BLI RØDE KORS-FADDER! SE ELLER SEND SMS «FADDER» TIL

Transkript

1 Tema: Oppsporing magasinet Ferie for alle: Skikkelig sommerferie for Anders (7) Sri Lanka: Mangler hjem Ildsjelene: Tahir og Vidar momarkedet 60 år: Her er barna som trenger din hjelp BLI RØDE KORS-FADDER! SE ELLER SEND SMS «FADDER» TIL 2221

2 Seks av ti overlever kreft. Kontakt oss om du vil snakke om kreft. innhold Foto: Momarkedet Pant en flaske for Røde Kors i høst! 6 Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative n Innspill Sven Mollekleiv: Det skjer på Mysen 5 n Momarkedet 2010 Stjernedryss i 60 år 6 Pakistan: Livredd for barna 10 Haiti: En fremtid for Lovely (9) 12 Rwanda: Alene i verden 14 Kambodsja: Vil hjelpe andre mineskadde 16 n TEMA: Oppsporing Fant pappas familie 18 Ber Storberget og Støre om hjelp Foto: privat 27 Foto: Linda Y. Bekkevold Vil du snakke om kreft? Ring oss på Kreftlinjen Kreftlinjen er et tilbud fra Kreftforeningen til alle som trenger å rådspørre seg om kreft. På Kreftlinjen møter du sykepleiere som har taushetsplikt. Den er åpen for alle, og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Du kan også kontakte oss på: > edialog 24 på > e-post: kreftlinjen@kreftforeningen.no > sms til 1980 merket Kreftlinjen Vi holder åpent i hele sommer; mandag fredag kl n Portrettet Møt Røde Kors Ungdoms nye leder 22 n Reportasje Sri Lanka: Hjem til ødeleggelsene 24 n Ferie for alle Skikkelig sommerferie 27 n Levende historie Kampen om Kongo 28 n Ildsjelene Tahir Hussein og Vidar Bøe 32 n Delegatblogg Haiti: Støtte for mentale sår 35 n Kryssord Kryssord nummer 3/ Foto: Marianne Wellén RØDE KORS-MAGASINET ÅRGANG Utgiver: Røde Kors i Norge President: Sven Mollekleiv Generalsekretær: Børge Brende Ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland Redaktør: Jon Martin Larsen I redaksjonen: Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen, Astrid Arnslett, Linda Yvonne Bekkevold, Marianne Wellén, Line Fransson Forsidefoto: REUTERS/Akhtar Soomro/Scanpix Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Tlf Faks E-post: jon.martin.larsen@rodekors.no Annonser: Ole Jørgen Strømberg, tlf Design og layout: Millimeterpress as, Korrektur: Slett og rett, Trykk: Artko as. ISSN Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Røde Kors i Norge. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket eller har forandret adresse, så meld fra til medlemsservice på tlf eller send en e-post til medlem@redcross.no. Besøk oss gjerne på

3 Sven Mollekleiv President i Røde Kors innspill Hanoi Halong Da Nang Hoi An Cai Be Cai Rang Ho Chi Minh City Rundreise med norsktalende reiseleder Bli med på en fantastisk rundreise til det spennende og historiske Vietnam. Opplev junkene (de tradisjonelle husbåtene) i vakre Halong Bay, se den historiske keiserbyen Hué, opplev travelheten på Mekongfloden med tungt lastede småprammer og flytende markeder. Avreise: Onsdag 23. februar 2011 Hjemkomst: Onsdag 9. mars dager ,- Pris pr. person i dobbeltrom Bestilles senest 17. december Det meste er inkludert: Vietnam for øyet og sjelen Fly Oslo/Gardemoen - Hanoi / Ho Chi Minh City - Oslo/Gardemoen Innenriksfly i Vietnam: Hanoi - Hue og Danang - Ho Chi Minh City Cruise på Halong bugten med overnatting Båttur i Mekong deltaet med overnatting Overnatting i dobbeltrom, aircondition og bad (tillegg for enkeltrom) Måltider som opplyst i programmet Norsktalende reiseleder og lokal guide Alle entréer, båtturer og sykkelturer som er nevnt i programmet Transfers og utflukter med engelsktalende guide i private busser/biler med aircondition Mineralvann og kalde håndklær i busser/biler Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Dagsprogram Les mer om reisen på Opplys annonsekoden Rode Kors CPT Bestill på tlf.: Dag 1: Avreise fra Oslo/Gardermoen. Dag 2: Ankomst Hanoi Dag 3: Sightseeing i Hanoi og tur med sykkeltaxi. Kveldsunderholdning på et såkalt Water Puppet Show. Dag 4: Transport fra Hanoi til Halong. Cruise i Halong bukta. Dag 5: Besøk i Sung Sot grotten. Retur til Hanoi. Dag 6: Fly til Hue. Besøk i det historiske Imperial Citadel og Den forbudte By. Dag 7: Hue. Båttur på Perfume River til Thien Mu pagoden. Tu Duc og Khai Dinhs kongelige gravsteder. Dag 8: Tur over Hai Van passet til Cham Museum, Danang. Derfra fortsetter vi til Hoi An og dens velbevarte gamle by som står på UNESCOs verdensarvliste. Dag 9: Hoi An. Sykkeltur til en landsby. Dag 10: Transport til Danang og fly til Ho Chi Minh City. Besøk i det tidligere presidentpalass, Notre Dame katedralen, Ben Thanh markedet og Thien Hau pagoden. Dag 11: Ho Chi Minh City. Cu Chi tunnellene Tay Ninh Noon messe. Dag 12: Båttur i Mekong deltaet. Lokal båt til det flytende marked i Cai Be. Minicruise til Cochien. Gå- eller sykkeltur på stiene ute i landskapet. Overnatting om bord. Dag 13: Båtturen fortsetter til Cai Rang, hvor vi oplever Mekongflodens største og mest livlige flytende marked. Dag 14: Ho Chi Minh City på egen hånd. Transfer til flyplassen og hjemreise om kvelden. Dag 15: Ankomst Gardermoen/Oslo. Check Point Travel er en del av DTF Group Det skjer på Mysen I 60 år har årets høydepunkt for Mysen og Omegn Røde Kors vært å arrangere Momarkedet. Men det er også en stor begivenhet for alle oss i Røde Kors og alle dem vi har klart å hjelpe med inntekter fra Momarkedet. POPULÆRT STED: Et slikt arrangement, som har fått så mange verdens kjendiser og kongelige til å komme til et Røde Kors-arrangement, er helt uten sidestykke. At det til og med skjer i Indre Østfold en lørdagskveld i august, når høstmørket begynner å sige inn, er unikt. Wenche Foss, ABBA, Julie Andrews, Bing Crosby, Lill Babs og Vera Lynn er bare noen av de hundrevis av kjente toppartistene fra inn- og utland som har opptrådt her i årenes løp. Og hvem husker ikke duetten med dronning Sonja og Titten Tei i 1976 Det er takket være ildsjelene i Mysen og Omegn Røde Kors at Momarkedet er blitt en så fantastisk suksess gjennom 60 år. Og jeg tror at de aller fleste som har hørt om Momarkedet knytter det sammen med Røde Kors. Det er blitt et kjent og solid merkenavn for hele organisasjonen. Filosofien til initativtakeren Arthur Skofterud i 1950 var at ingen skulle tjene på dette her skulle hele overskuddet gå til Røde Kors. Og med verdensstjerner på den provisoriske scenen på 50-tallet strømmet folk til, og det er blitt mange millioner kroner i kassa i årenes løp. Kontaktnettet til ildsjelen og drivkraften Knut Lie var enormt, og sentral bordet på Mysen hadde direktenummeret til Lill Babs og de andre stjernene på 80-tallet. Pengene er brukt på Røde Kors-aktivitetene til lokal foreningene i Østfold aktiviteter som har gjort hverdagen litt lysere for de som trenger det i nærmiljøet. Grand Prix-vinnerne i 1974: ABBA er en av de mange stjernene som har opptrådt flere ganger på Momarkedet. Nå fyller arrangementet 60 år. Det har vært stort og dét er det fortsatt. Scenen på Mysen er nå Nord-Europas største utendørsscene, det har vært et av de største direkteshowene NRK årlig har sendt, og ikke minst: Momarkedet og merkesaken har vervet flere tusen frivillige til Røde Kors over hele landet. Jeg husker for noen år siden, da det meldte seg over tusen nye frivillige til Besøkstjenesten i løpet av én times direktesendt fjernsyn. Da glødet telefonene! Hvert år har Røde Kors en merkesak i forbindelse med Momarkedet. Det har blant annet vært fokus på Flyktningguiden, Besøks- og visitortjenesten, Nettverksarbeidet, Kvinner og vold og Barn i Norge. I år er det TV 2 som skal sende showet direkte, og da setter vi fokus på Røde Kors-faddere, der vi ønsker at så mange som mulig vil bli Røde Kors-faddere og støtte vårt internasjonale arbeid for barn som har det vanskelig. Jeg vil gratulere Mysen og Omegn Røde Kors med 60-årsmarkeringen av Momarkedet, og ikke minst vil jeg takke de tusenvis av frivillige som hvert eneste år har brukt utallige timer av fritiden sin og gjort dette til en slik formidabel suksess i verdensklasse! RØDE KORS-MAGASINET

4 Tema Momarkedet 2010 Stjernedryss i 60 år MOMARKEDET Morten Harket og Bjarne Brøndbo med samme bukse. Anita Skorgan oppdaget en verdensstjerne. Tusenvis av mennesker har fått hjelp. 28. august feires 60 år med Momarkedet på TV2. 6 RØDE KORS-MAGASINET den gang: Wenche Myhre, Kronprinsesse Sonja, Titten Tei og programleder Rolf Kirkevaag sang en uforglemmelig versjon av «Jeg har en tulle med øyne blå» i RØDE KORS-MAGASINET

5 Tekst Marianne Wellén Foto Momarkedet Les om barna du kan hjelpe på de neste sidene Landsfader Einar Gerhardsen åpnet Momarkedet i 1975 sammen med programleder Knut Lie. Bobbysocks, med Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen, swingte seg etter at de vant Melodi Grand Prix i Verdensstjernen Bing Crosby opptrådte i Mysen i Sangerinnen Randy Crawford har også kastet glans over showet. Morten Harket har sunget flere ganger på Momarkedet. Momarkedet 2010 STJERNEDRYSS: Røde Kors-magasinet har spurt noen av gjengangerne på Momarkedet om deres minner fra det tradisjonsrike arrangementet. Jeg har vært med helt siden jeg var ei lita jente. Det er så gøy med Momarkedet, et stort show med masse mennesker og mye fest, forteller Wenche Myhre. Hun mener det er noe edelt med å få opptre på Momarkedet. Røde Kors gjør et så fantastisk arbeid at det er en glede å få hjelpe til der jeg kan. Det er noe edelt med å få opptre på Momarkedet det er showet du blir med på når du blir invitert, legger hun entusiastisk til. I år inviterer Mysen og Omegn Røde Kors til Momarkedet for 60. gang. Ti dager til ende vil markedsplassen og scenen på Mysen være spekket med artister, tivoli, marked og aktiviteter. Lørdag 28. august sendes jubileumsshowet direkte på TV 2. Gjennom historien har et stort antall verdens stjerner gjestet lille Mysen i Indre Østfold, der Momarkedet avholdes. Dette kommer til å være deler av temaet under sendingen. Mitt beste minne er da jeg fikk lov til å opptre med daværende kronprinsesse Sonja og sang med Titten Tei. Gleden var stor da Knut Lie, som var primus motor, spurte om jeg ville være med på det. Jeg husker at vi hadde mange morsomme prøver i forkant, og hele showet gikk så fint, forteller Wenche Myhre som ikke skal til Momarkedet i år. Sloss om buksene Momarkedet er jo noe vi har vokst opp med, og jeg husker særlig Titten Tei med kronprinsesse Sonja. Det har alltid vært med svære artister fra utlandet og Grand Prix-vinnere, så å få stå der selv var veldig stort, sier frontfigur Bjarne Brøndbo i D.D.E. Det er spesielt avslutningskonserten søndagen i 1996 som Bjarne Brøndbo husker godt. Det var så mye folk og så god stemning at det tok helt av. Hele konserten ble sendt i opptak på TV andre juledag, forteller han. Men når jeg tenker meg om, så var det sinnssykt artig før konserten vi skulle ha i Da var det så populært med oransje bukser, så det skulle jeg ha. Problemet var at Morten Harket hadde de samme buksene på seg! Han skulte stygt på meg bak scenen, for vi skulle først på, så da så det ut som han hadde hermet etter meg, humrer Brøndbo Talentfull verdensstjerne Første gang Anita Skorgan opptrådte på Momarkedet, var med Country Snakes på slutten av 70-tallet, og siste gang med Teigen i fjor. Det var foran et tett og begeistret folkehav, forteller Anita Skorgan, som synes det alltid har vært en fryd å komme til Momarkedet. Det er en helt spesiell stemning og ånd som råder der, sier hun. Anita Skorgan glemmer ikke en gang på 80-tallet da hun tilfeldigvis ble stående å høre på en viss Michael Bolton som hadde lydprøve. Jeg hadde aldri hørt mannen synge før og hadde ingen anelse om at han lå som nummer 1 på hitlistene i omtrent hele verden på det tidspunktet. Rett etterpå gikk han forbi der jeg sto, og jeg utbrøt entusiastisk: «Hey, wow, you`re really a talented singer!» forteller hun lattermildt. Bli Røde Kors-fadder! Som Røde Kors-fadder bidrar du til at barn og unge som rammes av enten en konflikt eller katastrofe får et håp for framtiden. Som fadder er du med på å sikre at Røde Kors kan være til stede der behovet til enhver tid er størst, og at Røde Kors kan hjelpe i lang tid etter at TV-kameraene er skrudd av og verden har glemt katastrofen. Slik blir du Røde Kors-fadder: Send en sms med Fadder til 2221 eller se Som Røde Kors-fadder gir du et fast bidrag på 200 kroner hver måned. singer! Hey, wow, you re really a talented Anita Skorgan trodde hun oppdaget popstjernen Michael Bolton Mer enn bare show Momarkedet er mye mer enn TV-show, tivoli og markedsplass. Gjennom hele arrangementet står Røde Kors-verdier i fokus. Hvert år velges det en merkesak som skal vies spesiell oppmerksomhet under Momarkedet. I år er det Røde Kors-fadder som står i sentrum, og gjennom fadderskapet ønsker Røde Kors å bidra til at barn og unge som rammes av enten en konflikt eller katastrofe får et håp for framtiden. Vi hjelper allerede i dag barn og familier i Lesoth o, Rwanda, Burundi, Mosambik, Liberia, Russland, Colombia, Guatemala, Kroatia og Palestina. Målet vårt er å kunne hjelpe flere der behovene er størst, som etter jordskjelvet i Haiti og barn som er rammet av miner og klasebomber i Kambodsja, forteller generalsekretær Børge Brende og oppfordrer alle til å bli Røde Kors-faddere. Fadderne er i hovedsak med på langsiktige utviklings prosjekter i form av helsetiltak, vann og sani tær, mat og sikker skolegang, men også nødhjelp og gjenoppbygging etter jordskjelv og andre naturkatastrofer Scenen på Mysen i indre Østfold er i dag Nord-Europas største utendørsscene. I 1973 var en gruppe aktrobater fra Nord-Korea et av trekkplastrene. 8 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

