Programplan for bachelorstudiet i farmasi

Transkript

1 Programplan for bachelorstudiet i farmasi Bachelor s Programme in Pharmacy 180 studiepoeng Kull Oppdatert 2014 Institutt for farmasi og bioingeniørfag Fakultet for helsefag Vedtatt i styret for Høgskolen i Oslo Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag

2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 4 Opptakskrav... 4 Læringsutbytte... 4 Innhold... 5 Organisering... 5 Praksisstudier i apotek... 6 Arbeidsformer... 6 Internasjonalisering... 7 Obligatorisk studiedeltakelse... 8 Skikkethet... 8 Vurdering... 8 Pensum Emne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag Emne 2 A - Farmasøytisk kjemi I Emne 2 B - Farmasøytisk kjemi II Emne 3 - Biokjemi og cellebiologi Emne 4 - Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi Emne 5 - Legemiddelkjemi Emne 6 - Biofarmasi og formulering Emne 7 - Legemidler og legemiddelbruk I Emne 8 - Legemidler og legemiddelbruk II Emne 9 - Anvendt farmakologi Emne 10 - Apotekpraksis Emne 11 - Bacheloroppgave

3 Innledning Bachelorstudiet i farmasi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi (Bachelor in Pharmacy) og gir grunnlag for autorisasjon som reseptarfarmasøyt i henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999, 48. Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarfarmasøyt (bachelor i farmasi) og provisorfarmasøyt (master i farmasi). Det er bare apotekets farmasøytiske personale som har rett til selvstendig å ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll, jf. Apoteklovens 4-4. Alle studiene innenfor helse- og sosialsektoren har som formål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere. Formålet er også å utdanne kandidater som er kvalifisert for tverrfaglig samarbeid, i tråd med intensjonene i lov om helsepersonell. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr og 3-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan. Reseptarfarmasøytens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver Reseptarfarmasøyter skal bidra til å sikre og medvirke til riktig og rasjonell legemiddelbruk gjennom veiledning og farmasøytiske tjenester til befolkningen. Kunnskap om legemidler og deres anvendelse er et sentralt grunnlag for utøvelsen av yrket. Legemiddelproduksjon, -distribusjon og -informasjon er en viktig del av yrkeskunnskapen. Yrkeskunnskapen omfatter kunnskap om og ferdigheter i legemiddelfremstilling, kunnskap om legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. Arbeidet med ekspedering av legemidler og veiledning i bruken av disse forutsetter grunnleggende teorikunnskap fra ulike farmasifaglige emner, ferdigheter i den praktiske forvaltningen av fagkunnskapen og holdninger som bidrar til hensiktsmessig problemløsning i samarbeid med legemiddelbrukere, kolleger og andre samarbeidspartnere. Høgskolen skal utdanne reseptarfarmasøyter til yrkesutøvelse innen ulike områder av legemiddelbransjen og helsevesenet. Utdanningen skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å inneha ekspedisjonsrett på norske apotek. Den skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte til å dekke sine funksjoner innen sitt arbeidsfelt, og samtidig legge grunnlag for livslang læring. Apotekene er en del av helsetjenesten i Norge. De er lokale fagmiljøer med kunnskap om legemidler og skal bidra til å fremme riktig legemiddelbruk. Reseptarfarmasøytens arbeidsoppgaver krever kontakt og samarbeid med blant annet leger, tannleger, veterinærer, hjemmebaserte tjenester, sykehus og sykehjem. Gode kommunikasjonsferdigheter er en nødvendig del av den totale yrkeskompetansen og kommer til anvendelse både i kontakten med legemiddelbruker og behandler. Reseptarfarmasøyten kan ha en mellomlederfunksjon på apotek og kan inneha bestyrerstilling på filialapotek. 3

4 Videre studier Bachelorgrad i farmasi kvalifiserer for opptak til flere masterstudier. Spesielt relevante er masterstudiene i farmasi som tilbys ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Masterstudiet i biomedisin og masterstudiet i International Social Welfare and Health Policy ved Høgskolen i Oslo og Akerhus kan også være relevante studier. Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplaner). Mer detaljert informasjon om emnene gis i egne dokumenter, undervisningsplanene. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker en bachelorgrad i farmasi, for yrkesutøvelse som reseptarfarmasøyt eller som utgangspunkt for videre studier. Opptakskrav Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse og R1 eller S 1 og S2 i matematikk og enten Kjemi 1, Fysikk 1 eller Biologi 1. Læringsutbytte Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten - har bred kunnskap om legemidlers egenskaper, sammensetning og framstilling - har bred kunnskap om legemidlers effekter og bruk, og legemidlers plass i forebygging og behandling av sykdom for individ og samfunn - har bred kunnskap om farmasiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter Kandidaten - kan utføre sin yrkesfunksjon i henhold til lover, forskrifter og regelverk som omhandler farmasøytrollen, legemidler og apotek - kan ekspedere resepter, vurdere reseptekspedisjoner, håndtere legemiddelinteraksjoner og tilrettelegge for legemiddelinformasjon og brukermedvirkning - kan fremstille legemidler til magistrell produksjon og praktisere i henhold til kontrollsystemet ved legemiddelproduksjon - kan fremskaffe relevant forskningsbasert fagstoff, integrere det med egen faglig kunnskap og presentere dette skriftlig og muntlig - kan reflektere over egen og profesjonens faglige utøvelse og farmasøytens rolle i samfunnet Generell kompetanse Kandidaten - har utviklet et yrkesetisk verdisyn, viser respekt for brukere av apotektjenesten og kan gi veiledning som ivaretar brukernes selvstendighet og integritet 4

