Ny Giv. Et folkehøgskoleår - om møtene som former oss Side 6. Informasjonskonferansen. Nye medarbeidere i NKF og IKF Side 14.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny Giv. Et folkehøgskoleår - om møtene som former oss Side 6. Informasjonskonferansen. Nye medarbeidere i NKF og IKF Side 14."

Transkript

1 Nr årgang Ny Giv Side 4-6 Et folkehøgskoleår - om møtene som former oss Side 6 Informasjonskonferansen 2012 Side Nye medarbeidere i NKF og IKF Side 14 NKF på nett:

2 andakt Hilde Haugen Administrasjonssekret ær IKF/NKF innhold Det ene nødvendig I Det nye testamentet leser vi om flere møter mellom Jesus og enkeltmennesker. Alle møtene har noe å lære oss. Fortellingen om Marta og Maria har et viktig budskap i en travel hverdag. Marta var opptatt av det praktiske arbeidet, hun ville stelle i stand og ta godt i mot sin gjest. En situasjon vi kjenner oss igjen i. Maria prioriterte å være sammen med Jesus. Hun satte seg ned og lyttet til hva han hadde å fortelle. Marta lar seg irritere, og spør Jesus om han ikke bryr seg med at hun må gjøre alt arbeidet alene. Da svarer Jesus: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.» Forsidefoto: Tine Madeleine Kristoffersen var med på Sommercampen på Danvik folkehøyskole i sommer. Nå er hun elev på skolen og er klar for ny sending på radioen. FOTO: ARILD BØE Andakt Redaksjonelt Ny Giv på Danvik folkehøyskole Ny Giv - også på Borgund folkehøgskole Innspill og utspill Boknytt Det er mange ting som opptar vår tid og vår oppmerksomhet. Som mennesker er vi forskjellige og prioriterer ulikt. Jeg hørte en misjonær fortelle fra sine forberedelser til tjeneste i Japan. I sin iver etter å lære japansk, leste misjonæren ikke i Bibelen på over et halvt år. Det var nødvendig å lære japansk, men samtidig glemte misjonæren det aller viktigste. Marta gjorde heller ikke noe galt. Jesus likte å bli stelt for. Det kan man lese om flere steder i Bibelen. Poenget til Jesus er å fortelle at noe er viktigere enn alt annet, tiden sammen med han. Jeg kjenner meg godt igjen i Marta og misjonæren jeg referer til, og trenger stadig vekk en slik påminnelse. Kanskje gjør du også det? Internasjonalt utvalg Hverdagsutfordringer til diskusjon Informasjonskonferanse Nye medarbeidere Plukk og mixx Bildeglimt Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNULF MATHISEN, Danvik ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, JOHAN SMIT økonomikonsulent, ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ODD HADDAL pedagogisk konsulent, METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, ARILD BØE, redaktør, Snuoperasjon redaksjonelt Folkehøyskoler hjelper Halvorsen, skrev avisen Dagen i en artikkel i fjor vår. Bakgrunnen var at en tredel av elevene i videregående skole dropper ut av skolen, og kunnskapsminister Kristin Halvorsen har bedt folkehøyskolene være en av aktørene i en nasjonal dugnad for å bidra til å snu utviklingen. Det er ungdommer fra tiende klasse og første videregående Ny Giv-prosjektet er lagt til rette for. På rektormøtet for folkehøgskolen 2010 ga statsråd Kristin Halvorsen uttrykk for at "drop-out-elever" i videregående skoler representerer en stor utfordring. Folkehøyskolene er altså på landsplan blitt utfordret til å spille en aktiv rolle. Også denne sommeren har flere folkehøyskoler skreddersydd sommerkurs for elever som sliter med motivasjon og av andre årsaøker ikke fullfører videregående skole. Kursene går over to uker og elevene får dermed en liten smakebit på hva en folkehøyskolene er. Med ballsparking og klatring, hamring og spikring, tegning og maling, pianospill og sang får ungdommene utfolde seg med sine interesser, prøve sine ferdigheter og boltre seg med nye utfordringer seg disse to ukene. Friluftsliv og turer hører også med. Det handler om å nå sine mål. Elevene tar også del i internatlivet og må således følge folkehøgskolens reglementer, noe som er ganske uvant for noen. Folkehøgskolens ideer om motivasjon, selvrespekt, fellesskapsbygging og egen mestringsopplevelser gjennomsyrer derfor også disse kursene. - Jeg synes det er veldig inspirerende å se hvordan folkehøgskolen har gitt et tilbud som gjør at elevene som har slitt med skolen, nå kaster seg over nye oppgaver med liv og lyst, sa kunnskapsministeren i et avisintervju i sommer. Hensikten er å gi nye erfaringer, faglig påfyll og en mykere overgang mellom skoleslagene for at disse elevene skal holde motivasjonen oppe, sier statssekretær Elisabeth Dahle i Kunnskapsdepartementet. Og hva sier elevene? - Superkult! Vi har opplevd skole på en helt annen måte! - Nå har jeg fått bedre selvtillit! - Folka her er geniale. - Vi har brukt vår egen fantasi. - Det beste har vært å få lov til å holde på med noe jeg liker å gjøre. ARILD BØE NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 2 SIDE 3

3 Ny Giv Ny Giv på Danvik folkehøyskole Å skulke er jo egentlig hel t bortkastet år tilbrakte to uker av ferien sin. De fordypet seg i fag som foto, kortfilm og radio. Høydepunktet for radioelevene var nok å få ministeren på egenhånd for et intervju på Kanal 1. Intervjuet ble sendt i "prime time" på lokalradioen i Drammen med potensille lyttere, og ble viet en helside i Drammens Tidende. "Nesten på skolebunnen" står det å lese i en artikkel i Aftenposten onsdag 12. september. "Frafallet i videregående skole øker, og litt over halvparten av elevene fullfører." TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Roar Wiik fra Bodø er allerede i gang med å lage en kortfilm om drøm og minne. Med på laget er Alexander Ophaug, Bergen; Jonas Laumann, Trondheim og Toni W. Moen fra Sarpsborg. D et er ikke særlig oppmuntrende lesning når Norge faller ned på en 22. plass blant de 25 OECD-land når det gjelder fullføring av videregående skole. Dette til tross for at Norge er blant de OECD-land som bruker mest penger per elev. Til dette svarer kunnskapsminister Kristin Halvorsen: "Dette ikke er nytt for oss, bare en bekreftelse på hva vi har visst. Men det forteller oss at det er viktig å jobbe annerledes når det gjelder gjennomføring." Midt i ferien, tok kunnskapsministeren et avbrekk og besøkte Danvik, der neste 20 sommercamp elever i alderen Tine. Fra camp til elev Sommercamp er altså navnet på tilbudet fra Danvik folkehøyskole i Ny Givprosjektet. To av elevene som fulgte sommercampen på Danvik, er fortsatt på Danvik og går nå på henholdsvis radiolinjen og filmlinjen. Tine Madeleine Kristoffersen er fra Hokksund og ville lære mer om radio og lydproduksjon. Til tross for at hun er bare 16 år, ønsket skolen å ta henne inn som elev. - Det var et lyspunkt for meg da jeg fikk ja fra Danvik. På sommercampen ble jeg godt kjent med Tor Coward som er leder for denne linjen, forteller hun, så jeg fikk god hjelp fra ham. - Jeg trivdes ikke på ungdomsskolen og møtte derfor ikke opp til timene, og slet veldig med fravær. At ungdomsskolen var for teoretisk, var også et stort problem for meg. Miljøet passet meg heller ikke, forteller hun videre. - Det var om å gjøre å ha de riktige meningene, si og gjøre de riktige tingene, ja, kort og godt: Være perfekt. Det klarte ikke jeg. Her på skolen føler jeg meg ønsket, sier hun. - At de andre elevene i gjennomsnitt er tre år eldre enn meg, betyr ingenting. Roar. Fra camp til elev Roar Wiik fra Bodø er egentlig utypisk i denne sammenhengen. Han har fullført videregående skole og er således ikke i gruppen "drop-outs". - Men, forteller han, jeg var veldig Tine Madeleine Kristoffersen fra Hokksund i radiostudio. usikker på hva jeg skulle fortsette med. Så leste jeg om sommercampen på Danvik og meldte meg på her. Jeg har lyst til å utdanne meg innen film, så opplegget her på Danvik passet meg utmerket, forteller han videre. - Jeg ønsket også å utvikle meg som person, framfor å komme raskt ut i arbidslivet. - I videregående var undervisningen veldig lærerstyrt, synes Roar. - Her på Danvik stoler lærerne på elevene og egenlæring er satt i fokus. Det er ikke noe pensum, vi må ta ansvar selv. På den måten lærer vi også å bli selvstendige. Det er du selv som må gjøre innsatsen. Både ungdomsskolen og videregående skole er veldig teoretiske. På Danvik går teori og praksis veldig hånd i hånd, påpeker han. - Vi får prøve ut det vi har lært. Han forteller at det også er rom for å gjøre egne ting. Sammen med tre kamerater han allerede har laget en kortfilm som de vil sende til en filmfestival. Rom for feil - På folkehøgskolen lærer du mye mer om livet og om daglige ting også, sier Tine. - Å bo i internat er nyttig læring i seg selv. Vi må gjøre kjøkkentjeneste, gangvask, romvask med romsjekk. Vi må stelle våre egne klær. På ungdomsskolen lærte vi om husstell, her utfører vi det. Både Tine og Roar opplever det befriende at det er rom for å gjøre feil her på skolen. Ingen blir sinte. Da får de ikke det presset på seg at de må gjøre det riktig hver gang, understreker de. - Vi blir mer motivert fordi vi tør å satse mer, uten å ha frykten for å fjøre noe galt hengende over oss. Å skulke er jo egentlig helt bortkastet. Da går man glipp av timene, være sammen med venner - alt det som er artig, er konklusjonen deres nå. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 4 SIDE 5

4 Ny Giv Ny Giv også på Borgund folkehøgskole I samarbeid med fylket arrangerte Borgund folkehøgskole et tilbud innenfor Ny Giv-satsingen som ble kalt Borg Camp. innspill og utspill HILDE STAVNEM BØRUD Et folkehøgskoleår - om møtene som former oss A TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole mbisjonene var å flette inn omgang med skoleverdenens basisferdigheter inn i Borgund folkehøgskoles aktiviteter, heter i skolens rapport om sommerens Ny Giv-satsning, Borg Camp. Det ble gjennomført elevsamtaler både i oppstarten og ved avslutningen. Det ble fokusert sterkt på å oppdage den enkelte og hva vedkommende kunne bidra med. Kurset hadde 18 deltagere. På programmet hadde de: Sandvolleyball og fotball Aktiveter i Borghallen Seiling, sjøaktivitet og fiske Valgøkter om kjøkken, musikk, forming, dans m.m. Fellesturer Internatliv Kveldsaktiviteter og kos Her et par uttalelser etter campen: TAKK FOR OPPHOLDET! Vi ønsker å sende en hilsen til dere på Borg Camp og takke for oppholdet til NN. Han var i utgangspunktet negativ til campen, men vi fikk tilbake en positiv gutt som hadde hatt det kjempebra hos dere. Vi tror også han har vokst på dette. Dette ser ut som et kjempbra opplegg i forhold til turer, sosialt og den "psykologiske" back-up han fikk. En stor ros til dere alle sammen for alt dere har bidratt med. Mvh storfornøyde foreldre HEI OG TAKK FOR SIST! Når ej kom på ny giv leirne kom ej inn me null motivasjon.. dårli sjølv tillit å følte mej ikkje heilt inne plant folk. Ette at dagane gikk stolte ej meir å meir på mej sjøl å til slutt tørte ej å være mej sjøl fullt å heilt! Ej sitte igjen etter leiren me god sjøltillit å trivast supert på videregåande! Ej syns nygiv leiren gir dej et anna syn på vidaregåande å alle dei som va hjelpare va positive å hjalp me gode kommentara tilbake til dej når du va negativ! Ej håpe inderli att andre får oppleve ditta! Ej håpe vi som va der no i 2012 møtast samla som gjengen igjen! Tusn takk for mej! Julie Harnes Fjørtoft Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. IDAR REMMEREIT lærer Høgtun folkhøgskole HILDE STAVNEM BØRUD lærer/inspektør Fredtun folkehøyskole OLE PETTER HANSSON rektor Lundhem folkehøgskole ELIZABETH ROSEVEARE studierektor Øytun folkehøgskole Et folkehøgskoleår består av møter. Møter med nye fag, nye utfordringer, nye opplevelser, møte med en ny tilværelse, møte med nye kulturer, møte med tro, møte med seg selv og ikke minst møte mellom mennesker. Og det er nettopp disse møtene som former oss dette året, det er disse møtene som avgjør hvordan året blir. Det er vårt ansvar som ansatte på folkehøgskolen å legge til rette for disse møtene, og det er vår jobb å prøve å gjøre disse møtene til gode opplevelser, i hvert fall erfaringsrike opplevelser. Møter som danner. Gjennom fagene, internatliv og de sosiale sammenhenger på skolen skal elevene få møte opplevelser, utfordringer og erfaringer som igjen kan føre til et møte med seg selv sine fordommer og sine egenskaper, sine holdninger og kanskje ukjente sider. I samtaler og i refleksjon omkring dette vil det ligge mulighet for vekst. Vekst som kan gi mot til å møte livet med alt det byr oss. Både på skolen og kanskje spesielt på tur vil møtet med nye kulturer og livshverdag være viktig. Få oppleve at vi er en del av en mye større verden enn den vi til daglig omgir oss med. Utvide våre horisonter og få satt ting i perspektiv. Se sammenhengen i det livet jeg lever og hvordan det påvirker andre. Som kristen folkehøgskole er møtet med tro viktig. En tro på livet og at livet er gitt oss av Gud. En Gud som ser hver enkelt av oss og som ønsker å ha kontakt med sitt skaperverk, en kontakt med deg og meg. Og det er noe vi alle kan få være med på å vise i møte med hverandre og i de omgivelsene vi er i. I disse møtene mellom oss mennesker - ansatte, elever, medmennesker erfarer jeg stadig at jeg også møter meg selv med mine fordommer og holdninger. Og slik kan disse møtene få sette spor og vi kan skape vekst og endringer i hverandre. Møter vi kan bære med oss videre med takknemlighet. Stundom møter vi menneske som hentar fram det beste i oss. Menneske som opnar for våre kjelder, som lokkar fram våre fargar... - som aukar varmen i våre liv. Stundom møter vi menneske som ser bak våre skal så vi gløymer vi har dei og glitrar fram i vår prakt. Menneske som vi ber i oss etterpå med takksemd. (Bente B. Mæland) KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 6 SIDE 7

