Å være familie i migrasjon hva styrker integrasjon og helse?
|
|
- Svanhild Hoff
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Å være familie i migrasjon hva styrker integrasjon og helse? Akkulturasjon og foreldrerollen i lys av traumer og eksil. Vietnamesiske flyktningfamilier etter 25 år i eksil
2 Denne presentasjonen Bakgrunn for studien Teoretisk referanseramme Metode og tilnærming Resultater Diskusjon
3 Bakgrunn Flyktninger fra Vietnam Det er anslått at ca. 2 mill. mennesker flyktet fra krigen i Vietnam mellom De fleste bosatte seg i USA, men mange kom også til Europa. Vietnamesiske flyktninger er blant de mest undersøkte flyktninggrupper i verden, men det finnes likevel få langtidsstudier av hvordan det har gått med flyktningene i eksil. Ingen studier av forholdet mellom de voksne psykiske helse og barnas psykiske helse hos flyktningeforeldre og deres barn født i eksil
4 Bakgrunn Langtidsstudie En gruppe vietnamesiske flyktninger ble inkludert i studien første gang ved ankomst til Norge i 1982 (T1, Edvard Hauff) Etterundersøkt etter 3 år, i 1985 (T2) Gruppen ble inkludert for tredje gang i 2005/06 (T3), nå også med ektefeller og barn født i Norge Repeterte kvalitative intervjuer samt fokusgrupper i fra (Laila Tingvold) I min avhandling er det følgende outcome mål, sdq og hassles Instrumenter
5 Bakgrunn Deltagere T1, T2 og T3
6 Bakgrunn Forskningsspørsmål Hvordan er barnas psykiske helse? Hvordan har foreldre og barn erfart forholdet mellom generasjonene i eksil? Hvordan har foreldrerollen vært i eksil, hva har foreldre lagt vekt på i barneoppdragelsen?
7 Bakgrunn Utgangspunkt Selvrapportert mental helse for 2. generasjon Vietnamesere er bedre enn for en norsk sammenligningsgruppe målt med SDQ (Vaage et al., 2009). Hvorfor dette overraskende resultatet? Bias i rapportering? Kulturell bakgrunn påvirker måten personer rapporterer emosjonelle problemer og atferdsvansker
8 Bakgrunn Forklaringer? Andre forklaringer? Ungdommens bedre psykiske helse kan reflektere positivt utkomme av tokulturell kompetanse Andre faktorer? Støttende familiestrategier? Andre ressurser som familiene har tilgang til?
9 Teoretisk referanseramme Akkulturasjon Parenting Foreldrestiler
10 Akkulturasjon «when groups of individuals having different cultures come into continuous first-hand contact with subsequent changes in the original culture patterns of either or both groups. Under this definition acculturation is to be distinguised from culture change and assimilation which is at times a phase of acculturation (Redfield, Linton and Herskowits, 1936)
11 Utfall-akkulturasjon Akkulturasjonsstrategier (Berry, 1997), fire utfall: - Assimiliering: tilpasser seg den nye kulturen, avviser den opprinnelige - Integrasjon: Opprettholder egen kultur og tilpasser seg den nye - Separasjon: Avviser ny kultur, opprettholder opprinnelig kultur - Marginalisering: avviser både ny og opprinnelig kultur
12 Faktorer som påvirker akkulturasjon Individuelle holdninger, personlige egenskaper Hvilke kulturer som er i kontakt Opplevelser i pre- og postmigrasjon Mottakslandet/samfunnet/sosialt klima Utdanning og annen kompetanse Frivillig eller ufrivillig migrasjon (arbeidssøkende, flyktninger)
13 Akkulturasjonsstrategier og mental helse Akkulturasjon studeres ofte med tanke på stress, en antagelse om at det er en krevende situasjon/prosess Studier på sammenheng mellom akkulturasjonsstrategier mental helse Integrasjon minst stress? Eller mest? Flere resultater Nøkler: Språkkunnskaper, utdanning, sosial kompetanse, tilgang til ressurser
14 Akkulturasjon og forholdet mellom generasjonene «Acculturation gap»: Teori som foreslår at ungdom tilpasser seg den nye kulturen og blir kompetent i nytt språk, regler etc, mens foreldre strever med å bli kompetente «Dissonant acculturation»: ulik akkulturasjonstakt innad i familien, individer akkulturerer i forskjellig tempo = utfordrer kvaliteten i familierelasjonene, helse og funksjonsevne? Eller styrker?
15 Acculturative hassles Teori om at alle småplager til sammen skaper like mye stress som store livshendelser Acculturative hassles, plager knyttet til tilpasning (in-group, out-group hassles)
16 Teori - foreldrerollen Baumrinds foreldrestiler (1967,1991): Autoritær (regler, beskjeder) Autoritativ (forhandlinger) Tillatende (vennskapsbasert) Likegyldig (forholder seg lite til barnet og hva det gjør) I migrasjonsprosessen: Hvordan utøves foreldreskap i opprinnelseslandet? Endrer foreldrerollen seg i eksil? Evt. hvordan? Implikasjoner for barneoppdragelse? Barnehelse?
17 Stiler utfall hos barns Vanskelig med årsak-virkning, mange kompliserende faktorer MEN -Autoritativ foreldrestiler med mye varme, adferdskontroll, gi autonomi predikerer god selvfølelse, akademisk interesse og tro på seg selv -Autoritær foreldrestil med vekt på lydighet og mangel på varme, blir assosiert med anti-sosial adferd og lav selv-følelse og barn som er mindre sosialt kompetente.
18 Stiler- utfall forts. Tillatende foreldrestil fører til mindre glade barn, dårligere selv-regulering, problemer med autoriteter og gjør det dårligere på skolen Ekstern validitet av disse resultater?? - Foreldre med mer kollektivistisk orientering, autoritær stil, men finner allikevel at barna deres trives og presterer akademisk - Paradox: foreldrestil vestlige forskere tror er skadelig for barna er den som mest vanlig hos foreldre med opprinnelse fra Asia
19 Eksempler - foreldrerollen Thinh, far til to ungdommer: «I Vietnam er barneoppdragelse å kjefte og slå hvis barnet er ulydig eller gjør noe galt. Her i Norge er det bare prat. Å diskutere eller forhandle med barn er veldig langt fra hvordan jeg og de i min generasjon ble oppdratt. Det kan sammenlignes med et militær system der du må jobbe mye og tåle å ha noen over deg. Du må ikke stille spørsmål ved de oppgaver og beskjeder du får»
20 Eksempel foreldrerollen i eksil Hao, 22 år: «Hvis foreldrene har et vennskapslignende forhold til barna, vil de ikke klare å oppdra dem. Hvis de på den andre siden er for autoritære, vil de ikke klare å oppnå kontakt med barna og barna vil ikke lytte eller lære av dem. Da kan det fort komme refleks-reaksjoner og foreldrene kan bli enda mer autoritære det vil virke mot sin hensikt og barna vil bli enda mer fjerne»
21 Metode og prosedyrer Repeterte kvalitative intervjuer over tre år Rekruttering av tolk/forskningsassistent Planlegging og forberedelser til intervjuene sammen med referanse og forskergruppe Utvikling av intervjuguide, tilpasse, oversette begge veier Fokusgrupper mot slutten av datainnsamlingen
22 Kvalitative intervjuer Valg av tid og sted for intervjuer Tolk eller ikke? Intervjue foreldre sammen eller hver for seg? Varighet Båndspiller eller ikke? Telefon, e-post, formaliserte møter?
23 Kvalitative intervjuer 9 familier (18 foreldre og 14 ungdommer) 55 intervjuer Utskriving av detaljerte notater, sammenlignet med tolkens notater Notater delt med forskergruppen og referanse gruppe
24 Analyse Materialet er studert som en hermeneutisk tekst Forskerens før-forståelse kartlegges, og hvordan denne går i dialog med innsamlede data Identifisere hovedtema basert på tekstene fra intervjuene Diskusjon i forskergruppen Velge sitater
25 Fokusgrupper To grupper for foreldre ( hhv 5 og 7 deltagere) foreldre og 1 gruppe for ungdommer (4 deltagere) Presentere - diskutere «gyldighet», «relevans» Spørre-fordype-videreutvikle forståelse Introdusere «case» eksempler: «Et Vietnamesisk foreldrepar i Norge ønsker å ta godt vare på helsen sin og spesielt er de opptatt av å få friske og sterke barn. Hva skal de gjøre for å ta vare på helsa, for seg selv og barna sine?»
