Melkedråpen. Informasjonsblad om ernæring fra TINE BA. Mager melk størst i skolen. Sunne nyheter fra Litago

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Melkedråpen. Informasjonsblad om ernæring fra TINE BA. Mager melk størst i skolen. Sunne nyheter fra Litago"

Transkript

1 Melkedråpen Informasjonsblad om ernæring fra TINE BA Nr Mager melk størst i skolen Gratis undervisningsmateriell om kost og trening Sunne nyheter fra Litago

2 Yoghurt i et sunt kosthold i barnehagen LITAGO Yoghurt er laktoseredusert Nyheter fra LITAGO! Nyhet Sosial- og helsedirektoratet har nylig gitt ut nye retningslinjer for mat i barnehagen. Hensikten med retningslinjene er å bidra til at mat- og måltidstilbudet i barnehager fremmer helse, trivsel, utvikling og læring. Kathrine C. Haavardsholm Ernæringsrådgiver, TINE BA Retningslinjene omtaler imidlertid ikke et punkt som mange foreldre og barnehageansatte lurer på - kan barn spise yoghurt i barnehagen? - Det kan være plass til en yoghurt i barnehagebarns daglige kosthold, men den bør være av en type uten eller med mindre tilsatt sukker, svarer Kaja Lund-Iversen, rådgiver i Sosial- og helsedirektoratets avdeling for ernæring. Barnehagen og foreldrene bør i fellesskap finne ut hvilken praksis de ønsker å ha når det gjelder yoghurt i barne hagen. Ikke sukkerfrie barnehager Det har etter hvert blitt populært med sukkerfrie barnehager. - Dette er ikke et mål for Sosial- og helsedirektoratet, men det er ønskelig at barnehagene representerer et sunt og godt hverdagskosthold, fortsetter Kaja Lund-Iversen. Klinisk ernæringsfysiolog ved Sykehuset i Vestfold, Line Kristin Johnson, mener at yoghurt trygt kan inngå i et sunt kosthold. Yoghurt er en verdifull matvare fordi yoghurt inneholder de samme viktige næringsstoffene som melk; kalsium, B-vitaminer og proteiner av god kvalitet. Det viktige ettermiddagsmåltidet I barnehagen brukes yoghurt ofte som ettermiddagsmåltid sammen med frukt. For å bidra til litt mer varig metthetsfølelse, god tarmfunksjon og høyere jerninnhold i måltidet, anbefaler Johnson at yoghurten tilsettes kornblanding, usøtet müsli eller knuste knekkebrød. Mer enn sukker Johnson er også opptatt av at det har blitt litt for ensidig fokus på at yoghurt inneholder sukker, slik at mange er blitt usikre på om yoghurt er bra for barn. Dersom en 4-åring spiser en LITAGO yoghurt daglig, vil den bidra med ca. 1/5 av det tilsatte sukkeret Sosial- og helsedirektoratet angir som akseptabelt nivå. Det er viktig at både barns og voksnes kosthold er variert og næringsrikt. Yoghurt bidrar til å oppnå dette. Litt sukker i kosten er helt akseptabelt. Det er matvarer som kun gir såkalte «tomme sukkerkalorier» vi må forsøke å begrense. Da snakker vi om å begrense inntak av saft, brus, kaker og godteri. - Yoghurt smaker godt og er en viktig kalsiumkilde for mange Sukker per porsjon av ulike matvarer LITAGO Yoghurt Jordbær (125 g) TINE Sjokomelk (glass 2 dl) Syltetøy på én skive (20 g) Husholdningssaft (glass 2 dl) Brus (glass 2 dl) En blåbærmuffins kjøpt (100 g) En melkesjokolade (65 g) Blandet smågodt (ca 20 stk = 1 hg) Retningslinjer IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen De nye retningslinjene for mat i barnehager gir ikke noen tydelig anbefaling for yoghurt. barn. En yoghurt gir i tillegg et viktig bidrag til protein, kalsium og B-vitaminer som er nødvendig for barns vekst og utvikling, avslutter Johnson. Gram tilsatt sukker En yoghurt om dagen kan gi et viktig bidrag til protein, vitaminer og mineraler i barns kosthold. TINE Yoghurt naturell, TINE Yoghurt Mild og Lett og LITAGO er yoghurter uten eller med mindre tilsatt sukker. Melk og meieriprodukter er gode kilder til en rekke vitaminer og mineraler, men 2-5 prosent av norges befolkning har laktoseintoleranse og må forsøke å begrense inntaket av laktose (melkesukker). Da kan LITAGO Yoghurt være et godt alternativ. Personer med laktoseintoleranse har nedsatt evne til å bryte ned melkesukker (laktose). Det kommer av at de mangler et enzym i tarmen som spalter melkesukkeret i to deler. Når dette enzymet ikke fungerer, passerer melkesukkeret ned til tykktarmen uten å bli delt. Der blir melkesukkeret mat til tarmens gode bakterier, og det kan dannes gasser og gi diaré. Dette er ikke farlig, men like naturlig som at man blir litt oppblåst i magen når man spiser erter og bønner. Laktoseredusert = spaltet melkesukker LITAGO Yoghurt er laktoseredusert, og egner seg svært godt til alle med laktoseintoleranse. I laktosereduserte produkter er melkesukkeret spaltet i produksjonsprosessen. Dette gjør at personer med laktoseintoleranse tåler produktet godt. I tillegg gjør dette produktet søtere på smak slik at det ikke er nødvendig å tilsette like mye sukker for å gi god smak. LITAGO Yoghurt inneholder 0,4 g laktose per 100 g. Kostråd ved laktoseintoleranse Det er stor forskjell på hvor mye melkesukker personer med laktoseintoleranse tåler, og det beste rådet er å prøve seg frem. De fleste laktoseintolerante kan drikke Retningslinjer for markedsføring mot barn Matbransjen har forpliktet seg til å opptre varsomt i sin markedsføring av mat og drikke overfor barn og unge. Hensikten er å bekjempe det økende fedmeproblemet hos de yngste. Bredt samarbeid Forbrukerrådet har sammen med offentlige myndigheter og aktører fra handels- og næringslivet, blant annet Barneombudet, Nasjonalt råd for ernæring, Orkla Foods og TINE, utarbeidet retningslinjer for markedsføring av mat og drikke mot barn og unge. Formålet med retningslinjene er å supplere og utdype eksisterende lovverk og bidra til en god og ansvarlig markedsføringspraksis. Det gjelder særlig energitette og næringsfattige produkter som for eksempel brus, saft, kaker og godteri. omtrent en desiliter vanlig melk per måltid uten problemer. Laktosereduserte produkter er naturligvis godt egnet, og i dag er det mange alternativer å velge mellom. Laktosereduserte produkter fra TINE TineMelk Lett laktoseredusert LITAGO Yoghurt LITAGO Yoghurt m/müsli Biola Småflasker (1 dl) TineMelk Kakao (skolemelk) Vil du vite mer om laktoseintoleranse, besøk Mindre sukker, salt og fett I tillegg til en generell forpliktelse om at det ikke bør reklameres for mat og drikke med mye sukker, salt og fett direkte mot barn, handler retningslinjene mer spesifikt om bruken av kjente personer, sponsing, vareprøver og eksponering i butikk. Bakgrunnen er at fedme er et økende problem blant barn og unge som følge av lav fysisk aktivitet og ugunstig kosthold. TINE følger retningslinjene - TINE har vært aktivt med i utviklingen av de nye retningslinjene. Vi synes det er viktig å være med å bidra til å dempe kjøpepresset på barn og unge, og håper at dette kan være et positivt bidrag, sier, fagleder ernæring i TINE. Les mer om dette på LITAGO Yoghurt med 50 % mer bær LITAGO Yoghurt inneholder nå 50 prosent mer frukt og bær. Dette gir en friskere og bedre yoghurt. LITAGO Yoghurt er blandet med most frukt og bær, og det gjør at det ikke er noen store biter i yoghurten. I 2005 reduserte TINE mengden tilsatt sukker i LITAGO Yoghurt med hele 30 prosent. Yoghurten har lavere sukkerinnhold enn vanlig fruktyoghurt, og er ikke tilsatt kunstige søtningsstoffer. LITAGO Yoghurtkesam LITAGO Yoghurtkesam er en proteinrik yoghurt. Den inneholder mye frukt/bær, og finnes i smakene banan & jordbær og bringebær & fersken. Det som skiller yoghurtkesam fra ordinær yoghurt er at den har en fyldig og fast konsistens, lik kesam. LITAGO Yoghurtkesam er rik på protein (5 %). Barn trenger protein for å bygge og vedlikeholde musklene i kroppen. Yoghurtkesam er mer mettende enn vanlig yoghurt, og passer godt som et lite mellommåltid eller som en sunn dessert. LITAGO Yoghurt med müsli LITAGO Yoghurt m/müsli er litt mindre i størrelse enn Go morgenvariantene, og er spesielt tilpasset barn. Produktet inneholder den samme yoghurten som i vanlig LITAGO Yoghurt, og finnes i smakene blåbær og jordbær. LITAGO Yoghurt m/müsli har en barnevennlig müsliblanding med crisp som er lett å tygge. Müsli-blandingen er også tilsatt mindre sukker og inneholder mer kostfiber enn Go morgen-variantene. Fiber er med på å holde magen og fordøyelsen i orden, i tillegg til at man holder seg lengre mett. Mange barn får i seg lite fiber og LITAGO Yoghurt m/ müsli kan bidra til å øke fiberinntaket. Müsliblandingen kan inneholde spor av nøtter. 2 Melkedråpen 2/2007 Melkedråpen 2/2007 3