6 PAKISTAN Rekordflom i Pakistan Hva gjør Røde Kors? Det Internasjonale Røde Kors og Røde Kors i Norge støtter arbeidet til Pakistan Røde Halvmåne. Pakistan Røde Halvmåne hjelper nå blant annet rundt 10 prosent av de verst rammede familiene rundt mennesker. Titusener av frivillige fra Pakistan Røde Halvmåne gir omsorg og psykososial støtte til de overlevende, og deler ut mat, vann, telt pressenninger og tepper. Flommen i Pakistan Minst 14 millioner mennesker ble rammet av flommen i 7 provinser. I begynnelsen av august hadde 1600 mistet livet. I løpet av de to første ukene ble hus ødelagt sammen med et tusentalls skoler og flere titalls helseklinikker og sykehus. Broer og veier har rast sammen, noe som gjør redningsarbeid og opprydningsarbeid svært krevende. Livredd for barna Den pakistanske familien Kahn trodde de var trygge for de stigende vannmassene, siden huset lå fire kilometer fra elva. De tok feil. Tekst Ståle Wig og Line Fransson Flomkatastrofe: Bonden Jamroz Kahn (57) graver med bare nevene for å lete fram eiendeler i det stinkende gjørmebadet som en gang var familiens hjem. Jeg flyktet da vannmassene nådde meg til hoften, men vannet steg så raskt at ikke engang politibåtene maktet å ta seg fram i vannmassene, sier Kahn, som sammen med eldstesønnen klarte å ta seg til en åsside som lå høyere oppe i landet. Langt unna elva Familien Kahn hadde ikke forberedt seg på evakuering på grunn av de fire kilometerne ned til elva. Men i starten av august flommet plutselig vannet inn over dørstokken. Familiefaren og hans to sønner forstod raskt at de måtte flykte raskt for å redde livet. Yngstebror Ali (22), som ikke kunne svømme, ble værende i huset et par minutter for lenge, og måtte klatre opp på taket for å unngå vannmassene som gikk høyere og høyere oppover husveggen. Der satt han fast i to dager, inntil en tilfeldig forbipasserende båt kom og fikk brakt gutten i sikkerhet. Familien Kahn får nå vann og grunnleggende hjelp fra Pakistansk Røde Halvmåne. Sammen med hundretusener av pakistanske familier står de uten hus og eiendeler. De er helt avhengig av hjelp for å etablere seg på nytt. Røde Kors Nødhjelpsfond Bidrar til å sette i gang akutt nødhjelp når krigen eller katastrofen rammer Brukes til å forebygge og begrense skader, og hjelpe mennesker tilbake til hverdagen. Som nødhjelpsfadder støtter man livsviktig hjelp som husly, vann, mat, medisinsk hjelp og beskyttelse. 90 prosent, og i flere tilfeller mer, av pengene går direkte til formålet. Hjelpen Historien til Jamroz Kahn og hans to sønner er dramatisk, men ikke unik. Familien er fra Nawshera, et område hvor over en halv million mennesker ble husløse på grunn av den historiske storflommen i Pakistan i august måned. Totalt er minst 14 millioner mennesker i alt sju provinser er rammet av flommen i Pakistan. Per 10. august er 1600 mennesker døde. Hundretusener av mennesker har måttet søke nødly i bygninger, telt og langs veiforbindelser i høylandet. Flommen, som er den verste i Pakistans historie, startet i slutten av juli måned, da regnfallet i Pakistan var langt kraftigere enn normalt. Nedbøren økte i styrke og omfang. I løpet av noen dager var hele landet rammet. Verst var det for provinsene langs den 1000 kilometer lange elven Indus. Massive krefter Asif Aman Kahn er landkoordinator i Dansk Røde Kors, og har jobbet og bodd i Pakistan hele sitt liv. Han er sjokkert over hvor mye vannmassene ødela. De materielle skadene på jordbruksområdene i nord er ufattelige. Der det før var åser og grønne jorder, er jorden jevnet helt flat. Det er stinkende leire over alt, forteller han på telefon til Røde Kors Magasinet. Sammen med Pakistan Røde Halvmåne gir Det internasjonale Røde Kors ut mat, telt og nødlymaterialer til flomrammede. Regnet fortsetter og gjør hjelpearbeidet vanskelig. Generalsekretær i Røde Kors i Norge, Børge Brende, dro til flomområdene den 10. august. Så langt har Røde Kors i Norge bidratt med flere hundre familietelt, presenninger (nødly for husløse) og fire oppblåsbare båter til redningsarbeidet. Det internasjonale Røde Kors har utplassert vanningeniører i en rekke områder for å pumpe vann Mye å berette: Familiefaren Jamroz Khan (t.v) forteller Muft Mansoor Ahmed (t.h) i Pakistan Røde Halvmåne om da huset hans ble oversvømmet i rekordfart tidligere denne måneden. Foto: Patrick Fuller/IFRC fra bygninger og gjenopprette lokale vannforsyninger. Pakistan Røde Halvmåne fortsetter å distribuere mat, rent vann, telt og nødlymaterialer, kjøkkensett og hygieneartikler. Flom i alle verdenshjørner I sommer har det vært flom over hele verden. Bare i juli måned ble 20 land i fem verdensdeler rammet av vannmassene. Regnet rammet blant annet Kina. Vannmassene har i følge myndigheter tatt livet av over 2000 mennesker, og sørget for oversvømmelser og store jordskred i 28 av 31 provinser. I indisk Kashmir fant også redningsmannskaper omkomne etter vannmassenes herjinger i starten av august, hvor 145 personer ble meldt omkommet. Flere hundre er savnet. Den typen ekstremvær vi nå ser i Asia og Vest-Afrika vil vi komme til å se mer av i årene som kommer. Selv om enkelthendelser ikke kan knyttes til klimaendringer, viser klimamodeller ganske enstemmig at frekvensen av ekstremvær øker i takt med den globale oppvarmingen, sier Pål Prestrud, forsker ved CICERO senter for klimaforskning. Mer ekstremvær i vente Det er ikke bare i Asia at monsunsesongen skaper stor lidelse. I starten av august meldte FN om haglstormer i Guinea og det kraftigste regnet på 50 år i Tsjad. I konfliktrammede Sudan forbereder seg på regntid og orkansesong. Også i Europa har flommer herjet. Minst 14 personer har omkommet i Tsjekkia, Polen, Litauen og Tyskland på grunn av uvær og flom. Flere tusen mennesker har forlatt sine hjem. Også Ukraina, Romania og Moldova rammet av flom i midten av juli. Ifølge FN har verden mer ekstremvær og mer flom i vente i årene som kommer. Røde Kors arbeider nå på spreng for å gi disse menneskene hjelp, med omsorg, psykososial støtte utdeling av mat, vann og tepper. Samtidig må verdenssamfunnet ta innover seg at det er behov for å tilpasse oss et endret klima, sier Børge Brende. Huset i ruiner Tilbake i Pakistan, 10. august: Vannstanden har omsider sunket og restene av familien Kahns hus er igjen synlig. Det er ikke mye igjen av hjemmet: Veggene har smuldret opp, møbler ligger sønderrevet På flukt: To år gamle Nihar Bibi sitter på bakken sammen med familiens buskap i Sukkur, som ligger i Pakistans Sindh-provins. Pakistan opplever nå den verste flommen i folks minne, på grunn av unormalt sstore nedbørsmengder. Foto: Akhtar Soomro/Reuters på bakken og mest kritisk: familiens kornforsyning er totalt ødelagt. Dette var våre matforsyninger for et helt år. Avlingene på jordet mitt, alle mine penger flommen tok alt, sier Kahn fortvilet. 10 RØDE KORS-MAGASINET 03.10

7 haiti Momarkedet 2010 En fremtid for Lovely (9) En liten jente blir brakt til akutten på sykehuset i Petit Goave etter en voldsom trafikkulykke. Hun har store skader som trenger omfattende behandling. Ingen vet hvem hun er og ingen pårørende melder seg. Tekst Vivian Paulsen, med bidrag fra Svein Harald Enge, delegat ved sykehuset i Petit Goave Foto Svein Harald Enge, Carina Løvgren Les mer om barna i Haiti på s. 35 SOLSKINNSJENTE: Lovely fikk behandling på Røde Kors-sykehuset og ble stadig mer aktiv og utadvendt. HAITI: Hun var veldig puslete, redd og satt bare der mellom behandlingene, sier Carina Løvgren, anestesisykepleier på det norsk/canadiske sykehuset til Røde Kors, som ble sendt til Haiti etter jordskjelvet 12. januar i år. Den 9 år gamle jenta, som det viste seg heter Love ly (vidunderlig), gjennomgikk en lang og vanskelig behandling. Mange hudtransplantasjoner og sårskift var smertefullt. På Haiti forventes det at pårørende tar seg av stell og mating, men Lovely har ingen familie til å ta seg av henne. Heldigvis fikk hun litt støtte fra pårørende til andre pasienter ved sykehuset. Uten familie til å hente mat, til å hjelpe med vask og skift av klær, er pasientene i Haiti overlatt til seg selv, fortsetter Carina. Hun utviklet et nært bånd med jenta, og fikk veldig omsorg for henne. Vi kommuniserte på tegnspråk siden jeg ikke kan fransk eller kreol. Etter hvert sto hun hver morgen og ventet når vi kom på jobb, noen ganger med et såpestykke i hånden slik at jeg kunne hjelpe henne med en dusj ved siden av operasjonsstuen, forteller Carina videre. Ingen eiendeler I begynnelsen av mai begynte Lovely så vidt å være oppe, men hadde ingen klær. Hun hadde bare litt undertøy, og gikk rundt i en stellefrakk av papir og en operasjonshette. Noe å leke med hadde hun heller ikke. Carina fant tilfeldigvis en Barbiedukke i vannet en dag. Etter å ha rengjort dukken, ble den overrakt til den nye eieren. Hun ble kjempeglad! Dukken hadde håret i en flette da jeg fant den i vannet, og hun kjemmet håret på den og ga den nye fletter. Hun fikk da bruke begge hender til det, slik at vi alle syntes det var fin trening for den hånden og armen som var skadd, sier Carina. Hun fikk en liten jakke til dukken av noen på avdelingen og jeg lagde et «miniskjørt» av en kompress med en teip bak. Et par dager etter fikk hun også en tøydukke som en kvinne i Montreal hadde laget og gitt til Røde Kors. Jordskjelvet i Haiti 12. juli var det seks måneder siden det store jordskjelvet, der over mennesker omkom og 15 millioner ble hjemløse. Gjenoppbyggingen av Haiti har nesten ikke kommet i gang. Fjerning av alle restene etter ødelagte bygninger vil ta seks år med nåværende tempo. Røde Kors etterlyser større operasjoner og maskiner til å få fortgang i arbeidet overgangsboliger skal bygges, noe som vil gi husly til rundt mennesker. Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen skal bygge En dag dukket det opp en mann som påsto han var Lovelys far. Carina Løvbgren, anestesisykepleier Vi kjøpte noen kjoler til henne og et par skaut til hodet. Hun gikk nemlig alltid med noe på hodet, om det var en operasjonshette eller en T-skjorte, siden hun var flau over brannsåret på hodet, sier Carina videre. Etter dette ble Lovely stadig mer aktiv, pratsom og utadvendt, og ruslet rundt på hele sykehuset og ble alles maskot. Hun fikk også hjelp av det psykososiale programmet ved sykehuset til å bearbeide ulykken hun hadde vært gjennom. Sårbare barn Det er ikke lett å være liten og alene i et land som Haiti, der menneskehandel med barn var en stor business allerede før jordskjelvet. Dette ble tydelig da det en dag dukket opp en mann som påsto han ALLES MASKOT: Lovely hadde alltid en operasjonshette eller en T-trøye på hodet for å skjule brannsåret på hodet av disse, og arbeidet har begynt. Den største hindringen på fortgang i både bygging av boliger og fjerning av rester er tilgang til landområder mennesker får daglig rent vann av Røde Kors. Det er 40 % av all vanndistribusjon i hovedstaden Port-au-Prince. Samtidig har halvparten av den jordskjelv rammede befolkningen ikke tilgang til rent vann og gode sanitærforhold. Dette må prioriteres høyere. Røde Kors har satt opp 1500 latriner i nesten 100 leire. var Lovelys far. Da det ikke var noen tilsynelatende gjensynsglede mellom han og Lovely, og historien hans ikke hang sammen, ble han bedt om å komme tilbake uken etter for en videre samtale. Han kom aldri. «Er det ingen som bryr seg om henne?» spurte Carina seg selv da ingen kom for å lete etter henne. Oppsporingsavdelingen i Røde Kors fant til slutt moren og en tante til Lovely, og det viste seg at Lovely hadde bodd hos tanten før ulykken. Tanten var også blitt skadd i den samme ulykken, men var blitt skrevet ut på et tidlig tidspunkt og hadde ikke hatt ressurser til å komme tilbake for å se til Lovely. Jeg tror ikke hun hadde fått blitt i flere måneder på sykehuset i Haiti hvis ikke Røde Kors hadde vært der. Før jordskjelvet var det mange som ikke hadde råd til sykehusbehandling. Men vi kunne ikke slippe henne ut derfra uten av det var noen til å ta seg av henne, reflekterer Carina. Lovely kan få varige mén; den høyre albuen er stivnet. Men håpet er at hun kan få behandling hos fysioterapeut. Hun har en indre kraft og er en sterk jente, og kommer til å klare seg så lenge hun får en trygg ramme rundt seg til å vokse opp, avslutter Carina. Lovely er nå hentet hjem av tanten og har det bra. Fadderprogrammet Det er barn som Lovely Røde Kors vil hjelpe i tiden framover både med medisinsk oppfølging og å legge til rette for langsiktig utvikling. Medlemmene i Røde Kors fadderprogram er i hovedsak med på langsiktige utviklingsprosjekter i form av helsetiltak, mat og skole, men også nødhjelp og gjenoppbygging. Hensikten er å skape en bedre framtid for barna og lokalsamfunnet rundt dem. Rundt pasienter er blitt behandlet på Røde Kors-klinikker og -sykehus dette halve året. For tiden er det mange pasienter med lungeproblemer og hudinfeksjoner, også brannsår. Mye på grunn av de tette forholdene i leirene og nedsatt immunforsvar mennesker har fått utstyr til nødly, som telt og presenninger. Nesten én million har fått hygiene- og kjøkkenutstyr, tepper og annen nødhjelp. 12 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

8 RWANDA En million foreldreløse Alene i verden Vi er alene, men greier oss fint sammen, forteller Jean de Dieu (18), Desiré (12) og Florence (10). De tre foreldreløse barna tar vare på hverandre og får hjelp og oppfølging fra Røde Kors. BOR ALENE: Jean de Dieu (18), Desiré (12) og Florence (10) har tatt vare på hverandre i seks år. De siste fire årene har de bodd i dette huset de har fått av Røde Kors. BEDRE LIV: Med støtte fra Røde Kors har Diane og bestemor Costasie fått en bedre hverdag. Momarkedet 2010 Tekst og foto Marianne Wellén RWANDA: Barna, to fettere og en kusine, har holdt sammen i seks år. Fra de var 12, 6 og 4 år gamle streifet de rundt og bodde hos venner og bekjente. De hadde ikke noe fast tilholdssted og da Røde Kors oppfordret foreldreløse barn til å registrere seg, fikk de tre små sitt eget permanente hus med en kjøkkenhage der de nå dyrker mais, søtpoteter og andre rotfrukter. Og de går regelmessig på skolen. Det er ikke alltid vi rekker å spise frokost når skolen begynner halv åtte, selv om vi hver morgen står opp klokken seks, forteller Desiré. Vi står opp, feier rommene, henter vann, fórer geita og henter inn grønnsakene fra kjøkkenhagen, forklarer hun. Men da er alt klart og vi kan spise når vi kommer hjem til lunsj, skynder Florence seg å legge smilende til. Trygge omgivelser I 2006 ble det bygget 108 hus for foreldreløse barn og husløse eldre i Gisagara-området. Syv hus ble PASSER BARNA: Røde Kors-frivillig Pascasie Nyriansengimana (49) hjelper de foreldreløse i hverdagen med praktiske ting. Hun har vært frivillig i 3 år og bor her selv. Rwanda Like stort som Hedmark fylke Det bor 10 millioner mennesker der Halvparten er under 18 år 1 million er foreldreløse går ikke på skole 1 av 5 barn dør før de er 5 år 50 % av barna under 5 år er underernærte finansiert av Røde Kors, deriblant huset til Jean de Dieu, Desiré og Florence. De bor nå i trygge omgivelser, har tilstrekkelig med mat og Røde Kors betaler blant annet for skoleuniformene og helseforsikring. Som et resultat av at det nå er 16 år siden folkemordet, der over mennesker ble myrdet, er situasjonen i Rwanda kompleks og vanskelig. I landet, som er like stort som Hedmark fylke, bor om lag 10 millioner mennesker der halvparten er under 18 år og en million er foreldreløse barn går ikke på skole, en av fem barn dør før de er fem år og halvparten under fem år er underernærte. For å imøtekomme behovene i landet har Røde Kors satt i gang hjelpeprosjekter innen de seks fokusområdene helse, ernæring, utdanning, beskyttelse, psykososial støtte og sosio-økonomisk støtte, forteller Ingrid Kristiansen fra Røde Kors i Norge som er prosjektkoordinator for Rwanda. Rwanda Røde Kors har 6000 aktive frivillige, hvor rundt 450 deltar i aktivitetene og følger opp prosjektene her i Nyanza og Gisagara, sier hun. Trenger Røde Kors-faddere Med støtte fra Røde Kors i Norge kan Rwanda Røde Kors gi hjelp til det mest nødvendige for Rwandas foreldreløse og sårbare der myndighetene og andre organisasjoner ikke rekker til. Støtten varierer etter individuelle behov, og myndighetene er fortsatt avhengig av støtte utenfra for å gjennomføre sine tiltak og strategier for fattigdomsreduksjon, sier Ingrid Kristiansen. Som Røde Korsfadder bidrar du til at barn i Rwanda får: Støtte til skolepenger og skolemateriell Medisinsk behandling når de er syke Direkte støtte til for eksempel mat, bolig, klær og kjøkkenutstyr Trygge voksne å snakke med og hjelp til å takle den vanskelige hverdagen Hjelp til forebygging av sykdommer som skyldes underernæring eller feilernæring Rent vann ren luksus Det tar to timer å gå til vannkilden, forteller Diane Ugirase (14). Der henter jeg så mye jeg greier å bære i to timer hjem, sier hun og viser fram to velbrukte gule jerrykanner. TUNG BØR FOR LITEN GUTT: Ved Akabagabas-kilden i Akabotidalen har Røde Kors konstruert et røropplegg slik at vannet ikke forsvinner rett i jorda. Det gjør det lettere for femåringen Richard Niydngira å fylle opp jerrykannen sin. LANG VEI TIL RENT VANN: For Diane og adoptivbeste moren hennes, Costasie Nyirabajyagahe (67), er det å ha rent vann i huset ren luksus. Jeg greier bare å hente rent vann et par ganger i uken, ellers får jeg ikke gått på skolen, forteller Diane. Hun har bodd hos bestemoren helt siden moren hennes døde i barsel bare tre dager etter fødselen og faren døde da hun var ett år gammel. To eldre søsken er også døde. Når Diane og bestemoren ikke har rent vann, må de bruke vannet i sumpen rett nedenfor landsbyen. Men det er forurenset, og drikker vi for mye av det, får vi ofte parasitter og diaré. Også til oppvask og klesvask er det for dårlig, men vi har ikke noe bedre alterna tiv, forklarer Diane. Flittig på skolen Diane liker seg på skolen. Hun går nå i 5. klasse. Hun har vært med i skoleprosjektet til Røde Kors siden 2004 og får skoleuniform, bøker, blyanter og annet skolemateriell. Det ville ikke vært mulig for meg å gå på skolen uten hjelp fra Røde Kors, sier hun, og forteller at hun liker best engelsk, kinya rwanda og matte, og at hun drømmer om å bli doktor. Selv om bestemoren har to egne gutter på 18 og 21 år, er det Diane som har ansvar for geitene og hønene FÅR SKOLEBØKER: Agnes Kubwimana (12) bor i Muhero og går på skolen i nærheten. Hun vil bli lærer og liker matte og sosiale fag. Hjemme lager Agnes mat, steller dyrene og henter vann. Det tar mye av tiden min, så jeg må lese flittig, forteller hun. og for mye av husstellet. Bestemoren forteller at før de kom hit til Muhero for fire år siden, var de veldig isolert. Vi hadde nesten ingenting, men nå har vi fått hus og senger å sove i og har det veldig mye bedre, sier hun takknemlig. 14 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

9 KAMBODSJA Mineskadd gutt med stor drøm: Vil hjelpe andre mineskadde Momarkedet 2010 Måtte amputere bena: Soun Path gikk på en mine for tre år siden, og fikk livet snudd på hodet. I dag er han blitt en ressurs for lokalmiljøet. Først amputerte de bare venstrebenet, forteller 13 år gamle Soun Path fra Pailindistriktet nordøst i Kambodsja. Men jeg hadde så vondt og kunne ikke bruke det andre. Så de tok det også. Tekst og foto Vivian Paulsen Kambodsja: Den skjebnesvangre dagen for tre år siden var han ute i skogen med familien sin for å samle falne trær og bambus som de kunne selge. Plutselig gikk Soun Path på en mine en av mellom 4 6 millioner miner, klasebomber og andre ueksplo derte våpenrester som er igjen etter over 30 år med krig i landet. Hele fem familiemedlemmer ble skadet den dagen. Faren ble blind på det ene øyet, moren skadet høyrearmen, lillebror fikk ansikts skader og en fetter fikk benskader som heldigvis ikke resulterte i amputasjon. Men mest alvorlig var det for Soun Path. Jeg måtte være på sykehus i Thailand i mange måneder, forteller han. Deretter vendte gutten hjem til et liv i rullestol. Nye ben Livet langs de ujevne og trange skogsveiene var ikke lett for en rullestolbruker. Da han etter et års tid fikk amputert det gjenværende, men ubrukelige benet, fikk han to proteser. Det forandret livet til Soun Path. Igjen. Med protesene kan jeg gå til skolen, hjelpe famil ien med å passe brødrene mine og se til kuene Med protesene kan jeg gå til skolen, passe brødrene mine og se til kuene og kyllingene. og kyllingene, forklarer 13-åringen begeistret. Det er godt å føle at han kan bidra. Dyrene og trallen de bruker til å frakte varer til markedet, har de skaffet seg ved hjelp av mikrofinanslån fra Røde Kors. De har også fått hjelp til å få etablert et hus i landsbyen Psa Prum. Da ulykken skjedde for tre år siden, hadde familien ingenting verken et sted å bo, jordområder eller inntekt. De gjorde som mange andre fattige i Kambodsja ser seg nødt til å gjøre, nemlig å dra ut i skogen som er full av miner og ueksploderte våpenrester for å skaffe seg en inntekt. Det er fantastisk å se at vi kan hjelpe denne og andre familier med å klare seg selv, sier Sven Mollekleiv, president i Røde Kors, som nylig hadde et sterkt møte med Soun Path og familien. Livsfarlig inntekt Mikrofinanslån blir gitt til spesielt sårbare familier, som mineofre og de som er i fare for å bli skadd. Selv om det er millioner av miner og andre ueksploderte våpenrester på landsbygda og i skogen, har ikke mange fattige noe annet valg enn å gå dit for å få en inntekt. Så langt har nesten 1000 mennesker fått lån fra Røde Kors. Ingen i sine fulle fem ville vanligvis begitt seg ut i disse områdene frivillig. Men fattige mennesker her har ikke noe annet valg. De samler metallbiter, bambus eller trerester som kan selges. Samtidig gjeter de dyrene sine der, fortsetter Mollekleiv. Derfor mener han Røde Kors må gjøre alt for å gi dem et alternativ. Det er dette vi ønsker med mikrofinanslån og opplæring i hvordan man bør gå fram i et mineområde. Vårt mål er å hjelpe mennesker til å klare seg selv og til å bli en ressurs for seg selv, sin familie og lokalsamfunnet. Chan Srey, moren til Soun Path, forklarer at hun og familien ikke lenger er så redd for miner, siden de har sluttet å gå inn i skogen. Før ulykken ble vi skremt når vi hørte om noen som hadde blitt skadet. Men vi hadde ikke noe annet valg. Vi måtte ha en inntekt, og da kunne vi ikke tenke på farene. Men selv om familien nå unngår å bevege seg i mineområdene, har de ikke større inntekt enn til at de akkurat klarer seg. Skole er gøy Et lyspunkt i tilværelsen for Soun Path er hver ettermiddag når han går de ti minuttene til skolen. Han går på ettermiddagen, fordi da er det gratis på skolen. Smilet kommer lett fram når han forteller om hva han lærer. Jeg liker å lære alfabetet og matematikk, sier han med skinnende øyne. Og framtidsdrømmen? Å bli lege, slik at jeg kan hjelpe andre mineskadde, sier han beskjedent. Det kan likevel synes litt håpløst. Hvordan skal en gutt fra fattige kår kunne oppnå denne drømmen? Han er en fantastisk gutt som er begeistret for å lære. Med litt støtte fra Røde Kors kan vi hjelpe gutten mot dette målet. Han har en indre styrke som gjør at jeg tror han kan klare det, sier Mollekleiv. Soun Path er allerede blitt en ressurs i lokalmiljøet. Gutten oppfordrer både barn og voksne til å være aktsomme for miner og andre våpenrester, og passer ekstra godt på sine småsøsken. Han formaner dem om ikke å leke ute i skogen rundt huset. Kambodsja Er et av landene i verden som er hardest rammet av landminer, klasebomber og eksplosive etterlatenskaper, etter 30 år med konflikt. Mellom 1979 og 2005 ble mennesker drept eller skadet av miner og andre ueksploderte våpenrester. Fadderprogrammet Gir mikrofinanslån for å tilrettelegge for en risikofri inntekt. Lånet tilbakebetales rentefritt i løpet av et år. Gir akutthjelp til mineskadde. Forebygger og reduserer ulykker forårsaket av miner og eksplosive etterlatenskaper etter krig ved opplæring i minebevissthet. Støtter den lokale Røde Kors-foreningens evne til å hjelpe. Støtter Den internasjonale Røde Kors-komiteens (ICRC) arbeid med rehabiliteringssentre for mennesker som er skadet fra gjenliggende eksplosiver. 16 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

10 TEMA OPPSPORING Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors KF62 Dinamo Foto: Marcel Leliënhof KF62 Dinamo Foto: Marcel Leliënhof Lille Duvogene måtte amputere det ene benet etter jordskjelvet i Haiti. Her blir hun tatt vare på av Røde Kors. Fant pappas familie FANT BROREN SIN: Elisabeth Szefer Børjesson (t.v.) takker Brita Liholm Johannessen i Oppsporingstjenesten i Røde Kors i Norge for at hun etter mange år fant farens familie i Polen. fikk ingen svar. Jeg skrev til forfatteren Kristian Ottosen, som skrev bøker fra krigens dager. Han kunne ikke gi meg noen ledetråd, men mente at pappa antakelig var tysk soldat, forteller Elisabeth, som da var i ferd med å gi opp letingen. I 2005 ringte jeg, som et siste despe rat forsøk, til den polske ambassaden i Warsawa, og der fikk jeg endelig bekreftet at jeg hadde familie i Polen! De rådet meg til å ta kontakt med Røde Kors i Norge. Det gjorde jeg, og i juni 2007 fikk jeg brev fra Oppsporingstjenesten i Røde Kors som bekreftet at pappa var gift i Polen og hadde familie der, forteller Elisabeth. Broren min ville svært gjerne ha kontakt, og ba Røde Kors formidle telefonnummer og adresse til meg. Da ble jeg skikkelig nervøs skulle jeg virkelig tørre å ta kontakt? Hadde fått beskjed om at faren var død Ved hjelp av tolk ringte jeg endelig til broren min og sendte ekspressbrev uken etter, forteller Elisabeth og smiler. Jeg er så glad for at jeg gjorde det. Vi hadde kjempekontakt fra første stund, og i brevet han sendte meg fortalte han om pappa: I 1949 hadde Roman, som da var 9 år, moren og de to søsknene hans fått beskjed om at faren var død. Hvem som sendte dette brevet, kan vi bare spekulere i, sier Elisabeth. Men familien fikk det vanskelig og levde i fattige kår etter at faren forsvant. Endelig gjenforent Derfor var jeg også redd for at Roman skulle være sint på meg fordi vi på en måte hadde «tatt» fra dem faren, legger hun til. Men det var han slett ikke. Derimot viste han meg husene pappa hadde eid i Lodz da jeg kom dit på besøk i september Vi var bare glade for hverandre, strøk hver andre og var rørt, sier hun. Broren og søsteren fikk dessverre bare ett år sammen, Roman døde i Men det var et verdifullt år jeg ikke ville vært foruten, og vi ble godt kjent, forteller Elisabeth. Hun har fortsatt god kontakt med Mariola, datteren til Zygmunt, som var den eldste broren til Roman. Mariola og hennes to døtre er de tre siste som er igjen etter pappas familie i Polen. Og den kontakten skal jeg jammen ta godt vare på, avslutter Elisabeth. LITEN OG HELT USKYLDIG I mange deler av verden er trygghet og stabilitet fremmedord. De som rammes hardest av fattigdom, krig og katastrofer er ofte de mest uskyldige barna. Bli med å gi barn akutt og langsiktig hjelp. Som Røde Kors-fadder hjelper du med alt fra nødhjelp, husly, vann, mat og medisinsk behandling, til trygg voksen-kontakt, beskyttelse og skolegang. Ved å gi 200 kroner i måneden bidrar du til at enda flere barn får en bedre hverdag. Velkommen som Røde Kors-fadder. MELD DEG SOM FADDER I DAG PÅ RODEKORSFADDER.NO ELLER SEND SMS MED KODEORD FADDER TIL 2221 Da pappa døde, begynte jeg å lete etter opplysninger om ham. Jeg hadde alltid syntes det var rart at vi verken hadde besteforeldre eller søskenbarn, forteller Elisabeth Szefer Børjesson. Etter 26 år med leting og uvisshet, fant til slutt Røde Kors farens familie i Polen. Tekst og foto Marianne Wellén OPPSPORING Det var et stort øyeblikk å endelig bli gjenforent med broren min, Roman. Selv om han var en syk mann på 69 år, var det ikke tvil om at han var pappas sønn. Jeg så det på trekkene og smilerynkene ved øynene, forteller Elisabeth rørt. Det at det var noen som levde, og den kontakten vi hadde fra første øyeblikk, er vanskelig å beskrive, legger hun til. Det er et kronglete livsløp Elisabeth har prøvd å nøste opp etter faren. Og alle brikkene er ennå ikke på plass; kanskje de heller aldri kommer fram i lyset. Men det er ikke så viktig, synes Elisabeth. Det viktigste for meg er at jeg fikk visshet om at pappa hadde en annen familie i et annet land og at jeg ble kjent med broren min, forteller hun. Til Norge under krigen Faren til Elisabeth het Oswald Szefer og ble født i Polen i år gammel giftet han seg med Cecylia på 17 år, Oppsporingstjenesten Hvert år mister tusenvis av mennesker kontakten med sine kjære på grunn av krig, konflikt eller katastrofer. En kjerneoppgave i Røde Kors er å bistå mennesker slik at de kan gjenopprette kontakten med familien sin. Røde Kors finnes i 186 land, og det er dette nettverket som gjør det mulig å lete og finne mennesker. og de fikk tre barn sammen. Roman ble født i 1938 og var den nest eldste gutten. Den unge familien var vel stående og visstnok adelig, forteller Elisabeth. Men i 1943 reiste Oswald til Norge og til Akershus festning. Etter å ha vært innom flere samlingsleire, endte han opp i Idd ved Halden. Hvorfor han forlot familien i Polen og reiste til Norge er det ingen som vet, sier Elisabeth. Den hemmeligheten har han nok tatt med seg i graven, legger hun til. Cecylia forsonet seg aldri med tanken på at Oswald var død. Hun lette etter ham helt fram til hun døde i 1979, forteller familien i Polen. I 1946 stiftet han ny familie og bosatte seg i Halden og fikk fire barn. Der bodde han fram til han døde i Vi har dessverre ingen kontakt lenger, sier Elisabeth, som nå bor i Strømstad med mannen sin. Tok kontakt med Røde Kors Hun forteller at ingen av søsknene var interessert i familien i Polen. Men jeg kunne ikke gi slipp, og sendte passbilde til pappas venner i Polen, men Røde Kors i Norge mottok over 700 nye oppsporingssaker i Per 1. juli i år er det kommet inn over 300 henvendelser. Trenger du hjelp til å finne slektninger, kan du ringe telefon eller ta kontakt med oss på tracing@redcross.no Du kan lese mer om oppsporing på ANTE IKKE NOE: Elisabeth Szefer og hennes polske halvbror Roman Kuba Szefer visste ikke om hverandre før han var 69 år. Han døde dessverre året etter at de møttes. (Foto: Privat) 18 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

11 TEMA OPPSPORING Ber Storberget og Støre om hjelp Flere hundre mennesker i Norge aner ikke hvor døtre, sønner eller foreldre er i verden. Nå ber Røde Kors i Norge norske myndigheter om å engasjere seg. Les mer om oppsporing i Guatemala i neste nummer nyhet! toyota Auris hsd. Den ser bare ut som en vanlig bil. Tekst Line Fransson og Jon Martin Larsen OPPSPORING: En jente på åtte år er savnet et sted i Europa. Først mister hun mammaen sin. Så drar hun og pappaen gjennom Afghanistan, Iran og over det massive fjellandskapet som er grensen til Tyrkia. Så får far og datter beskjed om at de må dra i hver sin båt. Siden den gang har de ikke sett hverandre. Nå er pappaen i Norge, og det er mange og lange måneder siden han har sett sin åtteårige datter. Røde Kors Oppsporingstjeneste jobber nå med å hjelpe den fortvilte pappen i å finne datteren. Han er langt fra alene. Oppsporingstjenesten har mange hundre saker på bordet. Mange av dem tar år å behandle. Tenk deg sjøl, hvis du ikke vet hvor datteren din er. Ethvert menneske har et vanvittig ønske om trygghet for sine nærmeste. Norge har tilsluttet seg Genevekonvensjonene og er således forpliktet til å bistå personer som savner sine kjære, sier Sven Mollekleiv, president i Røde Kors i Norge. Se til Sverige Mollekleiv ber nå utenriksminister Jonas Gahr Støre og justisminister Knut Storberget om å bidra sånn at flere personer i Norge kan få sporet opp sine familiemedlemmer, som nå er på ukjente steder. Jeg ser hvor gode Norge er når det gjelder å hjelpe internasjonalt. Derfor er jeg overrasket over at de ikke tar ansvar i forhold til oppsporing i Norge. Jeg forventer at både justis- og utenriksministeren reagerer raskt, sier Røde Kors-presidenten og fortsetter: Myndighetene i Norge har en plikt til å bistå folk på norsk jord som savner sine kjære i katastrofer, krig eller væpnet konflikt. I Sverige samarbeider svenske myndigheter tett med Røde Kors om å ta ansvar for de på svensk jord som savner noen i utlandet. Norske myndigheter må også ta dette ansvaret. Flere på leit Hvert år kommer millioner av mennesker over hele verden fra hverandre som følge av krig, konflikt og katastrofer. Også i Norge er dette en humanitær utfordring; det bor stadig flere mennesker i Norge som mistet kontakten med sine nærmeste. I fjor hadde Røde Kors i Norge nær dobbelt så mange oppsporingssaker som året før 600 saker i 2009 mot 344 i Flere av sakene handler om barn som er forsvunnet på vei gjennom Europa. Men det er ikke bare foreldre som savner barna sine, barn melder også foreldre og annen familie savnet. Vi gir aldri opp, og bruker vårt unike nettverk med Røde Kors- og Røde Halvmåneorganisasjoner som jobber i 186 land. Vi kommer inn i fengsler og leire, og lokaliserer folk over hele verden, sier Mollekleiv. Røde Kors Oppsporingstjeneste i Norge får støtte fra Flytoget, gjennom en en treårig samarbeidsavtale. På den internasjonale dagen for de savnede, 30. august, skal Røde Kors- og Flytoget-ansatte markere oppsporingstjenesten. Skjer hver dag Røde Kors jobber over hele verden for å finne savnede, redegjøre for deres skjebne, gjenopprette kontakt med familier og gjenforene der det er mulig. Etter andre verdenskrig har Røde Kors i Norge hatt en rekke ettersøkninger på vegne av alle flyktningene, som har kommet til landet. I løpet av Bosnia-konflikten formidlet det internasjonale Røde Kors mer enn 20 millioner meldinger til og fra Bosnia. Det ble sendt meldinger mellom Norge og det tidligere Jugoslavia. Det skjer i Kongo hver dag nå. Seinest da jeg var i Kongo i fjor, opplevde jeg blant annet at en mor ble gjenforent med datteren. Antallet mennesker som er på leit etter sine nærmeste bare øker, sier Mollekleiv. Presidenten har vært opptatt av Røde Kors Oppsporingstjeneste i 25 år. Jeg ser hvor viktig det er for folk å vite at noen jobber med å spore opp deres kjære. Vissheten om at noen vet at du er i live, og vil hjelpe deg, er ekstremt viktig for oss mennesker. Flytoget hjelper med sporing SAMARBEID: Den dagen deler vi ut forglemmegei-frø, for å markere dagen for de savnede, sier Brita Liholm Johannessen, Røde Kors sin seniorrådgiver. Svensk Røde Kors har i mange år hatt en samarbeidsavtale med myndighetene, for å spore opp savnede både i og utenfor Sverige. I Norge får Røde Kors ingen bistand fra norske myndigheter. Det viktigste for et menneske er å overleve. Deretter kommer behovet for trygghet for seg sjøl og familien. Dette handler om grunnleggende behov. Vi trenger all den hjelpen vi kan få, og derfor er støtten vi nå får fra Flytoget veldig viktig, sier Mollekleiv. Samarbeidet mellom Røde Kors og Flytoget innebærer også støtte til SAFIR, et sosialt tilbud for rusmisbrukere som er på vei ut av avhengigheten. SAFIR drives av Røde Kors i Oslo og Kirkens Bymisjon. nye Auris med hybrid Synergy Drive Det ligger i Toyotas grunnfilosofi, Kaizen, at alle ting alltid kan gjøres bedre, og det gjelder også våre biler og deres miljøpåvirkning. Prius har i mange år vært vår ledestjerne på veien mot at våre biler ikke skal påvirke miljøet negativt i det hele tatt, og Hybrid Synergy Drive-motoren har gjort den til verdens mest kjøpte hybridbil. Nå fortsetter vi suksessen ved å også introdusere hybridteknologien i Toyota Auris. Veil pris lev. Oslo: Auris HSD fra kr ,-. Prisen inkl. frakt- lev og reg.omk kr 8.500,- Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil 20 RØDE KORS-MAGASINET 03.10

12 portrettet Navn: Knut Sverre Alder: 21 Født: Asker Aktuell: Ny leder i Røde Kors Ungdom det nytter. Gjennombruddet i kampen mot klasebomber var et slikt øyeblikk. Etter lang tid med påvirkningsarbeid fra sivilsamfunnet, inkludert Røde Kors Ungdom, kom en enorm befrielse da over 100 stater samlet seg i Oslo og skrev under et forbud som redder mange liv og hindrer unødvendige lidel ser i framtiden. Et annet eksempel han trekker fram, er arbeidet med «På Flukt» et rollespill hvor deltakerne får en smakebit av livet som flyktning. Jeg blir glad og lettet av å se ansiktene på deltakerne etter at de er ferdige med «På Flukt». Av å se hvordan bevisstgjøringsarbeidet forandrer ungdommer over hele landet, slik at de ser medmennesker, ikke bare problemer. Tidenes yngste Ved siden av engasjementet for flyktninger og barne soldater, står en annen glemt kampsak på agendaen: En verden fri for atomvåpen. Det er igjen på tide å ta debatten om hvorvidt slike våpen i det hele tatt skal være lovlige. Atombomber skaper ikke bare stor angst og usikkerhet, men har også ufattelige konsekvenser hvis de brukes. Det er utrolig at vi fortsatt finner oss i at det eksisterer slike våpen, som i tillegg strider mot Genève konvensjonene, sier Knut. mot atomvåpen Ruster opp Et mykt smil, lys lugg og snille øyne. Ikke la deg lure: Knut Sverre (21), Røde Kors Ungdoms nye leder, er egentlig forbannet. Tekst Ståle Wig Foto Olav A. Saltbones IDEALIST: Om morgenen den 9. mai tikker det inn en melding på utenriksminister Jonas Gahr Støres Twitter-side: «Husk din tid i Røde Kors, jobb for en internasjonal våpenhandelsavtale for kontroll over alle typer våpen på konferansen om væpnet vold onsdag!» Den ferske lederen i Røde Kors Ungdom, 21 år gamle Knut Sverre, skyr ingen midler for å påvirke makten. Røde Kors-magasinet møter ham en solrik julidag i hovedstaden. På gaten stimer det av ungdommer som er på vei til badestranda. Men selv om også Knut har overstått eksamen, har han ikke planer om ferie med det første. Sakslisten fra organisasjonens landsleir, der han ble valgt til leder, er lang. På toppen står kampen mot atomvåpen, som vi kommer kraftig tilbake til, og en landsdekkende kampanje om barnesoldater. Problemene knyttet til barnesoldater er et tema som har falt helt ut av dagens samfunnsdebatt, mener Sverre. Fortsatt er det så mange som rundt barnesoldater i verden. Enkelte av dem er så unge som åtte år. Dette er ikke noe vi kan sitte og betrakte. Her skal Røde Kors Ungdom gjøre en jobb for å bevisstgjøre nordmenn over hele landet. Det handler om mer enn å si at «barnesoldater er moralsk uforsvarlig og ulovlig». Problemene med barnesoldater er komplekse, og må ses i sammenheng med fattigdom, sult og væpnet konflikt. Ny debatt Lederen i Røde Kors Ungdom mener det er på tide å diskutere om atomvåpen skal være lovlige. Sint og glad Han ser snill ut, den lysluggede ungdomslederen med det smått forvirrende navnet Knut (fornavn) Sverre (etternavn). Men ifølge ham selv er det ikke rent lite som gjør ham opprørt. Hvor skal jeg begynne? sukker han halvt alvorlig når vi spør om hva som provoserer. Noe av det som gjør meg mest opprørt, er at vi mistet fokuset på menneskeverdet i det politiske landskapet i Norge. Det er for liten bevissthet om hvilke konsekvenser politiske valg har for virkelige mennesker i den virkelige verden. For eksempel er dette tilfellet i asylpolitikken, der man slår politisk mynt på å bli «tøffere i klypa». Vi glemmer at bak den harde retorikken skjuler det seg alvorlige konsekvenser for enkeltskjebner. Hva gjør deg glad? Jeg blir glad av å se at innsatsen fører fram, at Det er utrolig at vi fortsatt finner oss i at det eksisterer atomvåpen. Han mener det vil bli avgjørende at ungdom går i spissen i kampen for nedrustning, slik de også gjorde i arbeidet mot klasebomber. Kampen mot atomvåpen er noe av det jeg vil bruke mest tid på som leder, fastslår han. En atomfri verden! 21-åringen er ikke redd for å ta store ord i munnen, til tross for at han er den yngste lederen i Røde Kors Ungdom gjennom tidene. Er det realistisk å få gjennomslag i så omfattende saker? Det avhenger av hva man mener med «gjennomslag», kommer det raskt. Han forklarer: Noen problemer er vanskelige å endre raskt, andre ting er enklere. Men vi må huske på at arbeidet mot klasebomber også en gang ble sett på som «urealistisk». Etter langsiktig innsats og press fra organisasjoner som oss, har vi i dag et omfattende forbud. Alle må bidra litt. Og Røde Kors Ungdom skal være med å trekke i riktig retning. Sverre understreker i samme åndedrag at organisasjonen også skal kjempe for de «nære» sakene, som bedre seksualopplysning, inkludering og en mer human asylpolitikk. Rakettkarriere Den unge lederen er av de som snakker på inn- og utpust, og dekker flere temaer i samme setning. Effek tiviteten kan komme til nytte: Ledervervet skal han sjonglere ved siden av fulltidsstudier i miljø og utvikling ved Universitetet i Ås og en hobby i fjellklatring. Men Knut forsikrer om at det er Røde Kors Ungdom som har førsteprioritet i tiden som kommer. Det kan virke som om det har vært slik en stund nå. Siden han som 16-åring meldte seg som frivillig etter å ha sett en plakat for Røde Kors Ungdoms arbeid mot klasebomber, har stadig flere fått øynene opp for Asker-gutten. Han ble etter kort tid valgt til leder for Røde Kors Ungdom i hjembyen, og deretter nestleder i Akershus før han ble politisk nestleder i organisasjonens landsstyre i fjor. Mange husker trolig også Knut fra Artistgallaen på TV 2 i 2008, da han grep TV-publikum med sine reise skildringer fra slummen i Colombia og Røde Kors vervet over 5000 faddere for barn i nød. Colombia-turen forandret ham for alltid, forteller han. Det var kontrastene som var det største sjokket. Tilbake i Norge kunne jeg fortsette mitt behagelige liv, mens barna på gata i Santa Marta hadde en langt tøffere virkelighet og sto uten de samme mulighetene. Enormt potensial Knut Sverre besøkte barn som levde i rus, kriminalitet og total håpløshet. Nesten. Han fikk også se hvordan Røde Kors som en nøytral hjelper fikk tilgang til å gjøre en forskjell. Våre ungdomsdelegater og colombianske frivillige slapp uhindret inn i de verste slumområdene og ga barna helsehjelp og et pusterom med lek og trygghet. Og de kunne fange opp barn som var i fare sonen for å havne på gata. Det er inspirerende å se hvordan ungdom lykkes, forteller han. Sverre tror Røde Kors Ungdom vil fortsette å lykkes i framtiden også på hjemmebane. Samtidig fastslår han at organisasjonen har et enormt potensial. Jeg håper å bidra til at vi blir enda tøffere i jobben som vaktbikkje på vegne av sårbare grupper. Ved å stille krav direkte til norske politikere, snakke med folk flest og drive kampanjearbeid, kan vi sette glemte humanitære utfordringer på dagsordenen. Sterkt møte: Knut besøkte gatebarna i Santa Marta med frivillige fra Colombia Røde Kors. Turen forandret meg for alltid, sier han. 22 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

13 SRI LANKA Varmina (2,5) var gammel nok til å oppleve krigen, men hun er for liten til å forstå. Storebror Thanashi (5) er gammel nok til å forstå, og til å savne pappa som døde mens familien var på flukt for ett år siden. mistet far: Varmina (2,5) og storebror Thanashi (5) mistet sin far i den siste fasen av krigen. med. Da blir han veldig lei seg, forteller hun. På tomten står det nå en liten hytte med stråtak hvor familien sover samt et slags telt satt opp av et par presenninger. Mellom disse leker barna i hver sin huske. Grunnmuren til det nye huset er blitt en drøy meter høy, og knytter seg til den ene veggen som står igjen fra det opprinnelige huset. På krykker På den andre kanten av Kilinochchi by bor en annen familie som også bygger huset sitt på nytt. Familien til S. Ranganathan (36) har også fått opp grunnmuren. Mens de bygger steg for steg, bor de i et hus av bølgeblikkplater. Ranganathan ble hardt skadd i et bombeangrep. Han fikk førstehjelp av Røde Kors, og berget både foten og livet. Men han mistet seks medlemmer av sin familie i bombeangrepet, som skjedde mens han var på flukt for å finne sikkerhet sammen med familien. I huset på den andre siden av veien bor slektningene. Der har de satt opp et minnealter med bilde av de seks døde under et tak av bølgeblikk. Jeg er bonde, men nå er jeg avhengig av hjelp for å dyrke jorden min, forteller han. Skadene hindrer ham i å gjøre fysisk arbeid som å plante eller høste. Han viser fram skadene som går oppover hele låret. Jeg håper vi aldri mer vil oppleve krig. Jeg ønsker meg fred og harmoni rundt hele verden, sier han mens han støtter seg på krykkene. på Sri Lanka etter tsunamien som vi er i ferd med å fullføre nå, men vi kan ikke forlate Sri Lanka med de utfordringene landet fortsatt står overfor i nordområdene, sier Brende. Minelagt Områdene her nord er fortsatt sterkt minelagt, og mineryddingen går tregt. Også midler til minerydding mangler. Dette er helt avgjørende for å kunne rydde plass til dyrehold og landbruk, som kanskje er den eneste måten de hjemvendte familiene kan overleve på. Flere titalls tusen mennesker har de siste månedene blitt tvunget på flukt igjen. Enten tilbake til vertsfamilier i andre deler av landet eller til leirene for internt fordrevne. I den største av dem Mannik Farm hvor over mennesker oppholdt seg på det meste, er det fortsatt over mennesker igjen. Noen av disse er blitt tvunget tilbake dit fordi de ikke har noe å hente eller bygge videre på i sine opprinnelige landsbyer. Noen kan ha mistet alle sine papirer og dokumenter på eierskap, noen hadde ingenting før de flyktet og ingenting nå. Vi må hjelpe disse menneskene, sier Brende. Utenfor Mannik Farm driver hundrevis langs grusveien for å få tiden til å gå. En mor står og venter sammen med sin sønn på det som ligner et busstopp. Vi har ingenting å gjøre og ingen steder å dra. Alt det vi hadde er ødelagt, sier hun. Vi måtte flykte med det vi hadde i hendene, hele familien min på seks, sier hun. Tårene begynner å trille nedover kinnet hennes. Jeg mistet min 15 år gamle sønn på veien; jeg vet ikke hvor han er. Nå har vi vært her i leiren i ett år og tre måneder, og han har ikke vist seg, sier hun. Hjem til ødeleggelsene Tekst og foto Olav A. Saltbones SRI LANKA: Sårene etter krigen på den nordlige delen av Sri Lanka er store og dype. Overalt står stubbene igjen etter det som har vært boliger. 25 år med krig har stoppet utviklingen og ødelagt livsgrunnlaget til befolkningen. Ouvurasa Anuba (32) er mor til to små barn. Hun er en av de mødre som mistet sin mann i sluttfasen av krigen mellom hæren og de «tamilske tigrene» (LTTE). Hun kom tilbake til sitt opprinnelige hjem 18. februar i år. I løpet av krigens innspurt mistet hun, i tillegg til sin ektemann, sin svigermor og svigerfar. Jeg lever på grunn av barna mine, sier Ouvurasa Anuba. En gammel vegg Mannen hennes jobbet med kjøp og salg på det lokale markedet; nå vet hun ikke hva familien skal leve av. Selv er hun bekymret for at hun ikke finner seg en jobb. Konflikten som har sendt hundretusener av tamiler ut av landet på flukt, mange til Norge, har også fordrevet hundretusener internt på Sri Lanka. Nå har mange reist tilbake til sine hjem for å bygge opp det krigen har ødelagt. Huset mitt ble ødelagt. Bare én vegg står igjen, forteller Ouvurasa. Nå får hun støtte fra Røde Kors til å bygge opp et hus på tomten der det gamle sto. Jeg vil beholde veggen som står igjen og bruke den som en del av det nye huset, forteller hun. Sårene etter bombene som ødela huset og drev familien på flukt vil følge dem videre. For sønnen min er det vanskelig når folk spør hva faren hans jobber Trenger nye hjem Røde Kors anslår at det må bygges over nye hjem i nordområdene på Sri Lanka, men de mangler midler. Før monsunen i oktober vil det kun bli bygget et par hundre boliger. De internt fordrevne som nå vender tilbake til sine landsbyer, kommer hjem til ingenting. Over mennesker er i en desperat humanitær situasjon, sier generalsekretær Børge Brende i Røde Kors. Sammen med fotograf Olav A. Saltbones fikk han en unik tilgang til områdene rundt Kilinochchi i midten av juli i år. Når de kommer til landsbyene sine, må de dokumentere eierskap til hus eller landområde. Det er det ikke alle som kan. Så får de utdelt noen bølgeblikkplater og må bruke det de finner av pinner, planker og murstein til å forsøke å stable opp et hus. I mellomtiden bor de i tilgjengelige skolebygninger, offentlige bygninger eller under telt og presenninger ved siden av sine ødelagte hus, forteller Brende. Tysk Røde Kors er en av få nasjonalforeninger som sammen med det internasjonale Røde Korsforbundet nå forsøker å reise nye boliger og reparere ødeleggelser på andre. Men midlene til en skikkelig gjenoppbygging finnes ikke. Behovet er stort; kanskje over boliger må bygges for de som returnerer fra andre deler av Sri Lanka og utlandet. Dette er ikke en oppgave verken vi eller andre kan ignorere, sier Brende. Han lover nå støtte fra Røde Kors i Norge. Røde Kors i Norge har gjort en viktig innsats minner: Under et bølgeblikktak står et alter med bilde av seks familiemedlemmer som alle ble drept i et bombeangrep. ENKE: Ouvurasa Anuba (32) mistet mannen mens familien var på flukt. GRUNNMUR: Bonden S. Ranganathan (36) ble skadd av en bombe. Sammen med kona Punithavthi (30) og sønnen Kawin than (5) bygger de nå nytt hus der det gamle opprinnelig sto. Ekteparet har tre barn. 24 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

14 Giverrekord i sommer Røde Kors har satt giverrekord denne sommeren. Flest meldte seg som nødhjelpsgivere, men også giverprogrammene for barn i Norge og fadderprogrammene i utlandet er populære. MANGE VIL HJELPE: Oppslutningen om nødhjelpsfondet vårt er svært viktig fordi det gjør at vi kan handle raskt i kriser og katastrofer. Akkurat nå bidrar blant annet midler fra nødhjelpsgivere til at vi kan bidra under matkrisen som rammer halve befolkningen i Niger. Bidrag fra nødhjelpsgiverne gjorde også at Røde Kors i Norge kunne lande det første mobile feltsykehuset i en katastrofe som jordskjelvet i Haiti, sier kommunikasjons- og markedsdirektør i Røde Kors, Bernt G. Apeland. Røde Kors deltok blant annet med egen stand i Pride Park på Rådhusplassen i Oslo under Skeive dager i juni, og allerede første dagen satte giverteamet ny dagsrekord i giverrekruttering. Til sammen ble det rekruttert givere for oppunder en million kroner i verdi i årene framover. Øker innsatsen til humanitære formål oppgang: Røde Kors Norges brukte 991 millioner kroner til humanitære formål i 2009, en økning fra 945 millioner i Det var særlig finansinntekter som bidro til et positivt resultat i Røde Kors hadde i 2008 et betydelig urealisert tap på sine investeringer som følge av finans krisen. Gjennom oppgangen i 2009 ble dette tapet hentet inn. Til tross for økonomiske utfordringer, som bortfall av automatinntekter, greide Røde Kors i 2009 å styrke den omfattende humanitære innsatsen, sier generalsekretær Børge Brende. Samarbeid om trygg helseinformasjon Røde Kors Førstehjelp har inngått et samarbeid med World Medical Center for å distribuere et universelt medisinsk informasjonskort. Vil klekke ut nye inntektskilder Innovasjonsbyrået MoonWalk vil sammen med bemanningsbyrået Adecco og reklamebyrået McCann hjelpe Røde Kors med å finne nye inntekter til humanitære aktiviteter i årene som kommer. World Medical Center AS (WMC) ble etablert for å skape et system som kunne forbedre sikkerheten til enkeltpersoner i situasjoner der det er behov for øyeblikkelig medisinsk behandling av en lege som ikke er kjent med personens medisinske historie. I nært samarbeid med erfarne leger og Universitetet i Bergen, har WMC utviklet et internasjonalt, personlig medisinsk trygghetskort som gjør det mulig for enkeltpersoner å bære med seg viktig medisinsk informasjon til enhver tid, overalt i verden. Røde Kors Førstehjelp skal nå markedsføre og distribuere trygghetskonseptet i samarbeid med WMC. En 2 års-lisens koster 525 kroner. Røde Kors Førstehjelp og World Medical Center tilbyr nå alle Røde Kors-medlemmer en eksklusiv kampanjerabatt hvor man kan kjøpe lisensen KREATIVE: Mia Bergmann og Kenneth Winther i Moonwalk liker å tenke nytt. Her tegner de på bordet og illustrerer ideene deres med leker. SAMARBEID: Det er modig av ledelsen i Røde Kors å inviterer andre til å være med på å lage deres fremtid. Det blir spennende å se hva vi kan få til når flere bedrifter samarbeider. Vi har alle våres spesialfelt, og det er flere som begynner å oppdage hvor lurt det er å jobbe sammen, sier prosjektleder Mia Bergmann i selskapet Moonwalk. I løpet av høsten skal prosjektet, som er kalt Moon- Walk RED, rekruttere 20 mennesker fra ulike bedrifter og andre instanser for å være med på å tenke nye inntektsmuligheter for Røde Kors. Kommunikasjons- og markedsdirektør i Røde Kors, Bernt G. Apeland, gleder seg over selskapenes engasjement for Røde Kors. Vi ser et behov for nytenkning når det gjelder å redusere kostnader og ikke minst når det gjelder å utvikle nye inntektskilder til Røde Kors humanitære aktiviteter etter bortfallet av automatinntektene. På kostnadssiden har vi kommet langt, men på inntektssiden har vi fortsatt et potensial. Jeg er derfor veldig godt fornøyd med at MoonWalk, Adecco og McCann nå stiller sin kompetanse og sine ressurser gratis til disposisjon for oss, for at vi skal klare å utvikle nye og varige inntektskilder, sier Apeland. Bergmann håper å rekruttere noen av Norges fremste talenter innen næringslivet som skal by på sin kompetanse til Røde Kors. Reisen skal gjøres innen juni neste år, og da skal planene overføres til Røde Kors i Norge. Mia Bergmann er godt kjent med innovasjonsprosesser. Hos Moonwalk blir hun kalt mamma n til Litago, da hun sto bak merkevareoppbyggingen rundt Litago-serien til Tine Meierier. Hun sto også bak Biola, Iskaffe og Piano i tillegg til å forvandle ei pakke smør til å bli hele Vita Hjertegod-serien. MoonWalk er et lite byrå, men med masse hjelp fra Adecco, McCann og andre aktører vil det bli et vinnerprosjekt. Det er alltid det laget som jobber best sammen, som vinner. Videreutviklingen til Røde Kors er altfor viktig til ikke å gjøre dette, sier hun. Kenneth Winther er direktør i MoonWalk. Han mener den største verdien de selv får fra dette, er usynlig: Nemlig det å skape vilje og lykke sammen. Vi er veldig opptatt av at dette skal være et prosjekt som gjør ære på de frivillige og alle timene med innsats fra dem, sier Winther. for kun 350 kroner. Kampanjen varer ut hele september. Les mer: Skikkelig sommerferie Asfaltjungel og bygdeliv blir byttet ut med båtliv og badestrand. Anders (7) oppdager brennmaneter for første gang. Alt er nytt og spennende og nye vennskap oppstår. Tekst og foto Linda Y. Bekkevold og Ida W. Sundli FERIEMINNER: Mamma, se! Hva er det for noe da? Anders (7) lener seg så langt over båtrekka at pekefingeren dupper så vidt nedi vannet. Mellom ham og broren, kan mamma Marianne Øvre fortelle sønnen sin at det er en brennmanet. Er det Nemo-fisker her også, mamma? Spør Anders igjen. Nei, men det er nok masse blåskjell og krabber, svarer hun. Familien på tre har aldri hatt ferie ved sjøen før, så på denne første dagen på Eidene Røde Kors feriesenter ved Tjøme er alt nytt og spennende. På vei tilbake mellom svabergene, som er en helt annen fjelltype enn det de har hjemme, er kameraet fylt med uvante severdigheter. Dette er noe annet enn å være på Mjøsa gutter, sier Marianne og hopper i land hvor en vannkrig mellom de tre følger like etter. VANNLEK: Sønnene til Wenche og Lene ble gode kompiser, her prøver de å løpe opp sklia. NYE OPPLEVELSER: Marianne Øvre har med sønnene Anders (7) og Øystein (10) ut på sjøen for aller første gang. Ferie for alle Ferietilbudet er til barn hvor foreldrene av ulike årsaker ikke er i stand til å gi barna et nødvendig avbrekk fra hverdagen. De som prioriteres er barn som kommer fra barnevernet, via sosialkontor og gjennom helsetjenesten på skolene. I følge Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning er antallet barn i Norge som levde under fattigdomsgrensen i 2008 på Tallet for i fjor er ennå ikke klart, men instituttsjef Tone Fløtten er redd det har økt en del mer enn vanlig. Denne sommeren har Røde Kors 23 ferieopphold for barn med familie, hvor antall deltakere til sammen er på rundt 1000 personer. Ved dette oppholdet har både Østfold og Vestfold Røde Kors tatt med seg reiseglade familier til å feriere på Tjøme i Vestfold. Men selv med nesten 100 deltakere og rundt 20 frivillige er det dessverre denne gangen også større søknadsbunker enn kapasitet til å ta imot alle. I år må Røde Kors gi avslag til to av tre som ønsker å komme seg på ferie. Finner hverandre Johnny Olsen (frivillig på 5. året) synes dagen har gått veldig bra, og tror alle har kost seg, for han har bare fått positive tilbakemeldinger. Jeg husker jo sjøl fra da jeg var guttunge, hvor kjedelig det var å tilbringe skolefrie dager hjemme. Derfor synes jeg det er ålreit å få være med på å gi ungene en skikkelig ferie, sier Olsen. Han poengterer at det gjør like godt for foreldrene, som ofte finner godt vennskap i hverandre. En samtale mellom to mødre, understreker det: Sønnen min har Aspergers syndrom, så han er ikke noe flink med sosiale tilnærmelser. Det gjør at han ofte blir mobbet, sier Wenche. Men sønnen min traff jo din på velkomsten, og det gikk kjempebra, sier Lene. Åh, så fint. Da kan jo vi være sammen. Så tusler de bort til sønnene som leker på en sklie i vannet. Se video på video.rodekors.no Fakta om barn i Norge og ferie: Viktige minner: Gaute (12) fanget en av dagens største krabber. Syv av ti skolebarn reiser bort i løpet av sommerferien. To av ti skolebarn er hjemme alle åtte ukene. 74 prosent av etnisk norske barn reiser bort i ferien, men bare 15 prosent av barn med ikke- vestlig bakgrunn gjør det samme. Under halvparten av barn med en familieinntekt på under kroner i året reiser bort i sommerferien. 80 prosent av dem som tjener mer enn tar ferien borte fra hjemmet. Halvparten av barna som er hjemme i sommerferien er ikke med på noen aktiviteter som SFO eller andre organiserte tilbud (tallene er hentet fra en undersøkelse som er utført av InFact News på oppdrag fra VG 24. juni 2009) 26 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

15 LEVENDE HISTORIE Elfenbenshandelen ble til blodig krig: Kampen om Kongo Én var konge i Belgia. Den andre var slavehandler fra Zanzibar. Begge ville de herske i Kongo. Tekst Bjørn Godøy Et enormt, uutforsket område dypt inne i Afrika, med uante rikdommer. I siste halvdel av 1800-tallet var det bildet man hadde i Europa av det vi i dag kjenner som staten Kongo. Og da området omsider ble utforsket, ble få skuffet over det man fant. De rike naturressursene ble et umåtelig fristende mål for både stater og enkeltpersoner. En av disse var belgiske kong Leopold 2. ( ), som drømte om å etablere en belgisk koloni der. Han hadde arvet ideen fra sin far og tviholdt på den, trass i at knapt noen i Belgia drømte om det samme. Men kong Leopold var simpelthen overbevist om at en koloni ville gi lille Belgia og ham selv heder og ære og ikke minst enorme inntekter. Men tilgangen på disse rikdommene skulle by på problemer. Invadert av «arabere» Da kongens agenter og andre europeere mot slutten av 1800-tallet nådde inn til Øst-Kongo, det veldige territoriet som strekker seg fra Kongofloden i vest til Tanganyikasjøen i øst, oppdaget de raskt at en gruppe konkurrerende kolonister hadde kommet dem i forkjøpet. Denne gruppen besto av muslimske handelsmenn fra den lille øya Zanzibar utenfor den afrikanske østkysten. De fleste av dem var etterkommere av afrikanske kvinner og arabiske handelsmenn som i sin tid hadde kommet til øya fra Oman på den arabiske halvøya. Europeerne kalte dem derfor ganske enkelt «arabere», og Øst-Kongo var lenge kjent som zone Arabe, den arabiske sone. Disse afrikanske «araberne» hadde opprinnelig handlet med slaver og krydder, men tjente nå bedre på elfenbenshandelen. Etterspørselen i Europa var ubegrenset, og prisene deretter. Denne jakten på «det hvite gull» hadde fristet zanzibarittene innover på det afrikanske fastlandet. I område etter område i dagens Kenya, Uganda, Tanzania og Zambia ble elefantbestandene slaktet ned. I løpet av få år hadde zanzibarittene etablert et nettverk av handelsruter fra Zanzibar til Tanganyikasjøen, på terskelen til Øst-Kongo. Jakten på elfenben gikk hånd i hånd med en like umettelig hunger etter slaver. Disse ble brukt som bærere for å frakte støttennene til Zanzibar, og mange ble videresolgt til plantasjer i Øst-Afrika. I tillegg til å kjøpe slaver av kongolesiske stormenn, fanget handelsmennene også selv slaver i blitzaktige angrep på landsbyer langs elvebreddene. Utover 1860-tallet endret imidlertid maktforholdet mellom zanzibarittene og kongoleserne seg. Til da hadde handelsmennene opptrådt i små grupper og vært for få til å true makten til stormenn med flere tusen menn under seg. Når disse stormennene likevel måtte gi slipp på makten, skyldtes det i stor grad innsatsen til én mann. Øst-Kongos første hersker I et område der det aldri hadde eksistert én sentral makt, dukket det nå opp en ubestridt lederskikkelse blant handelsmennene ved Tanganyikasjøen. Hans arabiske navn var Hamed bin Muhammad Al Murjebi ( ), men på folkemunne gikk han under navnet Tippu Tip, «innsamler av store verdier». Under hans karismatiske ledelse ble zanzibarittene bedre organisert og maktet, tross deres relativt beskjedne antall, å knekke mange av de kongolesiske stormennene. I 1867 beseiret Tippu Tip den mektige kong Chipioka i det sørøstlige Kongo ved hjelp av sju hundre mann. Få år seinere marsjerte han nordover mot områdene Maniema og Lomami med hele fire tusen menn og kvinner i sitt følge. I 1869 etablerte Tippu Tip zanzibarittenes mest fremskutte post i markedsbyen Nyangwe ved Lualabaelva Kongoflodens øvre løp før han slo seg ned i byen Kasongo. Derfra nådde ekspedisjonene hans et område like stort som Øst-Europa fra Bulgaria til Polen. Øst-Kongo hadde i realiteten fått sin første hersker, en slavehandler fra Zanzibar. Europeerne seiler opp Kongofloden Kun få år etter dukket de første blekhudede oppdagerne opp, og blant dem var den britisk-amerikanske journalisten Henry Morton Stanley ( ). I 1876 ble han sendt av en amerikansk og en britisk avis for å finne Lualabaelvas kilde, noe som var et av datidas store geografiske mysterier. Mannen som mot sjenerøs betaling skulle hjelpe Stanleys ekspedisjon oppover elva, var ingen ringere enn Tippu Tip. Men det viste seg raskt at assistanse fra Øst-Kongos sterke mann var en betinget velsignelse. Stanley ble uavlatelig angrepet av kongolesere langs elva. Ved et tilfelle fosset to tusen krigere mot båtene til Stanleys utmattede mannskap. Den hatske mottakelsen skyldtes Tippu Tips stadige raid etter slaver og elfenben. I ti femten år hadde menneskene i Øst-Kongo levd med trusselen fra zanzibarittene og deres lokale alliansepartnere. Når en ny utenforstående maktskikkelse nå dukket opp, gjorde de sitt ytterste for å stanse fremstøtet. Kongoleserne klarte ikke å stoppe de hvite inntrengerne, og Stanley la ikke fingrene imellom da han seinere beskrev sine følelser: «Det er en grusom, morderisk verden denne, og RØDE KORS-MAGASINET

16 LEVENDE HISTORIE Kongo søkte etter norske offiserer og jurister Nordmenn reiste til Kongo både for å bidra i krigshandlinger og for å rydde opp etter flere tiår med vanstyre. Rettssakene og dødsdommene mot Tjostolv Moland og Joshua French i byen Kisangani gjør stadig Kongo til en del av det norske nyhetsbildet. Men dette er ikke første gang det har vært en «norsk forbindelse» til dette området. Krigen mellom europeere og zanzibaritter i Øst-Kongo ( ) var den direkte foranledningen til at norske offiserer ble rekruttert til kolonien. Belgiernes entusiasme for å gå i kong Leopolds tjeneste fordunstet i takt med tapstallene under den brutale krigen, og våren 1893 annonserte kolonien for første gang også etter norske offiserer. Samme høst reiste to håndplukkede kandidater ut. Skulle rydde opp etter kong Leopold Få år seinere ble de etterfulgt av en annen yrkesgruppe: juristene. I 1904 ankom første pulje på fem norske jurister til kolonien. En av dem, Vilhelm «Bille» Aubert ( ), ble stasjonert i Stanleyville (dagens Kisangani), der han skulle bygge opp koloniens rettsvesen i de østlige og sentrale provinsene. Dette var en formidabel oppgave. Auberts oppdrag gikk i praksis ut på å rydde opp etter flere tiår med vanstyre, først zanzibarittenes og siden europeernes. Langt på vei var det et umulig oppdrag. Kongolesernes mistillit til kolonimyndighetene stakk simpelthen for dypt. Aubert og andre jurister fikk merke denne mistilliten på kroppen, gjennom stadige opprør i områdene der de var stasjonert. vi føler for første gang, at vi hater de væmmelige, gribbeagtige udyr, som her bebor den.» Minnene om disse «væmmelige, gribbeagtige udyr» hindret likevel ikke Stanley i å vende tilbake i Fra Atlanterhavet langs Kongo-floden helt opp til de sju fossefallene ved Stanley Falls anla han handelsstasjoner og inngikk handelsavtaler med lokale høvdinger. Og denne gang reiste han på vegne av mannen som i løpet av de neste tretti årene skulle gjøre Kongo til et av verdens verste kolonivelder: kong Leopold 2. av Belgia km Europeiske kolonister TANZANIA Tanganyikasjøen Leopoldville (Kinshasa) ATLANTER- HAVET Øst-Kongo Kongofloden Tippu Tip vekker avsky i Europa I over ti år hadde Leopold forsøkt å stable en belgisk koloni på beina. Utover 1880-tallet bygde han opp en liten, men effektiv kolonial organisasjon. I begynnelsen hadde den form av et handelsselskap. Seinere, for å holde andre europeiske kolonimakter unna de veldige områdene rundt Kongofloden, ga han det hele en politisk innpakning ved å grunnlegge Den Uavhengige Kongostaten i Fra et europeisk synspunkt gjorde dette Leopold til Øst-Kongos rettmessige leder, likegyldig hva Tippu Tips posisjon i området var. Det hele kokte ned til et moralsk spørsmål. Den brutale slavehandleren fra Zanzibar sto mot en mann som allment ble oppfattet som Europas fremste filantrop, en velgjører som snakket varmt om at han ikke bare ville bekjempe slavehandelen, men at han også ville gjøre Kongo til et kristent og sivilisert samfunn. Dette flatterende omdømmet hjemme kunne han særlig takke den skotske misjonæren David Livingstone ( ) for. Hans sjokkerende beretninger om zanzibarittenes rovdrift på menneskene i Sentral-Afrika hadde antent et voldsomt raseri i Europa. Kong Leopold fremsto som rette mann til å hamle opp med «araberne». I realiteten var ikke Tippu Tip og Leopold så ulike. Begge hadde de trengt inn i Øst-Kongo på grunn av den lukrative elfenbenshandelen, og begge stilte de seg temmelig likegyldige til lidelsene de påførte kongoleserne. Tippu Tip ble etter hvert en relativt kjent person i Europa. Utover 1880-tallet skildret flere av de europeiske kolonistene den brutale, men karismatiske mannen. En svensk offiser som en gang spiste middag med ham i Stanley Falls, lot seg blende av Tippu Tips kultiverte oppførsel. Samme uke observerte imidlertid svensken sjokkert hvordan Tippu Tips menn stuet nyfangede slaver sammen i kanoer: «Det var forskrekkelig å se disse stakkars uslinger.» Alliansen som sjokkerte Europa Tippu Tip og hans såkalte arabere representerte en delikat utfordring for kong Leopold. Begge parter var hver for seg for sterke til at kongoleserne kunne bekjempe dem, men likevel for svake til effektivt å okkupere de veldige, utilgjengelige områdene i Øst- Kongo. Tippu Tip løste dette ved å alliere seg med de mest kompetente kongolesiske krigerne av alle, de menneskeetende batetelaene. Leopold på sin side valgte å inngå en allianse med Tippu Tip selv. I bytte for zanzibarittens støtte mot kongoleserne utnevnte kongen ham til guvernør i Stanley Falls! Det var en mildt sagt sensasjonell utnevnelse. Filantropen hadde plutselig tatt inn i varmen mannen Europa kjente til som den verste slavehandleren av dem alle. I ettertid fremstilte belgierne denne alliansen som en taktisk genistrek: For å kjøpe seg tid, hadde Leopold valgt å nøytralisere Tippu Tip gjennom et partnerskap. Og det var i og for seg korrekt nok, selv om motivet for «nøytraliseringen» var et annet enn å bekjempe slavehandelen. Leopold ønsket å forsyne seg av Kongos rikdommer, noe som ble langt enklere med Tippu Tip som en alliert. Kongostatens «arabiske» krig bryter ut Men denne freden skulle ikke vare. Stanleyville Stanley Falls (Kisangani) (Boyoma Falls) DEN UAVHENGIGE KONGOSTATEN (Den demokratiske republikken Kongo) Nyangwe Kasongo Lualabaelven ZAMBIA UGANDA KENYA Handelsmenn fra Zanzibar Zanzibar INDISKE HAV I 1890 pensjonerte Tippu Tip seg og vendte hjem til Zanzibar. En sentral maktfaktor i regionen var med ett borte. De gjenværende handelsmennene var slett ikke så pragmatiske som den avgåtte lederen hadde vært, og inntok en langt mer uforsonlig holdning overfor europeerne som forsynte seg stadig grådigere av «det hvite gull» de alle var ute etter. Det endelige vendepunktet i denne kampen om makten i Øst-Kongo kom i august 1892, da en britisk elfenbensagent, Arthur Hodister, ble slaktet ned av en gruppe zanzibaritter ved elva Lomami. En virkelysten offiser i kong Leopolds tjeneste, Francis Dhanis ( ), befant seg tilfeldigvis i nærheten, og stikk i strid med kongens ordre krysset han inn i zanzibarittenes territorium for å gjengjelde drapet. Kongostatens «arabiske» krig ( ) var en realitet. Krigen ble en særdeles blodig affære, ikke minst på grunn av batetelagrupper som deltok på begge sider i konflikten. Dagen etter et slag hendte det at europeiske offiserer lette etter fiendens falne, bare for å oppdage at batetelaene allerede hadde spist dem. Samtidig måtte offiserene erkjenne at kannibalismen hadde sine taktiske fordeler. Som muslimer var zanzibarittene overbevist om at de ikke ville komme til himmelen dersom liket deres ble partert. Derfor flyktet de fra slagmarken så snart krigslykken snudde. I tillegg savnet de sårt Tippu Tips samlende skikkelse. Uten ham greide ikke zanzibarittene å gjøre felles front mot europeerne, og i januar 1894 sto kong Leopold og Den Uavhengige Kongostaten igjen som seirende part. «Arabernes» hegemoni i Øst-Kongo var brutt. Øst-Kongos svøpe Europeerne formet utvilsomt dagens Kongo i større grad enn noen andre utenlandske inntrengere, 50 år som selvstendig stat 30. juni i år var det 50 år siden Kongo ble en selvstendig stat, etter 85 års belgisk kolonistyre. Etter andre verdenskrig fremsto Belgisk Kongo (etterfølgeren til Den Uavhengige Kongostaten) som selve mønsterkolonien i Afrika. Mens afrikanere krevde frihet og selvstendighet i stadig flere europeiske kolonier, lot det til at kongoleserne var godt fornøyd med å stå under belgisk herredømme. Men det skulle vise seg å være feil. Mot slutten av 1950-tallet reiste også kongoleserne seg mot kolonimakten, under ledelse av Patrice Lumumba ( ). Belgierne prøvde å stagge frihetskampen ved å love kongoleserne uavhengighet i løpet av 30 år. Svaret kom i form av opprør i flere byer, og i 1960 greide ikke belgierne å holde på Kongo lenger. Vekket voldsomt raseri Kong Baudouin ( ) av Belgia, som kom til hovedstaden Kinshasa for å delta ved uavhengighetsseremonien 30. juni 1960, forsto ikke rekkevidden av afrikanernes raseri etter alle årene med undertrykking. I sin tale fremstilte han den koloniale driften slik kong Leopold i sin tid hadde gjort det; som godhjertet og patriarkalsk. Lumumba, som var neste taler, ble rasende og ga en stikk motsatt versjon av historien. Han rørte åpenbart ved dype følelser i det kongolesiske folket. Da Baudouin samme dag kjørte gjennom Kinshasa i en åpen limousin, lente en kongoleser seg inn i bilen og rappet kongens offisersabel! men før dem hadde Tippu Tip og hans zanzibaritter endret Øst- Kongo nok til at kong Leopold nærmest kom til dekket bord. Tidligere maktforhold hadde blitt lagt i grus, nye allianser hadde oppstått, og vanlige kongolesere skjønte ikke lenger hvem eller hva de kunne stole på. I store områder hadde lokalbefolkningen gitt opp å styre seg selv og blitt arbeidskraft for fremmede makter. Og det synes i stor grad å være Øst-Kongos svøpe også i dag: Fraværet av en sterk sentralmakt åpner regionen for et mylder av kongolesiske og utenlandske grupper med ett hovedmotiv: å utnytte landets naturressurser til egen vinning. FORFATTER Bjørn Godøy er historiker og forfatter. BØKER Solskinn og død. Nordmenn i kong Leopolds Kongo av Bjørn Godøy, Spartacus, Slaves, spices and ivory in Zanzibar. Integration of an East African Commercial Empire into the world economy, av Abdul Sheriff, Ohio University Press, vanskelige år Men frihetsrusen skulle bli kortvarig. Tolv dager etter uavhengighetsseremonien kom den første nasjonale krisen, da den mineralrike provinsen Katanga forsøkte å løsrive seg fra resten av Kongo. Hadde Katanga blitt selvstendig, ville belgiske selskaper ha sikret seg adgang til store rikdommer som gull, kopper og uran. 18 måneder seinere ble Lumumba myrdet. Først i 1965 inntrådte en viss stabilitet i Kongo, da offiseren Mobutu Sese Seko ( ) tok makten. Han styrte landet diktatorisk og ble styrtet i 1997 av rebellen Laurent-Désiré Kabila ( ). Nå styres Kongo av sønnen hans, Joseph Kabila (f. 1971). I dag herjes Kongo på nytt av kaos og krig, først og fremst i de østlige delene. De samme forholdene som gjorde Øst-Kongo sårbart for inntrengere som Tippu Tip og kong Leopold, preger landet: Kongo er for rikt til å bli latt i fred, og for stort og splittet til å bli styrt. Spesialtilbud til medlemmer av Røde Kors Magasinet Levende Historie samarbeider med Røde Kors. Vi gir deg historien bak det som skjer. Og serverer den sprell levende. For historien er like sammensatt og spennende som en roman: overraskende, forførende, vakker og dessverre grusom. Du bør kjenne den for å forstå mer av verden rundt oss. Tegn 1-års spesialabonnement i dag for Røde Kors-medlemmer: kun kr 295, normalpris kr 545. Kommer ut 6 ganger per år. Send bestilling på e-post til: inlunde@online.no Bestilling per post: legg kupongen under i konvolutt og send til: Historieforlaget AS, boks 401 Skøyen, 0213 Oslo Klipp ut kupong og send til Levende Historie Jeg tegner 1-års abonnement til spesialpris kr 295. Navn:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Tlf.:... E-post:... Spar kr 250! 30 RØDE KORS-MAGASINET 03.10

17 ildsjelene NAVN: Tahir Hussein og Vidar Bøe. De ble landskjent da TV 2 dokumenterte deres sykkelritt fra Trondheim til Oslo i «Den store styrkeprøven». Bøe ble tildelt ildsjel-prisen under årets idrettsgalla. Hussein ble kåret til fjorårets norskpakistaner av det flerkulturelle nettmagasinet «Xplosiv». AKTUELLE: Hussein har sykdommen Laurence-Moon-Bardet-Biedl (LMBB) syndrom og mistet synet som følge av det da han var 12 år. Bøe har skiveprolaps i ryggen og er tidligere blitt operert for prostatakreft. Tross dette har kameratene sammen utrettet flere idrettsmessige prestasjoner. Blant annet var de med på «Til Topps» i juni et turarrangement for flyktninger og asylsøkere i regi av Røde Kors og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. De vil gjerne bidra mer som frivillige i Røde Kors, og har i tillegg invitert flere frivillige organisasjoner til å bidra under høstens «Tahir-lekene» for samtlige sjetteklassinger i Lørenskog kommune. gode venner Vidar og Tahir hjemme i stua til Vidar på Lørenskog. Hit liker Tahir å komme på lørdager, for da lager Vidar verdens beste grøt, etter Tahirs mening. fram under denne turen; det var ingen som klaget selv om de ble slitne, men hjalp og opp muntret hverandre helt fram. Jeg har jo vokst opp med et eierforhold til Røde Kors, men tenkt at organisasjonen går av seg selv. Det er først nå vi er blitt medlemmer og skal delta i frivillig arbeid sammen med de som faktisk holder det gående. ikke takler livet. Det gjelder bare å få dem litte grann med igjen. I idretten er det plass til absolutt alle på en eller annen måte, akkurat som i Røde Kors. n Hvordan klarer dere å samarbeide så godt? Tahir: Det er mye humor, og vi slenger ofte med leppa til hverandre. Men Vidar er også flink til å beskrive omgivelsene. Jeg liker spesielt å høre om søte jenter vi sykler forbi; da får vi så mye energi at vi kan sykle i 20 mil til. Vidar: Med så stor alders- og kulturforskjell er vi nødt til å kunne fleipe om alt, men vi er blitt enige om ikke å diskutere politikk og konflikter. Det får noen andre ta seg av. n Hva er det dere håper å utrette? Tahir: Jeg vil at det skal bli lettere for funksjonshemmede å delta i aktiviteter som alle andre gjør, men også å øke integreringen mellom alle med forskjellig bakgrunn og kultur. Du skal ikke grue deg til å våkne om morgenen, men glede deg til å gå på skole, jobb og trening. Da er det viktig med gode sportsforbilder; de har større påvirkningskraft enn mange tror. Vidar: Jeg synes fellesskapet er i ferd med å smuldre bort, og mener det er fordi voksne folk ikke tar ansvar for den rollen de faktisk spiller. Er du 40 år, så kan du ikke oppføre deg som om du er 20, men være en rollemodell som en 40-åring skal være. Alt til sin tid. Da vi gikk «Til Topps», var Brende og Mollekleiv en av gutta, men de sklei likevel ikke ut av rollen sin. Samfunnet må skjerpe seg, voksne må stå mer samlet og de må gi de samme svarene. Dette holder jeg foredrag om til foreldrene på skoler rundt omkring. n Hva er «Tahir-lekene»? Tahir: Den 14. september skal alle sjetteklassingene i Lørenskog samles på Mønevann for å konkurrere i forskjellige øvelser. Det er lagt opp slik at alle får sjansen til å vise seg gjennom forskjellige konkurranseformer. Slagordet er: «Reservebenkene skal brennes!» Det er fordi alle i klassene skal delta, og vinnerne er hele laget, ikke enkeltpersoner. Vidar: Denne ideen har vi hatt lenge. Den bygges opp fra den gode oppveksten foreldrene mine ga meg, som jeg så gjerne skulle kopiert til alle barn. Politikere, næringslivet og ordføreren så verdien i forslaget, og med hjelp fra Gjensidige-stiftelsen har vi fått det til. Vi har invitert flere frivillige organisasjoner, for med deres hjelp mener jeg vi kan få til dette i hele landet etter hvert. Vi har også fått med flere fra skilandslaget. Dette er å samarbeide om barnas beste. n Tahir, hva er din neste personlige idrettsprestasjon? Tahir: Jeg trener for å delta i Paralympics London Til det har jeg fått med meg en av Norges beste syklister, Lars Ove Thoresen i Østmarka IL. Det blir bra. Det blir veldig bra. n Vidar, hvordan føler du at dine roller som familiemann, politimann, idrettsmann, TV-personlighet og foreleser har virket inn på deg? Vidar: Jeg føler meg som et helt menneske. Som sagt kjenner jeg meg igjen i Røde Kors et hjul som går rundt ved å gripe inn i hverandre. Det er altfor få som gjør mye, mens andre sitter på tribunen og klager. Hadde alle bidratt ved bare å gjøre noe, ville det blitt lettere å leve for mange flere. Rett i hjertet Vidar og Tahirs kamp har fått mange foran TV-ruten til å ta til tårene. De er opptatt av at flere må bidra til å gi barn og unge en trygg oppvekst. Nøkkelen til det er sam holdet de har opplevd selv gjennom idretten. Nå vil de bidra i Røde Kors og er helt ferske medlemmer! Tekst Linda Y. Bekkevold n Dere ble invitert til å være med på «Til Topps». Hvordan var det å klatre opp Galdhøpiggen? Tahir: Jeg måtte til dels krabbe på alle fire, men jeg kom likevel i mål en halvtime før Vidar. Jeg fikk god hjelp av Sven (Mollekleiv) og Børge (Brende). Tross deres ansvarsfulle rolle, ble de bare to gutter på tur som resten av oss. Det la den gode stemningen, og det var moro å være med på. Vidar: Det var helt fenomenalt. Røde Kors er en ideell støpeskje for fellesskapet, og har et lagspill som tiltaler meg. De representerer alt fra nødhjelp til fysisk aktivitet, noe som favner alle. Det kom godt n Hva slags betydning legger dere i å hjelpe? Tahir: Å gi oppmuntring til at en annen person skal mestre noe selv. Det var det Vidar ga meg tid og oppmuntring. Det forandret livet mitt fra å sitte i mørket på barnerommet til å oppleve verden og menneskene i den. Da Petter Northug endelig tok OL-gull på femmila i Vancouver, ringte han meg midt på natta og takket meg for motivasjonen jeg ga ham da det gikk dårlig på begynnelsen av lekene. Vidar: Å hjelpe andre har et ståsted fra min barndom som var så god. Som voksen har jeg sett mye vondt, og jeg mener at det å samle barn og unge gjennom idrett ikke bare skaper trygghet for dem, men også et samhold blant de voksne. Det er jo ikke påkrevd at egne unger må delta for at du skal være med. Det finnes haugevis av ressurser blant de som er i lediggang eller havner på skråplanet fordi de målet er nådd Vidar Bøe og Tahir Hussein signerer seg inn i Røde Kors, etter å ha klatret opp Galdhøpiggen med Sven Mollekleiv og Børge Brende. 32 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

18 asjon: tlf: t på k!! - et reiseselskap for seniorer og pensjonister Kommende turer: et tilbud for de som ønsker: En tilrettelagt, trygg og trivelig ferieopplevelse. En sosial reise sammen med andre (grupper på ca 20 personer). El Campanario på Spanias solkyst: Pris fra oktober dager April/Mai 2011 Toril Araldsen psykolog og senterleder Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging delegatblogg o jelp. 90 FOR GODT VOKSNE Vitaltour er Norges ledende arrangør av Trivsels- og Langtidsreiser. Hos oss blir du alltid tatt godt vare på. Vi gir deg assistanse med bagasjen og tilbyr et fullpakket aktivitetsprogram, alt for at du skal trives. Bo flott på et av våre utvalgte hotell eller leilighetshotell. Vi har reiser til Kypros, Lanzarote og Mallorca. Velg mellom en eller to uker, eller hvorfor ikke feriere på Kypros eller Mallorca hele vinteren? Allerede nå kan du bestille din reise for høsten og vinteren. Direktefly fra Oslo, Bergen, Trondheim, Sandefjord/Torp og Kristiansand. Bestill katalog i dag! Tlf eller Comrade - din mobile venn Passer for alle som trenger et praktisk kjøretøy for å gjøre daglige ærend og ikke minst til turer og vennebesøk. Comrade krever ikke førerkort og kan benyttes på vanlig vei, fortau og i fotgjengerområder. Mange modeller. kan betjenes med 1 hånd. Har du lagt bilkjøring på hyllen, kan denne brukes. En skreddersydd ferietur. Inkludert på turene er: Minimum tre reiseledere, herav en sykepleier. Tre dagsutflukter. På turene til El Campanario er halv-pensjon med i prisen. Frokost og to middager inkludert på turene til Puerto de Mogan. Flytid til El Campanario/ Spania: Ca 4timer Flytid til Puerto de Mogan/ Gran Canaria: Ca 5 timer - Enkel å manøvrere - Svingbart kapteinsete - Kjørelys foran og bak - Bremselys og blinklys - Varsellyd ved rygging - Kjørehastighet 10 km/t - Kjørelengde km - Stor motorkraft - Kraftige batterier - Priser fra ,- inkl. mva FG Handel AS Fossåsveien 19 N-3132 Husøysund Tlf: Mob: E-post: knut@fghandel Puerto de Mogan på Gran Canaria: Pris fra oktober- 10 november januar 2011 Alle turer har direktefly fra Oslo lufthavn Gardermoen. Vi kan være behjelpelige med organisering av transport til og fra flyplassen. For mer informasjon, eller for å få tilsendt vår nye katalog. Ta kontakt på telefonnr: E-post: kjersti@seniorferie.no, eller se vår internettside Støtte for mentale sår Jeg fikk én uke til å forberede meg til å dra til Haiti. Oppdraget var å lede det psykososiale programmet i forbindelse med det mobile feltsykehuset som Røde Kors i Norge sendte etter jordskjelvkatastrofen. HAITI: Jeg har vært ute på oppdrag tidligere, og en del av min personlige mestringsstrategi er å prøve å forstå litt mer av noe jeg lurer på. Denne gangen ønsket jeg å finne litt mer ut av om et alle rede hardt liv gjør mennesket bedre i stand til å bære ytterligere prøvelser. Den første forberedelsen jeg gjorde, var å øke min egen kunnskap om Haiti: Gjennomsnittlig levealder under 57 år, ca. 70 % arbeidsledighet, 47 % av befolkningen er analfabeter og 50 % lever i ekstrem fattigdom. Kronisk underernæring er like vanlig på Haiti som i Afghanistan og Somalia. Mangelen på beskyttelse for kvinner og barn er påtrengende, og rundt barn lever som barneslaver. Det var altså en nedslående beskrivelse av de normale rammebetingelsene for livet på Haiti jeg hadde med i bagasjen da jeg ankom i midten av februar. På veien ut til Petit Goave passerte vi leir på leir. Fire laken strukket over kjepper tjente som ly for vind og vær og andre menneskers blikk. Uten vann og tilgang til toalett. I endeløse køer for å få utdelt matrasjoner. Jordskjelvet utsatte en stor del av befolkningen for en potensielt traumatiserende situasjon, og mange opp levde store tap og voldsomme redsler. Det er sannsynlig at denne krisesituasjonen vil ha en innvirkning på den mentale helse for mange innbyggere. De som allerede var psykologisk sårbare fikk en økt risiko for å utvikle varianter av stressrelaterte lidelser som følge av katastrofen. I leirene var det de allerede mest sårbare gruppene kvinner og barn, og særlig barn uten familie som var mest utsatt. Følgelig ville vi bygge opp et program spesielt rettet mot kvinner og barn. HJALP BARNA: Psykolog og senterleder for Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Toril Araldsen og hennes kolleger jobbet mye for å legge til rette for at barna på Haiti igjen kunne være barn. Foto: Privat Målet for programmet var å redusere stress, hjelpe folk til å hjelpe seg selv og gjenopprette eget fungeringsnivå. Vi samarbeidet med det lokale Røde Kors og trente frivillige i psykologisk førstehjelp, og det var de som utførte arbeidet i campene. Å besøke leirene var følelsesmessig krevende. Jeg representerte hjelp men jeg var også en betrakter til lidel sene. Og det kunne fort sette sinnene i kok. Jeg tittet aldri inn i «telt» eller tok bilder uten å ha bedt om lov. Hadde aldri synlig vannflaske i møte med mennesker som i beste fall gikk en kilometer til en vannpost som ofte ikke engang ga rent vann. Uttrykte min medfølelse, kondolerte. De fortvilte menneskene kunne plutselig vise sin fortvilelse og sinne over at vi kom med leker til barna og ikke med mat og vann. Vi kom alltid til forståelse med hverandre, men det var mange sterke følelser å balansere. I leirene jobbet vi med å skape forståelse for hva som er normale reaksjoner etter en katastrofe. Mange ga uttrykk for at de ikke kjente igjen seg selv og sine egne reaksjoner i tiden etter jordskjelvkatastrofen, men at den nye kunnskapen de fikk gjennom disse samlingene var med på å forklare hvorfor de reagerte som de gjorde og hvordan de kunne håndtere erfaringene. Vi etablerte også støttegruppe for mødre. Mødre delte erfaringer og lærte måter å håndtere barns stressreaksjoner på. Barna var i stor grad både over latte og passive. Vi ønsket å legge til rette for at barna igjen kunne være barn og gjøre det som er med på å skape sunne forhold for barna. Vi dro ut tre ganger i uken med fotballer, tamburiner, hoppestrikk og tegnesaker og organiserte aktiviteter i leirene. Og vi nådde mer enn 4000 barn i løpet av de første par månedene. Samtidig identifiserte vi barn som var uten følge. Enslige barn var særlig utsatt for å bli kidnappet og utsatt for barneslaveri, prostitusjon og organ høsting. Vi rapporterte 84 uten voksenfølge til UNICEF. På Haiti er det ikke nok å bygge opp igjen det som var en normaltilværelse, og jeg gjør derfor Bill Clintons ord til mine egne: «Build back better». Og til det jeg prøvde å finne litt mer ut av: Jeg tror vel ikke at et hardt liv i grenseland gjør en bedre i stand til å bære prøvelsene det gjør mennesket bare hardere. RØDE KORS-MAGASINET

19 kryssord De tre første som blir trukket ut, vinner en førstehjelpspose. SOKKER som IKKE strammer Øvre Vollgt. 7, 0158 Oslo Tlf Fax info@sealift.no Trygge tekstiler Postboks ORKANGER Organisasjonsnr Bestill gjerne på nett: toppkvalitet til lavpris svært slitesterk kan vaskes på 60 C også ullsokkene! Du mottar sokkene innen 3-4 dager Ikke oppkrav, regning ligger i pakken Løsning kryssord 2/2010: Vinnere av kryssord 2/2010 ble: Bergjot Henriksen Gjerdeveien Skodje Raskest i katastrofetransport! Foretrukket av Norges Røde Kors og NOREPS-bedrifter. Ordretelefon Ordrefax Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt. << Klipp ut For én pakke med 5 par: 169,- tillsvarer kun 33,80 pr par En tynn og elastisk bomullsokk 80% bomull, 15% polyamid, 5% Lycra For én pakke med 5 par: 229,- tillsvarer kun 45,80 pr par Kløfri merinoull - svært slitesterk 60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra For én pakke med 2 par: 149,- tillsvarer kun 74,50 pr par Kløfri merinoull 80% merinoull, 55% polyamid, 5% Lycra Vent litt, jeg vil gjerne ha en prøvesokk før jeg bestiller, send prøve på Art.nr 111 Tynn elastisk bomullsokk Art.nr 113 Art.nr 115 Bomullsokk Tynn ullsokk UllXtra sokk Farge Størrelse Hvit Natur Blå Grå Sort...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk Tynn ullsokk Farge Størrelse Hvit Natur Blå Grå Sort pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk...5-pk Ypperlig også for personer med diabetes flat over tærne, ingen søm tynn og svært elastisk hele 80% merinoull Ullsokk Sort Størrelse pk pk pk pk GRATIS FRAKT? Fraktfritt i Norge ved bestilling av 5 pakker sokker eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk. 20 dagers full returrett. Olav Strisland Utsikten Vennesla Marit Vollen Strandene Sandviksveien Borøy NAVN ADRESSE POSTNR/STED 36 RØDE KORS-MAGASINET Løsningen sendes innen 1. oktober 2010 til: Røde Kors-magasinet Norges Røde Kors Postboks 1 Grønland 0133 Oslo Merk konvolutten «Kryssord 3/2010» Klipp ut >> VARENE SKAL SENDES TIL: Navn:... Adresse:... Postnr/sted:... Telefonnr:... e-post:... AMETRINE AS Svarsending Oslo merket ligger i orginal stør RødeKors2010-Mar

20 Nye muligheter fra 2011 Vet du hvordan nye regler for alderspensjon slår ut for deg? Logg deg inn i nettjenesten Din pensjon på nav.no. For mer informasjon om nye regler for alderspensjon fra folketrygden - se eller ring Trenger Hva med begge deler? Noen ting må du bare ha gjort, mens andre ting må du bare ha. Med en god spareplan har du råd til både det du trenger og det du ønsker deg. Besøk oss på Landkredittbank.no/sparekalkulator Ønsker Bli med Amerikabussen på en spennende reise i USA i 2010! Kyst til kyst i USA via Norsk Høstfest i Minot 21. september til 7. oktober 2010 Pris fra kr Få med deg storbyene New York, Chicago, Salt Lake City og San Francisco. Se de kjente presidentene hugget ut i fjellet på Mt. Rushmore, opplev kasinobyen Reno og ikke minst den unike skandinaviske festivalen Norsk Høstfest i Nord Dakota på denne turen fra Atlanterhavet til Stillehavet! Route 66 - fra Chicago til Los Angeles 1. september til 18. september 2010 Pris fra kr Unn deg å oppleve denne legendariske veistrekningen! Gjennom et variert landskap besøker vi Route 66-museer og nostalgiske restauranter, Meramec-gruven, den forsteinede skogen Petrified Forest, byene Chicago, St. Louis, Oklahoma City, Hollywood og opplever storslagne Grand Canyon og og kasinobyen Las Vegas. Alle priser inkluderer fly t/r Norge - USA, overnatting på hotell med frokost, all busstransport, norsk reiseleder, inngang til nasjonalparker. Mulighet for å forlenge ferien i forkant eller etterkant. Forbehold om endringer. Cruise i Karibien med Liberty of the Seas AMERIKA BUSSEN 3. oktober til 13. oktober 2008 Vi drar fra Miami, innom Labadee, Haiti, Montego, Jamiaca, George Town, Grand Cayman og Cozumel, Mexico og så tilbake til Miami. 7 netter på cruise og 2 netter i Miami. Norsk guide og reiseleder. Fra kr tel: e-post: post@overseastravel.no overseastravel.no - amerikabussen.no Reuma-Sol på CoSta SUPERTILBUD BlanCa til deg med Nå er tiden kommet for å planlegge langtidsopphold i Spania neste vinter. Reuma-Sol Røde kan Kors friste med MasterCard flotte hotellrom og romslige leiligheter, i Spanias milde klima. Behandling ved rekvisisjon og oppvarmet basseng. Her er det trygt å være. 4 uker i leilighet for fire fra 8 651,- per pers. På Reuma-sol feires jul og nyttår i tråd med norske tradisjoner. JuleTur Til reuma-sol: 21/12-2 uker i leilighet for to fra 9 190,- per pers. eller 18/12-3 uker fra ,- per pers. ledige plasser også i Sommer: 2 uker i hotellrom fra 7 097,- per pers. Kontakt Helsereiser for mer informasjon og påmelding: Helsereiser AS Tlf: Fax: helsereiser@travelnet.no Fra kun kr 1500, pr. person Golfpakke Stiklestad Kombiner et besøk på den flotte 18-hullsbanen til Stiklestad Golfklubb med overnatting i historiske omgivelser på Stiklestad Hotell! Stiklestad Golfklubbs bane i Verdal er en meget naturskjønn 18 hulls skog- og parkbane beliggende på en halvøy i Trondheimsfjorden. Stiklestad Golfklubb fikk bl.a. utmerkelsen Norges beste Golfhull i Vi tilbyr nå Røde Kors sine medlemmer to overnattinger ved Stiklestad Hotell m/frokost og to greenfee på Stiklestad Golfklubb for kun kr 1500, Prisen gjelder per person i dobbeltrom i hele august og september, med forbehold om ledig kapasitet. Enkeltromstillegg: kr 350,- For bestilling kontakt hotellet på telefon eller send e-post til hotell@snk.no. Oppgi bookingkode: Røde Kors. innspill