5 1. studieår 2. studieår 3. studieår PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I FARMASI KULL kan bidra til utvikling av god legemiddelhåndtering, -informasjon og kommunikasjon - kan praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for «Good manufacturing practice» (GMP) og helse, miljø og sikkerhet (HMS) - kan planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt alene eller i samarbeid med andre Innhold Studiet er delt inn i 12 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning på høgskolen og ekstern praksis i apotek. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. I første studieår står reseptarfarmasøytens yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver i fokus. Grunnleggende kunnskap i kjemi, biokjemi, cellebiologi, mikrobiologi og legemiddelfremstilling står sentralt. Andre studieår omhandler legemidlers fremstilling, sammensetning, egenskaper, virkning og bruk. Fysiologi og legemidlers og naturstoffers plass i behandling av sykdom står også sentralt. I tredje studieår står anvendelse av praktisk og teoretisk kunnskap i fokus. Ekstern praksis i apotek og bacheloroppgaven ligger i dette studieåret. Organisering Studiets organisering fremgår av figuren under. Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner avsluttes med eksamen. Figur 1. Studiets organisering Høstsemester Vårsemester Emne 1 Helseprofesjonens grunnlag 10 sp Emne 2 A Farmasøytisk kjemi I 10 sp Emne 2 B Farmasøytisk kjemi II 10 sp Emne 3 Biokjemi og cellebiologi 10 sp Emne 4 Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi 20 sp Emne 5 Legemiddelkjemi 15 sp Emne 6 Biofarmasi og formulering 15 sp Emne 7 Legemidler og legemiddelbruk I 15 sp Emne 8 Legemidler og legemiddelbruk II 15 sp Emne 9 Anvendt farmakologi 10 sp Emne 10 Apotekpraksis 35 sp Emne 11 Bacheloroppgave 15 sp Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. 5

6 Praksisstudier i apotek Ekstern praksis i apotek er lagt til emne 10 i tredje studieår. Emnet innholder også undervisning i apotekfarmasi ved utdanningen. Undervisningen er lagt i forkant av praksis, midtveis i praksisperioden og som avslutning på emnet. e har 18 uker praksis i primærapotek eller i sykehusapotek. e har veiledet praksis. Veiledet praksis innebærer veiledning, vurdering og utveksling av refleksjoner mellom student og veileder. Veileder skal være autorisert farmasøyt. Studieoppholdet i apotek skal gi studenten anledning til å trene på reelle arbeidssituasjoner, gjøre bruk av teoretisk kunnskap og styrke studentens kunnskap om arbeidsfeltet. skal gradvis opparbeide et grunnlag for farmasøytisk skjønn og tilnærme seg yrkesrollen som farmasøyt. Praksis er en viktig kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse, som skjer med en veksling mellom praksis og teori, og derav refleksjon over praksis. utarbeider en arbeidsplan for praksistiden, denne skal godkjennes av veileder og være i tråd med utdanningens læringsutbytte for praksistiden i apotek. er selv ansvarlig for å følge den oppsatte planen og sikre seg at læringsutbyttene for praksis nås. Praksis i apotek regnes som obligatorisk undervisning. Den ukentlige tilstedeværelse skal være 37,5 timer. Studenter ved HiOA kan velge å ha en studiedag i uken, det vil si at minimum 30 timer skal være i apotek og 7,5 timer kan benyttes til selvstudier/oppgaveløsning i forbindelse med praksis. Det er utarbeidet «Håndbok for studieopphold i apotek» som angir retningslinjer for studieoppholdet i praksis. Arbeidsformer Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. For at studentene skal forstå sammenhenger og se helheten i studiet og yrkeskunnskapen, er det lagt stor vekt på en problemorientert undervisning med integrering av de tradisjonelle fagdisiplinene. Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats, både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid og tar ofte utgangspunkt i faglige problemstillinger. Arbeidsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier. e får gjennom hele studiet jevnlig veiledning og tilbakemelding både i forbindelse med teoretisk undervisning, skriftlige oppgaver og praktiske øvelser. I enkelte oppgaver vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding. 6

7 Samlet oversikt over arbeidsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger. Ferdighetstrening Ferdighetstrening består av laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering. De fleste emnene har laboratoriekurs hvor man får praktisk trening i ulike fagområder som beskrevet i de aktuelle emnene. Disse skal belyse teorien og gi studenten mulighet til å tilegne seg laboratorietekniske ferdigheter gjennom praktiske oppgaver. Til kursene hører blant annet skriftlige rapporter og tester. Før utplassering i praksis skal studentene også opparbeide seg ferdigheter i kommunikasjon og praktisk resepthåndtering. Gruppearbeid Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. I emner som benytter problembasert læring, arbeider studentene sammen i faste grupper. Seminarer og kollokvier Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. e skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. De oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Prosjektoppgaver og bacheloroppgave Gjennom prosjektoppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. e skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Prosjekter gir erfaring med noen av de utfordringer som ligger i vitenskapelig arbeidsmåte. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlemmer av ulike faglige nettverk. kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. e kan gjennomføre inntil 3 måneder av sitt studium i utlandet i 6. semester. Mulighetene er knyttet opp mot bacheloroppgaven. Tilsvarende kan utenlandske studenter ta sin bacheloroppgave ved utdanningen. Oppgaver tilknyttet utvekslingen må skrives på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia. Det vises til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold. 7

8 Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves deltakelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Det kreves minimum 80 % obligatorisk studiedeltakelse i ferdighetstrening (laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering), timeplanlagt og veiledet gruppearbeid samt seminarer med muntlige fremlegg. Det kan også kreves obligatorisk deltakelse i andre typer seminarer. I praksisstudier og på enkelte laboratoriekurs kreves minimum 90 % obligatorisk deltakelse. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk studiedeltakelse er angitt under det enkelte emnet i programplanen og i undervisningsplanen for emnet. må ha tilfredsstilt kravene til tilstedeværelse for å fremstille seg til eksamen i emnet. skal kontaktes ved fare for overskredet fraværskvote. Hvis det viser seg at studenten har overskredet fraværskvoten, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre farmasøytyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Vurdering vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurdering av eksamener og praksis gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studiekrav Studiekrav er obligatorisk arbeid som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Ett av studiets emner har studiekrav, se emne 4 for nærmere bestemmelser. Laboratoriekurs Flere av studiets emner har laboratoriekurs som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Kriteriene for godkjent laboratoriekurs fremgår av emnenes undervisningsplaner. 8

9 Praksis Vurdering av studenten skal omfatte en helhetsvurdering av studentens faglige, personlige og etiske forutsetninger for yrkesutøvelse. Hovedområdene for vurderingen er lagt til generelle krav, sosial kompetanse, farmasirettet kompetanse og yrkesrettet kompetanse. Disse kriteriene utgjør studentens skikkethet for yrket. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. må være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær over 10 % må dette tas igjen i forbindelse med perioden etter avtale med praksisveileder. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet. Øvrige kriterier for bestått praksis fremgår i «Håndbok for studieopphold i apotek». Eksamen Alle emner avsluttes med en eksamen, jf oversikten over studiets eksamener i figuren nedenfor. De fleste emnene har krav som må være tilfredsstilt før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere bestemmelser. 9

10 Figur 2. Studiets eksamener Eksamen Emne 1 Helseprofesjonenes grunnlag 10 sp Semester Eksamensform 1 Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått Emne 2A Farmasøytisk kjemi I 10 sp Emne 2B Farmasøytisk kjemi II 10 sp Emne 3 Biokjemi og cellebiologi 10 sp 1 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 2 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 2 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F Emne 4 Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi 20 sp 2 Todelt, kombinert eksamen: 1. Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 2. Individuell praktisk eksamen, 4 timer Gradert skala A-F Emne 5 Legemiddelkjemi 15 sp Emne 6 Biofarmasi og formulering 15 sp Emne 7 Legemidler og legemiddelbruk I 15 sp Emne 8 Legemidler og legemiddelbruk II 15 sp Emne 9 Anvendt farmakologi 10 sp 3 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F 4 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F 4 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F 4 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F 5 Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F Emne 10 Apotekpraksis 35 sp Emne 11 Bacheloroppgave 15 sp 6 Individuell praktisk eksamen, inntil 75 min. 6 Skriftlig oppgave ord (+/- 10 %) i gruppe på 3-5 studenter og individuell muntlig høring inntil 30 min. Gradert skala A-F Gradert skala A-F 10

11 Studieprogresjon Første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår. Andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår. Pensum Pensum er angitt under hvert enkelt emne og omfanget vil variere etter emnets art fra 35 til 70 sider pr. studiepoeng, totalt ca sider. I tillegg kommer selvvalgt litteratur i forbindelse med prosjektoppgaver og andre oppgaver. Alle endringer og suppleringer vil bli oppgitt ved semesterstart. Nærmere opplysninger og spesifisert pensumliste fremgår av undervisningsplaner. 11

12 Emne 1 - Helseprofesjonenes grunnlag The Foundation and Basis of the Health Professions 10 sp, 1. semester Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag. Et helhetlig syn på mennesket og respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse står sentralt. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjonen og har hovedvekt på fagområder som danner en felles referanseramme for de ulike profesjonenes yrkesutøvelse. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk Profesjon, samhandling og kommunikasjon Sum emne 1 1,5 studiepoeng 4 studiepoeng 4,5 studiepoeng 10 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - kan beskrive hva som kjennetegner en profesjon og hva som ligger i begrepet profesjonell kompetanse - kjenner til farmasøyters yrkesrolle i dag og i et historisk og fremtidsrettet perspektiv - kan beskrive hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og hvilke kunnskapsformer som er sentrale i helsefagene - kjenner til samfunnsvitenskapelig metoder og vet hva som er hovedforskjellen mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap - kan gjøre rede for sentrale begreper innen kommunikasjonsteori - kan gjøre rede for kulturbegrepet og utfordringer knyttet til tverrkulturell kommunikasjon - kan gjøre rede for etiske teorier og begreper som er relevante for helsefaglig praksis - forstår betydningen av at profesjonen har yrkesetiske retningslinjer for sin yrkesutøvelse - kan gjøre rede for ulike perspektiv på helse og sykdom - har kjennskap til utfordringer innen legemiddelfeltet i et globalt perspektiv Ferdigheter - kan utføre enkle kunnskapssøk og vurdere ulike kunnskapskilder - kan anvende retningslinjer for kildehenvisning og utforming av litteraturliste - kan foreta et enkelt intervju ut fra en intervjuguide 12

13 - kan anvende helsepersonelloven, pasientrettighetsloven og apotekloven Generell kompetanse - kan identifisere yrkesetiske problemstillinger - kan planlegge og gjennomføre enkle prosjektoppgaver i samarbeid med andre studenter - viser andre respekt og er prosess- og målorientert i samarbeid og kommunikasjon om gruppeoppgaver Organisering og arbeidsformer Emnet ligger i 1. semester og foregår delvis parallelt med emne 2A. Varighet: ca. 10 uker I emne 1 er noe av undervisningen lagt til fellesforelesninger med de andre helsefagutdanningene ved høgskolen. Undervisningen ved utdanningen vil konkretisere og synliggjøre de faglige emnene i et farmasøytisk perspektiv. I denne undervisningen brukes studentaktive læringsformer, i den hensikt å fremme kommunikasjon og sosialt engasjement. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig. e skal også arbeide med en prosjektoppgave i gruppe. I prosjektoppgaven skal studentene arbeide med faglige problemstillinger på en vitenskapelig måte, i tråd med retningslinjer for oppgaveskriving. Arbeidet avsluttes med at gruppene gir en muntlig presentasjon av sin prosjektoppgave og opponerer på en annen studentgruppes oppgave. Hver gruppe får tildelt en veileder. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse i timeplanlagt og veiledet gruppearbeid samt seminar med muntlige fremlegg. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Læringsutbyttene for emnet Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 1. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum utgjør totalt ca. 600 sider. Vitenskapsteori og forskningsmetode Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4.utgave. Oslo, Abstrakt forlag. Kap. 1, 2, 3, 6, 8, 18 og sider. 13

14 Profesjon, samhandling og kommunikasjon Eide, H. & Eide, T. (2007) Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk. 2. utgave. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1-4, 7-10 og sider. Etikk Etiske regler for farmasøyter, Norsk Farmasøytisk Selskap ( Ruyter, K.W. Solbakk, J. H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk. 2. utgave. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 1,2 og 3 til side sider. Samfunnsfarmasi Granås, A. G. & Bakken, K. (2010) Samfunnsfarmasi - legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse. Kap. 1,2,3,5, 8.1, 8.2, 11.1 og 12. Bergen, Fagbokforlaget. 99 sider. Lovverk Lov om helsepersonell m.v av nr. 64. Lov om pasientrettigheter av nr. 63. Lov om apotek av nr

15 Emne 2 A - Farmasøytisk kjemi I Pharmaceutical Chemistry I 10 sp, 1.semester Emnet fokuserer på kjemi som basis for farmasifagene. Emnet omfatter generelle kjemiske teorier og prinsipper, samt noen grunnleggende prinsipper for legemiddelfremstilling. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Generell kjemi Galenisk farmasi Sum emne 2A 8 studiepoeng 2 studiepoeng 10 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - kan gjøre rede for det periodiske system, atomets oppbygning, elektronkonfigurasjon og kjemisk binding samt molekylers inter- og intramolekylære krefter - kan beskrive fysikalske egenskaper til væsker, gasser, løsninger og faste stoffer - kan gjøre rede for redoksreaksjoner og kjemiske reaksjoner i vandig miljø - kan gjøre rede for fysikalske egenskaper til kolloider og disperse systemer - kan gjøre rede for termodynamiske prinsipper - har kunnskap om løselighet og oppløsningshastighet Ferdigheter - kan utføre støkiometriske beregninger og konsentrasjonsberegninger - kan utføre, tolke og presentere eksperimentelle data fra utvalgte kjemiske forsøk - kan utføre likevektsberegninger og forutse effekter av ytre påvirkninger på systemer i likevekt - kan utføre syre-baseberegninger, herunder bufferberegninger Generell kompetanse - har et ansvarsbevisst og reflektert forhold til laboratoriearbeid - kan praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) 15

16 Organisering og arbeidsformer Emnet ligger i 1. semester og foregår delvis parallelt med emne 1og emne 2B. Varighet: ca uker Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminarer, selvstudier og laboratoriekurs. Praktiske ferdigheter erverves gjennom praktisk laboratoriearbeid. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne til å samarbeide og til å arbeide selvstendig. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på laboratoriekurs og seminarer med veiledet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må laboratoriekurset være godkjent og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 1. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum utgjør totalt ca. 500 sider Chang, Overby (2011) General Chemistry, The essential concepts. 6th ed. Boston, McGraw-Hill. 375 sider. Kristensen, H. G. (2008) Almen Farmaci. 4. udg. København, Danmarks Farmaceutiske Højskole. 55 sider. Laboratoriekompendium (2012) Høgskolen i Oslo og Akershus, Reseptarutdanningen. 40 sider. Temaskriv fra Norges Apotekerforbund (desember 1997) Vedlegg til rundskriv nr. 31/97: VEKTER OG VEING i apotek. 25 sider. 16

17 Emne 2 B - Farmasøytisk kjemi II Pharmaceutical Chemistry II 10 sp, 1. semester Emnet fokuserer på organisk kjemi som basis for farmasifagene. Emnet omfatter sentrale funksjonelle grupper i organisk kjemi, organisk-kjemiske strukturer og reaksjonslære med fokus på legemidler. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Organisk kjemi Sum emne 2B 10 studiepoeng 10 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - kan gjøre rede for redoksreaksjoner og organiske kjemiske reaksjoner i vandig miljø - kjenner til reaksjonshastighet og aktiveringsenergi - kan gjøre rede for egenskapene til viktige stoffklasser, funksjonelle grupper og sammenhengen mellom organiske molekylers kjemiske struktur og reaktivitet - kan gjøre rede for resonansbegrepet, isomeri og stereokjemiske forhold - kan gjøre rede for sentrale reaksjonstyper og reaksjonsmekanismer i organisk kjemi Ferdigheter - kan utføre, tolke og presentere eksperimentelle data fra utvalgte organisk kjemiske forsøk - kan bruke IR-spektroskopi, tynnsjikts- og gasskromatografi som identifikasjonsmetoder under veiledning Generell kompetanse - har et ansvarsbevisst og reflektert forhold til laboratoriearbeid - kan praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) Organisering og arbeidsformer Emnet ligger i 1. semester og foregår delvis parallelt med emne 2A. Varighet: ca. 9 uker Arbeidsformene i emnet består av forelesninger, seminarer, selvstudier og laboratoriekurs. Praktiske ferdigheter erverves gjennom praktisk laboratoriearbeid. Gjennom en veksling mellom 17

18 teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne til å samarbeide og til å arbeide selvstendig. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på laboratoriekurs og seminarer med veiledet gruppearbeid. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må laboratoriekurset være godkjent og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 2. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum utgjør totalt ca. 430 sider Hart, Hadad, Craine, Hart (2012) Organic Chemistry: A Brief Course, International Edition. 13th ed. Brooks/Cole Cengage learning. 385 sider. Laboratoriekompendium (2012) Høgskolen i Oslo og Akershus, Reseptarutdanningen. 40 sider. 18

19 Emne 3 - Biokjemi og cellebiologi Biochemistry and Cell Biology 10 sp, 2. semester e skal utvikle kunnskap og ferdigheter innen biokjemi og cellebiologi. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om levende cellers oppbygging og funksjon. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Biokjemi Cellebiologi Sum emne 3 5 studiepoeng 5 studiepoeng 10 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap kan - beskrive biologiske molekylers struktur, nomenklatur og reaksjonsmåter - beskrive hovedtrekkene i humane cellers oppbygging og funksjon - forklare hovedtrekkene i genetiske og molekylære biologiske mekanismer - forklare enzymers funksjon som biologiske katalysatorer - forklare hovedtrekkene i cellens energimetabolisme - forklare hovedtrekkene i cellulær kommunikasjon Ferdigheter kan - utføre utvalgte biologiske laboratorieforsøk - tolke og presentere eksperimentelle data fra utvalgte biologiske forsøk og tester Generell kompetanse kan - planlegge og gjennomføre en skriftlig, laboratorierelatert prosjektoppgave i samarbeid med andre studenter - praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) 19

20 Organisering og arbeidsformer Emnet ligger i først halvdel av 2. semester. Varighet: ca. 7 uker. Arbeidsformer i dette emnet består av forelesninger, seminarer, laboratoriekurs og studentarbeid i grupper og individuelt. I studentarbeidet inngår skriftlige mappeoppgaver, dels individuelt og dels i grupper. Oppgavene omfatter en vitenskapelig rapport og online tester. Veiledning gis av faglærer og medstudenter. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på laboratoriekurs og seminarer med muntlige fremlegg. Vurdering Eksamen 10 sp For å fremstille seg til eksamen må laboratoriekurset være godkjent og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Gradert skala A-F 2. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum utgjør totalt ca. 250 sider Alberts, B. et al. eds. (2010) Essential Cell Biology. 3rd ed. New York, Garland Science. Ca. 100 sider. Harvey, R. A. & Ferrier, D. R. (2011) Biochemistry. 5th ed. Philadelphia, Lippincott, Williams & Wilkins. Ca. 100 sider. Kompendier og aktuelle artikler utleveres i forbindelse med undervisningen, ca. 50 sider. 20

21 Emne 4 - Legemiddelfremstilling og farmasøytisk mikrobiologi Pharmaceutical Formulation and Pharmaceutical Microbiology 20 sp, 2. semester Emnet omfatter temaer fra galenisk farmasi og farmasøytisk mikrobiologi. Emnet har fokus på legemiddelfremstilling etter resept og aspekter ved mikroorganismers egenskaper relatert til kontaminasjon og infeksjoner. Sentrale temaer er læren om legemiddelformer og deres sammensetning, fremstilling, holdbarhet og kvalitetskontroll. I mikrobiologi vektlegges temaer med særskilt relevans for farmasi og medisin. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Galenisk farmasi Farmasøytisk mikrobiologi Sum emne 4 12 studiepoeng 8 studiepoeng 20 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - kan gjøre rede for kvalitetskontroll, sikkerhet og hygiene ved legemiddelfremstilling - kjenner til prinsippene for god produksjonspraksis (GMP), med hovedvekt på hygiene og orden - kan beskrive struktur og egenskaper til hovedgruppene av medisinsk viktige mikroorganismer i farmasøytisk mikrobiologi; bakterier, sopp, protozoer og virus - kan forklare hovedprinsipper for behandling av infeksjoner og hvordan immunitet oppstår - kan gjøre rede for problemer forårsaket av mikroorganismer i legemiddelproduksjon eller ved bruk og lagring av legemidler - kan beskrive bioteknologiske metoder brukt i diagnostikk og legemiddelproduksjon Ferdigheter - kan praktisere kontrollsystemet ved legemiddelproduksjon - kan fremstille salver, kremer, geler, kapsler, miksturer, øyedråper og injeksjonsvæsker etter grunnleggende prinsipper og ved hjelp av farmasøytisk oppslagsverk - behersker grunnleggende arbeidsmetoder innenfor legemiddelfremstilling, aseptisk arbeidsteknikk og steriliseringsprosedyrer - kan utføre aseptisk arbeid i LAF-benk og kan gjennomføre autoklaverings- og tørrsteriliseringsprosedyrer 21

22 - kan isolere, rendyrke, identifisere og resistensbestemme bakterier - kan utføre mikrobiologiske analyser med relevans for produksjon, kvalitetssikring og godkjenning av legemidler Generell kompetanse kan - arbeide selvstendig etter gitte sikkerhetsregler for laboratoriearbeid - praktisere gode laboratorierutiner og arbeide i tråd med regler for «Good manufacturing practice» (GMP) og helse, miljø og sikkerhet (HMS) Organisering og arbeidsformer Emnet ligger i siste del av 2. semester. Varighet: ca. 13 uker. Arbeidsformene omfatter forelesninger, seminarer, kollokvier, tester og praktisk laboratoriearbeid innenfor galenisk farmasi og farmasøytisk mikrobiologi. Laboratorierutiner og legemiddelfremstilling er sentralt. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne til å samarbeide og til å arbeide selvstendig. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på seminarer med muntlige fremlegg og på laboratoriekurset i mikrobiologi. På laboratoriekurset i fremstilling av legemidler med krav til sterilitet og laboratoriekurset i fremstilling av ikke-sterile legemiddelformer kreves minimum 90 % deltakelse. Vurdering Studiekrav Innhold: Form: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Fremstilling av legemidler med krav til sterilitet. e prøves i læringsutbytte nr. 3, nr. 4 og deler av nr. 1 under "ferdigheter" Praktisk test Bestått/ikke bestått 2. semester Faglærer vurderer alle studenter Eksamen 20 sp For å fremstille seg til eksamen må studiekravet være bestått, laboratoriekursene være godkjent og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Læringsutbyttene for emnet Todelt kombinert eksamen: 1. Individuell skriftlig eksamen, 4 timer 2. Individuell praktisk eksamen, 4 timer Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F. Det gis én karakter som er basert på følgende vekting av eksamensdelene: Skriftlig eksamen 40%, praktisk eksamen 60%. Begge eksamensdeler må være vurdert til A-E for at studenten skal bestå 22

23 eksamen. Dersom studenten får karakteren F i en av delene, må denne delen tas på nytt. Tidspunkt: 2. Semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum utgjør totalt ca. 650 sider Aulton, M. E. (2007) Pharmaceutics: The Design and Manufacture of Medicines. 3rd ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. 45 sider. Denyer, S. P. et al. eds. (2011) Hugo & Russell s Pharmaceutical Microbiology. 8th ed. New Jersey, Wiley-Blackwell Science. Ca. 150 sider. Kristensen, H.G. (2008) Almen Farmaci. 4. udg. København, Odontologisk Boghandel & Forlag. 70 sider. Kompendier, temaskriv fra NAF og aktuelle artikler, maksimum 400 sider - se Fronter. 23

24 Emne 5 - Legemiddelkjemi Medicinal Chemistry 15 sp, 3. semester Emnet belyser viktige legemidlers kjemiske forhold og sammenhengen mellom legemidlers kjemiske struktur og deres farmakologiske egenskaper. Emnet omfatter fysiologi, naturstoffkjemi og legemiddelkjemi med legemiddelsubstansenes kjemi og virkningsmekanismer som sentrale tema. Hovedprinsipper for interaksjon mellom legemiddel og farmakologisk mål i kroppen står sentralt. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Legemiddelkjemi Fysiologi/Farmakologi Droger og naturstoffer Sum emne 5 10 studiepoeng 1 studiepoeng 4 studiepoeng 15 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - kan vurdere legemidlenes kjemiske og fysikalske egenskaper og legemidlers struktur/aktivitetsforhold - kan vurdere bruk av forskjellige derivater av legemiddelmolekyler og deres betydning for farmakologiske effekter - kan gjøre rede for ulike hovedgrupper av legemidler (ATC-klassifisering) - viser forståelse for legemidlers metabolisme i kroppen - kjenner til biosyntese av naturstoffer, naturstoffklasser, drogers kjemiske kompleksitet og strukturkjennetegn og tradisjonell bruk av naturstoffer - kan gjøre rede for lovverk tilknyttet omsetning og markedsføring av natur(lege)midler samt dokumentasjonskrav og registreringsordningen for naturlegemidler - kjenner til prinsippene for homeostase og oppbygging av det autonome nervesystem - kjenner til prinsippene for legemidlers påvirkning av målmolekyler (signaltransduksjon) Ferdigheter - kan vurdere struktur-aktivitetsforhold og molekylære virkningsmekanismer for de ulike hovedgruppene av legemidler og droger 24

25 Generell kompetanse - kan tilegne seg kunnskap om og vurdere legemidlers egenskaper og aktivitetsforhold på en selvstendig måte Organisering og arbeidsformer Emnet ligger i 3. semester. Varighet: ca. 10 uker. Emnet omfatter forelesninger, laboratorieundervisning og kollokvier med studentaktive diskusjoner. Faglige diskusjoner med medstudenter og lærere vektlegges. Vurdering Eksamen 15 sp Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F 3. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen Pensum Pensum utgjør totalt ca. 600 sider Granås, A. G. & Bakken, K. (2010) Samfunnsfarmasi - legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse. Bergen, Fagbokforlaget. Kap , sider. Gundersen G. & Johannesen B. (2004). Apotekerlatin fagterminologi for helsepersonell. Oslo, Cygnus forlag AS. Heinrich, M. et al. (2004) Fundamentals of Pharmacognosy and Phytotherapy. Edinburgh, Churchill Livingstone. Utvalgte kapitler Legemiddelstatistikk 2013:1 Legemiddelforbruket i Norge Legemiddelstatistikk 2013:2 Reseptregisteret Lemke, T. L. & Williams, D. A. (2011) Foye s Principles of Medicinal Chemistry. 7th ed. Philadelphia, Lippincott Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler. 25

26 Widmaier, E. P., Raff, H. & Strang, K. T. (2010) Vander, Sherman & Luciano s Human Physiology: the mechanisms of Body Functions. 12th ed. New York: Mc Graw Hill. Kap. 1, 6D.3, 6D sider. I tillegg kommer utdelt materiale i Fronter. 26

27 Emne 6 - Biofarmasi og formulering Biopharmaceutics and Pharmaceutics. 15 sp, 3. semester Emnet omfatter galenisk farmasi, farmakologi og legemiddelanalyse. Galenisk farmasi er læren om legemiddelformer og deres formuleringsprinsipper og legemidlers sammensetning, oppbevaring, holdbarhet, administrasjonsmåter og biofarmasøytiske egenskaper. Emnet omfatter også farmakokinetikk og grunnleggende fysiologi om mage, tarm, lever og nyre. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Galenisk farmasi Farmakologi/Fysiologi Legemiddelanalyse Sum emne 6 12 studiepoeng 2 studiepoeng 1 studiepoeng 15 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - kan gjøre rede for ulike administrasjonsveier og legemiddelformer og deres betydning for biotilgjengelighet - kan gjøre rede for betydning av biofarmasøytiske egenskaper og holdbarhet for formulering av ulike preparater - kan forklare vanlige hjelpestoffers funksjon i farmasøytiske preparater - har kunnskap om oppbygging og funksjon av GI-traktus - kan gjøre rede for nyre og lever som eliminasjonsorganer for legemidler - har kunnskap om oppløsningshastighet og dens betydning for opptak av legemidler - kan gjøre rede for farmakokinetiske prosesser og parametrene som beskriver dem - kan vurdere holdbarhet og oppbevaring av legemidler Ferdigheter - kan utføre utvalgte farmasøytisk-tekniske analyser for kvalitetskontroll og holdbarhetskontroll av legemidler - kan lage enkle granulater og tabletter - kan diskutere formuleringsprinsipper for preparater basert på informasjon fra Felleskatalogen og eventuelt andre farmasøytiske oppslagsverk - kan bruke både engelsk- og norskspråklig farmasøytisk oppslagsverk 27

28 Generell kompetanse - kan dokumentere og formidle sitt arbeid både skriftlig og muntlig - kan forholde seg kritisk til innhentet informasjon fra ulike kilder Organisering og arbeidsformer Emnet ligger i siste del av 3. semester. Varighet: ca. 10 uker Arbeidsformer i dette emnet består av forelesninger, seminarer, laboratoriekurs og kombinert studentarbeid i grupper og individuelt. Gjennom en veksling mellom teoretiske og praktiske studier tilrettelegges det for at studentene skal utvikle evne både til å samarbeide og til å jobbe selvstendig. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse på laboratoriekurs, timeplanlagt gruppearbeid og seminarer med muntlige fremlegg. Vurdering Eksamen 15 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F Begynnelsen av 4. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Pensum Pensum utgjør totalt ca. 555 sider Aulton, M. E. (2007) Pharmaceutics: The Design and Manufacture of Medicines. 3rd ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kap. 1, 3 (s ), 6 (s ), 7, 8 (s ), 19-21, 22 (s ), 24 (s ), 25, 28-29, 30 (s ), 31 (s ), 32-38, 40-42, sider. Kristensen, H. G. (2008) Almen Farmaci. 4. udg. København, Odontologisk Boghandel & Forlag. Kap. 11, sider. Pedersen-Bjergaard, S. & Rasmussen, K. E. (2010) Legemiddelanalyse. 2. utgave. Bergen, Fagbokforlaget. Kap. 5 (s ), 6 (s ), 11 (s ), 12 (s ), 13 ( ), 15 ( ). 70 sider. 28

29 Rang, H. P. et al. (2011) Rang and Dales's pharmacology. 7th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kap sider. Widmaier, E. P., Raff, H. & Strang, K. T. (2010) Vander s Human Physiology: the mechanisms of Body Functions. 12th ed. New York: Mc Graw Hill. Kap. 14A.1-14A.4 (s ), (s ), 15.4 (s ). 28 sider. Labhefte, oppgaver og noe utdelt materiale regnes også som pensum (ca. 60 sider). 29

30 Emne 7 - Legemidler og legemiddelbruk I Drugs and Drug Therapy I 15 sp, 4. semester Emne 7 og 8 belyser hvordan legemidler påvirker kroppen og hvordan legemidler brukes ved ulike terapiområder. Emne 7 omfatter i hovedsak fysiologi, farmakologi og samfunnsfarmasi. Sentrale temaer innen fysiologi og farmakologi er det perifere nervesystem, det endokrine system, fordøyelsessystemet, respirasjonssystemet og immunsystemet. I samfunnsfarmasi vektlegges legemiddelbehandling (etterlevelse) og legemiddelbruk i befolkningen (legemiddelepidemiologi). Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Farmakologi Fysiologi Samfunnsfarmasi Sum Emne 7 6 studiepoeng 4 studiepoeng 5 studiepoeng 15 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om oppbygging og struktur til det perifere nervesystem, det endokrine system, immunsystemet, fordøyelsessystemet og respirasjonssystemet - kan gjøre rede for funksjon og regulering knyttet til organsystemene i forrige punkt - kjenner til utvalgte sykdomstilstander med hensyn til etiologi, patofysiologi, symptomatologi og risiko- og livsstilsfaktorer - kan gjøre rede for cellulære virkningsmekanismer, farmakologiske effekter og sannsynlige bivirkninger av legemiddelgrupper som brukes i behandling av sykdommer relatert til organsystemene som nevnt over - kjenner til behandlingsprinsipper for de utvalgte sykdomstilstandene - kan gjøre rede for sentrale epidemiologiske begrep og formler samt benytte disse i utregninger av legemiddelbruk - kjenner til ulike studiedesign og faktorer som påvirker assosiasjon mellom legemiddel og utfall - gjøre rede for ulike forklaringer på helse- og sykdomsbegrep og sosiale ulikheter i helse - kjenner til årsaker og følger av feilbruk av legemidler - kjenner til sentral legemiddelpolitikk og aktuelt lovverk 30

31 Ferdigheter - kan vurdere legemiddelterapi i forhold til ikke-medikamentell behandling og placebo - kan regne ut legemiddelbruk i befolkningen ved hjelp av definerte døgndoser (DDD) og andre epidemiologiske begrep - kan identifisere årsaker til lav etterlevelse og følger av dette for pasienter med ulike sykdommer Generell kompetanse - har reflekterte holdninger til legemiddelbruk i forbindelse med de utvalgte sykdomstilstandene og til samfunnsressursene som benyttes i legemiddelbehandling Organisering og arbeidsformer Emnet ligger i første del av 4. semester. Varighet: ca. 10 uker Arbeidsformene i emnet omfatter forelesninger, veiledet og timeplanlagt gruppearbeid, diskusjonsseminarer og ferdighetstrening i form av praktisk resepthåndtering. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse i timeplanlagt og veiledet gruppearbeid, seminarer med muntlig fremlegg og praktisk resepthåndtering. Vurdering Eksamen 15 sp For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene for emnet Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Gradert skala A-F 4. semester Sensur Normalt vurderes alle besvarelser av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator Pensum Pensum utgjør totalt ca.600 sider Granås, A. G. & Bakken, K. (2010) Samfunnsfarmasi - legemiddelbruk og farmasøytisk profesjonsutøvelse. Bergen, Fagbokforlaget. Kap , 8.3, sider. 31

32 Rang, H. P. et al. (2011) Rang and Dales's pharmacology. 7th ed. Edinburgh, Churchill Livingstone. Kap. 2-4, 6, 12-14, 17, 26, 27, 29, sider. Taylor, K. & Harding, G. (2001) Pharmacy Practice. London: Taylor & Francis. Kap sider. Widmaier, E. P., Raff, H. & Strang, K. T. (2010) Vander s Human Physiology: the mechanisms of Body Functions. 12th ed. New York: Mc Graw Hill. Kap. 6, 9, 11, 13, , 17D, sider. Noe utdelt skriftlig materiale er også pensum, ca. 50 sider 32

33 Emne 8 - Legemidler og legemiddelbruk II Drugs and Drug Therapy II 15 sp, 4. semester Emnet omfatter i hovedsak fysiologi, farmakologi og droger og naturstoffer. Følgende organer og systemer dekkes i fysiologi og farmakologi: Blodet, sirkulasjonssystemet, det sensoriske nervesystem og sentralnervesystemet. Tabellen nedenfor viser emnets fagsammensetning, angitt i studiepoeng: Fag Farmakologi Fysiologi Droger og naturstoffer Sum emne 8 9 studiepoeng 4 studiepoeng 2 studiepoeng 15 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om oppbygging og struktur til blodet, sirkulasjonssystemet, det sensoriske nervesystem og sentralnervesystemet - kan gjøre rede for funksjoner og regulering knyttet til organsystemene nevnt i forrige punkt - kjenner til utvalgte sykdomstilstander med hensyn til etiologi, patofysiologi, symptomatologi og risikofaktorer knyttet til livsstil - kan gjøre rede for cellulære virkningsmekanismer, farmakologiske effekter og sannsynlige bivirkninger av utvalgte legemiddelgrupper - kjenner til relevante natur(lege)midler og kan gjøre rede for innhold, medisinsk og folkemedisinsk bruk, effekt og bivirkninger Ferdigheter - kan vurdere legemiddelterapi i forhold til ikke-medikamentell behandling Generell kompetanse - har reflekterte holdninger til legemiddelbruk - viser en reflektert og kritisk holdning til udokumenterte påstander om virkningsmekanismene til legemidler og natur(lege)midler 33