Årsmelding Orkdal kommune

Transkript

1 Orkdal kommune

2 1 Innledning Forord Sammendrag Kommuneplanens overordnede mål Overordnede verdier Balansert målstyring 7 2 Medarbeidere og organisasjon Organisering Medarbeidertilfredshet Sykefravær Gjennomsnittlig stillingsprosent Inkluderende arbeidslivsavtalen (IA-avtalen) Seniorpolitikk Lærlinger 13 3 Samfunn og livskvalitet Befolkningsvekst Regionsenter Likestillingsindeks Miljørapport Beredskap 17 4 Årsberetning Innledning Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelsene 26 5 Rammeområde 1: Rådmannen Arbeidsområder Drift Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for rådmannens stab 35 Side 1

3 5.4 Tilsyn 39 6 Rammeområde 2: Grunnskole og SFO Arbeidsområder Drift Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for grunnskole og SFO Tilsyn 45 7 Rammeområde 3: Barnehage Arbeidsområder Drift Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for barnehage Tilsyn 51 8 Rammeområde 4: Pleie og omsorg Orkdal Helsetun Hjemmetjeneste Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for pleie og omsorg Tilsyn 60 9 Rammeområde 5: Helse og familie, kvalifisering og arbeidstrening og NAV Helse og familie Kvalifisering og arbeidstrening NAV Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver Tilsyn Rammeområde 6: Kultur og fritid Arbeidsområder Drift Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for Kultur og fritid Tilsyn Annet 74 Side 2

4 11 Rammeområde 7 og 8: Avgiftsbelagte tjenester og Tekniske tjenester Arbeidsområder Drift Årsbudsjettmål og utviklingsoppgaver for Avgiftsbelagte tjenester og tekniske tjenester _ Tilsyn Finansforvaltning Forvaltning av ledig likviditet Forvaltning av gjeld 82 Side 3

5 1 Innledning 1.1 Forord Årsmeldinga skal gi en fyldig informasjon om aktivitet og utvikling i 2012 og er i stor grad en videreutvikling av informasjonen som er gitt i kvartalsrapportene gjennom året. Kapittel 1 gir bakgrunnsinformasjon om de overordna mål og verdier som gjelder for kommunen. Her er det verdt å merke seg at kommunen arbeider ut fra prinsippene i balansert målstyring og at en har valgt å ha et spesielt fokus på områdene økonomi, miljø, medarbeiderne, interne prosesser og brukere. I kapittel 2 gis det en overordnet oversikt over organisering og status i forhold til medarbeidere. Kapittel 3 omhandler samfunn og livskvalitet med spesiell fokus på overordna miljøspørsmål samt beredskapsarbeidet i kommunen. Kapittel 4 er kommunens årsberetning som det stilles særlige formkrav til. Hovedinnholdet er en oversikt over økonomisk resultat for 2012 og en vurdering av kommunens økonomiske status. Kapitlene 5 11 omhandler årsresultat for de enkelte rammeområdene. Her rapporteres det på driftsresultat i 2012 ut fra fokus på økonomi, miljø, brukere, interne prosesser og ansatte. I tillegg til driftsresultat rapporteres det også på oppfølging av årsbudsjettmål og egne utviklingsmål som de ulike rammeområdene har ansvar for. Videre er det tatt inn en oversikt over tilsyn som viser tema, eventuelt avvik og plan for lukking av avvik. Kapittel 12 gir en oversikt over status for finansforvaltningen. 1.2 Sammendrag Årsmeldinga dokumenterer at kommunen i tillegg til daglig drift hvert år gjennomfører betydelige utviklingstiltak på alle områder. Det er viktig for at utvikling av kompetanse og tjenestetilbud hele tiden skal være i fokus. Kommunen har en betydelig rolle for lokalsamfunnet og den enkelte, og krav og forventninger øker i takt med generell samfunnsutvikling og velstandsutvikling Økonomi Netto driftsresultat Regnskapet for 2012 viste et netto driftsresultat på 46, 3 mill. kr. Dette gir en netto resultatgrad (netto driftsresultat i forhold til driftsinntekter) på 5,9 %. Fylkesmannen har anbefalt at netto resultatgrad over tid bør være minimum 3 % av driftsinntektene, og slik sett ser resultatet bra ut. Imidlertid bør en korrigere for driftsinntekter fra momskompensasjon fra investeringer (2013 er siste år da dette skal føres i driftsregnskapet) og premieavvik på pensjon (differensen mellom betalte pensjonsutgifter og utgiftsførte pensjonsutgifter). Momskompensasjon fra investeringer var i 2012 på 20,3 mill. kr, og premieavviket på 15 mill. kr. Da får en et netto driftsresultat på bare 11 mill. kr, og en netto resultatgrad på 1,43 %. Avskrivingene blir ikke utgiftsført i et kommunalt regnskap, mens avdrag på lån blir utgiftsført. Avskrivingene i 2012 var på 34,7 mill. kr mens avdragene var på 22,6 mill. kr. Avviket er større enn korrigert netto driftsresultat, slik at resultatet ikke kan forsvare kapitalslitet av investeringene. Side 4

