Hovedplan avløp og vannmiljø

Transkript

1 Hovedplan avløp og vannmiljø

2 2 INNHOLD Hovedplan avløp og vannmiljø...3 Historikk og hovedplanperioden Rammebetingelser...6 Satsingsområder...7 Planlegge for flere innbyggere...8 Samarbeid over kommunegrensene Trygg avløpshåndtering Håndtere mer nedbør Håndtere overvann åpent og lokalt Redusere utslipp Fornyelsen av ledningsnettet Energieffektivitet Kostnader og alternativer Oppfølging... 30

3 3 Hovedplan avløp og vannmiljø Det er forventet en stor befolkningsøkning i Oslo. I 2030 skal byen vår romme innbyggere. Dette vil bety at vi kommer til å bo tettere og at vi må bygge nytt i mange områder. Eksisterende avløpsnett må vedlikeholdes, og vi må øke kapasiteten. Samtidig må vi må bygge nytt for å møte byutviklingen, klimaendringene og kravet om et bedre vannmiljø. For kommende planperiode er følgende satsningsområder utpekt: Byutvikling vi skal planlegge for flere innbyggere. Regionalt samarbeid vi skal sam arbeide over kommunegrensene. Risiko og sårbarhet vi skal sørge for trygg avløpshåndtering. Klimaendringer vi skal håndtere mer nedbør. Vann i by og overvann vi skal håndtere overvann åpent og lokalt. Utslipp til ytre miljø vi skal redusere utslippene våre. Ledningsfornyelse vi skal intensivere fornyelsen av ledningsnettet. Energi vi skal være mer energieffektive. Vann-og avløpsetaten (VAV) har utarbeidet to alternative ambisjonsnivåer for gjennomføring av hovedplanen. I alternativ 1 er det lagt opp til at vi skal øke innsatsen mot vassdragene i byen for å nå vannkvalitetsmålene. Det betyr økt fokus på overløp, lokal overvannshåndtering, risikoledninger og fornyelse av ledningsnettet. Alternativ 2 har et lavere ambisjonsnivå, spesielt for fornyelse og utslipp. Alternativene kan oppsummeres på følgende måte: Alternativ 1 Oppgradering mot et velfungerende og bærekraftig avløpssystem med høyere fornyelsestakt, overløpstiltak og klimafaktor. Resultatet skal være mer fornøyde kunder og bedre vannkvalitet i byens vassdrag og i fjorden. Alternativ 2 Opprettholdelse av dagens standard. De viktigste forskjellene mellom de to alternativene er at alternativ 1 gir en mye større grad av sikkerhet og måloppnåelse for avløpshåndteringen. Avløpssystemet blir robust, sikkert og bærekraftig. Alternativ 2 opprettholder dagens -standard. Vann-og avløpsetaten anbefaler alternativ 1. Utvidelsen av Bekkelaget renseanlegg (BRA) er med i begge alternativene. Det er også planer for å utvide Vestfjorden avløpsselskap (VEAS). En tunnelmodell for hele avløpssystemet rundt Indre Oslofjord er viktig. Det betyr et bedre samspill mellom renseanleggene og tunnelsystemet for å minimere utslipp. Får å nå målet om et bærekrafting ledningsnett og møte forfallet, er anbefalt fornyelsestakt 1,6 % per år i planperioden.

4 4 Historikk og hovedplanperioden Avløpssystemet i Oslo ble i sin tid bygget med overkapasitet. Det har bidratt til betydelig reduserte utslipp over lang tid. Avløpssystemet er et konglomerat bygget ut i et ujevnt tempo i over 170 år. Store grep er gjort ved bygging av renseanleggene på BRA og VEAS, samt tunnelsystemet som forbinder dem. I får tunnel systemet et tillegg med avløps prosjektet Midgardsormen. I tillegg til vedlikehold og rehabilitering, samt nesten 100 % tilknytning til avløpsnettet, har vi stadig renere byvassdrag og fjord. Miljørettet arbeid fikk på 1980 tallet en sentral plassering i VAV. Etaten er nå en pådriver i miljøsaker. Vern av vassdragene og fokus på vannkvaliteten i vannforekomstene har vært, og er, sentrale i vårt sitt arbeid. Mål og fokus i hovedplan avløp og vannmiljø Byens åtte vassdrag var et satsnings område i perioden 2000 til Kloakkutslipp skulle reduseres til et minimum med sterk reduksjon av fosforutslipp og nullutslipp av forurenset avløpsvann i øvre vassdragsområder. Viktige tiltak var reparasjon av ledninger, retting av feilkoblinger og redusering av antall overløp. Et utvidet program for bakteriemålinger i vassdrag og badedammer ble satt i gang. Flere rammebetingelser har endret seg og nye utfordringer har kommet til I planperioden har byen fått flere innbyggere som bor tettere enn tidligere. Samtidig er klimaet i endring. Det er derfor behov for å justere dimensjoneringskriteriene og overvannshåndteringen i urbane områder. I tillegg har vannforskriften og den politisk vedtatte fjordbyplanen hatt mye å si for krav og prioriteringer underveis i planperioden. Vi har brukt mye ressurser på å finne tiltak som kan redusere utslipp. Det har vært stor turn-over på etatens høyt kvalifiserte fagpersonell som følge av et generasjonsskifte. Dette gjelder både på investerings-, drifts-, og forvaltningssiden.

5 5 Nøkkeltall for avløpssystemet 2 avløpsrenseanlegg: Bekkelaget VEAS 218 overløp 751 overvannsutslipp til vassdrag 28 påslipp til tunnelsystemet 236 bekkeinntak med rist 2250 km avløpsnett: 670 km spillvannsnett 760 km overvannsnett 820 km fellessystem (spillvann og overvann komb.) 11 lokale fordrøyningsmagasiner 19 høyvannsklaffer 125 tilbakeslagsventiler Septikmottak i Frognerparken pumpestasjon 75 pumpestasjoner kummer (med ulike typer ledninger i, for eksempel SP, AF, OV, VL) 33 km tunneler 18 private pumpestasjoner (VAV drifter) Resultater oppnådd i planperioden Etaten har lykkes godt med helhetlig områdeplanlegging med vassdragenes tilrenningsområde som ytre ramme. Mye av nettet er rørinspisert, langt mer enn det som opprinnelig var planlagt. Bedre kunnskap om nettets tilstand og grunnlag til å treffe gode tiltak er resultatet. Mange feilkoblinger og lekkasjer er funnet og rettet. Ny teknologi, økt bruk av No-digmetoder og effektiv utvelgelse av tiltak har ført til høyere fornyelsestakt enn planlagt. (1,3 % mot planlagt 0,67 %). Dette er vi svært fornøyd med. Resultatet er at det lekker mindre avløpsvann ut i byvass- dragene og fjorden. Det er nå god badevannskvalitet i Nydalsdammen. Overvåkningsprogrammet for byvassdragene gir VAV et godt grunnlag for å se trender og planlegge tiltak. tid har vi også fått til et tettere samarbeid internt i Oslo kommune om Vann i by og overvannshåndtering. På BRA er kapasiteten økt fra til pe. I tillegg er biogassproduksjon og fettmottak etablert. Gjenstående utfordringer fra planperioden Til tross for helhetlig områdeplan legging er det ikke nullutslipp i alle de øvre vassdragsområdene. Det er ennå ikke badevannskvalitet i Holmendammen og Groruddammen. Arbeid med risikoledninger og kart- legging av kulvert- og tunneltilstand gjenstår. Fjernkontrollsystemet er bygget ut, men det er betydelige mangler i kvalitetssikring av inn- samlede data og rutiner for kvalitetssikring av sensorer og loggerutstyr. VAV har vært delaktig i flere Vann i by-prosjekter, med Hølaløkka som det største og viktigste hittil. I den senere Septikmottak for småbåter Oppdatering av ledningsdatabasen (Gemini VA) har vært for dårlig i planperioden. Det er gjort tiltak i flere områder med kjelleroversvømmelser, men fortsatt gjenstår en del. Vi har utført tiltak på noen hundre felles kummer for å hindre mulighet for overløpsdrift ved kloakkstopp, men mange av de totalt felles- kummene gjenstår. Det er ikke oppnådd nedgang i fremmedvanns andelene, tross stor ledningsfornyelse. På ledningsdriftssiden har ikke kompetanseoverføringen vært god nok. Et drifts- og vedlikeholdssystem er under innføring, noe som gir et potensial for å effektivisere driften. BRA er overbelastet, og konsesjons kravene er ikke overholdt flere av de siste årene, til tross for at det i år 2000 ble bygget med 20 % overkapasitet.

6 6 Rammebetingelser En rekke europeiske, statlige og kommunale lover og regler, regulerer arbeidet innen avløpsvirksomheten. VANN- FORSKRIFTEN Hovedformålet med vannforskriften er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster innen 2021, og at dagens tilstand ikke skal forringes. De viktigste er: Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Vannressursloven Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Forurensningsforskriften Internkontrollforskriften Vannforskriften Forskrift for vann- og avløpsavgifter Følgende forskrifter gir konkrete føringer for avløpsområdet: Forurensningsforskriften Forurensningsforskriften er en forskrift om begrensning av forurensning. For avløpsområdet i Oslo er kapitlene 11 til og med 15B særlig aktuelle. Disse kapitlene handler om å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann. Kapittel 14 er sentralt og omhandler krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser. Vannforskriften EUs vannrammedirektiv blir gjennomført i norsk rett ved vannforskriften fra Hovedformålet med vannforskriften er å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster innen Dagens tilstand skal ikke forringes. Dette forutsetter samordning mellom ulike sektorer som bruker og påvirker sektor myndigheter og vann. Noen vannforekomster er sterkt modifiserte og for disse vil målet være å oppnå et godt økologisk potensial, som er et mindre strengt miljømål. I tillegg til lover og forskrifter er det en rekke andre styrende dokumenter innen avløpssektoren. De viktigste er: Utslippstillatelse for avløpssystemet Kommuneplan Byøkologisk program Oslo grønn hovedstad, Handlingsplan for miljø og klima Fjordbyplanen ROS-analyse av VAVs VA-systemer

7 Satsingsområder 7

8 8 SATSINGSOMRÅDER Planlegge for flere innbyggere Det er knyttet store utfordringer til befolkningsvekst og fortetting de neste tiårene. Prognosene viser at vi i 2030 skal være innbyggere i Oslo. I dag er vi om lag Befolkningsveksten og fortettingen gir økt belasting på avløpssystemene og stiller større krav til omstilling og nytenkning. Vi trenger nok arealer til sentrale samferdselsprosjekter og teknisk infrastruktur over og under bakken. Samtidig gir veksten oss en god mulighet til å oppgradere VA systemene og til å bygge nytt. Befolkningsøkningen har allerede ført til at BRA er overbelastet, og skal utvides. Om få år vil VEAS være overbelastet, og utbygging planlegges også der. Nok kapasitet på tunnelsystemet og å styre vannstrømmene for å minimere utslipp til resipientene, blir viktige tiltak. For enkelte hovedledninger er kapasiteten ikke godt nok kartlagt. VAV har derfor ikke full oversikt over totalkapasiteten på hovedledningsnettet. Forventet økt belastning på systemet krever av klaring av kapasiteten. Vi skal bruke modellverktøy for å simulere ulike scenarier. Det er også behov for å modellere for tunnelsystemet for optimal bruk og styring av de store avløpsstrømmene. Helhetlig tenkning og god planlegging omkring utforming av det offentlige rom gir en velfungerende by som er god å bo i. Et godt samarbeid på tvers av etatene vil gi reduserte kostnader og mindre belastning på omgivelsene. I hovedplanperioden er det planlagt stor aktivitet i følgende områder, som følge av kommuneplanens føringer: Fjordbyen Hovinbyen Groruddalen (i dalsidene før 2030, i dalbunnen etter 2030) Knutepunktfortettinger rundt dagens infrastruktur Noen spredte områder ellers i vest og sør

9 SATSINGSOMRÅDER 9 DELMÅL Hovedledningsnettet (dim >300 mm) i avløpssystemet skal ha kapasitet tilsvarende 30-års regn Ved anlegging av nye ledninger skal separatsystem velges I bytransformasjonsområder skal det anlegges separatsystemer, samt planlegges lokal overvannshåndtering og flomveier på overflaten FRIST 2030 TILTAK Kartlegge dagens og fremtidig kapasitet på hovedledningsnettet (dim >300 mm), spesielt mot byutviklingsprosjekter Separere der overvannet er så «rent» at det ikke trenger rensing, i randsonen til Oslo og i områder med mye blågrønn struktur Å påse at det anlegges grunne, parallelle overvannsledninger ved veitiltak i sentrale byområder, hvor veivann og nye separate overvannsstikkledninger påkobles Få til en god samordning av langtidsplaner til annen teknisk infrastruktur opp mot planer for områder som skal utbygges Utrede muligheter for felleskulverter for teknisk infrastruktur, samt separate ledninger med nye dimensjoneringskriterier, i områder som skal utvikles Utrede muligheter for lokal og åpen overvannshåndtering, trygge flomveier og gjenåpning av bekker og elver i områder som skal byutvikles Utrede videre om det skal separeres eller om fellessystemet skal rehabiliteres ved behov i sentrale byområder og der byen fortettes mye Implementere følgende prioritering av overløpstiltak: 1. Separere ved kilden (langsiktig arbeid) 2. Oppdimensjonere ledningsnettet 3. Bygge fordrøyningsbassenger eller føre avløpet til tunneler 4. Separere ledningsnettet For mange overløp vil flere av disse tiltakene være aktuelle som løsning Arbeidsår

10 10 SATSINGSOMRÅDER DELMÅL FRIST Det skal være nok kapasitet på renseanlegg, både for økte vannmengder og økt organisk belastning, slik at vannforskriften, utslippstillatelsen og forurensningsforskriften 14 følges, spesielt nevnes: Minst 90 % fosforrensing (for VEAS: inkl. overløp på Lysakeroverløpet og Bislettbekken) Minst 70 % nitrogenrensing (for VEAS: inkl. overløp på Lysakeroverløpet og Bislettbekken) Minst 75 % rensegrad på KOF Minst 70 % rensegrad på BOF 5 For BRA spesielt: under 2 % av tilførte stoffmengder kan gå i overløp ved BRA/Kværner (TN, TP, BOF 7) For VEAS spesielt: overløpsutslipp styres slik at det i størst mulig grad skjer ved Lysakeroverløpet, som har dypvannsutslipp, framfor Bislettbekken Utslipp fra hovedoverløp på tunnelsystem og renseanlegg skal minimeres ved å benytte ledig tunnelvolum VAV skal bidra til gode regionale løsninger for avløpshåndtering rundt Indre Oslofjord i samråd med fagrådskommuner og andre nabokommuner Det skal bygges opp kunnskap om vannmiljøet i fjorden og hva som kan oppnås av forbedringer utover konsesjonen TILTAK Arbeidsår Bygge ut Bekkelaget renseanlegg etter anbefaling fra KS2 Oppgradere VEAS anlegg, inkl. ombygging av SED5 og 6 Bygge ut VEAS: Første del av «VEAS 2» med erverving av areal i fjell, uttak av fjell, flytting av masser og starte prosjektering av et utvidet anlegg Utvikle og vedlikeholde samarbeidsavtaler med BEVAS og VEAS som vektlegger styring for best mulig samordning av anlegg og fordrøyningsvolum Bygge, og ta i bruk, tunnelmodell over hele tunnelsystemet og legge til rette for å styre vannstrømmer til ledig tunnelvolum Samarbeide med eierkommuner og nabokommuner (Bærum, Asker, Røyken, Nesodden) og renseanlegg (BRA og VEAS) om å styre vannstrømmer til ledig tunnelvolum Bidra i Fagrådets arbeid med videre utredninger om rensekapasitet rundt Indre Oslofjord (nye/utvidede renseanlegg, endrede rensedistrikt) til fjordens velferd Legge kapasitetsmessig til rette for mer påkobling av avløpsvann fra nabokommuner

11 SATSINGSOMRÅDER 11 Samarbeid over kommunegrensene Det er et mål at Oslo skal ha tiltrekkelig rensekapasitet til å behandle avløpsvannet slik at utslippskravene overholdes. Det er et uutnyttet potensial i å bruke tunnelvolumet til fordrøyning for å minimere utslipp av avløpsvann til Indre Oslofjord. Ledig tunnelvolum må benyttes for at utslippene til fjorden skal bli så små som mulig. Derfor må samspillet mellom tunnelsystemet, VEAS og BRA, være optimalt. Tunnelsystemet må videreutvikles. VAV skal bygge og kalibrere en modell over tunnelsystemet til BRA. Denne modellen skal etter hvert omfatte hele tunnelsystemet vestover, inkludert Midgardsormen. Modellen gir oss mulighetene til å se hvordan vi kan optimalisere samspillet mellom BRA, VEAS og tunnelvolumet. Fagrådet er et kommunalt samar beidsorgan for vann- og avløpsteknikk rundt Indre Oslofjord med kommunene Hurum, Røyken, Asker, Bærum, Oslo, Oppegård, Ski, Ås, Nesodden og Frogn. Fagrådet arbeider for å tilrettelegge det faglige sam arbeidet mellom kommunene. Det legges vekt på å koordinere overvåkning og rapportering av miljøforholdene i fjorden, redusere for urensningstilførslene til fjorden og å bygge nettverk for å koordinere og utnytte ressursene i kommunene. De senere årene har rensekapasiteten rundt Indre Oslofjord og fjordens tålegrenser vært viet stor oppmerksomhet. Mer mottak av avløpsvann fra nærliggende kommuner er også et aktuelt tema. VAV har de senere år hatt henvendelser fra Nesodden og Nittedal kommuner med forespørsel om mulig tilknytning til BRA. Renseanleggene BRA tar i mot og behandler avløpsvann fra Oslos østlige og sørlige bydeler og fra deler av Oppegård og Nittedal. Mengden avløp som behandles tilsvarer avløp fra ca personer. Andelen industrielt avløp er ca. 30 %. VEAS eies i fellesskap av kommunene, Oslo, Bærum og Asker. Det tar i mot og behandler avløpsvann fra Oslo, Bærum, Asker, Røyken og Nesodden. Mengden avløp som behandles tilsvarer avløp fra ca personer, herav fra Oslo. Dette er kompakte, moderne anlegg med mekanisk, kjemisk og biologisk rensing. Tunnelsystemet til VEAS har et magasinvolum på ca m 3, BRA ca m 3. Med Midgardsormen i drift medio øker dette med m 3. Begge produserer biogass i tillegg til slam som benyttes innen landbruket. Kapasiteten på BRA er allerede overbe lastet. Utvidelse og driftssetting av nytt anlegg er primo Deler av VEAS har også nådd sin kapasitet. Det er behov for utvidelse av VEAS etter 2020.

12 12 SATSINGSOMRÅDER RISIKOLEDNINGER Ledninger, kulverter eller tunneler som i kraft av sin størrelse eller beliggenhet kan gjør stor skade på mennesker, infrastruktur eller vannmiljø ved brudd. Trygg avløpshåndtering Sammenbrudd i ledninger kan gjøre stor skade på mennesker, infrastruktur og vannmiljø. God kunnskap om tilstanden og beliggenhet til risikoledninger er derfor viktig. Det skal være særdeles lav sannsynlighet for driftsavbrudd på disse. Risikoledninger ROS-analysen av avløpssystemet, som ble gjennomført i perioden , påpekte at tunnelene og de store kulvertene, sammen med de største pumpestasjonene, er spesielt utsatte deler av systemet. Dette er elementer i avløpssystemet som har spesielt stor konsekvens for mennesker, infrastruktur og vannmiljø ved brudd. Det bør derfor gjennomføres risikoreduserende tiltak knyttet til disse. De viktigste tiltakene er tilstandskartlegging og oppgradering av alle tunneler og kulverter. VAV må ta i bruk og utvikle metoder og rutiner for jevnlig kontroll av disse. Kjelleroversvømmelser En fortetting av byen kan føre til at et avløpssystem som i dag er velfungerende får kapasitetspro blemer og kjelleroversvømmelser. Økt tilknytning til eksisterende avløps ledning øker også belastningen på ledningen. Klimaendringer som forventes å gi mer og kraftigere nedbør gjør områder med tette flater spesielt sårbare. Å sette tilbakeslagsventiler på avløpsledningene kan være et av flere gode midlertidige lokale tiltak, men dette flytter bare problemet. Utsatte områder bør derfor sees på en helhetlig måte før vi iverksetter tiltak. Fjernovervåkning VAV har de siste to tiår bygget ut fjernovervåkning av sentrale avløpsinstallasjoner. Kvaliteten på dataene fra systemet er ikke gode nok og må heves. Datakvalitet Programvaren Gemini VA har pr for store mangler til at ledningsdatabasen kan beskrives som tilfredsstillende. Etterslepet på inntegning er stort og kommer til å ha høy prioritet i VAV fremover. Ledningsdatabasen brukes til å planlegge investeringer, drift, beredskap, forvaltning, benchmarking, rapportering og statistiske analyser og er VAVs viktigste verktøy. Databasen er svært viktig for at VAV skal kunne arbeidet målrettet, riktig og uten unødvendige kostnader. Påslipp til offentlig avløpsnett VAV arbeider med å ha oversikt over og stiller krav til virksomheter som kan ha utslipp av olje, fett eller miljøgifter til avløpsnettet. Vi fører også tilsyn hos disse. Derfor arbeider vi syste matisk med bransjerettet informasjon om gjeldene krav for tilknytning og påslipp til offentlig avløpsnett. Vi informerer om vedtak om påslipp til kommunalt avløpsnett i henhold til forurensningsforskriften 15A-4. Vi gir også utslippstillatelse for utslipp av oljeholdig avløpsvann i henhold til kap. 15 i forskriften. For å sikre at produ sert avløpsslam har en kvalitet som tilfredsstiller gjødselvareforskriftens krav for jordbruksanvendelse, legger vi spesielt vekt på tilsyn med påslipp av miljøgifter. For å redusere skader og ulemper som fett i avløpsnettet skaper for byens innbyggere, miljøet og avløpssystemet, har vi de senere år økt innsats og bemanning på dette området.

13 SATSINGSOMRÅDER 13 DELMÅL Ingen hovedledninger, kulverter eller tunneler skal ha sammenbrudd Ingen skal ha kjelleroversvømmelser på grunn av kloakkstopp Ingen skal ha kjelleroversvømmelser på grunn av avløpsnettets kapasitet med gjentaksintervall opp til 30-årsregn Ledningsdatabasen skal være et oppdatert og effektivt verktøy til planlegging, drift og forvaltning Fjernovervåkning skal bygges ut og data skal kvalitetssikres til bruk i planlegging, drift, beredskap, forvaltning og rapportering Påslipp fra virksomheter skal ikke skade avløpsanlegg, vanskeliggjøre driften, utsette driftspersonellet for helsefare eller forringe slamkvaliteten eller vannkvaliteten i vassdrag og fjord Tungmetallinnholdet i slammet fra Bekkelaget renseanlegg skal være innenfor 50 % av grenseverdiene i kvalitetsklasse 2 i gjødselvareforskriften FRIST TILTAK Følge opp ROS-analysen for avløpstransport Rørinspisere hvert 10. år for å se tilstandsutvikling og forbygge brudd/kollaps (DV-systemet) Kartlegge tilstand og tilstandsutvikling for tunnel- og kulvertsystemet Arbeidsår 2017 Utbedre alle tunneler, kulverter og risikoledninger hvor det er fare for sammenbrudd, eller hvor det ut fra en teknisk/ økonomisk vurdering er fordelaktig å gjennomføre tiltaket Oppdatere beredskapshåndboken fortløpende Ta i bruk DV-systemet for effektivt tilsyn med avløpsnettet Følge driftsrutiner og beredskapshåndboken for effektiv skadebegrensning Utrede årsakene til kjelleroversvømmelser og hvilke områder som er utsatte for kjelleroversvømmelser i forbindelse med utbygging/fortetting Registrere kjelleroversvømmelser enhetlig og rapportere antall kjelleroversvømmelser som antall berørte eiendommer i tillegg til antall hendelser Oppdatere kontinuerlig ledningsdatabasen (Gemini VA) med korrekt informasjon Fjernovervåke og kvalitetssikre innsamlede data fra pumpestasjoner, nedbørsmålestasjoner og overløp samt oppgradere Fjernkontrollsystemet for å gjøre det mer brukervennlig Utvikle modeller til å beregne overløpsmengder i driftsoverløp, og ta i bruk best tilgjengelig måleutstyr for mengdemåling Fjernovervåke alle påslipp med vannmengdemåling til avløpstunnelsystemet, samt gjøre HMS- og vannføringsmåletiltak i påslippsstasjoner Bygge målestasjoner med fjernovervåkning på grensen mellom Nittedal og Oslo, samt oppgradere Sørvangen, Fagerlia og Kværner (tunnelsystemet) Bygge Kruttverksveien målestasjon med vannmengdemåling og fjernovervåkning Få oversikt, stille krav og gjennomføre tilsyn hos virksomheter som kan ha utslipp av olje, fett eller miljøgifter til avløpsnettet Stille krav som begrenser påslipp av miljøgifter fra veivann / forurenset overvann

14 14 SATSINGSOMRÅDER Klimaendringer gir oss utfordringer med å minimere kjelleroversvømmelser og overløpsdrift DELMÅL FRIST Nasjonale råd og retningslinjer for klimatilpasning i VA-sektoren skal følges VAV skal ta høyde for klimaendringer i sine dimensjoneringsretningslinjer og valg av løsninger VAV skal ikke levere dårligere tjenester enn i dag på grunn av forventede klimaendringer TILTAK Arbeidsår Innføre en klimafaktor på dimensjonerende nedbør på 1,5 for hele byen ved dimensjonering av ledninger Vurdere økt ledningsdimensjon i områder med risikoledninger Revidere klimatilpasningsarbeidet basert på best tilgjengelig kunnskap Måle VAVs klimatilpasningsevne i antall nedbøravhengige kjelleroversvømmelser, mengde overløpsutslipp og rensegrad på renseanleggene 2017

15 SATSINGSOMRÅDER 15 Håndtere mer nedbør Nedbørsmålinger fra og med 1968 viser at det har vært en overvekt av kraftige nedbørshendelser i senere år. Dette støtter opp om at vi har et klima i endring, der været forventes å bli varmere, våtere og villere. Resultater fra mange scenarier antyder en økning i årsnedbøren. Antall dager med mye nedbør er også forventet å øke. Utfordringen fremover blir å gjøre avløpsnettet mindre påvirket av nedbør, men samtidig dimensjonere det stort nok. Klimaendringer vil føre til ut fordringer med å opprettholde dagens nivå på gjentaksintervall for kjellerover svømmelser og overløpsdrift. Endringene vil også gjøre det vanskeligere å opprettholde samme rensegrad i renseanleggene. For å redusere risikoen for større miljøpåvirkning og lavere servicenivå i fremtiden, bør dimensjoneringskri teriene for nye ledningsanlegg endres. Dette gjøres ved å innføre en sikkerhetsfaktor i eksisterende dimensjoneringsrutiner, det vi kaller en klimafaktor. For nye lednings- anlegg, eller ved opp dimensjonering av gamle, velges det å innføre en klimafaktor på 1,5. Denne faktoren resulterer i at vi legger større ledninger. Dimensjonerings faktoren bør ikke brukes når den medfører særdeles store kostnader, eller der anlegget i etterkant forholdsvis enkelt kan endres. Gjenåpning av elver og bekker, åpen og lokal overvannshåndtering, å legge til rette for trygge flomveier, samt å separere ledningsnett er viktige klimatilpasningstiltak som vil bidra til gjøre Oslo mer robust overfor klimaendringer.

16 16 SATSINGSOMRÅDER Håndtere overvann åpent og lokalt Overvann til avløpsnettet øker faren for både overløpsutslipp og kjelleroversvømmelser, særlig i perioder med langvarig og/eller intens nedbør. Forurenset overvann Spesielt overvann fra veier og byggeog anleggsplasser kan inneholde store mengder forurensning som det ikke er ønskelig at tilføres vannforekomstene eller renseanleggene. Overvannet fra anleggsplassene bør renses på en forsvarlig måte. De mest trafikkerte veiene som europaveier, riksveier m.fl. bidrar sannsynligvis med mest forurensning. I tillegg kan både alunskifer og forurenset grunn utgjøre en risiko hvis overvann infiltreres til grunnen. Muligheter for åpne og lokale løsninger Overvann er en del av vannets naturlige kretsløp, og rent overvann er en ressurs det er viktig at vi tar vare på. Samtidig må vi begrense tilførselen av overvann til avløpsnettet. Derfor ønsker vi mer bruk av åpne og lokale overvannsløsninger i fremtiden. En grovkategorisering av Norges geologiske undersøkelser sine data om løsmasser viser et varierende potensial for infiltrasjon av overvann.vannveiene i byen er viktige som flomveier og for å tilrettelegge for lokal overvannshåndtering for å begrense skader ved flom. Kunnskap om disse er derfor viktig. Det kan gi oss bedre løsninger for overvannshåndtering i byutviklings prosjektene. Vannveiene gjennom byen må utnyttes og tilrettelegges bedre enn i dag. Et viktig tiltak vil være å åpne flere lukkede bekker og tilrettelegge disse for overvannshåndtering. God samhandling på tvers av sektorer er avgjørende for gode resultater. Tverretatlig samarbeid Flere etater i Oslo kommune samarbeider om overvann. En overvannsstrategi ble vedtatt av bystyret i februar. Strategien befester et felles mål om åpen, lokal og flerfunksjonell overvannshåndtering og legger føringer for videre overvannsinnsats i kommunen. Innen 2016 skal en handlingsplan for overvannshåndtering legges frem for politisk behandling. VAV skal lede arbeidet. VAV skal være kommunens ansvarlige sektormyndighet for overvann. Det innebærer både å ta det koordinerende ansvaret for helhetlig overvannshåndtering, være en faginstans og sørge for informasjon og veiledning om overvann. Det krever ressurser og kompetanse. Prioriterte områder for overvannstiltak VAV har et særlig ansvar for å følge kommunens prinsipper for overvannstiltak. Når vi skal planlegge og gjennomføre tiltak knyttet til overvannsnettet, er det behov for å avklare hvor innsatsen først skal settes inn. Resultatene fra risikoklassifiseringen av overløpene og kartleggingen av kjelleroversvømmelser og overløpshendelser danner grunnlaget for å prioritere avløpssonene. For å få optimale løsninger må vi løfte blikket ut av vår sektororienterte hverdag.

17 SATSINGSOMRÅDER 17 DELMÅL FRIST Overvann skal ikke forårsake skade på bygninger, eiendom eller infrastruktur Overvann som tilføres vannforekomster skal ikke hindre oppnåelse av vannforskriftens mål om «god kjemisk og økologisk tilstand». Dagens tilstand skal ikke forringes Overvann fra urbane/trafikkerte områder bør ikke sendes til renseanlegg via fellessystemet Lokal overvannshåndtering skal være hovedprinsipp i alle uttalelser til reguleringsplaner og byggesaker, samt i alle etatens egne prosjekter VAV skal ivareta hovedansvaret, og være pådriver i Oslo kommune, for gjenåpning av bekker og elver i forbindelse med behandling av reguleringsplaner, arealplaner og byutviklingsprosjekter VAV skal være i stand til å ivareta rollen som kommunens ansvarlige sektormyndighet for overvann 2021 TILTAK Arbeidsår Videreutvikle systemene for enhetlig og tydelig saksbehandling av overvann i plansaker og byggesaker Gjennomgå og iverksette tiltak for overvannshåndtering i bebygde områder Gjennomgå først avløpssoner med høy prioritet (overvannsrapport og prioriterte områder) Frakoble takvann så langt som mulig Prioritere omlegging til lokale løsninger Videreutvikle og oppdatere kart over problemområder, herunder utvikle modeller for prioriterte områder som kan analysere konsekvens av planlagt fortetting, nedbørsutvikling (klimascenarier), potensiale for frakobling av kommunale arealer (veier, parker, bygninger) og takvann fra private boliger Prioritere å gjenåpne lukkede bekker som kan brukes som flomvei og/eller som et ledd i lokal overvannshåndtering Lede, og bidra i, samarbeid med resten av kommunen, om overvannshåndtering i Oslo Bygge opp fagmiljøer (kompetanse, ressurser) rundt og plassere fagansvar for overvann, samt samarbeide om kompetanseutvikling på Vann i by-prosjekter Utarbeide strategi for Vann i by-prosjekter i samarbeid med andre kommunale etater Utarbeide en liste over mulige gjenåpningsprosjekter med potensiell nytte for å bedre vannkvalitet, overvannshåndtering, og som bidrar til å oppfylle mål i EUs vanndirektiv og prioritere mellom slike prosjekter i samarbeid med andre kommunale etater

18 18 SATSINGSOMRÅDER Redusere utslipp Oslo har store utfordringer med å nå vannforskriftens frist for måloppnåelse med god kjemisk og økologisk tilstand i alle byvass dragene innen I byvassdragene er den kjemiske vannkvaliteten generelt meget dårlig, men utviklingen siden år 2000 viser en svak forbedring. Akerselva og Lysakerelva har god kvalitet takket være tilførsel av mye rent vann fra marka. Det er god badevannskvalitet i Indre Oslofjord og øverst i Akerselva. Kravene i forurensningsforskriften, vannforskriften og den politisk vedtatte fjordbyplanen, gjør at VAV må opprettholde et høyt trykk for å minimere utslipp tilvassdrag og fjord. Vi arbeider kontinuerlig og målrettet med å tette lekkasjer, minimere overløpsutslipp og akuttutslipp til vannforekomstene. Lekkasjer Det er et kontinuerlig forfall på avløpsnettet. Lekkasjer fra avløpsnettet til overvannsnettet, vassdragene og fjorden forringer vannkvaliteten. Lekkasjene skyldes utette skjøter på grunn av manglende skjøtepakninger og ledningsforskyvning, oppsprekking og sammenbrudd, samt korrosjon og generelt forfall. Arbeidet med områdevis planlegging har vært høyt prioritert. Vi har avdekket mange ledningslekkasjer og også feilkoblinger hvor stikkledningen for avløpsvann er tilkoblet overvannsledningen. Slike feilkoblinger fører til at spillvann og kloakksøppel går direkte ut i nærmeste vassdrag. I tillegg er det mange stikkledninger som har lekkasjer til overvannsnettet. Overløp Fellessystemet (kloakk og overvann i samme ledning) er bygd slik at det mange steder er nødvendig med overløp som avlaster ledningsnettet når det blir fullt. Derfor er det viktig med godt tilsyn, gode driftsrutiner for overløp med tilhørende avløpsledning og eventuelt pumpestasjon. Etaten har 218 overløp som alle skal kobles til etatens fjernkontroll system. Vi har risikoklassifisert alle overløpene og plassert dem i en ROS-matrise for å prioritere tiltakene. Vi anbefaler at man går bort fra dagens praksis med 3-års gjentaksintervall. Sårbarhet for resipienten, beliggenhet, type overløp, hyppighet for utslipp og kostnader for tiltaket må avklares før dimensjonering av overløpet gjøres. En saneringsplan for overløp skal lages.

19 SATSINGSOMRÅDER 19 Prioriterte områder for vannkvalitet Det finnes over felleskummer med spillvann/avløp felles og overvann i samme kum. Der begge ledningene har åpne renner i kummen, vil det være en forurensningsrisiko. Fremmedvann Store mengder fremmedvann fører til mer overløpsutslipp, flere kjellerover svømmelser, økte transport- og rensekostnader og vanskeligere driftsforhold for renseanleggene. Dette skyldes blant annet: utette skjøter, sprukne rør og utette kummer i områder med høy grunnvannstand drikkevannslekkasjer som trenger inn feilkobling av stikkledninger, sluk, taknedløp og drensledninger høy vannstand i bekker og inntrengning av sjøvann gamle påkoblede bekkelukkinger planlagt overvann inn på ledningsnettet VAV har kartlagt fremmedvannsmengdene for ulike områder i byen. Gjennomsnittlig fremmedvannsandel er beregnet til å være ca. 58 % for alle områder. Både fellessystemet og eldre separatsystemer uten tetting i rørskjøtene har vesentlige bidrag av fremmedvann. Relativt nye spillvannssystemer har imidlertid en lavere fremmedvannsandel. Prioriterte vassdragsområder I hovedplan avløp og vannmiljø ble vassdragsområdene oppstrøms Grinidammen, Holmen dammen, Nydalsdammen og Groruddammen prioritert. Nå skal Frognerelva, ned til Frognerdammene, hele Akerselva og Hovinbekken med utløp i Bjørvika, samt vassdragsområdet øverst i Alna ned til samløpet med Fossumbekken prioriteres i tillegg. FREMMEDVANN Uønsket vann i spillvannsledninger, og delvis ønsket vann i avløp fellesledninger (drensvann og overvann) som videreføres til renseanlegg. Typer fremmedvann er drensvann, overvann og bekkevann, samt innlekking av grunnvann, drikkevann og sjøvann

20 20 SATSINGSOMRÅDER Oppnå god økologisk tilstand i vassdragene og fjorden Vassdragene i Oslo er påvirket av ulike inngrep. Det vil ha store samfunnsmessige konsekvenser og kostnader dersom man skal oppnå målet om god økologisk tilstand i alle vannforekomster. Alternativet er at vannforekomster klassifiseres som sterkt modifiserte vannforekomster. Hos disse er miljømålet et godt økologisk potensial. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har tatt initiativ til et prosjekt i Bekkelagsbassenget vann område for å danne et bilde av hvilke samfunnsøkonomiske kostnader de to økologiske målene vil ha. Private avløpsanlegg Det finnes om lag 580 private avløpsanlegg med egne utslipp, av ulik kvalitet. Disse ligger i områder hvor det ikke finnes offentlige avløpsnett. 370 av disse er lokalisert i Maridals vannets nedbørfelt som er byens drikkevannskilde. VAV stiller krav og gjennomfører tilsyn på private DELMÅL FRIST Overløpsutslipp i hvert regnvannsoverløp skal minimeres Overløpsutslipp i felleskummer skal elimineres Lekkasjer fra avløpsnettet skal spores opp og rettes Avløpshåndteringen skal ikke forringe badevannskvaliteten i tørrvær: Oppstrøms Grinidammen Oppstrøms Holmendammen Oppstrøms Frognerdammene I Alna oppstrøms samløpet med Fossumbekken I hele Akerselva I hele Hovinbekken Ved offentlige badeplasser ved fjorden I spredt bebyggelse skal alle være tilknyttet private avløpsanlegg som oppfyller dagens krav og ha gyldig utslippstillatelse Feilkoblinger og lekkasjer fra stikkledninger skal spores opp og rettes Renseanleggene skal ha maks 50 % fremmedvannsmengde målt i innløpene VAV skal bidra til å effektivisere kommunens arbeid med å bli oljefri innen 2020 Alle nedgravde oljetanker skal være i god stand

21 SATSINGSOMRÅDER 21 avløpsanlegg. I de nærmeste årene vil VAV prioritere å få oppgradert de private avløpsanleggene på Sørbråten i Maridalsvannets nedbørsfelt. Private stikkledninger Den totale lengden av private stikkledninger tilsvarer omtrent lengden av kommunale ledninger. Som oftest vil stikkledningene i et område ha samme alder som hovedledningene. Når de kommunale ledningene i et område har behov for rehabilitering, vil sannsynligvis det samme være tilfelle med stikkledningene. Dersom det avdekkes feil på stikkledningene (feilkoblinger eller lekkasjer), får eieren pålegg om å rette opp feilen. Hvis VAV separerer offentlig ledningsnett får eierne av tilknyttede stikkledninger samtidig pålegg om å separere stikkledningene. TILTAK Arbeidsår Utrede vurderingskriterier på utslippsfrekvens med hensyn til overløp i ulike risikoklasser og lage tiltaksplan for overløpene Gjøre tiltak på alle regnvannsoverløp i henhold til risikoklassifiseringen, rød klasse innen 2021, gul klasse innen 2030 Evaluere erfaringen med ombygde overløp relatert til nye fordrøyningsbassenger Installere anordning som holder flytestoffer tilbake fra overløp Legge lokk på spillvannsrenna i alle felleskummer med spillvann/avløp felles og overvann i samme kum Videreføre målrettet kildesporing (ressurser fristilt fra daglig drift til feilsøking) Vurdere helhetlig rehabilitering i et område hvor det er avdekket lekkasjer fra enkeltledninger Evaluere faste spylepunkter i alle områder det gjøres tiltak på ledningsnettet for en vurdering om opprettholdelse av spylepunktet eller investering for å nedlegge det Separere nedstrøms ikke-virksomme separatsystemer dersom det samtidig er kapasitetsproblemer, overløp og/eller et fornyelsesbehov på ledninger nedstrøms (de gjøres ikke virksomme hvor enhetlig systemvalg er eneste kriterium) Få oversikt, stille krav og gjennomføre tilsyn i spredt bebyggelse. Tilsyn hvert 3. år for eiendommer innenfor nedbørfelt til drikkevann og hvert 5. år for eiendommer utenfor nedbørfeltet Innføre lokal forskrift for tømming av slam fra private avløpsanlegg Følge opp feil og mangler på private stikkledninger med pålegg om utbedring (feilkoblinger/lekkasjer/tilknytninger) Ha fokus på private stikkledninger når VAV undersøker og gjør tiltak på hovedledningsnettet Få oversikt og stille krav om tilstandskontroll eller fjerning av oljetanker som er i dårlig stand, har hull, eller er tatt ut av bruk 2021,

22 22 SATSINGSOMRÅDER Fornyelsen av ledningsnettet Ledningsnettet forfaller kontinuerlig. Slitasjen krever godt vedlikeholdsarbeid og planlagt fornyelse. Hovedplan avløp- og vannmiljø hadde planlagt 10 % fornyelsesgrad på 15 år av spillvannførende avløpsledninger. Dette tilsvarer ca. 140 km ledninger. Fornyelsesgraden ligger an til å bli høyere i planperioden takket være lavere priser og bedre teknologi, spesielt mer bruk av No-dig-metoder. For å beregne omfanget av nød vendig fornyelse i kommende planperiode er det gjennomført et prosjekt sammen med SINTEF. Prosjektet har brukt rørinspeksjonsdata for perioden inn i en statistisk modell for å beregne tilstandsutviklingen framover i tid. I tillegg til forventet tilstandsutvikling er det satt opp mål for hvilken tilstand vi ønsker at ledningsnettet skal ha i Gjennom prosjektet har vi kommet fram til at gjennomsnittlig fornyelsestakt på avløpsnettet i Oslo bør ligge på 1,6 % årlig fornyelse for at tilstanden skal være som ønsket i Dette innebærer fornyelse av rundt en fjerdedel av ledningsnettet. De siste fem årene har gjennomsnitt lig fornyelse vært på 1,3 %. For å komme opp til 1,6 % skal vi gradvis trappe opp fra dagens nivå, slik at det fra 2017 vil være en fornyelsestakt på 1,6 % årlig. VAV og leverandør bransjen må ha mulighet til å bygge seg opp. På lang sikt (mot år 2100) er målet et separert ledningsnett, og separatsystem er den primære løsningen ved ledningsfornyelse fremover. Dermed kan vi legge ned overløp, få færre kjelleroversvømmelser og mindre fremmedvann i ledningene. Dette gir større sikkerhet for måloppnåelse av utslipps tillatelsen, forurensningsforskriften og vannforskriften, samt servicenivået for innbyggerne.

23 SATSINGSOMRÅDER 23 HISTORISK FORNYELSESGRAD ( ) FREMTIDIG PLANLAGT FORNYELSESGRAD () 1,8 1,6 1,4 1,2 % fornyelse 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, > DELMÅL FRIST Ledningsfornyelsen av separatsystemet skal økes for å bedre vannkvaliteten i vassdrag og fjord Fornyelsesprosenten skal i gjennomsnitt neste 10 år være minst 1,6 % fra TILTAK Arbeidsår Fullføre vassdragsvis områdeplanlegging parallelt med prioriterte områdeuavhengige tiltak Benytte No-dig eller annen ny teknologi som fornyelsesmetode der det ikke skal separeres og/eller skiftes vannledninger Ikke utføre fornyelsesprosjekter hvor eneste kriterium er å redusere totale fremmedvannsmengder, men arbeide langsiktig med å: Fjerne feilkoblinger Fjerne bekkelukkinger inn på fellessystemet Tette lekkasjer på avløpsnettet Tette lekkasjer på vannledningsnettet Sette fokus på lekkasjer fra sanitærinstallasjoner 2017

24 24 SATSINGSOMRÅDER Det største potensialet ligger i å ta ut varmeenergi av avløpsvannet ved Bekkelaget renseanlegg DELMÅL FRIST VAV skal være CO 2 -nøytrale innen TILTAK Arbeidsår Produsere biogass Utnytte varmeenergi i avløpsvann Effektivisere energibruk i egen virksomhet Vektlegge livsløpsanalyser og CO 2 -regnskap i både anleggs- og driftsfasen

25 SATSINGSOMRÅDER 25 Energieffektivitet Oslo kommune skal være CO 2 -nøytral på stasjonær energibruk i VAV kan bidra med både energieffektivisering og energiproduksjon i tilknytning til avløpssystemet. Gjennom innovasjon og utvikling skal vi skape stadig bedre løsninger og være en pådriver i bransjen for energieffektivitet. Oslo kommune har satt som mål at CO 2 -utslippene i 2030 skal være det halve av 1991-nivå, og innen 2020 skal Oslo være CO 2 -nøytrale på stasjonær energibruk. Handlingsplan for miljø og klima beskriver hvordan målet skal nås. Det er to måter VAV kan bidra til at Oslo kommunes mål nås. Det er dels ved å redusere eget energiforbruk ved å optimalisere eksisterende anlegg, og dels ved å legge til rette for nytt energiuttak-produksjon. Det største potensialet ligger i å ta ut varme energi av avløpsvannet ved BRA. Større bruk av No-dig-teknologi gir store miljø- og samfunnsmessige besparelser sammenlignet med konvensjonell graving av grøfter. VAV har startet arbeidet med en energistrategi for blant annet å kartlegge våre egne bidrag til klimagassutslipp.

26 26 Flere av tiltakene i planen handler om å styrke driften på viktige områder som overvåking og kontroll, planlegging og datakvalitet

27 27 ALT. 1 Velfungerende og bærekraftig avløpssystem Kostnader og alternativer Økonomi En av hovedplanens viktigste oppgaver er å vise det fremtidige behovet for investeringer i avløpssektoren, slik at vi når målene for avløpshåndteringen. Investeringene vil påvirke størrelsen på fremtidig VA-gebyr. Kostnadene som er beregnet har ulikt detaljeringsnivå. På enkelte områder er det vanskelig å finne gode kostnadstall for tiltakene. behov for økt kompe tanse innenfor flere områder hvor vi har satt oss ambisiøse mål. I noen tilfeller vil økte investeringer føre til økte driftskostnader. Tiltaksplan Det er beregnet hva de ulike tiltakene vil medføre av kostnader. Kostnadene til utvidelse av renseanleggene vil sammen med alle andre avløpstiltak belastes VAVs regnskaper. Mer fornøyde kunder bedre vannkvalitet i byvassdrag og fjord Robust, sikkert og bærekraftig avløpssystem ALT. 2 Investeringer Det er behov for flere større invester inger på avløpssiden i planperioden. De største vil være utvidelse av BRA, ledningsnettfornyelse og byutvikling. I tillegg vil det komme større kost nader knyttet til tiltak på blant annet overløpene som en følge av målopp fyllelse av vannforskriften. Driftskostnader Flere av tiltakene i planen handler om å styrke driften på viktige områder som overvåking og kontroll, planlegging og datakvalitet. Det er To alternative ambisjonsnivåer Det er utarbeidet to alternative ambisjonsnivåer for gjennomføring av hovedplanen. Vi anbefaler alternativ 1. Alternativ 1 Oppgradering mot et velfungerende, robust og bærekraftig avløpssystem med høyere fornyelsestakt, over løpstiltak og klimafaktor som resulterer i fornøyde kunder og bedre vannkvalitet i byvassdrag og fjord Alternativ 2 Opprettholdelse av dagens standard Opprettholde dagens standard på avløpssystemet Lavere kostnader

28 KR Alternativ 1 m/prisstigning Alternativ 1 u/prisstigning Alternativ 2 m/prisstigning Alternativ 2 u/prisstigning 2012-nivå KOSTRA-tall Forventet utviklingen i avløpsgebyret for en «KOSTRA-bolig» for alternativ 1 og 2 med/uten prisstigning. Begge alternativene skal sikre at vannforskriften og utslippstillatelsen overholdes, noe som betyr at utbygging av BRA er med i begge alternativene. Byutviklingen er lik for alternativ 1 og 2, da det ikke er VAV som setter premissene for denne. Alternativ 1 er mer ambisiøs i arbeidet med å minimere utslipp av avløpsvann til vannforekomster, spesielt tiltak på overløp og en høyere ledningsfornyelse. Alternativ 1 er også mer ambisiøs ved at det skal legges større ledninger og separeres mer. Dette vil gi færre kjeller oversvømmelser og en større buffer i å håndtere klimaendringer, fremmedvanns- og overvannsproblematikk. Tilstandsvurderinger av risikoledninger vil gjøres hyppigere, noe som er et viktig sikkerhetsaspekt. Hovedforskjellen mellom de to alternativene er at alternativ 1 gir en mye større grad av sikkerhet og måloppnåelse for avløpshåndteringen. Avløpssystemet blir robust, sikkert og bærekraftig med dette alternativet. Begge alternativene er kostnadsberegnet. Alternativ 2 har et noe lavere kostnadsnivå. VA-gebyrer Det er gjort en vurdering av hva de foreslåtte investeringene vil bety for gebyrene på avløp. Alternativ 1: 5,3/3,3 % gjennomsnittlig økning i årlige avløpsgebyrer (med/uten prisstigning) Alternativ 2: 5,0/3,0 % gjennomsnittlig økning i årlige avløpsgebyrer (med/uten prisstigning) VA-GEBYR Gj.sn. økning i årlige avløpsgebyrer med prisstigning 10% 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 5,3 5,0 ALT. 1 ALT. 2

29 HOVEDFORSJELLER PÅ ALTERNATIV 1 OG 2 TEMA alternativ 1 alternativ 2 Kjelleroversvømmelser/ kapasitet Separering ved Minimere utslipp (overløp, lekkasjer, akuttutslipp) Overløp 30-årsregn dimensjonerende - kapasitetsproblemer nedstrøms - overløp nedstrøms - fornyelsesbehov nedstrøms - bytransformasjonsområder - rent overvann - randsonen til Oslo - mye blågrønn struktur i området Oppstrøms prioriterte vassdragsområder: - Grinidammen - Holmendammen - Frognerdammene - Alnas samløp med Fossumbekken - i hele Akerselva - i hele Hovinbekken Tiltak på alle risikoklassifiserte røde (2021), gule (2030) 10-årsregn dimensjonerende/ - kapasitetsproblemer nedstrøms - overløp nedstrøms - fornyelsesbehov nedstrøms - bytransformasjonsområder - ikke separere i sentrumsområder Oppstrøms: - Grinidammen - Holmendammen - Nydalsdammen - Groruddammen Tiltak på alle risikoklassifiserte røde (2030) Ledningsfornyelse 1,6 %/år fra ,0 % Fremmedvannsmengder 50 % i % i 2030 (som pr ) Risikoledninger Inspeksjon hvert 10. år (hyppigere enn alt. 2 større sikkerhet) Inspeksjon hvert 20. år Klimatilpasningstiltak Klimafaktor 1,5 Klimafaktor 1,3 Kloakksøppel Holde flytestoffer tilbake i overløp - Akuttutslipp Overløp i felleskummer elimineres Overløp i felleskummer elimineres oppstrøms prioriterte vassdragsområder Fjernovervåkning Alle påslipp til tunnelsystemet Sentrale påslipp til tunnelsystemet Aktiv styring av tunnelsystem og RA Innen 2017 Innen 2021 Som eksempel er forskjellene mellom alternativ 1 og 2 for temaene "overløp", "ledningsfornyelse" og "klimatilpasningstiltak", henholdsvis 472, og 90 mill. NOK.

30 30 Denne nye hovedplanen innebærer en endring i arbeidsmåten fra dagens områdebaserte tilnærming til en målrettet tilnærming. Oppfølging Kritiske suksessfaktorer For at vi skal nå målene som er satt i planen må vi: implementere planen i hele VAV. samarbeide på tvers i Oslo kommune (overvann, vann i by, byutvikling etc.). samarbeide regionalt (vannkvalitet Oslofjorden, renseanlegg, tunnelsystem og styring av avløpsvannet). heve kompetansen i VAV innenfor planlegging, drift og myndighetsutøvelse. heve datakvaliteten i alle ledd. ha et tilgjengelig leverandørmarked med kompetanse og kapasitet. ha et godt kvalitetssystem. utøve god ledelse og følge opp hovedplanen. utvikle dagens organisasjon. øke samhandling internt i VAV. utvikle fjernkontrollsystemet og modellverktøy. opprettholde sikker, forutsigbar finansiering. Tiltaksutvelgelse/arbeidsmetodikk Hovedplan avløp og vannmiljø innførte arbeidsmetodikken med planlegging og gjennomføring av tiltak i område for område. Områdene ble definert som nedslags- feltene til Oslos åtte byvassdrag, samt områder som drenerer direkte til Oslofjorden. For å nå målene ble det fokusert på reparasjon av ledninger som lekker, retting av feilkoblinger, redusering av antall overløp, samt iverksetting av et utvidet program for bakteriemålinger i vassdrag og badesteder. Områdevis planlegging bør fullføres. Denne nye hovedplanen innebærer en endring i arbeidsmåten fra dagens områdebaserte tilnærming til en målrettet tilnærming. Arbeidet dreies mot mer målrettede kost/ nyttetiltak for avløpssystemet som følge av ROS-analyser og risikovurderinger. Det er likevel satt opp at områdeplanleggingen fullføres slik at alle vassdragene blir gjennomgått på samme måte. Parallelt med dette vil det å forbedre overløpene vies spesiell innsats, siden de står for mye av utslippene til vassdragene våre, på tvers av vassdragsprioriteringen. Her er det gjennomført en risikoklassifisering for å kunne prioritere hvilke vi skal jobbe med først. Dette vil være viktig opp mot arbeidet med vannforskriften og hvordan VAV kan bidra til at målene kan nås. En type saneringsplan for overløp skal lages.