26 Tema i intervjuer og fokusgruppe Familieforhold og sosialt klima i Vietnam før flukten Familieforhold og tilpasning i Norge (hva har vært lett og hva har vært vanskelig) Grad og kvalitet på forhold innen kjernefamile (nuclear family) og utvidet familie (exteded family) Deltagelse i sosiale nettverk
27 Resultater Familiene i vårt utvalg holder nær kontakt med utvidet familie (extended kin) bosatt i Norge, i Vietnam eller andre steder i verden Det er familien man henvender seg til for råd og støtte Tanter, onkler og søskenbarn ble sett på som «betydningsfulle andre» for ungdom, nære relasjoner Tanter og onkler tar foreldrerolle
28 Eksempler: Bao Bao, 19 år sier: «Jeg pleier å besøke onkler og tanter hver helg. Vi snakker og spiser sammen. Hvis kjøleskapet hjemme er tomt i ukedagene, stikker jeg bare innom tanten min, også spiser jeg der. Jeg åpner kjøleskapet og tar det jeg har lyst på, og føler meg ikke flau over det. Tanter og onkler er gode å ha når det er noe jeg vil snakke om som jeg ikke tør spørre foreldre mine om»
29 Forts. (Bao) Bao forteller hvordan tanter og onkler korrigerer ham. Han føler seg avslappet sammen med dem, men bøyer seg for deres reaksjoner og meninger om hans adferd. «Hvis jeg hadde begynt å røyke ville jeg ha fått et stort problem med foreldrene mine for ikke å snakke om onklene mine»
30 Om tanter og onklers innflytelse Maria, 20 år: «Hvis en onkel eller en annen voksen hadde begynt å kjefte på et barn og fortalt det hva det skulle gjøre, så ville et norsk barn kunne si: Du er ikke faren min! Men med vietnamesere er det ikke slik. Onkler og andre voksne har både rett og plikt til å snakke til barn og korrigere adferd»
31 Resultater livsfaser I kritiske livsfaser, eller vanskelige livssituasjoner, blir betydningen og påvirkningen fra familie (både kjerne- og utvidet familie) enda større. Utvidet familie er involvert i oppdragelsen av barn. Barna får flere bånd og sosial støtte/ korreksjon
32 Eksempel betydningen av utvidet familie Tham, mor til Bao: «Da sønnen min begynte å vanke ute med andre ungdommer ble jeg urolig. Guttene i denne gjengen fikk lov til å være ute sent og ble ikke hentet inn av foreldrene sine. De drev med hærverk og jeg vet at noen av dem ruste seg. Da jeg og mannen min forstod hvor alvorlig dette kunne bli, bestemte vi oss for å flytte til en annen by der vi har mange slektninger rundt oss»
33 Resultater - språk Å tilegne barna Vietnamesisk språkkunnskaper ble oppgitt som svært viktig hos nesten alle foreldrene Dette muliggjør kontakt med familie som er bosatt i Vietnam og andre steder i verden Dette muliggjør overføring av verdier
34 Eksempler: språk Huyen, mor til to ungdommer: «Hvis vi må noen måte har vært streng med våre barn, så er det når det gjelder å lære seg å snakke, lese og skrive Vietnamesisk. Språket er koden til kommunikasjon med våre slektninger. Det er viktig å huske sine røtter. De som mister sine røtter, mister mye. For å fungere i et samfunn, må du først kunne fungere i en familie»
35 Resultater - religion Ungdom ble oppfordret til å delta i religiøse aktiviteter (Den Katolske kirke) Mange sosiale aktiviteter skjer innen kirken. Språktrening, kunst og drama grupper, kor, lekse grupper, måltider Kirken er et sted å møte familie og venner: «Selv så betrakter jeg meg ikke som veldig religiøs, men jeg har en god sosial tilknytning til kirken. Betydning?
36 Resultater verdier i eksil Foreldrene setter pris på friheten i eksil, og de mange mulighetene for å skape seg et godt liv Tiltro til norske institusjoner, f eks utdanningssystemet. Barn blir oppfordret til å integrere seg og ta høy utdannelse Foreldre søker balanse mellom det de setter pris på i eksil og verdiene de har med seg fra Vietnam knyttet til familien og religion
37 Diskusjon - moderniseringsteori Den underliggende antagelsen i moderniseringsteori er at «de» blir som «oss». Gjør de det? Forskjeller på ulike grupper immigranter? I akkulturasjonsforskning er fokus på kjernefamilien. Et bias fra moderniseringsteori? På denne måten «mister» vi andre viktige personer?
38 Diskusjon - vitenskapelige verktøy Hvordan tilpasse instrumenter anvendt i krysskulturell forskning til ulike studie populasjoner? Hvordan spør vi om mental helse i ulike populasjoner? Økologisk perspektiv, hva er risiko og beskyttende faktorer for gruppen vi studerer? Kontekst, tid og sted fra en situasjon til en annen = endeløs relativisme?
39 Diskusjon dagens samfunn Fra akkulturasjonsmodel til «fusion» - etnisk sammensatte samfunn Ikke alltid lenger minoritet og majoritet
40 Diskusjon - utfordringer I den flerkulturelle helsetjenesten: Hvordan håndere at det er mange ulike forståelser av helse/psykisk helse i en populasjon som stadig blir mer sammensatt? Folkehelseperspektivet i lys av dette? Hvordan finne helsefremmende faktorer? Foreldreveiledning - hvordan?
Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger
Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Traumer og tokulturell tilpasning i et to-generasjonsperspektiv Aina Basilier Vaage, NSH konferanse 7.5.2010 1 Bakgrunn Vietnamesiske flyktninger er blant de
DetaljerBarn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS
Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS 1 Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Perspektiv over tid og generasjoner 2 Bakgrunn
DetaljerSamiske ungdommers psykiske helse i Norge
Samiske ungdommers psykiske helse i Norge Margrethe Bals Anne Lene Turi Tromsø 06.11.13 Phd og psykologspesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi SÁNAG/SANKS, kommunpsykologer i Guovdageaidnu Teoretiske
DetaljerInnhold. Forord Innledning Presentasjon av bidragsyterne og kapitlene... 17
Innhold Forord... 11 Innledning... 13 Presentasjon av bidragsyterne og kapitlene... 17 Kapittel 1 Familien i eksil om å finne fotfeste i et nytt land... 23 Kirsten Lauritsen og Berit Berg Innledning...
DetaljerOppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll
Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse
DetaljerMIN HISTORIE HØSTEN 2015 SAMARBEID MELLOM TRANSKULTURELT SENTER OG FLYKTNINGEENHETEN
MIN HISTORIE HØSTEN 2015 SAMARBEID MELLOM TRANSKULTURELT SENTER OG FLYKTNINGEENHETEN BAKGRUNN OG SAMARBEID: FAST VEILEDNING MED TRANSKULTURELT SENTER HELSETJENESTEN FOR FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE / PSYKISK
DetaljerForeldresamarbeid. Sissel Semshaug mars 2019
Foreldresamarbeid Sissel Semshaug mars 2019 Lov om barnehager 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for
DetaljerDEN NORSKE VERSJONEN AV CFI
NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1 Kultur, kontekst og psykopatologi
Detaljer8 temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor
DetaljerLære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid
Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I
DetaljerLærer-elev relasjonen og psykisk helse
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev
DetaljerBetingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst
Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan
DetaljerICDP i introduksjonsprogrammet for flyktninger bosatt i Norge En pilot-intervensjon
ICDP i introduksjonsprogrammet for flyktninger bosatt i Norge En pilot-intervensjon Elsa Døhlie, Atnaf Berhanu og Narges Pourzia Støttet av Bufdir og IMDI Målsetting Å samle erfaring om hvordan: ICDP kan
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerForeldresamarbeid Sissel Semshaug
Foreldresamarbeid Sissel Semshaug 29.11.2018 / fagakademiet.no / 1 Foreldresamarbeid tema i dag Foreldres medvirkning Hvordan styrke foreldrenes rolle som foresatte? Mangfold Hente- og bringesituasjoner
DetaljerSosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus
Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Foreløpige funn fra The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILSNOR) Modul I Jon Horgen Friberg
DetaljerBarnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer
Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs
DetaljerInnhold. Migrasjon og det flerkulturelle samfunn... 17. Del I. Innledning... 11. Migrasjonsprosesser og folkehelse...
