KOMMUNEPLAN

Transkript

1 KOMMUNEPLAN Vedtatt av kommunestyret i møte , sak 044/08. 1

2 Del 1: Visjon og mål Visjon 3 Styringsmodell 3 Mål 4 Del 2: Utfordringer og muligheter Bygda Etnedal 7 Region Valdres... 8 Befolkningsutvikling Sysselsetting 12 Økonomi.. 14 Arealressurser. 15 Beredskap Vedlegg Kommunale retningslinjer

3 Visjon Etnedal kommune Minst og Best! Etnedal er den minste kommunen i Oppland. På den offisielle folketallstellingen 1. januar 2007 hadde vi et folketall på Selv om vi har det laveste folketallet nå, har vi som målsetting å være best, både på tjenestetilbud og på trivsel blant innbyggere, hytteeiere og tilreisende. Visjonen vår betyr heller ikke at vi har som mål og forbli minst, og vi arbeider derfor kontinuerlig med folketallsutvikling. Styringsmodell balansert målstyring (BMS) "En styringsmodell som baserer seg på både finansielle og ikke- finansielle parametre. Filosofien trekker frem viktigheten av å forstå at også andre faktorer enn bare de økonomiske driver en organisasjons evne til å lykkes." Etnedal kommune er organisert i enheter som rapporterer til rådmannen: - Plan og næring - Etnedal skule - Etnedalsheimen - Barnehager - Helse og Omsorg - Service- og kulturkontoret 3

4 Mål For å styre Etnedal kommune, er det avgjørende at vi legger vekt på brukerne, medarbeiderne, har balanse i økonomien, og kanskje spesielt for en kommune som Etnedal at vi er opptatt av samfunnsutvikling. På bakgrunn av dette, har vi valgt 4 perspektiver i styringen av kommunen: A- Samfunnsperspektivet B- Bruker og tjenesteperspektivet C- Organisasjon og medarbeiderperspektivet D- Økonomiperspektivet Det er en målsetning å ha lik vekt på alle de fire perspektivene. Alle våre 6 enheter har styringskort som konkretiserer disse perspektivene, og som angir prestasjonsmål for enheten. Disse er førende for prioriteringer i enheten. A. Samfunnsperspektivet Overordnet mål: levandese bygde. Hva må vi oppnå for å nå dette målet? Bevare og etablere arbeidsplasser Vekst basert på lokal verdiskaping Klimavennlig utvikling Gode kultur- og trivselstiltak Sterkere sentrum Blueskonsert 2007 Hva må vi lykkes med for å oppnå målsettingen om levandese bygde? God infrastruktur Effektiv saksbehandling Tilrettelegge for bærekraftig bruk av lokale ressurser Forpliktende avtaler med brukere og frivillige lag / org. Stort engasjement og samarbeidsvilje Offensiv, kreativ, positiv og nytenkende 4

5 B. Bruker og tjenesteperspektivet Overordnet mål: skreddersydde tjenester i dialog med deg. Hva må vi oppnå for å nå dette målet? God informasjon Tilpasset tjenestetilbud, i forkant Prioritering av aldersgr år + unge voksne Hva må vi lykkes med for å oppnå målsettingen? Kontinuerlig dialog Valgmuligheter innen tjenestetilbudene Lett tilgjengelige tjenester med god kvalitet Ligge i forkant med ny teknologi C. Organisasjon og medarbeiderperspektivet Overordnet mål: unike medarbeidere. Hva må vi oppnå for å nå dette målet? God ledelse Medarbeidere i trivsel 5

6 Hva må vi lykkes med for å oppnå målsettingen? Medbestemmelse og ansvar Gode sosiale og faglige relasjoner Gode rekrutterings- og utviklingsmuligheter Gode kommunikasjonsrutiner D. Økonomi Overordnet mål: sunn økonomi. Hva må vi oppnå for å nå dette målet? Balanse mellom utgifter og inntekter Hva må vi lykkes med for å oppnå målsettingen? God økonomistyring Stram prioritering 6

7 Bygda Etnedal Etnedal kommune dekker et areal på 458 kvadratkilometer, og hadde 1394 innbyggere per Dette gjør Etnedal til den minste av kommunene i Valdres i utstrekning, litt mindre enn Vestre Slidre. Samtidig er Etnedal også minst i folketall, litt mindre enn Vang. Befolkningstettheten (folketall per kvadratkilometer) ligger på 3,1. Dette er på linje med Sør-Aurdal og Øystre Slidre, høyere enn Vang, og mindre enn Nord-Aurdal og Vestre Slidre. Fylkesgjennomsnittet for Oppland er på 7,3 personer per kvadratkilometer, mens landsgjennomsnittet er på 14,5. Etnedal kommune sin beliggenhet midt mellom regionsentrene Fagernes og Dokka, samt nærheten til Gjøvik og Lillehammer, gjør at kommunens innbyggere har gode muligheter for å bo i kommunen, men jobbe i en rimelig pendleravstand. Utfordringer og muligheter: Styrke sentrumsutviklingen, med bl.a. møteplasser for ungdom. Videreutvikle samarbeidet med lokale lag og organisasjoner, gjennom mer forpliktende avtaler. Befolkningsutvikling og sysselsetting (se egne punkt) 7

8 Region Valdres Etnedal er en av 6 kommuner i Valdres regionen, som til sammen utgjør Valdres natur- og kulturpark. Valdres natur- og kulturpark. På samme måte som andre fjellregioner i Norge så har Valdres utfordringer knyttet til nedgang i folketallet og tilbakegang i landbruket. Også det tradisjonelle reiselivet har problemer med å opprettholde sine markedsandeler. Samtidig har Valdres mange konkurransefortrinn som en felles framtid kan bygges på. Og i bunnen ligger at regionen har en felles Valdresidentitet å tufte framtida på. Men da må Valdressamfunnet være villige til å foreta noen prioriteringer, og i fellesskap organisere seg slik at det er mulig å utnytte det potensialet som ligger der. Dette var bakgrunnen for at Regionrådet for Valdres i 2005 vedtok at det skulle igangsettes et arbeid med et Merkevareprogram for Valdres. I forkant av dette var det fra 2001 allerede gjennomført en forstudie og et forprosjekt. I forprosjektperioden ble det gjennomført en studietur til de franske regionale natur- og kulturparkene, for å se på denne utprøvde organiseringen av bygdeutvikling. Seinere vedtok Regionrådet at det skulle arbeides fram en modell for at Valdres kunne bli Norges første regionale natur- og kulturpark. Selv om ideen kommer fra Frankrike er det lagt vekt på å tilpasse modellen til norske forhold. En regional natur- og kulturpark skal legge til rette for bygdeutvikling ikke vern. Modellen har fått støtte av 4 departementer. Charteret for Valdres natur- og kulturpark er en 10-årig plan for lokalsamfunnsutvikling i Valdres. Og det overordna er å kunne ta ut en merverdi i markedet, og derved bidra til økt verdiskaping. Valdres natur- og kulturpark skal legge til rette for en langsiktig og målrettet merkevarebygging bygd på regionens natur- og kulturverdier. I charteret er det beskrevet overordna visjon og mål for Valdres natur- og kulturpark. 8

9 Charteret fokuserer på følgende innsatsområder: Omstilling i Valdreslandbruket. Kjøtt og kjøttprodukter fra Valdres merkevare. Regional mjølkeforedling. Prosjekt Innfartsportal og veiskilt i Valdres. Valdres sett fra veien. Lokal mat i disk og på bord. Kulturlandskap som turistprodukt. Valdres-vert. Kultur som merkevarebygger Valdres stølsriket Norges første natur- og kulturpark. Videreutvikle Valdres som helseregion. 9

10 Etnedals utfordringer og muligheter i Valdres Natur og Kulturpark: Være en aktiv bidragsyter i region Valdres, for at innbyggerne totalt sett skal få mer igjen i alle perspektiver. Være entydig i valg av samarbeidsparter og ha en strategi for hva som er viktigst for Etnedal. Være aktiv pådriver for å skape bedre kommunikasjon, spesielt vegsektoren. Befolkningsutvikling i Etnedal Innbyggere : Folkemengde og framskrevet

11 Befolkningsutvikling Fødselsoverskudd Nettoflytting inkl. inn- og utvandring Folketilvekst Befolkningsstruktur Prosent Kommunen Fylket Landet Antall menn per 100 kvinner i aldersgruppen år 104,1 104,5 102,8 Andel barn og unge 0-17 år 20,2 21,8 23,4 Andel eldre 80 år og over 7,4 5,7 4,7 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, vestlig. Prosent 1,4 1,5 2,3 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, ikkevestlig. Prosent 1,1 3,3 6,6 Se også: 11

12 Utfordringer og muligheter: Tilrettelegge for tilflytting, med bl.a. å skaffe boplasser. Tiltak for å motvirke utflytting i aldersgruppen år. Tilrettelegging av attraktive boliger for flere aldersgrupper. Sterkt fokus på universell utforming. Bygdebyggere 2007 Sysselsetting Næringsstrukturen i Etnedal er mye lik den vi finner i resten av Valdres bortsett fra Nord-Aurdal. Av de som jobber i Etnedal, jobber 20,8 % med jordbruk, skogbruk og fiske (primærnæringer), 14,9 % jobber innenfor industri og byggeog anleggsvirksomhet (sekundærnæringer), og 64,3 % jobber innenfor næringer som driver med tjenesteyting slik som turisme, kommunikasjon, rådgivning, undervisning, helse- og sosialtjenester og kommunal administrasjon (tertiærnæringer). Konklusjonen er entydig at Etnedal er en kommune hvor relativt sett mange har sitt virke i primærnæringene. I følge folke- og boligtellingen fra 2001, hadde Etnedal på dette tidspunktet 681 innbyggere mellom 16 og 74 år som var yrkesaktive. 453 av disse jobbet i bostedskommunen, mens 228 pendlet ut av Etnedal. Imidlertid pendlet 114 stykker inn, slik at til sammen 567 hadde sitt virke i Etnedal på dette tidspunktet. Netto utpendling blir dermed på

13 Kommunens beliggenhet og topografi med 53 % av arealet over 800 m.o.h, samt beliggenheten i randsonen rundt Synnfjell, gjør at mange er interesserte i å feriere her, og mange skaffer seg hytter her. Bedrifter som driver direkte rettet mot turisme, består av et knippe overnattingsbedrifter, campingplasser, serveringssteder osv. I tillegg til disse, er mange bedrifter involvert i en relativt stor aktivitet på utbygging av hytter både når det gjelder den faktiske byggingen, men også når det gjelder leveranse av de ulike komponentene som trengs i en hytte. Mange har i tillegg jobb med ettermarkedstjenester til hytteeiere. Utfordringer og muligheter: Ha gode støtteordninger for landbruket lokalt, d.v.s. veiledning på et høyt faglig nivå og oppdatert på statlige styringssignal, med bl.a. samarbeidsløsninger. Bidra til foredling av råstoff lokalt, f.eks. trevirke. Bidra til at skoleelevene i Etnedal blir kjent med næringslivet i kommunen og hvilke jobbmuligheter som er her og hva som er mulig å utvikle, spesielt i Etnedal. Utvikle samarbeid om felles ressursgrunnlag innen reiseliv/turisme for å videreutvikle Etnedal sine fortrinn, med en klar strategi for destinasjonen. 13

14 Økonomi Økonomiplan viser at netto driftsresultat vil reduseres i løpet av planperioden til et minimum og at vi er avhengig av utbytte fra energisektoren, i tillegg til gode betingelser fra staten. Store utfordringer innen alle tjenester, spesielt i pleie og omsorg, (viser også til omsorgsplan 2015 stortingsmelding 25, ). Utfordringer og muligheter: Skaffe kvalifisert arbeidskraft, i konkurranse med andre kommuner og private bedrifter. Tilpasse den kommunale driften til de økonomiske mulighetene. 14

15 Arealressurser Vi er gode på arealressurser i Etnedal. Det er i overkant av 3 innbyggere per kvadratkilometer, (for fylket er tallet 7 og for landet 15). Det vil si at vi har en stor ressurs i arealer. De blir i hovedsak benyttet til landbruk, (jord og skog), men vi er også store på fritidsbebyggelse og har ca hytter. Langsiktige prinsipper for forvaltningen: Beholde eksisterende næringsliv: Kommunen skal kunne tilby næringsarealer til interesserte (Brumoen og Bruflat). Landbruket er en viktig næringsveg i kommunen. Det skal derfor støttes opp under både tradisjonell drift, volumproduksjon og småskalaprodusenter. Attraktive boområder: Steinsetbygda, Bruflat og Sør Etnedal skal fremstå som attraktive boområder, da særlig for de som har arbeidssted i tilknytning til Dokka/Fagernes. Bruflat skal fremstå som et attraktivt boområde for de som ønsker en sentral beliggenhet i forhold til kommunesentret Bruflat. Utvikling av reiselivet i Etnedal: Etnedal kommune har attraktive områder i reiselivssammenheng. Satsningsområder for reiseliv er særlig Leningen/Bakkebygda. Etnedal kommune skal ha et langsiktig perspektiv på sin arealpolitikk og utvikling av fritidsbebyggelse er en sentral del av dette. Natur- og kulturbasert næring: I begrepet naturbasert næring legger en næringsetableringer knyttet opp mot landbruket og de naturkvaliteter kommunen har å by på. Det ligger her et uutnyttet potensial som kan skape arbeidsplasser og aktivitet slik at gårdene og kulturlandskapet fortsatt kan danne den ytre visuelle rammen rundt utviklingen av bygda vår. Med kulturbasert næringsutvikling tenker en først og fremst på å utnytte Etnedals egenart og flotte naturressurser. Utfordringer og muligheter: Balansert utvikling mellom bruk og vern av arealer. Legge til rette for aktiv bruk av Etnedal sine friluftsområder. Økonomisere med utbyggingsarealer, d.v.s. høy utnytting innen avsatte byggeområder og heller større sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder mellom byggeområdene. 15

16 Beredskap Forebyggende arbeid på alle nivåer i kommunen foregår kontinuerlig, og det er avgjørende at det tenkes både i et kortsiktig og et mer langsiktig perspektiv. Våre beredskapsplaner bør oppdateres i forhold til nye type trusler, som naturkatastrofer og ulykker. Det skal fortløpende foretas risiko- og sårbarhetsanalyser i all planlegging og forvaltning. Utfordring: Ha tilstrekkelig kompetanse for å håndtere et skiftende trusselbilde. Vurdere risiko og sårbarhet i all planlegging. 16

17 Vedlegg: Kommunale retningslinjer Lover og forskrifter angir prosess for planarbeidet og minimum av innhold i kommuneplanen. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) utdyper hva som forventes tatt hensyn til og hvem som skal ivareta dette. Under følger en kort presentasjon av de viktigste retningslinjene som gjelder spesielt for Etnedal. - Landbruks og Næringsplan for Etnedal kommune Planen bygger på arbeidsdugnader med deltagere fra kommunen, næringsliv og politikere. Det er angitt mål og tiltak for årene Kriseplan for katastrofer i fredstid for Etnedal kommune Et hjelpemiddel for ledelsen i kommunen dersom skade, ulykke eller katastrofe inntreffer i art eller omfang som går ut over de hendelser kommunen normalt er forberedt på å ta hånd om. Vektlegger kriseledelse og informasjon til befolkningen. - Hovedplan vannforsyning og avløp Tar for seg status, problemer og strategi for vannforsyningen i Etnedal. Den skal gi grunnlaget for de overordnede politiske beslutningene og være til hjelp ved revisjon av kommuneplan, handlingsprogram og økonomiplan. - Trafikksikkerhetsplan for Etnedal Trafikksikkerhetsplan for Etnedal ble vedtatt i Denne angir mål og prioriterte tiltak for å bedre trafikksikkerheten i kommunen. - Utviklingsmål for Etnedal skule. Vedtatt av kommunestyret i 2007 og sikrer kvaliteten i grunnskoleopplæringa. 17

18 - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Rullering i 2008, og gjelder for Plan for krisepsykiatrisk arbeid i Etnedal kommune. Vedtatt i 2007 og gjelder for Opplæringsplan for helse- og sosialpersonell, Etnedal kommune. Vedtatt i 2007 og gjelder for Ruspolitisk handlingsplan for Etnedal kommune. Vedtatt i 2007 og gjelder for Plan for psykisk helsearbeid i Etnedal kommune. Vedtatt i 2007 og gjelder for Plan for pandemisk influensa. Vedtatt i Smittevernplan for Etnedal kommune. 18