HALVÅRSRAPPORT SIN INDRE- OG NORDRE SALTEN

Transkript

1 HALVÅRSRAPPORT SIN INDRE- OG NORDRE SALTEN Vår 2014 SCENEINSTRUKTØRORDNINGA Maja Zakariassen N O R D L A N D F Y L K E S K O M M U N E

2 Fauske Tøvat Barnetater «Rockeulven» Aktører:23 Antall forestillinger: 2 Publikumsantall:220 Premiere: Det er bare å la seg imponere, nok en gang, av foreldre og andre støttespillere som står rundt Tøvat barneteater, for alt arbeidet de legger ned i produksjonen for å gi unge aktører rom for utvikling og framføring. Utsikten Kulturhus ligger oppe i bygda i Valnesfjord og huser, blant andre, Tøvat Barnetetater, ei gruppe på i overkant 20 aktører, med god spredning i alder, fra sju - til nitten år. Etter at gruppen før jul satte opp «Et juleeventyr» hadde skuespillerne overbevist om at de håndterer store oppsetninger. I tillegg hadde vi et ønske om å ta i bruk uteområdet som ligger rett bak Utsikten Kulturhus. Valget falt på musikalen «Rockelulven».

3 Foreldregruppa i Tøvat barneteater, med Kjersti Falck i spissen, utgjør en produksjonsgruppe som kunne gått inn i hvilken som helst produksjon og levert kvalitet, i alle ledd. Det ble sydd nye kostymer til alle karakterene, og med en kostymeavdeling som tok konseptideen hundre prosent på alvor og som arbeidet i ukevis med horn, ører, skjorter, skjørt, bukser og vinger for at alt skulle bli etter ønske ble det helt nydelig. Scenografien krevde også sitt, med husker, sofaer, dører, vindu, vipper, gjerde, kjøkkenbenk, skinnstol, brønn m.m., triller og traller til papegøye og bjørn og ellers alt man trenger for å skape et hjem der ute i skogen. Og da dagen for forestilling rant, var der tre traktorhengere gjort om til publikumsamfi. Det kan ikke bli bedre. Og enda har vi ikke nevnt gruppene som tok ansvar for PR, kafedrift og lyd, eller gruppen med sminkører som gikk kurs i teatersminke uka før premiere. Det kan ikke sies ofte -, eller høyt nok, hva et slikt engasjement og overskudd betyr. Det forteller aktørene at det vi gjør er viktig, det skaper fellesskap og samhold, som igjen fører til at skuespillerne blir trygge og tør å strekke seg. Heder og ære til alle som bidrar, og som gjør forestillinger mulig. Det er et privilegium å få lov til å følge ei gruppe over tid og se utviklingen til de unge skuespillerne. Fra å nesten bare fokusere på å si teksten, til riktig tid, til å leve tekst og være i situasjonen og - karakter. Det er mange gode aktører i Tøvat, og jeg gleder meg til å følge gruppen framover.

4 Forestillingen fikk gode anmeldelser i lokal presse. VideoID=316 Finneid skole Kulturkveld «det var en gang et menneske" - en tidsreise fra steinalderen til framtiden» Aktører: 160 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 500 Premiere: Finneid skole har tradisjon for å sette opp forestilling en gang i året og invitere foreldre, besteforeldre og søsken til kulturkveld. Klassene tar ansvar for hver sin del av forestillingen, som denne gangen hadde gjennomgangstema «reise i tid». Hver klasse hadde valgt/fått tildelt en tidsepoke, og vi relaterte arbeidet med innslaget så godt det lot seg gjøre til pensum og klassene begynte arbeidet med teoretisk innføring i epokene. Videre gikk vi over til referansearbeid, hvor vi lekte oss med epokene, og ut fra elevenes egne referanser valgte de ulike uttrykkene og satte det videre arbeidet. Det opplevdes som flere klasser kjente at materialet ble deres eget og at de kjente seg komfortable i formen de formidlet i. En klasse laget en ny sang om framtida, en annet - tablå med tekst og faktaopplysninger, noen

5 brukte sketsjform og laget små historiske spill og en klasse brukte scenografi som det bærende elementet. På Finneid er der elever som kunne båret en helaftens forestilling alene, med sin tilstedeværelse og evne til formidling. Det er også elever her som aller helst vil slippe å formidle fra scenen, og jeg forsøker som best er å finne oppgaver/funksjoner til disse elevene som gjør at det blir overkommelig. Likevel tror jeg ikke vi er i mål med den oppgaven, og jeg er redd akkurat disse elevene ikke får et bedre forhold til scenekunst gjennom denne type prosjekt. På den annen side er det lærere på skolen som er vant til, og gode på produksjon, og som legger tid og ressurser ned i både utforming og prøver, deres entusiasme smitter over på elevene og gir gode rom for utøverne. Fauske Blandakor setter opp konsert sammen med Ola Bremnes i oktober, oppstartsmøte i vår. Valnesfjord skolekorps hadde oppstartsmøter på konsertforestilling. Forestillingen ble nedeskalert fra de første planene, og korpset kjørte konserten uten instruksjon fra SIN. Sørfold Distrikstmusikerne «Opera Grandiosa» Aktører: 3 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 50 Prøveforestilling:

6 Konsertforestillingen «Opera Grandiosa» bygger på en ide av Åse Krystad. I markedsføringen står det «I denne muntre barneforestillingen møtes det nordnorske og det italienske. Opera, pizza, mafia, arveoppgjør, krangling og kjæresterier er blant ingrediensene når de tre rutinerte distriktsmusikerne fra Sørfold, Åse Krystad, Sveinar Aase og John Kristian Karlsen inntar scenen» I vår hadde vi prøver hvor vi improviserte fram materiale til manus. Krystad har skrevet nordnorske tekster til flere kjente arier. Forestillingen har blitt til «på gulvet» ved at vi først arbeidet med karakterene og deres intensjoner, og så satte dem inn i plottet. Handlingen skal framstå som lettfattelig, og med en mafiasønn som kommer til Nordnorge sammen med sin husjelp for å lete etter broren sin slik at arven etter hans far (og mafiaboss) kan utbetales ligger det an til kompliserte fortolkninger, særlig siden det er skolens egen vaktmestervikar som viser seg å være broren. Etter prøveforestillingen holdt vi en samtale med publikum, og fikk nyttige tilbakemeldinger vi ser fram til å arbeide videre med i høst. Dette sier Noso om forestillinga Kronprinsparet besøker Sørfold i september, møter og arbeid omkring konsept, form og framdriftsplan startet i juni. Saltdal DKS 4-klasse «Bjørnen som ikke ville leke» Aktører: 50 Antall forestillinger: 6 Publikumsantall: 250 Premiere: klassene i Saltdal setter hvert år, som en del av DKS, opp forestilling som vises for småtrinnet på skolene og for foreldrene. Forestillingen skal forankres, uten at det er spesifisert konkret, i samisk kultur. Lærerne i år valgte eventyret «Bjørnen som ikke ville leke» som utgangspunkt, og vi utarbeidet et manus tilpasset klassene. Slik fikk hver elev sin egen

7 definerte rolle, enten i gruppe med flere eller alene. Vi arbeidet videre med det fysiske uttrykket til den enkelte funksjonen/karakteren, og elevene lagde et repertoar vi kunne ta utgangspunkt i når vi la regi. Slik kunne hver klasse ha den samme regien, og likevel beholde hver enkelts egenart. Merete Bostrøm er scenograf, hun kommer fra Saltdal og er barndomsvenninne med en av lærerne i årets prosjekt. Vi ba henne freidig om en vennetjeneste, og hun sendte oss forslag på scenografi og kostyme, til alles begeistring. Det var særlig stas for elevene at det var den samme scenografen som hadde scenografi i Doktor Proktor filmene som hadde laget deres egen scenografi, den de lagde og - spilte i. I tillegg til at det var stas gir det en pekepinn på betydningen av de ulike fagfeltene, og hvilke løft det kan gi og involvere flere fagpersoner i produksjonen. Alle lærerne på 4- trinn legger ned mye og godt arbeid i forestillingene, de øver, pugger, leker og ser hver aktør. Arbeidet med forestillingen starter om høsten, slik at flere fag kan brukes til praktiske forberedelser og øving. Det kan kanskje være litt overveldende å stå ansvarlig for en hel produksjon alene, men alle tre framstår som trygge gode lærere som gir klassen sin alt den trenger for å være trygg og klar for framføring. Chorus Novus «goes Wakka Wakka» Aktører: 20 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 400 Premiere:

8 Chorus Novus satte i februar opp en konsert med pop-låter på spillelista. De ønsket å legge en ramme rundt låtene som gav ei litt løs og ledig stemning, samtidig som de kunne holde fokuset på sangen. Koret har mange gode sangere og mange uttrykksfulle sangere. Jeg hadde lyst til å løfte frem enkelte deltakere og grupper gjennom låtene, også der det ikke var brukt solister. Vi brukte live-produksjon med flere kamera og skjerm plassert som en del av scenografien. Slik kunne vi bruke nærbilder av sangerne uten at de kjente seg eksponert, og publikum kom nærmere innpå koret visuelt. I tillegg har Chorus Novus en stor ressurs i dekoravdelingen, med folk med høy kompetanse på formgivning, de skaper et helhetlig og vakkert inntrykk fra publikum kommer ved inngangen, i salen og på scenen. Lysdesignet følger uttrykket til låtene og hjelper oss med å skifte fokus, sette stemning og, sammen med det musikalse, sette en dramaturgi. Vi lette etter hver låts opprinnelige uttrykk fra artistens side, og brukte, så langt vi fikk det til, koreografi, farger og stemning derfra når vi satt det visuelle og/eller la koreografi. Håvard Jansen var konsertens konfransier og figurerte som ulike (ofte morsomme) karakterer knyttet opp mot låtene, gjennom hele konserten. Lokalt band spilte stødig og korets dirigent Paro Lyngmo løfter, bærer og danser, og når alle på scenen til slutt bryter ut i dans til Wakka Wakka er festen satt. Konserten fikk gode kritikker i lokal og regional presse.

9 / /?type=1&theater Hør Helene Liepelt framføre Skyfall her Hamarøy Innhavet skole kulturkveld «Hemmeligheten på loftet» Aktører: 24 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 80 Premiere: «Hemmeligheten på loftet» er et manus av Christin Prøis og Hilde Midtstue, basert på historiske fakta knyttet opp mot grunnloven. Manuset i seg selv kan deles opp og spilles scene hver for seg, uavhengig av hverandre, eller det kan framføres i sin helhet. En utdatert datamaskin på loftet er «fortelleren» og den som setter en ung gutt (eller, i vårt tilfelle, - jente) inn i historien rundt 17. mai og grunnen til å feire grunnloven. Reint dramaturgisk er manuset utfordrende, det har ingen klassisk spenningsoppbygging, og scenene i seg selv er mer informative enn noe annet. Manuset er også utdatert med tanke på teknologi, siden referanserammene til våre elever ift teknologi er betydelig endret siden Vi startet med å tilpasse manus elevmassen, språket deres og den teknologien vi er kjent med. «Den snakkende datamaskinen» lot vi komme opp som direkte skrevet tekst projisert bak skuespillerne, og for å øke spenningen rundt henne som gjemte seg på loftet la vi til en lillebror som fant henne (og nesten sladret), og la noe av teksten inn som dialog mellom søsknene. Med utgangspunkt i elevenes egne tanker og ideer la vi regi og koreografi. Innhavet skole har noen utrolig fine elever som er svært gode på formidling og som blomstrer på scenen. Jeg håper skolen fortsetter arbeidet

10 med formidling, og leter etter materiale som er inspirerende og vekker nyskjerrighet for scenekunstfeltet. Russerevy Aktører: 16 Antall forestillinger: 2 Publikumsantall: 320 Premiere: Hamarøyrussen er kjent for å lage gode russerevyer. Det kan i stor grad skyldes det levende ten-sing miljøet som mange av kullingene har vært en del av, og høstet erfaringer fra både på produksjonssiden og den utøvende -. Russen hadde en rekke gode tekster klare ved oppstart, og ideer rundt regi/koreografi. Vi fikk på plass scenografiske løsninger som skulle gi så få og enkle sceneskift som mulig og arbeidet videre med løsninger på regi og koreografi for å få flyt i forestillingen. Vi lekte oss med ideene og videreutviklet konseptet forholdet scene/sal med å gi en publikummere (en gitt lærer med reservert plass) en liten rolle til spill mellom enkelte av sketsjene. Russen på Oppeid er pliktoppfyllende, flinke og snille mennesker, som behandler sine offer for parodi på en forbilledlig måte. Det ligger varme og humor i framstillingen av lokalt kjente personligheter. I tillegg til den sceniske framførelsen er det gull verdt å ha et lokale som kultursalen på Hamsunsenteret, den i seg selv setter standard for opplevelsen. Og når Hamarøy sceneteknikk er satt på lyd og lys er rammen rundt en god publikumsopplevelse satt.

11 Hamsunsenteret, sommerformidling barndomshjemmet. Hamsunsenteret har lenge ønsket å arbeide med formidlingen ute ved Barndomshjemmet til Knut, på Hamsun. Dette arbeidet startet vi så vidt med i høst, og i vår ble konseptet tydeliggjort og produksjonsarbeid knyttet til formidlingen startet. Dette er et pilotprosjekt, som vil evalueres og videreutvikles til neste sesong. Guidene har fått oppgaver knyttet til evaluering, og deres notater vil bli brukt i det videre arbeidet. Siden formidlingen er konkret knyttet til huset og området rundt brukte vi tid i huset og de ulike rommene samtidig som vi produserte og reindyrket konseptet. Vi ønsket at gjestene skulle kjenne seg velkomne, som Knut Hamsun beskrev sitt barndomshjem, «mit hjem var fattig, men uendelig kjært». Vi ville at varmen fra Knuts barndom skulle kjennes fram til i dag, og legge grunnlag for fortellingen. I tillegg ønsket vi at barn, særlig, skulle kjenne at de er ønsket og ventet. Huset på Hamsun er et litt komplisert anlegg, siden det har bodd folk der fram til tidlig 90-tallet er store deler av huset modernisert, noen rom har tapeter fra 50-tallet og andre rom igjen er helt autentiske fra Hamsuns tid. Vi valgte å knytte fortellinger til de ulike rommene, og gi guidene (formidlerne) konkrete objekter å vise til gjennom fortellingen. Det første publikum møtes med når de kommer til Hamsun er et smil og en kopp kaffe (eller saft, vel og merke), derfra følger fortellingen. Hamsunsenteret har merket stor økning i besøket til barndomshjemmet i sommer, og forventer en økning på 40%, det er nyttig også for SIN å være deltakende i utviklingen av institusjoner i regionen. Les mer om barndomshjemmet og hva barnefamilier kan oppleve her

12 icle&ns_mchannel=editorial.twitter&ns_source=editorial.twitter&ns_linkna me=editorial.share.article&ns_fee=0 Skutvik blandakor hadde søkt SIN om instruksjon til konsert med Melodi Grand Prix som tema, vi hadde oppstartsmøte, men konserten ble avlyst. Galleri Tranøy har vært i kontakt med SIN ang muligheter for å sette opp forestilling ute på Galleriet. Hamsunsenteret hadde i tillegg til formidling på barndomshjemmet søkt SIN om ide og konseptutvikling av forestilling, det har vært noen møter på dette, og arbeidet vil fortsette. Steigen Steigen hadde i vår fått tid til konsulenthjelp til Bø Ungdomsteater, men benyttet seg ikke av denne. Forestillingen gikk, etter hva ryktene forteller, helt strålende. Regionalt Stormen, Salt-stæmma Ytre -, Indre og Nordre Salten gir, gjennom kulturskolene, Stormen kulturhus en nyskrevet barnemusikal i gave til åpningen i november Produsent Bård Bergrabb, dramatiker Kristian Winther, komponist Tore Johansen, koreograf Maia Brøndmo, scenografi Lilli Krank og SIN på regi. I tillegg har vi inne Regine Schrøder og Henriette N Bakken på instruksjon og en rekke personer som assisterer i produksjonen. I vår fikk vi ferdig manus fra Kristian Winther, og etter første øvingshelg med aktørene gjorde vi castingen. Vi har langt flere aktører enn det er skrevet inn roller til i manus, noe som utfordrer konseptet litt. Vi har doblet flere roller, satt inn flere i ulike grupper og gir, etter beste evne, alle aktørene en meningsfull funksjon i universet til Winther. I vår og sommer har vi, delvis ut fra elevarbeid og innspill fra aktørene, arbeidet med scenografi, kostymer, koreografi og regi, og begynner å bli kjent med landskapet. Nå gleder vi oss bare til å få danserne, sangerne og skuespillerne på øving, så vi kan se hvordan dette fungerer i praksis. Jeg har store forventinger til forestillingen, og kan love at den vil tilføre scenekunstfeltet her nord noe ganske nytt.

13 Shakespeares Sonetter Aktører: 2 Antall forestillinger: 1 Publikumsantall: 80 Premiere: Skuespiller og Vinterlysprofil Ida Løken og Cellist Elise Sundal satte opp Shakespeares Sonetter under Vinterlysfestivalen 2014, SIN var inne ei uke som kunsterisk konsulent/regi. Vi satte scenografien, strammet inn og la regi på sonettene. Scenografien og kostymene er egne bærende elementer i forestillingen og i stor grad medfortellende, kostymene var satt da jeg kom inn, scenografien utarbeidet vi i starten av uka. Formen, hvor publikum velger hvilken sonette som skal framføres fordrer at hvert stykke kan stå for seg og at dramaturgien endres for hver forestilling, vi jobbet for å få formen til å virke løs og ledig samtidig som den var stram nok til at aktørene hele tiden var trygge på hvor de var og skulle. Tilbakemeldingene fra publikum var gode, og jeg tror denne tilnærmingen til klassisk tekstmateriale gjør teksten tilgjengelig og åpen for et nytt publikum. Produksjonsapparatet på Nordland Teater er dessuten helt enestående, det er ikke den ting de ikke fikser. Det er faglig utviklende at SIN kan brukes også i rene profesjonelle produksjoner.

14 Her er et utdrag fra forestillingen: Gildeskål, «Den Mørke Arven» Sceneinstruktørene feirer jubileum i år, og dette markeres blant annet ved samarbeid om produksjoner. En av produksjonene har vært «Den mørke arven» i Gildeskål kommune. SIN Indre og Nordre Salten arbeidet under denne produksjonen som inspisient. Les om Den Mørke Arven her Avisa Nordland om Den Mørke Arven

15 Verdensveven vever kropper, Prøvefilming Aktører: 2 Filmskaper Truls Krane Medby ringte og spurte om vi har gutter mellom år i regionen som kan passe til en film han skal gjøre i Svolvær i påska. Jeg spør Adam Reiss og Heine Dybvik om de er interessert. Produksjonselskapet Morrdi gjør prøvefilminga for Medby, SIN er med som instruktør, og Heine får hovedrollen i kortfilmen «Verdensveven vever kropper» med innspilling påska Vi gleder oss til premiere! Det vilde kor Det Vilde Kor i Bodø planlegger en konsert over Hamsuns dikt fra «Det vilde kor», komponist Tore Johansen. Oppstartsmøte i juni. Annet: For en vår det har vært. Det syder av liv i regionen og scenekunstfeltet rekrutterer stadig flere aktører. Det er en stor glede å få være en del av dette arbeidet. Jeg opplever jevnt over at produksjonskompetansen er økende, selv om vi fortsatt bruker en del ressurser i produksjonsveiledning. På manussiden er det lite endring, en stor del av arbeidet går ut på å tilrettelegge allerede ferdig skrevet materiale eller skape nytt tekstmateriale og legge løp for forestillinger uten ferdige manus. Det er helt uproblematisk så lenge vi holder bevisstheten rundt omkostningen varm. Våren 2014 har scenografi vært satsningsområdet ute i feltet, bevisstgjøring og kompetanseheving på hvordan vi kan arbeide i og med arkitekturen og hvordan det visuelle uttrykket kan være en medspiller i formidlingen. Særlig gøy var det at Merete Bostrøm sa ja til å leke med materialet vårt, og kom med konkrete praktiske løsninger vi brukte, til stor glede for aktører og publikum.

16 Arbeidet med Salt-stæmma har tatt noe mer tid enn planlagt og vi regner med at høsten vil preges av denne produksjonen. Det er kanskje en tanke å plukke ei DUS gruppe ut fra denne gruppen, om samarbeidskommunene finner en produksjonsform som er tjenlig. Det vil ligge mye klart i ei gruppe som hentes herfra, og arbeidet kan starte et helt annet sted enn om vi må begynne helt på nytt. Avslutning: Som vanlig er spennvidden i sceneproduksjonene i Indre og Nordre Salten stor. Unge, voksne og gamle har spilt, danset, sunget og lest. Jevnt over er det høy kvalitet på det som leveres, både på produksjonssiden og fra scenen, og jeg er stolt over å være med i arbeidet for levende scenekunst her nord. Det frivillige arbeidet som legges ned, mange timer i uken, er god folkehelse, både for den som utfører og den som får servert. Valnesfjord 01/ Maja Zakariassen

17 Foto: «Rockeulven» Lars Fossum, «Opera Grandiosa» Martin Losvik «Wakka Wakka» Dag Pettersen AN, «Bjørnen som ikke ville leke» SIN, «Hemmeligheten på loftet» Anne Berntzen, «Russerevy» Kitty Skapalen, Avisa Nord-Salten, «Barndomshjemmet» Ukjent, «Shakespeares Sonetter» Bjørn Leirvik, «Den Mørke Arven» Avisa Nordland, «Verdensveven vever kropper» Kjartan Nilsen, «Geitekillingen» SIN