01/15 ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM Å AVVIKLE OG FOREBYGGE ÅPNE RUSSCENER UTEKONTAKTEN I BERGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "01/15 ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM Å AVVIKLE OG FOREBYGGE ÅPNE RUSSCENER UTEKONTAKTEN I BERGEN"

Transkript

1 01/15 ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM Å AVVIKLE OG FOREBYGGE ÅPNE RUSSCENER UTEKONTAKTEN I BERGEN

2 Åpne russcener i Bergen sentrum En kartleggingsrapport om å avvikle og forebygge åpne russcener 1

3 Innhold Kartleggingsteam delrapport 1, 2014: Alejandro Garrido-Soza, Stefano Giusti, Sigmund Hundershagen, Jannice Myrmel-Isaksen, Eirin Ask Nyheim, Lise Sundal Kartleggingsteam delrapport 2, 2015: Alejandro Garrido-Soza, Sigmund Hundershagen, Stian Kaurel, Eirin Ask Nyheim, Magnus Nymoen Lise Sundal Ledet av: Renate Trellevik Veiledet av: Liv Flesland, KoRus vest Bergen Utgiver: Utekontakten i Bergen Design: Ian Holcroft 01/15 Takk til: Takk til alle bidragsytere; etater, organisasjoner og enkeltpersoner som har brukt tid og delt sin kunnskap. 2

4 Innledning Bakgrunn for kartleggingen Kartleggingens målsetting Metode Hurtig kartlegging og handling Metoder og informanter Åpne russcener i Bergen sentrum 2014 Begrepet åpen russcene Nygårdsparken Vågsbunnen Øvrige områder Åpne russceners innvirkning på omgivelsene Målgruppens utfordringer Pågående innsats 2014 Bergen sentrum 2015 Nygårdsparken Nonneseter og omegn Vågsbunnen Torgalmenningen og Nordnes Pågående innsats knyttet til plan mot åpne russcener Hordaland politidistrikt Helse bergen HF bergen kommune Oppsummering og forslag til tiltak Referanser

5 4

6 Innledning Utekontakten i Bergen kommune har på oppdrag fra Byrådsavdeling for Sosial, Bolig og Områdesatsning (BSBO) kartlagt åpne russcener i Bergen sentrum. Kartleggingen har foregått over to perioder våren 2014 og våren Denne rapporten er en sammenfatning av begge kartleggingsperiodene. For ytterligere beskrivelser av kartleggingen fra 2014 henvises det til Kartleggingsrapport om åpne russcener i Bergen sentrum, delrapport 1 (Utekontakten i Bergen 2014). I forbindelse med gjennomføring av Bergen kommunes Handlingsplan mot åpne russcener (Bergen kommune 2012) ba BSBO om en kartlegging av åpne russcener i Bergen. Formålet var å få en tilstandsrapport av sentrum før og etter Nygårdsparkens øvre del ble stengt for offentlig ferdsel. I denne rapporten brukes miljø, målgruppe eller rusmiddelbruker som samlebetegnelse for personer og grupper mennesker som faller inn under det European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) omtaler som et høyrisiko narkotikabruk. Dette er personer med stadig tilbakevendende narkotikabruk som forårsaker faktisk skade fysisk og psykisk (Statens institutt for rusmiddelforskning 2015). Det er vanskelig å si eksakt hvor mange av Bergens om lag innbyggere som faller inn under betegnelsen, eller hvor mange som over tid har tilhold på de åpne russcenene versus hvor mange som bare i perioder har tilhørighet til miljøet der. Denne rapporten tegner et bilde av hvordan de åpne russcenene i Bergen sentrum ser ut i dag, sammenlignet med samme periode i fjor. Utover det vil rapporten dokumentere pågående innsats for å avvikle/forebygge åpne russcener, og avslutningsvis komme med anbefalinger basert på funn som fremkommer i kildematerialet. For å løse oppdraget gitt av Byrådsavdelingen, har Utekontakten benyttet seg av metoden Hurtig kartlegging og handling (HKH) og mottatt veiledning underveis i kartleggingsprosessen fra Kompetansesenter Rus Vest Bergen. Bakgrunn for kartleggingen Øvre del av Nygårdsparken i Bergen sentrum har mer enn 40 års historie som en sentral og sentrumsnær åpen russcene. Etter et mislykket forsøk på å løse opp miljøet på 90-tallet har det eksistert en stilltiende aksept hos myndighetene for at rusmiljøet fikk et skjermet tilhold der. Politiet hadde jevnlige innsatser mot kriminaliteten som området genererte, men innsatsen var aksjonspreget og fragmentert. 5

7 Rusmiljøet i øvre del av Nygårdsparken har de siste årene fått fornyet oppmerksomhet blant politikere, media og Bergens befolkning generelt. Å legge til rette for at parken i større grad blir benyttet av hele byens befolkning, ble sett på som et viktig tiltak. Kommunen ønsket å rehabilitere parken slik at den ble mer tilgjengelig og attraktiv ved å stimulere til økte aktiviteter. Da rehabilitering ble besluttet valgte kommunale myndigheter å avvente iverksettelse i den delen av parken hvor omsetning av rusmidler preget området. Den øvrige delen av parken ble så opprustet. Tiden fram mot planlagt anleggsperiode i øvre del ble benyttet til å utarbeide Handlingsplan mot åpne russcener (Bergen kommune 2012), som så ble fremlagt for Bergen bystyre og vedtatt med bred politisk tilslutning i mars Planen må ikke forveksles med Ruspolitisk Strategi- og handlingsplan (Bergen kommune 2010) som tar for seg Bergen kommunes samlede innsats på rusfeltet. Handlingsplan mot åpne russcener er begrenset til å omhandle spesifikke tiltak for å avvikle åpne russcener, og forebygge at nye etableres. Handlingsplanen mot åpne russcener er basert på kunnskap og erfaringer fra andre europeiske byer, erfaringer mellom annet beskrevet i Open drug scenes and overdose mortality what to do? Report from five European cities (Waal, Gjersing og Clausen 2011). Arbeidsgruppen bak planen fikk sitt mandat fra Politirådet og besto foruten representanter fra Bergen kommune av representanter fra Hordaland Politikammer, Helse Bergen HF, Kriminalomsorgen region Vest, Bergensklinikkene, Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og NAV stat. Stilling som ruskoordinator tilknyttet BSBO ble opprettet for å jobbe med koordinering og iverksetting av tiltak. Da resultater av målrettet arbeid mot åpne russcener erfaringsmessig først får full virkning etter ti til femten år rulleres handlingsplanen ikke, og den har ikke noen sluttdato. Slik sett må denne kartleggingen sees i lys av den korte perioden, knapt ett år, som er gått siden de første tiltakene ble implementert i sin helhet. Noen tiltak er fortsatt i begynnerfase og/eller under planlegging. Den 25. august 2014 ble Nygårdsparkens øvre-, nordøstre- del, stengt for allmenn ferdsel og rydding av området igangsatt. 6

8 Samarbeidet i Handlingsplan mot åpne russcener Koordinerende gruppe Politiet, påtalejuristene, Helse Bergen v/avd. for Rusmedisin og Divisjon psykisk helsevern, Bergen kommune v/etat for psykisk helse og rustjenester, Kriminalomsorgen Region Vest. Alle representert ved øverste ledelse. Ledes av kommunaldirektør ved BSBO. Operativ gruppe Gatenære tiltak og tjenester som MO-sentre, Senter for arbeidslivsforberedelse (ALF as ) v/dagsverket, Utekontakten i Bergen kommune, Kirkens Bymisjon, Akuttpost Bergen legevakt, Politiet v/etterretning og leder for politiets innsatsgruppe. Ledes av Ruskoordinator ved BSBO. Nettverksmøter Det er på initiativ fra BSBO etablert flere sentrumsnettverk mellom velforeninger, næringsdrivende, skoler, vektertjenester og politiet. Tilsvarende nettverk er etablert rundt det enkelte MO-senter. Kartleggingens målsetting For å kunne beskrive arenaene, miljøene og eventuelle utfordringer med de åpne russcenene, har kartleggingen forsøkt å svare på følgende spørsmål: Hva er en åpen russcene? Hvor er de åpne russcenene i Bergen sentrum? Hva foregår der? Hvem er det som oppholder seg der? Følgende har vært førende for informasjonsinnhenting i kartleggingsperioden 2015: Oppsøke områder med rusrelatert aktivitet i sentrum for å identifisere eventuelle åpne russcener. Beskrive rus og risikoutsatte miljøer i sentrum, utvikling/endringer siden første informasjonsinnhenting våren Rapporten beskriver også pågående innsats aktuelle offentlige og private instanser/ tiltak som direkte organiserer sin virksomhet som del av innsats inn mot åpne russcener, eller i tilknytning til personer som oppholder seg på åpne russcener. 7

9 Metode Hurtig kartlegging og handling Hurtig kartlegging og handling (HKH) er en kartleggingsmetode utviklet av Verdens Helseorganisasjon Rapid Assessment & Response. Kompetansesenter rus region vest Bergen (KoRus) ved Stiftelsen Bergensklinikkene har i samarbeid med Utekontakten i Bergen kommune, oversatt og tilpasset kartleggingsmodellen til norske forhold. Målsettingen ved bruk av HKH er å innhente informasjon som gir rask oversikt over problemområder eller problemgrupper for så å tilrettelegge for rask innsats og utvikling av formålstjenlige intervensjoner. Hensikten er å minimalisere risiko og skadene for enkeltindivider eller befolkningen generelt. Metoden er en av flere verktøy Helsedirektoratet anbefaler for å kartlegge kommunenes utfordring i et folkehelseperspektiv. Kartlegging etter HKH-metoden kan sies å være spesielt egnet for miljøer og arenaer der hjelpeapparatet har lite innsyn (Berg og Flesland, Hurtig kartlegging og handling - manual. revidert utgave. 2014). Ved å benytte eksisterende data i kombinasjon med nye undersøkelser, kartlegges problemområdet parallelt med at opplysninger om ulike instansers pågående innsats innhentes. Analyse gjennomføres ved metodetriangulering. Det innebærer at funn identifiseres på grunnlag av gjentatte treff i ulike kildedata. Metodens pålitelighet baserer seg på at en kombinerer ulike metoder og kilder innenfor samme kartlegging, og anledningen det gir til å kryssjekke mulige funn (Berg og Mounteney, Youth, risk and rapid assesment: a new model for community social work assessment? 2008). Utekontakten i Bergen kommune har opparbeidet seg gode erfaringer ved bruk av metoden gjennom 12 tidligere kartlegginger, alle under veiledning av Kompetansesenter rus region vest Bergen. 8

10 Figur 1. HKH prosessen BEHOV / FORESPØRSEL INNLEDENDE KONSULTASJON etablere REFERANSE OG STYRINGSGRUPPE UTVIKLE PROSJEKTPLAN KARTLEGGE PROBLEMET kartlegge NÅVÆRENDE RESPONS ANALYSE AV «HULL» AVSLUTTENDE KONSULTASJON skrive rapport og HANDLINGSPLAN Metoder og informanter Det har vært benyttet et utvalg av metoder for å innhente informasjon. Tabellen nedenfor viser hvilke metoder og datakilder som er benyttet i kartleggingene våren 2014 og våren HKH 2014 HKH 2015 Innledende konsultasjon 14 instanser Ressursgruppe 6 etater 7 etater Innhenting av eksisterende kunnskap og mediesøk Se ref. liste Se ref. liste Intervjuer tjenester 31 instanser 45 instanser Intervju med nøkkelinformanter 9 personer 9 personer Intervju av målgruppen 10 personer 9 personer Fokusgrupper 2 grupper 1 gruppe Observasjonsøkter i timer 96 timer 140,5 timer Avsluttende konsultasjon 14 instanser 9

11 INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON Innledende konsultasjon er kartleggingens oppstart og ble avholdt 20. februar Ulike instanser med kjennskap til Bergens rusmiljø ble invitert. 14 ulike statlige, kommunale og private instanser, samt frivillige organisasjoner var representert. Målet for møtet var å samle opplysninger om aktuelle tema knyttet til kartleggingen, samt danne grunnlag for kartleggingens målsetting og valg av nøkkeltema. Videre bidro innledende konsultasjon til å avgrense kartleggingen geografisk til Bergen sentrum, med særlig fokus på Nygårdsparken og området rundt, samt Vågsbunnen, Nonneseterkvartalet, området rundt Bryggen og Torgalmenningen. Avsluttende konsultasjon ble avholdt 7. mai 2015, der 14 ulike instanser var representert. Her ble foreløpige resultat og funn fra kartleggingen presentert. Deltakerne ble delt inn i ulike grupper, og fikk i oppgave å drøfte hvilke tiltak som kan/bør settes inn for å forebygge åpne russcener. Deltakerne skulle drøfte hva egen organisasjon kan gjøre, og hva de kan gjøre i samarbeid med andre. Eventuelt hvem de trenger hjelp fra for å bidra til å forebygge åpne russcener. RESSURSGRUPPE Hensikten med en ressursgruppe har vært å sikre lokal deltakelse, eierskap og engasjement. I løpet av kartleggingsprosessen har ressursgruppen gitt tilbakemeldinger på funn og drøftet nåværende og fremtidige tiltak. Ressursgruppen har bestått av representanter fra BSBO, Hordaland politidistrikt, Helse Bergen ved Akuttposten, MO Strax-huset, Kirkens Bymisjon og Utekontakten i Bergen. Alle disse har vært representert i begge kartleggingsperiodene. I kartleggingsperioden 2015 var også Helse Bergen HF ved Avdeling for Rusmedisin (AFR) representert. INNHENTING AV EKSISTERENDE KUNNSKAP OG MEDIESØK Mediesøk, kommunale planer, årsrapporter, prosjektrapporter, statistikk og forskningsartikler er innhentet for å gi bakgrunnsinformasjon og underbygge funn i kartleggingen. INTERVJU TJENESTER/TILTAK Ulike instanser som kunne tenkes å ha kunnskap om de åpne russcenene er intervjuet. De ble bedt om å identifisere hvilke tilbud målgruppen har, og hvilke udekkede tjenestebehov de kjenner til. Intervjuene ble gjennomført som standardiserte telefonintervjuer. 31 instanser bidro med informasjon til kartleggingen våren 2014, og 45 instanser bidro til kartleggingen våren

12 INTERVJU NØKKELINFORMANTER Både i 2014 og i 2015 er det gjennomført semistrukturerte intervjuer med ni ulike nøkkelinformanter. Dette er personer som antas å ha særlig innsikt i rusmiljøet i Bergen sentrum. Informantene representerer ansatte i spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester, politi og frivillige organisasjoner. INTERVJU MÅLGRUPPEN I 2014 er det gjennomført ti semistrukturerte intervjuer fire kvinner og seks menn, alle rusmiddelbrukere med tilknytning til åpne russcener. I 2015 er det gjennomført ni intervjuer tre kvinner og seks menn fra samme miljø. Personene ble rekruttert via Utekontaktens oppsøkende virksomhet, eller ved hjelp av Utekontaktens samarbeidspartnere. Personene som ble intervjuet fikk et sentrumsgavekort pålydende kr. 150 som takk for at de bidro. FOKUSGRUPPER I 2014 er det gjennomført to fokusgrupper med representanter for nærmiljø tilknyttet Nygårdsparken og Korskirkeallmenningen. Flertallet av disse inngikk også i telefonintervjuene i I informasjonsinnhenting til siste delrapport ble det gjennomført én fokusgruppe med personer som arbeider tett opp mot byens rusmiljø. OBSERVASJON / GJENNOMGANG AV UTEKONTAKTENS FELTRAPPORTER I 2014 gjennomførte feltarbeidere ved Utekontakten 60 feltobservasjoner på til sammen 96 timer i Bergen sentrum. Øktene ble gjennomført i uke I 2015 ble det gjennomført 75 feltobservasjoner på dag og sen kveld på til sammen 140,5 timer i Bergen sentrum. Øktene ble gjennomført i uke Feltobservasjonene ble gjennomført som deltagende og ikke-deltagende observasjon. Et observasjonsskjema ble utarbeidet, og det samme ble brukt i begge kartleggingsperiodene. I tillegg ble et utvalg av Utekontaktens tidligere feltrapporter også gjennomgått. Alle informanter er anonymisert og informasjonen er behandlet konfidensielt. 11

13 ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM 2014 Begrepet åpen russcene Åpne russcener er et mye brukt begrep, uten at betydningen synes å ha vært klart definert. For å utføre oppdraget med å kartlegge åpne russcener var det derfor nødvendig å klargjøre begrepet. På bakgrunn av innsamlet informasjon i første del av kartleggingen, har en valgt å definere åpne russcener slik: Åpne russcener er kjente, etablerte, offentlig tilgjengelige områder som preges av åpenlys narkotikarelatert kriminalitet som kjøp, salg og inntak av illegale rusmidler, samt med en betydelig grad av ordensforstyrrelser (Utekontakten i Bergen 2014). En åpen russcene blir tydelig ved at omgivelsene rundt ser hva som foregår, som på en scene. Dette skaper et tydelig skille mellom rusmiljøet og «andre». Det kan i tillegg oppleves ubehagelig, og delvis skremmende for personer som ikke er en del av rusmiljøet å bevege seg inn på, eller i nærheten av en åpen russcene. At området er kjent og etablert, viser videre til en forutsigbarhet for målgruppen i forhold til nærmest når som helst å kunne gå dit for å omsette og/eller bruke illegale rusmidler. At offentlig tilgjengelige områder preges av, peker på aktivitet som foregår over tid. Ordet åpenlys viser til at aktiviteten er synlig for omgivelsene, og at omgivelsene oppfatter det som foregår. Med betydelig grad av ordensforstyrrelser menes det at virksomheten medfører ytterligere kriminalitet, forsøpling og støy, som er belastende for omgivelsene. 12

14 Nygårdsparken Nygårdsparkens øvre del var på kartleggingstidspunktet i 2014 Bergen sentrums største åpne russcene. Det ble også omsatt tyvegods i området. Gjennom store deler av døgnet var Nygårdsparkens øvre del preget av mer eller mindre åpenlys omsetning av ulike rusmidler. I tillegg var LAR-medisiner som Metadon, Subutex og Subuxone, på et hvert tidspunkt tilgjengelige. Heroin ble oppgitt som det mest vanlige rusmiddelet som de fleste injiserte. Det ble rapportert om et omfattende blandingsbruk også knyttet til injiserende praksis. Området var preget av pågående selgere, åpenlys injisering, støy, forsøpling og voldsbruk. På dag- og kveldstid var det til en hver tid mellom 30 til 70 personer til stede. Etnisk norske menn og kvinner i alderen 20 til 60 år ble omtalt som den harde kjernen, personer med et langvarig og omfattende rusmiddelbruk. Miljøet var også preget av unge nord-afrikanske menn. Disse utpekte seg ved et utstrakt og aggressivt salg av flere typer narkotiske stoffer. Mange var nyankomne asylsøkere som reiste fra mottaksplass på Østlandet like etter ankomst. I tillegg hadde grupper av østeuropeere sitt tilhold i utkanten av kjerneområdet der de tilbød cannabis, alkohol og tobakk. Forbipasserende hadde fritt innsyn til ulike typer injiseringspraksis så vel som voldsbruk mellom personene som oppholdt seg der. Kartleggingsteamet i 2014 fant grunnlag for å påpeke nøkternt at situasjonen og området kunne oppleves truende og ubehagelig. Allmennheten brukte heller ikke denne delen av parken i særlig grad. Vågsbunnen Det andre området kartleggingsteamet fant oppfylte kriteriene for en åpen russcene, Vågsbunnen, begrenset seg til området rundt Korskirken, Hollendergaten og Hamburgersmauet. Denne russcenen var mindre i omfang enn Nygårdsparken. Observasjoner viste en del inntak av rusmidler, men omsetning ble i mindre grad observert. I løpet av kartleggingsperioden ble det per økt observert 3 til 25 personer fra rusmiljøet som oppholdt seg i Vågsbunnen over tid. I all hovedsak var disse etnisk norske i alderen 25 til 50 år. Det var få observasjoner av utenlandske selgere. I følge målgruppeinformantene var miljøet roligere enn i Nygårdsparken. Observasjoner viste at de samme personene kunne bruke begge russcenene. Øvrige områder I første del av kartleggingen ble områdene Nonneseterkvartalet, Bryggen, Torgallmenningen og Nordnes også beskrevet. Det var sporadiske funn av rusrelatert aktivitet som emballasje og utstyr til injisering i flere områder, men disse stedene oppfylte ikke kriteriene i kartleggingens definisjon av en åpen russcene. 13

15 Åpne russceners innvirkning på omgivelsene Det er utfordrende for omgivelsene å ha et åpent rusmiljø i nærområdet. En åpen russcene fører med seg mye støy, søppel, ordensforstyrrelser og kriminalitet. Informanter var bekymret for om stengingen av Nygårdsparken ville føre til at det etablerte seg åpne russcener i Nygårdsparkens nærområde, rundt parkanlegg i sentrumskjernen eller i sentrumsnære bomiljøer. Gjennom kartleggingen fikk en også informasjon om at Bergen Storsenter planla å øke bemanning av vektere for å imøtekomme en eventuell tilstrømming av rusmiddelbrukere. Målgruppens utfordringer En åpen russcene innehar flere og sammensatte funksjoner. Ut over at det er en markedsplass for omsetning og bruk av illegale rusmidler, har den åpne russcenen også en sosial funksjon. Gjennom kartleggingen kom det frem at mange i miljøet tilknyttet de åpne russcenene hadde dårlig fysisk og psykisk helse. Dårlig tannhelse og feilernæring var en utfordring. Samtlige informanter fra rusmiljøet oppga at de selv eller noen de kjenner i rusmiljøet hadde psykiske vansker. Flere mente at dette hadde sammenheng med vanskelige oppvekstforhold og traumer etter vold eller overgrep. Mange hadde utfordringer med å møte til avtaler for å få behandling for sine fysiske og psykiske sykdomstilstander. Spesielt gruppen med nord-afrikanske migranter som oppholdt seg på den åpne russcenen ble vurdert til å ha svært dårlig helse. På grunn av manglende rettigheter var de avskåret fra nødvendig behandling. Mangel på fast bolig var en bekymring som gikk igjen hos instansene, nøkkelinformanter og hos målgruppen. Alle hadde kjennskap til personer uten bolig som benyttet seg av tilgjengelige akuttovernattingstilbud eller overnattet hos bekjente. Det fremkom av materialet at det var behov flere tilrettelagte boliger med tilstrekkelig oppfølging og veiledning. Målgruppen rapporterte på inntekter fra stønad til livsopphold, Arbeidsavklaringspenger som forutsetter viss utsikt til å forbedre arbeidsevnen, samt ulike former for uføretrygd. I tillegg var vinningskriminalitet, salg av narkotika eller prostitusjon en inntektskilde for flere. De intervjuede instansene problematiserte på sin side at personer i aktiv rus over tid får et stort oppfølgingsbehov knyttet til gjeldsrådgivning. Pågående innsats 2014 Kartleggingen våren 2014 viste at det var flere ulike organisasjoner og enkeltpersoner som oppsøkte den åpne russcenen i Nygårdsparken for å tilby ulik hjelp. Kommunen var representert ved ALF as som ryddet området for søppel to ganger i uken, Mottakog oppfølgingssenteret (MO) Strax-huset som tilbød samtaler/skyss til eget tiltak 14

16 og Utekontakten hvis primære formål var å intervenere overfor unge som oppsøkte arenaen. I tillegg var fem religiøse organisasjoner/menigheter samlet sett representert daglig i Nygårdsparken. Disse tilbød mat, samtale og inviterte til åpent hus i organisasjonenes lokaler. Også flere enkeltpersoner oppsøkte stedet og tilbød samtaler, praktisk hjelp og mat. Miljøet i Vågsbunnen ble i mindre grad oppsøkt av andre enn personell fra Kirkens Bymisjons oppsøkende team. Det var etablert fire ulike lavterskeltiltak i eller nær sentrum for personene som oppholdt seg på åpne russcener; MO Strax-huset på Damsgård, Møtestedet og Halvardstuen i Vågsbunnen, samt Utekontaktens rådgivningstjeneste i Strømgaten. I kartleggingsperioden forberedte en åpning av to nye MO-sentre på henholdsvis Nesttun og Wergeland. sammendrag Åpne russcener er kjente, etablerte, offentlig tilgjengelige områder som preges av åpenlys narkotikarelatert kriminalitet som kjøp, salg og inntak av illegale rusmidler, samt med en betydelig grad av ordensforstyrrelser. Kartleggingen våren 2014 viste at det da eksisterte to åpne russcener i Bergen sentrum; Nygårdsparkens øvre del og Vågsbunnen. Det var synlig rusaktivitet flere steder i Bergen sentrum, men i mindre grad enn på de åpne russcenene. Nygårdsparken var våren 2014 hovedarena for kjøp, salg og bruk av narkotiske stoffer i Bergen. Det var åpenlys omsetting og inntak av legale og illegale rusmidler store deler av døgnet. Området bar også preg av annen kriminalitet, pågående selgere, støy, forsøpling og voldsbruk. Det var en sammensatt arena bestående både av etnisk norske, nord-afrikanere og øst-europeere. Vågsbunnen var en åpen russcene, men i noe mindre skala enn Nygårdsparken. I Vågsbunnen var det i hovedsak rusaktivitet på dagtid, og det var i hovedsak norske kjøpere og selgere som oppholdt seg der. Det ble observert åpenlyst salg og inntak av rusmidler i området. 15

17 bergen sentrum 2015 For å få et sammenligningsgrunnlag før og etter stengingen av Nygårdsparken, omfattet kartleggingen våren 2015 de samme områdene som våren 2014 (Utekontakten i Bergen 2014). Utekontakten foretok feltobservasjoner i hele Bergen sentrum, med hovedfokus på Nygårdsparken og områdene rundt, Nonneseterkvartalet, Vågsbunnen og området rundt Bryggen, området bak Domkirken, Torgalmenningen og sidegatene. Informantene ble blant annet spurt om hvilke åpne russcener de kjenner til i Bergen sentrum, og videre hvilke områder i Bergen sentrum de er mest bekymret for. Samtlige informanter nevner Vågsbunnen, og flere nevner også området bak Bryggen kalt Bryggeparken/Urtehagen. Torgalmenningen, Bergen Storsenter, Rasmus Meyers allé ved Lille Lungegårdsvann og Danmarksplass ble nevnt av enkelte informanter. Flere informanter oppgir gangtunnelen ved MO Strax-huset like over Puddefjordsbroen som en åpen russcene. Dette området ble ikke videre kartlagt da det lå utenfor kartleggingens geografiske avgrensning. Kartleggingen tar derfor ikke stilling til om det eksisterer en åpen russcene på Damsgård. Dette området ble imidlertid trukket frem av informantene i vesentlig større grad i 2015 enn ved kartleggingen våren Med utgangspunkt i kartleggingens definisjon på åpne russcener, viser kartleggingen at Nygårdsparkens øvre del ikke lenger er en åpen russcene. Vågsbunnen bærer fortsatt preg av å være en åpen russcene, med noe økning i antall personer til stede sammenlignet med kartleggingen i Flere informanter sier at personer man gjenkjenner fra rusmiljøet har blitt mer synlig i Bergen sentrum, og at det er en økning spesielt i Vågsbunnen. Nøkkelinformantene og fokusgruppen forteller at rusmiljøet virker mer rastløst, eller er i mer bevegelse nå enn før. Fokusgruppen trekker frem at det nye bevegelsesmønsteret gjør det mer utfordrende å finne og oppsøke unge rusmiddelbrukere. I følge fokusgruppen er rusmiljøet i stadig bevegelse, noe som gjør kontaktetablering mer utfordrende. Til sammenligning var miljøet i Nygårdsparken mer statisk og oversiktlig, og dermed mer tilgjengelig for å etablere kontakt med hjelpeinstanser. Representant fra ett av MOsentrene forteller at mange av rusmiddelbrukerne som tidligere var i Nygårdsparken, nå oppholder seg store deler av dagen inne og i området utenfor MO-senteret. Intervjuede instanser og nøkkelinformanter forteller at målgruppen oppholder seg mer i bydelene nå enn før. 16

18 sammendrag Nygårdsparkens øvre del er ikke lenger en åpen russcene. Vågsbunnen er fortsatt en åpen russcene. Personer med tilknytning til åpne russcener har blitt mer synlige i Bergen sentrum. Nygårdsparken Kartleggingen våren 2014 viste at Nygårdsparken var Bergen sentrums største åpne russcene. Slik er det ikke lenger. Informantene forteller at parkens øvre del, og Nygårdshøyden for øvrig, ikke lenger er preget av omsetning og åpenlyst inntak av rusmidler, forsøpling og ulike former for kriminalitet. En av informantene ordlegger seg slik: «Det er som å skru av en vifte. Alt ble plutselig så stille!». Feltobservasjoner gjort i Nygårdsparken, Nygårdshøyden, området mellom Strømgaten, Florida og Møhlenpris, viser det samme. Nygårsparkens øvre del er nå et anleggsområde, stengt for allmenn ferdsel. Det er imidlertid fortsatt mulig å benytte gangveiene mellom Parkveien og Florida. Nedre del av Nygårdsparken benyttes, på samme måte som i 2014, av studenter, familier og andre til rekreasjon, lek og sosialt samvær. Gjennom hele observasjonsperioden ble det kun observert én handel med rusmidler i området. Totalt 12 personer ble i løpet av observasjonsperioden identifisert som tilhørende rusmiljøet. Områdene beskrives som svært rolige. Til sammenligning var det til en hver tid personer til stede på den åpne russcenen i Nygårdsparken på samme tid året før. Også i 2015 finner en spor etter rusrelatert aktivitet i deler av området. Spesielt i trappehusene ved Puddefjordsbroen blir det observert spor etter rusmiddelbruk i form av sprøyter og kanyler. Utover dette observeres det spor etter rusmiddelbruk flere steder på Nygårdshøyden og Nedre Nygård, men i svært begrenset omfang sammenlignet med Nonneseter og omegn Fra Nygårdsgaten går Strømgaten ned til Bergen Storsenter og videre til Bergen jernbanestasjon. Derfra går Kalfarveien videre til Jægergarasjen og Assistentkirkegården. I Strømgaten ble det våren 2014 hyppig observert personer kjent fra rusmiljøet i Nygårdsparken og jevnlig rusrelatert aktivitet. Gaten fungerte som en trafikkåre til og fra Nygårsparkens åpne russcene. Slik er det ikke lenger. Feltobservasjonene våren 2015 viser få observasjoner av personer kjent fra rusmiljøet i denne gaten. Kartleggingen våren 2014 viste observasjoner av personer med tilknytning til åpne russcener rundt Nonneseterkvartalet, i Jægergarasjen og på Assistentkirkegården. Det ble også observert brukte sprøyter og sprøyteemballasje. Nonneseterkvartalet var den gangen et av områdene mange var bekymret for i forbindelse med stenging av Nygårdsparken. Kartleggingen våren 2015 viser til en nedgang i antall personer 17

19 fra rusmiljøet i dette området, og de en treffer oppholder seg sjeldent på samme sted over tid. Feltobservasjonene viser i gjennomsnitt åtte personer fra rusmiljøet per observasjonsøkt i 2015, mot 15 personer per observasjonsøkt året før. Videre blir det i kartleggingen våren 2015 observert brukte sprøyter og annet spor etter rusmiddelbruk i deler av området, da hovedsakelig på Assistentkirkegården, men området ser ut til å bli ryddet hyppigere enn ved kartlegging i I hele kartleggingsperioden 2015 ble det observert omsetning av rusmidler ved én anledning. Det er ikke observert rusmiddelbruk, annet enn inntak av alkohol ved én anledning. Det er gjort få observasjoner av politi og ambulanse i området. sammendrag Strømgaten fungerte som en trafikkåre til og fra Nygårsparkens åpne russcene. Slik er det ikke lenger, og feltobservasjonene våren 2015 viser få observasjoner av personer kjent fra rusmiljøet i denne gaten. Stengingen av Nygårdsparken ser ut til å ha endret bevegelsesmønsteret til personer som er tilknyttet Bergens rusmiljø. Vågsbunnen Vågsbunnen og den åpne russcenen der har blitt mye omtalt i lokale medier siden kartleggingen våren Situasjonen i området har vært gjenstand for flere leser- og debattinnlegg, og lesere av lokalpressen har vært vitne til en til tider tilspisset ordkrig. Målgruppeinformanter, nøkkelinformanter, intervjuede instanser og fokusgruppen omtaler Vågsbunnen og området rundt, det vil si Korskirken, Hollendergaten og Hamburgersmauet som en åpen russcene. En av målgruppeinformantene uttaler at «alt er flyttet ned i sentrum, problemene har flyttet ned i smauene». Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud i Vågsbunnen viser derimot til at de nå har flere unike besøkende, men at det totale besøkstallet ikke er vesentlig endret. Dette kan bety at flere i målgruppen er på drift, og at omgivelsene ikke nødvendigvis oppfatter dem som ulike personer, men mer som et samlet miljø. Feltobservasjonene viser en økning i antall personer kjent fra rusmiljøet, og synlig rusede personer til stede over tid. I gjennomsnitt ble det observert 27 personer fra rusmiljøet per observasjonsøkt i 2015, mot 15 personer per observasjonsøkt på samme tid i I tillegg viser observasjonene at personer fra rusmiljøet oftere oppholder seg i området utover kvelden. 18

20 I hovedsak er det etnisk norske personer som oppholder seg på den åpne russcenen i Vågsbunnen. Menn i alderen år utgjør hovedvekten. Gjennom feltobservasjoner våren 2015 ble det observert personer i alderen 20 år til 60 år, mens alderen varierte fra 25 år til 65 år på samme tid i Feltobservasjonene viser at kvinner og unge under 25 år er i mindretall, og at gjennomsnittsalderen ser ut til å være noe lavere nå enn på samme tid i Vågsbunnen var ikke preget av utenlandske selgere slik Nygårdsparken var. Det har heller ikke vært observert en økning i utenlandske selgere i Vågsbunnen i Informantene forteller at hovedparten av de som selger rusmidler i dette området selv er rusmiddelbrukere. Flere informanter forteller at selgere og kjøpere gjerne trekker seg vekk fra Hollendergaten og Korskirkeallmenningen, og går inn i ulike omkringliggende smau for å gjennomføre handelen. Det er likevel gjort flere observasjoner av omsetning av rusmidler i den siste kartleggingsperioden. Det synes som om flere enn tidligere oppsøker området for å handle med rusmidler. Inntaket av rusmidler virker å foregå mest i det skjulte. Målgruppen selv forteller at rusmiddelbrukerne forsøker å skjerme seg fra andre utenfor rusmiljøet når de skal innta rusmidler. Kun ett tilfelle av injisering ble observert under de samlede observasjonsperiodene. En finner imidlertid enkelte spor etter sprøytebruk til tross for at tiltakene i området rydder jevnlig. I perioden det er gjennomført feltobservasjoner, er det ikke observert overdosetilfeller, eller personer som var så ruset at de sto i fare for å gå i overdose. Det er heller ikke observert ambulanse i området. Dette er en vesentlig forskjell fra den åpne russcenen i Nygårdsparken, hvor ambulanse var et vanlig syn og måtte tilkalles opptil flere ganger i døgnet. Målgruppeinformantene viser til at inntak av rusmidler foregår mer i brukernes leiligheter og bofellesskap. Fokusgruppen viser til jevnlige observasjoner av omsetning av tyvegods og smuglervarer i Nygårdsparken våren Det var relativt vanlig å være vitne til voldsepisoder og flere oppga å ha sett våpen opptil flere ganger. Slike hendelser er nærmest fraværende på den åpne russcenen i Vågsbunnen. Feltobservasjonene støtter opp under dette. For eksempel er det ikke på noe tidspunkt registrert at observatørene har måttet trekke seg ut av området på grunn av fare for egen sikkerhet. Til sammenligning viser Utekontaktens tidligere feltrapporter at dette i perioder kunne forekomme relativt hyppig i Nygårdsparken. I tiden etter stengingen av Nygårdsparkens øvre del har politiet hatt en høy grad av tilstedeværelse i Vågsbunnen. I den grad personer fra rusmiljøet samler seg i grupper ber politiet dem om å trekke ut av området/gaten. Målgruppeinformanter forteller at de enkelte steder får beskjed om å gå videre når de stopper opp og står sammen to og to. Til forskjell fra 2014 er ulike oppsøkende hjelpeinstanser fra frivillig sektor, organisasjoner og menigheter godt representert på arenaen. I tillegg har MO Straxhuset flyttet den oppsøkende virksomheten med fast ukentlig tilstedeværelse i Nygårdsparken til Vågsbunnen. I tillegg til Vågsbunnen, er det også gjennomført feltobservasjoner i Marken, ved Domkirken, ved Gamle Latinerskolen, Bryggeparken/Urtehagen, Støletorget og 19

21 i fjellsiden. Det er gjort sporadiske funn av brukte sprøyter, sprøyteemballasje og annet utstyr, flere steder i disse områdene. I Bryggeparken/Urtehagen er det observert personer som drikker alkohol, samt spor etter injisering. I Markens bakgater blir det av og til observert personer tilknyttet rusmiljøet og spor etter rusmiddelbruk. Feltobservasjonene våren 2014 pekte på området bak Domkirken og Latinerskolen som et sted der det hyppig ble brukt rusmidler, og viste til gjentatte funn av brukte kanyler, sprøyter og sprøyteemballasje. Feltobservasjonene våren 2015 viser at dette området fortsatt blir brukt til å innta rusmidler og at det også benyttes i større grad. Observasjoner av nylige brukte sprøyter og kanyler gjøres daglig, til tross for at området synes å bli ryddet oftere nå enn før. Det er sjelden at man treffer personer fra rusmiljøet her, men det har allikevel vært en svak økning i antall treff sammenlignet med sammendrag Vågsbunnen bærer fortsatt preg av å være en åpen russcene, med noe økning i antall personer til stede sammenlignet med kartleggingen i Det synes som om flere enn tidligere oppsøker området for å handle med rusmidler. Det er flere rusede personer til stede i Vågsbunnen store deler av døgnet, men situasjonen og stemningen blir beskrevet som roligere enn tilfellet var i Nygårdsparken. Det er færre personer som oppholder seg der på sen kveld og natt enn det er på dagtid. I hovedsak er det etnisk norske personer som oppholder seg på den åpne russcenen i Vågsbunnen. Menn i alderen år utgjør hovedvekten. Feltobservasjonene og nøkkelinformantene viser til at det er få utenlandske selgere i Vågsbunnen. Kartleggingen viser at omsetning og bruk av rusmidler stort sett ikke foregår på samme sted. Feltobservasjonene viser at kvinner og unge under 25 år er i mindretall, og at gjennomsnittsalderen på den åpne russcenen i Vågsbunnen ser ut til å være noe lavere nå enn på samme tid i Hjelpeinstansene har flyttet sin virksomhet fra Nygårdsparken til Vågsbunnen. 20

22 SAMMENSATTE FUNKSJONER Vågsbunnen fyller flere funksjoner for målgruppen utover å være et sted der rusmidler omsettes. Personer i miljøet rapporterte også i denne kartleggingen at Vågsbunnen, som andre åpne russcener, er et sted å treffe andre og høre hva som skjer i miljøet. En målgruppeinformant som ikke har noe annet dagtilbud, sier «jeg har ingen andre steder å gå», og viser til at venner som ikke tilhører miljøet har jobb og skole. Nøkkelinformantene hevder at åpne russcener er med på å holde målgruppen fast i et negativt miljø. Fokusgruppen og nøkkelinformantene trekker frem at målgruppen blir utsatt for vold og kriminalitet. De blir stigmatisert og trakassert, og havner på utsiden gjennom å oppholde seg på den åpne russcenen. Noen målgruppeinformanter forteller at rusmiljøet nå er stresset og har blitt tøffere og mer kynisk. Flere sier også at de har blitt mer forsiktige og diskré i forhold til bruk og omsetning av rusmidler etter at Nygårdsparken stengte. De forteller at omsetningen av rusmidler har blitt mer organisert, og at den i høyere grad foregår gjennom telefon og avtalte treff. Nøkkelinformantene viser til at det ikke lenger er et tydelig skille mellom hvem som selger, og hvem som kjøper rusmidler, på den åpne russcenen. En målgruppeinformant sier at «det var lettere å skaffe narkotika i Nygårdsparken. Nå er det mer venting». I begge kartleggingsperiodene oppgir målgruppeinformanter mange ulike rusmidler som er tilgjengelige og blir benyttet på den åpne russcenen. I Nygårdsparken ble ulike rusmidler som var tilgjengelige ropt ut, og observatørene opplevde ofte å bli spurt om de ville kjøpe ulike rusmidler. Ved hjelp av feltobservasjoner fikk man dermed enkelt et innblikk i tilgjengelighet og etterspørsel til en hver tid. På den åpne russcenen i Vågsbunnen var det på de to kartleggingstidspunktene ikke vanlig å rope ut hvilke rusmidler som var tilgjengelige eller etterspurt i samme grad. Føre Var rapporten som analyserer rustrender i Bergen, viser til en svak økning i bruk av heroin i perioden april til september Heroin ble også kombinert med cannabis, amfetaminer og benzodiazepiner, (Flesland og Knoff 2014). Utekontaktens kartlegging våren 2014 rapporterte at heroin var det mest brukte rusmiddelet på de åpne russcenene. I kartleggingen våren 2015 blir heroin derimot ikke like entydig trukket frem. Brukerne viser til et utall av rusmidler, heroin, amfetaminer, cannabis, benzodiazepiner, Metadon, Subutex og Subuxone er alle i bruk og mange i kombinasjon med hverandre. De mener fortsatt at det er mest vanlig å injisere både heroin og amfetaminer. De kjenner til at noen røyker heroin, men sier at da trenger man mye mer og det blir derfor billigere å injisere. Flere sier at ulike tabletter, amfetamin og cannabis er lett tilgjengelig i Vågsbunnen. En informant forteller at for ham er tilgjengeligheten av Subutex, som han kjøper illegalt, avhengig av utleveringsrutinene i LAR. Tilbudet varierer fra dag til dag. I begge kartleggingsperiodene peker flere informanter fra hjelpeapparatet, nøkkelinformanter og målgruppen selv, på behovet for sprøyterom eller brukerrom. De vektlegger at rusmiddelavhengige alltid vil ha behov for et sted å innta rusmidler, og at det bør foregå på et skjermet og trygt sted. Flere informanter bruker bevisst ordet brukerrom fremfor sprøyterom i 2015, enn hva tilfellet var i Med brukerrom 21

23 menes et sted hvor en kan innta ulike rusmidler på ulike måter. Ved å legge til rette for inhalering (røyking) fremfor injisering kan en også snu praksis fra injisering til røyking, som er mindre risikofylt. Dagens nasjonale forskrift gir kun anledning til å legge til rette for injisering av heroin på et sprøyterom, jfr. Sprøyteromsforskriften. Flere målgruppeinformanter oppgir også i 2015 prostitusjon, vinningskriminalitet, salg av eiendeler og rusmidler som en måte å finansiere rusmiddelavhengigheten på. Kartleggingen våren 2014 viste til at de fleste i målgruppen mottok trygdeytelser, stønad til livsopphold eller arbeidsavklaringspenger. Kartleggingen våren 2015 viser ingen endringer i forhold til dette. I begge kartleggingsperiodene trekker informantene frem flere sosiale og helsemessige utfordringer rusmiddelbrukere tilknyttet den åpne russcenen lever med. Boligsituasjonen til målgruppen er for øvrig nærmere beskrevet i MO Strax-husets HKH, Mobilisering for et bedre liv (Torjussen 2013) som kartla boligsituasjonen for personer over 30 år med alvorlige rusproblemer. Bostedsløshet og utryggheten ved å være henvist til midlertidige løsninger påvirker sterkt mulighet for å mestre utfordringer. Mangel på tilrettelagte boliger og tilstrekkelig bo-oppfølging er tema informantene er opptatt av. Problemstillingen har ikke endret seg vesentlig siden forrige informasjonsinnhenting våren sammendrag Åpne russcener er med på å holde målgruppen fast i et negativt miljø. Den åpne russcenens sosiale funksjon er med på å gjøre det vanskelig å bryte ut av et negativt livsmønster. Omsetningen av rusmidler har blitt mer organisert, og den foregår mer gjennom telefon og avtalte treff. Nøkkelinformantene viser til at det ikke er et tydelig skille mellom hvem som selger, og hvem som kjøper rusmidler, på den åpne russcenen. Kartleggingen våren 2014 rapporterte at heroin var det mest brukte rusmiddelet på de åpne russcenene. I kartleggingen våren 2015 blir heroin ikke like entydig trukket frem. 22

24 INNVIRKNING PÅ OMGIVELSENE En sammenlikning av kriminalitetsutviklingen i utvalgte politisoner gir et bilde av endringene etter at rusmiljøet ikke lenger har tilhold på Nygårdshøyden Torget/Bryggen Møhlenpris / Nygårdshøyden Sydneshaugen Figur 2. Oversikten er fra perioden 25. august til 24. november, og gjelder kriminalitetstypene vinning, narkotika, vold og skadeverk. Hordaland politidistrikt 2014 Som det fremkommer av tabellen, viser politiets første evaluering av innsats mot åpne russcener i desember 2014 en klar nedgang i kriminalitet knyttet til områdene Møhlenpris, Nygårdshøyden og Sydneshaugen. Neste evaluering foretatt i mars 2015 bekrefter trenden og at samme bilde gjør seg gjeldende i hele sentrum (Hordaland politidistrikt 2015). Reduksjon i saker omhandler i hovedsak vinningskriminalitet, vold og skadeverk. Saker knyttet til narkotika er flyttet fra sonen Nygårdshøyden/Møhlenpris til Torget/Bryggen som Vågsbunnen faller innenfor. Denne effekten er en følge av politiets aktivitet i Vågsbunnen i forbindelse med Handlingsplan mot åpne russcener. Når målgruppen blir spurt om sitt syn på endringene siste år er det påfallende hvor delte meningene er. Mest samstemte er de der interessekonflikten er størst, i synet på politiets innsats. De viser til at høy grad av tilstedeværelse av politi medfører et stresset 23

25 miljø der de hele tiden må være på vakt. Målgruppen ble spurt om hvilke negative eller uheldige konsekvenser de mener en åpen russcene har for omgivelsene. Flere av dem påpeker blant annet det negative i at barn og unge ser rusing på offentlig sted og viser forståelse for at rusmiljøet skaper utfordringer for naboer og næringsdrivende i området. Også øvrige informanter er opptatt av at den åpne russcenen skaper utrygghet og engstelse for de som ikke er en del av rusmiljøet, og at den ofte medfører forsøpling, uro og bråk. Det kommer frem at det er en høy terskel for mange privatpersoner å irettesette forsøpling og bråk fra rusmiljøet. Smauene rundt Vågsbunnen er trange og det er lett å komme uforberedt på personer som omsetter eller inntar rusmidler. Videre forteller informanter som bor tett ved den åpne russcenen at de lever med en bekymring for at spesielt barn skal stikke seg på brukte kanyler. Sosial kontroll var nærmest fraværende på den åpne russcenen i Nygårdsparken, der overdoser, trusler, vold og synlige våpen var relativt vanlig. Alle som bor, jobber eller er innom Vågsbunnen, målgruppen inkludert, er tett på hverandre. Dette vil ha innvirkning på personenes atferd. «Folk i rusmiljøet har blitt mer forsiktige. Virker som de fikk en liten oppvekker etter at parken stengte. Når de har kommet ned hit har det gått opp for dem at de må oppføre seg litt bedre, prøve å være en del av helheten» (målgruppeinformant i Vågsbunnen). sammendrag Kartleggingen viser at formell og uformell sosial kontroll virker forebyggende i seg selv og begrenser den åpne russcenens omfang i Vågsbunnen. Det er utfordrende for omgivelsene å ha et åpent rusmiljø i nærområdet, da det fører med seg mye støy, søppel, ordensforstyrrelser og kriminalitet. Torgalmenningen og Nordnes Kartleggingen våren 2014 viste at få rusmiddelbrukere oppholdt seg over tid på Torgalmenningen og områdene rundt. Det ble imidlertid gjort observasjoner av rusmiddelbrukere som beveget seg gjennom disse områdene. Områdene rundt innbefatter Torget, Lille Lungegårdsvannet, Festplassen, Musikkpaviljongen, Teaterparken og ulike parkeringsanlegg. Feltobservasjonene våren 2015 viser en tendens til at flere personer fra rusmiljøet både beveger seg i og tilbringer mer tid i dette området. Kartleggingen gir grunnlag for å si at strekningen mellom bybanestoppet i Byparken, via Torgalmenningen, til Vågsbunnen, har blitt den nye trafikkåren til og fra den åpne russcenen i Vågsbunnen. 24

26 Feltobservasjonene våren 2015 viser at det er i gjennomsnitt 15 personer fra rusmiljøet til stede på Torgalmenningen per observasjonsøkt, mot i gjennomsnitt 10 personer per observasjonsøkt på samme tid i Det er imidlertid ikke observert grupperinger på mer enn fire personer i I løpet av observasjonsperioden på fire uker, var det ikke observert inntak av rusmidler på Torgalmenningen. Da er åpenlyst alkoholkonsum i helgene ikke tatt med. Det ble observert tre tilfeller av omsetning av rusmidler, samt jevnlige spor etter rusmiddelbruk rundt Den Nationale Scene, i Teaterparken og inne i parkeringsanleggene. Det var også i disse områdene man observerte spor etter rusmiddelbruk i 2014 Et flertall av nøkkelinformantene er bekymret for nærområdene til den åpne russcenen i Vågsbunnen. De er bekymret for en spredning av, og rekruttering til rusmiljøet. Fokusgruppen uttrykker bekymring for ungdommer som bruker Torgalmenningen som treffsted og oppholdssted. Spesielt området mellom Narvesen og McDonalds, samt trappene i Klostergarasjen og nederste del av Markeveien er områder det er knyttet bekymring til. Fokusgruppen beskriver Torgalmenningen som en uoversiktlig arena med mange personer i bevegelse over allmenningen til en hver tid. Det er en kjent møteplass hvor ungdom som ikke finner seg til rette i sitt nærmiljø kan treffe andre. I 2014 viste en til tidligere feltrapporter som dokumenterer at unge voksne bruker Nordnesparken til sosialt samvær på fine sommerdager. Kartleggingen 2015 viser en tendens til at flere rusmiddelbrukere beveger seg gjennom dette området, for øvrig samme tendens som en ser i alle sentrumsnære områder. I enkelte smau i tilknytning til Torgalmenningen og utover Nordnes, observeres sporadiske spor etter rusmiddelbruk, men det er ikke noe som tyder på at det er omfattende åpenlyst rusmiddelbruk på Nordnes. sammendrag Kartleggingen gir grunnlag for å si at strekningen mellom bybanestoppet i Byparken, via Torgalmenningen til Vågsbunnen, har blitt den nye ruten for personer som oppsøker den åpne russcenen. Feltobservasjonene viser at målgruppen oppholder seg i sentrum, men det er få observasjoner av åpenlys bruk og omsetning av rusmidler i andre områder enn i Vågsbunnen 25

27 Pågående innsats knyttet til plan mot åpne russcener Hordaland politidistrikt Hordaland politidistrikt er del av den tverretatlige innsatsen mot åpne russcener i Bergen. De har mellom annet opprettet en egen innsatsgruppe, foreløpig som et toårig prosjekt. 11 personer arbeider målrettet for å hindre reetablering av den allerede avviklede russcenen på Nygårdshøyden, nyetableringer i andre områder av sentrum, samt negativ utvikling i rusmiljøet som har etablert seg i Vågsbunnen. Innsatsgruppen benytter samme politifaglige metode i arbeidet som Oslo-politiet gjør i sin innsats mot åpne russcener. Den synlige og mest omdiskuterte praksisen er forelegg og bortvisingsvedtak overfor personer som observeres av politiet i kjøp-/salg-situasjon. Målgruppeinformanter, brukerorganisasjoner og deler av fagmiljøet i rusfeltet har hevdet at bortvisningsvedtakene er for tilfeldige og at foreleggenes størrelse er urimelige. For å imøtegå målgruppen og tjenestenes bekymring rundt grunnlaget for bortvisning har innsatsgruppen tatt i bruk et vedtaksskriv der informasjon om situasjonen som utløste bortvisningsvedtaket føres på. Det vil også påføres vedtaket at personen har lov til å oppsøke lavterskeltiltak eller andre hjelpeinstanser innenfor bortvisningsområdet dersom det er aktuelt. Selgere av utenlandsk opprinnelse, uten lovlig opphold, arbeider en for å pågripe og uttransportere raskest mulig. Politiet opplyser at mer enn 50 utenlandske borgere er pågrepet for salg av narkotika etter august Helse bergen HF Det har vært og er fortsatt en nasjonal målsetting at flere personer skal få tilbud om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Per november 2014 var det mer enn 800 pasienter i LAR-behandling i Bergen (Bergen kommune 2014). AFR drifter syv poliklinikker for pasientgruppen i Bergen. Som svar på utfordringene i Handlingsplan mot åpne russcener har en i tillegg etablert M31, en klinikk for direkte henvendelse, åpen syv dager i uken. Der får en hurtig vurdering av behov for substitusjonsbehandling, og like rask oppstart dersom en fyller 26

28 kriteriene for behandling. Klinikken fungerer også som utleveringssted for noen rusmiddelavhengige med store utfordringer, der overlevelse ved stabilisering, samt økt livskvalitet er en målsetting. I samarbeid med Kirkens Bymisjon vurderer en muligheten for å få etablert et lavterskel dagtilbud i Helse Bergens lokaler i Møllendal som også huser M31. AFR står ansvarlig for prosjektering. AFR har også et pågående arbeid der de oppretter kontakt med alle LAR pasienter som ved overdragelsen hadde utdeling av medisiner hos fastlege eller på apotek. En ønsker å kvalitetssikre oppfølgingen av disse pasientene. Innsatsen må også sees i sammenheng med at AFR er i en prosess hvor en vurderer alle LAR-pasienters funksjonsnivå (Bergen kommune 2014). I praksis betyr dette at pasientene vil få poliklinisk behandling i miljøer tilpasset funksjonsnivå. I en periode var det et stort mediefokus på samarbeid med politiet rundt personer pågrepet i rusmiljøet med foreskrevet LAR-medisin. Mellom annet Foreningen for human narkotikapolitikk, har hevdet at økt kontroll står i kontrast til målet om en selvstendig tilværelse. AFRs praksis, i tråd med Helsedirektoratets retningslinjer, er å kalle personen inn til en samtale der innstramning i utleveringsregime og inntak av medisin under tilsyn er tema (Helsedirektoratet 2010). Helse Bergens Akuttpost som er lokalisert ved Bergen legevakt, sikrer akutt avrusing og kortere avgiftingsforløp for pasienter med et rusproblem. Etter kartlegging og vurdering kan pasient henvises direkte til eksempelvis tverrfaglig spesialisert behandling (Bergen kommune 2014). Akuttpostens dokumentasjon av fare for liv og helse medvirker også til at pasienter med redusert helse som følge av rus plasseres på tvungen avrusing etter vedtak fra NAV. Som ledd i Handlingsplan mot åpne russcener har pasienter som tilhører miljøet på åpne russcener fått prioritet i videreformidling til stabiliseringspost og behandling. Bergen kommune I ble eskalerende problemer knyttet til ungdoms kontakt med miljøet på den åpne russcenen i Nygårdsparken avdekket (Ørn 2011) (Utekontakten i Bergen 2008). Politirådet nedsatte da et tverretatlig samarbeidsforum der Bergen kommune, Helse Bergen HF, Kriminalomsorgen region vest, Hordaland politidistrikt, Stiftelsen Bergensklinikkene, NAV og Bufetat sammen prosjekterte programmet Tidlig ute, et rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak. Dette kan sees som en forløper til de øvrige tiltakene i Handlingsplan mot åpne russcener. Det er et overordnet mål at bruken av illegale rusmidler, særlig blant unge, skal reduseres. Tidlig intervensjon skal redusere rekruttering til, og forebygge etablering av nye, åpne russcener. Samtidig skal den narkotikarelaterte kriminaliteten som begås på åpne russcener og dens nærområder reduseres. Ungdom mellom 15 og 25 år som blir pågrepet av politiet for narkotikarelatert kriminalitet får en alternativ straffereaksjon. I 2014 deltok totalt 92 ungdommer i programmet, noe som var en økning på nærmere 75 % fra (Utekontakten i Bergen 2015). Syv av ungdommene fikk også tilbud om deltakelse i Cannabisavvenningsprogrammet (CAP) som del av oppfølging i Tidlig Ute. CAP er et begrenset pilotprosjekt. 27

VELKOMMEN TIL NÆRMILJØGRUPPE PÅ STRAX-HUSET KL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

VELKOMMEN TIL NÆRMILJØGRUPPE PÅ STRAX-HUSET KL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT VELKOMMEN TIL NÆRMILJØGRUPPE PÅ STRAX-HUSET 27.04.16. KL. 13.00. 15.00. KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Velkommen! Erlend Horn, Byråd for sosial, bolig og inkludering (BSBI) HANDLINGSPLAN MOT

Detaljer

01/14 KARTLEGGINGSRAPPORT OM ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM DELRAPPORT 1, JUNI 2014 UTEKONTAKTEN I BERGEN

01/14 KARTLEGGINGSRAPPORT OM ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM DELRAPPORT 1, JUNI 2014 UTEKONTAKTEN I BERGEN 01/14 KARTLEGGINGSRAPPORT OM ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM DELRAPPORT 1, JUNI 2014 RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL ISAKSEN UTEKONTAKTEN I BERGEN KARTLEGGINGSRAPPORT OM ÅPNE RUSSCENER I BERGEN

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT ÅPNE RUSSCENER BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

HANDLINGSPLAN MOT ÅPNE RUSSCENER BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT HANDLINGSPLAN MOT ÅPNE RUSSCENER BYRÅDSAVDELING FOR SOSIAL, BOLIG OG INKLUDERING 12.03.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Samarbeid på systemnivå 1. Bergen kommune foreslår for Koordineringsgruppe

Detaljer

Bergenhus bydelsstyre behandlet saken i møtet sak :

Bergenhus bydelsstyre behandlet saken i møtet sak : Eventuelt Bergenhus bydelsstyre behandlet saken i møtet 061210 sak 101-10: Asle Steiestøl Wingsternes (H) presenterte sluttrapporten fra arbeidsgruppens som har arbeidet med Nygårdsparken. Rapporten ble

Detaljer

«Sent ute» Prosjekt Bergen kommune, Helse Bergen og Vest Politidistrikt. Koordinator: Anne-Lise Pedersen

«Sent ute» Prosjekt Bergen kommune, Helse Bergen og Vest Politidistrikt. Koordinator: Anne-Lise Pedersen «Sent ute» Prosjekt Bergen kommune, Helse Bergen og Vest Politidistrikt Koordinator: Anne-Lise Pedersen Hva er «Sent ute»? 3 årig samarbeidsprosjekt Bergen kommune, Helse Bergen og Vest politidistrikt

Detaljer

Nygårdsparkprosjektet Rapport og anbefalinger fra prosjektgruppen november 2011

Nygårdsparkprosjektet Rapport og anbefalinger fra prosjektgruppen november 2011 Nygårdsparkprosjektet Rapport og anbefalinger fra prosjektgruppen november 2011 Samarbeidsprosjektets deltagere Gunnar H. Fløystad, leder Olav Valland, Hordaland politidistrikt Gry Benedicte Halseth, Hordaland

Detaljer

Handlingsplan mot åpne russcener

Handlingsplan mot åpne russcener Handlingsplan mot åpne russcener Ola Jøsendal, Helse Bergen Gunnar Fløystad, Politiet Anne Loennechen, Bergen kommune 2 Bakgrunn Økende utfordringer i Bergen knyttet til narkotikabruk og narkotikasalg

Detaljer

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger.

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Kompetansesenter Rus (Korus) Vest Bergen v/stiftelsen Bergensklinikkene har siden 2002 utviklet kartleggingsverktøyet Hurtig Kartlegging og Handling

Detaljer

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Forord Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 bygger på strategier og tiltak i rusplan 2006-2009,

Detaljer

HVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren?

HVORDAN KARTLEGGE. når man ikke finner brukeren? HVORDAN KARTLEGGE når man ikke finner brukeren? FAGARTIKKEL Av: Katrin Øien, KoRus - Midt Da Ungdata-undersøkelsen viste at 5 prosent av guttene svarte bekreftende på spørsmål om utføring av seksuelle

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017

Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017 Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2017 Samarbeidsdokument for Politirådet i Oslo 2016 2 Politirådet i Oslo Bakgrunn Oslo politidistrikt og Oslo kommune etablerte politiråd i 2007. Politiråd er

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Den først kartleggingen

Detaljer

Inntak av rusmidler i Bergen en kartleggingsrapport om arenaer, risiko og konsekvenser Mars 2015

Inntak av rusmidler i Bergen en kartleggingsrapport om arenaer, risiko og konsekvenser Mars 2015 Inntak av rusmidler i Bergen en kartleggingsrapport om arenaer, risiko og konsekvenser Mars 2015 1 Kartleggingsteamet Camilla Marquard Frode Åsvang Henriette Sørum Marianne Bull Thomassen Maria Olsvold

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

BrukerPlan 2014 Bergen kommune Kartlegging av personer med rus-/rop lidelse

BrukerPlan 2014 Bergen kommune Kartlegging av personer med rus-/rop lidelse BrukerPlan 2014 Bergen kommune Kartlegging av personer med rus-/rop lidelse Nettverkssamling ECAD 27. januar 2015 Maria BrukerPlan Kartlegging på systemnivå Årlig her-og-nå kartlegging av personer over

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. UTESEKSJONEN 2017 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

OVERDOSEFOREBYGGING SOM DEL AV EN HELHETLIG KOMMUNAL RUSMIDDELPOLITIKK

OVERDOSEFOREBYGGING SOM DEL AV EN HELHETLIG KOMMUNAL RUSMIDDELPOLITIKK OVERDOSEFOREBYGGING SOM DEL AV EN HELHETLIG KOMMUNAL RUSMIDDELPOLITIKK Kommunaldirektør Magne Ervik Lavterskelkonferansen 2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Satsninger i rusfeltet 2012 2017

Detaljer

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene

Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs. Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Rus, psykisk helse og resten av livet På tvers, på langs Arvid Skutle - Stiftelsen Bergensklinikkene Historien om en park - den åpne russcenen På 60- og 70-tallet for bohemen og eksperimenterende studenter

Detaljer

BrukerPlan. BrukerPlan - hvilken nytte for kommunen?

BrukerPlan. BrukerPlan - hvilken nytte for kommunen? BrukerPlan BrukerPlan - hvilken nytte for kommunen? Hva er BrukerPlan? Hva er BrukerPlan? - et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk blant brukerne av kommunens

Detaljer

BrukerPlan. Helse Finnmark Kartlegging Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem

BrukerPlan. Helse Finnmark Kartlegging Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem BrukerPlan Helse Finnmark Kartlegging 2013 Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem Veiledning: For å få fram veiledning i denne presentasjonen, aktiver makroer og velg Lysbildefremvisning

Detaljer

Inntak av rusmidler i Bergen en kartleggingsrapport om arenaer, risiko og konsekvenser Mars 2015

Inntak av rusmidler i Bergen en kartleggingsrapport om arenaer, risiko og konsekvenser Mars 2015 Inntak av rusmidler i Bergen en kartleggingsrapport om arenaer, risiko og konsekvenser Mars 2015 1 Kartleggingsteamet Camilla Marquard Frode Åsvang Henriette Sørum Marianne Bull Thomassen Maria Olsvold

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 27.11.2016 Ordliste Avkriminalisering: betyr at det ikke lenger blir kriminelt å bruke eller besitte brukerdoser av rusmidler som i dag er illegale. Produksjon og omsetning

Detaljer

BrukerPlan. Nordlandsykehus HF Kartlegging 2013. Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem

BrukerPlan. Nordlandsykehus HF Kartlegging 2013. Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem BrukerPlan Nordlandsykehus HF Kartlegging 2013 Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem Veiledning: For å få fram veiledning i denne presentasjonen, aktiver makroer og velg

Detaljer

Unntatt offentlighet Off.l. 14 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester

Unntatt offentlighet Off.l. 14 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester Til Styringsgruppen BrukerPlan 2014 Kopi til: Fra: Arbeidsgruppen BrukerPlan 2014 Dato: 07. oktober 2014 Fagnotat Saksnr.:

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Dato: 27.08.2018 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201804179-5 Stian Biong,

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Intern korrespondanse Saksnr.: 201214904-5 Saksbehandler: RUTJ Emnekode: ESARK-06 Til: Fra: Bystyrets kontor Byråd Lisbeth Iversen Dato:

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens

Detaljer

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan UNN HF og Vågan Kartlegging 2014 Brukere av helse-

Detaljer

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til

Detaljer

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

RUSFORUM INNLANDET 2017

RUSFORUM INNLANDET 2017 RUSFORUM INNLANDET 2017 BRUKERPLAN-INNLANDET 2017 RESULTATER RUS/ROP UTFORDRINGSBILDE TILTAK HEDMARK FYLKE Befolkning: 195356 - Innbyggere pr. km2: 7 Antall byer : 5 22 KOMMUNER Region Innlandet 385669

Detaljer

BrukerPlan. Helse Møre og Romsdal Kartlegging 2013. Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem

BrukerPlan. Helse Møre og Romsdal Kartlegging 2013. Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem BrukerPlan Helse Møre og Romsdal Kartlegging 2013 Brukere av helse- og velferdstjenester vurdert til å ha et rusproblem Veiledning: For å få fram veiledning i denne presentasjonen, aktiver makroer og velg

Detaljer

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Vestfold sykehus HF Kartlegging 2014 Brukere

Detaljer

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling

Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

BrukerPlan 2017 Bergen kommune

BrukerPlan 2017 Bergen kommune BrukerPlan 2017 Bergen kommune En kartlegging av kommunale tjenestemottakere over 18 år med psykiske problem, rusrelaterte problem, eller samtidige rus- og psykiske problem (ROP) Maria Wåde og Kari Hjellum

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID Saksfremlegg Saksnr.: 09/4424-4 Arkiv: F03 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ORGANISERING AV SLT-PROSJEKTET OG FOREBYGGENDE ARBEID Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: :::

Detaljer

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Flyt i tjenestene - utfordringer Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 5.4.2018 05.04.2018 Relevante statlig og kommunale styringsdokumenter I økonomiplan

Detaljer

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune MOTTAirf eju( N ROIVINA014E Tjenestebesk.velse Innledning Rusarbeideti Bjugnkommuneskalværeorganisertsammenmedpsykiskhelsearbeid. Tjenestenbøri dennesammenhengendrenavn.

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad Pakkeforløp for psykisk helse og rus Prosjektdirektør Anne Hafstad Oppdraget fra HOD «Helsedirektoratet gis i oppdrag i samarbeid med brukerorganisasjoner, regionale helseforetak/relevante fagmiljøer og

Detaljer

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Problemstilling? Hvordan opplever beboerne livet i et bofellesskap? Gunnar Vold Hansen 2 Datasamling 4 gruppeintervjuer med i alt 11 ansatte i 3 kommuner

Detaljer

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til: BrukerPlan er et gratis dataverktøy som kartlegger rusmisbruk i kommunen. Resultatene kan danne grunnlag for folkehelseplan, rusplan og individuell plan, men er i seg selv ikke et direkte planverktøy.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. UTESEKSJONEN 2015 MÅLGRUPPE Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre. OVERORDNET MÅL Uteseksjonens overordnede målsetting er tidlig identifisering av negativ

Detaljer

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti

Detaljer

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Først noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for:

Først noen spørsmål om barnet du svarer som pårørende for: Spørreundersøkelse til pårørende av barn under 16 år som har mottatt kommunale tjenester for utfordringer knyttet til psykisk helse, rus, vold, overgrep eller traumer. Pårørende som fyller ut skjema må

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Rapporten er skrevet av Roy Juvik

Rapporten er skrevet av Roy Juvik HVA KJENNETEGNER UNGDOM MED MINORITETSBAKGRUNN SOM OPPHOLDER SEG PÅ UTEKONTAKTENS ARENAER? En kartleggingsrapport om ungdommenes helse, fritid og skolehverdag Rapporten er skrevet av Roy Juvik 1 Innhold

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 19/4 Gaute H. Nilsen Henrik A.

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Poli1.., poli9, POLITI

Poli1.., poli9, POLITI Rapport for: av Norsk Epilepsiforbund FORORD: Prosjektet ble gjennomført i 2012 og har i tillegg til den intenderte kunnskapsøkningen hos politiet, vært svært lærerikt også for Norsk Epilepsiforbund. Vi

Detaljer

02/13 KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD UTEKONTAKTEN I BERGEN RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL

02/13 KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD UTEKONTAKTEN I BERGEN RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL 02/13 KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL UTEKONTAKTEN I BERGEN KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Sprøyterommet Rapport for året 2017

Sprøyterommet Rapport for året 2017 2017 Sprøyterommet Rapport for året 2017 Sprøyterommet er en del av i Bergen kommune og åpnet 23/12-2016 Kunst av AFK Innhold Innhold... 0 Litt om sprøyterommet... 2 Vårt formål... 2 Samarbeid med Dagavdelingen

Detaljer

Tjenestemottakere med rus- og psykiske helseproblemer i kommunene

Tjenestemottakere med rus- og psykiske helseproblemer i kommunene Tjenestemottakere med rus- og psykiske helseproblemer i kommunene BRUKERPLAN - ÅRSRAPPORT 2016 Forord Denne publikasjonen viser resultater fra kommunenes kartlegginger av tjenestemottakere med rus- og

Detaljer

Hva saken gjelder: Bystyret vedtok i Bystyresak 243/12 Handlingsplan mot åpne russcener.

Hva saken gjelder: Bystyret vedtok i Bystyresak 243/12 Handlingsplan mot åpne russcener. Byrådssak 380/14 Statusrapport for Handlingsplan mot åpne russcener RUTJ ESARK-456-201402103-9 Hva saken gjelder: Bystyret vedtok i Bystyresak 243/12 Handlingsplan mot åpne russcener. Byrådet gir gjennom

Detaljer

Årsrapport 2007 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2007 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2007 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Voldtektsmottak Bergen Legevakt Årsrapport 2007 Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s.3 2. Statistikk s.4 o Tabell 1 - Antall pasienter s.4

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER

ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE 20. - 21. OKTOBER Hva fungerer i det boligsosiale arbeidet Eksempler fra Kristiansand Hva er utfordringene?

Detaljer

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen»

Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i Helseforetak-området på «rusdagen» BrukerPlan Helse Fonna Kartlegging 2013 Brukere av helse-

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1).

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1). Noen nøkkeltall ESPAD 2015 Positiv utvikling European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) legger i dag fram resultater fra den store europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (the European

Detaljer

Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag

Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag Sammen for rusfaglig kompetanse Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag Kompetansesenter rus Midt-Norge (KoRus) Avdelingssjef Trond Ljøkjell ETT AV SYV REGIONALE www.kompetansesenterrus.no

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

HKH? HKH - fleksibel metode. Ungdom, risiko og hur4g kartlegging HKH: en modell for kartlegging av problemer på samfunnsnivå 12.03.

HKH? HKH - fleksibel metode. Ungdom, risiko og hur4g kartlegging HKH: en modell for kartlegging av problemer på samfunnsnivå 12.03. Ungdom, risiko og hur4g kartlegging HKH: en modell for kartlegging av problemer på samfunnsnivå Nasjonal satsing 4dlig intervensjon på rusområdet Bodø, Rusfaglig forum Nordland 17. april 2012 Else Kris4n

Detaljer

BrukerPlan. 10 kommuner i Helse Stavanger-området Kartlegging 2012

BrukerPlan. 10 kommuner i Helse Stavanger-området Kartlegging 2012 BrukerPlan 10 kommuner i Helse Stavanger-området Kartlegging 2012 Antall registrerte 1592 brukere totalt 589 kun rusmisbruk 1003 med samtidig psykiatrisk lidelse og rusmisbruk Kommune Antall innbyggere

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester Fagnotat Saksnr.: 201302442-41 Emnekode: ESARK-4559 Saksbeh: KAHJ Til: BSBO Stab v/ Magne Ervik Kopi til: Fra: Etat for sosiale

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13 Innhold Forord fra barneombudet... 9 Forord... 11 Leserveiledning... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Formål og problemstillinger... 20 Begrepsbruk... 20 Barn og ungdom... 20 Barneperspektiv... 20 Vold,

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for psykisk helse og rustjenester Intern korrespondanse Saksnr.: 201425468-35 Saksbehandler: MAWE Emnekode: ESARK-45 Til: Fra: Etat for sosiale tjenester

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem?

Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem? Unge med blandingsmisbruk. Hvem bør få tilbud gjennom LAR og hvorledes bør vi behandle dem? 10. Nasjonale LAR-konferanse 16. oktober 2014 Ivar Skeie Sykehuset Innlandet Senter for rus- og avhengighetsforskning,

Detaljer

Martin Blindheim, Helsedirektoratet, FFPR - avdeling psykisk helse og rus Lavterskelkonferansen 2018

Martin Blindheim, Helsedirektoratet, FFPR - avdeling psykisk helse og rus Lavterskelkonferansen 2018 Martin Blindheim, Helsedirektoratet, FFPR - avdeling psykisk helse og rus Lavterskelkonferansen 2018 Christer Modin fra Petter Uteligger «Jeg vil ikke dø jeg er bare drittlei». «Jeg er ikke noe redd for

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Hurtig Kartlegging og Handling en modell for kartlegging på samfunnsnivå 67

Hurtig Kartlegging og Handling en modell for kartlegging på samfunnsnivå 67 Hurtig Kartlegging og Handling en modell for kartlegging på samfunnsnivå 67 Rusfag nr. 1 2012 Av: Else Kristin Utne Berg og Vibeke Johannessen, KoRus Bergen Det er økende interesse for kartleggingsverktøyet

Detaljer

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE»

Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» Nasjonal Fagrådskonferanse 2015 24SJU «MEDISIN SOM METODE» 24SJU MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet

Detaljer

Kriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge

Kriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge OSLO POLITIDISTRIKT Kriminalitetsforebyggende politiarbeid blant unge Monica Larsen, Manglerud, Enhet Øst politistasjon, Oslo politidistrikt BUPA Fagdag 14.06.19 21.06.2019 Side 1 OSLO POLITIDISTRIKT Enhet

Detaljer

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016 Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser Union Scene 22. November 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer