Kapasitetsmangel og bruk av IT innen transport

Transkript

1 Kapasitetsmangel og bruk av IT innen transport Forprosjekt SITMA as

2 Prosjektets bakgrunn Utgangspunktet er den nye situasjonen innenfor transportområdet, hvor man har gått fra overkapasitet til en situasjon med stor grad av kapasitetsknapphet innenfor flere deler av godstransporten I stor grad har det innenfor dette området vært mindre oppmerksomhet på automatisering, planlegging, styring og kontroll, enn innenfor andre logistikkområder. Det teoretiske grunnlaget for metoder som kan bidra til bedret kapasitetsutnyttelse og økt lønnsomhet ved bedre planlegging og styring har vært etablert en god stund, selv om det er først de senere årene at datakraft har blitt så rimelig at mer komplekse metoder kan utnyttes for fullt.

3 Prosjektets bakgrunn IT-verktøy innenfor dette området kan i Norge grovt sett deles inn i fire kategorier: Egne moduler knyttet til de større ERP-systemene, eventuelt add-ons til disse. Dette er ofte løsninger med en enkel og noe begrenset funksjonalitet Spesialiserte systemer, ofte brukt stand-alone og spesialisert innenfor enkelte spesielle planleggingsmetoder Anvendelse av generelle operasjonsanalytiske teknikker til transportoptimalisering. Spesielt har dette vært tilfelle ved flere publikasjoner og også studentarbeider ved NTNU Eventuelle internt utviklede løsninger, bl.a. basert på regnearkteknologi. Disse har ofte hatt stor praktisk nytteverdi, selv om applikasjonene ofte har vært spesielt fokusert på enkelte av bedriftenes problemer. Bedre bruk av verktøy for planlegging bør kunne forbedre kapasitetsutnyttelse og lønnsomhet innenfor dette området.

4 Fokusområder i Internasjonal Logistikk Logistikkdrift IKT Transportledelse Lageroptimalisering (bedre prognoser, økt samarbeid med salg og produktledelse) Lagring uten vegger Redesign av distribusjonsnettverket Økonomistyring Fokus på de samlede fremføringskostnadene Marginkontroll Fraktkostnader Risikovurderinger Beredskapsplaner Online informasjon om alt som skjer i forsyningsnettverket (ordre, varer, beholdninger) Prosesser for avviksrapportering og eskalering Styring og kontroll av arbeidsoppgavene Dokumentforvaltning Elektroniske og automatiserte prosesser for eksport / import og kjøp fra handelspartnere Standardisering og samordning av vareregistre *Kilde: Undersøkelse blant 200 store bedrifter, Aberdeen Group, januar 2006

5 De ledende forretningssystemene kjøper løsninger og kompetanse innen SCM og TMS Komplette business suites, med ERP som basis (SAP, Oracle, Lawson, IFS, Axapta etc) Fagapplikasjoner innen SCM (Manhattan Associates, i2 Technologies, RedPrairie etc) TMS (stort mangfold av lokale aktører) I tillegg kommer en rekke IT leverandører innen andre områder som også supplerer sine løsninger med funksjonalitet innen transportledelse.

6 Hvorfor TMS løsninger internasjonale erfaringer? Andel respondenter 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Mer detaljert leveringsog kostnadsinformasjon Lavere transportkostnader Raskere og bedre avviksinformasjon Mer fleksibel transportkapasitet uten kostnadsvekst Kortere leveringstider (mindre "stock-outs") 286 respondenter i store og mellomstore amerikanske bedrifter høsten Kilde: Aberdeen Group.

7 Det globale TMS markedet vil få en gjennomsnittlig vekst på 6,5 % per år , , , , , , ,239.2 Veksten er høyere enn for de fleste andre applikasjonsområder innen logistikk. Viktige årsaker: $ Millions Oppgradering av early adopters. Økende etterspørsel fra mellomstore selskaper, primært fra LSA (logistics service providers) og retail Nye løsninger for salg og leie av TMS programvare. Source: ARC Advisory Group, TMS Worldwide Outlook Study, September 2005

8 Siktemål for forprosjektet Forprosjektet tar sikte på å analysere i hvilken grad IT-baserte metoder i vesentlig grad utnyttes for å bedre effektiviteten innenfor transportområdet, både sett ut fra transportbrukers og transportørs ståsted. Dette omfatter også hvilke verktøy som benyttes og med hvilke resultater, eventuelt hva som per i dag er de største hindringene til at slike metoder er i alminnelig bruk. Styrke kunnskapsgrunnlaget innenfor området

9 61 deltakende bedrifter i undersøkelsen Norsk Stål Optimera Gresvig Løvenskiold Handel Bladcentralen Brødrene Dahl Europris Scribona Mester Grønn Andvord TG XY Energi Elektroskandia Julius Maske Veolia Miljø Rema 1000 Wacker Maskiner Norge as Bama Ragn-Sells Expert Hellanor Bergene Holm Hansa Borg Diplom-IS Hennig Olsen Ringnes Jotun Forestia Moelven Coca Cola Talgø Møbelfabrikk Aftenposten Glava TrioVing Lerøy Sea Food Coop Smurfit Kappa Sigdal Kjøkken Ekornes Maxit Peterson Hunsfos Nexans Norge ScanPole Jackon Hellefoss Fesil Block Watne Veidekke Berendsen Tekstil Service Transportører: Transportfellesskapet Østlandet Surnadal Transport Moss Transportforum LDHTS IT leverandører: Locus Take Cargo Transportnett Hands Transport Lawson Intentia IFS SAP Norge Volvo Trucks - Norge

10 Spørsmål til norske vareeiere På hvilke områder er IT tatt i bruk for bedre transportledelse? Hva kjennetegner virksomheter som har tatt i bruk IT innen transport? Hvilke fordeler er oppnådd og hva er erfaringene? Hvor integrert er transport i forsyningskjeden? Påvirker kapasitetsbristen i transportnæringen satsingen på teknologi? Hva er begrunnelsen for manglende bruk av IT innen transportledelse for de vareeiere som ikke har digitalisert sitt samarbeid med transportør(ene)? Hvilke erfaringer er gjort med applikasjoner innen ruteplanlegging? Er det noen bransjer eller fagområder som ligger etter i industrialiseringen av sin transportvirksomhet, og der offentlige investeringer er nødvendig og/eller fremskynder utviklingen?

11 Funksjoner i transportsystemer Kontrahering Anbud, Tilbud Kontrakter, transportbørs Nøkkeltall Datavarehus Planlegging Lastoptimalisering Valg av transportmiddel Kapasitetsplanlegging Ruteoptimalisering Grensesnitt/ informasjonsoverføring til andre applikasjoner Utførelse Dokumentadministrasjon Mottaks- og leveringskontroll Lastkontroll Hendelsesrapportering Oppgjør Automatisk fraktoppgjør - Allokering av fraktkostnader Avregning 3. part - Avviksbehandling

12 Løsninger for transportledelse Funksjoner: Bestilling og ordrebehandling (fordeling på ruter, sjåfører, tilfeldige oppdrag/faste oppdrag, etc). Kørordning, tildeling av tur/bil. Prisberegning (per kunde, lasteenhet, artikkelnummer, sone etc). Typer av transporter: - Containertransport. - Avfalltransport - Kjøle- og frysetransport. - Pakketransport. - Tanktransport. - Sand- og grustransport. - Transport av byggevarer. Bransjeløsninger: Engroshandel, avfall/gjenvinning, nødnettsentraler, ettermarked og service, logistikk, inkl. transport. Fraktfordeling (kunde, bil etc). Kommunikasjon mot bil. Elektronisk ordremottak. Avvikshåndtering. Geografisk lokasjon. Bilregnskap. Statistikk.

13 IT-løsninger for planlegging og styring av transport finnes på ulike nivåer Enkle løsninger, for eksempel som del av ERP-løsninger Løsninger for optimalisering av strømmer og transportflyt innenfor nettverk Ruteplanlegging Kalkylemodeller og enklere beslutningstøtte verktøy

14 Enklere løsninger typisk innenfor ERPløsninger

15 Leverandørmarkedet (IT) I hovedsak frittstående fagapplikasjoner, ingen leverandør har noen stor kundebase Typisk har de store ERP-leverandørene ingen, eller svært enkle løsninger innenfor TMS-området. De har også i liten grad tilpasset seg til det norske markedet. Dette vil kunne endre seg over tid. Behov for økt integrasjon mellom transportapplikasjonene og forretningssystemene for øvrig

16 Typiske planleggingsmodeller Veivalg og korteste rute alminneliggjort teknologi via GPS Kapasitets- og kostnadsoptimalisering Nettverksoptimalisering, forsyningsløsninger. Klassiske operasjonsanalytiske problemer som teknisk lett lar seg løse i dag, men hvor utbredelsen alikevel henger etter. Kompetanseproblemer? Eventuelt mer komplekse optimaliseringer av forsyningskjeder, hvor transporten optimaliseres i sammenheng med de totale logistikkostnadene

17 Total logistikkoptimalisering et eksempel (fra NTP)

18 Total logistikkoptimalisering et eksempel Beregningene tar utgangspunkt i mer aggregerte strømmer for vareflyt (for eksempel nasjonale eller regionale strømmer). Disse disaggregeres så ned til skipningsbehov på bedrift-til-bedrift nivå. Med disse som utgangspunkt skjer den egentlige optimaliseringen av ruter og transportvalg For hvert alternativ mulig transportkjede finnes de beste omlastingspunktene (basert på tilpasning av dynamisk programmering) Med dette som utgangspunkt foretas optimalisering av skipningsstørrelser Skipningene aggregeres på OD-nivå og det optimale valg av transportmidler foretas Optimaliseringen er basert på differensierte beslutningsformer for ulike varegrupper / bransjer i en av følgende typer: Felles optimalisering av lager og transport Optimalisering av transport Optimalisering av transport med tidsbeskrankninger

19 Total logistikkoptimalisering et eksempel G = c o *( d /q) + T + i*j*g*v k * d + (i*t rs *v k * d)/365 + (w+ (i*v k ))*(q/2) + a * ((LT* σ dk 2 ) + (d 2 * σ LT 2 )) 1/2 (I) -(c o * d)/q 2 + (w + i*v k )/2 +?T rskq /?q k = 0 (II) G = c o *( d /q) + (d /q)*t rskjøretøy-x = (d /q)*reisekostnad rs-kjøretøy-x + d *(lastekostnad x + lossekostnad x ) + i*j*g*v k * d + (i*t*v k * d)/365 + (w+ (i*v k ))*(q/2) + a * ((LT* σ 2 Qk ) + (d 2 * σ 2 LT )) 1/2 (Ib) Modellen er basert på agregering av optimalisering på mikronivå, og kan videreutvikles og tilpasses til logistikk- og transportplanlegging på bedriftsnivå.

20 Enklere beslutningsstøtte verktøy En kategori verkstøy brukt for transportplanlegging er enklere beslutningstøtte verktøy utviklet av den enkelte bedrift, typisk i Excel. Disse brukes for eksempel til kostnadssimuleringer og som underlag ved prisforhandlinger, men i mindre grad ved operativ planlegging

21 Faser i innføringen av TMS løsninger Nytteverdi Elektronisk transportledelse, med Track and trace til endedestinasjon Elektronisk matching av bestilling mot faktura Daglig operasjonell ruteplanlegging Transportøren skanner lasten og gir laste-/losse bekreftelse Elektronisk overføring av transportbestillinger Taktisk og ad-hoc ruteplanlegging Tid Mange bedrifter har ikke ønske om, eller ser nytteverdien av, å koordinere transporter ut over kundedistribusjon i Norge.

22 Faser i transportstyringen Nytteverdi Internasjonal koordinering Inngående transporter (evnt. med samarbeidende bedrifter). Mellomlagertransporter Kundedistribusjon Tid Mange bedrifter har ikke ønske om, eller ser nytteverdien av, å koordinere transporter ut over distribusjon til varekjøperne.

23 Bruk av IT Elektronisk meldingsutveksling med transportør utbredt, men ikke veldig sterkt (ca. 60%) Ingen direkte sammenheng mellom transportkostnader og bruk av IT Hovedhensikt ved bruk av IT er bedre kontroll over vareleveransene Halvparten av vareeierne benytter transportørenes løsninger

24 Noen videre trender Store transportører og større vareeiere er i ferd med å ta i bruk IT for hele forsyningskjeden, selv om transport typisk har vært det området som har hengt noe etter. Små og mellomstore bedrifter henger typisk etter i utviklingen, spesielt innenfor innenlands distribusjon av industrigods og råvarer. Dermed er grunnlaget for ITbasert samordning redusert. Også små og mellomstore transportører og transportsentraler henger her etter. Behov for kompetansesenter rettet mot veiledning og støtte til utviklingen for de små og mellomstore.

25 Bruk av IT De fleste beste praksis bedriftene i undersøkelsen har investert i egne løsninger, og har tett integrasjon mellom transport og øvrige funksjoner i verdikjeden De har også i stor grad langsiktige og nære relasjoner til transportørene, eventuelt utføres en stor andel av transportarbeidet i egen regi

26 Bruk av IT Bedrifter som distribuerer ferske varer har kommet lengst i anvendelsen av IT innen transportledelse Det synes å være en klar sammenheng mellom styringsprinsipper og bruk av IT: høy sentraliseringsgrad av transportledelse og optimalisering av ressursbruk gir ofte høy ITbruk lav sentraliseringsgrad gir lav IT-anvendelse

27 Høye transportkostnader ingen utløsende faktor for bruk av IT. Krav til leveringssikkerhet Høy Løsning via transportør, fokus på track & trace, ikke ruteoptimalisering. Avanserte TMS løsninger, gjerne i egen regi. Lav Liten interesse for TMS løsninger. Noe interesse, fortrinnsvis for elektronisk handel. Potensial for forbedringer ved bruk av IT i transportnettverket. Lav Høy

28 Bruk av IT Mer IT-bruk innenfor forbruksvarer enn for industrigods og råvarer større andel samlastere for forbruksvarer større krav til leveringspresisjon og større behov for overvåkning Gevinstpotensialet syntes å være stort, spesielt ved overgang til førstegenerasjons anvendelser

29 Bruk av IT Vareslag Transportør Forbrukervarer Nasjonale samlastere eller egen regi Industrigods Lokale og regionale transportører Råmaterialer Alle slags løsninger Bruk av IT Videre digitalisering og automatisering av transportoppgavene forutsetter at også mindre transportører og transportsentraler innfører IT løsninger i sin virksomhet.

30 Ruteplanlegging Av de 50 bedriftene er det 12 bedrifter som uttrykker at de anvender IT verktøy som støtte i ruteplanleggingen. Bruken er imidlertid forskjellig, fra daglig optimering til kun bruk av kartverktøy. I enkleste versjon anvendes en-bruker løsninger for ad-hoc taktisk planlegging på avgrensede geografiske områder. De mest avanserte brukerne er store bedrifter med mer enn 100 ansatte sjåfører i egen regi. For internasjonale selskaper styres applikasjonsvalget av morselskapet, med trinnvis innfasing hos døtrene i konsernet. Bedriftene setter pris på at det er en lav brukerterskel for å komme i gang med disse applikasjonene. I tillegg er det gode grafiske oversikter. De mer avanserte brukerne forteller at også sjåførene setter pris på bruk av ruteplanleggingsverktøy. Det jevner ut belastningen mellom rutene, slik at arbeidstid og arbeidsmengde blir mer rettferdig fordelt. Diplom-Is, den eneste bedriften som anvender ruteplanleggingsverktøy til daglig flåtestyring, forteller at 2 av 14 kjøreruter ble spart inn som følge av bedre IT støtte.

31 Barrierer, behov Behov for mykere grenser for beregning av lastekapasitet. Behov for mer intelligens i adressevaskingen. Mer informasjon knyttet til hvert GPS plot, for eksempel gateadresse. De mangelfulle kommunale adressebeskrivelsene (ofte kun postnummer) og mottakernes bruk av postboks som leveringsadresse gjør det ikke enkelt for distributører til detaljhandelen å ta i bruk IT verktøy for ruteplanlegging uten en grundig dataregistrering i tillegg.

32 IT verktøy for transportoptimering Bransjetilpasninger som foretas av programvareleverandøren Kundetilpasninger som foretas av kunden eller ERP leverandøren. Matematiske modeller for optimalisering Bransjetilpasning Konklusjon: Kundetilpasning Både bransje- og kundetilpasningene krever betydelige IT ressurser innen programutvikling og brukerstøtte, med god kjennskap til kundens driftssituasjon.

33 Strategi og Ledelse (mål, prioritering, endringsfokus) Prosesser (nye oppgaver og arbeidsvaner) Gjennomføring Programledelse Organisasjon (oppgaver, roller, kompetanse, tid) Teknologi (integrasjon, funksjonalitet, plattform). Gevinstrealisering Situasjonsanalyse Målformulering -Handlingsplaner

34 Barrierer mot bruk Bare 20% av bedriftene hevder at det ikke er behov for IT innenfor transport innen administrasjon eller ledelse Av de øvrige er det 30% som peker på betydelige barrierer: Prioritering av IT mot andre funksjonsområder Manglende kvalitet i datagrunnlag Vanskelig å måle gevinster Transportområdet oppfattes ofte som en støttefunksjon

35 Barrierer hos vareeierne Strategi og ledelse - Andre prosjekter har høyere prioritet, slik at satsing på TMS løsninger utsettes på ubestemt tid (sammenslåing av virksomheter, innføring av konsernsystemer, tunge ERP løsninger etc. - IT innen transport anses ikke som en konkurransefaktor, men en tjeneste som alle i transportmarkedet tilbyr. Betalingsviljen for slike tjenester er dermed liten (spesielt investeringer hos transportør). - Prosjektets kostnader og inntekter er utydelige og mangler en eier. Fordeler ved lavere svinn, bedre kundeservice, elektronisk dokumentflyt, sparte kommunikasjonskostnader går på tvers av avdelingsgrensene. Samtidig undervurderes IT integrasjonskostnadene. Teknologi - Organisasjonen mangler IT ressurser som har tid og kunnskap vedrørende integrasjon av hovedsystemene og smalere fagapplikasjoner. Organisasjon - Sentralisering av transportledelse og forretningsprosesser er en forutsetning for IT investeringer.

36 Barrierer hos transportørene Strategi og ledelse - Mangler ressurser i egen regi, eller har ikke vilje til å frigi disse ressursene fra operative oppgaver til prosjekter. Teknologi Organisasjon

37 Høye transportkostnader. Høye krav til Leveringsevne. - Integrerte og komplekse forsyningskjeder. -TMS applikasjoner i egen regi for å bygge konkurransefortrinn. -Ofte egne ansatte innen transport eller nære og langsiktige relasjoner med et lite antall transportører. Lave transportkostnader. Høye krav til leveringsevne transportører som ivaretar % av transportene. - Transportørenes IT løsninger anvendes. - Fokus på Track & Trace. - Transportbestillinger overføres fortløpende til transportør. - Transportørens vederlag påvirkes av transportytelsen. Høye transportkostnader. Lave krav til leveringsevne. - Mange transportører. - Stor fokus på konkurranse mellom transportørene. - Taktisk ruteplanlegging foretas hvis noe IT verktøy anvendes. - Mye transport mellom faste destinasjoner det IT har begrenset merverdi.

38 Noen trender Strammere leverandørmarked medfører at det er behov fra kjøpersiden med sterkere relasjoner til transportørene. Et tiltak er investeringer i teknologi. Samtidig er det ofte tilbakeholdenhet med å stille dette som absolutte krav Sikring av kapasitet og kompetanse syntes å få økt betydning sammenlignet med sikring av stordrift

39 Leveringssikkerhet Høy Kundedistribusjon relasjonene styrkes. Egne ansatte Et strammere transportmarked merkes best ved topper i etterspørselen Transportører med vareeieren som eneste kunde. Lav Mangel på kompetanse og kapasitet snur trenden fra å leie transport til å eie transport i noen bedrifter, og fra korte avtaler med få aktører til lengre avtaler med lokale partnere. TMS verktøy innføres for å kompensere for frafall av kapasitet og lokalt kjennskap til kundene. Regionale transportører med lokalkunnskap i sitt område. Samlastere som kjøper kapasitet etter behov Stordriftsfordeler Lav Høy

40 Kapasitetsmangel og IT Undersøkelsen viser ikke noen vesentlig økning i bruk av IT-baserte planleggingsystemer som et resultat av kapasitetssituasjonen. Endringen har ennå relativt fersk Kapasitetssituasjonen oppfattes forskjellig, avhengig av bransje og type transportavtaler For transportselskaper med litt mer distant forhold til utøverne oppleves kapasitetssituasjonen mer påtrengende

41 Investeringsvilje Høy Egne TMS applikasjoner integrert med flere funksjoner i bedriften Leie av tjenester fra transportør eller nettleverandør, med enkel integrasjon mot vareeier. Lav Elektronisk overføring av bestillinger til transportøren. Integrert logistikk som konkurransefortrinn. Lav Høy

42 Kortsiktige relasjoner begrenser betalingsviljen for IT løsninger Integrasjon i vareleverandørens forsyningsnettverk Høy Egne ansatte fullt ut integrert i virksomheten Lav Flere transportører som tilbyr sine standardløsninger En hovedleverandør som tilpasser sine ITsystemer, belønningsmodeller og ressurser til kundens behov Langsiktighet i samarbeidsrelasjonene Tjenesteleverandør Forretningspartner Behovet for mer integrerte forsyningskjeder vil kreve større IT investeringer og tettere samarbeidsrelasjoner mellom vareeier og transportør.

43 Mange aktører i et transportnettverk IT leverandører (ERP, TMS, andre applikasjoner). Nettleverandører Varemottakere. Vareleverandører Hvor gir offentlige prosjekter mest effekt? Bileiere Transportsentraler, transportører.

44 Drivkrefter for nye samarbeidsrelasjoner For færre samarbeidsrelasjoner tilpasset vareeierens behov: - Tettere integrasjon av forsyningskjeden, der transportøren utvikles fra leverandør til samarbeidspartner. - Ordrestyrt produksjon og krav til lavere kapitalbinding øker betydningen av transportarbeidet. - Kompetente og selgende sjåfører innen kundedistribusjon blir en stadig viktigere konkurransefaktor. - Økende investeringsbehov innen IT både hos vareeier og transportør for å henge med i utviklingen. Kostnadene ved å bytte transportleverandør øker. - Sjåføryrket blir mer tilpasset andre yrkesgrupper med hensyn til arbeidstid og arbeidsavtaler. For store transportenheter med standardiserte løsninger: - Skjev retningsbalanse (75/25) som gjør det stadig vanskeligere å oppnå høy fyllingsgrad på bilene. Samarbeid skaper stordriftsfordeler. - Transport er ikke definert som kjernevirksomhet, og skal ikke drives i egen regi. - Transportoppgavene integreres mer og mer med andre oppgaver i forsyningskjeden, som fortolling, lagring, ruteplanlegging og andre verdiskapende aktiviteter. - Vareeierne tar mer ansvar for inngående transport som koordineres med øvrige varestrømmer.

45 Noen avsluttende kommentarer Behov for ytterligere kompetanse og ressurser for de små og mellomstore Implementering er i større grad begrenset av brukernes kompetanse enn av teknologien Behov for ytterligere kunnskap med hensyn til transportørperspektivet Mens samlasterne er kommet langt med planleggingsog styringssystemer, så er gapet mellom muligheter og realisering noe større i andre deler av transportsektoren Bedre utnyttelse av styringsteknologi vil være gunstig for kapasitet, kostnader og miljø