BACFIL Anvendt filosofi, bachelorprogram

Transkript

1 BACFIL Anvendt filosofi, bachelorprogram Opptakskrav Generell studiekompetanse. Generell beskrivelse av studiet Filosofi handler om det som ligger til grunn for vår virkelighet: kunnskap, argumentasjon og etiske valg. Anvendt filosofi er filosofi med særlig fokus på dets anvendelsesmuligheter på konkrete praktiske og teoretiske problemstillinger. 1 Bachelorprogrammet i anvendt filosofi gir bred kunnskap om filosofi som fag og om dets anvendelse innenfor blant annet etikk, religion, psykologi, økonomi og samfunn. Fordypningen i filosofi (90 studiepoeng) består av seks oversiktsemner på nivå 1 og tre emner på nivå 2, hvorav det ene er bacheloroppgaven. Studentene skal etter endt studium ha oversikt over filosofi som fag, både historisk og nåtidig ha kunnskap om sentrale etiske, rasjonelle og kunnskapsteoretiske problemstillinger innen religion og samfunn kunne drøfte filosofiske problemstillinger og kritisk vurdere disse kunne analysere filosofiske tekster, kilder og generelle påstander og trekke selvstendige konklusjoner basert på dette materialet kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskningstradisjonen i utarbeidelsen av egne teoretiske og praktiske arbeider kunne behandle filosofiske problemstillinger, både teoretiske og praktiske kunne formidle kunnskap både muntlig og skriftlig mestre generell filosofisk og akademisk argumentasjons- og refleksjonsteknikk kunne sette seg inn i nye problemfelter og kunne filosofisk analysere en sak fra flere sider kunne anvende filosofisk analyse og refleksjon på konkrete, praktiske problemstillinger i hverdagen og i arbeidslivet Arbeidsformer Det er lagt vekt på at studentene skal møte en variasjon av undervisningsformer gjennom studiet. Undervisningen gis som forelesninger og seminarer og suppleres med veiledning i tilknytning til bacheloroppgaven, kollokviegrupper og selvstudium. PC-bruk øvrige studier Universitetet i Agder satser på å øke bruken av digitale verktøy i studiene. Målsettingen er blant annet å ta i bruk nye kommunikasjonsformer og å prøve ut nye opplegg for undervisning og veiledning. Studenter ved UiA vil i økende grad bruke datamaskin i det daglige arbeidet med

2 studiene. Overgang til digital eksamen er også en viktig del av denne satsingen. Studentene bør derfor ha bærbart datautstyr. Studieevaluering gjennomføres i tråd med kvalitetssikringssystemet kapittel ved en årlig evaluering av studieprogrammet i studieråd hvor det minimum deltar én studentrepresentant fra hvert studieår. Vurderingsformer 2 Flere ulike vurderingsformer blir benyttet i løpet av bachelorløpet: bacheloroppgave, hjemmeeksamen, skriftlig og muntlig eksamen. Vurderingsformene tilpasses målet om at studiet skal gi trening i selvstendig kritisk refleksjon og diskusjon. Fører til grad Programmet fører fram til graden bachelor i anvendt filosofi. Vilkår for å gå videre i studiet Minimum 40 studiepoeng i filosofi for å melde seg opp til eksamen i FIL202 Bacheloroppgave. Yrkesmuligheter og videre utdanning Med en bachelorgrad i anvendt filosofi er du rustet til en jobb som krever kritisk og selvstendig tenkning. Det gjelder særlig jobber innen kulturlivet, forlagsbransjen, journalistikk, og formidling. Med en bachelorgrad i anvendt filosofi kan du gå videre på masterprogrammet i religion, etikk og samfunn, som igjen kan kvalifisere deg for opptak til ph.d.-spesialiseringen i religion, etikk, historie og samfunn. Studentutveksling I studiets 5. og 6. semester er det lagt til rette for å reise som utvekslingsstudent til en av universitetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til studiekoordinator. Dersom en heller ønsker utveksling i 2. studieår, ta kontakt med studieveileder for justering av utdanningsplanen. For mer informasjon om utvekslingsmuligheter, se universitetets nettsider om studentutveksling. Kontaktperson Koordinator: Einar D. Bøhn (einar.d.bohn@uia.no) Instituttkonsulent: Janne Frøysaa ( , janne.froysaa@uia.no) FIL100 steori og vitenskapsfilosofi Emnet gir en innføring i nyere kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi. steori er studiet av hva kunnskap er, samt relaterte begreper som oppfatning og berettigelse. Sentrale spørsmål er:

3 Hva innebærer det å ha kunnskap om noe? Hva kan vi og hva kan vi ikke oppnå kunnskap om? Kan vi oppnå noe kunnskap i det hele tatt? 3 Vitenskapsfilosofi er studiet av hva vitenskap er, samt relaterte begreper som vitenskapelig kunnskap, vitenskapelig berettigelse, vitenskapelige metoder og realisme versus anti-realisme og instrumentalisme. Sentrale spørsmål er: Hva vil det si å bedrive vitenskap? Hva innebærer det å ha vitenskapelig kunnskap om noe? Hva kan vi og hva kan vi ikke oppnå vitenskapelig kunnskap om? ha bred kunnskap om kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi ha kjennskap til problemene med kunnskap og berettigelse ha kunnskap om skeptisisme ha kunnskap om hva som kjennetegner vitenskapen og dets metoder kunne reflektere over omkring begrepene kunnskap, berettigelse, vitenskap, og den vitenskapelige metode kunne vurdere om noe er vitenskap eller ikke kunne formidle problemene omkring kunnskap, berettigelse, og skeptisisme kunne anvende den tilegnede kunnskapen på nye problemstillinger Forelesninger og kollokviegrupper. Forventet arbeidsomfang ca. 270 timer. Se skjema for arbeidsomfang i Fronter. kvalitetssikringssystemet kapittel En eventuell sluttevaluering kan gjennomføres ved behov. Portprøve må være bestått. For mer info, se i Fronter. Fire timers individuell skriftlig eksamen. Gradert karakter. Ja

4 4 FIL103 Filosofihistorie Emnet gir en innføring i filosofiens historie. Filosofihistorie er studiet av tidligere tiders filosofers synspunkter og argumentasjon. Gjennom å studere filosofiens historie får man en bedre forståelse for vår tids filosofi samtidig som man blir kjent med alternative måter å tenke på. Emnet gir en innføring i tre sentrale epoker antikken, middelalderen og tidlig moderne tid. Sentrale spørsmål er: Hvilke problemstillinger var filosofene mest opptatt av? Gjør filosofien framskritt? På hvilke måter er tidligere filosofers synspunkter og argumentasjon av interesse for oss i dag? Hvilke tilnærming har filosofene hatt til disse problemstillingene? ha bred kunnskap om utvalgte verker fra filosofiens historie ha kjennskap til sentrale tenkere, problemstillinger og posisjoner i filosofiens historie kunne reflektere over sentrale filosofiske problemstillinger innen kunnskap, metafysikk og etikk ut fra deres historie kunne reflektere over filosofihistoriens relevans for moderne problemstillinger kunne formidle sentrale verker og problemstillinger fra filosofiens historie kunne kritisk anvende kunnskap fra filosofiens historie som bakgrunn for aktuelle problemstillinger Forelesninger og kollokviegrupper. Forventet arbeidsomfang ca. 270 timer. Se skjema for arbeidsomfang i Fronter. kvalitetssikringssystemet kapittel En eventuell sluttevaluering kan gjennomføres ved behov. Portprøve må være bestått. For mer info, ser i Fronter. Fire timers individuell skriftlig eksamen. Gradert karakter. Ja. Annen informasjon

5 5 FIL104 Logikk og argumentasjonslære Emnet gir en innføring i moderne logikk og argumentasjonslære. Logikk og argumentasjonslære er studiet av god og dårlig argumentasjon og spesielt av logisk gyldig og logisk ugyldig argumentasjon. Sentrale temaer er ulike typer argumentasjon, samt forskjellige typer formelle systemer for testing av logisk gyldighet og ugyldighet. Det legges spesielt vekt på øving i å oversette setninger fra naturlig språk og tanke inn i disse logiske systemene hvor vi kan sjekke om et argument er logisk gyldig eller ikke. ha bred kunnskap om moderne logikk og argumentasjonslære ha kunnskap om logisk gyldighet, logisk ugyldighet, og de forskjellige logiske systemers begrensninger kunne reflektere over sentrale begreper knyttet til logikk og argumentasjonslære kunne kritisk anvende kunnskap og ferdigheter om logisk gyldighet og ugyldighet i argumentasjon kunne formidle logisk gyldig og ugyldig argumentasjon kunne anvende kunnskap og innsikt fra logikk og argumentasjonslære på argumentasjon man møter i hverdagen og samfunnslivet mer generelt Forelesninger og kollokviegrupper. Forventet arbeidsomfang ca. 270 timer. Se skjema for arbeidsomfang i Fronter. kvalitetssikringssystemet kapittel En eventuell sluttevaluering kan gjennomføres ved behov. To obligatoriske portprøver må være bestått. For mer info, se i Fronter. Fire timers individuell skriftlig eksamen. Gradert karakter. Ja

6 6 FIL101 Religionsfilosofi Emnet gir en innføring i nyere religionsfilosofi. Religionsfilosofi er studiet av muligheten for eksistensen av en gud, samt relaterte begreper og problemer som ondskap, religiøs erfaring, religiøs kunnskap og berettigelse. Sentrale spørsmål er: Eksisterer det en gud? Hvis det eksisterer en gud, hva kan vi vite om denne guden? Hvis det eksisterer en god gud, hvorfor er det tilsynelatende så mye ondskap i verden? Kan vi oppnå noen som helst form for religiøs kunnskap? ha bred kunnskap om religionsfilosofi som fag ha kunnskap om de tre hovedtyper av gudsbevis ha kunnskap om det ondes problem kunne reflektere over teisme, ateisme og agnostisisme kunne kritisk anvende filosofisk refleksjon i religiøse debatter kunne formidle sentrale argumenter for teisme, ateisme og agnostisisme kunne anvende kunnskap og innsikt fra religionsfilosofi på andre og nye problemstillinger omkring og i religioner Forelesninger og kollokviegrupper. Forventet arbeidsomfang ca. 270 timer. Se skjema for arbeidsomfang i Fronter kvalitetssikringssystemet kapittel En eventuell sluttevaluering kan gjennomføres ved behov. Portprøve må være bestått. For mer info, se i Fronter. Fire timers individuell skriftlig eksamen. Gradert karakter. Ja

7 REL119 Etikk 7 Emnet gir en innføring i og oversikt over etisk teori og argumentasjon gjennom historien så vel som i møte med dagens utfordringer både nasjonalt og globalt. Etikk behandles i forhold til tre dimensjoner: Historisk-nåtidig, teoretisk-anvendt og religiøst-filosofisk. Eksempler på relevante temaer som behandles er samfunnsetikk, yrkesetikk, miljøetikk og global etikk. ha oversikt over etikkens sentrale teorier og begreper ha kjennskap til etiske verdier og normer, samt deres rolle ha kjennskap til hva som kjennetegner etisk argumentasjon og begrunnelse kunne anvende etisk argumentasjon innenfor slike temaer som nevnt over kunne forholde seg kritisk og reflektert til dagsaktuelle etiske problemstillinger for både individ og samfunn så vel nasjonalt som globalt kunne drøfte etiske problemstillinger skriftlig og muntlig kunne formidle hvordan etiske teorier kan brukes i møte med individets og samfunnets utfordringer nasjonalt så vel som globalt For disiplinstudenter: Forelesninger. For studenter i lektorutdanningen: Forelesninger og praksis. Arbeidsomfanget er beregnet til ca. 270 timer. Se skjema i Fronter. kvalitetssikringssystemet kapittel 2.1.1, dersom ikke andre opplysninger gis ved semesterstart. For disiplinstudenter: Bestått portprøve. Mer info i Fronter. For studenter i lektorutdanningen gjelder følgende eksamenskrav: Praksis er bestått. Fire timers individuell skriftlig eksamen. Gradert karakter. Ja. Med forbehold om ledig plass/kapasitet.

8 8 FIL107 Metafysikk og bevissthetsfilosofi Emnet gir en innføring i nyere metafysikk og bevissthetsfilosofi. Metafysikk er studiet av generelle og grunnleggende prinsipper og forutsetninger for virkeligheten. Sentrale spørsmål er: Hva består virkeligheten egentlig av? Er alt fysisk? Finnes det abstrakte objekter? Hva innebærer det at noen ting er nødvendige, mens andre ting bare er mulige, men ikke nødvendige? Hva vil det si at noe er umulig? Har mennesket fri vilje? Bevissthetsfilosofi er studiet av menneskesinnet fra et filosofisk ståsted og forholdet mellom menneskesinnet og resten av virkeligheten. Sentrale spørsmål er: Hva består menneskesinnet av? Hva er forholdet mellom menneskesinnet og den tilsynelatende fysiske virkeligheten? Hva er bevissthet? Kan vi skape kunstig intelligens? ha bred kunnskap om metafysikk og bevissthetsfilosofi som fag ha bred kunnskap om problemene med eksistens, modalitet, og fri vilje ha bred kunnskap om problemet med sinnets natur ha kunnskap om det filosofiske problemet med forholdet mellom kropp og sinn kunne reflektere over en tings eksistens og natur kunne reflektere over problemet med forholdet mellom kropp og sinn kunne formidle kunnskap om problemet omkring eksistens og forholdet mellom kropp og sinn kunne anvende metafysisk refleksjon på andre og nye problemstillinger man møter Forelesninger og kollokviegrupper Forventet arbeidsomfang ca. 270 timer. Se skjema for arbeidsomfang i Fronter. kvalitetssikringssystemet kapittel 2.1.1, dersom ikke andre opplysninger gis ved semesterstart. Portprøve må være bestått. For mer info, se i Fronter. Fire timers individuell skriftlig eksamen. Gradert karakter.

9 9 Ja. Med forbehold om ledig plass/kapasitet. FIL200 Spillteori og filosofi Anbefalte forkunnskaper FIL104 Logikk og argumentasjonslære eller SE-109 Innføring i økonomisk tenking og etikk. Spillteori handler om å gi modeller og prediksjoner for mellommenneskelig atferd og andre typer beslutningssituasjoner hvor resultatet avhenger av mer enn en beslutningstaker. Mange samfunnsfaglige, naturvitenskapelige og filosofiske fag benytter derfor nettopp spillteori i sine modeller og prediksjoner. Dette emnet gir først en generell innføring i spillteori med fokus på dets mange typer anvendelser, for eksempel innen økonomi, samfunnsfag, psykologi, biologi og filosofi. Deretter gis det en mer filosofisk fordypning i dets begrepsbruk, forutsetninger og anvendelser, med spesielt fokus på rasjonalitet og etikk, for slik å få en mer kritisk, klarere og dypere forståelse av den generelle og brede bruken av spillteori. ha kunnskap om spillteori som modell for mellommenneskelig atferd ha kunnskap om komponentene som utgjør et spill ha kunnskap om de forskjellige typer spill og strategier ha kunnskap om hvordan man setter opp et spill ut ifra en gitt situasjon kunne reflektere omkring rasjonaliteten i et spill kunne vurdere de moralske aspektene i et spill kunne anvende spillteori på en gitt situasjon, og filosofisk reflektere omkring denne anvendelsen kunne formidle kunnskap om spillteori og dets forskjellige typer anvendelser kunne anvende og filosofisk reflektere omkring spillteori på nye relevante situasjoner Forelesninger og kollokviegrupper. Emnet kan bli undervist på engelsk dersom engelskspråklige studenter melder seg opp til eksamen. Forventet arbeidsomfang ca. 270 timer. Se skjema for arbeidsomfang i Fronter.

10 kvalitetssikringssystemet kapittel 2.1.1, dersom ikke andre opplysninger gis ved semesterstart. Emnet har én obligatorisk portprøve som må være bestått. Mer info i Fronter. Tre dagers individuell hjemmeeksamen (omfang 3000 ord). Gradert karakter Ja. Med forbehold om ledig plass/kapasitet. 10 FIL201 Filosofi og psykologi Både i psykologi og i store deler av filosofien studeres menneskesinnet. I dette emnet ser vi på forskjellige problemstillinger i skjæringspunktet mellom psykologi og filosofi. Sentrale spørsmål er: Hva er bevissthet? Hva er følelser? Hva er vilje? Hva er intelligens? Hvordan bør vi studere disse fenomenene? Hva kan psykologi og filosofi lære av hverandre? Hva er de sentrale filosofiske forutsetningene for psykologisk forskning? ha kunnskap om bevissthet, følelser, intelligens og vilje ha kunnskap om likheter og forskjeller på filosofisk og psykologisk metode kunne filosofisk reflektere over menneskesinnets strukturer kunne vurdere grunnleggende psykologisk forskning ut ifra et filosofisk perspektiv kunne formidle kunnskap og reflektere omkring menneskesinnets strukturer i skjæringspunktet mellom psykologi og filosofi Forelesninger. Emnet kan bli undervist på engelsk dersom engelskspråklige studenter melder seg opp til eksamen. Forventet arbeidsomfang ca. 270 timer. Se skjema for arbeidsomfang i Fronter. kvalitetssikringssystemet kapittel 2.1.1, dersom ikke andre opplysninger gis ved semesterstart. Emnet har én obligatorisk portprøve som må være bestått. Mer info i Fronter.

11 11 Tre dagers individuell hjemmeeksamen (omfang 3000 ord). Gradert karakter. Ja. Med forbehold om ledig plass/kapasitet. FIL202 Bacheloroppgave Forkunnskapskrav Minimum 40 studiepoeng i filosofi. Bacheloroppgaven tar utgangspunkt i sentrale filosofiske tekster, forskning og metoder som studentene skal kritisere, utdype og/eller anvende på en problemstilling. Problemstillingen som studenten kommer frem til i samarbeid med veileder, kan være teoretisk, praktisk eller tverrfaglig. kunne formulere en problemstilling, klargjøre dens begrepsbruk og forutsetninger og følge den opp gjennom videre filosofisk utforskning og/eller anvendelse ha bred kunnskap om temaer som er sentrale innenfor filosofifaget ha kunnskap om metoder og teorier som er viktige for dette fagfeltet kunne arbeide selvstendig og reflektere analytisk, kritisk og systematisk over faglige spørsmål, over egen faglig utvikling og faglig anvendelse på nye områder kunne delta i faglige diskusjoner innen filosofi og kunne anvende filosofisk kunnskap og metoder i andre faglige og samfunnsmessige diskusjoner Seminarer og to obligatoriske veiledningsøkter: Én tidlig økt hvor studenten kommer frem til en problemstilling og relevant litteratur i samarbeid med veileder og én senere økt hvor veileder leser og kommenterer på et utkast til studentens bacheloroppgave. Studentene leser et fellespensum på ca 100 sider som omfatter bl.a. problemformulering, litteratursøk, oppgaveskriving og argumentasjon. Resten av pensum er direkte knyttet opp til oppgaven og innbefatter spesifikk faglitteratur, metodelitteratur, samt kildemateriale om det valgte temaet. Dette pensumet må godkjennes av veileder. Det legges vekt på at studenten tar egenansvar for arbeidet med bacheloroppgaven og forholder seg til de betingelser og frister som settes av instituttet. kvalitetssikringssystemet kapittel 2.1.1, dersom ikke andre opplysninger gis ved semesterstart.

12 12 Godkjent prosjektbeskrivelse, samt godkjent utkast til oppgave. Pensum må også godkjennes av veileder. Obligatorisk veiledning: 2 individuelle veiledningsøkter. Skriftlig individuell bacheloroppgave (omfang ca ord). Justerende muntlig eksamen. Gradert karakter. Ja. Med forbehold om ledig plass/kapasitet.