Trondheim kommunerevisjon. Rapport 1/2016-R Brukeres økonomiske midler

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trondheim kommunerevisjon. Rapport 1/2016-R Brukeres økonomiske midler"

Transkript

1 Trondheim kommunerevisjon Rapport 1/2016-R Brukeres økonomiske midler

2 Forord I denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon regnskapsrevisjonsprosjektet Brukeres økonomiske midler. Rådmannen har hatt rapporten til verifisering og høring i perioden 6. januar 2016 til 18. februar 2016 Arbeidet er utført av Anne-Margit Eide Schjølberg (prosjektleder) og Elin Ingeborg Vassmo. Trondheim, 19. februar 2016 Per Olav Nilsen revisjonsdirektør Anne-Margit Eide Schjølberg regnskapsrevisor

3 Sammendrag I denne undersøkelsen har revisjonen kartlagt rutiner og praksis for håndtering av brukernes økonomiske midler ved de enheter der kommunen bistår brukerne med dette. De enhetene som inngår i denne undersøkelsen er helse- og velferdssenter (HV-senter), helsehus, bo- og aktivitetstilbud (BOA) og botiltak. Vi har også undersøkt om disse enhetene oppbevarer andre verdigjenstander for brukerne og om disse i så fall håndteres og oppbevares betryggende. Vi sendte ut en webbasert spørreundersøkelse til enhetslederne i 20 HV-senter, fire helsehus, åtte BOA og to botiltak, til sammen 34 enheter, i september Enhetslederne ble spurt om rutiner og praksis for håndtering av brukernes økonomiske midler. Vi valgte ut ti av disse enhetene, fordelt på fire HV-senter, ett helsehus og fem BOA (herunder 15 avdelinger)og foretok stedlig kontroll. Ved disse enhetene valgte vi ut 60 brukere for kontroll. Blir brukernes økonomiske midler håndtert på en betryggende måte? Kommunens felles rutiner i Kvaliteket er overordnede og beskriver ikke hvordan de økonomiske midlene til brukere skal håndteres i praksis. Revisjonen anbefaler at det utarbeides felles rutiner som beskriver hvem som skal ha tilgang til midlene, oppbevaring av midlene, utforming av regnskap og krav til dokumentasjon. Avtale mellom verge og kommunen var ikke på plass for flere brukere. Revisjonen anbefaler at rådmannen vurderer om det også skal inngås skriftlige avtaler om disponering av brukers midler for brukere som ikke har verge. Vi understreker at det skal være skriftlige avtaler for alle brukere som har verge. Kommunen har ikke retningslinjer for tilbakebetaling av midler. Revisjonen anbefaler at det etableres en rutine som beskriver hvordan økonomiske midler som oppbevares ved enhetene i form av innskudd på felles bankkonto, kontanter og bankkort skal håndteres dersom brukeren flytter fra enheten eller ved dødsfall. Rutinen bør inneholde krav om at enhetene skal be om skifteattest ved dødsfall for å sikre at midlene leveres til rette vedkommende. Flere HV-senter/ helsehus med felles bankkonto oppbevarer også større kontantbeholdning for brukerne. Revisjonen ser det som en risiko at det oppbevares større kontantbeløp som flere ansatte har tilgang til. Vi anbefaler at kontantbeholdningen holdes på et så lavt nivå som mulig og at tilgangen til kontantene begrenses. Det er varierende kvalitet på regnskapene som føres for felles bankkonto ved HV-senter/ helsehus. Det er samme person som disponerer bankkontoen og fører regnskap uten at andre har innsyn/ kontroll. Vi anbefaler felles mal/ opplegg for regnskapsføring ved enheter som har felles bankkonto for brukernes midler. Det er viktig at regnskap avstemmes mot kontoutskrift og at det er mulig å finne sammenheng mellom felles bankkonto og den enkelte brukers regnskap. Bankkontoer for felles mat ved BOA dokumenteres ikke med tilfredsstillende regnskap som avstemmes mot kontoutskrift. Revisjonen anbefaler at det utarbeides mal for regnskapsføring og at regnskapet avstemmes mot kontoutskrift jevnlig. Det er en økt risiko for misbruk når så mange ansatte har tilgang til brukernes bankkort og kontanter. Revisjonen ser at det imidlertid kan være utfordrende å få til en løsning for håndtering av bankkort og kontanter som er mest mulig sikker og samtidig er praktisk gjennomførbar for enhetene i hverdagen. Vi anbefaler imidlertid at det for alle brukerne etableres konti med bankkort der det

4 settes inn et begrenset beløp som skal brukes som lommepenger av brukerne. Det bør ikke oppbevares bankkort i boligene til bankkontoer der hele trygden til brukerne er tilgjengelig. Det bør også settes begrensninger for hvor store kontantbeløp som skal oppbevares for den enkelte bruker. Det er forskjellig kvalitet på de regnskapsskjemaene som benyttes til føring av regnskap for bruk av bankkort og kontanter. For å sikre best mulig kvalitet på disse regnskapene anbefaler revisjonen at det etableres et standardskjema for regnskapsføring som skal benyttes av alle enhetene. Alle transaksjoner i regnskapet, både ved bruk av kort og kontanter, signeres av den ansatte som har bistått brukeren. Saldo for kontantbeholdningen må beregnes og føres løpende i regnskapet og saldo må avstemmes mot den fysiske kontantbeholdningen. Enhetene bør etablere kontroll/ innsyn med kontantbeholdningen og regnskapene. Kontrollen bør gjennomføres av en annen person enn de som håndterer kontantene og fører regnskapet. En slik kontroll vil både ha en preventiv effekt og en eventuell avdekkende effekt ved feil eller mangler ved kontantbeholdning og regnskap. Ved flere av enheten er det utfordrende å finne sammenheng mellom regnskapsposter og tilhørende bilag som dokumenterer transaksjonen. Alle bilag som dokumenterer regnskapene skal i henhold til bokføringsloven nummereres fortløpende gjennom året for å ha en unik referanse mellom bilag og regnskap. Det varierer om enhetene sender regnskap uoppfordret eller bare på forespørsel til pårørende/ verge. Rutiner for håndtering av brukernes midler bør sette krav om at enhetene uoppfordret sender regnskap for den enkelte bruker til verge eller pårørende og hvor ofte regnskapene skal sendes. Revisjonen anbefaler at enhetene har en kopi av brukerens regnskap i minst ett år etter regnskapet er sendt til verge/pårørende som dokumentasjon dersom det skulle bli spørsmål om posteringer i ettertid. Blir brukernes øvrige verdigjenstander betryggende håndtert? Det foreligger ingen overordnet rutine i Kvaliteket som beskriver oppbevaring av andre verdigjenstander for brukere. Noen enheter oppbevarer verdigjenstander for brukerne og noen av disse verdigjenstandene tilhørte avdøde brukere. Revisjonen anbefaler at det utarbeides en rutine som skal følges av alle enheter som påtar seg å oppbevare andre verdigjenstander for brukere. Rutinen må beskrive hvordan man skal sikre at disse gjenstandene blir registrert, betryggende oppbevart og levert tilbake til rettmessig eier når brukeren eventuelt flytter eller ved dødsfall. Rutinen bør stille krav om skifteattest ved utlevering av verdigjenstander. Rutinen bør også beskrive hva som skal gjøres med uavhentede verdigjenstander.

5 Innhold 5 1 Innledning Bakgrunn Problemstillinger og revisjonskriterier Metode og avgrensning Håndtering av brukernes midler Rutiner for håndtering av brukernes midler Avtale mellom enheten og verge/pårørende om disponering av midler Tilbakebetaling av midler Oppbevaring av økonomiske midler Håndtering av brukernes verdigjenstander Rutiner for håndtering av andre verdigjenstander Oppbevaring av midlene Uavhentede eller uidentifiserte verdisaker Revisjonens vurdering Konklusjon og anbefalinger Rådmannens høringssvar Revisjonens kommentar til rådmannens høringssvar... 22

6 6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Revisjonen undersøkte i 2005 hvordan brukernes økonomiske midler ble håndtert ved alle sykehjemmene i Trondheim kommune. Vi fant da at sykehjemmene oppbevarte relativt mye kontanter og verdisaker for brukerne, og det var til dels mangelfulle rutiner for oppbevaring og regnskapsføring for brukernes økonomiske midler. Etter revisjonens gjennomgang ble det utarbeidet nye rutiner for håndtering av disse midlene ved sykehjemmene. Vi har tidligere vært engasjert i undersøkelser i forbindelse med misbruk av brukeres midler i bofellesskap for utviklingshemmede. På grunn av risiko for misligheter knyttet til økonomiske midler til sårbare grupper ved bofellesskap og i sykehjem må kommunen sikre gode rutiner på dette området. Dette er viktig både for å beskytte brukernes økonomiske midler, og for å beskytte kommunens ansatte mot urettmessig mistanke dersom det skulle forsvinne midler. I denne undersøkelsen ønsker revisjonen å kartlegge rutiner og praksis ved de enheter der kommunen bistår brukerne med håndtering av økonomiske midler. Disse enhetene er helse- og velferdssenter (HV-senter), helsehus, bo- og aktivitetstilbud (BOA) og botiltak. Forvaltning av brukernes økonomiske midler innebærer i denne sammenhengen hjelp til mindre innkjøp for brukerne, oppbevaring av bankkort og kontanter, føring av regnskap over brukernes forbruk av kontanter og bankkort og føring av regnskap over forbruk av midler fra felles bankkonto for brukere ved en enhet. Vi ønsker også å undersøke om enhetene oppbevarer andre verdigjenstander 1 for brukerne og om disse i så fall håndteres og oppbevares betryggende. 1.2 Problemstillinger og revisjonskriterier I denne regnskapsrevisjonen har vi undersøkt følgende: 1. Blir brukernes økonomiske midler håndtert på en betryggende måte? - Har kommunen tilfredsstillende rutiner som beskriver hvordan brukernes økonomiske midler skal håndteres? - Er det inngått skriftlige avtaler mellom enheten og verge om disponering av midlene? - Har kommunen rutine for tilbakebetaling av midler? - Oppbevares de økonomiske midlene betryggende og føres det tilfredsstillende regnskap for bruken av midlene? 2. Blir brukernes øvrige verdigjenstander betryggende håndtert? - Har kommunen tilfredsstillende rutiner for håndtering av andre verdigjenstander enn bankkort og kontanter som oppbevares for brukerne? - Oppbevares midlene betryggende? - Har enhetene uavhentede eller uidentifiserte verdisaker oppbevart? 1 Eksempler på verdigjenstander er smykker, sølvtøy, klokker, pass.

7 Innledning Metode og avgrensning 7 For å sikre at brukernes økonomiske midler og verdigjenstander blir håndtert på en betryggende måte må det finnes retningslinjer/ rutiner i kommunen som beskriver praksis for håndtering av midler og verdigjenstander som tilhører brukerne. Revisjonskriteriene som brukes i denne undersøkelsen er rutiner og retningslinjer for håndtering av brukernes midler. I Kvaliteket 2 er det to rutiner og en mal til en avtale som beskriver forholdet mellom kommunen og brukerne ved håndtering av brukernes midler. I Kvaliteket er det også retningslinjer for håndtering av økonomiske uregelmessigheter som skal sikre at de juridiske, økonomiske og etiske interesser til Trondheim kommune og brukere av kommunale tjenester blir ivaretatt på en ensartet og tilfredsstillende måte i tråd med lover, forskrifter og interne reglementer. Videre stiller bokføringsloven en del grunnleggende prinsipper som er allmenne og brukes som revisjonskriterier på dette området. 1.3 Metode og avgrensning Undersøkelsen omfatter håndtering av brukernes økonomiske midler og eventuelle andre verdigjenstander ved alle HV-senter, helsehus, BOA, og botiltak i Trondheim kommune. Vi henvendte oss til Enhet for service og intern kontroll (ESIKT) for å undersøke hvilke rutiner som er gjeldende for håndtering av brukernes økonomiske midler i ESIKT viste til rutiner som var beskrevet i Kvaliteket. I juni 2015 sendte vi en henvendelse til alle enhetslederne i HV-sentrene, helsehusene, BOA og botiltak der vi spurte om enhetene bistår brukere med å håndtere økonomiske midler og hvilke rutiner som er etablert på dette området. Vi fikk svar fra alle enhetene, og de fleste bistår noen brukere med håndtering av økonomiske midler i en eller annen form. Svarene tydet på at det kunne være forskjellige rutiner og praksis ute i enhetene. For å få større kunnskap om rutiner og praksis på området sendte vi ut en webbasert spørreundersøkelse til enhetslederne i september 2015, der de ble spurt mer detaljert om rutiner og praksis for håndtering av brukernes økonomiske midler. Undersøkelsen ble sendt til 34 enhetsledere fordelt på 20 HV-senter, fire helsehus, åtte BOA og to botiltak. Med bakgrunn i svarene fra denne undersøkelsen valgte vi ut ti enheter, fordelt på fire HV-senter, ett helsehus og fem BOA og foretok stedlig kontroll. Ved de fem bo- og aktivitetstilbudene har vi foretatt stedlig kontroll i tre boliger/avdelinger ved hver enhet, til sammen 15 boliger/avdelinger. Vi har hatt møter med enhetsledere og ansatte ved de kontrollerte enhetene hvor vi har gått gjennom rutinene som benyttes ved enhetene. Videre har vi undersøkt enhetenes praksis for håndtering og regnskapsføring av brukernes midler. Ved de ti enhetene valgte vi ut 6 brukere ved hver enhet (til sammen 60 brukere) og kontrollerte hvordan enheten håndterte disse brukernes midler. 2 Kvaliteket er Trondheim kommunes kvalitetssikringssystem. Kvaliteket består av dokumenter som prosedyrer og rutiner, og et program for melding av forbedrings-, avviks- og skademeldinger for ansatte.

8 8 2 Håndtering av brukernes midler 2.1 Rutiner for håndtering av brukernes midler Rutinen som heter Brukers økonomiske midler 3 har som hovedprinsipp at ingen ansatte skal håndtere brukers midler. Dersom bruker ikke kan styre sine midler i forhold til daglige behov og det blir tungvint for hjelpeverge å administrere dette, skal rutinen Samarbeid mellom verge og Trondheim kommune følges. Disse to rutinene gjelder for hjemmetjenester, bo- og aktivitetstilbud, helse- og velferdssenter, helsehus, Ergoterapitjenesten, Fysioterapitjenesten og oppfølgingstjenester. Rutinen Samarbeid mellom verge og Trondheim kommune skal sikre at ansatte ikke tar på seg ansvar på vegne av bruker og/eller verge uten skriftlig avtale og bare i begrenset omfang. Rutinen skal også sikre oppbevaring, forsvarlig bruk av, og dokumentasjon av hvordan midlene brukes. Det forutsettes i denne rutinen at den enkelte enhet har egne rutiner som beskriver praksis i forhold til disponering, oppbevaring av og dokumentasjon av hvordan midlene er disponert Funn I spørreundersøkelsen stilte vi følgende spørsmål: Har enheten en skriftlig rutine som beskriver håndtering av brukers økonomiske midler? Tabell 1 Svar i spørreundersøkelsen - rutiner for håndtering av økonomiske midler Type enhet Har rutine for håndtering av økonomiske midler Har ikke rutine Hv-senter/ helsehus BOA/ botiltak 22 har i spørreundersøkelsen svart at de har rutine: - 4 (av 22) viser til rutiner i Kvaliteket - 7 (av 22) viser til egne rutiner - 11 (av 22) beskriver praksis uten å vise til rutine 10 enheter har i spørreundersøkelsen svart at de har rutine: - 6 (av 10) viser til rutiner i Kvaliteket - 2 (av 10) viser til egne rutiner - 2 (av 10) beskriver praksis uten å vise til rutine 2 håndterer lite eller ingen midler for brukerne I vår undersøkelse har 32 av 34 enheter svart at de har skriftlige rutiner for håndtering av brukernes midler (tabell 1). To enheter svarer at de ikke har skriftlige rutiner. Ti av de 34 enhetene viser til at de bruker de overordnede rutinene som ligger i Kvaliteket. De overordnede rutinene som ligger i Kvaliteket beskriver ikke hvordan brukernes økonomiske midler skal håndteres i praksis og forutsetter at den enkelte enhet har egne rutiner som beskriver praksis i forhold til disponering, oppbevaring og dokumentasjon av hvordan midlene er disponert. Ni av 34 enheter (sju HV-senter/ helsehus og 2 BOA/ botiltak) viser til egne rutiner ved enheten som beskriver den praktiske håndteringen av brukernes økonomiske midler. Egne rutiner er et krav i rutinen Samarbeid mellom verge og ansatt i Trondheim kommune. 3 Rutinen Brukers økonomiske midler ble godkjent av kommunaldirektør for helse og velferd Rutinen ble sist revidert

9 Håndtering av brukernes midler Avtale mellom enheten og verge/pårørende om disponering av midler 9 Den stedlige kontrollen ved de fire HV-sentrene viser at ett av disse ikke har egen rutine, men benytter de to overordnede rutinene i Kvaliteket. Tre av de fire HV-sentrene har ikke egne rutiner, men beskriver håndteringen av de økonomiske midlene i korte trekk i e-post til revisjonen. Det ene helsehuset der det ble foretatt stedlig kontroll hadde egen rutine. To av de kontrollerte BOAene har egne rutiner som beskriver hvordan brukernes økonomiske midler skal håndteres. Ett BOA viser til de overordnede rutinene i Kvaliteket. De to siste BOAene har ikke egne rutiner, men beskriver praksis i korte trekk i e-post til revisjonen Revisjonens vurdering Ansattes håndtering av brukernes økonomiske midler representerer et risikoområde. Muligheten for uregelmessigheter vil være til stede der enhetene ikke har tilfredsstillende rutiner og retningslinjer med hensyn til sikker oppbevaring, tilfredsstillende regnskapsføring og oppfølging av brukernes midler. Revisjonens vurdering av kommunens rutiner i Kvaliteket er at rutinene er overordnede og ikke beskriver hvordan de økonomiske midlene skal håndteres i praksis. Kun ni av de 34 forespurte enhetene viser til egne skriftlige rutiner for å beskrive den praktiske håndteringen av brukernes økonomiske midler slik kravet er i den overordnede rutinen i Kvaliteket. Ved de ti enhetene der vi foretok en stedlig kontroll var det kun tre enheter som hadde egne skriftlige rutiner. Revisjonens vurdering er at disse tre beskrevne rutinene er et godt utgangspunkt for å utarbeide en oppdatert rutine som kan benyttes ved alle de aktuelle enhetene. Vi anbefaler at kommunen etablerer felles rutiner. 2.2 Avtale mellom enheten og verge/pårørende om disponering av midler Funn I rutinen Samarbeid mellom verge og Trondheim kommune forutsettes det at det skal inngås en skriftlig avtale med brukernes verge hvor det framgår hvordan ansatte skal bistå brukerne. I Kvaliteket ligger det en mal som kan brukes til slike avtaler. På forespørsel til ESIKT har vi fått opplyst at det ikke er tydeliggjort at denne avtalen også bør brukes for de brukerne som ikke har verge. Skjemaet Avtale om disponering av brukers midler omfatter følgende: Informasjon om brukeren, vergen og hvem i kommunen som skal disponere midlene Definerer hvilke utgifter vergen skal håndtere og hvilke utgifter enheten kan bistå med Beskriver hvor stor sum som skal disponeres av enheten i en periode Beskriver hvordan midlene skal oppbevares og hvordan bruken skal dokumenteres. I spørreundersøkelsen spurte vi enhetene om de hadde utarbeidet en slik avtale for den enkelte bruker. Tabell 2 Svar i spørreundersøkelsen enheter som har avtaler om disponering av brukers midler Type enhet Avtaler inngått for alle brukere Avtaler inngått for noen brukere Avtaler ikke inngått Vet ikke om avtaler er inngått HV-senter/ helsehus 1 enhet 5 enheter 14 enheter 4 enheter har ikke svart Boa/botiltak 5 enheter 4 enheter Ingen enheter 1 enhet

10 10 Seks av 24 HV-sentre/ helsehus svarer at de har fylt ut avtale mellom bruker og kommunen. 18 HVsentre/ helsehus har ikke avtale, eller har ikke svart på spørsmålet. I henhold til rutinene og forespørsel til ESIKT er det ikke krav om at avtale skal inngås for brukere som ikke har verge. Avtalemalen definerer avtalepartnerne som verge og enhet. En del brukere ved HV-sentre og helsehus har pårørende som bistår med økonomien. Den stedlige kontrollen viser at det ikke var inngått avtaler mellom verge/pårørende og kommunen for noen av de 30 brukerne som ble kontrollert ved fire HV-senter og ett helsehus. Ved ett HV-senter hadde de svart at avtale var fylt ut for alle brukerne. Vår kontroll viste imidlertid at det ikke forelå avtaler for de kontrollerte brukerne. Fem BOA/ botiltak svarer at de har avtale om disponering av brukers midler for alle brukerne og fire BOA/ botiltak svarer at de har avtale for noen brukere. Når det gjelder BOA har de fleste brukerne som får hjelp til å håndtere økonomiske midler, en verge. For disse brukerne er det et krav om skriftlig avtale mellom kommunen og vergen. Den stedlige kontrollen viser at ved BOAene har to av fem enheter skriftlig avtale for alle kontrollerte brukere. For den ene av disse to enhetene er alle avtalene skrevet og signert i oktober En av enhetene har ikke skriftlig avtale for noen av de kontrollerte brukerne. De to øvrige enhetene har skriftlige avtaler for noen 4 av de kontrollerte brukerne Revisjonens vurdering Undersøkelsen viser at det for flere HV-sentre/ helsehus ikke foreligger avtaler mellom brukere og kommunen om disponering av midler. Det har ikke vært krav om en slik avtale for brukere som ikke har verge. Når det gjelder BOA/ botiltak svarer de fleste at det foreligger avtaler for alle brukere. Stedlig kontroll viser imidlertid at avtale mellom verge og kommunen ikke var på plass for flere brukere. Revisjonen anbefaler at rådmannen vurderer om det også skal inngås skriftlige avtaler om disponering av brukers midler for brukere som ikke har verge. Vi understreker at det skal være skriftlige avtaler for alle brukere som har verge. 2.3 Tilbakebetaling av midler Funn Vi har i spørreundersøkelsen spurt enhetene om hvilke rutiner de har for tilbakebetaling av penger til brukerne dersom brukerne flytter fra enheten, eller ved dødsfall. Tabell 3: Svar i spørreundersøkelsen - tilbakebetaling av penger Type enhet Har skriftlig rutine Bruker skifteattest Det varierer Har ikke rutine Vet ikke/har ikke svart Andre svar HV-senter/ helsehus Boa/botiltak Ved ett BOA har tre av seks kontrollerte brukere skriftlige avtaler og ved det andre har fem av seks kontrollerte brukere skriftlige avtaler.

11 Håndtering av brukernes midler Oppbevaring av økonomiske midler 11 To HV-senter svarer at de har rutiner for tilbakebetaling av midler. 13 HV-senter/ helsehus svarer at de ber om skifteattest 5 ved tilbakebetaling av penger ved dødsfall. Flere enheter har svart at de tilbakefører innskudd på felles bankkonto til brukerens egen bankkonto Revisjonens vurdering Revisjonen anbefaler at det etableres en rutine som beskriver hvordan økonomiske midler som oppbevares ved enhetene i form av innskudd på felles bankkonto, kontanter og bankkort skal håndteres dersom brukeren flytter fra enheten eller ved dødsfall. Dette bør være en naturlig del av en overordnet rutine som beskriver hvordan brukernes økonomiske midler skal håndteres ved enhetene. Rutinen bør inneholde krav om at enhetene skal be om skifteattest ved dødsfall for å sikre at midlene leveres til rette vedkommende. 2.4 Oppbevaring av økonomiske midler I spørreundersøkelsen stilte vi følgende spørsmål til enhetene: - Har enheten felles bankkonto der verge/pårørende setter inn penger for brukeren, hvem disponerer kontoen og føres det regnskap for midlene? - Oppbevarer enheten kontanter og bankkort for brukerne, og oppbevares disse betryggende og føres det regnskap for midlene? Håndtering og regnskapsføring - felles bankkonto for brukerne I spørreundersøkelsen spurte vi enhetene om de har en felles bankkonto der verge/pårørende kan sette inn penger for brukerne. Tabell 4: Svar i spørreundersøkelsen enheter som har felles bankkonto for brukere Type enhet Ja Det varierer Nei Ikke aktuelt HV-senter/ helsehus Boa/ botiltak Spørreundersøkelsen viser at det er opprettet felles bankkonto for brukerne ved de fleste HV-senter/ helsehus. Pårørende/verge kan sette inn penger på disse bankkontoene for å betale mindre utgifter og til lommepenger for brukerne. Det er tre BOA som har felles bankkonto. Disse benyttes for eksempel til innkjøp av mat til felles måltider for brukerne. I spørreundersøkelsen svarer alle HV-senter/ helsehus som har felles bankkonto at de fører regnskap for bankkontoen. To av HV-sentrene svarer at det varierer om det føres regnskap for den enkelte brukeren. Det varierer om HV-senter/ helsehus leverer regnskap uoppfordret eller på forespørsel til pårørende. Ved stedlig kontroll var det to HV-senter og ett helsehus som hadde felles bankkonto for brukerne, mens de to andre HV-sentrene ikke hadde slik konto. Ved de tre enhetene som hadde felles bankkonto er det samme ansatt som disponerer den felles bankkontoen og som fører regnskapet for kontoen. Det er ikke etablert en rutine for at en annen person enn den som disponerer kontoen og fører regnskapet, skal kontrollere regnskapene og vurdere om uttakene på kontoen er tilstrekkelig dokumentert og gjelder brukerne. To av enhetene med felles bankkonto leverer regnskap for den enkelte bruker, uoppfordret til pårørende mens den tredje enheten leverer regnskap på forespørsel. 5 En skifteattest er et dokument som opplyser hvem som er arvinger i boet. Skifteattesten gir deg rett til å disponere over boet.

12 12 Ved ett av de HV-sentrene der vi hadde stedlig kontroll betaler brukerne kontant til aktivitør for arrangement og lignende i aktivitørens regi. Som bilag brukes kopi av skjema som er forhåndssignert av aktivitør og merkantil. Ved et av de andre HV-sentrene betaler brukerne også kontant til aktivitør uten at det i brukernes regnskap legges ved dokumentasjon på at disse midlene er mottatt av aktivitøren. Ved to av HV-sentrene er ikke bilagene nummerert, og det kan derfor være utfordrende å finne sammenheng mellom regnskapsposter og tilhørende dokumentasjon. I bokføringslovens 6 Sporbarhet er det krav om at dokumentasjon av bokførte opplysninger skal være nummerert slik at det er mulig å kontrollere om dokumentasjonen er fullstendig. Revisjonen gjennomførte stedlig kontroll ved de tre BOAene som hadde felles bankkonto for brukere. Ved det ene BOAet har to av avdelingene hver sin felles konto som brukes til å betale fellesutgifter for brukerne. Bankkontoene er opprettet på kommunen sitt organisasjonsnummer ved Regnskapstjenesten. Det er opprettet et bankkort med bilde for en ansatt for hver av disse kontiene. Bankkortet i den ene avdelingen benyttes med pinkode av flere ansatte. Enheten opplyser at denne løsningen ble valgt i samarbeid med kommunens regnskapstjeneste. Regnskapstjenesten har diskutert denne problemstillingen med kommunens bankforbindelse, og opplyser at problemstillingen er tatt med som et punkt i kravspesifikasjon til ny bankavtale i Ved den andre avdelingen er det bare en person som bruker bankkortet og denne personen fører også regnskapet for kontoen. Ved denne enheten er det de samme ansatte som disponerer bankkontoene og fører regnskapene for kontoene. Som regnskap for disse kontoene føres det en liste over uttakene, men det beregnes ikke saldo og det avstemmes ikke mot kontoutskrift. Det er derfor ikke etablert kontroll av beholdningen for disse bankkontoene. Det er ingen andre som kontrollerer regnskapet for disse kontoene. Ved de to andre BOAene er det noen avdelinger som har bankkonto som er opprettet av pårørende. De pårørende mottar kontoutskriftene for disse kontoene og fører regnskap Oppbevaring og regnskapsføring - bankkort og kontanter I spørreundersøkelsen har vi spurt enhetene om de oppbevarer bankkort og/eller kontanter for brukerne. Tabell 5: Svar i spørreundersøkelsen enhetenes oppbevaring av bankkort og kontanter for brukere Spørsmål Type enhet Ja, for alle brukere Ja, for noen brukere Oppbevarer ikke Oppbevarer enhetene HV-senter/ helsehus bankkort for brukerne? BOA/ botiltak Oppbevarer enhetene HV-senter/ helsehus kontanter for brukerne? BOA/ botiltak Fire av 24 HV-senter/ helsehus svarer i spørreundersøkelsen at de oppbevarer bankkort for noen brukere, mens ni av ti BOA/ botiltak svarer at de oppbevarer bankkort for alle eller for noen brukere. I spørreundersøkelsen har alle enhetene som oppbevarer bankkort for brukerne svart at kortene oppbevares innelåst. Noen av enhetene svarte at kodene til bankkortene oppbevares innelåst, andre svarte at koden er registrert i Gerica, at et begrenset antall ansatte har tilgang til koden, mens ett av BOAene svarte at det varierer om koden er innelåst. På spørsmål om hvem som har tilgang til bankkortene og kodene har fire av BOAene svart at alle som hjelper brukeren har tilgang til kort og kode, mens de øvrige fem BOAene har svart at det er brukers kontaktperson som har tilgang til bankkortene. Tre av HV-sentrene har svart at brukers kontaktperson har tilgang til bankkort og kode, mens ved det fjerde HV-senteret er det ansatte som har tilgang til medisinrommet som har tilgang til kort og kode.

13 Håndtering av brukernes midler Oppbevaring av økonomiske midler 13 I spørreundersøkelsen svarte 13 av 24 HV-senter/ helsehus og ni av 10 BOA/ botiltak at de oppbevarer kontanter for brukere (jf tabell 5). Tabell 6: Føres det regnskap for bruk av kort og kontanter? Spørsmål Type enhet Ja Det varierer Nei Ikke aktuelt Føres regnskap for bruk av HV-senter/ helsehus bankkort og kontanter? BOA/ botiltak 9 1 Spørreundersøkelsen viser at ti av de tolv HV-sentrene/ helsehusene som har svart at de oppbevarer kontanter og eller bankkort for brukerne fører regnskap for alle brukerne, mens to av enhetene svarer at det varierer om de fører regnskap. Alle BOAene som håndterer brukernes midler svarer at de fører regnskap. Ti HV-senter/ helsehus svarte at de sender regnskapene uoppfordret til verge/ pårørende. Åtte enheter svarte at de sender regnskapene på forespørsel. Alle BOAene svarer at de leverer regnskapene til verge uoppfordret. Revisjonens gjennomgang i 2005 viste at det ble oppbevart ganske store pengesummer ved enhetene, med den risikoen det medførte for brukere og ansatte. Vi anbefalte da at det skulle etableres en felles bankkonto ved den enkelte enhet der verge/pårørende kunne sette inn penger til brukerne. Frisør og fotpleier skulle sende faktura til sykehjemmet og få betaling over bank. På denne måten skulle man redusere behovet for å oppbevare kontanter ved enhetene og sikre at betalinger over bank ble dokumentert på kontoutskrift. Ved revisjonens stedlige kontroll ved fire HV-senter og ett helsehus fant vi at det fortsatt oppbevares en del kontanter ved enhetene. En enhet med mange brukere hadde en felles bankkonto for brukerne med en saldo på kroner. Videre hadde enheten en kontantbeholdning i safen på kroner. Tre personer ved enheten har tilgang til kontantbeholdningen. Forklaringen på den store kontantbeholdningen var at en del eldre pårørende ikke bruker nettbank og ønsket derfor å levere kontanter til enheten, på vegne av brukerne. Det er ikke satt en grense for hvor mye kontanter enheten kan ta vare på for den enkelte brukeren. En annen enhet har en felles bankkonto med en saldo på kroner samt en kontantbeholdning som ved stedlig kontroll i oktober 2015 var på kr I september 2015 var kontantbeholdningen på over kr Det er en og samme person som disponerer bankkontoen, håndterer kontantene og fører regnskapet. Det er ikke etablert rutiner for innsyn/kontroll med regnskapet fra andre ved enheten. Kontantbeholdningen ble oppbevart i safe, men det til sammen åtte ansatte ved enheten har tilgang til safen. Koden til nøkkelskapet der nøkkelen til safen blir oppbevart har ikke vært endret på lang tid, og det kan derfor også være ansatte som har sluttet ved enheten som i realiteten kan få tilgang til kontantene i safen. Merkantil som har hatt ansvar for kontantene opplyste at de hadde hatt differanser i beholdningen. Et HV-senter har en felles bankkonto med en saldo på kroner. Enheten har et bankkort knyttet mot kontoen, og kortet ligger i en låst skuff sammen med pinkoden. Kortet benyttes av flere ansatte. Enheten har kvitteringsrutiner for ut- og innlevering av bankkortet. Merkantilt ansatt disponerer kontoen og fører regnskapet. Denne enheten benytter et regneark til å føre regnskap for felleskontoen og for hver enkelt bruker. Enheten har ikke etablert kontroll som utøves av andre personer enn den som fører regnskapet. Et HV-senter hadde ikke felles bankkonto, denne enheten hadde en kontantbeholdning på kr Kontantene ble oppbevart innelåst i safe, og tre ansatte har tilgang til kontantene. Kontantene benyttes til betaling av frisør, fotpleie og underholdning. Vi har ved vår stedlige kontroll sett at en del av kvitteringene fra frisør og fotpleier ikke tilfredsstiller bokføringslovens krav til salgsdokument.

14 14 Ved et annet HV-senter som ikke hadde felles bankkonto hadde brukerne en eske på rommet der det ble oppbevart en mindre sum kontanter. Kontantbeløpet er fastsatt til et par hundre kroner per person. Kvitteringene for bruk av kontantene legges i esken slik at pårørende kan hente disse når de fyller på kontanter i esken til brukeren. Enheten fører ikke regnskap for disse midlene. Av 24 brukere ved enheten er det 15 brukere som har penger på rommet. Revisjonen valgte ut seks tilfeldige brukere ved dette senteret og sammen med enhetsleder kontrollerte vi beholdningen av kontanter for disse brukerne. Kontrollen viste at det nesten ikke var penger i eskene. Enhetsleder har forklart at verge/pårørende betaler frisør og fotpleier etter regning. Enheten har ikke aktiviteter for brukerne der de krever inn betaling, og brukerne har i følge enhetsleder derfor ikke behov for å ha mye penger tilgjengelig ved enheten. Revisjonen har sett eksempler på at HV-senter gir kontant betaling til personer som underholder brukerne ved enheten. Ved vår stedlige kontroll ved fem BOA (omfatter 15 avdelinger og 30 brukere) viser kontrollen at en del av brukerne har bankkort og kontanter i lommebok i egen leilighet. For noen brukere oppbevares kortene og kontantene innelåst i medisintralle eller i låste eller ulåste skap i personalbasen. For en del av brukerne har vergen opprettet egne bankkontoer med kort der vergen setter inn penger som brukeren selv skal disponere med eller uten hjelp av ansatte. For andre brukere er bankkortet som disponeres av bruker og ansatte knyttet mot konto der hele trygden til brukeren er disponibel. Enhetene utrykker generelt at det er vanskelig å begrense tilgangen til bankkort og kontanter til kun et fåtall ansatte. Brukerne skal ha mulighet for å kunne disponere sine midler uavhengig av hvilke ansatte som er på jobb. Ved ett BOA er det ansatte som har disponert kontoen for en bruker og betalt regninger i nettbank for brukeren selv om det i avtalen med vergen står at vergen skal betale faste utgifter. Revisjonen har ved stedlig kontroll fått opplysning om misligheter av brukernes midler ved tre av fem BOAer. I en av disse sakene var kommunerevisjonen engasjert i oppfølgingen, mens vi i de to andre sakene ikke kan se å ha blitt orientert. Ved BOAene benyttes samme regnskapsskjema for bruk av kort og kontanter. Det beregnes saldo ved bruk av kontanter. For kortbruk føres bare uttakene da det er vergene som styrer bankkontoen og mottar kontoutskrift. Ved noen av enhetene er det ikke tilfredsstillende føring av regnskapet. Noen enheter beregner ikke saldo for kontantbeholdningen og det vil da ikke være mulig å kunne avstemme bokført kontantbeholdning for brukerne med den fysiske kontantbeholdningen. Ved et av BOAene der vi foretok stedlig kontroll ble opptelt fysisk beholdning av kontanter ført opp som saldo i regnskapet. Det er da ikke mulig å avstemme bokført saldo mot fysisk kontantbeholdning. Vi har i noen tilfeller sett at det har vært rot i føring mellom kolonner for kontantbruk og kortbruk, og saldo for kontantbruk er ikke riktig beregnet. Det er derfor vanskelig å få oversikt i regnskapet og få bekreftet om kontantbeholdningen stemmer med regnskapet. Noen av enhetene har rutine for at ansatte som tar ut kontanter eller som disponerer kortet til brukeren skal signere i regnskapet som dokumentasjon på hvem som har ansvaret for transaksjonen. Vi ser imidlertid at denne signeringen ikke er gjennomført ved alle posteringer i brukernes regnskap. For noen brukerregnskap er det en blanding av bilag for bruk av bankkort og kontanter i bilagskonvolutten. Bilagene var nummerert i to serier og det var derfor vanskelig å finne sammenhengen mellom bilagene og regnskapet. Vår stedlige kontroll viser at ulike avdelinger ved samme enhet har forskjellig praksis ved håndtering av brukernes midler.

15 Håndtering av brukernes midler Oppbevaring av økonomiske midler 15 Ved de fem HV-sentrene/ helsehusene der vi foretok stedlig kontroll, valgte vi ut regnskap for seks brukere ved hver av disse enhetene. Vi kontrollerte regnskapene for til sammen 30 brukere. Ett av disse HV-sentrene hadde ikke regnskap for brukerne på grunn av lite bruk av midler. Ved de andre fire HV-sentrene/ helsehusene ble det ført regnskap for den enkelte bruker. En av enhetene har felles bankkonto og en større felles kontantbeholdning for brukerne. Det er vanskelig å avstemme regnskapene til brukerne mot summen av den felles kontantbeholdningen og bankkontoen da brukernes regnskap består av posteringer både mot bankkonto og mot kontantbeholdningen. Ved vår stedlige undersøkelse har vi sett at det varierer hvor ofte regnskapene leveres til verge i BOAene. Noen verger henter regnskapene hver måned, noen får regnskap hvert halvår, mens andre får regnskapet en gang per år. Blant de brukerne vi plukket ut for kontroll fant vi noen få tilfeller der regnskapet ikke var sendt til verge. Kontantbeholdningene ved alle de besøkte HV-sentrene/ helsehus og BOA ble telt opp av revisjonen sammen med de ansatte som var ansvarlig for kontantene. Kontantbeholdningene stemte med saldoen som var ført opp i regnskapene Revisjonens vurdering Det bør være mulig å avstemme summen av den enkelte brukernes regnskap mot bevegelsen på felles bankkonto for å sikre at regnskapene henger sammen og at alle uttak fra bankkonto er dokumentert som et uttak på den enkelte bruker. For HV-senter og helsehus med felles bankkonto for brukermidler bør man sikre at enheten benytter et regnskap, som føres for felles bankkonto og samtidig for den enkelte brukerens forbruk av midlene. Revisjonen har ved stedlige besøk sett at et HV-senter har tatt i bruk regnskap i form av regneark som også burde kunne brukes av andre enheter. Dersom enheten selv utsteder bilag som skal dokumentere bruk av midler internt ved enheten må mottakeren av midlene signere originalt på bilaget. Det må ikke benyttes forhåndssignerte maler som kopieres fordi dette gir urettmessig inntrykk av at bilaget er signert som bekreftelse for mottak av penger. Revisjonen ser det som en risiko at to avdelinger ved ett BOA har bankkonto for felles kjøp av mat for brukere, der det ikke føres tilfredsstillende regnskap. Det beregnes ikke saldo i regnskapet som avstemmes mot kontoutskrift fra banken. Vi ser det som uheldig at det ved samme BOA er etablert en ordning med bankkort med bilde av en ansatt ved BOA, og at bankkortet benyttes med pinkode av flere ansatte ved enheten. Denne saken må følges opp i forbindelse med ny bankavtale. Vi ser det også som en risiko at en og samme person ved enhetene disponerer bankkonto for matkjøp for brukerne og fører regnskap for denne kontoen uten at andre har innsyn/ kontroll med bruken av kontoen. Det er relativt store beløp på noen av disse bankkontoene, og vi anbefaler at det etableres kontrollrutine ved enhetene i form av arbeidsdeling mellom den som disponerer bankkontoen og den som fører regnskapet. Dersom det ikke er mulig med en slik arbeidsdeling anbefaler vi en uavhengig kontroll av at uttakene på kontoen er dokumentert og gjelder brukerne. Denne kontrollen bør dokumenteres.. Revisjonen har ved stedlig kontroll fått opplysning om misligheter av brukernes midler ved tre av fem BOAer. I en av disse sakene var kommunerevisjonen engasjert i oppfølgingen, mens vi i de to andre sakene ikke kan se å ha blitt orientert. I kommunens Retningslinjer for håndtering av økonomiske uregelmessigheter står det at rådmannen skal orientere revisjonen ved mistanke om misligheter. Vi ser det som uheldig at så mange ansatte har tilgang til brukernes bankkort og kontanter med den risikoen det da kan være for misbruk. Kommunen har som arbeidsgiver ansvar for å ha rutiner som sikrer brukernes midler. Det er også viktig med gode rutiner for å beskytte kommunens ansatte mot

16 16 mistanke ved eventuelle misbruk, spesielt der det er mange ansatte som har tilgang til brukernes kort og kontanter. Revisjonen ser at det kan være utfordrende å få til en løsning for håndtering av bankkort og kontanter som er mest mulig sikker og samtidig er praktisk gjennomførbar for enhetene i hverdagen. Vi anbefaler at det for alle brukerne etableres konti med bankkort der det settes inn et begrenset beløp som skal brukes som lommepenger av brukerne. Det bør ikke oppbevares bankkort i boligene til bankkontoer der hele trygden til brukerne er tilgjengelig. Vi mener det er knyttet spesielt risiko til at det oppbevares større kontantbeløp ved enkelte enheter. Kontantene oppbevares innelåst, men det er flere ansatte som har tilgang til kontantene. Revisjonen anbefaler at summen av kontanter som oppbevares ved enhetene holdes på et så lavt nivå som mulig. Det bør være definert i rutiner hvor mye kontanter som maksimalt skal kunne oppbevares for brukere. Enhetene bør etablere kontroll/ innsyn med kontantbeholdningen og regnskapene. Kontrollen bør gjennomføres av en annen person enn de som håndterer kontantene og fører regnskapet. Det bør gjennomføres kontrolltellinger av kontantbeholdningen og avstemming mot regnskapet av to personer sammen. Den/de som har ansvaret for kontantene og en uavhengig person. Kontrollene signeres av begge parter som dokumentasjon. En slik kontroll vil både ha en preventiv effekt og en eventuell avdekkende effekt ved feil eller mangler ved kontantbeholdning og regnskap. Enhetene bør ikke ta mot kontanter direkte fra verge/pårørende, men be om at pengene settes inn på bankkonto. Ved overføring fra verge/pårørende til bankkonto vil alle innskudd være dokumentert og bruken av midlene kan avstemmes mot bankkonto. Vi har ved vår stedlige kontroll sett at en del av kvitteringene fra frisør og fotpleier ikke tilfredsstiller bokføringslovens krav til salgsdokument. For å redusere risikoen for utbetaling til næringsdrivende som ikke kommer til beskatning (svart betaling) bør utbetalinger kun gjøres over bank. Enhetene bør av samme grunn heller ikke foreta kontant betaling til personer som underholder ved enheten. I BOAene benyttes samme regnskapsskjema til føring av regnskap for bankkort og kontanter. Det benyttes forskjellige varianter av regnskapsskjema og noen av disse skjemaene er bedre enn andre. For å sikre best mulig kvalitet på disse regnskapene anbefaler revisjonen at det etableres et standardskjema for regnskapsføring som skal benyttes av alle enhetene. Alle transaksjoner i regnskapet, både ved bruk av kort og kontanter, signeres av den ansatte som har bistått brukeren. Saldo for kontantbeholdningen må beregnes og føres løpende i regnskapet og saldo må avstemmes mot den fysiske kontantbeholdningen. Dersom fysisk opptelt kontantbeholdning føres opp som saldo i regnskapet slik vi observerte ved en avdeling i en BOA, har man i realiteten ingen kontroll på at regnskapet stemmer med pengebeholdningen. Alle bilag som dokumenterer regnskapene bør nummereres fortløpende gjennom året for å ha en unik referanse mellom bilag og regnskap. Mange av enhetene starter nummereringen av bilag med nummer en hver måned, man vil da ha flere posteringer og bilag med samme nummer i løpet av et år og har da ikke en unik referanse mellom regnskap og bilag. Rutinene for håndtering av brukernes midler bør stille krav om at regnskap med bilag som dokumenterer bruken av midlene skal sendes uoppfordret til verge/pårørende minst en gang hvert år. Regnskapet skal sendes selv om pårørende sier at de ikke trenger å få regnskap. Dette har preventiv effekt og kan redusere risiko for misbruk av brukernes midler. Revisjonen anbefaler at enhetene har en kopi av brukerens regnskap i minst ett år etter regnskapet er sendt til verge/pårørende som dokumentasjon dersom det skulle bli spørsmål om posteringer i ettertid. Revisjonen mener at det bør etableres felles rutiner for regnskapsføring av bruk av bankkort og kontanter for brukerne.

17 3 Håndtering av brukernes verdigjenstander Håndtering av brukernes verdigjenstander Rutiner for håndtering av andre verdigjenstander Rutiner for håndtering av andre verdigjenstander I revisjonens spørreundersøkelse spurte vi enhetene om de oppbevarer andre verdigjenstander enn bankkort og kontanter for brukerne. Tabell 7: Svar i spørreundersøkelsen. Oppbevaring av verdigjenstander. Type enhet Oppbevarer Oppbevarer ikke Ikke svart verdigjenstander verdigjenstander HV-senter/ og helsehus BOA/botiltak Det foreligger ingen overordnet rutine i Kvaliteket som beskriver oppbevaring av andre verdigjenstander for brukere. Revisjonen har fått opplyst fra Esikt at kommunen ikke har felles skriftlige rutiner for oppbevaring av andre verdisaker. Vi har fått som svar at holdningen er at enhetene ikke skal ta vare på verdigjenstander for brukerne. Verdigjenstandene oppbevares på enhetene for egen risiko. Det er få enheter som har svart at de oppbevarer andre verdigjenstander for brukerne. Vi har imidlertid ved våre stedlige kontroller sett at noen enheter oppbevarer smykker for beboere. En del av disse gjenstandene tilhører personer som ikke lenger bor ved enheten eller er døde. 3.2 Oppbevaring av midlene Vi har spurt enhetene som oppbevarer verdigjenstander om hvordan de oppbevarer disse. De sju enhetene som har svart at de oppbevarer andre verdigjenstander for brukerne har svart at gjenstandene oppbevares innelåst i safe eller låsbart skap. Vi gjennomførte stedlig kontroll ved tre av de sju enhetene som hadde svart at de oppbevarte verdisaker for brukere. Det synes som om verdigjenstandene oppbevares betryggende innelåst ved de kontrollerte enhetene, men ikke alle gjenstandene er registrert. I noen tilfeller skyldes dette at det er verdigjenstander som er funnet i avdelingene, og man vet ikke hvem som er eier.

18 Uavhentede eller uidentifiserte verdisaker I spørreundersøkelsen har vi spurt enhetene om de oppbevarer uavhentede eller uidentifiserte gjenstander. Tabell 8 Svar i spørreundersøkelsen. Enheter - uavhentede/ uidentifiserte verdisaker Type enhet Ja Nei Vet ikke IA, oppbevarer ikke verdigjenstander HV-senter/helsehus 3 enhet 2 enhet 1 enhet 18 enheter BOA/botiltak 1 enhet enheter Det er kun fire enheter som har svart at de oppbevarer uavhentede verdigjenstander for brukere som ikke lenger bor ved HV-senteret eller i BOA. Vi har foretatt en stedlig kontroll ved tre HV-senter og et BOA som har svart at de har uavhentede/uidentifiserte gjenstander oppbevart. Ett BOA har en bil stående etter en bruker som er død. Enheten har kontaktet verge flere ganger og bilen skal nå hentes. Ved det ene sykehjemmet oppbevares 23 konvolutter med gamle verdigjenstander. Enheten begynte å registrere disse verdigjenstandene i en bok i 2005 da revisjonen hadde en gjennomgang av håndtering av brukernes midler og verdigjenstander ved alle sykehjemmene i Trondheim kommune. Flere av konvoluttene med uavhentede verdigjenstander som oppbevares er fra før Oppføringer i boken viser at de verdigjenstandene som er tatt inn til oppbeving i senere tid er hentet ut av pårørende ved dødsfall. Enheten spør ikke pårørende om skifteattest når verdigjenstandene leveres ut, men pårørende kvitterer i boken for mottak. Revisjonen kontrollerte innholdet i seks av de 23 konvoluttene med størst mengde registrerte verdisaker. Innholdet, som for det meste besto av smykker, stemte med det som var registrert for alle seks konvolutter. Fem av disse seks brukerne var døde, og for den sjette er det ikke notert dato for når verdigjenstandene var mottatt for oppbevaring. Ved et HV-senter ble det oppbevart konvolutter med verdigjenstander. Alle disse gjenstandene var funnet i sykehjemmets lokaler, og noen av gjenstandene var lagt i konvolutter merket med navn og funndato, mens andre var lagt i konvolutter merket med ukjent. Revisjonen kontrollerte innholdet i alle konvoluttene mot det som var registrert og innholdet stemte. Ett HV-senter oppbevarer smykker og sølvtøy for en bruker. Disse verdigjenstandene ligger i enhetens safe. Enhetsleder har tatt bilde av gjenstandene og registrert i Gerica at de oppbevarer gjenstander for brukeren. Gjenstandene er ikke beskrevet i detalj i Gerica, men generelt at det oppevares verdisaker for denne brukeren. Enheten har ingen skriftlig rutine som omtaler oppbevaring av verdigjenstander for brukere. 3.4 Revisjonens vurdering Revisjonen anbefaler at det utarbeides en overordnet rutine som skal følges av alle enheter som påtar seg å oppbevare andre verdigjenstander for brukere. Dersom kommunen påtar seg å oppbevare verdigjenstander for brukere, må rutinene beskrive hvordan man skal sikre at disse gjenstandene blir registrert, betryggende oppbevart og levert tilbake til rettmessig eier når brukeren eventuelt flytter eller ved dødsfall. Rutinen bør stille krav om skifteattest ved utlevering av verdigjenstander ved dødsfall for å sikre at verdigjenstandene leveres til rette vedkommende. Rutinen bør også beskrive hva som skal gjøres med uavhentede verdigjenstander.

19 4 Konklusjon og anbefalinger Konklusjon og anbefalinger Revisjonens vurdering 19 Kommunens felles rutiner i Kvaliteket er overordnede og beskriver ikke hvordan de økonomiske midlene til brukere skal håndteres i praksis. Revisjonen anbefaler at det utarbeides felles rutiner som beskriver hvem som skal ha tilgang til midlene, oppbevaring av midlene, utforming av regnskap og krav til dokumentasjon. Avtale mellom verge og kommunen var ikke på plass for flere brukere. Revisjonen anbefaler at rådmannen vurderer om det også skal inngås skriftlige avtaler om disponering av brukers midler for brukere som ikke har verge. Vi understreker at det skal være skriftlige avtaler for alle brukere som har verge. Kommunen har ikke retningslinjer for tilbakebetaling av midler. Revisjonen anbefaler at det etableres en rutine som beskriver hvordan økonomiske midler som oppbevares ved enhetene i form av innskudd på felles bankkonto, kontanter og bankkort skal håndteres dersom brukeren flytter fra enheten eller ved dødsfall. Rutinen bør inneholde krav om at enhetene skal be om skifteattest ved dødsfall for å sikre at midlene leveres til rette vedkommende. Flere HV-senter/ helsehus med felles bankkonto oppbevarer også større kontantbeholdning for brukerne. Revisjonen ser det som en risiko at det oppbevares større kontantbeløp som flere ansatte har tilgang til. Vi anbefaler at kontantbeholdningen holdes på et så lavt nivå som mulig og at tilgangen til kontantene begrenses. Det er varierende kvalitet på regnskapene som føres for felles bankkonto ved HV-senter/ helsehus. Det er samme person som disponerer bankkontoen og fører regnskap uten at andre har innsyn/ kontroll. Vi anbefaler felles mal/ opplegg for regnskapsføring ved enheter som har felles bankkonto for brukernes midler. Det er viktig at regnskap avstemmes mot kontoutskrift og at det er mulig å finne sammenheng mellom felles bankkonto og den enkelte brukers regnskap. Bankkontoer for felles mat ved BOA dokumenteres ikke med tilfredsstillende regnskap som avstemmes mot kontoutskrift. Revisjonen anbefaler at det utarbeides mal for regnskapsføring og at regnskapet avstemmes mot kontoutskrift jevnlig. Det er en økt risiko for misbruk når så mange ansatte har tilgang til brukernes bankkort og kontanter. Revisjonen ser at det imidlertid kan være utfordrende å få til en løsning for håndtering av bankkort og kontanter som er mest mulig sikker og samtidig er praktisk gjennomførbar for enhetene i hverdagen. Vi anbefaler imidlertid at det for alle brukerne etableres konti med bankkort der det settes inn et begrenset beløp som skal brukes som lommepenger av brukerne. Det bør ikke oppbevares bankkort i boligene til bankkontoer der hele trygden til brukerne er tilgjengelig. Det bør også settes begrensninger for hvor store kontantbeløp som skal oppbevares for den enkelte bruker. Det er forskjellig kvalitet på de regnskapsskjemaene som benyttes til føring av regnskap for bruk av bankkort og kontanter. For å sikre best mulig kvalitet på disse regnskapene anbefaler revisjonen at det etableres et standardskjema for regnskapsføring som skal benyttes av alle enhetene. Alle transaksjoner i regnskapet, både ved bruk av kort og kontanter, signeres av den ansatte som har bistått brukeren. Saldo for kontantbeholdningen må beregnes og føres løpende i regnskapet og saldo må avstemmes mot den fysiske kontantbeholdningen. Enhetene bør etablere kontroll/ innsyn med kontantbeholdningen og regnskapene. Kontrollen bør gjennomføres av en annen person enn de som håndterer kontantene og fører regnskapet. En slik kontroll vil både ha en preventiv effekt og en eventuell avdekkende effekt ved feil eller mangler ved kontantbeholdning og regnskap.

20 20 Ved flere av enheten er det utfordrende å finne sammenheng mellom regnskapsposter og tilhørende bilag som dokumenterer transaksjonen. Alle bilag som dokumenterer regnskapene skal i henhold til bokføringsloven nummereres fortløpende gjennom året for å ha en unik referanse mellom bilag og regnskap. Det varierer om enhetene sender regnskap uoppfordret eller bare på forespørsel til pårørende/ verge. Rutiner for håndtering av brukernes midler bør sette krav om at enhetene uoppfordret sender regnskap for den enkelte bruker til verge eller pårørende og hvor ofte regnskapene skal sendes. Revisjonen anbefaler at enhetene har en kopi av brukerens regnskap i minst ett år etter regnskapet er sendt til verge/pårørende som dokumentasjon dersom det skulle bli spørsmål om posteringer i ettertid. Det foreligger ingen overordnet rutine i Kvaliteket som beskriver oppbevaring av andre verdigjenstander for brukere. Noen enheter oppbevarer verdigjenstander for brukerne og noen av disse verdigjenstandene tilhørte avdøde brukere. Revisjonen anbefaler at det utarbeides en rutine som skal følges av alle enheter som påtar seg å oppbevare andre verdigjenstander for brukere. Rutinen må beskrive hvordan man skal sikre at disse gjenstandene blir registrert, betryggende oppbevart og levert tilbake til rettmessig eier når brukeren eventuelt flytter eller ved dødsfall. Rutinen bør stille krav om skifteattest ved utlevering av verdigjenstander. Rutinen bør også beskrive hva som skal gjøres med uavhentede verdigjenstander.

TRONDHEIM KOMMUNE. Oppbevaring av kontanter på sykehjemmene

TRONDHEIM KOMMUNE. Oppbevaring av kontanter på sykehjemmene TRONDHEIM KOMMUNE Oppbevaring av kontanter på sykehjemmene Februar 2005 Forord Ved sykehjemmene i Trondheim kommune tas det imot kontanter og verdisaker til oppbevaring for beboerne. Det er viktig at sykehjemmene

Detaljer

1 INNLEDNING... 4 2 HÅNDTERING AV BEBOERMIDLER I BOFELLESSKAP... 7

1 INNLEDNING... 4 2 HÅNDTERING AV BEBOERMIDLER I BOFELLESSKAP... 7 Hovedbudskap Sammendrag 1 INNLEDNING... 4 1.1 Bakgrunn for prosjektet og problemstilling... 4 1.2 Revisjonskriterier... 5 1.3 Metode og fremgangsmåte... 5 1.4 Forvaltning av beboermidler, herunder midler

Detaljer

Disponering av kontantytelser

Disponering av kontantytelser Orgnr: 993132284 Tlf: 32243250 Fax: 32243251 E-post: post@villaskaarno Disponering av kontantytelser : Thorsrud Richard Skaar Utarbeidet av: Thorsrud Richard Skaar Revidert dato: Revisjonsnummer: Dokumentnummer:

Detaljer

Disponering av kontantytelser

Disponering av kontantytelser Orgnr : 993132284 Tlf: 32243250 Faks: 32243251 E-post: post@villaskaarno Disponering av kontantytelser Godkjent av: Thorsrud Richard Skaar Utarbeidet av: Thorsrud Richard Skaar Opprettet dato: Revidert

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. OPPBEVARING AV KONTANTER PÅ SYKEHJEMMENE Arkivsaksnr.: 05/04809. Forslag til innstilling legges frem på møtet.

Saksframlegg. Trondheim kommune. OPPBEVARING AV KONTANTER PÅ SYKEHJEMMENE Arkivsaksnr.: 05/04809. Forslag til innstilling legges frem på møtet. Saksframlegg OPPBEVARING AV KONTANTER PÅ SYKEHJEMMENE Arkivsaksnr.: 05/04809 Forslag til innstilling legges frem på møtet. Saksfremlegg - arkivsak 05/04809 1 Saksutredning : Bakgrunn Ved en gjennomgang

Detaljer

Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: 08.02.2007 Erstatter: Saksnr: Byr 1037/07

Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: 08.02.2007 Erstatter: Saksnr: Byr 1037/07 Oslo kommune Instruks Vedtatt av: Byrådet Vedtatt: 08.02.2007 Erstatter: Saksnr: Byr 1037/07 Eier/ Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Ikrafttredelse: 08.02.2007 ansvarlig: Versjon: 1 Bemyndiget:

Detaljer

KOMMUNENS RUTINER I FORBINDELSE MED INNTEKTSGIVENDE ARRANGEMENT INNEN KULTURSEKTOREN. Gausdal kommune. Innlandet Revisjon IKS.

KOMMUNENS RUTINER I FORBINDELSE MED INNTEKTSGIVENDE ARRANGEMENT INNEN KULTURSEKTOREN. Gausdal kommune. Innlandet Revisjon IKS. KOMMUNENS RUTINER I FORBINDELSE MED INNTEKTSGIVENDE ARRANGEMENT INNEN KULTURSEKTOREN Gausdal kommune Innlandet Revisjon IKS Rapport 6-2012 2013-001/TG FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 7/2016-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret revisjonsforskriftens 4

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 7/2016-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret revisjonsforskriftens 4 Trondheim kommunerevisjon Rapport 7/2016-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2015 - revisjonsforskriftens 4 Forord For regnskapsåret 2015 har Trondheim kommune mottatt en normalberetning,

Detaljer

Gangen i et regnskap

Gangen i et regnskap Gangen i et regnskap - for deg som er aktiv i en forening med liten økonomi Artikkelen er skrevet av Tomas Andersen Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs regnskapskurs

Detaljer

Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp

Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp Retningslinjer for økonomiforvaltning og administrasjon i Norsk Folkehjelp STYRETS OPPGAVER OG ANSVAR 1. Norsk Folkehjelps lag og regioner er å betrakte som økonomiske selvstendige enheter. Vedtak fra

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. mandag 29. april 2013 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. mandag 29. april 2013 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte mandag 29. april 2013 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88 Kart I Sak Side 43/13 Situasjonen ved Munch-museet... 2 44/13 Foreløpig

Detaljer

Svart arbeid er en tyv. Regnskap og økonomi for ungdomsbedrifter v/heidi Husom, Skatt øst

Svart arbeid er en tyv. Regnskap og økonomi for ungdomsbedrifter v/heidi Husom, Skatt øst Svart arbeid er en tyv Regnskap og økonomi for ungdomsbedrifter v/heidi Husom, Skatt øst 1 Samarbeid mellom UE og Skatteetaten UE Skatteetaten SMSØ Skatt Øst Felles innsats mot svart økonomi Ungdomsbedrifter

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD Arkivsaksnr.: 09/19256

Saksframlegg. Trondheim kommune. RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD Arkivsaksnr.: 09/19256 Saksframlegg RAPPORT FRA INTERNKONTROLL, HELSE OG VELFERD - 2008 Arkivsaksnr.: 09/19256 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar rapport om internkontroll for

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 4/2015-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2014 - revisjonsforskriftens 4

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 4/2015-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2014 - revisjonsforskriftens 4 Trondheim kommunerevisjon Rapport 4/2015-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2014 - revisjonsforskriftens 4 Forord Denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon årets regnskapsrevisjon

Detaljer

VEILEDNINGSNOTAT FOR BRUK AV KONTANTKORT I STATEN

VEILEDNINGSNOTAT FOR BRUK AV KONTANTKORT I STATEN Dato august 2014 Referanse 12/1500 VEILEDNINGSNOTAT FOR BRUK AV KONTANTKORT I STATEN 1. Innledning Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har 11. juni 2014 inngått avtaler om bruk av kontantkort for utbetalinger

Detaljer

Avstemming i Extensor 05

Avstemming i Extensor 05 Avstemming i Extensor 05 Bokføringsloven om avstemming: Bokføringspliktige som har kontantsalg må avstemme den fysiske kassebeholdningen ved dagens slutt mot dagens inn- og utbetalinger, kontantsalget

Detaljer

Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon

Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon Hvem gjelder forskriften for Pasienter i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon ( aldershjem, sykehjem) Langtidspasienter i psykiatriske

Detaljer

Økonomisk forvaltning av brukermidler i samlokaliserte boliger

Økonomisk forvaltning av brukermidler i samlokaliserte boliger Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 6/2007 2007 Økonomisk forvaltning av brukermidler i samlokaliserte boliger Kommunerevisjonen integritet og verdiskaping Rapport 6/2007 Publikasjoner fra Kommunerevisjonen

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 2/2014 Intern kontroll på enheter Delrapport 1: innkjøpsområdet

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 2/2014 Intern kontroll på enheter Delrapport 1: innkjøpsområdet Trondheim kommunerevisjon Rapport 2/2014 Intern kontroll på enheter Delrapport 1: innkjøpsområdet Forord I denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon regnskapsrevisjonsprosjektet Intern kontroll

Detaljer

ØKONOMIPLAN. Dokument ansvarlig(e): Revisjonskontroll: Versjon Dato Revidert av Endring 1.0 15.10.2013 Botholf Stolt-Nielsen Dokument opprettet

ØKONOMIPLAN. Dokument ansvarlig(e): Revisjonskontroll: Versjon Dato Revidert av Endring 1.0 15.10.2013 Botholf Stolt-Nielsen Dokument opprettet Dokument ansvarlig(e): Navn Øyvind Tørlen Rolle Økonomiansvarlig styremedlem Revisjonskontroll: Versjon Dato Revidert av Endring 1.0 15.10.2013 Botholf Stolt-Nielsen Dokument opprettet 3.0 19.11.2015 Øyvind

Detaljer

Oppgave 1. i) Kvalitetsmål for regnskapet:

Oppgave 1. i) Kvalitetsmål for regnskapet: Oppgave 1 Intern kontroll er en prosess, icenesatt og gjennomført av styret, ledelse og ansatte for å håndtere og identifisere risikoer som truer oppnåelsen av målsettingene innen: mål og kostnadseffektiv

Detaljer

Avstemming av bank se rutine for avstemming av bank (link) Bokføring av avskrivninger se rutine for bokføring av avskrivninger

Avstemming av bank se rutine for avstemming av bank (link) Bokføring av avskrivninger se rutine for bokføring av avskrivninger 5.4 Rutine for periode - og månedsavslutning Foreta månedsavslutning Avstemming av bank se rutine for avstemming av bank (link) Bokføring av avskrivninger se rutine for bokføring av avskrivninger Rutiner

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Velkommen 27.10.2015. Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Velkommen 27.10.2015. Trygg framtid for folk og natur Velkommen 27.10.2015 Tema for dagen: 09:00-09:15 Velkommen Ann Lilly Inderhaug Orvik, fagansvarlig Fylkesmannen i Møre og Romsdal 09:15 10:30 Kommunikasjon den vanskelige samtalen 10:30 10:45 Pause Inger

Detaljer

Fullstendighetserklæring for år.. /periode fra til..(v/ opphør) jf. vergemålsloven 35, 36, 53 og vergemålsforskriften kapittel 5.

Fullstendighetserklæring for år.. /periode fra til..(v/ opphør) jf. vergemålsloven 35, 36, 53 og vergemålsforskriften kapittel 5. Sendes fylkesmannen i det fylket hvor den person som trenger verge er folkeregistrert. Fullstendighetserklæring for år.. /periode fra til..(v/ opphør) jf. vergemålsloven 35, 36, 53 og vergemålsforskriften

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 22. november 2011 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. tirsdag 22. november 2011 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88 Saker til behandling i kontrollutvalgets møte tirsdag 22. november 2011 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Grenseveien 88 I tillegg til saksdokumentene følger i tilknytning til sakene

Detaljer

Hva er regnskap? Definisjon: Registrering Vurdering Kommunikasjon Beslutninger Økonomiske ressurser Evaluering

Hva er regnskap? Definisjon: Registrering Vurdering Kommunikasjon Beslutninger Økonomiske ressurser Evaluering Hva er regnskap? Definisjon: Registrering Vurdering Kommunikasjon Beslutninger Økonomiske ressurser Evaluering 1 Hva er regnskap? Redegjørelse for inntekter og kostnader Utfyllende og godkjent dokumentasjon

Detaljer

Søknad om å opprette bankkonto utenfor konsernkontoordningen Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Søknad om å opprette bankkonto utenfor konsernkontoordningen Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Saksbehandler Deres dato Vår dato Cecilie Bugge-Asperheim 04.10.2017 Telefon Deres referanse Vår referanse 958 65 625 17/287-2 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Søknad om

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR KIRKELIG FELLESRÅD

ØKONOMIREGLEMENT FOR KIRKELIG FELLESRÅD DEN NORSKE KIRKE Sandefjord kirkelige fellesråd ØKONOMIREGLEMENT FOR KIRKELIG FELLESRÅD 1 Hensikt og overordnet ansvar Fastsatt 26.10.2016 av Kirkelig fellesnemnd i Stokke, Andebu og Sandefjord i henhold

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Direktoratet for økonomistyring Postboks 7154, St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/4005-11.07.2016 Søknad om unntak fra regelverket for økonomistyring i staten - Statens vegvesens kjøp

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 03/2008 R. Omsorgslønn

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 03/2008 R. Omsorgslønn Rapport 03/2008 R Omsorgslønn Januar 2008 PUBLIKASJONER FRA TRONDHEIM KOMMUNEREVISJON: F = Forvaltningsrevisjon R=Regnskapsrevisjon 01/2007 - F Offentlige anskaffelser i Trondheim kommune 02/2007 - R Sosiale

Detaljer

Modul 6 - Gangen i et regnskap

Modul 6 - Gangen i et regnskap Modul 6 - Gangen i et regnskap Modulen gir deltakerne en innføring i hvordan gangen i et regnskap foregår. Det legges spesielt vekt på viktige ord og forklaringer på disse. I tillegg er det lagt opp til

Detaljer

Velkommen til Venneslaheimen

Velkommen til Venneslaheimen Velkommen til Venneslaheimen Vi vil med dette ønske deg velkommen som beboer på Venneslaheimen! Vi håper at du og dine pårørende gjennom denne brosjyren vil få informasjon som kan være nyttig. Venneslaheimen

Detaljer

Dokumentasjon av betalingstransaksjoner

Dokumentasjon av betalingstransaksjoner Norsk bokføringsstandard NBS 7 (Januar 2015) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2. Lov og forskrift... 3 3. Innholdet i betalingsdokumentasjonen... 3 3.1 Generelt... 3 3.2 Angivelse av partene...

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 3/2014 Intern kontroll på enheter Delrapport 2: lønnsområdet

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 3/2014 Intern kontroll på enheter Delrapport 2: lønnsområdet Trondheim kommunerevisjon Rapport 3/2014 Intern kontroll på enheter Delrapport 2: lønnsområdet Forord I denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon regnskapsrevisjonsprosjektet Intern kontroll

Detaljer

Oslo kommune OPPFØLGING ETTER RAPPORT 18/2011 FORVALTNING AV BEBOERMIDLER I SAMLOKALISERTE BOLIGER

Oslo kommune OPPFØLGING ETTER RAPPORT 18/2011 FORVALTNING AV BEBOERMIDLER I SAMLOKALISERTE BOLIGER Oslo kommune Kommunerevisj onen Kontrollutvalget (E) Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Tif.: Arkivkode: 23486859 / 14/01004-7 Jorun Andreassen 98 26 39 72 126.2.2 Revisjonsref.: Skriv inn.

Detaljer

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4 Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Produkter Kunder Finansregnskap Penger Ansatte Penger Kontanter Penger Inntekter og innbetalinger

Detaljer

Rapport forvaltningsrevisjon Midler utenfor kommuneregnskapet Klæbu kommune

Rapport forvaltningsrevisjon Midler utenfor kommuneregnskapet Klæbu kommune Rapport forvaltningsrevisjon Midler utenfor kommuneregnskapet Klæbu kommune År 2005 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...4 2.2 HJEMMEL FOR FORVALTNINGSREVISJON...4

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

Regnskap i ungdomsbedrifter

Regnskap i ungdomsbedrifter Regnskap i ungdomsbedrifter Hvorfor regnskapskurs? Anne Lise H. Noren UE kontaktperson i Skatt øst og kursholder siden 2013 Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) Hvor finner dere oss på nett? http://www.spleiselaget.

Detaljer

Økonomisk sosialhjelp

Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Trondheim kommunerevisjon Februar 2006 Forord Denne rapporten oppsummerer resultatet av undersøkelsen Utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp

Detaljer

MENIGHETSRÅDS ØKONOMIREGLEMENT: ØKONOMIARBEID I DEN LOKALE KIRKE

MENIGHETSRÅDS ØKONOMIREGLEMENT: ØKONOMIARBEID I DEN LOKALE KIRKE MENIGHETSRÅDS ØKONOMIREGLEMENT: ØKONOMIARBEID I DEN LOKALE KIRKE Fastsatt xx dato av Hvasser menighetsråd, 27.10.2016 av Tjøme menighetsråd og godkjent 27.10.2016 av Tjøme kirkelige fellesråd (TKF), i

Detaljer

Kapittel 7 Økonomireglement for Studentrådet DMF

Kapittel 7 Økonomireglement for Studentrådet DMF Kapittel 7 Økonomireglement for Studentrådet 7.1 Innledning 7.1.2 Mål Holde Studentrådet s tillitsvalgte orientert om de til enhver tid gjeldende økonomirutiner. 7.1.3 Informasjon Alle nyvalgte medlemmer

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. Lønnsrutiner ved Personaltjenesten

TRONDHEIM KOMMUNE. Lønnsrutiner ved Personaltjenesten TRONDHEIM KOMMUNE Lønnsrutiner ved Personaltjenesten Trondheim kommunerevisjon Januar 2006 Forord Denne rapporten oppsummerer resultatet av undersøkelsen av sentrale lønnsrutiner ved Personaltjenesten.

Detaljer

Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE

Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE Saksframlegg HELSE- OG VELFERDSSENTRA - BRUKER OG ANSATTEUNDERSØKELSE Arkivsaksnr.: 11/10315 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. :::

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon Lønn og fravær enhetsledere i Trondheim kommune

Trondheim kommunerevisjon Lønn og fravær enhetsledere i Trondheim kommune Lønn og fravær enhetsledere i Trondheim kommune Trondheim kommunerevisjon Januar 2006 Forord Denne rapporten oppsummerer resultatet av undersøkelsen av lønn og fravær enhetsledere i Trondheim kommune.

Detaljer

Revisjon av foretak med klientmidler

Revisjon av foretak med klientmidler Tematilsyn 2013 Revisjon av foretak med klientmidler AVDELING FOR MARKEDSTILSYN SEKSJON FOR REVISJON OG REGNSKAPSFØRING 13/11012 Innhold 1 Bakgrunn og formål 3 2 Gjennomføring av tematilsynet 3 3 Foretakets

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 4/2014 Intern kontroll på enheter Delrapport 3: inntektsområdet

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 4/2014 Intern kontroll på enheter Delrapport 3: inntektsområdet Trondheim kommunerevisjon Rapport 4/2014 Intern kontroll på enheter Delrapport 3: inntektsområdet Forord I denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon regnskapsrevisjonsprosjektet Intern kontroll

Detaljer

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013)

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Innhold 1. Innledning og virkeområde 2. Lov og forskrift 3. Formål 4. Balanseposter og verdier 5. Ubetydelige balanseposter 6. Typer

Detaljer

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Studiesamling 2014 for fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør og statsautorisert revisor www.rogaland-revisjon.no

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR ASKER KIRKELIGE FELLESRÅD OG MENIGHETENE I ASKER

ØKONOMIREGLEMENT FOR ASKER KIRKELIGE FELLESRÅD OG MENIGHETENE I ASKER ØKONOMIREGLEMENT FOR ASKER KIRKELIGE FELLESRÅD OG MENIGHETENE I ASKER et er fastsatt av Asker kirkelige fellesråd i møte... sak...i henhold til forskrift om økonomiforvaltning for kirkelige fellesråd og

Detaljer

Velkommen til samling for verger - april 2016

Velkommen til samling for verger - april 2016 Velkommen til samling for verger - april 2016 Presentasjon og temaer Gjennomgang av den forenklede regnskapsplikten med frist 30. april Vergegodtgjøring og utgiftsdekning Søknad om bruk av kapital Taushetsplikt,

Detaljer

Avtale mellom bank og brukersted om behandling av elektroniske korttransaksjoner Del E av kontoavtalen

Avtale mellom bank og brukersted om behandling av elektroniske korttransaksjoner Del E av kontoavtalen Avtale mellom bank og brukersted om behandling av elektroniske korttransaksjoner Del E av kontoavtalen Avtalevilkår for behandling av elektroniske korttransaksjoner Del 1. Innledning 1-1. Hva avtalen gjelder

Detaljer

Observasjon som metode erfaringer fra Trondheim kommunerevisjon

Observasjon som metode erfaringer fra Trondheim kommunerevisjon Trondheim kommunerevisjon Observasjon som metode erfaringer fra Trondheim kommunerevisjon Arena 2017, Berit Juul Foto: Carl Erik Eriksson Vise dere hvordan vi har benyttet observasjon Inspirere til å vurdere

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 03. mai 2007 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2.

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 03. mai 2007 kl 16.30. Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2. Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 03. mai 2007 kl 16.30 Møtet holdes i Kontrollutvalgets sekretariat Fr. Selmers vei 2 Kart I Sak Side 49/07 Rapport 6/2007 Økonomisk forvaltning av

Detaljer

Det er i dag blitt fremsendt en mail til styret samt lagt ut tilsvarende innlegg på Facebook (Norsk Collie)

Det er i dag blitt fremsendt en mail til styret samt lagt ut tilsvarende innlegg på Facebook (Norsk Collie) Det er i dag 13.09.2017 blitt fremsendt en mail til styret samt lagt ut tilsvarende innlegg på Facebook (Norsk Collie) Dette dreier seg om detaljene rundt regnskap for 2016. Vi gikk gjennom detaljene og

Detaljer

SPV SLIK LOGGER DU INN OG BETALER REGNINGER I NETTBANKEN

SPV SLIK LOGGER DU INN OG BETALER REGNINGER I NETTBANKEN SLIK LOGGER DU INN OG BETALER REGNINGER I NETTBANKEN 1. Slik logger du inn første gang 2. Se liste over kontoer 3. Se siste bevegelser på kontoen (kontoutskrift) 4. Overføre mellom egne kontoer 5. Betale

Detaljer

LINDÅS IDRETTSLAG ØKONOMIHANDBOK 2017

LINDÅS IDRETTSLAG ØKONOMIHANDBOK 2017 LINDÅS IDRETTSLAG ØKONOMIHANDBOK 2017 1 Innhald Side 1. Roller 3 2. Innhald og generell info 3 3. Økonomireglement Lindås IL 4 4. Rutine for oppretting og bruk av bankkonti i Lindås IL 5 5. Innkjøp til

Detaljer

Økonomireglement for BTS Studentersamfundet ved Høgskolen i Bergen

Økonomireglement for BTS Studentersamfundet ved Høgskolen i Bergen Økonomireglement for BTS Studentersamfundet ved Høgskolen i Bergen 1 Virkeområder og definisjoner 1. Dette dokumentet er gjeldende for BTS Studentersamfundet ved Høgskolen i Bergen og dets undergrupper,

Detaljer

Begrepet debet oversettes gjerne med å motta, eller å være skyldig. Begrepet kredit oversettes gjerne med å avgi, eller å ha til gode.

Begrepet debet oversettes gjerne med å motta, eller å være skyldig. Begrepet kredit oversettes gjerne med å avgi, eller å ha til gode. OPPSTART AV REGNSKAP BEGREPSFORKLARINGER Man kan kort si at et regnskap er et systematisert oppsett av innbetalinger og utbetalinger, samt hvorfor man har fått innbetalingene, og hvorfor man har foretatt

Detaljer

Rapport. Revisjonsdirektør Per Olav Nilsen. Dato: Emne: Revisjon av rådmann og kommunaldirektører. 1 Bakgrunn og formål med gjennomgangen

Rapport. Revisjonsdirektør Per Olav Nilsen. Dato: Emne: Revisjon av rådmann og kommunaldirektører. 1 Bakgrunn og formål med gjennomgangen Rapport Til: Fra: Bystyret Revisjonsdirektør Per Olav Nilsen Dato: 23.03.2004 Emne: Revisjon av rådmann og kommunaldirektører 1 Bakgrunn og formål med gjennomgangen Bakgrunnen for denne gjennomgangen er

Detaljer

Kostnadsføring Bank innskudd

Kostnadsføring Bank innskudd Kostnadsføring Bank innskudd Kostnadsføring og bank innskudd (Nattsafe) med registrering på Silent Touch kassen Page 2 of 9 OM DETTE DOKUMENTET VERSJONSHISTORIKK Versjon Beskrivelse Dato Hvem 1.0 Oppsett

Detaljer

Brukerdokumentasjon Mitt regnskap

Brukerdokumentasjon Mitt regnskap 1 Innledning DnB har utviklet et tilbud til deg som er nettkunde og som ønsker en enkel regnskapsløsning for din personlige økonomi. Første gang du benytter "Mitt regnskap" kommer du til en oversikt som

Detaljer

Oppsett og bruk av gavekort og tilgodeseddel.

Oppsett og bruk av gavekort og tilgodeseddel. Oppsett og bruk av gavekort og tilgodeseddel. Enkel brukerdokumentasjon for salg og bruk av gavekort og tilgodeseddel. Oppsett i CS-Web og bruk i Silent Touch. Page 2 of 11 OM DETTE DOKUMENTET VERSJONSHISTORIKK

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt.

AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. AUST-AGDER FYLKESREVISJON - for demokratisk innsyn og kontroll - Spillemidler 2008 En undersøkelse om hvorvidt regelverk rundt utbetaling er fulgt. Forvaltningsrevisjonsrapport oktober 2009 1. INNLEDNING

Detaljer

Sosialtjenestens forvaltning av klientmidler

Sosialtjenestens forvaltning av klientmidler Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 11/2008 Sosialtjenestens forvaltning av klientmidler 2008 Kommunerevisjonen integritet og verdiskaping Forvaltningsrevisjonsrapport nr. 11 2008 Publikasjoner fra

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 2 3. PROBLEMSTILLING 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 3 6. REVISORS KONKLUSJONER 6 7. REVISORS ANBEFALINGER 7

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 2 3. PROBLEMSTILLING 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 3 6. REVISORS KONKLUSJONER 6 7. REVISORS ANBEFALINGER 7 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 FORMÅL MED PROSJEKTET 2 1.2 KONKLUSJON 2 2. INNLEDNING 2 2.1 HJEMMEL OG FORMÅL 2 2.2 AVGRENSNINGER AV PROSJEKTET 2 2.3 HØRING 2 3. PROBLEMSTILLING 3 3.1 PROBLEMSTILLING

Detaljer

Økonomihåndbok IL Bjarg Fotball

Økonomihåndbok IL Bjarg Fotball Økonomihåndbok IL Bjarg Fotball 2017 Innhold Side 2 av 6 1 Innledning... 3 2 Økonomistyring... 3 2.1 Regnskapsprinsipp... 3 3 Økonomirutiner i Bjarg Fotball... 4 3.1 Dokumenter... 4 3.2 Rutiner for betaling

Detaljer

REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND

REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND REGNSKAP TELEPENSJONISTENES LANDSFORBUND Retningslinjer for regnskapsføring Retningslinjer for regnskapsføring vedtatt i Landsstyre 27. februar 2014 Side 1 Innhold 1 Generelt... 3 2 Kontantprinsippet...

Detaljer

Bokføringsloven del II. Hilde Løseth Modell

Bokføringsloven del II. Hilde Løseth Modell Bokføringsloven del II Hilde Løseth Modell 6 Dokumentasjon av regnskapssystem Loven stiller krav til dokumentasjon som beskriver kontrollmulighetene i regnskapet, samt hvordan systemgenererte poster kan

Detaljer

nmlkji nmlkji nmlkji nmlkji

nmlkji nmlkji nmlkji nmlkji Rapportering for Forsikringsformidlere Eiendomsmeglere Forvaltningsselskap Verdipapirforetak 1. Generelle opplysninger Rapporteringen gjelder 1.1 Organisasjonsnummer 1.2 Foretakets navn 1.3 Adresse 1.4

Detaljer

Lions Røde Fjær 2015 Det er bedre og bygge barn enn å reparere voksne

Lions Røde Fjær 2015 Det er bedre og bygge barn enn å reparere voksne Lions Røde Fjær 2015 Det er bedre og bygge barn enn å reparere voksne Innsamlings- og regnskapsinstruks Korr. 180914 Til: Klubbenes LRF-kontakt Fra: Prosjektgruppen LRF2015 Dato: 20. september 2014 Om

Detaljer

Avtale mellom bank og brukersted om behandling av elektroniske korttransaksjoner Del E av kontoavtalen

Avtale mellom bank og brukersted om behandling av elektroniske korttransaksjoner Del E av kontoavtalen Avtale mellom bank og brukersted om behandling av elektroniske korttransaksjoner Del E av kontoavtalen Brukersted: Bank: Denne avtale gjelder: Sett kryss Behandling av transaksjoner med BankAxept-kort

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 17/2014-F Medisinhåndtering

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 17/2014-F Medisinhåndtering Trondheim kommunerevisjon Rapport 17/2014-F Medisinhåndtering Forord Trondheim kommunerevisjon oppsummerer med denne rapporten resultatene fra forvaltningsrevisjonen Medisinhåndtering. Arbeidet med prosjektet

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. INTERNKONTROLL - STATUSRAPPORT 2006 FRA HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 07/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. INTERNKONTROLL - STATUSRAPPORT 2006 FRA HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 07/ Forslag til vedtak: Saksframlegg INTERNKONTROLL - STATUSRAPPORT 6 FRA HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 7/1466 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar statusrapporten fra 6 om internkontroll i helse og velferdstjenesten

Detaljer

ØKONOMISK STYRING I NYMARK IL

ØKONOMISK STYRING I NYMARK IL ØKONOMISK STYRING I NYMARK IL Økonomisk styring i Nymark IL Side: 1 av 15 U1U UØKONOMIU U2U UREGNSKAPU U3U UFAKTURERINGU U4U UHÅNDPENGERU U5U UUTLEGGU U6U UREISERU U7U UKJØREGODTGJØRELSEU U8U ULOTTERIU

Detaljer

BRUKSANVISNING FOR DIGITALE BANKTJENESTER

BRUKSANVISNING FOR DIGITALE BANKTJENESTER BRUKSANVISNING FOR DIGITALE BANKTJENESTER Innhold Forord 4 Nettbanken 6 Noen ting før start 8 Bruksanvisning 10 -Logge inn 12 -I nettbanken 16 -Overføre 18 -Betale 24 -Betalingsoversikt 30 -Kontooversikt

Detaljer

Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag. Hjelpedokument for kasserere i undergruppene. Redigert av Marte Collin 28.01.

Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag. Hjelpedokument for kasserere i undergruppene. Redigert av Marte Collin 28.01. Brukermanual for Mamut Tromsøstudentenes Idrettslag Hjelpedokument for kasserere i undergruppene Redigert av Marte Collin 28.01.2010 Opprettet av Marte Collin 02.02.2009 2 1.0 INNLEDNING 3 2.0 HUSKELISTE

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Notat 1/2013 Tilleggsnotat om økonomien i Sør-Trøndelag pleie- og omsorgsforum

Trondheim kommunerevisjon. Notat 1/2013 Tilleggsnotat om økonomien i Sør-Trøndelag pleie- og omsorgsforum Trondheim kommunerevisjon Notat 1/2013 Tilleggsnotat om økonomien i Sør-Trøndelag pleie- og omsorgsforum Forord Trondheim kommunerevisjon oppsummerer med dette notatet resultatene fra arbeidet med en gjennomgang

Detaljer

Oppgave(r) fra forrige forelesning. Bokføring. BL 7. Bokføring og ajourhold. BF 5-1-2. Angivelse av partene. Hendelsen

Oppgave(r) fra forrige forelesning. Bokføring. BL 7. Bokføring og ajourhold. BF 5-1-2. Angivelse av partene. Hendelsen Oppgave(r) fra forrige forelesning Bokføring Hva skjer fra hendelse til spesifikasjon? I hvilke tilfelle skal selger spesifisere salgstransaksjoner per kunde? Hva menes med spørsmålet? Spesifisere på salgsdokumentasjon?

Detaljer

Bokføring. Oppgave(r) fra forrige forelesning. BL 7. Bokføring og ajourhold. Hva skjer fra hendelse til spesifikasjon?

Bokføring. Oppgave(r) fra forrige forelesning. BL 7. Bokføring og ajourhold. Hva skjer fra hendelse til spesifikasjon? Bokføring Hva skjer fra hendelse til spesifikasjon? Oppgave(r) fra forrige forelesning I hvilke tilfelle skal selger spesifisere salgstransaksjoner per kunde? Hva menes med spørsmålet? Spesifisere på salgsdokumentasjon?

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 8/2014-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret revisjonsforskriftens 4

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 8/2014-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret revisjonsforskriftens 4 Trondheim kommunerevisjon Rapport 8/2014-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2013 - revisjonsforskriftens 4 Forord I denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon årets regnskapsrevisjon

Detaljer

Forskrift om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterforskriften)

Forskrift om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterforskriften) Forskrift om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterforskriften) Fastsatt av Finansdepartementet 6. desember 2004 med hjemmel i

Detaljer

Ekstraordinært årsmøte Norsk Papillon og Phalene Klubb 12.oktober

Ekstraordinært årsmøte Norsk Papillon og Phalene Klubb 12.oktober Ekstraordinært årsmøte Norsk Papillon og Phalene Klubb 12.oktober Sak 3 orientering om regnskap 2013 I protokoll fra årsmøte i NPPK 27. april 2014 fikk interimstyret bl.a. i oppdrag å «gjøre nødvendige

Detaljer

Komme i gang med Visma Avendo eaccounting

Komme i gang med Visma Avendo eaccounting 1 Komme i gang med Visma Avendo eaccounting For å begynne å bruke Visma Avendo eaccounting, må du logge inn på http://vismaonline.no Klikk på linken Til tjenesten under Visma Avendo eaccounting for å åpne

Detaljer

DOKUMENTASJON AV BALANSEN OG INTERNKONTROLL ADRA AS

DOKUMENTASJON AV BALANSEN OG INTERNKONTROLL ADRA AS DOKUMENTASJON AV BALANSEN OG INTERNKONTROLL ADRA AS Morten Jensen CISA Alliance & Partner Manager > Internasjonal produsent av programvare > 25 års erfaring med periodeavslutningsoppgaver > Over 3000 kunder

Detaljer

INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN

INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN JANUAR 2013 1 Hva betyr det for meg som hjelpeverge at ny vergemålslov trer i kraft? Når ny vergemålslov trer i kraft 1. juli 2013, vil det ikke

Detaljer

Rapport forvaltningsrevisjon Midler utenfor kommuneregnskapet Skaun kommune

Rapport forvaltningsrevisjon Midler utenfor kommuneregnskapet Skaun kommune Rapport forvaltningsrevisjon Midler utenfor kommuneregnskapet Skaun kommune År 2005 Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG... 3 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...4 2.2 HJEMMEL FOR FORVALTNINGSREVISJON...4

Detaljer

Til resultatenhetene i BBS Kopi: Områdeledere Økonomirådgivere

Til resultatenhetene i BBS Kopi: Områdeledere Økonomirådgivere BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 09-2012 Dato: 29. juni 2012 Saksnr.: 201200020-9 Saksbehandler: RLAR Emnekode: SARK-20 Til resultatenhetene i BBS Kopi: Områdeledere

Detaljer

VERGEMÅLSREFORMEN INFORMASJON TIL VERGER FEBRUAR/MARS 2013

VERGEMÅLSREFORMEN INFORMASJON TIL VERGER FEBRUAR/MARS 2013 VERGEMÅLSREFORMEN INFORMASJON TIL VERGER FEBRUAR/MARS 2013 FYLKESMANNEN I TROMS Justis- og sosialavdelingen Avdelingsdirektør Jan-Peder Andreassen tlf 77642040/41470466 Nils Aadnesen (fagansvar) tlf 77642064/94164933

Detaljer

Reglement for telefoni og datakommunikasjon Med virkning fra 01.01.2014

Reglement for telefoni og datakommunikasjon Med virkning fra 01.01.2014 Reglement for telefoni og datakommunikasjon Med virkning fra 01.01.2014 servicetjeneste\reglement for telefoni og datakommunikasjon.docx Side 1 1. Generelt Avtale om dekning av telefoni og datakommunikasjon

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg ENDRET ORGANISERING OG VITALISERING AV BRUKERRÅDENE INNEN HELSE- OG VELFERDSTJENESTEN. Arkivsaksnr.: 10/45560 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Brukerrådenes

Detaljer

GRUNNLEGGENDE BOKFØRING. Bokføring, fakturering og bilag

GRUNNLEGGENDE BOKFØRING. Bokføring, fakturering og bilag Bokføring, fakturering og bilag 1 2015 Miniforetak AS Send gjerne dette e-heftet til andre, blogg om det eller del det i sosiale medier men pass på ikke å endre noe av innholdet før du gjør det. https://miniforetak.no/

Detaljer

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 26. mai 2005 kl 16.30

Saker til behandling i kontrollutvalgets møte. torsdag 26. mai 2005 kl 16.30 Saker til behandling i kontrollutvalgets møte torsdag 26. mai 2005 kl 16.30 Møtet holdes i Kommunerevisjonens møtelokaler i Fredrik Selmers vei 2, 5. etasje. Kart I Sak Side 63/05 Protokoll fra kontrollutvalgets

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT OPPFØLGING AV BEVILGEDE MIDLER TIL FRITID OG KULTUR

PROSJEKTRAPPORT OPPFØLGING AV BEVILGEDE MIDLER TIL FRITID OG KULTUR PROSJEKTRAPPORT OPPFØLGING AV BEVILGEDE MIDLER TIL FRITID OG KULTUR 2009 UTARBEIDET AV INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 3 1.2 AVGRENSING... 3 2.

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

Saksframlegg. ØKONOMISTYRING INNENFOR HJEMMETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880

Saksframlegg. ØKONOMISTYRING INNENFOR HJEMMETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880 Saksframlegg ØKONOMISTYRING INNENFOR HJEMMETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880 Saksutredning: Bakgrunn og problemstilling Bakgrunnen for undersøkelsen er at det over en periode på flere

Detaljer

Heftets forfatter: Kursheftet er utviklet og skrevet av Tomas Andersen i samarbeid med SiO Foreninger.

Heftets forfatter: Kursheftet er utviklet og skrevet av Tomas Andersen i samarbeid med SiO Foreninger. Regnskapskurset for små foreninger gir en kort innføring i grunnleggende regnskaps- og budsjettarbeid for økonomiansvarlige og ledere i små foreninger. Tema: - Hvordan sette opp et budsjett? - Regnskap

Detaljer

Innvilger tilskudd til videreføring av prosjektet "Aktiv hverdag" over statsbudsjettet 2013 kapittel 0761.79

Innvilger tilskudd til videreføring av prosjektet Aktiv hverdag over statsbudsjettet 2013 kapittel 0761.79 v2.2-18.03.2013 FLEKKEFJORD KOMMUNE Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD Deres ref.: Vår ref.: 10/5884-21 Saksbehandler: Silje Skagen Dato: 12.06.2013 Innvilger tilskudd til videreføring av prosjektet "Aktiv

Detaljer