6 Budsjettavvik Årsresultatet viser et regnskapsmessig mindreforbruk i forhold til budsjett på 7,19 mill. kr. Av dette kommer 2,76 mill. kr. fra enhetene og 3,88 mill. kr. fra fellesområdene. (På fellesområdene er da avgiftsbelagt sektor med et underskudd på kr tatt med, for her ligger kommunens inntekter fra kalkulatoriske renter). Spesielt tre områder slet med driftsrammene i Etter 1. halvår var prognosen for Orkdal helsetun et merforbruk på 2 mill. kr, for hjemmetjenesten 4 mill. kr, og for barnevern 3,5 mill. kr. Ved budsjettreguleringen i desember fikk Orkdal helsetun tilført 1,9 mill. kr. og hjemmetjenesten 2 mill. kr. Prognosen for barnevern bedret seg utover 2. halvår, og helse og familie fikk ikke tilført midler fordi enheten samlet burde kunne dekke merforbruket på barnevern. Orkdal helsetun fikk et underskudd på kr. Hjemmetjenesten et overskudd på kr, mye på grunn av økt statstilskudd for ressurskrevende brukere. Barnevern fikk et underskudd på 1,3 mill. kr. Andre deler av helse og familie dekket en del av dette slik at enhetens underskudd ble kr. En inntektspost på kr blir ikke postert før i 2013, slik at underskuddet skulle vært redusert til kr. Skatteinntektene ble 5,2 mill. kr over budsjett, og inntektsutjevning 2,2 mill. kr under budsjett. Momskompensasjon fra investeringer ga en inntekt på 1,4 mill. kr over budsjett. Det må vurderes om dette bør inngå som finansiering av investeringer i forhold til prosjekt med tidsforskyving i framdrift. Merforbruket for Grøtte ungdomsskole i 2012 var for eksempel på 9,75 mill. kr, som genererte momskompensasjon på 1,95 mill. kr. Urealisert verdiendring på obligasjoner utgjorde 0,6 mill. kr i merinntekt. Andre poster på eksterne finanstransaksjoner (rente/avdrag) hadde en merkostnad på 0,85 mill. kr Medarbeidere/Organisasjon Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen høsten 2012 viser at det gjennomsnittlig er samme nivå som 2011, men at resultatene for den enkelte enhet varierer. Nivået i 2012 var likt landsnivået. Sykefraværet viste en økning fra 2011 til 2012, fra 7,5 % til 8,4 %. Det varierer mye fra enhet til enhet. Når det gjelder gjennomsnittlig stillingsstørrelse, ser vi at det er lavest innen kultur og fritid og pleie og omsorg. Det har vært arbeidet med deltidsproblematikk innen pleie og omsorg de siste årene, og dette vurderes som en av de største utfordringene på personalområdet framover. Når det gjelder rekruttering, er det stor variasjon mellom ulike typer stillinger, og det ser ut til å være mest krevende å rekruttere til en del lederstillinger samt til teknisk sektor. Med den demografiske utviklinga vi ser i årene framover forventes det at rekruttering blir en generell utfordring Miljø For driftsenhetene styres miljøarbeidet gjennom sertifiseringsordningen «Miljøfyrtårn». Dette er fulgt opp i 2012, og alle enheter resertifiseres hvert 3. år. Dette betyr at alle enheter dokumenterer at de oppfyller de kravene som stilles til sin «bransje» eller type tjeneste. Side 5

7 1.2.4 Brukere Brukerundersøkelsene viser jevnt over gode resultat, og flere rammeområder har nådd resultatmål for Hjemmetjenesten, helse og familie samt kultur og fritid har ikke gjennomført brukerundersøkelser i Også når det gjelder faglig kvalitet, er det jevnt over gode resultat. På grunnskole er det imidlertid ikke den utviklingen en har ønsket, men det er store variasjoner både mellom skoler og mellom klassetrinn og fag på den enkelte skole. Resultatene for grunnskole vil bli kommentert i kommunens Kvalitetsmelding for grunnskolen som vil bli lagt fram for formannskap og kommunestyre i egen sak i juni Andre forhold Barnevern I perioden 2011/2012 opprettet Fylkesmannen sju tilsynssaker mot den Interkommunale barnevernstjenesten for Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun. I møte med Fylkesmannen den blir barnevernet bedt om å gi en skriftlig tilbakemelding vedrørende kommunens kontinuerlige forbedringsarbeid, der det tas utgangspunkt i internkontrollforskriften på barnevernområdet. I møtereferat datert ble det satt frist til 15. juni 2012 for tilbakemelding. Tilbakemelding datert ble gitt innen fastsatt frist. Avisa Sør-Trøndelag hadde førstesideoppslag torsdag den med overskrift «Flengende kritikk av barnevernet». I løpet av perioden fram til tirsdag var det daglig oppslag i lokalavisa, til sammen 12 artikler i de fire avisene som kom ut fram til tirsdag da ordfører Gunnar H. Lysholm innkalte til ekstra formannskapsmøte. Møte hadde en sak: OR sak 25/12 Orientert om barnevernet. Det ble orientert om status i barnevernet, som formannskapet tok til orientering. Advokat Marcus Amdahl ble engasjert for å vurdere kommunens arbeid i seks av de sju tilsynssakene. Amdahls rapport ble lagt fram for formannskapet onsdag og senere for kommunestyret i oktober Flere av de seks sakene var på dette tidspunkt ikke avsluttet og kommunestyret og kontrollutvalget ønsket en samlet rapport i løpet av 1. kvartal Fortsatt er det tre saker som ikke er avsluttet hos Fylkesmannen. Rådmannen forplikter seg overfor kommunestyret på å rapportere på videre prosess både når det gjelder faglig kvalitet, arbeidsmiljø/kultur samt dokumenthåndtering og informasjon overfor politisk nivå. Grethe Metliaas rådmann Side 6

8 Overordnede mål og verdier 1.3 Kommuneplanens overordnede mål De overordnede målene er ikke prioritert innbyrdes. Fagområdene/enheten har ut fra de overordnede målene utviklet egne hovedmål. På denne måten etableres en felles strategi gjennom hele organisasjonen. De overordnede målene er faner for å samle hele organisasjonen for løsning av de viktigste utfordringene. De overordnede målene vedtas som retningslinjer for kommunens arbeid. Miljø Vekst Folkehelse Kvalitet Orkdal kommune tar klima/miljøutfordringene på alvor og har miljøhensyn som bærende prinsipp i kommunal virksomhet. Orkdal kommune skal ha balansert vekst. Orkdal kommune skal bidra til god folkehelse. Orkdal kommune skal ha tjenester med høy kvalitet innenfor alle områder. 1.4 Overordnede verdier Orkdal kommune sin visjon er «Glød og go fot». For å skape resultater sammen må det skapes en glød i organisasjonen som frigjør energi og arbeidsglede. Det skal bygges på «go fot»-teorien som betyr at alle må få videreutvikle det de er gode på og vokse på det. Det betyr også at det må være en bevisst holdning til hvordan all tilgjengelig kompetanse brukes optimalt. Følgende verdier er grunnlaget for kommunens videreutvikling: Nyskapende Effektiv Raus Vi skal være nyskapende ikke bare utvikle oss i forhold til ytre krav. Vi er bevisst på at vårt oppdrag er å sikre optimal utnytting av fellesskapets ressurser både hver for oss og i sammenheng med andre. For at vi skal ha mot til nyskapning og for at alle skal vokse og utvikle seg optimal i forhold til sine forutsetninger må relasjonene mellom leder, ansatte og brukere være preget av raushet. 1.5 Balansert målstyring Orkdal kommune har innført balansert målstyring som et felles ledelsessystem som gir oppdatert og balansert styringsinformasjon både til enhetsleder og rådmannsnivå. Det er felles for hele kommunen og skal gi tilbakemelding på hvor godt vi oppfyller våre felles mål både på enhetsnivå og på kommunen som helhet. Balansert målstyring er et strategisk verktøy som vil hjelpe oss til å se sammenhenger mellom mål, tiltak og resultater og som vil gjøre oss bedre i stand til å dokumentere måloppnåelse og resultater overfor politisk nivå. Vårt balanserte målstyringssystem har felles fokusområder og suksesskriterier: Fokusområder Suksesskriterier Overordna mål Miljø Miljøriktig drift Orkdal skal være en foregangskommune for miljø Side 7

9 Fokusområder Suksesskriterier Overordna mål Økonomi Brukere Økonomistyring Økonomisk effektivitet Brukertilfredshet Faglig kvalitet Det skal være god økonomistyring innen alle driftsområder. Tjenestene våre skal produseres på en kostnadseffektiv måte. Brukerne skal oppleve oss som en serviceorientert og profesjonell serviceyter Tjenestene våre skal oppfylle kvalitetskravene i lov og forskrift Interne prosesser Ansatte Ledelsesprosesser Arbeidsprosesser Kompetanse Motivasjon Ved alle enheter skal det være gode ledelsesprosesser som involverer ansatte og skaper felles forståelse for utfordringer og tiltak Arbeidsprosessene våre skal være preget av effektivitet, kvalitetssikring og tett dialog med bruker. Det skal tilstrebes at ansatte til enhver tid skal ha riktig kompetanse i forhold til oppgavene. Det skal arbeides for å skape og vedlikeholde motivasjon for alle ansatte. Det er utviklet resultatindikatorer for å følge utviklingen på disse områdene, og på grunnlag av denne målingen får vi et bilde av kvaliteten i tjenestene. 2 Medarbeidere og organisasjon 2.1 Organisering Politisk organisering i 2012 Antall medlemmer i kommunestyret er 35 og formannskapet har 11 medlemmer. Hovedutvalg for oppvekst om omsorg har 7 medlemmer, hovedutvalg for forvaltning har 11 og hovedutvalg for tekniske tjenester har 7 medlemmer. Oppgavefordelingen mellom formannskap og hovedutvalgene er slik: Side 8

10 Oppgaver for Formannskapet: Årsmelding 2012 Finansutvalg budsjett, regnskap, skatt økonomi Kultur Næringsutvikling, inkludert støtteordninger i landbruket Kommuneplan overordnet styring Miljøutvalg Lederavtale med rådmannen Arbeidsgiverspørsmål partssammensatt utvalg (administrasjonsutvalg) for kommunen Trafikksikkerhet Oppgaver for Hovedutvalg oppvekst og omsorg: Alle driftsspørsmål innenfor oppvekst og omsorg Oppgaver for Hovedutvalg tekniske tjenester: Alle driftsspørsmål innenfor tekniske tjenester Alle kommunale bygg, veier, vann, avløp, renovasjon, feiing og brannberedskap Oppgaver for Forvaltningsutvalget: Alle saker der kommunen gir tillatelser/avslag, gjennomfører kontroll eller gir pålegg Plan og bygningslov Miljø/forurensning Veilov, jordlov, skoglov, forpaktningslov Konsesjonslov Alkohollov Brannlovgivning (forebyggende arbeid med mer) Administrativ organisering i 2012 Side 9

11 Orkdal kommune innførte en såkalt tonivå-modell. Modellen gir økt delegering av driftsmyndighet til de tjenesteytende enhetene. Fra 2012 har kommunen 18 resultatenheter som rapporterer direkte til rådmannsnivået. Det er 2 sentrale ledergrupper i kommunen. Overordnet ledergruppe består av rådmann, to assisterende rådmenn og plan- og forvaltningssjef. Driftsledergruppen består av overordnet ledergruppe og enhetslederne. I tillegg er det opprettet fagnettverk for områdene Skole Barnehage Helse og omsorg Kultur, næring og tekniske tjenester Disse har blant annet et spesielt ansvar for samordning innenfor sine sektorer. I strategiske saker suppleres overordnet ledergruppe med representanter fra driftsledergruppen ved behov. Ledelse og styring i Orkdal kommune tar utgangspunkt i at myndighet plasseres så nær brukerne som mulig. Enhetsledere har derfor et fullstendig og helhetlig ansvar for personalspørsmål, økonomi, resultatoppnåelse og drift innenfor sine ansvarsområder. Ledelse er avtalebasert ved at formannskapet årlig inngår lederavtale med rådmannen, og at rådmannen årlig inngår lederavtaler med alle stabs- og enhetsledere i organisasjonen. Balansert målstyring er et sentralt element i alle lederavtaler. 2.2 Medarbeidertilfredshet Svar % 2012 Orkdal kommune samlet 4,5 4,5 4,6 62 Administrasjon 4,7 4,5 4,8 73 Barnehage 4,8 4,7 4,9 91 Barnevern 4,4 3,7 4,0 59 Helse og familie 4,6 4,5 4,6 70 Kvalifisering og arbeidstrening ,6 65 Kultur 4,7 -- 5,0 8 PLO Hjemmetjeneste 4,1 4,3 4,6 35 PLO Institusjon 4,6 4,5 4,4 51 Skole, barnetrinn 4,5 4,4 4,7 81 Skole, ungdomstrinn 4,4 4,4 4,6 73 Teknisk virksomhet 4,3 4,4 4,3 39 Tabellen viser gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet på en skala fra 1 til 6 der 6 er best. I tabellen nedenfor kan en sammenligne Orkdal kommune med landet og foregående år på noen sentrale områder i medarbeiderundersøkelsen. Som en ser av tabellen er medarbeiderne godt fornøyde og er på samme nivå som foregående år og landet for øvrig. Kan spesielt trekke frem området tilfredshet med overordnet ledelse og stolthet over egen arbeidsplass som er godt over resultatene for landet. Orkdal 2011 Orkdal 2012 Norge 2012 Organisering av arbeidet 4,6 4,5 4,4 Innhold i jobben 4,9 4,9 4,9 Fysiske arbeidsforhold 4,1 4,2 4,1 Side 10

12 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,0 5,1 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 4,9 4,8 4,7 Nærmeste leder 4,5 4,5 4,5 Medarbeidersamtale 4,7 4,7 4,7 Overordnet ledelse 4,2 4,3 3,8 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,3 4,2 Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger 3,9 3,9 3,8 Stolthet over egen arbeidsplass 4,9 4,8 4,6 Snitt totalt 4,6 4,5 4,4 2.3 Sykefravær Utviklingen i Orkdal kommune Sykefraværet samlet for kommunen har økt til 8,4 %, og på samme nivå som i Side 11

13 2.3.2 Sykefraværet fordelt på enhetene og etter kategori Tabellen viser sykefraværet for de enkelte enheter og er fordelt på henholdsvis egenmeldt og legemeldt sykefravær. Sykefraværet er høyest i helsesektoren, kultur og fritid, tekniske tjenester og noen av barnehagene. Det er lavest sykefravær innenfor administrasjon, plan og forvaltning. 2.4 Gjennomsnittlig stillingsprosent 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Gjennomsnittlig stillingsprosent K M Totalsum Den grafiske framstillinga viser gjennomsnittlig stillingsprosent for de enkelte rammeområdene i Orkdal kommune for Den viser ikke forholdet mellom uønsket og ønsket deltid. 2.5 Inkluderende arbeidslivsavtalen (IA-avtalen) Orkdal kommune inngikk den samarbeidsavtale om inkluderende arbeidsliv (IA) for perioden Side 12

14 Avtalen bygger på «Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1.mars desember 2013» IA-avtalens overordnede mål er: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Orkdal kommunes handlingsplan har 3 hovedmål: 1. Sykefraværsreduksjon 2. Tilsette flere med redusert funksjonsevne 3. Øke gjennomsnittlig avgangsalder Det er utarbeidet en handlingsplan som beskriver kommunens ulike tiltak/aktiviteter innenfor hvert enkelt hovedmål. Som IA-bedrift får vi i tillegg til intensjonsavtalen en del særskilte rettigheter: 1. Egen fast kontaktperson i NAV til hjelp til oppfølging av sykemeldte. 2. Bedriftshelsetjenester i IA-bedrifter får egen refusjonstakst i folketrygden for å arbeide med å tilbakeføre langtidssykemeldte /uførepensjonister. 3. Utvide arbeidstakers mulighet til å bruke egenmelding i 8 kalenderdager per sykefraværstilfelle med et samlet tak på 24 dager. Det forutsettes en utvidet egenerklæring hvor det legges vekt på funksjonsevne. Denne egenerklæringen skal brukes som grunnlag for tett dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ved mislighold kan arbeidsgiver kreve sykemelding fra første fraværsdag. 4. Tilretteleggingstilskudd fra NAV. 2.6 Seniorpolitikk Orkdal kommune ønsker å honorere arbeidstakere som velger å fortsette i arbeid etter fylte 62 år. Seniorordningen for Orkdal kommune ble revidert og ansatte som passerer 62 år kan velge mellom følgende seniorordninger: 1. Stillingsreduksjon med inntil 20 % av stillingens opprinnelige størrelse, men utbetaling av full lønn. Reduksjonen må fordeles ukentlig eller månedlig etter en fastsatt plan. 2. Årlig tillegg med kroner som utbetales forholdsmessig etter stillingsstørrelse. F. eks. ved 50 % stilling utbetales kroner. Beløpet er en bonusordning som ikke er pensjonsgivende. Beløpet utbetales månedlig. 2.7 Lærlinger Lærlinger inntatt i 2010 ferdig i 2012 Lærlinger inntatt i 2011 ferdig i 2013 Lærlinger inntatt i Helsefagarbeidere 4 Barne- og ungdomsarbeider 1 anleggsmaskinfører 1 Kokk, institusjon 1 Dataelektroniker 1 Kontor- og administrasjon 1 feier, ferdig Helsefagarbeidere 2 Barne- og ungdomsarbeidere 1 Tømrer 1 Dataelektroniker 1 feier 5 Helsefagarbeidere 2 Barne- og ungdomsarbeidere 1 Dataelektroniker 2 lærekandidater Side 13

15 I løpet av 2012 tok 6 helsefagarbeidere, 4 barne- og ungdomsarbeidere, 1 Kokk institusjon, 1 dataelektroniker og 1 Kontor- og administrasjon fagbrev. For tiden (utgangen av 2012)har Orkdal kommune: 10 helsefagarbeidere 4 barne- og ungdomsarbeidere 1 tømrer 1 Dataelektroniker 1 feier 2 lærekandidater Side 14

16 3 Samfunn og livskvalitet 3.1 Befolkningsvekst Hovedmålsettingen i kommuneplanen er vekst i innbyggertall og næringsvirksomhet. I 2007 passerte Orkdal kommune innbyggere, og ved årsskiftet var det personer bosatt i kommunen. Befolkningsveksten i Orkdal er godt under landsgjennomsnittet. 2,50 % 2,00 % Årlig befolkningsvekst i % 1,50 % 1,00 % 0,50 % Orkdal Landet 0,00 % 3.2 Regionsenter Orkdal er den ledende industrikommunen i Sør-Trøndelag, og fungerer som regionsenter i forhold til handel. Kommunen har også eget sykehus og videregående skole. Innbyggerne kan få dekket de viktigste behov innenfor kommunen: arbeid, helse, utdanning til og med videregående skole, handel, friluftsliv, og kultur. Nærheten til Trondheim gjør at det en mangler på kulturfronten, likevel er godt innenfor rekkevidde. 3.3 Likestillingsindeks Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter, og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. Med likestillingsindeksen forsøker SSB å sammenfatte ulike mål på likestilling som viser i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune. Denne sammensetningen av indikatorer er kun én av flere måter å beskrive likestillingssituasjonen i kommunene på. De ulike indikatorene som er med i indeksen er: Orkdal 2010 Orkdal 2011 Landet 2010 Landet 2011 Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent) 89,8 92,8 89,3 89,7 Over Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter ,2 38,2 Over I forhold til landet Side 15

17 (prosent) Årsmelding 2012 Andel menn med høyere utdanning (prosent) 16,4 17, ,6 Under Andel kvinner med høyere utdanning (prosent) 23,6 24,7 28,4 30,7 Under Andel menn (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 84,3 82,9 83,1 82,5 Over Andel kvinner (20-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 77,1 77,1 76,7 76,7 Over Gjennomsnittlig bruttoinntekt, menn (kr) Under Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner (kr) Under Andel sysselsatte menn (20-66 år) som jobber deltid 11,9 11,4 15,1 13,8 Under (prosent) Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber 43,4 40,9 36,4 35,5 Over deltid (prosent) Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av : 71,8.. 64,6 Over foreldrepengeperioden Grad av kjønnsbalansert næringsstuktur (skår) 0,52 0,51 0,61 0,6 Under Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i offenlig 77, ,7 70,6 Over sektor (prosent) Andel kvinner blant sysselsatte (20-66 år) i privat 31,8 31,1 36,9 36,8 Under sektor (prosent) Kvinneandel blant ledere (20-66 år) (prosent) 28,9 : 33,9.. Under Grad av kjønnsbalanse i utdanningsprogram på videregående skole (skår) 0,62 0,6 0,66 0,66 Under 3.4 Miljørapport I samfunnsdelen av kommuneplanen er det overordnede målet for Orkdal på miljø formulert slik: Orkdal kommune tar klima/miljøutfordringene på alvor og har miljøhensyn som bærende prinsipp i kommunal virksomhet. Hovedmål for miljø er: Orkdal kommune er en foregangskommune for miljø med fokus på et grønt ytre miljø, energieffektivitet og lave klimautslipp. Orkdal kommune skal ved all planlegging og utbygging satse på bærekraftige lavenergibygg og miljøvennlige transportløsninger kombinert med arealplanlegging som gir de beste muligheter for gående og syklende. Alle kommunale enheter skal arbeide systematisk med miljøforbedringer etter miljøledelsesprinsipper i et miljøstyringssystem. Barne- og ungdomsskolen på Grøtte blir oppført som passivhus, det vil si med svært små energikostnader per m 2. Energiforbruket per m 2 i utvalgte kommunale bygg, korrigert for temperatursvingninger, gikk ned fra 229 til 197 kwh per m 2 fra 2011 til På vann- og avløpssektoren arbeides det aktivt med å utbedre problemstrekninger for å unngå tilbakeslag og overløp. Prosjektet for å redusere utslipp fra spredte avløp er videreført også i Alternative rensemetoder vurderes ved de mindre renseanleggene, for å kunne øke renseeffekten ytterligere. Side 16

18 Miljøundersøkelse i Orkdalsfjorden gjennomføres over ett år i 2012/2013 for å kontrollere at forurensning/utslipp er innenfor gjeldende krav. Undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år, og resultatene har vært meget tilfredsstillende ved samtlige undersøkelser. Avfallshåndteringen er ivaretatt av det interkommunale renovasjonsselskapet HAMOS. Det er tilrettelagt for sortering av mange fraksjoner, for eksempel papir og papp, metall, glass, og trevirke, og mulighet for hjemmekompostering av husholdningsavfall mot redusert avgift. Private kan levere sortert avfall gratis på miljøstasjonen og dette er svært positivt for å unngå at avfall havner i naturen på ulovlige fyllinger. Fjernvarme og bruk av spillvarme fra industrien er et viktig alternativ i forbindelse med kommunens miljøutfordringer og målsettinger. Dette framgår i ulike vedtatte planer, og ikke minst gjennom prosessen Orkdal Orkdal kommune har nå gjennom sitt direkte eierskap i Orkdal Energi AS muligheter til å være en sentral premissgiver i en framtidig prosess for videre utbygging, og økt bruk av fjernvarme innenfor dagens konsesjonsområde. I 2012 er det arbeidet med planer om videre utbygging fra Orkdal Sjukehus til Orkdal Videregående Skole (Follo) via Evjen Barnehage og Evjen Skole. En tar sikte på å gjennomføre denne utbyggingen i løpet Det samarbeides videre med AtB om å få i gang lokal kollektivtrafikk og det er gitt skjønnsmidler til en utredning av mulig produksjon og bruk av Biogass i Orkdal. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Meldal kommune. 3.5 Beredskap Kriser og katastrofer kan ramme både i krigs- og fredstid. Det er et stadig økende fokus på samfunnssikkerhet og beredskap både nasjonalt og lokalt. Noe av årsaken er store og dramatiske hendelser både innenlands og utenlands som har medført tap av liv og helse for mange nordmenn. I tillegg er det økt fokus på naturskader og ekstremvær. Beredskap er å planlegge slik at uforutsette hendelser håndteres planmessig. Orkdal kommune har rundt 20 aktive beredskapsplaner i tillegg til en overordnet ROS-analyse. Det har i år vært fokus på oppdatering av sentrale planer som smittevernplan og overordnet beredskapsplan med oppdatert varslingsliste. Den overordnete beredskapsplanen omfatter plan for kommunal kriseledelse, ressursoversikt og evakueringsplan. Kommunens arbeid med dette, i tillegg til vedlikehold av planer er å iverksette kommunal kriseledelse ved behov. Kriseledelsen har i 2012 vært sammen to ganger. Først i forbindelse med en flom med vesentlig skadeomfang den 23. mars, og brannen ved Drageied leirskole den 23.mai. I tillegg tilbys hjelp fra psykososialt kriseteam når dette etterspørres. Kriseteamet har i 2012 tilbudt bistand i fem saker. Organisering og budsjett for psykososialt kriseteam er lagt til fagavdeling Psykisk helse- og rusarbeid i enhet Helse og familie. Side 17

19 4 Årsberetning 4.1 Innledning Årsberetningen gir utfyllende kommentarer til årsregnskapet og bør sees i sammenheng med regnskapet med obligatoriske regnskapsskjema og noter Regnskapsresultat - avvik Regnskapet for 2012 er gjort opp med et regnskapsmessig overskudd på ,71 kr. Oversikten nedenfor viser hvordan avvik i forhold til nettobudsjettet fordeler seg på enhetene: Regnskap resultat pr. enhet Enhet Regnskap R. budsjett Avvik Forbruk i % 10 Rådmannen ,83 % 11 Plan og forvaltning ,78 % 19 Avsetninger m v ,79 % 1 Sum rammeområde ,72 % 20 Fellesutgifter skole ,95 % 21 Evjen skole ,15 % 23 Gjølme skole ,18 % 24 Grøtte skole ,52 % 26 Orkanger barneskole ,27 % 27 Orkanger ungdomsskole ,54 % 29 Årlivoll skole ,11 % 2 Sum rammeområde ,87 % 30 Fellesutgifter barnehager ,02 % 33 Evjen barnehage ,38 % 34 Gjølme barnehage ,14 % 35 Grøtte barnehage ,14 % 36 Orkanger barnehage ,47 % 37 Rianmyra barnehage ,67 % 38 Årlivoll barnehage ,63 % 3 Sum rammeområde ,82 % 40 Fellesutgifter PLO ,41 % 41 Orkdal Helsetun ,24 % 42 Hjemmetjenesten ,40 % 4 Sum rammeområde ,28 % 51 Helse og mestring ,51 % 52 Kvalifisering og arbeidstrening ,99 % 53 NAV Orkdal ,92 % 54 Orkanger legesenter ,77 % 5 Sum rammeområde ,84 % 61 Kultur og fritid ,71 % 6 Sum rammeområde ,71 % 71 Tekniske tjenester (avgiftsbelagte) ,01 % Side 18

20 81 Tekniske tjenester ,80 % 90 Frie inntekter ,87 % 92 Eksterne finansieringstransaksjoner ,55 % 93 Interne finansieringstransaksjoner ,37 % 9 Sum rammeområde ,96 % 99 Årets resultat ,00 % Orkdal kommune hadde for 2012 et mindreforbruk i forhold til budsjett på 7,19 mill. kr. Av mindreforbruket kommer ca. 3,9 mill. kr fra fellesområder og ca. 3,3 mill. kr fra enhetene. Driftsresultatet for 2012 var godt. Netto driftsresultat var på 46 mill. kr, som utgjør 5,93 % av netto driftsinntekter. For å kunne ha en sunn økonomi bør nøkkeltallet over tid ligge over 3 %. Selv når en korrigerer for inntekter fra momskompensasjon fra investeringer er nøkkeltallet på 3,42 %. Det har gjennom året vært stort fokus på økonomien på barnevern, Orkdal helsetun og hjemmetjenesten etter at rapporten etter første kvartal hadde en årsprognose for disse enhetene på 9,6 mill. kr i overforbruk. Resultatet ved årsslutt er et overforbruk i disse områdene på 2 mill. kr, der en styrking av hjemmetjenesten på 2,5 mill. kr og helsetunet med 1,9 mill. kr i desember er en del av bildet. Skatt og inntektsutjevning hadde bortimot 6 mill. kr i økte inntekter i 2012, sett i forhold til opprinnelig budsjett. Premieavviket i KLP i 2012 var på vel 17 mill. kr. Dette er en pensjonskostnad som blir betalt, men posteres i balansen, for så å utgiftsføres over 10 år. Premieavviket har aldri før vært så stort. I 2011 var det på 0,5 mill. kr og i 2010 på 6,6 mill. kr. Grafen nedenfor viser resultatet (mindreforbruket) de 4 siste årene Utviklingstrekk i driftsregnskapet En vil nedenfor forsøke å vise en del utviklingstrekk i kommuneøkonomien basert på tidsserietabeller for årene med kommentarer. I tabellene er beløpene i 1000 kr. Side 19

21 Driftsinntekter Kommunens driftsinntekter, eksklusive renter, fordeler seg slik på inntekstarter i beløp og prosentandel: Inntektsart 2009 % 2010 % 2011 % 2012 % Salgs-/leieinnt./br.bet Refusjoner Rammetilskudd Øvrige tilsk./ovf Skatter Sum driftsinntekter Årlig % - vis vekst 13,5 % 4 % 8,1 % 10 % Tabellen viser at inntektene i 2012 har økt med 10 % fra foregående år. I refusjoner for 2012 utgjør refunderte sykepenger 23,2 mill. kr som er en økning på 2,6 mill. kr. Refusjoner fra andre kommuner utgjør 37,9 mill. kr som er en økning på 10,4 mill. kr fra Her inngår blant annet overføring for SIO som var nytt fra Momskompensasjon fra investeringsregnskapet utgjør 20,3 mill. kr som er 4,1 mill. kr mindre enn i Ordningen med at momskompensasjon fra investeringsprosjekter inntektsføres i driftsregnskapet er under avvikling i løpet av en overgangsperiode i årene , vesentlig på grunn av at aktivitetsnivået på investeringssiden påvirker netto driftsresultat og at dette vanskeliggjør sammenligning både i egen kommune og mellom kommuner. I 2012 skulle minst 60 % av det inntektsførte føres over til investeringsregnskapet Driftsutgifter I henhold til regnskapsforskriftene er driftsregnskapet fra og med 2001 belastet med avskrivninger. I tabellen nedenfor og de etterfølgende beregningene er avskrivningene trukket ut slik at bare utbetalinger er tatt med % 2010 % 2011 % 2012 % Lønn og sos. utg Kjøp av varer/tj Overføringer Sum driftsutgifter Årlig % - vis vekst 10,6 7,7 6,2 7,7 Utgiftsveksten i 2012 har vært 7,7 % som er litt høyere enn i 2011, men på samme nivå som Kapitalutgifter (eksterne finanstransaksjoner) Kapitalutgiftene i driftsregnskapet (renter / utbytte og avdrag) har utviklet seg slik i perioden: Renteutgifter Ordinære renteinntekter *) Netto renteutgifter Avdrag på lån Utlån/avdrag på utlån Netto avdragsutgifter Sum netto rente-/avdragsutgifter Renter/utbytte fra energiverk Sum eksterne finanstransaksjoner Side 20

22 *) Renter av ansvarlig lån til Orkdal Energi er ikke medtatt her, men inngår i Renter/utbytte fra energiverk lengre ned i tabellen. Ordinære renteinntekter er 3,7 mill. kr mindre enn i Det skyldes at rentesatsen er ca. 1 % mindre og at vi brukte av egne midler til investeringer inntil vi tok opp lån i september. Samlet avkastning fra energiverkene (Orkdal Energi AS og TrønderEnergi AS) er ca kr høyere enn foregående år Driftsresultat Tabellen viser utviklingen i kommunens driftsresultat i perioden: Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter ekskl. avskrivning Brutto driftsresultat Eksterne finanstransaksjoner ffinanstransaksjoner 5. Netto driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og er det beløp kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. I oppstillingen ovenfor er avskrivninger ikke medtatt i driftsutgiftene. Resultatet er vesentlig bedre enn i I regnskapsskjemaet Økonomisk oversikt drift er avskrivninger fratrukket i samsvar med regnskapsforskriftene og det gir et brutto driftsresultat på 20,6 mill. kr. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat (før avskrivninger) fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Resultatet i 2012 er bedre enn i 2010, som er det dårligste i perioden Netto resultatgrad Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. Side 21

23 Fylkesmannen har anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene. Resultatet er bedre enn fylkesmannens anbefaling. I følge foreløpige KOSTRA-tall for 2012 er gjennomsnittet for Sør-Trøndelag 4,3 % og for hele landet 2,7 %. Premieavvik er differensen mellom betalt pensjon og utgiftsført pensjon. Premieavviket varierer mye fra år til år, men må utgiftsføres i løpet av 10 år. Momskompensasjon fra investeringer skal i ett år til føres i driftsregnskapet. Det bør korrigeres for begge disse faktorene ved beregning av netto resultatgrad. Faktorene har vært som følger, i kr: Premieavvik Momskompensasjon fra investeringer Sum korrigeringer Netto resultatgrad i % før korrigering 5,6 2,2 3,9 5,9 Netto resultatgrad i % etter korrigering 3,2-0,3 0,7 1,4 Før korrigering ser netto resultatgrad ut til å ligge godt over grenseverdien. Etter korrigering ser en at økonomien i kommunen egentlig er presset Rente- og avdragsbelastning Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som går med til å dekke kapitalutgiftene (eksklusive renter og utbytte fra energiverk) Rente-/avdragsbelastning i % 4,8 % 4,9 % 4,7 % 4,5 % Fylkesmannen anbefaler at kapitalutgiftene ikke bør overstige 6 % av driftsinntektene. Indikatoren ligger godt under dette nivået for alle år i perioden og har ikke endret seg vesentlig Investeringer Tabellen under viser utviklingen i investeringsnivået i perioden og hvordan investeringene er finansiert Brutto investeringsutgifter Utlån, avdrag, avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av eksterne lån Salgsinntekter, tilskudd, refusjoner, avdrag Egenkapital Sum finansiering Udisponert Brutto investeringsutgifter i % av driftsinntekter 15 % 12 % 20 % 19 % Egenkapital i % av finansieringsbehov 26 % 56 % 42 % 31 % Side 22

24 Investeringene i 2012 er på samme nivå som i I følge Fylkesmannen betraktes investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som høye. I regnskapsskjema 2B i årsregnskapet er investeringene spesifisert på enkeltprosjekt. De største prosjektene i 2012 var Utbygging Grøtte skole 8-10 med 38,7 mill. kr, Grøtte skole ,3 mill. kr, Omsorgsboliger Elvestien 26,4 mill. kr og etablering av grunnvannskilde 12,4 mill. kr. Investeringsregnskapet er oppgjort i balanse Balansen Sammendrag balanse pr Her er et sammendrag av kommunens balanse basert på bokførte verdier på eiendeler og gjeld. Differansen utgjør kommunens egenkapital (EK) Betalingsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer/andeler/sertifikater/obl SUM OMLØPSMIDLER Aksjer og andeler Pensjonsmidler Utlån Utstyr, maskiner Faste eiend./anlegg SUM ANLEGGSMIDLER SUM EIENDELER Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Annen langsiktig gjeld SUM GJELD Fond Regnskapsmessig resultat Kapitalkonto Likviditetsreserve Endring regnskapsprinsipp SUM BOKF. EGENKAP SUM GJELD OG EGENK Lånegjeld Lånegjelden har utviklet seg slik i perioden: Lånegjeld avdrag i året *) nye lån i året Lånegjeld Utlån Side 23

25 Ubrukte lånemidler Netto lånegjeld Antall innbyggere Brutto gjeld per innbygger i kr Brutto gjeld i % av driftsinntekter Netto gjeld per innbygger i kroner **) *) Betalte avdrag i året omfatter avdrag på formidlingslån som er ført i investeringsregnskapet. For 2012 utgjorde dette 2,4 mill. kr. **) Netto lånegjeld er her beregnet som lånegjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Dette er den definisjonen som benyttes i KOSTRA-tallene fra SSB. Netto lånegjeld per innbygger per var i følge foreløpige KOSTRA-tall til sammenligning kr for Sør-Trøndelag og kr for landet. Dette viser at lånegjelda i Orkdal er på et akseptabelt nivå. Det skal imidlertid bemerkes at ansvarlig lån til Orkdal Energi AS på 100 mill. kr er fratrukket ved beregning av netto lånegjeld. Uten dette lånet ville nettogjelda vært kr per innbygger. Ifølge Fylkesmannen bør ikke lånegjelda overstige % av brutto driftsinntekter. Indikatoren er innenfor denne grensa i hele perioden. Som det framgår av tabellen er det en betydelig økning i brutto lånegjeld per Dette skyldes større investeringer. Netto lånegjeld har økt med 61 mill. kr i Per var 57 % av lånegjelda bundet i fastrenteavtaler og 43 % hadde flytende rente. Det henvises for øvrig til note 12 til årsregnskapet og til Rapport om finansforvaltning Soliditet Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgrad og egenkapitalprosent gir informasjon om soliditeten. Gjeldsgrad = Gjeld/EK viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Jo mindre gjeldsgraden er jo mer solid er kommunen og evnen til å tåle tap er stor. Egenkapitalprosenten = EK/sum eiendeler viser hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital Gjeldsgrad 2,0 % 2,1 % 2,7 % 3 % Egenkapitalprosent 33 % 32 % 26,6 % 25 % Gjeldsgraden øker noe i perioden og tilsvarende har egenkapitalprosenten gått ned Fonds Tabellen nedenfor viser utviklingen i fondsmidlene Fonds bruk i året avsetninger i året Side 24

26 Fonds per Fondsbeholdningen viser en betydelig reduksjon fra 2009, men fra 2011 er det en liten økning. Spesifikasjon av de ulike fondstyper: Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Bundne driftsfond SUM Disposisjonsfondene er redusert med 2 mill. kr i Per står det blant annet 15,9 mill. kr på generelt disposisjonsfond, 6,3 mill. kr på pensjonsfond, 5,9 mill. kr på flyktningefondet og tilsammen 13,8 mill. kr på enhetenes overskuddsfond (se oversikt nedenfor). Driftsenhetenes overskuddsfond Saldo på driftsenhetenes overskuddsfond per : Rådmannens stab Evjen skole Evjen barnehage Gjølme skole/barnehage Grøtte skole Grøtte barnehage Orkanger barnehage Orkanger barneskole Rianmyra barnehage Årlivoll skole Årlivoll barnehage Hjemmetjenesten Orkdal Helsetun Helse og familie Kvalifisering og arbeidstrening NAV Orkdal Kultur og fritid Tekniske tjenester Sum Enhetenes overskudd i 2012 er ikke med i oversikten. Ubundne investeringsfond er redusert med 3,5 mill. kr i 2012, derav Tiltak Orkdal ,3 mill. kr. Bundne investeringsfond består av Fond tilfluktsrom, Fond ekstra avdrag Husbanken og Fond Sansehage OH. Bundne driftsfond er økt med 10,7 mill. kr i Per er næringsfondet på 4,5 mill. kr, driftsfond vedrørende avgiftsbelagte tjenester 7,3 mill. kr og SIO/bedre pasientforløp 6,9 mill. kr. Side 25

27 Likviditetsanalyse Årsmelding Omløpsmidler kortsiktig gjeld ARBEIDSKAPITAL Arbeidskapitalen har økt med 22 mill. kr i Likviditeten er god. Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter Likviditetsgrad 1 3,1 3,1 1,9 1,9 Likviditetsgrad 2 2,3 2,4 1,2 1,2 Arbeidskapital i % av 29,3 29,9 13,4 15 Tabellen viser at verdiene for likviditetsgrad 1 og 2 er på samme nivå som i I følge foreløpige KOSTRA-tall for 2012 er landsgjennomsnittet for arbeidskapital i % av driftsinntekter 19,8 %. 4.2 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelsene Kostnadsutvikling som følge av pris- og lønnsvekst (kommunal deflator) Ved budsjettberegningen forutsettes det en kostnadsvekst i kommunen, kommunal deflator. Denne vil aldri stemme, men blir ikke korrigert i løpet av budsjettåret. Kostnadsveksten, har vært slik: Forutsatt 4,50 % 3,10 % 2,8 % 3,25 % Etterberegning 3,92 % 3,35 % 3,86 % 2,86 % Avvik -0,58 % 0,25 % 0,94 % -0,39 % Renteutvikling Rentenivået har holdt seg lavt i 2012: Styringsrenta 3 mnd Nibor Flytende husbankrente Desember ,99 % 3,1 % 2,76 % Desember ,5 % 1,87 % 1,98 % Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen har betydning for endringer i etterspørsel av tjenestetilbud og utbygging av infrastruktur. Befolkningsutviklingen har vært slik: Antall per 1. jan Side 26

28 Totalt Endring De viktigste endringene er som følger: En stor befolkningsvekst i perioden , med en topp i Høye fødselstall i årene Stor økning i aldersgruppa 1-5 år, barn i barnehagealder Antall skolebarn har vært relativt konstant. Her vil det bli en økning når de store fødselskullene når skolealder. En liten økning i antall eldre. Den store veksten i denne aldersgruppen vil komme fra Endret tjenestebehov som følge av endringer i befolkningsmengde og befolkningssammensetning blir delvis kompensert gjennom endring i frie inntekter per innbygger. Utgiftsutjevningen i rammetilskuddet omfordeler midler mellom kommunene ut fra beregnet tjenestebehov, og dette påvirker de frie inntektene. Tjenestebehovet blir målt i en kostnadsindeks, der landsgjennomsnittet er lik 1,0. Orkdal har hatt et tjenestebehov som ligger under landsgjennomsnittet. Dette medførte at Orkdal fikk et trekk i rammetilskuddet gjennom utgiftsutjevningen som varierte fra år til år: Kostnadsindeks (landsgjennomsnitt = 1,0) 0,9835 0,9842 0,9867 1,0079 1,0014 Utgiftsutjevning (trekk i rammetilskudd i kr) I 2012 er samhandlingsreformen innlagt i kostnadsindeksen. Dette medfører at Orkdal kommer over 1,0 i indeksen, og dermed får tilført midler i stedet for å bli trukket Skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd Samlet ble de frie inntektene 3 mill. kr mer enn budsjettert. Av dette var skatt 5,2 mill. kr over budsjett og inntektsutjevning 2,2 mill. kr under budsjett Tjenestepensjon Alle som har en arbeidstid på minimum 168 timer pr kvartal (knapt 40 % stilling) kommer inn under ordninga med tjenestepensjon. Egenandelen er 2 %. Tjenestepensjon er i stor grad sparing til å dekke framtidige pensjonsforpliktelser. Per er Orkdal kommunes sparing i pensjonsfond som pensjonsleverandøren forvalter, på 655 mill. kr, mens pensjonsforpliktelsene er på 868 mill. kr. Underdekningen er da på 213 mill. kr, 24,5 % av de framtidige forpliktelsene. Orkdal kommune har to leverandører av tjenestepensjon. Statens pensjonskasse (SPK) har tjenestepensjon for lærerne, mens KLP har tjenestepensjonen for alle andre ansatte. Innbetalingene til tjenesteleverandørene skal gå til to ting: Dekke nåværende og framtidige pensjonsforpliktelser for tidligere og nåværende ansatte Dekke administrasjonskostnadene til tjenesteleverandørene for mottatte tjenester Side 27