5 Boknytt Reisens pedagogikk En håndbok om skoleturer og studiereiser Denne høsten har Skoleutviklingsutvalget i NKF i samarbeid med Noregs Kristelege Folkehøgskolelag utgitt en bok om Reisens pedagogikk. Dette er en bok som inneholder artikler om reising som en del av undervisningen. Her finnes betraktninger omkring reising, fortellinger om bestemte reiser og praktiske erfaringer og tips for planlegging, gjennomføring og oppfølging av reiser. Reising er for tiden en selvfølgelig del av folkehøgskoleåret, både korte og lengre turer. I snitt arrangerer hver skole fra 4-8 lengre turer i året. Dette gjelder skoleturer for alle elevene, og mindre omfattende turer som for eksempel linjeturer. Boka handler altså om reising og er et resultat av et pedagogisk prosjekt som ble kalt for "Reisens pedagogikk". En av målsettingen har vært å koble skolenes pedagogiske og sosialpedagogiske mandat opp mot opplegget på reisene. Skolens verdigrunnlag må følge med på reisen. Den neste målsettingen har vært å innarbeide vurderinger om bærekraftig reising som en naturlig del av planleggingen og oppfølgingen. Den tredje målsettingen er å få til en gjensidighet i kulturmøtene. Og som siste målsetting å dele reiseerfaringer med andre. Geir Ertzgaard Odd Haddal Bokas redaktører er Geir Ertzgaard, lærer på Solborg folkehøgskole og Odd Haddal, pedagogisk konsulent i NKF. Nytt fra NKF/IKF Oppnevninger til råd og utvalg På sitt møte september oppnevnte NKF-styret følgende nye representanter til råd og utvalg: - Hilde Maria Espelid ble valgt til nestleder i NKF-styret for perioden Hun er da også vararepresentant til Folkehøgskolerådet. - Jan Einar Roos ble gjenvalgt for en ny toårs periode i Skoleutviklingsutvalget. I tillegg ble Martha Vinsvold valgt inn i dette utvalget for perioden Erling Helland ble gjenvalgt for en ny toårs periode i Økonomiutvalget. - Hilde Maria Espelid og Ragnhild Reinsberg ble valgt inn i Redaksjonsrådet for perioden Kurs om tilpasset opplæring For første gang skal NKF arrangere kurs om tilpasset opplæring. En del av skolene har egne linjer med tilbud om tilpasset opplæring. Andre skoler integrerer elever som behøver tilpasset opplæring på andre linjer. Kurset er beregnet på ansatte som er knyttet til begge typer av opplegg. Kurset arrangeres på Sanner Hotell oktober. Programmet omfatter i hovedsak følgende: Habilitering eleven før og etter et folkehøgskoleår, elever med autismerelaterte diagnoser, søkeprosessen/kontakt med NAV, økonomiske vilkår, integrering og erfaringsdeling. Også ansatte fra frilynte folkehøgskoler blir inviterte til kurset. For påmelding og informasjon, se Kurs for skolesekretærer/kontoransatte NKF-kurs for IKV-stillingsgruppene går på omgang. I høst er turen kommet til kurs for skolesekretærer/ kontoransatte som arrangeres på Sanner Hotell november. Programmet omfatter viktige tema som; skolens ansvar for arkivering, oppdatert informasjon fra Statens Lånekasse om regelverk og praksis, mulighetene i NAVI-systemet, det å jobbe i et serviceyrke og erfaringsdeling. Vi håper riktig mange av skolesekretærene/de kontoransatte melder seg på kurset. Dette er viktig og nødvendig kompetanseheving for skolene! For påmelding og informasjon, se Kurs for inspektører mars 2013 Sanner Hotell, Gran Tredje beste år Vi har passert 1. september og skoleåret er godt i gang på de fleste av skolene. Sammenligner man med i fjor, har det totale antallet elever på de kristne folkehøgskolene sunket med 3 %. Det er alltid spennende å se tall og statistikker over utviklingen av antall elever som velger å gå på folkehøgskole. Sammenligner man med i fjor, har det totale antallet elever på de kristne folkehøgskolene (per 1. september) sunket med 3 %. 1 % kan tilskrives et noe mindre kull 19-åringer i år enn i fjor, mens 2 % er en reell nedgang. 2 % tilsvarer i dette tilfellet ca. 60 elever. Det er ingen fremtredende tendens blant skolene. Det er stor variasjon mellom skoler som har fått en plutselig økning i antall elever, og skoler som har fått en uforutsett nedgang. De fleste holder seg imidlertid mer eller mindre på samme nivå som i fjor. Sammenlignet med tidligere år er dette likevel det tredje beste året på flere tiår sett i forhold til antall elever totalt på skolene. Slår man sammen de frilynte og de kristne folkehøgskolene, er det i år en nedgang på drøye 4 %, hvorav altså 1 % skyldes et mindre kull 19- åringer. Totalt er det registrert 6953 elever på folkehøgskoler per 1. september, mot 7270 på samme tid i år. Av disse går 3290 elever på en kristen folkehøgskole, altså 47 %. Miljøsertifiseringer Er det viktig for deg at din folkehøgskole har en grønn profil, verner om miljøet rundt deg og jobber for en bærekraftig utvikling lokalt og globalt? Da kan en miljøsertifisering av din folkehøgskole være et viktig verktøy for å synliggjøre og realisere målene om å være en grønn skole. TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen FNs tusenårsmål nummer 7 er «å sikre miljømessig bærekraftig utvikling», noe alle FNs medlemsland har skrevet under på. Planen som ble laget under møtet i Rio i 1992, Agenda 21, er ment som en veiviser til bærekraftig utvikling. FN-sambandet skriver på sin nettside: «Agenda 21 identifiserer det ikke bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret i Nord som den viktigste årsaken til miljøproblemene. Den gir en skisse over hva som må gjøres for å redusere avfallsproduserende og ressurssløsende forbruksmønstre i rike deler av verden, mens den samtidig oppmuntrer til økt men bærekraftig forbruk og utvikling i fattige land.» 1 Som med Pedagogikk for de Rike (PfR) handler det om å rette pekefingeren mot oss selv og se på hva vi kan gjøre her i Nord for å bidra til en bærekraftig utvikling lokalt og globalt. Det er blant annet her miljøsertifiseringer kommer inn i bildet. En miljøsertifisering er et redskap til både å systematisere arbeidet for bærekraftig utvikling på skolen, men også til å synliggjøre at dette er et viktig arbeid i forhold til skolens verdier og tydeliggjøre dette fokuset overfor ansatte, elever, besøkende og lokalsamfunnet. Miljøfyrtårn og Grønt Flagg Per i dag er det seks folkehøgskoler som er Miljøfyrtårnsertifisert i Norge og den første skolen var Risøy folkehøgskole i Stiftelsen Miljøfyrtårn «tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig» 2. Ved å sertifiseres som Miljøfyrtårn får man fokus på hvordan skolen drives og hva som kan gjøres mer energieffektivt, få ned forbruket og bli mer bevisst blant annet bruk av CO2 vennlige transportmidler. Å bli Miljøfyrtårnsertifisert er en relativt omfattende prosess, og Ringerike folkehøgskole skriver i heftet Att utbilda världsmedborgare! at «vi har investert mye tid i opplæring, forankring og oppfølging for å få hele personalgruppen til å trekke i samme retning». Men om det kreves tid og ressurser for å bli Miljøfyrtårn, får skolen mye igjen for det gode arbeidet og man ser tydelige resultater. Sunnmøre folkehøgskole skriver i same hefte; «Den viktigaste endringa har nok skjedd i haldningane til de tilsette og kva vi fokuserer på; det har vorte heilt naturleg å snakke om «miljøprofil» og «miljøtiltak» i det daglege og når personalet samlast til planlegging og evaluering.» Ved å bli Miljøfyrtårnsertifisert blir man mer bevisst konsekvensene av sine daglige handlinger og holdninger i forhold til miljøet og forbruk noe elevene og besøkende også vil legge merke til. En annen miljøsertifisering er Grønt Flagg, en sertifisering drevet av den internasjonale organisasjonen Foundation for Environmental Education (FEE). I Norge har de kontor i Kristiansand, og samarbeider med konsulenter i flere kommuner i Norge, som Bergen og Trondheim. Mens Miljøfyrtårn har hovedfokus på driften av skolen, fokuserer Grønt Flagg mer på det pedagogiske arbeidet for bærekraftig utvikling. Rapporteringsarbeidet for å bli Grønt Flagg er noe mindre enn for å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Per i dag er det ingen Grønt Flagg folkehøgskoler i Norge, men flere har fått interessen for sertifiseringen. For å få Grønt Flagg status må skolen bestemme seg for et tema hvert år (f.eks. avfallssortering) og lage en handlingsplan for skoleåret som sendes til FEE Norge. Aktivitetene gjennom skoleåret dokumenteres og når skoleåret er omme rapporterer man på de tiltakene man har gjennomført. Ved neste skolestart bestemmer man seg for et nytt tema, f.eks. interessekonflikter og internasjonal solidaritet, samtidig som man fortsetter det gode arbeidet og vanene man har innarbeidet i forholdet til det forrige skoleårets satsningsområde. Gjennom FEE kan man også få kontakt med andre skoler i utlandet (i over 50 land) og utveksle erfaringer om hverandres arbeid for en bærekraftig utvikling. Her kunne kanskje folkehøgskolereisen gått til en samarbeidsskole for å se hvordan de jobber? Uansett hvilken miljøsertifisering man velger så kan en miljøsertifisering være en god gulrot for både ansatte og elever for å jobbe fram mot et felles mål og så få synliggjort det arbeidet man gjør, noe som igjen vil inspirere til å fortsette det gode arbeidet. For mer informasjon om Miljøfyrtårn gå til og Grønt Flagg Ta også gjerne kontakt med undertegnede om du har spørsmål FN-sambandet: Stiftelsen Miljøfyrtårn: Nordisk Folkehøgskoleråd v/ Wolgers, Benton. Att utbilda världsmeborgare!, Wikströms, Sverige, KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 8 SIDE 9

6 informasjonskonferansen 2012 Praktisk konferanse med mye erfaringsutveksling K TEKST: MARIE BRØVIG ANDERSEN Informasjonskonsulent onferansen fant sted på Lovisenberg Gjestehus, en oase midt i Oslo. Første post på programmet var besøk fra Roald Amundsen videregående Årets informasjonskonferanse var i stor grad lagt opp til å være en praktisk konferanse, hvor mye av kursingen ble testet ut og jobbet med underveis. Det var også lagt opp til god tid til erfaringsutveksling mellom skolene. skole. 25 ivrige elever i tredje klasse medier og kommunikasjon hadde på forhånd gått gjennom nettsidene og brosjyrene til de deltagende skolene. I grupper med skolerepresentantene ble dette diskutert, og elevene delte villig både innspill og tips til forbedringer. Et lignende opplegg har vært gjennomført to år tidligere, og vi ser at dette er en nyttig og populær programpost, både for elever og deltakere på konferansen. Utveksling I programmet var det også satt av tid til diskusjoner og erfaringsutveksling. Reelle eksempler fra sosiale medier, medieoppslag, mediekontakt og bildebruk ble trukket frem, og deltakerne bidro sterkt, både i grupper og plenum, med gode refleksjoner og innspill. Tilbakemeldingene i etterkant tyder på at dette var nyttig anvendt tid. Regelverk for bildebruk i skolesammenheng ble også diskutert, og flere delte erfaringer med bruken av analyseverktøyet google analytics for å måle trafikk til egen nettside. I årets program var det også lagt inn en delt seksjon. Jakob Thynes fra Webgruppen holdt et praktisk lynkurs for nettredaktører, samtidig som Gunnar Husan, seniorrådgiver og tidligere statsminister Bondeviks statssekretær, snakket om håndtering av media i krisesituasjoner. Begge innleggene så ut til å treffe deltakerne godt. Wikipedia Siste økt på konferansen var satt av til nettstedet Wikipedia. Ulf Larsen og en klasse fra Drømtorp videregående deltok og sto for opplæringen, og i løpet av timene ble det jobbet grundig inne på nettstedet. Alle deltakerne på konferansen kunne dermed reise hjem igjen med en oppdatert og fyldigere skolepresentasjon inne i Wikipedia. Nytt av året var også en programpost om rekruttering av elever med innvandrerbakgrunn til folkehøgskolene. Majoran Vivekanan-than fra Utrop delte innspill og utfordringer om hvordan nå frem til denne målgruppen, og Arman Surizehi, tidligere elev på Ringerike og nå ansatt i Antirasistisk senters ungdomsorganisasjon Agenda X, fortalte om sitt folkehøgskoleår og hvordan han hadde anbefalt dette videre til andre. Her kom det frem flere nyttige tips vi tenker å ta videre det kommende året. Marie Brøvig Andersen Informasjonsrådgiver ved Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole.. Rektor Sven Sæther, Borgund folkehøgskole i samtale med elever fra Roald Amundsen vgs. (tidl. Oppegård vgs). ALLE FOTO: ARILD BØE OG MARIT ASHEIM "Hvordan få god annonseoppmerksomhet", var en viktig post i programmet. Hvert år har folkehøgskolene et bilag i Aftenposten. Sammen med Marie Brøvig Andersen var Marit Asheim ansvarlig for en godt gjennomført informasjonskonferanse. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 10 SIDE 11

7 informasjonskonferansen 2012 Forbedring av skolenes Facebook-sider Informasjonskonferansen for IKF september tok for seg mange felt av informasjonsarbeidet, blant annet forbedring av skolenes Facebooksider. «Alle» ungdommer og potensielle elever er på, og på denne måten er Facebook en unik markedsføringskanal. Det ble tatt utgangspunkt i 15 konkrete tips for å forbedre skolenes Facebook-sider. 1) Mål Ha et mål med å være på Facebook. Hva vil skolen oppnå med Facebooksiden? 2) Plan Ha en plan med hvorfor skolen skal være på Facebook og hvordan en skal opptre der. 3) Tid Sett av tid til å være på Facebook. 4) Ressurser Sett av ressurser som legger ut, overvåker og svarer på Facebook. Kommentarer må følges opp innen rimelig tid. 5) Profilbilde Lag et godt profilbilde og et godt toppbilde på Facebook-siden din, dette er med på å karakterisere skolen. Skriv gjerne slagordet i toppbildet, men det er forbudt med en selgende tekst i dette bildet. 6) Målgruppe Vit hvem som er målgruppen din, og henvend deg til dem når du skriver, da treffer du best. 7) Innhold Publiser interessant og relevant innhold for målgruppen. 8) Involvering Innby til dialog og involver «likerne», jo flere som kommenterer, jo mer blir det spredt og jo flere får se innlegget, f.eks.: «hva synes du», «hva var ditt førsteinntrykk av skolen». Dessuten kan tidligere elever fremstille skolen på en annen måte enn det skolen selv kan. 9) Personlig Når potensielle elever spør om når opptaket starter eller hva som kreves for å begynne på hundekjøringslinja, er det mer personlig og tillitsvekkende om du svarer som «Per, rektor på Fjell folkehøgskole», eller «Anne, lærer på hundekjøringslinja». 10) Tilhengere Jo flere tilhengere du har på Facebooksiden din, jo mer potensiale har du til å spre videre det du skriver på siden som er av interesse. 11) Statistikk Lær av statistikken hvilke innlegg engasjerer? 12) Samkjør kanaler Få Facebook til å spille sammen med nettside og evt andre kanaler. Link til hverandre. 13) Prøv deg fram Ikke vær redd for å prøve ut ting, det er av erfaring du lærer hva som fungerer for din skoles Facebook-side. Eksperimenter med type spørsmål, innlegg, bilder, lenker, videoer, spørreskjema etc. 14) Vær bevisst media Vær obs på at hvis noe kommer i media, positivt eller negativt, som omhandler folkehøgskole generelt eller din skole spesielt, vil det dukke opp i sosiale medier. Ha en plan på hvordan svare og hvordan følge opp slike hendelser. Opptre ryddig og saklig, særlig hvis det er negativ oppmerksomhet. Som regel er det bedre med et svar eller en kommentar enn bare å la «alle andre» diskutere dere. 15) Annonsering Bruk Facebook-annonsering målrett annonseringen til spesifikke målgrupper. Deltagernes røst: Godt utbytte av konferansen TEKST/FOTO: ARILD BØE Redaktør Kristen Folkehøgskole Sven Sæther Borgund folkehøgskole Rektor Startet i folkehøgskolen i 1989 som musikklærer, så et par år inspektør før rektor de siste 15 årene. Har skiftet skole en gang og er nå ved Borgund. Deltatt på omkring 10 informasjonskonferanser - Hvordan er satsingen på informasjonsarbeidet på din skole? - Vi har et aktivt for hold til sosiale media, i hovedsak på Facebook. Videre bruker vi årets elevkull til å distribuere informasjon. Messedeltakelse har vi trappet ned på. - Hvor viktig er det å være på Facebook, og er ikke det ganske tidkrevende å svare hver enkelt på spørsmål som en kanskje kan finne på nettet? - Facebook kan nå mange med noe. Vi på Borg har opplevd flott engasjement hos påtroppende stipendiater i å håndtere alle mulige spørsmål som måtte dukke opp blant de nye elevene. Så kan vi i skoleadministrasjonen ta de spørsmålene som er mer prinsipielle. Det trenger ikke å ta så lang tid om dette arbeidet fordeles på flere. - Hva var det nyttigste du lærte? - Krisehåndtering med Gunnar Husan var fin gjennomgang av et viktig tema. Ellers er rundene der vi går gjennom brosjyremateriell og nettsted sammen med elever fra videregående skole nyttige. - Hvor nødvendig synes du det er med informasjonskonferanse hvert år? - Det er viktig at skolen er representert. At det går litt på omgang hvem som reiser, kan vel være lurt - slik at det bygges et miljø på hver skole der vi kan drøfte veivalgene vi må ta ut fra samme kunnskap om informasjonsarbeid. - Er det andre ting du vil trekke fram fra konferansen? - Vi bodde fint og fikk god mat. Spesielt å bo i et gjestehus på Lovisenberg med kapell og tidebønner. Det passer jo sammenhengen vår godt. Wikipedia-seminaret var en viktig nyvinning. - Var det temaer der som du ikke følte var så nødvendige? - Nei, kompakt og nyttig program. Fint med tid til noe sosialt også. Dag Øyvind Løklingholm Bjerkely folkehøgskole Animasjonslærer. Dette er en helt ny linje som er kommet i gang nå i høst Ansatt i litt over to år Er med for andre gang på informasjonskonferansen - Hva er din rolle angående informasjon på skolen? - Jeg har ansvaret for nettsiden og Facebook-siden vår. I tillegg jobber jeg noe med markedsføring, med særlig vekt på annonsering på Google og Facebook. - Hvor viktig er det å være på Facebook, og er ikke det ganske tidkrevende å svare hver enkelt på spørsmål som en kanskje kan finne på nettet? - Facebook er et prioritert medie for oss på Bjerkely. Vi bruker Facebook både til kontakt med tidligere og nåværende elever, men også som en markedsføringskanal rettet mot potensielle søkere. Vi har ikke opplevd spørsmål på Facebook som tidkrevende. Vi er flere ansatte som har Administrator-tilgang på Facebook-siden vår, så vi er flere som kan svare. Med dagens smarttelefoner er det fort gjort å få svart på spørsmål på farten. - Hvor nødvendig synes du det er med informasjonskonferanse hvert år? - Jeg mener det er bra. Konferansene er med på å styrke samholdet og samarbeidet mellom de ulike folkehøyskolene. Utvekslingen av erfaringer og spennende seminarer med viktige temaer hjelper oss veldig i vårt informasjonsarbeid. - Hva var det nyttigste du lærte på konferansen i år? - Gjennomgangen av skolens markedsføringsmateriale er like spennende hvert år. Vi fikk veldig mange gode tips av elevene fra Roald Amundsen VGS. Jeg fikk også veldig mye ut av «Lynkurset for nettredaktører». - Er det andre ting du vil trekke fram fra konferansen? - En rask og stabil internettlinje bør være et krav for neste års konferanse. Tilkoblingsproblemene gjorde det til tider vanskelig å følge seminarene, som ofte var knyttet opp mot nettsiden vår. Vi måtte altså vente til vi kom tilbake til Bjerkely før vi kunne teste ut det vi lærte på konferansen. Jeg synes det var et meget bra og variert program. Seminaret om hvordan vi kan få flere ungdommer med innvandrerbakgrunn til folkehøyskolene var meget interessant, da dette er noe vi ikke har tenkt noe særlig på tidligere. Dette er noe vi vil jobbe aktivt med fremover. - Var det temaer du ikke følte var så nødvendige? - Jeg følte alle temaene som ble tatt opp var relevante for konferansen. KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 12 SIDE 13

8 Nye medarbeidere P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X NKF IKF Kalender Mette Røstum Denne høsten er det blitt ansatt to nye medarbeidere i NKF/IKF. Mette Røstum er ny informasjonsrådgiver og etterfølger Marie Brøvig Andersen, og Vegard Holm er leder for det nye prosjektet Ungdom, kultur og tro som er i samarbeid med Menighetsfakultetet (MF) Mette kommer fra Trondheim, er gift, har to barn og bodd i Oslo de siste 12 år. Hennes bakgrunn er statsvitenskap og mediefag, og hun har jobbet som medieanalytiker før hun kom til IKF. Selv har hun ikke gått på folkehøgskole, men synes at skoleslaget representerer en stor verdi både når det gjelder elevenes sosialisering og personlige vekst. - Hvorfor søkte du stillingen som informasjonsrådgiver? - Jeg ønsket å jobbe mer utadrettet etter mange år med evaluering av andres kommunikasjonsarbeid. Jeg liker konseptet folkehøgskole og ønsker å være med på å profilere et så verdifullt tilbud. - Hva bør det legges vekt på i informasjonsarbeidet med tanke på rekruttering og å få folkehøgskolen ut til politikerne? - Da vil jeg kort nevne: Folkehøgskolens brede fagtilbud. Gleden ved å arbeide med fag uten eksamenspress. Muligheten til å bli kjent med seg selv. Finne ut hva en skal drive med videre i livet. Oppdage sitt talent. Når det gjelder politikerene: Folkehøgskolene gir ungdom mulighet til å finne ut veien videre i livet! Jeg gleder meg til å ta fatt. Vegard Holm Vegard Holm kommer fra Sarpsborg og har bakgrunn fra befalsskolen for Marinen samt hovedfag i organisasjon og ledelse fra Norges idrettshøgskole. Han har tilsammen vært seks år som lærer på Sagavoll og Rønningen folkhøgskoler fram til Deretter daglig leder i KRIK fram til i fjor. Der var han også prosjektleder for et trosopplæringsprosjekt og som det nå blir bok av. - Hva var det som fenget interessen for denne stillingen? - Den traff meg veldig godt. Jeg opplever at den samler mye av det jeg har vært opptatt av, studert og jobbet med de siste 15 årene. Alt ligger til rette for at jeg både får utfordringer og at jeg får brukt det jeg kan og er opptatt av. Jeg får fordypet meg i lederskap og undervisning på UKT (Ungdom, kultur og tro) på MF. - Hva er ditt forhold til folkehøgskolen? - Jeg har mange gode opplevelser fra folkehøgskolen, eller rørsla, om du vil. Både min bakgrunn som folkehøgskolelærer og jobben i KRIK har gjort at jeg har hatt mye kontakt med flere folkehøgskoler. Vi har og har hatt KRIK-linjer på Sagavoll, Nordfjord, Høgtun og Valdres og det er mye KRIK-folk som har gått inn i folkehøgskolen som idretts- og friluftslærere, så jeg føler jeg har fulgt folkehøgskolen ganske tett i mange år. - Hva tror du om prosjektet? - Prosjektet jeg skal i gang med er veldig spennende. Jeg brenner for både målgruppen og folkehøgskolen som helhet. Jeg har sett hvor stor og positiv påvirkning den har på veldig mange ungdommer og føler meg priviligert som har fått en så spennende stilling og gleder meg til å sette igang for fullt. FOLKEHØGSKOLE Bra for bosettingen - Jeg tror på realisering av folkehøgskole i Eresfjord, sier Toril Melheim Strand. - Det er absolutt et behov for folkehøgskole i Nesset og det veldig bra for kommunen med et slikt tilbud, da vi mangler videregående skole og ikke har elever på dette nivået. Vi trenger flere arbeidsplasser. I dag er det et stort frafall i videregående. Mange har behov et annerledes år der man har fri fra eksamen, og folkehøgskole er et tilbud mange søker seg til. - Folkehøgskole er viktig for å skape ny giv i kommunen, mener leder i Vekstkommuneprogrammet John H. Frøystad. - Vi har engasjert oss sterkt i dette prosjektet nettopp fordi en folkehøgskole vil ha positiv innvirkning på næringsutvikling, bosetting og befolkningsutvikling i kommunen. En folkehøgskole vil gi positive ringvirkninger, sier Frøystad. - Ved å etablere en skole for voksne ungdommer tiltrekker vi oss ungdommer, i stedet for bare å gi dem fra oss. Det er viktig for seinere befolkningsutvikling. Driva STAVERN FOLKEHØGSKOLE NonStopfestivalen inspirerer oss Therese Hansveen (20) og Caroline Mikkelsen(19) er på studietur til Moss med folkehøgskolen sin. Utenfor samfunnsalen står Therese Hansveen og Caroline Mikkelsen sammen med flere andre studenter fra Stavern folkehøgskole. - Vi går på skuespillerlinje og får masse inspirasjon av å være på festivaler som dette, sier jentene. Hvert år reiser Stavern folkehøgskole til Berlin på studietur, men da lærer Hilde Stavnem Børud fikk invitasjon til NonStopfestivalen fikk hun lagt inn en studietur til Moss i tillegg. - Studentene våre lærer om fysisk teater nå i høst, så det passer bra for oss å være i på denne festivalen nå, i og med det brede repertoaret innenfor genren, sier hun. Studentene får med seg alt av teater på festivalen og er mektig imponert. Lærer Børud legger ikke skjul på at en årlig studietur til Moss kan bli en fast post på Stavern Folkehøgskole. Moss Avis HØGTUN Løper for livet Solidaritetsløpet er navnet på et vakkert løp i Torvikbukt. Da stiller nemlig elever og lærere, barn og andre på startstreken for å løpe et gateløp gjennom bygda. Helst så mange runder som mulig, men tida er begrenset til en halv time. Dette løpet har vært arrangert seks-sju år tidligere, og arrangeres utelukkende for å få mest mulig penger inn til et par prosjekter som skolen har. Alle løperne, enten det er lærere eller elever, jobber med å skaffe seg sponsorer til løpet. Noen sponsorer gir en fast sum, men mange gir et visst beløp per runde til den de sponser. Det kan være 50 kroner per runde, eller 20 kroner. Eller gjerne mer. De ivrigste klarer å skaffe seg sponsorer, så da kan det bli litt penger hvis de er spreke nok til å løpe mange runder. Pengene går til et barnehjem for fysisk og mentalt funksjonshemmede barn i Kenya. Tidens Krav DANVIK Kortfilm nominert til beste film «Kvelden før» ble laget på Danvik Folkehøgskole i vår. Nå er den plukket ut blant 1000 påmeldte kortfilmer av Aesthetica Film Festival i York. - Vi jobber med å prøve å komme med på noen programmer og festivaler rundt omkring, men dette er første positive svar, forteller regissør Marius Myrmel. Med «vi», mener han produsent Stian Sundby, skuespiller Silje Reistad Christensen og den håndfull stab som jobbet intenst med kortfilmen store deler av skoleåret sitt i Drammen. Drammens Tidende Kurs og konferanser 2012 Fagkonferanse om ungdom, kultur og tro oktober Sted: Lillestrøm og MF Kurs om tilpasset opplæring oktober Sanner Hotell, Gran Rektorforum og årsmøte i IKF 31. oktober-2. november Calella (nord for Barcelona), Spania Kurs for skolesekretærer/ kontoransatte novmeber Sanner Hotell, Gran Internasjonalt seminar november Norsk senter for seniorutvikling, Melsomvik Kurs for inspektører mars 2013 Sanner Hotell, Gran Landsmøte i NKF mai 2013 Molde folkehøgskole KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 14 SIDE 15