0000 100670 GRMAT Fo#A1BC2.book Page 5 Wednesday, September 22, 2010 12:21 PM Innhold Innledning............................................ 11 Begrepsmangfold...........................................
DetaljerFamiliers erfaringer hva kan vi lære? Marte Knag Fylkesnes Ph.d
Familiers erfaringer hva kan vi lære? Marte Knag Fylkesnes Ph.d Plan Bakgrunn Frykt for barnevernet Mangelposisjonen foreldres aktørskap Kompetanse i barnevernet Hva vet vi? Overrepresentasjon Profesjonelles
DetaljerDatainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid
Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for
DetaljerSamtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER
Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER BAKGRUNN FOR Å DRIVE PIS-GRUPPER 20 25 000 barn pr år opplever foreldrenes samlivsbrudd Barn og ungdom med skilte foreldre
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerKommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.
Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab Laila Tingvold. Hvordan orientere oss? Tall fra SSB viser at det er 5.1 millioner innbyggere i Norge. Av disse er 669.000 innvandrere og 136.000 er norskfødte
DetaljerFAMLAB NORGE. Som deltaker på utdannelsen vil du også få tilgang til disse kursmanualene og presentasjonene:
FAMLAB NORGE Denne presentasjonen er basert på en av våre kursmanualer utviklet av Jesper Juul. Som deltager i vår basisutdannelse "Kompetente voksne", som også er grunnutdannelsen for våre seminarledere,
DetaljerNFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen
NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene
DetaljerFagtorget Presentasjon av masteroppgave, NHV Kirsten Jagmann. Kirsten Jagmann, PSBU, Bærum Kommune
Fagtorget 13.02.10 Presentasjon av masteroppgave, NHV Kirsten Jagmann. Tsjetsjenske foreldres synspunkter på hjelp til barn og unge med psykiske vansker etter krig og flukt Bakgrunn for undersøkelsen Mange
DetaljerInnhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29
Innledning................................................... 13 De universelle relasjonene marasim......................... 16 Båstenkning oss og dem................................... 19 De usynlige
DetaljerFagdag med etisk perspektiv Quality Hotel Strand, Gjøvik
Fagdag med etisk perspektiv 29.11. 2016 Quality Hotel Strand, Gjøvik 10.30-11.15 og 11.15-12.15 Hovedmålgruppe: Ansatte i helse- og omsorg Helsetjenester til alvorlig syke og døende med minoritetsbakgrunn
DetaljerForebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen
Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk
DetaljerSamhandling som ringar i vatn Geiranger 13. og 14. mai Svein Mossige, Professor i psykologi: Vald i eit barneperspektiv
Samhandling som ringar i vatn Geiranger 13. og 14. mai 2019 Svein Mossige, Professor i psykologi: Vald i eit barneperspektiv Vald som samfunnsfenomen Vald som samfunnsfenomen i eit barneperspektiv Hva
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerHvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper
Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper Barn og Unge Kongressen, Bergen 26. april 2018 Sissel Torsvik og Siril
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerMater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper
Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i
DetaljerNasjonal oppvekstkonferanse 2014
Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
DetaljerKURS FOR BARN Hvor tar minnene veien
Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,
DetaljerOrganisasjonen. Voksne for Barn
Organisasjonen Voksne for Barn Hvem er Voksne for Barn? Voksne for Barn er opptatt av at barn og unges interesser synliggjøres og at barn og unges psykiske helse ivaretas. Vi er en frivillig, ideell medlemsorganisasjon
Detaljerden usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.
DetaljerSamfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.
Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn
DetaljerBarrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester
Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester Migrasjonshelse 27.Januar 2016 Warsame Ali, Forsker III, NAKMI warsame.ali@nakmi.no Helseforskjeller Ulikheter i helse relatert til migrasjon Innvandrere
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerBarn og psykisk helse
Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barne- og familietjenesten i Lerkendal Familietiltak Hilde Taarneby Nordstrand Kine K. Mæhle Kristin Nygård Ellen Cecilie Lien Psykiske helse En opplevelse av
DetaljerVeileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"
Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Springkleiv barnehage AS
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Springkleiv barnehage AS Definisjon på mobbing i barnehagen: «Mobbing i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som krenker barns opplevelse av å høre til og være en
Detaljer«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat
«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat NK LMH S FORSKERKONFERANSE 30. OKTOBER 2014 INGRID RUUD KNUTSEN, POST DOC, UIO Nettverksperspektiv Betydning av sosialt nettverk
DetaljerUnderveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien
Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere
Detaljer8 temaer for godt samspill
Program for foreldreveiledning BUF00114 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13 18 år program for foreldrerettleiing Dette heftet inngår i en serie av materiell
Detaljernettressursen ) Hvordan kan du variere undervisningen?
Viktig før oppstart: Sett deg godt inn i målene for hvert enkelt tema. Hva er det viktigste deltakerne skal lære om emnet, og hvordan kan du sjekke om de har forstått det? Lag en klar plan med disponering
DetaljerHvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom
Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom Professor Siv Kvernmo Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet UiT Disposisjon: Etnisk
DetaljerAnne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU
Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU Anne.klomsten@ntnu.no Å tilegne seg kunnskap om tanker, følelser og atferd = LIVSKUNNSKAP.
DetaljerFlyktning = tap = sorg
Hva er det med Jamal? Om barn med innvandrerbakgrunn Schizofrenidagene 2016, Småbarnsdagen 7.11.16 Aina Basilier Vaage Overlege, Ph.D. Transkulturelt senter aina@sus.no Omsorg for Traumatiserte Barn (OTB)
DetaljerHVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?
HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller
DetaljerPsykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater
Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerUKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria
UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? FORSTÅ BRUKER - Kognisjon - Mentale modeller DATAINNSAMLING - 5 key issues - Utvalg og populasjon - Typer data - Metoder
DetaljerBarn i flyktningfamilier. Hvem er de? Hvor / hva kommer de fra?
Barn i flyktningfamilier Hvem er de? Hvor / hva kommer de fra? Hvem er flyktningbarna? BARNA KOMMER FRA områder m krig, konflikter, undertrykking, svært vanskelige/utrygge forhold: Syria, Somalia, Eritrea,
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerHandlingsplan mot mobbing Huldraheimen Steinerbarnehage 2017
Handlingsplan mot mobbing Huldraheimen Steinerbarnehage 2017 Hovedmål. Huldraheimen Steinerbarnehage AS har nulltoleranse mot mobbing. Det vil si at alle voksne rundt barna griper inn om de hører, ser
DetaljerPsykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger. Psykologspesialist Åshild B. Fuglestad, PPT Bergenhus
Psykologisk lavterskeltilbud for traumatiserte flyktninger, 1 Bakgrunn Alle innvandrere og flyktninger som bosettes i Bergen kommune får tilbud om norskopplæring ved Nygård skole. (Pedagogisk Psykologisk
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00
DetaljerInnhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13
Innhold Forord fra barneombudet... 9 Forord... 11 Leserveiledning... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Formål og problemstillinger... 20 Begrepsbruk... 20 Barn og ungdom... 20 Barneperspektiv... 20 Vold,
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerSnakk om det å snakke
Snakk om det å snakke Disse aktivitetene kan brukes til å få elever til å tenke sammen på ulike former for samtaler og å avgjøre hva slags former for samtaler som passer i ulike situasjoner. Tilpasset
DetaljerBarn og unge Deltagelse til tross for fattigdom Hva kan psykologer i kommunen gjøre? Kommunepsykolog Katarina Eilertsen
Barn og unge Deltagelse til tross for fattigdom Hva kan psykologer i kommunen gjøre? Kommunepsykolog Katarina Eilertsen 2018 6 psykologer Ca. 25.000 innbyggere og store levekårsutfordringer -høy dropout
DetaljerReferat fra foreldremøte onsdag 17 oktober. Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte
1 Referat fra foreldremøte onsdag 17 oktober Skrevet 12.11.18 Flott å se at så mange tok seg tid til å være med på foreldremøte Presentasjon av gruppen vår og tilvenningen i august Vi startet med å presentere
DetaljerErfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet
Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerSPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN
SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN 2018-2023 1 Kjærlighet og omsorg for deres barn INNHOLD Innhold 3 Hvem er vi og hvilke mål har vi? 4 Hva er kompetanse? 4 Hva kan personalet gjøre sammen for kompetanseheving?
DetaljerSamarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre
Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer
DetaljerHvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet?
Hvilken Social Støtte har Uledsagede Flygtningebørn Brug for i Modtagerlandet? Gode Børneliv for Flygtningebørn i Danmark København, 18.05.2017 Brit Oppedal, PhD Folkehelseinstituttet Divisjon Psykisk
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerFlerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/
Flerkulturell kommunikasjon Nadia Ansar 27/10-2011 Objektiv kultur: Sosiale, politiske, økonomiske og språklige systemer. Subjektiv kultur: De lærte og delte mønstre av holdninger, handlinger og verdier
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerEn forelesning av Rita Valkvæ
En forelesning av Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Vi vil skape
DetaljerUndersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date
Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har
DetaljerSex som funker. Anette Remme. prosjektleder
Sex som funker Anette Remme prosjektleder anette@ungefunksjonshemmede.no Unge funksjonshemmede 35 medlemsorganisasjoner over 25 000 unge med funksjonshemminger og/eller kroniske sykdommer. Representerer
Detaljer«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE
«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE May Britt Drugli, professor i pedagogikk RKBU Midt Norge, NTNU og SePU, INN Hamar 19/9-2017 OM PROSJEKTET 16 skoler
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerStore forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge
Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerKontekstualisering av unges spill og spilleproblemer
Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer anita.borch@sifo.no Plan - Prosjektets mål, bakgrunn, metode m.m. - Plassering i internasjonalt forskningsfelt - Tematisk - Metodisk - Status - Datainnsamling
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerMin bakgrunn. Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn
Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn Fagkurs på Frambu 19. mai 2009 Førsteamanuensis Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU berit.berg@svt.ntnu.no Min bakgrunn Sosionom
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerSamtaler med barn - Hva ser vi av spor i barnevernets beslutninger?
Samtaler med barn - Hva ser vi av spor i barnevernets beslutninger? Nasjonal Akuttkonferanse, 5.12.2017 Berit Skauge, Trondheim kommune stipendiat, off.phd I hvilken grad snakker barnevernet med barna?
DetaljerUngdom. Inkludering og utenforskap. Mira Aaboen Sletten
Ungdom Inkludering og utenforskap Mira Aaboen Sletten Fortellinger om «ungdom i dag» Gjenger & «Vestkantpøbler» Generasjon lydig & ungdomsopprøret som forsvant Generasjon prestasjon & opprøret som rettes
DetaljerFagdag KVP Agder. Asle Bentsen KoRus Sør
Fagdag KVP Agder Asle Bentsen KoRus Sør 08.12.16 Eldre U f ø r Barn og unge Eldre Ufør e Barn og unge Helse er noe man selv skaper, man får det ikke hos legen. Fedon Lindberg En tilstand av fullkomment
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerÆren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll
Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll Temadag 16. mars 2017 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Eva Torill Jacobsen Regionalkoordinator, IMDi Øst etj@imdi.no +47 957 70 656 Handlingsplanen
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerDEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19
Innhold Forord... 7 Innledning... 11 DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET... 17 Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Kapittel 2 Den miljøterapeutiske hverdagen på en barnevernsinstitusjon...
Detaljer