3 TineMelk Kakao - sunt alternativ til skolematen Den senere tid har det vært mange oppslag i media hvor TINE blir kritisert for å tilby kakaomelk i skolemelk - ord ningen. TINE ser gjerne at elevene drikker hvitmelk fremfor smaksatt skolemelk, men for de elevene som ellers velger bort skolemelk kan kakaomelken være et sunt og godt alternativ. Birgit Irgens Ernæringsansvarlig Storhusholdning, TINE BA TineMelk Kakao er spesielt utviklet for skoleelever, og inneholder svært lite tilsatt sukker. Et sunt alternativ til saft Ernæringsmyndighetene anbefaler at skoleelever drikker mager melk til matpakken hver dag. Undersøkelser utført i 2006 viser at hver femte skoleelev drikker saft til skolematen. For å gi elevene som velger bort vanlig skolemelk et alternativ, har TINE utviklet en kakaomelk med mindre tilsatt sukker og mindre søtsmak enn vanlig sjokolademelk. TineMelk Kakao inneholder svært lite tilsatt sukker (kun 1 prosent), 0,7 prosent fett og er beriket med vitamin D. Fordeling av melkevarianter i skolemelkordningen 2006/2007 Skummet melk 3 % Økologisk lettmelk 1 % Lettmelk 59 % Ekstra lett melk 4 % Helmelk 5 % Smaksatt * melk 28 % Kilde: melk.no * Smaksatt melk = TineMelk Jordbær og TineMelk Kakao skolemelk TineMelk Kakao inneholder mer enn ti viktige vitaminer og mineraler, og kan være et sunt og godt alternativ til elever som velger bort vanlig skolemelk. Lite tilsatt sukker TineMelk Kakao er tilsatt kun 1 prosent sukker. Til sammenligning inneholder brus og saft ti ganger så mye tilsatt sukker. Melka er likevel litt søt på smak fordi melkesukkeret er spaltet (laktoseredusert), noe som gjør den naturlig søt uten å måtte tilsette sukker. TineMelk Kakao er likevel mindre søt enn vanlig sjokolademelk. Rik på vitaminer og mineraler TineMelk Kakao, i motsetning til saft, inneholder mer enn ti viktige vitaminer og mineraler som kroppen trenger hver dag. For eksempel proteiner, kalsium og flere av B-vitaminene. Kalsium er spesielt viktig for barn og unge som skal legge grunnlaget for et sterkt skjelett. En landsrepresentativ undersøkelse blant barn og unge (Ungkost 2000) har vist at mange har et lavere kalsium inntak enn anbefalt. For eksempel gjaldt dette 43 % av 4. klassinger. En skolemelk dekker ca % av anbefalt inntak av kalsium for barn i skolealder. Beriket med vitamin D TineMelk Kakao er beriket med vitamin D, som er nødvendig for at kroppen skal nyttig gjøre seg kalsium. Ernæringsmyndighetene anbefaler at all melk bør berikes med vitamin D. En ¼ liter TineMelk Kakao til skolematen dekker 13 % av anbefalt daglig inntak av vitamin D for barn i skolealder. Skolemelksalget øker igjen Det er opp til skolene selv om de ønsker å tilby elevene smaksatt skolemelk som en del av skolemelkordningen, og det er opp til foreldrene om barna skal få velge denne varianten. TINE ser gjerne at elevene drikker hvitmelk fremfor smaksatt skolemelk, og i dag velger over 70 prosent av elevene vanlig hvit melk. Etter lanseringen av smaksatt skolemelk øker forbruket av skolemelk igjen. Den smaksatte skolemelken har sannsynligvis fanget opp mange barn som ellers ville valgt bort skolemelk. Dette innebærer at disse barna får i seg mange viktige vitaminer og mineraler de ellers ville gått glipp av. TineMelk Kakao er spesielt utviklet for skoleelever, og inneholder svært lite tilsatt sukker. Biola styrker magen Biola inneholder probiotiske bakterier som blir en del av kroppens flora og styrker denne. En sunn bakterieflora utgjør en viktig del av kroppens immunforsvar, og bidrar til at magen og fordøyelsen fungerer bedre. Vanlige yoghurtbakterier overlever ikke gjennom vår fordøyelse og virker derfor ikke på samme måte. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver, TINE BA Floraen vår stor og viktig Visste du at bare 10 prosent av cellene du bærer med deg er dine egne celler? Resten tilhører faktisk bakteriefloraen! Det foregår hele tiden en konkurranse mellom snille og potensielt skadelige bakterier, og med en stor andel av snille bakterier vil ikke de skadelige få nok mat eller plass til å blomstre opp. De snille bakteriene holder således de skadelige bakteriene i sjakk, og beskytter oss mot angrep utenfra. Snakker med immunforsvaret Hele 70 prosent av kroppens immunceller er nært knyttet til tarmsystemet vårt. Bakteriene i floraen og immunapparatet kan faktisk snakke sammen ved hjelp av stoffer som produseres og fraktes over tarmveggen. En sunn flora har stor betydning både for normal utvikling av immunforsvaret og for den daglige funksjonen gjennom livet. En sunn flora virker også mageregulerende og forebygger plager som luft i magen, diaré og forstoppelse. Påvirkes av kosthold og livsstil Hver person har ulik flora og både arv og miljø bestemmer sammensetningen. Særlig bredspekteret antibiotika har stor innvirkning og kan utslette en stor andel av de gode bakteriene, og mange opplever å få mageplager og diaré ved antibiotikabehandling. Det kan gå opptil flere måneder før floraen er tilbake slik den var. Omfattende dokumentert Det er utført flere hundre forsknings studier med Biola-bakterien LGG som viser at den har positive effekter på helsen. LGG Ca. 1 dl Biola om dagen er tilstrekkelig for å styrke og vedlikeholde normalfloraen. er den probiotiske bakterien som er mest om fattende vitenskapelig dokumentert i hele verden. Særlig god effekt ser man ved akutt diaré (forkortet varighet) og ved antibiotikabehandling (holder magen i balanse og beskytter mot diaré). Lær mer om Biola på Dårlig kosthold, stress og medisinbruk kan påvirke floraen negativt og forstyrre balansen. Ca. 1 dl Biola om dagen er tilstrekkelig for å styrke og vedlikeholde normalfloraen. LGG-bakteriene vil være aktive i kroppen i én til to uker før de naturlig skilles ut. 5 med Biola i handlekurven Biola har hatt en kraftig vekst i salget de siste årene, og vi tok oss en tur i butikken for å spørre kundene: Hvorfor drikker du Biola? Jørgen Johannessen (32) Jeg synes det er godt med Biola en gang i blant. Og så bruker jeg Biola i smoothie. Arulnesan Nadarajah (38) Både barna og jeg synes Biola er godt. Og så er det bra for magen. Jeg drikker gjerne Biola tidlig på morgenen, før jeg begynner å drikke kaffe. Marianne Isaksen (29) Det er sjelden jeg drikker Biola, sånn cirka annenhver måned. Det er når vi skal kose oss litt ekstra og være sunne! Juan Ernesto Garcia (61) Jeg drikker Biola fordi det er en god drikke. Og så har den vitaminer. Øyvind Thalmann (31) Det er godt med Biola til frokost, frisk smak og lett å få i seg om morgenen! 4 Melkedråpen 2/2007 Melkedråpen 2/2007 5

4 tidspunktet. Tre glass melk om dagen Landets ernæringsmyndigheter omtaler melk som en viktig del av et sunt, norsk kosthold, blant annet ved å anbefale magre melketyper sammen med brødmat, frukt og grønnsaker. Mager melk er noe av det sunneste du kan drikke. Melk inneholder en rekke viktige næringsstoffer som kroppen trenger. Med tre glass melk om dagen blir melken en betydelig kilde til mer enn 10 viktige næringsstoffer, som kalsium, riboflavin, jod, vitamin B12, fosfor og andre vitaminer og mineraler. Noen melketyper er beriket med vitamin D. Dette vitaminet blir det lett for lite av i det norske kostholdet. I tillegg er proteinene i melken av meget god kvalitet. Dagsbehovet for næringsstoffer varierer med alder og kjønn. Vi viser her et eksempel på hvor mye av behovet som dekkes når en kvinne i alderen år drikker en halv liter lettmelk. Dette avviker ikke mye fra behovet for en mann i samme alder. Barn og ungdom har lavere behov for de fleste næringsstoffer med enkelte unntak, det samme gjelder eldre. Nytt fra forskningen Meieriprodukter og hjerteinfarkt Holdningen har lenge vært at melkefett øker risikoen for hjerteinfarkt. I de senere årene har det kommet flere studier, bl.a. en norsk, som ikke har funnet noen økt risiko. I den norske studien undersøkte man kostholdet til rundt 100 hjerteinfarkt pasienter og et tilsvarende antall friske kontrollpersoner. Resultatene viste at de friske personene hadde det høyeste inntaket av melkefett og meieriprodukter. Konklusjonen på studien er at hvis man ellers har et sunt kosthold, ser det ut til å være rom for en viss mengde meieriprodukter også de fete ostene. Biong et al. Intake of dairy fat and dairy products, and risk of myocardial infarction: A case-control study Int J Food Sci Nutr Sep 18;1-11. Biong et al. Intake of milk fat, reflected in adipose tissue fatty acids and risk of myocardial infarction: a case-control study. Eur J Clin Nutr Feb;60(2): Vitamin B12 Fosfor Kalsium Riboflavin, B2 Jod Niacin, B3 Sink Kalium Tiamin, B1 Magnesium Vitamin B6 Selen Vitamin A Folsyre Vitamin E Jern Vitamin D* Vitamin C % av anbefalt daglig inntak (kvinner år) * Gjelder melkevarianter som er beriket med vitamin D. Biola-bakterien LGG effektiv mot diaré Italienske forskere har nylig publisert en studie der de sammenligner ulike probiotiske tilskudd ved behandling av akutt diaré. 571 barn i alderen 3-36 måneder deltok i studien. De ble tilfeldig fordelt til fem ulike behandlinger. En gruppe fikk kun vanlig rehydreringsløsning, mens de fire andre fikk ulike probiotiske kurer. Varigheten av diaré i gruppen som ikke fikk probiotika var på 115 timer i gjennom snitt. Tre av kurene hadde ingen effekt, mens LGG og en kur bestående av en miks av fire ulike bakterier reduserte varigheten til hhv. 70 og 75 timer (p<0,001). Resultatene fra denne studien er i samsvar med mange tidligere studier på LGG der tilskudd gir kortere varighet av diaré. Mengden bakterier gitt i behandlingen i denne studien tilsvarer mengden LGG i ca. ½ dl Biola per dag. Canani BR et al. Probiotics for treatment of acute diarrhoea in children: randomised clinical trial of five different preparations BMJ 2007 Aug 18;335(7615):340 Foto: Scanpix Gratis undervisningsmateriell om kosthold og trening Denne høsten lanserer Olympiatoppen nytt undervisningsmateriell om kosthold og trening for idrettsutøvere på juniornivå. Undervisningsmateriellet retter seg mot videregående skole, og kan benyttes både i skoleundervisning og i idrettslag. Materiellet er gratis og er utviklet i samarbeid med TINE. Trening øker behovet for energi og næringsstoffer. Et godt kosthold er viktig for unge idrettsutøvere som vil prestere bra både på skolen og på idrettsbanen. - Ved å sette fokus på hvor viktig det er å spise og drikke optimalt, kan vi øke de unges kunnskap på området, og forhåpentligvis øke bevisstheten rundt valg av sunne matvarer, sier Ingvill Måkestad, Klinisk Ernæringsfysiolog i Olympiatoppen. Hun har hatt ansvaret for utviklingen av materiellet. Materiellet kan brukes i undervisning I undervisningsopplegget tar man opp hvordan unge idrettsutøvere kan legge til rette for å sikre tilstrekkelig inntak av energi og næringsstoffer under treningsøkter og i konkurranser. Materiellet er utviklet av ernæringsfysiologer ved Olympiatoppen, og det kan benyttes både i skoleundervisning og i idrettslag. - Dette er først og fremst ment som ekstraservice til de mange lærere og idrettsledere som ringer oss i Olympiatoppen med forespørsel om vi kan holde foredrag om trening og kosthold. Siden vi ikke har kapasitet til å gjøre dette, har vi valgt å lage undervisningsmateriell i stedet, fortsetter ernæringsfysiologen. Foilsett med manus på internett Undervisningsmateriellet er utviklet som et sett foiler med manus, og ligger tilgjengelig på Olympiatoppens hjemmeside. Dette materiellet er del to av prosjektet Kosthold til unge idrettsutøvere. - Høsten 2006 lanserte vi en tilsvarende undervisningspakke for ungdomsskoletrinnet. Vi er veldig glade for at vi nå har et tilbud både for de yngste utøverne på breddenivå, og de noe eldre som har valgt å satse skikkelig innen idretten, avslutter Ingvill Måkestad. Materiell om idretts ernæring fra Olympiatoppen Faktaark Det er utviklet 18 faktaark som omhandler ulike aspekter ved idrettsernæring. Faktaarkene er basert på anbefalinger fra faglitteratur i idrettsmedisin og idrettsernæring, samt erfaringer med kostveiledning av idrettsutøvere. De gir generelle anbefalinger og praktiske råd om idrettsernæring, og kan gi svar på det mange lurer på når det gjelder kosthold i forhold til idrett og prestasjon. Undervisningsmateriell Det er utviklet to forskjellige undervisningsopplegg: 1) Kosthold for unge idrettsutøvere for ungdomsskoletrinnet: 2) Kosthold og restitusjon for juniorer for videregående skole: Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007 Undervisningsmateriellet er utviklet som et sett foiler med manus. De tar for seg hvordan man bør spise og drikke for å prestere optimalt både på skolen og på idrettsarenaen. Materiellet kan benyttes både i skoleundervisning og i idrettslag. Materiellet kan lastes ned fra Olympiatoppens hjemmeside helt gratis: Mat og drikke etter trening Etter en treningsøkt er det viktig at kroppen raskt får tilført det den trenger av næringsstoffer og væske slik at restitusjonsprosessen blir optimal. Optimal restitusjon er viktig for å få maksimalt ut av treningen. Det er også viktig for å tåle større treningsbelastninger og forhindre overtrening, belastningsskader og sykdom. Det anbefaleså innta et lite måltid raskt etter treningen, da kroppen er mest mottakelig for næringsstofferpådette Restitusjon og prestasjon Prestasjon er nært knyttet til kroppens væskebalanse og muskulaturens tilgang på rask energi. Væsketap bør alltid erstattes på økter som varer lenger enn en halv time. Ved økter på over én time bør også energi (karbohydrater) tilføres. Innta drikke på alle økter som varer lengre enn 30 minutter, og drikk med jevne mellomrom gjennom hele økten. Trening fører til tapping av glykogenlagrene (karbohydrat) i muskulaturen, økt proteinomsetning, tap av væske og salter og forbrenning av fettvev. Væske må erstattes så raskt som mulig etter trening, da både fysisk og mental prestasjonsevne, restitusjon og andre dagligdagse aktiviteter påvirkes negativt ved stort væsketap. 150% av væsketapetbør erstattes (eks. væske tapt = 1 liter, væske til rehydrering = 1,5 liter). For de fleste tilvarer dette 5 dl umiddelbart etter økten, og deretter mindre mengder de neste to timene inntil væskebalansen er gjenopprettet. Glykogenlagrene bør også erstattes så raskt som mulig, spesielt hvis utøveren trener flere økter om dagen. Dette oppnås ved å innta et karbohydratrikt måltid umiddelbart etter trening, eller innta rehydreringsvæske med Dersom treningen ikke varer lengre enn ca. 1 time, er det vanligvis ikke nødvendig å tilføre energi underveis. Måltidene før og etter trening vil kunne tilføre den energien og de næringsstoffene som er nødvendig, forutsatt at måltidene er riktig sammensatt. Unntaket kan være idrettsutøvere som ikke har tilstrekkelig energiinntak og restitusjon mellom øktene. Væske bør imidlertid erstattes på alle økter som varer lengre enn en halvtime fordi dehydrering reduserer prestasjon betydelig. I de idrettene der treningene eller konkurransene varer lengre enn en time, bør det være et inntak av karbohydrat i tillegg til væske for å opprettholde prestasjonen. Hva utøverne bør velge å innta under trening og konkurranse avhenger av: Under både styrketrening og harde utholdenhetsøkter brytes protein ned, og det er derfor viktig at protein inkluderes i restitusjonsinntaket. Proteininntak stimulerer både glykogenlagringen og er med på å reparere og bygge opp skadet muskelvev. Det kroppsfettet som forbrukes på en treningsøkt vil raskt bli tilbakeførtved neste måltid, dersom utøveren er i energibalanse. Tidspunkt for inntak av mat og drikke Det anbefales å innta et lite måltid raskt etter treningen, da kroppen er mest mottakelig for næringsstoffer på dette tidspunktet. Måltidet bør kommeså raskt som mulig etter treningen, og helst innen en halv time. Dette er spesielt viktig for idrettsutøvere som trener eller konkurrerer to eller flere ganger per dag slik at restitusjonen optimaliseres og intensiteten kan opprettholdes på kommende økt. Et større måltid kan spises på et senere tidspunkt når det er praktisk mulig. Generelt sett tar det ca 20 timer å fylle opp glykogenlagre i muskulatur, da oppfyllingen av lagrene skjer ved en hastighet på ca 5 prosent i timen. Type og mengde mat og drikke Mat og drikke under trening Intensiteten på treningen (ved høy intensitet forbrennes karbohydrat raskere). Varigheten på treningen (jo lengre en økt er, jo mer karbohydratforbrennes). Inntak av karbohydrat før treningen startet(karbohydratrik mat før trening gir tilgjengelig karbohydrat under økten). Omgivelsenes temperatur (jo varmere det er, jo raskere vil karbohydrat forbrennes). Karbohydratinntak under treningen kan forbedre prestasjonen ved å: Sparepå glykogenlagrene i muskulatur. Holde blodsukkernivået normalt under moderat til høy intensitetsøkter, og gi ekstra energi til muskulatur som har tappet glykogenlagrene. Optimalt væskeinntak Etter en treningsøkt er det viktig at kroppen raskt får tilført det den trenger av næringsstoffer og væske slik at restitusjonsprosessen blir optimal. Optimal restitusjon er viktig for å få maksimalt ut av treningen. Det er også viktig for å tåle større treningsbelastninger og forhindre overtrening, belastningsskader og sykdom. Det anbefales å innta et lite måltid raskt etter treningen, da kroppen er mest mottakelig for næringsstoffer på dette tidspunktet. Restitusjon og prestasjon Trening fører til tapping av glykogenlagrene (karbohydrat) i muskulaturen, økt proteinomsetning, tap av væske salter og forbrenning av fettvev. Væske må erstattes så raskt som mulig etter trening, da både fysisk og mental prestasjonsevne, restitusjon og andre dagligdagse aktiviteter påvirkes negativt ved stort væsketap. 150% av væsketapet bør erstattes (eks. væske tapt = 1 liter, væske til rehydrering = 1,5 liter). For de fleste tilvarer dette 5 dl umiddelbart etter økten, og deretter mindre mengder de neste to timene inntil væskebalansen er gjenopprettet. Glykogenlagrene bør også erstattes så raskt som mulig, spesielt hvis utøveren trener flere økter om dagen. Dette oppnås ved å innta et karbohydratrikt måltid umiddelbart etter trening, eller innta rehydreringsvæske med Under både styrketrening og harde utholdenhetsøkter brytes protein ned, og det er derfor viktig at protein inkluderes i restitusjonsinntaket. Proteininntak stimulerer både glykogenlagringen og er med på å reparere bygge opp skadet muskelvev. Det kroppsfettet som forbrukes på en Måltidet etter trening bør bestå av: Mat og drikke med et høyt karbohydratinnhold Mat og drikke med et moderat proteininnhold Mye væske (med litt salter dersomdet ikke inntas mat) Mat og drikke som utøveren liker I utgangspunktet er vann den beste tørstedrikken. Det er imidlertid ikke ideelt å innta vann alene for å erstatte et relativt stort væsketap som følge av trening. I tillegg til vann bør det også inntas litt salter og Dette fører til at væskeopptaket går fortere. Det er viktig at utøvere innarbeider rutiner på å drikke før de blir tørste, da tørste indikerer at utøveren allerede er så dehydrert at prestasjonen påvirkes. Det anbefales derfor å innta drikke både før, under og etter trening og med jevne mellomrom. For de fleste vil det passe å drikke 0,5-1 liter pr time (avhengig av temperatur og intensitet), fordelt jevnt over økten (hvert minutt). I situasjoner hvor det er praktisk vanskelig å få til jevne drikkerutiner, bør væskeinntak skje i pausene. Under er noen gode eksempler på hva som kan inntas etter trening og konkurranse. Utøvere som finner det vanskelig å spise fast føde rett etter trening kan prøve flytende alternativer; karbohydratrike flytende måltid, hjemmelagede fruktsmoothies (en miks av frukt, melk eller yoghurt og isbiter), sjokolademelk, fruktjuice og sportsdrikker. Disse alternativene hjelper utøveren til å fylle på med energi og væske på en enkel måte. Utøvere som trener flere økter per dag bør innta karbohydrat med høy glykemisk indeks i Mat og drikke etter trening treningsøkt vil raskt bli tilbakeført ved neste måltid, dersom utøveren er i energibalanse. Tidspunkt for inntak av mat og drikke Det anbefales å innta et lite måltid raskt etter treningen, da kroppen er mest mottakelig for næringsstoffer på dette tidspunktet. Måltidet bør komme så raskt som mulig etter treningen, og helst innen en halv time. Dette er spesielt viktig for idrettsutøvere som trener eller konkurrerer to eller flere ganger per dag slik at restitusjonen optimaliseres og intensiteten kan opprettholdes på kommende økt. Et større måltid kan spises på et senere tidspunkt når det er praktisk mulig. Generelt sett tar det ca 20 timer å fylle opp glykogenlagre i muskulatur, da oppfyllingen av lagrene skjer ved en hastighet på ca 5 prosent i timen. Type og mengde mat og drikke Måltidet etter trening bør bestå av: Mat og drikke med et høyt karbohydratinnhold Mat og drikke med et moderat proteininnhold Mye væske (med litt salter dersom det ikke inntas mat) Mat og drikke som utøveren liker Under er noen gode eksempler på hva som kan inntas etter trening og konkurranse. Utøvere som finner det vanskelig å spise fast føde rett etter trening kan prøve flytende alternativer; karbohydratrike flytende måltid, hjemmelagede fruktsmoothies (en miks av frukt, eller yoghurt og isbiter), sjokolademelk, fruktjuice og sportsdrikker. Disse alternativene hjelper utøveren til å fylle på med energi og væske på en enkel måte. Utøvere som trener flere økter per dag bør innta karbohydrat med høy glykemisk indeks i Kosthold - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen Melkedråpen 2/2007 Melkedråpen 2/2007 7

5 Returadresse: TINE BA FoU Senter Pb 7 Kalbakken 0902 Oslo Nyheter fra TINE Lettere Go morgen Yoghurt Nå har TINE lansert to lettere varianter i Go morgen-serien. De inneholder kun 1,3 % fett, og kommer i to forskjellige smaksvarianter; Blåbær og Jordbær/ Markjordbær. Yoghurtene inneholder mer bær og mindre tilsatt sukker enn de andre Go morgen variantene. I tillegg inne holder müsliblandingen mer kostfiber. Fiber er med på å holde magen og fordøyelsen i orden, i tillegg til at man holder seg lengre mett. Mange nordmenn får i seg for lite fiber, og lettere Go morgen kan være med å bidra til å øke fiberinntaket. Lettere Go morgen er derfor et sunt lite måltid for de som er på farten. Müsliblandingen kan inneholde spor av nøtter. En sunnere drikk for de minste FRISKUS er nye drikker for barn. De er basert på ren fruktjuice som er tynnet ut med 30 prosent vann for å gi en mildere smak. Friskus er uten tilsatt sukker. Foreløpig finnes fruktdrikken i to smaksvarianter; appelsin/drue og eple. Begge har mild, deilig fruktsmak og inneholder alle næringsstoffene som du finner i vanlig fruktjuice. En fruktdrikk kan inngå som én av de fem frukt- og grønnsaksporsjonene som myndighetene anbefaler daglig. Tid for vinterkos Kos deg i vintermørket med en varm og spennende krydderdrikk og et hjemmebakt brød. Kaffe og varm melk kan kombineres med mørk sjokolade, kakao, juicer, krydder osv. Med en kremklatt på toppen har du en fullkommen dessert eller en kosedrikk du kan nyte med vintermørket ute og peisvarmen inne. Nybakt nøttebrød med brunost kan anbefales som tilbehør. Grovt julenøttebrød med yoghurt Ingredienser 5 dl TINE Yoghurt Naturell 1,7 dl vann 75 gr gjær 200 gr sammalt hvete, fin 200 gr sammalt hvete, grov 2 ts salt 2 ss brunt sukker ca. 600 gr hvetemel 350 gr nøttekjerner, gjerne mikset med tørkede frukter På toppen: 1 stk. sammenvispet egg 1 dl valnøttkjerner Slik gjør du Rør gjæren ut i lunken væske i foodprocessor og tilsett alt sammalt mel blandet med salt og sukker. Rør inn fint hvetemel til deigen «slipper» bollen. La deigen heve godt opp, minst 1 time. Ha deigen på melet benkeplate og elt inn nøtteog fruktmiksen videre for hånd. Form til to runde brød som legges på smurt stekeovnsplate. Etterhev brødene ca. 1/2 time eller mer. Pensle med sammenvispet egg og dryss på nøttekjerner. Stekes i stekeovnen ved 200 C, ca. 50 minutter. Dette er et meget holdbart brød som er herlig til supper, salater på ostebordet eller som kaffemat med brunost på. Brødene er også fine å fryse ned. Appelsin- og kaneldrikk Ingredienser 2 dl TineMelk 1 dl kaffe, sterk 0,5 ts kardemomme, malt 0,5 ts kanel, malt 3 ss appelsinjuice 1 ts sukker Slik gjør du Varm opp melken, ha i krydder, kaffe og appelsinjuice. Rør om. Smak til med sukker og server, gjerne med ekstra dryss krydder og/eller revet appelsinskall. TINE BA. Ansvarlig redaktør: Ernæringsrådgiver Kathrine C. Haavardsholm. Tlf e-post: kathrine.c.haavardsholm@tine.no. Innholdet i Melkedråpen kan benyttes, men angi kilde 8 Melkedråpen 2/2007

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007

Trening og kosthold. Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Trening og kosthold Bente Ovèdie Skogvang Oslo Fotballkrets 17. og 18.november 2007 Disposisjon: Hvordan henger trening og kosthold sammen? Kosthold, restitusjon og prestasjon Eksempel på et enkelt treningsopplegg

Detaljer

Sandefjord svømmeklubb

Sandefjord svømmeklubb Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Sardinsnacks 4 porsjoner

Sardinsnacks 4 porsjoner Produktguiden / Pålegg Visste du at... Sardiner er en super kilde til kalsium og omega-3. Meieriprodukter Sardinsnacks 4 porsjoner Dette trenger du 4 Finn Crisp Plus 5 wholegrains 40 g Philadelphia Light

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon

Detaljer

Kostrådene i praksis

Kostrådene i praksis Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Behov og utfordringer

Behov og utfordringer IDRETTSERNÆRING - betydning av karbohydrat for prestasjon og restitusjon Idrettsernæring behov og utfordringer i norsk toppidrett Betydning av karbohydrat for prestasjon og restitusjon Disposisjon Får

Detaljer

Huntington Det lille ekstra

Huntington Det lille ekstra Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Kosthold for bueskyttere

Kosthold for bueskyttere Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets

Detaljer

Nr. 1-2010. Mat før, under og etter trening. YT - nye treningsprodukter. Får de som trener nok proteiner? Foto: Kim Abel

Nr. 1-2010. Mat før, under og etter trening. YT - nye treningsprodukter. Får de som trener nok proteiner? Foto: Kim Abel Nr. 1-2010 YT - nye treningsprodukter Får de som trener nok proteiner? Mat før, under og etter trening Foto: Kim Abel Vi nordmenn er opptatt av å leve sunt, og 70 prosent av oss trener minst en gang i

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere

Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere Undervisningsopplegg - manual for lærere og trenere Dette er et undervisningsopplegg for unge idrettsutøvere som tar for seg mange ulike temaer innen idrettsernæring. Tanken er at du som lærer/trener/foreldre

Detaljer

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015 Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Melk Q HEL MELK Q HEL MELK Q HEL MELK 0,5 LITER Q Meieriene er den lille utfordreren som styres av forbrukeren.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Kosthold Hva er det? Middelhavskost Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,

Detaljer

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007

Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007 Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2007 Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kostholdsveiledning for syklister

Kostholdsveiledning for syklister Kostholdsveiledning for syklister Treningsprogram Kostholdsveiledning for syklister Kosthold er en faktor som er viktig for å få maks effekt av treningsarbeidet. Det finnes mange forskjellige teorier på

Detaljer

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom

Detaljer

Q-Meieriene MAI 2014

Q-Meieriene MAI 2014 Q-Meieriene MAI 2014 Det finnes bedre måter å gjøre ting på Q-Meieriene er det nytenkende meieriet, som er kjent for å være først ute med ting. Vi tenker hver dag at det finnes bedre måter å gjøre ting

Detaljer

Kosthold for skyttere

Kosthold for skyttere Kosthold for skyttere Heidi Holmlund Ernæringsfysiolog Olympiatoppen Heidi.holmlund@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing

Detaljer

Spesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp

Spesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp Spesielle ernæringsbehov ved trening og lengre løp ved Jorunn Sundgot-Borgen og Therese Mathisen Norges idrettshøgskole, seksjon for idrettsmedisin KOSTHOLD TRENING RESTITUSJON T. Mathisen., 2014 Hvordan

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen

Detaljer

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Matbilder Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Pålegg Peanøttsmør er et veldig energitett pålegg En boks Peanøttsmør inneholder 12,5 sukkerbiter og 200

Detaljer

Juniorsamling 1 2012 KL. 09.00 13.00 Sandsli lørdag 21. og søndag 22. APRIL Egen andel: kr. 100,- pr. dag: påmelding til geir.amundsen@hfk.

Juniorsamling 1 2012 KL. 09.00 13.00 Sandsli lørdag 21. og søndag 22. APRIL Egen andel: kr. 100,- pr. dag: påmelding til geir.amundsen@hfk. Juniorsamling 1 2012 KL. 09.00 13.00 Sandsli lørdag 21. og søndag 22. APRIL Egen andel: kr. 100,- pr. dag: påmelding til geir.amundsen@hfk.no Info om oljeprofilene Kegel Sport Series BOARDWALK 2435 40

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE

FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE FOREDRAG I PRESTASJONSERNÆRING FOR SPORTSKLUBBEN RYE 05.10.2013 av ernæringsfysilg Karline Skaara 1. KOSTANBEFALINGER Fr å dekke det daglige energibehvet bør disse anbefalingene følges. Anbefalingene gjelder

Detaljer

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff

Kosthold og trening. 1.0 Kroppens drivstoff Kosthold og trening Trening øker behovet for energi generelt, karbohydrater, protein, væske og jern (spesielt for jenter/kvinner som menstruerer). Det aller viktigste for at kroppen skal kunne trene mye

Detaljer

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer

Detaljer

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv

Detaljer

Smoothies. Enkle og smakfulle oppskrifter

Smoothies. Enkle og smakfulle oppskrifter Smoothies Enkle og smakfulle oppskrifter Antioksidanter Vi vet alle at frukt, bær og grønnsaker er sunt, men hvorfor? De inneholder en rekke stoffer som påvirker kroppen vår positivt. Noen av de viktigste

Detaljer

Q-Meieriene SEPTEMBER 2013

Q-Meieriene SEPTEMBER 2013 Q-Meieriene SEPTEMBER 2013 Det finnes bedre måter å gjøre ting på Q-Meieriene er det nytenkende meieriet, som er kjent for å være først ute med ting. Vi tenker hver dag at det finnes bedre måter å gjøre

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og

Detaljer

Informasjonsblad om ernæring fra TINE SA

Informasjonsblad om ernæring fra TINE SA Nr. 2-2011 Informasjonsblad om ernæring fra TINE SA Best før - fullt brukbar etter Dårligere prestasjon med lavkarbo? Sukkerarter forvirrer Foto: Kim Abel «Best før» fullt brukbar etter Vi kaster tonnevis

Detaljer

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

MINSTEN. Smoothie for 10. Gode matvaner starter tidlig

MINSTEN. Smoothie for 10. Gode matvaner starter tidlig Smoothie for 10 Rød smoothie 10 dl Yoghurt med vanilje 10 dl Syrnet melk jordbærsmak 10 dl Dypfryst bærblanding jordbær eller bringebær 5 stk Banan Mangosmoothie 6 dl Syrnet melk naturell 6 stk Mango 6

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.

Detaljer

Mat og rehabilitering

Mat og rehabilitering Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 6 Mat og drikke

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 6 Mat og drikke TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 6 Mat og drikke Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 6 beskriver ernæringens betydning for prestasjonsutviklingen.

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer