Navigatøren Markedet leter fortsatt etter retningen 23 april 2014

Transkript

1 Markedet leter fortsatt etter retningen 23 april 2014 Utlånsrenter og boligpriser skaper usikkerhet Norges Banks nye renteprognose, publisert i slutten av mars, var som ventet ikke vesentlig endret. Fortsatt ser sentralbanken for seg uendrede renter i år og så en første renteøkning i Renteøkningen var imidlertid flyttet litt fram i tid med en første renteøkning på plass i løpet av første halvår. Det var litt svakere krone og litt høyere inflasjon enn ventet som tilsa tidligere økning, men litt lavere renter ute og litt svakere utvikling i økonomien begrenset opprevideringen av renteprognosen. Etter møtet har bankene satt ned utlånsrenten og spørsmålet er om det kan utløse en tidlig renteøkning fra Norges Bank. Side 2 Erik Bruce erik.bruce@nordea.com Gaute Langeland gaute.langeland@nordea.com Ole Håkon Eek-Nilsen ohen@nordea.com Joachim Bernhardsen joachim.bernhardsen@nordea.com Renter Den største nyheten fra det norske rentemarkedet er på mange måter fraværet av bevegelser. Markedet har vært bemerkelsesverdig rolig over de siste månedene, spesielt tatt i betraktning at vi har gått fra en situasjon med frykt for et betydelig fall i boligprisene til en der boligmarkedet i hvert fall ser ut til å ha stabilisert seg. Positive norske nøkkeltall motvirkes imidlertid av rentefall internasjonalt og har i sum gitt små bevegelser. Side 4 Valuta Valutamarkedet har vært noe retningsløst den siste tiden, og sidelengs synes å være veien i flere kryss. I Norge synes makrobildet å ha snudd til det mer positive, men flow-bildet begrenser nedsiden i EURNOK på kort sikt. Der det har skjedd mest er i SEK, hvor Riksbanken og rekordlav inflasjon tar SEK svakere. Side 9 Bankene har redusert boliglånsrentene.

2 Utlånsrenter og boligpriser skaper usikkerhet Oppsiderisikoen til vårt rentesyn har økt Men dersom ikke bankene kutter utlånsrentene mer holder vi på uendrede renter lenge Lavere utlånsrenten betyr tidligere renteøkning i følge Norges Bank Norges Bank har vært klare, det er utlånsrentene som betyr noe for den økonomiske aktiveten, kapasitetsutnyttingen og inflasjonen og ikke styringsrenten. I sine prognoser har Norges Bank antatt at utlånsrenten vil holde seg noenlunde konstante det neste året for så å øke når styringsrenten øker. Når norske banker har kuttet boliglånsrentene med om lag 20bp er det dermed et argument for at Norges Bank øker styringsrenten for å prøve å få opp boliglånsrentene igjen. Det er i følge Norges Bank imidlertid ikke slik at styringsrenten må økes like mye. Høyere styringsrente vil gi sterkere krone, noe som vil trekke inflasjon og vekst ned. Basert på Norges Bank tidligere reaksjon vil vi anslå effekten til litt over halvparten. Det betyr at de rentekuttene bankene til nå har gjennomført ikke er nok til å flytte renteøkningen til 2014, men hadde Norges Bank laget prognose i dag ville første økning vært et kvartal tidligere i Fortsetter bankene kan vi får økning i år Men det er langt fra sikkert at bankene stopper her. Bankenes marginer har økt mye de sist årene antagelig fordi bankene var usikre på om de ville greie å nå de kommende kapitalkravene. For ett år siden bekymret trolig ikke bankene seg for at høyere renter ville gi lavere utlån da det gjorde det lettere å oppfylle kapitalkravene. Nå kan det se ut som bankene er godt på vei til å greie kravene. Med i utgangspunktet gode marginer kan det da bli fristende å prøve å vinne markedsandeler igjen. Om bankene ender opp med å sette ned renten med til sammen 50 bp kan vi få en renteøkning allerede i år. Det trenger ikke være starten på en serie med økninger, men en engangstilpasning slik at vi får det utlånsrentenivået Norges Bank mente var «riktig» i utgangspunktet. Vi har ikke endret vår renteprognose for uendrede renter de neste årene, men den er basert på at det ikke kommer flere kutt fra bankene. Det kan vi ikke utelukke og risikoen for en renteøkning har tiltatt. Ikke bare bankene som skaper usikkerhet Det er ikke bare banken som skaper usikkerhet. Boligprisene holder seg bedre oppe enn ventet og rentekuttet bankene har gjennomført sammen med muligens noe mer aggressiv utlånspolitikk tilsier at prisene kan øke forsiktig framover. På sikt kan det gi noe høyere boligbygging. Men meldingene vi får fra utbyggeren tilsier kraftig fall i boligbyggingen de neste årene. Vi er mer usikre på hva utviklingen i boligprisene kan bety for privet forbruk. Privat forbruk er nesten 50% av fastlands BNP og veksten har avtatt markant. At boligprisene har att seg opp etter høsten fall kan være et tegn på økende optimisme blant forbrukerne. På den annen side tyder de siste

3 forbrukstallene på fortsatt svak vekst, veksten i kjøpekraft avtar og det var fall forbrukertilliten i Q1. Forbrukstallene blir viktige Vi har derfor ikke endret vårt hovedsyn. Norges Bank er for optimistiske når de tror vi bare er inne i en midlertidig vekstpause. Vi forventer at forbruksveksten blir svært moderat de neste årene og at både boligbygging og oljeinvesteringer vil falle. Vi mener dermed at Norges Bank ikke vil ende opp med å endre styringsrenten de neste årene. Men usikkerheten har økt. Forbrukstallene blir viktige framover for å se etter tegn til et eventuelt skifte i forbrukerens optimisme. Dessverre vil neppe mars detaljhandel, som publiseres 30. april, gi oss noen sikker indikasjon. Erfaringen tilsier at det umulig å bedømme hvordan påskens plassering påvirker mars- og apriltallene og de to månedene må sees under ett.

4 Norske renter Positive nøkkeltall i Norge motvirkes av rentefall internasjonalt og gir i sum små bevegelser i det norske rentemarkedet. Vi anbefaler låntagere å en høy andel flytende rente i kombinasjon med et lavt sikret beløp i lange sikringer. Den største nyheten fra det norske rentemarkedet er på mange måter fraværet av bevegelser. Markedet har vært bemerkelsesverdig rolig over de siste månedene, spesielt tatt i betraktning at vi har gått fra en situasjon med frykt for et betydelig fall i boligmarkedet til en der markedet i hvert fall ser ut til å ha stabilisert seg. Figur 1: Ingen retning i norske swaprenter 3,5 3,1 2,7 10år swap 5år swap 2,3 2år swap 1,9 3mnd Nibor 1,5 1jan13 1apr13 1jul13 1okt13 1jan14 1apr14 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg Både fem og ti års swaprente ligger nå midt i båndet de har befunnet seg i gjennom de siste tre månedene, et bånd som for begge er på under 20bp. I den korte delen av swap kurven er det en viss oppgang som er verdt å fremheve. 2 år swap rente har med 20bp i perioden. Denne oppgangen er drevet av at markedet har lagt fra seg tanken om at Norges Bank kan komme til å kutte renten. I tillegg har høyere NIBOR som en følge av økte påslag i pengemarkedet også har hatt en effekt. Budskapet fra markedet er nå forventninger om uendret rente i lang tid. Den første renteøkningen er ikke priset før i utgangen av neste år.

5 Figur 2: Markedet har tatt bort sannsynligheten for rentekutt og priser uendret rente til slutten av neste år. I tilegg har NIBOR kommet opp ca 10bp. 2,20 2,10 2,00 1,90 1,80 3m NIBOR 1,70 1,60 1,65 1,50 Norges Bank 1,40 23.jan.14 2,02 22.apr.14 1,91 2,02 1,84 1,77 1,90 1,74 1,74 1,78 1,75 1,79 1,69 1,57 1,62 1,57 jun13 des13 jun14 des14 jun15 des15 2,12 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg Markedets forventninger ligger litt under rentebanen som Norges Bank la frem i midten av mars da de oppjusterte rentebanen med noen få punkter. Forskjellen mellom markedet og Norges Bank er timingen for første renteøkning som Norges Bank antar vil komme mot midten av neste år. Budskapet er likevel at Norges Bank ligger på hold i lang tid og forskjellen mellom rentebanen og markedet er for liten til at det er noe man bør legge vekt på Figur 3: Norges Bank oppjusterte rentebanen litt på møtet i Mars og markedet ligger noe under den gamle rentebanen. 4,25 4,00 3,75 3,50 3,25 3,00 2,75 2,50 2,25 2,00 1,75 1,50 1,25 1,00 NIBOR FRA-strip Norges Banks bane for NIBOR (Desember 2013) Norges Banks bane for NIBOR (Mars 2014) Norges jan09 jan10 jan11 jan12 jan13 jan14 jan15 jan16 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg

6 Vår prognose er også for uendret styringsrente i lang tid, men den siste tids reduksjon i boliglånsrentene skaper oppsiderisiko til dette synet på kort sikt. Norges Bank er opptatt av rentene ut til publikum og har agert på endrede utlånsmarginer i bankene tidligere. Hvis vi skulle se flere reduksjoner i boliglånsrentene er dette noe som kan gi en enkelt renteøkning i løpet av de neste seks månedene. Dette er likevel ikke nok til å starte en serie av renteøkninger så man bør legge til grunn at flytende rente vil forbli forholdsvis lav i lang tid fremover. Lange renter Lange renter har sidelengs de siste månedene. Dette gir likevel ikke et fullstendig bilde av utviklingen i den lange delen av kurven. Lange forward renter har nemlig falt. Figuren under illustrerer det som har skjedd. Man kan tenke på 10 års renten som kombinasjonen av to femårsrenter. En femårsrente som starter i dag og en femårsrente som starter om fem år. Som figuren viser gjør man ikke mye feil om man tenker på 10 års renten som snittet av disse to femåringene. Figur 4: 5år om 5år lav sammenlignet med internasjonale renter og historie 5,6 5,2 4,8 5år om 5år 4,4 4 3,6 10år swap 3,2 2,8 2,4 5år swap 2 4jan10 4jan11 4jan12 4jan13 4jan14 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg 10 åringen har gått sidelengs fordi den er kombinasjonen av en rente som har steget og en rente som har falt. Man kan tenke på den første femåringen som mest påvirket av norske forhold mens den bakerste femåringen er mest påvirket av internasjonale forhold. I alle markedene rundt oss faller lange forwardrenter som grafen på neste side viser. For norske renter betyr dette oppgang i korte renter drevet av bedre nøkkeltall her hjemme motvirkes av rentefall ute og at lange norske renter dermed ender opp med å gå sidelengs.

7 Figur 5: Lange forward renter faller i alle vestlige markeder 7,2 6,6 6 5,4 4,8 4,2 3,6 3 2,4 EUR 5år-om-5år USD 5år-om-5år GBP 5år-om-5år SEK 5år-om-5år NOK 5år-om-5år 1,8 2jan03 2jan05 2jan07 2jan09 2jan11 2jan13 Kilde: Nordea Markets og Bloomberg Fallet internasjonalt er relatert til lav inflasjon og økte forventninger om rentekutt og muligens obligasjonskjøp fra den europeiske sentralbanken. I tillegg er Fed i ferd med å avslutte sine obligasjonskjøp. Dette er noe som mange mener tilsier høyere renter, men historien viser at det motsatte. De tidligere tilfellene der Fed har avsluttet en periode med obligasjonskjøp har sammenfalt med et betydelig fall i lange renter. Det samme ser ut til å være tilfelle nå. Figur 6: Nedtrapping av obligasjonskjøp har gitt fall i lange renter. Kilde: Nordea Markets og Bloomberg Logikken bak denne sammenhengen kan være at obligasjonskjøpene finansieres med pengetrykking og at pengetrykkingen er viktigere for markedet enn obligasjonskjøpene. Pengetrykkingen bidrar til å skape et positivt risikosentiment og når den avsluttes reduseres risikoviljen i markedene igjen. I en fase med redusert risikovilje vil investorene reallokkere tilbake i tryggere aktiva som for eksempel obligasjoner. Etterspørselen for rentepapirer som skapes av denne dynamikken kan være større enn reduksjonen Feds obligasjonskjøp på kort sikt. Dette kan forklare dynamikken vi har sett tidligere og som vi muligens er inne i nå.

8 Vår anbefaling Vi venter at korte renter vil holde seg lave lenge og anbefaler derfor låntagere å tilpasse seg med en høy andel flytende rente. For å opprettholde en viss durasjon i sikringsporteføljen kan man kombinere dette med et lite sikret beløp i lange sikringer. Dette er fornuftig fordi nivået på lange forward renter i et historisk perspektiv er lavt. Med en slik strategi får man en lav snittrente for porteføljen som en følge av den høye andelen av lav flytende rente.

9 Valuta EURNOK; Positivt makrobilde men negative NOK-strømmer Norges Bank ga kanskje ikke inntrykk av enorm optimisme, men en oppjustering av rentebanen er en oppjustering. Reaksjonen i EURNOK tyder på at markedet ikke var veldig long NOK på forhånd. Fallet på 11 øre er betydelig, men det tok likevel bare EURNOK tilbake til der den var ved forrige navigatør. Som tidligere beskrevet fremstår bildet av norsk makro som mer positivt enn på en god stund. Norges Bank, inflasjonstallene, men også boligmarkedet og bankenes utlånsrenter sørger for dette. Hva var det da som tok EURNOK opp til 8.40 den 21. mars. Naturligvis ikke helt enkelt å vite dette med sikkerhet, men 22. mars fikk utenlandske investorer utbetalt NOK 9 mrd fra et forfall i norsk stat. Påskeuken bød på liknende strømmer i forbindelse med forfall i obligasjoner nominert i NOK eid av utlendinger. I tiden frem til midten av mai vil det komme mer av denne typen strømmer i tillegg til utbytteutbetalinger fra norske børsnoterte selskaper med utenlandske eiere. Om dette skulle evne å ta NOK svakere vil det i tilfelle også bidra til en ytterligere oppjustering av Norges Banks rentebane, nivåene opp mot burde dermed fremstå som interessante for etablering av posisjoner for nedsiden igjen. EURNOK: Den lange trenden ser ut til å være brutt EURNOK May-12 Aug-12 Nov-12 Feb-13 May-13 Aug-13 Nov-13 Feb-14 Høyere bunner 100d gjennomsnitt = Source: Nordea Markets og Bloomberg

10 NOK-investeringer går til forfall Foreigners' flows aggregated since oct , , , , , ,000 60,000 20,000-20,000-60, , Forecast per Spot* Gov Bond Equities EUR-NOK Bonds Source: Bloomberg, SSB, Norges Bank og Nordea USDNOK: USD flatet ut på lave nivåer FOMC-møtet i februar bød på opprevideringer av utsiktene for amerikanske styringsrenter. Sentralbanksjef Yellen forsnakket seg trolig da hun indikerte at den første renteøkningen ville komme 6 måneder etter at QE avsluttes. Det medførte uansett et fall i EURUSD. Pressekonferansen i ECB antydet at QE kan bli aktuelt for Europa, da som en reaksjon på svært lav inflasjon. Dermed falt EURUSD ytterligere. Referatet fra FED indikerte senere at medlemmene var langt mindre hawkish enn pressekonferansen kunne gi inntrykk av. QE fra ECB skjer heller ikke med det første, og dermed har EURUSD kommet tilbake til der den startet, Så også USDNOK. Selv om QE etter alt å dømme avsluttes i løpet av andre halvår, skal altså FED trykke mer penger enn ECB den nærmeste tiden. Det representerer et trykk i retning av svakere USD. Sannsynligheten er dog stigende for at amerikanske nøkkeltall snart overbeviser markedet om at FED er i ferd med å overstimulere økonomien. Det er da også vårt syn at FED vil komme i denne situasjonen og bli nødt til å sette opp renten mye og fort. Hvilket igjen er bakgrunnen for vårt optimistiske USD-syn. Presset på nedsiden i USD kan med andre ord godt komme til å fortsette en stund til, men en stor bevegelse kommer nok heller retning oppover enn nedover. Vi tror det vil skje i løpet av andre halvår i år.

11 QE fra ECB ville hatt mye å si, men FED vil trykke mer enn ECB stund til Dec10 Jun11 Dec11 Jun12 Dec12 Jun13 Dec13 Jun14 Dec14 FED QE EURUSD FED-ECB bal in % of GDP 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% -1% -3% -5% Source: Bloomberg GBPNOK; Britisk økonomi overrasker igjen På tross av at Bank of England har skrapet sin forward guidance og nå følger et videre sett av variable for å bestemme pengepolitikken, så er fortsatt de månedlige arbeidsmarkedstallene viktige. Februar-tallene, som kom nå nylig, viser at det fortsatt er god fart i britisk økonomi. Sysselsettingsveksten var på 239-tusen, og arbeidsledighetsraten falt til 6,9 %. Dette er første gang ledigheten har vært under 7,0 % siden mars Beskjedne bevegleser i GBPNOK 10,40 10,20 10,00 9,80 9,60 9,40 9,20 9,00 8,80 8,60 8,40 jan13 mar13 mai13 jul13 sep13 nov13 jan14 mar14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 10,40 10,20 10,00 9,80 9,60 9,40 9,20 9,00 8,80 8,60 8,40 Source: Nordea Markets og Bloomberg Med gode tall fra Storbritannia har GBP styrket seg mot EUR den siste måneden. Mot NOK er imidlertid utslaget beskjedent da NOK styrket seg mot EUR på Norges Bank-møtet i mars. Også britiske renter trakk opp på de sterke sysselsettingstallene, og spreadet ut sammenlignet med europeiske renter. Også sammenlignet med norske renter har rentedifferansen gått i favør GBP, men uten at krysset har beveget

12 seg nevneverdig. Med vår fair value model basert på rentedifferanse er vi dermed tilbake på fair value. Med våre prognoser på norsk økonomi tror vi at norske renter vil være lave lengre enn dagens prising. Samtidig tror vi momentet i den britiske økonomien vil fortsette å være sterkt og at krysset kan gå for oppsiden. GBPNOK i tråd med med fundamentale forhold 14,0 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8, /- 1 stdev GBPNOK Model based on IR dif 14,0 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 Source: Nordea Markets og Bloomberg SEKNOK; SEK har svekket seg vel mye Her har det virkelig skjedd ting siden forrige Navigatør, hovedsakelig i SEKbenet. Siden 21. mars har krysset gått fra 0,945 til 0,906, tilsvarende 4 %. SEKNOK har gått mye 0,98 0,97 0,96 0,95 0,94 0,93 0,92 0,91 0,90 0,89 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0,83 jan13 mar13 mai13 jul13 sep13 nov13 jan14 mar14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 0,98 0,97 0,96 0,95 0,94 0,93 0,92 0,91 0,90 0,89 0,88 0,87 0,86 0,85 0,84 0,83 Source: Nordea Markets og Bloomberg Riksbanken nedjusterte sin nye renteprognose betydelig i begynnelsen av april. Renteprognosen indikerer 40 % sannsynlighet for rentekutt på rentemøtet i juli. SEK svekket seg ikke all verden på Riksbanken, men da inflasjonstallene kom dagen etter flyttet markedet seg betydelig.

13 Inflasjonen i mars var på -0,6 % å/å målt etter KPI. KPIF-inflasjonen, som er Riksbankens favorittmål på inflasjon, holdt seg uendret, men var 0,3 % - poeng under Riksbankens prognose. Tallet er det laveste siden 1998, og understreker at vi trolig ser et rentekutt på 25bp i juli. KPI i negativt territorie Det forventede kuttet i juli kommer samtidig som vi ser flere positive signaler i svensk økonomi, og vi venter BNP-vekst på 3 % i En stor bidragsyter vil være bedring i eksportsektoren, og trolig vil vi se videre vekst i boligpriser. I et slikt miljø tror vi et rentekutt fra Riksbanken vil ha begrenset effekt på SEK. På kort sikt synes vi SEK har svekket seg vel mye, og at vi kan få en korreksjon opp igjen. Vi venter fortsatt at Riksbanken vil øke renten tidligere enn nåværende prising, noe vil trekke krysset høyere også på lengre sikt. CHFNOK; Fortsatt sideveis Også CHFNOK kom ned på Norges Bank-møtet i slutten av mars, men for øvrig er bevegelsene i krysset små, og retningen synes stort sett å være sideveis. EURCHF holder seg fortsatt på lave nivåer, trolig som følge av uroen i Ukraina. Volatilitet, målt f. eks ved Vix-indeksen, er imidlertid lav og av det er få indikatorer som peker mot at CHF skal være så sterk.

14 CHFNOK fortsetter sideveis 7,10 7,00 6,90 6,80 6,70 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 jan13 mar13 mai13 jul13 sep13 nov13 jan14 mar14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 7,10 7,00 6,90 6,80 6,70 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 Source: Nordea Markets og Bloomberg CHF holder seg sterk på tross av lav volatilitet (Vix-indeksen) EURCHF handler rundt 1,22. Nedsiden er begrenset av SNBs gulv på 1,20 og vi har ingen tro på at SNB ikke skal klare å opprettholde gulvet. Med begrenset nedside i EURCHF er det også begrenset oppside i CHFNOK. Som vi skriver i EURNOK-avsnittet vil trolig flere forfall fremover sørge for at vi kan få et lite press på oppsiden i EURNOK. Uten utsikter til sterkere CHF ser dette også ut til å være veien i CHFNOK.

15 JPYNOK; Ingen hjelp fra BoJ med det første Bank of Japan (BoJ) presenterte ikke noen endringer i de pengepolitiske virkemidlene på det siste rentemøtet. Sentralbanksjef Kuroda var på den positive siden med tanke på utviklingen i japansk økonomi, så på kort sikt kan vi ikke vente oss nye tiltak fra BoJ. Fortsatt sideveis i JPYNOK 7,40 7,20 7,00 6,80 6,60 6,40 6,20 6,00 5,80 5,60 5,40 jan13 mar13 mai13 jul13 sep13 nov13 jan14 mar14 Trend linje 200 d gjennomsnitt 7,40 7,20 7,00 6,80 6,60 6,40 6,20 6,00 5,80 5,60 5,40 Dermed uteblir en sentral JPY-driver, så hva kan nå drive JPY? Feds nedskalering av obligasjonskjøpene er mer eller mindre priset inn så utsiktene til at rentedifferansen trekker i retning av svakere JPY er begrenset. Med FX-volatilitet på rekordlave nivåer ikke sett siden før finanskrisen i 2007 er carry trade igjen på dagsordenen i valutamarkedet. Det er imidlertid lite trolig at carry alene kan trekke USDJPY høyere og igjen JPYNOK lavere. Som vi har sett gjennom 2014 har volatiliteten falt, men USDJPY er omtrent uendret. I sum liker vi den prosykliske handelen i USDJPY, men for øyeblikket ligger ikke forholdene til rette for oppsiden i USDJPY. På kort sikt ser derimot risikoen ut til å være på nedsiden. For JPYNOK kan det bety at vi skal litt høyere.

16 Trenger høyere rentedifferanse for høyere USDJPY

17 Prognoser Valutakurser mot NOK Valutakurser mot USD 23.apr.14 3M 6M 1Y 2Y 23.apr.14 3M 6M 1Y 2Y USDNOK 5,980 6,051 6,462 6,445 6,480 USDJPY 102,229 97,00 103,00 105,00 110,00 EURNOK 8,276 8,350 8,350 8,250 8,100 EURUSD 1,384 1,380 1,300 1,280 1,250 JPYNOK 0,058 0,062 0,063 0,061 0,059 GBPUSD 1,679 1,663 1,667 1,641 1,603 SEKNOK 0,912 0,923 0,955 0,943 0,931 USDCHF 0,882 0,906 1,000 1,031 1,080 DKKNOK 1,108 1,119 1,126 1,106 1,086 USDSEK 6,562 6,558 6,769 6,836 6,960 CHFNOK 6,784 6,680 6,462 6,250 6,000 USDNOK 5,979 6,051 6,462 6,445 6,480 GBPNOK 10,039 10,060 10,769 10,577 10,385 Swaprenter Valutakurser mot EUR 23.apr.14 3M 6M 1Y 2Y 23.apr.14 3M 6M 1Y 2Y EURJPY 141, ,86 133,90 134,40 137,50 USA EURGBP 0,824 0,830 0,780 0,780 0,780 3M 0,23 0,30 0,55 1,05 1,60 EURCHF 1,220 1,250 1,300 1,320 1,350 2Y 0,55 0,60 1,35 2,05 2,65 EURSEK 9,082 9,050 8,800 8,750 8,700 5Y 1,81 1,85 2,55 3,15 3,70 EURNOK 8,276 8,350 8,350 8,250 8,100 10Y 2,80 3,05 3,50 4,05 4,35 Euroland Pengemarkedsrenter og 10 årig stat 3M 0,33 0,30 0,30 0,30 0,80 23.apr.14 3M 6M 1Y 2Y 2Y 0,50 0,45 0,85 1,10 1,70 GBP 3M 0,53 0,55 0,60 0,90 1,40 5Y 0,97 1,05 1,55 1,85 2,30 GBP 10Y 2,69 2,90 3,25 3,45 3,70 10Y 1,78 2,00 2,45 2,70 2,90 SEK 3M 0,90 0,65 0,70 1,20 1,55 Norge SEK 10Y 2,04 2,30 2,60 2,90 3,20 Styringsrente 1,5 1,50 1,50 1,50 1,50 3M 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 2Y 2,01 2,02 2,04 2,13 2,21 5Y 2,54 2,62 2,79 2,97 3,02 10Y 3,16 3,32 3,60 3,76 3,74 Note: De 2-, 3-, 5- og 10-årige rentene over er alle swaprenter. Nordea Markets is the name of the Markets departments of Nordea Bank Norge ASA, Nordea Bank AB (publ), Nordea Bank Finland Plc and Nordea Bank Danmark A/S. The information provided herein is intended for background information only and for the sole use of the intended recipient. The views and other information provided herein are the current views of Nordea Markets as of the date of this document and are subject to change without notice. This notice is not an exhaustive description of the described product or the risks related to it, and it should not be relied on as such, nor is it a substitute for the judgement of the recipient. The information provided herein is not intended to constitute and does not constitute investment advice nor is the information intended as an offer or solicitation for the purchase or sale of any financial instrument. The information contained herein has no regard to the specific investment objectives, the financial situation or particular needs of any particular recipient. Relevant and specific professional advice should always be obtained before making any investment or credit decision. It is important to note that past performance is not indicative of future results. Nordea Markets is not and does not purport to be an adviser as to legal, taxation, accounting or regulatory matters in any jurisdiction. This document may not be reproduced, distributed or published for any purpose without the prior written consent from Nordea Markets. Nordea, Markets Division