Karakterundersøkelser 2015 MNT-fag Delrapport for Bachelor i ingeniørfag

Transkript

1 Karakterundersøkelser 2015 MNT-fag Delrapport for Bachelor i ingeniørfag Innhold 1 Sammendrag Innledning Karakterpanelets medlemmer Arbeidsmåte Gjennomgang av problemstillinger Bakgrunn Emner som er undersøkt Følgende data/opplysninger er etterspurt fra institusjonene Sentralt innhentede data for alle ingeniørutdanningene ved hver institusjon Gjennomsnittsberegninger Institusjoner som har deltatt i undersøkelsen Konkrete undersøkelser - resultat Karakterpoeng og konkurransepoeng ved opptak Gjennomsnittskarakterer og strykprosent Studentenes arbeidsinnsats Studentenes arbeidsinnsats Enkeltemner Matematikk 1 for ingeniør e.l Innføring i programmering e.l Ingeniørfaglig innføringsemne e.l Elektrisitetslære Mekanikk Bacheloroppgave Bruk av ekstern sensurering/vurdering Drøftinger/vurderinger Generelle betraktninger Emner Bacheloroppgaven Utfordringer og forslag til eventuelle tiltak og oppfølging Vedlegg Tabeller

2 6.1.1 Karakterpoeng og konkurransepoeng Gjennomsnittskarakter og strykprosent Studentenes arbeidsinnsats Bacheloroppgave Matematikk Innføring i programmering Ingeniørfaglig innføring Elektrisitetslære Mekanikk Bestilling til institusjonene fra karakterpanel Bachelor i ingeniør

3 1 Sammendrag Karakterpanelet for Bachelor i ingeniørfag har sett på inntakskvalitet (karakterpoeng og konkurransepoeng), karakterer og strykprosent i studiet, hvor mye tid studentene oppgir at de bruker på studiet samt bruk av ekstern sensor. Data er innhentet fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning), FS (Felles studentsystem) og Studiebarometeret. Panelet har innhentet data for karakterpoeng, konkurransepoeng, gjennomsnittskarakterer og strykprosent i tidsrommet Dette gjelder totalt for hele sektoren og for de enkelte utdanningsinstitusjonene. I tillegg har panelet sett på tilsvarende data for et innføringsemne i matematikk for ingeniører, innføring i programmering, ingeniørfaglig innføringsemne, elektrisitetslære og mekanikk i tidsrommet , samt bacheloroppgaven i tidsrommet Innhentede data viser ikke en entydig sammenheng mellom karakterpoeng ved opptak og resultater i studiet. Store institusjoner som Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sør-Trøndelag er imidlertid like og konsistente: Høye karakterpoeng, høy gjennomsnittskarakter og lav strykprosent. Gjennomsnittskarakter og strykprosent varierer mellom emnene fra svært gode resultater på bacheloroppgaven til mer moderate resultater i de tunge realfagene. Det kan synes som om nye karakterbeskrivelser for bacheloroppgaven ikke har fungert med hensyn til å benytte hele karakterskalaen i større grad. Det må sikres at institusjonene følger intensjonen i det nye systemet for karakterbeskrivelser for bacheloroppgaven. Panelet mener det kan være nyttig med sentralgitte eksamener i basisemner som for eksempel Matematikk 1 for ingeniører. Dette vil kunne være med på å kvalitetssikre karakternivået mellom institusjonene. Panelet anbefaler at institusjonene sikrer ekstern sensurering av alle besvarelser på basisemner, og hvor sensor kommer fra en annen institusjon i UH-sektoren. I tillegg er panelet noe bekymret over at bruken av ekstern sensurering på et så viktig emne som bacheloroppgaven er klart sprikende, både internt på den enkelte institusjon, og mellom institusjonene. 2 Innledning 2.1 Karakterpanelets medlemmer UiT Norges arktiske universitet ble gitt ansvaret for å lede panelet som skulle gjennomføre karakterundersøkelsene for Bachelor i ingeniørfag. Følgende har deltatt Leder Arne Ketil Eidsvik - UiT Hugo Remlo - HiN Ola Jetlund HiOA Terje R. Meisler HiST, Hallstein Hemmer HiST Disse byttet plass ca Kari Grete Nordli Børve - HiB 3

4 Sekretær Arvid Aanstad - UiT Sekretær/analysemedarbeider Marianne Brekke - UiT 2.2 Arbeidsmåte Panelet har tatt utgangspunkt i den generelle bestillingen som er blitt utarbeidet av Styringsgruppen for karakterundersøkelsene. På karakterpanelmøtet i juni 2015 ble bestillingen til institusjonene fra Bachelor i ingeniørfagpanelet spisset og ferdigstilt. Det ble sendt ut bestilling i andre halvdel av juni med svarfrist Sekretariatet for panelet ser at man burde vært mer presis i bestillingen da den ble oppfattet ulikt ved flere institusjoner. Det har medført ekstra arbeid for sekretariatet og for flere institusjoner, noe som burde vært unngått. På fellesmøtet for alle panelene i Oslo ble noen foreløpige resultater presentert. Etter det har sekretariatet jobbet med å ferdigstille rapporten. Resultatene ble fremlagt på panelmøte i Oslo Ikke alle medlemmer hadde mulighet til å delta, men alle har fått tilsendt forslag til rapport. 2.3 Gjennomgang av problemstillinger Bakgrunn Panelet har vurdert hvilke problemstillinger som ansees som mest aktuelle, med bakgrunn i en konkretisering av felles bestillingen som ble utarbeidet av alle panelene. Utvalget av problemstillinger er gjort for å se om det er variasjon i karakterfordeling mellom de ulike institusjonene i noen gitte emner. I denne bestillingen er det valgt et emne i matematikk, innføring i programmering, ingeniørfaglig innføringsemne, elektrisitetslære og mekanikk i tidsrommet , samt bacheloroppgaven i tidsrommet Siden det er kommet ny rammeplan for ingeniørfag (2011), ønsket panelet i hovedsak å få data etter at rammeplanen ble innført. Det viktigste unntaket her er bacheloroppgaven. For bacheloroppgaven er det innhentet data både før og etter at ny rammeplan ble innført. Dette gir grunnlag for sammenligninger mellom institusjonene og mellom emner Emner som er undersøkt Følgende emner er valgt ut: Matematikk 1 for ingeniør e.l. Innføring i programmering e.l. Ingeniørfaglig innføringsemne e.l. Elektrisitetslære e.l. Mekanikk e.l. Bacheloroppgave Emnene er litt forskjellige fra institusjon til institusjon når det gjelder innhold. Data er brukt for sammenlignbare emner som institusjonene tilbyr. 4

5 2.3.3 Følgende data/opplysninger er etterspurt fra institusjonene Karakterfordeling , data er hentet/mottatt både fra FS og DBH. Dette gjelder for emner gitt etter ny rammeplan (se 2.3.2) Bruk av ekstern sensurering Karakterfordeling på bacheloroppgaven (etter både ny og gammel rammeplan) Sentralt innhentede data for alle ingeniørutdanningene ved hver institusjon Via NOKUT og DBH har panelet fått tilsendt data for alle aktuelle studieprogram fordelt på ulike år. Følgende data har vært tilgjengelig: Karakterpoeng / konkurransepoeng ved opptak Gjennomsnittskarakterer og strykprosent Arbeidsinnsats for studentene Det er utarbeidet statistikker basert på de tilsendte dataene Gjennomsnittsberegninger Det er brukt to ulike metoder på gjennomsnittsberegninger. I avsnittene 3.1, 3.2 og 3.3 er det brukt veid snitt mellom institusjonene. Det gir lik vekt på hver student og de store institusjonene får mest innflytelse på gjennomsnittsverdiene. I avsnittene 3.4, 3.5, 3.6, 3.7, 3.8, 3.9 og 3.10 er det ikke brukt veid snitt. Der er institusjonene vektet likt og de mindre institusjonene får dermed større innvirkning på gjennomsnittsverdiene i forhold til studenttall. Vi vurderer begge måter å beregne på som relevante, og har valgt det omtalte skillet som metode for beregninger. Ved beregning av gjennomsnittskarakter for institusjoner og emner er det sett bort fra strykkarakterer Institusjoner som har deltatt i undersøkelsen Følgende institusjoner har gitt data til undersøkelsen og er med rapporten: Institusjon UiT Norges arktiske universitet Høgskolen i Bergen Universitetet i Agder Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Narvik Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Telemark Høgskolen i Oslo og Akershus Universitetet i Stavanger Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen Stord/Haugesund Forkortelse UiT HiB UiA HiÅ HiN HiG HiT HiOA UiS HiSF HiST HSH 5

6 Høgskolen Østfold Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Vestfold HiØ HiBV HiBu HiVe Alle resultater i rapporten gjelder kun for studieprogrammene for bachelor i ingeniørfag ved institusjonene nevnt ovenfor. I institusjonssammenlikningene er det tatt med alle bachelor i ingeniørprogrammer ved alle institusjonene. 3 Konkrete undersøkelser - resultat 3.1 Karakterpoeng og konkurransepoeng ved opptak For alle institusjoner som tilbyr Bachelor i ingeniørfag er det gjort undersøkelser om bl.a. gjennomsnittlig karakterpoeng og konkurransepoeng. Beregningene er basert på data fra DBH. Figur 1 viser gjennomsnittlig karakterpoeng for bachelor i ingeniørfag for hver institusjon og gjennomsnitt for sektoren i perioden ,0 43,0 Karakterpoeng 42,0 41,0 40,0 Gj.snitt 40,3 39,0 38,0 37,0 36,0 35,0 34, Figur 1 Gjennomsnittlig karakterpoeng for Bachelor i ingeniørfag for hver institusjon og gjennomsnitt for institusjonene i denne undersøkelsen og for perioden

7 51,0 50,0 49,0 48,0 47,0 46,0 45,0 44,0 43,0 42,0 41,0 Gj. snitt 48,2 Konkurransepoeng Figur 2 Gjennomsnittlig konkurransepoeng for Bachelor i ingeniørfag for hver institusjon og gjennomsnitt for institusjonene i denne undersøkelsen og for perioden Karakterpoeng er poengene som studentene har med fra videregående skole uten noen tilleggspoeng. Tilleggspoengene er tatt med i konkurransepoengene. De utgjør i størrelsesorden sju til åtte poeng. Det meste kommer fra realfagspoengene. Karakterpoengene og konkurransepoengene er gjort tilgjengelig for panelet som gjennomsnittspoeng pr studieprogram pr kalenderår. Det vil si at det dreier seg om alle emnene i et bachelorprogram gjennom et kalenderår. Panelet har så beregnet total poengsum for hver institusjon og gjennomsnitt for sektoren i perioden Det er noen institusjoner som skiller seg ut med høye poengsummer, både når det gjelder karakterog konkurransepoeng der HiB og HiST har høyest poengsum. Deretter følger UiA, UiS og HiOA. Rekkefølgen varierer litt avhengig av om det er karakterpoeng eller konkurransepoeng man ser på. På landsbasis ligger disse fem over snittet. Resten av sektoren ligger under snittet på karakterpoengene som er 40,3. UiT er eneste universitet som ligger under snittet. Resten av sektoren ligger mellom 38 og 39 karakterpoeng med unntak av HSH der snittet er 37,9. UiS og UiA har tilnærmet lik karakterpoengsum, men søkerne til UiS har omtrent ett konkurransepoeng mer enn UiA. 3.2 Gjennomsnittskarakterer og strykprosent For alle institusjoner som tilbyr Bachelor i ingeniørfag er det gjort undersøkelser om bl.a. gjennomsnittskarakter og strykprosent. Beregningene er basert på data fra DBH. 7

8 3,40 3,30 3,20 3,10 3,00 A=5, B=4, C=3, D=2, E=1 Gj.kar. 3,10 Gjennomsnittskarakter 2,90 2,80 2,70 2,60 2, GJ.SNITT Figur 3 Gjennomsnittskarakter for Bachelor i ingeniørfag for hver institusjon og gjennomsnitt for institusjonene i denne undersøkelsen i perioden Gjennomsnittskarakterene er gjort tilgjengelig for panelet som gjennomsnittskarakter pr studieprogram pr kalenderår. Det vil si at det dreier seg om alle emnene i et bachelorprogram gjennom et kalenderår. Panelet har så beregnet gjennomsnittskarakter og strykprosent for hver institusjon og gjennomsnitt for sektoren i perioden Vi ser på Figur 3 at det ikke er entydig sammenheng mellom karakter-/konkurransepoeng og resultater. HiST, HiB og HiOA ligger høyt oppe på karakterskalaen. Klart øverst ligger HiSF med HiN som nummer to. HiB og HiST har nesten tre karakterpoeng mer ved opptak enn HiN, og over tre karakterpoeng mer enn HiSF. HiB og HiST har imidlertid lavere gjennomsnittskarakter enn HiN og HiSF. UiT har lavest gjennomsnittskarakter, lavere enn høyskolene som har liknende karakterpoeng ved opptak. Søkerne til HiOA har i snitt 1,7-1,8 lavere karakterpoeng enn HiB og HiST ved opptak, men har samme gjennomsnittskarakter som HiB og HiST. HiN og UiT har i perioden samme karakterpoeng ved opptak, men HiN har vesentlig bedre gjennomsnittskarakter enn UiT. HiN har altså 0,36 karakterpoeng bedre i snitt og det tilsvarer omlag en tredels karakter. Både UiS og UiA ligger under karaktersnittet, men UiS er nesten på snittet og ca 0,1 karakter bedre enn UiA. Dette kan ses i sammenheng med ulikhetene i konkurransepoeng ved opptak. 8

9 30,0 % Gjennomsnittelig strykprosent 25,0 % 20,0 % 15,0 % Gjennomsnitt 15% 10,0 % 5,0 % 0,0 % GJ.SNITT Figur 4 Gjennomsnittlig strykprosent for Bachelor i ingeniørfag for hver institusjon og gjennomsnitt for institusjonene i denne undersøkelsen og for perioden Strykprosenten er, se Figur 4 beregnet på samme måte som for gjennomsnittskarakter. HiB, HiST og HiSF har lavest strykprosent av alle institusjonene. HiBu/HiVe/HiBV og UiT har høyest strykprosent etterfulgt av HiG, HiOA, HiN, HSH, UiA og UIS. Alle de nevnte institusjonene ligger over snittet som er på 15 prosent. UiT har lavest gjennomsnittskarakter og nesten høyest strykprosent. UiT har karakterpoeng ved opptak som ligger på samme nivå som mange høyskoler. Det er vanskelig å si noe konkret om restriktiv bruk av karakterskalaen ved UiT har noe med universitetstradisjon kontra høgskoletradisjon å gjøre. UiA og UiS ligger også over snittet i strykprosent. UiA ligger på snittet i konkurransepoeng ved opptak, mens UiS ligger over. UiS ligger så vidt under gjennomsnittet i gjennomsnittskarakter, mens UiA ligger 0,13 karakter under. Også i dette tilfellet er det vanskelig å vurdere om ulikheter i universitetstradisjon kontra høgskoletradisjon har noe å si. 9

10 3.3 Studentenes arbeidsinnsats 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 HiBV HiB HiG HiN HiOA HiSF HiST HiT HiØ HiÅ HSH UiA UiS UiT Gj.snitt total tidsbruk Gj.snitt tidsbruk organisert undervisning Figur 5 Arbeidsinnsats i antall timer hos studentene slik de har svart på Studiebarometerundersøkelsen i 2014 Arbeidsinnsats hos studentene, se Figur 5, er basert på data slik studentene har svart på Studiebarometerundersøkelsen i Dataene er mottatt pr studieprogram og panelet har gjort samleberegninger for hver institusjon og sektorgjennomsnitt. Vi har kun data for Svarprosenten viser stor variasjon. UiS, UiA og UiT ligger lavest med rundt 30 prosent mens HiSF ligger høyest med over 80 prosent, se forøvrig Tabell 5 for detaljer Studentenes arbeidsinnsats Vi ser at institusjonene ikke skiller seg så mye fra hverandre. Det er to parametere oppgitt her: Samlet arbeidsinnsats med organisert undervisning/veiledning/lab/øving og eget arbeid for den enkelte student. Organisert undervisning/veiledning/lab/øving. Studentene ved HiSF oppgir å ha mest organisert undervisning. Institusjonen ligger også på topp resultatmessig. Studentene ved HiBV og HiÅ angir at de ligger på 2. og 3. plass i undervisningsomfang. HiÅ ligger omtrent på gjennomsnittet i karaktergivning, mens HiBV ligger 0,12 karakterer under. For denne parameteren skiller ikke HiB og HiST seg ut. De ligger rundt gjennomsnittet i arbeidsinnsats. 10

11 3.4 Enkeltemner I bestillingene til institusjonene var det emnene matematikk 1 for ingeniører, innføring i programmering, ingeniørfaglig innføring, elektrisitetslære og mekanikk som ble valgt ut. På bakgrunn av tall fra institusjonene har vi valgt å utarbeide gjennomsnittskarakter på hvert emne pr år fra Vi har valgt å utelate 2015, ettersom det har vært begrenset med data som vi har fått for dette året. Dette gjelder kun for de ovennevnte emnene, mens bacheloroppgaven anvender tall fra i analysen. Panelet har valgt å trekke ut noen problemstillinger knyttet til de dataene som er mottatt. Hva kan leses ut av karakterdataene på de ulike emnene fra ? Er det noen hovedtrekk i utviklingen av karakterfordelingene på emnene over disse årene? 3.5 Matematikk 1 for ingeniør e.l. 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Gjennomsnittskarakter for matematikk 1 for ingeniører Figur 6 Gjennomsnittskarakterer for matematikk 1 for ingeniører Innføringsemnet i matematikk er det emnet som panelet har mottatt mest data om. Gjennomsnittskarakteren i matematikk 1 er 2,72 i 2012, 2,62 i 2013 og 2,79 i 2014 (HiBV har ikke tall fra 2012). I denne tidsperioden vil dette tilsvare en karakter mellom C (=3) og D (=2), der man er nærmere en C enn D i 2014 enn tidligere år. 11

12 Strykprosent matematikk 1 for ingeniører Figur 7 Strykprosent for matematikk 1 for ingeniører Emnet matematikk 1 har generelt sett høy strykprosent. Tallene viser også at det er stort sprik i strykprosenten internt ved og mellom institusjonene på dette emnet. For å trekke fram noen eksempler hadde UiT henholdsvis 53 prosent stryk i 2012, 33,1 prosent stryk i 2013 og 23 prosent stryk i Dette betyr at strykprosenten er mer enn halvert på to år. Snittkarakteren har forbedret seg noe fra 2,49 i 2012 til 2,58 i Dette er uansett karakterer som ligger nesten midt mellom karakteren C og D. Ved en stor institusjon som HiB ser vi også at strykprosenten på matematikk 1 har gått ned fra vel 40 prosent stryk i 2012, til cirka 22 prosent stryk i 2013 og ned til 20 prosent stryk i Vi ser dermed en halvering av strykprosenten fra Tendensen er imidlertid annerledes ved andre institusjoner. Ved HiOA har strykprosenten gått opp på det samme emnet fra , men i mindre grad enn de ovennevnte. HSH er et eksempel på at strykprosenten på dette emnet er ujevn over de tre årene, med henholdsvis 22 prosent i 2012, 68 prosent i 2013 og 43 prosent i Kan man se noen sammenheng mellom strykprosenten på dette emnet og gjennomsnittskarakteren i tidsrommet mellom ? En rimelig antakelse kan være at høy strykprosent på emnet ville gi lavere snittkarakter. Denne antakelsen må modereres og nyanseres med bakgrunn i de tallene panelet har analysert. HiSF utmerker seg spesielt på matematikk 1 med høyest gjennomsnittskarakter blant institusjonene i perioden med et gjennomsnitt på 3,36 som tilsvarer en karakter som ligger mellom C og B. Samtidig som gjennomsnittskarakteren er høyest i 2014 på 3,51, altså midt mellom B og C, er også strykprosenten økt til 24 prosent dette året, fra 11 prosent i 2013 og Dette kan bety at det nødvendigvis ikke er samsvar mellom høy gjennomsnittskarakter og strykprosent. Antallet studenter 12

13 på dette emnet ved HiSF er imidlertid lavt med et gjennomsnitt på 44 studenter som tok eksamen pr år i denne perioden. I den andre enden av skalaen har vi HiB som er en stor institusjon med svært mange studenter på ingeniørutdanningene. I gjennomsnitt ved HiB var det cirka 720 studenter pr år på matematikkemnet. I 2014 er HiB sammen med HiG, HiSF, HiÅ og HiT de eneste institusjonene som har et karaktersnitt på Matematikk 1 på over 3, som altså tilsvarer en «midt på treet» karakter C. Hovedtrekkene er at det ikke er en entydig sammenheng mellom antall studenter på dette emnet og karaktersettingen. 3.6 Innføring i programmering e.l. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Gjennomsnittskarakterer for innføring i programmering Figur 8 Gjennomsnittskarakterer for innføring i programmering 13

14 Strykprosent for innføring i programmering Figur 9 Strykprosent for innføring i programmering Det mangler noe data fra de ulike institusjonene på dette emnet, slik at sammenligningsgrunnlaget mellom årene og mellom institusjonene er noe svekket. Karaktergjennomsnitt for alle institusjonene for emnet Innføring i programmering var 3,32 1 i 2012, i ,17 2 og i ,09 3. Når vi ser på landssnittet ser vi en moderat nedgang i karakteren på dette emnet i denne perioden, men karakteren er innenfor en klar C. Også på dette emnet ser vi at antall studenter i liten grad har noe å si for karaktergivningen. Dette vises blant annet gjennom å sammenligne tall fra HiB (103 studenter i 2014) og HiSF (37 studenter i 2014). HiB har i 2014 en gjennomsnittskarakter midt mellom B og C (3,5) med en strykprosent på 16,5. HiSF har en tilsvarende karakter (3,57), men med en strykprosent på 5. HiST er også verdt å nevne her med 91 studenter i 2014, og med et gjennomsnittskarakter på 3,27 og 6,6 prosent stryk. HiOA utpeker seg med et høyt karaktergjennomsnitt på henholdsvis 3,73 i 2012 (60 studenter), 3,55 i 2013 (87 studenter) og 3,64 i 2014 (174 studenter). For samtlige år ligger snittkarakteren ved HiOA nærmere en B enn en C. Samtidig som HiOA hadde et høyt karaktergjennomsnitt på dette emnet, var strykprosenten høy. I 2014 var strykprosenten cirka 36, mens det i 2013 var en halvering av andelen stryk som tilsvarte cirka 18 prosent og i 2012 var andelen på cirka 32 prosent. Det kan være verdt å nevne at blant samtlige institusjoner har HiOA både høyest karaktersnitt og høyest strykprosent på dette emnet i Tall fra UiA er også interessante å trekke fram. Karaktergjennomsnittet ved UiA på dette emnet har gått ned med over en karakter fra 2013 til Snittkarakteren i 2014 var 4,01 (=B), mens 1 UiT, HiÅ, HiSF, HSH og UiS er ikke med i beregningene. Disse institusjonene har ikke oppgitt data. 2 HSH er ikke med i beregningene. 3 HiN og HSH er ikke med i beregningene. 14

15 gjennomsnittet i 2013 var 2,99 (=C). I 2012 hadde samme institusjon et karaktersnitt på dette emnet på en solid C (3,37). Ei kort oppsummering viser at landssnittet på emnet har hatt noenlunde stabil gjennomsnittskarakter i perioden, men viser en svak nedgang. Når det kommer til strykprosent, er variasjonen mellom institusjonene stor. Det ser heller ikke ut som om det er noen klar sammenheng mellom antall studenter på emnet og karakter. 3.7 Ingeniørfaglig innføringsemne e.l. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Gjennomsnittskarakterer for ingeniørfaglig innføring Figur 10 Gjennomsnittskarakterer for ingeniørfaglig innføringsemne 15

16 Strykprosent for ingeniørfaglig innføring Figur 11 Strykprosent for ingeniørfaglig innføringsemne Karaktergivningen på dette emnet er i hovedsak jevn mellom institusjonene, noe som synligjøres ved at gjennomsnittskarakteren for emnet i 2012 var 3,03 4, i ,28 5 og i ,29 6. Gjennomsnittet for institusjonene på dette emnet er altså en solid karakter C i 2013 og 2014, mens det er en jevn C i Det er flere trekk ved emnet mellom institusjonene som er interessante å belyse. HiSF som har et karaktersnitt på over 3 (= karakteren C) på Matematikk 1, har i samtlige år under 3 på dette emnet. Karakteren ligger likevel innenfor en C. Det er imidlertid flere institusjoner som utmerker seg med jevnt gode karakterer på emnet over disse tre årene. HiN som bruker mappeevaluering på dette emnet hadde et snitt på 3,65 i 2014, altså nærmere en B enn C, og med en lav strykprosent (6,5 prosent). I 2014 hadde alle institusjonene som vi har data fra karakteren 3 (= C) eller bedre på dette emnet, med unntak av HiSF. Også i 2014 HiSF hadde lavest karakter 2,94 og høyest stryk med 19 prosent på dette emnet. UiS har landets klart høyeste snitt i perioden med 3,82 som er nesten en ren B, se Tabell Det mangler data for noen år og institusjoner. 5 UiA (vurderingsform; bestått/ikke bestått), HSH, HiBV (campus Kongsberg), HiØ (vurderingsform bestått/ikke bestått på emnet) 6 UiA (vurderingsform; bestått/ikke bestått), HSH, HiBV(campus Kongsberg), HiØ (vurderingsform bestått/ikke bestått på emnet) 16

17 3.8 Elektrisitetslære 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Gjennomsnittskarakterer for elektrisitetslære Figur 12 Gjennomsnittskarakterer for elektrisitetslære 60 Strykprosent for elektrisitetslære Figur 13 Strykprosent for elektrisitetslære 17

18 Landssnittet for elektrisitetslære for 2012 var 3,14 7 for 2013 var tallet 2,89 8 og 2014 var tallet 2,91 9. Det å sammenligne tallene fra de tre årene gir ikke en god nok indikasjon på karakterutviklingen på emnet, ettersom mange institusjoner ikke oppga data i Tallene fra 2013 og 2014 som i større grad er sammenliknbare, og viser at karaktersnittet har vært jevnt de to siste årene på emnet. Også på dette emnet ser vi store variasjoner mellom institusjonene. I 2014 hadde for eksempel UiT et karaktersnitt på 1,79, noe som vil tilsvare så vidt karakteren D (nesten helt mot E) og andelen stryk var på 39 prosent. UiA hadde 41 prosent stryk og en gjennomsnittskarakter på 2,69, og som tilsvarer så vidt en karakteren C. Til sammenligning hadde andre institusjoner høye gjennomsnittskarakterer det samme året, og lav strykprosent. HiB hadde et karaktersnitt på 3,65, mens strykandelen var på 5,2 prosent og HiSF hadde et karaktersnitt på 3,77 og strykandel på 5prosent. HiOA skiller seg noe ut ved et snitt på 3,69 (som tilsvarer en svak B), mens andelen stryk var på cirka 20 prosent. For perioden hadde UiT sektorens dårligste karaktersnitt på 2,17 (karakter D), mens HiN har sektorens beste snitt på 3,86 (karakter B). I 2013 var det flere av institusjonene som hadde ingen stryk; HiN og HiØ. HiSF hadde ingen stryk hverken i 2012 eller Mekanikk 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Gjennomsnittskarakterer for mekanikk Figur 14 Gjennomsnittskarakterer for mekanikk 7 HiÅ, HiT, HSH, HiBV har ikke oppgitt data, 8 HSH har ikke oppgitt data 9 HiN og HSH har ikke oppgitt data 18

19 Strykprosent for mekanikk Figur 15 Strykprosent for mekanikk Gjennomsnittskarakteren for emnet er 2,80 i ,2,69 i og 3,00 i I 2012 har halvparten av institusjonene ikke oppgitt data, og derfor vil det ikke være hensiktsmessig å sammenligne med tallene fra 2013 og Vi ser at i 2014 er det fire institusjoner (HiST, HiN, HiG og HiBV (campus Vestfold) som har et karaktersnitt på over 3, mens i 2013 var det kun HiST som hadde dette. Også på dette emnet er det ikke en entydig sammenheng mellom gjennomsnittskarakter og andel stryk. For å vise til et eksempel ser vi at HiBV (campus Vestfold) i 2014 har en gjennomsnittskarakter på 3,45, altså en karakter omtrent midt mellom C og B, mens strykprosenten er på 44. Noe av den samme tendensen ser vi ved HiN og HiG samme år der begge institusjonene har et gjennomsnitt på en solid C, med tallkarakterer og strykandel på henholdsvis 3,28 og 32 prosent for HiN og 3,17 og 23 prosent for HiG. Til forskjell har HiBV (campus Kongsberg) gjennomsnittskarakter på 1,92 på emnet og en stryk på 52 prosent. 10 HiSF har ikke oppgitt data 11 UiT, HiSF og HiØ har ikke oppgitt data 12 HiØ har ikke oppgitt data 19

20 3.10 Bacheloroppgave Gjennomsnittskarakter for bacheloroppgaven 5,0 4,5 Gjennomsnittskarakter er 3,8 (=B) 4,0 3,5 3,0 2,5 UiT HiØF HiB HBV UiA HiÅ HiN HiT HiOA HiSF HiST HiG UiS HSH Snitt Figur 16 Gjennomsnittskarakter for bacheloroppgaven Figur 16 viser karakterfordelingen for bacheloroppgaven. Gjennomsnittsverdien for institusjonene er 2013: 3,78 og 2014: 3,78 og 2015: 3,81. Gjennomsnittet for perioden er 3,79. 3,00 tilsvarer C og 4,00 gir B. Så vi ser at gjennomsnittskarakteren er B og det med god margin. Strykprosent på bacheloroppgaven er ikke vist som figur, men fins i Tabell 7. Intensjonen med nytt system for karakterbeskrivelser er at institusjonene skulle anvende større deler av karakterskalaen, men det har i liten grad skjedd så langt. HiST og HiSF har høyest snitt i perioden med 4,07 (karakter B), mens HiG er lavest med 3,46 (karakter C). Dette er over en halv karakter i forskjell og er en betydelig forskjell. Man merker seg også at her skiller HiB og HiST seg fra hverandre. Mens HiST har et snitt på 4,07 som gir en blank B har HiB 3,5 som er midt mellom B og C. Her må man merke seg at HiB ikke har tradisjon for å gi tallkarakter på bacheloroppgaven, men vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått. Dataene som er med, gjelder dermed for en mindre andel av studentene som skrev bacheloroppgave ved HiB i UiT har ganske høyt snitt på bacheloroppgaven, 3,90 i perioden, men ligger lavest når det gjelder gjennomsnittskarakterer i alminnelighet. Vi ser at HiBV, HiÅ, HiT, HiST og HSH har forbedret gjennomsnittskarakteren år for år i perioden, en tendens som ikke er helt i tråd med intensjonene med det nye systemet for karaktergivning på bacheloroppgaven. 20

21 Panelet merker seg at det settes bedre karakterer på bacheloroppgaven enn f.eks på matematikk 1. Som vist i 3.5 er gjennomsnittskarakteren i matematikk 1 er 2,72 i 2012, 2,62 i 2013 og 2,79 i 2014, mens den er som nevnt 2013: 3,77 og 2014: 3,78 og 2015: 3,80. Det tilsvarer en hel karakter bedre. Noe av forklaringen kan være at bacheloroppgaven i stor grad dreier seg om tverrfaglige problemstillinger. Videre får studentene oppfølging av veileder, arbeider i grupper, mens på de første innføringsemnene bl.a. i matematikk 1 er det stort frafall som igjen fører til at kun en viss andel gjennomfører bacheloroppgaven Bruk av ekstern sensurering/vurdering. Institusjonene har ulike praksiser angående bruk av ekstern sensurering. Det er variasjon i hvordan ekstern sensurering brukes, men man ser også variasjoner innad på institusjonene. Enkelte av institusjonene har ikke oppgitt bruk av ekstern sensurering. Bruk av ekstern sensurering for bacheloroppgaven varierer i stor grad. I denne gjennomgangen vises det til eksempler fra institusjonene. Ved HiOA oppgis det at normal sensurordning er to interne sensorer per oppgave. Eksterne veiledere gir sine tilbakemeldinger på den praktiske gjennomføringen av oppgavene. Våren 2015 ble emnet trukket ut til ekstern sensur: En ekstern og en intern sensor ble benyttet til sensur av hver rapport. HiB har innslag av ekstern vurdering, men varierer fra oppgave til oppgave. Noen oppgaver har egen ekstern sensor som ikke deltar i veiledningen av oppgaven. I andre oppgaver er ekstern veileder i bedrift også sensor sammen med intern veileder. En tredje variant for interne oppgaver knyttet opp mot interne FoU-prosjekter, er at det utpekes en intern sensor. I slike tilfeller er det altså ikke noen ekstern vurdering. For alle oppgaver er det imidlertid alltid to personer som er med i vurderingen. HSH bruker ekstern veileder som ekstern sensor ved oppgaver som har problemstillinger fra næringslivet. HiN har ordninger der bacheloroppgaven sensureres enten av en gruppe interne sensorer eller av en intern og en ekstern sensor. HiSF har ekstern sensor på bacheloroppgaven på en av studieretningene. HiT trekker ut oppgaver ved jevne mellomrom som blir vurdert av ekstern sensor. Ved HiØ varierer det mellom studieprogrammene om det brukes ekstern sensor. HiÅ oppgir ulike praksiser, hvor i noen tilfeller ekstern sensor setter karakter sammen med hovedveileder, mens i andre tilfeller brukes ikke ekstern sensor. Ekstern oppdragsgiver gir tilbakemeldinger til veiledere. Ved HiBV setter ekstern sensor karakter sammen med intern veileder. UiT bruker intern veileder og ekstern sensor på alle bacheloroppgaver. UiA har ulik bruk av ekstern sensor på de ulike studieretningene, men i hovedsak brukes ekstern sensor. UiS påpeker at det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad, og ved bedømmelsen av bacheloroppgaver eller tilsvarende. På de andre emnene er det også stor variasjon både om og på hvilken måte ekstern sensor brukes. HiOA har varierende bruk av ekstern sensor, som brukes i utvalgte år og på utvalgte emner. HiB skal etter regelverket ha ekstern sensor på alle emner minimum hvert tredje år. Dette blir bare delvis fulgt opp på de emnene som inngår i bestillingen, med ekstern sensor på programmeringsemnet ett av årene og på innføringsemnet ved ett av instituttene hvert annet år. Innføringsemnet i matematikk har hatt ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene i to av årene i undersøkelsen. HiG har stor variasjon mellom emnene om det brukes ekstern sensor eller ikke, og på noen emner er dette ikke oppgitt. HSH bruker ekstern sensur som rulleres på alle emnene på ingeniørutdanningene, slik at alle emner skal ha hatt minst en runde med ekstern sensur på fire år. HiSF bruker ekstern 21

22 sensor på alle emnene som er med i bestillingen, med unntak av innføringsemne i programmering. HiT har ekstern sensor som godkjenner sluttprøver samt retter besvarelser på emner som blir trukket ut til å bli sensurert eksternt. Hvert semester blir enten et fellesemne eller linjeemner trukket ut for ekstern sensurering. HiØ har stor variasjon i bruk av ekstern sensor på emnene. HiÅ bruker ekstern sensor på noen av emnene. HiBV trekker ut minst ett fag/emne pr. studieprogram, som skal sensureres eksternt ved ordinær eksamen. Dette gjøres på nytt ved hver eksamensperiode, slik at det blir en rullering på hvilke emner som blir sensurert eksternt. UiT bruker ekstern sensor på nesten alle emnene. UiA bruker i all hovedsak ekstern sensor, men dette har vært varierende fra år til år. Det ser ut som at institusjonen går i retning av å bruke mer ekstern sensor. UiS sikrer ekstern sensurering ved at alle emnene blir sensurert av ekstern sensor i en syklus av hvert 4. år. Dette har vært en godkjent modell som er brukt over flere år men som nå er gjenstand for ny evaluering og vurdering. 4 Drøftinger/vurderinger 4.1 Generelle betraktninger Panelet merker seg at det ikke er en entydig sammenheng mellom karakter-/konkurransepoeng ved opptak og resultater. Store institusjoner som HiB og HiST er imidlertid like og konsistente: Høye karakterpoeng, høy gjennomsnittskarakter og lav strykprosent. HiOA følger ikke helt disse trendene. Andre og mindre institusjoner som HiSF og HiN viser gode karakter men noe svakere karakter- /konkurransepoeng ved opptak. SØF-rapporten 13 har vist at U og H-institusjonene har ulik karakterpraksis som påvirker resultatet. UiT har lavest gjennomsnittskarakter og nesten høyest strykprosent. UiT har karakterpoeng ved opptak som ligger på samme nivå som mange høyskoler. 4.2 Emner Panelet tenker at det kan være nyttig med sentralgitte eksamener i basisemner som f.eks matematikk 1. Dette vil kunne være med på å kvalitetssikre karakternivået mellom institusjonene. I tillegg bør man sikre at det er ekstern sensurering av alle besvarelser på basisemner, og hvor sensor kommer fra en annen institusjon i UH-sektoren. Panelet er av den oppfatning at ulikhetene i «ingeniørfaglig innføringsemne» er så betydelige innen innhold og vurderingsformer at det er vanskelig å trekke helhetlige konklusjoner. Tallene viser at antall studenter på et emne ikke behøver å ha noe å si for hvor gode karakterer som gis. 4.3 Bacheloroppgaven Figur 16 viser karakterfordelingen for bacheloroppgaven. Gjennomsnittsverdien for sektoren er 2013: 3,77 og 2014: 3,78 og 2015: 3,80. 3,00 tilsvarer C og 4,00 gir B. Det framkommer dermed at gjennomsnittskarakteren er B og det med god margin. Intensjonene med et nytt system for

23 karakterbeskrivelse er at institusjonene skal benytte større deler av karakterskalaen, men så langt har det ikke skjedd i særlig grad. Det må sikres at institusjonene følger intensjonen i det nye systemet for karakterbeskrivelser for bacheloroppgaven. Panelet er noe usikker om hvorvidt beskrivelsen av karakterskalaen er tydelig nok. Videre er panelet noe bekymret over at bruken av ekstern sensurering på et så viktig emne som bacheloroppgaven er klart sprikende både internt på den enkelte institusjon og mellom institusjonene. Dette blir særlig viktig å følge med på ettersom det foregår svært mange fusjoner mellom institusjonene i disse tider. 5 Utfordringer og forslag til eventuelle tiltak og oppfølging Panelet tenker at det kan være nyttig med sentralgitte eksamener i basisemner som f.eks Matematikk 1. Dette vil kunne være med på å kvalitetssikre karakternivået mellom institusjonene. I tillegg bør man sikre at det er ekstern sensurering av alle besvarelser på basisemner, og hvor sensor kommer fra en annen institusjon i UH-sektoren. Panelet er noe bekymret over at bruken av ekstern sensurering på et så viktig emne som bacheloroppgaven er klart sprikende både internt på den enkelte institusjon og mellom institusjonene. 23

24 6 Vedlegg 6.1 Tabeller Karakterpoeng og konkurransepoeng Tabell 1 Gjennomsnitts karakterpoeng for Bachelor i ingeniørfag for hver institusjon og gjennomsnitt for sektoren og for perioden Karakterpoeng HiBu 38,5 38,7 38,6 HiVe 37,1 39,0 38,2 HiBV 37,8 37,8 HiB 41,2 41,8 42,2 41,7 HiG 38,9 38,5 38,0 38,4 HiN 38,4 39,5 38,3 38,9 HiOA 40,0 39,8 40,3 40,0 HiSF 40,6 38,5 37,2 38,4 HiST 40,8 41,9 42,6 41,8 HiT 38,4 38,6 38,7 38,5 HiØ 38,0 38,8 39,5 38,8 HiÅ 38,2 39,0 38,9 38,8 HSH 38,5 37,7 37,7 37,9 UiA 40,2 41,5 41,3 41,0 UiS 40,5 41,6 41,7 41,2 UiT 37,8 38,7 39,8 38,7 Gj.snitt hvert år 39,9 40,4 40,6 40,3 Gj.snitt ,3 Tabell 2 Gjennomsnittlig konkurransepoeng for Bachelor i ingeniørfag for hver institusjon og gjennomsnitt for sektoren i perioden Konkurransepoeng HiBu 45,7 45,8 45,8 HiVe 44,5 46,5 45,6 HiBV 45,6 45,6 HiB 49,4 50,0 50,2 49,9 HiG 46,8 47,0 46,6 46,8 HiN 46,2 47,3 46,2 46,7 HiOA 48,5 48,6 48,7 48,6 HiSF 47,7 47,3 45,1 46,5 HiST 48,5 50,0 50,5 49,7 HiT 46,0 45,8 46,9 46,2 HiØ 45,1 45,5 47,0 45,9 24

25 HiÅ 45,4 46,3 46,4 46,1 HSH 46,3 45,7 46,2 46,0 UiA 47,1 49,0 48,4 48,2 UiS 48,3 49,6 49,5 49,1 UiT 45,7 46,9 48,2 47,0 Gj.snitt hvert år 47,7 48,4 48,5 48,2 Gj.snitt , Gjennomsnittskarakter og strykprosent Tabell 3 Gj.snittskarakter for Bachelor i ingeniørfag for hver institusjon og gj.nitt for sektoren og for perioden Gjennomsnittskarakter GJ.SNITT HiBu 3,03 2,91 2,97 HiVe 2,86 2,94 2,90 HBV 2,98 2,98 HiB 3,18 3,15 3,19 3,17 HiG 3,09 2,97 3,07 3,05 HiN 3,20 3,22 3,22 3,22 HIOA 3,19 3,16 3,19 3,18 HiSF 3,28 3,28 3,36 3,31 HiST 3,21 3,18 3,22 3,20 HiT 3,09 3,03 3,02 3,05 HiØ 2,92 3,00 2,98 2,97 HiÅ 3,12 3,06 3,08 3,09 HSH 2,98 2,87 2,98 2,95 UiA 3,08 2,92 2,92 2,97 UiS 3,02 3,08 3,12 3,08 UiT 2,92 2,84 2,82 2,86 GJ.SNITT 3,12 3,08 3,11 3,10 GJ.SNITT ,10 Tabell 4 Gjennomsnittlig strykprosent for Bachelor i ingeniørfag for hver institusjon og gjennomsnitt for sektoren og for perioden Gjennomsnittlig strykprosent GJ.SNITT HiBu 21,5 % 28,4 % 25,3 % HiVe 19,7 % 18,5 % 19,1 % HBV 21,5 % 21,5 % HiB 10,7 % 11,1 % 10,2 % 10,7 % HiG 15,7 % 17,9 % 18,4 % 17,3 % HiN 14,2 % 18,2 % 16,7 % 16,4 % 25

26 HIOA 16,0 % 19,2 % 17,9 % 17,7 % HiSF 6,8 % 13,3 % 11,3 % 10,8 % HiST 9,6 % 10,6 % 10,7 % 10,3 % HiT 10,1 % 13,6 % 16,5 % 13,2 % HiØ 16,4 % 14,7 % 14,7 % 15,3 % HiÅ 13,6 % 13,8 % 15,6 % 14,3 % HSH 12,0 % 18,3 % 19,3 % 16,5 % UiA 17,1 % 18,6 % 18,0 % 17,9 % UiS 16,5 % 17,5 % 15,0 % 16,3 % UiT 20,7 % 19,9 % 19,4 % 19,9 % GJ.SNITT 13,8 % 15,7 % 15,3 % 14,9 % GJ.SNITT ,0 % Studentenes arbeidsinnsats Tabell 5 Arbeidsinnsats hos studentene slik de har svart i Studiebarometeret i 2014 Gjennomsnitt tidsbruk Arbeidsinnsats Gjennomsnitt total tidsbruk i organisert undervisning Andel svart i % timer pr uke i timer pr uke HiBV 41,2 39,9 20,3 HiB 55,7 37,1 18,2 HiG 48,4 32,0 14,5 HiN 39,0 37,7 17,1 HiOA 48,8 36,2 15,9 HiSF 84,8 38,2 21,3 HiST 69,0 36,3 19,8 HiT 64,2 38,8 19,9 HiØ 65,3 33,9 18,7 HiÅ 40,4 38,5 20,2 HSH 59,6 37,3 16,3 UiA 29,9 34,9 18,0 UiS 28,3 38,2 18,5 UiT 31,1 37,9 15,8 Gjennomsnitt ,2 36,8 18,3 26

27 6.1.4 Bacheloroppgave Tabell 6 Karakterer for bacheloroppgaven Gjennomsnittskarakter Snitt UiT HiØF HiB HBV UiA HiÅ HiN HiT HiOA HiSF HiST HiG UiS HSH Snitt Tabell 7 Strykprosent for bacheloroppgaven Strykprosent UiT 0 5,4 0 HiØ HiB 0 HiBVd UiA 0,8 3,6 2,6 HiÅ HiN HiT 0 0,8 0 HiOAr 0 0 HiSF HiST 0 1 UiS 0,7 1,1 0,9 HSH 0,

28 6.1.5 Matematikk 1 Tabell 8 Karakterer for matematikk 1 Karakterer matematikk Gj.snitt UiT 2,49 2,48 2,58 2,52 HiB 2,14 2,74 3,05 2,64 UiA 3,14 3,19 2,49 2,94 HiÅ 2,81 2,77 3,07 2,88 HiN 2,66 2,69 2,62 2,66 HiG 2,78 2,91 3,12 2,94 HiT 2,56 2,61 3,05 2,74 HiOA 2,52 2,72 2,48 2,57 HiSF 3,32 3,26 3,51 3,36 HiST 2,71 2,94 2,98 2,88 HSH 2,53 1,68 2,13 2,11 HiBV (Vestfold) 1,80 2,63 2,22 HiBV (Kong) 2,21 2,33 2,27 UiS 3,26 2,77 2,99 3,01 HiØ 2,38 2,57 2,87 2,61 Gj.snitt 2,72 2,62 2,79 2,71 Tabell 9 Strykprosent matematikk 1 Strykprosent matematikk Gj.snitt % UiT 52,7 33,1 22,5 36,1 HiB 41,5 22,5 20,4 28,1 UiA 11,0 17,0 34,0 20,7 HiÅ 21,0 26,0 30,0 25,7 HiN 23,0 24,4 15,6 21,0 HiG 29,5 28,7 37,4 31,9 HiT 15,9 29,4 24,2 23,2 HiOA 26,0 30,3 31,1 29,1 HiSF 11,0 11,0 24,0 15,3 HiST 16,3 16,0 11,3 14,5 HSH 22,4 68,1 42,7 44,4 HiBV (Vestfold) 35,0 26,0 30,5 HiBV (Kong) 42,0 46,0 44,0 UiS 22,5 30,0 20,2 24,2 HiØ 24,0 31,0 18,0 24,3 Gj.snitt 24,4 29,6 26,9 27,0 28

29 6.1.6 Innføring i programmering Tabell 10 Karakterer innføring i programmering Karakterer innføring i programmering Gj.snitt UiT 2,30 3,03 2,67 HiB 3,36 2,94 3,50 3,27 UiA 3,37 4,01 2,99 3,46 HiÅ 3,07 3,00 3,04 HiN 2,95 3,42 3,19 HiG 3,52 2,92 3,06 3,17 HiT 3,03 2,56 2,76 2,78 HiOA 3,73 3,55 3,64 3,64 HiSF 3,93 3,57 3,75 HiST 3,08 3,21 3,27 3,19 HSH HiBV (Vestfold) 3,93 3,05 3,00 3,33 HiBV (Kong) 3,41 3,62 2,67 3,23 UiS 2,81 2,59 2,70 HiØ 2,82 3,00 3,12 2,98 Gj.snitt 3,32 3,17 3,09 3,19 Tabell 11 Strykprosent innføring i programmering Strykprosent innføring i programmering Gj.snitt % UiT 48,0 34,1 41,1 HiB 18,6 19,4 16,5 18,2 UiA 14,0 9,0 11,0 11,3 HiÅ 15,0 35,0 25,0 HiN 20,4 35,0 27,7 HiG 13,1 24,5 16,9 18,2 HiT 17,8 13,2 10,1 13,7 HiOA 31,7 18,3 35,6 28,5 HiSF 22,0 5,0 13,5 HiST 20,5 8,3 6,6 11,8 HSH HiBV (Vestfold) 16,0 9,0 3,0 9,3 HiBV (Kong) 3,0 6,0 12,0 7,0 UiS 31,9 34,2 33,1 HiØ 12,0 6,0 3,0 7,0 Gj.snitt 16,7 19,0 17,2 17,6 29

30 6.1.7 Ingeniørfaglig innføring Tabell 12 Karakterer ingeniørfaglig innføring Karakterer ingeniørfaglig innføring Gj.snitt UiT 2,80 3,09 3,03 2,97 HiB 3,54 3,17 3,04 3,25 UiA 3,00 3,00 HiÅ 3,45 3,45 HiN 3,28 3,08 3,65 3,34 HiG 3,34 3,34 HiT 3,45 3,20 3,33 3,33 HiOA 3,47 3,34 3,02 3,28 HiSF 2,88 2,73 2,94 2,85 HiST 3,51 3,34 3,57 3,47 HSH 3,36 3,03 3,20 HiBV (Vestfold) 0,00 3,70 3,40 2,37 HiBV (Kong) UiS 3,76 3,74 3,95 3,82 HiØ 3,24 3,24 Gj.snitt 3,03 3,28 3,29 3,20 Tabell 13 Strykprosent ingeniørfaglig innføring Strykprosent ingeniørfaglig innføring Gj.snitt % UiT 11,4 7,2 12,5 10,4 HiB 4,7 2,7 2,7 3,4 UiA 23,0 22,0 23,0 22,7 HiÅ 0,0 0,0 HiN 1,0 3,2 6,5 3,6 HiG 3,9 3,9 HiT 14,3 9,1 15,3 12,9 HiOA 12,6 27,7 12,7 17,7 HiSF 8,0 12,0 19,0 13,0 HiST 3,5 3,4 1,6 2,8 HSH 1,7 4,3 3,0 HiBV (Vestfold) 0,0 0,0 0,0 0,0 HiBV (Kong) 7,0 2,0 5,0 4,7 UiS 2,6 8,4 7,4 6,1 HiØ 0,0 5,0 1,0 2,0 Gj.snitt 6,7 7,9 8,5 7,7 30

31 6.1.8 Elektrisitetslære Tabell 14 Karakterer elektrisitetslære Karakterer elektrisitetslære Gj.snitt UiT 2,40 2,31 1,79 2,17 HiB 3,41 2,70 3,65 3,25 UiA 2,90 2,54 2,69 2,71 HiÅ 2,55 3,28 2,92 HiN 4,00 3,72 3,86 HiG 3,25 3,19 2,92 3,12 HiT 3,36 3,15 3,26 HiOA 3,64 3,03 3,69 3,45 HiSF 3,24 3,70 3,77 3,57 HiST 2,92 2,60 2,34 2,62 HSH HiBV (Vestfold) 2,40 2,40 2,40 HiBV (Kong) 2,59 2,32 2,46 UiS 3,00 2,72 2,57 2,76 HiØ 2,59 3,00 3,23 2,94 Gj.snitt 3,14 2,89 2,91 2,98 Tabell 15 Strykprosent elektrisitetslære Strykprosent elektrisitetslære Gj.snitt % UiT 48,3 37,9 39,1 41,8 HiB 6,1 19,2 5,2 10,2 UiA 47,0 36,0 41,0 41,3 HiÅ 18,0 18,0 18,0 HiN 0,0 0,0 0,0 HiG 20,0 6,9 36,8 21,2 HiT 7,0 0,0 3,5 HiOA 8,4 15,9 19,7 14,7 HiSF 0,0 0,0 4,0 1,3 HiST 17,1 8,4 27,0 17,5 HSH HiBV (Vestfold) 30,0 24,0 27,0 HiBV (Kong) 37,0 39,0 38,0 UiS 14,7 34,7 22,4 23,9 HiØ 29,0 0,0 21,0 16,7 Gj.snitt 19,1 17,9 22,9 19,9 31

32 6.1.9 Mekanikk Tabell 16 Karakterer mekanikk Karakterer mekanikk Gj.snitt UiT 2,39 2,59 2,49 HiB 3,80 2,57 2,67 3,01 UiA 2,57 2,60 2,44 2,54 HiÅ 2,79 2,77 2,78 HiN 2,93 3,28 3,11 HiG 3,17 2,85 3,17 3,06 HiT 2,45 2,32 2,39 HiOA 3,11 2,88 2,86 2,95 HiSF HiST 2,99 3,22 3,09 3,10 HSH 2,85 2,13 2,42 2,47 HiBV (Vestfold) 2,97 2,90 3,45 3,11 HiBV (Kong) 2,30 1,94 2,12 UiS 3,13 2,64 3,50 3,09 HiØ 2,65 2,65 Gj.snitt 3,00 2,69 2,80 2,83 Tabell 17 Strykprosent mekanikk Strykprosent mekanikk Gj.snitt % UiT 39,2 23,8 31,5 HiB 8,8 14,6 13,3 12,3 UiA 44,0 31,0 34,0 36,3 HiÅ 23,0 29,0 26,0 HiN 33,3 31,9 32,6 HiG 8,6 24,6 23,1 18,8 HiT 21,6 29,0 25,3 HiOA 17,0 28,4 19,8 21,7 HiSF HiST 9,0 13,0 14,7 12,2 HSH 14,1 25,3 7,7 15,7 HiBV (Vestfold) 24,0 32,0 44,0 33,3 HiBV (Kong) 42,0 52,0 47,0 UiS 23,4 19,9 28,1 23,8 HiØ 19,0 19,0 Gj.snitt 20,9 25,7 26,4 24,3 32

33 6.2 Bestilling til institusjonene fra karakterpanel Bachelor i ingeniør BESTILLING TIL INSTITUSJONENE FRA KARAKTERPANEL BACHELOR I INGENIØR På oppdrag fra Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (NFmR) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) er det oppnevnt flere arbeidsgrupper i tilknytning til karakterundersøkelsene i MNT-fag for Dette karakterpanelet er oppnevnt for å se på problemstillinger på bachelornivå for ingeniørutdanninger, og skal basere seg på data fra perioden Karakterundersøkelsen gjelder både disiplin- og teknologiutdanninger på master- og bachelornivå og dette er en av delrapportene som skal samordnes med data fra de andre oppnevnte karakterpanelene. Karakterpanel for bachelor i ingeniørfag består av følgende medlemmer: Leder Arne Ketil Eidsvik - UiTromsø Hugo Remlo, HiNarvik Ola Jetlund Hi Oslo/Akershus Terje R. Meisler HiSør-Trøndelag Kari Grete Nordli Børve - HiBergen Sekretær Arvid Aanstad UiTromsø Praktisk tilrettelegger /analysemedarbeider Mariannne Brekke UiTromsø Arbeidsgruppen/karakterpanelet er bedt om å peke på hvilke problemstillinger som skal vurderes, arbeidsmåte, datakilder og framdriftsplan. Målet er å hente ut mest mulig data som allerede foreligger i DBH (Database for høyere utdanning), FS (Felles studentsystem) og Studiebarometeret. Utvalget av problemstillinger på bachelornivået er gjort for å se om det er variasjon i karakterfordeling mellom de ulike institusjonene i noen gitte emner, og å vurdere om kandidatene blir vurdert i forhold til det beskrevne læringsutbyttet. I denne bestillingen er det valgt et emne i matematikk, ingeniørfaglig innføringsemne, elektrisitetslære, mekanikk, innføring i programmering samt bacheloroppgaven for tidsrommet Siden det er kommet ny rammeplan for ingeniør ønsker panelet kun å få data etter at rammeplanen er innført. Det er et unntak her og det gjelder bacheloroppgaven. Her ønskes data både før og etter ny rammeplan ble innført. Dette kan gi grunnlag for gode sammenligninger mellom institusjonene i samme emner, og mellom de ulike emnene. Arbeidsmåte: NT-fak ved UiT Norges arktiske universitet koordinerer arbeidet og samordner data fra de involverte institusjonene. Hver institusjon henter ut de nødvendige data som skal brukes etter en spesifikk bestilling, og oversender til Marianne Brekke og Arvid Aanstad (se ovenfor). Dette brevet sendes til de institusjoner som har oppnevnt en kontaktperson. Datakilder: Primært DBH og FS 33

34 Problemstillinger/avgrensninger: Følgende emner er valgt ut: Matematikk 1 for ingeniør o.l. Innføring i programmering o.l. Ingeniørfaglig innføringsemne o.l. Elektrisitetslære o.l. Mekanikk o.l. Bacheloroppgave Emnene vil sannsynligvis være litt forskjellig fra institusjon til institusjon både når det gjelder innhold og omfang. Data leveres for sammenlignbare emner som institusjonene tilbyr, selv om ikke alle får dekket alt i utplukket. Følgende data/opplysninger ønskes for de angitte emnene: Karakterfordeling (kun hovedeksamen). Hentes fra FS. For emner gitt etter ny rammeplan (se ovenfor) Mål og læringsutbytte Beskrivelse av opplegget for obligatorisk lab-øvelser, andre øvelser, vurderingsform Beskrivelse av antall forelesningstimer, kollokvier, regnegrupper/verksted/lab etc. Bruk av digital vurdering Bruk av ekstern sensurering Oversikter over antall klager på karakter med utfall (anonymisert) (ikke klager på formelle feil) Krav som må være oppfylt før man kan starte på bacheloroppgaven Karakterfordeling på bacheloroppgaven (etter både ny og gammel rammeplan). Hvordan vurderes bacheloroppgaven? Hvilken karakterform brukes A-F eller Bestått Ikke bestått? Hvor kommer den eksterne vurderingen inn i bildet? Er veileder med i vurderingen? Hva er størrelsen på bacheloroppgaven? I undersøkelsen tas det med alle studenter som er meldt opp på de aktuelle emnene uavhengig av programtilhørighet. Dataark leveres i excel-format. Sentralt innhentede data Via NOKUT og DBH har panelet fått tilsendt data om studentenes arbeidsmengde pr program og karakterfordeling på ulike studieprogram Forslag til tidsplan: Bestilling sendes ut til de aktuelle institusjonene innen 17. juni Institusjonene får frist for levering av data til 24. august Vennlig hilsen Arne Kjetil Eidsvik Arvid Aanstad Marianne Brekke 34