Ny Giv. Et folkehøgskoleår - om møtene som former oss Side 6. Informasjonskonferansen. Nye medarbeidere i NKF og IKF Side 14.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny Giv. Et folkehøgskoleår - om møtene som former oss Side 6. Informasjonskonferansen. Nye medarbeidere i NKF og IKF Side 14."

Transkript

1 Nr årgang Ny Giv Side 4-6 Et folkehøgskoleår - om møtene som former oss Side 6 Informasjonskonferansen 2012 Side Nye medarbeidere i NKF og IKF Side 14 NKF på nett:

2 andakt Hilde Haugen Administrasjonssekret ær IKF/NKF innhold Det ene nødvendig I Det nye testamentet leser vi om flere møter mellom Jesus og enkeltmennesker. Alle møtene har noe å lære oss. Fortellingen om Marta og Maria har et viktig budskap i en travel hverdag. Marta var opptatt av det praktiske arbeidet, hun ville stelle i stand og ta godt i mot sin gjest. En situasjon vi kjenner oss igjen i. Maria prioriterte å være sammen med Jesus. Hun satte seg ned og lyttet til hva han hadde å fortelle. Marta lar seg irritere, og spør Jesus om han ikke bryr seg med at hun må gjøre alt arbeidet alene. Da svarer Jesus: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.» Forsidefoto: Tine Madeleine Kristoffersen var med på Sommercampen på Danvik folkehøyskole i sommer. Nå er hun elev på skolen og er klar for ny sending på radioen. FOTO: ARILD BØE Andakt Redaksjonelt Ny Giv på Danvik folkehøyskole Ny Giv - også på Borgund folkehøgskole Innspill og utspill Boknytt Det er mange ting som opptar vår tid og vår oppmerksomhet. Som mennesker er vi forskjellige og prioriterer ulikt. Jeg hørte en misjonær fortelle fra sine forberedelser til tjeneste i Japan. I sin iver etter å lære japansk, leste misjonæren ikke i Bibelen på over et halvt år. Det var nødvendig å lære japansk, men samtidig glemte misjonæren det aller viktigste. Marta gjorde heller ikke noe galt. Jesus likte å bli stelt for. Det kan man lese om flere steder i Bibelen. Poenget til Jesus er å fortelle at noe er viktigere enn alt annet, tiden sammen med han. Jeg kjenner meg godt igjen i Marta og misjonæren jeg referer til, og trenger stadig vekk en slik påminnelse. Kanskje gjør du også det? Internasjonalt utvalg Hverdagsutfordringer til diskusjon Informasjonskonferanse Nye medarbeidere Plukk og mixx Bildeglimt Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNULF MATHISEN, Danvik ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, mette@ikf.no ARILD BØE, redaktør, arild@ikf.no Snuoperasjon redaksjonelt Folkehøyskoler hjelper Halvorsen, skrev avisen Dagen i en artikkel i fjor vår. Bakgrunnen var at en tredel av elevene i videregående skole dropper ut av skolen, og kunnskapsminister Kristin Halvorsen har bedt folkehøyskolene være en av aktørene i en nasjonal dugnad for å bidra til å snu utviklingen. Det er ungdommer fra tiende klasse og første videregående Ny Giv-prosjektet er lagt til rette for. På rektormøtet for folkehøgskolen 2010 ga statsråd Kristin Halvorsen uttrykk for at "drop-out-elever" i videregående skoler representerer en stor utfordring. Folkehøyskolene er altså på landsplan blitt utfordret til å spille en aktiv rolle. Også denne sommeren har flere folkehøyskoler skreddersydd sommerkurs for elever som sliter med motivasjon og av andre årsaøker ikke fullfører videregående skole. Kursene går over to uker og elevene får dermed en liten smakebit på hva en folkehøyskolene er. Med ballsparking og klatring, hamring og spikring, tegning og maling, pianospill og sang får ungdommene utfolde seg med sine interesser, prøve sine ferdigheter og boltre seg med nye utfordringer seg disse to ukene. Friluftsliv og turer hører også med. Det handler om å nå sine mål. Elevene tar også del i internatlivet og må således følge folkehøgskolens reglementer, noe som er ganske uvant for noen. Folkehøgskolens ideer om motivasjon, selvrespekt, fellesskapsbygging og egen mestringsopplevelser gjennomsyrer derfor også disse kursene. - Jeg synes det er veldig inspirerende å se hvordan folkehøgskolen har gitt et tilbud som gjør at elevene som har slitt med skolen, nå kaster seg over nye oppgaver med liv og lyst, sa kunnskapsministeren i et avisintervju i sommer. Hensikten er å gi nye erfaringer, faglig påfyll og en mykere overgang mellom skoleslagene for at disse elevene skal holde motivasjonen oppe, sier statssekretær Elisabeth Dahle i Kunnskapsdepartementet. Og hva sier elevene? - Superkult! Vi har opplevd skole på en helt annen måte! - Nå har jeg fått bedre selvtillit! - Folka her er geniale. - Vi har brukt vår egen fantasi. - Det beste har vært å få lov til å holde på med noe jeg liker å gjøre. ARILD BØE NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 2 SIDE 3

3 Ny Giv Ny Giv på Danvik folkehøyskole Å skulke er jo egentlig hel t bortkastet år tilbrakte to uker av ferien sin. De fordypet seg i fag som foto, kortfilm og radio. Høydepunktet for radioelevene var nok å få ministeren på egenhånd for et intervju på Kanal 1. Intervjuet ble sendt i "prime time" på lokalradioen i Drammen med potensille lyttere, og ble viet en helside i Drammens Tidende. "Nesten på skolebunnen" står det å lese i en artikkel i Aftenposten onsdag 12. september. "Frafallet i videregående skole øker, og litt over halvparten av elevene fullfører." TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Roar Wiik fra Bodø er allerede i gang med å lage en kortfilm om drøm og minne. Med på laget er Alexander Ophaug, Bergen; Jonas Laumann, Trondheim og Toni W. Moen fra Sarpsborg. D et er ikke særlig oppmuntrende lesning når Norge faller ned på en 22. plass blant de 25 OECD-land når det gjelder fullføring av videregående skole. Dette til tross for at Norge er blant de OECD-land som bruker mest penger per elev. Til dette svarer kunnskapsminister Kristin Halvorsen: "Dette ikke er nytt for oss, bare en bekreftelse på hva vi har visst. Men det forteller oss at det er viktig å jobbe annerledes når det gjelder gjennomføring." Midt i ferien, tok kunnskapsministeren et avbrekk og besøkte Danvik, der neste 20 sommercamp elever i alderen Tine. Fra camp til elev Sommercamp er altså navnet på tilbudet fra Danvik folkehøyskole i Ny Givprosjektet. To av elevene som fulgte sommercampen på Danvik, er fortsatt på Danvik og går nå på henholdsvis radiolinjen og filmlinjen. Tine Madeleine Kristoffersen er fra Hokksund og ville lære mer om radio og lydproduksjon. Til tross for at hun er bare 16 år, ønsket skolen å ta henne inn som elev. - Det var et lyspunkt for meg da jeg fikk ja fra Danvik. På sommercampen ble jeg godt kjent med Tor Coward som er leder for denne linjen, forteller hun, så jeg fikk god hjelp fra ham. - Jeg trivdes ikke på ungdomsskolen og møtte derfor ikke opp til timene, og slet veldig med fravær. At ungdomsskolen var for teoretisk, var også et stort problem for meg. Miljøet passet meg heller ikke, forteller hun videre. - Det var om å gjøre å ha de riktige meningene, si og gjøre de riktige tingene, ja, kort og godt: Være perfekt. Det klarte ikke jeg. Her på skolen føler jeg meg ønsket, sier hun. - At de andre elevene i gjennomsnitt er tre år eldre enn meg, betyr ingenting. Roar. Fra camp til elev Roar Wiik fra Bodø er egentlig utypisk i denne sammenhengen. Han har fullført videregående skole og er således ikke i gruppen "drop-outs". - Men, forteller han, jeg var veldig Tine Madeleine Kristoffersen fra Hokksund i radiostudio. usikker på hva jeg skulle fortsette med. Så leste jeg om sommercampen på Danvik og meldte meg på her. Jeg har lyst til å utdanne meg innen film, så opplegget her på Danvik passet meg utmerket, forteller han videre. - Jeg ønsket også å utvikle meg som person, framfor å komme raskt ut i arbidslivet. - I videregående var undervisningen veldig lærerstyrt, synes Roar. - Her på Danvik stoler lærerne på elevene og egenlæring er satt i fokus. Det er ikke noe pensum, vi må ta ansvar selv. På den måten lærer vi også å bli selvstendige. Det er du selv som må gjøre innsatsen. Både ungdomsskolen og videregående skole er veldig teoretiske. På Danvik går teori og praksis veldig hånd i hånd, påpeker han. - Vi får prøve ut det vi har lært. Han forteller at det også er rom for å gjøre egne ting. Sammen med tre kamerater han allerede har laget en kortfilm som de vil sende til en filmfestival. Rom for feil - På folkehøgskolen lærer du mye mer om livet og om daglige ting også, sier Tine. - Å bo i internat er nyttig læring i seg selv. Vi må gjøre kjøkkentjeneste, gangvask, romvask med romsjekk. Vi må stelle våre egne klær. På ungdomsskolen lærte vi om husstell, her utfører vi det. Både Tine og Roar opplever det befriende at det er rom for å gjøre feil her på skolen. Ingen blir sinte. Da får de ikke det presset på seg at de må gjøre det riktig hver gang, understreker de. - Vi blir mer motivert fordi vi tør å satse mer, uten å ha frykten for å fjøre noe galt hengende over oss. Å skulke er jo egentlig helt bortkastet. Da går man glipp av timene, være sammen med venner - alt det som er artig, er konklusjonen deres nå. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 4 SIDE 5

4 Ny Giv Ny Giv også på Borgund folkehøgskole I samarbeid med fylket arrangerte Borgund folkehøgskole et tilbud innenfor Ny Giv-satsingen som ble kalt Borg Camp. innspill og utspill HILDE STAVNEM BØRUD Et folkehøgskoleår - om møtene som former oss A TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole mbisjonene var å flette inn omgang med skoleverdenens basisferdigheter inn i Borgund folkehøgskoles aktiviteter, heter i skolens rapport om sommerens Ny Giv-satsning, Borg Camp. Det ble gjennomført elevsamtaler både i oppstarten og ved avslutningen. Det ble fokusert sterkt på å oppdage den enkelte og hva vedkommende kunne bidra med. Kurset hadde 18 deltagere. På programmet hadde de: Sandvolleyball og fotball Aktiveter i Borghallen Seiling, sjøaktivitet og fiske Valgøkter om kjøkken, musikk, forming, dans m.m. Fellesturer Internatliv Kveldsaktiviteter og kos Her et par uttalelser etter campen: TAKK FOR OPPHOLDET! Vi ønsker å sende en hilsen til dere på Borg Camp og takke for oppholdet til NN. Han var i utgangspunktet negativ til campen, men vi fikk tilbake en positiv gutt som hadde hatt det kjempebra hos dere. Vi tror også han har vokst på dette. Dette ser ut som et kjempbra opplegg i forhold til turer, sosialt og den "psykologiske" back-up han fikk. En stor ros til dere alle sammen for alt dere har bidratt med. Mvh storfornøyde foreldre HEI OG TAKK FOR SIST! Når ej kom på ny giv leirne kom ej inn me null motivasjon.. dårli sjølv tillit å følte mej ikkje heilt inne plant folk. Ette at dagane gikk stolte ej meir å meir på mej sjøl å til slutt tørte ej å være mej sjøl fullt å heilt! Ej sitte igjen etter leiren me god sjøltillit å trivast supert på videregåande! Ej syns nygiv leiren gir dej et anna syn på vidaregåande å alle dei som va hjelpare va positive å hjalp me gode kommentara tilbake til dej når du va negativ! Ej håpe inderli att andre får oppleve ditta! Ej håpe vi som va der no i 2012 møtast samla som gjengen igjen! Tusn takk for mej! Julie Harnes Fjørtoft Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. IDAR REMMEREIT lærer Høgtun folkhøgskole HILDE STAVNEM BØRUD lærer/inspektør Fredtun folkehøyskole OLE PETTER HANSSON rektor Lundhem folkehøgskole ELIZABETH ROSEVEARE studierektor Øytun folkehøgskole Et folkehøgskoleår består av møter. Møter med nye fag, nye utfordringer, nye opplevelser, møte med en ny tilværelse, møte med nye kulturer, møte med tro, møte med seg selv og ikke minst møte mellom mennesker. Og det er nettopp disse møtene som former oss dette året, det er disse møtene som avgjør hvordan året blir. Det er vårt ansvar som ansatte på folkehøgskolen å legge til rette for disse møtene, og det er vår jobb å prøve å gjøre disse møtene til gode opplevelser, i hvert fall erfaringsrike opplevelser. Møter som danner. Gjennom fagene, internatliv og de sosiale sammenhenger på skolen skal elevene få møte opplevelser, utfordringer og erfaringer som igjen kan føre til et møte med seg selv sine fordommer og sine egenskaper, sine holdninger og kanskje ukjente sider. I samtaler og i refleksjon omkring dette vil det ligge mulighet for vekst. Vekst som kan gi mot til å møte livet med alt det byr oss. Både på skolen og kanskje spesielt på tur vil møtet med nye kulturer og livshverdag være viktig. Få oppleve at vi er en del av en mye større verden enn den vi til daglig omgir oss med. Utvide våre horisonter og få satt ting i perspektiv. Se sammenhengen i det livet jeg lever og hvordan det påvirker andre. Som kristen folkehøgskole er møtet med tro viktig. En tro på livet og at livet er gitt oss av Gud. En Gud som ser hver enkelt av oss og som ønsker å ha kontakt med sitt skaperverk, en kontakt med deg og meg. Og det er noe vi alle kan få være med på å vise i møte med hverandre og i de omgivelsene vi er i. I disse møtene mellom oss mennesker - ansatte, elever, medmennesker erfarer jeg stadig at jeg også møter meg selv med mine fordommer og holdninger. Og slik kan disse møtene få sette spor og vi kan skape vekst og endringer i hverandre. Møter vi kan bære med oss videre med takknemlighet. Stundom møter vi menneske som hentar fram det beste i oss. Menneske som opnar for våre kjelder, som lokkar fram våre fargar... - som aukar varmen i våre liv. Stundom møter vi menneske som ser bak våre skal så vi gløymer vi har dei og glitrar fram i vår prakt. Menneske som vi ber i oss etterpå med takksemd. (Bente B. Mæland) KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 6 SIDE 7

5 Boknytt Reisens pedagogikk En håndbok om skoleturer og studiereiser Denne høsten har Skoleutviklingsutvalget i NKF i samarbeid med Noregs Kristelege Folkehøgskolelag utgitt en bok om Reisens pedagogikk. Dette er en bok som inneholder artikler om reising som en del av undervisningen. Her finnes betraktninger omkring reising, fortellinger om bestemte reiser og praktiske erfaringer og tips for planlegging, gjennomføring og oppfølging av reiser. Reising er for tiden en selvfølgelig del av folkehøgskoleåret, både korte og lengre turer. I snitt arrangerer hver skole fra 4-8 lengre turer i året. Dette gjelder skoleturer for alle elevene, og mindre omfattende turer som for eksempel linjeturer. Boka handler altså om reising og er et resultat av et pedagogisk prosjekt som ble kalt for "Reisens pedagogikk". En av målsettingen har vært å koble skolenes pedagogiske og sosialpedagogiske mandat opp mot opplegget på reisene. Skolens verdigrunnlag må følge med på reisen. Den neste målsettingen har vært å innarbeide vurderinger om bærekraftig reising som en naturlig del av planleggingen og oppfølgingen. Den tredje målsettingen er å få til en gjensidighet i kulturmøtene. Og som siste målsetting å dele reiseerfaringer med andre. Geir Ertzgaard Odd Haddal Bokas redaktører er Geir Ertzgaard, lærer på Solborg folkehøgskole og Odd Haddal, pedagogisk konsulent i NKF. Nytt fra NKF/IKF Oppnevninger til råd og utvalg På sitt møte september oppnevnte NKF-styret følgende nye representanter til råd og utvalg: - Hilde Maria Espelid ble valgt til nestleder i NKF-styret for perioden Hun er da også vararepresentant til Folkehøgskolerådet. - Jan Einar Roos ble gjenvalgt for en ny toårs periode i Skoleutviklingsutvalget. I tillegg ble Martha Vinsvold valgt inn i dette utvalget for perioden Erling Helland ble gjenvalgt for en ny toårs periode i Økonomiutvalget. - Hilde Maria Espelid og Ragnhild Reinsberg ble valgt inn i Redaksjonsrådet for perioden Kurs om tilpasset opplæring For første gang skal NKF arrangere kurs om tilpasset opplæring. En del av skolene har egne linjer med tilbud om tilpasset opplæring. Andre skoler integrerer elever som behøver tilpasset opplæring på andre linjer. Kurset er beregnet på ansatte som er knyttet til begge typer av opplegg. Kurset arrangeres på Sanner Hotell oktober. Programmet omfatter i hovedsak følgende: Habilitering eleven før og etter et folkehøgskoleår, elever med autismerelaterte diagnoser, søkeprosessen/kontakt med NAV, økonomiske vilkår, integrering og erfaringsdeling. Også ansatte fra frilynte folkehøgskoler blir inviterte til kurset. For påmelding og informasjon, se Kurs for skolesekretærer/kontoransatte NKF-kurs for IKV-stillingsgruppene går på omgang. I høst er turen kommet til kurs for skolesekretærer/ kontoransatte som arrangeres på Sanner Hotell november. Programmet omfatter viktige tema som; skolens ansvar for arkivering, oppdatert informasjon fra Statens Lånekasse om regelverk og praksis, mulighetene i NAVI-systemet, det å jobbe i et serviceyrke og erfaringsdeling. Vi håper riktig mange av skolesekretærene/de kontoransatte melder seg på kurset. Dette er viktig og nødvendig kompetanseheving for skolene! For påmelding og informasjon, se Kurs for inspektører mars 2013 Sanner Hotell, Gran Tredje beste år Vi har passert 1. september og skoleåret er godt i gang på de fleste av skolene. Sammenligner man med i fjor, har det totale antallet elever på de kristne folkehøgskolene sunket med 3 %. Det er alltid spennende å se tall og statistikker over utviklingen av antall elever som velger å gå på folkehøgskole. Sammenligner man med i fjor, har det totale antallet elever på de kristne folkehøgskolene (per 1. september) sunket med 3 %. 1 % kan tilskrives et noe mindre kull 19-åringer i år enn i fjor, mens 2 % er en reell nedgang. 2 % tilsvarer i dette tilfellet ca. 60 elever. Det er ingen fremtredende tendens blant skolene. Det er stor variasjon mellom skoler som har fått en plutselig økning i antall elever, og skoler som har fått en uforutsett nedgang. De fleste holder seg imidlertid mer eller mindre på samme nivå som i fjor. Sammenlignet med tidligere år er dette likevel det tredje beste året på flere tiår sett i forhold til antall elever totalt på skolene. Slår man sammen de frilynte og de kristne folkehøgskolene, er det i år en nedgang på drøye 4 %, hvorav altså 1 % skyldes et mindre kull 19- åringer. Totalt er det registrert 6953 elever på folkehøgskoler per 1. september, mot 7270 på samme tid i år. Av disse går 3290 elever på en kristen folkehøgskole, altså 47 %. Miljøsertifiseringer Er det viktig for deg at din folkehøgskole har en grønn profil, verner om miljøet rundt deg og jobber for en bærekraftig utvikling lokalt og globalt? Da kan en miljøsertifisering av din folkehøgskole være et viktig verktøy for å synliggjøre og realisere målene om å være en grønn skole. TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen FNs tusenårsmål nummer 7 er «å sikre miljømessig bærekraftig utvikling», noe alle FNs medlemsland har skrevet under på. Planen som ble laget under møtet i Rio i 1992, Agenda 21, er ment som en veiviser til bærekraftig utvikling. FN-sambandet skriver på sin nettside: «Agenda 21 identifiserer det ikke bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret i Nord som den viktigste årsaken til miljøproblemene. Den gir en skisse over hva som må gjøres for å redusere avfallsproduserende og ressurssløsende forbruksmønstre i rike deler av verden, mens den samtidig oppmuntrer til økt men bærekraftig forbruk og utvikling i fattige land.» 1 Som med Pedagogikk for de Rike (PfR) handler det om å rette pekefingeren mot oss selv og se på hva vi kan gjøre her i Nord for å bidra til en bærekraftig utvikling lokalt og globalt. Det er blant annet her miljøsertifiseringer kommer inn i bildet. En miljøsertifisering er et redskap til både å systematisere arbeidet for bærekraftig utvikling på skolen, men også til å synliggjøre at dette er et viktig arbeid i forhold til skolens verdier og tydeliggjøre dette fokuset overfor ansatte, elever, besøkende og lokalsamfunnet. Miljøfyrtårn og Grønt Flagg Per i dag er det seks folkehøgskoler som er Miljøfyrtårnsertifisert i Norge og den første skolen var Risøy folkehøgskole i Stiftelsen Miljøfyrtårn «tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig» 2. Ved å sertifiseres som Miljøfyrtårn får man fokus på hvordan skolen drives og hva som kan gjøres mer energieffektivt, få ned forbruket og bli mer bevisst blant annet bruk av CO2 vennlige transportmidler. Å bli Miljøfyrtårnsertifisert er en relativt omfattende prosess, og Ringerike folkehøgskole skriver i heftet Att utbilda världsmedborgare! at «vi har investert mye tid i opplæring, forankring og oppfølging for å få hele personalgruppen til å trekke i samme retning». Men om det kreves tid og ressurser for å bli Miljøfyrtårn, får skolen mye igjen for det gode arbeidet og man ser tydelige resultater. Sunnmøre folkehøgskole skriver i same hefte; «Den viktigaste endringa har nok skjedd i haldningane til de tilsette og kva vi fokuserer på; det har vorte heilt naturleg å snakke om «miljøprofil» og «miljøtiltak» i det daglege og når personalet samlast til planlegging og evaluering.» Ved å bli Miljøfyrtårnsertifisert blir man mer bevisst konsekvensene av sine daglige handlinger og holdninger i forhold til miljøet og forbruk noe elevene og besøkende også vil legge merke til. En annen miljøsertifisering er Grønt Flagg, en sertifisering drevet av den internasjonale organisasjonen Foundation for Environmental Education (FEE). I Norge har de kontor i Kristiansand, og samarbeider med konsulenter i flere kommuner i Norge, som Bergen og Trondheim. Mens Miljøfyrtårn har hovedfokus på driften av skolen, fokuserer Grønt Flagg mer på det pedagogiske arbeidet for bærekraftig utvikling. Rapporteringsarbeidet for å bli Grønt Flagg er noe mindre enn for å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Per i dag er det ingen Grønt Flagg folkehøgskoler i Norge, men flere har fått interessen for sertifiseringen. For å få Grønt Flagg status må skolen bestemme seg for et tema hvert år (f.eks. avfallssortering) og lage en handlingsplan for skoleåret som sendes til FEE Norge. Aktivitetene gjennom skoleåret dokumenteres og når skoleåret er omme rapporterer man på de tiltakene man har gjennomført. Ved neste skolestart bestemmer man seg for et nytt tema, f.eks. interessekonflikter og internasjonal solidaritet, samtidig som man fortsetter det gode arbeidet og vanene man har innarbeidet i forholdet til det forrige skoleårets satsningsområde. Gjennom FEE kan man også få kontakt med andre skoler i utlandet (i over 50 land) og utveksle erfaringer om hverandres arbeid for en bærekraftig utvikling. Her kunne kanskje folkehøgskolereisen gått til en samarbeidsskole for å se hvordan de jobber? Uansett hvilken miljøsertifisering man velger så kan en miljøsertifisering være en god gulrot for både ansatte og elever for å jobbe fram mot et felles mål og så få synliggjort det arbeidet man gjør, noe som igjen vil inspirere til å fortsette det gode arbeidet. For mer informasjon om Miljøfyrtårn gå til og Grønt Flagg Ta også gjerne kontakt med undertegnede om du har spørsmål FN-sambandet: Stiftelsen Miljøfyrtårn: Nordisk Folkehøgskoleråd v/ Wolgers, Benton. Att utbilda världsmeborgare!, Wikströms, Sverige, KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 8 SIDE 9

6 informasjonskonferansen 2012 Praktisk konferanse med mye erfaringsutveksling K TEKST: MARIE BRØVIG ANDERSEN Informasjonskonsulent onferansen fant sted på Lovisenberg Gjestehus, en oase midt i Oslo. Første post på programmet var besøk fra Roald Amundsen videregående Årets informasjonskonferanse var i stor grad lagt opp til å være en praktisk konferanse, hvor mye av kursingen ble testet ut og jobbet med underveis. Det var også lagt opp til god tid til erfaringsutveksling mellom skolene. skole. 25 ivrige elever i tredje klasse medier og kommunikasjon hadde på forhånd gått gjennom nettsidene og brosjyrene til de deltagende skolene. I grupper med skolerepresentantene ble dette diskutert, og elevene delte villig både innspill og tips til forbedringer. Et lignende opplegg har vært gjennomført to år tidligere, og vi ser at dette er en nyttig og populær programpost, både for elever og deltakere på konferansen. Utveksling I programmet var det også satt av tid til diskusjoner og erfaringsutveksling. Reelle eksempler fra sosiale medier, medieoppslag, mediekontakt og bildebruk ble trukket frem, og deltakerne bidro sterkt, både i grupper og plenum, med gode refleksjoner og innspill. Tilbakemeldingene i etterkant tyder på at dette var nyttig anvendt tid. Regelverk for bildebruk i skolesammenheng ble også diskutert, og flere delte erfaringer med bruken av analyseverktøyet google analytics for å måle trafikk til egen nettside. I årets program var det også lagt inn en delt seksjon. Jakob Thynes fra Webgruppen holdt et praktisk lynkurs for nettredaktører, samtidig som Gunnar Husan, seniorrådgiver og tidligere statsminister Bondeviks statssekretær, snakket om håndtering av media i krisesituasjoner. Begge innleggene så ut til å treffe deltakerne godt. Wikipedia Siste økt på konferansen var satt av til nettstedet Wikipedia. Ulf Larsen og en klasse fra Drømtorp videregående deltok og sto for opplæringen, og i løpet av timene ble det jobbet grundig inne på nettstedet. Alle deltakerne på konferansen kunne dermed reise hjem igjen med en oppdatert og fyldigere skolepresentasjon inne i Wikipedia. Nytt av året var også en programpost om rekruttering av elever med innvandrerbakgrunn til folkehøgskolene. Majoran Vivekanan-than fra Utrop delte innspill og utfordringer om hvordan nå frem til denne målgruppen, og Arman Surizehi, tidligere elev på Ringerike og nå ansatt i Antirasistisk senters ungdomsorganisasjon Agenda X, fortalte om sitt folkehøgskoleår og hvordan han hadde anbefalt dette videre til andre. Her kom det frem flere nyttige tips vi tenker å ta videre det kommende året. Marie Brøvig Andersen Informasjonsrådgiver ved Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole.. Rektor Sven Sæther, Borgund folkehøgskole i samtale med elever fra Roald Amundsen vgs. (tidl. Oppegård vgs). ALLE FOTO: ARILD BØE OG MARIT ASHEIM "Hvordan få god annonseoppmerksomhet", var en viktig post i programmet. Hvert år har folkehøgskolene et bilag i Aftenposten. Sammen med Marie Brøvig Andersen var Marit Asheim ansvarlig for en godt gjennomført informasjonskonferanse. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 10 SIDE 11

7 informasjonskonferansen 2012 Forbedring av skolenes Facebook-sider Informasjonskonferansen for IKF september tok for seg mange felt av informasjonsarbeidet, blant annet forbedring av skolenes Facebooksider. «Alle» ungdommer og potensielle elever er på, og på denne måten er Facebook en unik markedsføringskanal. Det ble tatt utgangspunkt i 15 konkrete tips for å forbedre skolenes Facebook-sider. 1) Mål Ha et mål med å være på Facebook. Hva vil skolen oppnå med Facebooksiden? 2) Plan Ha en plan med hvorfor skolen skal være på Facebook og hvordan en skal opptre der. 3) Tid Sett av tid til å være på Facebook. 4) Ressurser Sett av ressurser som legger ut, overvåker og svarer på Facebook. Kommentarer må følges opp innen rimelig tid. 5) Profilbilde Lag et godt profilbilde og et godt toppbilde på Facebook-siden din, dette er med på å karakterisere skolen. Skriv gjerne slagordet i toppbildet, men det er forbudt med en selgende tekst i dette bildet. 6) Målgruppe Vit hvem som er målgruppen din, og henvend deg til dem når du skriver, da treffer du best. 7) Innhold Publiser interessant og relevant innhold for målgruppen. 8) Involvering Innby til dialog og involver «likerne», jo flere som kommenterer, jo mer blir det spredt og jo flere får se innlegget, f.eks.: «hva synes du», «hva var ditt førsteinntrykk av skolen». Dessuten kan tidligere elever fremstille skolen på en annen måte enn det skolen selv kan. 9) Personlig Når potensielle elever spør om når opptaket starter eller hva som kreves for å begynne på hundekjøringslinja, er det mer personlig og tillitsvekkende om du svarer som «Per, rektor på Fjell folkehøgskole», eller «Anne, lærer på hundekjøringslinja». 10) Tilhengere Jo flere tilhengere du har på Facebooksiden din, jo mer potensiale har du til å spre videre det du skriver på siden som er av interesse. 11) Statistikk Lær av statistikken hvilke innlegg engasjerer? 12) Samkjør kanaler Få Facebook til å spille sammen med nettside og evt andre kanaler. Link til hverandre. 13) Prøv deg fram Ikke vær redd for å prøve ut ting, det er av erfaring du lærer hva som fungerer for din skoles Facebook-side. Eksperimenter med type spørsmål, innlegg, bilder, lenker, videoer, spørreskjema etc. 14) Vær bevisst media Vær obs på at hvis noe kommer i media, positivt eller negativt, som omhandler folkehøgskole generelt eller din skole spesielt, vil det dukke opp i sosiale medier. Ha en plan på hvordan svare og hvordan følge opp slike hendelser. Opptre ryddig og saklig, særlig hvis det er negativ oppmerksomhet. Som regel er det bedre med et svar eller en kommentar enn bare å la «alle andre» diskutere dere. 15) Annonsering Bruk Facebook-annonsering målrett annonseringen til spesifikke målgrupper. Deltagernes røst: Godt utbytte av konferansen TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Sven Sæther Borgund folkehøgskole Rektor Startet i folkehøgskolen i 1989 som musikklærer, så et par år inspektør før rektor de siste 15 årene. Har skiftet skole en gang og er nå ved Borgund. Deltatt på omkring 10 informasjonskonferanser - Hvordan er satsingen på informasjonsarbeidet på din skole? - Vi har et aktivt for hold til sosiale media, i hovedsak på Facebook. Videre bruker vi årets elevkull til å distribuere informasjon. Messedeltakelse har vi trappet ned på. - Hvor viktig er det å være på Facebook, og er ikke det ganske tidkrevende å svare hver enkelt på spørsmål som en kanskje kan finne på nettet? - Facebook kan nå mange med noe. Vi på Borg har opplevd flott engasjement hos påtroppende stipendiater i å håndtere alle mulige spørsmål som måtte dukke opp blant de nye elevene. Så kan vi i skoleadministrasjonen ta de spørsmålene som er mer prinsipielle. Det trenger ikke å ta så lang tid om dette arbeidet fordeles på flere. - Hva var det nyttigste du lærte? - Krisehåndtering med Gunnar Husan var fin gjennomgang av et viktig tema. Ellers er rundene der vi går gjennom brosjyremateriell og nettsted sammen med elever fra videregående skole nyttige. - Hvor nødvendig synes du det er med informasjonskonferanse hvert år? - Det er viktig at skolen er representert. At det går litt på omgang hvem som reiser, kan vel være lurt - slik at det bygges et miljø på hver skole der vi kan drøfte veivalgene vi må ta ut fra samme kunnskap om informasjonsarbeid. - Er det andre ting du vil trekke fram fra konferansen? - Vi bodde fint og fikk god mat. Spesielt å bo i et gjestehus på Lovisenberg med kapell og tidebønner. Det passer jo sammenhengen vår godt. Wikipedia-seminaret var en viktig nyvinning. - Var det temaer der som du ikke følte var så nødvendige? - Nei, kompakt og nyttig program. Fint med tid til noe sosialt også. Dag Øyvind Løklingholm Bjerkely folkehøgskole Animasjonslærer. Dette er en helt ny linje som er kommet i gang nå i høst Ansatt i litt over to år Er med for andre gang på informasjonskonferansen - Hva er din rolle angående informasjon på skolen? - Jeg har ansvaret for nettsiden og Facebook-siden vår. I tillegg jobber jeg noe med markedsføring, med særlig vekt på annonsering på Google og Facebook. - Hvor viktig er det å være på Facebook, og er ikke det ganske tidkrevende å svare hver enkelt på spørsmål som en kanskje kan finne på nettet? - Facebook er et prioritert medie for oss på Bjerkely. Vi bruker Facebook både til kontakt med tidligere og nåværende elever, men også som en markedsføringskanal rettet mot potensielle søkere. Vi har ikke opplevd spørsmål på Facebook som tidkrevende. Vi er flere ansatte som har Administrator-tilgang på Facebook-siden vår, så vi er flere som kan svare. Med dagens smarttelefoner er det fort gjort å få svart på spørsmål på farten. - Hvor nødvendig synes du det er med informasjonskonferanse hvert år? - Jeg mener det er bra. Konferansene er med på å styrke samholdet og samarbeidet mellom de ulike folkehøyskolene. Utvekslingen av erfaringer og spennende seminarer med viktige temaer hjelper oss veldig i vårt informasjonsarbeid. - Hva var det nyttigste du lærte på konferansen i år? - Gjennomgangen av skolens markedsføringsmateriale er like spennende hvert år. Vi fikk veldig mange gode tips av elevene fra Roald Amundsen VGS. Jeg fikk også veldig mye ut av «Lynkurset for nettredaktører». - Er det andre ting du vil trekke fram fra konferansen? - En rask og stabil internettlinje bør være et krav for neste års konferanse. Tilkoblingsproblemene gjorde det til tider vanskelig å følge seminarene, som ofte var knyttet opp mot nettsiden vår. Vi måtte altså vente til vi kom tilbake til Bjerkely før vi kunne teste ut det vi lærte på konferansen. Jeg synes det var et meget bra og variert program. Seminaret om hvordan vi kan få flere ungdommer med innvandrerbakgrunn til folkehøyskolene var meget interessant, da dette er noe vi ikke har tenkt noe særlig på tidligere. Dette er noe vi vil jobbe aktivt med fremover. - Var det temaer du ikke følte var så nødvendige? - Jeg følte alle temaene som ble tatt opp var relevante for konferansen. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 12 SIDE 13

8 Nye medarbeidere P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X NKF IKF Kalender Mette Røstum Denne høsten er det blitt ansatt to nye medarbeidere i NKF/IKF. Mette Røstum er ny informasjonsrådgiver og etterfølger Marie Brøvig Andersen, og Vegard Holm er leder for det nye prosjektet Ungdom, kultur og tro som er i samarbeid med Menighetsfakultetet (MF) Mette kommer fra Trondheim, er gift, har to barn og bodd i Oslo de siste 12 år. Hennes bakgrunn er statsvitenskap og mediefag, og hun har jobbet som medieanalytiker før hun kom til IKF. Selv har hun ikke gått på folkehøgskole, men synes at skoleslaget representerer en stor verdi både når det gjelder elevenes sosialisering og personlige vekst. - Hvorfor søkte du stillingen som informasjonsrådgiver? - Jeg ønsket å jobbe mer utadrettet etter mange år med evaluering av andres kommunikasjonsarbeid. Jeg liker konseptet folkehøgskole og ønsker å være med på å profilere et så verdifullt tilbud. - Hva bør det legges vekt på i informasjonsarbeidet med tanke på rekruttering og å få folkehøgskolen ut til politikerne? - Da vil jeg kort nevne: Folkehøgskolens brede fagtilbud. Gleden ved å arbeide med fag uten eksamenspress. Muligheten til å bli kjent med seg selv. Finne ut hva en skal drive med videre i livet. Oppdage sitt talent. Når det gjelder politikerene: Folkehøgskolene gir ungdom mulighet til å finne ut veien videre i livet! Jeg gleder meg til å ta fatt. Vegard Holm Vegard Holm kommer fra Sarpsborg og har bakgrunn fra befalsskolen for Marinen samt hovedfag i organisasjon og ledelse fra Norges idrettshøgskole. Han har tilsammen vært seks år som lærer på Sagavoll og Rønningen folkhøgskoler fram til Deretter daglig leder i KRIK fram til i fjor. Der var han også prosjektleder for et trosopplæringsprosjekt og som det nå blir bok av. - Hva var det som fenget interessen for denne stillingen? - Den traff meg veldig godt. Jeg opplever at den samler mye av det jeg har vært opptatt av, studert og jobbet med de siste 15 årene. Alt ligger til rette for at jeg både får utfordringer og at jeg får brukt det jeg kan og er opptatt av. Jeg får fordypet meg i lederskap og undervisning på UKT (Ungdom, kultur og tro) på MF. - Hva er ditt forhold til folkehøgskolen? - Jeg har mange gode opplevelser fra folkehøgskolen, eller rørsla, om du vil. Både min bakgrunn som folkehøgskolelærer og jobben i KRIK har gjort at jeg har hatt mye kontakt med flere folkehøgskoler. Vi har og har hatt KRIK-linjer på Sagavoll, Nordfjord, Høgtun og Valdres og det er mye KRIK-folk som har gått inn i folkehøgskolen som idretts- og friluftslærere, så jeg føler jeg har fulgt folkehøgskolen ganske tett i mange år. - Hva tror du om prosjektet? - Prosjektet jeg skal i gang med er veldig spennende. Jeg brenner for både målgruppen og folkehøgskolen som helhet. Jeg har sett hvor stor og positiv påvirkning den har på veldig mange ungdommer og føler meg priviligert som har fått en så spennende stilling og gleder meg til å sette igang for fullt. FOLKEHØGSKOLE Bra for bosettingen - Jeg tror på realisering av folkehøgskole i Eresfjord, sier Toril Melheim Strand. - Det er absolutt et behov for folkehøgskole i Nesset og det veldig bra for kommunen med et slikt tilbud, da vi mangler videregående skole og ikke har elever på dette nivået. Vi trenger flere arbeidsplasser. I dag er det et stort frafall i videregående. Mange har behov et annerledes år der man har fri fra eksamen, og folkehøgskole er et tilbud mange søker seg til. - Folkehøgskole er viktig for å skape ny giv i kommunen, mener leder i Vekstkommuneprogrammet John H. Frøystad. - Vi har engasjert oss sterkt i dette prosjektet nettopp fordi en folkehøgskole vil ha positiv innvirkning på næringsutvikling, bosetting og befolkningsutvikling i kommunen. En folkehøgskole vil gi positive ringvirkninger, sier Frøystad. - Ved å etablere en skole for voksne ungdommer tiltrekker vi oss ungdommer, i stedet for bare å gi dem fra oss. Det er viktig for seinere befolkningsutvikling. Driva STAVERN FOLKEHØGSKOLE NonStopfestivalen inspirerer oss Therese Hansveen (20) og Caroline Mikkelsen(19) er på studietur til Moss med folkehøgskolen sin. Utenfor samfunnsalen står Therese Hansveen og Caroline Mikkelsen sammen med flere andre studenter fra Stavern folkehøgskole. - Vi går på skuespillerlinje og får masse inspirasjon av å være på festivaler som dette, sier jentene. Hvert år reiser Stavern folkehøgskole til Berlin på studietur, men da lærer Hilde Stavnem Børud fikk invitasjon til NonStopfestivalen fikk hun lagt inn en studietur til Moss i tillegg. - Studentene våre lærer om fysisk teater nå i høst, så det passer bra for oss å være i på denne festivalen nå, i og med det brede repertoaret innenfor genren, sier hun. Studentene får med seg alt av teater på festivalen og er mektig imponert. Lærer Børud legger ikke skjul på at en årlig studietur til Moss kan bli en fast post på Stavern Folkehøgskole. Moss Avis HØGTUN Løper for livet Solidaritetsløpet er navnet på et vakkert løp i Torvikbukt. Da stiller nemlig elever og lærere, barn og andre på startstreken for å løpe et gateløp gjennom bygda. Helst så mange runder som mulig, men tida er begrenset til en halv time. Dette løpet har vært arrangert seks-sju år tidligere, og arrangeres utelukkende for å få mest mulig penger inn til et par prosjekter som skolen har. Alle løperne, enten det er lærere eller elever, jobber med å skaffe seg sponsorer til løpet. Noen sponsorer gir en fast sum, men mange gir et visst beløp per runde til den de sponser. Det kan være 50 kroner per runde, eller 20 kroner. Eller gjerne mer. De ivrigste klarer å skaffe seg sponsorer, så da kan det bli litt penger hvis de er spreke nok til å løpe mange runder. Pengene går til et barnehjem for fysisk og mentalt funksjonshemmede barn i Kenya. Tidens Krav DANVIK Kortfilm nominert til beste film «Kvelden før» ble laget på Danvik Folkehøgskole i vår. Nå er den plukket ut blant 1000 påmeldte kortfilmer av Aesthetica Film Festival i York. - Vi jobber med å prøve å komme med på noen programmer og festivaler rundt omkring, men dette er første positive svar, forteller regissør Marius Myrmel. Med «vi», mener han produsent Stian Sundby, skuespiller Silje Reistad Christensen og den håndfull stab som jobbet intenst med kortfilmen store deler av skoleåret sitt i Drammen. Drammens Tidende Kurs og konferanser 2012 Fagkonferanse om ungdom, kultur og tro oktober Sted: Lillestrøm og MF Kurs om tilpasset opplæring oktober Sanner Hotell, Gran Rektorforum og årsmøte i IKF 31. oktober-2. november Calella (nord for Barcelona), Spania Kurs for skolesekretærer/ kontoransatte novmeber Sanner Hotell, Gran Internasjonalt seminar november Norsk senter for seniorutvikling, Melsomvik Kurs for inspektører mars 2013 Sanner Hotell, Gran Landsmøte i NKF mai 2013 Molde folkehøgskole KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 14 SIDE 15

9 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Bildeglimt Ny Fairtrade-skole Henning Johansen (t.v.) overrekker diplom til rektor Svein Harsten som bevis på at Rønningen Folkehøgskole er Fairtrade-skole. Som den femte folkehøgskolen i landet, og den andre blant de kristne, ble Rønningen i september godkjent som Fairtrade-skole. "Rønningen ved elever og ansatte tar på alvor at det finnes alternative produkter i markedet der produktenes avkastning i større grad går tilbake til bøndene. At vi nå er Fairtrade skole vil vi markere ved ulike arrangementer", skriver skolen på sin nettside. Vi ønsker skolen lykke til med nysatsingen, og håper flere andre følger etter! FOTO: MAREN D. STØLEN, RØNNINGEN FH Ny Giv på Danvik Roar Wiik, fra Bodø, var deltager på Danviks Sommercamp, og ble så inspirert at han likegodt meldte seg på helårskurset dette året. Her er han i gang med redigering av en kortfilm han har laget sammen med tre andre studenter som skal sendes til en filmfestival. FOTO: ARILD BØE Informasjonskonferanse med innlagt armstrekk Hands up! Lærer på Solborg, Hans Petter Nordahl, sjekker om noen smugleser på Internett istedet for å følge med på undervisningen. FOTO: ARILD BØE KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 16

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av:

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Rapport for tildelte midler i 2012 Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Vårsemesteret Anders Hals (NF) Sund folkehøgskole Marte Skauen (NKF) Haugetun folkehøgskole Høstsemesteret

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Learning activity: a personal survey

Learning activity: a personal survey Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Viktige saker våren 2008

Viktige saker våren 2008 Til lokallagsleder Rundskriv L 06-2008 Oslo 5. mars 2008 Viktige saker våren 2008 E-postadressen for NKFs lokallagsledere Sjekk vedlagte oversikt over lokallagsledere (side 3-4 i dette skrivet). Er det

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR HJERTE AV GLASS. Prosjektnummer 2016/FB78737

SLUTTRAPPORT FOR HJERTE AV GLASS. Prosjektnummer 2016/FB78737 SLUTTRAPPORT FOR HJERTE AV GLASS Prosjektnummer 2016/FB78737 Innledning: I løpet av skoleåret 2016/17 ble forestillingen Hjerte av glass fremført for nærmest alle elever fra 5.-10.trinn i Kristiansand

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Informasjonskontorene styrker deltakelsen på utdanningsmesser i 2014

Informasjonskontorene styrker deltakelsen på utdanningsmesser i 2014 Til skolen IKF Rundskriv 04-2013 Oslo, 13. mai 2013 (IF-skolene får tilsvarende informasjon i eget rundskriv) Informasjonskontorene styrker deltakelsen på utdanningsmesser i 2014 Informasjonskontorene

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Troens Liv Barnehage

Troens Liv Barnehage Troens Liv Barnehage Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner! Vi kan leke sammen du og jeg Kom og rekk meg hånden, så går vi

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Til NKFs lokallag Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage PROSJEKTBESKRIVELSE SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage Innledning: To barnehager i Bodø har gjennomført et pilotprosjekt "Entreprenørskap i Barnehagen" også kalt Barnas Bedrift.

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Fotograf har tatt nye bilder av regionen. Side 3

Fotograf har tatt nye bilder av regionen. Side 3 MEDLEMS INFO Årgang 15 nummer 4 August 2014 Overnattingsstatistikk Side 2 Fotograf har tatt nye bilder av regionen. Side 3 Status Fiskelykkeprosjektet Side 6 Turoperatør besøk fra Sverige og Tyskland Vi

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Selvfølelse og selvtillit

Selvfølelse og selvtillit Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Informasjonskonferansen 2018

Informasjonskonferansen 2018 Informasjonskonferansen 2018 Tid: Onsdag 12. fredag 14. september Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm IF og IKF ønsker velkommen til folkehøgskolenes felles informasjonskonferanse Priser: Konferanseavgift

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer