Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing sine kommentarer til rapporten (saksfremstilling til byrådssak /12)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing sine kommentarer til rapporten (saksfremstilling til byrådssak 1253-3/12)"

Transkript

1

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn for prosjektet Formål og problemstillinger Revidert enhet Begrepsavklaringer Avgrensninger Metode Intervjuer Dokumentanalyse Andre datakilder Rapportens behandling av Boligetatens ulike boligsosiale tiltak Ordinære kommunale utleieboliger Kommunal bostøtte Finansiering i forbindelse med kjøp, utbedring og refinansiering av bolig Kommunikasjon med administrasjonen BOLIGETATEN - MÅL, ANSVAR OG OPPGAVER, ORGANISERING, TILTAK OG SAMARBEIDENDE AKTØRER Boligetatens mål Boligetatens ansvar og oppgaver Boligetatens organisering Kommunale utleieboliger Kommunal bostøtte Finansiering Samarbeidende kommunale aktører Bergen Bolig og byfornyelse (BBB) Byrådsavdeling for helse og inkludering (BHI) og Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO) Sosialtjenesten (NAV kommune) Introduksjonssenteret for flyktninger (tidligere MOKS) Husbanken Andre aktører REVISJONSKRITERIER Kommunale retningslinjer og kriterier for Boligetatens behandling av søknader om og tildeling av ordinære utleieboliger Kriterier for tildeling av ordinær utleiebolig Krav til fornyet registrering av søker i ventetiden Prioriteringer av ulike grupper boligsøkere ved ledigmeldte boliger Om viktigheten av at tildelingskriteriene for ordinære kommunale utleieboliger ikke blir for strenge Forvaltningslovens krav til saksbehandling og vedtak Saksbehandlingstid Vedtakets form Begrunnelse av vedtaket Begrunnelsens innhold Underretning om vedtaket... 22

4 3.2.6 Likebehandling Intensjonene med boligsosiale tiltak Sosialtjenestelovgivningen Bergen kommunes boligstrategiske dokumenter Forventede fremtidige utfordringer på det boligsosiale området FAKTABESKRIVELSE Boligetatens behandling av søknader om bolig Boligetatens prosedyrer for behandling av søknad Kriterier som Boligetaten vektlegger ved innvilgelse av søknad Innvilgede søknader om bolig (mappegjennomgang) Kriterier som Boligetaten vektlegger ved avslag på søknad Avslåtte søknader om bolig (mappegjennomgang) Oppfølging av søkere i boligkø Boligetatens prosedyrer for oppfølging av søkere i boligkø Kriterier som Boligetaten vektlegger for å ta boligsøkere ut av boligkø Tildeling av utleieboliger Boligetatens prosedyrer for tildeling av boliger Kriterier som Boligetaten vektlegger ved tildeling av bolig Oppfølging av leietakere ved utløp av leiekontrakt Søknad om forlengelse av leiekontrakt Boligetatens saksbehandlingsprosedyrer for søknader om forlengelse av leiekontrakt Kriterier som Boligetaten vektlegger ved innvilgelse av og avslag på søknader om forlengelse av leiekontrakt Søknad om bytte av bolig Fremtidige utfordringer og iverksatte tiltak - bolig Antall kommunale utleieboliger Typer av utleieboliger Segregering og integrering i bomiljøene Bosetting av boligsøkere med rus- og/eller psykiske problem Bosetting av flyktninger Gjennomstrømning Tildelingskriteriene Fremtidige utfordringer og iverksatte tiltak - kommunal bostøtte Fremtidige utfordringer og iverksatte tiltak finansiering Personellknapphet og saksbehandlingstid Forholdet mellom kommunenes og bankenes utlånsvirksomhet Tiltak for å begrense tvangssalg Annet Budsjetterte årlige driftsutgifter for kommunens boligtiltak Utvalgte KOSTRA-tall - Bergen, Trondheim og Stavanger VURDERINGER Problemstilling 1: Hvilke prioriteringer gjør Boligetaten i sitt arbeid med å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet? Boligetatens prosedyrer for behandling av ordinær søknad om bolig Prosedyrer for å undersøke om boligsøkerne klarer å skaffe bolig selv Kommunikasjon og informasjon om vilkår om booppfølging... 56

5 Begrunnelser av innvilgede og avslåtte søknader om bolig og pålegg om boligbytte Boligetatens vektlegging av kriterier for innvilgelse av og avslag på søknad. 58 Grad av vanskeligstilthet på boligmarkedet Gjeld (skyldig husleie til BBB) Boligetatens oppfølging av manglende fornyelser av søknad fra søkere i boligkø Boligetatens behandling/oppfølging av søkere i boligkø som får bolig via sosialtjenesten Boligetatens vektlegging av kriterier ved tildeling av bolig Match mellom søker, bolig og bomiljø: Utagerende atferd/rus/psykiatri Vilkår om booppfølging Prioriterte grupper Ansiennitet, prioriterte og ikke - prioriterte søkergrupper Avvik fra ansiennitetsprinsippet ved særskilte sosiale forhold Boligetatens prosedyrer for å tilby bolig Boligetatens prosedyrer for oppfølging av leietakere ved utløp av kontrakt Informasjon om alternative måter å skaffe bolig på Tilbud om kjøp av kommunal bolig Boligetatens prosedyrer for å undersøke om søkere av forlengelse av leiekontrakt oppfyller kriteriene for å leie kommunalt Problemstilling 2: I hvilken grad oppfylles intensjonene med boligsosiale tiltak gjennom Boligetatens prioriteringer? Problemstilling 3: I hvilken grad er det iverksatt tilstrekkelige boligsosiale tiltak i forhold til å kunne møte de utfordringer som ventes i fremtiden? Boliger Antall boliger for utleie Gjennomstrømning Tildelingskriteriene Typer boliger Bostøtte Finansiering Vedlegg: Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing sine kommentarer til rapporten (saksfremstilling til byrådssak /12)

6 SAMMENDRAG I. Boligetaten i Bergen kommune tilbyr følgende boligsosiale tiltak: Kommunale utleieboliger Kommunal bostøtte Boligfinansiering Kommunale utleieboliger er det tiltaket som i størst grad er i fokus i dette prosjektet. Årsaken til dette er at det er knapphet på kommunale utleieboliger i Bergen kommune og følgelig er det på dette området at Boligetaten har de største utfordringene. Mangelen på kommunale boliger viser seg ved at antall søkere som oppfyller bystyrets retningslinjer for å få innvilget søknad om kommunal bolig er langt større enn antall tilgjengelige kommunale boliger. Dermed oppstår det lange køer av boligsøkere og Boligetaten må prioritere mellom ulike kategorier av søkere ved tildeling av ledigmeldte boliger. I Boligetatens prioriteringer er det mange hensyn som forsøkes ivaretatt og noen kategorier av boligsøkere kommer bedre ut av etatens prioriteringer enn andre søkergrupper. Gevinsten for de prioriterte søkergruppene er fremfor alt at de må tilbringe mindre tid i kø før Boligetaten gir dem et tilbud om bolig. II. Hvilke prioriteringer gjør Boligetaten i sitt arbeid med å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet? Boligetatens prioriteringer i arbeidet med å skaffe boliger til personer som er vanskeligstilte i arbeidsmarkedet belyses i denne rapporten gjennom fokus på etatens prosedyrer og hvordan etaten vektlegger ulike kriterier ved behandling av søknader om bolig og tildeling av bolig. Våre undersøkelser viser at Boligetaten bør endre noen av sine eksisterende prosedyrer knyttet til tiltaket bolig. Manglende prosedyrer på enkelte områder i saksbehandlingen av søknader om bolig medfører dessuten et behov for utvikling av nye prosedyrer. Helt konkret mener vi at behovet for forbedrede og nye prosedyrer er knyttet til: å gi Boligetaten et bedre grunnlag for å avgjøre hvorvidt den enkelte søker selv er i stand til å skaffe seg bolig å bedre dialogen mellom Boligetaten og sosialtjenesten i saker hvor Boligetaten vurderer at boligsøker har behov for booppfølging at det i vedtaksbrev eksplisitt vises til retningslinjene som ligger til grunn for Boligetatens saksbehandling at søkere som oppfyller gjeldende retningslinjer for innvilgning av søknad om bolig får innvilget sine søknader at boligsøkere som har gjeld til kommunen, men som er villig til å inngå nedbetalingsavtale, gis mulighet til å få innvilget søknad om bolig på jevnlig basis å gi Boligetaten fullstendig oversikt over søkere som ikke har fornyet søknad om kommunal bolig Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 / 2012 i

7 håndtering av søkere i boligkø i samsvar med bystyrets retningslinjer for innvilgning av søknad om kommunal bolig, inkludert boligsøkere som har fått et midlertidig botilbud gjennom sosialtjenesten praksis hvor boligsøkere som vurderes å ha behov for booppfølging får innvilget søknad om bolig med vilkår om at sosialtjenesten gir booppfølging prioritering av bostedsløse ved behandling av søknader om bolig og tildeling av bolig klargjøre vilkår for tildeling av bolig til prioriterte vs. ikke prioriterte søkere fravikelse av ansiennitetsprinsippet for tildeling av bolig når sosiale indikasjoner tilsier at dette er rimelig likebehandling av boligsøkere som blir pålagt boligbytte og ordinære boligsøkere ved tilbud om bolig skriftlig informasjon om alternative muligheter til å skaffe bolig ved påminnelse om utløp av leiekontrakt og nødvendigheten av å søke om forlengelse av kontrakt undersøkelse av hvorvidt leietakere som søker om forlengelse også oppfyller de andre kriteriene for å leie kommunal bolig, utover inntektsgrensene III. I hvilken grad oppfylles intensjonene med boligsosiale tiltak gjennom Boligetatens prioriteringer? Vår kartlegging i form av intervjuer og saksmappegjennomgang har vist at Boligetaten i stor grad, innenfor tilgjengelige rammer og gjennom sine prioriteringer i arbeidet med behandling av søknader om og tildelinger av kommunal bolig, oppfyller intensjonene med dette tiltaket. Samtidig er det vår oppfatning at etaten har noen utfordringer i forhold til å oppfylle intensjonene med kommunale utleieboliger i deler av arbeidet med søknadsbehandling og tildeling av boliger og, innenfor dette arbeidet, i forhold til bestemte søkergrupper. Det er særlig overfor boligsøkere som også er brukere av sosiale tjenester at intensjonene med kommunale boliger ikke er oppfylt. Viktige temaer er Boligetatens kommunikasjon med sosialtjenesten omkring søkeres behov for booppfølging, håndtering av eventuell uenighet mellom etaten og sosialtjenesten om søkers behov for booppfølging, behandling av boligsøknader fra personer som har gjeld til kommunen samt at boligsøkere som får midlertidig botilbud gjennom sosialtjenesten tas ut av boligkø. Når det gjelder ordinære boligsøkere, har stikkprøvekontrollen av boligsøknadene vist at det er grunnlag for å stille spørsmål ved om Boligetaten er for streng i sin tolkning av kriteriene for innvilgning av søknad. Mappegjennomgangen avdekket søknader som var blitt avslått selv om søkerne, ut fra opplysningene i saksmappen, hadde inntekt som lå under fastsatt inntektsgrense for kommunal bolig og i tillegg oppfylte minst ett av de øvrige objektive kriteriene (manglet og klarte ikke å skaffe egen bolig) i bystyrets retningslinjer. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 / 2012 ii

8 IV. I hvilken grad er det iverksatt tilstrekkelige boligsosiale tiltak i forhold til å kunne møte de utfordringer som ventes i fremtiden? Boliger Så å si samtlige intervjuobjekter er positive til kommunens satsing på bygging av kommunale boliger de siste årene. Likevel er det, med bakgrunn i at det er 2 års ventetid for kommunal bolig, enighet om at det er planlagt for få boliger til å kunne dekke behovet. Både ventelistene for kommunal bolig og antall husstander i midlertidige botilbud dokumenterer behovet for flere kommunale boliger. Inntil nylig var det 60 års aldersgrense for å få innvilget tidsubestemt leiekontrakt av Boligetaten. Byrådet har imidlertid nå hevet denne aldersgrensen til 70 år. Det antas at endringen vil bidra til at flere boliger blir tilgjengelige for tildeling. Ventelistene for bolig er lengst for 2 roms leiligheter, dvs. boliger for enslige, mens køene er kortest for 3-roms leiligheter. Det er derfor størst behov for 2 roms leiligheter, i tillegg til boliger for store familier, dvs. familier som er for store for 4 roms boliger. Bostøtte Med et økende antall kommunale boliger, jf. det som er nevnt ovenfor om kommunens satsing på bygging av boliger de siste årene, vil det bli flere søknader om kommunal bostøtte. Finansiering Boligetatens utlånsvirksomhet har ikke vært begrenset av kommunale rammer for lån og tilskudd og har derfor på dette området kunnet tilpasse tilbudet etter etterspørselen. Gjennom Boligetatens finansieringstiltak tillater Bergen kommune at personer som er økonomisk vanskeligstilte i boligmarkedet tar opp lån på inntil 100 % av boligens markedsverdi. Finanstilsynets retningslinjer legger derimot til grunn at de private bankene normalt ikke bør innvilge private husholdninger lån utover 85 % av boligens markedsverdi. Dette innebærer at personer som er økonomisk vanskeligstilte på boligmarkedet med Boligetatens hjelp kan ta opp mer lån enn hva Finanstilsynet har vurdert som forsvarlig for private husholdninger. Vi mener at det i tider med høye boligpriser kan være problematiske sider ved en slik praksis. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 / 2012 iii

9 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet "Utkast til plan for forvaltningsrevisjon " ble fremlagt for og godkjent av bystyret i møte (sak 43-09). I denne planen lå "" inne som nr. 15 i oversikten over aktuelle prosjektområder med en kommentar om "risiko for utilsiktet ulik behandling". Områdets risiko og vesentlighet var vurdert som henholdsvis middels og høy. 1 Utkastet til plan for forvaltningsrevisjon hadde i forkant av bystyrets behandling vært oppe som orienteringssak i komité for miljø og byutvikling (sak 61-09). Følgende merknad med mindretall ble fremsatt i komiteen: 2 "Komiteen mener punkt 15, boligetatens boligsosiale tiltak, bør prioriteres ytterligere. Bergen kommune bruker en relativt liten andel startlån og har, som mange andre større kommuner, store problemer med å stille det nødvendige antallet kommunale boliger til rådighet. Det vil også være viktig å få en vurdering av hvorvidt de kommunale boligene man har til rådighet blir brukt på riktig måte, og på en måte lever opp til intensjonen om å skaffe boliger til dem som trenger det mest. Komiteen ønsker også en vurdering om det er iverksatt nok tiltak for å i fremtiden kunne møte de utfordringer som ventes." Kontrollutvalget tok i møte (sak 34-10) til orientering kommunerevisjonens prosjektbeskrivelse for et forvaltningsrevisjonsprosjekt på det nevnte området. 1.2 Formål og problemstillinger Formålet med dette prosjektet er å belyse Boligetatens arbeid med boligsosiale tiltak, nærmere bestemt hvilke prioriteringer etaten gjør når den behandler søknader om og tildeler søkere boligsosiale tiltak, samt i hvilken grad etaten gjennom sitt arbeid oppfyller intensjonene med boligsosiale tiltak. Prosjektet har også som formål å belyse i hvilken grad det er iverksatt tilstrekkelige tiltak for at Boligetaten skal kunne møte fremtidige utfordringer i det boligsosiale arbeidet. Følgende problemstillinger er formulert for prosjektet: 1. Hvilke prioriteringer gjør Boligetaten i sitt arbeid med å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet? 2. I hvilken grad oppfylles intensjonene med boligsosiale tiltak gjennom Boligetatens prioriteringer? 3. I hvilken grad er det iverksatt tilstrekkelige boligsosiale tiltak i forhold til å kunne møte de utfordringer som ventes i fremtiden? 1 Se vedlegg til bystyresak Ruth Grung fremsatte merknaden på vegne av A. Merknaden fikk også tilslutning fra SV, V og Sp. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

10 1.3 Revidert enhet Revidert enhet i dette forvaltningsrevisjonsprosjektet er Boligetaten, en selvstendig resultatenhet som gjennom mange år var underlagt tidligere Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø (BBKM), men som nå hører inn under den nyopprettede Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO). 3 I sitt arbeid med å behandle søknader om og tildele boligsosiale tiltak har Boligetaten et tett samarbeid med Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB), som inntil nylig lå under Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel, men som nå sorterer under den nyopprettede Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO). Sosialtjenesten (NAV kommune) og Introduksjonssenteret for flyktninger (tidligere Mottaks- og kompetansesenteret for integrering av innvandrere og flyktninger, også bare kalt MOKS), som også hører inn under BSBO, er to andre aktører som Boligetaten har løpende kontakt med. Både sosialtjenesten og Introduksjonssenteret for flyktninger/moks lå inntil nylig under Byrådsavdeling for helse og inkludering. Det presiseres at verken BBB KF, sosialtjenesten eller Introduksjonssenteret for flyktninger/moks er reviderte enheter i dette prosjektet. Formell høringsinstans for denne rapporten er Byrådet representert ved Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO). 1.4 Begrepsavklaringer Boligsosiale tiltak Boligsosiale tiltak er tiltak som skal bidra til at husstander som har vanskeligheter med selv å skaffe seg bolig skal få et sted å bo. Etter retningslinjer vedtatt av bystyret samt retningslinjer fra Husbanken, behandler Boligetaten søknader om og tildeler følgende tiltak: Ordinære kommunale utleieboliger Kommunal og statlig bostøtte Finansiering i forbindelse med kjøp, utbedring og refinansiering av bolig Vanskeligstilte i boligmarkedet Vanskeligstilte i boligmarkedet er husstander som ikke klarer å etablere seg i boligmarkedet på egen hånd og husstander som ikke greier å bli værende i sin bolig uten assistanse. 4 Når husstander er vanskeligstilte i boligmarkedet er det enten av utelukkende økonomiske årsaker, eller av økonomiske årsaker i kombinasjon med sosiale og/eller helsemessige årsaker. Vanskeligstilte kan eksempelvis være enslige personer som ikke har tilstrekkelig egenkapital til å kunne få ordinært banklån til kjøp av egen bolig, gravide som bor sammen med sine foreldre og ønsker egen bolig, personer som skal reetableres etter samlivsbrudd, flyktninger, uføre eller personer med problemer knyttet til rus og/eller psykiatri, som er bostedsløse eller som bor i midlertidige botilbud. 3 Tidligere Byrådsavdeling for helse og inkludering er splittet opp i Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO) og Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO). Førstnevnte avdeling har ansvar for sosiale ytelser, rus, psykiatri, bostedsløse, integrering (MOKS), områdesatsing (Grønn etat) og bolig (bl.a. BBB KF og Boligetaten). Sistnevnte avdeling har ansvar for eldre og omsorgstrengende, barnevern, barne- og familieetaten og samhandlingsreformen. 4 Jf. kapittel 5.1 (første avsnitt) i Bergen kommunes Boligmelding 2005, Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

11 1.5 Avgrensninger Problemstilling 1 og 2 spør henholdsvis om hvilke prioriteringer Boligetaten gjør i sitt arbeid med å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og i hvilken grad intensjonene med boligsosiale tiltak blir oppfylt gjennom etatens prioriteringer. Med Boligetatens prioriteringer sikter vi til to forhold: 1) Hvilke saksbehandlingsprosedyrer etaten følger ved behandling av søknader om og tildeling av tiltak, og 2) Hvilke kriterier og grupper av søkere Boligetaten vektlegger når den innvilger og avslår søknader om samt tildeler boligsosiale tiltak. Problemstilling 3 spør om i hvilken grad det er iverksatt tilstrekkelige boligsosiale tiltak med tanke på fremtidige utfordringer for vanskeligstilte i boligmarkedet. Da revidert enhet er Boligetaten har vi avgrenset oss til å se på igangsatte og planlagte tiltak relatert til Boligetatens boligsosiale arbeid. Boligetatens behandling av søknader om statlig bostøtte er ikke omfattet av prosjektet. Etaten, ved seksjon for kunde og saksmottak, fungerer i disse sakene som saksbehandler for et statlig tiltak som etaten tildeler etter kriterier fastsatt av Husbanken. Boligetaten har ikke ansvar for tildeling av midlertidige boliger (hospits, pensjonat etc.) ved akutte behov, økonomisk støtte til husleie ved akutt behov samt tildeling av bolig til grupper med særskilte omsorgsbehov som blant annet eldre og psykisk utviklingshemmede. Saksbehandling av søknader om og tildeling av disse boligsosiale tiltakene er derfor heller ikke del av prosjektet. Det samme gjelder banklån med kommunal garanti ("Bylånet"), som er en avtale som Bergen kommune har inngått med Sparebanken Vest. Kommunal garanti gis til boligsøkere som har tilstrekkelig inntekt til å betjene et ordinært banklån, men som kan få gunstigere lånebetingelser ved at kommunen stiller garanti. Vi anser derfor ikke kundene som får bylån for å være vanskeligstilte på den måten at de er avhengige av hjelp fra kommunen for å kunne skaffe (les: kjøpe) egen bolig. 5 Vi har derfor ikke inkludert dette tiltaket i vår belysning av problemstillingene. Prosjektet omfatter dermed Boligetatens arbeid med følgende tiltak: Ordinære kommunale utleieboliger (inkludert søknader om fornyelser av leiekontrakter og bytte av bolig), lån og tilskudd. 1.6 Metode Prosjektet er gjennomført etter Norges Kommunerevisorforbunds (NKRF) RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon. Standarden gir normer for og veiledning til planlegging, gjennomføring og rapportering av forvaltningsrevisjonsprosjekt i kommuner og fylkeskommuner. 5 Boligetaten ga i garantier for banklån, på til sammen 5,1 mill. kr. For 2010 var antall kommunale garantier 23, mens sum innvilgede garantier var 6,9 mill. kr. Til sammenlikning innvilget etaten i startlån, på til sammen 328 mill. kr. For 2010 var antall startlån økt til 573 og samlet lånesum var 480 mill. kr. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

12 Vi har innhentet data gjennom oppstartsmøte og kvalitative intervjuer ved Boligetaten og tjenester/avdelinger/etater som Boligetaten samarbeider med, gjennomgang av ferdigbehandlede søknader om kommunal bolig, kommunal bostøtte og finansiering samt relevante dokumenter Intervjuer For å få et best mulig inntrykk av hvordan Boligetaten prioriterer i sitt arbeid med å skaffe bolig til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet samt hvilke tiltak som er iverksatt for å møte fremtidige utfordringer innenfor det boligsosiale arbeidet, har vi gjennomført intervju med tre saksbehandlere, to av tre seksjonsledere samt boligsjefen i Boligetaten. 6 Vi har også intervjuet direktøren i BBB, lederen av daværende MOKS (erstattet av Introduksjonssenteret for flyktninger), tre kommunale NAV - ledere samt daværende seksjonsleder og en rådgiver (gruppeintervju) ved seksjon for sosial og barnevern ved tidligere BHI. Disse intervjuene ble gjennomført for å få de nevnte aktørenes synspunkter på prioriteringene i Boligetatens boligsosiale arbeid samt fremtidige utfordringer på det boligsosiale området. 7 I alt har vi gjennomført 12 intervjuer. Intervjuene ble gjennomført i perioden 15. juni november Vi benyttet semistrukturerte intervju, som tillater oppfølgingsspørsmål som ikke kan planlegges i forkant av intervjusituasjonene. Vi utarbeidet referatutkast for samtlige intervjuer og oversendte disse til intervjuobjektene for verifisering. Samtlige intervjuobjekt verifiserte sine referat. 8 Det er de verifiserte referatene som, sammen med de andre datakildene, utgjør faktagrunnlaget i rapporten. Både Boligetaten og aktørene som Boligetaten samarbeider med har egne mål for egen aktivitet og brukergrupper. Vi forstår samtlige av aktørenes perspektiver på Boligetatens prioriteringer i det boligsosiale arbeidet i lys av aktørenes egne mål for egen aktivitet og brukergrupper. Det er det samlede datamaterialet bestående av intervjuer fra disse aktørene og intervjuene fra Boligetaten, samt dokumenter som blant annet saksmapper, som ligger til grunn for våre vurderinger Dokumentanalyse Mappegjennomgang Vi gjennomførte stikkprøvekontroll av søknader om bolig, forlengelse av leiekontrakt og finansiering høsten Vi avgrenset gjennomgangen til søknader som innkom i Ved seksjon for bolig og bostøtte omfattet gjennomgangen 23 utvalgte saksmapper, hvorav 21 inneholdt søknad om bolig og 2 mapper inneholdt søknad om forlengelse av leiekontrakt. Av de 21 søknadene om bolig var 8 innvilget og 13 avslått, mens begge de to søknadene om forlengelse av leiekontrakt var avslått. 6 Leder for og saksbehandlere ved seksjon for kunde og saksmottak er ikke intervjuet, da denne seksjonen ikke inngår i revisjonen. 7 Den ene NAV - lederen var representert ved en stedfortredende. I rapporten bruker vi likevel for enkelthets skyld og for personvernhensyn begrepene "sosialsjef", "NAV - leder" og lignende om alle intervjuede fra ledelsen av NAV kommune. 8 Verifisering innebærer også intervjuobjektenes eventuelle korrigeringer av referatene. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

13 For stikkprøvekontrollen ved seksjon for finansiering valgte vi ut 14 saksmapper. Samtlige var søknader om startlån, hvorav 8 innvilgede og 6 avslåtte. Av de åtte innvilgede søknadene om lån ble det i ett tilfelle innvilget tilskudd i stedet for lån. Videre fikk to søkere innvilget både startlån og tilskudd basert på en og samme lånesøknad. Antall innvilgede tiltak fra saksmappegjennomgangen ved seksjon for finansiering er derfor i praksis 10. Fra saksmappene registrerte vi følgende opplysninger: Omsøkt(e) tiltak, innvilget/avslått, bakgrunnsopplysninger om søker, begrunnelsen for søknaden og for innvilgelse/avslag på søknaden, informasjon om klagerettigheter, gjennomført boligsamtale ved søknad om bolig, saksbehandlingstid, estimert ventetid kommunal bolig, reell ventetid kommunal bolig for de av søkerne som fikk tildelt bolig før saksmappegjennomgangen, hvorvidt søker hadde fornyet søknad om kommunal bolig (se registreringsskjema, vedlegg nr X). 9 Andre kommunale dokument Andre relevante dokument som vi har benyttet som datakilder i prosjektet er: Bergen kommunes årsmeldinger for 2009 og 2010 BBBs årsmeldinger for 2009 og 2010 Bergen kommunes budsjett- og økonomiplandokumenter for budsjettårene , dvs. økonomiplanperiodene , , og Bystyresak 197/07, "Utleieboliger til vanskeligstilte. Handlingsplan." Andre datakilder Fra Husbankens nettsider og SSB (KOSTRA-tallene) har vi for et utvalg av storbykommuner hentet ulike grunnlagsdata og nøkkeltall som fremstår som relevante i forhold til prosjektets formål og problemstillingene som belyses. Under saksmappegjennomgangen fikk vi på forespørsel utdypende informasjon fra saksbehandler(-e) om saksbehandlingsprosedyrer. Verifisert referat fra oppstartsmøtet med Boligetatens ledelse inngår også blant datakildene for dette prosjektet. 1.7 Rapportens behandling av Boligetatens ulike boligsosiale tiltak Ordinære kommunale utleieboliger Boligetatens behandling av søknader om kommunal bolig har fått stor plass i denne rapporten. Begrunnelsen for dette er at det er i arbeidet med dette tiltaket at Boligetaten har de største utfordringene og derfor i størst grad må foreta prioriteringer. Blant forholdene som skaper utfordringer er: Den generelle knappheten på kommunale utleieboliger i forhold til behovet for boliger, og problemene dette skaper i form av blant annet lang ventetid for å få tildelt bolig 9 Saksbehandlingstid: Regnet fra dato for registrert søknad til dato for vedtak, ikke hensyntatt eventuell klage, Søkere som har fått innvilget søknad om bolig skal fornye søknaden hver fjerde måned. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

14 Særlig knapphet på boliger som er egnet for, og bomiljø som aksepterer, personer med problemer i forhold til rus og/eller psykiatri og utagerende adferd Personer med problem knyttet til rus og/eller psykiatri og en utagerende atferd fremstår som mer vanskeligstilte og sårbare i boligmarkedet enn andre, og synes i større grad enn andre å være avhengig av hjelp fra det offentlige for å kunne skaffe seg et sted å bo. Selv om de fleste som søker på boligsosiale tiltak ved Boligetaten ikke tilhører denne gruppen av søkere, har vi likevel valgt å gi denne gruppen søkere relativt stor plass i rapporten. Dette har sammenheng med gruppens grad av vanskeligstilthet og sårbarhet i boligmarkedet og spesielle utfordringer i Boligetatens arbeid med å medvirke til å skaffe bolig til personer som tilhører denne gruppen Kommunal bostøtte Kommunal bostøtte er et boligsosialt tiltak som tildeles av Boligetaten og var derfor i utgangspunktet tenkt belyst gjennom prosjektets problemstillinger. Det ble imidlertid allerede tidlig i prosjektarbeidet klart at det ikke er knyttet vesentlige utfordringer til Boligetatens saksbehandling av søknader om kommunal bostøtte. Dette har sammenheng med at den kommunale bostøtten er forbeholdt dem som leier bolig gjennom kommunen, at disse personene har krav på denne støtten og at støtten tildeles alle kvalifiserte søkere. 10 Rapportens fakta-, revisjonskriterie- og vurderingsdel omfatter derfor i liten grad temaområdet kommunal bostøtte Finansiering i forbindelse med kjøp, utbedring og refinansiering av bolig Også boligetatens finansieringstiltak var opprinnelig tenkt belyst i større grad gjennom prosjektets problemstillinger enn hva vi har endt opp med. På bakgrunn av manglende funn av avvik i forbindelse med vår gjennomgang av søknader om finansiering, har vi imidlertid vurdert det som lite hensiktsmessig å bruke mange sider på å gi en inngående presentasjon av fakta med tilhørende omfangsrike revisjonskriterier. Vi presiserer at det forhold at boligetatens finansieringstiltak er viet relativt lite plass i rapporten ikke må forstås som at dette er lite betydningsfulle tiltak. Sett bort fra Boligetatens muligheter til å tildele søkere kommunal utleiebolig, så er etatens finansieringstiltak utvilsomt etatens viktigste boligsosiale tiltak. I motsetning til kommunale utleieboliger, er det dessuten en type tiltak som hjelper søkerne til å bli selvstendige i boligmarkedet. 1.8 Kommunikasjon med administrasjonen Kommunerevisjonen sendte oppstartsbrev til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø 5. mai Vi gjennomførte oppstartsmøte med Boligetaten 12. mai 2010 i Boligetatens lokaler. 27. mai 2010 verifiserte Boligetaten kommunerevisjonens referat fra oppstartsmøtet og vi innarbeidet kommentarene fra etaten i referatet. Vi har i tillegg hatt kontakt med Boligetatens ledelse via e-post og telefon for å få oversendt nødvendige opplysninger og avtale intervjuer. Vi oversendte utkast til deler av rapporten, dvs. t.o.m. faktadelen, til Boligetaten 26. mars 2012 for verifisering med frist 10. april Etter en forespørsel fra 10 For beboere som får kommunal bostøtte og i tillegg søker statlig bostøtte gir ikke den statlige bostøtten en merinntekt (med mindre den statlige bostøtten overstiger den kommunale støtten). Dette fordi kommunen tar refusjon i den statlige bostøtten. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

15 Boligetaten om å få noe bedre tid ble forlenget frist satt til 13. april 2012 og kommunerevisjonen mottok tilbakemelding fra etaten på e-post innen denne fristen. Rapport med revisjonens vurderinger ble sendt på høring til Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing 10. mai 2012 med høringsfrist 25. mai Rapporten og byrådsavdelingens kommentarer til rapporten (saksutredningsdokument, se vedlegg) ble behandlet av byrådet i møte 5. juni 2012, byrådssak /12. Byrådets vedtak i saken var likelydende med byrådsavdelingens innstilling. På bakgrunn av administrasjonens kommentarer har vi inntatt en fotnote (nr. 83) og i tillegg justert en av våre anbefalinger (se rapportens s. 62 og note nr. 84). Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

16 2 BOLIGETATEN - MÅL, ANSVAR OG OPPGAVER, ORGANISERING, TILTAK OG SAMARBEIDENDE AKTØRER Boligetaten hadde frem til høsten 2011 lagt under Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling, men ble da overført til den nyopprettede Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. 2.1 Boligetatens mål Etatens formulerte mål er at: 11 "Vanskeligstilte på boligmarkedet skal ytes nødvendig assistanse til å etablere seg og bli boende i en tjenlig bolig." 2.2 Boligetatens ansvar og oppgaver Boligetaten har sammen med BBB, sosialtjenesten og Introduksjonssenteret for flyktninger (tidligere MOKS) ansvar for å iverksette den velferdsorienterte boligpolitikken i Bergen kommune. Etaten står sentralt i arbeidet for oppfyllelse av kommunens plikter til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Det skjer hovedsakelig ved at etaten behandler søknader om og tildeler de boligsosiale tiltakene ordinære kommunale utleieboliger, kommunal og statlig bostøtte samt startlån og tilskudd (finansieringstiltak). 2.3 Boligetatens organisering Boligetaten er organisert i tre seksjoner med til sammen 33 ansatte, inkludert boligsjefen og tre seksjonsledere. De tre seksjonene er: Seksjon for Kunde og saksmottak (10 medarbeidere), som behandler alle skriftlige og muntlige henvendelser til etaten samt søknader om statlig bostøtte fra Husbanken. Seksjon for Bolig og bostøtte (9 medarbeidere), som behandler søknader om og tildeler kommunal bostøtte, utleieboliger og forlengelser av leiekontrakter for kommunale utleieboliger. Seksjon for Finansiering (10 medarbeidere), som behandler søknader om og tildeler startlån og tilskudd til kjøp, refinansiering, tilrettelegging og utbedring av egen bolig. I tillegg gir seksjonen garanti for banklån. 2.4 Nedenfor følger en kortfattet beskrivelse av de boligsosiale tiltakene som Boligetaten har til rådighet for å kunne bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. 11 Jf. kapittel i "Boligmelding 2005". Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

17 2.4.1 Kommunale utleieboliger Om tiltaket Bergen kommune hadde i ordinære kommunale utleieboliger. 12 Rundt 46 % av boligene ligger i Årstad bydel, mens de øvrige er fordelt på de resterende bydelene. Boligene omfatter i hovedsak boliger som kommunen selv eier, borettslagsleiligheter, leiligheter i boligbyggelagene, hvor kommunen har beholdt tildelingsrett til % av boligene som kommunen har solgt ut, og 165 boliger i boligprosjekt rettet mot ungdom og flyktninger. I tillegg har kommunen avtale med Waldegruppen om bygging av nye boliger, med kommunal tildelingsrett til 20 leiligheter. At boligene er "ordinære", innebærer at de er som hovedregel ikke er spesielt tilrettelagt for særskilte behov knyttet til for eksempel funksjonshemninger eller høy alder. Boligetaten behandler søknadene om ordinære kommunale utleieboliger og tildeler bolig til søkere som får innvilget søknad. Leiekontraktene, som beboer skriver med Bergen Bolig og Byfornyelse (heretter BBB), er tidsbegrenset og varer som hovedregel i 3 år. Unntaket er kontraktene for leietakere som har fylt 60 år, som varer så lenge leietaker ønsker det. Leietakerne som er yngre enn 60 år kan søke om ubegrenset antall fornyelser av kontraktene. Boligetaten har i tillegg anledning til å tildele 5 måneders kontrakter til personer som har bodd i kommunal bolig tidligere, og hvor etaten har dokumentasjon på at søker har ødelagt boligen, truet naboer eller på andre måter innvirket sterkt negativt på bomiljøet. 13 Husleien for de kommunale boligene følger gjengs leie, det vil si markedspris. Leietakerne kan søke om kommunal og statlig bostøtte til dekning av hele eller deler av leien. Om søkerne Det er et bredt spekter av personer som søker Boligetaten om bolig, eksempelvis gravide som bor hos sine foreldre og ønsker egen bolig, rusmisbrukere, personer som har mistet egen bolig, mener egen bolig er uegnet, bor på hospits, unge i etableringsfasen, innvandrerfamilier m.fl. Flere av søkerne bor på tidsbegrensede leiekontrakter, opplever det som usikkert å forholde seg til det private leiemarkedet og at det gir en trygghet å leie kommunalt. Omfang søknader I 2009 mottok Boligetaten 906 søknader om kommunal bolig, jf. verifisert referat fra oppstartsmøtet. 14 Boligetaten avslo 386 av søknadene, hvorav 7 avslag ble påklaget av søkerne. Hvert år utløper rundt 550 kontrakter om leie av kommunal bolig. Da de fleste som leier kommunal bolig søker om forlengelse av kontraktene, resulterer dette årlig i omtrent like mange søknader til Boligetaten om fornyelser av kontraktene. I 2009 påklaget 3 søkere Boligetatens avgjørelser i søknader om forlengelser. 12 I 2010 var dette økt til boliger. 13 I byrådssak 1015/12 er aldersgrensen justert til 70 år. 14 I e-post fra seksjonsleder er det riktignok opplyst at boligetaten i 2009 mottok 894 søknader, men vi har valgt å legge opplysningene gitt i oppstartsmøtet til grunn (avviket vurderes uansett ikke som vesentlig). Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

18 I 2009 mottok Boligetaten i tillegg 314 søknader om bytte av bolig fra leietakere som allerede leide kommunal bolig, jf. referat fra oppstartsmøtet av søknadene ble avslått, hvorav 3 avslag ble påklaget. Tildelinger Av søkerne som i 2009 var registrert i boligkø, tildelte Boligetaten 354 husstander bolig. Av disse fikk Mottaks- og kompetansesenteret for integrering av innvandrere og flyktninger (MOKS) 76 leiligheter for tildeling til flyktninger som hadde fått Bergen som oppholdskommune. Ventetid Ventetiden for å få tildelt bolig fra Boligetaten er omkring 2 år. Mange av søkerne som fikk tildelt bolig i 2009 hadde derfor søkt om bolig i løpet av årene 2007 og Ett unntak er deler av barnefamiliene. I 2009 fikk 49 % av barnefamiliene tildelt bolig innen 6 måneder, mens 58 % av familiene hadde fått tildelt bolig innen 1 år. 16 Et annet unntak er flyktningene som bosettes via MOKS. 17 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har et mål om at flyktningene i asylmottak skal ha fått bolig innen 6 måneder etter at de har fått tildelt oppholdskommune. I 2009 var det for Bergen en måloppnåelse på 96 %, hvorav rundt halvparten fikk kommunal bolig og de resterende bosatte seg privat. 18 Klager på avslag Leder for seksjon for bolig og bostøtte opplyser at det i 2009 var 7 klager på avslag på søknad om bolig Kommunal bostøtte 19 Om tiltaket Boligetaten behandler søknader om og tildeler kommunal bostøtte til personer som leier bolig gjennom kommunen, uavhengig av om boligen er eid av kommunen og om boligen er en ordinær kommunal utleiebolig eller en kommunal omsorgsbolig/særlig tilrettelagt bolig. Den kommunale bostøtten dekker fra deler av og opp til hele husleien, avhengig av husstandens økonomiske situasjon. Antall mottakere og totalt tildelt støtte Antall mottakere av bostøtte i 2009 var husstander. Og til sammen mottok disse husstandene 96,4 mill. kr i bostøtte. Den statlige bostøtteordningen refunderte 58,6 mill. kr, jf. årsrapport Av e-post fra seksjonsleder fremgår det riktignok at boligetaten i 2009 mottok 307søknader om bytte av bolig, men vi har også her valgt å legge opplysningene fra oppstartsmøtet til grunn (avviket anses uansett heller ikke i dette tilfellet vesentlig). 16 Tallene for 2010 er henholdsvis 58 og 70 %. 17 Antallet her har sammenheng med hvor mange flyktninger bystyret vedtar at kommunen skal bosette. 18 Jf. intervju med leder for MOKS. 19 Statlig bostøtte er ikke del av dette revisjonsprosjektet, jf. rapportens kapittel 1.5 (fjerde avsnitt). 20 I oppstartsmøtet ble det opplyst at Boligetaten i 2009 ga totalt 95,7 mill. kr i bostøtte, hvorav den statlige bostøtteordningen refunderte 58,1 mill. kr. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

19 Omfang søknader I 2009 behandlet Boligetaten søknader om bostøtte, jf. opplysninger gitt i oppstartsmøte. 21 Innvilgede søknader Etaten innvilget totalt søknader om kommunal bostøtte i Det var i 2009 ingen klager på Boligetatens behandling av søknader om kommunal bostøtte Finansiering Om tiltaket Bergen kommunes finansieringstiltak omfatter lån og tilskudd til kjøp av bolig, tilpasning av bolig til spesielle behov, utbedring av bolig, gjeldssanering og refinansiering av bolig som søker allerede eier. 23 Startlån er spesielt beregnet for unge førstegangsetablerere som ikke har egenkapital, men som behøver topplån til gunstige betingelser og/eller rimelig lån. I tillegg kan Boligetaten gi startlån til andre økonomisk eller sosialt vanskeligstilte, som for eksempel flyktninger, funksjonshemmede eller person er som skal reetableres etter samlivsbrudd. Utbedringslån er i praksis det samme som startlån, men gis til utbedring og tilrettelegging av bolig for husstander med særlige behov, for eksempel pga funksjonshemninger eller alder. Boligetaten kan gi etableringstilskudd til kjøp av bolig og til refinansiering av bolig som søker allerede eier. Tilpasningstilskudd går til søkere som har behov for tilrettelegging av bolig, for eksempel funksjonshemmede. Boligetaten finansierer lånene og tilskuddene ved at Bergen kommune tar opp lån i Husbanken for viderelån til søkerne i kommunen. Omfang søknader I 2009 behandlet Boligetaten 1163 lånesøknader og 111 søknader om tilpasningslån/tilpasningstilskudd. Innvilgede søknader I 2009 innvilget etaten 438 startlån på til sammen kr 328 mill. 24 Med det forvalter Boligetaten til sammen rundt 3500 låneforhold. Hvert år får etaten 3-6 "reelle klager", dvs. klager hvor Boligetaten ikke kan omgjøre eget vedtak og hvor klagen blir sendt videre til kommunens klagenemnd for behandling. 21 Seksjonsleder har i e-post opplyst at Boligetaten i 2009 behandlet søknader om bostøtte. 22 Jf. tall hentet fra årsrapport for I tillegg omfatter kommunens finansieringstiltak garanti for banklån til kjøp av bolig, som ikke er del av dette revisjonsprosjektet, jf. kapittel For 2010 var antall innvilgede startlån økt til 573 og utgjorde 480 mill. kr. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

20 2.5 Samarbeidende kommunale aktører Her gjør vi kort rede for kommunale aktører som Boligetaten samarbeider med i sin behandling av søknader om og tildeling av boligsosiale tiltak til individuelle søkere samt søkere som formidles av Introduksjonssenteret for flyktninger (tidligere MOKS). Kapittelet gir ikke en uttømmende oversikt over aktører som Boligetaten samarbeider med Bergen Bolig og byfornyelse (BBB) Ved utgangen av 2009, forvaltet BBB totalt 5110 boliger for Bergen kommune, inkludert boliger som helse- og sosialtjenesten tildeler søkere med spesielle behov og borettslagsleiligheter fordelt i flere borettslag. BBB forvalter de fleste av boligene som Boligetaten behandler søknader om og tildeler. Unntaket er boligene i boligbyggelagene samt boliger hvor Bergen kommune har gjort avtale med privat utbygger om tildelingsrett. BBB har ansvar for å kjøpe og selge eiendommer samt ivareta byggherrefunksjon i investeringsprosjekt. Samarbeidet mellom Boligetaten og BBB inkluderer blant annet samarbeid om utvikling av boliger, ved at Boligetaten bestiller boliger hos BBB. 25 BBB har videre ansvar for å drifte og vedlikeholde de kommunale boligene, inngå og følge opp husleiekontrakter, gjennomføre vaktmesteroppgaver og følge opp bomiljø mht. trygghet og trivsel. I spesielle tilfeller kan BBB også følge opp enkeltbeboere gjennom sin HMS - konsulent. 26 Ved påstander fra leietakerne om for eksempel støy og dårlig bomiljø, kan Boligetaten kontakte BBB for å undersøke påstandene. Når Boligetaten skal tildele søkere ledige boliger, deltar BBB ved å innledningsvis oversende etaten lister over ledige boliger. Deretter deltar BBB, sammen med MOKS, på de ukentlige møtene hvor Boligetaten tildeler boligene (tildelingsmøte). Her bidrar BBB med informasjon om bomiljøene hvor de ledigmeldte boligene befinner seg, og deltar i diskusjonene omkring tildelingene, ut fra et ønske om en vellykket integrering av beboerne. Etter at en bolig er tildelt, overtar BBB ansvaret for oppfølging av boligrelaterte forhold, som beskrevet over. Direktøren i BBB beskriver Boligetaten som sin viktigste samarbeidspartner Byrådsavdeling for helse og inkludering (BHI) og Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO) BHI hadde frem til høsten 2011 hovedansvar for blant annet tjenester til eldre og særlig omsorgstrengende, sosial- og rusomsorg, helsevern, bosetting og integrering av flyktninger (MOKS). Byrådsavdelingen hadde også ansvar for utarbeidelse av kvalitetsavtaler for midlertidige botilbud. BHI samarbeidet med Boligetaten både på byrådsavdelingsnivå og på tjenestenivå med hensyn til blant annet fremskaffing av boliger til flyktninger og tjenesteyting overfor beboere som leier kommunale boliger. Høsten 2011 ble så BSBO opprettet og den nye 25 Boligetaten oppgir hvor mange boliger etaten ønsker, størrelsene på boligene etc. Før bestillingen, gjennomføres flere møter mellom Boligetaten og BBB hvor aktuelle tomter, bydeler etc. diskuteres (intervju BBB). 26 BBB kan for eksempel gå inn i konflikter i bomiljøene for å forsøke å få løst disse. BBB gjennomfører også prosjekt for å redusere og motvirke uheldige utviklinger i bomiljø, i samarbeid med blant annet Boliogetaten. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

21 byrådsavdelingen fikk ansvaret for blant annet Boligetaten, sosialtjenesten og bosetting og integrering av flyktninger (Introduksjonssenteret for flyktninger, tidligere MOKS). 27 Både Sosialtjenesten (NAV kommune) og Introduksjonssenteret for flyktninger er viktige samarbeidsaktører for Boligetaten og presenteres derfor kort nedenfor. Sosialtjenesten (NAV kommune) Når det gjelder boligrelatert arbeid, har sosialtjenesten ansvar for å gi personer som har akutt behov for bolig plass i midlertidige botilbud. Videre bistår sosialtjenesten egne klienter som skal søke kommunal bolig og/eller bostøtte hos Boligetaten i blant annet utfylling av søknadsskjema og med bekreftelser på at søker mottar for eksempel sosialhjelp, deltar i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) o.l. Sosialtjenesten og Boligetaten samarbeidet også gjennom det tidligere «Prosjekt bostedsløse» som pågikk i perioden I tillegg har sosialtjenesten, gjennom booppfølgingstjenesten, ansvar for å gi individrettet oppfølging i bolig til personer som har behov for det. Introduksjonssenteret for flyktninger (tidligere MOKS) Introduksjonssenteret har ansvar for å ta i mot og bosette flyktninger som har fått Bergen kommune som oppholdskommune. Senteret får tildelt boligene av Boligetaten og tildeler disse videre til flyktningene. Dette skjer i praksis ved at Introduksjonssenteret deltar på de ukentlige tildelingsmøtene sammen med Boligetaten og BBB. Etter at introduksjonssenteret har tildelt boligene videre til flyktningene, har senteret ansvar for å bistå flyktningene ved innflytting samt følge opp bosettingen og gi videre oppfølging. I tillegg til oppfølgingen i leilighetene, har introduksjonssenteret et program overfor flyktningene som handler om forskjellige samfunnsforhold, også det å bo i Norge. Antallet flyktninger med oppholdstillatelse som skal bosettes i kommunen vedtas årlig av bystyret. 28 Sammen med Boligetaten beregner Introduksjonssenteret for flyktninger behov for boliger basert på tidligere erfaringer med bosetting samt tilgjengelig boligmasse. Introduksjonssenteret har en avtale på at de skal ha ca. 70 boliger per år, fordelt utover året. Senteret får i praksis % av alle ledigmeldte boliger per år Husbanken Bergen kommune tar opp lån i Husbanken for videretildeling av lån og tilskudd til søkere av finansieringstiltak. I tillegg kan Husbanken finansiere utredninger og prosjekt innenfor boligfeltet, arrangerer fagsamlinger, kurs og utdanningstilbud og samarbeider med kommunen om offentlig informasjon om Boligetatens tjenester Andre aktører I løpet av saksbehandlingen av søknader om utleieboliger og finansiering er det telefonisk- og e-postkommunikasjon mellom den enkelte saksbehandler i Boligetaten og andre etater som for eksempel skole, barnevernstjeneste, helsestasjoner, leger, NAV stat etc., som bidrar med 27 Sosialtjenesten og Introduksjonssenteret for flyktninger (tidligere MOKS) ble begge overført fra Byrådsavdeling for helse og inkludering. 28 Dette omfatter asylsøkere som har fått opphold i Norge, og som bor i asylmottak, samt overføringsflyktninger som ankommer direkte fra flyktningleirer i utlandet, jf. intervju utført ved tidligere MOKS. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

22 informasjon om for eksempel eventuelle helseproblem hos søkerne, spesielle behov, trygdeytelser etc. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

23 3 REVISJONSKRITERIER Når det ved Boligetaten fattes vedtak som innebærer innvilgning eller avslag på søknad om boligsosiale tiltak vil dette være enkeltvedtak og saksbehandlingen vil være underlagt forvaltningslovens bestemmelser for denne type saker og vedtak. Forvaltningsloven vil dermed, sammen med Bergen bystyres retningslinjer for Boligetatens behandling av søknader om og tildeling av boligsosiale tiltak, være kilde for utleding av revisjonskriterier i forhold til Boligetatens saksbehandling (problemstilling 1). Boligetaten er som tidligere nevnt ikke del av kommunens sosialtjeneste. Sosialtjenestelovens formålsbestemmelse og lovens bestemmelse om boliger til vanskeligstilte definerer imidlertid henholdsvis de lovmessige intensjonene med boligsosiale tiltak og kommunens lovpålagte forpliktelser på dette området. I egenskap av å være Bergen kommunes primære boligpolitiske instrument må det derfor være legitimt å vurdere Boligetatens prioriteringer opp mot de intensjoner og forpliktelser som fremgår av sosialtjenesteloven. Sosialtjenestelovens formålsbestemmelse og lovens bestemmelse om boliger til vanskeligstilte vil derfor sammen med Bergen kommunes boligstrategiske dokumenter være kilde til revisjonskriterier for intensjonene med boligsosiale tiltak (problemstilling 2). Kommunens forpliktelser etter sosialtjenesteloven vil også være kilde til revisjonskriterier for tilstrekkeligheten av iverksatte boligsosiale tiltak sett i forhold til forventede fremtidige utfordringer (problemstilling 3). Revisjonskriteriene utledes nedenfor i følgende hovedbolker: Kommunale retningslinjer og kriterier for Boligetatens behandling av søknader om og tildeling av ordinære utleieboliger (kapittel 3.1) Forvaltningslovens krav til saksbehandling og vedtak (kapittel 3.2) Intensjonene med boligsosiale tiltak (kapittel 3.3) Fremtidige utfordringer på det boligsosiale området (kapittel 3.4) 3.1 Kommunale retningslinjer og kriterier for Boligetatens behandling av søknader om og tildeling av ordinære utleieboliger Kommunale retningslinjer og kriterier for boligetatens saksbehandling av søknader om, tildeling av, bytte av og fornyelse av leiekontrakt for ordinære kommunale utleieboliger fremgår av bystyresak 0090/93 "Utleieboliger i Bergen kommune - behovsvurdering og justering av tildelingskriterier." og formannskapssak 0027/00 "Kommunens utleieboliger - en oversikt over kommunens boligrelaterte tjenestetilbud, husvertrolle, bomiljøarbeid og tildelingskriterier." Gjennom byrådssak 1015/12 ble det gjort mindre justeringer i retningslinjene. Justeringene berører imidlertid ikke forhold som har betydning for denne revisjonen. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

24 3.1.1 Kriterier for tildeling av ordinær utleiebolig Målgrupper Av pkt. 1 i kriteriene for tildeling av ordinær utleiebolig, jf. vedlegg 2 til formannskapssak 0027/00, følger det at: "Målgrupper for kommunens ordinære utleieboligtilbud omfatter: o vanskeligstilte boligsøkere o bostedsløse o unge i etableringsfasen som har bodd i Bergen kommune i 1 år, samt: o flyktninger som har fått varig oppholdstillatelse o flyktninger/asylsøkere hvis boligbehov er identifisert og politisk prioritert Søker må være fylt 18 år." Det fremgår av pkt. 5.1 i saksutredningen til formannskapssaken at målgruppen vanskeligstilte boligsøkere ikke er klart avgrenset, men at: " det dreier seg om husstander som trenger hjelp i gitte situasjoner: o til å skaffe bolig o til å beholde bolig o til å bytte til en bedre egnet bolig" Videre heter det i ovennevnte pkt. av saksutredningen at: "Disse vanskeligheter kan være av midlertidig eller varig karakter. " Inntektsgrenser I tildelingskriterienes pkt. 2 er det fastsatt øvre grenser for brutto årsinntekt avhengig av husstandsstørrelse. Det er forutsatt at inntektsgrensene reguleres i takt med endringer i Folketrygdens grunnbeløp. For 2009 var inntektsgrensene for ulike husstandsstørrelser slik: 29 HUSSTANDSSTØRRELSE 1 pers. 2 pers. 3 pers. 4 pers. ØVRE BRUTTO INNTEKTSGRENSE , , , ,- Kilde: https://www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud/omsorg-trygd-og-sosiale-tjenester/sosialtjenestennav/kommunal-bolig/kommunale-utleieboliger 29 Inntektsgrensene for 2009 oppgis fordi utvalgte mapper/vedtak ved mappegjennomgangen er fra Oppdaterte inntektsgrenser for de samme husstandsstørrelsene fra juni 2010 var: HUSSTANDSSTØRRELSE 1 pers. 2 pers. 3 pers. 4 pers. ØVRE BRUTTO , , , ,- INNTEKTSGRENSE Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

25 Videre heter det under tildelingskriterienes pkt.2 at: Er husstandens samlede nettoformue over kr for husstander med 1 person og over kr for husstander på 2 eller flere personer, gis inntekten en påplussing på 10 %. Ved fornyelse av leieforhold kan administrasjonen dispensere fra inntektsgrensene dersom dette er ønskelig ut fra bomiljøhensyn/beboersammensetning. Andre kriterier Av tildelingskriterienes pkt. 3 fremgår det videre at søker i tillegg til å ha vanskeligheter med å skaffe bolig og ha brutto inntekt innenfor fastsatte inntektsgrenser, også må oppfylle og dokumentere minst ett av følgende kriterier: Søker er uten selvstendig bolig (bor midlertidig hos andre, på hospits og lignende). Søkers bolig er av Bergen Helseråd erklært sunnhetsskadelig, kondemnabel, kondemnert eller overbefolket. Søker bor på tidsbegrenset kontrakt uten rett til fornyelse, og mindre enn 6 måneder igjen av leietiden. Søker har på sosiale indikasjoner behov for å få redusert sine boutgifter eller endret sine boforhold. Mislighold Det fremgår av tildelingskriterienes pkt. 4 at: Dersom søker har misligholdt låneforpliktelser overfor kommunen, eller husleie i tidligere leieforhold med kommunen, forutsettes inngåelse av nedbetalingsavtale/oppgjør før vedkommende registreres på nytt. Har søker tidligere blitt utkastet av kommunal utleiebolig pga brudd på leiekontrakten, kan det innføres karantenetid på inntil ett år." Det fremgår videre av pkt. 5.4 Administrative rammer for saksbehandlingen i saksutredningen til formannskapssak 0027/00 at: "Personer som er blitt kastet ut av kommunale utleieboliger pga. brudd på husleiekontrakten grunnet bråk, avvikende atferd, betalingsproblem mv. vil kunne utelukkes eller anmodet om å søke et nytt tilbud (BTS)." Ansiennitet Under pkt. 5.4 Administrative rammer for saksbehandlingen i saksutredningen til formannskapssak 0027/00 heter det også at: "Ved ellers like forhold legges det avgjørende vekt på ansiennitet. " Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

26 Normer ved tildeling Tildelingskriterienes pkt. 5 fastsetter at: "Den aktuelle bolig skal være nøktern i forhold til husstandens størrelse. Følgende normer gjelder: ANTALL ROM PR. HUSSTANDSTYPE: o Enslige: 1-2 roms o Enslige med dokumenterte "besøksbarn": 2 rom o Enslige med 1 barn: 2-3 rom o Enslige og par med 2 og flere barn: 3-4 rom" Videre heter det under normer for tildeling at: "Søker gis som hovedregel kun ett tilbud." Fornyelse av leieforhold Vedrørende fornyelse av leieforhold heter det i tildelingskriterienes pkt. 6 at: "Ved fornyelse av leieforholdet gjelder de samme kriterier som for tildeling av bolig. Ved utgangen av leieforholdet orienteres leietaker om muligheter for å søke om forlengelse samt om klageadgang ved evt. avslag." Av pkt. 5.4 Administrative rammer for saksbehandlingen i saksutredningen til formannskapssak 0027/00 (strekpkt. 3 og 5) fremgår det dessuten henholdsvis at: "Ved fornyelse skal boligsøker behandles på lik linje som ordinære boligsøkere (HOBYsak 587/91 og Bystyresak 90/93)." "Ved fornyelser og byttesøknader kontrolleres om søker har endret inntektsforhold. " Botid Når det gjelder botid heter det i tildelingskriterienes pkt. 7 at: 30 "Som hovedregel gis tidsbegrenset kontrakt i 3 år og 1 måned. Dersom særlige forhold tilsier behov for tettere oppfølging gis 5 måneders kontrakter med mulighet for forlengelser opp til 3 år og 1 måned." Bytte av kommunal utleiebolig Tildelingskriterienes pkt. 8 lyder: 30 Vedrørende leietakere som deltar i botreningstilbud (ikke relevant for datagrunnlaget i dette prosjektet) heter det i pkt. 7 også at: "I samband med botreningstilbud gis leiekontraktene et tillegg hvoretter leietaker som avviser behandlingsopplegg tilknyttet boligen må fraflytte." Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

27 "Dersom ovennevnte kriteria (vår anmerkning: kriteriene 1-7) er oppfylt, og søker har bodd i kommunal utleiebolig i 2 år, kan det søkes om bytte av bolig innenfor den kommunale utleieboligmassen dersom et av følgende kriterier er oppfylt: o Familieforøkelse o Sykdom o Andre dokumenterte sosiale forhold Søknader om bytte skal behandles på samme måte som ordinær søknad om kommunal utleiebolig. Det legges til grunn streng behovsvurdering." I pkt. 5.4 Administrative rammer for saksbehandlingen i saksutredningen til formannskapssak 0027/00 (strekpkt. 5) står det for øvrig at: " For å bli vurdert i forhold til bytte må man ha bodd i utleieboligene i minst 1 år (vår utheving)." Rådgivning om boligfinansiering Tildelingskriterienes pkt. 9 setter krav til at: "Før utløp av kontrakten skal beboeren få tilbud om rådgivning når det gjelder boligmarkedet og ulike finansieringsordninger. Det skal videre vurderes om beboeren skal få mulighet til å kjøpe boligen vedkommende bor i, eller annen bolig som Bergen kommune eier." Av pkt. 5.4 Administrative rammer for saksbehandlingen i saksutredningen til formannskapssak 0027/00 (strekpkt. 6) fremgår det at: "Dersom søker har en inntekt som tilsier at kjøp av leilighet er aktuelt får søker en 5 måneders kontrakt for å få tid til å finne en bolig/ordne med lån - evt. hos Boligavdelingen." Videre heter det i saksutredningens samme pkt. (strekpkt. 7) at: "Dersom søker har for høy inntekt eller ikke tilfredsstiller gjeldende retningslinjer skal leietaker ikke gis tilbud om fornyet leieavtale. Det gis en 5 måneders kontrakt slik at leietaker får tid til å finne seg en ny bolig/få en gunstig boligfinansiering, evt. hos Boligavdelingen." Dispensasjonsadgang Om administrasjonens muligheter til å dispensere fra tildelingskriteriene står det i kriterienes tiende og siste pkt. følgende: "Når særlige forhold tilsier det kan administrasjonen dispensere fra disse kriterier." Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

28 3.1.2 Krav til fornyet registrering av søker i ventetiden Ved innvilget søknad om ordinær kommunal utleiebolig, registrerer Boligetaten søker på venteliste for tildeling av ledigmeldt bolig. Av pkt. 5.2 (siste avsnitt) i saksutredningen til formannskapssak 0027/00 følger det at: " Denne registreringen for tildeling av kommunal bolig må fornyes hver 4. måned." 31 Kommunerevisjonen har i intervjuer gjennomført ved Boligetaten fått opplyst at denne regelen praktiseres slik at søkere som har fått innvilget søknad om ordinær kommunal utleiebolig må fornye sin søknad hver 4. måned i påvente av tildeling av ledigmeldt bolig. Manglende fornyelse av søknad medfører at søker tas ut av boligkøen Prioriteringer av ulike grupper boligsøkere ved ledigmeldte boliger Målgruppene for kommunens ordinære utleieboligtilbud fremgår av pkt foran. Alle som har fått innvilget søknad om ordinær kommunal utleiebolig vil etter hvert som boliger ledigmeldes kunne få tildelt en konkret bolig forutsatt at søker fortsatt oppfyller tildelingskriteriene. Det er imidlertid lagt opp til at Boligetaten ved tildeling av ledigmeldte boliger skal prioritere enkelte kategorier av boligsøkere foran andre samt ta hensyn til beboersammensetning og ivaretakelse av bomiljø. Prioriteringene som Boligetaten skal gjøre fremgår blant annet av pkt. 5.4 Administrative rammer for saksbehandlingen (fjerde strekpunkt) i saksutredningen til formannskapssak 0027/00 hvor det heter at: "Ved ellers like sosiale forhold legges det avgjørende vekt på ansiennitet. Det legges også vekt på å få en variert og god beboersammensetning. Det tas hensyn til ivaretakelse av et best mulig godt bomiljø." Det fremgår for øvrig av tildelingskriterier vedtatt av tidligere Hovedutvalg for Bolig og Bygg i 1987, pkt. A.2 i vedlegg B til vedlegg 1 i bystyresak 0090/93, at: 32 "Under ellers like vilkår skal barnefamilier prioriteres foran enslige/par uten barn." Videre heter det i pkt. B.1 i vedlegg B at: " Tildeling skal prioritere vanskeligstilte grupper som funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede, bostedsløse, i tillegg flyktninger og asylsøkere og personer som skal utskrives fra institusjoner og er hjemmehørende i Bergen." Når det gjelder tildeling av ordinære utleieboliger til personer som trenger sosialfaglig oppfølging heter det avslutningsvis i saksutredningen til formannskapssak 0027/00 (pkt. 5.7, siste avsnitt) at: 31 I byrådssak 1015/12 er dette justert til hver 6. måned. 32 Vist til i pkt i vedlegg 1 til bystyresak 0090/93 og dessuten i sin helhet inntatt som vedlegg til vedlegg 1, jf. vedlegg A. og B. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

29 "For så vidt gjelder tildeling av ordinære utleieboliger til personer som trenger sosialfaglig oppfølging, vil det i tiden fremover være av avgjørende betydning at selve boligtildelingen skjer i en samarbeidsform hvor både Boligavdelingen, Bergen Bolig og Bofornyelse og sosialomsorgssiden i den enkelte bydel samarbeider. Samhandlingsrutiner som er forpliktende for sosialtjenestesiden er av avgjørende betydning for at en boligetablering skal lykke og ikke ende opp som et bomiljøproblem hvor hele nærmiljøet rammes. " Om viktigheten av at tildelingskriteriene for ordinære kommunale utleieboliger ikke blir for strenge I pkt. 4.2 i saksutredningen til formannskapssak 0027/00 påpekes det at: "For få kommunale utleieboliger og/eller for strenge kriterier for å komme inn og/eller fornye, vil føre til store bomiljøproblem i de bo-områder der kommunen har kommunale boliger. " 3.2 Forvaltningslovens krav til saksbehandling og vedtak Boligetatens innvilgelse av eller avslag på søknader om ordinær kommunal utleiebolig, kommunal bostøtte og boligfinansiering er enkeltvedtak og underlagt forvaltningslovens bestemmelser for denne type vedtak Saksbehandlingstid Fra forvaltningslovens alminnelige bestemmelser (lovens kapittel 3), nærmere bestemt 11a., 1. ledd utleder vi følgende revisjonskriterie: Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold Vedtakets form Forvaltningslovens 23 (formene for enkeltvedtak) lyder: Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet Begrunnelse av vedtaket Det fremgår av forvaltningslovens 24, 1. ledd at: Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. Bestemmelsens annet ledd åpner rett nok opp for at forvaltningsorganet i andre saker enn klagesaker kan " la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en søknad og det 33 Enkeltvedtak er i forvaltningslovens 2., 1. ledd, bokstav b, definert som ", et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer" Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

30 ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. ", men denne unntakshjemmelen synes lite relevant for vedtakene som fattes av Boligetaten Begrunnelsens innhold Når det gjelder innholdet i begrunnelsen fastsetter forvaltningslovens 25, 1. og 2. ledd henholdsvis at det: I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen. Videre heter det i bestemmelsens 3. ledd at: De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig Underretning om vedtaket Ved underretning om vedtaket skal det jf. forvaltningslovens 27, 3. ledd (første punktum): " gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, " Likebehandling Innenfor offentlig forvaltning gjelder et ulovfestet prinsipp om likebehandling, dvs. at: I den grad Boligetaten behandler søkere ulikt må dette ha bakgrunn i kjennetegn ved søker/søkers situasjon. Det presiseres at prinsippet om likebehandling gjelder uavhengig av etnisk eller religiøs tilhørighet, dvs. Boligetaten kan ikke behandle søkere ulikt med bakgrunn i ulik etnisk eller religiøs tilhørighet. 3.3 Intensjonene med boligsosiale tiltak Revisjonskriterier som uttrykker intensjonene med boligsosiale tiltak finner vi på et overordnet nivå i sosialtjenestelovgivningen og på et mer detaljert nivå i Bergen kommunes boligstrategiske dokumenter. Blant sistnevnte tilhører blant annet Bergen kommunes Boligmelding (2005) og kommunens boligpolitiske handlingsprogram. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

31 3.3.1 Sosialtjenestelovgivningen 34 Boligetaten er ikke en del av sosialtjenesten i Bergen kommune, og sosialtjenestelovgivningen er kanskje ikke noe Boligetaten forholder seg til i sin daglige virksomhet, men det er både naturlig og nødvendig å gå til denne lovgivningen når vi skal etablere revisjonskriterier for hva som i vid forstand er intensjonene med boligsosiale tiltak. Vi viser i den forbindelse til at kommunen selv i vedlegg til bystyresak 0090/93, "Utleieboliger i Bergen kommune - Behovsvurdering og justering av tildelingskriterier", har redegjort for at Lov om sosiale tjenester (heretter: sosialtjenesteloven) utgjør det formelle grunnlaget for kommunens boligpolitikk overfor vanskeligstilte husstander. I vedlegget er lovens formålsbestemmelse 1-1 deretter gjengitt med et par understrekinger (jf. nedenfor). 35 "Formålet med denne loven er a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre." Vi oppfatter at bestemmelsens bokstav b) ordbærer lovgivers intensjoner med boligsosiale tiltak Bergen kommunes boligstrategiske dokumenter Boligmelding Av boligmeldingens kapittel 6. Helhetlig strategi mot bostedsløshet fremgår det at kommunens boligpolitiske visjon er at: 37 "Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø innenfor en utgiftsramme som står i rimelig forhold til inntekten." Videre fremkommer følgende idégrunnlag: "Bostedsløse skal ha samme mulighet til å få ordinær bolig som andre og om nødvendig bistand til å mestre boforholdet." 34 Lov om sosiale tjenester m.v. (1991 HOD) og Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen (2009 AD). 35 Vedlegget har samme tittel som bystyresaken: Utleieboliger i Bergen kommune - Behovsvurdering og justering av tildelingskriterier. 36 Boligmeldingen, med handlingsprogram, ble vedtatt av bystyret 23. oktober 2006, sak Formålet med meldingen er å "framskaffe et grunnlagsmateriale for utforming av en helhetlig kommunal boligpolitikk". Meldingens hovedmål er å beskrive utviklingstrekk og trender innenfor boligpolitikken som utbyggere, politiske myndigheter og fagavdelinger kan benytte i revisjon og utarbeidelse av egne policydokument/sektorplaner/fagplaner. Sektorplanene/virksomhetsplanene er kommunens styringsverktøy på avgrensede fagområder. I denne boligmeldingen utgjør eksempelvis kap. 6 en sektorplan." (Byrådssak 129/06:3). 37 Jf. boligmeldingens kap. 6.1 Visjoner, mål og strategier (s. 44). Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

32 Kommunens hovedmål/strategier er deretter oppsummert i nedenstående kulepunkter: "Bostedsløse skal ved behov tilbys individrettet og tilpassede tjenester/bistand for å kunne bo selvstendig i egen egnet bolig. Bostedsløse skal i størst mulig utstrekning tilbys verdige og varige botilbud i ordinære boområder. Bostedsløse skal oppleve at de nødvendige instanser samarbeider om å fremskaffe egnede boliger. Leietakere skal oppleve samordnet innsats fra flere tjenester for å forhindre og eventuelt avhjelpe utkastelser. Færrest mulig skal bo på midlertidige botilbud. Kun midlertidige botilbud med kvalitetsavtale skal benyttes. Ved bruk av midlertidige boligløsninger, skal det arbeides for å oppnå et varig botilbud. Barnefamilier skal tas særlig hensyn til i all boligtildeling (midlertidig og varig). Utvikle metoder for å forhindre opphør av leieforhold som resulterer i bostedsløshet. Øke innsatsen for å finne egnede bolig- og tjenesteløsninger for personer med sammensatte problem og utagerende adferd. Snu ressursbruken fra midlertidige botilbud til varige botilbud." Boligpolitisk handlingsprogram for Bergen Innledningsvis i handlingsprogrammet slås det fast at kommunens boligpolitiske visjon (jf. ovenfor) ligger fast. Videre fremgår det av handlingsprogrammet at: "Byrådet skal gjennom sin virksomhet sette kommunen og samarbeidspartnere best mulig i stand til å gjennomføre en helhetlig og lokal tilpasset politikk for boligetablering og opprettholdelse av et boforhold for vanskeligstilte på boligmarkedet." 38 Bl.a. følgende mål er formulert for vanskeligstilte på boligmarkedet: 39 "Vanskeligstilte på boligmarkedet skal ytes nødvendig assistanse til å etablere seg og kunne bli boende i en tjenlig bolig." Om kriteriene for tildeling av ordinær kommunal utleiebolig står det i handlingsprogrammet under delmål (første kulepkt.) at: "Tildeling av ordinær kommunal utleiebolig foretas etter et regelverk etablert på slutten av åtti-tallet og revidert noen ganger i ettertid, sist i På bakgrunn av bl.a. endring i søkersammensetning, husstandssammensetning og økonomiske variabler er det behov for en revisjon av regelverket. Slik sak fremmes for politisk behandling parallelt med boligmeldingen." 38 Jf. handlingsprogrammets "Fokusområde 2: Vanskeligstilte på boligmarkedet" (første avsnitt). 39 Jf. mål 2.1 (hovedmål for "Fokusområde 2: Vanskeligstilte på boligmarkedet"). Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

33 Når det gjelder ventetid for å få tildelt kommunal utleiebolig, så er det i handlingsprogrammet nedfelt en målsetning om: "Korte ventetider for å få tildelt utleiebolig" 40 Og videre derunder mål om flere tilgjengelige utleieboliger gjennom: - "Nye kommunale utleieboliger (10 pr. år i økonomiplanperioden) (Byrådet har nylig vedtatt bygging av to nye utleieboliganlegg med ferdigstillelse 07) - Sammen med Husbanken søke å remobilisere boligbyggelagene vha forbedrede tilskuddsordninger. (Husbanken skal i løpet av våren foreta en gjennomgang av erfaringene og effekten av reduserte boligtilskudd til utleieboliger.) - Nye utleieboliger skal i størst mulig utstrekning etableres i bydeler med lav dekning av slike - Gjennom de siste årene har en stor andel av boligene årlig blitt tildelt flyktninger via MOKS. Andelen slike boligtildelinger skal søkes opprettholdt på 25 %. - Anmode Kommunal- og regionaldepartementet om å øke husbanktilskuddet til investeringsstøtte til gjennomsnittlig 30 %." Budsjett- og økonomiplaner Av budsjett- og økonomiplanene fremlagt i 2009, 2010 og kjenner vi igjen følgende overordnede målsetting for tjenesteområde 9 - Bolig fra Boligpolitisk handlingsprogram for Bergen : "Vanskeligstilte på boligmarkedet skal ytes nødvendig assistanse til å etablere seg i og bli boende i en tjenlig bolig". 3.4 Forventede fremtidige utfordringer på det boligsosiale området Kommunens forpliktelser etter sosialtjenesteloven på det boligsosiale området vil, sammen med forventet utvikling i boligsosiale behov, være styrende for de boligsosiale utfordringene som kommunen og Boligetaten kan vente seg i fremtiden. Fra sosialtjenesteloven henter vi derfor revisjonskriteriet, jf. tidligere under pkt : "Formålet med denne loven er a) å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre." Boligetatens fremtidige utfordringer vil videre være en konsekvens av retningslinjene som bystyret har gitt og gir i fortsettelsen for Boligetatens boligsosiale arbeid. De gjeldende retningslinjene for behandling av søknader om ordinære utleieboliger er utførlig redegjort for under pkt. 3.1 og blir ikke gjentatt her. 40 Jf. delmål Jf. budsjett- og økonomiplanperiodene , og Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

34 Når det gjelder den forventede utviklingen i boligsosiale behov i kommunen legger vi til grunn at denne i hovedsak vil være styrt av følgende to forhold: Utvikling i antall personer som er vanskeligstilte i boligmarkedet, inkl. utvikling mht. antall flyktninger som kommunen påtar seg å bosette (prioritert gruppe ved tildeling av kommunale boliger) Forventet prisutvikling i boligmarkedet i kommunen Forventninger knyttet til fremtidige boligsosiale behov i kommunen vil utgjøre et sammenligningsgrunnlag og dermed et slags kvantitativt revisjonskriterie for i hvilken grad det etablerte boligsosiale tilbudet og eventuelle planlagte og iverksatte tiltak vil være tilstrekkelig for å møte de fremtidige utfordringene på området. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

35 4 FAKTABESKRIVELSE Vi gjør i dette kapittelet rede for faktaene som ligger til grunn for våre vurderinger av problemstillingene i prosjektet. I kapitlene beskriver vi med utgangspunkt i gjennomførte intervjuer, dokumentanalyse og stikkprøvekontroll av saksmapper Boligetatens prosedyrer for behandling av ulike søknader knyttet til bolig. Videre redegjøres det for etatens oppfølging av søkere i boligkø og oppfølging av leietakere ved utløp av leiekontrakt. I beskriver vi fremtidige utfordringer og iverksatte tiltak for henholdsvis tiltakene bolig, kommunal bostøtte og finansiering. Under 4.10 presenteres utvalgte KOSTRA-tall. 4.1 Boligetatens behandling av søknader om bolig I underkapitlene presenteres innhentede fakta vedrørende henholdsvis: Boligetatens prosedyrer for behandling av søknad om bolig Kriterier som Boligetaten vektlegger ved innvilgelse av søknad om bolig Innvilgede søknader om bolig (mappegjennomgang) Kriterier som Boligetaten vektlegger ved avslag på søknad Avslåtte søknader om bolig (mappegjennomgang) Boligetatens prosedyrer for behandling av søknad Personer som søker om kommunal utleiebolig sender som hovedregel selv inn søknad på Boligetatens eget søknadsskjema, og saksbehandler i etaten behandler søknaden. 42 Saksbehandlerne ved seksjon for bolig og bostøtte i Boligetaten viser til at retningslinjene for hvordan etaten skal behandle søknader er vedtatt av bystyret. Dersom saksbehandler finner at søker oppfyller bystyrets kriterier for å få leie ordinær kommunal utleiebolig, innvilges søknaden. Innvilget søknad gir som hovedregel 3 - års leiekontrakt når det foreligger ledig bolig og det er blitt søkers tur til å få tildelt bolig. 43 Krav om dokumentasjon av opplysninger i søknad I følge leder for seksjon for bolig og bostøtte krever Boligetaten at søker dokumenterer opplysningene i søknad, som inntekt, evt. oppsigelse av arbeid, at søker sover hos venner, har gyldig opphold i Norge osv. I tillegg har saksbehandler kontakt med NAV angående blant annet størrelser på trygdeutbetalinger. Dette bekreftes av intervjuet saksbehandler i Boligetaten. I følge seksjonsleder undersøker saksbehandler i tillegg om søkerne har klart å skaffe den siste boligen de bodde i/bor i selv. Det foreligger imidlertid ingen rutiner for å kontrollere om en søker generelt har evne til å skaffe bolig. Men dersom Boligetaten har tilgang til informasjon om at en søker flere ganger har klart å skaffe bolig selv, kan etaten konkludere med at dette er noe som søker mestrer og på den bakgrunn gi avslag på søknad om bolig. 42 Noen søkere får hjelp av andre til å fylle ut skjema, eksempelvis sosialtjenesten i NAV eller MOKS. 43 Saksbehandler opplyser at i tilfeller hvor Boligetaten har dokumentasjon på at søker tidligere har leid kommunalt og ødelagt boligen på grunn av for eksempel rusproblem, kan etaten innledningsvis tildele en 5- måneders leiekontrakt som senere eventuelt forlenges til 3 år. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

36 Boligsamtale I tilfeller hvor det kan være aktuelt å innvilge søknad, har saksbehandlerne, i følge seksjonsleder og saksbehandler, samtale med boligsøkerne. Hensikten er å kartlegge om søkerne er i målgruppen for å leie kommunalt, søkers boligbehov og bokarriere, og om det er behov for booppfølging. I tillegg får søkerne en orientering om mulighetene og begrensningene ved Boligetatens tjenester når det gjelder blant annet typer av utleieboliger, at søker kun får ett tilbud om bolig, og eventuelle andre forhold. For søkere som har problemer med å stille til samtale, for eksempel på grunn av rusmisbruk, kan Boligetaten erstatte samtalen med sosialrapport. Krav om booppfølging I følge seksjonsleder kan Boligetaten i noen saker stille krav om at søker får booppfølging av NAV for at søker skal kunne få leie bolig. To av de tre sosialsjefene som vi intervjuet har opplevd at Boligetaten i noen saker stiller vilkår om booppfølging, men uten at etaten informerer boopppfølgingstjenesten om dette på forhånd. Leder av seksjon for sosial og barnevern (ved tidligere BHI) bekreftet i intervju at tjenesten hadde meldt fra til BHI om Boligetatens praksis på dette området, men han opplyste at han ikke hadde kjennskap til om dette var et gjentagende problem. En av sosialsjefene vurderte for øvrig denne praksisen slik at brukers rett til bolig var gjort avhengig av at en tredjepart (NAV) yter en tjeneste, og mente derfor at denne praksisen var forvaltningsrettslig feil. Boligsjefen gir uttrykk for at siden boligsøkerne skal bosettes i eksisterende bomiljø, må Boligetaten ha et perspektiv ved tildeling av bolig som også omfatter hensynet til bomiljøet og ikke kun søker. Han opplyser at han er ukjent med praksisen som sosialsjefene beskriver, men bemerker at Boligetaten ikke skal treffe vedtak på en slik måte. Han tilføyer at dersom sosialtjenesten har opplevd en slik saksbehandlingsprosess, kan det ha å gjøre med at Boligetaten kan ha bedt søker om å kontakte sosialtjenesten vedrørende booppfølging, og så har søker ikke gjort dette, eller det kan ha vært kommunikasjon mellom Boligetaten og sosialtjenesten, men tjenesten har ikke oppfattet den som tilstrekkelig formell eller kommunikasjonen har involvert forskjellige personer. Boligsjefen opplever at Boligetaten har god kommunikasjon med noen av sosialtjenestene og dårligere kommunikasjon med andre. Han er for øvrig enig i at sosialtjenesten er tredjepart når det gjelder Boligetatens krav til tjenesten om det å gjøre bolig egnet for boligsøker gjennom booppfølging. Informasjon i vedtaksbrev Det fremgikk ikke av de gjennomgåtte saksmappene hvorvidt søkerne fikk skriftlig informasjon om klagerett og klagefrist. Saksbehandlerne opplyser imidlertid om at ved utskrift av brev med vedtak i søknad om bolig, følger det automatisk med en skriftlig orientering om rett til og tidsfrist for å klage og hva som ikke kan påklages. 44 På forespørsel fikk vi utlevert en utskrift med ovennevnte informasjon Kriterier som Boligetaten vektlegger ved innvilgelse av søknad Seksjonsleder viser til at for at søker skal få innvilget søknad om bolig, må søker ha inntekt som faller innenfor fastsatte inntektsgrenser, være uten bolig eller uten tilfredsstillende bolig, ikke kunne skaffe bolig selv, samt være sosialt vanskeligstilt. Søker må også ha bodd i Bergen kommune i 1 år for å kunne få innvilget søknad. Hvorvidt Boligetaten vurderer en person som 44 For eksempel boligens beliggenhet, at leiligheten ikke har altan etc. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

37 sosialt vanskeligstilt, har i følge seksjonsleder sammenheng med situasjonen vedkommende befinner seg i. Sosialt vanskeligstilte kan for eksempel være sosialklienter, trygdede med lave ytelser, kriminelle og personer med rusproblem. I følge seksjonsleder og saksbehandler hender det at Boligetaten innvilger søknad om bolig selv om kriteriene ikke er oppfylt. Et eksempel er en søker som på søknadstidspunkt gir inntrykk av å klare seg greit, for eksempel har fått arbeid, men hvor søkers historie tyder på at den gode perioden ikke kommer til å vare for eksempel fordi vedkommende har vanskeligheter med å holde på arbeid. Noen grupper av personer har i følge seksjonsleder rett til kommunal bolig. Dette gjelder flyktninger (formidlet av MOKS) som kommunen har påtatt seg å bosette og som ikke bosetter seg privat. Videre gjelder det for personer fra botreningssenteret, dvs. rusmisbrukere som trenes til å bo. DUE - prosjektet for barnevernsbarn kan i følge seksjonsleder få fem boliger i året og i tillegg skal unge flyktninger som har vært i barnevernstiltak prioriteres for innvilgelse av søknad om bolig. Boligsjefen viser til at etaten i tillegg må prioritere andre grupper hvor kommunens øvrige apparat yter tjenester overfor søker, dersom dette er en forutsetning for at de andre kommunale tjenesteyterne skal kunne gi sine tjenester. Dersom søker hevder at boligen som søker bor i på søknadstidspunktet ikke er tilfredsstillende, må søker i følge seksjonsleder dokumentere dette. Hun vurderer erklæringer fra sosialtjenesten og helsestasjonene som bedre enn legeerklæringer, da disse etatene kan gå på hjemmebesøk og få kartlagt faktiske boforhold. Seksjonsleder forteller at med unntak av størrelse på og utforming av en bolig i forhold til husstandsstørrelse og funksjonshemninger, er det likevel vanskelig for Boligetaten å vurdere om en bolig kan regnes som tilfredsstillende eller ikke. Boligetaten tillegger for eksempel ikke vekt at søkers lege vurderer at søkers dårlige helse kan skyldes forhold ved boligen, uten at legen eller andre har besiktiget boligen Innvilgede søknader om bolig (mappegjennomgang) Av de 21 søknadene om bolig fra 2009 som vi plukket ut for stikkprøvekontroll, var 8 innvilget. For 2 av de 8 innvilgede boligsøknadene fremgikk det ikke av saksmappen om Boligetaten hadde gjennomført boligsamtale med søkerne. Dette gjaldt en søker som satt i fengsel samt et ektepar hvor sosialtjenesten bekreftet søkers uegnede boforhold og ba om at Boligetaten behandlet søknaden som hastesak. Søkernes bakgrunn og begrunnelser for søknad For de 8 innvilgede søknadene som er gjennomgått vises i tabellen hvordan søkerne fordeler seg med hensyn til kjønn, sivilstatus og barn/ikke barn. Tabell 1: Innvilgede søknader - Oversikt over søkernes kjønn og sivilstatus, jf. søknadsskjema Søkers kjønn Mann Kvinne Sivilstatus Ugift Skilt/ Separ. Gift/ Samb. Ugift Skilt/ Separ. Antall søkere i kategori: Gift/ Samb. - med barn= mb 1 mb - 2 mb uten barn = ub 3 ub - 1 ub 1 ub - - Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

38 Utover det som fremgår av tabellen kan det opplyses at to av de gifte søkerne var i alderen år. Det ene paret hadde tre hjemmeboende barn under 18 år, det andre paret tre hjemmeboende barn under 18 og ett hjemmeboende som hadde fylt 18 år. Den tredje søkeren som var gift var eldre enn 60 år. De fem ugifte søkerne var alle i alderen år. En av de ugifte søkerne (mann) hadde ett barn under 18 år som han ikke hadde samværsavtale med. De ulike søkernes bosituasjon på søknadstidspunktet fremgår av nedenstående tabell. Tabell 2: Innvilgede søknader - Oversikt over søkernes bosituasjon på søknadstidspunktet 45 Søker \ Boforhold Leier Annet Mann, ugift mb (1) - Hos venner / hospits Mann, ugift ub - Fengsel (soning) Mann, ugift ub X 1 - Mann, ugift ub - Hos venner / foreldre / ute Mann, gift/samb. mb (3) X 1 - Mann, gift/samb. mb (3 + 1) - Bor midlertidig i 2 stk 1-roms leilighet Mann, gift/samb. ub X - Kvinne, ugift ub - Hospits siste halvår (X 1 : 1-roms leilighet) Vi ser av oversikten at fire av søkerne som fikk innvilget søknad om bolig disponerte bolig på søknadstidspunktet. Tre av dem leide bolig, mens en av søkerne bodde "midlertidig" med familien sin i 2 stk 1-roms leiligheter. Videre var det en søker som sonet en kortere fengselsdom og en søker som hadde bodd på hospits det siste halvåret. Og så var det to søkere som vekselvis bodde hos venner og henholdsvis på hospits eller hos foreldre/ute. Søkernes husstandsstørrelse er avgjørende for hva som settes som inntektsgrense for å kunne få innvilget søknad om kommunal bolig. Tabellen på neste side viser i tillegg til husstandsstørrelse, hovedinntektskilde, årsinntekt, gjeld og relevant inntektsgrense for den enkelte søker. 45 I tillegg til "Leier" og "Annet" inneholder Boligetatens søknadsskjema kategoriene "Eier" og "Bor hos familie", men disse kategoriene var ikke benyttet av de aktuelle søkerne og er derfor ikke tatt med i tabelloversikten. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

39 Tabell 3: Innvilgede søknader - Oversikt over søkernes husstandsstørrelse, hovedinntektskilde, årsinntekt, gjeld og relevant inntektsgrense for innvilgelse av søknad om kommunal bolig Gjeld 47 Søker \ Div. "variabler" Husstands- Hoved- Årsinntekt Inntektsgrense størrelse inntektskilde 46 for kommunal bolig 48 Mann, ugift mb (1) 1 Sosialhjelp Mann, ugift ub 1 Sosialhjelp X Mann, ugift ub 1 Attføring Mann, ugift ub 1 Rehabiliterings penger Mann, gift mb (3) 5 Introduksjonsstønad (MOKS) / Sosialhjelp (ektefelle) Mann, gift mb (3 + 1) 6 Introduksjonsstønad (MOKS) + Supplerende sosialhjelp Mann, gift ub 2 Trygd / Arbeid og trygd (ektefelle) Sosialhjelp (ektefelle) (ektefelle) 50 Kvinne, ugift ub 1 Sosialhjelp X Vi ser av tabellen at av de åtte søkerne som fikk søknadene innvilget, oppga tre søkere sosialhjelp som hovedinntektskilde. Blant de øvrige fem søkerne var det dessuten en som mottok sosialhjelp som supplerende stønad i tillegg til introduksjonsstønad, mens en annen søker som også hadde introduksjonsstønad som hovedinntekt hadde ektefelle som mottok sosialhjelp. De resterende tre søkerne hadde statlige ytelser fra NAV, henholdsvis attføring, rehabiliteringspenger og trygd, som hovedinntektskilde. Ektefellen til vedkommende som hadde trygd som hovedinntektskilde hadde for øvrig både arbeidsinntekt og trygd, men trygden opphørte sommeren Samtlige av søkerne, med unntak av ekteparet uten barn, oppfylte inntektskriteriene for innvilgelse av søknad om bolig. Det nevnte ekteparet ville imidlertid noen måneder etter innsendt søknad få redusert sin trygd slik at inntektskravet dermed ville bli oppfylt. I søknadsskjemaet for kommunal bolig blir søkerne spurt om en begrunnelse for søknaden utover å opplyse om økonomiske forhold. Nedenstående tabell viser oppgitte begrunnelser for de åtte søkerne som fikk innvilget sine søknader. Noen av søkerne oppga mer enn en begrunnelse for søknaden. Siste kolonne angir om søkerne har utdypet årsaken(-e) til at det søkes om kommunal bolig. 46 Beregnet ved å multiplisere oppgitt brutto månedsinntekt med 12. For sosialhjelp er det disponibel årsinntekt, dvs. livsoppholdsstønaden multiplisert med 12, som er oppgitt. 47 X betyr at søker har oppgitt å ha gjeld, men at det ikke fremgår av søknadsskjema eller dokumentasjon i saksmappe hvor stor gjelden er. 48 Inntektsgrensene som er oppført gjaldt for Ektefelle hadde månedlig trygdeutbetaling på kr og lønn på kr Førstnevnte opphørte sommeren 2009 og det er derfor i beløpet på kr kun lagt til grunn trygd for seks måneder. 50 Søker har hatt gjeld, men gjelden er slettet gjennom gjeldsordning. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

40 Tabell 4: Innvilgede søknader - Begrunnelse for søknad om kommunal bolig utover dårlig økonomi Separasjon/ Skilsmisse Sykdom Uten egen bolig For liten bolig Dårlig standard Andre årsaker Mann, ugift mb X X (1) Mann, ugift ub X X Mann, ugift ub X X X X Mann, ugift ub X X Mann, gift mb (3) X X 51 X Mann, gift mb (3 + 1) X X 52 Mann, gift ub X Kvinne, ugift ub X X Utdypning av årsaker Det fremgår av oversikten at mangel på eller mangel ved egen bolig er den gjennomgående begrunnelsen for søknadene om kommunal bolig. Riktignok hadde en av de åtte søkerne som fikk innvilget kommunal bolig begrunnet søknaden med sykdom og ikke mangel på eller mangel ved egen bolig. Utdyping av årsaker til søknad Seks av de åtte søkerne som fikk innvilget sine søknader hadde gitt utdypende opplysninger om hvorfor de søkte kommunal bolig. En søker hadde ikke egen bolig, bodde hos venner og på hospits og hadde rusproblem. Søker hadde et barn, men var uten samværsavtale på grunn av at han ikke hadde egnet bolig. En søker hadde ikke egen bolig og skulle løslates fra fengsel noen få dager etter søknadstidspunkt. Søker hadde tidligere forsøkt å få bolig i det private leiemarkedet uten å lykkes. Utekontakten i Bergen bekreftet at søker var deltaker i DUE - tiltaket fordi han trengte hjelp til å finne bolig og jobb. DUE - tiltaket ba om at Boligetaten prioriterte søker. En søker var somatisk syk og psykisk utviklingshemmet, hadde søkt om uførepensjon, hadde behov for støttekontakt og oppfølging av helsearbeider, og arbeidet i vernet bedrift. Søker oppga å ha for liten bolig, med dårlig standard. Søknaden var vedlagt uttalelse fra forvaltningsenheten. En søker hadde ikke egen bolig, bodde hos venner/familie/ute, var rusmisbruker, og skulle begynne i behandling. En søker hadde fått innvilget familiegjenforening med ektefelle og tre barn, og bodde i en bolig som var for liten for alle. UDI bekreftet oppholdstillatelse. 51 Familiegjenforening 52 Familiegjenforening Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

41 En søker hadde ikke egen bolig, hadde fått innvilget familiegjenforening med ektefelle og 4 barn. Sosialtjenesten bekreftet at familien, med "dagens" bosituasjon, ikke hadde mulighet til å bo sammen og ba om at søknaden ble behandlet som hastesak. En søker var syk og oppga "nåværende" bolig som uegnet på grunn av helseproblem. Søker og søkers ektefelle hadde bruttoinntekt på henholdsvis og 34666, hvorav trygd på ville opphøre sommeren En søker hadde ikke egen bolig og bodde på hospits. NAV oversendte søknaden til med bekreftelse på søkers bosituasjon og at søker mottok økonomisk sosialhjelp til livsopphold. Boligetatens begrunnelser for innvilgelse av søknader om bolig For 7 av de 8 innvilgede søknadene i saksmappegjennomgangen viser Boligetaten i sitt svar til at søkerne "tilfredsstiller kriterier" for å få innvilget søknad om bolig. Det fremgikk ikke av vedtakene i saksmappene at det var bystyrets kriterier som søknadene tilfredsstilte. For søknaden som er innvilget selv om husstandens inntekt overstiger fastsatt inntektsgrense, skriver Boligetaten at det er gjort unntak fra vilkårene om inntektsgrensen på bakgrunn av at søker i løpet av året ville få inntekten betydelig redusert. Saksbehandlingstid Saksbehandlingstiden for fire av de åtte innvilgede søknadene var mellom halvannen og to måneder. For søker som skulle begynne i rusbehandling var saksbehandlingstiden på ca tre og en halv måned. Søknaden hvor Boligetaten dispenserte fra inntektsgrensene, tok rundt fire og en halv måned å behandle. For søker som sonet kortere fengselsdom og som deltok i kommunens DUE-prosjekt var saksbehandlingstiden fem dager. En av søkerne som hadde fått familiegjenforening hadde ikke tilgang til bolig hvor det var mulig for familien å bo sammen. Etter at sosialtjenesten hadde bedt Boligetaten om å behandle vedkommendes sak som en hastesak ble søknaden behandlet i løpet av tre dager. Estimert ventetid bolig Syv av de åtte søkerne som fikk innvilget sine søknader om kommunal bolig fikk i svaret fra Boligetaten opplyst at estimert ventetid på bolig er på to år. Av disse fikk seks av søkerne et kønummer på rundt 350, mens søker som hadde fire hjemmeboende barn fikk kønummer 38. Søker som hadde tre hjemmeboende barn fikk ikke opplyst ventetid fra Boligetaten ved innvilgelse av søknaden, men i likhet med søker for den andre flyktningfamilien fikk vedkommende søker et lavt kønummer (36). Faktisk ventetid bolig Ved tidspunkt for saksmappegjennomgangen hadde tre av søkerne fått tilbud om bolig. Blant de tre var de to søkerne som var gift, hadde henholdsvis tre og fire hjemmeboende barn og hadde fått lave kønumre, dvs. henholdsvis nr. 36 og 38. Sistnevnte fikk tilbud om ny bolig etter 10 dager, mens førstnevnte måtte vente 95 dager på tilbud om bolig. Den tredje søkeren som hadde fått tilbud om bolig fikk dette etter en ventetid på 20 dager. Vedkommende søker avslo imidlertid tilbudet. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

42 4.1.4 Kriterier som Boligetaten vektlegger ved avslag på søknad Vanskeligstilthet I følge leder for seksjon for bolig og bostøtte avslo Boligetaten 386 søknader om bolig i Både seksjonsleder og saksbehandler viser til at dersom søker ikke er vanskeligstilt på andre måter enn økonomisk, dvs. utelukkende faller under inntektsgrensene for innvilgelse av søknad om bolig, medfører dette avslag. 53 Saksbehandler føyer til at det at søker har jobb og ikke synlige kjennetegn på å være vanskeligstilt, er en hovedregel for avslag. Tidligere utkastet Seksjonsleder viser videre til at dersom søker er kastet ut av kommunal utleiebolig, foreligger en karantenetid på 1 år før vedkommende igjen kan få leie kommunalt. Gjeld til Bergen kommune I følge boligsjefen og leder ved seksjon og bolig og bostøtte er det et krav at boligsøkere skal gjøre opp eventuell gjeld til Bergen kommune før tildeling av ny bolig. De intervjuede sosialsjefene opplever imidlertid at boligsøkere som har gjeld til kommunen også får avslag på søknad, dvs. de får ikke bli registrert i boligkø for senere tildeling av bolig. Leder ved seksjon for sosial og barnevern ved BHI bekrefter at sosialtjenesten har meldt fra om at uoppgjorte restanser til kommunen hindrer registrering i boligkø hos Boligetaten Boligsjefen uttaler at det bør være anledning til å være registrert som boligsøker og samtidig betjene gjeld. Dårlige og/eller midlertidige boliger I følge seksjonsleder for bolig og bostøtte er det vanskelig å vurdere om en bolig som søker bor i på søknadstidspunkt er tilfredsstillende eller ikke. Hun foretrekker i den forbindelse erklæringer fra sosialtjenesten og blant annet helsestasjoner fremfor for eksempel legeerklæringer, da disse etatene kan gå på hjemmebesøk og dokumentere faktiske boforhold. En av sosialsjefene forteller at personer som har dårlig eller midlertidig bolig får avslag av Boligetaten på søknad om ordinær kommunal utleiebolig. Leder ved seksjon for sosial og barnevern BHI har ikke den senere tid fått tilbakemelding fra sosialtjenesten om at dette fortsatt er et problem, men har samtidig som utgangspunkt at det er sosialtjenesten som sitter med kunnskap om hva som er egnet bolig og dermed om bruker har behov for å stå i kø for leie av kommunal bolig. Boligsjefen opplyser at han ikke kan kommentere påstandene om at Boligetaten og sosialtjenesten kan ha ulike syn på hva som regnes som akseptable boforhold og at sosialtjenesten har opplevd at boligsøkere ikke får stå i boligkø selv om de i følge tjenesten bor svært dårlig. Men i utgangspunktet vektlegger Boligetaten uttalelser fra andre organer eller miljø som har kompetanse på bolig, som for eksempel brannvesenet. Han antar samtidig at saksbehandlere innenfor sosialtjenesten både har nødvendig kompetanse og innsikt i 53 Seksjonsleder viser for øvrig til at ledelsen ved Boligetaten oppfatter inntektsgrensene for å kunne få innvilget søknad om bolig som høye, og har derfor foreslått å senke grensene. Seksjonsleder illustrerer ved å vise til at flere av saksbehandlerne ved Boligetaten faller innenfor inntektsgrensene for å kunne få leie ordinær kommunal bolig i Bergen. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

43 klienters behov, men stiller samtidig spørsmål om løsningen på de beskrevne boligproblemene ligger hos den aktuelle utleieren, i andre deler av utleieboligmarkedet eller i en kommunal leilighet Avslåtte søknader om bolig (mappegjennomgang) Av de 21 søknadene om bolig som vi trakk ut for stikkprøvekontroll, gikk vi gjennom 13 avslag. I følge de gjennomgåtte saksmappene gjennomførte Boligetaten boligsamtale for fem av søkerne som fikk avslag. Søkernes bakgrunn og begrunnelser for søknad For de 13 avslåtte søknadene som er gjennomgått vises i tabellen nedenfor hvordan søkerne fordeler seg med hensyn til kjønn, sivilstatus og barn/ikke barn. Tabell 5: Avslåtte søknader - Oversikt over søkernes kjønn og sivilstatus, jf. søknadsskjema Søkers kjønn Mann Kvinne Sivilstatus Ugift Skilt/ Separ. Gift/ Samb. Ugift Skilt/ Separ. Antall søkere i kategori: Gift/ Samb. - med barn= mb 1 mb - 1 mb 1 mb 1 mb 1 mb - uten barn = ub 2 ub - 1 ub 2 ub 1 ub 2 ub Ni av de tretten søkerne som fikk avslått sine søknader om bolig var i alderen år, de øvrige var eldre. Søkernes bosituasjon på søknadstidspunktet fremgår av nedenstående tabell. Tabell 6: Avslåtte søknader - Oversikt over søkernes bosituasjon på søknadstidspunktet Søker \ Boforhold Eier bolig Leier Bor hos familie Annet Mann, ugift mb (2) - - X 3 - Mann, ugift ub - X Mann, ugift ub Bo- og servicesenter (midlertidig) Mann, gift/samb. mb (1) - X X - Mann, gift/samb. ub X Kvinne, ugift mb (1) Bor hos søster Kvinne, ugift ub - X Kvinne, ugift ub Bor i mors leilighet (mor har flyttet) Kvinne, skilt/sep. mb (1) - X Kvinne, skilt/sep. ub Bor hos venninner Kvinne, gift/samb. mb (1) - X Kvinne, gift/samb. ub - - X - Kvinne, gift/samb. ub Bor hos mor/hytte (X 1 : 1-roms leilighet, X 2 : 2-roms leilighet, X 3 : Barna bor hos mor) Søkeren som eide bolig, hadde delt den med fraskilt ektefelle. På søknadstidspunkt var boligen lagt ut for salg. Fem av de tretten søkerne leide bolig i det private markedet. Seks av de tretten søkerne hadde på søknadstidspunkt en bosituasjon knyttet til familie. Det gjaldt, i tillegg til de tre søkerne som hadde krysset av for "Bor hos familie", tre søkere som hadde krysset av for "Annet". Av søkerne som hadde krysset av for sistnevnte, bodde en søker Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

44 hos en søster, en annen dels hos mor og dels i en hytte og en tredje bodde i sin mors leilighet (som mor hadde flyttet ut fra). Tabell 7: Avslåtte søknader - Oversikt over søkernes husstandsstørrelse, hovedinntektskilde, årsinntekt, gjeld og relevant inntektsgrense for innvilgelse av søknad om kommunal bolig Søker \ Div. "variabler" Mann, ugift mb (2) Husstandsstørrelse 1 voksen (søker har 2 barn, men har ikke samvær på søknadstidspunkt) Hovedinntektskilde Årsinntekt Gjeld Arbeid kr "En del inkassogjeld" Inntektsgrense for kommunal bolig 56 kr Mann, ugift ub 1 voksen Sosialhjelp kr "Stor gjeld" kr Mann, ugift ub 1 voksen Trygd kr Ja kr Mann, gift/samb. mb (1) 2 voksne og 1 barn Ikke oppgitt kr Arbeid og trygd kr Ikke oppgitt for ektefelle Mann, gift/samb. ub 2 voksne Arbeid og trygd kr Ikke oppgitt for samboer Kvinne, ugift mb (1) 1 voksen og 1 barn Kvinne, ugift ub 1 voksen Trygd, sosialhjelp og bostøtte (statlig) Arbeid kr (Disponibel inntekt) kr ("Disponibel inntekt": trygd og bostøtte) "Høyt boliglån" kr (Studielån) kr kr kr kr Kvinne, ugift ub 1 voksen Trygd kr Nei kr Kvinne, skilt/sep. mb (1) 1 voksen og Trygd Ikke oppgitt Ikke oppgitt kr barn Kvinne, skilt/sep. ub 1 voksen Arbeid kr Nei kr Kvinne, gift/samb. mb (1) 2 voksne og 1 barn Nei kr Hjemme med sykt barn - Samboer: Arbeid Usikker på egen inntekt - Samboer kr Kvinne, gift/samb. ub 2 voksne Studielån kr Nei kr Kvinne, gift/samb. ub 2 voksne Trygd kr Samboer kr Ja kr Det fremgår av tabelloversikten at av de tretten søkerne som fikk avslag, var det sju som oppga trygd som inntektskilde: Fem av disse oppga trygd som hovedinntektskilde og så var det to søkere som oppga både arbeid og trygd som hovedinntektskilder. Den ene av disse to hadde ca. 60 % av inntekten sin fra arbeid og resterende 40 % fra trygd. Den andre hadde 54 Beregnet ved å multiplisere oppgitt brutto månedsinntekt med 12. For sosialhjelp er det disponibel årsinntekt, dvs. livsoppholdsstønaden multiplisert med 12, som er oppgitt. Alle beløp er avrundet til nærmeste tusen kr. 55 X betyr at søker har oppgitt å ha gjeld, men at det ikke fremgår av søknadsskjema eller dokumentasjon i saksmappe hvor stor gjelden er. 56 Inntektsgrensene som er oppført gjaldt for Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

45 oppgitt både trygd og arbeid som inntektskilder uten at det fremgikk av saksmappen hva som var hoved- og supplerende inntektskilde. I tillegg til søker som hadde oppgitt både arbeid og trygd som inntektskilder var det tre søkere som oppga arbeid som hovedinntektskilde. Av de tre øvrige søkerne var det en som oppga at hun var hjemmeværende med sykt barn og usikker på egen inntektskilde og inntekt, mens de to siste søkerne oppga henholdsvis studielån og sosialhjelp som hovedinntektskilde. For 11 av de 13 søkerne forelå det i saksmappene opplysninger om søkernes månedlige brutto eller disponible inntekt. 5 av de 11 søkerne var imidlertid gift eller samboende og kun tre av disse søkerne hadde oppgitt inntekt og inntektskilde for ektefelle eller samboer. Ut ifra opplysningene som lå i saksmappene var det i hvert fall åtte av søkerne som oppfylte Boligetatens inntektsgrenser for tildeling av kommunal bolig. Nedenstående tabell gir en oversikt over hvordan søkerne som fikk avslag hadde begrunnet sine søknader. I likhet med søkerne som fikk innvilget sine søknader har noen av søkerne som fikk avslag oppgitt mer enn en begrunnelse. Siste kolonne angir om søkerne har utdypet årsaken(-e) til at det søkes om kommunal bolig. Tabell 8: Avslåtte søknader - Begrunnelse for søknad om kommunal bolig utover dårlig økonomi Separasjon/ Skilsmisse Sykdom Uten egen bolig For liten bolig Dårlig standard Andre årsaker Mann, ugift mb (2) X X Mann, ugift ub X X Mann, ugift ub X Mann, gift/samb. mb (1) X X X Mann, gift/samb. Ub X X X Kvinne, ugift mb (1) X X X Kvinne, ugift ub X X X X Kvinne, ugift ub X Kvinne, skilt/sep. mb (1) X Kvinne, skilt/sep. ub X X Kvinne, gift/samb. mb (1) X X X X Kvinne, gift/samb. Ub X Kvinne, gift/samb. Ub X X Utdypn. a årsaker X X Utdypning av årsaker til søknad Av de tretten søkerne som fikk avslag var det ti som hadde gitt utdypende opplysninger om hvorfor de søkte om kommunal bolig, jf. kulepunktene nedenfor Jf. tabelloversikten ovenfra og ned. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

46 Ugift søker som bodde hos sin mor i en 2 - roms leilighet opplyste at han ikke hadde plass til å ha barna på besøk hjemme. Søker måtte derfor ha samvær med barna hos barnas mor. En søker leide 1 - roms leilighet til rundt kr 5000, oppga at de andre i boligen bråket, at det trakk fra vinduene og at boligen hadde for lite varmt vann. Søker var sosialhjelpsmottaker med en disponibel inntekt på rundt kr 5000 i måneden, stor gjeld og behov for lav husleie. Søker hadde sagt opp boligen. En søker hadde tidligere hatt kommunal bolig, men mistet den noen år tidligere. Søker var uten fast bosted, bodde i bo - og omsorgssenter (hospits) og vil få booppfølging fra NAV dersom Boligetaten innvilget søknad. Søker hadde brutto månedsinntekt på rundt kr En søker lå i separasjon, fellesboligen var lagt ut for salg, men søker regnet ikke med at salget ville bidra med egenkapital. Søker hadde prøvd å få tak i leiebolig, men oppga at det var vanskelig pga. at søker var blind og hadde hund. Søker hadde trygd og lønnsinntekt på til sammen ca. kr brutto i året. En søker hadde brutt med samboeren og bodde hos et søsken. Søker oppga en brutto årsinntekt på kr En søker hadde lang sykdomshistorie med psykisk og somatisk sykdom og traumatiske oppvekstforhold, vanskeligheter med å fungere i arbeidslivet og behov for langvarig oppfølging av psykolog. Problemene var dokumentert ved legeattest. Søker hadde stor gjeld i forbindelse med sykdommen og oppga å være nær konkurs. Søker hadde brutto inntekt på ca. kr i året. På søknadstidspunkt leide søker en 2- roms leilighet med husleie på kr pr måned. Søker ville si opp boligen på grunn av sin økonomiske situasjon, og oppga å ikke ha råd til tilsvarende bolig. En søker var psykisk og somatisk syk og hadde store deler av livet, deriblant de siste 12 årene, bodd sammen med sine foreldre i leiligheten hun nå søkte om å få bo i. Moren hadde flyttet ut og søker hadde bruttoinntekt på rundt kr i året. En søker oppga å tidligere ha søkt kommunal bolig med avslag, vært på mange visninger uten å lykkes, og kunne ikke lenger bo "rundt omkring" hos blant annet venninner. Søker hadde brutto årsinntekt på rundt kr En søker oppga å bo i liten, fuktig leilighet, hadde prøvd å skaffe annen bolig selv, men opplevde det som umulig. Søker leide en 2 roms leilighet, hvor ektefelle var hjemmeværende med sykt barn. En søker var psykisk syk, dagpasient, uten egen bolig og bodde dels hos mor og dels i en hytte. Søker hadde inntekt på rett over kr brutto i året. Søkers mor hadde brutto årsinntekt på rundt kr Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

47 Boligetatens begrunnelser for avslag Boligetaten oppga begrunnelse for avslag på søknad om bolig i tolv av tretten tilfeller. I kulepunktene nedenfor gjengis i korte trekk begrunnelsene som var oppgitt. 58 Søker som hadde sagt opp bolig som han leiet fikk avslag på søknad om kommunal bolig med bakgrunn i opplysninger fra huseier om at oppsigelsen var ugyldig. Boligetaten mente derfor at søker hadde bolig. Avslag for søker som bodde midlertidig på hospits var begrunnet med at vedkommende skyldte kr i husleie til BBB fra tidligere leieforhold knyttet til kommunal bolig. Gjelden måtte gjøres opp før søker kunne tas inn i køen. Avslag for søker som dels bodde hos familie og dels bodde i leid bolig er av Boligetaten begrunnet med at søker hadde egen bolig og at ønske om kortere vei til arbeid og familie ikke var grunnlag for tildeling av kommunal bolig. Avslag for søker som var separert og eide bolig på søknadstidspunktet ble begrunnet med at søker ikke var sosialt vanskeligstilt. Videre ble det påpekt at etaten ikke hadde boliger for akutt utleie. Søker ble anbefalt å søke lån. Søker som hadde et barn og bodde hos søster etter brudd med samboer fikk avslag på søknad om bolig med bakgrunn i at hun i boligsamtale opplyste at hun hadde skaffet bolig på egen hånd. Avslag for ugift trygdet søker med lang og dokumentert sykdomshistorie og som oppfylte inntektskrav ble begrunnet med at søker hadde leid bolig og kunne fortsette leieforholdet tross leieøkning. Søker ble videre vurdert til selv å være i stand til å skaffe seg bolig, selv om hun mente dette ville bli for dyrt. Boligetaten vurderte ikke søker som sosialt vanskeligstilt, men ga en "betinget anbefaling" om å søke på nytt dersom vedkommende skulle bli bostedsløs. Søker som var ugift, trygdet og på søknadstidspunktet bodde i mors fraflyttede leilighet fikk avslag på sin søknad fordi hun etter søknadstidspunkt på egen hånd hadde klart å skaffe bolig som tilfredsstilte Boligetatens krav til antall rom og standard. Søker som var skilt, hadde et barn og oppga at boligen var for liten, fikk avslag på søknad om bolig fordi søker hadde bolig som tilfredsstilte Boligetatens normer for antall rom og standard i forhold til husstandens størrelse/behov. Avslag for søker som var skilt, uten barn, i arbeid og bodde hos venninner ble begrunnet med at søker ikke syntes å ha andre spesielle problemer, og at hun derfor ikke var i målgruppen for tiltaket. Søker ble gjort oppmerksom på det private leiemarkedet. 58 Jf. tabelloversikten ovenfra fra andre søker og ned. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

48 Søker som var hjemme med sykt barn og hadde ektefelle i arbeid fikk avslag på søknad om bolig fordi husstanden hadde egnet bolig. Et eventuelt fuktproblem måtte søker ta opp med utleier. Avslag for søker som hadde studielån som hovedinntektskilde ble avslått med bakgrunn i at studenter ikke er i målgruppen for kommunal bolig. Søker ble oppfordret til å søke bolig gjennom studentsamskipnaden. Søker som var trygdet og bodde dels hos mor og dels i hytte fikk avslag med bakgrunn i at husstanden hadde for høy bruttoinntekt. Etaten anbefalte søker å selge hytten dersom den var uegnet som helårsbolig, og undersøke muligheten for å kunne kjøpe bolig. Med unntak av to svarbrev, begrunnet Boligetaten i tillegg avslagene med henvisning til "gjeldende retningslinjer". Det fremgikk ikke av vedtakene i saksmappene som vi gikk gjennom hvilke retningslinjer Boligetaten henviste til. Saksbehandlingstid 59 Fem av de tretten avslåtte søknadene ble saksbehandlet i løpet av 4-7 dager, mens ytterligere fire søknader ble saksbehandlet innenfor et tidsrom på 2-3 uker. Saksbehandlingstiden for de 4 øvrige avslåtte søknadene var 37, 83, 95 og 177 dager. Mangelfull dokumentasjon av søknaden var årsaken til at det tok 177 dager å behandle den ene av søknadene. For de to søknadene som det tok ca 3 måneder å behandle fremgikk det ikke av saksmappene hva som var årsak til saksbehandlingstiden. Klagebehandling To av avslagene ble påklaget. For en av klagene forelå avslag fra klagenemnden 6 måneder etter innsendt klage. Den andre klagen ble henlagt en måned etter klagen, etter dialog mellom søker og Boligetaten (søker søkte lån og ungdomsbolig). 4.2 Oppfølging av søkere i boligkø Boligetatens prosedyrer for oppfølging av søkere i boligkø Etter at Boligetaten har innvilget søknad om bolig, blir søker plassert i boligkø og må i følge seksjonsleder fornye søknaden hver 4. måned for å fortsatt få stå i kø. Dersom søker, ved fornyelse, ikke er i samme situasjon som ved innvilgelse av bolig, kan søker bli tatt ut av køen og må sende ny ordinær søknad for eventuelt å bli tatt inn i igjen i køen. Søker stiller i så fall bakerst i køen. Av de åtte innvilgede søknadene fra mappegjennomgangen, hadde to av søkerne ikke fornyet sine søknader 4 måneder etter innvilgelse og registrering i boligkø. Boligetaten hadde tatt den ene søkeren ut av køen rundt sju måneder etter innvilgelse, men inn igjen etter beklagelse samt informasjon fra søker om at han fortsatt hadde behov for bolig. Ved gjennomgang av saksmapper i august 2010, hadde den andre søkeren ikke fornyet søknad på ca ett år. På spørsmål fra kommunerevisjonen bekreftet en av saksbehandlerne at søker fortsatt var registrert i boligkø. Hun opplyste samtidig at Boligetatens saksbehandlingssystem ikke 59 Oppgitt saksbehandlingstid inkluderer ikke eventuell tid medgått til klagebehandling. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

49 automatisk varsler saksbehandler om at det er tid for at en søker må fornye søknad og om at søker eventuelt ikke har bedt om fornyelse. Det er opp til den enkelte saksbehandler å holde slik oversikt ved å skrive ut lister over "egne" søkere, de siste datoene for fornyelse og evt. manglende fornyelser Kriterier som Boligetaten vektlegger for å ta boligsøkere ut av boligkø Samtlige av de intervjuede sosialsjefene i utvalget har opplevd at Boligetaten også tar boligsøkere som, i påvente av kommunal bolig, får dårlig eller det som sosialtjenesten betrakter som midlertidig bolig gjennom blant annet sosialtjenesten, ut av køen. Dette resulterer i flere runder med ordinære søknader om bolig for disse søkerne. En av sosialsjefene forklarer at tjenesten har en hjelpeplikt overfor personer som står uten bolig, og at tjenesten ikke kan basere hjelpen på midlertidige løsninger som pensjonat/hospits når det er minst 2 års ventetid for kommunal bolig. Brukerne er samtidig ofte lite attraktive på boligmarkedet og får derfor boligløsninger som er lite tilfredsstillende i lengden, som for eksempel hybler av relativt dårlig standard i større, belastede hybelanlegg. Tjenesten opplever boligene som svært usikre leieobjekt, da leieforholdene ofte blir avbrutt av ombygginger, bruksendringer o.l. Sosialtjenesten erfarer at Boligetatens praksis resulterer i at mange boligsøkere må gå flere runder med søknader til Boligetaten og registreringer i boligkø som avbrytes av kortvarige boforhold og nye boligsøknader. Leder ved seksjon for sosial og barnevern ved BHI opplyser at for en del kjente adresser i det private boligmarkedet er BHI/sosialtjenesten og Boligetaten enige om at brukere fortsatt skal kunne stå i boligkø selv om de bor på en av disse. BHIs utgangspunkt er samtidig at det er sosialtjenestene som skal ha kunnskapen om hva som er egnet bolig og dermed om bruker har behov for å stå i boligkø. Boligsjefen sier at en boligsøker skal tas ut av boligkøen dersom vedkommende har fått bolig med ordinær utleiekontrakt, uavhengig av hvem som har skaffet kontrakten, men at det ikke skal gå automatikk i at søkerne tas ut av køen. Han viser samtidig til at dersom en leiekontrakt er kortere enn 3 år kan det være brudd på husleieloven, og at dersom sosialtjenesten anbefaler kortere kontrakter enn dette anser han det som feil. Men han er også kjent med at mange utleiere ikke forholder seg til husleielovens bestemmelser og ser at det er et dilemma. Boligsjefen ser det samtidig som urealistisk at kommunen skal være den eneste aktøren som skal tilby boligsøkere bolig, og viser til at det er det private leiemarkedet som er størst og som bosetter de fleste som ikke kan kjøpe bolig. 4.3 Tildeling av utleieboliger Boligetatens prosedyrer for tildeling av boliger Tilbud om bolig Boligetaten fatter formelt vedtak om og tildeler bolig etter drøftinger i tildelingsmøter som seksjonsleder avholder en gang i uken sammen med BBB og MOKS. Ifølge seksjonsleder er det vanlig at Boligetaten sender søker tilbudet skriftlig og ber om skriftlig svar. I noen tilfeller ringer i tillegg saksbehandler til søker, blant annet dersom søker ikke har fast adresse. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

50 Dersom søker avslår tilbudet, tar Boligetaten søker ut av boligkøen. I slike tilfeller må søker søke bolig på nytt for å på ny kunne bli registrert i køen. Unntaket er saker hvor det foreligger gode grunner for at søker avslår tilbudt bolig, eksempelvis at boligen ikke er egnet for søker på grunn av helseforhold. For eksempel kan søker ha vanskeligheter med å gå i trapper. Tildeling av boliger til MOKS Boligetaten tildeler rundt % av alle ledigmeldte boliger per år til flyktninger via MOKS. 60 Seksjonsleder opplever at MOKS får boligene som senteret ønsker og til den tiden det ønsker. MOKS gir i følge seksjonsleder utelukkende føringer på størrelsen på boligene. Leder for MOKS opplyser imidlertid at det ikke er tilstrekkelig antall kommunale boliger i forhold til antallet flyktninger som Bystyret har vedtatt skal bosettes i Bergen. Boligetaten har heller ikke boliger som passer alle behov, som for eksempel familier med 8-10 barn. Hun viser til at i 2009 bosatte mer enn 50 % av flyktningene seg i private boliger. MOKS opplever likevel at Boligetaten er imøtekommende for å finne løsninger, og har ikke inntrykk av at boligmangelen rammer MOKS/ flyktningene hardere enn andre grupper. Boligsøkere med særskilte/tunge hjelpebehov En av sosialsjefene ser Boligetaten og BBB som sosialtjenestens hovedsamarbeidspartnere når det gjelder å finne løsninger for klienter som har problem på boligmarkedet. Han viser samtidig til at med lange ventelister og opplevelser av at etatene har tendenser til risikovegring i forhold til de vanskeligste brukere, fungerer ikke etatene alltid som hovedsamarbeidspartnere i praksis. En av de andre sosialsjefene uttrykker ønske om dialog med Boligetaten angående prioriteringene ved boligtildeling for søkergruppen unge med langvarige problemer knyttet til rus/psykiatri og behov for tett oppfølging fra flere deler av hjelpeapparatet (jf ). Sosialtjenesten jobber tett med og opplever en positiv endringsprosess i gruppen, og intervjuobjektet peker på at bolig er svært viktig for å lykkes med positive endringer. Han opplever samtidig at Boligetaten ikke definerer brukerne blant sin primære tildelingsgruppe. En av sosialsjefene skulle ønske at både Boligetaten og BBB hadde et tydeligere mandat og ansvar for å tilrettelegge for gruppen av søkere med aller størst hjelpebehov, dvs. brukere med ekstroverte psykiatriske lidelser, alvorlige personlighetsforstyrrelser, og som ofte har en kombinasjon av problemer også knyttet til rus og somatikk Kriterier som Boligetaten vektlegger ved tildeling av bolig Ansiennitet, prioriterte og ikke - prioriterte grupper Leder ved seksjon for bolig og bostøtte forteller at Boligetaten har tre køer av søkere som har fått innvilget søknad: En for 1-2 roms, en for 3- roms og en for 4- roms leiligheter. Innenfor hver av køene foreligger en liste over prioriterte søkere og en liste over ikke-prioriterte søkere. 61 Boligsjefen viser til at det for eksempel er politiske føringer på at barnefamilier ikke 60 Ca 70 boliger i året. Antallet er knyttet opp til antallet flyktninger som kommunen har forpliktet seg til å ta i mot. 61 Jf. kapittel (seksjonsleder) er følgende prioriterte: Barnefamilier, personer fra botreningssenteret, barnevernsbarn i DUE - prosjektet (5 boliger i året) samt unge flyktninger som har vært i barnevernstiltak. I tillegg har MOKS rett til rundt 70 boliger i året og kvoteflyktninger skal bli bosatt ved ankomst Bergen. Boligsjefen viser til at etaten i tillegg må prioritere andre grupper hvor kommunens øvrige apparat yter tjenester overfor søker, dersom dette er en forutsetning for at de andre kommunale tjenesteyterne skal kunne gi sine Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

51 skal bo i midlertidige løsninger, og at Boligetaten derfor må prioritere slike familier dersom en ledig bolig passer husstanden. Seksjonsleder opplyser at det ikke er slik at når en bolig er ledig så går prioriterte søkere automatisk før de øvrige søkerne, men de blir alltid vurdert. Så lenge det finnes søkere i kø som er prioriterte, kan derfor tildeling av bolig til de øvrige søkerne gå tregere. Boligetaten regner 6 måneder som akseptabel ventetid for prioriterte søkere, men det kan også ta lengre tid ved evt. spesielle behov. Seksjonsleder opplyser at det ikke foreligger overordnede føringer for hva som er akseptabel ventetid for de prioriterte gruppene. For søkerne som ikke er prioriterte, skal Boligetaten, i følge seksjonsleder, følge et strengt ansiennitetsprinsipp. Dette er også de intervjuede sosialsjefenes inntrykk. En av sosialsjefene stiller samtidig spørsmål ved ansiennitetsprinsippet og opplever at ikke andre forhold og faktiske behov i den aktuelle situasjonen tas i betraktning. 62 Leder ved seksjon for sosial og barnevern ved BHI opplever ikke at Boligetaten praktiserer ansiennitetsprinsippet rigid og for alle grupper av boligsøkere. Han opplever at noen grupper blir prioritert, men og at prioriteringene kan endres. Vedrørende boligene som Boligetaten disponerer, opplever BHI god dialog med Boligetaten angående prioriteringene og at Boligetaten gjør fornuftige prioriteringer. Boligsjefen viser til at Boligetaten praktiserer ansiennitetsprinsippet ved tildeling av bolig, men at søkermassen er dynamisk. Dersom søkere har akutte behov skal det, i følge boligsjefen, kunne overstyre ansiennitetsprinsippet. Match mellom søker, bolig og bomiljø Ved tildeling av boliger, gjør seksjonsleder, i samråd med blant annet BBB og, når søker er flyktning, MOKS, en vurdering av i hvilken grad søker og bolig matcher. BBB bidrar med informasjon om en bolig og et bomiljø egner seg for førstemann i køen, for eksempel om et hus er preget av et urolig bomiljø og derfor ikke vil passe for barn, om en negativ utvikling i et område er på vei til å snu og man derfor ikke bør plassere mange med rusproblematikk i det aktuelle området etc. Direktøren for BBB opplyser at BBB først og fremst ønsker en vellykket integrering av leietakerne i de kommunale utleieboligene, og opplever at Boligetaten har forståelse for BBBs innspill. Seksjonsleder opplyser at antall rom i boligen blir bestemt ved innvilgelse av søknad, ut fra husstandens størrelse. Dersom søker har funksjonshemninger eller andre helseproblem, eller husstandens barn mottar oppfølgingstjenester i et bestemt lokalmiljø, vurderer seksjonsleder hvorvidt bolig er egnet for søker i forhold til heis, trapper, bakker, lokalisering etc. Ellers må søker i utgangspunktet ta den boligen som Boligetaten tilbyr. Problem knyttet til rus og/eller psykiatri og utagerende atferd Både seksjonsleder ved Boligetaten og direktøren for BBB opplyser at det i tildelingsmøtene går en del tid på diskusjoner av spørsmålet om konkrete personer med tunge rus- og/eller tjenester.. I følge seksjonsleder er det svært sjeldent at det ledigmeldes en bolig med god match mellom funksjonshemmet og bolig. Boligetaten må derfor prioritere funksjonshemmede når denne typen boliger dukker opp. 62 Han viser til at en søker som har stått i boligkø i 2 år ikke nødvendigvis har mer behov for bolig enn en person som har stått i kø i 4 dager. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

52 psykiatriske problem og med utagerende atferd vil fungere sosialt i et bomiljø hvor det ligger en bolig som er klar for tildeling. Disse søkerne står gjerne lenge i boligkø, men seksjonsleder peker på at Boligetaten også må ta hensyn til naboene til en bolig. To av de intervjuede sosialsjefene opplever at Boligetaten nedprioriterer denne søkergruppen ved boligtildeling. En sosialsjef viser til at stabil bolig er selve kjernen i arbeidet med rehabilitering av misbrukerne, og at det derfor ville være naturlig at Boligetaten var mer villige til å ta rehabiliteringsarbeidet med i vurderingene av brukernes behov for bolig, og prioritere disse brukerne ved boligtildeling. Sosialsjefene opplever imidlertid at etaten har mer fokus på ivaretakelsen av boligene. En peker på at også av økonomiske hensyn burde kriteriene for boligtildeling vært klarere rettet mot de med størst hjelpebehov i forhold til boligmarkedet, da det pr. i dag bor mange brukere i midlertidige løsninger som er kostbare for kommunen. Seksjonsleder for sosial og barnevern ved BHI uttrykker forståelse for at Boligetaten må gjøre en vurdering av hvordan bruker matcher boligen og bomiljøet. I den grad en påstand fra sosialtjenesten om at de som kanskje er "mest trengende" ikke får tilbud om kommunal bolig er riktig, må Boligetaten og sosialtjenesten drøfte hva som kreves av booppfølgingstjenester for at disse personene skal kunne få tilbud om kommunal bolig. Boligsjefen mener en bolig i praksis kan ligge hvor som helst for hvilken som helst boligsøker, ved at Navs booppfølgingstjeneste kan gjøre boligen egnet for bruker. Boligetaten kunne samtidig tenke seg en enda tettere oppfølging av leietakerne som etaten og sosialtjenesten har felles, dvs. de tunge, utagerende brukerne. Boligetaten opplever at det varierer mye fra bydel til bydel med hensyn til i hvilken grad sosialtjenesten vil bidra med oppfølging. Leder for seksjon for bolig og bostøtte, Boligetaten, kan ikke si noe generelt om hvilke avgjørelser Boligetaten ender opp med i sakene som involverer personer med utagerende atferdsproblematikk, annet enn at etaten legger vekt på søkers ventetid og behov for oppfølging. Boligetaten plasserer imidlertid ikke personer med utagerende atferd i borettslagsleiligheter, da etaten opplever at de har lavere toleranse for utagerende atferd enn andre bygg med kommunale utleieboliger, og Bergen kommune kan risikere å bli oppsagt ved husbråk. Direktøren for BBB bekrefter dette. I boligbyggelagene er toleransen i følge seksjonsleder noe høyere, men Boligetaten plasserer likevel ikke personer med booppfølgingsavtale der. I tillegg forteller seksjonsleder at Boligetaten kan ta hensyn til at naboene i et bestemt område krever at beboere som ikke lager for mye støy skal plasseres der. I følge leder for seksjon for bolig og bostøtte innebærer hensynene til omgivelsene at personer med utagerende atferd venter lenger enn andre grupper av søkere før de får tildelt bolig. Ventetiden for disse søkerne ble for øvrig beskrevet som en utfordring allerede i sak 0090/93 om "Utleieboliger i Bergen kommune - behovsvurdering og justering av tildelingskriteriene". Booppfølging Boligetaten kan vurdere at en søker behøver booppfølging fra NAV for å kunne bo i ordinær kommunal utleieleilighet. Seksjonsleder opplyser at det er saksbehandler i Boligetaten, i samråd med søker, som har ansvar for vurderingen. Seksjonsleder opplyser samtidig at dersom NAV kan argumentere for at søker ikke behøver oppfølging, aksepterer Boligetaten dette. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

53 Leder ved seksjon for sosial og barnevern ved BHI uttaler at enkelte ganger blir ikke sosialtjenesten og Boligetaten enige om spørsmålet om oppfølgingsbehov, for eksempel dersom sosialtjenesten har en erfaring med bruker og Boligetaten en annen. I følge seksjonsleder ved BHI har sosialtjenesten opplevd at Boligetaten har satt som vilkår at tjenesten må gi booppfølging ellers vil ikke etaten tildele bolig, og tjenesten har følt seg presset til å gi oppfølging selv om den mener det ikke er nødvendig. Han har ikke kjennskap til om at det har vært uenigheter om mengde eller type oppfølging. I saker hvor det er uenighet, varierer resultatet med hensyn til om bruker får bolig eller ikke. Han bemerker samtidig at flere med kombinasjonen aktiv rusproblematikk og psykiske problem har fått tilgang til kommunale boliger de siste årene gjennom bostedsløshetsprosjektet og ved at tjenestene er bygd opp etter prinsippet om at alle skal ha bolig. Boligsjefen viser til at dersom Boligetaten mener søker har behov for booppfølging og søker ikke får dette, kan etaten forsøke å nekte tildeling av bolig. Søker blir i slike tilfeller stående på samme plass i boligkøen. Mappegjennomgang: Tildeling av bolig Ventetiden for kommunal bolig for søkere som ikke er prioriterte var i 2009 og 2010 rundt 2 år. Fem av de åtte søkerne som inngikk i mappegjennomgangen hadde ikke fått tildelt bolig ved gjennomgangens slutt. Unntaket var de to flyktningfamiliene, som hadde fått tildelt bolig etter i underkant av 100 dager og 15 dager, samt ekteparet hvis saksbehandlingstid pålød 140 dager og som fikk tildelt bolig etter 20 dager. 4.4 Oppfølging av leietakere ved utløp av leiekontrakt 3-6 måneder før leiekontraktene utløper, sender BBB brev til leietakerne om at de må søke Boligetaten dersom de ønsker å forlenge kontraktene. I følge boligsjefen og leder for seksjon for bolig og bostøtte i Boligetaten får leietakerne som får avslag på søknad om forlengelse og søkere som ligger rett under inntektsgrensene for å kunne leie kommunalt, informasjon og/eller rådgivning om ordninger for å kunne komme ut i egen bolig. Informasjonen formidles ikke til øvrige leietakere. I følge leder for seksjon for finansiering gir Boligetaten i tillegg informasjon om startlånsordningen en gang i halvåret i beboerbladet til BBB. Det er i følge boligsjefen ønskelig å finne mekanismer som raskere fanger opp leietakere som det kan være aktuelt å gi finansiering til kjøp av egen bolig. Han viser til at det enkleste er å følge med på når den kommunale bostøtten nærmer seg null. Det betyr at leietaker har inntekt. I følge både boligsjefen og seksjonslederne har Boligetaten et ønske om å kunne starte et prosjekt som handler om å hjelpe kommunale leietakere til å kjøpe egen bolig, men det mangler ressurser. I følge boligsjefen, leder for seksjon for bolig og bostøtte og direktøren for BBB blir det, ved utløp av leiekontrakt, ikke vurdert om leietaker skal få kjøpe den kommunale boligen som vedkommende bor i. De peker på at salg av kommunal bolig til enkeltstående leietakere vil være praktisk vanskelig og dessuten medføre at kommunen mister en bolig den har behov for. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

54 4.5 Søknad om forlengelse av leiekontrakt Boligetatens saksbehandlingsprosedyrer for søknader om forlengelse av leiekontrakt Boligsjefen og leder for seksjon for bolig og bostøtte i Boligetaten opplyser at de fleste som leier ordinær kommunal utleieleilighet, søker om og får innvilget søknad om forlengelse. 63 Dette utgjør rundt 550 søknader per år. Noen får pålegg om bytte av bolig pga. reduksjon i husstandsstørrelse. Vurderinger av søknader om forlengelse Ved søknader om forlengelse av leiekontrakt, vurderer Boligetaten økonomi og husstandsstørrelse. I følge seksjonsleder har ikke etaten rutiner for å undersøke om søkerne fortsatt oppfyller de andre kriteriene for å leie kommunalt, det vil si om søker fortsatt er sosialt vanskeligstilt. 64 Ved innvilgelse av søknad om forlengelse, får søker brev om at de kan leie i ytterligere 3 år. Leietaker må deretter kontakte BBB for inngåelse av ny kontrakt. Søkere som får avslag, kan få utsatt utflytningsfrist i 3 måneder dersom det er behov for det. Søkere som får pålegg om å bytte bolig, får fortsatte å bo i leiligheten de allerede bor i dersom kommunen ikke finner ny leilighet før kontrakten løper ut. I slike tilfeller kan BBB forlenge kontrakten med 3 måneder for at kommunen skal ha noe mer tid på seg til å finne ny bolig som søker kan bytte til. Tilbud om bolig ved pålagt boligbytte Seksjonsleder opplyser at i de tilfellene hvor søker blir pålagt å bytte bolig, kan saksbehandler i enkelte spesielle saker undersøke muntlig med søker om vedkommende kunne tenke seg en konkret bolig. Det innebærer i praksis at søker slipper å miste retten til å leie kommunal bolig dersom vedkommende takker nei til tilbudet. Seksjonsleder viser til at saksbehandlerne har litt forskjellig saksbehandlerstil ved at noen er mer verbale enn andre og derfor liker å ringe søkerne, mens andre har en mer skriftlig stil. Av og til kan søkere som får pålegg om boligbytte få to tilbud som de kan velge mellom. I følge seksjonsleder er det som regel i byttesaker at Boligetaten opplever at søker takker nei til tilbudt bolig. Behandling av avslag I 2009 var det i følge seksjonsleder 3 klager på avslag om søknad om forlengelse av leiekontrakt. Klagene blir behandlet på samme måte som klagene på avslag om søknad om bolig. 63 Boligsjefen viser til at BBB har operert med en oversikt på gjennomsnittlig botid i kommunale boliger på 3,6 år, men at dette tallet sannsynligvis også omfatter omsorgsboliger hvor botiden kan være svært kort. I lys av at de fleste som leier kommunalt søker om forlengelse og får innvilget dette, er den gjennomsnittlige botiden i de ordinære, kommunale utleieboligene som Boligetaten formidler i følge boligsjefen sannsynligvis lenger enn dette. 64 Et av de andre kriteriene for at søker skal få innvilget ordinær søknad om bolig, er at søker er uten bolig eller tilfredsstillende bolig. Dette er imidlertid ikke relevant ved vurdering av søknader om forlengelse av leiekontrakt. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

55 4.5.2 Kriterier som Boligetaten vektlegger ved innvilgelse av og avslag på søknader om forlengelse av leiekontrakt Vurderinger av kriterier for innvilgelse av og avslag på søknad om forlengelse Både seksjonsleder og saksbehandler oppfatter retningslinjene for innvilgelse av søknad om forlengelse av leiekontrakt som de samme som retningslinjene for innvilgelse av ordinær søknad om bolig. Søkere som ikke lenger oppfyller kriteriene for å kunne leie kommunalt, får i følge intervjuobjektene avslag på søknadene. Noen søkere kan få pålegg om bytte av bolig dersom husstanden er redusert sammenliknet med ved ordinær søknad. Seksjonsleder viser samtidig til at ved søknader om forlengelse av leiekontrakt vurderer Boligetaten kriteriene moderat, og at det er lettere å få forlenget kontrakt enn å få innvilget ordinær søknad om bolig. Boligsjefen mener dette kan stemme, og viser til at erfaringsmessig endrer ikke leietakernes livssituasjon seg mye på 3 år. Dersom en leietaker har lav inntekt, kan det være vanskelig for vedkommende å motivere seg til å skaffe leilighet på det private markedet. Seksjonsleder viser til at personer som har inntekt under inntektsgrensene får fortsette å bo i kommunal bolig selv om de ikke lenger nødvendigvis er sosialt vanskeligstilte, og en søker som for eksempel nylig har kommet ut i jobb kan få innvilget ny 3-års leiekontrakt for å få stabilisert livet. I følge seksjonsleder ved Boligetaten kan BBB gi innspill ved forlengelse av leiekontrakt, for eksempel be om at en søker som betyr mye for bomiljøet fortsatt får leie boligen, selv om vedkommende ikke lenger oppfyller kriteriene for å bo (inntekt over grensen). I følge BBB skjer imidlertid dette svært sjeldent. Seksjonsleder ved Boligetaten opplyser at BBB også kan be om at søker får et nytt tilbud et annet sted, fordi vedkommende bidrar negativt til bomiljøet gjennom for eksempel konflikter med naboer, skader eller trusler, trafikk knyttet til salg av stoff el. Mappegjennomgang søknader om forlengelse: Pålegg om boligbytte Vi gikk gjennom to søknader til Boligetaten om forlengelse av leiekontrakt. Den ene kom fra en separert søker i midten av 20 - årene, uten barn, med brutto månedsinntekt i form av dagpenger på rundt kr Den andre søkeren var skilt, i 50 - årene, med tre hjemmeboende barn eldre enn 18 år, med samlet brutto årsinntekt på i underkant av kr fra arbeidsinntekt, trygd og sosialhjelp. Boligetaten tilbød en - personhusholdningen å bytte til en mindre bolig på 2 rom. Boligetaten begrunnet vedtaket med å vise til "gjeldende retningslinjer" og at søker hadde for stor leilighet. Husstanden på fire fikk tilbud om bytte fra en 4 - roms leilighet til en 2 - roms leilighet. Begrunnelsen var for høy samlet inntekt i henhold til kommunens gjeldende retningslinjer samt at som enslig søker falt søker innenfor kommunens inntektskriterier. Søker klaget på vedtaket med begrunnelsene at to av barna tok kurs i NAV og hadde lav inntekt, det tredje barnet barn var psykisk syk, uføretrygdet og kunne ikke bo alene, husstanden betalte husleie uten støtte fra kommune, at flytting til en 2 - roms leilighet ville medføre at flere i husstanden ville bli bostedsløse og avhengige av sosialhjelp. Søker fikk medhold i klagen. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

56 4.6 Søknad om bytte av bolig Ved søknad om bytte av bolig, skal Boligetaten i følge seksjonsleder, foreta en streng behovsvurdering. Mange får avslag på grunn av at søknadene er begrunnet med miljøhensyn som for eksempel bråkete naboer, for lite sol etc. 65 De fleste som får innvilget søknad om bytte har fått større husstand eller har fysiske funksjonshemninger som det må tas hensyn til, for eksempel ved at det bør være heis i bygningen. I følge seksjonsleder fikk etaten i 2009 inn 307 søknader om bytte, hvorav 177 fikk avslag. 3 av søkerne påklaget avslagene. Klagene behandles på samme måte som klager på avslag på søknad om bolig og forlengelse av leiekontrakt. Mappegjennomgangen omfattet ingen søknader om boligbytte Fremtidige utfordringer og iverksatte tiltak - bolig Her gjør vi rede for hvilke fremtidige utfordringer og iverksatte tiltak for å møte disse utfordringene som intervjuobjektene identifiserer for den delen av kommunens boligsosiale arbeid som berører kommunale boliger og Boligetaten. Vi presenterer også utfordringer og tiltak som er beskrevet i kommunens budsjetter for 2010 og Antall kommunale utleieboliger Boligsjefen og leder for seksjon for bolig og bostøtte opplever kommunens prioritering av det boligsosiale arbeidet i dag som god, med blant annet midler til nybygging. Også leder for seksjon for sosial og barnevern ved Byrådsavdelingen for helse og inkludering (BHI) opplever at det boligsosiale feltet i stor grad er satt på dagsorden i kommunen. 67 Intervjuobjektene, samt direktøren for BBB, for MOKS og sosialsjefene peker samtidig på at kommunen fortsatt har behov for flere ordinære utleieboliger. Seksjonslederen ved BHI ser det i tillegg som en utfordring å få gjennomført den allerede vedtatte planen om bygging av rundt 400 boliger. Boligsjefen viser i tillegg til at nyetableringen av kommunale boliger medfører en oppstartstreghet. Lite boligbygging i regi av Bergen kommune de siste 20 årene har medført at beredskapen er redusert i forhold til det å ha byggeklare tomter, og det tar derfor lang tid å få startet byggingen. De senere års utvikling i antall kommunale boliger, boliger ledige for tildeling, kvalifiserte boligsøkere og ventetid for prioritert målgruppe (husstander med barn) fremgår av nedenstående tabell: Seksjonsleder: I 2009 fikk 66 % avslag på søknad om bytte av bolig. 66 En søknad i stikkprøvekontrollen var en søknad om boligbytte. Denne utgikk imidlertid fra datamaterialet da det viste seg at søker hadde tilsynsbolig tildelt fra forvaltningsenheten og derfor i realiteten ikke søkte om bytte av ordinær, kommunal utleiebolig. 67 Seksjonsleder ved BHI viser blant annet til bostedsløshetsprosjektet, nybygging og mer ambisiøse politiske vedtak sammenlignet med tidligere. 68 Utdrag fra tabell i Bergen kommunes årsmelding for Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

57 Tabell 9: Antall kommunale boliger i perioden KOMMUNALE BOLIGER Boliger ledig for tildeling, antall Kommunalt disponerte boliger totalt, antall Kvalifiserte boligsøkere pr Husstander med barn, andel som får tildelt bolig innen 49 % 46 % 49 % 58 % 6 mnd i % Husstander med barn, andel som får tildelt bolig innen 1 år i % 81 % 66 % 58 % 70 % Ved behandling av sak om "Utleieboliger til vanskeligstilte. Handlingsplan." (bsak ) fattet bystyret høsten 2007 vedtak om etablering av 400 nye kommunale boliger i perioden Av byrådssak 1039/10 (saker avgjort av byrådet) fremgår det at 80 nye boliger ble bygget eller bestilt i første halvdel av planperioden og at 320 boliger skal etableres i løpet av årene Byrådets strategi for fremskaffing av nevnte 320 boliger legger imidlertid til grunn en lengre tidsperiode, nærmere bestemt økonomiplanperioden Av de totalt 320 boligene la byrådet opp til å etablere 100 boliger etter Bergensmodellen, det vil si som innleide boliger uten investeringskostnad for kommunen. 69 De øvrige 220 boligene skulle fremskaffes av Bergen kommune, fordelt slik på det enkelte år: 50 boliger i boliger i boliger i 2012 I følge Bergen kommunes årsmelding for 2010 var det ved årsskiftet 2010/2011 levert eller bestilt 112 nye kommunale boliger etter at boligsatsingen ble styrket f.o.m Det gjenstod dermed å få satt i bestilling og få levert ytterligere 108 boliger i løpet av perioden for å oppfylle planene om fremskaffing av 220 boliger i egenregi. Av kommunens årsmelding for 2010 fremgår det for øvrig videre at: "Byrådets satsing på etablering av nye utleieboliger gir nå synlige resultater i form av et betydelig antall nye boliger i Likevel synker antall ledigmeldte boliger noe. Dette antas først og fremst å henge sammen med et par store rehabiliteringsprosjekter i kommunens boligportefølje, i tillegg til at stabiliteten i en del utsatte boforhold øker som følge av god oppfølging." Nedenstående tabell gir en oversikt over kommunens vedtatte investeringsprogram for tjenesteområde 09 Boligtiltak, jf. økonomiplan : 70 Tabell 10: Vedtatt investeringsprogram for tjenesteområde 09 Boligtiltak (tall i mill.kr) 09 BOLIGTILTAK Sum BBB Ordinære utleieboliger 187,0 187, ,0 I 2010 var det budsjettert med 110,0 mill. kr til bygging av ordinære utleieboliger. Tidligere år hadde det for samme investeringsprogram vært budsjettert med 64,8 mill. kr I byrådssaken opplyses det at disse boligene vil fordele seg slik på det enkelte år: " 40 boliger i 2010, 40 boliger i 2011 og 20 boliger i hvert av årene " (Merknad: " 20 boliger i hvert av årene " ville gitt 20 boliger mer enn målsettingen om etablering av 100 boliger etter Bergensmodellen. ( = 120 boliger). 70 Jf. bystyrets vedtak i sak 303/10 den og byrådets vedtak i sak 1050/11 den Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

58 4.7.2 Typer av utleieboliger En av sosialsjefene opplever at dagens boligbygging i hovedsak er rettet mot bygging av 3-4 roms ordinære boliger for personer med forsørgeransvar og ikke boliger for enslige og personer med differensierte boligbehov i forhold til oppfølging og bistand. Også saksbehandlerne ved seksjon for bolig og bostøtte i Boligetaten konkretiserer et behov for flere boliger for enslige (2 - roms), og i tillegg boliger som er tilpasset store flyktningfamiliers behov. En av saksbehandlerne har samtidig et inntrykk av at BBB i hovedsak har et ønske om å bygge større leiligheter enn 2 - roms, da større boenheter som regel gir bedre bomiljø og det er flest problemer knyttet til leietakerne i de små boenhetene. Boligsjefen opplever at samarbeidet med BBB fungerer bra, og at Boligetaten har 100 % gjennomslagskraft når det gjelder bestillinger av leiligheter i prosjekt som gjennomføres i regi av BBB. Han opplyser videre at i alle nye boligprosjekter som er bestilt, under utvikling og for øvrig står på planene etter investeringsbudsjettet, er små boliger for enepersonhusstander prioritert Segregering og integrering i bomiljøene Direktøren for BBB peker også på segregering, dvs. adskillelse av ulike befolkningsgrupper, som en utfordring ved etablering av nye boliger. Kommunen ønsker derfor å legge nye boliger inn i ordinære utbyggingsområder samt jobbe kontinuerlig med å integrere boligene i omgivelsene. Boligsjefen og leder for seksjon for bolig og bostøtte opplever samtidig at kommunal boligbygging i nabolag som ikke tidligere har hatt kommunale boliger byr på utfordringer knyttet til nabomiljøene. For eksempel måtte boligkomplekset i Sædalen utsettes på grunn av naboprotester. Direktøren for BBB bekrefter at håndtering av naboer som ikke ønsker kommunale utleieboliger i sitt nærmiljø er en av flere utfordringer ved etablering av nye kommunale boliger. Boligsjefen uttaler at det både av bomiljø- og integreringshensyn kunne være ønskelig med en bredere dør for tilgang til kommunal utleiebolig, dvs. å kunne tilby boliger til søkere som ikke er så vanskeligstilte som søkerne som i dag får kommunal bolig Bosetting av boligsøkere med rus- og/eller psykiske problem Alle de tre intervjuede sosialsjefene opplever at de største manglene i kommunens boligtilbud knytter seg til tilbud til brukere med tung rus- og/eller psykiatriproblematikk. En av sosialsjefene viser til at dagens alternativ for disse brukerne er midlertidige boliger med og uten tilsyn, og at dette er svært dyre, dårlige og ikke tilstrekkelig stabile tilbud. Leder for seksjon for sosial og barnevern ved BHI opplyser at BHI har gitt Boligetaten innspill på at det er behov for flere boliger til blant annet utagerende personer. Bolig står for eksempel helt sentralt for å kunne lykkes i rehabiliteringsprosesser som LAR. BHI er samtidig enig med Boligetaten i at en økning i det totale antallet boliger også vil komme de mest vanskeligstilte og utagerende brukerne til gode og gi mer fleksibilitet ved boligtildeling. 71 Samlet budsjettert prosjektkostnad for kommunens (BBBs) pågående investeringsprogram knyttet til ordinære utleieboliger beløper seg dermed til 548,8 mill. kr (374, ,0 + 64,8). Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

59 Seksjonsleder ved BHI peker i tillegg på at kvantitet og kvalitet i oppfølgingstjenesten er en fremtidig utfordring, selv om det er gjort klare forbedringer. 72 Flere bor i følge seksjonsleder lenger i dag, og bruken av midlertidige tilbud er redusert. Også leder for seksjon for bolig og bostøtte i Boligetaten viser til at kommunen de siste årene har hatt fokus på booppfølging av blant annet rusmisbrukere samt forebygging av utkastelser. Det innebærer færre ledigmeldte boliger for tildeling, men også at flere leietakere får hjelp til å bli boende. Seksjonsleder ved BHI ser at det likevel er en del vanskeligstilte som fortsatt trenger både bolig og booppfølging, og en del brukere er vanskelig å tilby rett bolig og rett oppfølging. Direktøren i BBB ser et økende antall leietakere som har problem med å bli integrert i bomiljøene, og et økende behov for tjenester knyttet til oppfølging av det å bo. Han ser i tillegg et behov for flere tilrettelagte boliger for særlig krevende beboere. Boligsjefen vurderer et behov for et større oppfølgingsapparat for husstander med sammensatt problematikk knyttet til rus og psykiske problem. Det er kostbart, men han viser til at det gir god stabilitet i boforholdene Bosetting av flyktninger Bosetting i det private leiemarkedet I mangelen på tilstrekkelig antall og passende kommunale boliger, ønsker direktøren i MOKS at kommunen også ville kvalitetssikre bruken av private leieboliger for boligsøkere, og at Boligetaten og BBB hadde hovedansvaret for bosetting av alle søkere i både kommunale og private boliger. Boligsjefen opplever at MOKS har et ønske om at Boligetaten utvider sitt virkeområde for flyktningen, og at større deler av flyktningene skal få kommunal bolig. Han viser samtidig til at Bergen kommune aldri har bosatt alle flyktninger i kommunale boliger, men at de fleste flyktningene historisk har bosatt seg i det ordinære boligmarkedet. Han opplever at MOKS tidligere jobbet godt opp mot det private markedet. Boligsjefen opplever for øvrig et godt samarbeid med MOKS, men kunne tenke seg at MOKS tok større ansvar for bolighåndteringen for flyktninger gjennom for eksempel kvalitetssikring av private leiekontrakter. Segregering Direktøren i BBB registrerer en opphopning av flyktninger i de kommunale boligene ved at i 2005 utgjorde flyktningene 33 % av leietakerne i de ordinære, kommunale utleieboligene, mens dette i 2009 var økt til 40 %. Dersom antallet flyktninger i kommunale boliger stiger til over 50 %, vil dette i følge direktøren bli et problem i forhold til andre boligsøkergrupper og i forhold til blant annet elevsammensetningen på skolene i nærmiljøene. Direktøren i MOKS er ikke kjent med tallene fra BBB, men oppfatter at flyktningene ønsker egen bolig og sier at MOKS har en målsetting om at alle flyktningene skal bli selvstendige. Hun ser samtidig mange utfordringer knyttet til det å skaffe egen bolig, blant annet språkproblem, manglende nettverk og dårlig økonomi. Hun viser til at det å kunne bli boende 72 Da kommunen i følge seksjonsleder ikke hadde verken booppfølgingstjeneste eller botreningssenter, og rusproblem skulle være løst for å kunne få bolig. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

60 i kommunal bolig kan gi flyktningene nødvendig tid og ro til å få orden på alle tingene som må være på plass for at man skal greie å skaffe egen bolig. Boligsjefen er enig med BBB i at det er en utfordring å unngå dagens opphopning av flyktninger i enkelte områder i Bergen, selv om også han har inntrykk av at det er forskjeller flyktninggruppene imellom mht. i hvor stor grad de flytter ut fra eller blir boende i kommunale boliger Gjennomstrømning Boligsjefen og leder for seksjon for bolig og bostøtte opplyser at Boligetaten ønsker å være mer aktiv for å øke gjennomstrømningen i de kommunale boligene, ikke nødvendigvis ved å etablere en høyere terskel for å kunne bo, men gjennom finansieringstiltak som kan hjelpe husstandene inn i egne boliger. Seksjonsleder viser til at kommunale boliger skal være et midlertidig tilbud, og at det er ønskelig at flere raskere flytter til egen bolig. Hun peker samtidig på at flere i dag får hjelp til å bo, og at dette også innvirker på antallet ledige boliger som er tilgjengelig for søkerne i boligkø. En av de intervjuede sosialsjefene anbefaler å etablere konkrete stoppunkt i de kommunale leieforholdene, med dialog med blant annet leietaker og sosialtjenesten og vurderinger av leietakernes muligheter til å få finansiering til egen bolig. Leder for seksjon for bolig og bostøtte i Boligetaten viser i tillegg til at Bergen kommune praktiserer en regel om at leietakere over 60 år skal slippe å bli vurdert for forlengelse av leiekontrakt hvert tredje år, og at ledelsen i Boligetaten og BBB vurderer det som urimelig at personer som har fylt 60 år skal ha rett til å leie kommunalt uten å få sine behov vurdert på linje med andre leietakere. Boligetaten har derfor foreslått nye retningslinjer for dette, da regelen bidrar til å motvirke gjennomstrømning i boligene Tildelingskriteriene Boligsjefen ser i tillegg et behov for generelt å endre kriteriene for tildeling av ordinær, kommunal utleiebolig. Han opplyser at Boligetaten i 2007 sendte over et fagnotat til byrådsavdelingen med forslag til nye kriterier, men at de ikke er vedtatt. 73 Leder for seksjon for sosial og barnevern i BHI opplyser at BHI er svært interessert i at det blir tydeliggjort og konkludert i forhold til hvordan Boligetaten, sosialtjenesten og BBB skal håndtere restanseproblematikken, dvs. skyldig husleie fra tidligere leieforhold, og informasjon om tidligere boforhold ved søknad om og tildeling av kommunal bolig. I tillegg er BHI kritisk til kravet om minst 1 års botid i Bergen kommune for at søker skal kunne få innvilget søknad om bolig. 4.8 Fremtidige utfordringer og iverksatte tiltak - kommunal bostøtte Boligsjefen peker på at nye boliger koster mer enn gamle, og at husleieloven gir et tak på husleie. Den statlige bostøtten har samtidig et tak som ikke matcher leieprisene i kommunen. 73 Byrådssak /07 (13. august 2007): I notatet beskriver boligsjefen behov for endring av retningslinjene når det gjelder målgruppene for bolig, inntektsgrensene, det som i dagens retningslinjer kalles "andre kriterier", normer ved tildeling, botid, kriterier for bytte av kommunal bolig samt rådgivning om boligfinansiering. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

61 Dette spriket må den kommunale bostøtten/bykassen ta. Boligsjefen viser til at økningen i antall kommunale utleieboliger derfor fører til økning i den kommunale bostøtten. Dette er det i følge boligsjefen ikke tatt høyde for i de langsiktige budsjettdokumentene. Seksjonsleder for finansiering mener at kommunen bør vurdere den kommunale bostøtteordningen generelt. Ordningen gir større dekning enn Husbankens statlige bostøtte og det kan stilles spørsmål ved om kommunen fortsatt har råd til støtten. En av sosialsjefene ser de kommunale boligene som en fattigdomsfelle. Han peker på at bostøtteordningen medfører at jo høyere stønad eller inntekt, jo høyere husleie. Han opplever derfor at bostøtteordningen ikke motiverer leietakerne til å skaffe seg inntekt. Boligsjefen på sin side vurderer gjengs husleie og redusert bostøtte i takt med leietakers inntektsøkning som å kunne gi husstanden incitament til å etablere seg i egen bolig. En av saksbehandlerne ved Boligetaten mener det bør gjøres en gjennomgang av retningslinjer for kommunal bostøtte. Saksbehandler opplever det som uheldig at beboerne blant annet kan velge å redusere arbeidsinntekten sin og dermed få høyere bostøtte, uten at beboer stilles overfor noen vilkår. 4.9 Fremtidige utfordringer og iverksatte tiltak finansiering Leder for seksjon for finansiering oppfatter at Bergen kommune har en fleksibel finansieringsordning og gir mange lån som andre kommuner ikke ville ha gitt. Han viser til at Bergen tar utgangspunkt i en lav livsoppholdssats (basert på sosialtjenestens satser i stedet for Sifos-satsene), bruker lavere kalkulasjonsrenter enn noen kommuner og i større grad gir fullfinansiering. I følge både seksjonsleder og intervjuet saksbehandler har kommunen heller ikke fastsatt en øvre ramme for hvor mye lån Boligetaten kan innvilge per år Personellknapphet og saksbehandlingstid I følge boligsjefen er det få store utfordringer knyttet til startlånsordningen. Boligetaten har imidlertid fått flere kunder som følge av innstramningene i bankene. 74 Både boligsjefen og seksjonsleder peker på personellknapphet og rundt 6-8 ukers saksbehandlingstid som utfordringer ved seksjonen. Seksjonsleder mener saksbehandlingstiden burde ligge på maks 3 uker, jf. Boligetatens informasjonsbrosjyre om boligfinansiering, og ser behov for å vurdere bemanningen dersom økningen fortsetter. Av Bergen kommunes årsmelding for 2010 fremgår det at etterspørselen etter Startlån er økende, jf. nedenstående tabell. 75 Det opplyses at budsjettvedtaket for 2010 ga fullmakt til innlån på kr 400 mill. På bakgrunn av prognosene etter 2. tertial ble det imidlertid søkt om ytterligere kr 50 mill. fra Husbanken til videre utlån. Totalt ble det lånt ut kr 480 mill. i Tabell 11: Utvikling mht. Startlån, Tilskudd og Kommunale garantier FINANSIERING Startlån, antall I følge leder for seksjon for finansiering var det i lånesøknader og 111 søknader om tilpasningslån/tilskudd. Pr var det innregistrert 1319 søknader om startlån og 86 søknader om tilpasningstilskudd/lån. 75 Utdrag av tabell i Bergen kommunes årsmelding for Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

62 Startlån, mill. kr Andel Startlån til låntakere under 36 år i % Bokførte tap på lån og garantier (i mill. kr) 0,04 2,2 5,0 3,9 Invest.tilskudd (etabl.tilsk.), antall Invest.tilskudd (etabl.tilsk.), sum i mill. kr 24 27,2 27,2 26,7 Kommunale garantier, antall Kommunale garantier, sum i mill. kr 13,3 6,8 5,1 6,9 Det opplyses videre i kommunens årsmelding for 2010 at: "Refinansiering og arbeid for å motvirke tvangssalg er oftest kompliserte saker. Dette sammen med økt volum, øker saksbehandlingstiden. Opprettholdelse av andelen nye boligeiere fra den kommunale leieboermassen har vært vanskelig. Leietakergruppen har i utgangspunktet marginal økonomi, og prisnivået på boligmarkedet er høyt." Forholdet mellom kommunenes og bankenes utlånsvirksomhet Seksjonsleder viser til at kommunene generelt ikke er med på de samme innstramningene i lånemarkedet som de øvrige bankene, Finanstilsynet og Norges bank står for. Mens Finanstilsynet sier at banker bare skal kunne låne ut 85 %, mener Husbanken at kommunene kan låne ut 100 %. Boligsjefen viser til at Boligetaten dermed arbeider på tvers av tilsynets retningslinjer og ser det som viktig å få avklart forholdet mellom anmodningen om ikke å gi husstandene mer enn 85 % lån og statens ordning som tillater kommunene å gi husstandene 100 % finansiering Tiltak for å begrense tvangssalg Seksjonsleder opplyser at Boligetaten fra sommeren 2009 har hatt en medarbeider i en prosjektstilling finansiert av Husbanken for å begrense antall tvangssalg. 76 Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen kommune, Vestbo, BOB og Husbanken. I følge seksjonsleder har adgangen og muligheten til å refinansiere med finansiering fra kommunen blitt bedre kjent blant publikum og andre instanser som er involvert i tvangssalgsprosessen, og Boligetaten får i dag flere søknader om refinansiering. Seksjonsleder antar at det også betyr at flere boligeiere får hjelp til å unngå tvangssalg. Boligsjefen viser for øvrig til at en videreutvikling av Boligetatens interne rutiner og samhandling mellom etatens seksjoner gir en bedre utnyttelse av startlånsordningen. Etaten viderefører også den aktive informasjonsaktiviteten ut mot de enkelte NAV - kontorene Annet Budsjetterte årlige driftsutgifter for kommunens boligtiltak Når det gjelder driften av kommunens boligtiltak er det i økonomiplanperioden budsjettert med årlige netto driftsutgifter som følger: Tabell 12: Utvikling i årlige netto driftsutgifter for tjenesteområde 09 Boligtiltak 09 BOLIGTILTAK Netto driftsutgifter (budsjetterte) Prosjektet skulle i utgangspunktet vare i ett år, dvs. frem til sommeren 2010, men ble i første omgang forlenget til ut Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

63 Av kommentarer i Byrådets tilleggsinnstilling til budsjett 2012 / Økonomiplan (s. 37) fremgår det at: " Det antas at driftskonsekvensene fra og med 2013 må bli høyere enn det som så langt er innarbeidet i økonomiplanrammene. I forbindelse med budsjettrulleringen for 2013 må derfor hele utbyggingsprogrammet med tilhørende kostnader gjennomgås. Budsjettpremissene vis a vis BBB bør sannsynligvis gjøres mer gjensidig forpliktende." Utvalgte KOSTRA-tall - Bergen, Trondheim og Stavanger Antall kommunalt disponerte boliger, venteliste og midlertidig botilbud Tabell 13: Antall kommunalt disponerte boliger og fordeling på underkategorier, KOSTRA-tall (SSB) Kommune Bergen Trondheim Stavanger År Totalt antall kommunalt disponerte boliger Kommunalt eide boliger Kommunalt innleide boliger Privat eide boliger med kommunal disposisjonsrett Antall utleide boliger pr Antall boliger kjøpt eller bygget siste år Antall boliger solgt siste år Ventelister i Bergen, Trondheim og Stavanger Tabell 14: Husstander på venteliste, KOSTRA-tall (SSB) Kommune Bergen Trondheim Stavanger År Nye husstander på venteliste, i alt Antall flyktninger på venteliste : : Antall med behov for tilrettelagt bolig, på venteliste 5 : Antall med psykiske lidelser, på venteliste Antall rusmiddelmisbrukere på venteliste Antall rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser, på venteliste : : Antall med andre problemer, på venteliste Midlertidige botilbud i Bergen, Trondheim og Stavanger Tabell 15: Husstander i midlertidige botilbud, KOSTRA-tall (SSB) Kommune Bergen Trondheim Stavanger År Antall husstander i midlertidige botilbud, i alt Antall husstander i midlertidige botilbud i mer enn 3 måneder Antall husstander med barn i midlertidige botilbud Antall husstander med barn i midlertidige botilbud i mer enn 3 mnd Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

64 5 VURDERINGER 5.1 Problemstilling 1: Hvilke prioriteringer gjør Boligetaten i sitt arbeid med å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet? I dette kapittelet vurderer vi Boligetatens prosedyrer for behandling av søknader om kommunal bolig, inkludert prosedyrer for behandling av søknader om forlengelse av leiekontrakt. Vi vurderer også Boligetatens prosedyrer for tildeling av kommunal utleiebolig til søkere som har fått innvilget sine søknader om dette tiltaket, dvs. søkere som står i boligkø. Vi vurderer i tillegg hvilke kriterier etaten vektlegger ved innvilgelse av og avslag på søknadene samt hvilke grupper av søkere som får tildelt tiltakene. Med utgangspunkt i de kommunale retningslinjene for behandling av søknad om og tildeling av kommunal bolig og relevante bestemmelser i forvaltningsloven, viser våre funn at Boligetaten bør endre noen av sine eksisterende prosedyrer og utvikle prosedyrer som i dag mangler for deler av arbeidet relatert til bolig. Våre funn viser videre at Boligetaten bør vurdere hvordan de praktiserer kriteriene for innvilgelse av søknader om bolig Boligetatens prosedyrer for behandling av ordinær søknad om bolig Prosedyrer for å undersøke om boligsøkerne klarer å skaffe bolig selv Av intervju med leder ved seksjon for bolig og bostøtte fremgår det at Boligetaten ikke har rutiner for å kontrollere om boligsøkerne generelt klarer å skaffe bolig selv. Men dersom Boligetaten tilfeldigvis har informasjon om at en søker tidligere har klart å skaffe seg bolig, kan etaten konkludere med at søker mestrer dette og på den bakgrunn gi avslag på søknad. De manglende prosedyrene medfører etter vår vurdering at Boligetaten i liten grad har fokus på å undersøke om søkerne oppfyller et av kriteriene som bystyret har satt for innvilgelse av søknad om bolig; at søker har vanskeligheter med å skaffe bolig. De manglende prosedyrene åpner også opp for ulikebehandling av søkerne; søkere som i realiteten klarer å skaffe egen bolig får likevel innvilget søknad, på grunn av at etaten ikke er kjent med søkers evner, mens andre søkere får avslag fordi Boligetaten sitter med vilkårlig kunnskap om at søker generelt klarer å skaffe bolig. Anbefaling: Boligetaten vurderer mulighetene for å utvikle rutiner som kan gi etaten kunnskap om hvorvidt hver enkelt søker generelt klarer å skaffe seg bolig, slik at boligsøkerne blir vurdert på likt grunnlag. Kommunikasjon og informasjon om vilkår om booppfølging Vi har fått opplyst fra sosialtjenesten og tidligere BHI at i noen saker har Boligetaten i vedtaksbrev stilt vilkår om at boligsøker skal ha booppfølging for å få tildelt bolig, uten at Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

65 etaten har informert booppfølgingstjenesten om dette på forhånd. Sosialtjenesten uttrykker et ønske om at Boligetaten innleder dialog med tjenesten i alle saker hvor etaten vurderer booppfølging som et vilkår. Boligsjefen har uttalt at han er ukjent med praksisen som sosialtjenesten og BHI beskriver, men presiserte samtidig at etaten ikke skal treffe vedtak på en slik måte. Han peker på at sosialtjenestens opplevelser kan være resultat av at tjenesten ikke har oppfattet en eventuell henvendelse fra Boligetaten som tilstrekkelig formell. Alternativt kan etaten ha bedt søker selv kontakte tjenesten angående vilkårene om oppfølging, og så har ikke søker gjort dette. Vi mener Boligetatens praksis ikke i tilstrekkelig grad fremmer et samarbeid mellom relevante etater for boligsøkere som krever sosialfaglig oppfølging, jf. det som formannskapssak 0027/00 sier om at slikt samarbeid er av avgjørende betydning. 77 Spesielt problematisk anser vi en prosedyre som innebærer at boligsøkere som sannsynligvis er særlig vanskeligstilte selv må informere sosialtjenesten om evt. vilkår Boligetaten setter om booppfølging. Det er rimelig å anta at disse søkerne i større grad enn andre vil finne det problematisk å oppsøke det offentlige hjelpeapparatet med krav til tjenester. Anbefaling: Boligetaten utvikler rutiner som sikrer at etaten retter en formell henvendelse til og innleder dialog med sosialtjenesten i alle saker hvor etaten ved behandling av søknad om bolig vurderer å sette booppfølging som et vilkår for boligtildeling. Begrunnelser av innvilgede og avslåtte søknader om bolig og pålegg om boligbytte Saksmappegjennomgangen viste at Boligetaten ga konkrete begrunnelser for avslagene på boligsøknadene, for eksempel med at søker ikke ble vurdert som vanskeligstilt, at søker kunne bo i boligen søker allerede bodde i etc. Med unntak av to av de tretten gjennomgåtte søknadene hvor det ble gitt avslag, brukte Boligetaten i tillegg formuleringen "gjeldende retningslinjer" som grunnlag for vedtak. Søkere som fikk innvilget søknad, fikk informasjon om at de "tilfredsstilte kriteriene". Ingen av saksmappene viste om søkerne fikk informasjon om konkret hvilke retningslinjer etaten hadde behandlet søknadene på bakgrunn av. Formuleringene i vedtaksbrevene gir etter vår mening ikke søker informasjon om at det er bystyrets retningslinjer som er retningslinjene for vurdering av søknad, samt informasjon om innholdet i disse. Dette er informasjon som skal fremgå av begrunnelsen for enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens Anbefaling: I tråd med forvaltningslovens bestemmelser om begrunnelse av enkeltvedtak viser Boligetaten, i alle sine vedtaksbrev, eksplisitt til hvilke retningslinjer den har vurdert søknadene i henhold til samt innholdet i disse. 77 Ref. pkt. 5.7 siste avsnitt på side 22 (275) i saksutredningen til formannskapssak 0027/00, jf. revisjonskriteriekapitlets pkt Se revisjonskriteriedelens pkt Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

66 5.1.2 Boligetatens vektlegging av kriterier for innvilgelse av og avslag på søknad Grad av vanskeligstilthet på boligmarkedet Stikkprøvegjennomgangen av søknadene om bolig bekreftet opplysningene fra saksbehandler og leder ved seksjon for bolig og bostøtte om at Boligetaten som hovedregel ikke innvilger søknader til søkere som utelukkende er økonomisk vanskeligstilt. Samtidig viste mappegjennomgangen at både søkerne som fikk innvilget og avslag på søknadene, beskrev seg selv som å være vanskeligstilte på boligmarkedet av flere grunner enn økonomiske. Av de tretten avslåtte søknadene som vi gjennomgikk i forbindelse med saksmappegjennomgangen var det minst åtte husstander/søkere som lå under fastsatte inntektsgrenser for å få leie kommunal bolig. 79 Av disse var det flere som på søknadstidspunktet ikke hadde egen bolig og som bodde hos foreldre, søsken, hos venninner eller på hospits. Blant de åtte søkerne som lå innenfor de fastsatte inntektsgrensene var det også personer med psykisk og somatisk sykdom, vanskeligheter med å fungere i arbeidslivet, og som oppga manglende samvær med egne barn grunnet mangel på egnet bolig. Begrepet "vanskeligstilt" er et tøyelig begrep, og vi har forståelse for at det i mange tilfeller kan være vanskelig å avgjøre om en person kan kategoriseres som sosialt vanskeligstilt på boligmarkedet. Saksmappegjennomgangen ga samtidig et bilde av at Boligetaten i noen tilfeller også avslår søknader selv når søker tilfredsstiller de mer objektivt målbare kriteriene knyttet til både inntekt og mangel på egen bolig. En av søkerne hadde for eksempel en brutto årsinntekt på rundt , hadde tidligere søkt kommunal bolig med avslag, oppga å ha vært på mange visninger uten å få bolig, og bodde derfor hos venninner. Boligetaten avslo søknaden med begrunnelsen at søker var i arbeid og ikke ga inntrykk av å være vanskeligstilt på andre måter enn det som søker selv henviste til. Vi kan ikke se at bystyrets retningslinjer gir rom for en tolkning som medfører at det at søker har arbeid automatisk tilsier avslag på søknad om bolig. Anbefaling: Boligetaten utvikler prosedyrer som medfører at søkere som oppfyller gjeldende retningslinjer får innvilget søknad om kommunal bolig. Gjeld (skyldig husleie til BBB) Saksmappegjennomgangen viste også et tilfelle hvor Boligetaten begrunnet avslaget med at søker hadde gjeld til kommunen. Søker oppfylte for øvrig inntektsgrensene for bolig, var uten fast bosted, bodde i bo - og omsorgssenter og ville få booppfølging fra NAV dersom Boligetaten innvilget søknaden. Søker ble i avslaget ikke opplyst om at en nedbetalingsavtale kunne medføre innvilgelse av søknad. Saken bekrefter de intervjuede sosialsjefenes samt tidligere leder ved seksjon for sosial og barnevern ved BHIs uttalelser om at Boligetaten ikke lar boligsøkere med gjeld til kommunen bli registrert i boligkø. Anbefaling: Boligetaten utvikler prosedyrer som sikrer at boligsøkere som kan skaffe nedbetalingsavtale og som for øvrig oppfyller kriteriene for å få kommunal bolig, får innvilget søknad. Etaten 79 Av de 13 søkerne som fikk avslag på søknad om kommunal bolig, var det 12 søkere som hadde oppgitt husstandens inntekt. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

67 kan med fordel informere aktuelle søkere om at innvilgelse av søknad forutsetter en nedbetalingsplan (evt. oppgjør) Boligetatens oppfølging av manglende fornyelser av søknad fra søkere i boligkø Saksmappegjennomgangen viste at to av de åtte søkerne som hadde fått innvilget søknad om bolig ikke hadde fornyet sine søknader 4 måneder etter registrering i boligkø. Vi har fått opplyst at det er opp til hver enkelt saksbehandler å holde oversikt over om "egne" søkere søker om fornyelser. Dette innebærer etter vår vurdering en risiko for ulikebehandling av de registrerte søkerne, da det er kun søkere hvis saksbehandlere oppdager manglende fornyelser av søknad som blir tatt ut av boligkøen. I tillegg medfører prosedyrene risiko for at det står søkere i boligkø som ikke lenger oppfyller kriteriene for å kunne få bolig. Anbefaling: Boligetaten utarbeider en rutine som gir etaten jevnlige og fullstendige oversikter over boligsøkere som ikke har fornyet søknad om bolig, slik at etatens oppfølging og oversikt på dette området ikke avhenger av saksbehandlernes individuelle arbeidsrutiner Boligetatens behandling/oppfølging av søkere i boligkø som får bolig via sosialtjenesten De intervjuede sosialsjefene har opplevd at Boligetaten tar registrerte boligsøkere, som får hjelp fra sosialtjenesten til å skaffe det sosialtjenesten betrakter som midlertidig boliger av dårlig kvalitet, ut av boligkøen. Bakgrunnen for at sosialtjenesten skaffer boligene er sosialtjenestens hjelpeplikt, og at dette er søkere som ellers ville vært bostedsløs/måtte bodd på hospits i de rundt 2 årene det tar å få kommunal bolig. Boligsjefen har bekreftet denne praksisen med å vise til at inngåelse av ordinær leieavtale diskvalifiserer en søker fra å stå i boligkø, selv om det samtidig ikke skal gå automatikk i at søkere tas ut av køen. Boligsjefen ser dilemmaet med at mange utleiere ikke forholder seg til husleielovens bestemmelser, men viser også til at det er urealistisk at kommunen skal kunne stå som eneste tilbyder av bolig. Han viser også til at for at Boligetaten skal vurdere en bolig som uegnet, legger den som regel vekt på uttalelser fra andre miljø enn sosialtjenesten og som har kompetanse på bolig, som for eksempel brannvesenet. Vi er enige i at det at en bostedsløs boligsøker får et botilbud, kan medføre at vedkommende ikke lenger kvalifiserer for å leie kommunalt. Vi vil imidlertid påpeke at bostedsløshet ikke er et nødvendig kriterium for å få innvilget kommunal bolig. De kommunale boligene er ment for sosialt vanskeligstilte boligsøkere som har vanskeligheter med å skaffe seg bolig og derfor trenger hjelp til dette, som oppfyller inntektskriteriene samt minst et av de andre kriteriene, eksempelvis at søker er uten selvstendig bolig eller på sosiale indikasjoner har behov for å få redusert sine boutgifter eller endret sine boforhold. 80 Vi kan på den bakgrunn ikke se at det at en bostedsløs boligsøker får hjelp av sosialtjenesten til å skaffe seg "midlertidig" bolig i påvente av kommunal bolig, nødvendigvis diskvalifiserer søker fra å stå i kommunal boligkø. Sosialtjenesten påpeker selv at søkerne det her er snakk om er lite attraktive på boligmarkedet. Dette reflekteres sannsynligvis også i hvilke typer private boliger og bomiljø sosialtjenesten 80 Se «Andre kriterier» på rapportens s. 17 for fullstendig oversikt over de andre kriteriene. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

68 klarer å skaffe disse søkerne, og tjenesten opplever ofte at huseier avbryter leieforholdene. Dette resulterer i at søkerne må gå gjentatte runder med nye søknader om bolig til Boligetaten og registreringer i boligkø, noe som medfører en enda lengre ventetid på kommunal bolig enn hva andre søkergrupper opplever. Vi er derfor av den oppfatning at å ekskludere denne gruppen av boligsøkere fra køen for kommunal bolig medfører risiko for ekskludering av søkere som er særlig vanskeligstilt på boligmarkedet og som pga. sosiale forhold har behov for å leie kommunalt. En annen konsekvens av å ekskludere denne typen søkere fra boligkø, er at det reelle behovet for kommunale utleieboliger i Bergen kommune står i fare for å bli underkommunisert, dvs. at behovet for boliger kan fremstå som mindre enn det egentlig er. Anbefaling: Boligetaten utarbeider rutiner for håndtering av søkere i boligkø, som er mer i samsvar med bystyrets kriterier for å få innvilget kommunal bolig og bedre egnet til å ivareta boligsøkere som har fått et midlertidig botilbud gjennom sosialtjenesten Boligetatens vektlegging av kriterier ved tildeling av bolig Match mellom søker, bolig og bomiljø: Utagerende atferd/rus/psykiatri På grunn av hensynet til naboene, risiko for husbråk og for at kommunen kan bli sagt opp som leietaker, får i følge leder for seksjon for bolig og bostøtte i Boligetaten søkere med problem knyttet til rus og/eller psykiatri og/eller utagerende atferd ikke borettslagsleiligheter. I tillegg får ikke søkere som behøver booppfølging leilighet i boligbyggelagene. Dette medfører at denne gruppen av søkere må vente lenger enn andre søkere før de får tildelt bolig, noe som bekreftes av seksjonsleder. Lengre ventetid for disse enn andre søkere, ble for øvrig beskrevet som en utfordring allerede i sak 0090/93 om "Utleieboliger i Bergen kommune - behovsvurdering og justering av tildelingskriteriene". Pkt. 5.4 i saksutredningen til formannskapssak 0027/00 gir Boligetaten dekning for å vektlegge det å få en god match mellom søker, bolig og bomiljø. 81 Vi mener likevel at det er problematisk dersom det over tid er slik at søkere med problemer som nevnt ovenfor opplever lengre ventetid for kommunal bolig enn andre grupper som er mindre vanskeligstilt. Vilkår om booppfølging Leder ved seksjon for bolig og bostøtte har fortalt at Boligetaten kan vurdere at en søker behøver booppfølging fra NAV for å få tildelt utleieleilighet, men at etaten aksepterer eventuelle innvendinger fra NAV. I følge leder ved seksjon for sosial og barnevern ved tidligere BHI og to av tre intervjuede sosialsjefer har imidlertid sosialtjenesten opplevd saker hvor booppfølgingstjenesten har følt seg presset av Boligetaten til å gi oppfølging selv om den mener det ikke er nødvendig. Boligsjefen viser til at dersom Boligetaten mener søker har behov for booppfølging, kan etaten forsøke å nekte tildeling av bolig dersom NAV ikke gir oppfølging. Søker blir i slike tilfeller stående i boligkø. Vi registrerer at boligsjefen og leder for seksjon for bolig og bostøtte i Boligetaten har ulike synspunkt på i hvilken grad de aksepterer innvendinger fra sosialtjenesten angående booppfølging, og dermed i hvilken grad booppfølging fra sosialtjenesten er et vilkår for tildeling av kommunal bolig. 81 Jf. pkt i revisjonskriteriekapitlet. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

69 For øvrig vurderer en av de intervjuede sosialsjefene det som forvaltningsrettslig problematisk at Boligetaten gjør en boligsøkers rett til bolig avhengig av at en tredjepart (sosialtjenesten) yter en tjeneste om booppfølging. Man kan samtidig innvende at Boligetaten ikke pålegger sosialtjenesten å yte en tjeneste, da det er opp til tjenesten om den vil stille med oppfølging. I følge leder for seksjon for bolig og bostøtte, aksepterer Boligetaten eventuelle innvendinger fra tjenesten. I følge seksjonsleder ved BHI har imidlertid sosialtjenesten noen ganger følt seg presset til å gi oppfølging selv om man der har ment at det ikke har vært nødvendig, og i saker hvor Boligetaten og sosialtjenesten har vært uenige har det variert mht. om boligsøker har fått bolig. I slike saker har boligsøker, i følge boligsjefen, blitt stående i boligkø. På denne bakgrunn forstår vi Boligetatens vilkår om booppfølging som nettopp et vilkår. Vi slutter oss derfor til sosialsjefens vurdering av at Boligetaten gjør boligsøkers rett til bolig avhengig av at en tredjepart yter en tjeneste og at dette er forvaltningsrettslig problematisk. Vi mener at å stille vilkår om booppfølging, med lengre ventetid på bolig som konsekvens dersom oppfølging ikke gis, er en uheldig samarbeidsform tjenestene imellom og ikke i tråd med bystyrets intensjoner om samarbeid mellom tjenestene. Anbefaling: Boligetaten utvikler rutiner som sikrer at etaten innleder dialog med sosialtjenesten i alle saker hvor etaten vurderer booppfølging som et nødvendig tiltak. Vilkårselementet i Boligetatens vedtak om å innvilge kommunal bolig foreslås erstattet av en skriftliggjøring av at søker har eller antas å ha behov for booppfølging. Prioriterte grupper Seksjonsleder med ansvar for tiltakene bolig og bostøtte opplyste i intervju at prioriterte grupper for boligtildeling er barnefamilier, personer fra botreningssenteret, barnevernsbarn i DUE prosjektet (5 boliger årlig), unge flyktninger som har vært i barnevernstiltak samt flyktninger for øvrig som formidles via MOKS 82. Av revisjonskriterienes pkt foran fremgår det at ifølge pkt. B.1 i vedlegg B til bystyresak 0090/93 er også bostedsløse en vanskeligstilt gruppe som skal prioriteres ved tildeling av utleiebolig. Vi oppfatter at bostedsløse gjennom Boligetatens praksis ikke er en prioritert gruppe ved tildeling av utleiebolig. Anbefaling: Boligetaten bør i større grad også prioritere bostedsløse søkere ved tildeling av bolig, selv om søkerne ikke har hatt opphold i botreningssenteret, barnevernstiltak, asylmottak eller annen institusjon. Ansiennitet, prioriterte og ikke - prioriterte søkergrupper Seksjonsleder opplyser at så lenge det finnes søkere på listen over prioriterte grupper for boligtildeling, kan tildeling av bolig til søkere som ikke faller inn under prioriterte grupper gå tregere. Samtidig går ikke søkere som tilhører prioriterte grupper automatisk foran søkere som ikke er prioriterte når en bolig er ledig, men de blir alltid blir vurdert. 82 Tjenesten som tidligere het MOKS heter nå Introduksjonssenteret for flyktninger. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

70 Med unntak av funksjonshemmede og barnefamilier, er det etter vår vurdering uklart hva som er utslagsgivende for at en søker som tilhører prioritert gruppe går foran en søker som ikke tilhører prioritert gruppe, når Boligetaten skal tildele en bolig. Anbefaling: Boligetaten anbefales å utarbeide interne retningslinjer som klargjør vilkårene for tildeling av bolig til prioriterte vs. ikke prioriterte søkere. Avvik fra ansiennitetsprinsippet ved særskilte sosiale forhold Boligsjefen har uttalt at ved akutte behov kan Boligetaten overstyre ansiennitetsprinsippet ved tildeling av bolig. Leder for seksjon for bolig og bostøtte viser samtidig til at med unntak for søkere som tilhører prioriterte grupper (jf. over), følger Boligetaten et strengt ansiennitetsprinsipp ved tildeling slik at den som står først i køen får neste ledige bolig som matcher søker. Unntaket er ledige boliger som passer funksjonshemmede søkere, hvor en funksjonshemmet søker rykker frem i køen dersom en slik (sjelden) bolig er ledig. Sosialsjefene opplever også at bortsett fra noen grupper av søkere, praktiserer Boligetaten ansiennitetsprinsippet og vurderer ikke det konkrete behovet for bolig i søkers nå - situasjon. En av sosialsjefene peker på at en person som har stått i boligkø i 4 dager kan ha større behov for bolig enn en som har stått i kø i 2 år. Datainnsamlingen har vist at når første søker i boligkøen har tunge problem knyttet til rus og/eller psykiatri/utagerende atferd, avviker Boligetaten fra ansiennitetsprinsippet slik at søker må stå lengre i kø enn andre søkere. Med unntak av for funksjonshemmede søkere, har vi samtidig ikke funnet holdepunkt som tilsier at Boligetaten også avviker fra ansiennitetsprinsippet til fordel for en søker som ikke er prioritert for tildeling, dvs. lar søkers behov medføre at søker får tildelt bolig før førstemann i boligkøen. 83 Anbefaling: Boligetaten anbefales i større grad å følge retningslinjene fra bystyret som sier at etaten kan fravike ansiennitetsprinsippet ved boligtildeling dersom sosiale behov tilsier det Boligetatens prosedyrer for å tilby bolig Seksjonsleder har opplyst om at i enkelte av sakene hvor personer som allerede leier kommunalt søker om forlengelse av leiekontrakt og får pålegg om å bytte bolig, undersøker saksbehandler først muntlig med leietaker om en konkret bolig kan være aktuell å bytte til. Dersom leietaker muntlig aksepterer boligen, sender Boligetaten ut skriftlig tilbud. På den måten slipper leietaker at eneste tilbud om bolig foreligger i skriftlig form, hvorav et avslag som hovedregel ville innebære at leietaker mistet retten til å leie kommunalt. I tillegg får enkelte søkere som blir pålagt boligbytte to tilbud som de kan velge mellom. Seksjonsleder har også fortalt at saksbehandlerne har litt forskjellig saksbehandlerstil, ved at noen er mer 83 Vi viser til høringsuttalelsen fra byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing, byrådssak /12, «Avvik fra ansiennitetsprinsippet ved særskilte sosial forhold» (s. 4), hvor det gis inntrykk av at våre vurderinger på dette punkt er basert på en gjennomgang av 8 saksmapper. Vi gjør oppmerksom på at våre vurderinger av Boligetatens praktisering av ansiennitetsprinsippet ikke er basert på mappegjennomgangen, men intervjuene med boligsjefen, seksjonsleder for bolig og bostøtte samt sosialtjenesten. 84 Etter å ha mottatt administrasjonens kommentarer har vi justert vår anbefaling ved å ta inn «i større grad». Dette for at det ikke skal fremstå som om Boligetaten ikke gjør noen unntak fra ansiennitetsprinsippet. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

71 verbale og liker å ringe søkerne, mens andre saksbehandlere foretrekker å ha skriftlig korrespondanse med søker. Boligetatens ulike prosedyrer for å tilby bolig til henholdsvis ordinære søkere i boligkø og til søkere som allerede leier kommunalt og blir pålagt boligbytte, medfører etter vår vurdering en risiko for at de ordinære søkerne blir behandlet strengere enn søkere som allerede leier kommunalt, da de ordinære søkerne kun får ett skriftlig tilbud som de ikke kan avslå uten å falle ut av boligkøen. Det er i tillegg uklart hvilke spesielle tilfeller som rettferdiggjør at enkelte leietakere som får pålagt bytte får velge mellom to boliger. I tillegg kan saksbehandlernes forskjellige prosedyrer for tilbud av bolig ved pålagt boligbytte medføre en risiko for ulikebehandling av de kommunale leietakerne. Anbefaling: Boligetaten utarbeider prosedyrer som i størst mulig grad sikrer at kommunale leietakere som får pålegg om boligbytte og ordinære søkere i boligkø blir behandlet likt ved tilbud om bolig. Etaten utarbeider i tillegg prosedyrer som sikrer mot at saksbehandlerstil avgjør på hvilken måte en kommunal leietaker får tilbud om bolig Boligetatens prosedyrer for oppfølging av leietakere ved utløp av kontrakt Informasjon om alternative måter å skaffe bolig på I følge boligsjefen og leder for seksjon for bolig og bostøtte er det kun søkere som får avslag på søknad om forlengelse, og ikke de kommunale leietakerne generelt, som får informasjon om andre måter å skaffe bolig på. Begge har samtidig opplyst at de har et ønske om at Boligetaten skal kunne sette i gang et prosjekt som kan hjelpe flere som leier kommunalt til å komme seg inn på det private boligmarkedet. Dette ønsket ser vi som en indikasjon på at det bor personer i kommunale leiligheter som har mulighet til å skaffe bolig privat. Anbefaling: Ved Boligetatens påminnelse til leietakere om utløp av leiekontrakt og nødvendigheten av å søke om forlengelse av kontrakt, vedlegges skriftlig informasjon fra Boligetaten om alternative muligheter til å skaffe bolig. Tilbud om kjøp av kommunal bolig I følge boligsjefen, leder for seksjon for bolig og bostøtte og direktøren for BBB blir det, ved utløp av leiekontrakt, ikke vurdert om leietaker skal få kjøpe den kommunale boligen som vedkommende bor i, da det vil være praktisk vanskelig og medføre at kommunen mister en bolig den har behov for. Dette står i motsetning til det som tidligere stod i retningslinjenes pkt. 9 Rådgivning om boligfinansiering om at det skal " vurderes om beboeren skal få mulighet til å kjøpe boligen vedkommende bor i, eller annen bolig som Bergen kommune eier. " 85 Vi har registrert at i de justerte retningslinjene fastsatt i byrådssak 1015/12, har byrådet gått vekk fra at leietaker skal kunne få mulighet til å kjøpe den kommunale boligen de bor i eller annen bolig som kommunen eier. 85 Jf. både bystyresak 0090/93 og formannskapssak 0027/00. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

72 5.1.8 Boligetatens prosedyrer for å undersøke om søkere av forlengelse av leiekontrakt oppfyller kriteriene for å leie kommunalt I følge leder for seksjon for bolig og bostøtte har ikke Boligetaten rutiner for å undersøke om søkere av fornyelse av leiekontrakter oppfyller andre kriterier enn de økonomiske for å leie kommunalt, det vil si om søkerne fortsatt er sosialt eller helsemessig vanskeligstilt. 86 Dette kan etter vår vurdering innebære at det i dag bor leietakere i de kommunale boligene som ikke kvalifiserer for å leie kommunalt. Det medfører i så fall forskjellsbehandling av nye søkere av bolig sammenliknet med søkere av forlengelse av kontrakt, da det vil det være lettere for sistnevnte gruppe å få innvilget søknad. Seksjonsleder bekrefter at det er lettere å få innvilget søknad om forlengelser enn ordinær søknad om bolig, og boligsjefen sier at dette kan stemme. Anbefaling: Boligetaten utvikler prosedyrer for å undersøke om leietakere som søker om forlengelse av leiekontrakt også oppfyller de andre kriteriene for å leie kommunalt, utover inntektsgrensene. Prosedyrene skal sikre at Boligetaten behandler kommunale leietakere og nye ordinære boligsøkere likt. 5.2 Problemstilling 2: I hvilken grad oppfylles intensjonene med boligsosiale tiltak gjennom Boligetatens prioriteringer? I dette kapittelet vurderer vi i hvilken grad Boligetatens prioriteringer ved behandling av søknader om og tildeling av ordinære kommunale utleieboliger innebærer at etaten oppfyller intensjonene med tiltaket. Vår kartlegging i form av intervjuer og saksmappegjennomgang har vist at Boligetaten i stor grad, innenfor tilgjengelige rammer og gjennom sine prioriteringer i arbeidet med behandling av søknader om og tildelinger av bolig, oppfyller det vi forstår som intensjonen med dette boligsosiale tiltaket. Vi er samtidig av den oppfatning at prosjektet har vist at etaten har noen utfordringer i forhold til å oppfylle intensjonene med kommunale utleieboliger i deler av arbeidet med søknader om og tildeling av bolig og, innenfor dette arbeidet, i forhold til bestemte søkergrupper. De største utfordringene for Boligetaten er knyttet til søkere som også er brukere av sosiale tjenester. Ved at Boligetaten for eksempel ikke rutinemessig kommuniserer med sosialtjenesten i alle saker hvor Boligetaten vurderer booppfølging som vilkår for at en søker skal få bolig, ved at etaten kan kreve booppfølging for en søker og deretter kan la være å tildele søker bolig dersom sosialtjenesten vurderer at søker ikke behøver oppfølging, ved at etaten avslår søknad om bolig og registrering i boligkø for søkere som har gjeld til kommunen, og ved at etaten tar søkere ut av boligkø fordi søker, i minst 2 års kø for kommunal bolig, har fått "midlertidig" bolig av sosialtjenesten, bidrar Boligetaten til at det er vanskeligere og tar lengre tid for disse søkerne, sammenliknet med andre søkere, å få et egnet og godt sted å bo. 86 Et av de andre kriteriene for at søker skal få innvilget første søknad om bolig, er at søker er uten bolig eller uten tilfredsstillende bolig. Dette kriteriet er imidlertid ikke relevant ved vurdering av søknader om forlengelse av kommunal leiekontrakt. Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

73 For gruppen av ordinære søkere, har stikkprøvekontrollen av boligsøknadene vist at vi kan stille spørsmål ved om Boligetaten er for streng i sin tolkning av kriteriene for innvilgelse av søknad. Mappegjennomgangen avdekket søknader som hadde blitt avslått selv om søkerne, ut fra opplysningene i saksmappen, oppfylte både inntektskriteriet for å få bolig og i tillegg minst ett av de øvrige objektive kriteriene (manglet og klarte ikke skaffe egen bolig) i bystyrets retningslinjer. Bystyrets retningslinjer tilsier at etaten ikke skal tolke kriteriene strengt, blant annet for å motvirke tungt belastede boligmiljø. Resultatet av Boligetatens praksis er at søkere som oppfyller kriteriene for innvilgelse av søknad om bolig får avslått sin søknad fordi de etter etatens vurdering ikke er vanskeligstilte nok (jf. eksempel under 5.1.2). Anbefaling: Vi viser til våre anbefalinger under punktene foran. 5.3 Problemstilling 3: I hvilken grad er det iverksatt tilstrekkelige boligsosiale tiltak i forhold til å kunne møte de utfordringer som ventes i fremtiden? I dette kapittelet vurderer vi i hvilken grad Bergen kommune har igangsatt og planlagt for tilstrekkelige boligsosiale tiltak med tanke på forventede fremtidige utfordringer på området Boliger Antall boliger for utleie Selv om så å si samtlige intervjuobjekt er positive til kommunens satsing på boligbygging er de likevel, tatt i betraktning at det er 2 års ventetid for å få kommunal bolig, også enige om at det er planlagt for få boliger for å kunne dekke behovet. Både ventelistene for kommunal bolig og antall husstander i midlertidige botilbud, jf. tabelloversikter under pkt , dokumenterer behovet for flere kommunale utleieboliger. Anbefaling: Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing anbefales å legge en plan for å øke antallet kommunale utleieboliger de kommende årene. Gjennomstrømning Gjennomstrømningen i de kommunale boligene innvirker på hvor mange boliger som til enhver tid blir ledig for tildeling til boligsøkere i kø. Samtidig søker de fleste kommunale leieboerne om forlengelse av leiekontrakt, og får det. Det foreligger i dag, så langt vi kan se, ikke kunnskap om hvorvidt det bor personer i de kommunale boligene som ikke oppfyller kriteriene for å kunne leie kommunalt. De noe mangelfulle prosedyrene for å undersøke om søkere av forlengelse av kontrakt oppfyller leiekriteriene, kombinert med blant annet boligsjefens ønske om et prosjekt for å hjelpe flere ut av kommunal bolig og over i det private markedet, indikerer imidlertid at det er kommunale leietakere som ikke oppfyller kriteriene. Anbefaling: Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

74 Boligetaten iverksetter prosjekt for å hjelpe kommunale leietakere som ikke oppfyller kriteriene over i det private markedet. 87 For øvrig vises det til vår anbefaling under Tildelingskriteriene Kriteriene for innvilgelse av søknad om og tildeling av bolig, samt forlengelse av leiekontrakt, innvirker også på antall boliger som er tilgjengelig for tildeling. Flere av intervjuobjektene har uttalt seg kritisk om 60 - årsregelen, som gir leietakere som har fylt 60 år en tidsubestemt leiekontrakt uten krav om søknad om fornyelse. Gjennom nye retningslinjer vedtatt i byrådssak 1015/12 er aldersgrensen for tidsubestemt leiekontrakt hevet til 70 år. Byrådets heving av aldersgrensen antas å bidra til at flere boliger blir tilgjengelige for tildeling. Typer boliger Vi har fått opplyst at boligkøen er lengst for 2 - roms leiligheter som i hovedsak leies ut til enslige, deriblant personer med problem knyttet til rus og/eller psykiatri. Køen er kortest for 3 - roms leiligheter. Likevel planlegger og bygger BBB flere 3-4 roms boliger enn 2 - roms. Dette kan ha sammenheng med at det er flest problemer knyttet til leietakerne av de små leilighetene, jf. utsagn i intervju ved Boligetaten. I tillegg har vi fått innspill på at det er behov for flere boliger for familier som er for store for 4 - roms boliger. Boligsjefen har samtidig opplyst at Boligetaten har god gjennomslagskraft hos BBB når det gjelder typer boliger som etaten bestiller. Anbefaling: Tatt i betraktning sammensetningen av boligkøen, bør kommunen utvikle boligprosjekt som i større grad enn i dag tar sikte på å løse boligkøen for enslige, inkludert personer med problem knyttet til rus og/eller psykiatri Bostøtte Boligsjefen har vist til at med en økning i antall kommunale boliger, vil det også komme en økning i antall søknader om kommunal bostøtte. Dette er det ikke tatt høyde for i de langsiktige budsjettdokumentene. Anbefaling: Byrådet/byrådsavdelingen (BSBO) beregner økning i antall søknader om kommunal bostøtte som følge av økende antall kommunale boliger og tar høyde for dette i relevante budsjetter Finansiering På finansieringsfeltet har ikke Boligetaten møtt kommunale rammer for lån og tilskudd som har begrenset utlånsvirksomheten. Etaten har kunnet tilpasse tilbudet etter etterspørselen. Finanstilsynets retningslinjer legger imidlertid til grunn at de private bankene normalt ikke bør innvilge låne på mer enn 85 % av markedsverdien på boliger. Husbanken og en del kommuner, deriblant Bergen kommune, tillater samtidig låneopptak på 100 % av markedsverdi. Den positive siden av dette er at en del personer som ellers ikke ville hatt 87 Vi har registrert at prosjektet «Fra leie til eie» ble iverksatt 2. halvår 2011 (jf. byrådssak 1015/12). Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

75 anledning til å kjøpe egen bolig får kjøpt bolig. Samtidig innebærer dette at kommunen tillater at personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet setter seg i høyere gjeld enn personer som ikke er vanskeligstilte (har god nok økonomi til å få lån i bank), og i høyere gjeld enn det som Finanstilsynet har vurdert som forsvarlig for private husholdninger. Avhengig av utviklingen i den enkeltes økonomi og utviklingen i boligmarkedet kan muligheten til å ta opp høyere lån enn andre slå både positivt og negativt ut for den enkelte låntaker. Kommunens praksis med å tillate/innvilge inntil 100 % lånefinansiering er m.a.o. ikke helt uproblematisk da den også innebærer en potensiell nedside for låntaker. Anbefaling: Byrådet/byrådsavdelingen (BSBO) utreder hensiktsmessigheten i det å tillate låneopptak på 100 % av boligens markedsverdi for personer som er økonomisk vanskeligstilt på boligmarkedet. * * * Bergen kommunerevisjon 104 / F-15 /

76 VEDLEGG

77

78

79

80

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligetaten. Dato: 19. desember 2011

Boligetaten. Dato: 19. desember 2011 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Til: Fra: Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Boligetaten Fagnotat Saksnr.: 201128022-1 Emnekode: SARK-1662 Saksbeh: TRST

Detaljer

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009

Skjema 13: Kommunalt disponerte boliger - 2009 Skjema 13: Kommunalt disponerte - 2009 Opplysninger om kommunen 1 Hva er kommunens navn? 2 Hva er kommunenummeret? 3 Har kommunen administrative bydeler? Nei Gå til 7 4 Rapporterer de administrative bydelene

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån.

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER STARTLÅN REV. KST 20.06.2013 RETNINGSLINJER STARTLÅN Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. Randaberg kommune Biletet på forsida er frå bustadfeltet Sentrum

Detaljer

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler BOLIG Veileder Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler September 2014 VEILEDER FOR FREMSKAFFELSE AV BOLIGER GJENNOM LEIEKONTRAKTER OG TILVISNINGSAVTALER 1. Innledning

Detaljer

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG.

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Vedtatt i Lørenskog kommunestyre 20.06.12. Sak.nr. 078/12. 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Formål Formålet

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i

Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Rutinebeskrivelse for utleieboliger i Målselv kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Virkeområde... 3 har ansvar for utleie av kommunale boliger.... 3 består av følgende medlemmer:... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3.

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

13. Boliger som kommunen disponerer 2015

13. Boliger som kommunen disponerer 2015 som kommunen har leid inn til fremleie. Herunder innleid fra selskap og 13. Boliger som kommunen disponerer 2015 Opplysninger om kommunen 1. Hva er kommunens navn? 2. Hva er kommunenummeret? 3. Har kommunen

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Retningslinjene skal til enhver tid følge Husbankens retningslinjer for startlån og gjeldende forskrift for startlån. 1: Formålet Startlån

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig:

Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig: Oslo kommune Forskrift Vedtatt av: Bystyret Vedtatt: 07.05.2003 Erstatter: Saksnr: Bv 127/03 Eier/ ansvarlig: Byråd for helse og sosiale tjenester Ikrafttredelse: 01.01.2004 Versjon: 2 Bemyndiget: Dok.nr:

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Boligsosiale Faktaark

Boligsosiale Faktaark Boligsosiale Faktaark for programkommunene 2012 Kommunene i Østfold og Akershus 2 www.husbanken.no 3 Innhold Side 1. bruk av startlån. 2007-2010 Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig

Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Rana kommunestyre den 10. februar 2015, sak 3/2015 Trer i kraft: 1. april 2015 Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser... 3 1. Formål... 3 2. Kommunale boliger... 3 3. Virkeområde... 3 Kapittel

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE Fastsatt av Strand kommune, rådmannen mai 2014 INNHOLD RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN I STRAND KOMMUNE... 3 1. Formål... 3 2. Hvem behandler søknadene...

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Lunner kommune

Retningslinjer for startlån. Lunner kommune Retningslinjer for startlån Lunner kommune Gjeldende fra 01.01.2014 Innhold: 1. Om startlånordningen..2 2. Retningslinjer for startlån.2 3. Hvem kan få startlån.2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte..2 4. Husstandens

Detaljer

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BU sak 32/11 Arkivsak: Arkivkode: 371 Saksbeh: Anders Norman Saksgang Helse- og sosialkomiteen Bydelsutvalget Møtedato 30.11.2011 15.12.2011

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån

Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån 1. Formål Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Finansiering av bolig Startlån Betjenes med renter og avdrag Boligtilskudd

Detaljer

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 SAK 15/12 PRINSIPPER FOR HUSLEIEFASTSETTELSE I BOLIGER

Detaljer

Til: Stab v/ Tor Corneliussen Kopi til: Boligetaten. Dato: 7. mai 2011

Til: Stab v/ Tor Corneliussen Kopi til: Boligetaten. Dato: 7. mai 2011 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/boligetaten Fagnotat Saksnr.: 201000314-22 Emnekode: SARK-1522 Saksbeh: TRST Til: Stab v/ Tor Corneliussen Kopi til: Fra: Boligetaten Dato: 7. mai 2011 Startlån

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014

Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Endelig rapport fra tilsyn med Bergen kommune ved Nav Ytrebygda 2014 Adressen til virksomheten: Postboks 24 Sandsli 5861 Bergen Tidspunkt for tilsynet: 06. november 2014 Kontaktperson i virksomheten: Hilde

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX:

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Til forskriften kapittel 1. Innledende bestemmelser Til forskriften 1: 1.1

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån Alta kommune. Vedtatt av Alta formannskap den 17.02.16

Retningslinjer for tildeling av startlån Alta kommune. Vedtatt av Alta formannskap den 17.02.16 Retningslinjer for tildeling av startlån Alta kommune Vedtatt av Alta formannskap den 17.02.16 Retningslinjer for tildeling av startlån i Alta kommune Vedtatt i Alta formannskap den 17.02.16 PS 21/16 Innhold

Detaljer

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG RAKKESTAD KOMMUNE SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG Ny søknad Søknad om forlengelse av leie Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger

Detaljer

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING

SOSIALTJENESTENS FORMIDLING OG BETALING AV DØGNOVERNATTING Oslo kommune Byrådet Fellesskriv til bydelene Til: Byrådsavdelingene og bydelene Fellesskriv nr.: 7/2004 Fra: Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Saksnr.: 199906340-636 Saksbeh.: Harald Nævdal

Detaljer

STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune

STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune Alta kommune Servicesenteret, Utlån- og tomter STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune Vedtatt av Alta Formannskap den 28.02.13 PS 35/13 Innenfor gjeldende retningslinjer ytes STARTLÅN, opptatt

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd 05.03.2013

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJELDER FRA Godkjent av Kommunestyret: K-sak / den Innholdsoversikt 1. Hjemmel 2. Oversikt over hvilke

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Inngangsmulighet på boligmarkedet RETNINGSLINJER STARTLÅN. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE

Inngangsmulighet på boligmarkedet RETNINGSLINJER STARTLÅN. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RANDABERG KOMMUNE SUPPLEMENT TIL HUSBANKENS REGLER FOR TILDELING AV STARTLÅN VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19. MARS 2015 RETNINGSLINJER STARTLÅN Inngangsmulighet på boligmarkedet Randaberg kommune Randaberg

Detaljer

Startlån fra kommunen. kan oppfylle boligdrømmen din!

Startlån fra kommunen. kan oppfylle boligdrømmen din! kan oppfylle boligdrømmen din! 2 Innhold I denne brosjyren gir vi deg informasjon om startlån fra kommunen. Du får også informasjon om boligtilskudd og bostøtte. Startlån er et finansieringstilbud for

Detaljer

Byrådssak 52/15. Nye retningslinjer for kommunal bostøtte ESARK-8117-201429630-2

Byrådssak 52/15. Nye retningslinjer for kommunal bostøtte ESARK-8117-201429630-2 Byrådssak 52/15 Nye retningslinjer for kommunal bostøtte TRST ESARK-8117-201429630-2 Hva saken gjelder: Bystyret vedtok i sak 13/95 innføring husleie- og bostøtteordning for kommunale boliger. Ordningen

Detaljer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer

Startlån - Tilpasning av retningslinjer Boligkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.02.2013 13710/2013 2010/238 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/3 Eldrerådet 04.03.2013 13/4 Råd for funksjonshemmede 05.03.2013 Ruspolitisk råd

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Antall boliger som er bygget/kjøpt i 2009 ligger mellom 30-45 boliger i de fire byene. Dette vitner om en lav tilgang på nye boliger.

Antall boliger som er bygget/kjøpt i 2009 ligger mellom 30-45 boliger i de fire byene. Dette vitner om en lav tilgang på nye boliger. Dato: 12. august 2010 BBB /10 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-tall for 2009 pr. 15.06.2010 for N: Bolig AUOI BBB-1602-200800610-24 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN 1 Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1.april 2014 (FOR-2014-02-12-273.) 2 Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING

SAKSFRAMLEGG RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/509 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato RAMMETILSKUDD TIL BOLIGFORMÅL - OPPSUMMERING OG RAPPORTERING Rådmannens forslag

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Ruspolitisk råd 24.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer