Rapport vedrørende utdanningsvirksomheten ved. Det helsevitenskapelige fakultet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport vedrørende utdanningsvirksomheten ved. Det helsevitenskapelige fakultet"

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Rapport vedrørende utdanningsvirksomheten ved Det helsevitenskapelige fakultet studieåret 2009/2010 Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning side 4 Del 1 Sentrale problemstillinger 1. Studentrekruttering side 9 2. Gjennomføring og frafall side Gjennomføring og frafall ved IHO side bachelorutdanningene side videreutdanninger side masterprogram i helsefag side Gjennomføring og frafall ved IMB side bachelor i bioingeniørfag side master i biologi og master i medical biology side integrert master i molekylær bioteknologi side Gjennomføring og frafall ved IKM side master i telemedisin og e-helse side Gjennomføring og frafall ved IFA side Gjennomføring og frafall ved IPS side årsstudiet i psykologi side bachelor i psykologi side master i psykologi side profesjonsstudiet i psykologi side Gjennomføring og frafall ved IKO side profesjonsstudiet i psykologi side bachelor i tannpleie side Gjennomføring og frafall i profesjonsstudiet medisin side Gjennomføring og frafall i årsstudiet medisinske fag side Tiltak for å minske frafall side Gjennomgang av studieprogramporteføljen side Studieprogramporteføljen ved IHO side Studieprogramporteføljen ved IFA side Studieprogramporteføljen ved IMB side Studieprogramporteføljen ved IPS side Revisjon av medisinstudiet side 27 Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 2

3 4. Implementering av nytt kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten side Evaluering av studieprogram og emner side Evaluering ved IHO side Evaluering ved IKM side Evaluering ved IPS side Evaluering ved IKO side Evaluering ved IMB side Evaluering ved ISM side Evaluering ved IFA side Evaluering av profesjonsstudiet i medisin side Læringsmiljøarbeid side 38 Del 2 Annet Tiltak for å overholde sensurfrister side 39 Studentdemokrati side 39 Del 3 PH.D- utdanning side 40 Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 3

4 INNLEDNING Det helsevitenskapelige fakultetet består av 7 institutt som til sammen tilbyr nærmere 40 studieprogram til rundt 3000 studenter. Ansvarlig institutt Studieprogram Fakultet Fakultet Fakultet Institutt for klinisk odontologi Institutt for farmasi Institutt for klinisk medisin Institutt for samfunnsmedisin Institutt for medisinsk biologi Institutt for psykologi Institutt for helse- og omsorgsfag Profesjonsstudiet i medisin (ISM/IMB/IKM) Årsstudiet i medisinske fag (ISM/IMB/IKM) Phd programmet Integrert master i odontologi Bachelor i tannpleie Spesialist utdanning i kjeveortopedi Integrert master i farmasi Erfaringsbasert master i barn og unges psykiske helse Master of science in Telemedicine and E- health Master i folkehelsevitenskap Erfaringsbasert master i folkehelsevitenskap Bachelor i biomedisin, Master in biomedicine, Bachelor, Bioingeniør, Master i medisinske laboratoriefag Årsstudiet i psykologi, Bachelor i psykologi, Master i psykologi, Profesjonsstudiet i psykologi Master i helsefag (tidl.ash, studieretning nevromaster) Master i helsefag (tidl.ash, flerfaglig studieretning) Bachelor i ergoterapi (profesjonsstudiet) Bachelor i fysioterapi (profesjonsstudiet) Bachelor i radiografi (profesjonsstudiet) Bacehlor i sykepleie (profesjonsstudiet) Videreutdanningene psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi (masterutdanning fra høst 2010) aldring og eldreomsorg (foreslått som masterutdanning fra høst 2011) demens og alderspsykiatri klinisk sykepleie helsesøster (foreslått som masterutdanning fra høst 2011) jordmor (foreslått som masterutdanning fra høst 2011) psykisk helsearbeid relasjons og nettverksarbeid anestesisykepleie (ABIKO) barnesykepleie (ABIKO) Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 4

5 intensivsykepleie (ABIKO) kreftsykepleie (ABIKO) operasjonssykepleie(abiko) nasjonal paramedicutdanning (ABIKO) Faglig ledelse av studieprogrammene er organisert svært ulikt: Institutt for helse- og omsorgsfag har en faglig studieleder på de fleste av sine studieprogram, institutt for farmasi har en faglig programkoordinator, mens det er programstyrer for de fleste andre studieprogram ved fakultetet. Dette innebærer at det daglige studieadministrative arbeidet og kontakten/oppfølgingen av studenter på det enkelte studieprogram fordeles svært ulikt mellom administrativt og faglig ansatte, programmene seg i mellom. Fakultet har lagt opp til en to trinns rapportering til utdanningsmeldinga: 1. Instituttene har fått tilsendt en mal for rapportering av sine studieprogram, og leverte sine instituttrapporter 1. oktober. Sentrale problemstillinger vedrørende status for gjennomføring og frafallsproblematikk, evalueringsfunn i studieprogram og emner, utfordringer knyttet til oppfølging av studentenes utdanningsplaner, samt praksis og praksisveilederopplæring ble behandlet i faglig programledelse før instituttet utarbeidet sin instituttrapport. Instituttrapportene ligger på sak 2010/ Rapporten fra Det helsevitenskapelige fakultet bygger på rapportene fra hvert institutt, samt programstyret i medisin. Rapporten ble behandlet i sak FS Helsefak den 29. oktober Rapporten er bygd opp med en innledning hvor fakultetet skisserer hovedproblemstillinger, og deretter tiltak som fakultetet vil sette opp på årsplanen for Rapporten følger videre malen som er gjengitt i brev av 10. august Ingen av instituttene nevner store problemstillinger knyttet til kandidatundersøkelsen. Vi har derfor tatt ut dette punktet fra vår rapport. Hovedfunn, fellestrekk og utfordringer ved Helsefak Generelt sett kan man si at Helsefak tilbyr mange studieprogram som samfunnet etterspør. Det er overveiende god rekruttering til studiene og kandidatproduksjonen er høy. Instituttene skal foreta en gjennomgang av studieprogramporteføljen som skal være klar ved årsskiftet. Det forventes ingen store endringer, men en særlig utfordring kan sies å knytte seg til en samlet vurdering av programporteføljen på masternivå ved institutt for helse- og omsorgsfag. Instituttet ønsker å inkludere videreutdanningene inn i gradsstrukturen. Dette er en problemstilling som har mange utfordringer i det rammeplanene for videreutdanningene ikke samsvarer med regelverket til gradsstruktur knyttet til bachelor, master og Phd utdanning. Ved gjennomgang av instituttrapportene viser det seg at det er noe tema som går igjen som utfordringer, og at de ulike programmene har noen ulike utfordringer. Under oppsummeres og drøftes noen av disse i følgende punkt: - Opptaksrutiner - rekruttering - inntakskvalitet- og gjennomstrømming - oppfølging av studenter - evalueringsrutiner - praksis Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 5

6 Opptaksrutiner Universitetet i Tromsø har en tidligere studiestart enn ved andre universiteter. Det innebærer dels at det er mange som takker ja til studieplass, men som likevel ikke møter til studiestart på grunn av at de får tilbud andre steder. Det er også mange som ikke får avklart med arbeidsgiver om de får innvilget permisjon i studietiden innenfor fristen, og derfor må takke nei til studietilbudet. Dette betyr at det både kan være vanskelig å få fylt opp kvoten, også på populære studier, og at frafallstallene i FS ikke er reelle. FS registrerer hvem som takker ja til studieplass, ikke hvem som faktisk har begynt. Når studieprogrammene skal foreta en analyse av reell gjennomstrømming må det derfor gjøres et stort administrativt arbeid. Rekruttering De fleste studier har god rekruttering, men det er noen unntak. På profesjonsstudiene sliter både farmasi, bioingeniør, ergoterapi og radiografi. Det er også sviktende rekruttering til videreutdanningene innenfor helsefag. Av mastere er det utfordringer knyttet til folkehelsevitenskap og telemedisin og e- helse. Bachelor og masterutdanningene med lav rekruttering har alle tatt tak i problemene og utviklet egne tiltak. Videreutdanningene står for tiden i en mellomstilling, da de på sikt planlegges inn i en gradsstruktur. Usikkerhet til hvorvidt videreutdanningene også vil bestå som videreutdanninger, og redusert støtte fra arbeidsgiver til å ta sykehusspesialisert videreutdanning, kan forklare noe av rekrutteringsproblemene her. Helsefak. skal tilby utdanningslop som er rettet mot befolkningens, helsevesenets og arbeidslivets fremtidige behov for kompetanse DelmåI 1: Styrke rekrutteringsarbeidet Handling 1: Utarbeide en samlet plan for rekrutteringsarbeidet ved Helsefak hvor målet er å få til et strukturert og målrettet arbeid med rekruttering hvert år. Planen skal beskrive ansvars- og oppgavedeling mellom Avdeling for samfunnskontakt, Helsefak og instituttene. Involverte: Seksjon for utdanningstjenster i samarbeid med Avdeling for samfunnskontakt, Instituttene og Studieadministrativt forum. Fra fakultetets foreløpige årsplan 2011punkt Inntakskvalitet, gjennomføring og frafall I sammenheng med lav rekruttering til enkelte studier, har også inntakskvaliteten til de angjeldende studier gått noe ned. Dette synes å ha hatt betydning for gjennomstrømningen. Det kan se ut som det er en tendens til at studentenes forkunnskaper i matematikk er mangelfulle, og gir økt strykprosent. Dette slår for eksempel ut på farmasi, bioingeniør, sykepleie og tannpleie. Flere studieprogram har tiltak som tar tak i utformingen av studietilbudene for å bedre kvaliteten. Noen studier påpeker at studentene ikke klarer å etablere gode nok studievaner, og har tiltak rettet mot det. Det foreligger videre spesielle utfordringer knytter seg til forholdet mellom medisin og odontologi, da det synes å være en økende tendens til at studenter søker seg inn på odontologi for å få en lettere vei inn til medisin fra 2. studieår. Sikre ressursutnyttelse på profesjonsstudiet i medisin og profesjonsstudiet i odontologi gjennom tilstrekkelig overbooking av kullene. Involverte: Seksjon for utdanningstjenester i samarbeid med prodekan utdanning medisin, instituttene og programledelsene Fra fakultetets foreløpige årsplan 2011punkt Oppfølging av studenter Studieprogrammene rapporterer i varierende grad om hva slags tiltak som iverksettes overfor studenter som av ulike grunner sliter med å fullføre studiene til normert tid. Ansvaret for oppfølgingen ivaretas dels Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 6

7 av studieledere, dels av faglærere og dels av studiekonsulenter. Ansvaret for oppfølging av odontologistudenter er fordelt mellom medisin (1.år), Institutt for biologi (2. år) og odontologi de siste 3 år. Det kan synes som om ansvaret ikke alltid er helt tydelig, verken for de ansatte eller for studentene. Farmasistudiet har innført sluttsamtale for å kartlegge årsaker til at studenter slutter og kan tilby ekstra studieveiledning. Evalueringsrutiner Evaluering av studieprogrammene og emnene kan dels ha en formativ funksjon ved at evalueringen får betydning for igangværende studenter, og dels skje etter at emnet/programmet er gjennomført slik at det får betydning for neste kull. Det rapporteres ikke systematisk fra programmene hva som vektlegges mest og hvilken betydning evalueringen får for studiekvaliteten og studentenes læringsutbytte. I rapporteringen som blir gitt synes studentene å være overveiende fornøyd, og det arbeides med å sikre gode rutiner for den systematiske evalueringen av program/emner med tanke på forbedring for neste kull. Forarbeid til fremtidig NOKUT evaluering av UiTs kvalitetssikringssystem gjennom dialogmøter med institutter og studentgrupperinger. Ansvarlig: Seksjon for utdanningstjenester i samarbeid med prodekan utdanning, instituttene og programledelsene Fra fakultetets foreløpige årsplan 2011 punkt 2.6 Praksis Praksisarenaene er sentralt for læring i profesjonsstudiene, og studentene verdsetter praksis som læringsarena. Det er imidlertid mange studier som sliter med å få tilstrekkelig antall praksisplasser, og rutinene rundt fordeling av praksisplasser er ikke helt tilfredsstillende. Mange påpeker at det er nødvendig å få til gode og forpliktende avtaler med praksisfeltet. Helsefak er svært avhengig av praksisarenaen, og våren 2010 startet arbeidet med revidering av avtaleverket ved Det helsevitenskapelige fakultet, jf sak FS Helsefak og FS Helsefak Med 10 helseprofesjonsutdanninger og en rekke videreutdanninger som gir helseprofesjonsstatus, utdanner fakultetet nærmere 600 helsearbeidere hvert år. Fakultet har god tradisjon med tidlig og mye utplassering i studieprogrammene, og har sett behov for å 1. Sikre forutsigbarhet og robuste utdanninger ved forpliktende avtaler med praksisarena 2. Styrke pedagogisk kvalitet/veilderoppiæring på praksisarenaen og bidra til akademisering av praksisarenaen 3. Utvikle nye praksisarenaer herunder praksis i tverrfaglig samarbeid (samhandlingsreformen) I løpet av 2011 vil fakultetet ferdigstille arbeidet med avtaleverket og sikre bedre rutiner for prakisutplassering. Høsten 2010 startet arbeidet med å ferdigstille komplett kartlegging av eksisterende praksisundervisning, ønskelig praksisundervisning og tilhørende struktur for oppfølging av praksisveiledere og praksissted, jf foreløpig årsplan for 2011 punkt Når det gjelder praksisutplassering for studenter, skal fakultet utarbeide planer for opplæring av praksisveiledere på bakgrunn av hvordan opplæringen ivaretas pr. i dag, og praksisfeltets behov og ønsker. Arbeidet innebærer en kartlegging av dagens kvalitetssikring av 1 ephorte 2010/2727 Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 7

8 praksisveiledning, vurdere gode og mindre gode løsninger og lage forslag til felles struktur for kvalitetssikring av praksisveiledningen, se også rapportens del 2. Styrke og kvalitetssikre oppiæring av praksisveiledere Utarbeide planer for opplæring av praksisveiledere på bakgrunn av hvordan oppiæringen ivaretas pr. i dag, og praksisfeltets behov og ønsker. Arbeidet innebærer enkartlegging av dagens kvalitetssikring av praksisveiledning, vurdere gode og mindre gode løsninger å lage forslag til felles struktur for kvalitetssikring av praksisveiledningen. Arbeidet sees i sammenheng med kartlegging nevnt under 2.1 deimål 5. Ressurser: ingen ytterligere ressurser Tidsplan: innen desember Ansvarlig: Prodekan utdannng i samarbeid med seksjon for utdanning og institutter. Fra fakultets foreløpige årsplan 2011 punkt Øvrige funn og tiltak i årsplan for 2011 Fakultetets utfordringer som er identifisert i årets rapportering vil bli fulgt opp i fakultets årsplan 2 for Fakultetet vil neste studieår har stort fokus på NOKUTs evaluering av UiTs og Helsefaks kvalitetssikringssystem, og som et ledd i dette arbeidet ønsker fakultetet å satse stort på å få opp engasjement og deltakelse i studentdemokratiet for å kunne spre kunnskap om studentenes rettigheter og påvirkningsmuligheter i blant annet evalueringsarbeidet. Mer om dette i rapportens del 2. Videre skal fakultetet ha dialogmøter med institutter og studentgrupperinger som blant annet skal sette fokus på kvalitetssikring av studietilbudene og oppfølging av studentenes evalueringer, samt sette stort fokus på programledelsens rolle i studienes kvalitetsarbeid. 3 - Fakultetet har høyt fokus på å styrke den faglige og pedagogiske kompetansen hos undervisere og veiledere. Den brede faglige prosessen det legges opp til med implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket ses som et tiltak i så måte. Et annet tiltak er Helsefaks samarbeid med Helse Nord RHF om gjennomføring av en utdanningskonferanse med temaet: Morgendagens helsearbeidere i nord. Fakultetet skal også videreføre en egen utdanningspris som tildeles en ansatt eller et fagmiljø som har utmerket seg med undervisning av særlig høy faglig og pedagogisk kvalitet. 4 - Fakultetet skal ferdigstille arbeidet med å finne hensiktsmessige løsninger for å utveksle undervisningsressurser mellom instituttene. Fakultetet har også starter arbeidet med å utvikle et felles emne for alle våre studenter, der studieforberedelse og profesjonsforberedelse skal inngå; et helsevitenskapelig ex. fac. Prosessen er kommet godt i gang, og det er ønskelig at institutt for psykologi kan ta inn emnet i sine studieplaner fra og med høsten Fakultetet skal videre revidere utfyllende bestemmelser, avtaler og andre studiedokumenter slik at de er i tråd med ny organisasjon, sentrale forskrifter og kvalitetssikringssystemet til UiT. 6 2 Fakultets strategiplan for gir føringer på tiltak som skal inn i aktuell årsplan 3 Foreløpig årsplan for 2011 punkt Foreløpig årsplan for 2011 punkt arkivref: 2010/ Foreløpig årsplan for 2011 punkt Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 8

9 DEL 1 SENTRALE PROBLEMSTILLINGER 1. Studentrekruttering Helsefak skal tilby utdanningsløp som er rettet mot befolkningens, helsevesenets og arbeidslivets fremtidige behov for kompetanse Delmål 1: Rekruttere flere studenter generelt - og til studier/program som pr. i dag har lav rekruttering spesielt Fra fakultets årsplan 2010 Det integrerte masterstudiet i farmasi ved Institutt for farmasi, ergoterapi og radiografi ved institutt for helse- og omsorgsfag, bachelor i bioingeniør ved institutt for medisinsk biologi, erfaringsbasert master i folkehelsevitenskap ved institutt for samfunnsmedisin, samt telemedisin og e-helse ved institutt for klinisk medisin er rekrutteringssvake studier ved fakultetet. I studieåret 2009/ 2010 deltok Institutt for farmasi på en av de nasjonale utdanningsmessene sammen med Kommunikasjonsavdelingen på UiT. Ansatte og studenter fra instituttet og master i farmasi hadde også stand på Tromsømessa i februar 2010 der de hadde en labdemonstrasjon, farmasiquiz med premier, postere og informasjonsbrosjyrer om farmasistudiet. I samarbeid med Seksjon for formidlingstjenester i fakultetsadministrasjonen jobber instituttet med profilering av farmasifaglige arbeidssteder i media. Det er videre opprettet en arbeidsgruppe som skal evaluere dagens studieplan, samt å utarbeide forslag til en 3+ 2 modell. Mer om dette arbeidet er beskrevet i punktet nedenfor om Gjennomgang av studieprogramporteføljen. For det kullet som fullførte radiografutdanningen ved institutt for helse- og omsorgsfag i vår, var det i tillegge til lavt opptak også mange studenter som falt fra, og det var lavt karaktersnitt på bacheloroppgaven. Det er naturlig å knytte problemet til inntakskvalitet. Institutt for helse- og omsorgsfag har i sin årsplan for 2010 vektlagt å utarbeide en samlet plan for rekrutteringsarbeidet for IHO og hensynta spesielt de studiene som har lav rekruttering. Ergo- og radiografutdanningen vil prioriteres særskilt. Også noen av videreutdanningene ved instituttet sliter med å nå opp til ønsket søkertall, og flere av disse måtte i 2008/2009 starte opp med et betydelig lavere studenttall enn beregnet. Også her vil instituttet vurdere rekrutteringstiltak. Rekrutteringen kan tenkes å endre seg i positiv retning dersom videreutdanningene, endres til masternivå, se ephorte 2010/4651. For ABIKO 7 er det spesielle utfordringer, fordi det her har vært et tett forhold mellom utdanning og sykehus vedrørende finansiering for studentene. For å forbedre situasjonen for bachelorprogrammet i bioingeniør ved institutt for medisinsk biologi, har man arbeidet med å styrke informasjonsmateriell, deltatt på utdanningsmesser og skoleklasser har vært på laboratoriebesøk. Instituttet har også vært med på etablering av et nytt mastergradsstudium; Master i medisinske laboratoriefag for bioingeniører, og mener at dette er viktig for å bedre søkertallet også til grunnutdanningen. I tillegg har bioingeniørutdanningen avtale med Ingeniørfag om deltagelse på et sommerkurs i matte og fysikk for at studenter med generell studiekompetanse skal kunne kvalifisere seg til opptak. Master i molekylær bioteknologi har hatt store rekrutteringsproblemer, og programmet er besluttet nedlagt. Instituttet har også brukt tid og ressurser på å promotere nytt masterprogram i medisinske laboratoriefag. Resultatet vil komme i neste års rapport. Ved institutt for samfunnsmedisin er det ønskelig å rekruttere både norsktalende og engelskspråklige studenter, samt ha en bredere markedsføring av studietilbudene. Omlegging til engelskspråklig undervisning er et ledd i arbeidet med internasjonalisering, og i tråd med universitetets strategier på dette området. Studieprogrammene har blitt bredt annonsert fra instituttets side. I tillegg til annonsering i nasjonale dagsaviser, har programmene vært annonsert gjennom Helse-Nord og UNN sitt intranett. 7 anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 9

10 Programmene annonseres kun gjennom den engelskspråklige kanalen på nettet, og vi synes det er svært uheldig at programmene kun publiseres på et språk. Fakultetet frykter at norske studenter ikke søker programmene fordi de oppfatter disse til ensidig å henvende seg til/være tilpasset utenlandske studenter. Ved IKM er det videre laget en engelsk rekrutteringsside med kortlenke, For studiesøkere vil det være lettere å søke fram denne siden eksempelvis på Google. Det er videre etablert et samarbeid med det internasjonale kontoret ved UTA som skal legge ut en rekrutteringsside i internasjonale portaler for høyre utdanning i Europa og resten av verden. Instituttet oppfordrer videre studentene til å rekruttere i hjemlandet sitt, samt undersøke muligheter for at deres læringsinstitusjoner kan inngå utvekslingsavtaler. Fakultetet skal i 2011 utarbeide en samlet plan for rekrutteringsarbeidet ved Helsefak. Målet er å få til et strukturert og målrettet arbeid med rekruttering hvert år. Planen skal beskrive ansvars- og oppgavedeling mellom Avdeling for samfunnskontakt, Helsefak og instituttene, jf foreløpig årsplan for 2011 punkt 2.1, delmål 1, handling 1, se årsplantiltak side Gjennomføring og frafall I studieprogram hvor studentene er samlet klasse- eller kullvis og hvor det er en del obligatorisk undervisning, er det lett å få oversikt over hvor mange som møter opp og reelt sett starter på studiet. Dette tallet stemmer ikke for de aller fleste programmene med det tallet som oppgis i FS som startet. Flere institutt, herunder institutt for helse- og omsorgsfag, har valgt å beregne to typer frafall: Frafall før studiet starter og frafall i løpet av studiet ut fra det reelle antallet studenter som startet. Frafall før studiet starter og frafall underveis i studiet har mest sannsynlig noe forskjellige forklaringer. Dette diskuteres nærmere i tilknytning til tabellene. For å bedre kunne sammenligne likheter og forskjeller både innad på fakultetet, men også fakultetene imellom, ønsker Helsefak for seinere års rapportering å få en oversikt over hvilke tabeller som skal settes opp og hvilke FS rapporter som skal benyttes. For å kunne analysere reelt frafall som kan gi indikatorer på studiekvaliteten, er det viktig og kunne ta utgangspunkt i antall studenter som faktisk starter på et studium. Det er også problematisk å anvende studieprogrammenes bruk av karakterskalaen som en indikator på å sammenligne studiekvalitet mellom studiene, da den brukes ulikt. Likeledes kan lav strykprosent både være uttrykk for at studentene presterer godt og at kvalitetskravene er lave, og vice versa. 2.1 Gjennomføring og frafall ved institutt for helse- og omsorgsfag Bachelorutdanningene Tabell 1 Frafall før oppstart av studiet, bachelorutdanninger. Program Kull Antall start Antall studenter % frafall Planlagt % avvik FS registrert begynt før oppst. opptakstall +/- Ergoterapi % 24-17% Fysioterapi % 26 +8% Radiograf % 30-30% Sykepleie % 90-7% Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 10

11 Tabell 1 viser at fra 27 til 46 % av studentene som er registrert i FS som startet, ikke begynner på studiet. Dette frafallet har flere årsaker, men vi kjenner ikke til at det er gjort systematisk undersøkelse på det. En del studenter som ikke møter opp, har fått studietilbud som de hadde på høyere prioritert plass. Sannsynligvis gjelder dette spesielt studenter sørfra. Frafallet i perioden før studiestart er også interessant i og med at det kan si noe om hvor populær Tromsø er som studieby. Andre forklaringer kan være at en del ikke starter på studier i det hele tatt, fordi de får tilbud om jobb, eller at de har hørt f eks fra media at arbeidsmarkedet for yrkesgruppen er trangt. Denne siste forklaringen kan være aktuell for radiografer. Ut fra tilsvarende erfaring over år, gis det tilbud til flere studenter enn en planlegger å ta opp, men det ble likevel underskudd av studenter i forhold til planlagt opptakstall, - 17% og -30% for hhv ergo- og radiografutdanningen. For begge disse utdanningen ble det gitt tilbud til alle kvalifiserte studenter, og studiene var utlyst på restetorget. Tabell 2 Gjennomføring av bachelorstudier ut fra antallet studenter som begynte på studiet i Program Kull Startet Eks.meldt bach.oppg Fullført % fullført Gjennomsn.karakter bach.oppgave Ergoterapi B Fysioterapi * C Radiograf D Sykepleie * B * Det ble ikke uteksaminert kandidater på studiene deltid sykepleier-, desentralisert sykepleier- eller deltid fysioterapeututdanning Tabell 2 viser forholdet mellom antall bachelorstudenter som startet i 2007 og antall som ble uteksaminert vår For studier som har en klassestruktur og obligatorisk undervisning, oppleves det feil å slå sammen tallene for frafall før og underveis i studiet, og derfor er det beregnet gjennomføringen ut fra det antall studenter som startet på studiet. De studentene som ikke har fullført studiet, er studenter som har sluttet, har permisjon av forskjellige årsaker og derfor endret studieprogresjon, eller som har strøket til avsluttende eksamen. Det har ikke vært systematiske undersøkelser om årsaker til denne typen frafall. Vi mener imidlertid at en av årsakene til det store frafallet på radiografutdanningen, kan være at en del studenter ikke klarte å følge med i studiet pga lav inntakskvalitet, i og med at alle søkere fikk tilbud om studieplass. Mangel på arbeidsplasser for ferdigutdannede som har vært mediestoff, kan også være en medvirkende årsak. En tredje forklaring på stort frafall kan være kvaliteten på studietilbudet, uten at en med sikkerhet kan si noe om dette. Gjennomføring/stryk enkeltemner og avsluttende eksamen: De emnene en har merket seg mht stryk dette studieåret er anatomi og fysiologi på radiografutdanningen, der 32% (8 av 30 studenter) strøk. På desentralisert sykepleierutdanning strøk 31% av studentene i medisinske og naturvitenskapelige emner 1, mot 12% på stasjonært kull. Passeringsprøve i medikamentregning på sykepleierutdanningen har også høy strykprosent, 27% (24 av 90 studenter). På avsluttende eksamen/fordypningsoppgave/ bacheloroppgave, strøk 2 av 20 studenter (10%) på ergoterapeututdanningen, 2 av 10 (20%) på radiograf- og 6 av 74 (8%) på sykepleierutdanningen. Det er viktig at utdanningene har spesielt fokus på disse emnene med tanke på undervisnings- og læringsformer. Sykepleierutdanningen har analysert årsaken til den høye strykprosenten på desentralisert utdanning og vurderer å gi støtteforelesninger i tillegg til den DVD-basert undervisningen som brukes. Studentene sier i sine evalueringer at de ønsker å kunne ha dialog med foreleser. Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 11

12 Radiografutdanningen har også gjort endringer i sitt undervisningsopplegg i anatomi og fysiologi, og vil evaluere endringen etter dette års eksamen. Utdanningen vil øke antallet veiledningstimer på bacheloroppgaven for å se om det kan effekt Videreutdanninger Tabell 3 Frafall fra studiet før oppstart av videreutdanninger antatt fullført vår D betegner deltids og F fulltidsutdanninger Program Fulltid (F) deltid (D) Aldring og eldreomsorg /Demens og alderspsykiatri D Antall start FS Antall studenter registrert begynt % frafall Planlagt opptakstall 2008/2009 H2008 * 48 +/- avvik Helsesøster D H % 42 +5% Psykosos. arb. barn og unge D H Relasjon og nettverksarbeid D H % 25-24% Jordmor F H % 20-40% Anestesisykepleie F V % Barnesykepleie F V % Intensivsykepleie F V % 25 0 Kreftsykepleie F V % 12 +1% Operasjonssykepleie F V % Klinisk sykepleie F H % 32-6% * For videreutdanning i aldring og eldreomsorg/ demens og alderspsykiatri har det ikke vært mulig å finne opptakstall for 2008 og antatt starttidspunkt for de 15 kandidatene som fikk karakterutskrift for gjennomført 60 studiepoengs videreutdanning i dette programmet. Det er pga strukturen på studiet, hvor flere moduler er valgfrie og ikke nødvendigvis kan tas hvert studieår. Psykisk helsearbeid tok etter planen ikke opp studenter i Videreutdanning i psykosomatisk og psykiatrisk fysioterapi tok etter planen ikke opp studenter i 2009, da studieprogrammet startet opp som masterprogram høsten Tabell 3 viser at også for videreutdanningene er det en del studenter som ikke møter opp og starter på studiet. Det største utslaget er jordmorutdanninga det over halvparten av de som var registrert som startet i FS, ikke begynte på studiet. I forhold til det antall studenter som var planlagt å ta opp, er avvikene til dels store. En del av studentene om ble tatt opp til ABIKO, men ikke møter opp, begrunner det med innstramming i studiefinansiering fra arbeidsgiver. Tradisjonelt sett har arbeidsgiver gitt stipend til disse utdanningene. Andre studentgrupper begrunner det med at de ikke får permisjon fra arbeidsgiver, og andre igjen med at det er vanskelig å forlate familie. Tabell 4 Gjennomføring av videreutdanningene ut fra antallet studenter som begynte på studiet i 2008/2009. Program Startet Fullført % fullført Karakter fordypn.oppg Aldring og eldreomsorg/ H2008 * 15 C Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 12

13 Demens og alderspsykiatri Helsesøster H % C Psykisk helsearbeid H Psykosos. arb. barn og unge H % C Relasjon og nettverksarbeid H % B Jordmor H % C Anestesisykepleie V % C Intensivsykepleie V % B Kreftsykepleie V % B Operasjonssykepleie V % C Klinisk sykepleie H % C * se kommentar under tabell 3 I utdanninger med få studenter, utgjør hver student en høy prosentandel. De studentene som ikke har fullført studiet, har enten sluttet av forskjellige årsaker, eller søkt permisjon og derfor fått endret progresjon. Gjennomføring/stryk enkeltemner og avsluttende eksamen: En student utgjør en høy prosentandel i små utdanninger. De emnene i videreutdanningene der én student har strøket dette studieåret, er obstetrikk i jordmorutdanningen, og videreutdanning i anestesisykepleie, 2. studieenhet. Til avsluttende eksamen i videreutdanningene var det en helsesøsterstudent, en på videreutdanning i kreftsykepleie og en på psykososialt arbeid med barn og unge som ikke besto eksamen Masterprogram i helsefag Tabell 5 Frafall fra studiet før oppstart av master i helsefag Studieretning Start Antall start FS Registrert begynt % frafall Flerfaglig % Flerfaglig % Klinisk nevrologisk fysioterapi Tabell 5 viser tilsvarende tendens som for bachelor og videreutdanningsstudenter at det er en del studenter som faller fra før studiestart. Tabell 6 Gjennomføring av mastergradsstudiet ut fra antallet studenter som begynte og antatt være ferdig i Studieretning Opptak Startet Fullført 2009/2010 % fullført Karakter master Flerfaglig % Flerfaglig * * B Flerfaglig, tidligere kull 2 Klinisk nevrologisk fysioterapi % B Sum master i helsefag 28 B Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 13

14 * I og med at noen studenter går på deltid, og at det er flere som endrer studieprogresjon fra full- til deltid underveis, er tallet for hvor mange som burde vært ferdig usikkert. De som startet i 2007 skulle imidlertid vært ferdig. Kull 2008 forventes å avslutte studiet i Gjennomføring/stryk enkeltemner og avsluttende eksamen: På emnet HEL-1001 forskningsmetode strøk 3 av 18 studenter (18%). Dette emnet må tas av studenter som ikke har bachelorutdanning, og er en forberedelse for å begynne på masterstudiet. 3 av 13 studenter (27 %) strøk i emnet HEL-3130 Fagtradisjoner og kunnskapsformer og 2 av 13(15%) strøk i emnet HEL grunnlagstenking i helsefagene. Masterprogrammet viderefører arbeidet som rapportert sist år med å utvikle seminarundervisning. Tabell 6 viser at det var få studenter fra kull 2007, flerfaglig studieretning, som avsluttet studiet på normert tid, 5 av nå 18 registrerte studenter. Det er til sammen 4 studenter fra kull 2003, 2005 og 2006, som er registrert men ikke har tatt eksamen. Det vil bli diskutert tiltak for å øke gjennomstrømmingen. En mener nok at en av årsakene, er at deltidsstudentene har jobb ved siden av studiet, og at det av den grunn kan være vanskelig å prioritere nok tid til studiet. 2.2 Gjennomføring og frafall ved institutt for medisinsk biologi Bachelor i bioingeniørfag Studiet har 24 plasser, men de siste årene har det ikke vært nok kvalifiserte søkere til å fylle plassene, selv om noen har kommet inn via resttorget. Tabell 1 viser oversikt over antall studenter som startet og fullført per kull. Frafall De fleste som ikke fullfører slutter i førsteåret, gjør det enten ved at de stryker eller fordi de velger et annet studium. Noen bruker et år ekstra fordi de stryker i førsteåret, tar svangerskapspermisjon eller andre årsaker. Ved at alle kommer inn, vil det på grunn av lav inntakskvalitet, være noen som ikke klarer studiet. Tiltak for å følge opp studentene bedre Studentene blir fulgt opp mye ved at det er mappeundervisning i store deler av studiet. Dermed får de mye tilbakemeldinger og veiledning på det faglige. Lærerne snakker mye med studentene, og har små grupper på laboratoriet. Det er også et godt samarbeid med UNN. Det er strenge frister for innleveringer av arbeidskrav, for å tvinge de som har en tendens til å utsette innleveringer. På den måten håper man å få med de som utsetter lesinga. Det er også lagt inn et bioingeniør lab kurs i 2. semester for å myke opp basalfagene litt. Tabell 1. Oversikt over antall studenter per kull ved studiestart. Tall i parentes er antall studenter som faktisk har begynt. Startet + overført fra annet kull Antall studenter i permisjon høsten 2009 Antall studenter som har bekreftet sin utdanningsplan høsten 2009 Kull (12) 0 11 Kull (18) 0 14 Kull (21) 1 23 (21) Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 14

15 Emnestatistikk Tabell 2. Eksamensresultat bioingeniørfagene (kun ordinær eksamen) Emnekod e Emnenavn stp BIOIN-101 BIOIN-102 BIOIN-103 Oppmeldte studenter antall bestått Eksamen antall stryk stryk i % av de som møtte på eksamen Fysiologi, anatomi og histologi C Generell og analytisk kjemi C Organisk kjemi og biokjemi og biokjemiske analysemetoder C BIOIN-104 Molekylærbiologi C BIOIN-105 Hematologi B BIOIN- 107-B Medisinsk mikrobiologi B BIOIN- 108-B Immunologi og transfusjonsmedisin B BIOIN-109 Statistikk B BIOIN-110 BIOIN-111 BIOIN-112 Patologi med histopatologi og cytologi C Medisinsk biokjemi, nukleærmedisin og farmakologi B snittka rakter Avsluttende fordypningsoppgave Bestått Master i biologi og det internasjonale mastergradsprogrammet medical biology Institutt for medisinsk biologi har lagt ned disse studieprogrammene og mange biologiemner i løpet av denne rapporteringsperioden. Oversikt over gamle masterprogram i medisinsk biologi og medical biology pr. 15. september 2010: Master i biologi: 14 studenter hvorav 5 er deltidsstudenter. Det er forventet at de siste studentene på dette programmet er ferdige i løpet av De studentene som fortsatt tar emner har blitt veiledet til å ta emner blant nyopprettede emner. De flest av disse studentene er imidlertid godt i gang med arbeidet på masteroppgaven, og vil avslutte i løpet av 2010/2011. Master in medical biology: 3 studenter, hvorav 2 studenter forventes å avslutte i løpet av våren En student er i permisjon. Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 15

16 2.2.3 Integrert master i molekylær bioteknologi På programmet er det en generell nedgang i antall studenter. Det er mange som faller fra, enten ved at de slutter eller går over til andre programmer. Det er også en stor andel stryk på enkelte emner. Programmet videreføres ikke. 2.3 Gjennomføring og frafall ved institutt for klinisk medisin Master i telemedisin og e- helse Nøkkeltall analyse på emnenivå Nedenstående tall er hentet fra FS rapport Gjennomføringsfakta - emne. Emnekode Stud. Eks. Kand. Møtt til Bestått Stryk Snitt Stud.poeng Poeng eksamen eksamen kar. prod. TLM B 40 TLM B 40 TLM B 70 TLM B 60 TLM B 60 TLM B 240 HEL B 90 INF C 60 INF C 80 INF B 30 INF C 40 INF D 60 INF D Gjennomføring og frafall ved institutt for farmasi Høsten 2009 ble det gitt tilbud om studieplass til totalt 65 søkere ved masterprogrammet. Av disse takket 36 ja til studieplass og 33 møtte til første dag. Kommentarer til inntakskvaliteten. 69 % av farmasistudentene som møtte til ordinær eksamen på emnet KJE 1002 våren 2010 fikk stryk, og det samme skjedde med 44% av farmasistudentene som møtte på kontinuasjonseksamen i KJE-1002 høsten Farmasi kull 2009 hadde også vårsemesteret % stryk på emnet MBI-1001 Celle- og molekylærbiologi. Den høye strykprosenten i emnene kan være relatert til inntakskvaliteten, og institutt for farmasi er klar over at arbeidsbelastningen for studentene er høy i andre semester av studiet. Dette vil gjennomgås ved revisjon av studieplanen. Analyse på programnivå Frafall I studieprogrammet er det 35 studieplasser per årskull. Andelen studenter som faller fra har de siste årene vært høy. De tre første årene er det frafall i alle semester av programmet. Frafall skjer først og fremst på bakgrunn av manglende progresjon i studiet, bytte av studiested eller bytte til andre studieprogram. Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 16

17 Antall studenter per kull som bekreftet studieplanen våren 2010 Årskull Antall Institutt for farmasi startet våren 2010 med det instituttet kaller en slutt- samtale der studiekonsulenten registrerer årsaker til at studentene slutter på studiet, og kan tilby ekstra studieveiledning. En mentorordning, der ansatte på instituttet bidrar som ekstra støttefunksjon for nye studenter ble satt i gang høsten Gjennomføringsgrad I studieprogrammet er emnet FAR-3901 og tilhørende 15 studiepoengs fordypning definert som masternivå. For studieåret 2009/2010 var det ingen frafall blant studentene som avla masteroppgave. Én student med tilrettelagt studieplan (manglet emneeksamen på 1000-nivå) fullførte graden høstsemesteret Gjennomsnittlig gjennomføringstid for masterstudentene som avla masteroppgaven våren 2010 var 5,1 år. Antall uteksaminerte kandidater fra master i farmasi de seks siste årene. Emne/ studieår 2004/ / / / / / 2010 Sum Studiepoengproduksjon Antall studiepoeng farmasistudentene produserte ved UiT er i studieåret 2009/ 2010 redusert med 11 % i forhold til året før, og med 25% fra 2006/2007 som er det studieåret farmasistudentene har produsert flest poeng. Tallene er sammenliknbare fordi det i perioden kun har blitt foretatt små endringer i studieprogrammet. Årsaken til lavere poengproduksjon på program emnene er i hovedsak frafall av studenter på studiekullene og i noen grad høyere strykprosent på emneeksamener enn tidligere. Farmasistudentenes poengproduksjon de siste seks år Emne/ År 2004/ / / / / /2010 MBI MBI MBI FAR FAR FAR FAR FAR FAR Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 17

18 FAR FAR FAR FAR FAR FAR FAR-3041/ FAR FAR KJE KJE KJE Sum Gjennomføring og frafall ved institutt for psykologi Institutt for psykologi tilbyr 3 studieprogram i psykologi (bachelor, master og profesjonsstudiet i psykologi) i tillegg til årsstudium (ST) og PhD-utdanning. Årsstudiet er opptaksgrunnlag til profesjonsstudiet i psykologi og er identisk med 1. året av bachelorprogrammet. Alle studieprogram, foruten årsstudiet, er adgangsregulert først og fremst av ressurshensyn. Psykologi er et svært populært fag og Instituttet opplever ingen rekrutteringsproblemer knyttet til studieprogrammene. Oversikt over antall studieplasser fremkommer i tabell 1 nedenfor. IPS skal innen kort tid vurdere hvorvidt også årsstudiet skal adgangsreguleres. Høsten 2010 ble det en markant oppgang av antall studenter tatt opp på studiet og det er nå 426 som har takket ja til oppstart, mens det tilsvarende tallet for 2009 var ca 290. IPS arbeider med å finne ut hvorfor det ble en slik økning. IPS er i all hovedsak fornøyd med gjennomføringsgraden på studieprogrammene. Det knytter seg spesielle problemstillinger til BA-programmet, spesielt i forhold til 1. studieår som også er opptaksgrunnlag til profesjonsstudiet. Instituttet har ikke gode nok rutiner for evaluering av emner og studieprogram, noe som er hovedfokus gjennom høst 2010 og vår Intern målsetting er at alle krav i universitetets kvalitetssystem skal være møtt innen utgangen av våren Utfordringer for 2011 vil i all hovedsak knytte seg til implementering av kvalitetssikringssystem og rutiner, samt vurderinger rundt endring av opptaksgrunnlag til profesjonsstudiet i psykologi. Tabellen nedenfor viser status for opptak for inneværende rapportperiode. Tabell 1 (opptak H2009) Program Kull Antall søkere Antall Antall Frafall før Planlagt % avvik (1. pri) start registrert oppstart opptakstall ST % % BA % % MA % 12-8% PSYKPRO % 35 0% Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 18

19 Tabell 2 (Gjennomføring) Program Kull Startet Startet FS Fullført normert tid Aktiv Sluttet Aldri begynt ST-kand ST BA MA PSYKPRO Tallmaterialet i tabellen er hentet fra FS med justering for manuell gjennomgang. Kommentarer er knyttet til hvert program nedenfor Årsstudiet i pykologi I FS er kull 2009 på årsstudiet registrert med 293 studenter. 36 av disse begynte aldri på studiene og burde således ikke vært en del av tallmaterialet. 74 studenter har sluttet/ikke fullført studiet. Langt de fleste av disse har gjort ferdig 1. semester. IPS er bekymret for det store antallet studenter som slutter på studiet, og vil innen oktober 2010 vurdere å adgangsbegrenset årsstudiet. En slik adgangsbegrensning vil heve inntakskvaliteten og sannsynligvis medføre en høyere gjennomføringsgrad. De fleste av studentene på årsstudiet har som mål å komme inn på profesjonsstudiet. Det er ikke utenkelig at en del av frafallet gjelder studenter som ikke når de høye målsettingene for egne studier i løpet av første studiesemester. Konkurransen om å komme inn på profesjonsstudiet er stor og det kreves meget gode karakterer for å konkurrere om opptak Bachelor i psykologi Det er foretatt en manuell gjennomgang av tallene i FS for kull-07 på BA-programmet i psykologi. 120 studenter står oppført med studiestart på BA høsten Av disse er det 28 som har gjennomført på normert tid, mens det fortsatt er 20 aktive studenter. 20 studenter har påbegynt studiene men av ulike årsaker sluttet. 25 av studentene startet aldri på studiet og burde således ikke vært med i tallmaterialet. 27 av studentene er studenter som burde vært på årsstudiet. Dette er studenter som kun har tatt emnene som inngår i BA-programmets første studieår og som dermed utgjør opptaksgrunnlag til profesjonsstudiet Master i psykologi Høsten 2008 var det 10 studenter som startet på MA-graden. 7 av disse fullførte på normert tid. 2 er fortsatt aktive og meldt til eksamen. 1 student sluttet etter oppstart. I FS ligger det inne 13 studenter med start H av disse startet aldri på studiet (ikke studieregistrert) Profesjonsstudiet i psykologi Profesjonsstudiet står i en særstilling med litt over 8 søkere pr. studieplass (opptak H10). Også når det gjelder gjennomføringsgrad (tilnærmet lik 100%) er profesjonsstudiet i en særstilling. Opptakskvalitet er et kjernebegrep i forhold til gjennomføringsgrad. Profesjonsstudiet hadde inntil høsten 2009, 24 studieplasser pr år. I FS ligger det inne 27 studenter med start. 3 av disse takket ja til studieplass, men startet aldri på studiet ettersom de også takket ja til studieplass ved annet lærested. Av de 24 som startet var det 16 som fullførte på normert tid. 7 studenter er fortsatt aktive og har en forsinkelse på 1 til 2 semestre (hvor de fleste av disse kun skal levere hovedoppgaven for å bli ferdig). IPS regner med at alle disse 7 fullfører studiet. 1 student har sluttet i denne perioden (dødsfall). Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 19

20 2.6 Gjennomføring og frafall ved institutt for klinisk odontologi Profesjonsstudiet i klinisk odontologi Det andre kullet med tannlegestudenter ble uteksaminert våren 2010, og vi kan derfor ikke trekke så mange konklusjoner på dette området ennå. Det var 18 studenter som ble uteksaminert av opprinnelig 22, som tilsvarer en gjennomføringsgrad på 81 %. Av det opprinnelige 2005 kullet har 2 studenter sluttet etter 1. studieår og i 3.studieår. En student fikk overføring til odontologi ved Universitetet i Oslo og den siste studenten er på studieprogrammet ennå, men på et lavere kull pga permisjon. Det er lite frafall på de tre siste studieår. Til nå har kun 2 studenter sluttet i løpet av 3.studieår, hvor det ene tilfelle skjedde våren De fleste frafall skjer etter 1.studieår, på grunn av overgang til medisin. Høsten 2009 var det en odontologistudent som etter 1.studieår kom inn på profesjonsstudiet i medisin og fikk overflytting til 2.studieår medisin. Samtidig var det 2 medisinstudenter, som fikk overflytting til 2.studieår odontologi. For opptaket høsten 2010 er det nasjonale regelverket for opptak endret, slik at det nå gis tilleggspoeng for avbrutt profesjonsutdanning. Dette har ført til en mulighet for søkere som har medisin som 1.prioritet til å starte på odontologi, og deretter søke om nytt opptak til medisin etter første studieår. Første studieår er felles for medisin og odontologi (MED-100). Når de er kommet inn på medisin søker de om overflytting til 2.studieår medisin. Høsten 2010 var det 6 odontologistudenter som etter 1. eller 2.studieår har kommet inn på profesjonsstudiet i medisin, og søkt om overflytting til 2.studieår. Ingen søknader ble innvilget pga fullt kull på 2.året medisin Bachelor i tannpleie Det er første gang Bachelor i tannpleie inngår i IKOs kvalitetsrapport. Da tidligere høgskolen i Tromsø ikke har utarbeidet tilsvarende kvalitetsrapport, så foreligger det lite historiske data om studiet. Felles studentsystem (FS) er også mangelfull på tidligere data om studiet. Inntakskvalitet Søkerne til studieprogrammet poengberegnes og fordeles i 5 ulike kvoter. Det er en ordinær kvote med konkurransepoeng, en ordinær kvote med primær vitnemål, en Nord-norsk ordinær kvote med konkurransepoeng, en Nord-norsk kvote med primærvitenmål og en samisk kvote. Den samiske kvoten utgjør en plass. Søkertallene er stabile for de forgående opptak. Opptakspoeng for Bachelor i tannpleie UiT År Ordinær kvote Primær kvote Ordinær kvote NN Primær kvote NN ,2 45, ,5 47,3 49,5 40, ,8 39,7 42,5 Alle Eksamensresultater Skriftlige skoleeksamener, hjemmeeksamener og muntlige eksamener evalueres med bokstav karakterer. Det er et fellesemne på hvert studieår som samkjøres med de andre Bachelor programmene fra tidligere høgskolen. Fellesemner evalueres med bestått/ikke bestått. Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 20

21 Eksamensresultater Bachelor i tannpleie 1. studieår EMNE Meldt Møtt Bestått Stryk % Snittkarakter Gjennomføring % FELLES-1T * 100 TANN C 80 TANN C 91 TANN C 91 * Fellesemne vurderes bestått/ ikke bestått. Eksamensresultater Bachelor i tannpleie 2. studieår EMNE Meldt Møtt Bestått Stryk % Snittkarakter Gjennomføring % TANN C 92 TANN B 91 FELLES-2T * 100 TANN C 100 * Fellesemne vurderes bestått/ ikke bestått. Eksamensresultater Bachelor i tannpleie 3. studieår EMNE Meldt Møtt Bestått Stryk % Snittkarakter Gjennomføring % TANN C 100 TANN B 100 TANN B 100 TANN * 100 TANN B 100 * Fellesemne vurderes bestått/ ikke bestått. Vurdering Ved analyse av eksamensresultatene er det resultatet ved ordinær eksamen som vurderes. Det er et emne, TANN-101 Naturvitenskaplige fag, med 20%, som ligger over det Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) definerer som normal strykeprosent (10%). Da dette er et studieprogram med få studenter i forhold til andre studieprogram, så utgjør stryk fra 2-3 studenter en stor prosentandel. TANN-101 Naturvitenskaplige fag er et emne hvor det over flere år har vært strykprosent over normalen. Et av tiltakene som ble iverksatt for noen år siden, var at faglærerne utarbeidet kompendier tilpasset emnet for å gi et bedre grunnlag i de naturvitenskaplige fagene. Strykprosenten ble ikke noe lavere av den grunn. Noe av årsaken til høy strykprosent er sannsynligvis inntakskvaliteten på studentene. Opptakskravene er generell studiekompetanse, med mattematikk og naturfag fra 1.året i videregående skole. Studenter som kun tilfredsstiller kravene til opptak har relativt lave bakgrunnskunnskaper i naturfag. Man har observert at det ofte er studenter med kun matematikk og naturfag fra 1.året i videregående skole som stryker. Arkivref.: 2010/4481 MSI000/330 21

FS-Helsefak Orienteringssak

FS-Helsefak Orienteringssak Det helsevitenskapelige fakultet FS-Helsefak Orienteringssak Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 9. oktober Arkivref.: /4039 AFJ000/ Orientering om opptakstall for Det helsevitenskapelige

Detaljer

UNVERSITETET I TROMSØ U1T

UNVERSITETET I TROMSØ U1T UNVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVTENSKAPELIGE FAKULTET Orienteringssak FS Hesefak 2012 Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakuitet Møtedato: 20. september 2012 Arkivref.: 2012/4247 MSI000/

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Navn studieprogram: Master i biomedisin. Søkertall perioden

Navn studieprogram: Master i biomedisin. Søkertall perioden Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram:

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved Helse-fak 2009-2013... 6 Bioingeniør... 8 Biomedisin... 13 Ergoterapi (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

INNSPILL TIL UITS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN , UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

INNSPILL TIL UITS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN , UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Avdeling for utdanning Deres ref.: Vår ref.: 2009/7056 ESK004/ Dato: 04.10.2009 INNSPILL TIL UITS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2009-2013, UTDANNINGSVIRKSOMHETEN 4.1 Mål 1: UiT skal utdanne kandidater som

Detaljer

UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET. 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master

UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET. 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master UTFYLLENDE REGLEMENT VED DET MEDISINSK- ODONTOLOGISKE FAKULTET Gjelder til og med 14. august 2016 Kapittel 2 Grader 2.5 Krav til omfang og sammensetning av graden master pkt. 3 Forskerlinjen i odontologistudiet

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Dato: 04.12.2017 Deres ref.: V ref.: Tiltak for å øke gjennomstrømming Finansieringsmodellen for universitetet er endret med virkning fra og med 2018,

Detaljer

Vedlegg 1: Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret 2013/2014

Vedlegg 1: Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret 2013/2014 Vedlegg 1: Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret Forklaring til studieprogramtabellen Felt Forklaring semesterregistrerte Totalt antall semesterregistrerte med aktiv studentstatus

Detaljer

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Detaljer

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2014/4084 AKJ000 Dato: 08.09.2014 Sak FS-26/2014 SAK FS-26/2014 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

De helsefaglige utdanninger dimensjonering, samhandling og innhold

De helsefaglige utdanninger dimensjonering, samhandling og innhold Ketil Normann Instituttleder Institutt for helse- og omsorgsfag Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø De helsefaglige utdanninger dimensjonering, samhandling og innhold Institutt for

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering til studieprogram ved Helsefak. «Redegjørelse for tiltak og ansvar for rekrutteringsarbeidet ved Helsefak»

Tiltaksplan for rekruttering til studieprogram ved Helsefak. «Redegjørelse for tiltak og ansvar for rekrutteringsarbeidet ved Helsefak» Tiltaksplan for rekruttering til studieprogram ved Helsefak «Redegjørelse for tiltak og ansvar for rekrutteringsarbeidet ved Helsefak» Hvorfor en tiltaksplan for rekruttering? «I konkurranse med andre

Detaljer

Toårig masterstudium i fysikk

Toårig masterstudium i fysikk Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi

Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi Bachelorprogrammet i IMØ er et tverrfakultært program som har eksistert siden 2003. Studentene tar kurs på Institutt for informatikk,

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Telemedicine and e- health, Technology, Tromsø (M- TELEMED, TLM11)

Navn studieprogram/retning: Telemedicine and e- health, Technology, Tromsø (M- TELEMED, TLM11) Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Referanse Dato 2011/10969-KARVA 25.01.2012 Utreding av frafall på studieprogrammet bachelor i human ernæring Programutvalg for ernæring fikk 27.09.2011 i oppdrag

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 Kommentar Vi ser at søkertallene har hatt en jevn stigning fra 2011 (17 søkere), og til de

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Årsrapport fra programsensor

Årsrapport fra programsensor Årsrapport fra programsensor Navn: Carsten Helgesen Programsensor ved fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet studieprogram/fagområde: BASV-IKT Bachelorprogrammet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved NT-fak 29-213... 6 Frafall 5-årige masterprogram ved NT-fak 29-213... 7 Masterprogrammet i energi,

Detaljer

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: a Saksnr.: 2018/6686 Møte: 12. april 2019 Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Virksomhetsrapport for utdanning i UNN HF. Kalenderåret 2015

Virksomhetsrapport for utdanning i UNN HF. Kalenderåret 2015 Virksomhetsrapport for utdanning i UNN HF Kalenderåret 2015 Forfatter: Irene Foss, Klinisk utdanningsavdeling, Fag- og forskningssenteret, UNN HF Dato: Februar 2016 1 Innhold Kapittel 1. Antall studenter

Detaljer

Dekan Arnfinn Sundsfjord orienterte om status på Helsefak, og at arbeidet med strategiplanen som styret ba om i augustmøtet var startet.

Dekan Arnfinn Sundsfjord orienterte om status på Helsefak, og at arbeidet med strategiplanen som styret ba om i augustmøtet var startet. MØTEREFERAT Møtedato: 23. september 2009 Møteleder/referent: Til stede: Forfall: Ellers deltok: Arkivref: Åge Danielsen/Åshild Strømmesen Åge Danielsen, styreleder Marit Lind, nestleder Åshild Fause, representant

Detaljer

Avtale for mastergradsstudiet

Avtale for mastergradsstudiet Avtale for toårig mastergradsstudium ved Institutt for geovitenskap revidert september 2012 Avtalen er basert på Grads- og studiereglement for UiB og på Utfyllende regler for gradsstudier ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved BFE-fak 2009-2013... 6 Akvamedisin... 8 Biologi, klima og miljø (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15

Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 15/ 12488 Sak 44/16, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15 Orienteringssak Notat fra Studieadministrativ avdeling 1

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,

Detaljer

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEV1ENSKAPELJGE FAKULTET Sak FS Helsefak 221 2 Til: Fakuftetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 25.06.12 Arkivref.: 2012/3069 BJOO1 6/ Orienteringssak

Detaljer

ORIENTERINGSSAK. Opptakstallene høsten 2012 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING. Til: Universitetsstyret Møtedato: 25.

ORIENTERINGSSAK. Opptakstallene høsten 2012 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING. Til: Universitetsstyret Møtedato: 25. UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING ORIENTERINGSSAK Til: Universitetsstyret Møtedato: 25. oktober 2012 Fra: Avdeling for utdanning Arkivref.: 2012/2637 JJO010/508 Opptakstallene høsten 2012 Universitetsstyret

Detaljer

Endringer gjort i teksten som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL )

Endringer gjort i teksten som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL ) Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11) Utfyllende bestemmelser for graden master femårig lærerutdanningen

Detaljer

Programgjennomgang for 2018

Programgjennomgang for 2018 Programgjennomgang for 2018 Bachelorprogrammet i sosialantropologi Masterprogrammet i sosialantropologi Sosialantropologisk institutt 1 Innholdsfortegnelse 1. Evalueringsmateriale fra siste år...3 2. Programmets

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Status og planer Fakultetsstyremøte 28. februar 2014 Hilde Grimstad Prodekan utdanning Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje-prosess Årshjul

Detaljer

Erfaringer fra fusjon mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) Etablering av kombinerte stillinger relevans og kvalitet

Erfaringer fra fusjon mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) Etablering av kombinerte stillinger relevans og kvalitet Erfaringer fra fusjon mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) Etablering av kombinerte stillinger relevans og kvalitet BFIs utdanningskonferanse 5.mai 2015 Foto/illustrasjon: Sparebank1

Detaljer

Studieplasser og gjennomføring på UiB fra 2008 til 2014

Studieplasser og gjennomføring på UiB fra 2008 til 2014 Studieplasser og gjennomføring på UiB fra 2008 til 2014 Innholdsfortegnelse Sammendrag/konklusjon... 3 Formål... 5 UiB alle studier totalt... 5... 5... 6 Kandidatproduksjon... 6 Profesjonsstudier totalt...

Detaljer

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte 13.06.2016 TO GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅL HVORFOR? - Nødvendig prosess eller et politisk valg?

Detaljer

OM ETABLERING AV FORDYPNINGSRETNING I MASTERSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MELLOM UNIVERSITETET I STAVANGER

OM ETABLERING AV FORDYPNINGSRETNING I MASTERSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MELLOM UNIVERSITETET I STAVANGER SAMARBEIDSAVTALE OM ETABLERING AV FORDYPNINGSRETNING I MASTERSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MELLOM UNIVERSITETET I STAVANGER () OG UNIVERSITETET I TROMSØ () 1. Innledning Dette er en samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

O-SAK Status studieprogrammer, studenttall og opptak 2012

O-SAK Status studieprogrammer, studenttall og opptak 2012 1 av 7 Det medisinske fakultet 2009/10379 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Fra: Dekan Stig A. Slørdahl Signatur: Rådgiver Lars Grønflaten O-SAK 16-12

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 47 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningen Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet

Detaljer

Søkertall perioden Ingen spesielle kommentarer. Tallene er trolig korrekte.

Søkertall perioden Ingen spesielle kommentarer. Tallene er trolig korrekte. Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET)

FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET) FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET) Denne forskriften ble opphevet den 1.8.2018, da ny forskrift om fulltidsstudiene ved NHH trådte ikraft. For studenter som da hadde påbegynt sine studier vil enkelte

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Programrapport om studiekvalitet i semestrene H09 for program for religionshistorie og kulturhistorie, sak 2008/17489

Programrapport om studiekvalitet i semestrene H09 for program for religionshistorie og kulturhistorie, sak 2008/17489 Programrapport om studiekvalitet i semestrene H09 for program for religionshistorie og kulturhistorie, sak 2008/17489 Rapporten er basert på tallmateriale hentet fra rapporter fra FS, statistikk fra Studieavdelingen

Detaljer

Hvordan utdanner vi til fremtidens helsetjeneste? Nanna Hauksdottir Prodekan utdanning Det Helsevitenskapelige Fakultet Universitetet i Tromsø

Hvordan utdanner vi til fremtidens helsetjeneste? Nanna Hauksdottir Prodekan utdanning Det Helsevitenskapelige Fakultet Universitetet i Tromsø Hvordan utdanner vi til fremtidens helsetjeneste? Nanna Hauksdottir Prodekan utdanning Det Helsevitenskapelige Fakultet Universitetet i Tromsø Disposisjon Kort presentasjon av Helsefakultetet ved UiT Hva

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 12. november 2018 kl. 14.25 PDF-versjon 20. november 2018 18.10.2018 nr. 1671 Forskrift

Detaljer

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår

1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår 4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:

Detaljer

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 26.11.13 Saksansvarlig: Berit J. Kjelstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2013/11627 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Drama og teater... 6 Faglærerutdanning i musikk (ikke komplett datagrunnlag)... 11 Samtidskunst (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

År Fullført studium. År Nye reg. stud

År Fullført studium. År Nye reg. stud Vedlegg 6: Navn studieprogram/retning: Satellite Engineering Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 2016: 89 Kommentar Masterprogrammet har følgende tall for studenter som har blitt tatt opp

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved IRS-fak 2009-2013... 6 Arktisk friluftsliv (opprettet i 2013, derfor er det svært lite data tilgjengelig)...

Detaljer

Del 3: Prosedyre for oppretting, endring og nedlegging av studieprogram og emner

Del 3: Prosedyre for oppretting, endring og nedlegging av studieprogram og emner Del 3: nedlegging av studieprogram og emner 1. Formål Klargjøre ansvars- og oppgavefordeling og sikre en god kvalitet ved oppretting, endring og. Herunder studieretninger og årsstudier samt eksternfinansierte

Detaljer

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB

UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB UTDANNINGSMELDING 2015 INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP, UIB Oppfølging av prioriteringer omtalt i utdanningsmeldingen for 2014, og planer og prioriteringer for 2016 Dimensjonering av studietilbudet Instituttet

Detaljer

Bachelorstudium i revisjon 3 årig 180 studiepoeng Grunnutdanning

Bachelorstudium i revisjon 3 årig 180 studiepoeng Grunnutdanning Bachelorstudium i revisjon 3 årig 180 studiepoeng Grunnutdanning 2005 2007 Godkjent Av Eva Lambertsson Björk Dato: 20. 04. 05 Endret av Dato: 1 Innholdsfortegnelse STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ...3

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Konkrete tiltak ved Det medisinske fakultet status per i dag

Konkrete tiltak ved Det medisinske fakultet status per i dag Lærings- og arbeidsmiljøåret 2016 Konkrete tiltak ved Det medisinske fakultet status per i dag En presentasjon av hovedtiltak/fakultetsomfattende tiltak Læringsmiljø E-læringsprogram i HMS for studenter

Detaljer

Fra bachelor til master

Fra bachelor til master Fra bachelor til master Alt du trenger å vite om overgangen fra bachelor til master Ingrid Solhøy MatNat Fakultet Hege Ommedal Kjemisk institutt, NanoVit Oktober 2018 Fra bachelor til master Studiemuligheter

Detaljer

Vedlegg 3: Navn studieprogram/retning: Engineering Design. Søkertall perioden

Vedlegg 3: Navn studieprogram/retning: Engineering Design. Søkertall perioden Vedlegg 3: Navn studieprogram/retning: Engineering Design Vurderingskriterier Kommentar Søkertall perioden 2011-2016 Søkertallene øker stadig fra år til år og ligger i dag på omtrent den maksimale kapasiteten

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Masterprogram i barnevern, del- og heltid.

Navn studieprogram/retning: Masterprogram i barnevern, del- og heltid. Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Dato: 06.03.2017 8 Deres ref.: Vår ref.: 2018/1541 Tiltak for å øke gjennomstrømming på Masterstudiet i rettsvitenskap Fakultetsstyret ble i desember

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

MØTEREFERAT. Gruppen, oppnevnt 4. februar, består av

MØTEREFERAT. Gruppen, oppnevnt 4. februar, består av MØTEREFERAT Møte i: Undergruppe Helse- og omsorgsfag Møtedato: 18.02.2013 Arkivref.: Referent: Toril Hansen Til stede: Gyrd Thrane (GT), Siw Blix (SB), Marta Grongstad (MG), Tove Størdal(TS), Toril Hansen(TH),

Detaljer

Studentenes rettigheter og plikter

Studentenes rettigheter og plikter Studentenes rettigheter og plikter 2 3 Studentrettigheter og plikter Universitetets forskrifter - studierett og semesterregistrering, permisjoner, eksamensrettigheter og klageadgang Kvalitetssystemet -

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Studieplan for master i psykisk helse

Studieplan for master i psykisk helse Studieplan for master i psykisk helse Denne studieplanen er gyldig for studenter som er tatt opp i studieåret 2018/2019. Studieplanen er godkjent av Fakultet for medisin og helsevitenskap 23. mars 2018.

Detaljer

Årsrapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling fra Institutt for spesialpedagogikk studieåret høst 2005/vår 2006

Årsrapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling fra Institutt for spesialpedagogikk studieåret høst 2005/vår 2006 Årsrapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling fra Institutt for spesialpedagogikk studieåret høst 2005/vår 2006 Innledning Institutt for spesialpedagogikk er ansvarlig for fire studieprogram:

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden master i teknologi (300 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for graden master i teknologi (300 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.2004 for samordning med Master-120. Vedlegget er oppdatert 17.11.2006 for å samsvare med nye opptaksforskrifter fra Kunnskapsdepartementet gjeldende fra og med studieåret

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 63/16 02.06.2016 Dato: 18.05.2016 Arkivsaksnr: 2015/13355 Utdanningsmelding 2015 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Utdanningsmelding

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Statistics - Master. Søkertall perioden

Navn studieprogram/retning: Statistics - Master. Søkertall perioden Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap 05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor

Detaljer

Programgjennomgang for 2016

Programgjennomgang for 2016 Programgjennomgang for 2016 Masterprogrammet i teknologi, innovasjon og kunnskap ESST Society, Science and Technology in Europe TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur 1 Innhold 1. Evalueringsmateriale

Detaljer

2) Prosedyre for opptak

2) Prosedyre for opptak Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for opptak Godkjent av: Prodekan for utdanning Inger Johanne Lurås Dato: 24.8.2012 2) Prosedyre for opptak Formål: Omfang: Skal sikre kvalitetsmessig

Detaljer

Høstseminar, Terminus Hvem er studentene våre? Hvodan finner vi dem, og hvordan beholder vi dem?

Høstseminar, Terminus Hvem er studentene våre? Hvodan finner vi dem, og hvordan beholder vi dem? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Høstseminar, Terminus 2014 Hvem er studentene våre? Hvodan finner vi dem, og hvordan beholder vi dem? Prodekan Harald Walderhaug Studiesjef Eli Høye Grunnlagsmateriale:

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport

11. AUGUST 2015. Veiledning til programrapport 11. AUGUST 2015 Veiledning til programrapport Beskrivelse: programrapport, instituttrapport og fakultetsrapport Programrapport: I programrapporten skal det oppsummeres og analyseres funn som gjelder programmet,

Detaljer

Årsplan 2010, Institutt for medisinsk biologi

Årsplan 2010, Institutt for medisinsk biologi Årsplan 2010, Institutt for medisinsk biologi 1. Innledning Utformingen av IMBs årsplan har tatt utgangspunkt i strukturen til fakultetets årsplan og angir hvilke konkrete tiltak instituttet vil prioritere

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Master Public Health

Navn studieprogram/retning: Master Public Health Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)

Detaljer

Utfyllende regler til NTNUs studieforskrift SU-fakultetet

Utfyllende regler til NTNUs studieforskrift SU-fakultetet Utfyllende regler til Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fastsatt 8. desember 2015 (heretter kalt forskriften ), gjeldende for studier ved Fakultet for samfunns- og

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG

REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60 STUDIEPOENG Til fakultetsstyret Dato: 13.10.2011 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF11/2011 Journalnr.: 2006/1242 Saksbehandler: Hege Nedberg REVISJON AV STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI (PMF) - 60

Detaljer

Dato: Saksnr.: 05/0514- /852 Sakseier: SW. Årsrapportering fra Institutt for spesialpedagogikk

Dato: Saksnr.: 05/0514- /852 Sakseier: SW. Årsrapportering fra Institutt for spesialpedagogikk NOTAT Til: Det Utdanningsvitenskaplige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Fra: Institutt frn spesialpedagogikk Postboks 1140, Blindern 0318 Oslo Kopi: Telefon: 22 85 80 59 Saksbehandler: Sigurd Hasle,

Detaljer