Arbeidsgruppen har skrevet et notat som følger som vedlegg til fylkestingssaken om utbyggingen av Lena-Valle videregående skole.

Transkript

1 NOTAT Kompetansesamarbeid i landbruket i Oppland Innledning I forbindelse med at fylkestinget skal behandle en egen sak om utbygging og rehabilitering av Lena- Valle videregående skole, har det vært nedsatt en arbeidsgruppe som har sett nærmere på etablering av et tettere kompetansesamarbeid innenfor landbruket med utgangspunkt i Valle som arena for naturbruksopplæringen i Oppland. Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetting: - Sissel By Ingvaldsen, regionalenheten - Morten Kleven, Lena-Valle videregående skole - Svein Thore Jensen, fagenhet videregående opplæring Arbeidsgruppen har skrevet et notat som følger som vedlegg til fylkestingssaken om utbyggingen av Lena-Valle videregående skole. Grønt kompetansesamarbeid Helt siden oppstarten av arbeidet med å planlegge utbygging og rehabilitering av Valle, har skolens rolle for å få til et enda tettere kompetansesamarbeid innenfor landbruket og naturbruksnæringene vært løftet fram. I vedtaket om utbygging på skolen i fylkestinget i desember 2013 heter det blant annet. a) Valle utvikles som et kompetansesenter for landbruk i Oppland b) Valle forsterker lokalmiljøets profil innen grøntsektoren, deriblant samarbeid med Bioforsk Øst. Siden fylkestings vedtak i 2013, er det vedtatt å slå sammen Valle og Lena videregående skole til en videregående skole. Valle skal videreføres som hovedarenaen for naturbruksopplæringen i Oppland og kompetansesamarbeid er viktig både for å utvikle skolen og elevenes læring innenfor naturbruksfagene, og for å bidra til mer utviklingskraft i naturbruksnæringene. Status Valle videregående skole har i mange år samarbeidet med blant annet organisasjoner i landbruket om opplæring og faglige oppdateringer for både ungdom og voksne. Prosjektet «Vil skape» ble gjennomført i perioden med mål om «å skape og spre kompetanse for å utvikle bygdenæringene i Oppland». Delmålene omfattet bl.a. økt rekruttering av ungdom til naturbruk, tettere samarbeid med næringslivet for økt verdiskaping og økt internasjonalisering. I 2011 ble det tatt initiativ til et tettere samarbeid mellom en rekke landbruksaktører i Gjøvikregionen. Kompetansesenter for landbruket var en av flere tilnærminger. I etterkant ble det tatt initiativ til GULL - Gjøvikregionens utviklingsforum for levende landbruk - ble etablert blant annet for å arrangere åpne møter med aktuelle landbrukstemaer for allmenheten, men med landbruksmiljøene som hovedmålgruppe. 1

2 Valle har de siste årene samarbeidet med andre organisasjoner for å utvikle den faglige kvaliteten og tilbudet for elvene på skolen. Eksempler på dette er at det nå gis undervisning i jordbruksfag på Bioforsk Øst, Apelsvoll og i hest og hovslagerfaget på Norsk Hestesenter. Det er inngått samarbeidsavtaler med Skogkurs til fordel for lærere og elever i skogbruk. Skolen har fokus på lokal mat og gir opplæring i foredling av mat. I tillegg har skolen samarbeidsavtale med Mat fra Toten og Raufoss videregående skole, og er medlem av både Mat fra Toten og Innlandsbordet. Valle har etablert fire LUT - lærings- og utviklingsteam - innen landbruksfag, anleggsgartner- og idrettsanleggsfag, hest og hovslagerfag og skogbruk. Det har ført til mer og tettere samarbeid med aktører som Tine, Norsvin, Norsk Landbruksrådgiving, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag, Mjøsen Skog, Viken Skog, Valdres skogavvirkning AS, Statens gartnerskole Vea, m.fl. I tillegg har skolen mye samarbeid med gardbrukere og bedrifter, bl.a. i faget prosjekt til fordypning. Voksenagronomtilbudet i Oppland har siden høsten 2011 i stor grad vært lagt til Valle, og lærere fra Valle har utarbeidet den faglige struktur og innholdet i voksenagronomtilbudet i Oppland. Valle har lyst ut tilbud i treårig naturbruk med energi og miljøfag i 2013 og I den forbindelse har skolen inngått samarbeidsavtaler med Høgskolen i Gjøvik, Bioforsk Øst, Apelsvoll, Energigården på Hadeland, Eidsiva Bioenergi, Vitensenteret Innlandet. I tillegg har Valle fått støtte av Innovasjon Norge til å utrede bruken av husdyrgjødsel til produksjon av biogass på Presteseter. Begge deler peker på en utviklingsretning. Valle utreder sammen med Fagskolen Innlandet mulighetene for å etablere et fagskoletilbud innen skogbruk og et innen landbruksøkonomi. Arbeidet med etablering av fagskoletilbud innen landbruksfag skjer i et nettverk sammen med andre naturbruksskoler på Østlandet og Fagskolen Innlandet på Gjøvik. De siste 15 årene har Valle vært engasjert i internasjonalt samarbeid. De siste åtte årene har skolen vært en del av et nettverk sammen med 8-10 landbruksskoler i Europa om utveksling av elever. Fortrinn og utviklingsmuligheter Oppland har en relativt stor andel av jord og skogbruksarealene i landet. 1 Fylket er store på bl.a. grovforbasert husdyrhold, svinehold, grønnsaksdyrking og skogbruk. Det aktive landbruket bidrar til et levende kulturlandskap som er viktig for fastboende og besøkende. Landbruket er en kulturbærer når det gjelder kompetanse innen produksjon, lokal foredling og byggeskikk. Oppland er blant de største reiselivsfylkene, og reiselivsnæringen har god nytte av det aktive landbruket i hele fylket. Landbruket i Oppland sysselsatte 5587 i primærleddet i 2010 og totalt når en i tillegg tar med tilleggsnæringer, relaterte virksomheter og ringvirkninger (multiplikator 2,12). Mulighetenes Oppland ligger i å utnytte fortrinnene som fylket har. En strategi er å videreutvikle sine egne fortrinn sammen med å utnytte trendene i forbrukernes og de reisendes preferanser. I tillegg 1 Oppland har 10,2 prosent av produktivt jordbruksareal og 9 prosent av produktivt skogareal, men under 4 prosent av landets befolkning. Videre er 11 prosent av landets aktive jordbruks-foretak i Oppland og vi finner 8 prosent av alle landbrukseiendommene. 2

3 til å være gode på råvareproduksjon ligger det også utfordringer i å fange opp trender og å være innovative. Et slikt arbeid er langsiktig og forutsetter klare mål og samhandling mellom flere miljøer. Det er en rekke utviklingstrender i landbruket. I tillegg til utviklingen med færre bruk og større husdyrbesetninger, og utfordringer med rekruttering til landbruket. Men det er også en del nye trender som handler om grønne næringer, slike som: Lokal foredling og omsetning av lokal mat, bygdeturisme, bioenergi, Inn på tunet, økologisk landbruk, sammenhengen mat og helse, bioøkonomi, m.m. Eksempler på viktige trender er: 1. Den profesjonelle yrkesutøver i landbruket Det stilles stadig større krav til bonden med hensyn til kvalitetssikring og bruk av datateknologi i planteproduksjon, husdyrholdet og i skogbruket. Landbruket har egne systemer, men også miljøer i landbruket har tatt i bruk LEAN fra industrien som handler om arbeidsmetodikk og effektivisering. Et levende landbruk handler i stor grad om å bruke slike moderne verktøy. 2. Det miljøvennlige og etiske landbruket Lokale og globale utfordringer viser at klimaendringer, knapphet på jordressurser, avrenninger og forurensinger forutsetter at det må tas miljøhensyn når jordbruksarealer skal produsere mat på kort og lang sikt. Det er nødvendig for å sikre matforsyningen i årene som kommer. Etiske forhold knyttet til matproduksjon er viktig med hensyn til dyrevelferd, produksjonsmåter, bruk av kjemikalier, m.m. Oppland og Norge har forutsetninger for å holde høye etiske standarder, men også dette krever bevissthet og kompetanse. Den moderne forbruker stiller krav til etiske produksjonsmetoder. 3. Lokal mat Fokuset på produksjon, foredling og omsetning av lokal mat er en trend som har vart en del år både i Norge og internasjonalt. Produsenter i Oppland har vært en viktig del av denne trenden. Lokal mat, opplevelser og reiselivet er gode kombinasjoner. Den lokale mattrenden synes å fortsette, og de nasjonale omsetningstallene øker år for år. Ytterligere satsing og kompetansebygging på dette området vil kunne gi Oppland økt verdiskaping. 4. Mat og helse Kunnskapen om kosthold for å oppnå god helse er en tydelig global trend. Det finnes mange landbruksprodukter i Oppland som har gode kvaliteter i forhold til helse. Ved å øke kompetansen gjennom å dokumentere, foredle, markedsføre og distribuere produktene vil også dette kunne øke verdiskapingen. 5. Fornybar energi Oppland er rikt på naturressurser med vannenergi, solenergi og bioenergi. Det er et stort potensial for å utnytte tre og skogressurser ytterligere, husdyrgjødsel til biogass, mikrokraftverk, m.m. Dette kan gi langsiktige energiløsninger for Opplandssamfunnet. 3

4 6. Natur og kulturopplevelser Opplevelsesnæringene er i vekst og det er betalingsvilje for gode opplevelser gjerne i en kombinasjon med ingrediensene natur, mat, egenaktiviteter og kultur. Forholdene ligger godt til rette for dette i Oppland, med vakre kulturlandskap, aktivt landbruk, nasjonalparker, fjellområder med turisthytter og et omfattende løypenett knyttet til Den norske turistforeningen, m.m. De besøkende kommer fra Norge, Europa og resten av verden. Landbrukets har muligheter til å utnytte potensialet som ligger i å kombinere noen av disse faktorene. Det krever trolig ytterligere kompetansebygging. 7. Bioøkonomi Bioøkonomi er et begrep som peker på muligheter for økt verdiskaping i landbruket og landbruksrelaterte virksomheter. Bioøkonomien, som også kalles «det biobaserte samfunnet», favner all bærekraftig produksjon og bearbeiding av biologiske ressurser til mat, helseformål, fiberprodukter, industrielle produkter og energi. Dette samsvarer i stor grad med EUs definisjon. Flere av punktene ovenfor kan trolig inngå i begrepet bioøkonomi. I all næringsvirksomhet handler det om å tilpasse produksjon og aktiviteter til det som til enhver tid gir økonomisk utbytte. Med stadig endrede forutsetninger krever det stor grad av kompetanse for å gjøre gode vurderinger og valg. Kompetansebehovet i landbruket er sammensatt, og Østlandsforskning har definert kompetansebehovet innenfor tre hovedområder: 1. Økt produksjonsvolum kunnskap om kjernevirksomheten får en stadig større økonomisk betydning. Marginene mellom suksess og fiasko vil ofte være små. Det skjer en vitenskapliggjøring av kunnskap som før var mer praksisbasert Lokal videreforedling (dybdestrategi) krever kunnskap om aktiviteter oppover i verdikjeden innen videreforedling, markedsføring, salg og distribusjon. 3. Nye produkter og tjenester (breddestrategi) krever kunnskap om nye markeder og produktområder som utleie, turisme og energi. Utfordringen ligger i å kombinere Opplands fortrinn for å ta ut et enda større potensial fra landbruket basert på utviklingsmulighetene som er beskrevet over. For å få til dette på en god måte, er det helt nødvendig å utvikle kompetansen i næringene og spre den kompetanse som allerede er der til flere aktører. I tillegg legges det et viktig grunnlag med den opplæringen som gis innenfor utdanningsprogrammet naturbruk. Ulike arenaer for kompetansesamarbeid Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket, RULL I 2010 fikk fylkeskommunen et nasjonalt oppdrag knyttet til rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket. Oppdraget er konkretisert i en 2 I tillegg til produksjonsvolum, vil det være temaer som handler om å videreutvikle den profesjonelle yrkesutøver i landbruket innen spesifikke produksjoner, jmf. trendeksempelene 4

5 strategi som følges opp i tett samarbeid med faglagene, Fylkesmannen i Oppland, Skogkurs og nettverk av andre aktører innen landbruket og utdanningssystemet. RULL har prioritert ulike profilerings- og rekrutteringstiltak, utvikling av opplæringstilbud (voksenagronomutdanning og høgskolemoduler) rådgiverskolering, støtte til lokale praktiske kurs for gårdbrukere og en kartlegging av Hvordan lærer bønder i Oppland. I tillegg har RULL initiert to større prosjekter; Landbruk som tema på Vitensenteret og prosjekt Kunnskapsportal som skal skape lærelyst og økt kompetanse hos gårdbrukerne. Ved Lena-Valle videregående skole er det mange kompetente medarbeidere med faglig og pedagogisk bakgrunn med undervisning av ungdom og voksne. Foruten egen kompetanse har miljøet samarbeid med andre kompetansemiljøer, og er slik sett en del av et større kompetansenettverk. Det finnes et eget landbruksforum i Oppland med representanter fra landbruksorganisasjoner og offentlige aktører som har som formål å drøfte mer overordnede utviklingsspørsmål. Formålet er: Landbruksforum er en arena for drøfting av de mer overordna utviklingsspørsmålene i landbruket og bygdenæringene. I tillegg er det er ulike tiltak for å ivareta og utvikle landbruket for de ulike regionene i Oppland. Hadeland har «Landbrukets fagråd Hadeland», Gjøvikregionen har GULL Gjøvikregionens utviklingsforum for levende landbruk, Valdres har en egen landbruksdag som samler landbruksmiljøene, i Gudbrandsdalen har vi Midtdalsbonden og i Lillehammerregionen BondeGlød. I Oppland blir det etablert en egen kunnskapsportal som skal formidle og gjøre deling av kunnskap enklere, formidling av kurs- og utdanningstilbud, m.m. Sju fylker i Sør-Norge har etablert en type kompetansesenter for landbruket i tilknytning til hver sin naturbruksskole. De fleste av disse arrangerer kurs og møter og gjennomfører faglig prosjekter. Noen kompetansesentra har lokalisert på skolen forsknings- og utviklingsmiljøer, rådgivningstjenesten, landbruksorganisasjonene og ulike næringsaktører for økt samhandling. Lena-Valle videregående skole har over tid vært en arena for møter og kurs for landbruksbefolkningen i regionen. Noen av kursene har vært arrangert med fagpersoner fra skolen, men like vanlig har det vært at skolen er en arena for kurs med eksterne fagpersoner og organisasjoner. Eksempler på slike kurs er: Avløserkurs, kurs i plantevern, maskinførerkurs, kurs i varme arbeider, Reco-kurs (skogbruk). Lena-Valle videregående skole har mange opplæringsarenaer og fasiliteter, som gir gode muligheter for å videreutvikle rollen som møte og kurssted for flere enn elevene i den videregående skole. Formål Et viktig spørsmål som må avklares, er hvilke formål et tettere kompetansesamarbeid innenfor landbruket i Oppland skal tjene. På den ene siden er det viktig å utvikle naturbruksopplæringen på en slik måte at den framstår som attraktiv og utviklingsorientert både for elevene og for næringen. På den måten vil ulike kompetansemiljøer søke mot skolen for et enda tettere samarbeid. På den andre siden skal et tettere kompetansesamarbeid bidra til positive synergieffekter i landbruket og hvor nye muligheter åpner seg. 5

6 Oppsummert kan formålet med et grønt kompetansesenter/grønt kompetansesamarbeid sies å være: å styrke naturbruksutdanningen (faglig og pedagogisk), og bygge opp om skolens ambisjon/profil/utviklingsområde (det skolens skal bli særlig god på). Videre skal kompetansesamarbeidet sikre at bruk av ny kunnskap/forskning og entreprenørskap blir en integrert del av skolens virksomhet som grunnlag for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av ny næringsvirksomhet i Oppland. For å sikre framdrift er det nødvendig med en prosessplan hvor både mål og tiltak konkretiseres. Et slikt arbeid krever involvering av aktuelle samarbeidsparter slik at det etableres en felles forståelse av muligheter og mål. Arbeidet krever også et tydelig mandat og må ses i sammenheng med utbygging og rehabilitering på Valle. 6