9 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Bildeglimt Ny Fairtrade-skole Henning Johansen (t.v.) overrekker diplom til rektor Svein Harsten som bevis på at Rønningen Folkehøgskole er Fairtrade-skole. Som den femte folkehøgskolen i landet, og den andre blant de kristne, ble Rønningen i september godkjent som Fairtrade-skole. "Rønningen ved elever og ansatte tar på alvor at det finnes alternative produkter i markedet der produktenes avkastning i større grad går tilbake til bøndene. At vi nå er Fairtrade skole vil vi markere ved ulike arrangementer", skriver skolen på sin nettside. Vi ønsker skolen lykke til med nysatsingen, og håper flere andre følger etter! FOTO: MAREN D. STØLEN, RØNNINGEN FH Ny Giv på Danvik Roar Wiik, fra Bodø, var deltager på Danviks Sommercamp, og ble så inspirert at han likegodt meldte seg på helårskurset dette året. Her er han i gang med redigering av en kortfilm han har laget sammen med tre andre studenter som skal sendes til en filmfestival. FOTO: ARILD BØE Informasjonskonferanse med innlagt armstrekk Hands up! Lærer på Solborg, Hans Petter Nordahl, sjekker om noen smugleser på Internett istedet for å følge med på undervisningen. FOTO: ARILD BØE KRISTENfolkehøgskole - nr 6 SIDE 16

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av:

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Rapport for tildelte midler i 2012. Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Rapport for tildelte midler i 2012 Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen (IU) har i 2012 bestått av: Vårsemesteret Anders Hals (NF) Sund folkehøgskole Marte Skauen (NKF) Haugetun folkehøgskole Høstsemesteret

Detaljer

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger

Nytt ved skolestart. Rutiner for innmeldinger og endringsmeldinger/utmeldinger Til NKFs lokallag Rundskriv L 8-2007 Oslo, 6. august 2007 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015.

Vi ønsker at lokallaget drøfter denne saken på et lokallagsmøte og sender inn sine forslag til NKF innen 13. mars 2015. Til lokallagsleder Rundskriv L 03-2015 Oslo 30. januar 2015 Handlingsplan 2015 2016 - drøfting i lokallagene Under landsmøtet på Viken Folkehøgskole 26. 29. mai 2015 skal det vedtas handlingsplan for NKF

Detaljer

Sosiale medier og folkehøgskolen

Sosiale medier og folkehøgskolen Til de kristne folkehøgskolene Rundskriv S 03-2013 Oslo, 29. januar 2013 Invitasjon til kurs: Sosiale medier og folkehøgskolen I samarbeid med Solborg folkehøgskole arrangerer NKF og NF et kurs om sosiale

Detaljer

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober

Veivalgskonferanse 16.-17. oktober : Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole

Detaljer

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014

Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon

Detaljer

Informasjonskontorene styrker deltakelsen på utdanningsmesser i 2014

Informasjonskontorene styrker deltakelsen på utdanningsmesser i 2014 Til skolen IKF Rundskriv 04-2013 Oslo, 13. mai 2013 (IF-skolene får tilsvarende informasjon i eget rundskriv) Informasjonskontorene styrker deltakelsen på utdanningsmesser i 2014 Informasjonskontorene

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Viktige saker våren 2008

Viktige saker våren 2008 Til lokallagsleder Rundskriv L 06-2008 Oslo 5. mars 2008 Viktige saker våren 2008 E-postadressen for NKFs lokallagsledere Sjekk vedlagte oversikt over lokallagsledere (side 3-4 i dette skrivet). Er det

Detaljer

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet

Retningslinjer for innmelding i NKF for lærere som inntil nå har vært medlem i Utdanningsforbundet Til NKFs lokallag Rundskriv L 15-2012 Oslo, 13. august 2012 Aktuelt ved skolestart Et nytt folkehøgskoleår står for døren. Mange brikker skal på plass de siste dagene før skolestart, og det knytter seg

Detaljer

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster

Kurs i pedagogisk bruk av sosiale medier - haster Norsk Folkehøgskolelag Til frilynt folkehøgskole (vær snill å kopiere til:) lokallagsleder i NF og andre NF-tillitsvalgte leder i lærerråd, personalråd eller tilsvarende organ rektor og inspektør/ass.rektor

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Rådgivningsplan for Folkehøgskolen 69 0 Nord 2011-2013

Rådgivningsplan for Folkehøgskolen 69 0 Nord 2011-2013 Rådgivningsplan for Folkehøgskolen 69 0 Nord 2011-2013 Innledning Som et ledd i Folkehøgskolen 69 0 Nord sin målsetning for å fremme vekst og utvikling for alle skolens elever gjennom skoleåret, er det

Detaljer

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen

Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen Velkommen som praktisk personale i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, sier mange elever begeistret etter å ha gått et år på folkehøgskole. Nå

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008

Nytt ved skolestart. Til NKFs lokallag. Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Til NKFs lokallag Rundskriv L 12-2008 Oslo, 12. august 2008 Nytt ved skolestart Det nærmer seg skolestart og en spennende og krevende periode. Mange brikker skal på plass og det knytter seg selvfølgelig

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Fotograf har tatt nye bilder av regionen. Side 3

Fotograf har tatt nye bilder av regionen. Side 3 MEDLEMS INFO Årgang 15 nummer 4 August 2014 Overnattingsstatistikk Side 2 Fotograf har tatt nye bilder av regionen. Side 3 Status Fiskelykkeprosjektet Side 6 Turoperatør besøk fra Sverige og Tyskland Vi

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Ressurser til forarbeidsuka skoleåret 2015-16

Ressurser til forarbeidsuka skoleåret 2015-16 Ressurser til forarbeidsuka skoleåret 2015-16 Prosjektgruppa ønsker alle påmeldte folkehøgskoler i prosjektet Aksjonsforskning og bærekraft Folkehøgskolen for framtiden velkommen som deltakerskole. Vi

Detaljer

Learning activity: a personal survey

Learning activity: a personal survey Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal

Detaljer

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3

MEDLEMS INFO. Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni. Du finner mer info i invitasjonen som ble sendt ut 8.4. Nye nettsider Side 3 MEDLEMS INFO Årgang 16 nummer 2 April 2015 Deltagelse på messer Side 2 Nye nettsider Side 3 Nye medlemmer Side 5 Fortsatt ledig plass på vertskapskurs 3. 4. juni Vi vil minner om invitasjonen til vertskapskurs

Detaljer

En skolehverdag med læringslyst

En skolehverdag med læringslyst En skolehverdag med læringslyst Troen på enkeltmennesket Arbeidsinstituttet i Buskerud har gjennomført et treårig prosjekt med fokus på nye og mer effektive måter å forebygge frafall på, ved å skape læringsglede

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur

Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur Til skolen Rundskriv S 05-2004 Oslo, 12. februar 2003 J.nr.: 035.04/A.1.09 Pedagogisk konferanse 2004: Verdibevisst og åpen: Formidling i dagens ungdomskultur Vi minner om årets pedagogiske konferanse

Detaljer

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015.

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. 1 Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. Sted: Underetg, Skien baptistkirke. Tidspunkt: 19.00 21.10 Antall fremmøtte: 40 Kaffe fra klokken 18.45. Harald Dønnestad innledet kvelden. Harald takker

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Av Marit Bakken, Midtnorsk Filmsenter Rundt 200 ungdommer lager hvert år film med Filmbussen Trøndelag etter at Midtnorsk filmsenter etablerte det omreisende

Detaljer

Program for lederutvikling

Program for lederutvikling Til lokallagsleder Rundskriv L 07-2004 Oslo, 21. juni 2004 J.nr.: 154.04/A.1.10 Program for lederutvikling Ett av de sentrale arbeidsområdene til NKF er å hjelpa medlemmene til større dugleik i tenesta.

Detaljer

Velkommen som lærer i folkehøgskolen

Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen Velkommen som lærer i folkehøgskolen! -Det beste året i mitt liv, hevder mange elever begeistret etter et år på folkehøgskole. Nå har du valgt å arbeide i dette flotte

Detaljer

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover?

Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha framover? FOLKEHØGSKOLEN SEILER I MEDVIND GRATULERER! Fantastiske tall 8% opp fra i fjor Gode EPSI resultater HVA ER BEST? MEDVIND ELLER MOTBØR Karl Erik Harr: For

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 10 gode grunner til å velge Steinerskolen Kunnskaping og evaluering 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape

Detaljer

2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark

2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark Hedmark 2008 Årsberetning for Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: 1.varamedlem: 2.varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad

Detaljer

Ungdom, Kultur og Tro

Ungdom, Kultur og Tro Nr. 7-2012 76. årgang Ungdom, Kultur og Tro Side 4-6 NKF på Trosopplæringskonferanse Side 6 Tillitsvalgtkonferansen 2012 Side 7-8 Bernt Ove Bjørgsvik: Tidligere ansatte bør sees på som en ressurs! Side

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 1-2007 Rundskriv L 3-2007 Oslo, 2. februar 2007 Kurs for skolesekretærer og vaktmestere NKF inviterer til kurs for skolesekretærer og vaktmestere på

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere

Kurs for skolesekretærer og vaktmestere Til NKFs lokallagsleder Skolen v/rektor Rundskriv S 5-2009 Rundskriv L 5-2009 Oslo, 25. februar 2009 Kurs for skolesekretærer og vaktmestere Vi minner om kurset for skolesekretærer og vaktmestere på Sanner

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer. 1. Har arbeidet i ungdomsrådet vært givende? Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer 28.01.2014 9:35 100% 90% 80%

Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer. 1. Har arbeidet i ungdomsrådet vært givende? Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer 28.01.2014 9:35 100% 90% 80% Evaluering for ungdomsrådsmedlemmer 1. Har arbeidet i ungdomsrådet vært givende? 10 9 8 7 6 5 4 41.7% 50. 2 0. 4.2% 4.2% 1 2 3 4 5 1 Svært lite tilfreds 2 Lite tilfreds 3 Nøytral 4 Tilfreds 5 Svært tilfreds

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Barneleir på Solhøgda 17-18 april

Barneleir på Solhøgda 17-18 april Nr. 2, mai 2010 Her er en ny utgave av Agder Nytt! I denne utgaven får du en oppdatering på vårens mange aktiviteter. Fra denne utgaven: Barneleir på Solhøgda 17-18 april... 1 Kula & Myggen... 2 Flott

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Prosjekt www.ififif.no

Prosjekt www.ififif.no Interessegruppa for Idrett og Friluftsliv i Folkehøgskolen (IFIFIF) PU-rapport Prosjekt www.ififif.no Rapport til Folkehøgskolerådet i samband med tildeling av PU-midlar for oppretting av heimeside for

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

Til styrets orientering er vedlagt rapport for arbeid med studentrekruttering og markedsføring av studiene i 2010 og våren 2011.

Til styrets orientering er vedlagt rapport for arbeid med studentrekruttering og markedsføring av studiene i 2010 og våren 2011. Norges idrettshøgskole Adm. direktør 19. mai 2011 STY-O-SAK 16/11: Rapport studentrekruttering 2010-2011 Til styrets orientering er vedlagt rapport for arbeid med studentrekruttering og markedsføring av

Detaljer

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om ungdomsrådets oppgaver og rolle v/voksenkontakt

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om ungdomsrådets oppgaver og rolle v/voksenkontakt Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Bootleg, Rom 305 - Lillestua Dato: 15.10.2014 Tidspunkt: 17:00 Møtereferat Medlemmer som møtte: Marthe Strømme Emil Blix Sørnes Benedikte Holmen Nora Olsen Trygve Karlsen

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Stiftelsen Elektronikkbransjen. Elektronikkbransjen i media Oktober 2013

Stiftelsen Elektronikkbransjen. Elektronikkbransjen i media Oktober 2013 Stiftelsen Elektronikkbransjen Elektronikkbransjen i media Oktober 2013 Oppsummering oktober 2013 Antall saker totalt: 17 Antall saker TV: 1 Antall saker papir: 4 Antall saker nett: 11 Antall oppslag riksmedier:

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Aktivitetskonkurranse på arbeidsplassen!

Aktivitetskonkurranse på arbeidsplassen! Friskere og Gladere medarbeidere Start året med en 15. februar 05. april Aktivitetskonkurranse på arbeidsplassen! Aktivitetstiltak som passer for alle! Klarer dere å krysse Grønland? Dette bilaget er en

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet

Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet Sluttrapport Vi er ikke konkurrenter deling er viktig Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet F.v.: Thomas L. Jørgensen, Toril Hofshagen, Thomes Trømborg, Lone Skjønhaug, Helle Marie Buind,

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til NKFs lokallagsledere Rundskriv L 13-2011 Oslo 8. august 2011 Ny særavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Etter at det ble brudd i forhandlingene om ny særavtale våren 2010, er vi nå glade

Detaljer