalisme (særbehandling vs likebehandling). Ved likebehandling skal like saker behandles likt. For eksempel skal man ikke behandle folk ulikt fordi man har en relasjon til vedkommende eller synes synd på vedkommende. (ii) Uformelle normer regelstyring. Ved regelstyring er det på forhånd fastlagt hvordan saker skal behandles. Sakene kan ankes oppover i systemet, og de kontrolleres ovenfra og ned. Kreative løsninger blir satt liten pris på. Reglene skal helst være lagt på forhånd. (iii) Følelsesinvolvering følelsesnøytralitet. Ved formell kontroll så kan man rystes av hendelser på jobben, men man skal ta det som en del av jobben, og det er ikke forventet at en skal gi uttrykk for eller gi etter for disse følelsene. Ved følelsesinvolvering så vil man derimot tone seg inn på den andres følelser og la seg berøre som menneske. Følelsene kan være varme eller fiendtlige. Christie (1997) skiller også mellom primær og sekundær kontroll. Primær kontroll gjøres ved at de viktigste personene for en person, oftest familie, sanksjonerer positivt eller negativt en atferd. For eksempel dersom jeg som student ikke har flere penger, kan jeg ringe hjem og få låne av mine foreldre. Sekundær kontroll er derimot grupper som står en fjernere. For eksempel dersom jeg ikke har noen foreldre som vil låne meg penger så kan jeg gå til en bank å be om lån. 3

4 To dimensjoner er viktige for å skille mellom primær og sekundær kontroll ifølge Christie (1997): a) Nær fjern. Den primære sosiale kontrollen kjennetegnes ved at personene befinner seg relasjonelt nær hverandre, mens den sekundære sosiale kontrollen kjennetegnes ved at personene befinner seg fjernt fra hverandre. De sekundære kontrollører er fjerne selv om personene kan være fysiske nærme hverandre. b) Lite informasjon mye informasjon. Ved primære relasjoner har vi oftere mer informasjon om personen enn ved sekundære relasjoner. For eksempel vil mine foreldre se min unike situasjon og stole på meg dersom jeg sier det ikke var min feil at jeg mistet jobben. Banken vet imidlertid ikke dette og konkluderer kaldt med avslag på lån fordi jeg ikke har fast jobb. Basert på dette kan en gi følgende skjematisk begrepsoversikt: Primær kontroll Sekundær kontroll Uformell sosial kontroll Låner penger av mine foreldre etter å ha mistet jobb NAV-ansatt står ekstra på for at jeg skal få leie bolig fordi hun synes synd på meg. Formell sosial kontroll Arvesammenkomst NAV-ansatt avslår søknad fordi jeg har glemt å skrive under på dokument. Problemstilling I lys av begrepsoversikten til Christie (1997) ønsker jeg å observere og analysere hvordan relasjonen er mellom ansatte og såkalte brukere på venteværelset ved et NAV-kontor på et tilfeldig tidspunkt i uken. Metode Observasjonene finner sted på et halv-offentlig område der man potensielt kan få innsyn i sensitivt materiale. De observerte har ikke gitt et informert samtykke, og jeg beveger meg derfor i en etisk gråsone (Fangen, 2011a: ). For å omgå denne etiske gråsonen har jeg etter diskusjon med min veileder valgt å bearbeide mitt feltnotat til en generell idealtype jeg kaller Geir. Jeg slår dermed sammen flere observasjoner og raffinerer dem til mine viktigste funn slik at enkeltpersoner ikke skal kunne identifiseres eller bli karakterisert slik at de kan gjenkjennes. NAVventeværelset ønsker jeg ikke å navngi av hensyn til både ansatte og brukere. Med dette mener jeg at jeg beveger meg over på en etisk trygg grunn. 4

5 Jeg velger å vente på venteværelset sammen med de andre klientene, og setter meg på motsatt side av skranken for å unngå høre samtaler. De fleste fikler med mobiltelefon eller noe annet, så jeg velger å ta notater på mobilen istedenfor å skrive med penn og blokk. På den måten inntar jeg det Fangen (Fangen, 2011a:74) kaller en delvis deltagende observerende rolle, der jeg ønsker at de andre skal ha persepsjonen av meg som en vanlig ventende som dem. På grunn av rammene som er satt til denne oppgaven har jeg avgrenset meg til å observere en tilfeldig dag i uken i en drøy times tid. Begrensningene ved dette tar jeg opp i diskusjonsdelen av teksten. Analyse og resultater Funn 1: En sterk norm om universalisme Det foreligger en sterk norm om universalisme/likebehandling på NAV-venteværelse som også omfatter det som tidligere ble kalt sosialklienter. Allerede ved kølappsmaskinen får brukeren kun to valg. Enten NAV-tjenester eller timeavtale. Det vil si at tidligere sosialklienter skal henvende seg i samme skranke som arbeid (aetat) og trygd. En sosialklient er i dag bruker på lik linje som trygdede og arbeidssøkende også er brukere. Alle henvendelser skal gjennom kølappssystemet og alle skal vente i samme rom. Alle skal også få hjelp ved samme skranke. Allerede ved førstegangs henvendelse virker det å være viktig å kommunisere at det ikke skal gjøres noen forskjell på de som skal benytte seg av NAV sine tjenester. Førstegangssamtalen ved skranken er svært lite diskret. Man kan høre hva de ansatte sier selv om man sitter på motsatt side av rommet i sofaen sammen med de andre ventende. I tillegg er det kun en tynn skillevegg som stikker en halvmeter ut mellom de tre konsultasjonsbåsene. På en annen side er rommet svært åpent og føles lite innestengt for meg. Men jeg kan ikke annet enn å undre meg over at dersom jeg hadde en skamfull historie å fortelle til damen bak skranken, så ville denne åpenheten og mangelen på diskresjon føltes som et fengsel bygget opp av murene til den andres blikk et panoptikon. 5

6 Universalismen gjenspeiles også i den første responsen den ansatte har til brukeren : Har du legitimasjon?. NAV møter dermed personene som redegjør for sin livssituasjon i skranken med først og fremst kreve dokumentasjon på at man er en statsborger og dermed har rettigheter. På den måten opprettholdes et saksforhold mellom den ansatte i skranken og brukeren. Det ligger muligens en undertekst av mistenksomhet ved å respondere slik på klientens historie. I alle fall ville det ikke være rart om det oppfattes slik av enkelte. Dette står i motsetning til en invitasjon til et tillitsfullt personforhold hvor man først og fremst vil møte mennesket med sin unike historie. Den universalistiske tilnærmingen kommuniseres også ved den ansattes opprettholdelse av stemmeuniform. Det er tydelig den ansatte ikke er der i kraft av å være et menneske som møter et annet menneske, men i kraft av sin rolle som ansatt bak skranken. Stemmen er dermed like hyggelig, tydelig og korrekt til alle klienter. For å karakterisere den synes jeg begrepet likegyldig hyggelig er treffende. 420!, roper en dame tydelig, men vennlig. I det han kommer frem til skranken sier Geir noe til damen. Han sier det stille og diskret. Han forklarer trolig situasjonen sin. Damen bak skranken sin stemme er derimot tydelig, vennlig og profesjonell og bærer gjennom hele rommet, helt til sofagruppen der de fleste av de andre ventende sitter. Det første hun spør om etter å ha hørt ham forklare sin situasjon er: har du legitimasjon?. Stemmen står i kontrast til hans egen som er lavmælt. Funn 2: En sterk norm om regelstyring Venteværelset på NAV-kontoret bærer preg av å være tydelig regelstyrt. Kølappssystemet har helt klart definerte normer. Man må trekke lapp, vente til tallet angis på en rød skjerm innenfor et klart definert område. Ved siden av kølappsystemet sitter en securitasvakt i uniform med kryssede armer og et mineløst ansikt. Her er det tydelig at en person er ansatt for å håndtere eventuelle større avvik fra kølappssystemet eller avvik i kommunikasjonen med de ansatte bak skranken. Securitasvakten snakker ikke til de ansatte eller brukerne men har trolig til hovedoppgave å være synlig som et symbol på at regler skal følges. På den måten forsterkes den andres blikk på brukeren slik at sanksjonsmuligheter for brutte normer i høyeste grad er til stede. 6

