UNIVERSITETET I TROMSØ UIT

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak Til: Fakuftetsstyret ved Det heisevitenskapeiige fakuftet Møtedato: 25.juni 2012 Arkivref.: 2011/5833 A5S032/013 Nye utdanningstilbud I helseteknologi I et samarbeid mellom Universitetet i Tromso og Hogskolen i Narvik Bakgrunn for saken: Helseteknoiogiutvalget ser et voksende kompetansebehov for teknoiogisk kompetente helsearbeidere i kommuneheisetjenesten. I større grad enn tidligere vii det ogs vre behov for helse og omsorgskompetente ingeniører som tverrprofesjoneile prosjekt- og ambulante team invoiveres i utformingen av skreddersydde og tilpassede helseteknoiogiske iøsninger for pasienter som i økende grad forventes a mestre sitt liv og sin sykdom hjemme. Den teknologiske utvikiingen innen spesialistheisetjenesten, hvor det medisinsk-teknoiogiske utstyret blir stadig mer avansert og spesialisert, vii kreve tilgang pa (sivil)ingeniører som har innsikt i bde de teknoiogiske og helsemessige utfordringene som denne teknoiogien representerer. Spektret av kompetanseprofiler strekker seg fra innovasjon og endring I mâten a organisere helse- og omsorgstjenester pa, via telemedisinske og digitale løsninger til mer tradisjonell medisinsk teknologi. Universitet I Tromsø og Høgskolen I Narvik har gode muligheter tii I feileskap a utvikle et unikt heiseteknologisk utdanningstiibud som ikke bare møter samfunnets nàvrende og fremtidige behov I Nord-Norge, men som er nyskapende I landet og kan rekruttere studenter fra hele Norge og andre nordiske iand. UiT har et etabiert mastergradsprogram I telemedisin og e-heise som bestâr av to iøp; ett iøp med et heisefokus, som rekrutterer studenter med en helsefaglig bacheiorutdanning, og ett iøp med et teknoiogifokus, som rekrutterer studenter med en bachelorutdanning I teknologi. MSc Telemedicine and e-health undervises pa engeisk og rekrutterer studenter fra hele verden. Kapasiteten i programmet er ikke stor nok til a kunne dekke det voksende behovet for helseteknologisk kompetanse innen heise- og omsorgstjenesten. Dessuten treffer det bare delvis det brede spektret av helseteknoiogisk kompetanse som samfunnet etterspør. Pa begge sider et det behov og rom for nye utdanningstilbud som ikke dupiiserer men suppierer det eksisterende utdanningstiibudet. lnnovasjon i omsorgstjenester har et sterkt preg av helse- og samfunnsvitenskapeiige fag og teknologiske fag og er rettet mot kompetansebehovet i kommuneheisetjenesten under og etter samhandiingsreformen. Vaig av undervisningssprák for de nye utdanningstiibudene ma vurderes. Heiseteknoiogiutvaiget anbefaler styrene ved Høgskoien I Narvik og ved Universitet i Tromsøs HeisevitenskapeIige fakuitet a fortsette arbeidet i en fase to. I henhold til arshjulet i universitets- og høgskoiesektoren ma styrevedtak angaende utlysning av nye utdanningstiibud med oppstart høsten 2013 fattes i november/desember Dette betyr at fase 2 ma vre kort, 3-4 maneder, og strekke seg fra august til oktober. Utvalget henviser eliers til vedlagte rapport. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

2 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Forsiag til vedtak: 1. Styret tar helseteknologiutvalgets rapport til etterretning. 2. Styrene vedtar O etablere tre arbeid5grupper som jobber parallelt. En faglig arbeidsgruppe som utarbeider fagplan og emnebeskrivelser for en helseteknologisk mastergradsutdanning I lnnovasjon I omsorgstjenester ( foreløpig arbeidstittel,). Arbeidsgruppen settes sammen av fagpersonale fra Avdeling for he/se og samfunn og avdeling for teknologi ved HiN og fra lnstitutt for he/se- og omsorgsfag ved Helsefak/UIT. En fag/ig arbeidsgruppe som utreder og utarbeider fagp/an og emnebeskrivelser for en master i Medisinsk teknologi. Dette mulige utdanningstilbudet bygger pa et samarbeid som involverer Universitetet I Oslo og Oslo Universitetssykehus i ti//egg ti/ relevante fagmi/jø og faku/teter ved UIT, Avde/ing for tekno/ogi ved H1N og Universitetssykehuset I Nord-Norge. Dette ma reflekteres I arbeidsgruppens sammensetning. En administrativ arbeidsgruppe som utarbeider avta/everket me/lom UiTog HIN og even tue/t UlO/OUS og UNN og som serpâ kapasitetsspørsmôlet (persone//). Det arbeidet mo gjøres paral/elt med utarbeidelsen av fagplaner for kunne /egge frem beslutningsgrunn/aget for styrene I november/desember Styrene anbefaler at hver av arbeidsgruppene peker Ut en leder og arbeidsgruppelederne danner en styringsgruppe. Styringsgruppen bør utvides med representanter fra KS og NHO. Styringsgruppen skal: koordinere og integrere arbeidet I arbeidsgruppene; vurdere forho/det me/lom nye utdanningstilbud og det al/erede eta blerte utdanningsti/bud MSc in Telemedicine and e-health (komplementaritet, konkurranse, undervisningssprok, muligheter for tverrprofesjonel/ nyskapning); gjennomføre markedsundersøkelser for mulige nye studietilbud b/ant ansatte I kommunehelsetjenestene i landsdelen og b/ant he/sefaglige bachelorstudenter ved UiTog HiN; utarbeide anbefalinger til styrene angâende prioritering og periodisering av nye helsetekno/ogiske studieti/bud; gjøre et utredningsarbeid I forhold til laboratoriefasi/iteter; søke om ekstern finansiering for utvikiings- og etableringsfasen av nye studietilbud samt markedsføring. 4. Kostnader for egne ansatte I fase to av arbeidet dekkes av egen institusjon. He/sefaks kostnader be/astes avsatte budsjettmidler til utredning av arbeid med he/seteknologi. Tom MkaIsen fakultetsdirektør Saksbehandler: Helseteknologiutvalget ved feder øystein Jensen 2

3 Høgskolen Narvik Helseteknologi I Nord Rapport fra arbeidsutvalg for utredning av studietilbud innen helseteknologi avgitt til styrene ved UiT/Helsefak og HiN dd Innhold Kapittel 1. Innledning 2 Kapittel 2. Oppsummering, konklusjon og anbefalinger 3 Kapittei 3. Begreper og begrepsbruk 5 Kapittel 4. Styrende og retningsgivende utredninger og stortingsmeldinger i helsetjenesten og utdanningssektoren 8 Kapitte 5. Kartiegging av framtidig kompetansebehov innenfor helsetjenestene 11 Kapittel 6. Etablerte eller planlagte helseteknologiske studietilbud i Norge Master of Science in telemedicine & e-health, UIT Studietibud andre steder i Norge Studietilbud som ikke lenger er I drift Noen mulige suksesskriterier 22 Kapittel 7. Behovet og muligheter for en ny utdanning innen helseteknologi I Nord-Norge 22 Kapittel 8. Skisse av to nye utdanningstilbud I helsetekno)ogi Skisse av Helseteknologi I: en master i H&seteknologi og Innovasjon i Omsorgstjenester Master i medisinsk teknologi 31 Kapitt& 9. Organisering og finansiering av et studietilbud I helseteknologi i et samarbeid mellom UiTogHiN 33 Vedlegg 1: Eksempler p definisjoner av ulike helseteknologiske begreper 35 Vedegg 2: Emner i Master of Science in Telemedicine & e-health 36 Vedlegg 3: Aktuelle emner fra HiN, Avdeling for teknologi 39 1

4 Kapittel 1. Inniedning Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Narvik vedtok i desember 2011 felles styresak xetab1ering av HiN-UiT-utvalg for utredning av studietilbud innen helseteknologi>>. Arbeidsutvalget har vrt sammensatt av: Oystein Jensen, virksomhetsleder medisinsk-teknologisk virksomhetsomrâde, Oslo Universitetssykehus HF (OUS). Utvalgsleder. Christian Tronstad, forsker, medisinsk-teknologisk virksomhetsomrâde, OUS. Gunnar Hartvigsen, professor informatikk, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Universitetet i Tromsø (UiT). Aud Obstfelder, forsteamanuensis helse og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse og omsorgsfag, UiT. Gunnar Ellingsen, professor klinisk medisin, Det helsevitenskapelig fakultet, Institutt for klinisk medisin, UiT. Per Hasvold, forsker, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST), Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN). Magne Nicolaisen, regiondirektør, KS Nord-Norge. Raymond Kristiansen, førsteamanuensis teknisk kybernetikk, Avdeling for teknologi, Høgskolen i Narvik (HiN). Ger Wackers, førsteamanuensis, Avdeling for helse og samfunn, HiN. Anne Gjerløw, kontorsjef, Avdeling for helse og samfunn, HiN. I mandatet heter det at utvalgets innstilling bør adressere følgende omrâder: 1. Behovet for nye utdanningstilbud i helseteknologi i det norske samfunnet; behovet i Nord-Norge bør vektlegges spesielt. 2. Skissere kompetanseprofiler / 1ringsutbytte for funksjoner pa ulike nivá. 3. Utrede til hvilke brede grunnutdanninger disse nye utdanningene kan knyttes, samt beskrive hvilke som bør vre viktige bidragsytende fagomráder til disse utdanningene. 4. Kartlegge norske utdanningstilbud i grensesnittet mellom helse og teknologi som allerede er etablert i Norge eller som er under utvikling. 5. Skissere hvordan nye utdanningstilbud i helseteknologi ved HiN/UiT kan profileres i forhold til utdanningstilbud som allerede finnes eller er under utvikling ved andre utdanningsinstitusjoner; hvordan nye utdanningstilbud i helseteknologi kan organiseres tverrprofesj onelt og desentralt; hvordan leverandører av velferdsteknologier kan involveres i nye utdanningstilbud; hvordan simuleringer i form av dataprogram, omsorgs- eller bolaboratorier, demonstrasjonsleiligheter og lignende kan brukes for praktisk hands on undervisning, trening og oving i praktiske situasjoner. 2

5 og vi 6. Fremme anbefalinger angâende ulike mater a organisere og finansiere slike utdanningstilbud i helseteknologi pa ulike nivàer, i form av et samarbeid mellom Hogskolen i Narvik og Universitetet i Tromso. Utvalget har tolket mandatet slik: Vi skal Gi en kort oversikt over noen utredninger som omhandler I gir politiske foringer knyttet til utviklingen i helsetjenestene Vurdere framtidig kompetansebehov innenfor helsetjenestene Vurdere samfunnets behov for utdanning innenfor helseteknologi, med fokus pa Nord Norge Undersoke hvilke studietilbud som finnes I er pianlagt igangsatt innenfor fagomrâdet i Norge Vurdere behovet for en ny utdanning innen helseteknoiogi i Nord Norge Beskrive innhold i en ny utdanning i helseteknologi Beskrive organisering og finansiering av et studietilbud i helseteknoiogi i samarbeid mellom UiT og HiN Arbeidsutvalget hadde sitt forste mote 21. februar Utvalget har hatt i alt fire moter; to avviklet ved U1T og ett ved H1N. Siste mote ble hoidt i Oslo i etterkant av heiseministerens Heisekonferansen 2012 med tema <<Samhandlingsreformen er i gang>>, hvor flere av utvalgets mediemmer deltok. Vi har ogsâ avviklet telefonmote. Arbeidsutvalget har hatt som mâlsetting a levere sin rapport medio mai Kapittel 2. Oppsummering, konklusjon og anbefalinger Helseteknologiutvaiget ser et voksende kompetansebehov for teknologisk kompetente heisearbeidere i kommuneheisetjenesten. I storre grad enn tidligere vii det ogsá vre behov for helse omsorgskompetente ingeniorer som i tverrprofesjonelle prosjekt- og ambulante team involveres i utformingen av skreddersydde og tilpassede helseteknologiske losninger for pasienter som i okende grad forventes a mestre sitt liv og sin sykdom hjemme. Den teknologiske utviklingen innen spesiaiistheisetj enesten, hvor det medisinsk-teknoiogiske utstyret blir stadig mer avansert og spesialisert, vii kreve tilgang pa (sivil)ingeniorer som har innsikt i bade de teknologiske og helsemessige utfordringene som denne teknologien representerer. Spektret av kompetanseprofiler strekker seg fra innovasjon og endring i mâten a organisere heise- og omsorgstjenester pa, via telemedisinske og digitale losninger til mer tradisjoneil medisinsk teknologi. Universitet i Tromso og Hogskolen i Narvik har gode muligheter til i felieskap a utvikie et unikt heiseteknologisk utdanningstilbud som ikke bare moter samfunnets navrende og fremtidige behov i Nord-Norge, men som er nyskapende i landet og kan rekruttere studenter fra hele Norge og andre nordiske land. 3

6 UiT har et etablert mastergradsprogram i telemedisin og e-helse som bestâr av to lop; ett lop med et helsefokus, som rekrutterer studenter med en helsefaglig bachelorutdanning, og ett lop med et teknologifokus, som rekrutterer studenter med en bachelorutdanning I teknologi. MSc Telemedicine and e-health undervises pa engeisk og rekrutterer studenter fra hele verden. Kapasiteten i programmet er ikke stor nok til a kunne dekke det voksende behovet for helseteknologisk kompetanse innen helse- og omsorgstjenesten. Dessuten treffer det bare delvis det brede spektret av helseteknologisk kompetanse som samfunnet etterspor. Pa begge sider et det behov og rom for nye utdanningstilbud som ikke dupliserer, men supplerer det eksisterende utdanningstilbudet. Innovasjon i omsorgstjenester har et sterkt innslag av helse og samfunnsvitenskapelige fag og er rettet mot kompetansebehovet i kommunehelsetjenesten under og etter samhandlingsreformen. Vaig av undervisningssprâk for de nye utdanningstilbudene ma vurderes. Helseteknologiutvalget anbefaler styrene ved Hogskolen i Narvik og ved Universitet i Tromsøs Helsevitenskapelige fakultet a fortsette arbeidet i en fase to. I henhold til ârshjulet i universitets- og hogskolesektoren ma styrevedtak angäende utlysning av nye utdanningstilbud med oppstart hosten 2013 fattes i november/desember Dette betyr at fase 2 ma vre kort, 3-4 mâneder, og strekke seg fra august til oktober. Utvalget anbefaler styrene a etablere tre arbeidsgrupper som jobber parallelt. 1. En faglig arbeidsgruppe som utarbeider fagplan og emnebeskrivelser for en helseteknologisk mastergradsutdanning i Jnnovasjon I omsorgstjenester (forelopig arbeidstittel). Arbeidsgruppen settes sammen av fagpersonale fra Avdeling for helse og samfunn ved HIN og fra Institutt for helse- og omsorgsfag ved HelsefaklUiT. 2. En faglig arbeidsgruppe som utreder og utarbeider fagplan og emnebeskrivelser for en master i Medisinsk teknologi. Dette mulige utdanningstilbudet bygger pa et samarbeid som involverer Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus i tillegg til relevante fagmiljø og fakulteter ved UiT, Avdeling for teknologi ved HiN og Universitetssykehuset I Nord-Norge. Dette ma reflekteres I arbeidsgruppens sammensetning. 3. En administrativ arbeidsgruppe som utarbeider avtaleverket mellom UiT og un og eventuelt UiO/OUS og UNN og som ser pa kapasitetssporsmâlet (personell). Det arbeidet ma gjores parallelt med utarbeidelsen av fagplaner for a kunne legge frem beslutningsgrunnlaget for styrene I november/desember Utvalget anbefaler at hver av arbeidsgruppene peker Ut en leder og arbeidsgruppelederne danner en styringsgruppe. Styringsgruppen bor utvides med representanter fra KS og NHO. Styringsgruppen skal: - koordinere og integrere arbeidet I arbeidsgruppene; - vurdere forholdet mellom nye utdanningstilbud og det allerede etablerte utdanningstilbud MSc in Telemedicine and e-health (komplementaritet, konkurranse, undervisningssprak, muligheter for tverrprofesjonell nyskapning); 4

7 - gjennomfore - utarbeide - gjore - soke markedsundersokelser for mulige nye studietilbud blant ansatte I kommunehelsetjenestene i landsdelen og blant helsefaglige bachelorstudenter ved UiT oghin; anbefalinger til styrene angâende prioritering og periodisering av nye helseteknologiske studietilbud; et utredningsarbeid i forhold til laboratoriefasiliteter; om ekstern finansiering for utviklings- og etableringsfasen av nye studietilbud samt markedsforing. Kapittel 3. Begreper og begrepsbruk Etter hvert har det vokst fram en underskog av begreper relatert til helse og teknologi a gjore. De samme ordene far forskjellige definisjoner i ulike publikasjoner (se vedlegg 1 for noen eksempler). Det finnes ikke en autoritativ kilde eller definisjon. I tillegg brukes de samme begrepene forskjellig i ulike sammenhenger, og begrepsbruken har forandret seg over tid. Her har vi begreper som e-helse, IKT i helse- og omsorgstjenestene (helse-ikt), telemedisin, omsorgsteknologi, velferdsteknologi, og nâ helseteknologi. Utvalgets gjennomgang av ulike begreper viser at a prove a finne den ene riktige definisjonen er ikke veien a gâ. (Se vedlegg 1 for utkast til definisjoner). I litteraturen kan introduksjonen og bruken av de enkelte begreper spores tilbake historisk. Av de nye begreper var e-helse, helse-ikt og telemedisin forst ute. De reflekterer den store digitaliseringen som ble gjennomført i samfunnet og i helsetjenesten. Bade telemedisin og e helse var brukt før overgangen til digital teknologi. Telemedisin kan spores tilbake til tidlig digital kommunikasjon. E-helse ble i tidlig fase brukt om direkte pasientrettede tjenester med overforing av analoge signaler. Interessen for begrepene telemedisin og e-helse vokste enormt med digitaliseringen av medisinsk instrumentering og digitale kommunikasjonsformer. Datastyrte systemer har utvidet potensialet og bruksomrádet til elektromekaniske systemer. Med introduksjon av trâdlose systemer forsvant avhengigheten av en materiell infrastruktur som besto av kabler og ledninger. Produserte data kan ná overfores trádlost over store avstander, noe som medforer nye problemstillinger angâende datasikkerhet. IKT er butt en viktig del av samfunnets infrastruktur, ikke bare i helsetjenesten men ogsá i andre sektorer, fra bankvesenet til myndighetenes tjenester og styringssystemer. Systemene er komplekse og funksjonene mange. For eksempel kan elektroniske pasientjournaler bli brukt av leger i behandlingsvirksomhet samtidig som ledelsen pa institusjonsnivâ kan trekke ut data i anonymisert form og bruke disse i styring av driften. Myndighetene kan bruke dataene som grunniag for a publisere kvalitets- og effektivitetsprofiler av sykehus. Nãr borgerne, som konsumenter av offentlige helsetjenestetilbud, skal effektuere sine pasientrettigheter kan slike profiler vre nyttige. JKT er viktig, men helseteknologi kan ikke reduseres til IKT eller digitale tekno logier. Telemedisin kan defineres som undersakelse, overvákning, behandling og administrasjon av pasienter ogpersonale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk 5

8 plassert. Begrepene omsorgsteknologi og velferdsteknologi er nyere og reflekterer en forskyvning i brukere. Omsorg er et begrep som er knyttet til kommunehelsetjenesten (primrhelsetjenesten eller omsorgssektoren). Men vi ser i dag introduksjon av omsorgsteknologier som kobler pasientenes hjem sammen med spesialisthelsetjenesten uten involvering av fastlegen eller hjemmetjenesten. Velferdsteknologi er et enda bredere begrep og er i stor grad knyttet til Hagen-utvalgets NOU Innovasjon I omsorg. Velferdsteknologi omfatter ogsä teknologier som ikke har direkte med helse eller omsorg a gjore, men som gjør det mulig for folk a bo lengre hjemme pa en trygg og verdig mate. Det er teknologier som allerede i dag finnes i folks hverdag, men som blir til omsorgsteknologi nar folk blir eldre og et behov for omsorg, mestring og oppfolging trer frem. Det handler for eksempel om mobile telefoner, som i dag er mye mer enn telefoner, og nettbrett. De danner en teknologisk plattform og utvikler en teknologisk, digital kompetanse hos brukeren som igjen danner grunniaget for nye former for omsorg-pâ-avstand, for eksempel gjennom utvikling av nye applikasjoner for selvregulering av diabetes eller for elektroniske konsultasjoner med helsepersonell med lyd-og-bilde kommunikasjon. Videre er det pâfallende at teknologi i mange diskusjoner om helse eller samhandlingsreformen ikke blir nevnt. Helse Nord RHFs kartlegging av fremtidige kompetansebehov nevner for eksempel ikke behovet for medisinske teknologer i det hele tatt. Helse Nord fokuserer pa kompetansebehovet i de omsorgsytende funksjoner og yrkesgrupper. Teknologi blir en del av infrastrukturen, en del av rammen, sammen med by- og regelverk og finansieringsordninger. Pa samme mate som veinettet er infrastruktur for biltrafikken, som vi onsker skal flyte smidig og sikkert ogsa i et stort trafikktilbud, sâ er teknologi en del av infrastrukturen for helsehjelpen som defineres i mellommenneskelige termer, mellom pasient og helsearbeider. Infrastrukturen er imidlertid ikke passiv. Pa samme mate som by- og regelverk og finansieringsordninger er ogsã teknobogi virkningsfull. Om begrepet helseteknologi Helseteknologiutvalget har diskutert forholdet mellom helse og teknologi i hele bredden av landskapet skissert ovenfor; fra medisinsk teknologi, via telemedisin og omsorgsteknologi til grenselandet med velferdsteknobogi. Helseteknologi er ikke ment som det nyeste skuddet i underskogen av begreper. Det er mer overordnet. Helseteknologi er ett ord sail sammen av to: helse og teknologi. Begge to er de mest generelle ord som kan tenkes. Men a sette dem sammen i ett ord, helseteknologi, betyr at de ailtid skal ses i sammenheng med hverandre. GPS-teknologi brukt i navigasjonssystemer for biler er ikke direkte helserelevant, men den samme teknobogien brukt i sporingssystemer for eldre er en helseteknologi, som møter personvernloven som ikke tillater sporing av personer. Bruk av 1 Denne definisjonen benyttes av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, den skriver seg fra Advanced Informatics in Medicine fra Kilde: Iittp://wvvw.telemed.no/definisjon-av-telemedisin htrnl (sist aksessert: ). 6

9 respirator hjemme krever <<uninterupted power supply>> og stiller dermed andre tekniske krav til boligens elektriske anlegg. Helseteknologi som begrep favner bredt. Var forstâelse av begrepet vii komme til syne i mãten vi har beskrevet det helseteknologiske utdanningstilbudet. En annen mate a betrakte begrepet helseteknologi pa er a se det som en blend, ett ord satt sammen av to avkortede ord. De avkortede ordene kan vre mange. Her er en oversikt. selvmestrings - tjeneste medisinsk - og omsorgstjeneste omsorgs - hjelp velferds HELSE - fremming administrativ TEKNOLOGI - arbeid styrings - politikk informas]ons kommunikasj ons Begreper som sokeord I optimalisering av digital markedsforing Vaig og bruk av begreper har ogsá en markedsføringsreievans. Hvordan kan man best legge til rette for at søkemotorer finner studietilbudet og plasserer det høyt opp i søkerens resultatliste. Google Adwords har et søkeordverktøy som viser hvor mange søk som har vrt gjennomført per mâned, globalt eller lokalt (Norge) med spesifikke sokeord. Tabellene nedenfor viser resultatene av et sok gjennomfort Dette krever mer analyse, men resultatene viser at det kan vre fornuftig a bruke flere begreper sammen i en tekst som beskriver innholdet i et studietilbud. Sokeord (norsk) Antall globale sok per Antail lokale (Norge) sok mãned per mâned e-helse ikt-heise Telemedisin Omsorgsteknologi Velferdsteknologi Helseteknologi Telehelse medisinsk teknologi

10 Sokeord (engeisk) Antall globale sok per Antall lokale (Norge) sok mãned per mtned ehealth ict-health Telemedicine Telecare welfare technology health and technology Telehealth medical technology Ti! sammenligning. Sokeord (norsk) Antall globale sok per Antall lokale (Norge) sok mâned per mined Sykepleie Ingeniør Helsetjeneste Omsorgstjeneste Ornsorg Innovasjoniomsorg innovasjon og omsorg Helseteknolog - - Kapittel 4. Styrende og retningsgivende utredninger og stortingsmeldinger i helsetjenesten og utdanningssektoren I Stortingsmelding nr 25 ( ), <<Mestring, muligheter og mening>>, ogsà kalt <<Omsorgsmeldingen>>, peker regjeringen pa fern framtidsutfordringer: To handler om det det blir mer av: nye yngre brukergrupper flere eldre med hjelpebehov og tre av utfordringene handler om det som det blirfor lite av: knapphetpâfrivillige omsorgsytere og helse- og sosialpersonell, manglende samhandling og medisinsk oppfølging mangel pa aktivitet og dekning av psykososiale behov Det har vrt skissert flere strategier og tiltak for a mote disse utfordringene: 8

11 I Omsorgsmeldingen har regjeringen utformet en omsorgsplan med konkrete tiltak fram til 2015, Samhandlingsreformen er iverksatt og NOU , Innovasjon i omsorg (kjent som Hagen-utvalget), utreder nye grep og Iøsninger for a møte omsorgsutfordringene. Fra dette skisserer vi noen strategier: > Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging, som bl.a. omhandler styrking av lederfunksjonen, bedre organisering, styrket brukerinnflytelse og bedre planlegging innenfor kommunehelsetjenesten. (Omsorgsmeldingen, pkt 2.5.1) > Kapasitetsvekst og kompetanseheving, som bl.a. omhandler personellvekst, investeringer i omsorgstjenesten og god tilrettelegging av bygninger og botilbud. (Omsorgsmeldingen, pkt 2.5.2) > Bedre samhandling og medisinsk oppfolging. EU av de viktigste organisatoriske grepene for fâ bedre ressursutnyttelse er a fâ til en optimal balanse mellom sykehjem, omsorgsboliger, dagtilbud og hjemmetjenester. Bruk av IKT, smarthusløsninger, telemedisin og fly omsorgsteknologi kan bidra til a hindre institusjonalisering, samtidig kan de ansatte fâ bruke mer av sin tid pa de primre omsorgsoppgavene og mindre til transport, administrasjon, tilsyn og tunge løft. (Omsorgsmeldingen, pkt 2.5.3) > Aktiv omsorg, med vekt pa kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnieggende elementer I et heihetlig omsorgstilbud. (Omsorgsmeldingen, pkt 2.5.4) Partnerskap med familie og lokalsamfunn. Det ligger et stort potensiale i a utvikle bedre rammevilkâr og legge forholdene bedre til rette for de som utfører frivillig omsorgsarbeid. (Omsorgsmeldingen, pkt 2.5.5) > Teknologistotte til omsorg. Omsorgstjenestene har et stort uutnyttet potensiale for a ta i bruk tilgjengelig teknologi ogfor a utvikle ny. Dette g/elder b?ide velferdsteknologi som kan gi brukerne større trygghet og bedre mulighet til a kiare seg selv i hverdagen, telemedisinske lasninger til hjelp I behandling, tilsyn ogpleie og teknisk statte til kommunikasjon, administrasfon ogforvaltning somfrigjar mer tid til direkte brukerkontakt. (Hagen-utvalget, pkt 2.3.2) > Et nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget, pkt 2.3.4) Omsorgsfeltet som nring. Det er store potensialer I a utvikle en norskbasert nceringfor leveranser til omsorgsfeltet. Ettersparselen etter hensiktsmessige boliglosninger, aktivitetsinnhold og velferdsteknologiske virkemidler vii 0/ce, badefra hushoidninger og fra den kommunale omsorgssektoren. (Hagen-utvalget, pkt 2.3.5) 9

12 Utdanning for framtiden: I St.meld. nr. 13, <<Utdannings for velferd: Samspill i praksis>>, sies det en del om hvilke konsekvenser framtidsutfordringene bør fâ for helse- og sosialfaglige utdanninger. De konkrete kompetansebehovene varierer naturlig nok mellom tjenestene, men det er i stor grad sammenfallende oppfatninger av hvilke omrâder som srlig trenger a styrkes i utdanningene. Det gjelder (ref kap. 4.2): 1. Evne til tverrprofesjonelt samarbeid, gjennom storre vektpâ o utvikling av kommunikasjons- og samarbeidskompetanse pa tvers av tfenester ogforvaltningsnivâer o utvikling av mellommenneskelig kompetanse og evne til etisk refleksjon og profesjonell skjonnsutovelse o oppoving av veiledningskompetanse, der veilederrollen utvikles som en del av det a utove egetfag og egen rolle 2. Kunnskap om velferdssystemet og helhetligforstâeise av rammene for tjenesteutovelsen, herunder o en bredereforstâelse av sentrale perspektiver i utviklingen av velferdstjenestene. o system- og organisasjonskunnskap, kunnskaper om by- og regeiverk og juridisk grunnkompetanse som en integrert del av studentenes profesjonsidentitet, rolieforstâelse og evne til oppgavebosning o brukerorientering og mestringsperspektiv I tjenesteutovelsen o forstâelse og bruk av IKT og nye teknobogiske losninger i tjenestene. Skal tjenestene makte mote volumet og bredden i de oppgavene de star overfor, ma teknobogi inngâ som en naturlig del av utdanningene. 3. Kompetanse i a arbeide med personer med sammensatte behov, herunder o forebyggende arbeid/folkeheisearbeid o barn og unges oppvekst, utvikling og rettigheter o void og overgrep og omsorgssvikt o psykisk helse og rus o habilitering og rehabilitering o arbeidslivsrettet kvaflflseringfor grupper med scerlig behovfor bistand og oppfolging o migrasjonshelse Stortingsmeldingen sier videre at helse- og omsorgssektoren legger vekt pa utfordringene som følger av Samhandlingsreformen, og srlig pa hva som ma til for lykkes med forebyggende og helsefremmende arbeid og tidlig intervensjon. Lov om folkehelsearbeid og by om kommunale helse- og omsorgstjenester tydeliggjor kommunens heihetlige ansvar for innbyggernes helse, og dermed er det srlig kompetansebehovene i kommunene som framheves. Det er et mal a skape større faglig bredde i omsorgstjenestene, med flere faggrupper involvert og økt vekt pa tverrfaglig samhandling. Behovet for flere helsefagarbeidere er viktig, men ogsa mer kompetanse innenfor samfunnsmedisin, miljorettet 10

13 helsevern, ernring og farmasi er viktig. Brukere med sammensatte behov er en stor og viktig mãlgruppe som trenger heihetlige og sammenhengende tjenester over tid. Overføring av ansvar og oppgaver til kommuneheisetjenesten vii endre spesialisthelsez jenesten 1 retning av ytterlige spesialisering, men ogsâ kreve mer kompetanse i a kunne samhandle med og veilede kommunale tjenester. Teknoiogi og metodeul-vikling nevnes som et viktig satsingsomrâde, og mer tverrprofesjonelt samarbeid mellom heise- og sosialfagene og de teknologiske spesialitetene ma til for a sikre en slik utvikling. Dersom samfunnet skal iykkes med a møte de demografiske og epidemiologiske utfordringer som ligger til grunn for samhandiingsreformen, er det avgjorende a organisere tjenestetilbudet pa nye mater. Disse vii i storre grad enn tidligere forutsette at pasientens hjem inniemmes som arena i den profesjonelle omsorgen og at pasienter i større grad mestrer sitt eget liv og sin egen sykdom hjemme. Det er Hagen-utvaigets budskap: <<Innovasjon i omsorg>>, det vii si innovasjon i omsorgtjenestetiibudet. Teknoiogi er en viktig premissleverander for hviike former for omsorg-pâ-avstand som er mulig. Vi ma tenke nyu i forhold til hvordan vi: tilbyr helse og omsorgstjenester opparbeider kompetanse i kommunene gjør kunnskap tilgjengelig helseteknologi og omsorgsteknologi er viktige tiltak i denne sammenheng helse- og omsorgssektoren er kompleks og en reaiisering av potensialene i helse- og omsorgsteknoiogi forutsetter økt kompetanse og fly kunnskap innenfor flere omräder. For a sikre god samhandiing mellom heise- og sosialfagene og de teknoiogiske spesialitetene mener helseteknoiogiutvalget at det er viktig med folgende kunnskapsbase for de heiseteknoiogiske utdanninger: teknologi organisasjon juss/etikk heiseøkonomi innovasjon og ledeise Kapittel 5. Kartlegging av framtidig kompetansebehov innenfor helsetjenestene Helse Nord prosjekt om framtidig kompetansebehov i primar- og spesialisthelsetjenesten Kontaktperson: Tove Kicebo Nilsen, Fagansvarligforforskning og utdanning, Helse Nord. 11

14 Helse Nord har iverksatt prosjektet <<Strategisk kompetansepian>>, prosjektet skal bidra til a sikre Helse Nords mâloppfyllelse knyttet til pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplring av pasienter og pârørende, bade pa kort og lang sikt. Fase 1 av prosjektet inneholder framtidsbilde ( ), en beskrivelse av nasituasjon, et fremtidsbilde av kompetanseutfordringer i sektoren og en analyse av fremtidig behov opp mot status. Rapport fra fase 1 foreligger. Fase to skal leveres førjul og skal inneholde: Analyse av behov for kompetanse og mulige utdanningsløp/spesialisering Vurdering av hensiktsmessige strategier Høringsmøter med aktueile fagfolk, utdanningsmiljøer, andre interessenter Rapporten fra fase 1 viser blant annet at det sr1ig vii bli et økt behov for flere helsefagsarbeidere, sykepieiere og bioingeniorer. Utdrag fra fase 1 rapporten side 5: Samhandlingsreformen ventes a pâvirke kompetansebehovet i spesialisthelsetfenesten ito retninger: Økt behovfor spesialkompetanse pa store sykehus, og samtidig økt behovfor breddekompetanse pa mindre sykehus. Økt samhandling ogfunksjonfordeling vii kreve økt transport. Per i dag har vi som heiseregion ailerede størst behovforprehospitale tjenester. Vi har et beregnet ressursbehov for prehospitale tjenester som er 3 ganger høyere enn landsg,iennomsnittet. Lange avstander og tidsperspektivet med hjerte, hjerne og voidsomme dødsfall, samt psykiatritransport, er ressurskrevende. Teknoiogisk utvikiing og nye metoder gir bade muligheter og utfordringerfor spesialistheisetjenesten. Utviklingen setter krav til enforsvarlig ansvarsfordeiing meliom sykehus, bade knyttet tilforsvariighet og okonomi. Teknologisk avansert behandling gjor sykehusene mer avhengige av kostbart og kompetansekrevende utstyr, det er ogsâ en sârbarhetsfaktor. Helse Nord har konsentrert seg om heiseprofesjonene og yrkesgrupper som er direkte involvert i pasientomsorgen. I rapport fra fase 1 og i prosjektpian for fase 2 omtaies ikke kompetansebehovet i tekniske og andre støttefunksjoner; de nevner for eksempei ikke behov for ingeniører. Teknologi er den del av infrastrukturen, av rammen, som ma gjøre den primre prosessen mulig, nemiig A yte heisehjelp. I forbindeise med innføringen av samhandiingsreformen kan det bli behov for avvikling av kompetanse. A peke Ut hvilken kompetanse som evtentuelt skal avvikles ligger i fase 2. Innspill fra representant fra primerhe1setjenesten Ingebjørg Ruse, râdgiver IKTfor heise/omsorg i Tromsø kommune Line Nordgârd, radgiver IKTfor heise/omsorg i Tromsø kommune Kort oppsummering: Klinikere trenger primrt <<videreutdanninger>>. 12

15 Masterprogrammene er lite praksisnre og oppleves som for akademisk; de bor gjores modulbaserte og tilrettelegges for ansatte i fast arbeid. Forste modul bør vre en klinikknr klinisk fordypning. Kommunene trenger ogsâ forskerkompetanse, men det er viktig ikke a miste medarbeidere til ph.d.-program som ikke korresponderer med deres behov. Kommunene trenger en ny funksjon/rolle; en <<teknoterapeut>>. Teknoterapeuten skal bidra til kompetanseutvikling i hjelpeapparatet, delta i tverrfaglig kartlegging og samarbeid, anbefale teknologiske løsninger, sørge for at teknologistøtte blir vurdert i alle sammenhenger hvor omsorgstiltak planlegges (for brukere, pârørende, tjenesteapparat). Teknoterapeut er en praktisk stilling og det vii vre behov for to-tre stillinger per kommune, avhengig av kommunens størrelse. Disse ma gjerne vre knyttet til kommunens tildelingskontor. Utfordringer i primar- og spesialisthelsetjenesten og hvordan en ny utdanning kan mote disse Utvalget ser at utfordringene og de konkrete kompetansebehovene varierer meliom tjenestene, noe vil vre spesifikt, mens andre omrãder er av mer generell karakter. Generelle utfordringer: Rekruttering til helse- og omsorgsyrkene blir en utfordring i fremtiden. Det kan bli for fà hender til a ivareta behovet for omsorgstjenester. Utfordringen kan møtes gjennom a utvikle nye mater a ivareta omsorgsbehov pa. En ny utdanning bør derfor ha med elementer av innovasjon i forhold til tjenesteyting og ny bruk av hjelpemidler I nye hjelpemidler. Samhandlingen meilom tjenestenivàene ma bli bedre og den tradisjoneile profesjonsstenkningen bør tones ned. En ny utdanning ma ha fokus pa samhandling og en base om organisasjonskunnskap og ledelse. Studentene bør ogsâ f en teoretisk og begrepsmessig verktøykasse som gjør kommunikasjonen mellom helsepersonell og teknologisk personell lettere. Nye utdanningslop bor i storst mulig grad vre tverrprofesjoneile. Utdanningsmeldingen legger vekt pa utvikling av tverrprofesj onalitet i utdanningene. Utvalget gar ikke inn for a gjore teknologer av sykepleiere og vice versa. To parallelle utdanningslop med tverrprofesjonelle motepunkter er mulig og nytt. IKT som telemedisin, elektroniske kommunikasjonslosninger, informasjonsflyt og medisinsk teknologi gir forskjellige utfordringer for helsearbeidere, sa vel som for helseteknologer. Begge faggrupper ma ha kunnskap knyttet til teknologi, men ogsa i forhold til a kunne delta i utviklings- og endringsprosesser der teknologi utgjor ett eller flere elementer i de nye helse og omsorgstjenestetilbudene. I kommunesektoren er det for eksempel et srlig behov for okt bestillerkompetanse i forhold til leverandorbransjen. 13

16 For a imøtekomme behovet for økt kompetanse bør nye utdanningstilbud I helseteknologi vre fleksible, modulbaserte og gjerne desentraliserte. Mange ansatte ønsker a ta videre utdanning og utdanningsinstitusjonene bør legge til rette for en kombinasjon av jobb og studier. Samtidig ma arbeidsgiver bidra med nødvendig tilrettelegging og permisjon. Utvalget mener at en ny masterutdanning bør inneholde emner som ogsa kan tas som del av en selvstendig videreutdanning. Spesielle utfordringer i primcerhelsetjenesten De største mengde- og kompetanseutfordringer, samt det største og akutte behovet for innovative helsetjenesteløsninger, ligger utvilsomt i kommunehelsetjenesten ( omsorgssektoren) og i grensesnittet med spesialisthelsetjenesten. Det kan handle om etablering av nye samhandlingsavdelinger, for ta i mot utskrivingsklare pasienter, eller om outreach prosjekter fra spesialisthelsetjenesten til pasientens hjem i form av ambulerende team eller kofferter med utstyr og mulighet for elektronisk konsultasjon pa avstand, for eksempel KOLS-koffert. Utdanningsnivâet i omsorgssektoren, med mange ufag1rte, ma høynes. Representantene vi motte fra kommunehelsetjenesten ønsker seg primrt videreutdanninger og masterutdanninger som ikke er for teoretiske/akademiske. Brorparten av medisinsk og helsefaglig forskning foregar i spesialisthelsetjenesten; bare en brokdel av forskningen orienterte seg mot kommunehelsetjenesten. I forbindelse med Omsorgsrneldingen ble det etablert fern regionale FoU-sentre for omsorgsforskning. Sentrene er lokalisert i hver at de fire helseregionene. Formâlene med slike sentre er a styrke praksisnr forskning og utvikling pa feltet, drive forskningsformidling overfor kommunene, bidra til kompetanseheving i omsorgssektoren og sarnarbeide med utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i regionen. Styrkingen av omsorgsforskningens infrastruktur er fortsatt i en oppstartfase og behovet for mer forskning sorn folger og stotter opp under implernenteringen av samhandlingsreformen og behovet for kompetansehevingstiltak og nye studietilbud er stort. Utvalget mener at en nytt utdanningstilbud ma gi studentene en basis for forsknings- og utviklingsarbeid. Sektoren har behov for nytenkning og innovasjon og det er viktig a basere dette pa tilgjengelig forskning. Spesielle utfordringer i spesialisthelsetjenesten: Rapporten fra Helse Nord viser at det er et okt behov for spesialkompetanse pa store sykehus og for breddekompetanse pa mindre sykehus. I rapporten er ikke dette knyttet spesielt opp mot teknologisk kompetanse, men utvalget forutsetter at det ogsa vii gjelde for dette fagomradet. Behovet for innovasjon innenfor helse- og omsorgssektoren tilsier at det er nødvendig med økt utdanning av teknologer med et medisinsk fokus. Utvalget vii foresla at det etableres en masterutdanning innenfor medisinsk teknoiogi som gir studenten en basis innenfor heisefag, men som har hovedvekt pa anvendbar kunnskap i medisinsk teknologi og kunnskap om forvaitning av medisinsk teknologi. 14

17 Kapittel 6. Etablerte eller planlagte helseteknologiske studietilbud i Norge 6.1. Master of Science in telemedicine & e-health, UiT Dette studietilbudet ble etablert i 2005, i samarbeid mellom NT-fakultetet og helsefakultetet. Studietilbudet har en teknologiretning og en helseretning. Det kreves henholdsvis 80 studiepoeng teknologi- og helsefag som en del av bachelorutdanningen for a bli tatt opp pa de respektive studieretningene. Korte beskrivelser av emnene er lagt ved i vedlegg 2. Programstruktur (teknologi-fokus) Term IOECTS IOECTS IOECTS 1. semester NF-3200 Distributed INF-3791 Telemedicine and e- INF-3792 Medical (høst) Systems Fundamentals health systems informatics 2. semester HEL-3030 International Valgfritt emne INF-3795 Advanced (vr) and Environmental Health telemedicine and e-health systems 3. semester (høst) 4. semester (var) NF-3997 Master s Thesis in Telemedicine and E-health Studenter som folger teknologi-retningen skal etter endt mastergradsstudium kunne delta i: design, utvikling og implementering av e-helse systemer og telemedisinske applikasjoner. tilpasning og vedlikehold av systemer og applikasjoner innen medisinsk informatikk, telemedisin og e-helse. Teknologiretningen omfatter bade teoretiske og eksperimentelle aspekter ved utvikling og drift av telemedisin og e-he[seapplikasjoner og systemer. Det er et viktig mal for studiet at studentene gis anledning til a sette sin nyervervede kunnskap pa prøve gjennom praktiske prosjekter. Det første âret av studiet er konsentrert om obligatorisk emner. Studentene følger bade emner i informatikk ( Computer Sciences ) sâ vel sorn spesifikke telemedisin og e-helse emner. Mastergradsoppgaven ferdigstilles innen utgangen av andre studiear. Den kan vre relatert til forskningsaktiviteter ved Jnstitutt for informatikk, Fakultet for naturvitenskap og teknologi eller ved Nasjonal senter for samhandling og telernedisin (NST), eller ved andre lokale og

18 internasjonale telemedisinske milj eer. Mastergradsoppgaven kan gj ennomføres lokalt i Tromsø eller ved et sarnarbeidende forskningsmiljo 1 Norge eller I utlandet. Prograinstruktur (helse-fokus) Term 1OECTS IOECTS IQECTS 1. semester TLM3O1O TLM-3Q40 Electronic NF-3792 Medical informatics (høst) Telemedicine Patient Records - theories, Applications concepts and practice 2. semester HEL-3030 TLM-3060 Patients and the TLM-3070 TLM-3080 International and public as users of Net Quantitative Qualitative (var) Environmental health services Research Methods research methods Health and Epidemiology in informatics 3. semester (høst) 4. semester (var) TLM-3902 Masters Thesis in Telemedicine and E heatth Første r p til sammen 60 studiepoeng er sammensatt av forskjellige moduler som skal gi studentene et konseptuelt og teoretisk fundament for a gjennomfore masteroppgaven (60 studiepoeng). Som en del av første âret inngâr ogsà emnet HEL-3030 som administreres av lnstitutt for samfunnsmedisin og INF-3792 som administreres av Institutt for informatikk (NT-fak). Vi har sàledes erfaring med en masterutdanning som kombinerer fag fra flere institutt og fakultet. Det andre âret fokuserer studentene pa en konkret empirisk oppgave, fortrinnsvis i en setting hvor studentene har erfaring med innføring og bruk av forskjellige helserelaterte teknologier. Status for studieretningene Rekrutteringsgrunnlag For helseretningen av masteren i telemedisin og e-helse rekrutterer vi blant annet sykepleiere, bioingeniorer, farmasøyter, radiografer, fysioterapeuter. Vi rekrutterer bade fra spesialist- og primrhelsetjeneste. Høsten 2011 hadde studieretning helse 11 studenter, alle med helsefaglig bakgrunn. Teknologiretningen rekrutterer studenter med bakgrunn innen informatikk, fysikk (med informatikk), ingeniørfag og andre som tilfredsstiller kravet om fordypning i informatikk. Rekrutteringen har vrt vesentlig dârligere enn for helseretningen. Selv om antall utenlandske Kort beskrivelse av enkeltemner finnes i vedlegg 2 16

19 søkere har vrt stort, sâ har f av dem vrt kvalifiserte. I 2010 startet 2 studenter og i 2011 en student. Sokertallene for 2012 viser dog en positiv utvikling. Rekrutteringstiltak Vi har lagt ned mye arbeid I a markedsføre vârt masterprogram I telemedisin og e-helse og har blant annet involvert kommunikasjonsavdelingen ved Det helsevitenskapelige fakultet. Vi annonserer i diverse fagfora (bl.a. Sykepleien, Bioingeniøren og Pingvinen), har laget foldere og roll-ups som har butt plassert Ut pa aktuelle lokasjoner. I âr har vi ogsâ laget en rekrutteringsvideo som poengterer bruk av teknologi i helsearbeid. Den har fatt meget positiv oppmerksomhet. NST har ogsâ bidratt med rekruttering gjennom a promotere studiet pa sin internettside. Samarbeid med nringslivet Vi har gjennom flere ár hatt samarbeid med den nordnorske EPJ leverandøren DIPS ASA, hvor blant annet en av vâre mastergradsstudenter har hatt sommerjobb. Gjennom Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) finansieres flere av váre PhD prosjekt hvorav navrende prosjekt fokuserer blant annet pa samhandling mellom primr- og spesialisthelsetjeneste. For ovrig har vi samarbeidet med andre teknologileverandører og har presentert vâre funn i brukerforum arrangert av disse, bl.a. DIPS ASA (EPJ system), Csam (Partus fødesystem) TietoEnator (EPJ) og Profdoc (EPJ i primrhelsetjenesten). Sommeren 2011 hadde to studenter fra henholdsvis helse- og teknologi-retningen et tre mâneders opphold hos IBMs Global Healthcare Center of Excellence i La Gaude, France. Her var de sammen med tre franske studenter med pa a vinne IBMs Extreme Blue konkurranse i konkurranse med mange europeiske studentteam. Oppholdet kom i stand som følge av IBMs partnerskap i TTL. Internasjonalt samarbeid Gjennom helseretningen av masterprogrammet er det ogsá etablerte flere internasjonale samarbeidsavtaler. Per i dag har vi opprettet en Erasmus utvekslingsavtale med FH Joanneum Technical University i Osterrike og vi holder pa a etablere en Erasmus Mundus Program med University of Genova, Italia og Universitat Politècnica de CataLunya i Barcelona, Spania. I tillegg har vi flere intensjonsavtaler med University of Khulna i Bangladesh, Tribhuvan University i Nepal og Kathmandu University i Nepal. Teknologiretningen er involvert i en søknad til EU om a etablere en Erasmus Mundus Joint Master. (Her foreligger det ikke svar pa søknaden ennâ.) Flere av de utenlandske studentene kommer fra universiteter som UiT har samarbeidsavtale med. Forskningsgruppen bak teknologiretningen har omfattende forskningssamarbeid med flere europeiske og amerikanske universitetsmiljøer. Til nâ har en student skrevet sin masteroppgave i Valencia som følge av slikt samarbeid. Samlingsbasert undervisning og nettstudiet Fra evalueringsfunn og etterspørsel fra søkere, bade norske og internasjonale, onskes mer nettbasert undervisning. Fra høsten 2012 vii studiet pa helseretningen i større grad vre en 17

20 kombinasjon av samlinger og nettbasert. I den forbindelse vii informasjonsressurser, øvingsoppgaver og annet materiell i okende grad vre tilgjenge!ig I Fronter. Teknologiretningen planlegger ogsâ en tilrettelegging av telemedisinemnene til nettbasert undervisning. Forskningsaktivitet og samarbeid med NST Telemedisinsk forskningsgruppe 4 ved Det helsevitenskapelige fakultet bestàr av 23 personer, noe som understreker betydelig forskningsaktivitet og tyngde innen teknologi og helse. Av disse er 5 bistillinger finansiert av NST. Disse skal primrt bidra med veiledning av PhD studenter, men det har vrt naturlig a inkludere disse i undervisningen pa masterprogrammet. Dette illustrerer et tett og godt samarbeid med NST bade i form av strategi, undervisning og forskning. Forskningsgruppen for Medisinsk Informatikk og Telemedisin (MI&T) ved Institutt for informatikk, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, teller 17 personer, hvorav 9 er doktorgradskandidater. Gruppen holder til I TTLs lokaler, som er en del av NSTs area! i Forskningsparken. Det meste av forskningsaktiviteten er re!atert til TTL og NST. Som en naturlig utvik!ing av definisjonen av te!emedisin inkluderes i økende grad begrepet omsorgsteknologi og ve!ferdsteknologi. Flere forskningsprosjekter ved NST er saledes rettet inn mot disse segmentene. Helse- og teknologirelatert kompetanse ved NT-fakultetet Flere av instituttene ved Faku!tet for naturvitenskap og tekno!ogi har relevant kompetanse og tilbyr undervisning innen omrader som kan vre aktuel!e i forbindeise med det nye studiet i helsetekno!ogi. Dette gje!der: Institutt for informatikk: Medisinsk informatikk, telemedisin og e-helse, bioinformatikk, distribuerte systemer, avansert søketeknologi, multimedia, mellomvare, database og visningsvegg-tekno!ogi. Flere av instituttets ansatte deltar aktivt I Tromsø Telemedicine Laboratory, bi.a. som senterleder og forskningsgruppe!eder. Institutt for fysikk og teknoiogi: Dataana!yse og sensorteknologi Institutt for matematikk og statistikk: Gruppen for anvendt matematikk arbeider biant annet med optikk og bioinformatikk. Statistikk-gruppen arbeider med bildeanalyse og samfunnsmedisin. Statistikk-gruppen er aktiv i Tromsø Telemedicine Laboratory, biant annet som forskningsgruppeleder. Institutt for kjemi: materialkjemi, legemiddelutvikling, enzymteknologi, bioteknologi, biomode!lering og bioinformatikk. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet: Instituttet tilbyr flere relevante studier, inkludert 3-Arig Ingeniør i automatiseringsteknikk, 3-Arig Ingeniør I sikkerhet og 18