Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja

Transkript

1 Petrleumsressurser i havmrådene utenfr Lften, Vesterålen g Senja

2 Innhldsfrtegnelse Frrd... 3 Sammendrag... 4 Utfrskingshistrikk g knsesjnsplitikk... 6 Gelgiske hvedtrekk... 8 atagrunnlag Prspekter g letemdeller...16 Ressursevaluering Verdisetting

3 Frrd a Strtinget behandlet helhetlig frvaltningsplan fr arentshavet g havmrådene utenfr Lften (St. meld. nr. 8 (25-26)) i 26, ble det besluttet at det ikke skulle igangsettes petrleumsvirksmhet i Nrdland VI, Nrdland VII, Trms II g Eggakanten i strtingsperiden I frvaltningsplanen ble Oljedirektratet (O) gitt i ppdrag å gjennmføre gelgisk kartlegging fr å styrke kunnskapen m mulige petrleumsressurser i Nrdland VII g Trms II. ette er mråder sm ikke tidligere har vært åpnet fr petrleumsvirksmhet, men fra 1969 har det blitt samlet inn ne seismiske data i mrådet. Strtingsvedtaket m kartlegging av mulige petrleumsressurser ble fulgt pp med bevilgninger på til sammen 41 milliner ver 3 år. Ny kunnskap fra O er en del av kunnskapsgrunnlaget når plitikerne skal behandle revidert frvaltningsplan i 21/211. Smmeren 27, 28 g 29 samlet O inn 2-seismikk g 3-seismikk. Peridene fr innsamling ble valgt etter råd fra Fiskeridirektratet, Havfrskningsinstituttet g fiskernes rganisasjner. et har vært viktig fr O å legge innsamlingen slik at seismikken skulle være til minst mulig hinder fr fiskeriene. I tillegg har O samlet inn andre data m undergrunnen. asert på disse nye dataene g tidligere innsamlede data, har O kartlagt mrådene g beregnet ressursptensialet. et er viktig å understreke at det er bret svært få brønner i disse mrådene. ring av letebrønner er nødvendig fr å påvise eventuelle petrleumsressurser. asert på dagens kunnskap, er nen av hvedknklusjnene at: bente nyland, ljedirektør Nrdland VI framstår sm det mest prspektive mrådet fr petrleumsressurser. Nrdland VII g Trms II har et samlet frventet ressursestimat på høyde med det sm frventes i Nrdland VI. Ressursestimatet fr lje er større enn fr gass i Nrdland VI g VII. I Trms II er det størst sannsynlighet fr gass. asert på tidligere data, har O gså gjennmført en kartlegging av uåpnet del av Nrdland V*, Nrdland VI, Vestfjrden g Eggakanten. En mer mfattende rapprt m petrleumsressursene i alle mrådene vil bli publisert på O har fretatt en øknmisk beregning av petrleumsressursene. eregningene er basert på en rekke tekniske g øknmiske frutsetninger. isse mfatter blant annet tidspunkt fr åpning av mrådene fr petrleumsvirksmhet, leteaktivitet g utbyggingsløsninger. Slike frutsetninger er nødvendige fr å gjøre øknmiske vurderinger. Hvedtrekkene i gelgien, Os ressursestimater g verdivurderinger av ulike ressursutfall sm speiler usikkerheten i ressursestimatene blir beskrevet i rapprten. e seismiske dataene sm er samlet inn gir viktig g nødvendig infrmasjn. Fr å fastslå m det er lje g/eller gass i mrådet, må det imidlertid bres brønner. * Fra frvaltningsplanen fr Nrskehavet (St.meld. nr. 37 (28-29)), mtalen av kystsnen, nrdlig del, sier regjeringen at I frbindelse med ppdateringen av frvaltningsplanen fr arentshavet g havmrådene utenfr Lften i 21 vil regjeringen gså vurdere m det skal settes i gang en åpningsprsess, herunder knsekvensutredning fr petrleumsvirksmhet i disse mrådene. 3

4 Sammendrag Kntinentalskkelen g -skråningen utenfr Nrdland g Trms har en variert g kmpleks gelgi. O har fretatt et mfattende kartleggingsarbeid basert på gelgiske g gefysiske data. Sm en del av arbeidet er det blant annet samlet inn betydelige mengder 2- g 3-seismikk. et er kartlagt ttalt 5 prspekter i Nrdland VI, VII g Trms II. isse ligger i sandsteinsreservarer i fire hvednivåer i berggrunnen, med alder fra tidligg mellmjura, tidligkritt, senkritt g palecen. Oppknust g frvitret grunnfjell er gså vurdert sm mulig reservar. e mest prspektive nivåene er jura g kritt. isse har mange likhetstrekk med mer kjent gelgi i Nrskehavet g i det sørvestlige arentshavet. Nye seismiske data har bidratt til å redusere usikkerheten i den gelgiske tlkningen, særlig i Trms II. Utvinnbare ressurser er beregnet fr de kartlagte prspektene, g det er gitt anslag fr funnsannsynlighet. Resultatene fra prspektkartleggingen er deretter brukt i en statistisk letemdellanalyse. et er definert letemdeller i flere nivå på grunnlag av vår reginale frståelse av utbredelsen av reservarbergarter, kildebergarter, feller g frsegling. Mdelleringen har gitt ressursestimater med frventningstall g usikkerhetsspenn fr alle delmrådene. Metdikken g prsedyrene har fulgt samme standard sm O bruker i frbindelse med knsesjnsrunder, nasjnalbudsjettrapprtering g ressursrapprter. Ttalt anslår O at det frventes å finnes 22 milliner Sm 3.e. (standard kubikkmeter ljeekvivalenter) i det evaluerte mrådet. ette tilsvarer 127 milliner fat.e.. Os tall refererer til utvinnbare ressurser. nslaget er selvsagt usikkert, g vår analyse tilsier at det med 95 prsent sikkerhet finnes minst 76 milliner Sm 3.e., mens det er fem prsent sannsynlig at det er mer enn 371 milliner Sm 3.e.. Med bakgrunn i det ppdaterte ressursbildet har O fretatt en øknmisk verdisetting av de ptensielle petrleumsressursene. eregningene er basert på en rekke tekniske g øknmiske frutsetninger. isse mfatter blant annet tidspunkt fr åpning av mrådene fr petrleumsvirksmhet, leteaktivitet g utbyggingsløsninger. Slike frutsetninger er nødvendige fr å gjøre øknmiske vurderinger. asert på en statistisk mdell er frventet brutt salgsverdi fr lje g gass beregnet til m lag 6 milliarder. Samlet frventet lønnsmhet uten diskntering er beregnet til m lag 48 milliarder. Med en disknteringsrente på fire prsent er frventet lønnsmhet beregnet til 15 milliarder. Usikkerhet i ressursberegningene et er str usikkerhet knyttet til estimatene fr uppdagede petrleumsressurser. ette vil spesielt være tilfelle i mråder med lite kjent gelgi, der det er bret få eller ingen brønner. en gelgiske frståelsen av et uåpnet mråde vil høyst sannsynlig endre seg dersm mrådet blir åpnet fr leting. ring vil gi infrmasjn sm vil endre sannsynlighetene fr de mulige ressursutfallene. Fr eksempel vil et funn sm bekrefter en definert letemdell øke den anslåtte funnsannsynligheten fr prspektene innenfr denne letemdellen g dermed øke ressursestimatet fr hele letemdellen. Kunnskapen m gelgien i mrådet er frtsatt begrenset, g anslaget fr de uppdagede ressursene er frbundet med str usikkerhet. Usikkerheten kan imidlertid reduseres ver tid, både gjennm ytterligere bearbeiding av innsamlet seismikk g ved bring av letebrønner. Ny infrmasjn g mulighetene til å ta stegvise utfrskings- g utbyggingsbeslutninger skaper verdier sm det er krevende å ta hensyn til i statistiske øknmiske beregninger. Fr bedre å ivareta dette i verdivurderingen, er det gså benyttet scenarimetdikk. et er utviklet fire scenarier, framtidsbilder (,,, ), der hvedvekten er lagt på funnstørrelse (stre funn eller små funn) g samlet ressursmengde (ver eller under frventning). I tillegg presenteres et wild card -scenari (). ette scenariet reflekterer at usikkerheten med hensyn til ressursutfallet i et uåpnet mråde er str, g at vi ikke kan utelukke et ressursutfall sm ligger helt i ytterkant av Os ressursfrdeling. I scenari illustreres dette ved å frutsette at de t letemdellene med størst ressursptensial bekreftes. Verdien av ressursene er beregnet fr hvert framtidsbilde. rutt salgsverdi fr lje g gass varierer fra null fr framtidsbildet med minst ressurser () pp mt 18 milliarder fr scenari. Nåverdien varierer mellm -7 milliarder fr scenari til pp mt 65 milliarder fr scenari. eregningene viser at stegvis utfrskning av mrådene vil gi betydelige verdier. et er ikke kartlagt prspekter i Vestfjrden, uåpnet del av Nrdland V eller i Eggakanten, g kunnskapen m disse mrådene er begrenset. O har likevel fretatt en statistisk ressursberegning av disse mrådene, basert på den infrmasjn sm er tilgjengelig..e. = ljeekvivalent (lje g gass) 1 Sm 3.e. = 6,29 fat.e. 4

5 1 I I JØRNØY VEST /11 1S EGG- KNTEN / /8 1S JØRNØY SØR TROMS I / / / TROMS III 718/5 U 6 718/5 U 2 718/4 U 2 718/5 U 1 718/7 U SP /1 U 2 698/1 U 1 TROMS II /12 U 1 NORLN VII 6814/4 U /4 U 2 Vesterålen ndenes Ramså Harstad / NORLN VI 671/1 1 NORLN III 668/8 2,668/ / /2 1S / /7 2 NORLN I 671/3 U 2 671/3 U 3 671/3 U /4 U 1 661/3 1 NORLN V 6611/9 U /9 U 2 L f t e n Ve s tfj r d en Svlvær dø I I I 1 1 Figur 1. Kartet viser mråder sm O har evaluert i frbindelse med ppdateringen av frvaltningsplanen. O 1334 Fruten mrådene sm er markert med blå ramme unntatt vestlig del av Nrdland V, inngår gså Vestfjrden i de vurderte mrådene. I tillegg viser kartet vanndyp, grunnlinje, utvinningstillatelser med tillatelsesnummer, letebrønner g grunne brehull. Narvik km

6 Utfrskingshistrikk g knsesjnsplitikk Figur 2 gir en versikt ver status fr mråder på nrsk kntinentalskkel. et er Strtinget sm, etter frslag fra regjeringen, beslutter m nye mråder skal åpnes fr petrleumsvirksmhet. llerede tidlig på 197-tallet ble åpning av mråder nrd fr 62 N diskutert (St.meld. nr.76 (197-71)). Tre år senere, i St. meld. nr. 81 ( ), ble det lagt fram en strategi fr utlysing av de første blkkene nrd fr 62 N. Spørsmålet m å starte petrleumsundersøkelser nrd fr 62 N ble behandlet i en rekke strtingsmeldinger i årene etter dette. St. meld. nr. 91 ( ), St. meld. nr. 57 ( ) g St. meld. nr. 46 ( ) var i sin helhet viet dette tema. I juni 1979 ble de første blkkene nrd fr 62 N lyst ut (5. knsesjnsrunde). et ble lyst ut seks blkker på Haltenbanken g 2 blkker på Trmsøflaket (Trms I). e første tildelingene skjedde i 198, g første brønn ble bret samme år. I periden ble det tildelt flere blkker i nrd. Resultatene fra de t første bresesngene i 198 g 1981 indikerte at det var mulig å gjøre drivverdige funn på skkelen utenfr Midt- g Nrd-Nrge. Myndighetene har helt siden1969 samlet inn seismikk innenfr de evaluerte mrådene sm et ledd i den generelle kartleggingen av nrsk skkel. Resultatene fra myndighetenes seismikk har ligget til grunn hver gang det har vært diskusjn m åpning av nye mråder. enne kunnskapen har gså vært viktig fr strategien m stegvis utfrskning. ette innebærer at når det letes i nye mråder, skal nye brønner i samme mråde bygge på kunnskap fra frrige brønn. På 199-tallet gjennmførte IKU (Institutt fr kntinentalskkelundersøkelser) grunne bringer, blant annet i Nrdland VI g Nrdland VII (figur 1), dette er bringer ned til 2 meters dyp. Infrmasjn fra slike brehull er viktig ved den seismiske kartleggingen frdi den gir kunnskap m bergartenes sammensetning g alder. a Strtinget behandlet Strtingsmelding nr. 26 ( ), ble det vedtatt spesielle vilkår fr den sentrale delen av Nrdland VI. Her ble det gitt anledning til å bre et begrenset antall letebrønner før spørsmålet m videre åpning eventuelt skulle tas pp med Strtinget på nytt. T utvinningstillatelser ble tildelt i 1996, det ble samlet inn 3-seismikk, g i år 2 ble det bret en undersøkelsesbrønn. rønnen var tørr. et har ikke vært aktivitet i de t utvinningstillatelsene siden 21. Regjeringen stanset da aktiviteten i hele Nrdland VI g de åpnede delene av arentshavet i påvente av Utredning av knsekvenser av helårlig petrleumsvirksmhet i mrådet Lften-arentshavet (UL). Frvaltningsplanen Helhetlig frvaltning av det marine miljø i arentshavet g havmrådene utenfr Lften ble lagt fram fr Strtinget i Strtingsmelding nr. 8 (25-26) 31. mars 26. Frvaltningsplanen fastsetter rammene fr petrleumsaktivitet fr mrådene i det sørlige arentshavet, Nrdland VI g VII, Trms II g Eggakanten. a frvaltningsplanen ble lagt fram, besluttet regjeringen at den skal være rullerende g ppdateres jevnlig. Rammene fr petrleumsvirksmhet i frvaltningsplanmrådet skal vurderes på nytt med utgangspunkt i det kunnskapsgrunnlaget sm freligger g rapprter utarbeidet av direktratsgrupper med ansvar fr den faglige ppfølgingen av frvaltningsplanen. Første ppdatering ble bestemt til 21. 6

7 Åpnet fr petrleumsvirksmhet Opened fr petrleum activity Nt frpetrleumsvirksmhet petrleum activity Ikke pened åpnet fr N petrleum arrangements eller r special Ingen petrleumsvirksmhet spesielle agreements, White n 26 ( ), rdninger, se see St.meld nrpapers 26 ( ), nr 8 n 8 (25-26) n 37 (28-29). (25-26) g nr and 37 (28-29). Implementatin an pening prcess has started Gjennmføring avfåpningsprsess er startet rea with verlapping claims Område med verlappende krav P-bx TFO-bks rder - Nrwegian cntinental shelf Yttergrense fr nrskextent kntinentalskkel ssumed maximum f sedimentary eller grenseavtale rcksbilateral that may cntain petrleum Midtlinje, Nrge - Russland ntatt maksimumsutbredelse av sedimentære bergarter sm kan innehlde petrleum Svalbard 75 7 Jan Mayen RENTSHVET RENTS SE 7 65 Russland NORSKEHVET NORWEGI N SE Finland 65 Sweden Sverige Shetland 6 Nrge Nrway 6 NORNORTH S JØEN SE O Figur 2. realstatus fr nrsk skkel.

8 Gelgiske hvedtrekk EGG- KNTEN TROMS II Trmsø Harstad Narvik Vesterålen NORLN VII Lften dø VESTFJOREN NORLN V Sandnessjøen NORLN VI 5 1 Strukturgelgi Figur 3. Landmråder g havbunnen i de mrådene sm inngår i denne vurderingen. Høyder g dybder er ppskalert. I Nrdland V er det kun den uåpnede delen sm inngår. Havmrådene utenfr Nrdland g Trms, sm mfatter Vestfjrden, Nrdland V, VI, VII, Trms II g Eggakanten (figur 3), har en variert g interessant gelgi. Kntinentalskkelen er her på sitt smaleste, nen steder er den smalere enn 2 kilmeter. Havdypet går ned til ca 4 meter. Fra ytterkanten av kntinentalskkelen stuper havbunnen ned til dyphavsslettene sm ligger mer enn 25 meter under havflaten. erggrunnen i Nrdland VI g VII er ppdelt av markante grunnfjellsrygger. Mellm disse ryggene er det bassenger sm er fylt med sedimentære bergarter. en mest framtredende ryggen er Lftryggen (figur 4 g 5), med frlengelse nrdver mt ndøya. Mellm Lftryggen g fastlandet ligger Vestfjrdsbassenget. Vest g nrd fr Lftryggen ligger henhldsvis Ribbebassenget g Harstadbassenget. Ribbebassenget er fylt med sedimentære bergarter av jura g kritt alder (figur 7). Harstadbassenget preges av en kraftig innsynkning i jura g kritt sm gjør at det her er avsatt særlig mektige sedimenter av kritt alder. Flere prspekter er identifisert både i Ribbebassenget g i Harstadbassenget (figur 1). Vest fr Ribbebassenget står Utrøstryggen pp. ette er en høyde der grunnfjellet stedvis når helt pp til havbunnen. Nrd i Nrdland VII er grunnfjellet mye dypere begravd enn i Nrdland VI, g de gelgiske lagene er kraftig skråstilt. et er flere steder dannet frkastningsblkker sm kan være mulige feller fr lje g gass. På land på ndøya er det et lite mråde hvr det er bevart sedimentære bergarter fra jura g undre kritt. I disse bergartene er det bret etter både kull g lje. Kullag fra jura ble funnet allerede på slutten av 18-tallet, men det er ikke påvist øknmisk drivverdige frekmster. Nær land, utenfr ndøya, er det kartlagt stre frkastninger sm har dannet strukturer i jura- g krittbergarter. Frkastningene skyldes stre utglidninger sm var aktive i senkritt. Fastlandet g kntinentalskkelen består av kntinental jrdskrpe, mens det i dyphavet ligger lavabergarter g sedimenter ppå en havbunnsskrpe. I mrådene med havbunnsskrpe er det lite trlig at det er dannet større petrleumsfrekmster. Grensen mellm havbunnsskrpe g kntinentalskrpe ligger på stre havdyp (figur 4). I mrådet mellm skkelkanten g havbunnsskrpen ligger en sne med sedimentære bergarter sm mange steder er dekket med lava g andre vulkanske bergarter. ette mrådet ligger dels i g dels vest fr Nrdland VI g VII. Her er det svært utfrdrende å tlke gelgien, frdi de seismiske signalene blir kraftig svekket når de trenger gjennm lavabergartene g derfr gir svake avbildninger av undergrunnen. På grunn av dette er det ikke identifisert prspekter her, men i letemdellene er det tatt hensyn til at det kan være et ressursptensial. 8

9 n Tr æ N bas rd s en la NORLN V ' g nd y sr gg en Grønøyhøgda M i Rana Rødøyhøgda km Helgelandsbassenget I I TROMS III Senj abru nen dds Høyde ypt basseng Plattfrm Grunt basseng på høyde Terrasser g intra-bassenghøyder Lava g andre smeltebergarter (intrusiver), samt sedimentære bergarter dekket av lava Grense mt sikker havbunnsskrpe Grense mt grunnfjell Oljefelt g funn 7-7 TROMS II Harstadbassenget ndenes 69 - NORLN VII Je sse nba Tr æ n 1 r 2 N dl an get 4 r ds yg n ge n NORLN V ' ' Grønøyhøgda 1 M i Rana km Helgelandsbassenget Figur 4. Kart sm viser gelgiske strukturelementer i Lften-Vesterålen mrådet. Linjen -1 viser psisjnen til den seismiske linjen sm er vist i figur 5. LftUtrøstryggen R i b b e b a s s e n g e t Ve s t fj r d s b a s s e n g e t ryggen 1 1 Tid (millisekund TVT) Tid (millisekund TVT) Tid (millisekund TVT) - Tid (millisekund TVT) dø Rødøy3 høgda e g t ge en ds r fj NORLN III Tid Tid (millisekund (millisekund TVT) TVT) t b e b b i R st ds n Ve rin ale ss tet g Nå lin - 68 a en NORLN VI k yn Svlvær ba am da Nar vik t ne øg en g e t vbå en Ha r b a s s e nd g t li sth u le æ n m er e a r ik k M st ut Hars t ad y s Rø ø tr y - 69 r vr U tr eg ndøya a n e g u n Sk s L d er b mv s a s s ær - e n f eng e g t e i 68 - s g nn gh d øg '? 1 1? Høyde? 3 3 ypt basseng 3 3?? 4 4 Plattfrm 4 4? Grunt basseng på høyde? Terrasser g intra-bassenghøyder Vann 1 km LavaKenzikum g andre smeltebergarter samtve sedimentære Utrøstryggen R i b b e b a s s e(intrusiver), n g e t Lfts t fj r d s b a sbergarter s e n g e t dekket av lava Kritt ryggen 1 Jura mt g eldresikker havbunnsskrpe Grense T Grunnfjell Grense mt grunnfjell 1 1 O O Oljefelt g? funn? 2 3 2? 3? 4? Vann Kenzikum Kritt Jura g eldre Grunnfjell 4?? 1 km Figur 5. Seismikk g gelgisk prfil sør fr Lften, T rientert nrdvest-sørøst. Plassering er vist i figuro

10 Eggakanten er et felles begrep fr ytterkanten av kntinentalskkelen. I dette arbeidet brukes Eggakanten sm navn på mrådet i vergangssnen mellm kntinentalskkelen g dyphavet i det sørvestlige arentshavet (figur 6). I dette mrådet er det bergarter fra palegen tid (figur 7) sm dminerer. Gelgisk kunnskap m bergarter fra trias til kritt er liten i dette mrådet, men disse bergartene ligger gjennmgående fr dypt til at det kan gjøres lje- eller gassfunn her. Viktigste reservarbergart er antatt å være ecen sandstein avsatt på dypt vann. Vestfjrdsbassenget er et dypt sedimentbasseng mellm Lftryggen g fastlandet (figur 4). et ble dannet i kritt g har en såle av trias/jura g eldre sedimentære bergarter i bunnen. Vestfjrdsbassenget er mgitt av stre frkastninger, særlig inn mt Lftryggen, hvr det er spranghøyder på 4-5 meter eller mer (figur 5). I Vestfjrdsbassenget er det avsatt stre mengder sedimenter i kritt. et er usikkert m det er reservarbergarter i dette nivået, men seismikk viser at sandsteinsvifter kan ha bygd seg ut i bassenget fra sørøst. Langs sørøstsiden av Vestfjrden finnes et belte av mindre frkastningsblkker g strukturer av trias/jura alder, der det kan være mulig å finne petrleum. atadekningen er ikke tilstrekkelig til å identifisere prspekter i mrådet. Reservarbergarter e ptensielle reservarbergartene i de kartlagte mrådene består av sandsteiner avsatt i trias, jura, kritt g palegen. I tillegg ser O en mulighet fr at ppsprukket g frvitret grunnfjell kan fungere sm reservar. Stre deler av Nrdland VI g VII var trlig en høyde helt fram til jura. Sedimenter fra trias kan bare frventes i lkale bassenger, g eldre sedimenter er ikke avsatt. Sandsteinsreservarene i trias g jura utgjør deler av avsetningssystemer sm har str utstrekning på nrsk skkel. åde i Nrskehavet g arentshavet er sandsteiner av tidlig- g mellmjura alder gde reservarer, g vi frventer tilsvarende egenskaper i dette mrådet. et kan imidlertid være lkale variasjner, særlig i det frhldsvis avstengte Ribbebassenget, sm gjør at egenskapene er ne annerledes enn det sm er bservert i mer utfrskede mråder. e grunne bringene sm ble gjennmført av IKU på 199-tallet, bekrefter at det er sandsteiner fra trias g jura til stede. På nen av de stre frkastningsblkkene viser seismiske data at sedimentene av jura alder ble erdert før blkkene ble begravd av yngre bergarter. Reservarbergartene vil da ligge sm sedimentkiler på flanken av strukturen. I mange tilfeller vil dette redusere muligheten fr stre funn på slike strukturer. I kritt g palegen ble det avsatt sandsteiner på havbunnen på grunn av heving g ersjn av fastlandet. Slike avsetninger kan ha sterkt varierende reservaregenskaper g er ikke avsatt ver alt. Lagpakken av kritt alder kan være pp mt 2 meter tykk, g de antatt tynne sandsteinslagene i denne lagpakken kan ikke identifiseres med sikkerhet basert på seismiske data. I vår ressursevaluering er det lagt inn mulige reservarnivå i undre g øvre kritt. ette bygger på kunnskap fra andre deler av Nrskehavet. Ptensialet fr funn i sandsteiner av kritt alder kan være betydelig, men usikkerheten er str. et er kartlagt en str vifte med tykke sandsteinsavsetninger av palecen alder i Nrdland V g i Nrdland VI, der sanden hadde sitt pphav fra landmrådene i nrdøst. 1

11 I I I I JØRNØY VEST Stappehøgda jørnøybassenget JØRNØY ØST Hpfrkastningskmplekset Vestbakkvulkanittprvinsen Fingerdjupsunderbassenget Maudbassenget Svalisdmen Sørvestsnagsbassenget EGG- KNTEN Veslemøyhøgda Senjaryggen JØRNØY SØR TROMS I Trmsøbassenget Ringvassøy-Lppa jørnøyrennefrkastningskmplekset Plhemsunderplattfrmen frkastningskmplekset Lpphøgda Hammerfestbassenget Finnmarksplattfrmen Senjabruddsnen TROMS II TROMS III Trms-Finnmarkfrkastningskmplekset Sørøya Harstadbassenget Trmsø km I I I I Figur 6. Kart sm viser gelgiske strukturelementer i Trms II g sørvestlige arentshavet, med plassering av mrådet Eggakanten. 11

12 Kildebergarter Hvedkildebergarten fr lje g gass i mrådet er av senjura alder. en er dkumentert i sør, i Nrdland III, g ved grunne bringer i selve mrådet. Kildebergarten er en rganisk rik leirstein sm kan danne både lje g gass. et er sannsynlig at disse leirsteinene finnes i alle bassengmrådene, gså vest fr Utrøstryggen. Kildebergarten er antatt å være tilstrekkelig dypt begravet til å danne lje i deler av Ribbebassenget g i Harstadbassenget. en ligger så dypt at den vil danne gass vest fr Utrøstryggen g ndøya g i de dypere deler av Trænbassenget g Harstadbassenget. På enda større dyp er kildebergarten så ppvarmet at den sannsynligvis ikke lenger kan avgi petrleum. I Vestfjrdsbassenget kan det være en smal sne langs land, særlig på sørsiden, sm har vært aktuell fr dannelse av lje eller gass. En annen mulig kildebergart er kull g leirstein fra trias, tidlig- g mellmjura. Kildebergarter i kritt kan heller ikke utelukkes men er ikke vurdert i detalj. Vlumet g type petrleum sm kildebergarten er i stand til å danne, er en betydelig usikkerhetsfaktr, frdi den er avhengig av kildebergartens kvalitet g begravningsdyp. Kystmrådene i nrdlige Nrdland g sørlige Trms ble utsatt fr en mfattende heving g påfølgende ersjn i periden senkritt g palegen. ette gjelder gså skkelmrådene i Nrdland VII, Trms II g deler av Nrdland VI. en største ersjnen sm følge av heving er i størrelsesrden 15-2 meter ver deler av fastlandet g ved Utrøstryggen. Vest fr Utrøstryggen g Vesterålen er hevingen ubetydelig. I sedimentbassenger der kildebergartene har hatt sin maksimale begravning fr flere milliner år siden g senere blitt hevet, kan dannelsen av hydrkarbner gå langsmmere eller stppe pp. ette kan medføre at gass sm lekker langsmt ut av fellene ikke blir erstattet. ermed øker risiken fr at hydrkarbner ikke blir ppbevart. Erfaringer fra arentshavet bekrefter at ersjn kan føre til økt lekkasje fra fellene. en kartlagte ersjnen g hevingen i de vurderte mrådene viser at Ribbebassenget rett vest fr Lften trlig har den største risiken fr lekkasje. 12

13 Milliner år før nåtid Eratem Kenzikum Palegen Negen System Serie Micen Oligcen Ecen Palecen Letemdeller i vurdert mråde Palecen Nrskehavet Reservarnivå fr utvalgte funn g felt Ormen Lange 676/6-1 (Hvitveis) Letemdeller i vurdert mråde Ecen Palecen arentshavet Reservarnivå fr utvalgte funn g felt 7316/ Kritt Øvre Øvre kritt 677/1-1 (Luva) 657/2-2 Marulk 657/5-3 (Snadd) 665/8-1 S (Stetind) 675/1-1 Øvre kritt 12 Undre Undre kritt Undre kritt Meszikum Jura Øvre Midtre Undre Jura raugen Nrne lve Urd Skarv 668/11-2 Falk 668/11-4 Linerle Heidrun Åsgard Jura 719/1-1 Snøhvit 712/8-1 skeladd 712/9-1 lbatrss 712/12-2 (lke) 712/12-3 (lke Nrd) 719/ / Trias Øvre Midtre Undre Prejura(trias g eldre bergarter) 7122/6-1 (Trnerse) Gliat 7125/4-1 (Nucula) >416 Eldre enn devn Grunnfjell Figur 7. Stratigrafisk nivå fr letemdeller i de vurderte mrådene. I tillegg vises reservarnivå fr en del felt g funn (med ufrmelle funnavn) i Nrskehavet g arentshavet. 13

14 atagrunnlag et seismiske datagrunnlaget fr mrådene sm er evaluert, varierer både i mfang g kvalitet. Nrdland VI g Eggakanten er de mrådene sm hadde best datadekning fra før. Etter innsamlingen av ny seismikk i periden 27-29, har både Nrdland VII g Trms II tilfredsstillende dekning. I Vestfjrden g uåpnet del av Nrdland V er det behv fr mer seismikk fr å kunne gjøre en gd ressurskartlegging g prspektdefinering. I periden samlet O inn ttalt kilmeter 2-seismikk i Nrdland VII g Trms II. I tillegg ble det samlet inn 2 76 km 2 med 3-seismikk. Figur 8 viser hvr seismikken ble samlet inn. I tillegg til seismikk har O samlet inn gravimetriske g magnetiske data. Høsten 29 tk O bergartsprøver i leiksdjupet like vest av ndøya i Nrdland VII. Hensikten var å innhente bergartsinfrmasjn fr å bestemme bergartenes alder g beskaffenhet. et har vært samlet inn 2-seismikk i det kartlagte mrådet tidligere, både av O g andre aktører. I tillegg er det gjennmført seks grunne bringer, g det er bret en undersøkelsesbrønn i Nrdland VI (671/1-1). En gd frståelse av de gelgiske hvedtrekkene er grunnleggende fr å beskrive mulighetene fr å finne lje g gass i et mråde. er det ikke har vært petrleumsaktivitet, må en slik frståelse bygge på seismisk tlkning sammenhldt med data g kunnskap fra kjente petrleumsprvinser. Eksempelvis kan gelgien i den østlige delen av Nrdland VI ses på sm en frlengelse av de prspektive mrådene lengre sør. e østligste delene av Trms II kan sammenliknes med den sørlige delen av arentshavet. Nrdland VII g sørlige del av Trms II har sin egen spesielle gelgiske utvikling, men med elementer sm kan kjennes igjen både fra nrd g sør. asert på en slik vurdering vil usikkerheten være større i dette mellmliggende mrådet enn i de andre mrådene sm er beskrevet. Etter at seismikk er samlet inn, blir dataene bearbeidet (prsessert). eler av Nrdland VII har hard havbunn g lite vanndyp. ette vanskeliggjør prsesseringen av de seismiske dataene. O vurderer kvaliteten på de rådataene sm er samlet inn sm gd. et er imidlertid frtsatt mulig å bearbeide rådataene fr ytterligere å styrke kunnskapen m gelgien i mrådet. lle brønnene sm er bret i g rundt mrådene fr dette studiet er brukt i evalueringen. Grunne bringer er gjennmført både ved Nrdland V, i Nrdland VI, VII g i Trms III. Også på land i Vesterålen er det infrmasjn sm kan brukes i vurderingen av gelgien i skkelmrådet. På ndøya er eldre sedimentære bergarter av jura g kritt alder bevart i et begrenset mråde. ette er et viktig mråde sm tidligere har vært gjenstand fr grundige studier. I mråder med mange grunne brehull g undersøkelsesbrønner, er det gdt grunnlag fr å kunne anslå mulige lje- g/eller gassressurser. Viktig infrmasjn er blant annet tykkelse på reservarsandstein, prøsitet g hydrkarbnmetning (det vil alltid være ne vann til stede i prermmene). 3-seismikken fra Trms II har bidratt til å øke den gelgiske frståelsen. 14

15 1 15 I I 718/4 U 2 TROMS III 7 - SP /1 U 2 698/1 U 1 TROMS II /12 U 1 ndenes - 69 NORLN VII 6814/4 U /4 U 2 Harstad Narvik - NORLN VI 671/3 U 2 671/3 U 3 671/3 U /4 U 1 Svlvær I 671/1 1 dø seismikk innsamlet av O Figur 8. Seismikk innsamlet i periden seismikk innsamlet av O seismikk innsamlet av O seismikk innsamlet av O Grunt brehull Letebrønn O 1328 I km 15

16 Prspekter g letemdeller Fr at petrleum skal kunne dannes g ppbevares innenfr et mråde, er det flere gelgiske faktrer sm må pptre samtidig. isse er at: 1) det finnes en reservarbergart hvr petrleum kan ppbevares 2) det er dannet en felle, slik at petrleum hldes tilbake g akkumuleres i reservaret 3) det finnes en kildebergart sm innehlder rganisk materiale sm ved tilstrekkelig temperatur g trykk er mdannet til petrleum 4) det finnes en migrasjnsvei, slik at petrleum kan bevege seg fra kildebergarten til reservarbergarten et er sjelden at alle disse faktrene er ppfylt samtidig. Hvis én eller flere ikke er ppfylt, vil det ikke finnes ppsamlede mengder av lje g gass i mrådet. et er alltid knyttet usikkerhet til m det kan finnes petrleum, g det må bres brønner fr å kunne fastslå dette. Sannsynligheten fr å finne petrleum kalles fr funnsannsynlighet, g den anslås ved å vurdere sannsynligheten fr at faktrene ver inntreffer. Kartlagte prspekter O har kartlagt g beregnet utvinnbare petrleumsressurser i 5 prspekter i Nrdland VI, Nrdland VII g Trms II (figur 9 g 1). etegnelsen prspekt brukes m en kartleggbar mulig petrleumsfelle. Os arbeid er basert på seismisk kartlegging g på data fra bring g funn i nærliggende mråder. Ressursmengden fr hvert prspekt kan ikke fastslås nøyaktig, frdi det er knyttet str usikkerhet til alle de gelgiske parameterne sm inngår i estimatet. erfr angis ressursene i prspektene med et frventningstall g et usikkerhetsspenn sm viser et høyt g et lavt estimat sm representerer henhldsvis 1 prsent g 9 prsent sannsynlighet. Funnsannsynligheten varierer fra tre til 25 prsent. Nen av de viktigste faktrene sm vurderes fr å fastslå funnsannsynligheten er: reservarkvaliteten kartlegging av felle med bakgrunn i datatetthet, datakvalitet g gelgisk kmpleksitet mulighet fr at petrleum har lekket ut av reservaret sm følge av ppsprekking av verliggende bergarter migrasjnsvei fr lje g gass fra kildebergarten til fellene kildebergartens begravningsdyp heving g etterfølgende ersjn etaljert kunnskap m sandsteinene g vekslingen mellm sand-, silt- g leirstein gir gelgene mulighet til å vurdere hvilke frhld sedimentene ble avsatt under. Letebring gir infrmasjn m tykkelse på reservarsandstein, prøsitet g hydrkarbnmetning, i tillegg til kunnskap m type g kvalitet på hydrkarbnene. I mråder der det er bret mange letebrønner, er det et gdt datagrunnlag fr å anslå hvr stre lje- eller gassmengder det kan frventes å finnes i et nytt prspekt i mrådet. Usikkerheten i estimatene øker med avstanden fra kjente mråder. Figur 9. Frventningsverdi g usikkerhetsspenn fr utvinnbare ressurser i prspekter sm O har kartlagt i mrådene Nrdland VI, Nrdland VII g Trms II. (Srtert på mråde g størrelse). 16

17 I I TROMS III 7 - TROMS II ndenes NORLN VII - Harstad Narvik - Svlvær NORLN VI NORLN III NORLN V dø - 67 NORLN I Prspekter Prspekter I 1 I km Figur 1. Prspekter kartlagt av O i mråder sm ikke er åpne. Prspekter i utvinningstillatelser er ikke vist. O

18 Lang avstand til brønner med relevant infrmasjn m reservar- g væskeparametre er en utfrdring fr kartlegging g ressursevaluering i Nrdland VII g Trms II. Nrdland VI ligger nærmere brønner, funn g felt i Nrskehavet, g det er antatt at de juraiske/triasiske prspektene i Nrdland VI vil ha likhetstrekk med de påviste reservarene av samme alder lenger sør. Mengden av lje eller gass sm kan finnes i et kartlagt prspekt avhenger av mange fysiske parametere. Gelgene vil kartlegge petrleumsfellens gemetriske frm g vlum, estimere en frventet sandsteinstykkelse, beregne mengden lje eller gass sm kan ha migrert inn i prspektet g vurdere hvr mye petrleum sm eventuelt kan ha lekket ut i frbindelse med senere ersjn g reaktivering av frkastninger. isse faktrene gir grunnlag fr estimat av tilstedeværende hydrkarbnvlum i prspektet. Os kartlegging g data fra grunne bringer viser at reservaret i mange av de største strukturene i Nrdland VI g Nrdland VII er blitt erdert før de senere er blitt dekket av yngre sedimenter. Reservaret vil da ligge i kilefrm nedenfr tppen av strukturene. En slik reservarfrm gir vesentlig mindre vlum enn m sanden var blitt bevart i de pprinnelige parallelle lagene. En faktr sm har str betydning fr beregning av vlumet, er høyden på petrleumsklnnen i prspektene. enne avhenger av hvr sterk frsegling det er ver prspektet, men gså hvr mye lje g gass sm har migrert inn i prspektet g hvr mye sm eventuelt har lekket ut. O har analysert 45 funn i Nrskehavet g det vestlige arentshavet g laget en versikt ver lje- g gassklnner sm er funnet der. isse varierer fra nen få meter pp mt 4 meter, der 2 meter utgjør en middelverdi. I deler av de vurderte mrådene regner O med nenlunde tilsvarende gelgiske frhld, g at det er sannsynlig at prspektene her har tilsvarende høye lje- g gassklnner sm i Nrskehavet g det vestlige arentshavet. I deler av mrådet der det har vært str heving g ersjn, frventer vi lavere klnner sm en følge av at frseglingsegenskapene svekkes. Letemdeller et finnes ulike metder fr å anslå hvr mye lje g gass sm kan være dannet g ppbevart i et mråde. Metdene avhenger av hvr mye kunnskap sm finnes m mrådet. Os fretrukne metde, letemdellanalyse, er en beregningsmetde sm går ut på å definere gelgiske mdeller, letemdeller, innenfr et avgrenset gegrafisk mråde sm mfatter prspekter med felles egenskaper. Fr hver letemdell vurderes sannsynligheten fr at både reservarbergart, felle, kildebergart g migrasjnsvei er til stede. ette kalles letemdellsannsynligheten. et er usikkert m letemdellen faktisk fungerer før det blir gjrt funn i et prspekt sm tilhører letemdellen. ersm det ikke er påvist prduserbar petrleum i en letemdell er den ubekreftet. Når det er gjrt et funn, er letemdellen bekreftet. a er det ikke lenger usikkert m letemdellen fungerer, g letemdellsannsynligheten settes til én. ette vil nrmalt ha sm effekt at ressursanslaget fr letemdellen øker. et kan finnes flere letemdeller innenfr samme gegrafiske mråde, de kan fr eksempel ha ulik gelgisk alder g derfr ligge ver hverandre på ulike dyp i lagrekken. Når det er gjrt funn, er det frtsatt usikkert hvr str del av de påviste ressursene det er teknisk g øknmisk mulig å prdusere. et er altså usikkert hvr mye ressurser sm finnes innenfr de ulike gegrafiske mrådene, m disse ressursene vil ligge i små eller stre funn, g m det hvedsakelig er lje eller gass. J mer infrmasjn sm er tilgjengelig, j sikrere er evalueringen av letemdellene g muligheten fr å gjøre funn. Innenfr de kartlagte mrådene har O definert letemdeller sm i alder faller innenfr seks hvedgrupper. en enkelte letemdell kan strekke seg ver flere av mrådene. lle ressursanslag er beregnet på grunnlag av en statistisk (stkastisk) metde sm tar hensyn til usikkerheten i alle faktrene. Ressursanslaget er vist med frventningsverdi g usikkerhetsspenn. nslått funnsannsynlighet er i gjennmsnitt 12 prsent fr de kartlagte prspektene, det vil si at det statistisk frventes at det blir gjrt funn i hvert åttende prspekt. Når det blir gjrt funn, vil dette fte øke funnsannsynligheten i liknende prspekt i nærheten. 18

19 EOEN 34 1 PLEOEN /4 U 2 TROMS III 75 7 SP /1 U 1 74 NORKPPSSENGET JØRNØY VEST 73 JØRNØY ØST 7 TROMS II 698/1 U 2 73 P-1 698/12 U 1 LOPPRYGGEN ØST ndenes 72 NORLN VII Hars t ad JØRNØY SØR EGGKNTEN TROMS I 6814/4 U /4 U 2 FINNMRK ØST EO FINNMRK VEST Nar vik Svlvær 7 Hammer fes t 671/3 U 2 671/3 U 3 671/3 U /4 U 1 NORLN VI NHP-2 TROMS III 7 lt a TROMS II 33 NORLN III Trmsø 669/ /7 2 NORLN I 668/8 2,668/ km Hars t ad NORLN V 669/ /7 1 NORLN VII / /2 1S 1 dø / /9 U /9 U km Figur 12. Letemdeller i palecen (ransje farge). Figur 11. Letemdell i ecen (gul farge). O 1321 O 1325 Ecen g palecen et er videre definert t letemdeller i palecen (figur 12) sm begge er ubekreftet. en største g best kartlagte ligger i ytre del av Vestfjrdsbassenget. Reservaret antas å være sandstein med svært gd reservarkvalitet sm er påvist i flere brønner sørvest fr mrådet. ette er sandsteinsvifter sm ble avsatt i havet mt sør fra et landmråde i Lften. Kildebergarten er ventelig av senjura alder. T prspekter er kartlagt i Nrdland VI, g flere prspektmuligheter er identifisert. I Trms II er det kartlagt sekvenser sm er svært like de sm er tlket sm palecen letemdell i Nrdland VI. et er ikke identifisert palecene prspekter i Trms II. en yngste letemdellen er definert å ligge lengst vest i arentshavet, inkludert Eggakanten (figur 11) g mfatter reservarsandstein av ecen alder. et er bret én undersøkelsesbrønn i mrådet, men mdellen er ikke bekreftet. et har ikke vært mulig å kartlegge prspekter, men det er identifisert flere prspektmuligheter. Vi mener likevel at det kan være mulig å kartlegge prspekter g påvise petrleum ved bring. enne letemdellen bidrar derfr i de beregnede ressursmengdene. 19

20 1 ØVRE KRITT UNRE KRITT 1 718/4 U 2 718/4 U 2 TROMS III TROMS III 7 SP /1 U TROMS II 698/1 U 2 SP /1 U 1 KU-1 698/12 U 1 JU,KL-3 ndenes 698/12 U 1 ndenes NORLN VII NORLN VII Hars t ad Hars t ad 6814/4 U /4 U /4 U /4 U 2 Nar vik Nar vik Svlvær NHKU-3-1 Svlvær 671/3 U 2 671/3 U 3 671/3 U /4 U 1 NORLN VI 7 TROMS II 698/1 U /3 U 2 671/3 U 3 671/3 U /4 U 1 NORLN VI dø / NHKU- 5 NORLN III 661/ /2 1S 669/ / / /9 U /9 U km /7 2 NORLN I 668/8 2,668/ NORLN V 669/ /9 U /9 U 2 dø 661/ /2 1S 661/7 2 NORLN I 668/8 2,668/8 1 NORLN III NORLN V 669/ /7 1 NHKL / km 66 1 Figur 13. Letemdeller i øvre kritt (lys grønn farge). Figur 14. Letemdeller i undre kritt (mørk grønn farge). O 1324 O 132 Kritt Jura Letemdellene i øvre g undre kritt (figur 13 g 14) består av sandvifter avsatt langs kanten av de sedimentære bassengene. I Trms II-mrådet finnes det betydelige mektigheter med sedimenter i kritt. Kildebergarten er rganisk rik leirstein av tidlig- g senjura alder. Letemdellen i undre kritt sm strekker seg inn i Nrdland V g Vestfjrden, er bekreftet ved funn på Haltenbanken, men det har ikke vært mulig å definere prspekter her. I Nrdland VI g VII er det tykke lag av kritt alder, men letemdellen er ikke bekreftet. Grensen mellm undre kritt g øvre kritt er kartlagt i Nrdland VI, men kan ikke bestemmes med sikkerhet i Nrdland VII. et er kartlagt 14 prspekter av kritt alder, ett prspekt i Nrdland VI, sju i Nrdland VII g seks i Trms II. Jura-letemdellen sm ligger i Nrdland VI g VII er ubekreftet (figur 15). et er påvist sandstein i jura i grunne stratigrafiske bringer, g tilsvarende bergarter er kjent fra ndøya. Kildebergarten antas å kunne danne lje i de dypere deler av Ribbebassenget, mens den trlig danner gass i de dypere delene av Trænbassenget (figur 4). Heving g ersjn har trlig redusert frseglingsegenskapene g kan ha gitt lekkasje. ette, sammen med tynn verdekning av yngre sedimentære lag sm kan ha dårligere frseglingsegenskaper, ansees sm en betydelig risik ved letemdellen. Letemdellen, sm strekker seg inn i Nrdland V g Vestfjrden, er bekreftet ved funn på Haltenterrassen. Ressursptensialet i kritt letemdeller er betydelig. I Trms II er letemdellen bekreftet med flere funn i arentshavet (719/1-1 g 7119/12-3). et er kartlagt 15 prspekter i Nrdland VI, 1 i Nrdland VII g t i Trms II av antatt jura alder. Letemdellene i jura bidrar med de største ressursene i hele det kartlagte mrådet. 2

21 1 1 PREJUR JUR 718/4 U 2 718/4 U 2 TROMS III 7 JL, JM- 6 SP /1 U 1 TROMS II 698/1 U 2 698/12 U 1 TROMS III 7 7 SP /1 U 1 ndenes 698/12 U 1 ndenes NORLN VII NORLN VII Hars t ad Hars t ad 6814/4 U /4 U /4 U /4 U 2 Nar vik Nar vik Svlvær NH JL, JM-1 NHRL-1 671/3 U 2 671/3 U 3 671/3 U /4 U 1 NORLN VI 7 TROMS II 698/1 U 2 NORLN VI 2 19 Svlvær 671/3 U 2 671/3 U 3 671/3 U /4 U dø NORLN III 661/3 1 NH JL, JM /2 1S 669/5 1 NORLN III 669/ NORLN I 661/7 2 NORLN I 668/8 2,668/ /9 U /9 U /3 1 NORLN V 669/ / /8 2,668/8 1 NHPP, RR-1 661/2 1S 661/ / /9 U /9 U km NH JL, JM / NORLN V 669/ dø / km 66 1 Figur 15. Letemdeller i jura (mørk blå farge). Figur 16. Letemdeller i prejura (indig farge). O 1326 O 1323 Prejura GRUNNFJELL 1 718/4 U 2 TROMS III 7 SP /1 U 1 7 TROMS II 698/1 U 2 698/12 U 1 ndenes NORLN VII Hars t ad T letemdeller i prejura er definert i den østre delen av Nrskehavet (figur 16). isse antas å ha sandsteinsreservar sm er avsatt på land sm skredvifter, elveavsetninger g sm delta g grunnmarine avsetninger. et er gså mulig at det kan frekmme kalksteinsavsetninger dannet på grunt vann. isse letemdellene er ikke bekreftet. et er ikke kartlagt prspekter sm tilhører denne letemdellen. Ressursptensialet anses sm lavt. 6814/4 U /4 U 2 Nar vik NHPE-1 Svlvær 671/3 U 2 671/3 U 3 671/3 U /4 U 1 NORLN VI dø / NORLN III 661/2 1S 669/ /3 1 NORLN V 669/ / /7 2 NORLN I 668/8 2,668/ /9 U /9 U km 66 1 Figur 17. Letemdell i grunnfjell (rødbrun farge). O Letemdell i grunnfjell et er definert en ny letemdell der ppsprukket g frvitret grunnfjell er frventet reservar. Letemdellen strekker seg fra Nrdland VI inn i Nrdland VII (figur17). et er kartlagt i alt sju prspekter i denne letemdellen, men ressursptensialet anses sm lavt.

22 Ressursevaluering Mill. Sm 3.e P Frv P Væske Gass Ttale ressurser e enkelte mrådene Ressursene i de enkelte mrådene er beregnet på bakgrunn av letemdeller. e seks grafene til høyre viser frdelingen av væske g gass, ttale ressurser g usikkerhetsspennet. Tallene viser lavt (P95) estimat (til venstre i søylene), frventningsverdi g høyt (P5) estimat (til høyre i søylene) (figur 2). eregning av lje- g gassressurser asert på ressursberegningene g anslått funnsannsynlighet i de 5 kartlagte prspektene, har O anslått ressursene i hver letemdell i alle mrådene. enne analysen gir et verslag ver hvr mange g hvr stre funn sm kan frventes. lle anslag blir gitt med usikkerhetsspenn. Ressursanslaget fr hele mrådet er vist i figur 18. Figur 18. Ttale ressurser i hele mrådet. Trms II 2 % Nrdland V 4 % Vestfjrden 5 % Eggakanten 7 % e ttale frventede utvinnbare ressursene er anslått til 22 milliner Sm 3.e. med et usikkerhetsspenn på mellm 76 g 371 milliner Sm 3.e. ette betyr at det er 95 prsent sannsynlig at ressursene er 76 milliner Sm 3.e. eller mer, g fem prsent sannsynlig at ressursene er 371 milliner Sm 3.e. eller mer. Innenfr samme usikkerhetsspenn er anslaget at det vil bli gjrt mellm 14 g 28 funn med en frventningsverdi på 2-21 funn. nalysen bygger på frutsetningen m at alle kartlagte g antatte prspekter blir bret. Ressursene frdeler seg sm vist i figur 19. Tabellen under viser frdelingen av antall funn g størrelsesfrdelingen av disse innenfr hele mrådet. Nrdland VII 21 % Nrdland VI 43 % Figur 19. Prsentvis frdeling av frventede utvinnbare ressurser frdelt på mråder. Fr Nrdland V gjelder dette uåpnet del. Hele mrådet Frventningsverdi P95 95 % sannsynlighet fr at det er likt eller mer/større enn; P5 5 % sannsynlighet fr at det er likt eller mer/større enn; P5 5 % sannsynlighet fr at det er likt eller mer/større enn; ntall funn Størrelse per funn mill. Sm 3.e. 15,2 3, 9,3 47,7 22

23 Nrdland V (uåpnet del) Ressursestimatene er basert på letemdeller i kritt, jura g prejura. Vestfjrden Ressursestimatene er basert på letemdeller i kritt, jura g prejura. Nrdland VI Ressursestimatene er basert på letemdeller i palecen, kritt, jura g grunnfjell. Nrdland VII Ressursestimatene er basert på letemdeller i kritt, jura g grunnfjell. Trms II Ressursestimatene er basert på letemdeller i palecen, kritt g jura. Eggakanten Ressursestimatene er basert på letemdeller i ecen g kritt. Figur 2. Ressursene i de enkelte mrådene. 23

24 Verdisetting O har med bakgrunn i det ppdaterte ressursbildet fretatt en øknmisk verdisetting av de ptensielle petrleumsressursene. eregningene er basert på en rekke tekniske g øknmiske frutsetninger. isse mfatter blant annet tidspunkt fr åpning av mrådene fr petrleumsvirksmhet, leting g utbyggingsløsninger. Slike frutsetninger er nødvendige fr å gjøre øknmiske vurderinger. et er bare bret en undesøkelsesbrønn i havmrådene utenfr Lften, Vesterålen g Senja, g den gelgiske utviklingshistrien er kmplisert. Os anslag ver de uppdagede ressursene har derfr et strt usikkerhetsspenn. På grunn av dette er det benyttet t metder fr verdisetting sm utfyller hverandre (figur 21). Ved hjelp av en statistisk beregningsmdell beregnes frventet lønnsmhet g usikkerhetsspenn fr lønnsmhet. enne mdellen klarer imidlertid ikke å fange pp at usikkerheten kan reduseres ver tid, både gjennm ytterligere bearbeiding g tlking av innsamlet seismikk g ved bring av letebrønner. Ny infrmasjn g mulighetene til å ta stegvise utfrskingsg utbyggingsbeslutninger skaper verdier sm det er krevende å ta hensyn til i tradisjnelle øknmiske beregninger. Fr bedre å ivareta dette, er det benyttet scenarianalyse. Scenarianalyse er gså benyttet til å verdisette ressursutfall sm ligger helt i ytterkant av usikkerhetsspennet fr ressursene. Metder fr verdisetting en øknmiske verdivurderingen tar utgangspunkt i anslått ressursmengde med tilhørende usikkerhetsspenn (figur 18). I den ene metden blir det benyttet en statistisk øknmisk beregningsmdell (stkastisk mdell), hvr hver ressursstørrelse tilknyttes en utbyggingsløsning g lønnsmhet beregnes. eregningene gir både frventet lønnsmhet (nåverdi) g usikkerhetsspennet i lønnsmheten. eregningene viser m det er lønnsmt å starte letevirksmhet i mrådet. Frdelingen fr nåverdien viser både den øknmiske nedsiden g ppsiden av en slik beslutning. Oppsiden har imidlertid størst betydning fr beslutningen m å starte letevirksmhet i et nytt mråde. et er den mulige ppsiden sm gir ljeselskapene incitamenter til å lete i nye mråder. En del av usikkerheten rundt gelgien i mrådene vil bli avklart ver tid gjennm aktive tiltak sm fr eksempel bring av letebrønner. ring av letebrønner vil kunne bekrefte eller avkrefte letemdellene. Reduksjn av usikkerhet gjennm læring skaper muligheter, eller psjner, ved at beslutninger kan tas stegvis (sekvensielt) g basert på ny infrmasjn. Fr eksempel kan et funn gi ytterligere infrmasjn m gelgien i et mkringliggende mråde g dermed gi grunnlag fr mer effektiv utfrskning. Ny infrmasjn g mulighetene til å ta stegvise utfrsknings- g utbyggingsbeslutninger skaper psjnsverdier sm er krevende å ta hensyn til i de øknmiske beregningene. I denne analysen er det spesielt krevende, ettersm det dreier seg m mange prspekter sm er innbyrdes avhengige av hverandre. et er derfr i tillegg til den statistiske beregningsmdellen brukt scenarimetde fr å få fram mulige psjnsverdier. Verdier fr de uppdagede ressursene er estimert fr fire ulike scenarier eller framtidsbilder (,,, ). O har i tillegg utarbeidet et såkalt wild card - scenari (). ette scenariet reflekterer at usikkerheten i ressursutfallet i et uåpnet mråde er str, g at vi ikke kan utelukke et ressursutfall sm ligger helt i ytterkant av Os ressursfrdeling. I scenari frutsettes det at de t letemdellene med størst ressursptensial (jura g øvre kritt) bekreftes. Scenariet illustrerer en psjn sm bør være med i vurderingen av mulige knsekvenser av å åpne mrådene fr letevirksmhet. Frutsetninger fr verdisettingen Verdisettingen av de uppdagede ressursene er basert på en rekke frutsetninger. e mest sentrale er krt mtalt. Miljø Områdene utenfr Lften, Vesterålen g Senja er i St. meld. nr. 8 (25-26) vurdert sm særlig verdifulle g sårbare mråder. I verdiberegningene er det lagt til grunn samme betingelser fr virksmheten sm gjelder i de delene av frvaltningsplanmrådet hvr petrleumsvirksmhet er tilllatt. 24

25 nslåtte ressurser i letemdellene Stkastisk metde Scenarimetde Frventet verdi g frdeling av verdi Verdi fr fire scenarier (,,, ) Verdi fr scenari Verdien av uppdagede ressurser Figur 21. Verdivurdering av uppdagede ressurser ulike metder. Tidsplan fr aktivitet Sm grunnlag fr denne verdisettingen ligger at havmrådene utenfr Lften, Vesterålen g Senja åpnes fr petrleumsvirksmhet i 214. et antas at strategien m stegvis leting legges til grunn slik det gjøres ellers på nrsk skkel. ette innebærer at evaluering av leteresultater i tildelte blkker bør freligge før videre utfrsking. et er lagt til grunn fr verdivurderingen at mrådene blir grundig utfrsket før det blir tatt beslutning m utbygging. en første investeringsbeslutningen er frutsatt tatt i 224, g det er antatt inntil fire år fra investeringsbeslutning til prduksjnsstart. Ved verdivurderingen er det lagt til grunn at Nrdland VI g Trms II utfrskes først av hensyn til stegvis utfrsking. I utvinningstillatelse 219 i Nrdland VI sm ble tildelt i 1996, er det frutsatt bring av én letebrønn i 214. Fra g med 215 er det frutsatt at det bres inntil t letebrønner per år både i Nrdland VI g i Trms II. Utfrsking av Nrdland VII med bring av inntil t letebrønner per år er frutsatt å starte ne senere enn utfrskingen av Nrdland VI g Trms II. 25

26 26 Gelger undersøker sandsteinslagene av jura alder ved Ramså på ndøya.

27 Utbyggingsløsninger Samlet ressursmengde g type ressurser i mrådene bestemmer hvilke utbyggingsløsninger sm velges. Samrdnede løsninger er lagt til grunn der dette er mest lønnsmt. Rene gassfunn føres enten til land fr prsessering g videre transprt til Haltenbanken, eller kmprimeres på skip ffshre g føres videre til Haltenbanken. Figur 22. Landanlegg. Oljefunn (med asssiert gass) føres enten til land eller prsesseres g lastes ffshre. en asssierte gassen reinjiseres i ljefeltet dersm det ikke er landanlegg fr gass i mrådet. Velges ilandføring av både lje g gass, frutsettes en integrert løsning med havbunnsseparasjn, hvr væske g gass går i separate rør til land. På land skilles vann fra lje, g vannet transprteres tilbake til feltene fr injeksjn. Oljen transprteres i skip fra landanlegget, mens gassen føres i rør til Haltenbanken fr videre eksprt. Et mulig landanlegg g tilhørende ffshre havbunnsutbygging er illustrert i figur 22 g 23. Offshre utbyggingsløsning fr ljefunn er vist i figur 24. Figur 23. Overtrålbar undervannsutbygging. Figur 24. Flytende prduksjnsinnretning. 27