7 Som nevnt tidligere kommuniserer også det første spørsmålet har du legitmasjon?, at alle brukere skal møtes med et rutinespørsmål om at de må dokumentere seg som borgere med rettigheter. Etter at man har dokumentert hvem man er, får en gjerne et skjema å fylle ut før man får komme videre i systemet. Man kan imidlertid bryte kølappsystemets regler, dersom man allerede har fått et skjema og vil ha noe veiledning, eller man følger opp en henvendelse man ikke har fått svar på. De ansatte eller securitasvakten reagerer ikke på dette. Det er derfor en viss grad av fleksibilitet i kølappssystemet, og normene kan brytes dersom henvendelsen oppfattes som konstruktiv oppfølging av en tidligere henvendelse. Funn 3: En sterk norm om følelsesnøytralitet Til tross for at brukere inviterer til at de ansatte skal speile dem emosjonelt og muligens har et ønske om å gå inn i deres situasjon, så opprettholdes som tidligere nevnt en stemmeuniform. Den tydelige regelstyringen og universalistiske holdningen objektiverer subjektet på en slik måte at det trolig er unaturlig å bli følelsesmessig involvert i brukeren. Denne observasjonen opplever jeg blir særlig sterk for meg når Geir gjentatte ganger oppsøker de ansatte for å få hjelp, og gang på gang blir bedt om å vente. Han blir avvist på en likegyldig hyggelig måte hver gang, og de ansatte på venteværelset viser liten vilje til følelsesmessig involvere seg i at han ikke får hjelpen han ønsker. Etter en times tid forlater han lokalet og gir opp, trolig uten å få hjelp denne dagen. Geir venter lenge. Til slutt går han nok en gang frem til de som står i båsen. Den han snakker med avslutter med å si at hun skal ta en telefon og ringe opp. Hun snakker såpass høyt at de som sitter i sofagruppen hører at hun skal få tak i saksbehandleren. Saksbehandleren kan ikke komme ned, og han blir bedt om å vente ytterligere 30 minutter. Geir snur seg, ser ned, svetten renner, blikket ser dratt ut han går ut av lokalet. Nok en gang kommer Geir inn i lokalet etter rundt 25 minutter. Han setter seg i sofagruppen på ny. Han er varm og svett. Han ser matt ut. Frem og tilbake kretser securitasvakten med armene i kryss. Geir følger nøye med på hva som foregår i båsene, han sitter foroverlent og virker veldig ventende på hjelp. Geir bryter nok en gang kølappssystemets normer i det halvtimen han ble lovet har gått. Han spør 7

8 om saksbehandleren har vært der. Han har vært ute, forklarer han, så han tenkte kanskje hun hadde vært der i mellomtiden. Det er ikke til å unngå å høre at det er det han spør om. Han er utålmodig og snakker såpass høyt nå. Når han får et nei fra damen i båsen, setter han seg helt innerst i sofahesteskoen og ser tomt ut i rommet. 2 minutter senere reiser Geir seg igjen og går ut av lokalet. Den objektiverende måten å forholde seg til den andre på er også tydelig blant de ventende på venteværelse. Brukerne seg i mellom anvender flere strategier for å unngå andres blikk, unngå kontakt og forsøker å være mest mulig stille. Dersom noen av brukerne prater sammen, så har de stort sett en relasjon fra før av og da hvisker de. På vei bort fra kølappmaskinen til en hesteskoformet sofagruppe forsøker Geir seg på et halvveis hei til en annen som står midt i lokalet og venter. Hun ser ned, beveger seg bort fra ham mens hun mumler hei. Det er stille i lokalet. De andre brukerne som venter ser enten tomt ut i luften, på mobilen eller leser på noen dokumenter. Følelsen av ikke å bli bekreftet som subjekt vokser i meg etter jeg delvis har gått inn i rollen som ventende en times tid. Jeg gjør meg følgende refleksjon: Jeg tenker litt rundt at det ikke har vært spesielt stor pågang den timen jeg har vært der, og at jeg tross alt har vært her inne i en time. De ansatte må ha sett meg i flere av de ledige lommene de har hatt iløpet av timen. Da har de stort sett tøyset og tullet med hverandre. Har de overhodet registrert at jeg har vært der? Ingen har gått opp til meg og spurt om jeg trenger noe hjelp. Ingen brukere har for så vidt heller henvendt seg til meg for å prate, si hei eller møte blikket mitt, selv om mitt har vært mer søkende i og med at jeg har observert. Funn 4: Sekundær kontroll - Relasjonen er fjern og preget av å se personen som bruker og ikke som en hel person. De tre hovedfunnene om universalisme, regelstyring og følelsesnøytralitet kjennetegner formell sosial kontroll. Samlet sett gjør det at personen ikke særbehandles, at man ikke er følelsesmessig involvert i personen man forholder seg til, og forholder seg til et regelverk i samhandling med personen. Dette fører til at relasjonen kan karakteriseres som fjern og at den ansatte har lite informasjon om 8

9 personen utenom rollen som bruker. Det er derfor tydelig at de ansatte og brukerne har en sekundær kontrollrelasjon til hverandre. Diskusjon I denne observasjonsstudien var jeg delvis deltakende observatør på et NAVventeværelse i en drøy times tid. Jeg observerte samhandlingen mellom de ansatte og brukere, og brukte et av Niels Christies begrepsrammeverk om sosial kontroll for å styre mine observasjoner og for å analysere dem i ettertid. Hovedfunnet var at relasjonen mellom de ansatte og brukerne var sterkt preget av sekundær, formell sosial kontroll. Graden av formell sosial kontroll innebærer at jeg så de ansatte som aktive i å opprettholde tre tydelige normer, universalisme (likebehandling), regelstyring og følelsesnøytralitet, i samhandling med brukerne. Denne måten å forholde seg på bidrar til at relasjonene er preget av objektivering av den andre, og de er dermed psykososialt fjerne selv om de er fysisk nære. Denne måten å forholde seg på bidrar til at man får lite informasjon om personen utenom rollen som bruker. Slike fjerne relasjoner hvor man har lite informasjon om hele personen, og de er psykososialt fjerne karakteriseres i Christies rammeverk som sekundær kontroll. Det er fristende å spekulere i om funnet er representativt til den formen for samhandling brukere og NAV-ansatte har i allmennhet, og muligens er en konsekvens av NAV-reformens ideologi med sitt kundefokus. En sterk begrensning ved muligheten for generaliserbarhet ved denne studien er imidlertid at den baserer seg på observasjoner i løpet av en drøy time. Det kan tenke seg at denne observasjonstimen var en tilfeldig trukket ekstremverdi i populasjonen av de tenkelige observasjonene man kan gjøre, og dermed var et unntak og ikke den typiske trenden. Videre kan det tenke seg at dette NAV-venteværelset ikke er representativt for andre NAV-venteværelser. Dersom ønsket var å generalisere ville jeg trengt å gjøre flere observasjoner for å øke utvalget ansatte, brukere, venteværelser og tidspunkter. Problemstillingen min var imidlertid å gi et øyeblikksbilde av relasjonene mellom brukere og ansatte ved et NAV-venteværelse en tilfeldig dag i uken på et tilfeldig 9

10 tidspunkt. Den kvalitative observasjonsmetoden er godt egnet til dette, og resultatene gir en god beskrivelse av et slikt øyeblikksbilde sett i relasjon til Christies begrepsoversikt. Dette illustrerer styrken ved metoden (tykke beskrivelser) samtidig som det illustrerer svakheten med evnen til overførbarhet/generalisering (Fangen, 2011:255). En annen begrensning ved studien er at jeg hadde en forforståelse preget av en teoretisk styrt problemstilling da jeg gjorde observasjonen. Faglig forforståelse skjerper observasjonene (Fangen, 2011b:43). Det kan imidlertid tenkes at dette førte til at jeg ikke var nok oppmerksom på informasjon som avviste mine teoretiske antakelser (Fangen, 2011a:244). I en større studie så ville jeg inkludert observasjoner hvor man systematisk ser etter informasjon som vil avkrefte teoretiske antakelser. En tredje begrensning er at observasjonen ikke ble fulgt opp av påfølgende intervjuer eller samtaler med brukere og ansatte. Det er en stor risiko for at tolkninger av de observasjonene jeg har gjort kan være misforståelser av samhandlingssekvenser og til tider rett og slett gale (Fangen, 2011a: ). Ved å supplere observasjonene med intervjuer ville en i større grad kunne få testet hvorvidt tolkningene gav gjenklang hos de observerte. Konklusjon I denne studien observerte samhandlingen mellom NAV-ansatte og brukere på et NAV-venteværelse i en drøy time. Jeg observerte og analyserte mine funn i lys av en begrepsoversikt utviklet av Niels Christie. Mitt hovedfunn var at samhandlingen var preget av sekundær, formell sosial kontroll hvor normer som universalisme, regelstyring og følelsesnøytralitet stod sterkt. Relasjonen var psykososialt fjern og preget av at personene møtte hverandre i tydelige roller, ikke som hele personer. Studien gir et godt øyeblikksbilde av hvordan det kan være på et NAV-venteværelse en tilfeldig dag i uken. Det trengs imidlertid en større studie for å generalisere funnene og flere observasjoner nyanserer trolig bildet. I fremtidige studier vil det også være en styrke å gjøre intervjuer med ansatte og brukere. 10

11 Referanser Arbeidsdepartementet. (2010). Bakgrunnen for NAV-reformen. Hentet den 2. oktober runnen-for-nav-reformen.html?id= Christie, N. (1997). Sosial kontroll. I Finstad, L, Høigård, C. (red). Kriminologi. s Oslo. Pax. Fangen, K. (2011a). Deltagende observasjon. 2. utg. Oslo: Fagbokforlaget. Fangen, K. (2011b). Deltakende observasjon. I Fangen, K. & Sellerberg, A.M. (red) Mange ulike metoder. s Oslo: Gyldendal akademisk. Michelsen, H. (2008). NAV mål, visjoner og resultater; En studie av den nye arbeid og velferdsreformen sett i lys av New Public Management. Universitetet i Tromsø. Tromsø, Universitetet i Tromsø. New Public Management. Hentet fra Wikipedia den 2. oktober Alle kilder som er brukt i denne oppgaven er oppgitt. 11

12 Vedlegg 1: 2 siders utdrag av bearbeidet feltnotat Til orientering: Etter diskusjon med veileder Sveinung Legard inneholder ikke dette feltnotatet detaljerte beskrivelser av enkeltbrukere da dette befinner seg i en gråsone rent personvernmessig. Jeg ønsker heller ikke å oppgi hvilket NAVkontor, dato eller tidspunkt på dagen observasjonen ble utført. Jeg har derfor bearbeidet det opprinnelige feltnotatet og leverer den versjonen som er bearbeidet for å unngå denne etiske gråsonen. I det jeg kommer inn på beskrivelse av brukere dreier det seg om en idealtype av utvalget brukere jeg observerte. Denne idealtypen kaller jeg Geir. Jeg setter meg i i en u-formet sofaseksjon på motsatt side av skranken og tenker at dette er et fint sted å sitte. Da sitter jeg sammen med mesteparten av klientene eller brukerne som de heter her. Det er også på motsatt side av rommet og sånnsett tenker jeg at jeg ikke kan høre sensitive samtaler. Det viser seg senere at dette bare stemmer delvis. Fra denne posisjonen får jeg en god mulighet til å observere en person fra han kommer inn, til han venter, til det er hans/hennes tur og til han går inn på et separat rom eller forlater lokalet. For å unngå å vekke oppmerksomhet så noterer jeg forløpende på mobiltelefonen. De fleste sitter og fikler med et eller annet så jeg skiller meg sånnsett ikke ut på den måten Geir kommer matt og anspent inn på NAV-kontoret og ser seg om i lokalet. Tjukke signalgule striper på golvet og blinkende røde lamper markerer at han ikke bare skal gå direkte frem til skranken men at han må trekke en kølapp. På kølappmaskinen har du to valg: NAV tjenester eller Venteavtale. En dame roper klart og tydelig 410, men ingen går opp til skranken. I det han selv trekker en kølapp har damen i skranken kommet til 413 uten at noen har gått frem. Det er rart tenker kanskje Geir for det er bare 15 personer i lokalet. 414 sier damen bak skranken,, og i det smetter det en mann opp fra en u-formet sofaseksjon på andre siden av rommet hvor de tre båsene hvor henvendelser tas imot. 12

13 Ved kølappsystemet står det en stol hvor det sitter en Securitasvakt. Hun veksler mellom å gå rundt i lokalet med kryssede armer og å sitte i hjørnet og følge med. Hun er tydelig synlig for de ventende og de som jobber i skranken. Hun smiler ikke, men er alvorlig. Hun snakker ikke med brukerne, men er der bare i sin uniform, med armene stadig vekk i kryss. Geir legger kanskje merke til at båsene der folk får hjelp er helt åpne ut mot lokalet. En tynn skillevegg som stikker en halvmeter ut fra skranken, skiller de tre båsene visuelt, men ikke lydmessig. På vei bort fra kølappmaskinen til en hesteskoformet sofagruppe forsøker Geir seg på et halvveis hei til en annen som står midt i lokalet og venter. Hun ser ned, beveger seg bort fra ham mens hun mumler hei. Det er stille i lokalet. De andre brukerne som venter ser enten tomt ut i luften, på mobilen eller leser på noen dokumenter. Geir sitter kun noen minutter i sofagruppen før han må ut og ta seg en blås. Kort tid etterpå kommer han inn igjen. Han setter seg på en stol nærmere skranken denne gangen. Foroverlent, med store øyne som om han venter på noe viktig. 420!, roper en dame tydelig, men vennlig. I det han kommer frem til skranken sier Geir noe til damen. Han sier det stille og diskret. Han forklarer trolig situasjonen sin. Damen bak skranken sin stemme er derimot tydelig, vennlig og profesjonell og bærer gjennom hele rommet. Helt til sofagruppen der de fleste av de andre ventende sitter. Det første hun spør om etter å ha hørt ham forklare sin situasjon er: har du legitimasjon?. Stemmen står i kontrast til hans egen som er lavmælt. Hun er pent antrukket, vil tippe under 30 år og har tydelig gjort seg flid med håret. Som de andre i båsen ser det ut til at de alle kunne ha jobbet i en fin butikk. Geir og damen samtaler inntil samtalen ender med at han snur seg, ser ned og går målrettet ut av lokalet for ta seg nok en blås, i det han trolig blir bedt om å vente ytterligere. På vei inn i lokalet noen minutter senere ser han trolig kølappsystemet, de gule stripene og securitasvakten nok en gang, men denne gangen velger han å gå rett frem til damen i båsen for å høre hvor saken står. Hun sier vennlig at han må vente og stemmen bærer gjennom hele rommet. Geir setter seg nå helt innerst i den røde 13

14 sofagruppen. Han knepper opp jakken, legger armene på sofaryggen, han svetter og virker å være varm. Han momler noe utydelig og sukker flere ganger. I sofagruppen er det stille. De andre som venter på tur ser gjerne ned, eller fikler med mobilen. Ingen snakker med hverandre. Ingen blikk møtes. Det er stille i lokalet, men de ansatte prater høyt og tydelig. De har en vennlig tone, men stemmen bærer mye kraftigere enn brukerne sin stemme som jeg ikke hører i det hele tatt. Det er akkurat som om de har en stemmeuniform en måte å snakke til brukerne på som er profesjonell, men som ikke toner seg inn på brukerens humør eller livssituasjon. Jeg tenker at her møtes de likt men samtidig på en vennlig og respektfull måte. Det er god stemning mellom de ansatte. De ler og tuller med hverandre når det ikke står klienter ved skranken

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

TO KOPPER KAFFE av David Atarodiyan

TO KOPPER KAFFE av David Atarodiyan TO KOPPER KAFFE av David Atarodiyan INT.HUSET TIL. DAG Det banker på døren Kom inn Gustafsen kommer inn og lukker døren før han steller seg foran døren med et vennlig smil. God morgen Olsen Takk det samme

Detaljer

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Vennskap mellom små barn Hvordan kjenne igjen vennskap hos aldersgruppen? Kan vi som voksne være med

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag En mann som kommer fra Sudan hevder at Nav diskriminerte ham på grunn av nasjonal opprinnelse i forbindelse med utbetaling av sykepenger.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

// Vi gir mennesker muligheter

// Vi gir mennesker muligheter // Vi gir mennesker muligheter Hva er NAV? 1. juli 2006 legges trygdeetaten og Aetat ned, og erstattes av en ny arbeidsog velferdsetat. Innen 2010 skal det etableres egne arbeids- og velferdskontor (NAV-kontor)

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Bra Br V a o! V «Bra voksne»

Bra Br V a o! V «Bra voksne» BraVo! «Bra voksne» Informasjon Barnehagen er en unik arena for barns danning og utvikling. Det forutsettes at det er bevisste voksne til stede. Voksne som har kompetanse om, og evnen til å møte mennesker

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Kaptein Andreas og hans mannskap

Kaptein Andreas og hans mannskap Appendiks Kaptein Andreas og hans mannskap Del 1. Sjørøverne kommer! - innledning og vendepunkt Tur Deltakere Stemmens innhold Tolkning av stemmene 01 Andreas 2 år, 8 måneder (Implicit Jeg ser en sjørøver!

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Men lille Peter Spillemann løp hjem og sladret!

Men lille Peter Spillemann løp hjem og sladret! Men lille Peter Spillemann løp hjem og sladret! Konfidensialitet, lojalitet og varslingsplikt i et aktørperspektiv Bente Gullveig Alver Universitetet i Bergen Hva vil jeg belyse? De forskningsetiske utfordringer

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Gutten skvetter til og kikker seg rundt i alle retninger. MANNEN: Sett dem ned i stolen her gutt.

Gutten skvetter til og kikker seg rundt i alle retninger. MANNEN: Sett dem ned i stolen her gutt. 1.Int- gammeldags kontor - dag Døren går opp, og en lysstripe streifer over det kjedeligge møblementet slik at det et øyeblikk ser litt koselig ut der inne. Inn i rommet kommer en mager liten gutt med

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og

Detaljer

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line. Sprekke-hemmelighet Line leker med Emma og Eva i friminuttet. De har det morsomt helt til Emma hvisker noe til Eva. Er det sant?! roper Eva. Emma nikker. Helt sant. Ikke si det til noen. Æresord, lover

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Den som er bak speilet. Knut Ørke Den som er bak speilet av Knut Ørke 1 INT. FESTHUS NETT Folk danser rundt i et rom fullt av lys og mumlende musikk. Alt er uklart og beveger seg sakte. Ut fra ingenting høres et SKRIK fra ei jente. TITTEL:

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Magritt Lundestad, førstelektor Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus 22.09.2016 Nasjonalt studieveilederseminar, UiO Innhold:

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Konferanse om aktivitetstilbudet Onsdag 26 april 2017 1 Hva er spesielt for Hverdagssamtalen? Hovedfokus på: Spirit - (væremåte/verdigrunnlag) De personsentrerte

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Birte Svatun. Hva er FØLELSER? Illustrert av Bo Gaustad

Birte Svatun. Hva er FØLELSER? Illustrert av Bo Gaustad Birte Svatun Hva er FØLELSER? Illustrert av Bo Gaustad Innhold Hva er følelser? 5 Glad 6 Sint 12 Trist 18 Redd 24 Misunnelig 30 Dårlig samvittighet 36 Flau 42 Ensom 48 Stolt 54 Dette er følelser 60 Åsne

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam Olweusprogrammet Situasjonsspill i klassemøtene Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam 2 Presentasjon av Oslo Olweusteam Oslo Olweus-team har ansvaret for arbeidet på 40 skoler i Oslo. Teamet

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Forbedringsmuligheter i HMS-arbeidet

Forbedringsmuligheter i HMS-arbeidet Forbedringsmuligheter i HMS-arbeidet HMS-faglig forum Vinterkonferansen 2008 Morten Hjerpbakk Risk Management Consultants AS En liten sikkerhetssjekk før vi starter Consultants AS 2 Jeg har tenkt å snakke

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Aamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Det magiske samspillet

Det magiske samspillet Det magiske samspillet Kommunikasjon og ulikheter Arild Tørstad AS - Prestasjonsutvikling - HR 1 «Forskjelligheten» I møte med andre på ulike arenaer: Møter Arbeidsoppgaver Team Kjemi Salg Privatlivet

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Resultater brukerundersøkelsen 2011 14. november 2. desember

Resultater brukerundersøkelsen 2011 14. november 2. desember NAV Sør-Trøndelag Resultater brukerundersøkelsen 211 14. november 2. desember Hvordan tolke funnene i undersøkelsen Målgruppe: Personer som henvendte seg i mottaket eller hadde timeavtale med veileder.

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................

Detaljer

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Funksjonsnedsettelse og funksjonshemming Fra institusjon til familiebaserte tjenester Familiens rettigheter Støttekontakt Pleiepenger Plass i barnebolig Statlig

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Elvemuslingen. Av: Julianne K. Larsen

Elvemuslingen. Av: Julianne K. Larsen Elvemuslingen Av: Julianne K. Larsen! Int. gymsal dag I en stor gymsal står en scene. Oppe på scenen står et mikrofonstativ og en ordfører (50) som holder en mikrofon. Han er tjukk, har lite hår og har

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Etikk og møte med andre. København Oslo 11.mars 2011

Etikk og møte med andre. København Oslo 11.mars 2011 Etikk og møte med andre København Oslo 11.mars 2011 Hvilket København? Jan Erik Vold: SI MEG - HVA bruker han det døve øret til? Det døve øret? Ja, det døve øret. Nåh - DET DØVE ØRET, det bruker han til

Detaljer

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares.

Eksamen er todelt, og har en kvantitativ og en kvalitativ del. Begge skal besvares. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi KRIM4103/RSOS4103 - Metode Skriftlig eksamen høst 2014 Dato: Fredag 28. november kl. 10.00 (4 timer) Eksamen er todelt,

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en

Detaljer

Velkommen til Kvaleberg SFO

Velkommen til Kvaleberg SFO Velkommen til Kvaleberg SFO Fritid på skolen Ny som foresatt og elev Hverdagen på SFO Kvaleberg SFO vil fra skoleåret 2017-2018 ha ca. 140 påmeldte barn (pr.d.). De fleste med 100% plass. Vi har to SFO-baser:

Detaljer

SKYLDIG Av Mads S. Nilsen

SKYLDIG Av Mads S. Nilsen SKYLDIG Av Mads S. Nilsen Mob.nr: 90223645 E-mail: zaickoguitar@hotmail.com 2. EXT, LEILIGHETEN UTENFRA, KVELD Det regner mye og det er mørkt ute. Det tordner og det kommer et sterkt lysglimt fra et lyn.

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer