Samarbeid mellom kommunale arkivinstitusjoner INNLEDNING. Hva er en kommunal arkivinstitusjon?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeid mellom kommunale arkivinstitusjoner INNLEDNING. Hva er en kommunal arkivinstitusjon?"

Transkript

1 INNLEDNING Tittelen på mitt foredrag er samarbeid mellom kommunale arkivinstitusjoner med undertittelen hva hvordan hvorfor? Opprinnelig tenkte jeg at det kan umulig være så mye å si om dette temaet, men etter hvert syns jeg det var en bedre og bedre ide. Det er kanskje på tide å se litt nærmere på det samarbeidet som har foregått mellom kommunale arkivinstitusjoner i Norge. Hva har vi gjort, hvordan har vi gjort det og hvorfor har vi samarbeidet vil være sentrale spørsmål i dette foredraget. Jeg kommer ikke til å gi en total oversikt over alle mulige samarbeidstiltak som er gjennomført i kommunal arkivsektor de siste 20 årene eller alle typer samarbeid som kommunale arkivinstitusjoner har vært involvert i. Jeg skal gå inn på samarbeidet mellom de kommunale arkivinstitusjonene som helhet, og vise hvordan vi har skapt et solid nettverk som er godt egnet til å fange opp og sette både faglige, organisatoriske og arkivpolitiske problemstillinger på dagsorden. Men først; hvem er det som samarbeider? Hvem er vi? Hva er en kommunal arkivinstitusjon? I følge Arkivhåndboken for offentlig forvaltning 1 er en arkivinstitusjon det samme som et arkivdepot, dvs. en institusjon eller organisasjon hvor bevaringsverdig arkivmateriale oppbevares permanent. Det virker som om denne definisjonen ikke er helt forenelig med hva vi i kommunale sektor oppfatter som en arkivinstitusjon. Må virkelig en organisasjon være et arkivdepot for å kunne kalle seg arkivinstitusjon? Og - er det slik at arkivinstitusjoner ikke arbeider med problemstillinger knyttet til arkivdanning? 2 Var ikke de interkommunale arkivene 1 Fonnes, Ivar: Arkivhåndboken for offentlig forvaltning, Kommuneforlaget 2009, s Osen, Wenche Risdal: IKAene mellom barken og veden. Rapport fra fagseminaret Samarbeid mellom statsarkivene og IKA-ene, Kristiansand 2004, s. 11 1

2 arkivinstitusjoner før de ble depoter? Hva med IKAer som enda ikke er blitt arkivdepot, er ikke de arkivinstitusjoner? Definisjonen er tydeligvis altfor snever og fanger ikke opp institusjonsutviklingen i kommunal arkivsektor. I følge bokmålsordboka betyr begrepet institusjon det samme som en organisasjon, og kommer av det latinske ordet instituere som betyr oppstille, innrette, stifte eller få i stand. En kommunal arkivinstitusjon vil da rett og slett være en kommunal organisasjon som er opprettet for å arbeide med arkiv. Bjørn Bering har også påpekt i sitt foredrag Arkivinstitusjoner i endring at definisjonen som legger vekt på at en arkivinstitusjon er en organisasjon som bevarer arkiv og gjør disse tilgjengelige for brukere, er å betrakte som en minimumsdefinisjon. Arkivinstitusjoner har også andre funksjoner og oppgaver. Det viktigste er ikke om man har depottjenester på permanent basis, men at man utgjør en selvstendig organisasjon som arbeider systematisk med bevaring og tilgjengeliggjøring av kommunalt arkivmateriale. For å kunne kalle seg en kommunal arkivinstitusjon må man kunne sies å være en egen organisatorisk enhet med egen ledelse, eget arkivfaglig personale og eget budsjett. Man må ha produksjon av arkivtjenester som hovedformål, og hovedfokuset må være på kommunalt arkivmateriale. En kommunal arkivinstitusjon må naturlig nok også være eid av en eller flere kommuner. Begrepet kommunal arkivinstitusjon vil da dekke de fleste byarkiv, fylkesarkiv og interkommunale arkiv. Med dette som utgangspunkt har jeg har klart å telle til sammen 21 kommunale arkivinstitusjoner i Norge. Av disse er det 9 som er rene interkommunale arkiv, 6 er byarkiv og 6 er fylkesarkiv. Av fylkesarkivene har 4 en kommunearkivordning. De fleste KAI er blitt etablert fra midten av 1970-tallet og fram til i dag. De kommunale arkivinstitusjonene utgjør ikke en egen etat slik som det statlige Arkivverket. Vi er alle enkeltstående institusjoner, men med et utstrakt faglig samarbeid på flere 3 Bering, Bjørn: Arkivinstitusjoner i endring Upublisert foredrag, Oslo

3 områder. Vi har hatt og har stadig mye kontakt, og stor utveksling av kompetanse gjennom faglige nettverk og forskjellige samarbeidsprosjekter. Det som karakteriserer institusjonene i kommunal sektor er at vi arbeider mye med arkivdanning i tillegg til å fungere som arkivdepot, og har en nærhet til arkivskaperne som er nyttig for både bevaringsarbeidet og for arbeidet med å gi råd, veilede og lære opp forvaltningsarkivarene og andre kommuneansatte. I følgje Gudmund Valderhaug har det kommunale institusjonsmiljøet i løpet av dei siste 20 åra utvikla seg til ei dynamisk kraft i arkivlandskapet når det utvikling av nye arbeidsområder og tjenester og representerer i dag nær halvparten av dei arkivfaglige ansatte i arkivinstitusjonene. 4 Det har vært en stor vekst, men i følge arkivstatistikken for , som er utarbeidet av ABM-utvikling, har vi helt ikke nådd igjen Arkivverket i størrelsen på arkivbestand og antall ansatte. I 2008 var det 185 fast ansatte i de 23 kommunale arkivinstitusjonene som har rapportert, og 236 ansatte i det statlige Arkivverket. Vi oppbevarer hyllemeter arkivmateriale og de oppbevarer hyllemeter. Tar vi i betraktning det enorme avleveringsetterslepet som finnes i kommunal sektor - det skal avleveres store mengder papirmateriale fram til rundt og det faktum at mange IKAer relativt nylig er blitt arkivdepoter vil nok dette bildet forandre seg mye i løpet av de neste 5 til 10 årene. Hva er samarbeid? Hva betyr det å samarbeide? I følge bokmålsordboka betyr samarbeid det å arbeide i fellesskap. Går vi til synonymordboka dukker ord som kompaniskap, kooperasjon, teamwork, samspill og samvirke opp. 4 Valderhaug, Gudmund: Kommentar i Tidsskriftet Arkiv, 3. mai ABM-skrift 57: Statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2008, Oslo

4 Samarbeid er en veldig vanlig i kommunal sektor generelt. Kommunene samarbeider seg imellom enkeltvis, de samarbeider mer og mer interkommunalt og de samarbeider internasjonalt. Kommunene har lange tradisjoner for samarbeid, og slik inngår vi som kommunale institusjoner på et vis i en allerede etablert samarbeidskultur. Kommunenes interesseorganisasjon KS oppfordrer både kommuner, kommunale institusjoner, bedrifter og selskaper til å samarbeide for å yte bedre tjenester og bygge kompetanse. Jeg tror samarbeidet i KAI-miljøet er ganske unikt når det gjelder samarbeid, og det kommer av at arkivlandskapet utenfor Arkivverket i Norge er unikt. Byarkiver og mindre kommunearkiver finnes i mange land, men interkommunale arkiv er en sjeldenhet. Jeg kjenner ikke til at andre kulturinstitusjoner i Norge har en lignende type samarbeid. Eller at det finnes noen lignende samarbeidsordninger mellom kommunearkiv i andre land, i hvert fall ikke av et slikt omfang og varighet som i vårt miljø. Det vanligste er å kanalisere slikt inn i felles fag- eller profesjonsorganisasjon. Det skal visstnok finnes en type kommunearkivsamarbeid på Island. Det er der vanlig å organisere arkivfunksjonen i interkommunale løsninger. Dette gjelder både for depot og den daglige arkivtjenesten. Til sammen var det i slike arkivinstitusjoner på Island, og det er en viss grad av samarbeid dem imellom, men ikke noe organisert og formalisert. Under et besøk der i 2006 ble det utrykt ønske om et tettere faglig samarbeid på kommunenivå overfor de norske gjestene. 6 Men hva er det så vi faktisk har gjort og gjør som er så spesielt? HVORDAN OG OM HVA SAMARBEIDER VI? Det kommunale arkivmiljøet har samarbeidet mye og lenge. Vi har både hatt organisert faglig samarbeid i form av konkrete prosjekter, og mer spontant samarbeid i form av uformell kontakt og nettverksbygging på konferanser, seminarer og møter. Vi har i tillegg 6 Gjelsten, Karin: På besøk hos nære slektninger. På studietur til Borgarskjalafsafn, Reykjavíkur (Reykjavik byarkiv), upublisert rapport fra studietur til Island, Bergen

5 hatt et fagpolitisk samarbeid gjennom Ledermøtet for KAI og gjennom LLP (Landslaget for lokal- og privatarkiv). Kort oppsummert kan vi si at samarbeidet hovedsakelig har dreid seg om kompetanse- og nettverksbygging, og om å finne felles løsninger på krevende og /eller utfordrende arbeidsoppgaver. Jeg skal først gå gjennom de 3 tiltakene som jeg mener har vært de mest sentrale, og så kort nevne ytterligere 6 for å gi et bilde av hva, hvordan og hvorfor vi har samarbeidet. Det første og viktigste er det samarbeidstiltaket deltar vi på i dag nemlig den såkalte 1) KAI-konferansen (aka IKA-konferansen eller kommunearkivseminaret) Denne konferansen vi er på en noe helt unikt. Konferansen har vært en årlig happening i rundt 20 år. Til tross for at arrangementet går på rundgang har det aldri vært snakk om å avlyse eller utsette konferansen på grunn av manglende interesse eller deltakelse. IKA-seminaret eller kommunearkivseminaret, som vi kalte det tidligere, hevdes å ha røtter tilbake helt til 1987, da noen IKAer på Vestlandet møttes og diskuterte faglige problemstillinger 7. Det ble et fast årlig arrangement fra og med 1990 da det fant sted et IKAseminar på Sola. Vi har altså et slags 20 års - jubileum i år. For meg personlig var det første seminaret jeg var på Kongsberg i 1992 veldig spesielt. Det var det ene av 2 samlinger finansiert av Riksarkivaren, også byarkivene ble invitert, og der var et omfattende program. Vi fikk en innføring i grunnleggende arkivistikk og arkivterminologi, kommunal administrasjonshistorie, kommunale proveniensspørsmål, hva som finnes i eldre kommunearkiv, ordning og registrering av eldre arkiv, krav til arkivlokaler, kommunal arkivorganisering, post- og dokumentbehandling, edb og arkiv, kassasjon i kommunale arkiv, kommunale arkivnøkler, konsesjonspliktige personregistre og arkivplanlegging. Disse to samlingene dannet grunnlag for den jobben jeg skulle i gang med, 7 Nysæter, Egil: Interkommunale arkiv bakgrunn, framvekst og status. Arkivråd nr. 2/1995, s. 14 5

6 og var utrulig viktig for det tilbudet min institusjon kunne gi kommunene våre den første tiden. Uten dette hadde vi rett og slett gjort en mye dårligere jobb. Det er hovedsakelig ansatte i KAI som er deltakere på KAI-konferansen. Arkivorganisasjoner som LLP, Norsk Arkivråd og KAF har også pleide å være representert, og som regel er det noen deltakere fra Arkivverket. De er imidlertid blitt færre og færre etter som det ble flere KAI som har dekket de fleste statsarkivdistriktene. Arrangementet har vokst jevnt fra år til år i takt med institusjonsveksten. For eksempel var det 26 deltakere i Hermansverk i 1993, 42 i Tromsø i 1996, 55 i Grimstad i 1999, 65 i Balestrand i 2004, 96 på Kongsberg i 2007 og 102 i Stavanger i En jevn vekst fra rundt 20 til rundt 100 deltakere. I Trondheim i 2006 var siste gang alt foregikk i plenum. Det var 75 deltakere og vanskelig å holde spørsmålsrunder og debatt i gang. I 2007, på Kongsberg, begynte man dagens ordning med å ha parallellsesjoner. Som regel hentes det flest foredragsholdere fra egne rekker, men det hender at noen andre også får snakke. For eksempel har flere kommunale ledere, historikere eller andre forskere, ansatte i Arkivverket og representanter for forskjellige organisasjoner holdt innlegg. I år er det flere eksterne foredragsholdere enn noen gang. Noe jeg oppfatter som udelt positivt. Programmet var tidligere svært preget av problemstillinger knyttet til hvordan man håndterer ulike arbeidsoppgaver. Hvordan gjør vi det? Vi hatt mindre fokus på teoretiske problemstillinger, på arkivene som samfunnsinstitusjoner og på hvorfor. Dette er i ferd med å endre seg noe. På de tidligste konferansene gikk det faglige programmet over 3 dager med ett forskjellig emne for hver av de tre dagene, og ledermøtet var en del av programmet. En fast møtedag for forskjellige samarbeidsprosjekt ble innført i Ålesund i 2002 (ledermøtet, møte i Arkheion og møte i LLPs kommunale seksjon), og det faglige programmet ble etter dette på 2 dager. 6

7 Konferansen går på rundgang, men ingen tvinges til å ta på seg arrangementet hvis de ikke har lyst. Hvor seminaret skal arrangeres ble opprinnelig bestemt på det såkalte ledermøtet, men fra og med 2006 er dette blitt gjort i samarbeid med LLPs kommunale seksjon. Jeg tror KAI-konferansen har vært og er vårt viktigste samarbeidstiltak fordi det bidrar til å skape et miljø et fellesskap der vi kan konsentrere oss om spørsmål og problemstillinger som er særegent for vår sektor med god avstand til våre oppdragsgivere og arkivmyndighetene. Deltakelsen utvider både vår faglige og kulturelle kompetanse. Folkemusikken vi fikk oppleve på Kongsberg i 2007, er noe av det mest eksotiske jeg har hørt. Siderdrikkingen i Leikanger i 1993 var heller ikke verst! Det er særlig viktig å delta på denne konferansen når man er ny i kommunearkivmiljøet. Det har en veldig oppdraende effekt, særlig på oss som begynte våre arkivkarrierer i det statlige Arkivverket og ble lært opp der. Det tar litt tid før man blir kjent med den kommunale synsvinkel. Man blir kjent, og knytter kontakter, som senere kan bli samarbeidspartnere eller bare blir ølkompiser. Like verdifullt begge deler. Under KAI-konferansen arrangeres det også alltid et ledermøte der en representant for hver arkivinstitusjon inviteres til å delta. 2) Ledermøtet for KAI Ledermøtet for KAI ble arrangert første gang på Kongsberg høsten 1992, og kan etter det sies å være etablert som vårt øverste samarbeidsorgan selv om det har en uformell karakter. Ledermøtets form og innhold har vært mye diskutert, blant annet gjennomførte Bjørn Bering og undertegnete en utredning om framtidig organisering av KAI-samarbeidet på oppdrag fra ledermøtet i Det var stor enighet om konklusjonen som var å søke nærmere samarbeid med LLP. LLP opprettet en egen kommunal seksjon i 2001, og har siden hatt ansvaret for å organisere flere av samarbeidsprosjektene våre. 7

8 En sak om framtidig organisering av ledermøtene på KAI-konferansen ble lagt fram av Gudmund Valderhaug i Det ble enighet om at ledermøtet skal bestå i sin uformelle form og åpenhet. Ledermøtet kan ikke binde noen til en avgjørelse de ikke er enige i eller ikke har vært med på å behandle, men en samstemmig uttalelse fra ledermøtet vil være en formell uttalelse fra alle de institusjonene som deltok på møtet og vil ha tyngde. Lederen for den institusjonen som arrangerer KAI-konferansen kaller inn til møtet, og har ansvar for å sette opp saksliste og sørge for at saker blir forberedt av noen. Det er fritt fram for alle ledere å fremme saker. Mange viktige saker som krever felles holdning er blitt tatt opp på ledermøtet, og mange av de organiserte samarbeidsprosjektene er blitt diskutert og har tatt sine første steg her. Det tredje samarbeidet jeg skal nevne er ikke et tiltak, men mer å betrakte som et fenomen. I mangel av noe bedre navn har jeg kalt det 3) Nettverk for informasjons- og kompetanseutveksling Dette er et samarbeid som også er helt uformelt. Det dreier seg om den kontakt vi har med andre i KAI i det daglige ved utveksling av informasjon, råd og veiledning per telefon, e-post o.a. Det har hele tiden funnet sted en stadig utveksling av foredragsholdere til kurs og opplæringstiltak for kommuneansatte og for institusjonene. Vi spør ofte hverandre, og særlig ansatte med spisskompetanse er ettertraktete som kurs- og foredragsholdere. I det kommunale arkivmiljøet har vi alltid hatt en veldig positiv delingskultur som innebærer at vi deler og utveksler dokumenter som strategiplaner, reglementer, kursopplegg og foredragsnotater. Vi låner fra hverandre og deler med hverandre. Jeg har aldri opplevd å få avslag når jeg har etterspurt noe, for eksempel en foredragstekst eller et strategidokument, og har heller aldri sagt nei til noen. Personlig opplever jeg det som positivt når mine formuleringer dukker opp i andres tekst. Når det gjelder artikler og foredrag syns jeg 8

9 imidlertid vi kunne bli flinkere å henvise til opphavskvinne eller -mann når det gjelder tanker og formuleringer. Dette blir ikke alltid gjort. 4) Arkheion Samarbeidet om Arkheion, som er et medlemsblad for de kommunale arkivinstitusjonene i landet, begynte i Det var da 4 KAI med. I dag er vi 17 medeiere i samarbeidet. Bladet tar sikte på å være et fagtidsskrift for den kommunale arkivsektor. I begynnelsen gikk redaktøransvaret på omgang, men etter hvert ble Steinar Marvik fast redaktør i 6 år fra 2002 og til I dag deler Bård Raustøl fra IKA Vest-Agder og Inge Manfred Bjørlin fra Aust- Agder kulturhistoriske senter på oppgaven. Opprinnelig deltok 1 person fra hver institusjon i redaksjonen, men i 2009 ble dette endret. Med 17 deltakere ble møtene lange og lite konstruktive. Arkheion har nå en redaksjon på 5 personer som er valgt på det årlige eiermøtet. De KAI som er med deler likt på utgiftene og bidrar alle med artikler og stoff til bladet. 5) Elektronisk arkivplan Initiativet til et konkret prosjekt for utarbeidelse av et elektronisk system for utarbeidelse av arkivplan kom fra IKA Møre og Romsdal i 2002, men tanker og ideer omkring et nettbasert arkivplansystem var blitt tatt opp av IKA Hordaland og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane på KAI-konferansen i Bodø i kommunale arkivinstitusjoner (KAI) investerte i prosjektet både økonomisk (kr ,- per institusjon), og ved å tilføre arkivkompetanse. Datafirmaet Nexus Group AS tilførte, og eier teknologien i Arkivplan.no. Prosjektet fikk også støtte fra ABM-utvikling, noe som ga et utviklingsbudsjett på over kr. 9

10 Prosjektet ble organisert med ei referansegruppe, der alle institusjonene var representert og ei utviklingsgruppe med bestående av 7 personer. Prosjektleder var Arnt Ola Fidjestøl, leder for IKA Møre og Romsdal. Systemet sto ferdig til bruk i 2004, og 19 kommunale arkivinstitusjoner eier i dag innholdet i Arkivplan.no sammen. Tjenesten leveres i dag gjennom av et eget selskap som heter arkivplan.no as. Det arrangeres et årlig eiermøte under KAI-konferansen der alle avgjørelser om videreutvikling og andre spørsmål blir tatt. 6) earkivsamarbeidet Ideen om et samarbeidsprosjekt som senere ble til det såkalte earkivsamarbeidet, ble fremmet Jan Tore Helle på KAI-konferansen i Bodø i Han representerte da IKA Møre og Romsdal, i dag er han ansatt i Bergen byarkiv. Bakgrunnen for prosjektet var at kommuner og fylkeskommuner som offentlige organ er underlagt et felles reglement om avlevering av elektronisk informasjon til arkivdepot. Målsetningen for earkivsamarbeidet var å utveksle arkivfaglig og teknisk kompetanse for å tilrettelegge og effektivisere bevaringsarbeidet på tvers av kommune- og fylkesgrenser. earkivsamarbeidet ble etablert i 2004 og var et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom 21 kommunale arkivinstitusjoner, LLP, Riksarkivet og ABM-utvikling. Samarbeidsprosjektet ble organisert gjennom LLP, ble avsluttet i 2006 og resulterte i egne nettsider for samarbeidet der en samlet erfaringer, dokumentasjon og annet fagstoff. Det resulterte også ikke minst i rapporten Minnehåndtering. Metode for digital langtidslagring i kommunal sektor, som ble publisert av ABM-utvikling som ABM-skrift #43 i Det ble også utviklet et tilleggsprosjekt kalt OpenARMS-prosjektet som arbeidet med en løsning for forvaltning av elektronisk arkivert informasjon, herunder tilgjengeliggjøring, styring og kvalitetssikring av elektroniske arkiver. Dette prosjektet er ikke ferdigstilt. 10

11 7) Nettverk for rettighetsdokumentasjon IKA Kongsberg tok initiativ til nettverket, som ble etablert under et møte i forbindelse med KAI-konferansen i Bergen i Prosjektet hadde som utgangspunkt å få etablert et samarbeid mellom KAI om behandling av rettighetsdokumentasjon. Prosjektgruppa besto av 6 personer og ble ledet av June Wahl fra IKA Kongsberg. Prosjektet mottok kr ,- i støtte fra ABM-utvikling. Det ble opprettet en faggruppe, et nettsted for samarbeidet og det ble arrangert et fagseminar for institusjonene som deltok, i alt 19 KAI. Etter at oppstartsfasen var over overtok de 19 KAI som var med de årlige utgiftene til å drifte dette nettstedet. Aktiviteten i nettverket ble etter hvert ganske liten, og det ble stilt spørsmålstegn ved det behovet. Nettverket ble vedtatt lagt på is av ledermøtet i 2009 på grunn av laber aktivitet og interesser fra deltakende institusjoner, men nettstedet er foreløpig opprettholdt. Til slutt vil jeg nevne tre prosjekter som er av relativt ny dato. 8) Nettpublisering av digitaliserte møtebøker Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane har tatt initiativ til prosjektet "Møtebøker på nett". Målsetningen var at det i løpet av 2009 skulle det etableres en landsdekkende formidlingstjeneste for kommunale og fylkeskommunale møtebøker på internett. ABMutvikling ga kr kroner til prosjektet i 2009, og 12 KAI er med som partnere. Prosjektet har inngått en utviklingsavtale med ASTA, og den nødvendige funksjonalitet skal integreres i en kommende masseregistrerings- og digitaliseringsmodul i ASTA. Det vil da bli mulig å digitalisere og publisere kommunale møtebøker med saksregistre gjennom ASTA og Arkivportalen. Dette er en viktig formidlingstjeneste og en videreutvikling av et eksisterende tilbud hos Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. 11

12 9) KDRS KDRS (Kommunearkivinstitusjonenes digitale ressurssenter) ble stiftet i mai i år som et samvirkeforetak. Foreløpig består samarbeidet av 5 KAI, men flere har gjort vedtak om å slutte seg til samarbeidet fra og med 2011 og Opprettelsen er resultatet av en lang prosess, flere utredninger og mange møter fra 2006 og fram til i dag. KDRS skal kort fortalt gi de KAI som kjøper seg inn i samvirket støtte til å kunne drive depot for elektronisk arkiv i tråd med gjeldende regelverk. Senteret skal håndtere oppgaver som den enkelte KAI ikke klarer alene, og skal drive utviklingsarbeid. 10) Prosjekt for arkivbeskrivelser, standardisering og registreringsprinsipper Initiativet til dette prosjektet ble tatt på KAI-konferansen i Kirkenes i I februar 2010 ble det kalt inn til et arbeidsseminar på Kongsberg med temaet Kommunale depotarkiver om standardisering, begreper og brukertilgang, og 12 KAI deltok. Seminaret på Kongsberg konkluderte med å sette ned ei forprosjektgruppe som skulle utarbeide et mandat for et prosjekt for arkivbeskrivelser, standardisering og registreringsprinsipper, med bakgrunn i samtalene på seminaret. Forprosjektgruppen besto av 5 personer og ble ledet av Inge Manfred Bjørlin (AAks). I tillegg til å utarbeide forslag til mandat for en prosjektgruppe utførte også forprosjektgruppen en kartlegging blant KAI angående eksisterende arkivskaper- og arkivbeskrivelser og bruk av kategorier i ASTA. Denne kartleggingen var grunnlagsdokument for prosjektgruppen i oppstarten av deres arbeid. Resultatet av gruppas arbeid ble lagt fram for ledermøtet i går, og det ble vedtatt å sette i gang et prosjekt i samsvar med forslaget til mandat. Alle KAI som var representert var villige til å bidra med personale og økonomiske ressurser, men det vil også bli søkt prosjektmidler fra ABM-utvikling. 12

13 De forannevnte tiltak er samarbeidsprosjekter som alle har hatt som mål å involvere alle KAI så langt som det er interesse for det. Flere avprosjektene har begynt i det små med noen få institusjoner, og så har flere kommet med etter hvert. Et annet viktig samarbeid er samarbeidet om utvikling og drift av registrerings- og katalogiseringssystemet ASTA som har foregått i regi av LLP og i samarbeid med Riksarkivet. LLP er en viktig organisasjon for det kommunale arkivmiljøet, men er strengt tatt ikke et samarbeidsprosjekt bare oss i mellom. LLP har også medlemmer som er kommuner, museer og private virksomheter, og har også som formål å arbeide for privatarkivfeltet. HVORFOR SAMARBEIDER VI? Hvorfor samarbeider vi så mye? Står det i noen utredninger eller stortingsmeldinger at vi skal gjøre det? Forventer norske arkivmyndighetene at vi gjør det? Må vel bare svare nei på begge disse spørsmålene. Jeg har imidlertid et bestemt inntrykk av at våre oppdragsgivere, kommunene, syns det er naturlig og forventer det. Jeg tror hovedårsaken til det utstrakte samarbeidet ligger i det faktum at vi opprinnelig var få og små institusjoner. Det var fornuftig og ressursbesparende å samarbeide om ting vi var nødt til å gjøre uansett. Dessuten er KAI-miljøet et ungt, idérikt og vitalt miljø som er interessert i å lære av andre. En annen årsak til at vi har fortsatt med stadig nye samarbeidsprosjekter er at vi faktisk får det til. Vi klarer å samarbeide. Noe av grunnen til at vi får det til ligger antakelig at vi utgjør det nyere organisasjonsteori kaller et ekte nettverk. I ekte nettverk finnes det ingen struktur fordi alle har like stor anledning til å ha kontakt og en åpen relasjon til de andre deltakerne. 13

14 Den organisatoriske motpolen til dette er de strukturelle nettverk som er hierarkiske. 8 Vår styrke er at vi har en ikke-hierarkisk samarbeidsform, og at alle som deltar har en stemme. Det er mitt inntrykk er at samarbeidet har vært preget av stor grad av tillit og respekt, med få åpne interessemotsetninger og konflikter. En tredje årsak ligger i behovet for å bli synliggjort som viktige og sentrale samfunnsinstitusjoner. KAI-miljøet at preget av stor entusiasme på kommunearkivenes vegne, og de fleste av oss er overbevist om at Norge trenger våre synspunkter. At våre erfaringer med kommunale arkiv, organisasjoner og arbeidsmåter er viktig for utformingen av nasjonal politikk. Vi er en stor og voksende sektor som trenger å bli hørt og sett. Vi må synliggjøre de enorme oppgavene det er å ta vare på, tilgjengeliggjøre og formidle kommunale arkiver gjennom å stå sammen. Graden av deltakelse og engasjement varierer fra KAI til KAI og fra prosjekt til prosjekt/tiltak. Det kan virke som om IKAene har vært de meste ivrige pådriverne for nye prosjekter. Det kan komme av måten vi er organisert på. IKAene var i utgangspunktet mindre institusjoner og er selv resultater av en dugnad/et samarbeidstiltak og finner det kanskje derfor mer naturlig å søke sammen for å møte utfordringer. IKAene inngår heller ikke på samme måte som byarkivene og fylkesarkivene i eiernes planverk og strategier på kulturområdet. Vi har lengre avstand til eierne, og dette er i noen sammenhenger negativ - i andre sammenhenger positivt. Finnes det problematiske sider ved samarbeidet? Det kan oppfattes som problematisk at ikke alle KAI deltar i samarbeidet. I følge organisasjonsteorien vil samarbeidet få større legitimitet og gyldighet jo flere som deltar. 8 Andersen, Jon Aarum: Organisasjonsteori. Fra argument og motargument til kunnskap. Universitetsforlaget 2009, s

15 Hvor effektivt et samarbeid er påvirkes igjen av den legitimitet det har. Ved høy legitimitet er det større sjanse for at organisasjonen blir effektiv i forhold til målene. 9 For å få flere med i de enkelte prosjektene må det brukes mer tid på informasjon, og vi må alltid sørge for at alle prosesser er åpne og demokratiske. Det kan ikke være slik at hvis en institusjon ikke kan stille på et møte mister denne institusjonen innflytelse over viktige avgjørelser. Også våre andre samarbeidskanaler LLP og nå også den nye faggruppen for arkivering og saksbehandling som er etablert av KS IKT-forum, må ta informasjonsbehovet mer på alvor for å forbedre samhandling og for reelt å bli representanter for hele KAI-miljøet. Skal vi oppleve at disse organisasjonene taler vår sak, må vi få vite at de gjøre det. Nettsider, e-post, utsendelse av møtereferater og informasjon om aktiviteter må jevnlig sendes ut til hele KAImiljøet. Noen har enkelte ganger tatt til orde for at vi burde etablere et slags over-kai, og vi kan se en tendens på arkivfeltet som helhet i retning av en økende nasjonalisering av krevende oppgaver. Dette er noe vi skal tenke nøye igjennom. Det kan ha negative virkninger for KAImiljøet og det regionale arkivarbeidet. Vi skal være forsiktige med å skape for stor avstand mellom kommunene som er våre oppdragsgivere og den instansen der tjenestene blir produsert. Synlighet og konkrete resultater er viktige for eierne og for viljen til å finansiere våre aktiviteter. Nasjonale løsninger skal aldri true den enkelte KAI sine oppgaver og eksistens. Hva kan og bør vi samarbeide mer om? Her skal jeg være helt kort. 9 Andersen, Jon Aarum: Organisasjonsteori. Fra argument og motargument til kunnskap. Universitetsforlaget 2009, s

16 For det første bør vi har mer faglig politisk samarbeid for å synliggjøre kommunearkivenes samfunnsmessige betydning både gjennom LLP, og nå også KS IKT-forum og faggruppen for arkivering og saksbehandling. Informasjonsarbeidet og kontakten mellom representantene og resten av miljøet må imidlertid forbedres. For det andre bør vi samarbeide om forsknings- og utviklingsarbeid. Det er et stort behov for arkivundersøkelser og mer teori og metodeutvikling på alle arbeidsfelt. For eksempel er det helt nødvendig for å kunne håndtere elektronisk arkivmateriale og for å drive godt og reflektert arkivformidlingsarbeid. For det tredje burde vi orientere oss mot mer internasjonal samarbeid. Gjennom å besøke andre kommunearkiver, deltakelse på internasjonale konferanser og ved å invitere utenlandske foredragsholdere for eksempel til KAI-konferansen kan vi lære mye. De fleste andre land har for eksempel en langt sterkere formidlingstradisjon enn den vi har i Norge. Vi har også noe å lære bort og herved oppfordres dere til å tenke på å holde foredrag eller innlegg på internasjonale konferanser eller møter for å synliggjøre KAI-miljøet i det internasjonale arkivlandskapet. Et veldig bra tema ville for eksempel være arkivplanarbeidet og arkivplan.no. KONKLUSJON Etter å ha sett litt nærmere på samarbeidet mellom oss er jeg blitt veldig optimistisk på de kommunale arkivinstitusjonenes vegne. Vi står fram som endringsvillige og fleksible i forhold til nye utfordringer. Vi har en kultur for å samarbeide og for å hjelpe hverandre. Gjennom den vekst vi kommer til å oppleve i antall avleveringer, arkivbestand, antall ansatte og etterspørsel av tjenester fra publikum og fra kommunene vil vi få slik tyngde i all statistikk at det blir umulig å overse oss. Vår tid kommer, og våre synspunkter kommer til å bli vektlagt. Hadde vi oppnådd det samme uten samarbeid eller bare samarbeid mellom noen få? Nei, det tror jeg ikke. 16

17 Skal vi fortsette å samarbeide? Svaret er selvfølgelig ja! Det er vel ingen bombe å påstå at samarbeidet i den kommunale arkivbevegelsen er kommet for å bli! Samarbeidet vårt er ikke satt sammen og utformet en gang for alle. Det må hele tiden utvikles videre gjennom nye prosjekter og i nye former. Samarbeidet vårt dannes ut fra både eksterne og interne behov, og ved å samarbeide over tid utvikles en organisasjonskultur som har betydning for hvordan arbeidet utføres, hvordan relasjonene til omgivelsene blir og hvordan de interne forhold mellom samarbeidspartene blir. 10 Min konklusjon er derfor er det viktig at det finnes KAI, og at vi samarbeider om å bevare, sikre og tilgjengeliggjøre kommunale arkiv i all evighet. Takk! 10 Andersen, Jon Aarum: Organisasjonsteori. Fra argument og motargument til kunnskap. Universitetsforlaget 2009, s

Arkivplan.no. En innføring

Arkivplan.no. En innføring Arkivplan.no En innføring Bakgrunn Arkivforskriften - 2-2. Eit offentleg organ skal til kvar tid ha ein ajourført samleplan, ein arkivplan, som viser kva arkivet omfattar og korleis det er organisert.

Detaljer

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Informasjonsmøte Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Det statlige arkivverket Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv.,

Detaljer

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innlegg på Kongsberg 1. mars 2006 Hilde Elvine Bjørnå, IKA Troms SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innledning IKA Troms ble etablert i 1992. 22 av 25 primærkommuner deltar i ordningen.

Detaljer

Drammen 28. januar 2016

Drammen 28. januar 2016 ÅRSMELDING 2015 Drammen 28. januar 2016 Landslaget for lokal- og privatarkiv c/o Bergen byarkiv Postboks 7700 5020 Bergen Tom Oddby styreleder 1 Oppsummering av LLPs aktiviteter i 2015 Administrasjon Økonomi:

Detaljer

Forprosjekt for arkivbeskrivelser, standardisering og. Inge Manfred Bjørlin KAI-konferansen, Kristiansand, 08.09.2010

Forprosjekt for arkivbeskrivelser, standardisering og. Inge Manfred Bjørlin KAI-konferansen, Kristiansand, 08.09.2010 Forprosjekt for arkivbeskrivelser, standardisering og registreringsprinsipper Inge Manfred Bjørlin KAI-konferansen, Kristiansand, 08.09.2010 Prosjektmedlemmer Inge Manfred Bjørlin, AAks(leder) Arne Skivenes,

Detaljer

Kontaktkonferansen 2012 Stavanger 31. mai 2012

Kontaktkonferansen 2012 Stavanger 31. mai 2012 Kontaktkonferansen 2012 Stavanger 31. mai 2012 Kommunearkivinstitusjonenes Digitale RessursSenterSA et nasjonalt kommunesamarbeid Tor Eivind Johansen, daglig leder KDRS Nasjonalt digitalt arkivsamarbeid

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010)

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor Dokument 3:13 (2009 2010) Presentasjon for Norsk Arkivråd Region Øst, 4. november 2010 Bakgrunn ABM-meldingen

Detaljer

Tenkte å si litt om...

Tenkte å si litt om... Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Tenkte å si litt om... Hva en arkivplan er? Hvordan den er hjemlet? Oppbygging og strukturering av arkivplaner

Detaljer

Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS

Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Arkivplanlegging hva, hvorfor og hvordan Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Tenkte å si litt om... Hva en arkivplan er? Hvordan den er hjemlet? Oppbygging og strukturering av arkivplaner

Detaljer

Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007

Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007 Handlingsplan for Interkommunalt Arkiv Nordland (IKAN) 2006-2007 Målsettinger og tiltak for arbeidet fremover: Handlingsplanen skisserer hovedoppgavene for IKAN i tråd med vedtektene og de føringer IKANs

Detaljer

Referat fra SAMDOK-møte Strategigruppe Kommunale arkiv

Referat fra SAMDOK-møte Strategigruppe Kommunale arkiv Referat fra SAMDOK-møte Strategigruppe Kommunale arkiv Dato: 31. oktober 2014 Sted: IKA Kongsberg Til stede: Forfall: Gunn Sværen (Norsk Arkivråd/NA), Harriet Marie Terjesen (KS), Tom Oddby (LLP), Ingrid

Detaljer

DEN DIGITALE TIDSALDER

DEN DIGITALE TIDSALDER DEN DIGITALE TIDSALDER Riksarkivar Inga Bolstad 2. juni 2015 Innhold Utfordringer i dag Status helhetlig samfunnsdokumentasjon Hvorfor helhetlig samfunnsdokumentasjon Status: analogt arkivmateriale Status:

Detaljer

Prosjektramme. Muligheter for programutvikling og for kompetansebygging i arkivmiljøene etter ordinær prosjektslutt

Prosjektramme. Muligheter for programutvikling og for kompetansebygging i arkivmiljøene etter ordinær prosjektslutt Dias-prosjektet Muligheter for programutvikling og for kompetansebygging i arkivmiljøene etter ordinær prosjektslutt Prosjektramme Gjennomføres av Riksarkivaren i samarbeid med Bergen byarkiv, Oslo byarkiv,

Detaljer

Bergen 20. februar 2015

Bergen 20. februar 2015 ÅRSMELDING 2014 Bergen 20. februar 2015 Landslaget for lokal- og privatarkiv Adresse: c/o Bergen byarkiv Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen Karin Gjelsten styreleder Oppsummering av LLPs aktiviteter

Detaljer

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg SAMDOK helhetlig samfunnsdokumentasjon SAMDOK Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg Tema Arkivmeldingens føringer

Detaljer

Riksarkivarens veiledning i Interkommunalt samarbeid. Anna Malmø-Lund, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet

Riksarkivarens veiledning i Interkommunalt samarbeid. Anna Malmø-Lund, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet Riksarkivarens veiledning i Interkommunalt samarbeid Anna Malmø-Lund, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet 1 Veiledningen Riksarkivarens Rapporter og retningslinjer nr. 23 Ligger tilgjengelig

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010)

Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor. Dokument 3:13 (2009 2010) Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor Dokument 3:13 (2009 2010) Presentasjon for IKA Rogaland 18. november 2010 Bakgrunn ABM-meldingen (1999):

Detaljer

Tilsyn med arkiv i kommunal sektor funn og erfaringer. http://www.clipartbest.com/clipart-ntx8gdanc

Tilsyn med arkiv i kommunal sektor funn og erfaringer. http://www.clipartbest.com/clipart-ntx8gdanc Tilsyn med arkiv i kommunal sektor funn og erfaringer http://www.clipartbest.com/clipart-ntx8gdanc Synnøve Østebø og Ine Fintland, 21.05.2015 Tilsyn hvilken rolle har Arkivverket? Arkivverket Består av

Detaljer

Kommunereformen arkivmessige utfordringer. Anne Mette Dørum, spesialrådgiver KS Norsk arkivråd 17. mars 2015

Kommunereformen arkivmessige utfordringer. Anne Mette Dørum, spesialrådgiver KS Norsk arkivråd 17. mars 2015 Kommunereformen arkivmessige utfordringer Anne Mette Dørum, spesialrådgiver KS Norsk arkivråd 17. mars 2015 Innbyggerforventninger til forvaltningen: Tilbyr de tjenestene jeg har behov for, krav på og

Detaljer

Bergen 22.05.12. LLP takker for muligheten for å levere innspill til Kulturutredningen 2014, og takker for utsatt frist til 22. mai.

Bergen 22.05.12. LLP takker for muligheten for å levere innspill til Kulturutredningen 2014, og takker for utsatt frist til 22. mai. Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) Live Nermoen Kulturutredningen 2014, Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Live.Nermoen@kud.dep.no Vår ref. KG 2012 015 Bergen 22.05.12 LANDSLAGET FOR

Detaljer

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet

Detaljer

Grunn til bekymring?

Grunn til bekymring? Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, kontaktkonferansen i Loen 24.4.2013 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv -

Detaljer

Kvenske brev, el-arkiv og arkivformidling. FOU-arbeid i Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) KAFF-seminar 20. og 21.

Kvenske brev, el-arkiv og arkivformidling. FOU-arbeid i Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) KAFF-seminar 20. og 21. Kvenske brev, el-arkiv og arkivformidling. FOU-arbeid i Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) KAFF-seminar 20. og 21. mai 2008 Edsformular fra Talvik 1747 På denne tiden måtte innvandrere fra andre

Detaljer

LLP JUBILEUMSSEMINAR 24. April 2012 Tor Eivind Johansen

LLP JUBILEUMSSEMINAR 24. April 2012 Tor Eivind Johansen LLP JUBILEUMSSEMINAR 24. April 2012 Tor Eivind Johansen Gratulere med 25 års jubileum! Kommunearkivinstitusjonenes Digitale RessursSenter SA et nasjonalt kommunearkivsamarbeid Tor Eivind Johansen, daglig

Detaljer

Har vi bruk for LLP? Kjetil Reithaug Arkivsjef ved Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA. Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA)

Har vi bruk for LLP? Kjetil Reithaug Arkivsjef ved Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA. Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA) Har vi bruk for LLP? Kjetil Reithaug Arkivsjef ved Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Eller: Trenger vi LLP? Kan du overraske forsamlingen med å snakke pent om LLP, og si at JA vi har bruk for

Detaljer

Samdok. Samdok og. Arkiv i e-forvaltning. KDRS-samling 14. november 2013. Arkiv i e-forvaltning. Hans Fredrik Berg, Riksarkivet http://samdok.

Samdok. Samdok og. Arkiv i e-forvaltning. KDRS-samling 14. november 2013. Arkiv i e-forvaltning. Hans Fredrik Berg, Riksarkivet http://samdok. Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok og Arkiv i e-forvaltning DELPROSJEKT Arkiv i e-forvaltning KDRS-samling 14. november 2013 Hans Fredrik Berg, Riksarkivet http://samdok.com Innhold Bakgrunn Riksrevisjonens

Detaljer

Kommunearkivinstitusjonenes Digitale RessursSenter SA (KDRS) Status for arbeidet

Kommunearkivinstitusjonenes Digitale RessursSenter SA (KDRS) Status for arbeidet Kommunearkivinstitusjonenes Digitale RessursSenter SA (KDRS) Status for arbeidet KAI-konferansen 2011, Drammen Tor Eivind Johansen, daglig leder Utfordringen - Digitale arkiver Kommunearkivinstitusjonene

Detaljer

Strategi for bruk av sosiale medier

Strategi for bruk av sosiale medier Strategi for bruk av sosiale medier Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Arkiv i Nordland, arkivlederseminar Bodø 27.11.2012 Tom Oddby, tom.oddby@drmk.no 3204 6699/9204 5612 Drammen byarkiv - Kommunearkiv

Detaljer

Bergen 14. februar 2014

Bergen 14. februar 2014 ÅRSMELDING 2013 Bergen 14. februar 2014 Landslaget for lokal- og privatarkiv Adresse: c/o Bergen byarkiv Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen Karin Gjelsten styreleder Oppsummering av LLPs aktiviteter

Detaljer

Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn

Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn Arkivverkets tilsynsvirksomhet praksis og utfordringer Om tilsyn Kort oppsummering av statsarkivets tilsyn herunder litt om kvalitetssikring Om ny strategi for Arkivverkets tilsyn 1 Kort om Arkivverket

Detaljer

KAI-konferansen Innblikk i KDRS digitalt depot løsning og arbeidsflyt 16. september 2015 Arendal

KAI-konferansen Innblikk i KDRS digitalt depot løsning og arbeidsflyt 16. september 2015 Arendal KAI-konferansen Innblikk i KDRS digitalt depot løsning og arbeidsflyt 16. september 2015 Arendal Kommunearkivinstitusjonenes Digitale Ressurssenter SA et nasjonalt kommunesamarbeid Tor Eivind Johansen,

Detaljer

Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) høring, Stortingsmelding om arkiv (kommunale og lokale arkivinstitusjoner)

Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) høring, Stortingsmelding om arkiv (kommunale og lokale arkivinstitusjoner) Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) høring, Stortingsmelding om arkiv (kommunale og lokale arkivinstitusjoner) Stortingsmeldingen om arkiv som ble lagt fram 9. november 2012 bød på store skuffelser

Detaljer

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum

Statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i bibliotek og museum Statistikk for og arkiv i bibliotek og museum Statistikken i korte trekk Totalt er det pr 2014 bevart 504 925 hyllemeter arkiv i norske, bibliotek og museer. 468 059 hyllemeter av disse, eller 93 %, blir

Detaljer

STORTINGSMELDING OM ARKIV - ST.MELD. 7 (2012-2013) - FRÅSEGN

STORTINGSMELDING OM ARKIV - ST.MELD. 7 (2012-2013) - FRÅSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201301707-1 Arkivnr. 600 Saksh. Aune, Anne Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.-21.02.2013 STORTINGSMELDING

Detaljer

Årsmelding for IKAN. Evenes. Lødingen. Steigen. Sørfold. Røst Bodø. Gildeskål. Saltdal. Meløy. Lurøy. Vega. Grane. Andøy. Øksnes. Tjeldsund.

Årsmelding for IKAN. Evenes. Lødingen. Steigen. Sørfold. Røst Bodø. Gildeskål. Saltdal. Meløy. Lurøy. Vega. Grane. Andøy. Øksnes. Tjeldsund. Andøy Årsmelding for IKAN Øksnes Vestvågøy Flakstad Moskenes Værøy Bø Vågan Hadsel Steigen Sortland Tjeldsund Evenes Lødingen Ballangen Hamarøy Tysfjord Narvik Røst Bodø Sørfold Fauske Gildeskål Meløy

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2013-2016

HANDLINGSPLAN 2013-2016 HANDLINGSPLAN 2013-2016 1. Innledning Handlingsplanen er utarbeidet for å vise hva som er overordnete mål og retningslinjer for driften av Interkommunalt arkiv Troms IKS i perioden 2013-2016. I planen

Detaljer

Tilsyn med arkiv i kommunal sektor

Tilsyn med arkiv i kommunal sektor Tilsyn med arkiv i kommunal sektor Synnøve Østebø og Ine Fintland, 27.05.2014 Tilsyn hvilken rolle har Arkivverket? Arkivverket Består av Riksarkivet, 8 statsarkiv; Tromsø, Trondheim, Hamar, Oslo, Kongsberg,

Detaljer

Kommunearkivkonferansen, Oslo

Kommunearkivkonferansen, Oslo Kommunearkivkonferansen, Oslo 15.2.2011 kari.remseth@ika-trondelag.no KS faggruppe for dokumentasjon og arkiv Strategi og satsingsområder Agenda Bakgrunn for etablering av faggruppe Deltakere Visjon Mandat

Detaljer

Så til en annen del av digitaliseringsarbeidet jeg håper meldingen vil gripe tak i:

Så til en annen del av digitaliseringsarbeidet jeg håper meldingen vil gripe tak i: God dag. Jeg takker så meget for å ha blitt invitert til å holde en innledning på 15 minutter sett fra ståstedet til det kommunale og interkommunale arkiv som det heter fra departementet. Først, og dette

Detaljer

Modernisering av Arkivplan.no

Modernisering av Arkivplan.no Modernisering av Arkivplan.no Forbedring av skjemaet for registrering av arkivsystemer i Arkivplan.no Sigve Espeland IKA Rogaland Begrepet arkivplan? Begrepet har endret seg opp igjennom tidene. I begrepet

Detaljer

VEFSN KOMMUNE. Asle H Tveiti Kommunearkivar

VEFSN KOMMUNE. Asle H Tveiti Kommunearkivar Asle H Tveiti Kommunearkivar EDB-kandidat ved EDB-skolen Arkivakademiet Arbeidet ca 22 år i Forsvaret - hvorav 3 år som arkivar Regional arkivar AiN i Sandnessjøen i 1994-95 Kommunearkivar i Vefsn kommune

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon Bevarte og tilgjengeliggjorte privatarkiv i Norge status, samhandling for bevaring DELPROSJEKT Privatarkiv Fokus: SAMDOK Ellen Røsjø Privatarkiv? Privat sektor - privatarkiv:

Detaljer

Presentasjon av SAMDOK prosjektet: Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 2010. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS

Presentasjon av SAMDOK prosjektet: Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 2010. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Presentasjon av SAMDOK prosjektet: Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 2010 Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Før jeg begynner husk stikkordet KVALIFISERT ESTIMAT SAMDOK PROSJEKTET

Detaljer

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013

Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet: Virksomhetsrapport for 2013 Byarkivet er arkivdepot for Tromsø kommunes historiske arkiver. Vi tar imot arkivmateriale som er eldre enn 20 år, men også yngre materiale som har gått ut av aktivt

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Stortingsmelding om arkiv -kva no? Geir Håvard Ellingseter, nestleder Norsk Arkivråd

Stortingsmelding om arkiv -kva no? Geir Håvard Ellingseter, nestleder Norsk Arkivråd Stortingsmelding om arkiv -kva no? Geir Håvard Ellingseter, nestleder Norsk Arkivråd Hva er Norsk Arkivråd? Landets største arkivfaglige interesseorganisasjon For alle som arbeider med eller er interessert

Detaljer

INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS (IKAT) ÅRSMELDING 2013. Innhold:

INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS (IKAT) ÅRSMELDING 2013. Innhold: INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS (IKAT) ÅRSMELDING 2013 Innhold: INNLEDNING... s. 1 DELTAKERE... s. 1 ÅRSMØTE... s. 1 STYRET... s. 1 ADMINISTRASJON... s. 2 ØKONOMI... s. 3 ARBEID FOR DELTAKERNE... s. 4 ARBEID

Detaljer

Krav til arkivkunnskap i kommunene

Krav til arkivkunnskap i kommunene Krav til arkivkunnskap i kommunene Av Harald Lindbach Kommunenes arkivtjeneste har gjennomgått stor forandring i de senere årene. Mens det før var alminnelig med en desentralisert arkivtjeneste der nærhet

Detaljer

Hva driver NA med og hva kan arkivarenes rolle i omorganiseringer innebære? Marianne Høiklev Tengs, styreleder

Hva driver NA med og hva kan arkivarenes rolle i omorganiseringer innebære? Marianne Høiklev Tengs, styreleder Hva driver NA med og hva kan arkivarenes rolle i omorganiseringer innebære? Marianne Høiklev Tengs, styreleder 17.april 2015 Norsk Arkivråd - Landets største arkivfaglige interesseorganisasjon - Åpen for

Detaljer

Arkiv i interkommunale samarbeidsordninger

Arkiv i interkommunale samarbeidsordninger Arkiv i interkommunale samarbeidsordninger Interkommunale samarbeid En god og effektiv måte å løse oppgaver på - men til hvilken pris? Samarbeidsordninger a) interkommunalt selskap b) samarbeid etter kommunelovens

Detaljer

En presentasjon av SAMDOK prosjektet: Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 2010. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS

En presentasjon av SAMDOK prosjektet: Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 2010. Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS En presentasjon av SAMDOK prosjektet: Digitalt skapt materiale i kommunal sektor 1985 2010 Sigve Espeland Interkommunalt Arkiv i Rogaland IKS Før jeg begynner husk stikkordet: KVALIFISERT ESTIMAT SAMDOK

Detaljer

ÅRSMELDING FOR LLP 2011

ÅRSMELDING FOR LLP 2011 Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) ÅRSMELDING FOR LLP 2011 Landslaget for lokal- og privatarkiv Adresse: c/o Bergen byarkiv Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen Oppsummering av LLPs aktiviteter

Detaljer

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar

10. Arkiv. Riksarkivet og statsarkiva. 17 000 lesesalbesøk ved dei statlege arkiva. Utlån til arkivinstitusjonar og andre institusjonar 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet, åtte statsarkiv og Samisk arkiv. Nær 53 000 arkivstykke blei utleverte ved desse arkivinstitusjonane i 2009. Totalt

Detaljer

Kontaktkonferansen 2015

Kontaktkonferansen 2015 Kontaktkonferansen 2015 Orientering pr mars 2015 Anne Overland, daglig leder IKA Trøndelag Orientering pr mars 2015 SAMDOK=samla samfunnsdokumentasjon For 2015 har strategigruppene valgt ut totalt 12 områder

Detaljer

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. Kontaktkonferansen 2014 IKA Trøndelag 21. mai Kari Frodesen

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. Kontaktkonferansen 2014 IKA Trøndelag 21. mai Kari Frodesen SAMDOK Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon Kontaktkonferansen 2014 IKA Trøndelag 21. mai Kari Frodesen Tema Strategi 2014 2017 Samdok bakgrunn og status Signalprosjekt 2015 Prioriteringer

Detaljer

Digitalisering for kassasjon. Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir?

Digitalisering for kassasjon. Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir? Kan digitale kopier erstatte originalmateriale på papir? Ivar Fonnes 28.04.2011 Bakgrunn: KS1-analyse 2010-2011. Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst og digitaliseringsutfordringer. Fra mandatet (KUD/FIN):

Detaljer

Stat og kommune ansvarsdeling og samspill

Stat og kommune ansvarsdeling og samspill Stat og kommune ansvarsdeling og samspill Bjørn Bering, 11.11.2015 1 Riksarkivarens tre roller 1. Myndighet a) faglige standarder og retningslinjer b) inspeksjon og kontroll c) spesifikke oppgaver i henhold

Detaljer

Bevaring av nettsider

Bevaring av nettsider Bevaring av nettsider Hans Knut Trælhaug Riksarkivet Norsk Arkivråd, 28. oktober 2010 1 Arkivloven formålet med arkivloven ( 1) er å sikre arkiv som o har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til inngåelse av medeierskap i interkommunalt arkiv - IKA Trøndelag Arkivsaksnr.: 08/5583

Saksframlegg. Trondheim kommune. Forslag til inngåelse av medeierskap i interkommunalt arkiv - IKA Trøndelag Arkivsaksnr.: 08/5583 Saksframlegg Forslag til inngåelse av medeierskap i interkommunalt arkiv - IKA Trøndelag Arkivsaksnr.: 08/5583 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar at Trondheim kommune fremsetter søknad om medeierskap

Detaljer

Saksframlegg. ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006

Saksframlegg. ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006 Saksframlegg ØKT AREALBEHOV VED TRONDHEIM BYARKIV OG ENDREDE FORUTSETNINGER FOR ETABLERING AV ABM-SENTER Arkivsaksnr.: 04/2006 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag om at

Detaljer

ARKIV I KOMMUNEREFORMEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER

ARKIV I KOMMUNEREFORMEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER ARKIV I KOMMUNEREFORMEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER Anna Malmø-Lund 16. september 2015 Utfordringene noen dystre tall KS: 180-200 systemer i en gjennomsnittelig kommune SAMDOK-rapport 2014: min 12 675 bevaringsaktuelle

Detaljer

Dannelsen av IKA Opplandene. Svein Amblie Fylkesarkivet 26. mai 2008

Dannelsen av IKA Opplandene. Svein Amblie Fylkesarkivet 26. mai 2008 Dannelsen av IKA Opplandene Svein Amblie Fylkesarkivet 26. mai 2008 Historikk i stikkord Hva og hvem er fylkesarkivet? Målet om dannelsen av et IKA strekker seg mange år tilbake. Målet den første tida

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490613 Innsendt 14.10.2011 16:07:20

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490613 Innsendt 14.10.2011 16:07:20 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 490613 Innsendt 14.10.2011 16:07:20 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder

Detaljer

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo.

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo. Samarbeid om KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE Avtaleinngått7. mars2001mellom ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo og Riksarkivet,Oslo Avtaleninneholderåtte siderog

Detaljer

Statistikk for kommunale arkivtjenester 2014

Statistikk for kommunale arkivtjenester 2014 Statistikk for kommunale arkivtjenester 2014 Om statistikken Riksarkivarens statistikk for kommunale arkivtjenester retter seg mot arkivholdet i kommunal sektor. Undersøkelsen startet opp i 2010, og er

Detaljer

Revidering av lover med betydning for arkiv

Revidering av lover med betydning for arkiv Revidering av lover med betydning for arkiv v/sveinung Meyer Svendsen rådgiver Arkiv i Nordland 24. April 2014 Foto: Peter Hamlin Tre tema 1. Offentleglova skal evalueres (og trolig revideres). 2. Arkivlova

Detaljer

Informasjon om tilsynsarbeidet i Møre og Romsdal

Informasjon om tilsynsarbeidet i Møre og Romsdal Informasjon om tilsynsarbeidet i Møre og Romsdal Om tilsyn og rammene for disse Fokusområder i tilsynsarbeidet Hovedutfordringen! Hvordan unngå å få avvik praktiske tips Kontaktkonferanse IKA Møre og Romsdal,

Detaljer

INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS (IKAT) ÅRSMELDING 2014. Innhold:

INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS (IKAT) ÅRSMELDING 2014. Innhold: Godkjent i årsmøte 15. april 2015 INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS (IKAT) ÅRSMELDING 2014 Innhold: INNLEDNING... s. 1 DELTAKERE... s. 1 ÅRSMØTE... s. 1 STYRET... s. 1 ADMINISTRASJON... s. 2 ØKONOMI... s. 4 ARBEID

Detaljer

Vedlikehold og langtidslagring av elektronisk arkivmateriale

Vedlikehold og langtidslagring av elektronisk arkivmateriale Vedlikehold og langtidslagring av elektronisk arkivmateriale Foredrag på IKATs kontaktseminar 2004 av arkivsjef Hilde E. Bjørnå, IKAT Innhold Hva innebærer vedlikehold og langtidslagring? Bevaring og sikring

Detaljer

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert?

I et altfor bredt sveip over fortid og nåtid, kan det være greit å begynne med nåsituasjonen. Hvem er Telemarksarkivet og hvordan er vi organisert? Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida Det er ikke hverdagslig at det startes en ny arkivinstitusjon; det er ikke hverdagslig at museer utvikler permanente driftsorganisasjoner

Detaljer

Er du rede til å stå for dine handlinger? Kjetil Reithaug statsarkivar i Kristiansand

Er du rede til å stå for dine handlinger? Kjetil Reithaug statsarkivar i Kristiansand Er du rede til å stå for dine handlinger? Kjetil Reithaug statsarkivar i Kristiansand Powerpointbilde nummer en Tips: Begynn med en vits Debatt? Debattinnlegg Rådmennenes skjulte milliongjeld Debattinnlegg?

Detaljer

Samdok samla samfunnsdokumentasjon

Samdok samla samfunnsdokumentasjon Samdok samla samfunnsdokumentasjon RAPPORT 2014 PRIORITERT OPPGAVE Privatarkiv () Metodikk for bestandsanalyse og samfunnsanalyse for privatarkiv Utarbeidet av Ellen Røsjø Rapportdato OPPGAVE Ansvarlig

Detaljer

Norsk arkivråd Region Sør 15. desember 2015

Norsk arkivråd Region Sør 15. desember 2015 Norsk arkivråd Region Sør 15. desember 2015 Erfaringer fra tilsynsbesøk Arkivsjef Grete Gavelstad Tilsynsbesøk fra Datatilsynet 24. januar 2014 kl 0900-1200 Internkontroll og informasjonssikkerhet Formål

Detaljer

Årsmelding for IKAN. Evenes. Lødingen. Steigen. Sørfold. Røst Bodø. Gildeskål. Saltdal. Meløy. Lurøy. Vega. Grane. Andøy. Øksnes. Tjeldsund.

Årsmelding for IKAN. Evenes. Lødingen. Steigen. Sørfold. Røst Bodø. Gildeskål. Saltdal. Meløy. Lurøy. Vega. Grane. Andøy. Øksnes. Tjeldsund. Årsmelding for IKAN Øksnes Andøy Vestvågøy Flakstad Moskenes Værøy Bø Vågan Hadsel Steigen Sortland Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Hamarøy Tysfjord Narvik Røst Bodø Sørfold Fauske Gildeskål Meløy

Detaljer

Den store verden er kanskje nærmere enn du tror. Karianne Schmidt Vindenes

Den store verden er kanskje nærmere enn du tror. Karianne Schmidt Vindenes Den store verden er kanskje nærmere enn du tror Karianne Schmidt Vindenes ICA sier: Archives constitute the memory of nations and societies, shape their identity, and are a cornerstone of the information

Detaljer

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00

Godkjent. Godkjent. Referat. Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Referat Styremøte mandag 5.mai 2008. Sted: Bjørklygården, Sørkjosen klokken 11.00 Sak 30/08 Godkjenning av innkalling. Kommentar: Teigen og Karlsen vil ha sakslisten tilsendt pr. post. Når intranett blir

Detaljer

KAI-konferansen AVTRYKK Aust-Agder museum og arkiv KUBEN 15.-17. september 2015

KAI-konferansen AVTRYKK Aust-Agder museum og arkiv KUBEN 15.-17. september 2015 KAI-konferansen AVTRYKK Aust-Agder museum og arkiv KUBEN 15.-17. september 2015 Ingeborg Stensrud rådgiver Trondheim byarkiv 1 Trondheim byarkiv Bevare eller kaste? Dokumenthåndtering i Trondheim kommune

Detaljer

ARKIVVERKETS EARKIV- PROSJEKT : STATUS

ARKIVVERKETS EARKIV- PROSJEKT : STATUS ARKIVVERKETS EARKIV- PROSJEKT : STATUS Tor Anton Gaarder Oslo 21. oktober 2015 Litt om meg: Status earkiv? Hvorfor? Hva er det? Når kommer det? Hva sier statsbudsjettet? Programkategori 08.20 i kulturdepartementets

Detaljer

Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier. Fagforbundets arkivkonferanse, Oslo 5.9.2013

Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier. Fagforbundets arkivkonferanse, Oslo 5.9.2013 Grunn til bekymring? Tanker om arkiv, kommuner og sosiale medier Fagforbundets arkivkonferanse, Oslo 5.9.2013 Hva er sosiale medier? Wikipedia: sosiale medier er medier (kanaler eller plattformer) som

Detaljer

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Søknadssum: 60 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Detaljer

Kontaktkonferansen 2016

Kontaktkonferansen 2016 Kontaktkonferansen 2016 Orientering pr 1.mars 2016 Anne Overland, daglig leder IKA Trøndelag Kontaktkonferansen 2016 Året som gikk, året som kommer og et litt løftet blikk mot horisonten. Nærmere presentasjon

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Arkivhistorie i Norge

Arkivhistorie i Norge Lovverket Arkivhistorie i Norge 1270-årene:Lagabøtes «Hirdskrå». Fra 1300-tallet:Akershus slott og Kanselliarkivet, Danmark. 1572: Arkivet ble stattholderembete. 1840: fast embetsverk for nasjonalt arkiv.

Detaljer

BLIR DET ENDELIG ORDEN PÅ DE ENORME DATAMENGDENE? Sett i lyset av Arkivverkets forslag om earkiv 16.03.2015

BLIR DET ENDELIG ORDEN PÅ DE ENORME DATAMENGDENE? Sett i lyset av Arkivverkets forslag om earkiv 16.03.2015 BLIR DET ENDELIG ORDEN PÅ DE ENORME DATAMENGDENE? Sett i lyset av Arkivverkets forslag om earkiv 16.03.2015 Eiliv SVEEN Consulting Senior Manager, Information Management Kristine Synnøve BRORSON Consulting

Detaljer

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden.

BEGREPSAVKLARING Ordet arkiv er gresk (arché) og betyr opprinnelig styresett eller orden. ARKIV ER VIKTIG Det er en grunnleggende demokratisk rettighet at alle skal kunne få innsyn i arkiver. Et slikt offentlighetsprinsipp gjør det mulig å kontrollere politiske og administrative avgjørelser

Detaljer

Hva vil vi egentlig måles på? - et moderne arkivtilsyn

Hva vil vi egentlig måles på? - et moderne arkivtilsyn Hva vil vi egentlig måles på? - et moderne arkivtilsyn Geir Håvard Ellingseter, nestleder Norsk Arkivråd Jubileumsseminar 26. oktober 2011 1 Hvem er jeg? Bibliotekar med påbygning fra Høgskolen i Oslo

Detaljer

Prosjektet «forsvarlig behandling av dokumentasjon i barnevernet» Ålesund, 1. juni 2016. Kari Remseth

Prosjektet «forsvarlig behandling av dokumentasjon i barnevernet» Ålesund, 1. juni 2016. Kari Remseth Prosjektet «forsvarlig behandling av dokumentasjon i barnevernet» Ålesund, 1. juni 2016 Kari Remseth Prosjektet «forsvarlig behandling av dokumentasjon i barnevernet» Administrativt prosjekt - KS Prosjektgruppe

Detaljer

BIPAprosjektet. Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder

BIPAprosjektet. Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder BIPAprosjektet Bevaring og innsamlingsplan for privatarkiver i Aust- Agder Aust-Agder kulturhistoriske senter Aust-Agder kulturhistoriske senters (AAks) er en ABM institusjon med røtter tilbake til 1832.

Detaljer

Saksframlegg. Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508

Saksframlegg. Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508 Saksframlegg Høringsuttalelse NOU 2006:5 Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene Arkivsaksnr.: 06/22508 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til Rådmannens forslag til høringsuttalelse

Detaljer

Innst. 78 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:13 (2009 2010)

Innst. 78 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:13 (2009 2010) Innst. 78 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:13 (2009 2010) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

Omorganisering i offentlige organer. Veiledning for arkivet

Omorganisering i offentlige organer. Veiledning for arkivet Omorganisering i offentlige organer Veiledning for arkivet Riksarkivaren 2007 2 Riksarkivaren Rapporter og retningslinjer 20 Riksarkivaren, Oslo 2007 ISBN 978-82-548-0101-7 3 4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...

Detaljer

Innspill fra eksterne samarbeidspartnere til arbeidet med Strategi 2017

Innspill fra eksterne samarbeidspartnere til arbeidet med Strategi 2017 Innspill fra eksterne samarbeidspartnere til arbeidet med Strategi 2017 Nummer i parantes refererer til dok.nr. i sak 2012/25187 Side: 0. Invitasjon til å levere innspill Brev 07.02.2013 [9] 2 1. IKA Trøndelag

Detaljer

Innføring av earkiv i offentlig forvaltning

Innføring av earkiv i offentlig forvaltning Riksarkivet 20.1.2015 Innføring av earkiv i offentlig forvaltning Kortversjon av rapport datert 19. januar 2015 av Sopra-Steria på oppdrag fra og i samarbeid med Riksarkivet. Innspill fra Arkivverket til

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING

HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref. 2007/0586 KU/KU2 Vår ref. 08/106 HW Oslo, 25.09.2008 HØRINGSUTTALELSE EVALUERING AV ABM-UTVIKLING Norsk Teknisk Museum vil

Detaljer

Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT?

Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT? Dagens tema: Nye avleveringsrutinar KVIFOR? KVA ER NYTT? Litt om oss Vibeke Solbakken Lunheim, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Guro Flø, arkivar med hovudansvar for eldre arkiv Åsta Vadset, arkivar

Detaljer

Kilder til Nordlands mangfoldige historie...

Kilder til Nordlands mangfoldige historie... Kilder til Nordlands mangfoldige historie... Plan for arkivfeltet i Nordland 2005 2009 Nordland fylkeskommune Innhold 1.0.0 Innledning side 4 1.1.0 Vedtakskompetanse side 4 1.2.0 Definisjoner side 4 2.0.0.

Detaljer